LANGTIDSPLAN Nygård menighetsbarnehage

Transkript

1 LANGTIDSPLAN Nygård menighetsbarnehage

2 INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 3 Felles retning for BKF Barnehager 4 - Visjon og mål - Livssynsformål - Våre verdier - Samspillmetoden Dialog Kap. 1 Barnehagens profil og satsingsområder 7 Kap. 2 Omsorg og danning 8 Kap. 3 Lek 10 Kap. 4 Læring 10 Kap. 5 Sosial kompetanse 11 Kap. 6 Språklig kompetanse 12 Kap. 7 Barnehagen som kulturarena 13 Kap. 8 Inkludering og likeverd 14 Kap. 9 Likestilling 14 Kap. 10 Barns rett til medvirkning 15 Kap. 11 Samarbeid med barnets hjem 16 Kap. 12 Overgang barnehage skole 17 Kap. 13 Samarbeid med andre 17 Kap. 14 Dokumentasjon og vurdering 19 Kap. 15 Fagområdene - Progresjonsplan - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder alle barnas evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape) 2

3 Forord BKF barnehager sin administrasjon har fastsatt mal for innhold i langtidsplan i BKF Barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver danner grunnlag for utarbeidelse av malen. Langtidsplanen bidrar til å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Langtidsplanen synliggjør BKF Barnehagers forståelse av barnehagens samfunnsmandat og legge føringer for den enkelte barnehages årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Langtidsplanen danner også grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) 3

4 Felles retning for BKF Barnehager Visjon: Verdier i fokus er felles visjon for alle BKF Barnehager. Gjennom fokus på verdier legger vi til rette for at barna får mulighet til å utvikle de beste sidene ved seg selv for å bli en best mulig utgave av seg selv. Mål: BKF Barnehager ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill i lek - der initiativ, fantasi og engasjement er framtredende. Livssynsformål: BKF Barnehager bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Våre verdier: BKF Barnehager har valgt tre kjerneverdier som er retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget preger vår daglige atferd og kommunikasjon. Verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. - Undring Vi gir rom for spørsmål, filosofering og gode samtaler. Barna oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møter anerkjennelse for sine uttrykk. De får mulighet til å utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barnehagen tar utgangspunkt i barnas egne interesseområder, initiativ og uttrykksmåter. I BKF Barnehager kjennetegnes undring ved at vi: viser interesse for det andre er opptatt av setter av tid til felles fokus gir mening til hverandres opplevelser For å fremme undring krever det at vi som personalet møter barnas spørsmål, tanker og undring med alvor og respekt. Personalet jobber aktivt med å skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse blant barna. Det er viktig at vi er oss bevisst den betydning vi som personalet har som rollemodeller. - Trygghet BKF Barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Barnehagen støtter barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. En forutsetning for dette er at barn opplever tilknytning og fellesskap. Aktiv deltakelse i fellesskap utvikler barns selvfølelse. 4

5 I BKF Barnehager kjennetegnes trygghet ved at vi: gir barna opplevelse av mestring viser omsorg og nestekjærlighet møter barn med åpenhet ser, hører og respekterer alle For å fremme trygghet krever det at vi som personalet møter barna med lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Barn har rett til omsorg og møtes med omsorg. - Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Barna blir møtt ut fra sitt ståsted. Omsorg og aktivitetstilbud tilpasses hvert enkelt barn og barnegruppen. I BKF Barnehager kjennetegnes likeverd ved at vi: lytter til hverandre kommuniserer aktivt deltar i samspill opptrer anerkjennende overfor hverandre For å fremme likeverd kreves det at vi som personalet er oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn, i situasjonen og i gruppen. Vi er bevisst våre handlinger og legger til rette for at barn kan forstå konsekvensen av egne handlinger. Dette krever ansvarsbevisste voksne som er anerkjennende, nærværende og engasjerte. Vi arbeider aktivt for at det enkelte barn får erfare at det er verdifullt og viktig for fellesskapet. Vi vil i løpet av langtidsperioden se på muligheten for å implementere tilgivelse som en av våre kjerneverdier. Utgangspunktet vårt for dette arbeidet vil være: Alle får mulighet til å bli ferdig med det de har mislyktes med eller gjort galt, for så å kunne begynne på nytt. 5

6 Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagene er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. BKF Barnehager har derfor valgt Samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for våre barnehager. Samspillmetoden har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre mennesker for de sidene ved samspillet med andre som er særlig viktige for å fremme utvikling. Metodens grunnlag har et humanistisk verdisyn og legger vekt på: 1. Likeverd: Alle individer er like mye verd, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. 2. Empati: Følelser kan ikke bestrides. Mennesker bør møtes mer på følelser enn på atferd. 3. Ressursorientering: Alle mennesker har positive ressurser som kan hentes frem og bidra til endring. Samspillmetoden Dialog trekker frem syv prinsipper for godt og utviklende samspill: 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg Finne den andres perspektiv og møte den andre på følelsene. 3. Snakk (positivt) om det den andre gjør/er opptatt av Turtaking: Gjensidig utveksling av opplevelsesforståelse, ønske og behov. 4. Gi ros og anerkjennelse Ros er rettet mot prestasjoner, anerkjennelse mot den du er. 5. Felles fokus Felles gjensidig oppmerksomhet. Forstår vi hverandre? 6. Gi mening Forklare og utdype. Veiledning for å skape en verden som oppleves som meningsfull. 7. Sett (positive) grenser Forutsigbarhet. Tydelige rammer som fungerer. 6

7 Kap. 1 Barnehagens historikk, profil og satsingsområder Nygård menighetsbarnehage en barnehage der alle blir sett. Kjære brukere av Nygård menighetsbarnehage. Vi ønsker dere velkommen til å få et innblikk i hva vår barnehage kan tilby. Vi håper at barnehagetiden hos oss vil bli en fin tid for barnet ditt/deres - en tid som de husker tilbake på med glede. Historikk Nygård menighetsbarnehage eies og drives av Bergen kirkelige fellesråd (BKF). BKF er en voksende aktør innenfor det private barnehagetilbudet i Bergen Kommune. Pr. i dag har BKF 9 barnehager. BKF barnehager drifter på et ikke kommersielt grunnlag. Dette innebærer at inntekter som følger av barnehagedrift i sin helhet går tilbake til driften av barnehagen. Nygård menighetsbarnehage startet opp driften i 1979, da som en to avdelings barnehage. I 2007 utvidet vi barnehagen med en ny avdeling. I dag har vi to avdelinger for barn i alderen 3-6 år, samt en avdeling for barn i alderen 0-3 år. Barnehagen ligger sentralt til i fine og lune omgivelser på Nygård, Laksevåg. Vi har et fint uteområde med en stor naturtomt som innbyr til klatring i trær og spennende frilek. Profil Vi er en liten enhet der alle barn angår alle voksne. Vi er opptatt av å skape en trygg og god atmosfære der barna får mestringserfaringer og positive opplevelser både ute og inne. Leken er en av de viktigste arbeidsformene. Barnehagens miljø er preget av mye latter og humor, og det er viktig for oss at barna får leke og ha det morsomt. Vi er engasjerte, ansvarlige ansatte som bryr oss om barna og som legger vekt på god dialog med hvert enkelt barn. Satsingsområde Nærmiljø Vi har fokus på nærmiljø. Det innebærer at vi er mye ute, og at vi går på tur minimum en gang i uken. Naturen og lekeområdene i og rundt barnehagen er utgangspunkt for barnas opplevelser, erfaring og læring. Vi vektlegger å bruke naturen på en måte som vekker glede, interesse og utforskertrang. I nærmiljøet vårt kan barna ferdes til mange spennende uteområder som Canadaskogen og Lyreneset der de blant annet kan iaktta og lære om fugler, planter, dyr og insekter. I nærmiljøet vårt ligger Nygård kirke, samt skoler, barnehager, idrettslag, eldresenter, butikker og post. Vi ser det som naturlig å utvikle et godt samarbeid med disse, slik at 7

8 barnehagen oppleves som et positivt tilskudd til nærmiljøet. Det bidrar også til at barn fra samme skolekrets blir kjent med hverandre i tidlig alder. Det at barn knytter kontakter fører også til at foreldrene blir kjent med barna i nærmiljøet, noe som igjen øker forutsetningen for at barna får opplevelsen av et trygt oppvekstmiljø. Vi ser verdien av at barnehagen kan bidra til et møte mellom de ulike generasjonene i nærmiljøet. Satsingsområde Helse Vi fokuserer på helse og vektlegger måltidet. Vi er opptatt av å ha et godt og variert kosthold. Måltidene er en viktig arena, der barna får: tid til å spise seg mette. lære å vente på tur. be om mat. lære om mat og matvaner. lære bordskikk. ha gode samtaler. Satsingsområde Kommunikasjon Vi fokuserer på kommunikasjon. Et godt språk er noe av det viktigste vi kan gi barna mulighet til å utvikle. Et godt utviklet språk er med på å gi barna forutsetninger for å kunne uttrykke sine følelser og å forstå andre. Det å kommunisere er også viktig i forhold til barnas deltakelse på den sosiale arenaen i barnehagen, skolen, og i fritiden. Her stilles det krav om å kunne sende, og selv motta og forstå budskap, både verbalt og non-verbalt. For bedre å kunne forstå begreper er det viktig å få mange og varierte erfaringer. Bruk av rim, regler, sanger, dikt, muntlige, og skriftlige fortellinger er med på å utvikle erfaringer med tekst. Samtaler om opplevelser, tanker, og følelser er vesentlig for å utvikle et godt språk. Vi vektlegger Tegn til tale hos oss i Nygård menighets barnehage. Barnehagen bidrar til at alle voksne og barn får kunnskap om og ferdighet i tegn til tale for å kunne kommunisere med alle barn og voksne i barnehagen. Kap. 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) 8

9 En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Omsorg og danning i Nygård menighetsbarnehage Vi tar vare på hvert enkelt barns behov og interesser. Vi skaper gode relasjoner mellom voksne og barn ved å være tilgjengelige og engasjerte i det enkeltes barns trivsel og utvikling. Vi vektlegger følgende i vårt arbeid med omsorg og danning: Omsorg: Vi får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner og kompetente nære voksne. Vi er til stede for barn og foreldre. Vi lytter aktivt og deltar i aktivitet og samtaler med barn og foreldre. Vi er bevisst at vi er rollemodeller og handler omsorgsfullt overfor hverandre og barna. Vi tar barnas følelser på alvor og legge til rette for å kjenne igjen ulike følelsesutrykk. Vi viser innlevelse ved å sette oss inn i barnets behov, tanker, følelser og handlinger. Danning: Vi lar barna medvirke i egen hverdag Vi er til stede for barna ved å lytte, oppmuntre og veilede dem til gode handlingsalternativ. Vi hjelper barna å reflektere over egne handlinger og væremåter gjennom bevisste samtaler i hverdagen. Vi bidrar til gode opplevelser. 9

10 Kap. 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Lek i Nygård menighetsbarnehage I Nygård menighets barnehage legges det til rette for lek med mange uttrykksformer. Leken er en viktig faktor i barns hverdag. Lek er med på å fremme barns utvikling på det språklige, intellektuelle og emosjonelle området. Leken gir rom for skaperglede og livsutfoldelse, og gjennom leken blir barnet kjent med seg selv og omverden. Barn skal få tid til alenelek, samlek i små og store grupper og sammen med personalet. Gjennom leken opplever barna vennskap og de utvikler kunnskap om/kjennskap til seg selv i relasjon med andre. Videre lærer de å takle konflikt og samarbeide med andre. I barnehagelivet er leken viktig og vi har fokus på barns lek og lekende samvær. Dette gjør vi ved å: legge til rette for lekesituasjoner som kan styrke det sosiale fellesskapet. ha leker lett tilgjengelig for barna. dra på turer til steder som gir spennende muligheter for frilek. være åpne for barns ideer. være tilgjengelig for barna og møte barna der de er. støtte, inspirere og oppmuntre barns lek. være bevisst ansvaret vi som voksne har for å sikre utvikling i barns lek. Kap. 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) 10

11 Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) Læring i Nygård menighetsbarnehage Barnehagens oppgave er blant annet å styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Læring foregår hele tiden i barnehagehverdagen. Det å mestre kroppen, språket, den fysiske og sosiale verden er vesentlige lærings- og utviklingsprosesser i den tidlige barnedom. Lysten til å lære er stor og det å lære forbindes med glede. I barnehagen har vi god anledning til å la barnas interesser og nysgjerrighet styre læringsprosessene. Dette gjør vi ved å: være tilgjengelig for barna. gi rom for og inspirasjon til å utforske - ikke ha ferdige svar, stille åpne spørsmål. undre oss sammen med barna. møte barnet der de er. skape overraskende momenter i hverdagen. forberede innhold i formelle læringssituasjoner. vise interesse og engasjement og dele av vår kunnskap. møte barns spørsmål på en respektfull måte. Kap. 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) Sosial kompetanse i Nygård menighetsbarnehage Gjennom lek og læring, med voksne som rollemodeller, får barna mulighet til å utvikle og styrke sin sosiale kompetanse gjennom positiv sosial ferdighetstrening. Vi legger stor vekt på barns medvirkning, selvstendighet og kommunikasjon. 11

12 Dette gjør vi ved å: fokusere på sosial kompetanse. legge til rette for at alle barn skal oppleve vennskap. gjennomføre lek og aktivitet i smågrupper. støtte og veilede barn til gode handlingsalternativer i konflikter ved bruk av samspillmetoden Dialog. gjennomføre Dialoggrupper for førskolebarn. handle omsorgsfullt overfor hverandre. være tilgjengelig for barna. møte barnet der det er. observere enkeltbarn og gruppe. Kap. 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) Språklig kompetanse i Nygård menighetsbarnehage Å utvikle språket er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språkutvikling dreier seg både om at barnet lærer hva det kan bruke språket til, og at det lærer selve språkssystemet. Dette gjør vi ved å: legge til rette for kompetanseheving for personalet ved kursing i barns språklige utvikling. være gode språklige forbilder og bruke samspillsmetoden Dialog. være et språkbevisst personale og bruke språket aktivt, både verbalt og non-verbalt bidra til at barna utvikler god begrepsforståelse og et godt ordforråd. gi barna erfaringer med tekstskaping. ha et godt språkmateriell tilgjengelig. tilrettelegge for og gjennomfører språkgrupper. gi barna erfaringer med symboler, tegn, bokstaver og siffer. observere enkeltbarn og gruppe. 12

13 Kap. 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) Nygård menighetsbarnehage som kulturarena Barnehagen spiller en sentral rolle for utvikling av barns kulturelle identitet, et ansvar vi tar på alvor. Vi formidler et kulturelt mangfold og gir barna tid og rom til å bearbeide kulturelle inntrykk. Samtidig ivaretar vi barnekulturen, dvs. kultur av, med og for barn. Barna gjenskaper selv og fornyer barnekulturen, i samspill med hverandre og med voksne. Vi legger til rette for at barnas egen kultur holdes levende og i utvikling. Dette gjør vi ved å: gi barna mulighet for varierte uttrykksmåter gjennom dans, drama, musikk, maling m.m. legge til rette for likeverdig dialog og samhandling i samlingsstund, turer, aktiviteter. være bevisst eget kulturelt og verdimessig ståsted. kjenne vår rolle som kulturmodeller gjennom egen væremåte. reflektere over egne holdninger og væremåter. være åpen for impulser fra nærmiljø og fra resten av verden. Kultur og tradisjoner i barnehagen Vi er med på ulike kulturhendelser gjennom året. Vi går på teater, besøker utstillinger og vi er spontane i forhold til andre aktuelle kulturbegivenheter både i byen vår og i lokalmiljøet. Vi er ivrige brukere av bibliotekene sine kulturtilbud. Nygård menighetsbarnehage har også mange egne tradisjoner gjennom året. Foreldremøte Markering av bursdager Markering av FN dag Luciafeiring Nissefest Julebord for barna Kirkebesøk Karneval Påskekaffe 17 mai tog Sommerfest Overnattingstur for førskolebarna Førskole dager 13

14 Kap. 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Inkludering og likeverd i Nygård menighets barnehage Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen jobber for å fremme positive handlinger og holdninger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at vi endrer helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet tilpasses barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som vi aldri blir ferdig med. Barn skal være inkludert - ikke bare plassert i en barnehage. Dette gjør vi ved å: samtale med barna om det å være annerledes respektere og verdsette ulikheter fremheve positive og sterke sider ved det enkelte barn. jobbe med empati og konfliktløsning. se hvert enkelt barn som unikt. ha en inkluderende holdning som er synlig både i det fysiske miljøet og i det pedagogiske innholdet i hverdagen. bruke samspillmetoden Dialog. samtale om og reflektere over egne holdninger på personalmøter og planleggingsdager. verdsette forskjellighet hos barn og voksne. samarbeide med foreldre/foresatte/barn. Kap. 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.) Likestilling i Nygård menighets barnehage Vi arbeider med å bevisstgjøre oss voksne i forhold til hva slags holdninger vi har knyttet til likestilling. Hvordan møter vi barna som gutter og jenter? Hvilke reaksjoner gir vi på barns atferd ut fra deres kjønn og hvilke sider ved det å være gutt og jente får mye oppmerksomhet? 14

15 Dette gjør vi ved å: skape gode betingelser for kroppslig lek og aktiviteter slik at gutter og jenter kan delta på en likeverdig måte i alle aktivitetsformer. ha materiell og utstyr som stimulerer til allsidig lek. la barna medvirke gjennom demokratiske prosesser - barns synspunkter tillegges vekt i samsvar med barns alder og modenhet. reflektere over egne holdninger til kjønn og se på hvordan dette påvirker det pedagogiske arbeidet. arbeide for å gi barn like utviklingsmuligheter. Kap. 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) Barns medvirkning i Nygård menighets barnehage Vi legger vekt på at barn får være aktive og ha mulighet til å påvirke sin hverdag i barnehagen. Barnas innspill og interesser er viktige og verdifulle opplysninger for vår planlegging og vurdering av det arbeid vi gjør. 15

16 Dette gjør vi ved å: se hvert enkelt barn. være lydhør for det barnet er opptatt av. la barna få sette spor etter seg, så de opplever at de er av verdi. la barna få opplevelsen av at de kan gjøre noe med sin egen situasjon og sitt eget liv, for på den måten å finne egne svar og gjøre verden til sin egen. ha tilgjengelig materiell og utstyr slik at barna skal ha mulighet til å ta initiativ til ulike aktiviteter. ha uformelle og formelle samtaler med barna som gir oss kunnskap om barns opplevelser av hverdagen. reflektere rundt medvirkning på personalmøter. Kap. 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) Samarbeid hjem - Nygård menighets barnehage Nygård menighetsbarnehage jobber for et godt foreldresamarbeid. Vi legger til rette for god omsorg og danning i samarbeid med hjemmet. Dette samarbeidet er preget av åpen og god kommunikasjon, og bygger på gjensidig respekt og forståelse. Dette gjør vi ved å: ta imot barn og foreldre i garderoben når de kommer og formidle hva som har skjedd i løpet av dagen. ha en oppstartsamtale med nye foreldre i forkant av oppstart i barnehagen. Hvis det er behov, ordner barnehagen med tolk. gjennomføre foreldresamtaler, høst og vår. Legge til rette for flere samtaler dersom foreldre ønsker dette. arrangere foreldremøter, ett på høsten og ett på våren. Eventuelt en temasamling på våren. lage og utvikle nettsider for barnehagen, hvor vi presenterer både profilering, aktualiteter og gjennomløpende innhold i barnehagen. samarbeide med FAU og SU i forhold til barnehagens innhold og prioriteringer. 16

17 formidle noe av dagens innhold gjennom oppdatert dagtavle, fotoramme, bilder m.m planlegge og gjennomføre felles aktiviteter som sommerfest, høsttakkefest og innsamlinger til solidaritetsprosjektet vårt. være åpen og mottaklig for ideer og innspill fra foreldre. Kap. 12 Overgang barnehage skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) Nygård menighetsbarnehage følger Bergen kommunes rutiner for overgang mellom barnehage og skole. Dette innebærer at barnehagen etter samtykke fra foreldrene kan overføre informasjon til det beste for barna og sikre et godt tverrfaglig samarbeid dersom det er behov for det. V har egen førskolegruppe der vi jobber bevisst med ulike aktiviteter, slik at førskolebarna blir godt rustet til skolestart. Nygård menighetsbarnehage samarbeider med andre barnehager i nærmiljøet. Vi har felles aktiviteter med førskolegruppene i disse barnehagene, slik at barna får mulighet til å bli kjent med andre barn som skal begynne i samme skolekrets. Blant annet besøker vi Sjøsprøyten barnehage og får bruke Sjøkrigsskolen sin idrettshall. Vi har også samarbeid med skolene i kretsen for å sikre trygg overgang fra barnehage til skole, ved at representanter fra skolene kommer på besøk til barnehagen. Barnehagen er også med på førskoledagene når førskolebarna besøker sine skoler. Kap. 13 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, pp-tjenesten, helsestasjon og utdanningsinstitusjoner. (Rammeplan kap. 5) 17

18 PP tjenesten Barnehagen samarbeider med PPT om barn med særlige behov som er prioritert ved tildeling av barnehageplass. PPT kan også gi oss generell veiledning og hjelp etter behov. PPtjenesten har fokus på barn og unges behov for gode utviklingsbetingelser i barnehage og skole, og de har særlig ansvar for å hjelpe skoler og barnehager med å legge til rette for barn med spesielle behov. Barn henvises til PPT med foreldrenes samtykke! Spesialpedagoger Laksevåg bydel har et pedagogisk fagsenter med spesialpedagoger som jobber med barn som er tildelt spesialpedagogisk ressurs innenfor det ordinære barnehagetilbudet eller i forhold til generell veiledning. Lavterskelteamet Barnehagen samarbeider med lavterskelteamet i Laksevåg bydel. Et lavterskeltilbud innebærer at barnehager skal få rask og relevant hjelp til små og store spørsmål som gjelder barns utvikling. Tilbudet skal være lett tilgjengelig ved at en kan henvende seg uten henvisning og lang saksbehandling. Denne form for hjelp og veiledning har som mål å utvikle barnehagene og øke kompetansen til de ansatte. Tiltaket settes i gang med foreldrenes samtykke. Ergo og Fysioterapitjenesten Barnehagen samarbeider med ergo og fysioterapeut om barn som trenger ekstra motorisk oppfølging. Helsestasjon Barnehagen kan samarbeide med helsestasjonen i forhold til barn som er anbefalt plass av helsesøster. Helsestasjonen kan også gi generelle råd vedrørende helsemessige og hygieniske forhold, samt ulykkesforebyggende tiltak. Barneverntjenesten Barnehagen samarbeider med barnevernet om barn med særlige behov, som er tildelt plass som hjelpetiltak i henhold til lov om barnevernet. Barnehagepersonalet har ifølge lov om barnehager og lov om barnevernstjenesten sin plikt til å informere om forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. Taushetsplikt Barnehagens personale og samarbeidsutvalgets medlemmer har taushetsplikt etter regler som fremgår av lov om barnehager og lov om offentlig forvaltning. Unntak: 22 i Barnehageloven vedrørende opplysningsplikt til barneverntjenesten. 18

19 Kap. 14 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) Dokumentasjon Dokumentasjon er med på å synliggjøre den pedagogiske virksomheten i barnehagen. Det kan være barnas opplevelser og tanker, undring og problemløsning, og deres samspill med hverandre eller med voksne. Dokumentasjon er med på å synliggjøre det arbeidet vi gjør og vi gjør det tilgjengelig for refleksjon hos barn, foreldre og personalgruppen. Dokumentasjon er et hjelpemiddel for foreldrene så de har bedre utgangspunkt for å føre samtaler med barna om dagen i barnehagen. Dette gjør vi ved å: dokumentere for barna: Ved hjelp av foto av prosess/produkt, bruk av plakater, prosjektdokumentasjon. Vi kan lage praksisfortellinger fra for eksempel turer eller episoder som har hendt i barnehagen (som igjen kan blir gullkorn på foreldremøte). dokumentere for personalet: Refleksjon/gjennomgang i etterkant ved prosjekter, turer etc. Praksisfortellinger deles i avdelingsmøter/personalmøter/planleggingsdager. Arbeidet med refleksjon gjør personalet mer bevisste på sitt virke og på prosesser i og mellom barna. dokumentere for foreldrene: Barnas kreativitet som utstilling eller bilder. Vises på foreldremøter og andre sammenkomster. Foto fra for eksempel turer eller prosjekter i barnehagen sendes foreldrene på e-post, i informasjonsskriv, eller henges opp i barnehagen Vurdering I Nygård menighetsbarnehage vurderer vi hele tiden mål, innhold og oppgaver barnehagen har. Vurdering er viktig for at barnehagen vår utvikler seg på en god måte. Personalet jobber for å utvikle og fornye barnehagen som læringsarena og organisasjon. 19

20 Dette gjør vi ved å: reflektere over praksis og pedagogisk innhold på ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager. gjennomføre bruker- og medarbeiderundersøkelser. gjennomføre utviklingssamtaler med assistenter: Pedagogisk leder har samtaler med assistenter med fokus på det faglige arbeidet. gjennomføre utviklingssamtaler med pedagogiske ledere: Styrer har samtaler med pedagogisk leder med fokus på det faglige arbeidet. gjennomføre evaluering sammen med barna: Evaluering av aktiviteter og arrangementer i etterkant av gjennomføring. ha avdelingsvise månedsplaner med oppsummeringer, evaluering av det vi har gjort og bakgrunn for nye mål vi jobber mot. 20

21 Kap. 15 Fagområdene - Progresjonsplan Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Kropp, bevegelse og helse Antall, rom og form Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn Etikk, religion og filosofi Rammeplanen er tydelig på at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess resultater måles ikke. Synlig vekst og utvikling er i fokus. Mål for progresjonsplan: Aktivitetene i barnehagen bidrar til progresjon for barna. Barna opplever at hvert barnehageår innebærer nye opplevelser og erfaringer, samtidig som noe gjentar seg. Barnehagen gir barna opplevelser som skaper mestring tilpasset den enkeltes alder, modenhet og individuelle utvikling. Vi deler arbeidet med fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide med disse områdene etter hvert som barnet blir eldre. Arbeidet vårt vil, så langt som mulig, tilpasses det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Planen skal også være et arbeidsredskap for personalet slik at vi kan: kvalitetssikre tilbudet til barna sikre utvikling danner grunnlag for planlegging gjennom året bruke den som grunnlag for foreldresamarbeid 21

22 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) Barna skal få utvikle et godt hverdagsspråk og få allsidig og variert erfaringer med kommunikasjon og språk. Dette er et av våre satsingsområdet i denne planen. Dialogen er en viktig del av hverdagen. Begrepsinnlæring forgår hele tiden, spesielt i rutinesituasjonene, når vi leser bøker, dikter, rimer, bruker regler, tuller og tøyser med språket. Disse aktivitetene er med på å utvikle språket hos barna og gir dem mulighet til å utvikle et positivt forhold til språket både muntlig og skriftlig. Kommunikasjonen forgår også gjennom andre uttrykksformer som tegning, forming, sang, dans, lek, drama og kroppsspråk. Målsetting Et godt språklig miljø Kompetent personale Sikre alle barn gode rammer for språklig utvikling Stimulere til språklig bevissthet Ekstra oppfølging til barn med språklige vansker Tilrettelegging og norskopplæring til fremmedspråklige barn Metode Voksne som gode språklige modeller Ordsetting - voksne som bruker språket aktivt og setter ord på alt vi gjør i barnehagen Alle barn skal bli sett og hørt tid til å lytte og samtale med barna Opplæring til språklig bevisshet kommunikasjon samspill Bøker og sang Bruke IKT Rim og regler Rollelek med både barn og voksne Eventyrstunder Skrive- og leseforberedende aktiviteter Sansemotorikk Tegn til tale, tegn skal også være synlig på avdelingene Voksne som er interesserte og delaktige Møte barna der de er på interesser og opplevelser, flette inn språkstimuleringen. Bruke dialog Voksenrollen Være et godt forbilde Bruke tid på å lytte og gi respons Være engasjert Bruke språket aktivt, både verbalt og non verbalt Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser Skape et språkstimulerende miljø Vise forståelse for betydning av barns morsmål og dialekter Oppmuntre til språklig aktivitet Være bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles Fremme tillit mellom barn og voksne slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk og tekster i hverdagen 22

23 Progresjonsplan Kommunikasjon, språk og tekst Hva 1-2 år Kommunikasjon gjennom mimikk, blikk, enkle ord og setninger. Snakke om det som er nært og synlig. Sette ord på hendelser, følelser og gjenstander Oppmerksomhet, repetisjon og respons er viktige stikkord Benevning 2-3 år Videreutvikle begrepsforståelsen og symbolforståelsen Sette ord på ønsker Lyttetrening Skille mellom lyder og mimikk Se sammenheng mellom ord og bilde Sette ord på følelser (den voksne) 4-5 år Utvikle samtalene til å strekke seg i tid og innhold Utvikle fortellerglede Utvikle samspill med andre Sette ord på følelser Bevisstgjøring av språk i konfliktsituasjoner Utvikle variasjoner innenfor språket Større kjennskap til språklyder Preposisjoner, verb, bøyninger 5-6 år Førskolebarna Tall og bokstaver bli ren del av det daglige livet i barnehagen Utvikle interesse for å lytte til andres fortellinger Trene på å hevde meninger og lytte til andres Bli kjent med gåter og vitser Hvordan Mye en til en kontakt Lese billedbøker Dele inn i smågrupper Leke med lyder Sanger og bevegelser Gi barna tid til å uttrykke seg Bruke konkreter, bevegelse og bilder som støtte til enkle sanger og fortellinger Tegn til tale Sette ord til handlinger, beneving i forbindelse med påkledning, måltid osv. Tegn til tale Samlingsstunder med sang, bevegelser og konkreter Smågrupper Billedkort, puslespill og bøker som er tilpasset aldersgruppen Gjenkjennelsesleker Legge til rette for samtaler mellom voksenbarn og barn barn Fortelle eventyr ved støtte av konkreter Sang og bevegelse Benevning, sette ord på det vi faktisk gjør Tegn til tale Samlingsstunder med sang, bevegelser og konkreter Vi gir rom for undring og filosofi Samtaler om felles opplevelser hver dag Oppmuntre barna til å fortelle Vi snakker om og setter ord på følelser Lese bøker Gi barna mulighet til å bli kjent med enkelt ord og symboler Eventyr med konkreter Tegn til tale Språkgrupper Lære seg egen bokstav ved tegn til tale Barna møter ordbilder, bokstaver, tall og andre symboler Høytlesning, lydbøker og forsettelsesbøker Mer avanserte sanger og historier som inspirasjon til fabulering og nyskapning Førskolegruppe med skoleforberedende aktiviteter Trene på å skrive eget navn Tegn til tale Språkgrupper Synliggjøre tallsymboler og bokstaver. Navn og bilde på barnas plasser, utstyr, møbler og annet i barnehagen Lære seg egen bokstav med tegn til tale 23

24 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennomkroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) Målsetting Et inne og utemiljø som inviterer og inspirerer til aktivitet Engasjerte voksne som har kunnskap om barns utvikling og betydningen av fysisk aktivitet og bevegelse Gi alle barn mulighet for fin og grovmotoriske aktiviteter ut fra behov, interesse og mestringsnivå Variert og sunt kosthold Gode rutiner for hygiene Barna skal bli selvstendige ved måltid og påkleding Metode Aktive voksne som inspirerer og legger til rette Faste og planlagte turdager Spontane turer utenfor barnehagen Turer i både små og store grupper Turdag for førskolegruppen Aktivitet i idrettshall for førskolegruppen Utetid hver dag Kropp og bevegelsesleker, sangleker og dans Aktiviteter ut fra årstidene Finmotoriske aktiviteter (pusle, perle, sy, male, tegne m.m.) Grovmotoriske aktiviteter (hinderløyper, klatre, hoppe, sykle, ake, hinke, dans m.m) Av og påkledning, trening og forståelse for hvilke klær det er lurt å bruke i ulikt vær. Smørelunsj Kunnskap om mat, hva spiser vi betydning for kroppen Gode rutiner for håndvask Voksenrolle Vi er forbilde for og skal inspirere barna. Bidra til positive opplevelser. Sørge for å alltid ha riktige klær til eget bruk ta vare på egen helse Kunnskap om hva barn trenger av påkledning Ha takhøyde for aktive barn og øye for forsiktige barn ha fokus på løsninger og ikke begrensninger Det er lettere å spise mat en har vært med å lage Følge opp rutine for hygiene 24

25 Progresjonsplan Kropp, bevegelse og helse Hva 1-2 år Bli skritt for skritt bevisst egen kropp og bruken av den Møbler, leker og natur skal utforskes Vekst og utvikling gjennom kroppslig mestring Bli kjent med gode vaner for hygiene Godt kosthold skal etableres Bli kjent med andre barn gjennom kroppslig kontakt og kommunikasjon 2-3 år Balansen skal utvikles videre Kroppslige muligheter og begrensninger Bevisstgjøring og kjennskap til kroppsdeler Videreutvikle fin og grovmotorikk Fra bleie til toalett 4-5 år Videreutvikle kroppskontrollen Pinsettgrep blir mer innarbeidet Utvikle glede over å være ute i all slags vær Utfordre til lek som bryter med tradisjonelle kjønnsrolleperspektiv Utvikle forståelsen for sammenhengen mellom kosthold og helse Forståelse for egen kropp og at alle er ulike 5-6 år førskolegruppen Stole på egen kropp Utfordre egne grenser Mer forståelse for hvordan kroppen fungerer innvendig og utvendig Selvstendighet Kosthold og matens betydning for kroppens fungering Hvordan På tur innenfor og utenfor gjerdet Lek med ball Enkel hinderløype Bevegelsessanger Øve på av og påkledning Snakke om kropp og kroppsdeler Smake på forskjellig mat Hjelpe med håndvask Gode rutiner for soving, hvile og aktivitet Litt lengre turer, samt turer i ulend terreng Bruke hauen, naturtomten til barnehagen Hinderløype ute og inne Pusle med og uten knotter Sangleker Kroppen, mer detaljert Tegning, perling, modellerkitt m.m Være med på matlaging Enkel hinderløype Av og påkledning Være med på matlaging Balanse og hinderløype aktiviteter Varierte turer Håndvask på egenhånd Være med å dele frukt og grønnsaker Klippe, blyantgrep, veving, perling m.m Bruke mus på datamaskin Hinderløype Turdager for førskolegruppen med vekt på friluftsliv Lære enkel førstehjelp Sammenheng mellom påkledning og helse Håndtere redskap,( spikking, saging m. m) Bruke mus på datamaskin Selvstendighet ved toalettbesøk Klare å kle på seg selv Være med på matlaging Fotballturnering Sangleker Hallaktiviteter Hinderløype Besøk hos Odontologen 25

26 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) Målsetting Barnehagens rom skal innredes og utstyrers slik at de innbyr til og stimulerer til kreativitet i lek og aktiviteter Barnehagen skal ha et gjennomtenkt og variert tilbud av formingsmateriell Alle barn skal få erfaring med forskjellige virkemiddel, teknikk og form som musikk, foto, drama, male/tegne teknikker og kroppsspråk (visuelt språk) Barna skal bli kjent med lokale tradisjoner innen bomiljø, byggekunst, håndtverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet Metode Arbeide i små og store grupper Ha et variert tilbud av utkledningsklær og gjenstander til rollelek/fantasilek Formingsmateriell skal være tilgjengelig Gi inspirasjon gjennom å lese bøker Turer i nærmiljø, turer til byen Karnevalsforberedelser, fargefester Dans og musikk Teaterforestillinger Oppmuntre til dramatisering og rollelek Oppdagelsesturer Bruke digitale verktøy Voksenrollen Vi skal være inspirerende og kreative sammen med barna ute og inne Oppdag bygninger og kulturlandskap når vi er på tur Ha respekt for og forståelse for at barns kulturuttrykk kan være forskjellig fra voksnes Bli med på dramatisering og rollespill lekne voksne er de beste inspiratorer Legg til rette for at materiell er tilgjengelig på avdelingene Vi må tåle rot og kaos Være bevisst tradisjonelle kjønnsrollemønster, barn skal ha like muligheter for å delta. 26

27 Progresjonsplan Kunst, kultur og kreativitet Hva 1-2 år Rom for kropp og bevegelse Introdusere barna for formingsmateriell Musikk og visuelt språk Enkel fortellinger Kreativitet i leken Bruke foto for å visualisere hverdagen for barna Fester og tradisjoner 2-3 år Rom for kropp og bevegelse Forming Musikk og visuelt språk Forestillinger Fester og tradisjoner 3-4 år Formingsaktiviteter Musikk og visuelt språk Eventyr Rolle/fantasilek Dramatisering Bruk av digitale verktøy Kultur i nærmiljø Besøk på teater og utstillinger 4-6 år Formingsaktiviteter Musikk og visuelt språk Rolle og fantasilek Dramatisering Kultur i nærmiljø Teater Fester/tradisjoner Hvordan Små barns kultur uttrykkes gjennom kroppen, avdelingen må utformes med tanke på det. Fingermaling, store pensler, blyanter, rive papir m.m Sanger med bevegelser og variasjon i stemmebruk Enkel fortellinger med konkreter Barn opplever karneval og andre fester og tradisjoner for første gang forsiktig bruk av masker og påkledning Teater tilpasset aldersgruppen Små barns kultur utrykkes gjennom kroppen Sanger med bevegelse og variasjon i stemmebruk Enkle eventyr og fortellinger med konkreter og variert stemmebruk Voksne er viktige inspiratorer i leken Rekvisitter som brukes i leken er viktig Teater tilpasset aldersgruppen Malingsaktiviteter tilpasset aldersgruppen Bruk av bilder i aktiviteter Mer variert materiale i formingsaktiviteter Utvide sangrepertoaret Turer til lokale kulturminner Besøke byen vår og ulike kulturtilbud der Lese eventyr og dramatisere Teater tilpasset aldersgruppen Variert materiale i formingsaktiviteter Utvide sangrepertoaret Lese eventyr/fortellinger dramatisering Førskolebarna går luciatog til Solsletten Teater tilpasset aldersgruppen Førskolebarna har ansvar for å passe blomsterbed på minnesmerke ved Nygård kirke Besøke byen vår og delta på lokale kulturtilbud Besøke ulike arbeidssteder 27

28 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) Mål Barna skal få oppleve glede og undring over naturens mangfold ved å ferdes i naturen Barna skal få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Gi barna mulighet til å undre seg og eksperimentere og utforske naturen rundt seg. Gi barna kunnskap om dyr, vekster og miljø og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon Gi barna mulighet til å utforske forskjellige teknikker som kan brukes i lek og i hverdagssituasjoner Gi barna muligheter for lek og læring i naturen og lære om livets kretsløp Gi barna tid til å være nysgjerrige og undrende over naturens mangfold Metode Ukentlige turdager tilrettelagt ut fra vær og årstid Planlegge turer sammen med barna Bruke samlingsstunder til å snakke om opplevelser tilknyttet før og etter turen. Eksperimenterer med naturmatriell ute og inne Lære barna å vise respekt for alle dyrs hjemmemiljø Plukke boss, kildesortere og ta vare på naturen Vi snakker om hvor maten kommer fra, sår grønnsaker og ser på hva som finnes av spiselige vekster i naturen La barna være med å tilberede maten Ha med fagbøker og ande hjelpmiddel i sekken når man går på tur Voksenrolle Være tilstede for og lytte til barna, vise interesse for det barn er opptatt av Voksne må vise interesse for og entusiasme over naturens mangfold Være engasjerte og forberedt til tur og samlingsstunder Undre seg sammen med barna, med utgangspunkt i barnas ståsted 28