MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
|
|
- Elin Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LEVANGER KOMMUNE voksenopplæring Prosjektrapport PILOTPROSJEKT MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING vår 2012 Deltakere: Eva Winnberg og Liv Kolstad
2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG- ANBEFALINGER BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT BAKGRUNN MÅL FOR TOTALPROSJEKTET MANDAT FOR DETTE FORPROSJEKTET GJENNOMFØRING ORGANISERING AV PROSJEKTET DELPROSJEKTETS MILEPÆLER DELPROSJEKTETS MØTEPLAN EVALUERING AV ARBEIDET I PROSJEKTET PROSJEKTGRUPPA SAMARBEID MED MORSMÅLSTØTTERNE OG KONTAKTLÆRER TIDSBRUK COACHING VOX V/KARI GREGERSEN FAGGRUPPA NYGÅRD SKOLE RESULTAT AV PROSJEKTET 3.1 STATUS/RESULTAT AVTALE KURS EGEN BOK OG BRUK AV BILDE M/TEKST MODELL MORSMÅLSSTØTTERNES OPPGAVER ANALYSE OG VURDERINGER MOTIVASJONSFASEN I REKRUTTERING AV MORSMÅLSSTØTTERE MORSMÅLSSTØTTERNE LESETEKSTER HJELPEMIDLER OG MOTIVASJON ELEVENES STEMME BRUK AV DIKTAFON PROSJEKTPLAN VIDEREFØRING/IMPLEMENTERING SUKSESS
3 Sammendrag- anbefalinger Gjennomføring av prosjektet Morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring har bidratt til nytenkning i arbeidet med de som ikke kan lese og skrive, og de som er dårlige lesere når de kommer på norskopplæring. Ved å bruke morsmålsstøttere, blir elevene tryggere ved at de forstår tekst og innhold i det de leser. Elevene har gitt uttrykk for at opplegget med morsmålsstøttere har vært svært nyttig. Sitat fra elever: Endelig er det noen som hjelper meg. Når jeg leser norsk alene, kanskje forstår jeg, kanskje forstår jeg ikke. For å rekruttere morsmålssøttere anbefales det en rekrutteringsfase der de, som tidligere har vært likemenn eller morsmålsstøttere, motiverer nye til dette arbeidet. Det er viktig å fokusere på hva en morsmålsstøtter selv kan vinne på dette. Det anbefales å ta i bruk enkle illustrasjoner i rekrutteringsarbeidet, slik at de skjønner hva oppgaven går ut på. For å kvalitetssikre arbeidet anbefales et kurs for morsmålsstøtterne, der en gjennomgår og tydeliggjør hva som er deres oppgave. For å lette samarbeidet med lærerne anbefales det å gi morsmålsstøtterne en bærbar PC slik at de kan sende oppgaver m.m på E post og likeså bruke USB-nøkkel i samarbeidet om oppgaver. Vi anbefaler å rekruttere morsmålsstøttere som er i Introprogram, slik at de får godkjent dette arbeidet som en aktivitet og kan ha mulighet til å avspasere hvis dette kommer i tillegg til heldag. Voksne har behov for å være aktive i egen læringsprosess. Derfor ble det, i gjennomføringen av prosjektet, brukt enkle lesetekster med bilder av elevene i ulike situasjoner. Når elevene ser bilder av seg selv og medelever, trigges nysgjerrigheten, noe som er en forutsetning for at læring skal skje. Husk at det er viktig å få elevenes tillatelse til å bruke bildene i opplæringen. Bruk av morsmålsstøttere griper inn i skolens organisering. Derfor er det viktig at den enkelte skole tar utgangspunkt i hvordan de organiserer undervisningen og tiltak som må gjøres for å tilrettelegge for en morsmålsstøttet modell hvis en skal lykkes med implementeringen. Prosjektet hadde var begrenset til et halvt år og en fullendt implementering krever arbeid over lengre tid. I oppstarten kreves det også en sterk forankring i skolens ledelse hvis en skal lykkes. For å sikre framdrift anbefales det å lage en prosjektplan som sikrer framdrift og bevisst holdning til utvikling- fra idé til resultat. Suksesskriterier: Forankre arbeidet hos skolens ledelse og kontaktlærer. Utarbeid prosjektplan Bruk autentiske lesetekster som er oversatt til morsmål og som viser bilder av elevene i ulike aktiviteter Bruk metaforer i motivasjonsarbeidet Organiser morsmålsstøttet aktivitet som en integrert del av skoledagen Sett av tid til samarbeid i lærernes arbeidsplaner Gi morsmålsstøtterne en bærbar PC 2
4 1. Bakgrunn, mål og mandat 1.1 Bakgrunn voksenopplæring i Levanger har, i skoleåret 11/12, hatt styrking av alfabetiseringsarbeidet ved skolen som ett av sine satsningsområder. vo fikk forespørsel fra Vox om å delta med to lærere i Vox sin faggruppe for alfabetisering, våren I forbindelse med oppstart av og informasjon om dette arbeidet, ble også tilbudt å arbeide med morsmålsstøttet alfabetisering i et pilotprosjekt. Prosjektet gikk ut på å kvalifisere deltakere til å bli morsmålsstøttere for å styrke leseopplæringa i alfa-gruppene. Eva Winnberg og Liv Kolstad ble fra skolens side deltakere i faggruppa og prosjektet, da en så fordelene med faglig påfyll gjennom deltakelse i begge gruppene. Stadig flere deltakere har liten eller ingen skolebakgrunn når de kommer på norskkurs, og mange har dårlige leseferdigheter som er til hinder for optimalt utbytte av undervisninga og introduksjonsprogrammet. Mange deltakere i alfa-gruppene er kvinner, og det har vært vanskelig for denne gruppa å oppnå gode resultater blant annet i introduksjonsprogrammet. Erfaringen viser at dette er normalsituasjonen ved vår skole og mange andre voksenopplæringsinstitusjoner. I alfa-gruppene har vi både analfabeter og morsmålslesere. I tillegg er mange andre deltakere funksjonelle analfabeter; svake lesere med liten skolebakgrunn. Felles for disse gruppene er at de vil ha god nytte av morsmålsstøtte og mengdetrening, både på morsmålet og på norsk. På har vi siden 2003 brukt Likemannsarbeid i ulike deler av undervisninga. Medelever, som har vært gjennom en kurspakke, har bistått lærere og også hatt selvstendige arbeidsoppgaver på skolen vår. Likemannsordninga har blitt en integrert del av vår virksomhet, men i størst grad i forbindelse med 50 timer samfunnskunnskap. Vi har også gjennomført et prosjekt og videreført ordning med studieverksted 3 dager i uka. I en dobbelttime etter lunsj løses klassene opp og alle kan jobbe med lekser og oppgaver. Vi har lærere, assistenter og frivillige som hjelper den enkelte elev etter behov. Styrking av leseferdigheter et satsningsområde på alle skolene i Levanger kommune i 11/12 og 12/13. Våren 2012, ble lærere fra alle skoler i kommunen etterutdannet i leseopplæringsprogrammet SOL, noe som også kom lærerne på vo til stor nytte. 3
5 1.2 Mål for totalprosjektet Mål for prosjektet: Prosjektets hovedmål er å bedre resultatene for analfabetene og de som er dårlige lesere, ved å utvikle en modell som legger til rette for en morsmålsstøttet leseopplæring. Prosjektmål: Lage et kursopplegg som forbereder morsmålsstøttere på oppgaven. Kvalifisere 3 morsmålsstøttere på språkene: dari, somali og arabisk Lage en plan for gjennomføring av morsmålsstøtte 1.3 Mandat for dette prosjektet Mandat: Formålet i samarbeidsavtale med Vox for pilotprosjektet: Prøve ut en metode for morsmålsstøttet norskopplæring rettet mot innvandrere som ikke har tilegnet seg lese- og skriveferdigheter på noe språk. Spesielle premisser vo skal prøve ut morsmålsstøttet alfabetisering vår 2012 Frist- Sluttrapport
6 2. Gjennomføring 2.1 Organisering av prosjektet Prosjektet har vært organisert slik: OPPDRAGSGIVER Vox PROSJEKTGRUPPE: prosjektansvarlig Toril Sundal Leirset Prosjektdeltakere/ledere Liv Kolstad Eva Winnberg Ansvar og roller: Prosjektansvarlig: - Koordinere prosjektet - Skrive regnskapsrapport - Sluttføre arbeidet med sluttrapport - Adm. kontaktperson opp mot Vox Prosjektdeltakere/ledere: - Gjennomføre- og evaluere pilotprosjektet - Delta i møter og på kurs - Skrive logg hver uke - Bidra i arbeidet med sluttrapport 5
7 2.2 Delprosjektets milepæler Når Milepæl Ansvar 1 16/1-12 Ferdigstille prosjektplan Toril 2 Uke 6 Finne 3 programdeltakere som skal være med i prosjektet, og gjøre avtale med dem. Liv og Eva 3 Uke 13 Ferdigstille kurspakke for morsmålsstøttere Liv og Eva 4 Uke 16 Gjennomføre kurset for morsmålsstøttere Liv og Eva 5 Uke 18 Oppstart utprøving av morsmålsstøttere Liv og Eva 6 Uke 25 Ferdigstille prosjektrapport og regnskap Toril 2.3 Delprosjektets møteplan: Dato Kl. Sted Tema 16/ / / / / / Uke 4 6/ /2-12 Nygård skole, Bergen 10/ /2-17/2-12 VOX, Oslo Fagdag Oppstartsmøte, bakgrunn for prosjektplan Ferdigstille program for besøk av Vigdis Alver, prosjektplanskriving Møte med Vigdis Alver Etterarbeide besøket av Vigdis Alver Idémyldring til kursplan Møte med flyktningtjenesten, Toril Informere om morsmålsstøttejobben i en gruppe på spor 2. studietur Jobbe med kursplanen. Møte med deltakerne i prosjektet, gjøre avtale faggruppesamling 28/ Andre informasjon om 6
8 23/ / / / / /4-27/4-12 2/ / / / / morsmålsstøtte-jobben i en gruppe på spor 2. Rådhuset Rådhuset VOX, Oslo Nygård Skole, Bergen Lage kurspakke for morsmålsstøttere. Ferdigstille kurspakken Første kursdag for morsmålsstøttere. Morsmålsstøtte settes ut i praksis Andre kursdag for morsmålsstøttere. Faggruppesamling Møte med Vigdis Alver Møte med Kari Gregersen Møte med Toril Rapportskriving Oppstartsmøte nye morsmålsprosjekt 8/ Rapportskriving 14/6-15/6-12 VOX, Oslo Faggruppesamling 7
9 2.4 Evaluering av arbeidet i prosjektet PROSJEKTGRUPPA Begge prosjektlederne har hatt 20 % frikjøp fra sine undervisningsstillinger. Prosjektarbeidet ble lagt til fredager. Det ble jobbet tett og prosjektlederne har vært samstemt i hvordan en burde gripe an prosjektet. Det er brukt mye tid til lesing av faglitteratur med påfølgende diskusjoner i gruppa. Arbeidet har vært preget av at dette i stor grad har vært et nasjonalt nybrottsarbeid. Deltakelse i Voxs faggruppe Alfabetisering, i samme periode, har vært faglig nyttig for prosjektarbeidet. Prosjektansvarlig har koordinert prosjektet, hatt et overordnet tilsyn av prosjektet og tatt seg mye av de administrative oppgavene. Prosjektansvarlig tok ansvar for å organisere prosjektet og strukturere arbeidet i en Prosjektplan. Dette har lettet arbeidet for prosjektlederne, som da kunne ha hovedfokus på gjennomføring. At prosjektet ble tett fulgt av prosjektansvarlig ga god hjelp ved oppstarten, som å gi gode råd om å avgrense omfanget og å fokusere på de viktigste faktorene i prosjektet SAMARBEID MED MORSMÅLSSTØTTERNE OG KONTAKTLÆRER Morsmålsstøtterne var litt beskjedne i starten, men det ble et veldig godt samarbeid etter hvert. Vi oppdaget at introdeltakere har et tett program med mange aktiviteter i løpet av uka, så det ble viktig å rydde tid til oppgaven. Det var en stor fordel at vi hadde et nært samarbeid med kontaktlæreren til morsmålsstøtterne, blant annet med å formidle beskjeder. Kontaktlærer var også tydelig på at hun syntes arbeidet var viktig og verdsatte det som ble gjort TIDSBRUK Prosjektet hadde en kort prosjektperiode med oppstart januar -12 og innlevering av rapport 1. juli12. Faste prosjektdager fredager, som også var lagt undervisningsfri i 3 timer frikjøp. Den 4. time med frikjøp ble samlet til dager med behov for faglig oppdatering, besøk av Vigdis Alver, som fungerte som faglig coach og Kari Gregersen fra Vox. Arbeidet med prosjektet og faggruppesamlingene har medført mindre tid sammen med elevene sammen med elevene. Dette har resultert i at en dermed ikke har fått prøvd ut, og fulgt opp så mye som en skulle ønske i gruppene. I tillegg mistet vi tid i forbindelse med en ukes adopsjonspraksis i forbindelse med en studietur i skolens regi. Prosjektperioden har gitt grunnlag for å se hvordan tid og organiseringen må være etter prosjektperiode COACHING v/vigdis Alver: Alver har vært på besøk to ganger i prosjektperioden. Det ene før vi hadde begynt å praktisere morsmålsstøtte, og det andre etter at vi hadde startet opp. Begge gangene var hun 8
10 med inn i gruppene og snakket med deltakerne og hadde påfølgende samtaler med prosjektgruppa. Besøkene var svært nyttige. Hun stilte spørsmål og ga tilbakemeldinger på arbeidet noe som gjorde prosjektarbeidet til en fin prosess. Hun ga mye faglig påfyll og fikk f.eks. prosjektgruppa til å fokusere på begrepet literacy, og hva lesing egentlig er. Dette gjorde oss bevisst på at skolen hadde et rikt utvalg av deltakere som kunne være med i prosjektet. Gjennom hele prosjektperioden skrev prosjektlederne logg som ble videresendt til Alver. Tilbakemeldingene fra henne hjalp på i arbeidet med å stake ut og holde rett kurs. Alvers bidrag i arbeidet har betydd mye for resultatet i prosjektet VOX v/kari Gregersen Samarbeidet med Gregersen ga prosjektlederne inspirasjon og tro på at arbeidet med prosjektet var meningsfullt. I samtalene med henne ble det blant annet lagt vekk på at gjennomføringa av morsmålsstøtte må være en del av skolens organisering, slik at det også kunne gjennomføres etter endt prosjektperiode. Dette ble det lagt stor vekt på i planer og i gjennomføringsfasen FAGGRUPPA Vi ble invitert til å være med i en nasjonal faggruppe for å sette fokus på alfabetiseringsundervisning og for å utvikle en kurspakke for regionkurs i regi av Vox, høsten Deltakelsen i faggruppa har betydd veldig mye for arbeidet i med prosjektet først og fremst har det gitt prosjektlederne en faglig tyngde noe som igjen har gjort dem tryggere i arbeidet. Det har betydd mye at det er full enighet og støtte i faggruppa på at morsmålet er et viktig hjelpemiddel i lese- og skriveopplæringa/norskopplæringa NYGÅRD SKOLE Nygård skole i Bergen startet opp et lignende pilotprosjekt i regi av Vox, høsten Det ble arrangert studietur til Nygård skole tidlig i planleggingsperioden, der også Alver deltok. Der fikk vi presentert deres modell for morsmålsstøtte. Det var et nyttig besøk som ga oss mange tanker om hvordan vi kunne gjennomføre en slik ordning på vår skole. To av lærerne som jobber med morsmålsstøtte ved Nygård skole, er også med i faggruppa. Vi har hatt mange samtaler og refleksjoner rundt morsmålsstøtte sammen med dem. 9
11 3. Resultat av prosjektet 3.1 Status/resultat AVTALE Det ble gjort avtale med 3 interesserte morsmålsstøttere, men 2 møtte opp på kursene. Kandidatene var deltakere i introduksjonsprogram i Levanger kommune. Det ble startet opp med morsmålsstøtte på språkene persisk og tigrinj. Et stykke ut i prosjektperioden knyttet vi til oss en arabisktalende assistent som er ansatt ved. Hun jobber på samme måte som morsmålsstøtterne KURS Det ble rekruttert to morsmålsstøttere fra en skoleretta gruppe på nivå på mot A2. I tillegg valgte vi å bruke en ufaglært assistent for å dekke opp arabisk som språk. En tidligere likemann ble brukt som motivator. Det ble utviklet en kurspakke til bruk i kursing av morsmålsstøtterne. Den ble revidert underveis. Det ble valgt og ikke legge ved kurspakken da den er for omfattende som vedlegg.men de ble tatt utgangspunkt i kurset som ble gjennomgått i faggruppa. Fokus på kursdagene var morsmålsstøtterens rolle og oppdrag og teori om voksnes læring. Det ble gjennomført 2 hele kursdager på Rådhuset (vedlegg 1; Invitasjon til kurs) og hovedarbeidsmåte var samtale, refleksjon og utveksling av ideer. Etter første kursdag, i uke 16, startet vi med utprøving av morsmålstøtte. Fram til prosjektets slutt er det laget 6 tekster/ tema som morsmålsstøtterne har jobbet med (vedlegg 2; eksempel på lesetekst, norsk og persisk) EGEN BOK OG BRUK AV BILDER M/TEKST Arbeidet med lesetekster er noe en har tatt vi med som en god erfaring fra et tidligere prosjekt ved, Egen bok. Det tas bilder av elevene i klasserommet og på turer etc, og elevene skriver tekster til dem. Bildene vi tar planlegges sånn at de kan brukes flere ganger for å øve inn ulike ord og strukturer og slik sparer vi tid når nye moment skal innøves. Elevene som ble tilbudt morsmålsstøtte ble umiddelbart veldig begeistret for ideen. De møter opp til alle støttetimene og er blitt mer ivrige lesere. Vi ser også at elevene er blitt mer interesserte i å forstå det de leser. Andre elever som har fått høre om tilbudet av andre elever etterspør lignende opplegg MODELL Vi har prøvd ut en modell som er implementert i skolens ordinære dag. Spor 1 deltakerne er på skolen fra hver dag, mens de andre gruppene er på skolen fra Morsmålsstøtten og møtene med morsmålsstøtterne ble lagt til studieverkstedtida; mandag, onsdag, fredag. Totalt får 7 elever morsmålsstøtte i prosjeket. 10
12 - Mandag fikk morsmålsstøtterne teksten det skal jobbes med den uka på en USBnøkkel. De fikk den også i papirformat for at de skal få et bedre inntrykk av hvordan teksten ser ut når klassen får den. Morsmålsstøtterne jobbet med teksten hjemme fram til de skulle bruke den sammen med medelevene som får støtte. De satte seg inn i innholdet/temaet og oversetter teksten til morsmålet. - Onsdag arbeidet morsmålsstøtterne med elevene. Deltakerne satt sammen på et klasserom, og de som får støtte har teksten både på norsk og morsmålet. I denne perioden har alle deltakerne lært å lese på morsmålet sitt. - Fredag hadde vi møte med morsmålsstøtterne. Evaluering, planlegging, innspill, veiledning. Tid: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lesetrening Tekst fra morsmålsstøtte Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj STUDIE- VERKSTED STUDIE- VERKSTED VALGFAG STUDIE- VERKSTED Møte med morsmålsstøtterne. Møte med morsmålsstøtterne. Praktisering av morsmålsstøtte VALGFAG MORSMÅLSSTØTTERNES OPPGAVER Etter endt prosjektperiode kan morsmålsstøtternes oppgave oppsummeres slik: o delta på opplæring/ kurs i hvordan de kan støtte o lage litt materiell sammen med lærer; kort med bilder, oversette enkle tekster, skriver tekster til bilder o samarbeide om norskoppgaver med lærer o lære litt om hvordan voksne lærer o drive lesetrening med elevene, på norsk og eventuelt på morsmål o forklare ord og begrep o forberede eleven på teksten som kommer sammen med norsklærer o hjelpe eleven med å forstå forskjellige oppgave-typer o trene på å koble lyd til bokstav 11
13 4. Vurderinger og anbefalinger 4.1 MOTIVASJONSFASEN I REKRUTTERING AV MORSMÅLSSTØTTERE Det har vært en stor fordel å ha erfaring med bruk av likemenn. Det anbefales å ta utgangspunkt i s likemannsmodell der medelever får erfaring og praksis til å være hjelpere og støttere for andre. Det fungerte også bra å bruke ansatte som har vært elever/ likemenn på skolen til å fortelle om hva de har hatt igjen for å hjelpe andre. I rekrutteringsarbeidet viste det seg å være viktig å bruke enkle og konkrete Power Point presentasjoner, og legge vekt på gode illustrasjoner med så lite tekst som mulig. Det er viktig å ha fokus på jobben de skal gjøre og fordelene de får som morsmålsstøttere og unngå å snakke for mye om det å være svake lesere i rekrutteringsarbeidet. 4.2 MORSMÅLSSTØTTERNE - Sjefsgårdmodellen har lagt opp til at de er morsmålsstøttere mens de er medelever. Det fungerte bra at de som er i introprogram får regnet dette inn som aktivitet i sitt program og slik samlet opp avspasering som kunne tas ut siden i året. - Morsmålsstøtteren bør være på spor 2 og helst på nivå A2. Det letter kommunikasjonen med lærerne, det blir enklere å reflektere sammen og diskutere abstrakte problemstillinger. - Det er viktig at de får attest ved avslutning av perioden som morsmålsstøtter. Denne attesten er for mange det første offentlige dokumentet som viser arbeid utført i Norge, noe som senere kan brukes som referanse i en jobbsøknad. - Ved utarbeidelse av modell er det viktig å tilpasse den til skolens organisering sånn at morsmålstøtte kan videreføres etter prosjektperioden. Det er viktig med lokale tilpasninger både av hensyn til skolens størrelse og øvrige organisering. - Det anbefales å involvere morsmålsstøtternes kontaktlærer som et bindeledd i dette arbeidet. - Det er nødvendig at mormålsstøttet opplæring er forankret i skolens administrasjon. Det krever en god del tilrettelegging i timeplanen og bruk av skolens ressurser. 12
14 4.3 LESETEKSTER Det er viktig at lesetekstene er enkle nok i forhold til lesenivå. For at mengdetrening skal være nyttig, må leseren ha forståelse. Det nytter ikke å lese mye hvis du ikke forstår ordene. En må hele tiden stille følgende spørsmål: Hva er lesing? Avkoding eller forståelse, eller begge deler? For voksne er det viktigere enn for barn at lesetekstene er aktuelle og meningsfulle. Hvis lærestoffet ikke oppleves meningsfullt av den voksne vil han/hun mer eller mindre ubevisst sortere hva som læres.(illeris) Det er grunnleggende viktig prinsipp at voksne får bygge på egne ressurser, erfaringer, kunnskaper og følelser. Derfor anbefales bruk av bilder der elevene selv er med. Voksne har behov for å være aktive i egen læreprosess (Wahlgren). I prosessen med å ta bilder, bruke bilder og lese tekstene på morsmål og norsk dekker en dette prinsippet. Når elevene ser bilder av seg selv og medelever, trigges nysgjerrigheten, noe som er en forutsetning for at læring skal skje. Metoden kan ligne på LTG-metoden som brukes i leseopplæring for barn. Elevene lærer å lese ordbildene når de repeterer tekstene flere ganger og kjenner innholdet. 4.4 HJELPEMIDLER OG MOTIVASON o Det har vært av stor betydning at morsmålstøtterne fikk disponere hver sin bærbare datamaskin (vedlegg 3; avtale om leie av datamaskin). Da kan morsmålsstøtterne forberede seg til støttetimene hjemme og de kan bruke internett og finne bilder som passer til lydene på morsmål. (vedlegg 4; eksempel på lydbilder). o Det var svært praktisk å lagre tekstene på morsmålsstøtternes USB-nøkler, slik vi gjorde hver mandag. Når de hadde jobbet med teksten og oversatt til morsmålet, fikk vi nøkkelen tilbake og skrev ut leseark til støttetimene på onsdager. o For å anerkjenne morsmålstøttejobben er det viktig å kunne gi den enkelte morsmålsstøtter mulighet til avspasering i sitt introduksjonsprogram (vedlegg 5; avtale om avspasering). Dett ekrever et godt samarbeid med programrådgiverne i den enkelte kommune. o Attest (vedlegg 6; eksempel på attest) 4.5 ELEVENES STEMME Vi evaluerte underveis, sammen med morsmålsstøttere og elevene i gruppa. Det kom fram at de som trente på lesing ønsket å få teksten både på norsk og morsmål. Vi hadde tenkt at de skulle fokusere kun på innhold og morsmål. Dette viser at når voksne blir tatt på alvor og får ta del i sin egen læringsprosess, tar de ansvar og kommer med innspill. Det er viktig å lytte på synspunktene og komme dem i møte. Det har vært 100 % oppmøte i alle timene, noe som viser iver og motivasjon. 4.6 BRUK AV DIKTAFON Det var morsomt og motiverende å bruke diktafon som et hjelpemiddel. Elevene opplevde at det var motiverende å høre seg selv. Det fungerte også som dokumentasjon i arbeidet med å 13
15 beskrive progresjon over tid. Det er også nyttig for oss å ha opptak av elevene når de leser morsmål for å få et innblikk i leseflyten på morsmålet. 4.7 PROSJEKTPLAN Vi har hatt god nytte av Prosjektplanens møteplan som har drevet oss videre i prosjektet og hjulpet oss til å arbeide i forhold til tidsfrister. Vi har stort sett fulgt planen, men i noen tilfeller revidert den etter behov. Milepælene i Prosjektplanen hjalp oss til å tenke i bolker og strukturere arbeidet kronologisk. Vi kom i gang med praktisering av morsmålsstøtte to uker tidligere enn vi hadde planlagt, ellers ble planen fulgt. 4.8 VIDEREFØRING/IMPLEMENTERING Vi ønsker å videreutvikle modellen høst 2012, i forbindelse med videreføring av prosjektet. Da vil vi være bedre rustet til å vurdere effekten av morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring. 4.9 SUKSESS - Arbeidet med lesetekstene fungert godt. De er strukturerte og oversiktlige og ble nesten som et eget fag i timeplanen. - Metaforene fra kurset, bildene av skiløperne på startstreken skapte mange interessante samtaler og gode betraktninger. (vedlegg 7; fellesstarten) - Studieverksted som arena for morsmålsstøttet opplæring fungerte veldig bra. Morsmålsstøtteren slapp å gå ut av sine egne timer og en unngikk å legge disse timene til etter skoletid og slik bidra til lengre skoledag for elevene. Ved å ta utgangspunkt i de lokale forholdene og det etablerte studieverkstedet unngikk en omfattende omorganisering og det ble ingen dominoeffekt i forhold til andre lærere, timeplan og romsituasjon. Men det var viktig at minst en av de lærerne som jobbet med morsmålsstøtterne, var til stede i studieverkstedtiden. Det var ikke nødvendig å sitte sammen med dem hele timen, men det var viktig å følge opp ved å være tilgjengelig i startfasen. - Arbeidsplanen for lærerne viste seg å være et viktig element i organiseringen. Det var avgjørende for suksessen at det var avsatt tid i arbeidsplanen for læreren til samarbeid/møte med støtterne hver uke, da det var nødvendig å følge arbeide relativt tett. - Bærbar datamaskin til morsmålsstøtterne har betydd mye for gjennomføring av prosjektet. Det var motiverende og ga status til det arbeidet de skulle utføre. Det har lettet arbeidet for den enkelte og sikret et godt samarbeid mellom lærer og morsmålsstøtter. - Utarbeidelse av Prosjektplan, etter en forenklet modell av PLP Prosjektlederprosessen, hjalp oss til å sette søkelys på sentrale elementer i 14
16 prosjektutviklingen og det som måtte være til stede for en vellykket prosjektgjennomføring. Den bidro til en mer bevisst holdning til utvikling- fra idé til resultat aspx Levanger Toril Sundal Leirset Prosjektleder 15
17 Vedlegg 1 Fredag klokka Vi møtes på kursrom 1008 i første etasje på rådhuset. Program: Vi presenterer prosjektet grundigere Hvordan lærer voksne? Roller og oppgaver (med spørsmål, dialog og innspill fra dere) Vi spanderer lunsj i kantina Lage materiell til lydinnlæring på de forskjellige språkene (lage kort med bilder, oversette enkle tekster, skrive tekster til bilder) Vennlig hilsen Eva og Liv 16
18 Vedlegg 2 Preposisjoner حروف اضافه إوا و زینب پهلوی میز نشسته اند. Eva og Zeinab sitter ved bordet. ساینش پشت صندلی ایستاده است. Tsehaynesh står bak stolen. سعید روی صندلی نشسته است. Said sitter på stolen. لیو پهلوی آمنه ایستاده است. Liv står ved siden av Ameneh. آنه بین آمنه و زهور ایستاده است. Anne står mellom Ameneh og Zouhour. 17
19 Vedlegg 3 Låneavtale mellom morsmålsstøtter og voksenopplæring. Bærbar datamaskin nr. til bruk i prosjektet morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring lånes ut til i prosjektperioden april-juni Du har ansvar for maskina i denne perioden, og må passe på at den ikke mistes eller ødelegges. For skolen morsmålsstøtter 18
20 Vedlegg 4 Vv persisk villa varanda 19
21 Vedlegg 5 AVTALE er morsmålsstøtter ved voksenopplæring i forbindelse med Vox-prosjektet morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring, høsten Oppgave: oversetting, tilrettelegging, produksjon av læremateriell på morsmål og lesetrening/ direkte arbeid med medeleven/ møte med lærere. Omfang per uke: 3 timer forberedelse og 2 timer lesetrening og møter Lesetrening og møter skjer i studieverkstedtida. Eget arbeid som forventes utført i studieverksted må tas igjen på ettermiddagstid. Deltakere som har introduksjonsprogram samler opp 5timer avspasering per uke. Prosjektlederne rapporterer antall timer som den enkelte morsmålsstøtter har brukt til flyktningtjenesten ved prosjektets slutt i desember Levanger, deltaker prosjektleder 20
22 Vedlegg 6 Levanger kommune voksenopplæring ATTEST har arbeidet fra til som morsmålsstøtter ved voksenopplæring i Levanger kommune. Arbeidet har bestått av - Oversetting av tekster til morsmål - Tilrettelegging av oppgaver på morsmål - Produksjon av læremateriell på morsmål - Lesetrening/direkte arbeid med medelev - Møter med lærer Eleven har deltatt på et todagers kurs for morsmålsstøttere. Arbeidets omfang tilsvarer 5 timer per uke. Levanger Toril Sundal Leirset Prosjektansvarlig Liv Kolstad Eva Winnberg prosjektledere 21
23 Vedlegg 7 22
PILOTPROSJEKT MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING HØST
LEVANGER KOMMUNE Sjefsgården voksenopplæring Prosjektrapport PILOTPROSJEKT MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING HØST 2012 Prosjektleder: Toril Sundal Leirset Prosjektdeltakere: Eva Winnberg og Liv
DetaljerArbeidsliv. Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring. Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram
Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Arbeidsliv Kurspakke for lærere og andre som jobber med introduksjonsprogrammet
DetaljerArbeidsliv Språkpraksisoppgaver
Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Arbeidsliv Språkpraksisoppgaver Rune Leirset - Rune Kvam Levanger, 2003
DetaljerArbeidsliv. Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring. Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram
Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Arbeidsliv Arbeidslivskurs Rune Kvam, Rune Leirset, Eva Winnberg og Svein
DetaljerMorsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole
Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er
DetaljerIngrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke
DetaljerArbeidsliv. Levanger kommune. Lærerens hefte Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram/ fleksibelt læringsmiljø.
Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Lærerens hefte Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram/ fleksibelt læringsmiljø Arbeidsliv Delprosjekt Rune Kvam og Rune Leirset
DetaljerMETODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen
METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerLEVANGER ARENA ARBEID -
LEVANGER ARENA ARBEID - Nye muligheter for innvandrerkvinner med lite utdanning Toril Sundal Leirset, prosjektleder, Levanger voksenopplæring & Tove Håpnes, seniorforsker, SINTEF, 1. november 2016 Grunnlovens
DetaljerKURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring
KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerLevanger kommune Sjefsgården voksenopplæring. Toril Sundal Leirset
1 Organisering mandag tirsdag onsdag torsdag fredag samfunnskunnskap samfunnskunnskap samfunnskunnskap studieverksted studieverksted Studieverksted/ samfunnskunnskap Studieverksted/ samfunnskunnskap samfunnskunnskap
DetaljerAktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.
SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen
DetaljerGrunnleggende ferdigheter.
Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR
DetaljerProsjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.
Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden.
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerSpråkpraksis som metode. Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe
Språkpraksis som metode Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe 1 Språkpraksis som metode Språkpraksis er en av mange metoder i opplæringen av innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. Hensikten med språkpraksis
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerYrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner
Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerSluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen
Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet
DetaljerVirksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring
Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Visjon: Levanger kommune: Triveligst i Trøndelag Visjon : Sjefsgården voksenopplæring: Når mangfold blir en ressurs FOKUS: Samfunn Hovedmål 1: Elevene
DetaljerAndrespråks-læring påvirkes av mange faktorer:
Andrespråks-læring påvirkes av mange faktorer: Sosioøkonomiske forhold Personlighet, evner og egeninnsats Psykososiale forhold Kontakt med det norske språkmiljøet Undervisning og lærerkompetanse Tidligere
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
Detaljertospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole
tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering
DetaljerIdèfase. Skisse. Resultat
? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid
DetaljerEtterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø
Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag:Naturfag Tema: Energi Trinn: 7 Tidsramme: 8-10 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Mål
DetaljerNordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerInfo: -fra uke 12 og frem mot påske vil vi gjennomføre utviklingssamtaler
Uke:11 og 12 Info: -fra uke 12 og frem mot påske vil vi gjennomføre utviklingssamtaler Matematikk - kunne tegne enkle linje-, stolpe- og søylediagrammer - kunne lese av ulike typer diagrammer - kunne tegne
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerInfo: -fra uke 12 og frem mot påske vil vi gjennomføre utviklingssamtaler
Uke:11 og 12 Info: -fra uke 12 og frem mot påske vil vi gjennomføre utviklingssamtaler Matematikk - kunne tegne enkle linje-, stolpe- og søylediagrammer - kunne lese av ulike typer diagrammer - kunne tegne
DetaljerEvaluering av skolering i Kvalitetsforum
Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerMolde voksenopplæring
Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende
DetaljerKa då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14
Ka då ittepå Anne Mette F. Karlsen universitetslektor 04.11.14 Ny GIV, Troms Tromsø, nov. 2014 lesesenteret.no Stavanger/Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 Et eksempel fra Stavanger
DetaljerMØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post
Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Integreringsrådet den 18.03.2019 PS 4/19 Prosjekt jobbkoordinator 2018 Prosjekt jobbkoordinator 2018 Prosjektrapport jobbkoordinator 2018 RINGERIKE KOMMUNE Utvalg:
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerOPPLÆRING OM OFFENTLEGLOVA. Prosess for utrulling Veileder for HR
OPPLÆRING OM OFFENTLEGLOVA Prosess for utrulling Veileder for HR 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Gjennomføring 3 3. Materiell 4 Forankring hos ulike målgrupper 4 Presentasjon for forankring 4
DetaljerInformasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo
Informasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo Innholder: Side 2 Program 2011/12 (forskjellige kategorier produksjoner og hvordan de tildeles skolene) Side 3 - Turnéplaner /
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerArbeidsplan 6. klasse
Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 24 Denne uka vil vi bruke en del tid til oppsummering i faga og rydding. Det vil bli gitt lekse i faga til og med onsdag. Lærebøkene blir samlet inn denne dagen.
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerDAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.
DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.
DetaljerDYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre
DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer
DetaljerÅrsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING
Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta aktivt i kommunens
Detaljer09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder
Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total
DetaljerMolde voksenopplæring
Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerRådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja
Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under
DetaljerEVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret
DetaljerRedd Barna Forebygging 2010/1/0636
1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i
DetaljerOrganisering av FIRST LEGO League ved Brundalen skole, Trondheim
Organisering av FIRST LEGO League ved Brundalen skole, Trondheim Presentasjon: Erik Løkketangen 33 år fra Eide på Nordmøre. Jeg er adjunkt med opprykk II på Brundalen skole. Underviser i matematikk, naturfag,
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerÅrsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING
Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens
DetaljerTaktisk brannventilasjon
Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad
DetaljerLevanger kommune Levanger vo. Metodesamling. for praktisk bruk av ipad. i Fagkursopplæring og Ressurs CV
Levanger kommune Levanger vo Metodesamling for praktisk bruk av ipad i Fagkursopplæring og Ressurs CV Forord I forbindelse med prosjektet Evaluering av nettbrettbruk i praksisrettet opplæring i 2015, som
DetaljerHjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13
Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene
DetaljerLevanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune
Levanger kommune Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 1 Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 2 Levanger voksenopplæring Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 3 Levanger
DetaljerKommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver
Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver 1 4.02.2014 2 14.02.2014 Et helhetlig integrerings- og kvalifiseringsperspektiv Målsettingen med
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage
PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no
DetaljerÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011
ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerNØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole
TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,
DetaljerVirksomhetsplan 2010/11 for Sjefsgården voksenopplæring
Virksomhetsplan 2010/11 for Sjefsgården voksenopplæring Visjon: Sjefsgården voksenopplæring: Når mangfold blir en ressurs FOKUS: Samfunn Hovedmål 1: Elevene ved Sjefsgården voksenopplæring er, gjennom
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerOrd Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.
Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerAutentiske tekster i leseopplæringen på Spor 1
Vigdis Lahaug Autentiske tekster er viktige for å gjøre kursinnholdet nyttig. De knytter skolen sammen med deltakernes voksne liv, og tekstene virker derfor svært motiverende for mange. Både glede og nytte
DetaljerHaugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland
Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland *Ny giv på Haugeåsen *Gjennomføring *Eksempler fra undervisning *Hva som fungerte bra *Hva som ikke fungerte så bra *Overføring
DetaljerUtdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk
DetaljerLevanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn
Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Toril Sundal Leirset 1 Betegnelser: Analfabet: person som ikke har knekt lesekoden Person uten funksjonell lese- og skriveferdigheter Forskere
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerVeileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Deltakeren lærer hovedprinsippene i forvaltningsloven for å sikre
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING
VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Meløy voksenopplæring. Planen skal legges felles og overordnede føringer for virksomheten
DetaljerIndividuell plan for norskopplæring
Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram/ fleksibelt læringsmiljø Individuell plan for norskopplæring Therese Granås
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerLese fordi jeg har lyst
Lese fordi jeg har lyst HASLUM SKOLE, Bærum, Akershus (1 7 Av Mari-Anne Mørk Haslum skole har gitt sitt skolebibliotekprosjekt tittelen Lese fordi jeg har lyst. Hovedmålet for prosjektet er at elevene
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
Detaljer