Høringsdokument skolestruktur 2016

Transkript

1 Høringsdokument Skolestruktur

2 Innholdsfortegnelse Side Innledning... 9 Kapittel A Bakgrunn og status Vedtak i kommunestyret Tilknytning til vedtatte planer Status Elevtallsutvikling: Skolekretsgrenser Barneskolene - ståstedsanalyse Fagerheim Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Granly Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Lillås Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Høringsdokument skolestruktur Revidert : 1.februar 2016 Side 2

3 4.4 Lysheim Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Nordskogen Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Sentrum Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Åsgården Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Ungdomsskolene - ståstedsanalyse Borre Bygning Elevtallsutvikling Høringsdokument skolestruktur Revidert : 1.februar 2016 Side 3

4 5.1.3 Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Grunnskolepoeng Holtan Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Grunnskolepoeng Orerønningen Bygning Elevtallsutvikling Årsverk utvikling Økonomi Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Nasjonale prøver Grunnskolepoeng Kapittel B Forventet utvikling Elevtallsutvikling Forventede skolestartere i perioden Elevtallsutvikling pr.skole Elevtallsutvikling ungdomsskolene Flyktninger Befolkningsendringer konsekvenser for skolestruktur Generelt om befolkningsutvikling Utvikling i elevtall for hele kommunen Befolkningsutvikling i de ulike tettstedene Utvikling i skolekretsene Høringsdokument skolestruktur Revidert : 1.februar 2016 Side 4

5 2.5 Endringer som følge av ny boligbygging Horten Borre Åsgårdstrand Skoppum Nykirke Oppsummering for de enkelte skolekretsene Sentrum skole Granly skole Nordskogen skole Lillås Åsgården Lysheim Fagerheim Kapittel C Organiseringsformer Innledning Organisering Organisering 1: 1.-4 trinn og trinn Forskning: Erfaringer: Resultater og resultatutvikling: Overganger: Kompetansemiljø: Samhandling: Anbefaling: Organisering 2: trinn, 5.-7.trinn og trinn Forskning Resultater og resultatutvikling Erfaringer kompetansemiljø - samhandling Overganger Anbefaling Organisering 3: 1.-6.trinn og trinn Forskning Erfaringer Resultater og resultatutvikling Høringsdokument skolestruktur Revidert : 1.februar 2016 Side 5

6 2.3.4 Overganger Kompetansemiljø Samhandling Anbefaling Organisering 4: 1.-7.trinn og trinn Forskning Erfaringer Resultater og resultatutvikling Overganger Kompetansemiljø Samhandling Anbefaling Organisering 5: trinn Forskning Erfaringer: Resultater og resultatutvikling Overganger Kompetansemiljø Samhandling Anbefaling Sammenfatning organisering Forskning Erfaringer Resultater og resultatutvikling Overganger Kompetansemiljø Samhandling Anbefaling Robuste skoler Kompetanse og fagmiljø Kompetanse Fagmiljø Bærekraftig elevgrunnlag Fleksibilitet og god arealutnyttelse Bærekraftig økonomi Høringsdokument skolestruktur Revidert : 1.februar 2016 Side 6

7 4.5 Mangfold Oppsummert kjennetegnes robuste skoler for fremtiden ved: Hortenskolen er robust Hortenskolen har Skolens betydning i lokalmiljøet Kapittel C Skolekretsgrenser Skolekretsgrenser Nærskolesprinsippet Endring av skolekretsgrensene Sentrum Lillås - Granly Granly Nordskogen Lillås Fagerheim Kapittel D Vurderinger Organisering Robuste skoler Vurderinger av skolene i Hortenskolen Fagerheim skole Granly skole Lillås skole Lysheim skole Nordskogen skole Sentrum skole Åsgården skole Borre ungdomsskole Holtan ungdomsskole Orerønningen ungdomsskole Kapittel E Vurdering av organisering og modeller Organisering Modeller Modell 1: lik nåværende modell med grensejustering Vurdering Økonomisk konsekvens: Modell 2: Vurdering Høringsdokument skolestruktur Revidert : 1.februar 2016 Side 7

8 2.2.2 Økonomisk konsekvens: Modell 3: Vurdering Økonomisk konsekvens: Modell Vurdering Økonomisk konsekvens: Det grønne skiftet Skyss Trafikksikkerhet og skolevei Trafikkuhell Skolekretsgrenser Modell Modell Modell Modell Kapittel F Fremdrift Høringsdokument skolestruktur Revidert : 1.februar 2016 Side 8

9 Innledning Høringsdokument skolestruktur 2016 Utarbeidelse av skolestrukturplan for Horten kommune er vedtatt av Kommunestyret. Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har bestått av skoleadministrasjonen, rektorer og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. I hele arbeidet og prosessen har en referansegruppe vært involvert. Denne har hatt en bred sammensetning med elevrepresentanter, representant fra KFU, hovedtillitsvalgte, hovedverneombud samt eiendomssjef og trafikkingeniør. Fokusområdene i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel med målsettinger har vært viktige utgangspunkt for arbeidet. Handlingsplan for Hortenskolen er med på å underbygge dette. Ståstedsanalysen i dokumentet gir et godt grunnlag for videre fokus og utvikling. Robusthet Planen har fokus på elevenes læringsmiljø, økt kompetanse og utvikle attraktive skoler. Derfor har robusthet fremkommet som et sentralt begrep i dette arbeidet og følgende kriterier er benyttet: Kompetanse og fagmiljø Stortinget vedtok i juni 2015 en skjerping av kompetansekravene i Opplæringsloven som ble gjort gjeldende fra 1.august Det er innført nye krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Gjeldende krav til undervisningspersonell: For å undervise i norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet kreves det 60 stp i fagene. For de andre fagene på ungdomstrinnet kreves det 30 stp, med unntak av valgfag og faget utdanningsvalg. På barnetrinnet kreves det 30 stp i fagene norsk, engelsk og matematikk. En forutsetning for å få til et velfungerende utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på den enkelte skole, er at fagmiljøene består av flere personer. Skolebasert kompetanseutvikling er nødvendig for å utvikle profesjonen. Dette fordrer at faglærere får reflektere sammen om praksis. Disse prosessene er lettere å gjennomføre på skoler der det finnes flere lærere innenfor samme fag og på samme trinn. Bærekraftig elevgrunnlag For å opprettholde robuste fagmiljøer, trengs et elevgrunnlag som er stort og stabilt nok over tid. Det er i norsk sammenheng lite forskning som kan fortelle oss noe om hva som er en ideell skolestørrelse. I en analyse utført av Pricewaterhouse Coopers for Stokke kommune 2013, brukes begrepet robuste skoler om skoler med minst to paralleller på en barneskole og minst tre paralleller på en ungdomsskole, helst 5 paralleller. Det betyr at skoler bør ha et elevtall på over 400 elever. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 9

10 Arbeidsgruppen har valgt å benytte følgende definisjon: Minst 2 paralleller på hvert trinn på barnetrinnet og minst 4 paralleller på ungdomstrinnet. Dette gir en elevkapasitet på elever. Fleksibilitet og god arealutnyttelse Skolebygningene i Horten er bygget for et ulikt antall klasser. Per dags dato er skolene i varierende grad utnyttet i forhold til kapasitet og er dessuten i varierende byggteknisk forfatning Bærekraftig økonomi Robuste skoler preges av god økonomistyring som sikrer best mulig utnyttelse av ressurser. En forutsetning for å få til en bærekraftig økonomi, er at man har et bærekraftig elevgrunnlag Mangfold Robuste skoler vurderes som skoler som speiler samfunnet gjennom et bredt sammensatt mangfold av ulike nasjonaliteter, kjønn og sosiale lag, både blant elever og lærere. En robust skole ivaretar et godt læringsmiljø der det er viktig at elevgruppen er stor nok til at elevene kan utvikle et godt sosialt samspill med sine medelever. Arbeidsgruppen har vurdert hver enkelt skole i henhold til disse kriteriene pr. dato. Overordnet er Sentrum, Granly og Holtan robuste skoler. Nordskogen, Lillås, Åsgården og Borre ligger i grenseland. Fagerheim, Lysheim, og Orerønningen er ikke robuste. Organisering Fremskrevet elevtall viser også at Hortenskolen vil ha en negativ elevtallsutvikling dersom det ikke blir ytterligere tilflytning til kommunen. Imidlertid legger vedtatt kommuneplan tilrette for ytterligere utbygging og vi vil kunne se en positiv vekst spesielt i områdene for Sentrum, Granly og Lillås. Avhengig av hvor jernbanen blir lokalisert kan den få betydning for positiv vekst i det området (Bakkenteigen eller Skoppum). Arbeidsgruppen har også vurdert ulike organiseringsformer: trinn og trinn trinn, 5.-7.trinn og trinn trinn, trinn trinn, trinn trinn Basert på gruppevurderinger og at det er lite forskning på betydning av organiseringsform for læringsmiljø, anbefaler arbeidsgruppen å opprettholde nåværende struktur med rene barneskoler og ungdomsskoler. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 10

11 Skolekretsgrenser Basert på ståstedsanalyse, nåværende elevtall og forventet utvikling, foreslår arbeidsgruppen at skolekretsgrensene for barneskolene justeres. Spesielt er det viktig i forhold til Sentrum skole, der det også forventes størst vekst. Det betyr at Granly skole får benyttet mer av sin kapasitet ved at grensen justeres lenger mot nord. Det foreslås at skolekretsgrensene for ungdomsskolene beholdes slik de er pr. dato, men er flytende slik at de kan være gjenstand for endringer basert på elevtallsutvikling innenfor grensene. Anbefalte modeller Arbeidsgruppen har utarbeidet 4 modeller for skolestruktur hvorav modell 1 er nåværende struktur med grensejusteringer. De ulike modellene inneholder både sammenslåing, utbygging og nedleggelse, samt mulig kjøp av Horten videregående skole avd. Skippergaten til ungdomsskole. Arbeidsgruppen har vurdert modellene med styrker og svakheter. I tillegg er det for hver modell utarbeidet økonomisk konsekvens. Dette er grove estimater og må videreutvikles for besluttet modell. Hver av modellene består av enkeltpunkter som sannsynligvis kan benyttes for å bygge nye modeller, men da bør det utarbeides konsekvensanalyse for disse. Høringsfrist Dette dokumentet er et høringsdokument og således ikke et ferdig beslutningsdokument. Dokumentet er sendt til en rekke ulike instanser, se Kap F. Dette er en åpen høring. Dokumentet vil være tilgjengelig fra kommunens hjemmeside slik at enhver faginstans og innbygger kan uttale seg. Høringsdokumentet vil være grunnlag for tilbakemelding/kommentarer fram til 1. mars Tilbakemeldinger/kommentarer sendes: Postmottak@horten.kommune.no Merkes: Høring Skolestruktur Deretter vil arbeidsgruppen gå gjennom uttalelsene og eventuelt innarbeide endringer. Referansegruppen vil også bli involvert i dette arbeidet. Det endelige forslaget er planlagt lagt frem til politisk behandling i møterunden juni Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 11

12 Kapittel A Bakgrunn og status 1 Vedtak i kommunestyret Utarbeidelse av plan for skolestruktur og prosess ble behandlet og vedtatt i kommunestyret Vedtak: Det etableres: Arbeidsgruppe som beskrevet i saksfremstillingen Referansegruppe som beskrevet i saksfremstillingen Prosess/fremdriftsplan som beskrevet i saksfremstillingen vedtas. Det forutsettes at referansegruppen brukes aktivt i hele prosessen, som et nødvendig tilskudd til arbeidsgruppens arbeid - og det forutsettes at referansegruppen forelegges de skisser og alternativer som arbeidsgruppen kommer fram til underveis. Ved konstituering av referansegruppen utarbeides en plan for involvering og prosess for arbeidet med skolestruktur. Bakgrunn (hvorfor kommer saken opp) I økonomi- og handlingsplan for ble det vedtatt å vurdere fremtidig skolestruktur. Faktiske forhold I henhold til vedtatt økonomi- og handlingsplan skal skolestruktur vurderes i forhold til pedagogisk virksomhet, personalressurser og økonomi for å sikre et godt læringsmiljø for barn og unge. Kommunalsjefen har orientert KFU og rektorkollegiet om at det skal iverksettes en prosess vedrørende dette tema. Vurderinger En skolestrukturbeslutning bør ta inn over seg kommunens overordnede planer. Arealplan, sentrumsplan og samfunnsplan skal besluttes i løpet av sommeren Det er derfor viktig å avvente disse beslutningene. I tillegg er det nødvendig at en skolestrukturplan er utviklet i en god prosess da den berører svært mange innbyggere i Horten kommune. Det bør oppnevnes en arbeidsgruppe som har til oppgave å utarbeide: Ståstedsanalyse Hovedprinsipper for struktur (pedagogiske og økonomiske) 3 alternative modeller/løsninger Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 12

13 Arbeidsgruppen bør bestå av: Kommunalsjef Oppvekst (leder av arbeidsgruppen) Rådgivere skoleadministrasjonen 1 rektor fra barneskolene 1 rektor fra ungdomsskolene Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Det opprettes også en referansegruppe som skal bli forelagt de skisser og alternativer som arbeidsgruppen kommer fram til underveis. Referansegruppe: Kommunalt foreldreutvalg (KFU) Barne- og ungdomsrådet Kommunalområde teknisk - eiendom Trafikkingeniør i Horten kommune Skolenes landsforbund Fagforbundet Delta Hovedverneombud i Horten kommune Referansegruppens tilbakemeldinger innarbeides i skolestrukturplanen. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 13

14 Prosess og framdrift AKTIVITET Etablere arbeidsgruppe og referansegruppe Informasjon/planlegging av arbeidet Orienteringssak til HKOF/kommunestyret Med status og fremdrift Arbeidsgruppen ferdigstiller høringsutkast med: Ståstedsanalyse Hovedprinsipper for struktur (pedagogiske og økonomiske) 3 alternative modeller/løsninger Tidspunkt Mai 2015 Oktober/November 2015 Ultimo januar 2016 Referansegruppemøte Ultimo januar 2016 Høringsutkast sendes på høring 1.februar 2016 Åpent møte om høringsutkastet Uke Høringsfrist 1.mars 2016 Utarbeide innstilling Inkl. møter i arbeids- og referansegruppen April 2016 Sak til HKOF/kommunestyre Mai/Juni 2016 Denne planen vil drøfte og vurdere hvilken skolestruktur som vil gi det beste tilbudet til våre elever. Planen vil omtale grunnskolene, det betyr at Horten kommunale voksenopplæring og Bakkeåsen interkommunale skole ikke vil være en del av denne planen. Planen skal ivareta: Pedagogiske arbeidet Strukturelle forutsetninger Økonomiske handlingsrom. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 14

15 2 Tilknytning til vedtatte planer En plan for skolestruktur skal knyttes opp mot vedtatte planer i kommunen. Vi har derfor også relatert arbeidet rettet mot Kommuneplanens areal og samfunnsdel, økonomi- og handlingsplan, samt målsettinger i Handlingsplan for Hortenskolen I Kommuneplanens samfunnsdel er barn og unge nevnt en rekke steder. Det er i planen vedtatt fire fokusområder for den langsiktige utviklingen av Hortensamfunnet: Attraktivitet, God oppvekst, Trygghet for innbyggerne og Natur og miljø. Det er definert overordnede målsettinger og strategier for hvordan målene skal oppnås til hvert enkelt fokusområde. Fokusområde 1: ATTRAKTIVITET Vi vil: Horten kommune er et godt sted å BESØKE, etablere seg, bo og leve. Bosteds-attraktivitet Slik gjør vi det: Videreutvikle kvalitet i barnehager og skoler I Økonomi og handlingsplanen samt Handlingsplan for Hortenskolen er dette konkretisert med følgende målformulering: I Hortenskolen oppnår alle elevene resultater som gir dem valgmuligheter for videre utdanning og yrkeskarriere. Den målformuleringen er også knyttet opp mot Samfunnsplanens fokusområde GOD OPPVEKST Fokusområde 2: GOD OPPVEKST Frafallet fra videregående skole er også en utfordring, og en kjenner til at arbeidet med å hjelpe barn og ungdom til å fullføre utdanning må starte tidligere enn ved oppstart av videregående opplæring. Alle disse forholdene bidrar til at det er grunn til å gi oppvekstforholdene i kommunen spesielt og bevisst fokus i planperioden. Vi vil: Barn og unge i Horten forberedes til et godt sosialt liv, videre utdanning og yrkeskarriere. Slik gjør vi det: Bygge opp under et utdanningsløp som er tilpasset fremtidig behov i samfunnet. Heve kvaliteten i skolen ytterligere, slik at alle barn og unge får brukt sine evner, opplever mestring og oppnår motorisk utvikling Aktivt samarbeid med næringslivet Vi vil: Vi har et helsefremmende oppvekstmiljø i Horten. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 15

16 Slik gjør vi det: Bedre helse, trivsel og læring gjennom helhetlig tverrfaglig innsats for barn og unge Flere profesjoner aktivt ut i skoler og barnehager Økonomi- og handlingsplanen samt Handlingsplan for Hortenskolen har som målsetting: Alle skoler er helsefremmende. Fokusområde 3: TRYGGHET FOR INNBYGGERNE Vi vil: Lokalsamfunnet er i stand til å møte morgendagens behov. Slik gjør vi det: Prioriterer målrettet forebyggingsarbeid for alle aldersgrupper Endringer i befolkningssammensetningen forberedes i tide. Forenkling, fornyelse og forbedring av kommunen som viktig del av offentlig sektor, ved bl.a. å ta aktivt i bruk ny teknologi og nye organisasjonsformer Vi vil: Tjenester tilbys i nødvendig omfang og kvalitet i alle livsfaser og Befolkningsgrupper. Slik gjør vi det: Prioritering av forebygging og utjevning av sosiale helseforskjeller i kommunale planer og tiltak Fokus på ledelse, kompetanseutvikling og motivasjon i hele kommuneorganisasjonen Sikre kommunal forvaltning og tjenesteutøvelse gjennom systematisk kvalitetsarbeid Vektlegging av kunnskapsbasert praksis og utvikling Bedre og mer systematisk samhandling og koordinering mellom de ulike deltjenestene i kommunen. Økonomi- og handlingsplanen samt Handlingsplan for Hortenskolen har som målsetting: Barn, unge og deres familier får rett hjelp til rett tid. Vi vil: I kommunen er det gode og aktive nærmiljøer. Slik gjør vi det: Tettstedsstrukturen i kommunen er utgangspunkt for videre vekst og sosialt holdbar stedsutvikling og sosial integrasjon, med tilgang til butikker og servicetjenester, skoler og barnehager. Fokusområde 4: NATUR OG MILJØ Vi vil: Ta vare på og videreutvikle natur og friluftsområder Økonomi- og handlingsplanen samt Handlingsplan for Hortenskolen har som målsetting: I Hortenskolen lærer barn og unge verdien av bærekraftig utvikling. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 16

17 3 Status Høringsdokument skolestruktur 2016 Horten kommune har pr. dato 7 barneskoler og 3 ungdomsskoler med totalt elever skoleåret 2015/16. Barneskole: Ungdomsskole: 1. 7.trinn elever fordelt på 75 klasser trinn 929 elever fordelt på 35 klasser Delingstall på klasser er 28 elever på barneskole og 30 elever på ungdomsskole Elevtallsutvikling: Skole Elevtallsutvikling pr.skole Fagerheim Granly Lillås Lysheim Nordskogen Sentrum Åsgården Sum barneskole Borre Holtan Orerønningen Sum ungdomsskole Sum totalt Tabellen viser at antall elever har vært relativt stabilt i Hortenskolen i denne tidsperioden. Eventuelle svingninger i fremtiden vil være helt avhengig av samfunnsutvikling, tilflytning eller grensejustering. Dette er nærmere omtalt i Kapittel B Skolekretsgrenser Skolekretsgrensene for barneskolene er politisk vedtatt og ligger vedlagt. Skolekretsgrensene for ungdomsskolene er flytende og har vært justert etter behov, basert på elevtall. Elevtallsutvikling innenfor nåværende grenser og forslag til justeringer er omtalt senere i dokumentet. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 17

18 4 Barneskolene - ståstedsanalyse Vi har pr. dato 7 barneskoler med ca 2100 elever. Skolene er lokalisert på Nykirke, Skoppum, Åsgårdstrand og i Horten sentrum. Begrepsforklaring Årsverk utvikling - Lærertetthet: Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. - Lærertetthet i ordinær undervisning: Indikatoren bør ses i sammenheng med opplæringslovens paragraf 8-2 om forsvarlig pedagogisk gruppestørrelse. Lærertetthet er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. I gruppestørrelse 2 er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. For eksempel føres det ikke antall timer per trinn som elever har spesialundervisning i GSI. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 18

19 4.1 Fagerheim Bygning Skole Fagerheim skole Adresse Kopstadveien 14, 3180 Nykirke Byggeår 1900 Areal bygg 2779 kvm Areal uteområde 3837 kvm Renovert Tilbygg i Gymsal ferdig i I 1990 ble skolen fra 1900 revet, nytt bygg ferdig i Renoverte taket på gymsalen i 2008 og Skolegården oppgraderes i Tilstand/ behov bygning Bygget og ventilasjonsanleggene er av eldre dato, utdaterte og uøkonomiske å oppgradere. Byggene har behov for oppussing og renovering. Støynivå, lysforhold, garderobe og dusjforholdene i gymsalen, samt generelt vedlikehold av gulv og vegger. Behov for utvendig solavskjerming. Behov for oppgradering av takbelysning i hele skolen, samt oppgradering av varmeovner og styring. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 19

20 Høringsdokument skolestruktur Elevtallsutvikling 160 Elevtallsutvikling Fagerheim skole Størrelse ant. klasser 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet SFO antall elever pr. 1.oktober Spesialavdeling Nei Antall elever 0 Elevtallsutvikling 1.klasse Folkeregister Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 20

21 4.1.3 Årsverk utvikling Tall er hentet fra GSI pr. 01.oktober hvert kalenderår. Årsverk ped.personale og assistenter er inkl. årsverk til barn med behov for helhetlig spesialpedagogisk opplæring. Årsverk utvikling 2010/ / / / / 2015 Pedagogisk personale 11,9 10,7 10,4 10,9 10,6 Assistenter Lærertetthet 13,2 14,3 14,4 14,2 14,4 Lærertetthet i ordinær und. 14,2 15,3 16,0 15,6 16, Økonomi Tall er oppgitt i 1000 Driftsregnskap (*) Grunnskole (Kostratjeneste 2020) Spesialund./Spesialavd. (Kostratjeneste 2021) SFO (Kostratjeneste 2150) Totalt driftsregnskap (*) Budsjett, siden regnskap ikke er ferdig. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 21

22 4.1.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Fagerheim skole 1.3 Mestring Fagerheim skole 1.4 Faglig utfordring Fagerheim skole 2.1 Trivsel Fagerheim skole 2.2 Trygt miljø Fagerheim skole 2.3 Mobbing på skolen Fagerheim skole 3.1 Støtte fra lærerne Fagerheim skole 3.2 Arbeidsro Fagerheim skole 4.1 Vurdering for læring Fagerheim skole 4.2 Egenvurdering Fagerheim skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 22

23 4.1.6 Foreldreundersøkelsen Skala fra 1-6 1= helt uenig 6= helt enig Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Eleven Jeg opplever at min sønn/datter trives på skolen 4,95 4,88 5,24 Skolen ivaretar min sønns/datters sosiale utvikling på en 4,61 4,50 4,89 god måte Min sønn/datter får et godt faglig tilpasset tilbud på 4,75 4,62 4,96 skolen Skole hjem Jeg har god kjennskap til skolehverdagen til min 4,66 4,52 4,90 sønn/datter Foreldremøter gjennomføres på en god måte 4,64 4,75 4,99 Jeg er fornøyd med den måten jeg blir møtt på ved 5,03 5,01 5,26 henvendelse til skolen Skolen legger til rette slik at jeg kan følge opp min 5,10 5,03 5,24 sønns/datters hjemmearbeid Jeg er fornøyd med skolens evne til å gi hjelp, når jeg har 4,64 4,82 4,91 henvendt meg om en konkret sak Skolen Bygninger og lokaliteter på skolen er gode 3,17 2,60 3,18 Jeg opplever at skolen ivaretar nulltoleranse i forhold til * 3,89 4,36 mobbing * Ikke målt dette året Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Fagerheim skole Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Fagerheim skole Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Fagerheim skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 23

24 Høringsdokument skolestruktur Granly Bygning Skole Granly skole Adresse Borreveien 51, 3186 Horten Byggeår Ny skole ferdig i 2017 Areal bygg Areal uteområde kvm Renovert Tilstand/ behov bygning Elevtallsutvikling Elevtallsutvikling Granly skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 24

25 Størrelse ant. klasser 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet SFO antall elever pr. 1.oktober Spesialavdeling Ja Antall elever 4 Elevtallsutvikling 1.klasse Folkeregister Årsverk utvikling Tall er hentet fra GSI pr. 01.oktober hvert kalenderår. Årsverk ped.personale og assistenter er inkl. årsverk til barn med behov for helhetlig spesialpedagogisk opplæring. Årsverk utvikling 2010/ / / / / 2015 Pedagogisk personale 27,9 28,7 31,5 32,0 30,9 Assistenter Lærertetthet 17,2 17,2 15,4 15,2 14,8 Lærertetthet i ordinær und. 20,0 19,6 17,1 17,3 16, Økonomi Tall er oppgitt i 1000 Driftsregnskap (*) Grunnskole (Kostratjeneste 2020) Spesialund./Spesialavd. (Kostratjeneste 2021, og 2320) SFO (Kostratjeneste 2150) Totalt driftsregnskap (*) Budsjett, siden regnskap ikke er ferdig. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 25

26 4.2.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Granly skole 1.3 Mestring Granly skole 1.4 Faglig utfordring Granly skole 2.1 Trivsel Granly skole 2.2 Trygt miljø Granly skole 2.3 Mobbing på skolen Granly skole 3.1 Støtte fra lærerne Granly skole 3.2 Arbeidsro Granly skole 4.1 Vurdering for læring Granly skole 4.2 Egenvurdering Granly skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 26

27 4.2.6 Foreldreundersøkelsen Skala fra 1-6 1= helt uenig 6= helt enig Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Eleven Jeg opplever at min sønn/datter trives på skolen 5,12 5,18 5,09 Skolen ivaretar min sønns/datters sosiale utvikling på en 4,78 4,86 4,85 god måte Min sønn/datter får et godt faglig tilpasset tilbud på 4,65 4,75 4,87 skolen Skole hjem Jeg har god kjennskap til skolehverdagen til min 4,67 4,66 4,68 sønn/datter Foreldremøter gjennomføres på en god måte 4,64 4,82 4,81 Jeg er fornøyd med den måten jeg blir møtt på ved 5,07 5,15 5,02 henvendelse til skolen Skolen legger til rette slik at jeg kan følge opp min 5,00 5,08 4,96 sønns/datters hjemmearbeid Jeg er fornøyd med skolens evne til å gi hjelp, når jeg har 4,81 4,88 4,78 henvendt meg om en konkret sak Skolen Bygninger og lokaliteter på skolen er gode 3,03 2,93 2,91 Jeg opplever at skolen ivaretar nulltoleranse i forhold til * 3,99 3,94 mobbing * Ikke målt dette året Nasjonale prøver. Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Granly skole Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Granly skole Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Granly skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 27

28 4.3 Lillås Bygning Skole Lillås skole Adresse Lillåsveien 7, 3189 Horten Byggeår 1960 Areal bygg 4877 kvm Areal uteområde kvm Renovert Rehabilitert i Nytt påbygg på SFO Tilstand/ behov bygning Oppgradering toaletter skolebygg, LED belysning, bedre sanitærforhold, en del vinduer må byttes. Gymsalen har behov for ny kledning/tak og bedre sanitærforhold. Generell innvendig oppgradering. Varme sentralen trenger oppgradering for utfasing av olje som spisslast. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 28

29 Høringsdokument skolestruktur Elevtallsutvikling 450 Elevtallsutvikling Lillås skole Størrelse ant. klasser 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet SFO antall elever pr. 1.oktober Spesialavdeling Nei Antall elever 4 Elevtallsutvikling 1.klasse Folkeregister Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 29

31 4.3.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Lillås skole 1.3 Mestring Lillås skole 1.4 Faglig utfordring Lillås skole 2.1 Trivsel Lillås skole 2.2 Trygt miljø Lillås skole 2.3 Mobbing på skolen Lillås skole 3.1 Støtte fra lærerne Lillås skole 3.2 Arbeidsro Lillås skole 4.1 Vurdering for læring Lillås skole 4.2 Egenvurdering Lillås skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 31

32 4.3.6 Foreldreundersøkelsen Skala fra 1-6 1= helt uenig 6= helt enig Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Eleven Jeg opplever at min sønn/datter trives på skolen 5,11 5,16 5,18 Skolen ivaretar min sønns/datters sosiale utvikling på en 4,67 4,80 4,91 god måte Min sønn/datter får et godt faglig tilpasset tilbud på 4,66 4,75 4,85 skolen Skole hjem Jeg har god kjennskap til skolehverdagen til min 4,53 4,68 4,75 sønn/datter Foreldremøter gjennomføres på en god måte 4,72 4,80 4,95 Jeg er fornøyd med den måten jeg blir møtt på ved 4,91 4,99 5,15 henvendelse til skolen Skolen legger til rette slik at jeg kan følge opp min 4,95 4,92 5,08 sønns/datters hjemmearbeid Jeg er fornøyd med skolens evne til å gi hjelp, når jeg har 4,63 4,82 4,91 henvendt meg om en konkret sak Skolen Bygninger og lokaliteter på skolen er gode 3,37 3,29 3,50 Jeg opplever at skolen ivaretar nulltoleranse i forhold til * 4,04 4,15 mobbing * Ikke målt dette året Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Lillås skole Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Lillås skole Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Lillås skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 32

33 4.4 Lysheim Bygning Skole Lysheim skole Adresse Adalsveien 8, 3185 Skoppum Byggeår 1971 Areal bygg 3837 kvm Areal uteområde kvm Renovert Garasje og tilbygg bygget i Ventilasjon er utbedret i 1998 og Nye yttervegger og innsettning av vinduer i noen klasserom i Nytt nød- og ledesystem i Tilstand/ behov bygning Taket på bygget trenger en omfattende renovering. Utbytting av vinduer, overflateovner er utdatert og trenger oppgradering til mer energivenlige ovner, en del belysning i undervisningsrom trenger oppgradering. Klasserom, ganger, toaletter trenger oppgradering. Noe behov for solavskjerming. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 33

34 Høringsdokument skolestruktur Elevtallsutvikling 350 Elevtallsutvikling Lysheim skole Størrelse ant. klasser 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet SFO antall elever pr. 1.oktober Spesialavdeling Nei Antall elever 1 Elevtallsutvikling 1.klasse Folkeregister Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 34

36 4.4.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Lysheim skole 1.3 Mestring Lysheim skole 1.4 Faglig utfordring Lysheim skole 2.1 Trivsel Lysheim skole 2.2 Trygt miljø Lysheim skole 2.3 Mobbing på skolen Lysheim skole 3.1 Støtte fra lærerne Lysheim skole 3.2 Arbeidsro Lysheim skole 4.1 Vurdering for læring Lysheim skole 4.2 Egenvurdering Lysheim skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 36

37 4.4.6 Foreldreundersøkelsen Skala fra 1-6 1= helt uenig 6= helt enig Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Eleven Jeg opplever at min sønn/datter trives på skolen 5,13 5,17 5,23 Skolen ivaretar min sønns/datters sosiale utvikling på en 4,86 5,03 5,07 god måte Min sønn/datter får et godt faglig tilpasset tilbud på 4,88 5,00 5,03 skolen Skole hjem Jeg har god kjennskap til skolehverdagen til min 4,69 4,72 4,84 sønn/datter Foreldremøter gjennomføres på en god måte 4,83 5,04 5,24 Jeg er fornøyd med den måten jeg blir møtt på ved 5,28 5,34 5,53 henvendelse til skolen Skolen legger til rette slik at jeg kan følge opp min 5,09 5,23 5,22 sønns/datters hjemmearbeid Jeg er fornøyd med skolens evne til å gi hjelp, når jeg har 4,94 5,16 5,19 henvendt meg om en konkret sak Skolen Bygninger og lokaliteter på skolen er gode 4,25 4,49 4,54 Jeg opplever at skolen ivaretar nulltoleranse i forhold til * 4,62 4,73 mobbing * Ikke målt dette året Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Lysheim skole Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Lysheim skole Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Lysheim skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 37

38 4.5 Nordskogen Bygning Skole Nordskogen skole Adresse Kongeveien 37 Byggeår 1979 Areal bygg 3904 kvm + leier paviljong på 110 kvm Areal uteområde kvm Renovert Nordstua bygget i Uteområde opprustet av FAU i Tilstand/ behov bygning Behov for rehabilitering av taker. Plassmangel på skolen. Generelt stort behov for oppgradering innvendig, bl.a. skolekjøkkenet. Overflateovner er utdatert og trenger oppgradering til mer energivenlige ovner, en del belysning i undervisningsrom trenger oppgradering og utskifting av belysning i gymsal, sikringsskap og hovedtavle trenger oppgradering. Noe setningsskader, ventilasjonsanlegget bør oppgraderes. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 38

39 Høringsdokument skolestruktur Elevtallsutvikling Elevtallsutvikling Nordskogen skole Størrelse ant. klasser 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet SFO antall elever pr. 1.oktober Spesialavdeling Ja Antall elever 13 Elevtallsutvikling 1.klasse Folkeregister Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 39

41 4.5.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Nordskogen skole 1.3 Mestring Nordskogen skole 1.4 Faglig utfordring Nordskogen skole 2.1 Trivsel Nordskogen skole 2.2 Trygt miljø Nordskogen skole 2.3 Mobbing på skolen Nordskogen skole 3.1 Støtte fra lærerne Nordskogen skole 3.2 Arbeidsro Nordskogen skole 4.1 Vurdering for læring Nordskogen skole 4.2 Egenvurdering Nordskogen skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 41

42 4.5.6 Foreldreundersøkelsen Skala fra 1-6 1= helt uenig 6= helt enig Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Eleven Jeg opplever at min sønn/datter trives på skolen 5,12 5,21 5,27 Skolen ivaretar min sønns/datters sosiale utvikling på en 4,87 4,92 5,02 god måte Min sønn/datter får et godt faglig tilpasset tilbud på 4,73 4,82 4,96 skolen Skole hjem Jeg har god kjennskap til skolehverdagen til min 4,76 4,79 4,89 sønn/datter Foreldremøter gjennomføres på en god måte 4,59 4,86 4,89 Jeg er fornøyd med den måten jeg blir møtt på ved 5,14 5,17 5,34 henvendelse til skolen Skolen legger til rette slik at jeg kan følge opp min 5,00 5,02 5,06 sønns/datters hjemmearbeid Jeg er fornøyd med skolens evne til å gi hjelp, når jeg har 4,93 4,97 5,17 henvendt meg om en konkret sak Skolen Bygninger og lokaliteter på skolen er gode 3,64 3,76 3,68 Jeg opplever at skolen ivaretar nulltoleranse i forhold til * 4,50 4,54 mobbing * Ikke målt dette året Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Nordskogen skole Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Nordskogen skole Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Nordskogen skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 42

43 4.6 Sentrum Bygning Skole Sentrum skole Adresse Sentroveien 15, 3182 Horten Byggeår 1923 Areal bygg 8529 kvm Areal uteområde kvm Renovert Totalrenovert i 2012 Tilstand/ behov bygning Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 43

44 Høringsdokument skolestruktur Elevtallsutvikling 600 Elevtallsutvikling Sentrum skole Størrelse ant. klasser 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet SFO antall elever pr. 1.oktober Spesialavdeling Nei Antall elever 4 Elevtallsutvikling 1.klasse Folkeregister Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 44

46 4.6.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Sentrum skole 1.3 Mestring Sentrum skole 1.4 Faglig utfordring Sentrum skole 2.1 Trivsel Sentrum skole 2.2 Trygt miljø Sentrum skole 2.3 Mobbing på skolen Sentrum skole 3.1 Støtte fra lærerne Sentrum skole 3.2 Arbeidsro Sentrum skole 4.1 Vurdering for læring Sentrum skole 4.2 Egenvurdering Sentrum skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 46

47 4.6.6 Foreldreundersøkelsen Skala fra 1-6 1= helt uenig 6= helt enig Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Eleven Jeg opplever at min sønn/datter trives på skolen 5,10 5,11 5,18 Skolen ivaretar min sønns/datters sosiale utvikling på en 4,82 4,92 4,90 god måte Min sønn/datter får et godt faglig tilpasset tilbud på 4,74 4,88 4,88 skolen Skole hjem Jeg har god kjennskap til skolehverdagen til min 4,68 4,67 4,74 sønn/datter Foreldremøter gjennomføres på en god måte 4,59 4,73 4,74 Jeg er fornøyd med den måten jeg blir møtt på ved 5,06 5,08 4,99 henvendelse til skolen Skolen legger til rette slik at jeg kan følge opp min 5,01 5,02 4,98 sønns/datters hjemmearbeid Jeg er fornøyd med skolens evne til å gi hjelp, når jeg har 4,87 4,85 4,85 henvendt meg om en konkret sak Skolen Bygninger og lokaliteter på skolen er gode 5,23 5,46 4,55 Jeg opplever at skolen ivaretar nulltoleranse i forhold til * 4,49 4,23 mobbing * Ikke målt dette året Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Sentrum skole Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Sentrum skole Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Sentrum skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 47

48 Høringsdokument skolestruktur Åsgården Bygning Skole Åsgården skole Adresse Granåsveien 46, 3179 Åsgårdstrand Byggeår 2013, ferdig oktober Areal bygg 5010 kvm Areal uteområde kvm Renovert Nybygd i 2013 Tilstand/ behov bygning Elevtallsutvikling Elevtallsutvikling Åsgården skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 48

49 Størrelse ant. klasser 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet SFO antall elever pr. 1.oktober Spesialavdeling Nei Antall elever 0 Elevtallsutvikling 1.klasse Folkeregister Årsverk utvikling Tall er hentet fra GSI pr. 01.oktober hvert kalenderår. Årsverk ped.personale og assistenter er inkl. årsverk til barn med behov for helhetlig spesialpedagogisk opplæring. Årsverk utvikling 2010/ / / / / 2015 Pedagogisk personale 16,1 14,4 14,4 13,6 15,7 Assistenter Lærertetthet 15,7 17,5 15,1 16,1 14,4 Lærertetthet i ordinær und. 17,4 19,1 16,5 19,8 17, Økonomi Tall er oppgitt i 1000 Driftsregnskap (*) Grunnskole (Kostratjeneste 2020) Spesialund./Spesialavd. (Kostratjeneste 2021) SFO (Kostratjeneste 2150) Totalt driftsregnskap (*) Budsjett, siden regnskap ikke er ferdig. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 49

50 4.7.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Åsgården skole 1.3 Mestring Åsgården skole 1.4 Faglig utfordring Åsgården skole 2.1 Trivsel Åsgården skole 2.2 Trygt miljø Åsgården skole 2.3 Mobbing på skolen Åsgården skole 3.1 Støtte fra lærerne Åsgården skole 3.2 Arbeidsro Åsgården skole 4.1 Vurdering for læring Åsgården skole 4.2 Egenvurdering Åsgården skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 50

51 4.7.6 Foreldreundersøkelsen Skala fra 1-6 1= helt uenig 6= helt enig Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Eleven Jeg opplever at min sønn/datter trives på skolen 4,82 4,97 5,18 Skolen ivaretar min sønns/datters sosiale utvikling på en 4,31 4,76 4,92 god måte Min sønn/datter får et godt faglig tilpasset tilbud på 4,17 4,61 4,62 skolen Skole hjem Jeg har god kjennskap til skolehverdagen til min 4,37 4,64 4,58 sønn/datter Foreldremøter gjennomføres på en god måte 4,42 4,73 4,85 Jeg er fornøyd med den måten jeg blir møtt på ved 4,70 5,08 5,21 henvendelse til skolen Skolen legger til rette slik at jeg kan følge opp min 4,60 4,84 4,93 sønns/datters hjemmearbeid Jeg er fornøyd med skolens evne til å gi hjelp, når jeg har 4,47 4,81 4,96 henvendt meg om en konkret sak Skolen Bygninger og lokaliteter på skolen er gode 3,08 5,63 5,66 Jeg opplever at skolen ivaretar nulltoleranse i forhold til * 4,19 4,12 mobbing * Ikke målt dette året Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn, Regning Åsgården skole Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing Åsgården skole Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk Åsgården skole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 51

52 5 Ungdomsskolene - ståstedsanalyse 5.1 Borre Bygning Skole Borre ungdomsskole m/borrehallen Adresse Ynglingeveien 11B,3184 Borre Byggeår 1963, ble rehab i Påbygg i 2010 Areal bygg 4736 kvm Areal uteområde kvm Renovert Rehabilitert i 2000, påbygget i 2010, renovert kjeller i B bygg i Drenering oppgradert i Tilstand/ behov bygning Behov for nytt tak, oppgradering av dører innvending og utvendig. Behov for oppgradering av noe belysning i undervisningsrom og gymsal. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 52

53 Høringsdokument skolestruktur Elevtallsutvikling 350 Elevtallsutvikling Borre ungdomsskole 50 0 Størrelse ant. klasser 8.kl 9.kl 10.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet Når vi tar hensyn til Teknologiklassen på 8.trinn er det ikke ledig kapasitet. Spesialavdeling/ Broen Ja Antall elever 4 Elevtallsutvikling 2016/ 2017/ 2018/ 2019/ 2020/ 2021/ Folkeregister Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 53

54 5.1.3 Årsverk utvikling Tall er hentet fra GSI pr. 01.oktober hvert kalenderår. Årsverk ped.personale og assistenter er inkl. årsverk til barn med behov for helhetlig spesialpedagogisk opplæring. Årsverk utvikling 2010/ / / / / 2015 Pedagogisk personale 25,7 21,9 28,6 30,2 34,4 Assistenter Lærertetthet 17,0 18,3 15,1 13,7 13,1 Lærertetthet i ordinær und. 18,2 22,8 17,9 16,8 15, Økonomi Tall er oppgitt i 1000 Driftsregnskap (*) Grunnskole (Kostratjeneste 2020) Spesialund./Spesialavd. (Kostratjeneste 2024 og 2340) Totalt driftsregnskap (*) Budsjett, siden regnskap ikke er ferdig. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 54

55 5.1.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Borre ungdomsskole 1.3 Mestring Borre ungdomsskole 1.4 Faglig utfordring Borre ungdomsskole 2.1 Trivsel Borre ungdomsskole 2.2 Trygt miljø Borre ungdomsskole 2.3 Mobbing på skolen Borre ungdomsskole 3.1 Støtte fra lærerne Borre ungdomsskole 3.2 Arbeidsro Borre ungdomsskole 4.1 Vurdering for læring Borre ungdomsskole 4.2 Egenvurdering Borre ungdomsskole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 55

56 5.1.6 Foreldreundersøkelsen Skala fra 1-6 1= helt uenig 6= helt enig Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Eleven Jeg opplever at min sønn/datter trives på skolen 5,07 5,08 5,04 Skolen ivaretar min sønns/datters sosiale utvikling på en 4,65 4,81 4,77 god måte Min sønn/datter får et godt faglig tilpasset tilbud på 4,40 4,55 4,42 skolen Skole hjem Jeg har god kjennskap til skolehverdagen til min 4,37 4,25 4,25 sønn/datter Foreldremøter gjennomføres på en god måte 4,38 4,70 4,54 Jeg er fornøyd med den måten jeg blir møtt på ved 4,84 4,97 5,05 henvendelse til skolen Skolen legger til rette slik at jeg kan følge opp min 4,28 4,29 4,34 sønns/datters hjemmearbeid Jeg er fornøyd med skolens evne til å gi hjelp, når jeg har 4,73 4,61 4,69 henvendt meg om en konkret sak Skolen Bygninger og lokaliteter på skolen er gode 4,22 4,13 4,20 Jeg opplever at skolen ivaretar nulltoleranse i forhold til * 4,32 4,32 mobbing * Ikke målt dette året Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 56

57 5.1.7 Nasjonale prøver Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Borre ungdomsskole Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Borre ungdomsskole Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Borre ungdomsskole Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Borre ungdomsskole Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Borre ungdomsskole Grunnskolepoeng. Grunnskolepoengsum Borre ungdomsskole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 57

58 5.2 Holtan Bygning Skole Holtan ungdomsskole m/holtanhallen Adresse Grønligata 23, 3186 Horten Byggeår 1969 Areal bygg 6382 kvm Areal uteområde kvm Renovert Belysningen i Holtanhallen ble byttet til LED i Belysning i ganger og uteområdet ble byttet i Nytt tak på bygg A i Planlagt nytt tak på bygg B i Ny varmepumpe og LED belysning i aulaen i Varmeport på hovedinngang monteres høst Tilstand/ behov bygning Ventilasjonsanlegget i bygg B er et hybridanlegg som bør byttes. Ytterligere overgang til LED belysning. Holtanhallen har behov for oppgradering av tribuner, toaletter og inngangsparti. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 58

59 Høringsdokument skolestruktur Elevtallsutvikling Elevtallsutvikling Holtan ungdomsskole Størrelse ant. klasser 8.kl 9.kl 10.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet Spesialavdeling Nei Antall elever 2 Elevtallsutvikling 2016/ 2017/ 2018/ 2019/ 2020/ 2021/ Folkeregister Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 59

60 5.2.3 Årsverk utvikling Tall er hentet fra GSI pr. 01.oktober hvert kalenderår. Årsverk ped.personale og assistenter er inkl. årsverk til barn med behov for helhetlig spesialpedagogisk opplæring. Årsverk utvikling 2010/ / / / / 2015 Pedagogisk personale 30,3 31,4 34,7 37,9 39,9 Assistenter Lærertetthet 20,7 19,2 17,5 15,0 15,2 Lærertetthet i ordinær und. 23,1 21,6 20,7 18,1 17, Økonomi Tall er oppgitt i 1000 Driftsregnskap (*) Grunnskole (Kostratjeneste 2020) Spesialund./Spesialavd. (Kostratjeneste 2024) Totalt driftsregnskap (*) Budsjett, siden regnskap ikke er ferdig. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 60

61 5.2.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Holtan ungdomsskole 1.3 Mestring Holtan ungdomsskole 1.4 Faglig utfordring Holtan ungdomsskole 2.1 Trivsel Holtan ungdomsskole 2.2 Trygt miljø Holtan ungdomsskole 2.3 Mobbing på skolen Holtan ungdomsskole 3.1 Støtte fra lærerne Holtan ungdomsskole 3.2 Arbeidsro Holtan ungdomsskole 4.1 Vurdering for læring Holtan ungdomsskole 4.2 Egenvurdering Holtan ungdomsskole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 61

63 5.2.7 Nasjonale prøver Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Holtan ungdomsskole Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Holtan ungdomsskole Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Holtan ungdomsskole Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Holtan ungdomsskole Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Holtan ungdomsskole Grunnskolepoeng Grunnskolepoengsum Holtan ungdomsskole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 63

64 Høringsdokument skolestruktur Orerønningen Bygning Skole Orerønningen ungdomsskole Adresse Evjeveien 16, 3189 Horten Byggeår 1973 Areal bygg 5221 kvm Areal uteområde kvm Renovert Rehabilitert i Oppgradert med ny forsterket enhet i Tilstand/ behov bygning Oppgradering av nød- og ledelys. Behov for nytt tak. Rehabilitering av gulv i gymsalen Elevtallsutvikling 350 Elevtallsutvikling Orerønningen ungdomsskole 50 0 Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 64

65 Størrelse ant. klasser 8.kl 9.kl 10.kl Kapasitet antall elever Antall elever pr. 1.oktober Ledig kapasitet Kapasitet antall klasser Antall klasser pr. 1.oktober Ledig kapasitet Spesialavdeling Ja Antall elever 6 Elevtallsutvikling 2016/ 2017/ 2018/ 2019/ 2020/ 2021/ Folkeregister Årsverk utvikling Tall er hentet fra GSI pr. 01.oktober hvert kalenderår. Årsverk ped.personale og assistenter er inkl. årsverk til barn med behov for helhetlig spesialpedagogisk opplæring. Årsverk utvikling 2010/ / / / / 2015 Pedagogisk personale 26,5 30,6 30,1 27,5 25,0 Assistenter Lærertetthet 17,2 16,0 16,7 17,3 17,7 Lærertetthet i ordinær und. 21,7 18,5 19,9 21,3 21, Økonomi Tall er oppgitt i 1000 Driftsregnskap (*) Grunnskole (Kostratjeneste 2020) Spesialund./Spesialavd. (Kostratjeneste 2021, 2024 og 2340) Totalt driftsregnskap (*) Budsjett, siden regnskap ikke er ferdig. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 65

66 5.3.5 Elevundersøkelsen Grenseverdier Godkjent Akseptabelt. Grenser mot grønt Akseptabelt. Grenser mot rødt Ikke godkjent 1.1 Motivasjon Orerønningen ungdomsskole 1.3 Mestring Orerønningen ungdomsskole 1.4 Faglig utfordring Orerønningen ungdomsskole 2.1 Trivsel Orerønningen ungdomsskole 2.2 Trygt miljø Orerønningen ungdomsskole 2.3 Mobbing på skolen Orerønningen ungdomsskole 3.1 Støtte fra lærerne Orerønningen ungdomsskole 3.2 Arbeidsro Orerønningen ungdomsskole 4.1 Vurdering for læring Orerønningen ungdomsskole 4.2 Egenvurdering Orerønningen ungdomsskole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 66

68 5.3.7 Nasjonale prøver Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Orerønningen ungdomsskole Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Orerønningen ungdomsskole Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Orerønningen ungdomsskole Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Orerønningen ungdomsskole Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Orerønningen ungdomsskole Grunnskolepoeng Grunnskolepoengsum Orerønningen ungdomsskole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 68

69 Kapittel B Forventet utvikling 1 Elevtallsutvikling 1.1 Forventede skolestartere i perioden Skole Fagerheim skole Granly skole Lillås skole Lysheim skole Nordskogen skole Sentrum skole Åsgården skole Sum totalt Elevtallsutvikling pr.skole Skole Fagerheim skole Granly skole Lillås skole Lysheim skole Nordskogen skole Sentrum skole Åsgården skole Sum barneskole Borre ungdomsskole Holtan ungdomsskole Orerønningen ungdomsskole Sum ungdomsskole Sum totalt Elevtallsutvikling ungdomsskolene Skole Borre ungdomsskole Holtan ungdomsskole Orerønningen ungdomsskole Sum ungdomsskole Elevtallsutvikling ihht tall fra Folkeregisteret. Eventuell til- og fraflytting, samt elever som søker til private skoler er ikke hensyntatt. Elevtallsutviklingen er basert på dagens skolekretsgrenser. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 69

70 Horten kommune har ca 100 elever i private skoler. Samtidig har Horten kommune ca 50 elever fra andre kommuner. Elever i kommunale skoler i andre kommuner er i hovedsak barn i fosterhjem. Disse er ikke medregnet i elevtallet og elevtallsutviklingen. 1.4 Flyktninger Slik vi ser utviklingen av antall flyktninger til Norge, må vi påregne at Horten skal bosette flere enn hva som har vært tilfelle de siste år. Alle flyktninger har rett til skole fra dag 1 uansett om de er på asyl- og akuttmottak eller bosatt i kommunen. Hortenskolen har velkomstklasser for denne kategorien elever på Sentrum skole, Granly skole, Holtan ungdomsskole samt Orerønningen ungdomsskole. Selv om den grunnleggende norskopplæringen blir gjennomført i disse klassene, tilhører elevene sine nærskoler og vil få opplæring på sine skoler etter 1-2 år i velkomstklasse. Det er vanskelig å forutsi hvor mange flyktninger det blir i Hortenskolen i fremtiden. Vår erfaring med asylmottaket Fossnes AS så langt er at ca 30 % av flyktningene er i skolepliktig alder. I tillegg vet vi at det er mange mindreårige flyktninger. Forespørsel fra IMDI om bosetting i Horten i 2016 var med en stor økning på enslige unge, 20 i forhold til 5 i I tillegg må vi forvente familiegjenforeninger. Dette kan på sikt utfordre kapasiteten på skolene. En annen utfordring er nødvendig kompetanse i personalet. 2 Befolkningsendringer konsekvenser for skolestruktur Befolkningsendringer over tid har vesentlig betydning for planlegging av bl.a. skolestruktur. For hele kommunen har Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet prognoser for befolkningsutvikling med aldersammensetning. I tillegg finnes det statistikk på grunnkretsnivå. Den finnes bare for samlet befolkning og ikke fordelt på alder. Med utgangspunkt i grunnkretser kan data for skolekretser og tettsteder beregnes. Kommunen har også historiske data som viser bl.a. befolkningsutvikling og elevantall på de ulike skolene. I tillegg har kommunen koblet data fra folkeregister til adresse på webkart. Der er det mulig å ta ut data om antall personer og alder for hvilket som helst område i kommunen. Dette gir et bilde av situasjonen nå, men gir ingen data om historisk utvikling. Til sammen gir disse datasettene mulighet for å komme med prognoser for elevutvikling i ulike deler av kommunen. Dette kan være viktig bakgrunnsmateriale i en framtidig diskusjon om skolestruktur. I tillegg til dette kommer vurdering av flytting internt i kommunen og framtidig utbygging av nye boligområder. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 70

71 2.1 Generelt om befolkningsutvikling Horten kommune har hatt befolkningsvekst hvert år siden sammenslåingen med Borre i Den årlige veksten har variert fra 0,04 % til 1,49 %. Figur 1: Befolkningsutvikling i Horten kommune Tabell 1 viser gjennomsnittlig vekst for de siste fem, ti og femten år. Fra 2009 var det fem år med høy befolkningsvekst i Horten. I den perioden var gjennomsnittlig vekst rundt 1,2 %. De siste to årene er veksten redusert til rundt 0,6 %. Antall innbyggere i Horten kommune har økt med ca de siste 25 år. Gjennomsnittsvekst siste 15 år 0,83 % Gjennomsnittsvekst siste 10 år 0,83 % Gjennomsnittsvekst siste 5 år 0,94 % Tabell 1: Gjennomsnittsvekst siste 15 år De historiske tallene viser at det kan være mange tilfeldige variasjoner fra år til år. Enda mer tydelig blir det når man vurderer kvartalstall. I 2015 var det en nedgang i befolkningstallet første kvartal, mens det etter annet kvartal kun var en befolkningsvekst på to personer. Etter tredje kvartal var imidlertid veksten på 181 personer. Det gir en samlet vekst på 0,67 % i forhold til hele I forbindelse med behandlingen av mål og strategier for areal- og sentrumsutvikling ble det lagt til grunn et mål for befolkningsveksten på rundt 1 % i gjennomsnitt. Kommunen har også brukt SSBs prognoser. De har ni forskjellige prognoser basert på ulike vekstforutsetninger. MMMM er middel for alle faktorer, mens MMMH er basert på høy innvandring og ellers middels for de andre faktorene. Basert på historiske data har MMMM prognosen ligget for lavt, mens MMMH har stemt bedre. Med utgangspunkt i erfaringer og prognoser kan rundt innbyggere i 2040 virke Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 71

72 noenlunde sannsynlig. Det er imidlertid stor usikkerhet over både framtidig økonomisk vekst og særlig betydningen av innvandring. Med innbyggere i 2040 er det også tatt høyde for at kommunen klarer å forbedre bostedsattraktiviteten og derved økt tilflytting fra andre kommuner i tillegg til innvandring. År 1 % MMMM MMMH Tabell 2: Ulike prognoser for befolkningsutvikling 2.2 Utvikling i elevtall for hele kommunen I skolesammenheng er det ikke folketallet generelt, men antall skolebarn som er viktig. I 2015 er det registrert ca 318 barn pr kull i barneskolealder. Samtidig er det 302 elever pr kull i som går i barneskolene i Horten kommune. Dette tyder på at det kan være barn pr kull som går i privat skole i eller utenfor kommunen. De aktuelle befolkningsprognosene tyder på at elevtallet øker litt mindre enn folketallet. Generelt sett blir befolkningen noe eldre. I tabellen under er det vist prognoser for gjennomsnittlig kullstørrelse på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. MMMM MMMH Barnetrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Ungdomstrinn Tabell 3: Prognoser fra SSB for antall barn i skolealder på hvert trinn Med utgangspunkt i prognosene fra SSB er det ikke sannsynlig med noen stor økning barnetallet på skolene de første ti årene. Fram til 2025 kan kullstørrelsen muligens øke med rundt 10 elever. Det er godt innefor feilmarginen med tilfeldige variasjoner. Fra 2030 og utover er det sannsynlig med en noe større økning. Det kan være snakk om rundt 20 elever til 2030 og kanskje opp mot 60 til 70 i Der er imidlertid usikkerheten størst. 2.3 Befolkningsutvikling i de ulike tettstedene Når det gjelder utviklingen i ulike deler av kommunen har vi noe mer begrenset materiale. Det finnes data for befolkningsutvikling på grunnkretsnivå. Den kan lett omarbeides til tettsteder eller skolekretser. Denne statistikken er imidlertid ikke fordelt på alder. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 72

73 Når det gjelder dagens situasjon har vi imidlertid folkeregisterdata knyttet til adresse. Det betyr at vi kan analysere antall i ulike aldre på ulike deler av kommunen. Vi kan for eksempel telle opp antall ettåringer, toåringer, treåringer osv for hvilken som del av kommunen. Det gjelder ulike tettsteder, skolekretser, et boligkvartal eller andre deler. Dette gir mulighet for å teste ut nye skolekretser eller andre grenser. Figur 2 viser utviklingen av befolkningstallet for de ulike tettstedene i kommunen. I figur 3 vises det samme for bare tettstedene utenom Horten by Horten Åsgårdstrand Skoppum Borre Nykirke Figur 2: Befolkningsutvikling i de enkelte tettsteder i Horten kommune Åsgårdstrand Skoppum Borre Nykirke Figur 3: Befolkningsutvikling i de enkelte tettsteder utenom Horten by Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 73

74 I antall er det Horten by som vokser desidert mest. Fra 1999 til 2015 har innbyggertallet i Horten vokst med Tabell 4. Endringer i innbyggertall i tettstedene Det tettstedet som har vokst mest prosentvis er Borre. Der har veksten siden 1999 i gjennomsnitt vært på 3,21 % pr år. Samlet for perioden er det 470 nye innbyggere i Borre. Årlig endring i prosent Årlig endring i prosent Horten 0,95 % 0,77 % Åsgårdstrand 0,54 % 1,26 % Skoppum -0,04 % 1,00 % Borre 3,21 % 3,07 % Nykirke 0,75 % 0,55 % Skoppum har hatt en mindre nedgang fra 1999 til Siden 2009 har det imidlertid vært en gjennomsnittsvekst på rundt en prosent pr år. Tilsvarende har Åsgårdstrand hatt en vekst på 1,26 % i gjennomsnitt siden Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 74

75 2.4 Utvikling i skolekretsene Det samme bildet vil naturlig gå igjen i skolekretsene. Da vil man imidlertid få noe mer detaljerte data spesielt fra Horten. I tillegg til innbyggertallene har vi data for antall elever på de enkelte skolene. Da er det også mulig å beregne hvor stor andelen elever det er i hver skolekrets. Ved å bruke folkeregisterdata i skolekretsene kan vi også få informasjon om sannsynlig utvikling framover. I et eneboligområde med mange eldre mennesker er det sannsynlig at det vil komme en utskifting hvor det kan komme inn flere barnefamilier. I tabellen under er det vist utviklingen i antall innbyggere i hver skolekrets og antall elever. Den viser at det har vært en nedgang i elevtall på skolene utenfor Horten, mens det i de fire Hortensskolene har vært en oppgang. Utvikling i elevtallet (særlig i Horten) kan imidlertid være vanskelig å bruke i forhold til befolkningsutvikling i kretsen. Det skyldes utbygging av skoler og endring av skolekretser. De to siste kolonnene i tabellen viser prosentandel barneskoleelever og prosentandel 80+. Det er basert på nye tall og gir informasjon om sannsynlig utvikling i de ulike kretsene. Tabellen viser at Fagerheim, Lysheim og Lillås skoler har høy andel elever og lav andel 80+. Det er derfor mindre grunn til å tro at det vil skje en stor utskifting til flere barnefamilier i disse områdene. Det er heller sannsynlig at andelen skolebarn vi reduseres. Granly og delvis Åsgården er eksempel på det motsatte. I Granly krets er det mange gamle som bor i eneboliger. Det er grunn til å forvente at det i årene som kommer vil bli en vesentlig utskifting ved at det kommer inn mange nye barnefamilier. Noe av det sammen forholdet vil man ha i Åsgårdstrand, selv om det ikke er så tydelig som i Granly. Når det gjelder sentrum er dette mer komplisert. Det skyldes forskjeller i boligstruktur. I sentrum er det mange leiligheter med eldre. Der er det ikke like åpenbart at det kommer inn barnefamilier. Mange eldre foretrekker å bo i leilighet sentralt i byen. Tabell 5: Endringer i elevtall og innbyggertall i de ulike skolekretsene Innbyggertall Endring fra Antall elever Endring fra prosentdel prosentdel elever Alder 80+ Sentrum 26,49 % 16,2 % 5,45 % 6,09 % Lillås -0,68 % 6,3 % 11,30 % 2,88 % Nordskogen 15,71 % 3,2 % 11,48 % 3,93 % Granly 12,74 % 2,5 % 8,59 % 6,21 % Fagerheim 12,00 % -3,7 % 11,08 % 3,30 % Lysheim -0,6 % -31,5 % 11,09 % 2,2 % Åsgården 8,6 % -13,0 % 8,58 % 5,6 % Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 75

76 2.5 Endringer som følge av ny boligbygging I Horten kommune har det de siste årene vært bygget rundt hundre nye boliger i året. Det meste er leiligheter i sentrum. I kommuneplanen er det et mål å øke boligbyggingen til rundt 150 nye boliger. Det er vist utsnitt fra kommuneplanens arealdel og fra sentrumsplanen. De aktuelle boligområdene er gule eller stripete og merket med navneetiketter Horten I dag er det fire skoler i Horten by. Med utgangspunkt i dagens skolekretsgrenser er det planlagt større boligbyggingsprosjekter i tre av disse skolekretsene. I kommuneplanen er det vist at det kan bygges minst nye boliger i Horten sentrum. Dette omfatter bl.a. Indre havneby, havnearealer (HAC/ROM eller stålhavna), dagens videregående skoler, m.m.. Det vil ta lang tid å realisere alt. Indre havneby Vi har tatt utgangspunkt i at det bygges 820 boliger i sentrum i de kommende ti til femten år. Det vil i hovedsak være leiligheter eller andre former for relativt tett bebyggelse. HVGS Stålhavna I Granly krets er det planlagt 90 nye boliger i ved Steinsnes gartneri. I tillegg er et område ved Rørestrand nettopp kommet inn i kommuneplanen. Det samme gjelder ved Golftunet hvor det planlegges ca 60 leiligheter. Det kan være sannsynlig med rundt 200 nye boliger i løpet av de første ti til femten år. Da er det bare Hortensdelen av Granly krets (ikke Borre) som er tatt med. HAC / ROM F i g u r 4: Fra sentrumsplanen i Horten Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 76

77 Drasund Steinsnes gartneri Golftunet Skavli Rørestrand Figur 4: Fra kommuneplanen i Horten sør Orerønningen Figur 5: Fra kommuneplanen i Horten nord I Lillås krets er det utbyggingsplaner i Skavli vest og Drasund. I tillegg til dette er det nå kommet inn et nytt boligfelt ved Orerønningen. Til sammen kan det bli rundt 200 nye boliger. Det vil kunne utgjøre barn i barneskolealder Borre På Borre er boliger ved øvre Glenne under utbygging. I tillegg er det lagt til rette for videre utbygging av boliger i Tonsåsen. Det er også flere forslag lenger vest i Borreåsen. Ny jernbanetrase og lokalisering av stasjon er en usikkerhetsfaktor på Borre. Det vil bli ny rullering av kommuneplanen så snart jernbanesaken er avklart. Det er likevel grunn til å tro at det kan være aktuelt med rundt hundre nye boliger på Borre i løpet av ti til femten år. Det vil kunne utgjøre barn i barneskolealder. Utviklingen vil sannsynligvis gå raskere hvis jernbanestasjonen kommer på Bakkenteigen. Tonsåsen Øvre Glenne Stang Figur 6: Fra kommuneplanen i Borre Figur 7: Fra kommuneplanen i Åsgårdstrand Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 77

78 2.5.3 Åsgårdstrand Det er svært få planlagte boligarealer i Åsgårdstrand. Dersom det ikke lykkes å få inn nye boligområder i kommende kommuneplaner, vil det bli bygget få nye boliger. I dette notatet er det lagt til grunn 30 nye boliger Skoppum Det er to store utbyggingsområder på Skoppum. Det er Viulsrødåsen og Borreborgåsen. Begge har ligget i kommuneplanen i lang tid. Deler av Viulsrødåsen er bygget ut og noe er under utbygging nå. Det er fortsatt vesentlige arealer igjen i Viulstødåsen. Borreborgåsen Viulsrødsåsen Sletterødsåsen Klokkeråsen S Figur 8: Fra kommuneplanen på Skoppum Figur 9: Fra kommuneplanen på Nykirke Nykirke På Nykirke er det to utbyggingsområder. Det er Klokkeråsen sør og det er Sletterødåsen. Klokkeråsen er sannsynligvis enklest å bygge ut. Der er kostnadene til infrastruktur mindre. I første ti års periode er det antatt deler av Klokkeråsen sør og en mindre del av Sletterødåsen bygges ut. Det er vurdert en tetthet omtrent som Klokkersvingen. Ut fra hva som er sannsynlig i markedet er det anslått 50 boliger med rundt 120 innbyggere. Det vil kunne utgjøre barn i barneskolealder. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 78

79 Tabell 6: Oppsummering av planlagte boligprosjekter de første år Horten Åsgårdstrand Skoppum Borre Nykirke Horten sentrum Skavli 820 Drasund 200 Orønningen Steinsnes gartneri Golftunet Rørestrand 200 Stang 30 Viuslrød Øvre Glenne Tonsåsen Klokkeråsen sør Borreborgåsen Sletterødåsen Sum 1220 Sum 30 Sum 100 Sum 100 Sum Oppsummering for de enkelte skolekretsene I det følgende er det gitt en oppsummering og en vurdering av mulig utvikling av elevtallet i de enkelte skolekretser. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen, særlig på lang sikt. Framtidig utvikling vil være avhengig av en rekke faktorer som for eksempel økonomisk vekst, framtidig innvandring og markedet for salg av boliger. Flyktningsituasjonen er også en stor usikkerhet som det ikke er tatt høyde for i dette notatet. Det generelle bildet er at den største veksten er ventet i Horten og da særlig på Granly og Sentrum skole Sentrum skole Det er sannsynlig at elevtallet i sentrum skolekrets vil fortsette å stige. Dersom det bygges så mye som forutsatt i Horten sentrum, vil det kunne øke befolkningstallet med rundt personer i de første ti årene. Selv om dette i stor grad vil være leiligheter som ikke vil få mange barnefamilier, vil dette bidra til utskifting til barnefamilier i mange eneboliger i sentrum. Dersom det bygges så mye boliger i sentrum som forutsatt, kan elevtallet øke med elever i løpet av de neste år Granly skole Det er store utbyggingsprosjekter på Steinsnes gartneri, Rørestrand og Golftunet. I tillegg kommer utviklingen på Borre. Det kan bli bygget rundt 300 nye boliger innenfor kretsen. Det vil kunne øke befolkningstallet i kretsen med personer. I tillegg er prosentandelen i barneskolealder relativt lav og andelen eldre høy. Det er derfor grunn til å forvente en vesentlig vekst i elevtallet i årene som kommer. En usikkerhet er knyttet til utbygging av Golftunet. I tillegg kommer spørsmålet om lokalisering av ny jernbanestasjon. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 79

80 Dersom alle de aktuelle boligprosjektene bygges ut, vil det kunne gi en vekst i elevtallet på rundt 100 elever Nordskogen skole Det er ingen nye store utbyggingsprosjekter i kretsen. Andelen barn i barneskolealder er høy i dag, mens andelen eldre er relativt lav. Det er sannsynlig at det blir en nedgang antall elever i barneskolen i Nordskogen krets Lillås Det er flere store utbyggingsprosjekter innenfor kretsen. Det er imidlertid usikkerhet om når Skavli og Drasund blir realisert. Andelen barn i skolealder er i dag høy og antall eldre i kretsen er lavt. Det er faktorer som ikke bidrar til vekst i elevtallet. Dersom Skavli og Drasund blir gjennomført i løpet av ti til femten år, er det sannsynlig med noe vekst i elevtallet. Dersom disse prosjektene ikke blir gjennomført, er det sannsynlig med en nedgang Åsgården Det er pr i dag små utbyggingsmuligheter i Åsgårdstrand. Det er imidlertid en relativt høy andel med eldre slik at det kan forventes en utvikling med utskifting til flere barnefamilier. Det er sannsynlig med små endringer i elevtallet i Åsgårdstrand Lysheim Det er betydelige utbyggingsmuligheter på Skoppum. Utbyggingen har imidlertid gått sakte, sannsynligvis på grunn av markedssituasjonen. Dersom det kommer ny jernbanestasjon på Skoppum, kan det bedre markedet. Andelen i barn i barneskolealder er i dag høy og det er relativt få eldre i kretsen. Avhengig av utbyggingstakten for nye boliger, er det sannsynlig med en mindre nedgang eller et stabilt elevtall Fagerheim Dersom det bygges ut rundt femti nye boliger, vil det kunne gi flere elever. På den annen side er det høy andel skolelever og lav andel eldre i dag. Samlet sett er det sannsynlig at elevantallet er stabilt eller går litt ned. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 80

81 Kapittel C Organiseringsformer 1 Innledning Rammene for organiseringen av grunnskolen må tilpasses skolens fornyede innhold. Samtidig må organisering gi skolene tilstrekkelig handlefrihet til å gi den enkelte elev best mulig tilpasset opplæring. På barnetrinnet vil det blant annet bety mer tid til å gi en variert og god opplæring med særlig vekt på de grunnleggende ferdighetene. På ungdomstrinnet trengs det fornyelse for å ivareta de store variasjonene mellom elevene. Organiseringen må gi mulighet for bedre tilpasning til den enkelte, blant annet med vekt på en mer praktisk opplæring for dem som har best utbytte av en slik opplæring, og med muligheter for fordyping for andre. 2 Organisering Det har vært nedsatt arbeidsgrupper for å vurdere ulike organiseringer. Hver organisering skulle drøftes med utgangspunkt i Forskningsbasert Erfaringer Resultater/resultatutvikling Overganger Kompetansemiljø Samhandling Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 81

82 2.1 Organisering 1: 1.-4 trinn og trinn Denne organiseringen vil bestå av en skole fra trinn og en skole fra trinn Forskning: Det er veldig lite forskning på organisering, og vi har ikke funnet relevant forskning på denne modellen/strukturen Erfaringer: Bodø kommune: Tverlandet skole som i dag er en 5-10 skole er nå vedtatt revet og skal bygges opp som en ny 1-10 skole. I kommunen er det enighet om at 1-4 og 5-10 er en svært dårlig løsning. Utfordringen ligger i det faglige miljøet. Lærere på 1-4 får ikke erfart hva som kreves og forventes av elevene på mellomtrinnet. Lærere på 5-10 får ikke erfaring med begynneropplæring. Problemet er to skoler og to kulturer. I løpet av de siste 10 årene er 50 % av 1-4 skolene i landet lagt ned. Disse skolene har i hovedsak vært små Resultater og resultatutvikling: Vanskelig å si noe generelt om resultater og resultatutvikling da det er for lite grunnlag å sammenligne med. Med et så lite aldersspenn på hele skolen fra trinn kan det skapes en trygghet som kan gi gode læringsmiljøer, imidlertid kan dette være motsatt på trinn da dette er et stort spenn i aldersgruppe og ungdomsproblematikk. Dette avhenger selvfølgelig av hvordan skolen er organisert Overganger: Denne modellen kan resultere i vanskeligere overganger for elevene, da de kommer fra en skole med lite aldersspenn til en skole som kan ha preg av ungdomskultur. St.meld. 30: Kultur for læring peker på at dagens inndeling i småskoletrinn og mellomtrinn kan begrense lokale muligheter for tilpasset opplæring, og departementet foreslår å fjerne denne inndelingen av barnetrinnet Kompetansemiljø: Kan bli et lite faglig kompetansemiljø da småskoletrinnet vil få lite spenn i personalet, samtidig vil man få en konsentrert kompetanse rundt nybegynner opplæring og tidlig innsats på trinn imøtekommer høyskolens organisering av lærerutdanning (GLU 5-10) og vil gi et bredt kompetansemiljø. Denne modellen kan derfor være en interessant organisering. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 82

83 2.1.6 Samhandling: Samhandling på 1.-4.trinn vil ha gode muligheter for utvikling trinn vil ha forskjellig kompetansekrav til lærerne, da det er forskjell på barnetrinn og ungdomstrinn. Det er større krav til formell fagkompetanse for undervisning i trinn. Imidlertid vil en slik organisering ha et godt grunnlag for overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn og samhandling i forhold til faglige forventninger Anbefaling: Innhentet informasjon viser at modellen vil by på ulike utfordringer. Elevenes sosiale utvikling og lærernes mulighet for å skape et godt fungerende fagmiljø vil trolig ha en utfordring på 1.-4.trinn. Gruppa anbefaler at det sees på andre modeller for kommunen i det fremtidige arbeidet med skolestruktur, dersom elevenes læring og utvikling skal stå i sentrum. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 83

84 2.2 Organisering 2: trinn, 5.-7.trinn og trinn Denne organiseringen vil bestå av en skole fra trinn, en skole for 5.-7.trinn og en skole fra trinn Forskning Vi har ikke funnet relevant skoleforskning som tar for seg en slik struktur. Forskningen går først og fremst på kvalitet i opplæringen, elevenes læringsutbytte og læringsresultater Resultater og resultatutvikling Det finnes flere skoler i Norge med trinn, men vi har ikke klart å finne skoler med bare trinn. Hovedtyngden av skolene med ungdomstrinn er trinn. De fleste skolene med trinn er grendeskoler i mindre lokalmiljøer. Å si noe spesifikt om resultater og resultatutvikling med hensyn til skoler med trinn og skoler med trinn er vanskelig. Faktorene som er viktige for elevenes læring vil være de samme uansett struktur og skolestørrelse. Elevenes personlige og sosiale utvikling er utgangpunkt for læring og det sosiale samspillet mellom eleven er vesentlig. Det krever en viss størrelse på jevnaldermiljøene for å få til det sosiale samspillet best mulig Erfaringer kompetansemiljø - samhandling I mange kommuner legges nå 1-4 grendeskoler ned. Dette skyldes både økonomi og pedagogiske faktorer. Erfaringen er at skolene blir for små, og kompetansemiljøet for lite. Det kan bli vanskelig å rekruttere lærere til slike skoler og få en god kjønnsfordeling i personalet. Gruppa mener at det blir for snevert med trinn og trinn. Slik lærerutdanningen er bygd opp nå med GLU 1-7 og GLU 5-10, vil det antagelig være vanskeligere å rekruttere lærere til slike oppdelte skoler. Ludvigsen-utvalget legger vekt på et bredt kompetansebegrep, god fagkompetanse i personalet og dybdelæring. Da er det nødvendig å legge til rette for brede kompetansemiljøer på skolene. Det er også viktig å sikre fleksibilitet i forhold til utnyttelsen av den totale kompetansen i personalet og skape et mest mulig helhetlig læringstrykk på trinnene. Gruppen ser ingen årsaker til at det ikke kan være 8-10 skoler Overganger Alle overganger er krevende. Med en todeling av barnetrinnet, vil det bli en strukturell overgang til. Det ser vi som lite heldig. På 1-7 skoler kan elevene oppleve at det er en overgang mellom småskoletrinn og mellomtrinn, selv om det er på samme skole Anbefaling En oppdeling i og ser vi ikke som en god løsning. Etter vår mening er det som å gå baklengs inn i fremtiden. Det kan være rene barneskoler (1.-7. trinn) og rene ungdomsskoler, men skolene bør være robuste. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 84

85 2.3 Organisering 3: 1.-6.trinn og trinn Denne organiseringen vil bestå av en skole fra trinn og en skole fra trinn Forskning Vi har ikke funnet forskning som tar for seg denne strukturen. Forskning viser at de største forskjeller når det gjelder læringsresultater finnes innenfor samme skole mellom de ulike klassene og ikke mellom skolene Erfaringer Vi har innhentet erfaring fra Leikanger som har hatt en skole for trinn i 4 år. Av praktiske årsaker ble 7. trinn flyttet til ungdomsskolen pga. plassmangel. Erfaringen var at dette førte til styrking av fagmiljøet på ungdomsskolen. For ungdomsskolen var dette positivt. I tillegg kunne ungdomsskolen ha fokus på klassemiljøet et år tidligere. Flere positive erfaringer var ekstra fokus på valgfag, ekstra språkfag og karakterer. I et notat til kommunen fremmer skolene videre ønsker: Frå hausten 2017 kan det bli smalt med fagdekning att dersom ungdomsskulen kjem ned att i 4 klassar samstundes som alle elevane med store tiltak er gått over til vidaregåande skule og bedre tilpasset undervisning på ungdomsskolen fordi de har blitt kjent med eleven på 7. trinn. I samme notat står det at barneskolen ønsker 7. trinn tilbake for å bedre fagmiljøet blant pedagogene og fordi 7. klasse er gode rollemodeller for 6. trinn Resultater og resultatutvikling Læreplanen går fra 5. til og med 7. trinn. Dersom man lager et fysisk skille etter 6. trinn, krever det detaljerte fagplaner på hvert trinn på mellomtrinnet. Det blir mer tidkrevende og vanskeligere å kontrollere oppnådde faglige mål med vår modell som legger opp til overgang til ny skole etter 6. trinn Overganger Overganger er alltid sårbare. Her vil overgangen mellom barneskole og ungdomsskole sannsynligvis bli noe mykere siden elevene vil bli kjent med skolen og lærere før de skal begynne med nye fag og karakterer på ungdomstrinn Kompetansemiljø Lærerutdanningen er nå bygd opp i trinn og trinn. Det kan være en ulempe med denne modellen å få riktig sammensatt kompetanse i personalet og fleksibilitet Samhandling Samhandling på en 7-10 skole kan gi en bedre overgang mellom barnetrinn og ungdomstrinn Anbefaling Vi ser at denne strukturen kan være ok, men den må henge sammen med Læreplanen og nasjonale føringer. Denne strukturen vil kreve mye arbeid i forhold til hva vi tjener på det. Vi anbefaler ikke denne strukturen. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 85

86 2.4 Organisering 4: 1.-7.trinn og trinn Denne organiseringen vil bestå av en skole fra trinn og en skole fra trinn Forskning Når det gjelder forskning på denne organiseringen kontra andre organiseringer, sier forskningen lite eller ingenting. Det eneste det går an å trekke ut av det vi fant, var at i forhold til elevenes læring, betyr ulik organisering svært lite i seg selv. Det er andre faktorer som teller mer Erfaringer Dette er dagens organisering, og erfaringene er stort sett positive med å ha barneskoler og ungdomsskoler. Det er en modell som støttes av eksterne faktorer som lærerutdanningsmodellene, læreplaner o.a. Dette gjør at de aller fleste kommuner i landet har denne modellen i en eller annen form Resultater og resultatutvikling Dette er dagens struktur og modell i Horten kommune. De fleste kommunene i Norge bruker denne modellen. Ståstedsanalysen som er en del av denne utredningen, viser hvordan resultatene er for vår kommune, og for de enkelte skolene innenfor denne modellen Overganger Det er en tradisjon å ha et skoleskifte ved 13-årsalderen i Norge. Men det er ikke bare Norge som har det. Det viser seg at de fleste land har et skoleskifte på dette stadiet i elevenes utdanning. Den fysiske og psykiske utviklingen av barn/ungdommer har et «sprang» ved 13-årsalderen, noe som gjør det naturlig med en overgang mellom 7. og 8. trinn. Pedagogikken og hvordan man underviser barn/ungdommer må også nødvendigvis endre seg rundt samme tidspunkt av denne grunn. Dette gjør at barnetrinn og ungdomstrinn jobber på til dels svært ulike måter. Modellen inneholder en «skjult» overgang som oppleves like sterk som andre overganger, nemlig den mellom 4. og 5. trinn. I og med at elevene ikke fysisk bytter skole, er overgangen noe glemt som overgang. Men mange elever opplever denne like sterkt som overgangen til ungdomsskolen. Vi ser også en tendens til at barneskolenes lærere mer og mer er rene småskoletrinnslærere eller mellomtrinnslærere Kompetansemiljø Lærerutdanningenes tre løp er tilpasset en overgang mellom 7. og 8. trinn. Overganger på andre steder, vil føre til at deler av personalet ikke vil være kvalifisert for alle trinnene på skolen. Læreplanens kompetansemål legger opp til at de ulike hovedtrinnene skal være på egne skoler. Den legger opp til overganger mellom 4. og 5. trinn og/eller 7. og 8. trinn. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 86

87 Det er viktig å legge til rette for et faglig nettverk, der «ensomme» lærere kan få et fagmiljø å bryne sine egne tanker og sin egen praksis mot. Dette er viktig for å bygge det robuste fagmiljøet som forskningen peker på Samhandling Lærernes arbeidstidsavtale er også tilpasset en overgang mellom 7. og 8. trinn. Dette er det mulig å gjøre lokale tilpasninger av, men det krever at man går inn og gjør et godt stykke arbeid på dette også, før man eventuelt endrer. Å bygge faglige pedagogiske miljøer/nettverk er viktig for samhandling. Denne modellen legger opp til en slik samhandling siden krav til kompetanse innen fagområder er klare Anbefaling Vi mener det er ganske mange faktorer som peker mot å opprettholde den strukturen vi har i dag, med egne barneskoler og ungdomsskoler. Det er særlig tre faktorer som peker seg ut: Lærerutdanningene: Dagens lærerutdanningssystem gjør at det er naturlig å lage et skoleskille mellom 7. og 8. trinn. Andre måter å dele inn skolene på, vil på sikt føre til at deler av personalet ikke vil være kvalifisert til å undervise på alle trinn ved skolen. Det er en situasjon vi har levd med noen år på barneskolene, ved at førskolelærere med tilleggsutdanning bare kan undervise på 1. til 4. trinn. Det er ikke uproblematisk, og det har vært et uttalt ønske fra ansettelsesutvalgene de siste årene at vi ikke trenger flere lærere som ikke kan være på alle trinn ved skolen. En annen inndeling enn dagens, vil skape nye slike skiller mellom lærere. Elevenes utvikling: Det er naturlig at elevene har et skoleskifte rundt 13-års-alderen. Her er det både individuelle og kjønnsforskjeller. Jenter ser ut til å være tidligere modne for dette skiftet enn gutter. Det er ikke bare tradisjon som setter dette skillet etter 7. trinn, men også lang erfaring og utviklingspsykologiske argumenter. Vi tror det vil være lurt å holde på dette trinnet ut fra dette også. Læreplaner, avtaleverk, o.a.: Både læreplaner og avtaleverk er laget med tanke på et skille mellom 7. og 8. trinn. Dette er selvfølgelig praktiske ting som lar seg løse med lokale avtaler og jobbing med læreplanene. Men det er kanskje ikke nødvendig å bruke mye tid og krefter på å endre en struktur som fungerer greit? Det er nok av andre ting vi kan konsentrere oss om å løse, og så bruke de strukturene som faktisk ligger ferdig i både forskrift og avtaleverk. Vår konklusjon er at denne organiseringen har vist seg robust og som en modell som fungerer. Vi har lang erfaring med denne måten å inndele skoleløpet på, og den passer inn i forhold til eksterne faktorer som kommunen ikke kan påvirke i noen særlig grad, og som vi derfor må forholde oss til. Vi vil derfor anbefale at dette er en modell som beholdes i en fremtidig skolestruktur i Horten. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 87

88 2.5 Organisering 5: trinn Denne organiseringen vil bestå av 1-10 skoler Forskning Generelt finnes det særs lite forskning på sammenhengen mellom organisering og kvalitet Erfaringer: Fordeler: Kontinuitet (Samme lærer i flere år) Lettere å følge eleven i et 10-års perspektiv Positiv for lokalsamfunnet. Man får oversikt over ungdomsgruppa. Ulemper: Kontinuitet (Samme lærer i flere år) Noen elever har behov for å starte med blanke ark. Ved å bytte skole får elever anledning til å opprette nye relasjoner til andre barn. Stavanger Flere av Stavangers nyeste skoler er såkalte 1 10-skoler, altså kombinerte barne- og ungdomsskoler. For få år siden var denne skoletypen nemlig førstevalget i mange av landets kommuner når det ble bygget nytt. Men trenden er i ferd med å snu: I 2009 var det 728 slike skoler i Norge. 54 av dem var i Rogaland. Innværende skoleår er det 717 kombinerte skoler i landet, 50 i Rogaland. Forslag til ny skolestruktur i Stavanger er alle de fem skolene av denne typen planlagt bort. Oslo Oslo foreslår å legge ned 1 10-skolene. I deres utredning fremkommer det at elevundersøkelsen viser en svak tendens til at elevene på ungdomstrinnet hadde høyere trivsel på rene ungdomsskoler. Spesielt har prinsippet om bredde i kompetansen betydning for 1 10-skolene. Også den nye lærerutdanningen er nå styrt etter disse nye kompetansekravene. Den innretter seg etter at noen lærere først og fremst skal jobbe på 1. til 7. trinn, mens andre skal spesialiseres for 8. til 10. trinn, og disse har ulike kompetansekrav. Tønsberg kommune I skoleplanutredningen fra 2010 foreslås det å avvikle 1-10 skolene. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 88

89 2.5.3 Resultater og resultatutvikling Ved en sjekk av resultater på 1-10 skoler kontra 1-7 og 8-10, er det ingen signifikant forskjell på resultater ved tallene. Det er heller andre forhold som har betydning for resultater i skolen Overganger Under erfaringer er det nevnt forhold som har med overganger å gjøre. Noen peker på at 1-10 skoler sikrer gode overganger, mens andre mener at et skolebytte er bra for elever Kompetansemiljø Hvis man legger til grunn at det må være en gitt skolestørrelse for å kunne drive en god skole, er det ikke organiseringen i seg selv som danner et godt kompetansemiljø. Organiseringen 1-10 kan derimot sikre en gitt skolestørrelse som er ønskelig generelt Samhandling På lik linje med overganger er det ikke organiseringen i seg selv som sikrer god samhandling, men heller gode rutiner, retningslinjer og lederskap. Imidlertid er det sannsynlig at grunnlag for samhandling er godt siden alle er lokalisert på samme skole Anbefaling Det er mange kommuner som har denne organiseringen. Den gir grunnlag for kontinuitet godt kompetansemiljø og samhandling. Gruppen mener at dette vil bidra til å skape godt læringsmiljø. Gruppen anbefaler derfor denne formen som en alternativ organisering. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 89

90 3 Sammenfatning organisering 3.1 Forskning Det er svært lite forskning på organiseringsformer og betydning for læringsmiljøet. Forskningen går først og fremst på kvalitet i opplæringen, elevenes læringsutbytte, læringsresultater, klasseledelse og skoleledelse Forskning i Europa og USA viser at skoler i Norge er små, sett i forhold til modeller i andre land. Derfor er det vanskelig å knytte disse forskningsresultatene opp mot norske forhold. Forskningsrapportene viser at skoler under 1500 elever defineres som små skoler, og foreliggende forskning på området blir i denne sammenheng irrelevant. Den nyeste internasjonale forskningen innenfor skole gjengis i boka Visible learning ( John Hattie, 2009). Visible learning bygger på og oppsummerer 800 meta-analyser basert på studier med 83 mill. elever. Skolenes struktur er ikke berørt. Organisering som for eksempel redusert klassestørrelse, aldersblanding, åpne skoler, individualisert undervisning har tilnærmet ingen effekt. Når det gjelder faktorer som har betydning for elevens læringsutbytte, viser denne undersøkelsen at det er faktorer knyttet til læreren og opplæringen som har størst betydning (klasseledelse, relasjoner lærer - elever, og lærerens tilbakemelding til elevene om læringsmål, arbeidsinnsats, atferd etc.). Et godt psykososialt elevmiljø er også viktig med tanke på elevenes læring. En annen viktig faktor er at foreldrene har tydelige og realistiske forventninger til sine barn og støtter barnas læring og skolegang. Også norske forskere som Thomas Nordahl og Terje Ogden viser til disse faktorene. Forskning er etter hvert ganske klar på fordelen med litt større enheter som klarer å bygge gode fagmiljøer. Regjeringens honnørord er «robust», og det kan med fordel brukes her. Med «robust skole» forstår vi en skole som blir mindre avhengig av enkeltpersoner, og som klarer å opprettholde sine rutiner og fagmiljøer selv om enkeltpersoner kan komme og gå. 3.2 Erfaringer Tar man John Hatties analyser til grunn, vil ikke erfaringer være relevant for valg av skolestruktur eller ikke. Begrunnelsen er at en skole er avhengig av god skoleledelse og gode lærere som skaper et godt læringsmiljø for elevene der de er. Også organisering som for eksempel åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har tilnærmet ingen effekt. St.meld. 30 ( ) Kultur for læring sier flg. i kap. 6 Organisering av grunnskolen: Grunnskolen skal videreutvikles gjennom styrking av barnetrinnet og fornyelse av ungdomstrinnet. Dagens inndeling i småskoletrinn og mellomtrinn kan begrense lokale muligheter for tilpasset opplæring, og departementet foreslår å fjerne denne inndelingen av barnetrinnet. Målet er å gi skolene større handlingsrom til å skape bedre sammenheng i opplæringen og gi lærerne bedre grunnlag for erfaringsdeling og gjensidig læring. Ungdomstrinnet opprettholdes som eget trinn. Våre egne erfaringer er at kompetent ledelse og dyktige lærere er viktigste faktor for å skape en god, robust skole. Det bør sikres god fagkompetanse i alle fagene. Dette sikrer god utvikling blant personalet som igjen sørger for god utvikling hos elevene. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 90

91 3.3 Resultater og resultatutvikling John Hatties forskning vedrørende effekt på læring, viser at en god skole er en skole som sørger for at hver enkelt elev utløser et godt læringsutbytte (faktisk utvikling for hver enkelt elev). Graden av utvikling avhenger av et godt læringsmiljø, som igjen blir styrt av en god skoleledelse og gode lærere. Faktorer som skolestørrelse, skolebygninger, økonomi, aldersblanding, sammensetninger, klassestørrelse, individualisert undervisning har liten eller ingen effekt. 3.4 Overganger Alle overganger krever god samhandling uavhengig av modell. Gode overganger uansett skolestørrelse, fordrer gode rutiner som sørger for gode overganger, som følges opp av skoler som har god skoleledelse og gode lærere. Overganger er også positive. En overgang er en ny start. Det skapes forventninger og dette kan brukes positivt. Når elever slutter i barnehagen og begynner på skolen, har både elever og foreldre en forventning om noe nytt. Det samme gjelder overganger mellom nivå/skoleslag. Mange som har en uheldig rolle i et miljø, får muligheten til å ta en ny og mer positiv rolle når man har et fysisk skoleskifte mellom 7. og 8. trinn. 3.5 Kompetansemiljø I følge John Hattie bygges kompetansemiljøet gjennom at profesjonen er profesjonell. Det vil si at man blant annet lager seg noen standarder som følges og som ved jevne mellomrom, tas opp til vurdering, og at man i prosesser og møter sørger for å være lærende. Et viktig poeng innenfor kompetansemiljø er at om man skal organisere skolene annerledes enn i dag, bør man tenke på følgende: Lærerutdanningene sin utvikling i forhold til endring i utdanningsmodell. Krav om spesialrom (K06) og oppfyllingsgrad av disse innenfor de ulike årstrinn. Lavt/Høyt timetall i fag basert på årstrinn. Ulikt antall undervisningstimer for personell i barne- og ungdomsskolen i ulike fag. Statlig kompetansekrav for undervisningspersonell. Slik lærerutdanningen er bygd opp nå med GLU 1-7 og GLU 5-10 vil det antagelig være vanskeligere å rekruttere lærere til oppdelte skoler. 3.6 Samhandling Ifølge Thomas Nordahl foregår det et kontinuerlig sosialt samspill mellom elevene i skolen og det krever en viss størrelse på jevnaldermiljøene for å få til det best mulig personlig- og sosial utvikling og læring. St.meld. 30: Kultur for læring peker på at dagens inndeling i småskoletrinn og mellomtrinn kan begrense lokale muligheter for tilpasset opplæring, og departementet foreslår å fjerne denne inndelingen av barnetrinnet. Når det gjelder faglig miljø i et lærerpersonale er det nødvendig at det er flere som har samme fagkompetanse for utvikling av faget på skolen. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 91

92 3.7 Anbefaling Basert på gruppevurderinger og at det er lite forsking på betydning av organiseringsform for læringsmiljø anbefaler arbeidsgruppen å opprettholde nåværende struktur med rene barneskoler og ungdomsskoler. Lærerutdanningene: o Dagens lærerutdanningssystem gjør at det er naturlig å lage et skoleskille mellom 7. og 8. trinn. Elevenes utvikling: o Det er naturlig at elevene har et skoleskifte rundt 13-års-alderen. Her er det både individuelle og kjønnsforskjeller. Jenter ser ut til å være tidligere modne for dette skiftet enn gutter. Læreplaner, avtaleverk, o.a.: o Både læreplaner og avtaleverk er laget med tanke på et skille mellom 7. og 8. trinn. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 92

93 4 Robuste skoler Høringsdokument skolestruktur 2016 For å imøtekomme fremtidens kompetansekrav og utvikle en best mulig skole, blir det viktig å bygge opp robuste skole. Robuste skoler kjennetegnes ved at de har høy fagkompetanse og gode fagmiljøer, et bærekraftig og mangfoldig elevgrunnlag og en bærekraftig økonomi. Fremtidens skole setter nye krav til elever, lærere og skoleledelse. Skoler som ikke er robuste, vil være sårbare på et eller flere av kriteriene under. Det er liten sammenheng mellom en skoles størrelse og elevens læringsutbytte gitt at ingen andre parametere er endret (Hattie, 2009). Når det gjelder faktorer som har betydning for elevens læringsutbytte, viser samme undersøkelse at det er faktorer knyttet til læreren og opplæringen som har størst betydning, så som klasseledelse, relasjoner lærer - elever, og lærerens tilbakemelding til elevene om læringsmål, arbeidsinnsats og atferd. I dette kapittelet vil vi trekke frem viktige aspekter ved robuste skoler. 4.1 Kompetanse og fagmiljø Kompetanse For undervisningspersonell i grunnskolen, kreves det kompetanse i henhold til Opplæringsloven, og forskrift til loven. Stortinget vedtok 12.juni 2012 endringer i opplæringsloven som ble gjort gjeldende fra 1.januar Det er innført nye krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Disse kravene ble skjerpet fra skoleåret 2015/2016. Gjeldende krav til undervisningspersonell: For å undervise i norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet kreves det 60 stp i relevante fag. For de andre fagene på ungdomstrinnet kreves det 30 relevante stp, med unntak av valgfag og faget utdanningsvalg. På barnetrinnet kreves det 30 stp i fagene norsk, engelsk og matematikk. Kravene til formell kompetanse gjelder også dersom undervisningen i disse fagene gis som spesialundervisning. Dette betyr at nyutdannede lærere blir faglærere som har undervisningskompetanse i få fag i motsetning til en allmennlærer som hadde undervisningskompetanse i mange fag. Kompetansekravene gjelder for alle lærere. På små skoler vil det være utfordrende å få et personale som er sammensatt slik at kravene kan oppfylles i alle fag. Departementet har varslet at den nåværende dispensasjonsretten som skoleeier har, vil bli innskrenket i løpet av en tiårsperiode. Dette underbygger viktigheten av å etablere robuste skoler som oppfyller lovkravene. Som det fremgår av kartleggingen av den nåværende kompetansesituasjonen i Hortenskolen, er ikke kompetansekravene oppfylt på alle skoler. Gitt at skolene lykkes i å rekruttere lærere med den kompetansen som skolen har behov for, og at nåværende bevilgninger til etter- og videreutdanning opprettholdes, både nasjonalt og lokalt, vil Hortenskolen kunne fylle kompetansekravene innen det tidsperspektivet departementet har satt. Hortenskolen har gjennom Best practice utarbeidet felles rutiner Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 93

94 og prosesser for alle skolene i Horten. Dette betyr at det i stor grad er samhandling på tvers av skolene, noe som kan være med å bidra til at skoler som per i dag ikke er så robuste i seg selv, blir mer robust gjennom samhandlingen i dette nettverket Fagmiljø En forutsetning for å få til et velfungerende utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på den enkelte skole, er at fagmiljøene består av flere personer. Skolebasert kompetanseutvikling er nødvendig for å utvikle profesjonen. Dette fordrer at faglærere får reflektere sammen om praksis. Disse prosessene er lettere å gjennomføre på skoler der det finnes flere lærere innenfor samme fag og på samme trinn. Handlingsplanen for Hortenskolen har tre fokusområder; grunnleggende ferdigheter, klasseledelse og skole/hjem samarbeid. For å nå planens målsetting forutsettes det at det jobbes systematisk i fagmiljøene ved de enkelte skolene, og mellom skolene. Lærerkollegiet bør gjenspeile samfunnet for øvrig med hensyn til blant annet kjønn, alder og erfaring. Ved nyrekruttering vil et større fagmiljø være mer attraktivt for å sikre lærere med ønsket/lovpålagt kompetanse. En robust skole har en skoleledelse som består av flere enn rektor, slik at det også i ledergruppen kan foregå kompetanseutvikling og refleksjon. 4.2 Bærekraftig elevgrunnlag For å opprettholde robuste fagmiljøer, trengs et elevgrunnlag som er stort og stabilt nok over tid. Skoler som har et elevgrunnlag som varierer fra år til år vil gi skolen ustabilitet i langsiktige planer for drift og pedagogisk utviklingsarbeid. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 94

95 Det er i norsk sammenheng lite forskning som kan fortelle oss noe om hva som er en ideell skolestørrelse. I en analyse utført av Pricewaterhouse Coopers for Stokke kommune 2013, brukes begrepet robuste skoler om skoler med minst to paralleller på en barneskole og minst tre paralleller på en ungdomsskole, helst 5 paralleller. Det betyr at skoler bør ha et elevtall på over 400 elever. 4.3 Fleksibilitet og god arealutnyttelse Skolebygningene i Horten er bygget for et ulikt antall klasser. Per dags dato er skolene i varierende grad utnyttet i forhold til kapasitet og er dessuten i varierende byggteknisk forfatning (se ståstedsanalysen tidligere i dokumentet). Endringer i elevtallet fra år til år bør være minimale for ha en god arealutnyttelse, og en forutsigbarhet mht bemanning. 4.4 Bærekraftig økonomi Robuste skoler preges av god økonomistyring som sikrer best mulig utnyttelse av ressurser. En forutsetning for å få til en bærekraftig økonomi, er at man har et bærekraftig elevgrunnlag, jf pkt Mangfold Robuste skoler vurderes som skoler som speiler samfunnet gjennom et bredt sammensatt mangfold av ulike nasjonaliteter, kjønn og sosiale lag, både blant elever og lærere. En robust skole ivaretar et godt læringsmiljø der det er viktig at elevgruppen er stor nok til at elevene kan utvikle et godt sosialt samspill med sine medelever. Et godt læringsmiljø bør legge til rette for at elevene må forholde seg til klasseregler, samhandle med forskjellige medelever og ta hensyn til både individuelle og kollektive behov. En viktig faktor for elevenes læring, er at de deltar i et mangfoldig jevnaldermiljø som gjenspeiler samfunnet for øvrig. Dette mangfoldet vil også gi den enkelte elev større mulighet til å finne venner og tilhørighet. En-parallellskoler vil oppleve store variasjoner i elevantall, og i kjønnsfordeling. Det resulterer i at skolen og eleven gis lite spillerom til å løse sosiale utfordringer som oppstår. Det finnes klasser i Horten kommune i dag, hvor det er små gutte- og jentemiljøer. Skolen strever med å ivareta elevens psykososiale utvikling på en god måte. Dersom skolen ikke lykkes i dette arbeidet, kan det få store konsekvenser for den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling. Elever lærer best gjennom samhandling med andre elever. Denne samhandlingen krever en heterogen elevgruppe med kompleksitet både i kjønn, faglig nivå, etnisk opprinnelse og mennesketyper, slik at alle elever finner noen å bygge relasjon med. Det betyr at elevgrunnlaget må være bredt nok. I Kommuneplanens samfunnsdel og Handlingsplanen for Hortenskolen, er en av målsettingene at Horten kommune skal være en attraktiv kommune. Det betyr at Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 95

96 Hortenskolen må være attraktiv, der elevene oppnår gode resultater og hvor de trives, slik at de oppnår valgmuligheter for videre utdanning og yrkeskarriere. 4.6 Oppsummert kjennetegnes robuste skoler for fremtiden ved: Kompetanse og fagmiljø Bærekraftig elevgrunnlag Fleksibilitet og god arealutnyttelse Bærekraftig økonomi Mangfold For å nå denne målsettingen, bør det være minst 2 paralleller på hvert trinn på barnetrinnet og minst 4 paralleller på ungdomstrinnet. Dette gir en elevkapasitet per barneskole på ca. 390 elever, med 28 elever i hver klasse. På ungdomstrinnet gir dette en elevkapasitet på ca. 360 elever, med 30 elever i hver klasse. 4.7 Hortenskolen er robust Hortenskolen innehar bred kompetanse som helhet. Flere lærere gjennomfører videreutdanning der basisfagene er hovedprioritering. 4.8 Hortenskolen har 1. Solid kompetanse og brede fagmiljøer 2. Bærekraftig elevgrunnlag Skolene utenfor sentrum kan skape en utfordring. Reguleringer av skolekretsgrensene kan ivareta dette. En vurdering er at små skoler kan slås sammen, gjennom å beholde sine lokasjoner, men defineres som en skole med felles ledelse og personale. Dette kan være med å bidra til å ivareta kompetansebehovet og fagmiljøet. Ordningen forutsetter at lærere pendler mellom to lokaliteter, som vil resultere i mye tid til forflytninger av lærere mellom to lokasjoner. Elevtallet vil øke på papiret, men ikke i praksis. Det oppnås ikke et bredere mangfold i de enkelte klassene, og løsningen vil ikke gi gevinst for elevenes psykososiale læringsmiljø. Forslaget om å slå sammen små skoler under felles ledelse, anses som lite hensiktsmessig. 3. Fleksibilitet og god arealutnyttelse 4. Bærekraftig økonomi o Ved månedlige rapporteringer og tett dialog mellom skolene og administrasjonen og politisk fokus på Hortenskolen. 5. Mangfold o Noen områder i kommuner er særlige spesielle ifht sosioøkonomiske forhold. Justeringer av kretsgrenser kan være med på å utligne noen forskjeller. o Bosetting av flyktninger bør desentraliseres/fordeles jevnt. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 96

97 o Rutiner og retningslinjer for Særskilt norskopplæring (SNO) og velkomstklasse (VK) ivaretar lik behandling av barn fra andre nasjonaliteter. I Handlingsplanen for Hortenskolen har vi formulert blant annet disse målene: I Hortenskolen oppnår alle elevene resultater som gir dem valgmuligheter for videre utdanning og yrkeskarriere I Hortenskolen opplever alle elever og ansatte respekt, likeverd, fellesskap, mestring og skaperglede Robuste skoler vil, slik vi vurderer det, ha større mulighet for måloppnåelse på disse punktene. 5 Skolens betydning i lokalmiljøet Lokalsamfunn /lokalmiljø kan defineres på flere måter. Det kan defineres med basis i historikk og tradisjon, som et geografisk avgrenset område eller som fellesskapsfølelsen i en gruppe. Definisjonen på et lokalsamfunn er delvis felles og allmenngyldig og delvis subjektiv. Forståelsen av hva man legger i begrepet lokalsamfunn/lokalmiljø er i stadig endring. Mens lokalsamfunnet mange steder har vært sammenfallende med skolekretsens grenser, er skolen og skolekretsen nå mer å regne som en av flere faktorer som definerer lokalsamfunnet. I dag tilbringer flertallet av yrkesaktive voksne mye av sin tid utenfor eget lokalmiljø, og innbyggerne er mer mobile. De er derfor mindre avhengig av et lokalsamfunn med mange tjenestetilbud enn tidligere. Likevel viser undersøkelser at mange vil oppleve tapt fellesskapsfølelse og utrygghet når sentrale strukturer i lokalsamfunnet svekkes eller faller bort. Skolen har en viktig funksjon i nærmiljøet, og danner et samlingspunkt for sosiale og kulturelle aktiviteter også utenfor skoletid. Et levende lokalsamfunn og nærmiljø er viktig for alle tettstedene i kommunen. Skolen ivaretar flere funksjoner i lokalsamfunnet som for eksempel: - Fritidsaktiviteter for barn og ungdom - Kultur- og idrettsaktiviteter for ulike aldersgrupper - Møtelokaler for lag og foreninger - Arrangementer for lokalbefolkningen - Uorganisert møteplass for barn, unge og voksne - Foreldre blir kjent med hverandre, og det etableres fellesskap i foreldregruppa - Innflyttere blir inkludert Disse funksjonene er medvirkende til at det etableres lokal tilhørighet, fellesskapsfølelse og identitet. Dette gjør lokalsamfunnet til noe mer enn et bosted, og det kan stimulere innbyggerne til felles innsats for å få lokalsamfunnet til å fungere best mulig. I Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 97

98 skolestrukturdebatter i mange kommuner har nettopp skolens verdi som samlingssted for beboerne i lokalmiljøet vært sterkt vektlagt som argument for bevaring av skolen. Skolen er en viktig institusjon når unge familier bestemmer seg for hvor de vil bosette seg. Det å ha skole i lokalmiljøet antas å ha betydning for attraktiviteten til stedene. Boligområder både i byene og tettstedene vil kunne miste attraktiviteten dersom det ikke er en skole i nærmiljøet. Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Men den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. På den andre siden peker også noe forskningslitteratur på fordelen ved god lokal forankring for en skole. Det taler for å opprettholde skoler på klart avgrensede geografiske steder, selv om skolene egentlig er for små til å kalles robuste. I Horten er det tre slike områder med egen skole; Nykirke, Skoppum og Åsgårdstrand. Horten kommune har lagt opp til en befolkningsvekst på 1 %. En del av strategien for å oppnå dette er bevisst satsning på å øke bostedsattraktiviteten ved at lokalsamfunnet og nærmiljøene framstår attraktive, gjennom bl.a. å utvikle helsefremmende oppvekstmiljøer, trygge og engasjerende nærmiljøer. Under fokusområde Trygghet for innbyggerne er et av hovedmålene: I kommunen er det gode og aktive nærmiljøer. Følgende strategi er formulert for å nå målet: Tettstedsstrukturen i kommunen er utgangspunkt for videre vekst og sosialt holdbar stedsutvikling og sosial integrasjon, med tilgang til butikker og servicetjenester, skoler og barnehager. En økt sentralisering av skolestrukturen vil kunne medføre at foreldre opplever at avstand til skoler blir for stor. For å ivareta nærmiljøet både i tettstedene og i de ulike områdene av byene, er den enkelte skole viktig. Selv om avstander i kommunen relativt sett er små internt i Horten sammenliknet med andre deler av landet, vet vi at det allikevel kan oppleves som utfordring for en del innbyggere. Skolestrukturen er derfor vesentlig for å bygge et attraktivt samfunn og ivareta mål om befolkningsvekst og gode lokalsamfunn. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 98

99 Kapittel C Skolekretsgrenser 1 Skolekretsgrenser Utviklingen på elevtall innenfor nåværende kretsgrenser viser at vi har et behov for å justere kretsgrensene. 1.1 Nærskolesprinsippet Nærskoleprinsippet er viktig å vurdere i forhold til skolekretsgrenser. Elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen. Dette følger av Opplæringsloven 8-1, første ledd, første punkt der det står at elevene har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold som er omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU og Ot.prp. nr 46 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. Opplæringsloven 8-1, første ledd, andre punkt gir kommunen hjemmel til å fastsette forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Dette er lovgrunnlaget for å fastsette kommunale skolekretser og avgjøre hva som er nærskole for de ulike områdene i kommunen. I følge Utdanningsdirektoratet er forskriftshjemmelen om skolekretsgrenser først og fremst gitt for å sikre forutsigbarhet for innbyggerne i kommunen, samt styre den kommunale saksbehandlingen og sikre likebehandling ved tildeling av skoleplass. Forskriften om skolekretsgrenser må være utformet i samsvar med formålet og nærskoleprinsippet i opplæringsloven. Det kan ikke legges vekt på for eksempel lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever osv. Uansett hva som regnes som nærskolen i henhold til lov og forskrift, kan elever etter opplæringsloven 8-1, andre ledd søke om å få gå en annen skole enn den de sokner til. 1.2 Endring av skolekretsgrensene Arbeidsgruppen vurderer at det bør gjøres følgende justeringer på skolekretsgrensene Sentrum Lillås - Granly Sentrum skole har med sine 3 paralleller pr trinn en total kapasitet på 588, sett at man fyller opp alle klassene til det maksimale. Pr. trinn er kapasiteten maksimalt 84. Vi ser av erfaringstall, kommende elevtallsutvikling og planlagt utbygging i sentrum at kapasiteten vil utfordres de neste årene. Vi anbefaler derfor en skolekretsregulering mellom Sentrum Lillås og Sentrum Granly. Lillås og Granly har kapasitet, ref. elevtallsutviklingen og planlagt utbygging. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 99

100 Anbefalt regulering mellom Lillås Sentrum (merket område går fra Sentrum til Lillås krets): Reguleringen vil utgjøre ca. 6 elever i snitt pr. år, jf. oppdaterte tall fra folkeregisteret Anbefalt regulering mellom Granly Sentrum (merket område går fra Sentrum til Granly krets): Reguleringen vil utgjøre ca. 12 elever i snitt pr. år, jf. oppdaterte tall fra folkeregisteret Granly Nordskogen Ved skolestart 2017 vil nye Granly skole stå klar for innflytting. Skolen vil ha tilsvarende kapasitet som Sentrum skole, dvs. en total kapasitet på 588, sett at man fyller opp alle klassene til det maksimale. Pr. trinn er kapasiteten maksimalt 84. Jf. oppdatert elevtallsutvikling vil Granly ha kapasitet til å ta i mot flere elever. Videre vil en skolekretsregulering mellom Sentrum og Granly, naturlig kunne følges opp ved å videreføre grensen ved Johan Solliesgate (se kart under). Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 100

101 Anbefalt regulering mellom Nordskogen Granly (merket område går fra Nordskogen til Granly krets): Reguleringen vil utgjøre ca. 8 elever i snitt pr. år, jf. oppdaterte tall fra folkeregisteret Lillås Fagerheim Etter nedleggelse av Falkensten skole, ble elever med bostedsadresse på Løvøya/Drasund, tilhørende Fagerheim krets. Skoleveien fra Løvøya/Drasund til Fagerheim er både lang og vurdert som farlig. Veien fra Løvøya/Drasund til Lillås skole er både kortere og tryggere. Administrasjonen vurderer derfor at området bør innlemmes i Lillås krets. Anbefalt regulering mellom Lillås Fagerheim (merket område går fra Fagerheim til Lillås krets): Reguleringen vil utgjøre ca. 0,5 elever i snitt pr. år, jf. oppdaterte tall fra folkeregisteret Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 101

102 Sett at reguleringen av kretsgrensene vedtas, vil de kunne gjøres gjeldende f.o.m skoleåret 2017/2018. Som følge av en regulering av kretsgrensene vil elevtallsutviklingen se slik ut: Skole Kapasitet Fagerheim skole Granly skole Lillås skole Lysheim skole Nordskogen skole Sentrum skole Åsgården skole Sum barneskole Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 102

103 Kapittel D Vurderinger 1 Organisering Basert på gruppevurderinger og at det er lite forsking på betydning av organiseringsform for læringsmiljø anbefaler arbeidsgruppen å opprettholde nåværende struktur med rene barneskoler og ungdomsskoler. Dette baserer seg også på: Lærerutdanningene: Dagens lærerutdanningssystem gjør at det er naturlig å lage et skoleskille mellom 7. og 8. trinn. Elevenes utvikling: Det er naturlig at elevene har et skoleskifte rundt 13-års-alderen. Det er ikke bare tradisjon som setter dette skillet etter 7. trinn, men også lang erfaring og utviklingspsykologiske argumenter. Læreplaner, avtaleverk, o.a.: Både læreplaner og avtaleverk er laget med tanke på et skille mellom 7. og 8. trinn. 2 Robuste skoler 2.1 Vurderinger av skolene i Hortenskolen Fagerheim skole Fagerheim har 1 parallell på hvert trinn og er for liten til å falle inn under definisjonen for robust. Skolen oppfyller nødvendig fagkompetanse. Det finnes solide fagmiljøer i basisfag (norsk, engelsk og matematikk). Ståstedsanalysen viser at skolen i stor grad oppnår godkjente eller akseptable resultater på elevundersøkelsen på de fleste indikatorene. Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er i nedre sjikt. Forventet elevtallsutvikling viser at elevtallet vil synke i årene fremover Granly skole Granly skole fremstår som en robust skole i forhold til vår definisjon. Skolen har 3 paralleller på hvert trinn. For å oppfylle gjeldende lovverk har skolen per i dag behov for økt fagkompetanse i engelsk. Det finnes solide fagmiljøer i basisfag (norsk, engelsk og matematikk). Ståstedsanalysen viser at skolen i stor grad oppnår godkjente resultater på elevundersøkelsen. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 103

104 Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er akseptable, men i nedre sjikt. Tabellen viser at forventet elevtallsutvikling vil synke i årene fremover. Imidlertid vil forventet elevtall stige dersom vi får utbygging i kretsen slik som arealplanen legger opp til Lillås skole Lillås har i hovedsak 2 paralleller på hvert trinn og ligger i grenseland for å falle inn under vår definisjon for robust. For å oppfylle gjeldende lovverk har skolen per i dag behov for økt fagkompetanse i engelsk. Det finnes solide fagmiljøer i basisfag (norsk, engelsk og matematikk). Ståstedsanalysen viser at skolen stort sett oppnår godkjente resultater på elevundersøkelsen. Resultatene på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk er akseptable, men i nedre sjikt. Forventet elevtallsutvikling viser at elevtallet vil synke i årene fremover. Skolen er i dag i grenseland for å falle inn under vår definisjon av robust, og vil med årene bli mer sårbar. Dersom utbyggingsprosjekter blir realisert vil sannsynligvis elevgrunnlaget bli endret Lysheim skole Lysheim varierer mellom å ha 1 og 2 paralleller på hvert trinn og er for liten til å falle inn under vår definisjon for robust. For å oppfylle gjeldende lovverk har skolen per i dag behov for økt fagkompetanse i engelsk. Det finnes solide fagmiljøer i basisfag (norsk, engelsk og matematikk). Ståstedsanalysen viser at skolen i stor grad oppnår godkjente eller akseptable resultater på elevundersøkelsen på de fleste indikatorene. Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er akseptable. Forventet elevtallsutvikling er stabil Nordskogen skole Nordskogen har i hovedsak 2 paralleller på hvert trinn og ligger i grenseland for å falle inn under vår definisjon for robust. For å oppfylle gjeldende lovverk har skolen per i dag behov for økt fagkompetanse i engelsk og er sårbare i matematikk. Det finnes solide fagmiljøer i basisfag (norsk, engelsk og matematikk). Ståstedsanalysen viser at skolen stort sett oppnår godkjente resultater på elevundersøkelsen. Resultatene på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk er akseptable, men i nedre sjikt. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 104

105 Forventet elevtallsutvikling viser at elevtallet vil synke i årene fremover. Skolen er i dag i grenseland for å falle inn under vår definisjon av robust, og vil med årene bli mer sårbar Sentrum skole Sentrum skole fremstår som en robust skole i forhold til vår definisjon. Skolen har 3 paralleller på hvert trinn, samt velkomstklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever. For å oppfylle gjeldende lovverk har skolen per i dag behov for økt fagkompetanse i engelsk og er sårbare i matematikk. Det finnes solide fagmiljøer i basisfag (norsk, engelsk og matematikk). Ståstedsanalysen viser at skolen i stor grad oppnår godkjente eller akseptable resultater på elevundersøkelsen på de fleste indikatorene. Resultatene på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk er akseptable, men i nedre sjikt. Forventet elevtallsutvikling viser at elevtallet vil øke i årene fremover Åsgården skole Åsgården har i hovedsak 2 paralleller på hvert trinn og ligger i grenseland for å falle inn under vår definisjon for robust. Skolen oppfyller nødvendig fagkompetanse. Det finnes solide fagmiljøer i basisfag (norsk, engelsk og matematikk). Ståstedsanalysen viser at skolen i stor grad oppnår godkjente resultater på elevundersøkelsen. Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er med noen unntak godkjente. Forventet elevtallsutvikling viser at elevtallet vil trolig øke i årene fremover Borre ungdomsskole Borre ungdomsskole har 4 paralleller på hvert trinn hvorav teknologiklassen utgjør en av disse på 8.trinn, og ligger i grenseland for å falle inn under vår definisjon for robust. Skolen oppfyller nødvendig fagkompetanse. Det finnes solide fagmiljøer i alle fag. Ståstedsanalysen viser at skolen i stor grad oppnår godkjente resultater på elevundersøkelsen. Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er akseptable på 8. trinn. Resultatene på 9 trinn viser at elevene har akseptabelt nivå Forventet elevtallsutvikling viser at elevtallet vil synke i årene fremover. Skolen er i dag i grenseland for å falle inn under vår definisjon av robust, og vil med årene bli mer sårbar. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 105

106 2.1.9 Holtan ungdomsskole Holtan ungdomsskole har 5 paralleller på hvert trinn, samt velkomstklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever. Skolen fremstår som robust. Skolen oppfyller nødvendig fagkompetanse i norsk, matematikk og engelsk. Det finnes solide fagmiljøer i alle fag. Ståstedsanalysen viser at skolen i stor grad oppnår godkjente resultater på elevundersøkelsen. Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er akseptable på 8. trinn. Resultatene på 9 trinn viser at elevene har hatt god faglig progresjon. Forventet elevtallsutvikling viser at elevtallet vil synke i årene fremover. Skolen fremstår som robust i henhold til vår definisjon, men dersom elevtallet synker som forventet vi skolen bli mer sårbar Orerønningen ungdomsskole Orerønningen ungdomsskole har i gjennomsnitt 3 paralleller på hvert trinn og er for liten til å falle inn under vår definisjon for robust. Skolen oppfyller nødvendig fagkompetanse. Det finnes solide fagmiljøer i alle fag. Ståstedsanalysen viser at skolen i stor grad oppnår godkjente resultater på elevundersøkelsen. Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk er akseptable på 8. trinn. Resultatene på 9 trinn viser at elevene har hatt god faglig progresjon. Forventet elevtallsutvikling viser at elevtallet vil øke i årene frem til 2018, men ikke tilstrekkelig til at skolen blir robust. Deretter synker elevtallet. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 106

107 Kapittel E Vurdering av organisering og modeller I henhold til vedtak i kommunestyret skal høringsforslaget legge frem 3 alternative modeller/løsninger 1 Organisering Arbeidsgruppen foreslår å opprettholde nåværende organisering med barneskoler 1.-7.trinn og ungdomsskoler trinn. Dette er drøftet i kapittel C. Imidlertid er det nødvendig at barneskolene gjennomgår en strukturendring hvor skille mellom småskoletrinn 1.-4.trinn og mellomtrinn 5.-7.trinn reduseres. 2 Modeller Arbeidsgruppen har vurdert at modell 1 er dagens modell med grensejusteringer. I tillegg er det utarbeidet 3 nye modeller, slik at det totalt fremlegges 4 modeller til vurdering. Robuste skoler: Barneskolene regnes som robuste dersom de har minimum 2 paralleller med 392 elever. Beregnet maksimum 28 elever pr. klasse Ungdomsskolene regnes som robuste dersom de har minimum 4 paralleller med 360 elever. Beregnet maksimum 30 elever pr. klasse Ellers oppfyller også robuste skoler følgende kriterier: Kompetanse og fagmiljø Fleksibilitet og skolens kapasitet Mangfold I våre vurderinger har vi etterstrebet mulighet for at alle skolene i Hortenskolen skal være robuste. Imidlertid vil dette medføre en del ombygging og reiseavstand for elevene. Vi er opptatt av hvordan den totale kapasiteten av kompetanse i Hortenskolen kan benyttes ved å samhandle for å få ønsket læringseffekt for elevene, samt utvikle kompetanse i personalet. Økonomisk konsekvens Økonomi knyttet til de ulike modellene er et estimat og således ikke bindende. Når det blir besluttet endelig modell må det gjennomføres en mer detaljert kalkulering. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 107

108 2.1 Modell 1: lik nåværende modell med grensejustering a) Videreføre dagens 7 barneskoler og 3 ungdomsskoler b) Skolekretsgrensene for barneskolene i sentrum justeres. Det blir gjort endringer i skolekretsgrenser for Granly, Nordskogen, Sentrum og Lillås. Se skolekretsgrenser Kap C. c) Skolekretsgrensene for ungdomsskolene er flytende med utgangspunkt i nåværende grenser og vurderes før hvert skoleår basert på elevgrunnlag Vurdering Kriterier Styrker Svakheter Robusthet Granly, Sentrum og Holtan er robuste skoler. Nordskogen, Lillås, Åsgården og Borre ligger i grenseland. Lysheim, Fagerheim og Orerønningen er for små til å være robuste. Kompetanse og fagmiljø: Elevgrunnlag: Fleksibilitet og skolens kapasitet: Mangfold: Små skoler: Lite og oversiktlig fagmiljø. Store skoler: Bredt fagmiljø som gir godt grunnlag for kompetanseheving og samarbeid. Endring av kretsgrensene gir utjevning av trykket på Sentrum skole. Endring av skolekretsgrensene gir bedre utnyttelse av kapasiteten på de sentrumsnære skoler. I forhold til økt tilflytting til kommunen er det en fordel at sentrumsnære skoler har ledig kapasitet. Store variasjoner fra skole til skole. Utfordring å få dekket alle kompetansebehov på de små skolene. Færre lærere som kan samarbeide om samme fag. Rekruttering av lærere til små skoler kan også være vanskeligere. Ved samme antall skoler som det er i dag, er det store forskjeller innad og mellom skolene i forhold til antall elever i klassene. Ikke utnyttet hele kapasiteten på skolene utenfor sentrum. Ledig kapasitet til flere klasser på Orerønningen, Lysheim og Åsgården skole. Små skoler gir mindre mangfold i forhold til kjønn, nasjonaliteter og sosialt lag blant elever og ansatte. Mindre sosialt jevnaldermiljø for elevene. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 108

109 Attraktivitet/nærmiljø: Skolene er knyttet til nærmiljøet og er et møtested i lokalmiljøet. Dette gjør det lettere å engasjere foreldregrupper til samarbeid og fellesskap. Tilhørigheten blir bedre. Det er attraktivt å bo i nærmiljø med egen skole Økonomisk konsekvens: For denne modellen er det ingen økonomisk konsekvens ut over vedtatte rehabiliteringer i Økonomi- og Handlingsplan for bortsett fra renovering av Nordskogen skole. Skole Aktivitet Investering Årlig finans kostnad 5% Vedtatt i Økonomi- og handlingsplan Nordskogen barneskole Rehabilitering/oppgradering inkl. forprosjekt Fagerheim barneskole Rehabilitering/oppgradering inkl. forprosjekt X Holtan Renovering tak, del X Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 109

110 2.2 Modell 2: a) Opprettholde Sentrum, Granly, Åsgården, Lysheim og Fagerheim b) Slå sammen Nordskogen og Lillås til en 4 parallell barneskole (tomt på Lillås eller Nordskogen avgjøres etter nærmere utredning) c) Nordstua bygges som egen avdeling på Nordskogen/Lillås d) Skolekretsgrensene for barneskolene i sentrum justeres. e) Det blir gjort endringer i forhold til skolekretsgrenser for Granly, Nordskogen, Sentrum og Lillås. Se skolekretsgrenser Kap C. f) Opprettholde 3 ungdomsskoler. g) Skolekretsgrensene for ungdomsskolene er flytende med utgangspunkt i nåværende grenser Vurdering Kriterier Styrker Svakheter Robusthet Granly, Sentrum, Nordskogen/Lillås er robuste. Lysheim og Fagerheim er for små til å være robuste. Holtan er robust. Borre og Åsgården ligger i grenseland for å være robuste Kompetanse og fagmiljø: Flere større enheter som gir robuste skoler. Dette gir bredt fagmiljø som gir godt grunnlag for kompetanseheving og samarbeid. Orerønningen er ikke robust med fremtidig elevgrunnlag Store variasjoner på hver skole. Utfordring å få dekket alle kompetansebehov på de små skolene. Færre lærere som kan samarbeide med samme fag. Elevgrunnlag: Fleksibilitet og skolens kapasitet: Mangfold: Attraktivitet/nærmiljø: Lillås/Nordskogen blir da en robust skole på ca. 550 elever. Jevnere fordeling av elevene på ungdomsskolene i forhold til kretsgrensene. Kapasiteten blir bedre utnyttet på barneskolene. Kretsgrensejustering mellom ungdomsskolene er avgjørende for om kapasiteten blir fullt utnyttet. To skoler blir større og gir derfor mulighet for et større mangfold i kjønn, nasjonaliteter og sosialt lag i elevgruppa og personalgruppa. Avstanden mellom Lillås og Nordskogen er liten. Derfor vil fortsatt elevene gå på skole i sitt eget Det vil fortsatt være noen små barneskoler, og derfor store forskjeller innad og mellom skolene i forhold til antall elever i klassene. Utnytter ikke kapasiteten fordi kretsgrensene på ungdomsskolen ikke flyttes. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 110

111 nærmiljø. De andre skolene er knyttet til nærmiljøet. Dette gjør det lettere å engasjere foreldregrupper til samarbeid og fellesskap. Tilhørigheten blir bedre. Det er attraktivt å bo i nærmiljø med egen skole Økonomisk konsekvens: For denne modellen er det økonomisk konsekvenser ut over vedtatte rehabiliteringer i Økonomi- og Handlingsplan for Der hvor det allerede er planlagt rehabilitering er dette trukket fra slik at tabellen viser økonomisk forskjell. Skole Aktivitet Investering Årlig finans kostnad 5% Vedtatt i Økonomi- og handlingsplan Nordskogen barneskole Rehabilitering/oppgradering inkl. forprosjekt Fagerheim barneskole Rehabilitering/oppgradering inkl. forprosjekt X Holtan Renovering tak, del X Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 111

112 Aktivitet Slå sammen Nordskogen og Lillås skole slik at vi får en 4 parallell (dvs. 4*7= 28 klasser) Selge enten Nordskogen eller Lillås avhengig av hva som er mest fornuftig, eller bygge en helt ny skole og selge begge disse barneskolene. Økt areal Sum investering Salgspris sum Redusert drift Planlagt investering til fradrag Sum drift + finans 5% 962, I tillegg vil vi få en administrativ gevinst ved at vi ikke har behov for 2 rektorer. Imidlertid benyttes øvrige ledelse. Dette utgjør ca kr i redusert lønnskostnad inklusive alle sosiale kostnader Sum Tallene viser en økonomisk besparelse på investering og drift ved å slå sammen 2 skoler til ett bygg. Da har vi også hensyntatt nødvendig renovering av Nordskogen dersom vi ikke foretar oss noe. Vi kan også forvente en redusert netto kostnad for SFO da antall barn vil øke og egenbetalingen vil finansiere større del av personalkostnad. Merknad Nordstua er satt opp til100 kvm og kommer i tillegg til arealet som er beregnet for ordinære elever, rehabilitering av Nordskogen er planlagt til kr og lagt til fradrag for summen til nybygg Det er gjort en vurdering av Lillås er best egnet for videreføring rent teknisk av tre grunner, bygningsmassen beskaffenhet, utearealer og trafikale forhold. Salgssum for Nordskogen skole er basert på tall fra salg av Nordskogen sykehjem. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 112

113 2.3 Modell 3: Vurdering a) Opprettholde Sentrum, Granly, Åsgården, Lysheim og Fagerheim b) Bygge om Holtan ungdomsskole til en 4 parallell barneskole for Lillås, Nordskogen inkl. Nordstua c) Selge Lillås og Nordskogen barneskole d) Kjøpe og restaurere Horten videregående skole avd. Skippergaten til ungdomsskole 8 klasser pr. trinn med mulighet for utvidelse e) Opprettholde 2 ungdomsskoler f) Selge Orerønningen ungdomsskole g) Skolekretsgrensene for barneskolene justeres som beskrevet i modell 2. Ungdomsskolekretsgrensene må justeres. Kriterier Styrker Svakheter Robusthet Granly, Sentrum, Nordskogen/Lillås er robuste. Lysheim og Fagerheim er for små til å være robuste. Ny ungdomsskole er robust Åsgården og Borre u-skole ligger i grenseland Kompetanse og fagmiljø: Flere større enheter som gir robuste skoler. Dette gir bredt fagmiljø som gir godt grunnlag for kompetanseheving og samarbeid. Store variasjoner på hver skole. Utfordring å få dekket alle kompetansebehov på de små skolene. Færre lærere som kan samarbeide med samme fag. Elevgrunnlag: Lillås/Nordskogen blir da en robust skole på ca. 550 elever. Jevnere fordeling av elevene på ungdomsskolene i forhold til kretsgrensene. Fleksibilitet og skolens kapasitet: Mangfold: Attraktivitet/nærmiljø: Kapasiteten blir bedre utnyttet på barneskolene. Kretsgrensejustering mellom ungdomsskolene er avgjørende for om kapasiteten blir fullt utnyttet. To skoler blir større og gir derfor mulighet for et større mangfold i kjønn, nasjonaliteter og sosialt lag i elevgruppa og personalgruppa. Avstanden mellom Lillås og Nordskogen er liten. Derfor vil fortsatt elevene gå på skole i sitt eget nærmiljø. De andre barneskolene er knyttet til nærmiljøet. Dette gjør Det vil fortsatt være noen små barneskoler, og derfor store forskjeller innad og mellom skolene i forhold til antall elever i klassene. En stor ungdomsskole blir lagt til sentrum av Horten som i hovedsak ikke er nærmiljøet til elevene. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 113

114 2.3.2 Økonomisk konsekvens: det lettere å engasjere foreldregrupper til samarbeid og fellesskap. Tilhørigheten blir bedre. Det er attraktivt å bo i nærmiljø med egen skole. En ungdomsskole i nærheten av Lystlunden vil kunne utnytte alle fasilitetene i parken og byen. Som idrettsarenaer og bibliotek. Det forventes at ungdomsskolen kan benytte Hortenshallen og/eller ny idrettshall i sin undervisning. For denne modellen er det økonomisk konsekvenser ut over vedtatte rehabiliteringer i Økonomi- og Handlingsplan for Der hvor det allerede er planlagt rehabilitering er dette trukket fra slik at tabellen viser økonomisk forskjell. Skole Aktivitet Investering Årlig finans kostnad 5% Vedtatt i Økonomi- og handlingsplan Nordskogen barneskole Rehabilitering/oppgradering inkl. forprosjekt Fagerheim barneskole Rehabilitering/oppgradering inkl. forprosjekt X Holtan Renovering tak, del X Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 114

115 Aktivitet Økt areal Sum investering Redusert drift Planlagt investering til fradrag Sum drift k+ finans 5% Kjøpe og restaurere Horten videregående skole avd. Skippergaten til en parallell ungdomsskole Gjøre om Holtan ungdomsskole til en 4 parallell (dvs. 4*7= 28 klasser) barneskole Selge Orerønningen, Nordskogen og Lillås I tillegg vil vi få en administrativ gevinst ved at vi kan redusere med 2 rektorer. Imidlertid benyttes øvrige ledelse. Dette utgjør ca kr i redusert lønnskostnad inklusive alle sosiale kostnader Sum Merknad Kjøpe og restaurere Horten videregående skole avd. Skippergaten til en 8 parallell ungdomsskole: Erfaringstall for rehabilitering basert på tall fra sentrum skole, antatt kjøpspris 60 mill kroner Holtan Taket skal legges om og er planlagt med en kostnad på 15 mill Salg av skolebygg Det er vanskelig å etstimere salgsinntekter siden dette i stor grad er markedsstyrt, men det gjort en vurdering i at salgsinntekter legges lavt for å sikre at ikke finanskostnader for alle endringer sprekker. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 115

116 2.4 Modell Vurdering a) Opprettholde Sentrum, Granly, Åsgården, og Lysheim barneskoler b) Legge ned Fagerheim, elevene overføres til Lysheim og Lillås skole c) Slå sammen Nordskogen og Lillås d) Nordstua bygges som egen avdeling på Nordskogen/Lillås e) Bygge ut Holtan og Borre til 6 paralleller på hver skole. f) Selge Orerønningen ungdomsskole g) Skolekretsgrensene justeres i henhold til kap. C Kriterier Styrker Svakheter Robusthet: Granly, Sentrum, Nordskogen/Lillås er robuste Lysheim/Fagerheim og Åsgården ligger i grenseland for å være robust Dersom jernbanen lokaliseres på Skoppum må vi påregne ytterligere vekst i dette området og mulighet for at skolen må utvides og derved blir robust. Begge ungdomsskolene er robuste. Kompetanse og fagmiljø: Store enheter som gir robuste eller delvis robuste skoler. Større krav til samarbeid og organisering. Dette gir bredere fagmiljø som gir bedre grunnlag for kompetanseheving og samarbeid. Elevgrunnlag: Lillås/Nordskogen er en robust skole på ca. 550 elever. Begge ungdomsskolene er robuste i forhold til elevtall. Fleksibilitet og skolens kapasitet: Større fleksibilitet og handlingsrom i forhold til kompetanseheving og utviklingsarbeid med store skoler Setter større krav til lokaler for fellessamlinger både på klassetrinn og for skolen som helhet. (ikke like sårbart ved fravær pga. skolering/kurs). Mangfold: Flere store skoler gir mulighet for et større mangfold i kjønn, nasjonaliteter og sosialt lag i elevgruppa og personalgruppa. Attraktivitet/nærmiljø: Det at Nykirke mister skolen vil oppleves som negativt for nærmiljøet. Skolen er sentral i lokalsamfunnet. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 116

117 2.4.2 Økonomisk konsekvens: For denne modellen er det økonomisk konsekvenser ut over vedtatte rehabiliteringer i Økonomi- og Handlingsplan for Der hvor det allerede er planlagt rehabilitering er dette trukket fra slik at tabellen viser økonomisk forskjell. Skole Aktivitet Investering Årlig finans kostnad 5% Vedtatt i Økonomi- og handlingsplan Nordskogen barneskole Rehabilitering/oppgradering inkl. forprosjekt Fagerheim barneskole Rehabilitering/oppgradering inkl. forprosjekt X Holtan Renovering tak, del X Aktivitet Økt areal Sum investering Salgspris sum Redusert drift Planlagt investering til fradrag Sum drift k+ finans 5% Gjøre om Holtan ungdomsskole til 6 parallell (dvs. 6*3 klasser=18 klasser) Gjøre om Borre ungdomsskole til 6 parallell (dvs. 6*3 klasser=18 klasser) Selge Orerønningen ungdomsskole Slå sammen Nordskogen og Lillås skole slik at vi får en 4 parallell (dvs. 4*7= 28 klasser) Selge enten Nordskogen eller Lillås avhengig av hva som er mest fornuftig, eller bygge en helt ny skole og selge begge disse barneskolene. Nedleggelse av Fagerheim skole og salg av bygning Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 117

118 I tillegg vil vi få en administrativ gevinst ved at vi kan redusere med 3 rektorer. Imidlertid benyttes øvrige ledelse. Dette utgjør ca kr i redusert lønnskostnad inklusive alle sosiale kostnader Sum Tallene viser en økonomisk besparelse på drift. Vi kan også forvente en redusert netto kostnad for SFO da antall barn vil øke og egenbetalingen vil finansiere større del av personalkostnad, siden vi slår sammen SFO ene på flere skoler Merknad: Holtan - Taket skal legges om og er planlagt med en kostnad på 15 mill - Holtan u skole må bygges ut for å dekke tilstrekkelig antall klasserom. Det tenkes å bygge i høyden over B - fløyen for å sikre at man ikke benytter uteareal tilknyttet skolen til bygging. Skolen må stenges i byggeperioden. Planlagt tak vil derfor inngå i dette prosjektet og lagt til fradrag for summen til nybygg Borre - Borre u skole må bygges ut for å dekke tilstrekkelig antall klasserom. Det tenkes å bygge i høyden over gammel fløy for å sikre at man ikke benytter uteareal tilknyttet skolen til bygging. Lillås/Nordskogen - Nordstua er satt opp til100 kvm og kommer i tillegg til arealet som er beregnet for ordinære elever, rehabilitering av Nordskogen er planlagt til kr og lagt til fradrag for summen til nybygg - Det er gjort en vurdering av Lillås er best egnet for videreføring rent teknisk av tre grunner, bygningsmassen beskaffenhet, utearealer og trafikale forhold. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 118

119 - Det er vanskelig å estimere salgsinntekter siden dette i stor grad er markedsstyrt, men det gjort en vurdering i at salgsinntekter legges lavt for å sikre at ikke finanskostnader for alle endringer sprekker. 3 Det grønne skiftet Noen av modellene inneholder ombygging og renovering av bygg. I denne sammenheng er det viktig å tenke innovativt og fremtidsrettet i forhold til klima og miljø. I henhold til kommuneplanen skal kommunens gå foran som et godt eksempel, utnytte de virkemidler den rår over og skal være klimanøytral innen Vi skal fokusere på konsentrert og miljøvennlig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet. Sykkeltrafikkplanen i kommunedelplanen og Trafikksikkerhetsplan for Horten kommune har begge som mål at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. HOPP-prosjektet har spesielt fokus på en helsefremmende oppvekst for barn og unge. Som et ledd i å videreutvikle HOPP-prosjektet har det vært et ønske å vurdere tiltak for aktiv skolevei i Horten kommune. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 119

120 Nedleggelse av skoler Opplæringsloven 5-1, 7-1, 8-1og 2, 9A-2, 11-2 og 4 Forvaltningsloven 37 ( Op.loven 15-1) FN s barnekonvensjon, Artikkel nr. 3. Utdanningsdirektoratet har den sendt ut rundskriv ifm. Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir Rundskrivet erstatter rundskriv F fra daværende Kirke og undervisningsdepartementet. I rundskrivet står bl.a. følgende: Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er ikke et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Plassering av den enkelte elev ved en skole vil derimot være et enkeltvedtak. Rundskrivet legger føringer for saksbehandling for kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser. Det skisseres to alternative løsninger: a) nedleggelse og forskriftsendring som to separate saker, b) nedleggelse og forskriftsendring som en og samme sak. 4 Skyss Lovpålagt ihht Opplæringsloven 7-1: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1.årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda Funksjonsfriske elever har ikke rett til skyss til og fra skolefritidsordningen (SFO). Modellene som er lagt frem vil ikke påvirke kostnader til skyss i særlig grad. I forhold til modell 4, er det mange elever som har skyss til Fagerheim i dag pga farlig skolevei. Imidlertid må vi påregne noe ekstra kostnad til skyss dersom denne modellen blir besluttet. 5 Trafikksikkerhet og skolevei Følgende vurdering tar kun med nye behov som følge av hver enkelt modell. Eventuelle eksisterende trafikale problemer medberegnes ikke i denne analysen. Den beste trafikksikkerhetsopplæringen kommer fra foreldre. Uavhengig av modell, bør foreldre gå strekningene sammen med sine barn. Det er viktig å gjennomgå de forskjellige elementer som finnes langs skoleveien for ditt barn. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 120

121 Fylkesvei eies av Vestfold fylkeskommune og driftes av Statens vegvesen. Horten kommune kan initiere forslag til tiltak, men tiltak må avklares med Statens vegvesen. Kostnader for tiltak på fylkesvei kan søkes utført gjennom egne ordninger hos Statens vegvesen. Alternativt kan kommunen bære kostnaden for prosjekter på fylkesvei. Kommunen kan ikke benytte investeringsmidler for tiltak på fylkesvei, men må benytte driftsmidler. I tilfeller hvor prosjekter på fylkesvei vedtas bekostet av kommunen, må kommunens driftsbudsjett for vei økes. 5.1 Trafikkuhell Oppdatert statistikk og oversikt over trafikkuhell finnes tilgjengelig på Flere av modellene omfatter ny kryssing av Holtanveien og skolevei på gang og sykkel vei langs Holtanveien. I perioden er det registrert 12 trafikkuhell på Holtanveien mellom Grønligata og Falkenstensveien: 4 trafikkuhell med fotgjenger involvert 3 av trafikkuhellene skjedde i gangfelt 1 av trafikkuhellene skjedde utenfor gangfelt 1 trafikkuhell med syklende involvert. Ikke registrert om uhellet skjedde i gangfelt. Samtlige fotgjengerulykker har skjedd ved krysning av Holtanveien Alvorlighetsgraden til trafikkulykker defineres som følger: Uskadd Lettere skadd Alvorlig skadd Meget alvorlig skadd Drept Samtlige trafikkuhell på Holtanveien mellom Grønligata og Falkenstensveien har alvorlighetsgrad lettere skadd. Gang-/sykkelveien langs Holtanveien defineres som trygg. Det er ikke registrert trafikkuhell i perioden Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 121

122 Foto: Skolekretsgrenser Justering av skolekretsgrenser vil ha små betydninger for skoleveien. Størst forandring vil være for Løvøya og omegn som foreslås flyttet til Lillås. Det finnes i dag ikke gang og sykkel vei hele veien fra Løvøya til Fagerheim skole. Gang og sykkel vei fra Evighetssletta til Nykirke er foreslått i handlingsprogram for fylkesveier Det eksisterer gang og sykkel vei fra Løvøya til Lillås skole, og således har foreslått skolekrets tryggere skolevei. 5.3 Modell 1 Ingen nye trafikale elementer 5.4 Modell 2 Nordskogen / Lillås Ny skolevei for barneskoleelever over fv. 705 Holtanveien. Veien har 7300 kjøretøy pr. døgn. Samtlige gangfelt langs Trimveien / Holtanveien har intensivbelysning. Nye mulige tiltak ved krysningspunkter: Lysregulert gangfelt. Skolestruktur Hortenskolen Revidert : 1.februar 2016 Side 122

Vise mer