PEDAGOGIKK. Oppmelding i Arena Høgskole. Dei som ikkje melder seg opp innan fristen, kan ikkje rekne med å få gå opp til eksamen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PEDAGOGIKK. Oppmelding i Arena Høgskole. Dei som ikkje melder seg opp innan fristen, kan ikkje rekne med å få gå opp til eksamen."

Transkript

1 PEDAGOGIKK Studieplan mål og innhald s. 104 Bachelorstudiet s. 106 Masterstudiet s. 120 til jul: til våren: Oppmelding i Arena Høgskole. 1. oktober 1. mars Dei som ikkje melder seg opp innan fristen, kan ikkje rekne med å få gå opp til eksamen. 103

2 Studieplan for pedagogikk og innhald Pedagogikk er læra eller vitskapen om oppseding og undervisning. Pedagogikk er ein praktisk vitskap fordi utgangspunktet vil vere den konkrete oppsedings- og undervisningssituasjonen og normer for handling i denne. Den pedagogiske vitskapen vil sjeldan kunna gje enkle, fullstendige eller objektivt rette svar på kva som er den beste pedagogiske handlinga eller praksisen. Likevel vil det vere eit sentralt siktepunkt for pedagogikkstudiet å gje den enkelte studenten grunnlag for ei rettast og best mogeleg reflektert handling i den konkrete oppsedings- og undervisingssituasjonen. Den pedagogiske verksemda vil i stor utstrekning byggje på vurderingar. Desse vurderingane vil m.a. skje på grunnlag av verdiar og normer og dels på grunnlag av fagleg innsikt vunne gjennom erfaring og studium innanfor andre kunnskapsområde. Gjennom studiet i pedagogikk ved Norsk Lærarakademi vil det bli lagt vekt på ei klargjering og drøfting av dei ulike verdivala som oppseding og undervisning fører med seg, og på å sjå desse verdivala i samanheng. Dei pedagogiske konsekvensane av dei kristne verdiane som den norske allmennopplæringa byggjer på, vil ein særskilt vere merksam på. Det er vidare sentralt for pedagogikken å drøfte tilhøvet mellom dei ulike utdannings- og oppsedingsinstitusjonane og kva formål, oppgåve og mandatområde desse har. Pedagogikken hentar kunnskapar og synspunkt frå ei rekkje ulike vitskapar som t.d. filosofi, psykologi, sosiologi, historie og teologi. Det er likevel nødvendig å setje denne kunnskapen inn i ei pedagogisk ramme før han blir brukt i oppseding og undervisning. Studiet i pedagogikk skal også gje ei forståing av kva kunnskap er, kva metodar som blir brukte til å hente kunnskap i ulike samanhengar, og kva ein meiner med at ulike typar kunnskap er gyldig på ulike måtar. Praktiske pedagogiske situasjonar representerer mange personlege utfordringar, og studiet vil søkje å medverke til auka sjølvinnsikt og sjølvforståing hjå den enkelte studenten. Studiet i pedagogikk vil vidare gje ei innføring i kva forståing og innsikt inneber, og korleis forståing og innsikt kan aukast på ulike kunnskapsfelt. Kven passar studiet for? Faget pedagogikk kan inngå i ein akademisk grad. For lærarar i skoleverket med praktisk-pedagogisk grunnutdanning er pedagogikkfaget ei vidareutdanning som både gjev formell og reell kompetanse. Pedagogikkstudiet kan fungerae både som allmenndanning, førebuing til ei rekkje ulike yrke, og som kvalifisering for pedagogisk forsking og utviklingsarbeid. Studiet er ikkje godkjent som praktiskpedagogisk utdanning. Alle i samfunnet har eit medansvar for å hjelpe den oppveksande generasjonen, og svært mange har eit direkte ansvar som foreldre og som leiarar i frivillig barne- og ungdomsarbeid. I slike samanhengar vil pedagogisk innsikt kunne kome til nytte. Faget er aktuelt for personale innan skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommunar, fylkeskommunar og i statlege organ. Innan sosialog helsesektoren, i ulike typar massemedia, i organisasjonar og verksemder kan eit pedagogisk perspektiv vere til hjelp for alle med ansvar for familiespørsmål, utdanningsspørsmål, formidling, kommunikasjon, rettleiing og omsorg. Undervisning og arbeidsmåtar Studiet er bygd opp av modular på 10, 15, eller 30 studiepoeng (stp.). Eit normert studieår er på til saman 60 studiepoeng. Det fyrste studieåret i pedagogikk vil omfatte fylgjande obligatoriske studieeiningar: 1. Pedagogiske grunnlagsproblem (10 stp.), Oppseding- og undervisningslære (10 stp.), Pedagogisk psykologi (10 stp.) og Pedagogisk sosiologi og historie (10 stp.) 2. Examen Philosophicum (10 stp.) 3. Examen Facultatum (10 stp.) Studentar som har teke Examen Philosophicum og Examen Facultatum tidlegare, kan i staden ta to 10 stp.-modular frå nivå to (P201-P205) første året. 104

3 Det andre og tredje studieåret i faget kan setjast saman av ei rekkje fordjupingsmodular. Den einskilde studenten sitt studieprogram skal godkjennast av studieadministrasjonen. Etter fullført tre års studium eller lærarutdanning (allmennlærarutdanning, førskolelærarutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning) kan studenten ta til med eit to-års studium som leier fram til ein mastergrad. Arbeidsmåtar I undervisninga blir det lagt vekt på variasjon i arbeids- og organisasjonsmåtar. Det vil bli lagt til rette for læring gjennom førelesingar, seminar og kollokvieverksemd, og det blir gjeve respons på skriftlege arbeid som blir innleverte som lekk i vurderinga innanfor den einskilde modulen. Det blir lagt vekt på studentaktive læringsformer og nær kontakt mellom studentane innbyrdes og mellom lærar og student. På seminar om oppgåveskriving går ein gjennom dei krava som er fastsette for oppgåvene som skal leverast. Vidare vil ein arbeide med korleis heimeoppgåver og eksamensoppgåver kan løysast. Ein ventar at studentar som ikkje har erfaring med skriving av oppgåver, deltek på slike seminar. Sentreringspunkt Gjennom heile studiet vil vi prøve å ha ei praksisorientering: dvs. vi vil freiste å sjå kunnskapane/teoriane i forhold til konkrete praksissituasjonar. verdiorientering: dvs. vi vil freiste å leggje til rette for ei drøfting av dei verdispørsmåla ein vil møte i pedagogisk teori, forsking og praksis. forskingsorientering: dvs. vi vil freiste å relatere studiet til pedagogisk forsking og utviklingsarbeid. Pensum Pensum vil med unntak av visse delar vere fastlagt. Pensum kan i prinsippet bli revidert framføre kvart studieår, og studentane må halde seg orienterte om denne revisjonen. Ved pensumrevisjon må studentar som har begynt studiet etter gammal studieplan, fullføre studiet etter denne planen seinast eitt år etter at pensumrevisjonen tok til å gjelde. I spesielle høve kan ein søkje om å få denne fristen utsett. Dersom studentane ikkje legg opp pensum slik det står oppført i inneverande års studiehandbok, må dei melde frå om dette ved oppmelding til eksamen. Eksamen og vurdering Som eit hovudprinsipp vil gjelde at kvar einskild student vil måtte gjennom minst éi individuell prøve som del av kvar eksamen. Prøveforma varierer frå modul til modul. Dersom ikkje anna er nemnt, blir karakterskalaen A-E nytta. Det kan vere tale om skriftleg eller munnleg eksamen, eksamen under eksamensvilkår eller vurdering av ei heimeoppgåve/logg eller rapport. Oversikt over studietilbodet i pedagogikk Alle studietilboda kan gå inn i gradane bachelor (tre år) og master (fem år). Studiet blir bygd opp av modular. 60 studiepoeng svarar til eitt studieårs arbeidsinnsats. Bachelorgraden består av 180 studiepoeng, der minst eitt fag må omfatta minst 60 studiepoeng eller vere av eit års omfang. For å oppnå bachelorgrad i pedagogikk må minst 80 studiepoeng vere pedagogikkmodular. Mastergraden omfattar anten eit bachelorstudium på 180 studiepoeng og 120 studiepoeng påbygging, eller eit samla studium på 300 studiepoeng. For å ta til på eit masterstudium, må ein anten ha ein cand.mag-grad med mellomfag i pedagogikk, ha ein bachelorgrad med minst 80 stp. ped., eller ha lærarutdanning. 105

4 BACHELORGRAD Nivå 1 Grunnmodular Obligatoriske modular for studentar utan lærarutdanning eller pedagogikkstudium av eit års omfang: Ex 101 Ex. phil. Ex 102 Ex. fac. Studentar som har Ex.phil. / Ex.fac. frå før, kan velja av modulane P201-P205 for å få 60 stp. P 101 Pedagogiske grunnlagsproblem P 102 Oppsedings- og undervisningslære P 103 Pedagogisk psykologi P 104 Pedagogisk sosiologi og historie Nivå 2: Påbyggingsmodular Valfrie modular som kan inngå i ein bachelorgrad: 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. P 201 Metode i forskings- og utviklingsarbeid 10 stp. P 202 Familiepedagogikk 10 stp. P 203 Kommunikasjon og haldningsdanning 10 stp. P 204 Barn og unges livstolking 10 stp. P 205 Spesialpedagogikk I 10 stp. P 206 Tilpasset opplæring i en skole for alle 10 stp. P 211 Migrasjonspedagogikk 15 stp. P Migrasjonspedagogikk m/bacheloroppgåve 30 stp. P 216 Spesialpedagogikk IV 30 stp. P 217 IT for lærarar 30 stp. Modulane P101-P104 må takast som ein heilskap (sjå Vurdering). Alle som har generell studiekompetanse kan ta modulane P201-P206. For å ta P211 må ein ha fullført grunnmodulane (P101- P104). Ein kan ta P211+ samstundes med eller etter P211. For å ta P216 må ein ha fullført grunnmodulane P101-P104 og påbyggingsmodulen P205. I tillegg må ein ha fullført anten P206 eller P340. For å ta P217 må ein ha fullført grunnmodulane (P101-P104) eller ha lærarutdanning/førskulelærarutdanning/praktisk-pedagogisk utdanning. For studentar som skal ta ein bachelorgrad i pedagogikk, blir det tilrådd at P201 er med i studieprogrammet. Modular frå masterprogramma som kan inngå i ein bachelorgrad: P 301 Læring og organisering av pedagogisk verksemd 15 stp. P 330 Verdibasert leiing 15 stp. P 331 Leiing av utdanningsinstitusjonar i endring 15 stp. P 340 Spesialpedagogikk II 15 stp. P 341 Spesialpedagogikk III 15 stp. Opptak til P301 føreset 80 stp. pedagogikk der den vekta gjennomsnittskarakteren på pedagogikkmodulane er C eller betre. Opptak til P330 og P331 føreset lærarutdanning eller P101-P104. Opptak til P340 og P341 føreset lærarutdanning eller P101-P104 og P205. Opptak til P341 føreset at P340 er tatt tidligare eller blir tatt samtidig. Nivå 1 Grunnmodular. Nivå 1 skal: ei innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde gje grunnlag for vidaregåande studium i faget gje innsikt i grunnleggjande spørsmål som reiser seg i samband med undervisning og oppseding 106

5 gje grunnlag for gjennomtenking av aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. (Sjå spesielt grunnreglane paragraf 1, som er referert under Lover og reglement i Studiehandboka.) Formål, oppgåve og mandatområde som ulike pedagogiske institusjonar har, vil her stå sentralt. førebu for oppsedings-, undervisnings- og planleggingsoppgåver i heim, skole, kyrkje og organisasjonar. Innføringsperiode Innføringsperioden ved starten av kvart semester er meint som eit første møte med institusjonen, faget sine utfordringar og studiemiljøet ved NLA. Eit godt miljø er viktig i seg sjølv, men òg for fagleg arbeid. Grunnlaget for dette blir lagt i innføringsperioden. Ein vil arbeide med prinsipp for akademisk læring, klargjere retningsliner for skriving av oppgåver og stimulere til danning av kollokviegrupper. Det vil og bli gitt orientering om ulike modulkombinasjonar fram til bachelorgrad og masterstudium. Som ei ressursbok for heile nivå 1-studiet vert nytta: Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T. L. H. (2000). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. (135 s.) Denne boka vil bli brukt i seminar om oppgåveskriving og læringsstrategiar, og ein går ut frå at studentane arbeider med heile boka. Ex 101 Examen Philosophicum (10stp) og Ex 102 Examen Facultatum (10stp) Vi rår alle studentane til å ta Examen Philosophicum og Examen Facultatum i det første studieåret. Logikk og argumentasjonsteori er grunnleggjande i all oppgåveskriving, og Filosofihistorie, Etikk og menneskesyn og Faghistorie gjev viktige føresetnader for studiet i ei rekkje einingar i pedagogikkstudiet på alle nivå. Sjå eigen plan for Ex. Phil. og Ex. Fac. Det vil vera fornuftig å ta ex.phil i haustsemesteret og ex.fac. i vårsemesteret. P 101 Pedagogiske grunnlagsproblem (10 stp.) Undervisning berre i haustsemesteret. Formål Formålet med denne modulen er å bli meir bevisst det kulturelle mønsteret som vi er ein del av, få kunnskap om og forståing av grunntrekka i oppsedinga og pedagogikken si historie, og bli betre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggjande spørsmål som vedkjem oppseding og undervisning. Innhald Sentrale temaområde vil vere: Allmennpedagogiske omgrep i kulturhistorisk samanheng. Om oppseding som ein nødvendig presentasjon av dei vaksne si livsform og som representasjon av ei ønskt livsform; om borns eigenart, føresetnader og vilkår; om korleis vaksne kan hjelpe eller hindre sjølvverksemda til born og unge, og om problem som er knytte til mennesket sin identitet. Omgrepa menneskeverd, likeverd og likskap. Omgrepet pedagogikk i idehistorisk samanheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppsedings- og undervisningslære, som humanvitskap og som science. Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innhaldsanalyse av pedagogiske idear, med vekt på røyndomsforståing og menneskesyn. Pedagogar og pedagogiske retningar. Bl.a. Comenius, Grundtvig, Rousseau, Herbart, Dewey, reformpedagogikk, Bollnow, Kristvik, Freire og nyare pedagogiske retningar. liste Bollnow, O. F. (1969). Eksistensfilosofi og pedagogikk. Oslo: Fabritius, s og *Dewey, J. (1974). Erfaring og opdragelse. København: Dreyer, kap *Freire, P. (1977). Oppdragelse til frigjøring. Prismet, 28, s * Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 107

6 *Grue-Sørensen, K. (1975). Almen pædagogik. En håndbog i de pædagogiske grundbegreber. København: Gjellerup [begrepet «pedagogikk»], s *Grundtvig, N. F. S. (1968). [Tre dikt:] Aabent Brev til mine Børn. Oplysning. Ved Indvielsen af Skolen i Sjolte. I: K. E. Bugge (red.), Grundtvigs skoleverden i tekster og udkast, (bd. 2, s , , , og ). København: Gad. *Herbart, J. F. (1969). [Utdrag fra «Allmenn pedagogikk»]. i: R. Myhre (red.), Store pedagoger i egne skrifter, bd. IV, s Oslo: Fabritius. *Jacobsen, J. S. (1996). Det kristne menneskesynet. I: Hva er et menneske? En artikkelsamling om menneskesynsspørsmål. Bergen: NLA-forlaget, s Mollenhauer, K. (1996). Glemte sammenhenger. Om kultur og oppdragelse. Oslo: Gyldendal Ad Notam. (162 s.). Myhre, R. (1996). Grunnlinjer i pedagogikkens historie (2. utg.). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (394 s.) *Myhre, R. (1980). Pedagogisk antropologi og menneskebildeproblematikk. I: R. Myhre, Innføring i pedagogikk. Bd. 3 Pedagogisk filosofi. Oslo: Fabritius, s *Myklebust, P. (1977). Erling Kristviks pedagogiske parentalisme. Kristen Folkehøgskole, 40 (6), s , og 119. *Rousseau, J.-J. (1983). Julie, eller den nye Heloïse (oversettelse ved K. M. Bessesen). [Oslo]: Bokvennen, bd. II, del 5, brev III [brevet om hvordan Julie oppdrar sine barn], s *Tveiten, A. (1981). Sentrale tankar hjå Grundtvig. Kristen Folkehøgskole, 44 (3), s *Wivestad, S. (1995). Hva er pedagogikk? (25 s.) P 102 Oppsedings- og undervisningslære (10 stp.) Undervisning berre i haustsemesteret. Formål Formålet med denne modulen er å styrkje studentane sin kunnskap om og forståing av korleis læring, vekst og utvikling skjer i eit samspel mellom barnet/den unge og ulike faktorar i oppvekst- og læringsmiljøet. Innhald Sentrale temaområde vil vere: Idé og plan: Verdigrunnlag og formålsparagrafar Skolen sin læreplan og barnehagen sin rammeplan Pedagogisk mandatfordeling Pedagogisk verksemd: Pedagogen si rolle og funksjon Yrkesetikk og profesjonalitet Skolekultur og utviklingsarbeid Utfordringar i samarbeidet mellom barnehage, skule, heim og kyrkje Pedagogiske planleggingsmodellar Innhaldet i skole og barnehage Differensiering, tilpassa opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging Elevvurdering og skolevurdering liste Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad Notam, Gyldendal, kap 1-3. (91 s.) Dysthe, O. (1995). Det flerstemmige klasserommet. Skriving og samtale for å lære. Oslo: Ad Notam, kap. 3 og 5 (70 s.). Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: O. Dysthe (red.): Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag, s (38s). *Fullan, M. & Hargreaves, A. (1995). Ha tillit til læreren. Oslo: Bedre Skole/ Norsk Lærerlag, kap. 2 (21 s.). *Gilje, J. (2001). I spenningsfeltet mellom krav og credo. I: T. Bergem (red.): Slipp elevene løs. Oslo: Gyldendal, s Grøver Aukrust, V (2001). Klasseromssamtaler, deltakerstrukturer og læring: I: O. Dysthe (red.): Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag, s (22s). * Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 108

7 Hundeide, K. (2001). Det intersubjektive rommet. Klasserommets skjulte føringer for å inkludere eller ekskludere elever. I: O. Dysthe (red.): Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag, s (21 s). Imsen, G. (1999). Lærerens verden. Oslo: Tano Aschehoug, kap (340 s.). KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo. s (75 s.). KUF (1995). Rammeplan for barnehagen. Oslo, kap. 1-3 (26 s.). *Rismark, M. (1994). Læreren vil, men førsteklassingen bestemmer. I: G. Imsen, E. Skaalvik, A.O. Telhaug (red.): Frontlinjer i pedagogisk forskning. Rapport fra Nasjonal fagkonferanse i pedagogikk, Røros, okt.1993, s (11 s). *Rismark, M. (1997). Lærer`n spør for å sjekke om vi kan det. Lærerspørsmål som læringspotensiale. I: Klasserommet i sentrum Festskrift til Åsmund Lønning Strømnes. Trondheim: Tapir, s (11 s) *Wivestad, S. (1996). Menneskesyn i nyere pedagogiske retninger. I: Hva er et menneske? En artikkelsamling om menneskesynsspørsmål. Bergen: NLA-Forlaget, s P 103 Pedagogisk psykologi (10 stp.) Undervisning berre i vårsemesteret. Formål Formålet med denne modulen er å tileigne seg forståing av psykologiske spørsmål i tilknyting til pedagogiske situasjonar og utfordringar. Det vil her vere tale om å forstå seg sjølv og andre (born, unge og vaksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelege samspelet. Psykologien representerer ein del av ei slik forståing, og det blir ei oppgåve å knyte psykologien til andre erkjenningskjelder. Innhald Sentrale temaområde vil vere: Grunnleggande omgrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologien si rolle og avgrensing i pedagogikken. Utviklingspsykologiske perspektiv. Læringspsykologi og ulike føresetnader for læring. Personlegdomsdanninga i sosialt perspektiv. Utvalde tema i tilknyting til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet. Born i risikosituasjonar og risikogrupper. Menneskesyn i pedagogisk psykologi. liste Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T. L. H. (2000). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. (kap. 2-6 og 9-11). Oslo: Abstrakt forlag (135 s.) Evenshaug, O., og Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi 4. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Utval: kap 1-2, 4-10, (314 s.). Sæther, J. (1997). Holdningsdanning og menneskesyn. Bergen: NLA-forlaget. Utval: Menneskesyn i psykologien, s Bergen: NLA-forlaget (49 s.). Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Tronheim: Tapir, kap. 2-8 (272 s.) P 104 Pedagogisk sosiologi og historie (10 stp.) Undervisning berre i vårsemesteret. Formål Formålet med denne modulen er å gje innsikt i viktige faktorar i samspelet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid. Innhald Sentrale temaområde vil vere: Framveksten av norsk skole sett i høve til samfunnsutviklinga. Historisk og sosiologisk perspektiv på dei funksjonar pedagogisk verksemd har i høve til prosessar i samfunn og kultur. Sosialisering som fenomen og omgrep. Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og meistring. Normalitet og avvik som sosiale fenomen. Familien i samfunnet. Institusjonalisering av oppseding og sosialisering. * Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 109

8 liste Evenshaug, O. og Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi (4. utg.). Oslo: Gyldendal, kap (43 s.). Frønes, I. (2003). Moderne barndom Cappelen Akademisk Forlag. (142 s). Hansen, M. Nordli og Mastekaasa, A. (2003). Utdanning, ulikhet og forandring. I: I. Frønes og L. Kjølsrød (red.), Det norske samfunn (4. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk, s (29 s) Tveiten, A. (2000). Friskolen Enhetsskolens gjøkunge? Oslo: Lunde forlag, s , (52 s.) Ulriksen, L. (2003). Barnehage, skole og samfunn rammer og muligheter. Bearbeidet og kommentert av Lars Monsen. I: P. Arneberg og B. Overland (red.), Pedagogikk. Mangfold og muligheter. Oslo: N. W. Damm & Søn. s (123 s) Tønnessen, Liv Kari B Norsk utdanningshistorie. En innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Fagbokforlaget (173 s) Haraldsø, Brynjar Det stille hundreåret menighetsskolens tid. I Haraldsø, Brynjar (red) Kirke skole stat IKO Forlaget AS, s10-43 (34s) Holter, Åge Det store spranget fra menighetsskole til borgerskole. I Haraldsø, Brynjar (red) Kirke skole stat IKO Forlaget AS, s (28 s) * Slagstad, Rune Folkedannelsens forvandlinger. I Slagstad, Rune, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red) Dannelsens forvandlinger. Pax Forlag A/S, s (17 s) * Slagstad, Rune Universitetet som dannelsesinstitusjon. I Slagstad, Rune, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red) Dannelsens forvandlinger. Pax Forlag A/S, s (10s) * Dale, Erling Lars De strategiske pedagoger. Pedagogikkens vitenskapshistorie i Norge. Ad Notam Gyldendal, s (32 s) * Telhaug, Alfred Oftedal Pedagogikkvitenskap i krise? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6: (12 s) * Telhaug, Alfred Oftedal Kunnskapsløftet ny eller gammel skole? Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Cappelen akademisk (20 s.) I tillegg kjem ca. 30 s. som vil bli kunngjort ved semesterstart. Vurdering 1. Før ein går opp til eksamen (pkt. 2), må ein ha skrive to oppgåver knytt til ein eller fleire av einingane P101, P102, P103 eller P104. Den første oppgåva er knytt til oppgåveseminaret og vert vurdert til greidd/ikkje greidd. På den andre oppgåva vert det gitt gradert karakter. Nærare retningslinjer om oppgåver, skriveprosess, grupper, fristar og tilbakemelding frå lærar, vert fastlagde i innføringsperioden kvart semester. Oppgåvene skal ha eit omfang på ord. 2. Ei sekstimarsprøve under eksamensvilkår, der ein skal skrive ei oppgåve. Oppgåva inneber drøfting der stoff frå alle einingane P101-P104 kan vere relevant. Eksamenskarakteren og oppgåvekarakteren (pkt. 1) tel i utgangspunktet likt. Dersom samanrekninga gjer at kandidaten vil havna midt mellom to karakterar, vert den beste karakteren ståande. 3. Studentar som ikkje leverer oppgåvene i pkt. 1 til fastsett tid, må gå opp til to sekstimarsprøver under eksamensvilkår: a) ei sekstimarsprøve under eksamensvilkår, der ein skal skrive ei oppgåve. Oppgåva inneber drøfting der stoff frå alle einingane P101-P104 kan vere relevant, og b) ei sekstimarsprøve under eksamensvilkår, der det vert gjeve fem oppgåver frå heile pensum i P101-P104 kandidatane skal svare på fire av desse. Dei to prøvene a og b blir vurderte under eitt. Det blir arrangert eigne eksamenar i Ex. Phil. og Ex. Fac. Nivå 2 Påbyggingsmodular P 201 Metode i forskings- og utviklingsarbeid (10 stp.) Undervisning berre i haustsemesteret. Formål Formålet med denne modulen er å gje studentane betre føresetnader til å forstå og vurdere pedagogisk faglitteratur og delta i pedagogisk utviklingsarbeid. * Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 110

9 Innhald Sentrale temaområde vil vere: Generelt om forsking og utviklingsarbeid Om ei spørjande og utprøvande haldning, og om forskinga sine vilkår og avgrensingar Om kor pålitande, gyldig og allmenn forsking og utviklingsarbeid kan vere Kjelder og metodar for innsamling av informasjon Om bruk av skriftlege kjelder Om observasjon, intervju og spørjeskjema Deskriptiv statistikk Grafisk framstilling, middelverdi, spreiing og korrelasjon Forskingsetikk Eksamen og vurdering Tre timars skriftleg prøve under eksamensvilkår. liste Befring, E. (2002). Forskingsmetode, etikk og statistikk. Oslo: Samlaget. (s , , , ). *Rege, A. S. (1997) Hvordan forstår og beskriver skolesjefer sin rolle. Hovedfagsoppgave i pedagogikk. Bergen: Norsk Lærerakademi, s Repstad, P. (1998). Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlaget. (108 s.) *Sandsmark, S., Bleka, D. A. (2000): Erfaringar med KRL-faget, Metoderapport, Delrapport 1. Bergen: Norsk Lærerakademi (42 s.). *Skjervheim, H. (1976). Deltakar og tilskodar. I: H. Skjervheim: Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Tanum-Nordli, s (Originalutg. 1960) I tillegg kjem det ca.100 sider som vert kunngjort ved semesterstart. P 202 Familiepedagogikk (10 stp.) Undervisning berre i vårsemesteret. Formål Formålet med denne modulen er å gje kjennskap til og forståing av sentrale synspunkt på oppsedinga i familien, og på samspelet mellom familien og andre oppsedings- og sosialiseringsinstitusjonar. Innhald Sentrale temaområde vil vere: Grunnlagsproblem innan familiepedagogikken Prinsipiell grunngjeving for familiepedagogikken. Samspelet innanfor familien Oppseding i familien. Foreldreroller og teoriar foreldre har om oppseding. Familiepedagogikk i samfunnsperspektiv Samspelet mellom familien og andre oppsedings- og sosialiseringsinstitusjonar. Foreldreopplysning og familiepedagogiske hjelpe- og stønadstiltak. Barne- og familiepolitikk. Eksamen og vurdering Tre timars skriftleg prøve under eksamensvilkår. liste Askland, L. og Satøen, S.O. (red.) (1998). Hva skal vi med menn? Om betydningen av menn i pedagogisk arbeid med små barn. Pedagogisk Forum: Oslo. s , 46-51, 54-61, (39 s) Evenshaug, O. og Hallen, D. (1997). Familiepedagogikk. Oppdragelsens hva, hvordan og hvorfor. Oslo: Ad Notam, kap. 1 5, 7-14, 18-19, (224 s.). Evenshaug, O., Hallen. D. og Hjardemaal, F. (2004). Besteforeldreskapet i familiepedagogisk perspektiv. Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt. Kap. 4, 5, 6, 7 og 8 (106 s). *Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 111

10 Holte Glaser, V. (2003). Profesjonalisering av barneoppdragelsen. Muligheter og utfordringer for foreldre og fagpersoner. Universitetsforlaget kap.1-7. (135 s). Killèn, K. og Olofsson, M. (red.) (2003). Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Kap.4, 5, 6. (52 s.). Rogne, K. Tytingvåg og Hareide, B. (2003). Tiden sammen må tilranes! Hverdagsliv og samliv i familier med funksjonshemmede barn. Samliv. En skriftserie fra Modum Bads Samlivssenter. Rapport nr. 1. s (102 s) Skaalvik, E.M. og Kvello, Ø. (red.) (1998). Barn og miljø. Om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet. Tano Aschehoug: Oslo, s , (49s) P 203 Kommunikasjon og haldningsdanning (10 stp.) Undervisning truleg i haustsemesteret. Formål Formålet med denne modulen er å gje innsikt i ulike kommunikasjonsformer slik at ein meir medvite kan forstå seg sjølv og andre i ulike situasjonar der påverknad skjer. Særskilt er formålet å få innsikt i to hovudtema: Danning av haldningar gjennom mellommenneskeleg kommunikasjon / rettleiing. Påverknad av haldningar og verdioppfatningar gjennom elektroniske media. Innhald Sentrale temaområde vil vere: Grunnleggande omgrep og ulike tradisjonar innanfor teori om kommunikasjon og haldningar Psykologiske perspektiv på haldningsdanning og kommunikasjon Dialog og haldningsdanning Ny mediateknologi. Mediabruk Informasjon, kommunikasjon og påverknad i elektroniske media. Eksamen og vurdering Tre timars skriftleg prøve under eksamensvilkår. liste Blakar, R. M., og Nafstad, H. E. (2004). Kommunikasjon, etikk og motivasjon. I: H. E. Nafstad (red.), Det omsorgsfulle mennesket (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Haldar, M., og Frønes, I. (red.). (1998). Digital barndom. Oslo: Ad Notam Gyldendal, s , 51-88, og Hundeide, K. (2003). Barns livsverden. Sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Oslo: Cappelen Akademiske. s. 5-97, Raaheim, A. (2002). Sosialpsykologi. Bergen: Fagbokforlaget (225 s). Schwebs, T., og Østbye, H. (1999). Media i samfunnet (4. utg.). Oslo: Det norske samlaget, kap. 1, 4-6 (126 s.). P 204 Barn og unge si livstolking i eit fleirkulturelt samfunn (10 stp.) Undervisning berre i vårsemesteret Formål Formålet med denne modulen er å gje innsikt i den religiøse og livssynsmessige utviklinga til born og unge, korleis dei lærer å forstå og tolke verda, og å drøfte korleis heim, barnehage, skole og kyrkje kan hjelpe dei i forhold til identitetsdanning og livstolking. Innhald Sentrale temaområde vil vere: Den religiøse/livssynsmessige utviklinga til born og unge i vår kultur Drøfting av sentrale omgrep som identitet, livstolking, livssyn, sanning og dialog Mandatfordeling og religionsfridom Livssynspåverknad eller nøytralitet i skole og barnehage Dåpsopplæring i Den norske kyrkja 112

11 Eksamen og vurdering Tre timars skriftleg prøve under eksamensvilkår. Birkedal, E., Hegstad, H. og Skeie, G. (red.). Forskning og fundering. Religion og religiøsitet i skole, kirke og samfunn. Festskrift til Ole Gunnar Winsnes. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s , 63-81, (61s). Brunstad, P. O. (1997). Ungdom og livstolkning. En studie av unge menneskers tro og fremtidsforventninger, s (220 s). * Evenshaug, O. og Hallen, D. (1993). Religiøs utvikling i barne-og ungdomsalderen. Et finsk bidrag. I: Prismet, nr. 3, s (4s). * Hartman, S.G. (1993). Barnatro. I: Prismet, nr. 3, s (7s). Kringlebotn Sødal. H. (red.) (2003). Religions- og livssynsdidaktikk En innføring. HøyskoleForlaget. Kap. 3-7 (97s). * Leganger-Krogstad, H. (2002). Dialogisk religionsundervisning. I: Religion og livssyn. Tidsskrift for Religionslærerforeningen i Norge, nr. 2. (6s). * Munksgaard, K. (1993). Børn og unges religiøse oppfattelse. I: Prismet, nr. 3, s (9s.). * Nord, W. A. & Haynes, C. C. (1998). Taking Religion Seriously across the Curriculum. Alexandria, VI: Association for Supervision and Curriculum Development. Kap. 2 4 (61s.). * NOU 2000:26. til et åpent liv i tro og tillit Dåpsopplæring i Den norske kirke. Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Oslo. s (28s.). * Sandsmark, S. (2000). Erfaringer med KRL-faget. Foreldrerapport. Bergen: NLA, kap. 1 2, 7. (20 s.) Sandsmark, S. (2000). Is World View Neutral Education Possible and Desirable? Carlisle: Paternoster. kap. 4 og 6 (66s.). * Skeie, G. (2000). En kulturbevisst religionspedagogikk. NTNU, dr.art. avhandling ved Inst. for religionsvitenskap, Trondheim, s (8s.). * Skeie, G, (2002). Livssyn og livstolkning Noen religionspedagogiske refleksjoner om terminologi og vitenskapsteori. Tidsskrift for Teologi og Kirke, nr. 2. s (22s.). * Skoglund, R. I. (2002). Er det rom for barnas livsspørsmål i KRL-faget? I: Norsk pedagogisk tidsskrift, nr. 1. (16 s). * Smith, A. (1985). Hva er et livssyn? I: Kirke og Kultur, s (11 s). * Steinsholt, K. (1997). Dialogens rolle i det postmoderne samfunn. I: Prismet, nr.6. s (11s). Gjeldende læreplan for KRL-faget. P 205 Spesialpedagogikk I (10 stp.) Undervisning berre i haustsemesteret. Formål Formålet med denne modulen er å gje kjennskap til og forståing av sentrale omgrep og vurderingar i forhold til menneske med særskilde behov. Studiet skal gje hjelp til å tenkje gjennom problemstillingar i tilknyting til tilpassa opplæring for born og unge med funksjonshemming, både i eit individperspektiv og i eit samfunnsperspektiv. Innhald Sentrale temaområde vil vere: Omgrepet funksjonshemming i samanheng med oppseding, undervisning, sosiale relasjonar og deltaking i samfunnet Normalisering, antisegregering og inkludering som målsetjingar og verkemiddel i spesialpedagogisk arbeid Tilrettelegging av opplærings- og utviklingsvilkår for alle ut frå individuelle føresetnader og behov. Studentar som har kompetanse tilsvarande ½-års-/årseining i spesialpedagogikk kan ikkje velgje denne modulen. Eksamen og vurdering Tre timars skriftleg prøve under eksamensvilkår. * Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 113

12 liste Befring, E. og Tangen, R. (red.) (2004). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kap. 7, 8, 13, Briseid, L.G. (2000). Fra lov til praksis. Det spesialpedagogiske feltet og flerfaglig samarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (90 s) Dalen, M. (1994, 3. utg.). Så langt det er mulig og faglig forsvarlig. Oslo: Universitetsforlaget. (80 s.) Granberg, M. (1996). Lesing. En ferdighet i utvikling. Oslo: Tano. (105 s.) Isdal, P. m.fl. (2003) Vold i skolen. Oslo: Kommuneforlaget (s og s ) (96s.) Solli, K.-A. (1993, 3. utg.). Elever i konflikt. Samspillsbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (100 s.) Visnes, T. (red.) (1992): Fra særomsorg til særlig omsorg. Kap. 1 og 2. Dessuten 70 s. som bestemmes senere. Oslo: Pensumtjenesten. P 206 Tilpasset opplæring i en skole for alle (10 stp) Undervisning berre i vårsemesteret. Denne modul kan sammen med modul P205 Spesialpedagogikk I danne grunnlag for opptak på modul P216 Spesialpedagogikk IV. Modulen skal gi: - en historisk, ideologisk, etisk og praktisk forståelse for og refleksjon over det inkluderingsarbeidet som foregår for å realisere en skole for alle. Innhold - Historien fram mot en skole for alle - Etiske refleksjoner i forbindelse med praksis - En ideologisk bakgrunn for utviklingen og realiseringen av en skole for alle Befring, E. og Tangen, R.. (red.) (2004). Spesialpedagogikk Oslo: Cappelen. Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 23. (114 s.) Solstad, K.J. og Engen, T.O. (2004) (red.) En likeverdig skole for alle? Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 5, 6, 12 og 13. (90 s.) * Carr, D. (2000). Professionalism and Ethics in Teaching. Del 5. (40 s.) Haug, P. (1999). Spesialundervisning i grunnskulen. Grunnlag, utvikling og innhald. Oslo: Abstrakt forlag. Kap 1 og 4-8. (150 s.) Håstein, H. og Werner, S. (2004, 2. utg.). Men de er jo så forskjellige. Oslo: Abstrakt forlag. Kap.1-6. (90 s.) Kvalsund, R. (2001). Innordning, tilpassing eller motstand mot ekskludering? Arbeidsrapport nr Volda: Møreforskning Volda. (65 s.) NOU 2003:16 I første rekke. Kap. 9. Oslo: KUF (38 s.) Pihl, J. (2001). The role of government discourse and rhetoric in struggles over mono-cultural education. Paper at the NFPF s 29 th Congress (NERA) Stockholm. (30 s.) * Starrat, R. (1996). Building an ethical school. Kap.1-2. (28 s.) * Tidsskriftet Bedre Skole 2/99, s (30 s.) Eksamen og vurdering Denne modulen blir vurdert gjennom en skriftlig eksamen på 3 timer. P 211 Migrasjonspedagogikk (15 stp.) et for studiet Studiet skal utfordre studentane til å reflektere over utviklingstrekk ved vårt fleirkulturelle samfunn, dei verdiar og tradisjonar vi bør byggje på og føre vidare, og dei spesifikke oppgåver og utfordringar det norske utdanningssystemet står overfor i denne samanhengen. * Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 114

13 Sentrale tema vil vere: Det fleirkulturelle Noreg Noreg som fleirkulturelt land og den norske innvandringsdebatten Integrering og assimilering av innvandrarar intensjonar og realitet Skolens utfordringar i det fleirkulturelle Noreg Skolens formål og verdigrunnlag i møte med ulike etniske grupper Morsmålsundervisninga og tospråkleg undervisning i skolen Antirasistisk arbeid i skolen Det einskilde mennesket og etikk i det fleirkulturelle samfunnet Kulturomgrepet Fellesskapsetikk i det fleirkulturelle Noreg Samhandling med medmennesket Eksamen og vurdering 6 timars skriftleg prøve under eksamensvilkår liste * Barth, F. (1969). Ethnic groups and boundaries. Oslo: Universitetsforlanet. (s ). * Barth, F. (1994). Refleksjoner over kultur og kulturmangfold. I: Per Bakke, og Per Saugstad (red.), Innvandring: fakta og problemer. Ad Notam Gyldendal. (s ) * Brox, O. (red.) (1995). Integrasjon av minoriteter. Oslo: Tano. (s , 59-69, ) * Børhaug, F. (1999). Hvilke etiske prinsipper bør integrering av innvandrerne bygge på? En teoretisk drøfting med utgangspunkt i Emmanuel Levinas' tenkning. I: Utbildning och demokrati. 8, nr. 3 (s ). * Connolly, P. og Troyna, B. (1998). Researching racism in education: Politics, theory and Pratice. Buckingham: Open University Press. (s.12-20) Engen, T. O., Hauge, A.-M., Morken, I., Ryen, E., og Standnes, G. (1994). Like muligheter. Migrasjonspedagogikk i videregående skole. Ad Notam Gyldendal. (s. 9-21, 71-91, ) Engen, T. O. og Kulbrandstad, L. A. (2004). Tospråklighet og minoritetsundervisning. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s , ) * Grønhaug, R. (1979). Nordmenn og innvandrere: Om etnisitet og klasse som to ulike forutsetninger for sosial deltakelse i Norge. I: Reidar Grønhaug (red.), Migrasjon, utvikling og minoriteter. Oslo: Universitetsforlaget. (s ). * Gullestad, M. (1999). "Det norske" sett med nye øyne. I: Atle Møen og Rasmus T. Slaattelid (red.), Det sivile samfunn: Oppsedning, verdiar og offentleg meining. Oslo: Aschehoug. (s ) * Gullestad, M. (2000). Blinde slaver av våre fordommer: Tanker om rasisme, kultur og avmakt. I: Siri Meyer (red.), Avmakt: Skjebne, frigjøring eller maktbase? Oslo: Gyldendal Akademisk. (s ) * Habermas, J. (1994). Kampen för ömsesidigt erkännande i den demokratiska rättsstaten. I: Amy Gutmann (red.), Det mångkulturella samhället og erkännandets politik. Göteborg: Daidalos Bokförlaget. (s ) * Hagesæther, G. (1999). Det nye kristendomsfaget og menneskerettighetene. Prismet, 6. (s ) * Hagesæther, G., Sandsmark, S. og Bleka, D.A. (2000). Foreldres, elevers og læreres erfaringer med KRL-faget. Bergen: NLA Forlaget. (s ) * Hagesæther, G. (2001) Erfaringer med KRL-faget. Prismet, 1. (s. 3-12) Kippersund, B. K. (1999). Morsmålsundervisning som integrerende tiltak: En undersøkelse av tilpasningsprosessen til ungdom med pakistansk bakgrunn og deres foreldre. Oslo: NOVA, rapport 15. (9-85) * Leganger-Krogstad, H. (2000). Felles undervisning ulik tro. Minoritetsproblematikken i klasserommet. I: Lars Inge Magerøy m.fl. (red.). Forankring og fornyelse. Kristendomsundervisning i endring. Oslo: IKO-forlaget. (s ) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter. (1998). Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement. (s. 7-27) Løgstrup, K. (1991). Den etiske fordring. Gyldendal-København, s (i den norske utgaven: s ). NOU (1995:12). Opplæring i et flerkulturelt Norge. Oslo: KUF. (s ) * Pihl, J. (2000). Hva kjennetegner rasistiske diskurser? Sosiologisk tidsskrift, 3. (s ) *Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 115

14 Raundalen, M. og Lorentzen, G. (1995). Barn og rasisme. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s ) Sand, T. (red.), (1997). Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (s.1-44, ) St. meld. nr.17 ( ). Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Oslo: Kommunal og arbeidsdepartementet. (s , s ) St. meld. nr.25 ( ). Morsmålsopplæring i grunnskolen. (37 s) Det vert forutsett at studentane gjer seg kjent med relevante skolelover og deler av læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Migrasjonspedagogikk påbyggingsmodul, bacheloroppgåve P (15 stp.) Arbeidet med modulen P211 Migrasjonspedagogikk kan kombinerast med ei større bacheloroppgåve som svarar til 15 stp. arbeid. Det er utarbeidd ei eiga rettleiing for skriving av denne oppgåva. Studenten skal velje 500 sider sjølvvald pensum som skal godkjennast av faglærar før oppgåveskriving. Oppgåva skal byggje på både dette sjølvvalde pensumet og den faste pensumlitteraturen på P211. Dersom det sjølvvalde pensumet ikkje er godkjent, vil oppgåva ikkje bli vurdert. Eksamen og vurdering Ei skriftleg bacheloroppgåve ( ord) P 216 Spesialpedagogikk IV (30 stp.) Undervisning berre i vårsemesteret. Formål Studiet skal gje kunnskap om spesialpedagogisk arbeid med eit utval funksjonshemmingar. Vidare skal studentane få innsikt i kor viktig det er med tidleg intervensjon og diagnostisk arbeid som grunnlag for spesialpedagogisk funksjonsoppbygging. Innhald Studieaktivitetane vil vere bygde opp omkring spesialpedagogisk arbeid i forhold til følgjande funksjonshemmingar: 1. Autisme 2. AD/HD 3. Multifunksjonshemming 4. Høyrselvanskar 5. Synsvanskar Studiet vil også omfatte teoriar omkring: tidleg intervensjon diagnostisk arbeid tilrettelegging av tiltak Forutsetning for å kunne velje denne eninga er at studenten har gjennomført modul P214 Spesialpedagogikk II. Eksamen og vurdering 1. 2 artiklar med utgangspunkt i tema 1-5. Kvar artikkel skal vere på 2000 ord timars skriftleg prøve under eksamensvilkår. Bjørndal, C.R.P. (2002) Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Forlag. (120s) Dalen, M. og Skårbrevik, K.J. (1999) Spesialundervisning på grunnskolens område I: Haug, P., Tøssebro, J. og Dalen, M. (red.): Den mangfaldige spesialundervisninga. Oslo: Universitetsforlaget. (38s.) Duvner, T. (1999) Barnenevropsykiatri. MBD/DAMP, Autistiske forstyrrelser, Dysleksi. Oslo: NKS- Forlaget. (160s.) Ervik, S.N. (2001) Pedanten og eksentrikeren. Læring hos ungdom med Aspergers syndrom. Oslo: Unipub forlag, (s.9-82) (70s.) 116

15 Falkenberg, E.-S. og Kvam, M.H. (2004) Hørselshemming og audiopedagogikk. I: Befring, E. og Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (22s.) Fröhlich, A. (1995) Basal stimulering for mennesker med multifunksjonshemming. Oslo: ad Notam Gyldendal. (s , s ) (150s.) Grønlie, S. (2005): Uten hørsel? Oslo: Døves forlag. (250s.) Kinge, E. (1999) Empati hos voksne i møte med barn med spesielle behov. Oslo: ad Notam Gyldendal (100s) Kristiansen, J.-I. (1999) Men jeg tror man kan komme mye lenger likevel. Bergen: Hovedoppgave Norsk Lærerakademi (130s.) KUF (1996) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Tegnspråk som førstespråk. (16s.) KUF (1999) Norsk for døve. Veiledning til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. (s. 5-22) (17s) KUF (2000) Å høre eller ikke høre innstilling om hørselshemmede i skolen. (Sunnanåutvalget) Kap. 3 og 4. Oslo (50s) Larsen, T. og Wilhelmsen, G.B. (2004) Synshemming og synspedagogikk. I: Befring, E. og Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (15s.) Markussen, E. (1999) Segregering til ingen nytte? I: Haug, P., Tøssebro, J. og Dalen, M. (red.): Den mangfaldige spesialundervisninga. Oslo: Universitetsforlaget. (28s.) Martinsen, H. (1992) Et liv med autisme: Diagnose. Oslo: Norsk Fjernundervisning (45s.) Martinsen, H. (1992) Et liv med autisme: Tidlige tiltak og opplæring. Oslo: Norsk Fjernundervisning (45s.) Ohna, S.E. (2001) Å skape et selv. Døves fortellinger om interaksjon med hørende. (s og s ) Oslo: Unipub forlag. (60s.) Osborg, T. og Osborg, P. (2001) Ensom, utestengt, umulig? En studie av barn og unge med diagnose ADHD. Forskn.rapport nr. 49: Høgskulen i Volda Møreforsking Volda. (Kap.1-2, 4, 6, 8-10) (130s.) Schröder, O.-I. og Vonen, A.M. (2004) Tegnspråk som undervisningspråk i en to-språklig døveundervisning. I: Befring, E. og Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.(21s.) Skogen, K. og Holmberg, J.B. (2002) Elevtilpasset opplæring. En innovasjonstilnærming. Oslo: Universitetsforlaget (s ) (90s.) Tøssebro, J. (1992) Et liv med autisme: Prognose og livsløp. Oslo: Norsk Fjernundervisning. (40s.) Et pensum på ca. 200s innenfor synsvansker, vil bli kunngjort ved semesterstart. I tillegg kjem 250 sider sjølvvalt litteratur i samband med dei to artiklane som skal skrivast. P 217 IT for lærarar (30 stp.) Det vert ikkje undervisning i denne modulen i studieåret Innleiing Endrings- og utviklingskompetanse høyrer med til dei kompetansekrava som går inn i alle dei nye lærarutdanningane. Utviklinga både i skolen og i samfunnet elles stiller lærarane overfor nye oppgåver og nye utfordringar. Den raske utviklinga på det teknologiske området stiller lærarane overfor heilt spesielle utfordringar som krev at dei må tenke gjennom si eiga rolle i dei lærings- og oppsedingsprosessane dei har ansvar for. Desse utfordringane stiller krav til den einskilde sin vilje og evne til omstilling og nytenking. NLA Bachelor- og masterstudier sin fagplan byggjer på KUFs rammeplan frå , Viderutdanning i informasjonsteknologi (IT) for lærere 1, men er ajourført i høve til den utviklinga som har vore på IKT-sektoren dei siste åra. (I det fylgjande vert forkortinga IKT brukt i staden for IT). Samstundes er det i planen teke omsyn til dei nye måla og intensjonane som er innarbeidde i departementet sin plan for IKT i norsk utdanning for perioden I studiet blir det lagt vekt på teoretisk og praktisk innføring i å meistre både nye arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr. Vidare tek ein opp teknologien sin plass i skole, samfunn og arbeidsliv og dei konsekvensane den nye teknologien får både for elevane si læring og lærarane si rolle i læringsarbeidet. Drøftingar av dei etiske sidene ved teknologien slik han blir brukt i dag og slik han kan bli brukt/misbrukt i framtida har også fått plass i studiet. Dette er eit betalingskurs med eiga kursavgift! grupper og opptakskrav Studiet er eit vidareutdanningstilbod for lærarar som arbeider i barnehage, i grunnskole, i vidaregåande opplæring og/eller i opplæring av vaksne. 117

16 Det er ein føresetnad for studiet at studentane på førehand har eit grunnlag i bruk av standard IKTverktøy og elektroniske læremiddel, tilsvarande det suppleringskurset (25 timar) som vert tilbode studentar i allmennlærarutdanninga. Arbeidsformer Det vil bli lagt opp til problembaserte og autentiske arbeidsformer som er relaterte til arbeidsoppgåver i skole og opplæring. Arbeidsformene skal medverke til at studentane utviklar praktisk og teoretisk innsikt og evne til kritisk refleksjon om IKT i skole og opplæring. Det vil bli lagt særleg vekt på pedagogisk/etisk refleksjon i høve til IKT-teknologien. Arbeidsformene vil veksle mellom førelesingar, demonstrasjonar, rettleiing, individuelt arbeid og arbeid i grupper, sjølvstudium, praksis på datamaskin og meir problembaserte arbeidsformer. Ekskursjonar vil bli lagt inn der det er fagleg relevant. Praksis der studentane nyttar IKT til pedagogiske oppgåver høyrer med i opplegget. Praktisk bruk av datamaskinar, programvare og anna teknisk utstyr går inn som ein viktig del av studiet. NLA vil her nytte sin eigen datapark. Gjennom arbeidet med studieeininga skal studentane utvikle reflekterte haldningar til korleis IKT kan brukast på ein måte som er god og tenleg sett frå både ein pedagogisk og ein etisk synsstad nytte IKT som verktøy i eige arbeid i skole og opplæring kunne vurdere bruken av IKT i dei ulike faga øve opp evna til å nytte IKT-verktøy til å ta seg fram og utvikle lærestoff der lærestoffet ikkje er ferdig tilrettelagt ha kunnskap om og kunne gjennomføre oppsetjing, installasjon og enkelt vedlikehald av IKT-utstyr ha kunnskap om og kunne gjere greie for eigenskapar ved ulike teknologiske plattformer kjenne til og kunne gjere greie for IKT-løysingar og arbeidsformer for bruk i opplæringssituasjonar vere førebudd på dei metode- og rolleendringane som IT medfører i skole og opplæring, både for læraren og for eleven. Innhald Studieeininga inneheld tre obligatoriske hovudemne som til saman utgjer 30 studiepoeng: "Innføring i informasjonsteknologi" (12 stp.), "Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi" (12 stp.) og "Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv" (6 stp.). Innføring i informasjonsteknologi (12 studiepoeng) Dette hovudemnet legg vekt på innsyn i, forståing for og utnytting av IKT i skole og opplæring. Delemne: nettverk og kommunikasjon, m.a. internett og intranett standard brukargrensesnitt vidaregåande bruk av standardprogram tolking og utforming av kravspesifikasjon for maskin- og programvare konfigurering av utstyr og programvare Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi (12 studiepoeng) Hovudemnet byggjer på studentane sin bakgrunn frå praksis, pedagogikk og ulike skolefag, og gir grunnlag for å kunne bruke IKT i undervisning og læring. Delemne: IKT og læringsteori IKT-baserte læremiddel IKT i ulike fag IKT i tilrettelegging av pedagogisk materiale IKT i problemorientert arbeid (t. d. i prosjektarbeid) IKT og tilpassa opplæring IKT i open og fleksibel læring, t. d. fjernundervisning IKT i fritida (t. d. dataspel) 118

17 Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv (6 studiepoeng) Dette hovudemnet tek opp sider ved IKT-bruk i samfunn og arbeidsliv som er relevante for dei arbeidsoppgåvene lærarar skal ta hand om i skole og opplæring Delemne: IKT i teknologihistoria IKT og personvern IKT og åndsverk/opphavsrett IKT og arbeidsmiljø IKT og problem med tryggleik, brukarar som blir avhengige av IKT IKT og "livslang læring" IKT og arbeidsinnhald, -tid og -stad IKT og likestilling mediepolitiske emne etiske problemstillingar knytte til IKT-bruk Organisering og arbeidsformer Undervisninga er fordelt over to semester. Pedagogisk praksis knytt til undervisning og opplæring i IKT-bruk er obligatorisk. Studiet blir lagt opp slik at studentane dels tek del i organiserte undervisningstilbod og dels arbeider sjølvstendig og på eiga hand med nettbaserte tilbod etter NLA sin modell for fjernundervisning (FLUT-konseptet) Arbeidskrav og vurdering Arbeidskrav i løpet av studietida: deltaking på obligatorisk innføringskurs godkjenning av nærare fastlagde arbeidsoppgåver. t.d. eiga heimeside på nettet under studiet deltaking i prosjektarbeid godkjenning av praksis under studiet Eksamen: 6 timars skriftleg prøve under eksamensvilkår Individuell munnleg prøving med bruk av datamaskin Bergem, T. (1998): Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal Akademisk (140 s.). Bertheussen, S. (2003): Pedagogisk bruk av IKT med hovedvekt på Microsoft-program. Tromsø: EDB kunnskap as. (313 s.). Brøyn, T. og Schultz, J-H. (1999): IKT og tilpasset opplæring. Otta: Tano Aschehoug (219 s.). Cook, D. og Finlaysen, H. (2003): IKT i klasserommet. Interaktive barn, kommunikativ læring. Oslo: Gyldendal akademisk (183s) Erstad, O. (2001): Den digitale dimensjonen Pedagogens møte med teknologiutviklingen i Bergem, T. (red.) Slipp elevene løs! Artikler med søkelys på lærerrollen. Oslo: Gyldendal Akademisk (s ). Fugleseth, A. M. og Skjellum, A. (2003): PC-bruk 1 for høyskoler og universiteter. Bergen: Fagbokforlaget. (326 s) Harboe, L. (1999): IKT i humanistiske fag. Oslo: Tano Ascehoug (166 s.). Illeris, K. (2001): Læring og lærerroller i Bergem, T. (red.) Slipp elevene løs! Artikler med søkelys på lærerrollen. Oslo: Gyldendal Akademisk (s ). Maribu, G. (2002): Internett alt du trenger å vite om Web, e-post, diskusjonsgrupper og søking etter informasjon. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (s. 3-28, 43-76, , , ). Rask, S. R. (1998): Med eller uten filter. Falund: KK-stiftelsens skriftserie. Pensum blir kontinuerlig vurdert. Endelig pensumliste vil foreligge ved semesterstart. *Storøy; S. (1999): Informasjonssamfunnet og personvernet. Syn og Segn, hefte Informasjonsteknologi. Veiledning til L-97. Oslo: KUF (59s.). * Ligg føre som kompendium og kan kjøpast i Bokbua på NLA. 119

18 Østerud, S. (2001): Mot en ny lærerrolle i samspill med det teknologiske og institusjonelle miljøet? i Bergem, T. (red.) Slipp elevene løs! Artikler med søkelys på lærerrollen. Oslo: Gyldendal Akademisk (s ). I tillegg kjem det ca.300 sider som vert kunngjort ved semesterstart. MASTERGRAD Masterstudiet er en faglig videreføring av studier innenfor sentrale deler av pedagogikken. Arbeidet sluttføres gjennom en masteravhandling. Studiet bygger på bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, er toårig, og fører fram til en mastergrad. Formål Norsk Lærerakademi sikter mot at studentene gjennom arbeidet med masterstudiet skal få oppleve hva det innebærer å arbeide i samsvar med en vitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Studiet vil gi studentene kjennskap til spørsmål som står sentralt i debatten om grunnlaget, målene og metodene for pedagogisk praksis, teori og forskning, og motivere til deltakelse i den pedagogiske debatt. Studiet sikter videre mot å dyktiggjøre studentene for yrker og arbeidsoppgaver som forutsetter kunnskap om oppdragelse og undervisning, herunder kunnskap om læring, sosiale prosesser og samhandling. Det skal gi studentene grunnlag for selvstendig planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeid og forskning innenfor det pedagogiske området. Masterprogram Norsk Lærerakademi tilbyr fire ulike program for mastergraden i pedagogikk: - Masterprogram A Mastergrad i pedagogikk. - Masterprogram B Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse. - Masterprogram C Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. - Masterprogram D Master of Philosophy in Education. Opptaksgrunnlag Det er ulikt opptaksgrunnlag for masterprogrammene A, B, C og D. A Mastergrad i pedagogikk Opptaksgrunnlaget for masterprogram A er a. en bachelorgrad der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår som del av graden, og der den vektede gjennomsnittskarakteren på alle modulene i denne delen av studiet er vurdert til karakteren C eller bedre, eller b. en cand.mag. grad med minst tre semester pedagogikkstudium med karakter 2,7 eller bedre, eller c. lærerutdanning, med tillegg av 50 studiepoeng i pedagogikk, der alle modulene i den siste delen av studiet er vurdert til karakteren C eller bedre. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan de 50 studiepoengene i pedagogikk inngå i det fjerde året. I opptaksgrunnlaget skal det inngå eksamen i forskningsmetode og pedagogiske grunnlagsproblemer. Annen bakgrunn som blir sett på som likeverdig, kan etter individuell vurdering danne grunnlag for opptak. B Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse Opptaksgrunnlaget for masterprogram B er lærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studentene tas opp på masterstudiet etter å ha fullført tre år av utdanningen. Det vil imidlertid være en fordel å ha pedagogisk praksis før en begynner på masterstudiet. Annen bakgrunn som blir sett på som likeverdig, kan etter individuell vurdering danne grunnlag for opptak. Studenten må bestå både P330 og P331 med karakteren C eller bedre for å kunne gå videre i masterstudiet. 120

19 C Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk Opptaksgrunnlaget for masterprogram C er lærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studentene tas opp på masterstudiet etter å ha fullført tre år av utdanningen. Annen bakgrunn som blir sett på som likeverdig, kan etter individuell vurdering danne grunnlag for opptak. Studenten må bestå både P340 og P341 med karakteren C eller bedre for å kunne gå videre i masterstudiet. D Master of Philosophy in Education Prerequisites for admission: A Bachelor s degree in Education, or a Bachelor of Arts degree with a concentration on subjects related to education and/or child and youth development covering at least three semesters, or a similar Bachelor s degree from a recognized and fully accredited university or college. The programme is introduced on pages??? Oversikt over masterprogrammene Skjematisk oversikt over masterprogrammene (antall studiepoeng i parentes) Semester A Mastergrad i pedagogikk 1 P301 Læring og organisering av pedagogisk virksomhet (30) 2 P300 Pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning (30) 3 Valgfri fordypningsenhet (10) Valgfri fordypningsenhet (10) Masteravhandling(10) B Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse P330 Verdibasert ledelse (15) P331 Leiing av utdanningsinstitusjonar i endring P300 Pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning (30) P335 Lærende organisasjoner (10) Valgfri fordypningsenhet (10) Masteravhandling(10) C Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk P340 Spesialpedagogikk II (15) P341 Spesialpedagogikk III (15) P300 Pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning (30) Enten P346 Veiledning/ rådgiving (10) eller P347 Spesialpedagogisk arbeid (10) Valgfri fordypningsenhet (10) Masteravhandling(10) D Master of Philosophy in Education P360 Comparative Education (15) P361 Curriculum Theory and Educational Planning (15) P362 Educational Philosophy and Theory of Social (15) P363 Research Methodology (15) P364 Educational Psychology and Sociology (10) Master-thesis (20) 4 Masteravhandling(30) Masteravhandling(30) Masteravhandling(30) Master-thesis (30) Merknad: Undervisningen tar mest hensyn til studenter som begynner masterstudiet i høstsemesteret. Det betyr at det blir gitt undervisning i modulene som er plassert i første og tredje semester om høsten og i andre semester om våren. Det blir imidlertid arrangert eksamen hvert semester. For masterprogrammene B og C vil det pga. karakterkravene være nødvendig å ha avlagt eksamen i henholdsvis P330 og P331 og P340 og P341 før eksamen i de øvrige delene av masterstudiet. Studenter på masterprogram A kan ta P300 før P301. Hvis plasseringen av undervisningen skaper problemer, er det mulig å ta fordypningsenhetene samme semester som eller semesteret før P

20 Innledende moduler Første semester brukes på alle masterprogrammene til teoristudier. Innholdet er tilpasset vektleggingen i det enkelte masterprogram. Modulene som inngår i studieprogrammet for første semester, kan også tas av studenter som ikke er tatt opp på masterstudiet. Opptak til P301 forutsetter 80 stp. pedagogikk der den vektede gjennomsnittskarakteren på pedagogikkmodulene er C eller bedre. Opptak til P330 og P331 forutsetter lærerutdanning eller P101-P104. Opptak til P340 og P341 forutsetter lærerutdanning eller P101-P104 og P205. Opptak til P341 forutsetter at P340 er tatt tidligere eller tas samtidig. Pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning Studiet det andre semesteret er for alle masterprogrammene konsentrert om forskningsmetode, vitenskapsteori og pedagogisk filosofi. Fordypningsenheter Hver student skal det tredje semesteret velge to fordypningsenheter som hver tilsvarer 10 studiepoeng. Studenter som følger masterprogram A, velger to av de følgende fordypningsenhetene: P312 Førskolepedagogikk, P313 Holdninger i pedagogisk-psykologisk og kulturelt perspektiv, P314 Kunst, kultur og pedagogikk, P316 Profesjonskunnskap, P335 Lærende organisasjoner, P346 Veiledning/rådgiving eller en fordypningsenhet utformet av studenten (P350). For studenter som følger masterprogram B, er P335 Lærende organisasjoner obligatorisk. De velger i tillegg en av følgende fordypningenheter: P336 Komparativ pedagogikk, P312 Førskolepedagogikk, P313 Holdninger i pedagogisk-psykologisk og kulturelt perspektiv, P314 Kunst, kultur og pedagogikk, P316 Profesjonskunnskap, P346 Veiledning/rådgiving eller en fordypningsenhet utformet av studenten (P350). Studenter som følger masterprogram C skal ha enten P346 Veiledning/rådgiving eller P347 Spesialpedagogisk arbeid i et systemperspektiv. De kan velge begge disse enhetene eller en av følgende enheter: P348 Praktisk spesialpedagogisk arbeid, P335 Lærende organisasjoner, P312 Førskolepedagogikk, P313 Holdninger i pedagogisk-psykologisk og kulturelt perspektiv, P314 Kunst, kultur og pedagogikk, P316 Profesjonskunnskap eller en fordypningsenhet utformet av studenten (P350). Masteravhandling Masteravhandlingen utgjør den fjerde delen av masterstudiet. Arbeidet med den skal for masterprogrammene A, B og C tilsvare fulltidsstudium på ett og et tredels semester (40 studiepoeng). For masterprogram D er omfanget 50 studiepoeng. Før selve arbeidet med masteravhandlingen, skal problemstilling(er) og opplegg for arbeidet godkjennes på bakgrunn av et forskningsnotat. For studenter som tar studiet på normert tid, forutsettes det at forskningsnotatet skal være godkjent tredje semester. Planer for de enkelte modulene Planene presentere semestervis. Det betyr at de modulene som skal tas første semester kommer først. Innen hvert semester er modulene plassert etter nummer. Planene for alternativ D, Master of Philosophy in Education, er plassert samlet etter alternativene A, B og C i kapittelet om The Master of Philosophy Programme side???. FØRSTE SEMESTER P301 Læring og organisering av pedagogisk virksomhet (30 stp.) Psykologiske og sosiologiske perspektiver (15 stp.)* Modulen skal gi - innsikt i grunnlagsspørsmålene som gjelder den pedagogiske psykologiens plass og betydning i forsøket på å utforme en teoretisk plattform for undervisning og læring, - muligheter til fordypning på det læringsteoretiske området, - innsikt i utvalgte nyere sosiologiske teorier og tilnærminger til studiet av skolen som læringsarena og utdanningsområdet som forskningsfelt. 122

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302)

Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302) Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsleiar Dato: 01.08.2005 Endra av Eystein Arntzen, avdelingsleiar Dato: våren 2006 Innhald

Detaljer

Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB)

Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) Innleiing/grunngjeving I Bachelorstudiet i nyskaping og samfunnsutvikling skal studentane

Detaljer

Pedagogikk grunnleggende enhet

Pedagogikk grunnleggende enhet Høgskolen i Østfold Pedagogikk grunnleggende enhet 30 Studiepoeng Grunnstudium 1 år - deltid LS30PEDGR-2 Godkjent av: Eystein Arntzen Dato: 17.07.2007 Endret av: Dato: 1 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe:

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsleder Dato: 01.08.2004 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk pedagogisk utdanning.

Detaljer

Vedlegg: doc; doc

Vedlegg: doc; doc Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Undervisninga går over 12 veker i høstsemesteret, og tolv veker i vårsemesteret.studiet gir 30 studiepoeng Forkunnskapar Studiet krev

Detaljer

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla: 1 Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk (60 stp) Programmet Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk kvalifiserer for arbeid som musikkpedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskulen,

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken, ny versjon: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 1 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med stp språk

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Pensumliste Emnekode Emnenamn: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2016-2017 Samla sidetal: Ca 1035 Sist oppdatert:

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning ( ) DESP 2001

Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning ( ) DESP 2001 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2014-15) DESP 2001 Pensum for studieåret Obligatorisk litteratur Obligatorisk pensum tema I ( høst 2014) Arnesen, A-L.(2004).

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Ca 1060 Sist oppdatert: 06.07.2017

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester TYS100H Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Engelsk emnenamn Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Tysk og norsk Emnet er ope for lærarstudentar

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning.

Detaljer

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng STUDIUM I Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng Høgskolen i Telemark Framlegg til studieplan Spansk og latinamerikansk språk og kultur 02.10.08 Innhald Spansk språk og latinamerikansk-

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015.

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar. Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210950 Masterstudium i pedagogikk (Kull 2004/2006) Pedagogikk har både teoretisk og praktisk interesse, men fagets struktur og formidling bygger på aktiv forskning i faget. Forskningsvirksomheten

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB Unn-Doris K. Bæck UiT Norges arktiske universitet Februar 2017 PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB INNLEDNING Dette dokumentet utgjør min første programsensorrapport

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Vedtatt av avdelingsstyret i møte.???? Norsk. Undervisninga vil bli tilrettelagt på engelsk for internasjonale studentar som har behov for det.

Vedtatt av avdelingsstyret i møte.???? Norsk. Undervisninga vil bli tilrettelagt på engelsk for internasjonale studentar som har behov for det. ) EMNEKODE: 4RLE15-10E2 EMNENAVN Religion, livssyn og etikk 1, 5-10, emne 2 Religion, Philosophies of life and Ethics 1, 5-10, module 2 FAGLIG NIVÅ Bachelornivå (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONAR

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens

Detaljer

STUDIEPLAN Samfunn og utviklingsarbeid Modul I Modul II

STUDIEPLAN Samfunn og utviklingsarbeid Modul I Modul II STUDIEPLAN Samfunn og utviklingsarbeid Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010, januar 2014, Januar 2016 og februar 2018 Studieplan Samfunn og utviklingsarbeid

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

NYSKAPING. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar. 60 stp

NYSKAPING. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar. 60 stp NYSKAPING Høgskulen for landbruk og bygdenæringar 60 stp Justert februar 2012 1 Studieplan Nyskaping Studiet er ei årseining på 60 stp. Eininga kan takast alleine, men faget utgjer også tredje og avsluttande

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer