Referat, møte i Regelverksforum

Transkript

1 Referat, møte i Regelverksforum Sted og tid: Petroleumstilsynet , kl Til stede: Medlemmer: Ingrid Bjotveit Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) - observatør Einar Ellingsen IndustriEnergi (IE) Roy Erling Furre Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) Are Gauslaa Norsk Rederiforbund (NR) Inge Magnar Halsne Oljeindustriens Landsforening (OLF) Tore Hurlen Norsk Industri (NI) Øystein Jordanger Oljeindustriens Landsforening (OLF) Lone Solheim Fylkesmannen i Rogaland/Helsetilsynet (FMRO) Annika Svanevik Petroleumstilsynet (Ptil) - sekretær Olaf Thuestad Petroleumstilsynet (Ptil) - leder Anne Vatten Petroleumstilsynet (Ptil) Rune Ytre-Arne Arbeidsdepartementet (AD) - observatør Øvrige: Arne Mikal Enoksen Petroleumstilsynet (kl ) Sigurd Robert Jacobsen Petroleumstilsynet (kl ) Ikke tilstede: Jørn Eggum Arne Larsen-Fløisvig Ottar Leirgul Odd Rune Malterud Bente Moe Fellesforbundet Landsorganisasjonen(LO) Lederne De Samarbeidende Organisasjonene (DSO) Helsedirektoratet ***

2 Møtet ble innledet ved at man ønsket velkommen Øystein Jordanger som ny representant for OLF. Jordanger overtar for Arild Drechsler, som etter eget ønske har trådt ut av Regelverksforum. Videre ble det orientert om at Marit Bergeland, som en av to representanter for Fylkesmannen i Rogaland/Helsetilsynet, har trådt ut av Regelverksforum på grunn av overgang til ny stilling. Regelverksforum uttrykte sin takk for godt samarbeid til begge de avgåtte medlemmene. TEMA: YTTERLIGERE KLARGJØRING AV VEILEDNINGENES OG NORMENES ROLLE I FORHOLD TIL FORSKRIFTENE. Som ett av flere sær-tema som skal tas opp i Regelverksforum i 2011 ble temaet Ytterligere klargjøring av veiledningenes og normenes rolle i forhold til forskriftene tatt opp til diskusjon. På forhånd var medlemmene blitt oppfordret til å forberede korte innlegg, og å gi en kortfattet skriftlig oppsummering av disse. Noen av oppsummeringene ble levert inn som power-point presentasjoner, men disse er blitt lagt inn som tekst i referatet. Innholdet står uforandret. Ptil innledet diskusjonen med å vise til at nye forskrifter trådte i kraft , og at Ptil nå ønsker å se på hvordan regelverket kan ytterligere forbedres. Temaet tas opp til diskusjon fordi Ptil skal arbeide med utredning av fremtidig regulering, der dette er ett av temaene som inngår. Ptil vil ta synspunktene fra Regelverksforum med seg i det videre arbeidet. Det vil bli utarbeidet et dokument i denne forbindelse, som Ptil vil presentere for Regelverksforum i et senere møte, men produktet vil som sådan være Ptils. Ptil viste også til den historiske bakgrunnen for oppbyggingen av regelverket med funksjonsbaserte forskriftskrav med underliggende veiledninger og henvisninger til standarder, se vedlagt figur Forskrifter vs. standarder. Ptil pekte blant annet på at dagens veiledninger speiler en rekke gamle detaljforskrifter som ble opphevet ved innføringen av dagens funksjonsbaserte regelverk. Deretter fikk hvert av medlemmene ordet: IE holdt et felles innlegg på vegne av seg selv, LO og Fellesforbundet. IEs egen skriftlige oppsummering er som følger: Ptils tolkning av et funksjonelt regelverk er at forskrifter, veiledninger og fortolkninger er å anse som en helhet. Det betyr at veiledninger og fortolkninger utgjør et viktig grunnlag ved håndhevelse av forskriftene. Partene kan ikke velge å se bort fra fortolkninger fra myndighetene hvis de er uenige. I regelverkforum har Ptil tidligere pekt på konsekvensen av at næringen legger til grunn en annen forståelse for etterlevelse enn myndighetene i sin håndheving.

3 Ptil har videre sagt at dersom aktørene er uenige med myndighetene, må dette løses ved klage på vedtak til departementet, eller ved initiativ til endring av regelverket og fortolkningsgrunnlaget til Ptil eller departementet. OLF har på sin side vært tydelige på at de ser på betydningen av veiledninger og fortolkningsbrev på en annen måte enn myndighetene. Det vil si at næringen i følge OLF ikke trenger å legge veiledninger og fortolkninger til grunn for sine vurderinger av etterlevelse. OLF har og sagt klart ifra at tolkningsbrev er uten selvstendig rettskildemessig tyngde i denne sammenhengen. OLF har så videre sagt at de er av den oppfatning at skal en innstramming i regelverk foretas, så må det gjøres via endringer i lover og forskrifter og ikke gjennom tolkningsbrev. OLF har og sagt at de vil utfordre regelverket. Med en så klar melding fra OLF ser vi derfor at det funksjonelle regelverket og dets tiltenkte gode intensjoner med tilhørende veiledninger blir vanskelig å støtte lenger fra arbeidstakersiden. En forskrift som sier at slik skal det være, vil ikke være mulig å sette til side. Det er forståelig sett fra arbeidsgiversiden at de er opptatt av å beholde dagens funksjonelle regelverk med tilhørende veiledninger, da det gir mulighet til å utøve styringsretten på en helt annen måte enn om det var et spesifikk regelverk. I tillegg så henviser dagens regelverk også til NORSOK standarder, og til og med til OLF sine egne retningslinjer. Et regelverk som henviser til OLF sine egne retningslinjer er selvfølgelig helt uakseptabelt for os. Det er vanskelig nok at det henvises til NORSOK standarder som og ofte eies av OLF, disse standardene er og av og til på engelsk og en er også avhengig av at OLF setter i gang revisjon av disse. Med et funksjonelt regelverk blir vi som arbeidstakere tapere når arbeidsgiversiden velger å sette til side både veiledningene og tolkningene til myndighetene samt våre innspill som ansatte. Mange av de internasjonale selskapene lager globale standarder i sine hjemland, som de krever skal følges også i Norge. Disse standardene blir da selvfølgelig utarbeidet uten at det tas hensyn til andre lands lovverk til f. eks. arbeidstakermedvirkning. Slik situasjonen er så er det derfor helt nødvendig at de delene av petroleumsregelverket som direkte berører arbeidsmiljøet og sikkerheten vår blir spesifikt, slik at regelverket blir mer i tråd med Arbeidsmiljølovens intensjoner. Da vil forskriftene være helt klare på at slik skal det være, og ingen kan si at det ikke er juridisk bindende. Et typisk eksempel på hvor vanskelig det er for de ansatte med et funksjonelt regelverk er at en har krav på å sove uforstyrret, men ikke krav på å sove alene??????????. Hvor er logikken i et slik formulert regelverk? Konklusjon! De paragrafene i Petroleumsregelverket som ivaretar arbeidsmiljøet og sikkerheten til de ansatte, gjøres om fra funksjonelle til spesifikke paragrafer slik at en ikke kan velge å sette til sides hverken paragrafen eller veiledningene.

4 NI NIs egen skriftlige oppsummering er som følger: I norsk juridisk lære er avklaringen mellom lov/forskrifter og oppfatninger om forståelsen av samme lover/forskrifter gjort. Mens en lov fastsettes av Stortinget, en forskrift kan fastsettes av forvaltningen innenfor den ramme Stortinget har angitt (utfyllende, aldri lovoverskridende), har verken veiledninger eller annen forklarende informasjon fra forvaltningen lovs kraft i den forstand at de er selvstendige grunnlag for rettigheter/plikter mot, i dette tilfellet, pliktsubjekter omfattet av petroleumsregelverket At den samme veiledning har betydning som (retts)kilde til avklaring av en forskrift er selvsagt. Veiledningen er jo produsentens oppfatninger om innholdet av sitt produkt; forskriften Derfor vektlegges veiledninger i betydelig grad, av enkelte/de fleste virksomheter som om de var et regelverkskrav. Et regelverk som er såkalt funksjonsutformet, innebærer at pliktsubjektene selv må finne sin etterlevelse innenfor de rammer som settes og de må synliggjøre dette ved kontroll av etterlevelse/tilsyn. Gitt denne forutsetning øker behovet for både normeringer og rettledning i veiledningene. OLF sitt normeringsarbeid er et resultat av dette behov. Men gitt at en virksomhet kan synliggjøre etterlevelse av lov/forskriftskrav, vil mulige normeringer/veiledninger som ikke direkte understøtter denne spesifikke etterlevelse, ikke kunne påberopes med bindende virkning av myndigheter/andre. Ved RV-11 anførte landanleggene nettopp denne presisering overfor enkelte anførte normeringer i veiledningene. Normeringer som disse anlegg enten ikke kjente eller anså som fullt ut relevante. Men dette faktum endrer ikke behovet som et funksjonsregelverk utløser. Enten må anlegget hente sin hjelp til etterlevelse ved eget arbeid, konsernets arbeid eller bransjens arbeid. Og resultatet må ha gjennomføringskvalitet, dvs. optimal brukerdeltakelse i arbeidet med utforming. I Norge er etter hvert alt HMS-regelverk m.e.m. funksjonsutformet. Og man har litt ulike utformingsplattformer for normeringer i de ulike bransjer (også i DK; BAR etc.) Nettopp i spørsmålet om grensen mellom graden av funksjonskrav og mere detaljkrav, vil utformingen av/erfaringen med/kvaliteten på disse plattformer kunne påvirke oppfatninger og valg. Dess større åpenhet, brukerforankring, medeierskap og løsningskvalitet dess enklere vei til gode normeringer. Men pliktsubjektenes ansvar må ikke pulveriseres/utydeligggjøres

5 SAFE SAFEs egen skriftlige oppsummering er som følger: SAFE ser behov for forbedringer innen tre områder: Arbeidsmiljøfaktorer: Løfte opp arbeidsmiljøfaktorer opp fra veiledningen til forskrift, og gjøre bestemmelsene mer preskriptive. Vi ser stadig at arbeidsmiljøfaktorer blir utfordret, eller mangler etterlevelse fra regelverkets målsettinger. Kravene må derfor løftes opp på et nivå som sikrer etterlevelse. Det vil også være behov for å stile krav til arbeidsmiljøanalyser når det gjelder samspillet mellom de ulike arbeidsmiljøfaktorene som arbeidstid, (overtid, tretthet, samsoving, hotbedding), støy, kjemikalier og ergonomi. Dette for at risikovurderingene skal ta hensyn til samspillet mellom de ulike faktorene og effekten av disse på sikkerhet og helse. Industriens motvilje mot å etterleve AF 33 veiledning, er et godt eksempel på at regelverket må endres. Prinsipper for risikoreduksjon: Regelverket beskriver de funksjonelle målsettingene uten å gå i detalj. Det vises til Norsok Z013 som SAFE anser for utdatert og for svak til å kunne ivareta oppgaven. ALARP og kos- nytte analyser undergraver målsettingene. Regelverket må også være tydeligere på tiltakstrappa og håndtering av denne i nedadgående rekkefølge. 1 Design og eliminasjon av risiko 2 Vedlikehold og inspeksjoner, kontroll av risiko 3 Passive beskyttelseskillere, polstring, demping osv. 4 Varselskilt og alarmer 5 Øvelse, trening og prosedyrer 6 Personlig verneutstyr (siste utvei) Det må kunne dokumenteres hvorfor alternativ 1. ikke er utført. SAFE er særlig opptatt av å hindre utstrakt bruk av kost- nytteanalyser som kan føre til at man analyserer seg bort fra behovet for risikoreduksjon. Planleggings- og styringssystem: SAFE har lenge adressert problemene med næringens bruk av individrettede adferdsbaserte sikkerhetssystem. Problemene blir ytterligere forsterket med at HR avdelingene tar i bruk stadig mer amerikaniserte styringssystem, som undergraver HMS systemene. Disse systemene er mer designet for å lette effektivisering. De forskyver også maktbalansen mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver. Det er derfor grunn til å stille tydeligere krav til målsettingene med styringssystemene, og at de ikke skal komme i konflikt med regelverkets HMS målsettinger. Forholdet til normer og standarder: Standarder og normer er nyttige, men er ikke tilgjengelige. Arbeidstakerne har ikke kapasitet, ressurser til å delta i utviklingsarbeidet i dag. Unntaket er SfS. Her er problemet at selskapene har et avslappet forhold til å følge SfS anbefalingene. Regelverkets målsettinger og krav må derfor sørge for at kvalitet på normeringen bedres. OLF OLFs egen skriftlige oppsummering er som følger:

6 Veiledningenes rolle: Regelverket avklarer at plikter gis i lover og forskrifter. Veiledningene utfyller forskriftskravene. Forskriftene og veiledningene må sees i sammenheng for å få best mulig forståelse for hvordan forskriftskravet skal innfris. Når veiledningen bruker skal er dette en direkte gjentakelse av lov- eller forskriftskrav. I enkeltsaker kan Petroleumstilsynet og bransje være uenige om tolkning av et funksjonsbasert regelverk. Da vil en god dialog mellom partene være nyttig. Rammeforskriften 24, første og andre ledd: Når den ansvarlige bruker en norm som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt. Ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav. Kombinasjoner av deler av normer skal unngås, hvis ikke den ansvarlige kan dokumentere at en oppnår et tilsvarende nivå for helse, miljø og sikkerhet som det forskriftens krav angir Normenes rolle: OLF-retningslinjer: Bruken av anerkjente normer er frivillig i den forstand at det kan velges alternative løsninger. Dette gir den ansvarlige fleksibilitet og bidrar til kostnadseffektivitet. HMS-regelverket bør vise til nasjonale eller aller helst internasjonale standarder. Begreper som for eksempel.kan den ansvarlige normalt legge til grunn nødvendiggjør høy kompetanse både på myndighetssiden og hos operatør. Målsetningen med OLF-retningslinjer er å bidra til økt sikkerhet og kostnadseffektivitet. I utgangspunktet har OLF-retningslinjer ingen rettslig status. De er å betrakte som anbefalinger og råd. I noen sammenhenger vil operatøren implementere en OLF-retningslinjer i sitt styringssystem. Dette kan innebære at anbefalinger i en OLF retningslinje blir interne krav i bedriften. Unntaksvis vil OLF-retningslinjer kunne bli anerkjent norm gjennom henvisning i veiledning til forskrift. OLF-retningslinjer skal ikke benyttes i stedet for norsk, europeisk og/eller internasjonal standardisering. Det skal ikke utarbeides OLF retningslinjer som i hovedsak fremstår som fortolkning av gjeldende regelverk.

7 NR NRs egen skriftlige oppsummering er som følger: Bakgrunnen for temaet: Det har i stor grad vært oppslutning blant alle partene i næringen om den funksjonsbaserte tilnærmingen Men enkelte skeptiske uttalelser i høringsuttalelser til RV09 i begge retninger: [Det blir] problematisk når regleverket er så funksjonelt og de få konkrete kravene ligger nettopp i veiledningene Omfanget av veiledningstekst og generelle og konkrete fortolkninger av regelverket medfører en fare for at regelverkets fleksibilitet mht. å finne de beste løsninger i konkrete saker reelt sett reduseres gjennom at brukerne av regelverket oppfatter veiledningene og tolkningene som rettslig bindende Utgangspunkt: Det følger av forvaltningsloven 2 at regulering av rettigheter eller plikter for en ubestemt krets av personer, skal skje i forskrifts form Legalitetsprinsippet innebærer at den utøvende makt aldri kan gripe inn overfor eller dømme landets borgere uten hjemmel i gjeldende rettsregel Legalitetsprinsippet er med på å sikre borgeren en stor grad av forutsigbarhet, idet private ikke trenger å være på vakt mot myndighetsinngrep som det ikke finnes grunnlag for i rettsreglene Veiledningenes rolle: Veiledninger er ikke forskriftskrav Myndighetenes rettledning om HVA som ligger i det funksjonelle krav Forskriftene og veiledningene bør sees i sammenheng for å få en best mulig forståelse av det myndighetene ønsker å oppnå gjennom forskriftene Veiledninger er ikke juridisk bindende Veiledningene inneholder gjerne anvisninger på mulige måter for HVORDAN kravet kan oppnås Normenes rolle: Standard eller annen norm som normalt oppfyller det funksjonelle kravet Standarder utarbeides gjerne etter initiativ fra interessegrupper gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester regulerer hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres er et forslag til valg av løsning bidrar til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter, produksjonsprosesser og tjenester er ofte frivillig å bruke gir mer detaljerte beskrivelser til EU-direktiver, nasjonale lover og forskrifter (Standard Norge) Bruk av anerkjente normer: Rammeforskriftens 24: Når den ansvarlige bruker en norm som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt

8 Hensikten med å henvise til industristandarder eller andre normer er å gi næringen nødvendig forutsigbarhet Gode industristandarder inngår som en viktig forutsetning for regelverksutformingen Petroleumstilsynet er i enkelte tilfeller pådriver for at industrien kommer frem til gode industristandarder Fra veiledningen til RF 24: Fra veiledningen til 24: Bruk av anerkjente normer er frivillig i den forstand at det kan velges andre tekniske løsninger, metoder eller framgangsmåter, dersom den ansvarlige kan dokumentere at forskriftskravet blir oppfylt Bør, betyr myndighetenes anbefalte måte å oppfylle funksjonskravet på. Alternative løsninger med dokumentert likeverdig funksjonalitet og kvalitet kan nyttes uten at dette må forelegges for myndighetene Kan, betyr en alternativ, likeverdig måte å oppfylle forskriftens krav, eksempelvis der det i veiledningen anbefales å bruke maritime normer som et alternativ til å følge en NORSOKstandard I veiledningene til forskriftene brukes også begrepet skal. I den sammenhengen betyr skal en direkte gjengivelse av et lov- eller forskriftskrav Oppsummering: De bindende plikter og rettigheter er nedfelt i forskriftene og i stor grad som funksjonsbaserte krav Ptil har lagt stor vekt på å utforme et regelverk som er fleksibelt i forhold til den teknologiske og organisatoriske utviklingen i petroleumsindustrien Normering i form av industristandardisering er en forutsetning for det funksjonsbaserte regelverket Veiledningene er et nyttig verktøy for forståelsen av forskriftene og bidrar til forutsigbarhet mht hvordan funksjonsbaserte krav kan oppfylles Underveis i diskusjonen fremholdt IE at ved et funksjonelt regelverk er man avhengig av vilje til å ivareta regelverkets intensjoner, og at det er uheldig at man er avhengig av at arbeidsgiversiden tar standarder opp til revisjon for at disse kan endres og forbedres. IE sa også på at det er et problem når standarder er utformet på engelsk, siden det virker som et hinder for reell arbeidstakermedvirkning. Når det gjelder NORSOK-standarder pekte OLF og Ptil på at det er etablert et sektorstyre som forvalter denne porteføljen av standarder. Ptil sa videre at for at Ptil skal vise til eksterne standarder i regelverket, må disse være funnet kvalitativt gode nok, og ha vært gjenstand for medvirkning under utarbeidelsen. Videre klargjorde Ptil at referanse til standarder i regelverk ikke ble foretatt før dette hadde vært gjenstand for høring hos alle involverte partene. Det har i tidligere møter i Regelverksforum vært diskutert om Norsk Standard skulle tas opp som medlem, men dette var blitt nedstemt. Temaet ble på nytt tatt opp og det ble besluttet at dette skulle settes opp på dagsorden på nytt i et etterfølgende møte.

9 AKSJON: I agenda for et kommende møte tas inn spørsmål om Norsk Standard skal inviteres med som medlem i Regelverksforum. Ptil Diskusjonen ble oppsummert som følger: Det er enighet blant alle medlemmene om hva en veiledning og en standard rettslig sett er, og hvilken status og betydning dette har i forhold til en forskrift. Problemstillingen synes å være mer rettet mot om man på noen punkter har veiledning eller standard hvor man burde ha forskriftskrav, evt. omvendt. Fra medlemmenes side gis det ikke uttrykk for ønske om total endring av regelverket, men det stilles spørsmål ved balansen mellom bruk av forskrift, veiledning og standarder. For øvrig ba medlemmene om at det på forhånd ble gitt litt mer bakgrunnsinformasjon før behandling av neste slike tema, slik at innleggene kan forberedes og spisses ytterligere. Ptil tok dette til etterretning. Etter dette ble diskusjonen rundt Ytterligere klargjøring av veiledningenes og normenes rolle i forhold til forskriftene avsluttet, og man gikk videre til den ordinære møteavviklingen. *** 1. Innkalling og agenda E-post med påminnelse om møtet ble sendt ut Innkalling ble sendt ut , vedlagt agenda og oppdatert aksjonsliste. Innkalling og agenda ble godkjent. 2. Referat fra forrige møte Utkast til referat fra møtet ble sendt ut til medlemmene , med frist for kommentarer Det er ikke mottatt noen kommentarer. Referatet ble godkjent uten endringer. 3. Gjennomgang av aksjonsliste Aksjonslisten oppdatert pr ble gjennomgått. Det var ingen kommentarer til denne.

10 I resten av møtet ble rekkefølgen på agendapunktene endret noe. Av praktiske hensyn vil likevel referatet gjengi agendapunktene i rekkefølge som oppsatt 4. Orientering om Arbeidslivsmeldingen. Meld.St.29( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv, den såkalte Arbeidslivsmeldingen, er gitt ut men ennå ikke behandlet av Stortinget. Ptil presenterte et foreløpig utvalg av oppfølgingspunkter fra meldingen, se vedlagt presentasjon. Et særlig aktuelt tema for oppfølging i Regelverksforum er partssamarbeid og medvirkning. Dette temaet var oppe for 1,5-2 år siden, men det kan kanskje være aktuelt å ta dette temaet opp på nytt, for å belyse utviklingen og eventuelle nye synspunkter. Regelverksforums medlemmer vil i tilfelle bli varslet på forhånd om at temaet skal tas opp, slik at medlemmene kan forberede innlegg. Ptil viste til at det også er mange andre tema i meldingen som kan være aktuelle å ta opp i Regelverksforum, men at man må komme tilbake til dette. Klif påpekte at det er en rekke av oppfølgingspunktene i meldingen som er viktig også for dem, og at det er viktig at myndighetene samarbeider seg i mellom i den videre prosessen. 5. Deepwater Horizon konsekvenser for regelverket? Agendapunktet viser til aksjonspunkt Deepwater Horizon-ulykken reiser spørsmål som berører en hel industri, nasjonale myndigheter og internasjonalt samarbeid. Ptil v/arne Mikal Enoksen orienterte kort om noen av hovedtemaene som opptar Ptil som myndighet i lys av ulykken, og det vises til vedlagt presentasjon for nærmere innhold. Ptil informerte om at det er igangsatt standardiseringsarbeid, og at det også kan bli aktuelt med endringer i selve regelverket, men at dette må man komme tilbake til når slike muligheter er blitt mer konkretisert. 6. Status regelverksarbeider AD informerte om nye forskrifter under arbeidsmiljøloven på Arbeidstilsynets område ble fastsatt , men at disse ikke er publisert på Lovdata ennå. Dette er i hovedsak snakk om en teknisk revisjon, hvor 47 forskrifter nå er omgjort til 6 forskrifter. Det er få materielle endringer. Man tar sikte på ikrafttredelse Pr. nå er det i de nye forskriftene ikke foretatt noen avgrensning mot Ptils myndighetsområde, så det vil nå startes en prosess hvor de nødvendige avgrensninger gjøres. Det vil derfor bli gjort noen endringer i de nye forskriftene før ikrafttredelsen. Denne prosessen skjer i regi av Ptil, og i dialog med Regelverksforum.

11 Ptil forklarte at denne prosessen innebærer at Ptil må gå gjennom de nye forskriftene så vel som sin egen regelverksportefølje for å få gjort korrekte avgrensninger, samt gjennomgå alle regelverkets henvisninger til Arbeidstilsynets forskrifter og oppdatere disse. Dette vil være et omfattende arbeid, men man har måttet avvente fastsettelsen av de nye forskriftene før dette nå kan påbegynnes. Utover dette viste Ptil også til følgende planlagte regelverksarbeider for 2012, jf. vedlagt presentasjon: - Ny regulering (livbåter m.v.) - Oppdatering av referanser til industristandarder - Eventuelle regelverksarbeid som følge av Deepwater Horizon-ulykken - Eventuelle oppdateringer som følge av departementale utredninger - Årlige endringer og oppdateringer for øvrig - Eventuelle endringer på grunn av pågående interne gjennomganger - Høring av CO2-regelverk NI viste til at det fortsatt er noen uavklarte forhold etter forrige store høringsrunde, og at det fortsatt er behov for avklaringer også på dette. 6.1 Status for arbeidet med nytt regelverk livbåter. Ptil v/sigurd Robert Jacobsen presenterte kort status for pågående regelverksarbeider i forbindelse med evakueringsmidler og utsettingsarrangementer for rednings- og evakueringsmidler. Ptil presiserte at dette arbeidet ikke kun gjelder livbåter, men inkluderer også utsettingsarrangementer for flåter, MOB-båter og eventuelle andre rednings- og evakueringsmidler. Det vises til vedlagt presentasjon. Selv om arbeidet har tatt noe lenger tid enn planlagt, ser man for seg at forslagene sendes på høring i Før dette må imidlertid forslaget med konsekvensvurderinger legges frem for AD. 7. Høringer, herunder høringer av EU-/EØS-regelverk. I møtet måtte dette agendapunktet utgå, på grunn av tidsmangel. Nedenfor angis likevel kort de pågående høringer som var tenkt nevnt i møtet. Det understrekes at dette ikke er en uttømmende liste over pågående høringer på området. Høringer av standarder medtas ikke.

12 - DSB Indeksregulering av avgifter og gebyrer i DSB-forskrifter, frist Kystverkets hovedkontor - forslag om etablering av et felles norsk russisk påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet BAREP, frist Luftfartstilsynet forskrift om rapportering registrering og merking av luftfartshinder, frist Luftfartstilsynet forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet for Sjøfartsdirektoratet forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger, frist Klif forskrift om tanklagring av helse og miljøfarlige kjemikalier og avfall, frist Arbeidsdepartementet nye regler om bruk av lugardeling på norsk sokkel, frist Eventuelt 8.1 Mulig EU-forordning. IE etterspurte om man kjente status for forslag til europaparlaments- og rådsforordning om sikkerhet ved offshore olje- og gassvirksomhet under leting, utbygging og produksjon, og om eventuelt Regelverksforum er et relevant forum for partene i denne saken før forordningen eventuelt vedtas. Ptil opplyste at det først og fremst er departementene som fronter arbeidet med denne saken, men at også Ptil er involvert. Man må komme tilbake til denne saken når man har mer konkret kunnskap å bygge på. AKSJON: Status for forslag til europaparlaments- og rådsforordning om sikkerhet ved offshore olje- og gassvirksomhet under leting, utbygging og produksjon tas inn i agenda for et kommende møte i Regelverksforum. Det skal ses på hvilke formelle linjer som skal følges om om/hvordan Regelverksforum skal involveres. Ptil 8.2 Informasjon fra Fylkesmannen i Rogaland/Helsetilsynet Helsetilsynet i Rogaland legges ned fra nyttår, og vil deretter være Fylkesmannen i Rogaland. Statens helsetilsyn gir tilsynsoppdraget til Fylkesmannen i Rogaland. Det få ingen konsekvenser for oppgavene de utfører. Mattilsynet har nå formelt delegert tilsynsmyndighet etter HMS regelverk til Helsetilsynet i Rogaland (fra årsskiftet Fylkesmannen i Rogaland.) Fylkesmannen i Rogaland informerte på vegne av Helsedirektoratet om at Helsedirektoratet vil nedsatte er egen arbeidsgruppe som skal se på hvilke krav det skal settes for godkjenning av Petroleumsleger.

13 8.3 Ny leder av Regelverksforum. Ptil opplyste om at Anne Vatten (direktør for Juss og Rammevilkår i Ptil) vil overta som leder av Regelverksforum fra og med neste møte. Olaf Thuestad vil fortsatt delta i møtene. 8.4 Møtekalender 2012 Regelverksforums møter plasseres vanligvis på første onsdag i måneden, og det er forslått å ha møter i mars, juni, september og desember. På grunn av møter i Sikkerhetsforum og i Samarbeid for Sikkerhet må imidlertid Regelverksforums møte tilpasses dette. Møtekalender for Regelverksforum i 2012 blir etter dette som følger: DATO SÆRTEMA 7. mars 2012 Klargjøring av pliktsubjektstrukturen. 30.mai 2012 Muligheten for ytterligere sammenslåing av forskriftene (gjelder særlig rammeforskrift og styringsforskrift) 5. september desember 2012 Neste møte: Neste faste møte i Regelverksforum er onsdag 7.mars Særtema som skal tas opp i dette møtet er Klargjøring av pliktsubjektstrukturen. Vedlegg: - Aksjonsliste - Presentasjon fra Ptil: Forskrifter vs. standarder - Presentasjon fra Ptil: Melding til Stortinget-Arbeidslivsmeldingen - Presentasjon fra Ptil: Bore- og brønnteknologi, Oppdatering av regelverk etter Macondo-hendelsen. - Presentasjon fra Ptil: Planlagte regelverksaktiviteter Presentasjon fra Ptil: Forslag til regelverksendring, Livbåter og utsettingsarrangementer.