«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»"

Transkript

1 «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Unni Skadberg Isaksen Masteroppgave i tilpasset opplæring. Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap HØGSKOLEN I HEDMARK 2013

2 Innhold FORORD... 6 SAMMENDRAG... 7 ABSTRACT INNLEDNING BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING OVERORDNET PERSPEKTIV PÅ BRUK AV MORSMÅLET I OPPLÆRINGEN FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID PRESENTASJON AV OPPGAVA BEGREPSAVKLARING OG AVGRENSNING TEORETISKE PERSPEKTIVER LESETEORIER Lesing i et sosiokulturelt perspektiv Lesing i et kognitivt perspektiv Lesing i et utviklingsperspektiv VOKSNES LÆREPROSESSER TILPASSET OPPLÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV Innholdets kulturelle kvalitet Lærerens sosiokulturelle kompetanse Kommunikasjonsspråkets pedagogiske funksjonalitet Teorier om tospråklighet og læring Morsmålets rolle i alfabetiseringen

3 3. METODE VALG AV METODE KVALITATIVT FORSKNINGSINTERVJU FENOMENOLOGI OG HERMENEUTIKK PROSJEKTGJENNOMFØRING I PRAKSIS Utvalg av informanter Rekruttering og håndtering av personvern Intervjuguide Metodiske valg og intervjusituasjonen Fokusgruppeintervju TRANSKRIBERING ANALYSE FORSKERENS ROLLE VALIDITET, RELIABILITET OG GENERALISERBARHET ETISKE PERSPEKTIVER RESULTATER OG DRØFTINGER BAKGRUNN OG MØTE MED NORSK SKOLE Oppsummering MOTIVASJON OG MÅL FOR OPPLÆRINGEN Oppsummering MORSMÅLETS ROLLE I ALFABETISERINGEN Tanker om første alfabetiseringsspråk Opplevelser av alfabetiseringen på morsmålet

4 4.3.3 Opplevelser av alfabetiseringen på norsk Bruk av morsmålet i samarbeid og ved manglende forståelse Oppsummering MORSMÅLSLÆRERENS OG ASSISTENTENES ROLLE Morsmålslærerens rolle Assistentenes rolle Tanker om ren norskopplæring Oppsummering VURDERINGER OG ANBEFALINGER DRØFTING AV FUNN Bakgrunn og mål for opplæringen Morsmålets rolle i alfabetiseringen AVSLUTNING LITTERATUR Figur 1: «The Common Underlying Proficiency Model» for tospråklighet (CUP) Figur 2: Cummins rammeverk for relasjonen mellom tospråklighet og utdanning Figur 3: Sarah Gudschinskys modell (1977) Figur 4: Oversikt over kjønns- og aldersfordeling i utvalget av informanter

5 Vedlegg Vedlegg 1 Anbefalingsbrev fra Høgskolen i Hedmark Vedlegg 2 Godkjenning fra NSD Vedlegg 3 Forespørsel om å delta i intervju (1) Vedlegg 4 Samtykkeerklæring (1) Vedlegg 5 Forespørsel om å delta i intervju (2) Vedlegg 6 Samtykkeerklæring (2) Vedlegg 7 Intervjuguide Vedlegg 8 Utdrag fra analyseredskap Antall ord

6 Forord Arbeidet med masteroppgava har vært en spennende, utfordrende og lærerik opplevelse på mange plan en erfaring jeg aldri ville vært foruten. At det er over, er både gledelig og vemodig. Jeg har mange å takke for at jeg har kommet i mål. Den første og største takken går til informantene som har delt sine erfaringer og opplevelser med meg. Uten dere ville denne oppgava aldri blitt til. Takk for at jeg fikk tillatelse til å tolke og videreformidle deres utsagn. Hovedveileder Thor Ola Engen og biveileder Randi Myklebust fortjener stor takk for all veiledning som dere med stor fagkunnskap, engasjement og tålmodighet dere har bidratt med. Takk til Kari Gregersen og andre engasjerte arbeidsmaur i VOX for deltakelse i faggruppa for alfabetisering, der jeg fant stor faglig innsikt og inspirasjon. Takk til Nygård skoles rektor, Grete Solvi og lærerne Sharif Ahmed, Ingrid Alnes Buanes og Kathrine Lehne, samt veileder Vigdis Alver, for muligheten til å intervjue deltakerne i prosjektet «Morsmålsstøttet leseopplæring». Takk til lærerne for samarbeidet med hjelp til å finne informanter, tolk og legge forholdene til rette for intervjuene. Takk til tolken for oversettelser og godt samarbeid. Takk til Hibo og Ifrah som stilte opp på pilotintervjuer og ga meg nyttige erfaringer. Takk til mine ledere på Skullerud VO for all støtte og oppmuntring i arbeidet med masteroppgava og for fleksibilitet i tilretteleggingen av arbeidsforholdene. Takk til skolens bibliotekar for hjelp til å få tak i litteratur. Takk til Tove for korrekturlesing og Helle for engelsk oversettelse. Familie, gode venner og naboer fortjener også en stor takk for all støtte og oppmuntring. En helt spesiell takk går til min mann, Svein, for uvurderlig støtte og omsorg på alle måter hele veien til målet. Oslo, Unni Skadberg Isaksen 6

7 Sammendrag Studien har tittelen «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» og er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Gjennom videreutdanning og egne erfaringer som pedagog, har jeg opparbeidet meg kunnskaper og interesse for læring i et andrespråksperspektiv. Det er stor konsensus blant teoretikere og forskere om morsmålets avgjørende rolle for opplæring i en tospråklig kontekst, noe jeg har erfart i praksis. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (VOX, 2012) og ulike styringsdokumenter vektlegger synet på morsmålet som en ressurs i alfabetiseringen. Mangelen på samsvar mellom teori og praksis danner bakgrunn for undersøkelsens tema og valg av problemstilling. Studiens overordnede perspektiv har et kritisk lys på bruken av morsmålet i litterasitesutviklingen relatert til rådende maktforhold, ideologier og innlemmingsstrategier i samfunnet. Deltakerperspektivet i alfabetiseringen har fokus. Jeg ønsket å forstå hvordan de opplever å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive. Det empiriske materialet bygger på tolv kvalitative, halvstrukturerte enkeltintervjuer og et fokusgruppeintervju. Undersøkelsens teoretiske forankring har et sosiokulturelt syn på læring der ulike perspektiver på lesing, teorier om voksnes læring og Engens betingelser for tilpasset opplæring er sentrale. Morsmålets betydning for alfabetisering i et andrespråksperspektiv belyses gjennom Cummins og Gudschinskys teorier om sammenhengen mellom tospråklighet og læring. Alle baserer seg på Vygotskys teorier om den nærmeste utviklingssonen. Funnene bekrefter i all hovedsak undersøkelsens teoretiske forankring, tidligere forskningsresultater og egen praksiserfaring angående morsmålets betydning for alfabetisering i et andrespråksperspektiv. Behovet for alfabetisering på morsmålet og opplevelsen av morsmålet som en uunnværlig støtte i alfabetiseringen på norsk dokumenteres. Sentrale begrunnelser var overføringsverdien av skriftkyndighet fra morsmålet til norsk og morsmålets betydning som redskap for forståelsen i opplæringen som igjen var avgjørende for motivasjon, læring og progresjon i tråd med voksenpedagogiske 7

8 perspektiver. Studien viser at informantenes bakgrunn, opplæringsbehov og mål for framtiden er sentrale faktorer, som må legges til grunn for opplæringen. Den understreker at bruken av morsmålet ikke kan vurderes isolert, men må relateres til voksnes behov for hverdagslitterasitet, opplevelsen av lærestoffets relevans og muligheter for transfer av kunnskaper til livet utenfor klasserommet for å hindre frafall i opplæringen. Resultatene dokumenterer behovet for kvalifiserte morsmålslærere og bruk av assistenter. Avvik i resultatene er ønsket om å kombinere alfabetiseringen på begge språk relatert til tidsperspektivet i opplæringen og funn som viser behovet for ren norskopplæring hos den eldste informanten og motstanden mot morsmålsstøtte på norsk hos den yngste. Undersøkelsen konkluderer med sterke anbefalinger om å endre dagens praksis med manglende bruk av morsmålet i alfabetiseringen ved å ansette kvalifiserte morsmålslærere, ta i bruk assistenter og bygge på deltakernes språklige og kulturelle forutsetninger. Parallelt bør framtidig forskning vedrørende alfabetiseringen for minoritetsspråklige voksne styrkes og sørge for en forskningsbasert praksis der litterasitetsutviklingen fører til deltakernes og skolens felles mål om integrering. 8

9 Abstract The present study, entitled «Developing literacy in a bilingual context», is a master thesis in adapted education at Hedmark University College. My knowledge and interest about learning from a second language perspective have been developed through studies and work experiences as a teacher. There are theoretical and empirical consensus regarding the basic role of the first language in learning, which correlate to my experiences from pedagogical practice. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (VOX, 2012) and different management documents emphasize the importance of regarding the first language as a resource in literacy teaching. The lack of correspondence between theory and practice constitutes the basis for my approach and way of stating the problem in the present study. The superior perspective of the study is critical to the way the first language is used in literacy teaching related to the prevailing power relations, ideologies and strategies for integration. The focus in the present study is the perspective of the adult participants in the basic literacy learning. The intention was to explore their experiences of using the first language in the acquisition of reading and writing skills. The empirical basis of the study is twelve single case semi-structured interviews and one focus group interview. The theoretical fundament of the present study has a sociocultural view of teaching where different perspectives of reading, adult pedagogy and the conditions for adapted education according to Engen are focused upon. The importance of including the first language in adult literacy teaching in a second language is described according to the theories of Cummins and Gudschinsky. All is based upon the theories of Vygotsky about the proximal zone of development. The results mainly confirm the theoretical basis of the study, previous empirical documentations and personal experiences from literacy teaching in a second language perspective. The need for alphabetization based on the first language, as well as the first language as an indispensable support in the literacy teaching in Norwegian are documented. Literacy skills in the first language had a supportive effect in the transfer to alphabetization in Norwegian. Using the first language as a tool for comprehension in the learning process 9

10 had a decisive impact on motivation, learning and progression according to adult learning perspectives. The study shows that the background of the informants and their learning needs and aims for the future are significant aspects which literacy teaching should be based upon. The use of the first language in the literacy teaching should not be evaluated in isolation, but related to the needs for literacy practices in everyday living, the relevance of the contents of the teaching and possibilities for transfer to life outside the classroom. The intention is to prevent dropout from the alphabetization. The results confirm the need of qualified teachers in the first language and the use of assistants. Deviations in the results were found. One was the outspoken wish for combining literacy teaching simultaneous in both languages in order to save time. Time spent is an important perspective for adult literacy learners. Other deviations are the need of alphabetization only in Norwegian by the eldest informant and the resistance against first language support in Norwegian by the youngest informant. The conclusion strongly recommends changing the present practice where use of the first language in literacy teaching is almost lacking. By employing qualified first language teachers and implementing the use of assistants the adult literacy teaching will be based on the participant s linguistic and cultural qualifications. Future research in adult literacy teaching should be strengthened in order to provide a documented practice where developing literacy will support the participant s and the school s common aim of integration. 10

11 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og problemstilling «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» er studiens tittel, som sammen med problemstillingen, indikerer at den omhandler minoritetsspråklige voksne som skal lære å lese og skrive. Det finnes ingen oversikt over omfanget av analfabeter i Norge i følge Inkluderingsutvalget (BLD, 2011) som har etterlyst en kartlegging og økt fokus på opplæringen for denne deltakergruppa. Basert på tall fra IMDi, VOX og Norsk Språktest i 2011 anslås det at rundt tusen personer med innvandrerbakgrunn, som årlig ankommer Norge, ikke har tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter til å klare seg i dagligliv og arbeidsliv. Utvalget påpeker behovet for en omfattende reform av voksenopplæringen med mål om å bekjempe analfabetisme og øke denne gruppas deltakelse i arbeids- og samfunnslivet (BLD, 2011). Opplæring av minoritetsspråklige elever har utgjort en stor del av min yrkeskarriere gjennom nesten tretti år i grunnskolen og fem år i norskopplæringen for voksne innvandrere, hvor jeg fortsatt har mitt daglige virke som lærer. I norskopplæringen har jeg jobbet med alfabetisering for minoritetsspråklige voksne med manglende skolegang fra hjemlandet og svært begrensede norskkunnskaper. Klassene har bestått av deltakere med ulike språk og stor aldersspredning. Morsmålslesere og deltakere uten skriftkyndighet har gått i samme klasser uten noen form for morsmålsstøtte. Det har vært en «halsbrekkende» pedagogisk opplevelse, som har gitt meg innsikt både i de utfordringene deltakerne, som skulle lære å lese og skrive, og jeg som pedagog stod overfor. Mangelen på et felles kommunikasjonsspråk har vært hovedproblemet. Migrasjonspedagogikk og norsk som andrespråk har fanget min hovedinteresse i videreutdanning over flere år. Praksiserfaring og studier har vist meg hvor viktig det er å 11

12 bygge på deltakernes språklige og kulturelle forutsetninger og hvilken sentral rolle morsmålet har i alfabetiseringen. Å skulle lære å lese og skrive uten å forstå hva læreren sier eller hva du leser er lite motiverende og svært tidkrevende. Egen profesjonsforståelse basert på empiri og teori og målet om en forskningsbasert tilpasset alfabetisering for minoritetsspråklige voksne danner bakgrunn for valg av problemstilling og ramme for undersøkelsen. I Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (VOX, 2012), heretter kalt Læreplanen, finner vi for første gang en egen alfabetiseringsmodul. Den har et ressursperspektiv på bruk av morsmålet som redskap i alfabetiserings- og språklæringsprosessen inntil opplæringen kan foregå på norsk. Vi er mange som mener at det er et steg i riktig retning når det gjelder å tilpasse opplæringen. Gode hensikter ligger bak denne tankegangen, der vi mener å ha forstått hva som er best for deltakerne. Få har spurt dem hva de mener. Jeg bestemte meg for å gjøre det, og utarbeidet følgende problemstilling: Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? For å utdype problemstillingen og strukturere funnene har jeg valgt å undersøke følgende delområder: 1. Bakgrunn og møte med norsk skole 2. Motivasjon og mål for opplæringen 3. Morsmålets rolle i alfabetiseringen 4. Morsmålslærerens og assistentenes rolle 5. Vurderinger og anbefalinger Delområdene danner bakgrunn for intervjuguiden, analysen og presentasjonen av undersøkelsens funn. De blir begrunnet og utdypet nærmere i kapittel Intervjuguide. Å 12

13 lære å lese og skrive er kompliserte prosesser som henger nøye sammen (jfr. Alver, 2013; Kulbrandstad, 2003). Begge deler blir benyttet i ordlyden i problemstillingen. Undersøkelsen har imidlertid hovedfokus på leseopplæringen. Målet for opplæringen er norsk. Jeg går, av plasshensyn, ikke inn i diskursen hvorvidt målet bør være tospråklighet eller norsk, men forholder meg til gjeldende mål. Læreplanen (VOX, 2012) påpeker den store utfordringen det er å skulle knekke lesekoden på et andrespråk uten grunnlag i muntlige ferdigheter. Alfabetisering kan gis på morsmålet, mens deltakerne lærer seg muntlig norsk. Morsmålet kan også brukes som et redskap for forståelse og støtte gjennom en kontrastiv tilnærming i læringsprosessen mot skriftkyndighet på norsk. Det gis ingen kriterier for når eller hvordan dette skal foregå, bare at man må være fleksibel med å finne løsninger. Alt overlates til skolen og lærernes skjønn. Handlingsregler innenfor ulike yrker vil aldri fullt ut kunne gi entydige retningslinjer for hva som gjøres i alle konkrete tilfeller. Innenfor denne ubestemtheten kommer skjønnsmessige vurderinger ved hjelp av dømmekraft inn, og avgjør hvilke beslutninger som tas (jfr. Grimen, 2008). Bruk av skjønn innebærer en viktig bevisstgjøring av kunnskaper vi får gjennom praksis erfaringer vi ikke kan sette ord på. Polanyi (2000) (originalutgaven The Tacit Dimension ble utgitt i 1967) kaller det Den tause dimensjonen» i forbindelse med yrkesutøvelse, hvor det handler om å anerkjenne og akseptere den tause kunnskapens gyldighet. Denne fortrolighetskunnskapen (jfr. Engen, 1998) opparbeidet gjennom den enkelte læreres yrkeserfaring blir avgjørende for bruken av morsmålet i alfabetiseringen. Foreløpig eksisterer det ingen utdanning eller kompetansekrav for alfabetiseringslærere, men kvalitetssikring av alfabetiseringen for minoritetsspråklige voksne er et satsningsområde for det nordiske Alfarådet (jfr.nvl, 2013). Kunnskaper ervervet gjennom studier og egen fortrolighetskunnskap opparbeidet gjennom yrkeserfaring har preget ulike valg og vurderinger gjennom hele forskningsprosessen. Et mål med undersøkelsen er å bidra til økt kunnskap og styrke lærernes skjønn vedrørende bruk av morsmålet i alfabetiseringen. Dagens praksis med en svært begrenset bruk av morsmålet, er 13

14 lite forskningsbasert. Få har undersøkt hva deltakerne mener, og forskning når det gjelder alfabetisering er nesten fraværende. Hovedformålet er å bidra til en forskningsbasert praksis ved å belyse deltakernes perspektiver på bruken av morsmålet i alfabetiseringen. Målet må være at ingen skal forlate opplæringen uten skriftkyndighet og muligheter til integrering i samfunnet. 1.2 Overordnet perspektiv på bruk av morsmålet i opplæringen Det er mange perspektiver å velge mellom relatert til bruk av morsmålet i alfabetiseringen. På grunn av rammene for oppgava, har det vært nødvendig å foreta strenge valg med tanke på relevans for problemstillingen. Skolen som system og lærerne som underviser må være bevisst de rådende maktstrukturer som eksisterer og forstå sammenhengen mellom elevenes språklige og kulturelle forutsetninger og deres betingelser for læring (jfr. Beck et al., 2010; Franker, 2011). Morsmålets rolle i alfabetiseringen handler om hvilke forhold som bestemmer betingelsene for å lykkes i opplæringen og må ses i et overordnet perspektiv på gjeldende maktforhold i samfunnet. Litterasistet er et sentralt begrep i alfabetiseringssammenheng, og vil bli nærmere utdypet under begrepsavklaringer senere i innledningen og i teorikapittelet. Franker (2011) kobler spørsmål om status og makt til diskurser om litterasitet i en kritisk tilnærming til begrepet. Litterasistet kan brukes til å opprettholde eksisterende maktbalanse i samfunnet gjennom valg av innhold og språk i alfabetiseringen, som igjen påvirker tanker og meninger. Litterasitet handler ikke bare om å utvikle grunnleggende lese- og skriveferdigheter, men også om å gjøre folk bevisste på den sosiokulturelle og politiske virkeligheten de er en del av (jfr. Franker, 2011). Sammenhengen er sentral i studiens overordnede perspektiv. Maktperspektivet på morsmålets rolle i alfabetiseringen kan relateres til Hoëms (1978) sosialiseringsteori, sammenhengen mellom kunnskap og identitet og i hvilken grad alfabetiseringen representerer et verdi- og interessefellesskap eller en verdi- og 14

15 interessekonflikt i forhold til deltakerne. Vi sosialiseres hele livet. Hvorvidt deltakernes språklige og kulturelle forutsetninger anerkjennes eller ikke, kan få konsekvenser for hvilke sosialiseringsforløp som aktiveres, og om danning og integrering vil finne sted. Engens teorier om integrerende sosialisering, dobbeltkvalifisering og kultursammenligning forankret i Hoëms sosialiseringsteori er også relevante for studien (jfr. Hoëm, 1978; Engen, 1989). Bourdieus kulturteori om habitus og kulturell kapital, Honneths teorier om anerkjennelse og Cummins fokus på myndiggjøring («empowerment») handler alle om maktstrukturer i samfunnet relatert til betingelser for opplæring. De kan ses som beslektede teorier med Hoëms og Engens teorier og valg av opplæringsspråk (jfr. Beck et al., 2010). Det var ikke plass til å utdype nevnte teorier og maktperspektiv, men maktforhold, rådende ideologier og innlemmingsstrategier utgjør et overordnet perspektiv i relasjon til problemstillingen og undersøkelsens funn. 1.3 Forskning og utviklingsarbeid Forskningslitteraturen har grovt sett hatt et skille mellom to ulike perspektiver når det gjelder faglige og språklige effekter ved bruk av morsmålet i tospråklige opplæringsmodeller (jfr. Engen & Kulbrandstad, 2004; KD, 2010). Kort sagt kan man si, at motstanderne av morsmålsopplæring mener en tospråklig opplæringsstrategi vil gå på bekostning av tid og krefter til å lære andrespråket. Forkjemperne mener at man lærer bedre og raskere når man får opplæring på det språket man behersker best. Forskningsmessig finner vi sterk konsensus internasjonalt når det gjelder fordelen morsmålsbaserte opplæringsmodeller har for minoritetsspråklige elever (jfr. Cummins, 2000; Engen & Kulbrandstad, 2004; KD, 2010; Kulbrandstad, 2003). Sentralt i denne sammenhengen står Wayne P. Thomas og Virginia P. Colliers longitudinelle studier fra USA. De bygger på et stort empirisk materiale, der morsmålet fremheves som støtte for kunnskapstilegnelse i etableringen av lese- og skriveferdigheter og som redskap for tospråklig fagopplæring. Funnene viser klart, i tråd med tidligere forskning, at tospråklige opplæringsmodeller fører til bedre skoleprestasjoner for minoritetsspråklige elever enn for de majoritetsspråklige på lang sikt (jfr. Thomas & Collier, 2012). Jeg er oppmerksom på at det ikke eksisterer fullstendig konsensus på feltet, men mener likevel det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor praksis i opplæringen av 15

16 minoritetsspråklige elever i Norge ikke i større utstrekning er forskningsbasert når det gjelder bruk av morsmålet. Det eksisterer svært lite forskning når det gjelder opplæring av minoritetsspråklige voksne (jfr. KD, 2010). Østbergutvalget (2010) viser til Else Ryens oppsummering av eksisterende forskning, hovedsakelig fra Norge og enkelte danske og svenske forskningsundersøkelser. Oversikten gjelder opplæring både på morsmålet og andrespråket, der hovedtyngden av forskningen har vært konsentrert om grunnskolens barnetrinn. Det eneste forskningsprosjektet vedrørende alfabetisering som har vært gjennomført i Norge, er «Alfabetiseringstilbudet for voksne fremmedspråklige» ( ), ledet av professor Anne Hvenekilde ved Universitetet i Oslo (jfr. Hvenekilde et al., 1996; Alver, 2013). Formålet med prosjektet var å kartlegge undervisningen for deltakere med manglende eller lav utdanning og undersøke deres faglige utvikling. Bakgrunnen var at deltakergruppa hadde forholdsvis lav progresjon, mange falt fra eller gikk de samme kursene om igjen flere ganger. Funnene i undersøkelsen viste to hovedproblemer når det gjaldt opplæringstilbudets kvalitet og effekt. Det ene var at mye tid gikk bort, fordi elevene ikke forstod hva som foregikk i undervisningen grunnet mangelen på et felles kommunikasjonsspråk. Det ga konsekvenser på mange plan, både personlig, pedagogisk og organisatorisk. En vesentlig konsekvens var manglende muligheter til kommunikasjon om deltakernes bakgrunn, forutsetninger, opplæringsbehov og mål for å kunne kartlegge og tilpasse undervisningen til den enkelte (jfr. Hvenekilde et al., 1996). Det andre hovedproblemet var det lave timetallet som ble tilbudt, i forhold til hvor lang tid man kan forvente at det tar før deltakerne skal kunne oppnå skriftkyndighet. UNESCO anslår at det kreves minst fire års fulltidsundervisning når det gjelder utvikling av funksjonelle leseog skriveferdigheter for voksne analfabeter, forutsatt at opplæringen foregår på deltakernes morsmål (jfr. Hvenekilde et al., 1996; Kulbrandstad, 2003). I tillegg viste undersøkelsen at opplæringen ble avsluttet før leseferdighetene var automatisert, og at både språk-, lese- og skriveutviklingen gikk sent. Mange sluttet uten å kunne lese og skrive. Lærerne manglet 16

17 relevant kompetanse. En av konklusjonene var at tilbud om alfabetisering på et språk elevene ikke mestrer nødvendigvis må bli lite effektivt (jfr. Hvenekilde et al., 1996). Østbergutvalget (2010) peker spesielt på behovet for forskning når det gjelder språkopplæring for unge voksne med liten skolebakgrunn og grunnskoleopplæring for voksne. Franker (2004) gir en oversikt over internasjonal og nordisk forskning på voksnes litterasitet og praksis innen alfabetiseringsområdet, basert på det sosiokulturelle perspektivet. Her er lite fokus på bruk av morsmålet, bortsett fra to undersøkelser: Sachs (1986) fra Sverige og Kell (2003) fra Sør-Afrika, der deltakerne fikk opplæring på morsmålet uten at det førte til funksjonelle lese- og skriveferdigheter eller integrering. Forklaringen var at undervisningen ikke var tilpasset deltakernes behov for hverdagslitterasitet, men kun relatert til litterasitet i skolesammenheng. Deltakerne følte seg fremmedgjort og inkompetente og sluttet på skolen uten å oppnå skriftkyndighet (jfr. Franker, 2004). Dette antyder at bruk av morsmålet i seg selv ikke er tilstrekkelig for at deltakerne skal dra nytte av undervisningen. Alfabetiseringen må ta høyde for ulike litterasiteter og perspektiver som påvirker hverandre gjensidig. I denne sammenhengen er voksenpedagogiske perspektiver sentrale, noe jeg kommer tilbake til i teorikapittelet. Det omtalte alfabetiseringsprosjektet i Norge hadde sammenfallende resultater med de to nevnte studiene, men her fikk ikke deltakerne opplæring på morsmålet. Franker (2004) understreker i tråd med Hvenekilde et al. (1996) at opplæringen må bygge på deltakernes behov og kommunikative forutsetninger der morsmålslærere og norsklærere bør bidra til en felles forståelse mellom dem og deltakerne i samarbeid om opplæringen. Synet på litterasistet som legges til grunn i ulike læreplaner og læremidler, vil også ha konsekvenser for resultatene av alfabetiseringen (jfr. Franker, 2004). Et nyere forskningsprosjekt med fokus på bruk av morsmålet i alfabetiseringen er «Morsmålsbaserad svenskundervisning för invandrare» ved Hyllie Park Folkhögskola i Malmö (Mörnerud, 2010). Kvinnelige deltakere tok initiativet til å få opplæring på et språk de forstod. Det pågående prosjektet, som startet i 2000, har bakgrunn i sosiokulturelle læringsteorier og det sentrale ved Vygotskys teorier om hvordan mennesker lærer og skaper 17

18 mening via språk og interaksjon. Resultatene i rapporten er verdt å merke seg. Både deltakerne og lærerne opplevde store fordeler med morsmålsbasert opplæring. Forståelsen i undervisningen økte, deltakernes identitet og selvtillit ble styrket, og læringen ble mer effektiv. Både lærere og deltakere pekte på morsmålets betydning for en kommunikasjon som skapte gjensidig forståelse og respekt mellom aktørene i opplæringen. Lærerne mente det var en forutsetning for læring og måloppnåelse. Deltakerne viste til at de opplevde respekt og trygghet, turte å stille spørsmål og forstod hva som foregikk i timene. De mente at de lærte raskere når de kunne bruke begge språkene, og betydningen av morsmålsbaserte arbeidsmåter ble enda sterkere vektlagt av både lærere og deltakere enn man på forhånd hadde forestilt seg. Samtidig understreket kursdeltakerne at de trengte både morsmålslæreren og svensklæreren (jfr. Mörnerud, 2010). De positive resultatene fra Malmö har gitt inspirasjon til utviklingsprosjekter i Norge, som utprøver metoder for morsmålsstøttet alfabetisering i regi av VOX (jfr. Alver, 2013). Erfaringer og resultater fra prosjektet «Morsmålsstøttet leseopplæring» i Bergen samsvarer med resultatene fra alfabetiseringsprosjektet i Norge på 1990-tallet og forskningsrapporten fra Malmö. Erfaringene viste at morsmålet bidro til økt kommunikasjon og forståelse i opplæringen og styrket motivasjon og ansvar for egen læring i tråd med voksenpedagogiske prinsipper. I alfabetiseringen bidro morsmålsstøtte til å utvikle strategier for avkoding og forståelse, kontrastive sammenligninger av alfabetene og grammatikken samt oversettelse av ord og begreper (jfr. Buanes & Lehne, 2013). Alver (2013), som var veileder for prosjektet, viser til et upublisert intervju (Alver, 2012) med deltakerne i prosjektet, der den tiden de kun hadde fått opplæring på norsk ble beskrevet som «en lang hodepine». Mange mente at morsmålsstøtten burde ha kommet lenge før, for som de uttrykte det: «å lære når du ikke forstår, er umulig.» (jfr. Alver, 2013:6). Disse undersøkelsene var ikke gjort da jeg påbegynte mitt prosjekt. Alver (2013) påpeker at opplæringssituasjonen i dag og resultatene av alfabetiseringstilbudet er tilnærmet de samme som på 1990-tallet, og fremhever morsmålet som et viktig redskap i alfabetiseringen. Hun viser blant annet til funnene fra Malmö (Mörnerud, 2010), og påpeker at vi med bakgrunn i leseteorier kan fastslå at alfabetisering på 18

19 et språk deltakerne ikke forstår eller behersker i liten grad, får konsekvenser for leseinnlæringen. 1.4 Presentasjon av oppgava Forskningsrapporten er inndelt i fire kapitler. Innledningen redegjør for oppgavas bakgrunn, problemstilling og formål med undersøkelsen i tråd med min profesjonsforståelse og et overordnet perspektiv på morsmålets rolle i alfabetiseringen. Videre presenteres tidligere forskning, oppgavas oppbygning, begrepsavklaringer og avgrensninger. I andre kapittel redegjøres det for studiens teoretiske forståelsesramme der leseteorier og voksenpedagogikk står sentralt i relasjon til problemstillingens tema. Engens (2007) betingelser for tilpasset opplæring i et sosiokulturelt perspektiv danner rammen for presentasjonen av oppgavas øvrige teoretiske perspektiver. Tredje kapittel redegjør for metodevalg, vitenskapsteoretiske perspektiver, prosjektgjennomføring i praksis, transkribering og analyse. Kapittelet avsluttes med beskrivelser av undersøkelsens validitet, reliabilitet og generaliserbarhet samt etiske perspektiver. I fjerde kapittel presenteres forskningsprosjektets funn, fulgt av drøftinger og en avslutning med konklusjon og framtidige perspektiver. 1.5 Begrepsavklaring og avgrensning I følge Utdanningsdirektoratet (2013) defineres minoritetsspråklige elever som elever med annet morsmål enn norsk og samisk. Veilederen for Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon (Utdanningsdirektoratet, 2013) opererer med ulike aldersgrupper og begreper. Jeg hadde informanter fra år og valgte å definere minoritetsspråklige voksne i denne undersøkelsen som voksne med andre morsmål enn de nordiske (jfr. NVL, 2013). «Alfabetisering betyr at den første lese- og skriveopplæringen foregår i voksen alder. Innen norskopplæringen gjelder det innvandrere som har kort eller ingen skolegang fra hjemlandet.» (VOX, 2013). Definisjonen av alfabetisering uttrykker eksplisitt at det gjelder 19

20 voksne. Det nordiske Alfarådet påpeker at begrepet alfabetisering har vist seg å være altfor begrenset i forhold til de mangesidige og vidtgående kvaliteter en litterasitetsopplæring for voksne innebærer. Jeg deltok på Alfakonferansen i Sandefjord i regi av VOX 2013 der begrepet «undervisning i grunnläggande litterasitet» (jfr. NVL, 2013) ble introdusert. Begrepet litterasitet står sentralt, og det pågår en faglig diskurs rundt bruken av begrepene alfabetisering og analfabet. Jeg benytter begrepene lese- og skriveopplæring og alfabetisering i tråd med Alfarådets definisjon, da de brukes i ulike styringsdokumenter, blant annet i Læreplanen (VOX, 2012) og muntlig språkbruk. Begrepet analfabet krever en redegjørelse, da deltakergruppa, som mine informanter representerer, ofte omtales som analfabeter. UNESCOs klassiske defininsjon av begrepet fra 1958 lyder slik: «An illiterate person is one who cannot with understanding both read and write a short simple statement on his everyday life.» (Kulbrandstad, 2003:19). Den enkleste og mest vanlige definisjonen av begrepet, relatert til voksne er: «en som ikke kan lese og skrive» (Hvenekilde et al., 1996:16). Begge har fokus på hva analfabeter ikke kan. Barton (2007) problematiserer begrepene «analfabet» og «analfabetisme». Han hevder at de ikke er nøytrale termer, men har en historie som reflekterer holdninger og tilnærminger til begrepet gjennom ulike metaforer som sykdom, undertrykkelse, mangel eller avvik. Hvilket syn man forfekter, avhenger av hvilke perspektiver man har på ulike tiltak overfor analfabeter. Tiltak kan være behandling, rehabilitering, opplæring eller frigjøring. Flere perspektiver kan operere samtidig. Den norske diskursen om innvandreres stemmerett hadde tilnærminger som så på analfabetisme som avvik, der noen mente at politiske rettigheter, deriblant stemmeretten for analfabeter burde begrenses (jfr. Hvenekilde et al., 1996). Dagens litterasitetsforskere fokuserer på at alle mennesker har en form for skriftkyndighet gjennom sine sosiokulturelle erfaringer i det samfunnet de har levd i (jfr. Barton, 2007; Franker, 2004). Barton (2007) mener det er grunn til å reflektere og stille spørsmål ved bruken av begrepet analfabet i relasjon til litterasitet og hva slags aktiviteter det innebærer. Han argumenterer for en bevisst språkbruk og tar til orde for en økologisk tilnærming til 20

21 begrepet litterasitet med følgende forklaring: «it is one which examines the social and mental embeddedness of human activities in a way which allows change. Instead of studying the separate skills which underlie reading and writing, it involves a shift to study literacy, a set of social practices associated with particular symbol systems and their related technologies. To be literate is to be active; it is to be confident within these practices. (Barton, 2007:32). Det er i tråd med Frankers (2004) kritiske tilnærming til litterasitet og Alvers (2013) brede definisjon av skriftkyndighet, som ivaretar både kognitive og sosiokulturelle perspektiver på lesing og skriving, noe jeg kommer tilbake til i teorikapittelet. I dagligtale gir begrepet analfabet ofte negative assosiasjoner forbundet med uvitenhet. Vi hører stadig noen si: «Jeg er helt analfabet» i tilknytning til ulike ferdigheter som f.eks. data, matlaging eller andre ting de mener ikke å ha greie på. Begrepet kan synes å være på vei ut. Diskursen i fagmiljøet handler nå om hvilke alternative begreper man skal benytte. Med bakgrunn i denne redegjørelsen har jeg valgt å unngå begrepet analfabet, bortsett fra der det refereres til andres omtaler. Undersøkelsen støtter seg på Bartons (2007) økologiske tilnærming til begrepet og har et ressursperspektiv i møte med voksne mennesker, som aldri har fått muligheten til å lære å lese og skrive. De innehar en rekke andre ressurser, deriblant kunnskaper om morsmålet og erfaringer med ulike litterasitetspraksiser som alfabetiseringen må bygge på. Både norsk og somalisk bruker det latinske alfabetet som skriftspråk. Det letter overføringen av skriftkyndighet på informantenes morsmål til alfabetiseringen på norsk. Det vil gjelde for alfabetiske skriftsystemer generelt, men kunnskaper fra ikke-alfabetiske skriftsystem er ikke overførbare (jfr. Bråten, 2007). Undersøkelsens resultater og konklusjoner kan dermed ikke nødvendigvis relateres til språk som ikke har alfabetiske skriftsystemer. Her kreves mer forskning. Jeg er også usikker når det gjelder valg av første alfabetiseringsspråk ved andre alfabetiske skriftspråk enn det latinske, som for eksempel arabisk, med hensyn til tidsperspektivet og har ikke funnet parallelle forskningsundersøkelser med bruk av norsk. 21

22 2. Teoretiske perspektiver I dette kapittelet presenteres oppgavas teoretiske forankring. Problemstillingen vektlegger minoritetsspråklige voksne deltakeres perspektiver på bruken av morsmålet i alfabetiseringen. Leseteorier presenteres først etterfulgt av teorier om voksnes læring. Videre redegjøres det for Engens (2007) tre betingelser for tilpasset opplæring i et sosiokulturelt perspektiv: innholdets kulturelle kvalitet, lærerens sosiokulturelle kompetanse og kommunikasjonsspråkets pedagogiske funksjonalitet. De danner rammen for presentasjonen av teorier knyttet til morsmålets rolle i alfabetiseringen der Cummins og Gudschinskys teorier om tospråklighet og morsmålets betydning for læring presenteres til slutt. 2.1 Leseteorier Det sosiokulturelle perspektivet betrakter lesing som en sosial og kulturell praksis, mens det kognitive perspektivet anser lesing som en individuell, mental ferdighet. De to perspektivene innebærer ikke nødvendigvis motsetninger, da det foregår et samspill mellom sosiale og individuelle konstruksjoner i de indre læreprosessene. Betydningen av de individuelle psykiske prosessene som foregår i læringsprosessene i sosiale fellesskap fra det interpsykologiske til det intrapsykologiske er sentral (jfr. Alver, 2013; Bråten, 2007; Kulbrandstad, 2003;Vygotsky, 2001). I et utviklingsorientert perspektiv på lesing ser man på barn og voksnes leseutvikling relatert til karaktertrekk ved ulike lesestadier. For å få en helhetlig forståelse av hva det innebærer å lese, blir alle perspektivene presentert. I innledningen ble det påpekt at leseforskningen, som hovedsakelig er basert på barn, i stor grad også gjelder for voksne (jfr. Alver; 2013; Kulbrandstad, 2003) Lesing i et sosiokulturelt perspektiv De ulike retningene innen sosiokulturelle teorier bygger på Vygotskys teorier der idéen om at kunnskap konstrueres gjennom samhandling i kulturelle kontekster står sentralt (jfr. Alver, 2013; Bråten, 2007; Dysthe, 2001; Engen, 2007; Franker, 2011; Kulbrandstad, 2003). Undersøkelsen har hovedfokus på lesing i et sosiokulturelt perspektiv. Problemstillingen 22

23 angår minoritetsspråklige voksne som skal tilegne seg skriftkyndighet med overføringsverdi til hverdagsliv og arbeid med tanke på integrering. Informantene kom fra en kultur der den muntlige tradisjonen har stått sterkt. I Norge møtte de skrift og krav til skriftkyndighet på helt andre måter enn de var vant til. De hadde klart seg uten skriftkyndighet hele livet med andre strategier for å fylle sine sosiale roller. Det kunne ikke tas for gitt at de umiddelbart vil oppleve behov og motivasjon for å lære å lese og skrive, selv om de fleste trolig så på det som en etterlengtet mulighet. Uansett bør deltakernes forutsetninger, motivasjon og opplæringsbehov legges til grunn for alfabetiseringen i et sosiokulturelt og voksenpedagogisk perspektiv (jfr. Alver, 2013; Franker, 2004; Wahlgren, 2010). Studien støtter seg på en bred faglig forståelse av hva det vil si å lese i tråd med begrepet litterasitet, som er sentralt innen sosiokulturelle leseteorier. Vi mangler et dekkende begrep på norsk, men skriftkyndighet og litterasitet brukes som alternative oversettelser. I allmenn språkbruk snakker man om det å kunne lese og skrive. (jfr. Kulbrandstad, 2003; Alver, 2013). Litterasitet fokuserer på lesingens hensikt i ulike sosiale og kulturelle praksiser med ulike formål og er et komplekst begrep det vil føre for langt å definere nærmere her. Det innebærer lesing både av verbale, visuelle og auditive uttrykk, som for eksempel lyd, bilder, animasjoner og film (jfr. Barton, 2007; Bråten, 2007; Franker, 2011; Kulbrandstad, 2003). I denne studien avgrenses lesing til å avkode og forstå skrevet tekst på papir eller skjerm avhengig av ulike litterasitetspraksiser, formål, sosiale og kulturelle kontekster. Kravene til skriftkyndighet er økende og i stadig endring. Et eksempel er de sosiale og kulturelle faktorene som påvirkes via digitale tekster og medier. Ulike litterasitetspraksiser vil være knyttet til verdier, holdninger, emosjonelle og sosiale forhold i informantenes kultur, som sammen med instrumentelle mål, vil påvirke opplevelsen av mening og motivasjonen i alfabetiseringen (jfr. Alver, 2013; Franker, 2011; Kulbrandstad, 2003). «Å bli skriftkyndig i et nytt samfunn er på mange måter en sosialiseringsprosess, for mange betyr det å bli del av en ny kultur.» (jfr. Alver, 2013:10). Et sosiokulturelt perspektiv på lesing og valg av alfabetiseringsspråk kan påvirke deltakernes litterasitetsutvikling, 23

24 sosialiseringsforløp og muligheter til integrering (jfr. Hoëm, 1978; Engen, 1989; Franker, 2011). Det omtales nærmere i sammenheng med tilpasset opplæring Lesing i et kognitivt perspektiv Å lære å lese innebærer krevende individuelle prosesser. Informantenes opplevelser med bruk av morsmålet i alfabetiseringen krever også et kognitivt perspektiv på lesing. Kognitive leseteorier skiller mellom to delprosesser i leseinnlæringen, kalt avkoding (tekniske leseferdigheter) og forståelse, som foregår samtidig og er gjensidig avhengige av hverandre. Begge prosessene må innebære forståelse, dersom lesingen skal gi mening (jfr. Kulbrandstad, 2003; Bråten, 2007). Deltakerne må de ta i bruk ulike strategier når de skal lære å lese og skrive. Avkodingsstrategier handler om hvordan de kan gjenkjenne skrevne ord ved hjelp av enkeltbokstaver (grafemer), bokstavrekkefølgen og bokstavkombinasjoner i tillegg til morfemkunnskaper. Når de har oppnådd fonologiske ferdigheter og kan lese ved å trekke sammen lyder (lydere) til ord og setninger, har de forstått det alfabetiske prinsippet og nådd et gjennombrudd i læreprosessen. Gjennom mengdelesing vil de etter hvert kunne lese ortografisk og gjenkjenne ordene uten å måtte gå veien om lydering, samtidig som de opparbeider seg et mentalt leksikon av kjente ord. Slik automatiseres lesingen. Mangelfulle morfemkunnskaper, ordkunnskaper og kunnskaper om grammatikk på norsk hos minoritetsspråklige voksne deltakere kan fungere som snublesteiner i avkodingen. Det skaper problemer for leseflyt og forståelse, som kan føre til at mange mister motivasjonen og gir opp uten å oppnå skriftkyndighet (jfr. Alver, 2013; Bråten, 2007; Kulbrandstad, 2003). Forståelsesstrategier handler om hvordan man tenker for å finne mening i tekst. Bråten (2007) definerer leseforståelse slik: «Leseforståelse er å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst.» Å lese og forstå krever interaktiv samhandling mellom leser og tekst. Graden av leseforståelse beror på faktorer som språkforståelse, oppmerksomhet, bakgrunnskunnskaper, ulike lese- og forståelsesstrategier (jfr. Bråten, 2007). Like viktig som å opparbeide seg språklig og faglig substans er opparbeidelsen av kontroll over egne tankeprosesser og forståelse om egen læring i form av metakognitiv kompetanse. Metakognitive kunnskaper og erfaringer styrker bevisstheten om valg av strategier for egen læring, for eksempel med tanke på avkoding og forståelse av en 24

25 tekst (jfr. Bråten, 2007; Kulbrandstad, 2003; Engen & Kulbrandstad, 2004). Det er av avgjørende betydning for muligheter til metakognitiv kompetanse, mestring og progresjon at deltakerne forstår lærerens forklaringer og instruksjoner når det gjelder avkodings- og forståelsesstrategier og innholdet i det de skal lese. Mangel på et felles kommunikasjonsspråk kan være medvirkende årsaker til at mange bruker urimelig lang tid og har problemer med å nå målet om funksjonelle leseferdigheter. Det styrker begrunnelsen for bruk av morsmålet i alfabetiseringen for minoritetsspråklige voksne (jfr. Alver, 2013), noe jeg kommer tilbake til i kapittel 2.3. Den enkelte deltakers bakgrunnskunnskaper er av sentral betydning for leseforståelsen og alfabetiseringen generelt. Det gjelder både språklige og sosiokulturelle forutsetninger som kreves for å kunne lære å lese og skrive rent teknisk og for å forstå innholdet i ulike tekster. Ordforrådet er en av de viktigste forutsetningene for å forstå det du leser (jfr. Bråten, 2007; Alver, 2013). Det handler om kvantitet og kvalitet, og forskere på området mener man må kunne % av ordene i en tekst og ha kjennskap til tema for å forstå en tekst. «Det å kunne et ord godt betyr å ha både fonologisk, morfologisk, syntaktisk, semantisk og pragmatisk kjennskap til ordet.» (Alver, 2013:13). Ordene lagres og kan hentes frem ved behov. Mangelfulle norskkunnskaper vil være til hinder for leseforståelse, mening og motivasjon (jfr. Alver, 2013; Bråten, 2007) Lesing i et utviklingsperspektiv Leseforskere er enige om at lesing er en prosess som er i utvikling hele livet. Leseutvikling må ses i sammenheng med ulike kontekster og litterasitetspraksiser i samfunnet, som krever forskjellige lesekompetanser. Hva som kreves for å være en funksjonell leser vil variere og må ses i sammenheng med informantenes opplæringsbehov og mål for alfabetiseringen (jfr. Alver, 2013; Kulbrandstad, 2003). I relasjon til informantenes opplevelser med bruk av morsmålet er tidsperspektivet sentralt, da voksne til forskjell fra barn ikke har så mye tid til rådighet. Det er i både deres og samfunnets interesse at de skal kunne delta aktivt i arbeid og på andre områder i livet raskest mulig. Et utviklingsperspektiv på lesing er derfor sentralt 25

26 med tanke på er hvor lang tid det er rimelig å anta at voksne trenger for å kunne oppnå funksjonelle lese- og skriveferdigheter på et andrespråk. Leseutviklingsperspektivet sier noe om ulike stadier i læringsprosessen og forventet progresjon. Leseforskere har beskrevet leseutvikling på mange forskjellige måter. Jean Challs modell utviklet i 1979 (jfr. Kulbrandstad, 2003) er internasjonalt anerkjent og beskriver leseutviklingen i seks stadier fra barnet er et halvt år og fram til 18-årsalderen. To sprang i utviklingen er sentrale. Det første handler om å knekke den alfabetiske lesekoden, og det andre er når leseferdighetene er automatisert og man kan lese for å lære noe nytt (9-14 år). Ved de to siste stadiene leser man med ulike synspunkter (15-17 år) og kan benytte lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+). Sentralt i Challs modell er at hennes betegnelser på de ulike stadiene gjelder krav som stilles til lesingen, og ikke karakteristikker av selve leseren (jfr. Kulbrandstad, 2003). Challs modell for leseutvikling baserer seg på elevens morsmål og er utarbeidet med tanke på barns leseutvikling. Stadiene vil i hovedsak også kunne relateres til voksne (jfr. Alver, 2013). Når vi anvender leseutviklingsmodellen på voksne som skal lære å lese og skrive på et andrespråk, må vi ta forbehold om at erfaringsgrunnlaget på deltakernes morsmål, vanligvis mangler. Vi vet at voksne har andre kognitive forutsetninger enn barn, men det vil opplagt kreve svært stor innsats og motivasjon hos den enkelte for å kunne bli en funksjonell leser. Det må nødvendigvis få konsekvenser for tidsperspektivet som er sentralt for voksne (jfr. Wahlgren, 2010). De individuelle forskjellene er imidlertid store, og noen vil kanskje aldri oppnå funksjonelle leseferdigheter på norsk (jfr. Alver, 2013). Det pågår stadige diskurser om leseutvikling blant leseforskere. Mange er kritiske til ulike modeller, fordi de aldri vil kunne omfatte de store individuelle variasjonene som eksisterer hos de som skal lære å lese og skrive. En beskrivelse av «normal leseutvikling» kan likevel være veiledende for å se informantenes opplevelser med bruk av morsmålet i sammenheng med tidsperspektivet i alfabetiseringen (jfr. Alver, 2013). 26

27 2.2 Voksnes læreprosesser Problemstillingen angår voksenopplæring i en tospråklig kontekst. Jeg har tidligere påpekt at leseforskningen, som hovedsakelig har dreid seg om barn, også gjelder for voksne. Likevel er det forskjeller på barns og voksnes læring, som bør få konsekvenser for alfabetiseringen. Her presenteres noen sentrale trekk ved voksnes læring som må relateres til informantenes opplevelser med bruk av morsmålet i alfabetiseringen både i analysen, tolkningen og drøftingen av undersøkelsens funn. Voksenpedagogisk teori fokuserer på voksnes livsfaser og hvordan de påvirker erfaringer, interesser, forventninger og mål i sammenheng med sosioøkonomisk nivå. Den amerikanske voksenpedagogen M. Knowles andragogikk har fem antakelser om voksne i en læringssituasjon (jfr. Loeng, 2009; Wahlgren, 2010). I relasjon til problemstillingen gjelder det voksnes grunnleggende behov for å oppleve selvstyring. De trenger å dra nytte av sin identitet og sine livserfaringer i opplæringen som må rettes mot deres sosiale roller og aktuelle behov her og nå. Alfabetiseringen må gi mening med tanke på fremtidige ambisjoner og mål. Knowles antakelser kan knyttes til Hoëms (1978) sosialiseringsteori om verdimessig indre motivasjon og instrumentell ytre motivasjon i forhold til verdi- og interessekonflikt kontra verdi- og interessefellesskap med skolen i alfabetiseringen. Denne motivasjonen er det viktig for voksenpedagoger å ivareta, og morsmålets rolle i alfabetiseringen må ses i relasjon til voksenpedagogiske perspektiver (jfr. Alver, 2013; Alver & Lahaug, 1999; Franker, 2011; Mörnerud, 2010; Wahlgren, 2010). Mange minoritetsspråklige voksne som starter på skolen har opplevd dramatiske endringer i livet. De har kommet til et nytt samfunn der deres språk, kulturelle koder, kunnskaper, erfaringer og verdier ikke gjelder på samme måten lenger. Man kan bli sårbar, men samtidig ha en sterk motivasjon, både på det indre og ytre plan, for å tilegne seg grunnleggende ferdigheter, som lesing og skriving, med mål om å kunne fungere som selvstendige voksne i det nye samfunnet. Wahlgren (2010) kopler begrepene behov og følelser til motivasjon når det gjelder voksnes læring. Han skiller mellom begrepene behov og motivasjon der behov 27

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014. Studieavgift: ca. 26 000kr

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014. Studieavgift: ca. 26 000kr Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014 Studieavgift:

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Lese- og skriveopplæring

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Lese- og skriveopplæring METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Lese- og skriveopplæring METODISK VEILEDNING 2 Innhold Bakgrunn for lese- og skriveopplæring på spor 1 3 Historien 3 Om begrepet analfabet 4 Deltakere på spor

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmålstøttet leseopplæring 3 Bakgrunn 3 Prosjektet 4 Leseassistentkurs 4 Praksis i klassene 5 Lesekurs

Detaljer

Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære

Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære Forord Lese Lære Lykkes tre ord som er nøye knyttet sammen, og som i vårt kunnskapsbaserte samfunn ikke kan bytte plass uten at den underliggende hypotesen blir meningsløs. Målet med opplæringen er at

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Morsmål som ressurs i opplæringen

Morsmål som ressurs i opplæringen Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

NUMERACY -hverdagslivets matematikk. Workshop Alfabetiseringskonferansen i Sandefjord 16.-18.september 2015

NUMERACY -hverdagslivets matematikk. Workshop Alfabetiseringskonferansen i Sandefjord 16.-18.september 2015 NUMERACY -hverdagslivets matematikk Workshop Alfabetiseringskonferansen i Sandefjord 16.-18.september 2015 1 PROBLEMSTILLING: Hvorfor bør numeracy inkluderes i undervisningen av voksne minoritetsspråklige

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn tilpasset opplæring. Høgskolen i Hedmark Ragnhild Andreassen

Minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn tilpasset opplæring. Høgskolen i Hedmark Ragnhild Andreassen Minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn tilpasset opplæring Høgskolen i Hedmark Føler du mestring? Voksne minoritetsspråklige elever med liten skolebakgrunn Lite vant til å bruke skriftspråket

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK

LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK Veien fra innføringsklasse til ordinære fagtimer MONICA FJELD Lese- og skriveopplæring for andrespråkselever oversikt over presentasjonen Kort presentasjon av

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt Familielæring 17. september 2008, Kristiansand Sigrun Aamodt En flerkulturell barnehage og skole. kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

«Vi kan lære som vanlige folk»

«Vi kan lære som vanlige folk» «Vi kan lære som vanlige folk» Morsmålsstøttet undervisning Foto: Rawpixel.com/fotolia.com av vigdis alver og karen margrete dregelid En kvalitativ studie har tatt utgangspunkt i et prøveprosjekt med morsmålsstøttet

Detaljer

OBSERVASJONER. Hvordan har vi skaffet oss materialet? (!!!!!)

OBSERVASJONER. Hvordan har vi skaffet oss materialet? (!!!!!) Denne rapporten handler om utfordringer knyttet til norskopplæring for nyinnvandrerbarn i skolepliktig alder. Rapporten har fokus på didaktiske utfordringer knyttet til denne typen språkopplæring. Den

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner,

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Familien som ressurs i opplæringen

Familien som ressurs i opplæringen Familien som ressurs i opplæringen Herning, 31. mars 2006 Sigrun Aamodt Innhold Familielæring som terapeutisk metode Definisjon av familie Familielæring: mål, metode, innhold Familielæringsprogram i England

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Samling for barnehagemyndighetene i Østfold Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Utgangspunkt for

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer