KONSEPTRAPPORT. Generalplan Bygningsmessig utvikling Psykisk Helsevern for voksne

Transkript

1 KONSEPTRAPPORT Generalplan Bygningsmessig utvikling Psykisk Helsevern for voksne

2 GENERALPLAN FOR UTVIKLING AV BYGG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Konklusjon Begrunnelse Sammendrag Bakgrunn Dimensjonering av tjenestetilbudet Bygningsmessig utvikling Utviklingsfase I Bakgrunn Innledning Mandat og mål Mandat for utredningen Presisering av mandatet Mål Prosjektets samfunnsmål Prosjektets effektmål Prosjektets resultatmål Planprosessen Dagens driftssituasjon Psykisk Helsevern Organisering Bakgrunn dagens drift Avdelinger og aktivitet Avdeling Østmarka Avd. Brøset Distriktspsykiatriske sentra Nidaros, Tiller og Orkdal DPS Avdeling for forskning og utvikling (AFFU) Vurdering av dagens bygninger Generelt Utbyggingsområder Østmarka Akuttposter (Bygg 2102 og 2105) Spesialposter (Bygg 2103,2104,2106 og 2107) Andre bygg Østmarka Brøset Tiller DPS Nidaros DPS Orkdal DPS Grunnlag for dimensjonering Nasjonale og regionale føringer Folkehelseperspektivet Psykisk helseverns samfunnsoppdrag Dreining av tjenester og ressurser Samhandlingsreformen Forventet befolkningsvekst og behov for tjenester

3 7.6.1 Eldre med psykiske lidelser Kvantitativ framskriving av tjenestebehov Befolkningsutviklingen Framskrivning døgnplasser og poliklinikk Omstilling Dimensjonering døgnplasser Kriterier for valg Krav til bygg Plan- og bygningsloven Psykisk Helsevernlov Formveileder Krav til universell utforming Fleksibilitet og generalitet Byggets egnethet til å understøtte god og effektiv behandling Verdighet for pasientene Arealstandarder Kostnader pr. kvadratmeter Øya Østmarka Investeringer Driftsøkonomi Løsningsalternativene Arealbehov Alternativ A Øya Alternativ B Østmarka Alternativ Oppsummering Veien videre Utviklingsfaser Utviklingsfase I ( ) Driftsøkonomiske konsekvenser Generelt Forutsetninger Finansiering Kapital- og driftskostnader Akuttfunksjonen Dagens driftssituasjon Økonomi i nye enheter Investeringskostnader FDV kostnader Beregning endring driftskostnader ved nytt bygg Sikkerhetsavdelingen Tiller DPS Sammendrag Vedlegg

4 1. Konklusjon Det er utredet to fullverdige bygningsalternativer for utvikling av bygningsmassen i Psykisk Helsevern for voksne. En oppgradering av eksisterende døgnposter på Østmarka er vurdert og viser at bygningene ikke er egnet til formålet i en fremtidig løsning. Utviklingsfase I omfatter det som er felles for alternativ A og 2. Den kan gjennomføres som flere delprosjekter: Nybygg på Østmarka for akutt-/ spesialfunksjon (bygg 2105) Nybygg for sikkerhetsavdeling på Østmarka(bygg 2108) Tilbygg/ ombygging på Tiller DPS Nytt bygg for akutt-/spesialfunksjonen på Østmarka (bygg 2105) prioriteres først. 1.1 Begrunnelse Det har vært kjent helt fra begynnelsen på 90-tallet at bygningsmassen på Østmarka er utdatert og ikke egnet for moderne sykehusdrift. Bygging av psykiatrisenter på Øya, deretter renovering av langtidspostene på Østmarka skulle endre dette. Vedtaket ble gjort i 1996, men mangler fortsatt finansiering. De siste 15 årene har det kun vært gjort det nødvendigste av vedlikehold på Østmarka. Døgnbehandling gis i dag i nedslitte lokaler med flersengsrom, felles bad og toalett på gangen. Helsetilsynet skriver i sin rapport etter tilsyn med akuttpsykiatritilbudet på Østmarka i 2009 at lokalene framstår som uhensiktsmessige. Selv om problemet gjelder de fleste døgnplasser på Østmarka er problemet størst for akuttpostene: 1. Av 41 sengeplasser på akuttavdelingen er 16 i dobbeltrom. Ingen rom har egne bad eller toalett. På de 4 langtidspostene er det enerom, men ingen har egne bad bortsett fra post 7 (10 plasser). 2. Det skjer regelmessig at pasienter på tvungent vern må dele rom med andre pasienter. 3. Det er pasientenes medisinske tilstand som avgjør om de blir plassert på dobbeltrom. Ofte er dette en vanskelig avveining og svært lite ønskelig, om enn ikke direkte medisinsk uforsvarlig. Med stor pågang av alvorlig syke pasienter må man legge pasienter på samtalerom i mangel av enerom. 4. Bruk av dobbeltrom på akuttposter bryter med personvern og pasientenes behov for integritet og representerer et avvik i forhold til lover og forskrifter. (Pasientrettighetslovens 3-6, Helsepersonellovens 21). Det er imidlertid ikke mulig å lukke dette avviket før nye bygg er på plass. Foreliggende rapporten viser at nytt og moderne bygg for akuttpostene vil være svært driftseffektivt sammenliknet med dagens tungdrevne bygg. Innsparinger på drift vil mer enn dekke kapitalkostnadene ved investeringen. Nye moderne sykehusbygg skaper trivsel og en positiv atmosfære som understøtter behandlingen og gir et bedre arbeidsmiljø. Både faglige og økonomiske hensyn taler for nybygg. Fortsatt drift i nåværende lokaler representerer et avvik. Det må derfor utarbeides en plan for å lukke avviket innen rimelig tid. Det er ikke mulig å lukke avviket før nye bygg er på plass. 4

5 Et vedtak om start av skisseprosjekt i 2011 vil kunne bety at nytt bygg for akutt/ spesialfunksjonen kan ferdigstilles i løpet av Bygget vil ha en samlet investeringskostnad på 207 MNOK. Dette er en absolutt nødvendighet for å gi et verdig helsetilbud i tråd med lover- og forskrifter og St Olavs kjerneverdier. 2. Sammendrag 2.1 Bakgrunn I løpet av de siste 30 år er det foretatt flere utredninger og fattet en lang rekke vedtak om behovet for rehabilitering og oppgradering av bygningene i Psykisk Helsevern for voksne. I de senere årene har manglende realisering av vedtaket om psykiatrisenter på Øya båndlagt utvikling av bygningene på Østmarka. På samme måte har manglende realisering av vedtaket om å selge eiendommen på Brøset hindret utvikling av bygningene for sikkerhetsavdelingen. Det er store bygningsmessige mangler både ved akutt- og spesialfunksjonen og sikkerhetsavdelingen. Bygningene er umoderne, dårlig egnet til virksomheten og på grensen til det forsvarlige. Det er uverdige forhold for pasienter og mangelfulle arbeidsforhold for de ansatte. Det er gjort betydelige investeringer de siste 10 år i distriktspsykiatriske sentre, men forholdene ved Tiller DPS er fremdeles til dels meget mangelfulle. Som følge av en orientering i august 2010, fattet Styret for St. Olavs Hospital vedtak i sak 29/10 om at det skulle utarbeides en generalplan for den bygningsmessige utvikling innenfor Psykisk Helsevern, hvor tidligere vedtak om psykiatrisenter og sikkerhetsavdeling inngår. I tillegg skulle det utredes en alternativ samling av sykehuspsykiatrien på Østmarka. En kortsiktig plan omfatter de tiltak som er felles for begge alternativ og som kan gjennomføres før det endelige alternativ realiseres. De tiltak som foreslås skulle i størst mulig grad ha varig verdi i begge løsninger, være arealeffektive og driftsøkonomiske. 2.2 Dimensjonering av tjenestetilbudet Som grunnlag for planen ligger en vurdering og beregning av behovet for døgnplasser fram til Med unntak av alderspsykiatrien, reduseres antall døgnplasser noe i forhold til dagens situasjon. Det er forventet en befolkningsvekst på over 20% fram mot Å holde døgnplassantallet på dagens nivå betyr derfor i realiteten en betydelig reduksjon, og forutsetter: maksimal utnyttelse av Psykisk Helseverns samlete ressurser at DPS tar i mot dårligere pasienter enn i dag, også akuttinnlagte, og en fortsatt satsning på poliklinisk og ambulant behandling at kommunene tar ansvar for en større del av pasientene og fortsetter oppbyggingen av døgnbemannede boliger. 5

6 For alderspsykiatrien må imidlertid kapasiteten økes fram mot 2030 som følge av den forventete økning i antall eldre. Allerede i dag er dekningen svært lav, og effekten av ambulante tjenester kan vanskelig bli høyere. En kapasitetsøkning må omfatte både døgnplasser, poliklinisk behandling og ambulante tjenester. 2.3 Bygningsmessig utvikling Det er vurdert to fullverdige alternativer for den bygningsmessig utvikling. Forskjellen på de to alternativene er plasseringen av akuttfunksjonen på Øya eller Østmarka. Det som er felles for de to alternativene er det som benevnes som Utviklingsfase I, se pkt I tråd med kravene i Veileder for tidligfaseplanlegging av sykehus er også et 0-alternativ vurdert. Alternativet redegjør for de løsninger som eksisterende bygninger kan gi med så lite ombygginger som mulig. For Østmarka vil en ombygging av eksisterende døgnposter bli kostbar og føre til en betydelig underdekning av døgnplasser i forhold til dimensjonert behov. Det vil derfor også i alternativ 0 være behov for et tilbygg/ nybygg for å dekke døgnplassbehovet. Alternativet vil foruten å ha store investeringskostnader, både være arealkrevende og driftsøkonomisk dyrt. Oppussing/ ombygging av eksisterende bygninger for å løse behovet for moderne døgnplasser med et minimum av verdighet for pasientene frarådes Utviklingsfase I Utviklingsfase I omfatter de prosjekter som er felles for vedtatt løsning med psykiatrisenter på Øya og alternativ løsning på Østmarka. Den kan gjennomføres som flere delprosjekter etappevis og omfatter nybygg på Østmarka for akutt-/ spesialfunksjonen, nybygg for sikkerhetsavdeling og oppgradering av bygningene på Tiller DPS. Nybygg på Østmarka for akuttfunksjonen har høyest prioritet. Bygget vil ha varig verdi i forhold til framtidig løsning med psykiatrisenter på Øya, og skal benyttes til spesialfunksjonen (langtidsposter) når akuttpostene flytter inn i psykiatrisenteret. En oppgradering av Tiller DPS kan også gjennomføres som en del av utviklingsfase I, men prioriteres etter nybygg på Østmarka. Ny sikkerhetsavdeling er avhengig av salg av eiendommen på Brøset og gjennomføres uavhengig av øvrig utbygging når salget er realisert. 3 Bakgrunn 3.1 Innledning Det er et stort og presserende behov for å fornye bygningsmassen i Psykisk Helsevern. 18 år har gått siden Sør-Trøndelag Fylkeskommune gjorde vedtak om samling av det psykiatriske sykehustilbudet på Østmarka. Fylkestinget så den gang behovet for en umiddelbar utvikling 6

7 av eiendomsmassen og gjorde vedtak om å investere i nye bygninger på Østmarka før utbyggingen av somatikken på Øya. I 1996 ble vedtaket gjort om til lokalisering på to steder (Østmarka og Øya), der et psykiatrisenter skulle inngå i fase 1 av utbyggingsprosjektet på Øya. Dette er fortsatt den gjeldende utviklingsplanen. Den kan oppsummeres i fire punkter: 1. Utbygging av et psykiatrisk senter med akuttposter, alderspsykiatri og intermediærsenger i det nye universitetssykehuset på Øya 2. Flytting av sikkerhetsfunksjonene på Brøset til et nybygg på Østmarka. 3. Rehabilitering av bygningsmassen på Østmarka til lukkede langtidsposter for personer med alvorlige psykiske lidelser (spesialfunksjon). 4. Utbygging av 3 distriktspsykiatriske sentra. De kliniske somatiske sentrene i byggefase 1 sto ferdig i Byggefase 2 ble avsluttet i 2009, mens psykiatrisenteret ennå i 2011 verken har fått byggevedtak eller finansieringsplan. Dette båndlegger også utvikling av bygningsmassen på Østmarka. Allerede på 80-tallet var det behov for full rehabilitering av store deler av bygningsmassen på området. De fleste av bygningene er fra 1918, og sykehusets lokaler tilfredsstiller på langt nær dagens krav til sykehusdrift. Med finansiering fra Opptrappingsplanen for psykisk helse, ble det bygget to nye distriktspsykiatriske sentre, Orkdal DPS (2004) og Nidaros DPS (2009). Det tredje, Tiller DPS, ble ombygd fra bo- og behandlingssenter. Ombyggingen besto først og fremst av nybygg til poliklinikk og administrasjon. Det var ikke tilstrekkelige midler til å dekke fullstendig rehabilitering av døgnenheten, som har en utforming der døgnplassene er spredt på flere bygg som er bundet sammen med utvendige svalganger. Dette gjør dem svært dårlig egnet for den pasientgruppen et distriktspsykiatrisk senter skal behandle. Sikkerhetsavdelingen på Brøset er planlagt flyttet til Østmarka. Forprosjekt for nybygg ble ferdigstilt i Styret for St. Olavs Hospital HF vedtok i 2005 å selge Brøseteiendommen i en felles salgsprosess med Statsbygg og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Forutsetningen var at salgsgevinsten skulle finansiere nybygg for sikkerhetsavdelingen. Helse Midt-Norge RHF har forutsatt at prosjektet skal være selvfinansierende og at det kan gjennomføres utenfor de ordinære investeringsrammene. Det har til nå ikke vært mulig å legge Brøseteiendommen ut for salg, da Trondheim kommune har nedlagt midlertidig bygge- og deleforbud. Manglende gjennomføring av pkt. 1, psykiatrisenter på Øya, har gjort det umulig å gjennomføre nødvendig ombygging/ rehabilitering på Østmarka jfr. pkt. 3. Større oppgraderinger eller tilpasninger til dagens virksomhet har ikke blitt prioritert. Ved Brøset er det heller ikke gjennomført større vedlikehold og oppgradering på flere år i påvente av salg og utflytting. Den bygningsmessige situasjonen på Østmarka og Tiller DPS er nå såpass på etterskudd, at det bør avklares hvordan bygningsmassen kan oppgraderes etappevis. 7

8 4 Mandat og mål 4.1 Mandat for utredningen Mandatet for foreliggende utredning er gitt av styret for St. Olavs Hospital i sak nr. 29/ 10 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern. Styret for St. Olavs Hospital HF gir administrerende direktør i oppdrag å gjennomføre et utredningsprosjekt om bygningsmessig utvikling innenfor Psykisk Helsevern med følgende mandat: Det utarbeides en ny generalplan for en fremtidig helhetlig disponering av bygningsmassen innenfor Psykisk Helsevern. Nybygg for psykiatrisenter og sikkerhetsavdelingen skal inngå i planen. Planen skal tilpasses de endringer i virksomheten som har skjedd siden siste gjeldende utviklingsplan for psykisk helsevern og også ta høyde for antatt utvikling i neste 10- årsperiode. Dette skal også inneholde en vurdering av dimensjonering og sammensetting av tjenestetilbudet. Det legges vekt på løsninger som gir god drifts- og arealeffektivitet. Det utarbeides en plan for hvordan man på kort sikt kan oppgradere bygningsmassen på Østmarka, Brøset og Tiller uavhengig av langsiktige løsninger for de funksjoner som er lagt inn i psykiatrisenteret og sikkerhetsavdelingen. Den oppgradering som utføres på kort sikt skal i størst mulig grad ha varig verdi i forhold til generalplanen. Rehabilitering og videreutvikling på Østmarka utredes som et selvstendig alternativ i tillegg til planene om psykiatrisenter på Øya. Utredningskostnadene dekkes innenfor eksisterende driftsbudsjettrammer Presisering av mandatet Mandatet innebærer at det skal utredes en langsiktig plan basert på to alternative løsninger, og en kortsiktig plan for det som er felles for de to alternativene. De to alternativene skal vise fullverdige utbyggingsløsninger og benevnes i det følgende som alternativ A og alternativ B. Den kortsiktige planen skal vise en løsning for hva som kan utvikles og ha varig verdi uavhengig av alternativ, og benevnes i det følgende som utviklingsfase 1. Utredningen er en konseptrapport og vil vise forskjellig alternative løsninger for en helhetlig disponering av bygningsmassen i PH. 8

9 Illustrasjon kortsiktig plan 4.2 Mål Målet med et investeringsprosjekt som dette kan beskrives i et hierarki hvor overordnede, prinsipielle samfunnsmål forutsetter oppnåelse av underliggende, konkrete og praktiske mål Prosjektets samfunnsmål Samfunnsmål Sentrale helsepolitiske føringer skal legges til grunn for Psykisk Helseverns virksomhet Hovedoppgavene skal være pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Psykisk Helsevern skal være en framtidsrettet spesialisthelsetjeneste som fremmer gode holdninger til psykiske lidelser, sikrer helhetlige pasientforløp og samarbeider målrettet med kommunene Pasientbehandling skal foregå innenfor verdige rammer, med mest mulig frivillighet og i respekt for pasientens selvbestemmelse. Oppgavene skal prioriteres ut fra alvorlighet og med en rimelig ressursfordeling mellom hjelpsøkende grupper Prosjektets effektmål Effektmål er gevinsten som den endelige valgte løsning forventes å gi. 9

10 Effektmål Forbedret ressursutnyttelse gjennom effektiv drift Riktigere opplevd hjelp i akutte kriser Mer bruk av frivillige løsninger som følge av økt bygningsmessig kvalitet og økt kompetanse Økt forutsigbarhet i pasientforløpene ved akuttfunksjonen Økt kontinuitet i pasientforløpene til personer med alvorlig psykisk lidelse Økt effektivitet i døgnbehandling, dreining av ressurser til poliklinikk og ambulante funksjoner Økt tilfredshet for pasienter og pårørende Økt bruk av samarbeidsløsninger med kommuner for pasientgrupper med store hjelpebehov Prosjektets resultatmål Prosjektets resultatmål tilsvarer målet for en oppgradering av bygg. Resultatmål Nytt akuttbygg innen 2015 Hensiktsmessige og driftseffektive bygg uavhengig av framtidig løsning Hensiktsmessige døgnplasser på Tiller DPS som sikrer optimal utnyttelse i hele Psykisk Helsevern Snarlig salg av Brøset for å sikre bygging av ny sikkerhetsavdeling Planprosessen Prosjektet har i den grad det har vært naturlig, fulgt planprosessen beskrevet i Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter utgitt av Helsedirektoratet (2009), der planprosessen illustreres slik: Utvikling av mandat, grunnlag for tidligfasen B1 Utvikling og valg av alternativ B2 Utredning og analyse av valgt alternativ B3 Gjennomføringsfase B1 er beslutning om å starte prosjektet på grunnlag av avklarte mål og strategier. B2 er beslutning om valg av alternative løsninger. Dette er sluttpunktet for prosjektet og grunnlaget for beslutning av den kortsiktige planen (Utviklingsfase 1). B3 er beslutning om gjennomføring og oppstarte av forprosjekt. 10

11 5. Dagens driftssituasjon 5.1 Psykisk Helsevern St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern består av sykehusavdelingene Østmarka og Brøset, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP), Avdeling for Forskning og uvikling (AFFU) og tre distriktspsykiatriske sentra, Orkdal, Nidaros og Tiller Organisering Adm. dir. Øvrige klinikker Divisjonssjef AFFU Divisjonsstab RVTS BUP-klinikk Avd.Østmarka Avd. Brøset Tiller DPS Orkdal DPS Nidaros DPS Alderspsyk. Øya Organisasjonkart Divisjon Psykisk Helsevern Bakgrunn dagens drift St meld nr 25 ( ) Åpenhet og helhet, psykiske lidelser og tjenestetilbudene var grunnlaget for de endringene helsemyndighetene ønsket å gjennomføre: Mer tilgjengelige tjenester, høyere kvalitet i pasientbehandlingen og en klarere spesialistprofil. De nasjonale målene som senere ble presisert i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 til 2006 har vært førende for utvikling og endring i St. Olavs hospital, Psykisk helsevern i i perioden Avdelinger og aktivitet DPS-ene gir allmennpsykiatriske behandling når det kommunale helse- og sosialtilbudet ikke er tilstrekkelig. Tilbudene gis i poliklinikk og døgnavdelinger. DPS-ene dekker hver sine områder av fylket. Trondheim kommune er delt mellom Nidaros DPS og Tiller DPS. Avdeling Østmarka gir et tilbud til hele Sør-Trøndelag, ivaretar øyeblikkelig hjelp plikt og har dessuten flere spesialiserte funksjoner. Avdeling Brøset har, i tillegg til en foretaksdekkende sikkerhetsfunksjon, også en regional og nasjonal funksjon. 11

12 5.2.1 Avdeling Østmarka Østmarka har ansvar for: Akuttfunksjon med øyeblikkelig hjelps plikt. Det er 4 akuttposter, fordelt på to bygg Spesialfunksjon Det er 4 døgnposter. I tillegg er det en spesialpoliklinikk med team for unge nysyke med psykoser, spiseforstyrrelser, tvangslidelser og bipolare lidelser. Et regionalt poliklinisk traumetilbud er etablert fra Psykisk Helsevern, seksjon Øya Det er alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk, samt C/L -funksjon som gir service til de somatiske avdelingene Driftsmessige problemstillinger relatert til bygningsmassen Akutt- og spesialfunksjonen har flersengsrom, felles bad og toaletter, trange korridorer og delvis mangelfulle og ugunstig lokaliserte støtterom. Med to pasienter på sengerommet er det alltid en potensiell fare både for overgrep og smitteoverføring. Toaletter med skillevegger som ikke går helt ned til gulvet, og der inngangsdøren går rett ut mot korridoren, skaper lett situasjoner der pasienter kan blottstilles. Mange pasienter om hvert bad gir høy risiko for overføring av smitte. Byggene i seg selv skaper uverdige forhold for pasientene og gir driftsmessige utfordringer. Pasientombudet har uttalt at den bygningsmessige standarden ikke tilfredsstiller de materielle kravene som stilles til døgnposter som mottar pasienter innlagt på tvang, og har sendt en bekymringsmelding til Helsetilsynet. Driften av sykehuset foregår i 6 bygg og over flere etasjer. Dette er driftsmessig ineffektivt. Alle døgnpostene på Østmarka har enten øyeblikkelig hjelpfunksjon eller evakueringsfunksjon. Det betyr at hver enkelt døgnpost må bemannes for tilstrekkelig pasientog personalsikkerhet. Fleksibel bruk av personell blir i praksis vanskelig. Av beredskapsgrunner vil døgnpostene som helhet ha mer personell på vakt enn det som reelt kreves for å gi miljøterapi. Av 41 sengeplasser på akuttpostene er 16 i dobbeltrom. Bruk av dobbeltrom på akuttposter bryter med personvern og pasientenes behov for integritet, jfr. Pasientrettighetslovens 3-6 og Helsepersonellovens 21, og representerer et avvik i forhold til forskrift om godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern, kfr. kap Likevel skjer det regelmessig at pasienter på tvungent vern må dele rom med andre pasienter. Ved stor pågang av alvorlig syke pasienter må samtalerom taes i bruk i mangel av enerom. Byggenes kjelleretasjer benyttes til ulike typer aktiviteter, mens loftsetasjene brukes til behandlerkontorer. Disse mangler heistilgang og har dermed begrenset tilgjengelighet. Slik både lofts- og kjelleretasjene framstår, er de både ufunksjonelle og uverdige som behandlingsarealer. Alderspsykiatrisk seksjon ble flyttet til Nevrosenteret i Dette har vært meget gunstig. Nærheten til særlig geriatrien har gitt store faglige samarbeidsgevinster. Lokalene er imidlertid ikke utformet for alderspsykiatriske pasienter. De mangler skjermingsmulighet for urolige demente. Det er heller ikke utvidelsesmuligheter for å møte den sterke veksten i antall eldre i årene som kommer. Det er en ulempe at kontorer for C/L-tjenesten 12

13 (konsultasjonspsykiatri / liaison-tjeneste) og alderspsykiatrisk poliklinikk ikke er samlokalisert Avd. Brøset Avd. Brøset ivaretar både lokale, regionale og nasjonale funksjoner: Sikkerhetsavdeling består av to regionale og en foretaksdekkende døgnpost (18 plasser). Kompetansesenter for fengsels-, sikkerhets- og rettspsykiatri er en regional forskningsenhet Sentral fagenhet for tvungen omsorg nasjonal funksjon for psykisk utviklingshemmede som dømmes til særreaksjon etter straffelovens 39A. (5 døgnplasser) Habiliteringstjenesten for voksne poliklinikk for utredning og behandling av voksne med medfødte eller ervervede hjerneskader og/ eller sammensatte funksjonshemminger Driftsmessige problemer relatert til bygningsmassen Inneklimaet er dårlig. Det er ikke mulig å regulere temperaturen, slik at rommene ofte blir for varme om sommeren og for kalde om vinteren. Flere av postene har fellestoalett. Dette skaper problemer når det også er innlagt kvinner. Soppdannelse skaper helseproblemer for personalet. Det vises for øvrig til pkt Distriktspsykiatriske sentra Nidaros, Tiller og Orkdal DPS DPS-ene har ansvar for de allmennpsykiatriske tjenestene i Psykisk Helsevern. De tre DPSene har i prinsippet like tilbud, men noe ulik intern organisering. Tjenestene består av: Døgnposter Akuttfunksjon uten øyeblikkelig hjelp. Behandlingen foregår i åpne poster Poliklinikker Allmennteam og ulike typer spesialkompetanse, som korttidspoliklinikk, team for flyktninger og asylsøkere osv. Fosenteamet, Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) og Regional poliklinikk for døve og hørselshemmede er også funksjoner i DPS. Tidlig avklaring av en problematikk og hjelp i en krise gis av ambulant akutt team (AAT). Det er også egne døgnplasser til dette formålet. AAT er etablert ved alle tre DPSene, men teamet i Orkdal DPS arbeider etter en noe annen, distriktsorientert modell. Ambulant rehabiliteringsfunksjon er egne team ved Nidaros (PART) og Tiller (ACT) Tjenesten er rettet mot pasienter med alvorlige psykisk lidelse som også trenger hjelp fra kommunene Driftsmessige problemstillinger relatert til bygningsmassen Det er Tiller DPS som har problemer med driften pga bygningenes utforming. 13

14 Disse er godt beskrevet i Idefaserapporten, se vedlegg 1, og kan oppsummeres i følgende punkter: Byggenes utforming vanskeliggjør inntak av pasienter som DPS skal behandle. Mange utgangsdører reduserer oversikten, skaper utrygghet og gir dårlig oversikt og kontroll, bla med hvem som kommer og går. Flere pasienter med uro/ forvirring eller store rusproblemer kan ikke være innlagt samtidig Det finnes ikke rom som er egnet til fysisk aktivitet, som er en grunnpilar i miljøterapi. Det mangler grupperom til miljøterapi. Det er dårlig inneklima i flere av personal- og pauserommene på grunn av lav takhøyde og trangboddhet Det mangler kontor til poliklinikk og behandlere i døgnenheten. Noe av problemet avhjelpes i dag med midlertidig brakkerigg. For øvrig vises til kap Avdeling for forskning og utvikling (AFFU) Avdeling for forskning og utvikling omfatter et kollegium av ansatte ved St. Olavs Hospital og/ eller NTNU, hvorav Psykisk Helsevern har 4 årsverk. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS - Midt) er organisert under AFFU, og har tilfredsstillende lokaler i Klostergata Driftsmessige problemer relatert til bygningsmassen AFFU er delt på to bygg på Østmarka. Det er ønskelig med en samling av virksomheten. Dette kan la seg gjøre i forbindelse med nybygg og intern flytting. 6 Vurdering av dagens bygninger 6.1 Generelt Det vises til vedlegg nr. 2 for en mer omfattende vurdering av bygningene. 6.2 Utbyggingsområder Reguleringsplanen for Østmarka (2003) er for det offentlige psykiatriske sykehusområdet delt i 7 offentlige utbyggingsområder som i planen er kalt OU1 OU7. Maksimum byggehøyde for alle utbyggingsområdene er 4 etasjer. Unntakene er OU 3 som er parkeringsområdet og OU5, hvor byggehøyden er 2 etasjer. OU5 er det framtidige utbyggingsområdet for Sikkerhetsavdelingen. Området OU7 er regulert til bevaringsområde. Formålet er å bevare anleggets helhet som tidstypisk paviljongarkitektur i parklandskap. Bygningenes eksteriør skal bevares. 14

15 I forslaget til Landsverneplan for Helsesektoren, LvpH, oversendt Riksantikvaren i januar 2009, er disse fredningsbestemmelsene stadfestet. Landsverneplanen er foreløpig ikke stadfestet. Kart over utbyggingsområdene på Østmarka Tabell 1: Ledige utbyggingsområder Område Bygg nr. Areal Eksist. Bygg m 2 Utbyggingspotensial Nybygg m 2 Kommentar OU OU OU3 Ubebygd Ubebygd 0 Parkeringsareal OU4 2105, Nidaros DPS Ved riving 2105: 9 295m 2 OU Ved riving 2108: m 2 OU6 2124, 2125 Fastsettes i fbm bebyggelsesplan OU7 2103, 2104, 2106, Bevaringsområde * TU= største tillate bruksareal i forhold til tomteareal UO1 hvor bygg 2102 er lokalisert (akuttpost1 og 2) UO4 hvor Nidaros DPS og bygg 2105 er lokalisert OU5 hvor bygg 2108 er lokalisert (rivingstillatelse) på en tomt hvor sikkerhetspost er planlagt etablert ved flytting fra Brøset. 15

16 6.2 Østmarka Avdeling Østmarka består av i alt 35 bygninger dersom boligene holdes utenom. Det er klinisk virksomhet i 8 bygg (bygg ) Bygg 2101 benyttes til kontorer for merkantil, behandlere og forskning Bygg 2111 benyttes av tillitsvalgte/ møter Bygg 2122 benyttes til merkantil, behandlere og forskning. I tillegg er det etablert treningssenter og lokaler for allmenn teknikk. Bygg 2125 benyttes av divisjonsledelsen De øvrige bygninger er i hovedsak bygg, som med få unntak, har tilhørt gårdvirksomheten på Østmarka. Bygg 2124 er fraflyttet og planlagt revet. De største utfordringene er knyttet til fremtidig bruk av bygninger til døgnposter. Flere momenter er førende for bygningsmassen på Østmarka. Spesielt kan nevnes: Pasientrom skal være enerom med eget bad Døgnposter med tilhørende støtterom skal ligge på samme plan Samlokalisering av døgnposter Disse prinsippene er lagt til grunn for vurdering av hvordan byggene kan oppgraderes Akuttposter (Bygg 2102 og 2105) Dagens 4 akuttposter (41 døgnplasser) er lokalisert i bygg 2102 (20 plasser) og 2105 (21 plasser). Bygningene, fra 1959/ 62, har betydelige begrensninger som legger føringer for fremtidig bruk: Areal, planløsninger og volum Teknisk infrastruktur Etasjehøyde, bygningsformat og eksisterende planløsninger gjør det vanskelig å utvikle bygningene til fremtidsrettede døgnposter. Det finnes flere doble pasientrom og ingen av rommene har eget bad. Byggene er i dårlig forfatning med smale korridorer uten dagslys, lave himlingshøyder og er lite tiltalende i møte med pasienter, pårørende og ansatte. En gjennomgang av disse to bygningene viser at det er mulig å få etablert til sammen 36 pasientrom med eget bad i bygningene. Tiltaket vil bli vurdert som en hovedombygging etter plan- og bygningsloven. Det innebærer at dagens forskrifter i prinsippet skal legges til grunn. Det vil medføre en svært omfattende ombygging med stripping av byggene slik at restverdien kun vil være råbyggets bærende konstruksjoner. Lav etasjehøyde og bygningenes form vil begrense oppbyggingen og føre til ugunstige planløsninger for pasienter og ansatte. Løsningene vil ikke bli optimale, fleksible og arealeffektive. Mulighetene for en god organisering av virksomheten og gode driftsøkonomiske løsninger vil bli sterkt redusert. 16

17 Tabell 2: Ombyggingskostnader for akuttfunksjonen Akuttfunksjonen Ombyggingskostnader Bygg Areal kr/m 2 Kostnad Kommentar MNOK døgnplasser/ 46 kontorer døgnplasser/ 8 kontorer SUM døgnplasser/ 54 kontorer Konklusjon Akuttfunksjonene vil etter en ombygging fortsatt være lokalisert i 2 bygninger (2102 og 2105) og plassert på flere plan Tiltaket vil gi makismalt 36 døgnplasser og innebærer en reduksjon på 5 i forhold til dagens døgnvirksomhet. Ombyggingskostnadene vil ligge på 75-80% av nybyggkostnad, og gevinsten som ligger i tiltaket, vil bli sterkt redusert i forhold til mulighetene som ligger i et nybygg Tiltaket forverrer driftsøkonomien med både økte kapital- og driftskostnader, og vil ikke gi arealeffektive og driftsøkonomiske enheter Spesialposter (Bygg 2103,2104,2106 og 2107) Dagens 4 spesialposter er alle plassert i bygninger fra 1919 som har vernestatus. Dette innebærer at fasadeendringer og tilbygg må godkjennes av Riksantikvaren, og neppe kan påregnes godkjent. Bygningenes planløsninger har ikke vernestatus og kan endres. Bygg 2103,2104 og 2106 inneholder hver spesialposter med døgnplasser, til sammen 48 plasser. Bygningene har god etasjehøyde og er gradvis renovert/ ombygd. De har rimelig god teknisk standard. Ventilasjonsanlegget er av nyere dato. Ingen pasientrom har eget bad og er dessuten plassert på 2 etasjer, noe som kompliserer både drift og oversikt. Bygningene 2103, 2104 og 2106 vil kunne ombygges til døgnposter med akseptabel standard for pasientene. Forutsatt at alle pasientrom skal være på samme plan, vil hvert bygg kunne innholde 10 rom. Dette er samme løsning som Støtterom vil bli i 1.etg., mens 2.etg kun blir rene pasientrom. Postenes størrelse (areal pr døgnplass) blir brukbar, men ikke optimal i forhold til bemanning og driftskostnader. Samlet sett vil spesialfunksjonen ved en ombygging ha 18 døgnplasser mindre enn dagens antall. 17

18 Tabell 3: Kostnader: Spesialfunksjonen Ombyggingskostnader Bygg Areal kr/m 2 Kostnad Kommentar MNOK Ombygging/ tung ombygging 50/ Lett ombygging Ombygging/ tung ombygging 50/ Lett ombygging Ombygging/ tung ombygging 50/ Lett ombygging Ingen tiltak SUM døgnplasser Konklusjon Tiltaket medfører at det vil være 18 døgnplasser færre enn i dag. Bygg 2104 forutsettes benyttet som supplement til sikkerhetsavdelingen ved nybygg på Østmarka. Det vil medføre en ytterligere reduksjon av døgnplasser Tiltaket medfører at spesialfunksjonen vil bli fordelt på flere bygg og i mindre enheter (10 døgnplasser) Døgnposter blir lokalisert på 2 etasjer Tiltaket forverrer driftsøkonomien med både økte kapital- og driftskostnader, og vil ikke gi arealeffektive og driftsøkonomiske enheter Andre bygg Østmarka Den øvrige bebyggelsen på Østmarka kan benyttes i dag uten vesentlig oppgradering utover vanlig løpende vedlikehold. Bygg 2124 er i dag fraflyttet og er i så dårlig forfatning at det forutsettes revet. 6.3 Brøset Virksomheten på Brøset består av i alt 13 bygninger fra En del av bygningene er vernet, og den bygningsmessige og tekniske kvaliteten er varierende. Det er planlagt at sikkerhetsavdelingen på Brøset skal flyttes til område OU 5 på Østmarka. Det er utarbeidet et forprosjekt for dette i 2003 som inkluderer ny sikkerhetsavdeling, sentral fagenhet for tvungen omsorg og dessuten en rus-/ psykiatripost. Prosjektet er i ettertid endret slik at posten for rus/psykiatri ikke lenger er en del av dette. Antall døgnplasser er justert ned til 23. Det er forutsatt at salg av helseforetakets eiendom på Brøset skal dekke kostnadene med etableringen av en ny sikkerhetsavdeling på Østmarka (HMN sin andel). Dersom ikke salget blir realisert, er det behov for omfattende ombygginger for å gi pasienter og ansatte tilfredsstillende forhold, og for å ta vare på bygningene på Brøset. 18

19 6.4 Tiller DPS Tiller DPS består av 8 bygg som er oppført i 1992 og 3 bygg oppført i Bygningene har varierende kvalitet, og enkelte bygg har vært utsatt for betydelige setninger i grunnen. Da den polikliniske virksomheten ved Tiller ble bygd ut i 2003 / 04, ble det kun i begrenset grad gjort endringer i døgnenheten. Den er fortsatt tilnærmet lik det som opprinnelig ble bygd som bo og behandlingssenter. Den største utfordringen ved Tiller DPS er at et større antall døgnplasser, 27 av 36, er lokalisert i fire paviljongbygg, som ble bygd for en annen pasientgruppe mens institusjonen enda var et bo- og behandlingssenter. Pasientrom spredt på flere bygninger gir dårlig oversikt og dermed også manglende trygghet både for pasienter og for personalet, og begrenser hvilke pasienter som kan legges inn. Høsten 2009 ble det utarbeidet et idefaseprosjekt for Tiller for å se på mulige utviklingsmuligheter for en moderne døgnenhet. Idefaserapporten legges til grunn for generalplanen med visse modifikasjoner og innebærer tilbygg og ombygging av eksisterende bygninger. Det er behov for økt areal til dagplasser, ambulant virksomhet og rom til fysisk aktivitet. 6.5 Nidaros DPS Nidaros DPS ligger på utbyggingsområde OU4 på Østmarka. Bygningen ble tatt i bruk i 2009 og består av er et frittstående bygg av god kvalitet. Bygningen er funksjonell for formålet. Det er ikke planlagt vesentlige endringer. 6.6 Orkdal DPS Orkdal DPS ligger ved det somatiske sykehuset på Orkdal og ble tatt i bruk i 2005, og består av ett frittstående bygg. Bygningen er funksjonell for formålet. Det er ikke planlagt vesentlige endringer. Haltdalen DPS inngår som en seksjon under Orkdal DPS. Bygningen er av eldre dato, men det er likevel ikke planlagt vesentlige endringer. 7 Grunnlag for dimensjonering 7.1 Nasjonale og regionale føringer Psykiatri Utviklingsplan for Sør-Trøndelag Psykiatriske sykehus (des. 2001) Psykiatri2000 har vært styrende for gjennomføring av Opptrappingsplanen og utvikling av Psykisk Helsevern de siste 10 år. I ettertid har polikliniske og ambulante funksjoner blitt styrket ytterligere. 19

20 Distriktspsykiatriske sentre veileder, IS-1388: Med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Denne veilederen har ligget til grunn for siste års utvikling og omstilling i Psykisk Helsevern Dokumentet er i dag mindre aktuelt som referanse for framtidige løsninger. Strategi 2020 Helse Midt-Norge Store og voksende pasientgrupper må sikres tjenester, og det samlede helsetilbudet må innrettes deretter. Mennesker med psykiske lidelser inngår i disse gruppene. Det skal være krav til dokumentert effekt. Ansatte i helsetjenesten vil bli en knapphetsfaktor, og vi må utvikle en mer bærekraftig helsesektor. Økonomisk vekst i spesialisthelsetjenesten må begrenses. Tilbud må dreies fra døgnbehandling til poliklinikk og desentraliseres der dette er mulig. Organiseringen må underbygge gode pasientforløp. Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Strategigruppen anbefalte endringer på 5 områder: 1) Riktigere og redusert bruk av tvang 2) Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre- Arbeids- og ressursfordeling mellom DPS og sykehus 3) Implementering av nasjonale og internasjonale retningslinjer/ veiledere og dokumenterte kunnskapsbaserte utrednings- og behandlingsmetoder kan raskt bli implementert og fulgt både i klinikk, universiteter og høyskoler 4) Råd om hvordan god og hensiktsmessig brukermedvirkning kan implementeres, både på systemnivå og individnivå inne psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Brukermedvirkning 5) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Utredning 2 har særlig hatt betydning for foreliggende utredning. Styringsdokument 2011 for St Olavs Hospital HF Tilbudet skal gis på kommune- eller DPS - nivå der dette er forsvarlig. Det er et mål at DPS skal ha nødvendige akuttfunksjoner. Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå. Psykiatritjenester for den voksende gruppen med eldre skal prioriteres (Strategi 2020) Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Samhandlingsreformen Spesialisthelsetjenesten skal være et sted som pasienten er midlertidig utskrevet til. Kommunene vil få et større ansvar for pasientenes totalbehov. Lovendringer, avtaler og økonomiske insentiver skal være virkemidler for en mer hensiktsmessig oppgavefordeling mellom nivåene. 7.2 Folkehelseperspektivet Det politiske prosjektet i Norge er å dempe den stigende veksten i bruk av spesialisthelsetjenester generelt og sykehustjenester spesielt. Dette skal oppnås gjennom økt forebygging og ved å sette inn tilstrekkelige ressurser tidlig i pasientforløpene, mindre senere. Rus og psykisk helsevern skal knyttes sammen. Oppmerksomhet skal flyttes fra sykdom til mestring og fra pasient til befolkningsperspektiv, der dette er mulig. Trygghet, åpenhet, frivillighet og brukermedvirkning skal være bærende prinsipp. Kontinuiteten skal styrkes ved å bygge solide samarbeidsmodeller mellom helseforetak og kommuner. 20

21 7.3 Psykisk helseverns samfunnsoppdrag Psykisk Helseverns tjenester utløses når kommunenes tilbud ikke er tilstrekkelig. Det kan dreie seg om nylig oppstått lidelse eller forverring av en kjent lidelse. Prioritering skjer ut fra alvorlighet og med en rimelig fordeling mellom hjelpsøkende grupper. Den tallmessig største gruppen er dem som en eller noen få ganger i livet får psykiske lidelser av et slikt omfang og med en slik varighet at de mister sin normale funksjonsevne f.eks i arbeidsliv og overfor familie/barn. De fleste av disse har lidelser som depresjon, angst og en blanding av psykiske lidelser og rusproblemer, og de får tilfredsstillende hjelp ved poliklinisk behandling. Dagens fordeling av pasienter i Psykisk Helseverns døgnposter, viser at schizofreni er den dominerende lidelsen. De som har denne sykdommen har ofte mange og langvarige tilbakefall. De trenger vanligvis mange års oppfølging fra helse og omsorgstjenesten. Andre store grupper blant innlagte pasienter, er mennesker med bipolar lidelse, dessuten en mer sammensatt gruppe med ikke-psykotiske lidelser, men med mange og/eller lange opphold. En gjennomgang i 2010 viste at mer enn 70 % av døgnkapasiteten ble brukt til pasienter i disse gruppene. Mange hadde store funksjonstap og lang samlet oppholdstid i løpet av livet. Den resterende døgnkapasiteten benyttes til korte innleggelser av mange pasienter. De gruppene som har de alvorligste lidelsene, er tallmessig få, men de omfattende behandlingsbehovene over tid gjør at flere instanser i fellesskap skal bidra til utvikling av pasientenes egenmestring. Kvaliteten på den samlede innsatsen påvirker i stor grad bruken av døgnplasser, og dermed ressursfordelingen mellom døgnbehandling og poliklinikk/ambulant virksomhet. I dag brukes ca 72 % av ressursene til døgnbehandling, 28 % til poliklinikk. Siden en så stor del av døgnressursene brukes til pasienter med alvorlige psykiske lidelser, kan forbedringer i behandling og oppfølging gi store gevinster, menneskelig og økonomisk. Oppholdene kan i beste fall gjøres kortere eller erstattes av ambulant oppfølging og bedre felles forvalting av kommuners og psykisk helseverns innsats. I 2009 var over 50 % av innleggelsene pasienter under 40 år. Trondheim har en større andel av sin befolkning mellom 20 og 40 år enn det bygdene har, og flere innlagte pasienter med schizofrenilidelser er hjemmehørende i Trondheim enn i de øvrige kommunene. Disse har ofte størst behov for innleggelse i perioden mellom 20 og 40 år og har vanskeligere for å klare seg i bymessige strøk enn på bygdene. Dette kan skyldes forskjell i sykelighet, det er også mulig at de kommunale tjenestene er mer tilgjengelig i distriktet. Internasjonale undersøkelser viser økt risiko for schizofreni ved oppvekst i by og hos etniske minoritetsgrupper, som gjerne samles i byer. Økt rusbelastning i byer reduserer dessuten funksjonen til dem som allerede er syke. Dette gjør store utslag på bruken av døgntjenester. Psykisk Helsevern har også et ansvar for å beskytte befolkningen mot personer som på grunn av alvorlig psykisk lidelse, ofte i kombinasjon med rus, kan være farlige. Selv om det i mange tilfeller ikke er mulig å oppnå varig bedring, er behandling, pleie og verdig opphold en viktig del av Psykisk Helseverns oppdrag. All hjelp skal samsvare med de behovene brukerne selv målbærer. Tverrfaglige samarbeidsløsninger og folkehelseperspektiv skal supplere den tradisjonelle medisinske modellen. Det er en stor oppgave å avgrense spesialisthelsetjenestens virkeområde. Nybygg/ 21

22 bygningsmessig forbedring av sykehusets akuttavdeling kan dessuten gi betydelige gevinster når det gjelder effektivitet og kvalitet. 7.4 Dreining av tjenester og ressurser Det framheves gjerne at Norge har mange døgnplasser. Direkte sammenligning er vanskelig fordi åpne avdelinger (DPS) i Norge kan gjenfinnes i andre typer tilbud i andre land. Flere land har redusert plasstallet i stort omfang, for så å trappe opp igjen. I Norge har nedgangen skjedd gradvis. I Psykisk Helsevern er tallet på døgnplasser ikke høyt sammenlignet med andre helseforetak. Det ser dessuten ut til å gå mot et ennå lavere forbruk. Belegget ved DPS falt siste år, mens dagopphold har økt. Øyeblikkelig hjelp- innleggelser har økt noe siden Denne endringen kan ha sammenheng med utviklingen av polikliniske og ambulante tjenester i PH i de siste 4 5 år, Det ser ut til at de teamene som er rettet mot de dårligste pasientene har gitt særlig god effekt. Videre utvikling av slike team i samarbeid med kommuner kan dempe behovet for døgnplasser. Den økende henvisningsmengden til poliklinisk behandling, viser dessuten at det fortsatt er et stort potensial for slike tjenester. Et sterkt sykehus er en forutsetning for at DPS-ene skal kunne fylle sin rolle og utnytte sitt potensial. Utviklings- og omstillingsprosesser har ivaretatt dette, samtidig som ressursene i DPS har økt gradvis til fordel for sykehusfunksjonen. Ressursfordelingen er nå ca 50/ Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vil endre oppgavefordelingen mellom helseforetak og kommuner, selv om avgrensningen foreløpig er ikke er kjent. Det er sannsynlig at kommunene vil få flere oppgaver og et større ansvar for oppfølging. Derfor må samarbeidslinjene mellom helseforetak og kommuner styrkes. Hensikten vil være at målrettet innsats rettes mot spesifikke pasientgrupper. Avtaler for ulike pasientforløp skal sikre omforente og forpliktende behandlingskjeder. 7.6 Forventet befolkningsvekst og behov for tjenester Befolkningen voksne over 18 år vil i Sør-Trøndelag øke med 12,2 % fram til Trondheim kommune vil i perioden øke med 18,2 %, mens veksten i øvrige kommuner forventes å bli 4,2 %. I alt utgjør dette personer. Befolkningssammensetningen vil også endres. Hovedtrekkene vil være økt levealder, flere eldre og flere yngre. Aldersgruppen år vil øke med 16,3 %. For perioden 2010 til 2030 vil befokningsveksten for aldersgruppen voksne over 18 år utgjøre 22,8 % Eldre med psykiske lidelser Antall personer over 65 år i dag utgjør personer. I 2020 vil de utgjøre 54000, og i 2030, Forekomsten av psykiske lidelser hos eldre vil øke som følge av dette. Sykdomsbildet vil også endres. Flere over 65 år vil ha fremmedkulturell bakgrunn, flere vil også ha rusproblemer. Demensproblemer med atferdsproblematikk vil dessuten øke. DPS vil i økende grad ta hånd om eldre som får en mildere form for psykisk lidelse. 22

23 Alderspsykiatriens samlokalisering med somatikken har vist seg å ha mange fordeler og har fått nasjonal oppmerksomhet. Avklaring av oppgave- og ressursfordeling mellom sykehus, DPS og kommune vil være et utviklingstema i tida som kommer. Det er i dag 18 døgnplasser og en poliklinikk for alderspsykiatri. Tallet på døgnplasser er lavt, selv etter dagens behov, og vil klart være utilstrekkelig for framtida. Kapasitetsøkning vil bli nødvendig. 7.7 Kvantitativ framskriving av tjenestebehov Med bistand fra SINTEF er det gjort en framskriving av kapasitetsbehov basert på forventet befolkningsvekst fram til En slik beregning er forbundet med usikkerhet, siden ingen andre variabler enn befolkningsstørrelse er lagt til grunn, men er likevel viktig som et supplement til Psykisk Helseverns egen vurdering. Det er tatt utgangspunkt i aktivitetstall for 2010, innleggelser, liggedager og polikliniske konsultasjoner, se vedlegg nr Befolkningsutviklingen Tabell 4: Befolkningsutvikling voksne over 18 år fordelt på opptaksområdene Befolkningsutvikling voksne over 18 år Antall innbyggere %-vis økning Opptaksområde DPS Nidaros DPS ,9 30,4 Tiller DPS ,0 19,1 Orkdal DPS ,6 15,0 Stjørdal DPS ,4 11,4 Totalt DPS ,2 22,8 Sykehus Østmarka og Brøset* ,2 22,8 * Østmarka og Brøset er begge fylkesdekkende. Tabell 5: Befolkningsutvikling for voksne 65 år og eldre Befolkningsutvikling voksne 65 år og eldre Antall innbygger %-vis økning Opptaksområde Øya, Alderspsykiatri ,0 57,5 Det vil bli en større vekst blant personer over 65 enn i resten av den voksne befolkningen. Det er viktig å legge merke til at det nærmest skjer en fordobling av antall eldre i tiåret Framskrivning døgnplasser og poliklinikk En forventet befolkningsøkning på 12,2 % for voksne over 18 år fram til 2020, samt en ytterligere økning fra 2020 til 2030 på 10, 6% er lagt til grunn for beregningen (tabell 4). For alderspsykiatri er estimatet fram til 2030 lagt til grunn (tabell 5). 23

24 Tabell 6: Kvantitativ beregning døgnplasser i 2020 Opptaksområde Kvantitativt beregnet behov for døgnplasser 2020 Liggedager Beleggsprosent Beregnet antall framskrevet døgnplasser døgnplasser til Antall døgnplasser 2010 Differanse antall døgnplasser DPS Nidaros DPS % Tiller DPS % Orkdal DPS % Stjørdal DPS Totalt DPS % Sykehus Østmarka, akutt % Østmarka, sp.post % Øya, alderspsyk % Brøset (Post C) % Totalt sykehus Totalt sykehus/ DPS Med et framskrevet kapasitetsbehov tilsvarende dagens drift, vil det være behov for 271 døgnplasser til sammen i sykehus og DPS, en økning på 24 døgnplasser. I beregningen for Brøset er kun HF-plassene tatt med. Det er også gjort en grov beregning av behovet for behandlerstillinger i allmennpoliklinikkene i DPS på bakgrunn av forventet befolkningsøkning. Det er i dag 145 årsverk. Med en økning på 12,2 %, vil det være behov for 18 nye årsverk i Dette er en indikator på framtidige kapasitetsbehov dersom all virksomhet fortsetter uforandret. Styringssignaler og økonomiske rammevilkår gjør at ekspansjon av slike dimensjoner ikke er realistisk. Selv om dette i praksis vil bety en neddimensjonering i forhold til befolkningstall, vil løsningene være bedre ressursutnyttelse og strengere prioritering. 7.8 Omstilling Selv med maksimal kapasitetsutnyttelse vil presset på alle typer tjenester øke i Psykisk Helsevern. En forutsetning for å kunne planlegge framtida uten økning av døgnplasser tilsvarende forventet befolkningsvekst, er at plassene i DPS utnyttes maksimalt. DPS må dessuten ta i mot dårligere pasienter enn i dag, også akuttinnlagte. En oppgradering av Tiller DPS er derfor helt nødvendig. En annen forutsetning er at kommunene fortsetter oppbygging av døgnbemannede boliger Det kan se ut til at poliklinisk og ambulant virksomhet har bidratt til å redusere behovet for døgnplasser i DPS. En må forvente at befolkningsveksten vil kunne snu denne utviklingen til økt behov for døgnplasser. Men med fortsatt økt satsing på ambulante tjenester vil antallet døgnplasser kunne holdes omtrent på dagens nivå. Dersom det blir mulig å redusere bruken av døgntjenester mer enn forventet, kan ressursene i stedet benyttes til ytterligere styrking av poliklinikk og ambulante funksjoner. Disse forutsetningene kan ikke legges til grunn for dimensjoneringen av alderpsykiatriske døgnplasser. Allerede i dag er dekningen svært lav, og effekten av ambulante tjenester kan 24

25 ikke bli høyere. Kapasiteten i alderspsykiatrien fram mot må økes kapasitet, både med hensyn til døgnplasser, poliklinikk og ambulante tjenester. Oppsummert gir dette følgende retning for dimensjonering av tjenestetilbudet: Maksimal utnytting av eksisterende døgnressurser. Ingen økning av døgnplasser med unntak av alderspsykiatri Fortsatt utvikling av nye arbeidsmetoder, poliklinikk, ambulante tjenester En betydelig økning av den kommunale tilbudet til alvorlig syke er nødvendig Samhandlingsreformen forutsetter intensivt plan- og prosjektarbeid med kommunene. 8 Dimensjonering døgnplasser Tabell 7: Framskrivning av døgnplasser Avdeling/ funksjon Døgnplasser 2010 Døgnplasser Døgnplasser Østmarka, akuttfunksjon Østmarka, spesialfunksjon Øya, alderspsykiatri Brøset, sikkerhetsfunksjon HF-plasser Brøset, reginale og nasjonale plasser Nidaros DPS Tiller DPS Orkdal DPS Stjørdal DPS Antall døgnlasser Antall døgnplasser ekskl. regonale og nasjonale plasser (Brøset) Tabell 7a: Døgnplasser fordelt mellom sykehus og DPS Avdeling/ funksjon Døgnplasser 2010 Døgnplasser Døgnplasser Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Ekskl. reg./ nasjonale plasser

26 Tabell 8: Døgnplasser pr innbyggere over 18 år Avdeling/ funksjon Døgnplasser 2010 Døgnplasser Døgnplasser Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Døgnplasser / innbyggere 6,2 5,5 5,5 4, ,1 Døgnplasser/ innb. sykehus og DPS, HFplasser 11,6 10,0 9,3 I beregningen av antall døgnplasser pr innbyggere er også de regionale og nasjonale døgnplassene (sikkerhetsavd., Brøset) medregnet. Alderspsykiatrien har i dag med 18 døgnplasser en dekningsgrad på 0,4 plasser pr eldre over 65 år. Den foreslåtte økningen i antall plasser fram mot 2030, gjør at dekningsgraden pr innbyggere opprettholdes hele perioden. 9. Kriterier for valg For begge alternativene er det et sett av felles kriterier som sammen med dimensjoneringsgrunnlaget og arealstandarder skal sikre at alternativene er sammenlignbare. Kriteriene er knyttet til bygningsmassen og er forutsetninger for å skape gode helsebygg. 9.1 Krav til bygg Plan- og bygningsloven Krav til bygninger er regulert i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter som skal sikre at tiltak oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Vesentlige ombygginger av eksisterende bygninger defineres som en hovedombygging og utløser krav om at dagens byggeforskrifter skal gjelde for hele bygningen. De siste år er byggeforskriftene betydelig skjerpet - noe som også påvirker ombyggingskostnader Psykisk Helsevernlov Forskrift om godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern, Kap II, 4 sier; Institusjonen må være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at kravet til forsvarlig behandling kan ivaretas. For institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold stilles det i tillegg følgende krav: a. Institusjonen skal så langt det er mulig gi tilbud om enerom til pasienter under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. 26

27 b. Institusjonen skal ha tilstrekkelig med fellesarealer. Fellesarealene skal være oversiktlige. c. Institusjonen skal ha tilgang på egnede utearealer, som bør være i umiddelbar nærhet av institusjonen. d. Institusjonen skal være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at bruk av tvangstiltak i størst mulig grad kan unngås. Dersom tvangstiltak likevel benyttes, skal institusjonen sørge for at den er materielt utrustet på en slik måte at anvendelse av tvangstiltak er forsvarlig. e. Rom som tenkes brukt til isolasjon skal være egnet til formålet. f. Institusjonen skal ha tilfredsstillende skjermingsmuligheter Formveileder For RIT 2000 utarbeidet en formveileder for Helse Midt-Norge RHF som er lagt til grunn ved bygging av St Olavs Hospital. Generalplanen med psykiatrisenteret er en del av St Olavs Hospital og formveilederen legges naturlig nok også til grunn for videre utvikling av bygninger innenfor psykisk helsevern. Veilederen legger betydelig vekt på den innvirkning bygningenes utforming og materialitet har på menneskets trivsel og evne til å håndtere sykdom og stress, og er en forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientfokuserte sykehus. Bygningen i seg selv kan støtte de helende prosesser. 9.2 Krav til universell utforming Krav til universell utforming er hjemlet i plan- og bygningsloven med forskrifter og en rekke veiledere. Målet ved alle helsebygg må være universell utforming, som kan defineres slik: Utforming av bygninger, omgivelser og produkter må være på en slik måte at de i så stor utstrekning som mulig kan brukes av alle mennesker uten spesiell tilpasning (Rundskriv T 5/99 B Tilgjengelighet for alle) Helse Midt-Norge RHF har i tillegg gitt ut veilederen Bra for alle- nødvendig for noen! Veilederen peker spesielt på det som er viktig å ta hensyn til i utformningen av sykehus og andre helsebygg og er å betrakte som et supplement til lover, forskrifter, rundskriv og generelle veiledere. Veilederen legger også opp til at eksisterende bygninger tilpasses kravene i veilederen, og dette vil i stor grad være førende ved en ombygging av bygninger. Universell utforming er en inkluderende strategi som innebærer at bygg og utstyr skal kunne brukes av alle. I helsebygg, og særlig sykehus, er det flere enn i andre publikumsbygg som er avhengige av at byggene har god tilgjengelighet. 9.3 Fleksibilitet og generalitet Fleksibilitet er et nøkkelbegrep i moderne sykehusbygging. Endringer i driftsmodeller, organisering og funksjoner skjer stadig oftere, og et sykehusbygg må ha evne til å tilpasse slike endringer. Generalitet er en del av byggets fleksibilitet. Generalitet omhandler byggets innretning og generelle karakter, slik at de ulike funksjonsområdene i bygget kan endre innhold med et minimum av kostnader. 27

28 9.4 Byggets egnethet til å understøtte god og effektiv behandling Byggets egnethet til å understøtte god og effektiv behandling omfatter byggets plassering i landskapet, dets arkitektur inklusive utforming av løsninger, estetisk og kunstnerisk uttrykk, lyd og lysforhold m.m. På dette stadium i planprosessen er de overordnete elementer lagt til grunn. Det innebærer: Enerom med bad, Tilstrekkelig areal til å ivareta både skjerming i forhold til en privat sfære og tilstrekkelig fellesareal, oversiktlighet m.m Dette inngår som en del av arealstandardene. Pasientareal på bakkeplan med hager i innbygde atrier. Dette vil gi pasienter, som ut fra sin tilstand ellers ikke kunne ha gått ut alene, nærhet til og frihet til uteområder uten følge av personale. God ressursbruk gjennom optimalisering av størrelser, organisering og utforming av døgnposter Gode førsteinntrykk (lave bygninger, mindre enheter, gode materialvalg, tiltalende og imøtekommende) Normalitet og estetikk som vesentlige elementer for helse, trivsel og sikkerhet 9.5 Verdighet for pasientene Et særlig viktig aspekt ved verdighet er frivilllighet i behandlingen. Byggets evne til å understøtte frivillighet i behandlingen handler om i hvilken grad utforming av rom, grupper av rom, ulike typer arealer - felles og mer private gir oversiktlighet og mulighet for pasientene til å trekke seg tilbake og bevare egenkontroll. Likeledes vil materialvalg, farger, belysning, innredning m.m. som stimulerer assosiasjonene til et hjem være viktig. Dette er aspekter på et forholdsvis detaljert nivå, og er så langt innebygd i arealstandarder og overordnete prinsipper for gode bygg. 9.6 Arealstandarder Det er i konseptfasen ikke utarbeidet romprogram for psykisk helsevern. For å skissere nødvendig brutto arealbehov er det foretatt en vurdering basert på tilsvarende prosjekter. (Nidaros DPS, Trondheimsklinikken, DPS Strømme SSHF) Resultatet av dette harmonerer godt med nye standarder i psykisk helsevern som er: NTA m 2 pr døgnplass NTA 28 m 2 pr behandlerkontor Møte, kontor, kjøkken, kantine, aktivitet, mottak etc beregnes særskilt. Det er forutsatt en B/N faktor på 1,8. Til grunn for arealbehovet er det derfor forutsatt: Brutto 90 m 2 pr døgnplass Brutto 50 m 2 pr kontor Fellesareal pr bygg fastsettes skjønnsmessig 28

29 For bebyggelsen på ØYA forutsettes det å benytte en noe høyere arealstandard: Brutto 100 m 2 pr døgnplass akutt Brutto 120 m 2 pr døgnplass alderspsykiatri Dette begrunnes med at infrastruktur skal tilpasses det somatiske sykehuset. Dette innebærer etablering av kulverter, broer og større tekniske arealer. Videre er det behov for større arealramme knyttet til alderspsykiatri grunnet pasientenes ofte nedsatte mobilitet som krever større pasientrom og HC bad på alle rom. 9.7 Kostnader pr. kvadratmeter Øya Psykiatrisenteret som er planlagt på Øya har en kostnad på kr ,- pr m 2 basert på prisnivået 12/2006. Oppjustert til dagens prisnivå (02/2011) er dette kr ,- pr m 2. Kostnaden tar høyde for økte bygningsvolumer for etasjemessig nivåtilpasning til somatikkbyggene og en høyere teknisk infrastruktur enn det som normalt kreves for bygninger i psykisk helsevern (søppelsug, AGV, rørpost etc) Østmarka For å fastlegge kostnader pr m 2 for nybygg på Østmarka, samt ombyggingskostnader, har det ikke vært naturlig å benytte priser som legges til grunn på Øya grunnet behovet for teknikk og volum ikke samsvarer med de behov som er knyttet til nybygg på Østmarka. Det har derfor vært undersøkt tilsvarende prosjekter på landsbasis. Tabell 9: Opplysninger fra Sykehusplan, Norsk prisbok samt egne prosjekter Kostnader psykiatribygg Nybygg Østmarka PROSJEKT Indre Sogn DPS DPS DPS Ungdomspsyk DPS DPS StrømmeNorsk prisbok SUM Psykiatrisenter Kongsvinger Jessheim Bjørgvin avdeling Nidaros SSHF Sykehjem Gjennomsnitt Ibruktakelse Areal Kostnad (prisju Kostnad pr m Byggekostnadsindeks 152,1 januar 2011 Prosjektkostnad Reserver/ uforutsett 15% Styringsmål Marginer 10% Kostnadsramme Ut fra dette benyttes kr ,- pr m 2 for å fastsette kostnadsramme for nybygg på Østmarka. Ved ombygging av eksisterende bygninger på Østmarka er denne kostnadsramme lagt til grunn med følgende skalering: 29

30 Tabell 10: Ombyggingskostnader for psykiatribygg Ombyggingskostnader psykiatribygg Østmarka Katergori Forklaring % nybyggpris Kostnad pr m 2 Nybygg Nybygg Tung ombygging Oppbygging fra råbygg Ombygging Endre vegger, dører, skifte tekniske anlegg, etc Lett ombygging Oppussing, skifte himlinger, elektriske anlegg For bygging av ny sikkerhetsavdeling og utvidelse av Tiller DPS, legges forprosjekt/ idefaseprosjekt til grunn prisjustert til dagens nivå (02/11). 9.8 Investeringer Det legges vekt på at investeringene skal: Begrenses i forsvarlig grad I størst mulig grad kunne forsvares ut fra en forbedret driftsøkonomi Være tilstrekkelige for å gi de ønskede driftsøkonomiske gevinster Gjøres etappevis i delprosjekter uavhengig av hverandre Ha varig verdi uansett valg av endelig løsningsalternativ 9.9 Driftsøkonomi Mandatet forutsetter at løsningene skal gi god driftseffektivitet. Dette innebærer en forbedret driftøkonomi som kan forsvare de investeringene som foreslås. Med utgangspunkt i dagens driftskostnader beregnes endringer som de bygningsmessige tiltakene vil gi. I driftskostnadene medtas renter og avskrivninger på investeringene, endrede FDV kostnader og omstilling av driften. 10 Løsningsalternativene I tråd med mandatet har følgende alternativ vært vurdert i en generalplan for den bygningsmessige utviklingen innenfor psykisk helsevern: Alternativ A Øya Alternativ B Østmarka I tillegg til dette er det i tråd med tidligfaseveilederen også redegjort for et Alternativ 0 for å vurdere konsekvenser av en oppgradering og bruk av eksisterende bygninger 30

31 10.1 Arealbehov Tabell 11: Arealbehov for sykehushusfunksjonene Sykehusfunksjoner Arealbehov Funksjon Senger Kontor Arealnorm Arealbehov Kommentar pr enhet brutto m 2 Akuttfunksjon Psykiatrisenter ØYA Spesialfunksjon Nybygg Østmarka Alderspsyk Psykiatrisenter ØYA Sikkerhetsavd Justert forprosjekt Kontorer ØYA/Østmarka Felles bygg SUM Det er regnet bruttoarealer i nybygg. Ved bruk av eksisterende bygg kan arealbehovet bli noe justert. Areal som inngår i ny sikkerhetsavdeling på Østmarka er medtatt. Areal og kostnader er revidert basert på at rus/psykiatriposten ikke inngår i prosjektet. Det er ikke behov eller planer om vesentlige endringer av DPS byggene bortsett fra Tiller DPS, jfr. idefaseprosjektet Alternativ A Øya Styret for St Olavs Hospital har i sak 36/07 vedtatt: 1. Den fremlagte plan legges til grunn for videreutvikling av psykiatrisenter på Øya. 2. Styret forutsetter at psykiatrisenteret planlegges med en fleksibilitet som kan ivareta et evt. senere behov for endre kapasitet. 3. Videre utbygging av sykehuspsykiatrien skal skje basert på den foreslåtte modell med psykiatrisenter på Øya samt ny sikkerhetsavdeling og spesialfunksjoner på Østmarka. 4. En realisering av utbyggingen vil kreve at St. Olavs Hospital HF tilføres midler tilsvarende økte driftskostnader. 5. Styret ber administrerende direktør føre saken videre i hht veilederen for sykehusutbygging. Dette innebærer følgende plassering av funksjoner: 31

32 Alternativ A: SYKEHUS DPS ØYA Akuttfunksjon 40 døgnplasser Alderspsykiatri 30 døgnplasser 84 kontorer NIDAROS DPS 51 døgnplasser Poliklinikk Dagpost ØSTMARKA Spesialfunksjon 50 døgnplassr Sikkerhetsavd 23 døgnplasser 88 kontorer (eksl sikkerhetsavd.) ORKDAL DPS 27 døgnplasser Poliklinikk Dagpost TILLER DPS 36 døgnplasser Poliklinikk Dagpost Det har vært en gjennomgang av revidert grunnlag for Psykiatrisenteret (2007). Døgnplassantall, funksjoner og kontorer er noe justert uten at arealrammen i særlig grad er endret som følge av dette. Det vises videre til gjennomgang av eksisterende bygninger på Østmarka kap 4.3 med vedlegg som er førende for fremtidig plassering av funksjoner. Revidert/justert forprosjekt for sikkerhetsavdelingen og revidert/ justert idefaseprosjekt for Tiller DPS er benyttet for å avklare arealbehov og kostnader. Detaljert løsning for alternativ A med bruk av eksisterende bygninger og nybygg går fram av vedlegg 5. Alternativ A: Øya: Nytt psykiatrisenter Østmarka - Bygg 2105 og 2108 på Østmarka rives - Nybygg for spesialfunksjonen 40 døgnplasser - Nybygg for sikkerhetsavdelingen inkl ombygging av 2104 til formålet - Ombygging av 2103 og 2106 til kontorer, 2109 til gjesterom - Bygg 2101,2102, 2111 og 2125 er ledige Tiller - Tilbygg/ ombygging i hht idefaseprosjektet. 32

33 ØSTMARKA alternativ A Tabell 12: Endringer i forhold til dagens situasjon Alternativ 1 Øya Område Bygg Tiltak Areal Kostnad Kommentar m 2 MNOK ØYA Psykiatrisenter Nybygg ØSTMARKA 2105 Spesialfunksjon Nybygg Sikkerhetsavd. Nybygg Inkl andel tvungen omsorg 2104 Sikkerhetsavd. Ombygging Kostnader medatt i Kontorer Ombygging Kontorer Ombygging Pasient/ gjesterom Ombygging Erstatning for 2108 TILLER 2500 Pasientrom/ kontorer Tilbygg/ ombygg 59 SUM Alternativ Samlet kostnadsramme for alternativ A er MNOK.. Alternativ A forutsetter Samlet areal til sykehusfunksjoner er m 2 33

34 Herav m 2 nybygg fordelt på 3 bygninger Ombygging av ca m 2 Riving av ca m 2 eksisterende bygninger på Østmarka m 2 eksisterende bygninger på Østmarka blir ledige for salg, utleie eller annet formål. Alternativ A kan utbygges trinnvis hvor hvert nybygg kan utgjøre selvstendige byggetrinn som ikke er avhengige av om de øvrige blir realisert og eventuelt når. Bygging av nytt 2105 bygg på Østmarka vil medføre en midlertidig intern omdisponering. I mellomperioden fram til en eventuell realisering av psykiatrisenter på Øya, benyttes bygget til akuttposter. Bygget planlegges for spesialposter, men størrelse og utforming er de samme som for akuttpostene. Bygging av bygg 2108 Sikkerhetsavdelingen vil først kunne realiseres når salg av Brøset eiendommen er en realitet. Realisering av et nybygg innen PH vil fra positivt vedtak om utarbeidelse av forprosjekt til innflytting ta ca 3-4 år. Dette forutsetter normal saksbehandlingstid hos eier og offentlige myndigheter Alternativ B Østmarka Styret har i mandatet bedt om at et alternativ til vedtatte løsning utredes: Rehabilitering og videreutvikling på Østmarka utredes som et selvstendig alternativ i tillegg til planene om psykiatrisenter på Øya. Alderspsykiatrien bør ligge på Øya nær tilknyttet de somatiske funksjoner og geriatrien. Akuttfunksjonene kan vurderes flyttet til Østmarka som et alternativ i en overordnet plan for en bygningsmessig vurdering. 34

35 Alternativ B: SYKEHUS DPS ØYA Alderspsykiatri 30 døgnplasser 6 kontorer NIDAROS DPS 51 døgnplasser Poliklinikk Dagpost ØSTMARKA Akuttfunksjon 40 døgnplasser Spesialfunksjon 50 døgnplasser Sikkerhetsavdeling 23 døgnplasser 166 kontorer (eksl. sikkerhetsavd.) ORKDAL DPS 27 døgnplasser Poliklinikk Dagpost TILLER DPS 36 døgnplasser Poliklinikk Dagpost Dette innebærer at de bygningsmessige investeringer på Øya blir av begrenset omfang mens tiltakene på Østmarka blir mer omfattende. Det vises videre til gjennomgang av eksisterende bygninger på Østmarka kap 4.3 med vedlegg som er førende for fremtidig plassering av funksjoner. Revidert/justert forprosjekt for sikkerhetsavdelingen og revidert/ justert idefaseprosjekt for Tiller DPS er benyttet for å avklare arealbehov og kostnader. Detaljert løsning for alternativ B med bruk av eksisterende bygninger og nybygg går fram av vedlegg 6. Alternativ B: Øya: Nybygg for alderspsykiatri 30 senger/ 6 nye kontorer Østmarka: - Bygg 2102, 2105 og 2108 på Østmarka rives - Nybygg for akuttfunksjon 40 døgnplasser - Nybygg for spesialfunksjon 40 døgnplasser - Nybygg for sikkerhetsavdeling inkl ombygging av bygg 2104 til formålet - Ombygging av 2103 og 2106 til kontorer, 2109 til gjesterom - Bygg 2125 er ledig, men utbyggingsområdet OU6 bør avsettes til fremtidig reserveareal TILLER - Tilbygg/ ombygging i hht idefaseprosjektet. 35

36 ØSTMARKA alternativ B Tabell 13: Endringer i forhold til dagens situasjon Alternativ B "Alt på Østmarka" Område Bygg Tiltak Areal Kostnad Kommentar m 2 MNOK ØYA Alderspsykiatri Nybygg ØSTMARKA 2102 Spes.funksjon Nybygg Akuttfunksjon Nybygg Sikkerhetsavd. Nybygg Inkl andel tvungen omsorg 2104 Sikkerhetsavd. Ombygging Kostnader medatt i Kontorer Ombygging Kontorer Ombygging Pasient/ gjesterom Ombygging Erstatning for 2108 TILLER 2500 Pasientrom/ kontorer Tilbygg/ ombygg 59 SUM Al Samlet kostnadsramme for alternativ B er MNOK.. Alternativ B forutsetter samlet areal til sykehusfunksjoner er m 2 Herav m 2 nybygg fordelt på 3 bygninger på Østmarka Ombygging av ca 2500 m 2 på Østmarka 36