i sentrum Utgitt av Grimstad Frikirke JESUS har seiret over døden!

Transkript

1 i sentrum Utgitt av Grimstad Frikirke JESUS har seiret over døden!

2 møtes igjen Ungdommene i kirka møtes igjen ved jevne og ujevne mellomrom. Det begynte med menighetsweekendean i høst der mange unge var med. Flere ytret ønske om å møtes igjen, og det la vi til rette for på ulike vis i kirka, hjemme hos noen og på festival og konsert. Siden februar har flere møttes annenhver tirsdag til bibelgruppe hjemme hos en av ungdommene. Malene Tørresen, Kjetil Hanson og Feruz Semere ordner i stand mat og leker, og leder de andre i bibelstudie og bønn. Det er plass til flere. Kontakt menighetskontoret for mer informasjon. Opptur til Vrådal i mars mars dro vi til Vrådal på Opptur til Flatlandgården i Vrådal. Minibuss og privatbiler var fullastede med ski, halvstekte pizza og forventningsfulle deltagere og ledere. En helg som dette består mye av spill og moro og god mat. Uno, Ligretto og 5 i sofaen var noen av innslagene. Pizza, Taco og pølser på bål var også sikre vinnere + varme sveler og kakao. Roar Flatland var vert på gården sin og hadde lagt så bra til rette for oss, holdt fyr i vedovnene og kjørte opp skiløype for de ferske ski-entusiastene. 21 innlosjerte han på gården sin uten problem! Lørdagen var det mange som stod slalåm i det flotte skianlegget. Andre fikk øvd seg i å gå på ski; Altmuligmann Ole Tørresen var foruten å være bussjåfør, andaktsholder og muntrasjonsråd også skiinstruktør samen med kona Solveig for 3 av jentene som gikk på ski for første gang. Temaet for andakter fredag og lørdag var «dører», og tekster hentet fra Joh.Åp kap 3 og 4. Vi snakket fredagskvelden om Jesus som står for døren og banker, og som gjerne vil komme INN til oss, uansett hvordan det ser ut der inne. Lørdag var fokuset dører ut og opp: Jesus som sier at han har satt foran oss en åpnet dør, som han vil ta oss med UT gjennom. Tryggheten å vite at han er med oss videre. Og han har åpnet en dør OPP hvor han inviterer oss til å sette av tid og høre hva han har å fortelle oss. Søndagen hadde vi mini-gudstjeneste der 4 av ungdommene ledet bibelstudie i grupper over dagens tekst. «Møtes igjen» utover våren Det er klart at dette er jo bare begynnelsen. Vi må møtes igjen, og har lagt noen planer for dette. Et par kvelder på Bibelskolen med gymsal og gapahuk til disposisjon håper vi å få til, i tillegg til en tur på gocartbanen på Evje, og båttur når sommeren ankommer. Mellom disse eventene er bibelsgruppene annenhver uke pulsslaget. Ledere har begynt å vokse fram i arbeidet og det gleder vi oss over. I tillegg får vi god hjelp fra Bibelskolestudenter. Hilsen Anne Mari Schiager Topland (tekst og foto) 2 FOTO: EVEN TOPLAND

3 i sentrum Kontoradresse: Grimstad Frikirke, Skonnertveien 10, 4876 Grimstad Postadresse: postboks 121, 4898 Grimstad Kontortid: tirsd. og torsd. kl Telefon kontor: Kontonummer: Ansv. utgiver: Grimstad Frikirke Pastor: Gunstein Vetrhus, mobil Menighetsarbeider: Trine Syvertsen, mobil Leder eldsteråd: Espen Schiager Topland mobil Leder diakonråd: Solveig Kleivene, mobil Frivillig medarbeider: Marianne Njølstad Redaksjonskomité: Gunstein Vetrhus og Solveig Kleivene Grafisk formgiver: PEERS grafisk design Trykk: Birkeland trykkeri Distribusjon: Norpost «Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Påskas budskap er FRED Kjære alle sammen i Grimstad Frikirke! Først og fremst må jeg få si takk for at dere har valgt å kalle meg til pastor i menigheten. Jeg ser fram til og er litt spent på å ta fatt på tjenesten til sommeren. Etter å ha mottatt den gode nyheten har vi nå også som familie kunnet begynne å se fram til et «nytt» liv i Grimstad. Hege og jeg har bodd i Israel i seks år hvor vi har vært utsendinger for Israelsmisjonen, jeg som daglig leder for Caspari Center og Hege som medarbeider i diakonalt arbeid i organisasjonen Machaseh. Jeg er utdannet prest og Hege er barnevernspedagog. Vi har fått oppleve spennende år her i Jerusalem, en by som betyr så mye for så mange mennesker, som er fylt av historie og tro og hvor vi har fått oppleve at Gud er til stede også idag. Vi har også vært så Hilsen fra Jerusalem heldige å få to flotte gutter her, Jonatan (3 ½) og Joel (1 ½). Så det er med blandede følelser vi nå går mot avslutning av tjenesten vår her. Det er mange folk og mange steder i dette landet vi må ta avskjed med, men samtidig ser vi veldig fram til å komme nærmere familie i Norge, og ikke minst til å flytte til Grimstad. Jonatan spurte i går om ikke vi skulle «flytte til Grimsdag i morgen!» Allerede nå har dere fått oss til å kjenne oss varmt velkomne gjennom hilsener og mail vi har fått. Det er vi veldig takknemlige for, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere og til å stå i en ny tjeneste i Grimstad Frikirke. Varme hilsener fra Joel, Jonatan, Hege og Knut Helge 4 I Johannes evangelium kapittel 20, vers 19 står det: «Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Vi hører om frykt og stengte dører. Disiplene var redde. Kanskje ville de romerske soldatene komme og ta dem med seg kanskje ville de lide den samme skjebne som Jesus, ende sitt liv på et kors Vi kjenner nok igjen at det er mye som kan gjøre oss redde og engstelige. Noen er redde for å dø, mens noen synes det å leve er vanskelig det kan være sykdom, dårlig selvfølelse, nederlag. Ei løsning er å stenge ute det som truer, det jeg er redd for, men det er ei dårlig løsning. Når vi feirer påske hører vi om Jesu vei til Jerusalem for oss han led, døde og sto opp for vår skyld. Og påskedagen handler om EN VEI UT AV FRYKTEN. Den samme dagen som Jesus var stått opp, kom han. Han gikk gjennom den stengte døra og sto midt iblant dem! Påskedagen handler om at Jesus kan og vil gå gjennom stengte dører. Om det er ei dør som er stengt på grunn av sorg eller bitterhet. Eller fordi ble du så skuffa over noen. Kanskje er det dine egne nederlag som har stengt døra til Gud. Jesus kan og vil gå gjennom vår stengte dør! Jesus vil vise oss en vei ut av frykten, en vei ut av det som stenger og holder oss nede. For mange mennesker oppleves døden som ei stengt dør. Det er lett å skyve tankene om å dø fra oss, vi vil heller leve her og nå. Det skal vi også gjøre vi skal gripe dagen når den er der. Men, påska forteller at Jesus har gått gjennom døra inn til døden. Han har beseiret synd, død og djevel for vår skyld. Vi synger om det: Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold. Bibelen forteller om den tomme grava. Et liv etter døden, et liv sammen med Jesus for dem som tar imot med tomme hender. For oss tror og håper på Jesus er døden et utropstegn! Det han sa til røveren på korset, det sier han til alle: «Sannelig, I dag skal du være med meg i paradis.» Pastor Gunstein 5

4 Hans Hanssen Trelasthandlertreskjærerkordirigent Hans Hanssen ble etter hvert en sentral person i bybildet, fordi han var engasjert på mange områder, ikke bare innen trelast. Spør vi en tilfeldig Grimstad-borger i dag: Hvem var Hans Hanssen? vil kanskje noen svare Hans Hansen «Rep», som kjempet for å få reist Terje Vigen-bautaen på Fjære kirkegård. Andre vil nok si trelasthandler Hans Hanssen som var så kjent at det var på tale å kalle opp en brygge etter ham. Trelast-tomta hans lå akkurat der «Terje Vigens brygge» ligger i dag. Hans Hanssen ble etter hvert en sentral person i bybildet, fordi han var engasjert på mange områder, ikke bare innen trelast. 6 Hanssen ble født 1884 på Hansnes i Øyestad, og kom 3 år gammel med sine foreldre, Anne og Ole Severin Hanssen, til Grimstad. Her var faren ansatt ved Froland Verks trelastforretning (Smith & Thommesen). Fra høsten 1892 ble han bestyrer. De første årene bodde de på Naudenes ved Rorevannet, i et hus som Froland Verk eide. Barna gikk da på Frivoll skole. Senere kjøpte de det huset på Ruffen øverst i Vestregate, som familien siden har eid. Sønnen Hans fikk etter hvert sin utdannelse i bedriften. Denne bedriften måtte innstille, fordi tomta og brygga, den såkalte «Værkensgården», ble ekspropriert til jernbanestasjon. Da startet Hans Hanssen i 1906 egen forretning i trelastbransjen. Han leide Jørgen Bangs brygge, og avdøde kjøpmann Huselands butikk og lagerbu ved Bryggegaten. I 1913 kjøpte han begge eiendommene, og bedriften ble utvidet betraktelig. Hanssen solgte allslags trematerialer, murstein og takstein, sement og kalk, rørleggingsmaterialer m.m.. Av tømmer ble store partier fraktet til Vestlandet. Han solgte også mengder med ved. GRIMSTAD CEMENTSTØPERI I 1916 satte Hanssen i gang Grimstad Cementstøperi med produksjonssted på Hippen i Landvik Senere, i 1960-åra, ble trelasthandelen og cementstøperiet delt mellom sønnene Olav og Hans Stifoss etter at faren var blitt eldre og trakk seg tilbake fra ledelsen. Firmaet var i 1920-åra gått over til aksjeselskap, Hans Hanssen A/S, og det var Olav som drev trelastdelen. Da Olav døde, overtok hans sønner Bjørn Olav og Bengt Petter trelasthandelen fra I 1992 ble forretningstomta solgt til Grimstad kommune, og forretningsdelen solgt til en byggvarekjede. Firmaet ble endret til et eiendomsselskap som drev et utleiebygg oppført i Selskapet ble solgt i I 1980-årene ble Kristiansands Cementstøperi A/S den endelige eier av cementstøperiet etter at Hans Stifoss hadde avviklet virksomheten. Hans Stifoss var en kort periode ordfører i Grimstad. Søsteren Annie var i mange år på trelastkontoret før hun ble leder på gamlehjemmet i Grimstad. Bengt Petter ble etter en anerkjent bildekunstner. Hanssen giftet seg i 1908 med Nicoline, født Heimdal. Hun ble populært kalt Nico, og var datter av daværende frikirkeforstander Heimdal. De fikk 9 barn. To av dem, tvillinger, døde like etter fødselen. Hanssen ble fra 1910 valgt inn i bystyret som representant for Edruelighetspartiet. Ved valget i 1913 fikk dette partiet 7 representanter, og Hanssen hadde flest stemmer. Han ble i 1914 valgt inn i Formannskapet, og fikk etter hvert også andre tillitsverv, bl. a. som medlem av styret for Norges Bank i Arendal. Han var med i forskjellige organisasjoner i næringssammenheng. Også DNT s avholdsarbeid sto hans hjerte nær. Han var på det frikirkelige området eldste fra 1919 til 1963 i Grimstad frikirke. Han var da medlem av lederteamet i kirken. På Hanssens initiativ kom et nytt blandakor i gang i Frikirka fra Dette erstattet det tidligere «Tellefsens kor», som var i gang noen år før, med navn etter dirigenten. Hanssen dirigerte helt fra starten og 53 år framover. Da overtok Hans Stifoss dirigentvervet. Koret hadde et medlemstall helt oppe i 40, men det har i gjennomsnitt ligget omkring 20. Koret deltok ofte ved gudstjenester og møter, mest i Frikirken, men ble også spurt om å synge i andre sammenhenger. Den store opplevelsen for koret var å komme på sangerstevnene som ble arrangert på forskjellige steder hvert år, fra 1920 og fram til omkring Her kunne det være opptil flere hundre sangere. Koret innstilte bortimot år 2000 etter nesten 100 års sammenhengende virksomhet, vesentlig på grunn av vansker med å skaffe dirigent. Menigheten har kjent dette som et stort savn. STOR TRESKJÆRER Hanssen var i mange år formann i styret for Frikirkens folkehøgskole (tidligere kalt ungdomsskole). Et resultat av denne perioden var hans store treskjærerarbeid som henger på skolen. Det viser Fredtuns betydning og plassering i samfunnet. Hanssen var en dyktig treskjærer. Han skar relieffer og figurer i mange størrelser. Han hadde en særlig forkjærlighet for hester som fikk en livaktig, naturtro utforming. Bildene kunne være ganske store, for eksempel Kristus i Getsemane, tavlen som opprinnelig hang på fondveggen i den tidligere Frikirka i Vestregate. Nå henger den i lillesalen i den nåværende Frikirka. Interessen for treskjæring var så stor at han kunne bruke store deler av døgnet til skjæringen, ofte langt utover natta. Hanssen var av de første som hadde bil i Grimstad, både lastebiltil bruk i bedriften og personbil. Hans datter Annie var av de første kvinnene i Grimstad som hadde førerkort. Det var nok status å ha bil på den tiden, i åra. Hanssen var medlem i Motorførernes Avholdsforbund, og gikk ofte med sjåførlue, med sort trekk i vinterhalvåret og hvitt om sommeren, og naturligvis med det ovale emblemet foran på lua. Hanssen kan karakteriseres som en livsglad, humørfylt person. Noen ville vel si at han var en livskunstner. Han satte stor pris på familie og venner, og bad ofte mennesker med seg hjem, for eksempel etter et kveldsmøte. Der ble mange spørsmål drøftet, og gode historier fortalt slik at latteren runget. Noen mørk, pietistisk kristendom passet ikke på ham. Han likte godt et parti sjakk mens røyken fra en sigar steg mot taket. Hanssen var glad i å reise, og tok ofte familien med seg i bilen, særlig i den sørlige del av landet. Han drog ofte på turer, også i nærområdet. Det kunne være en rask badetur til Indre Maløya og senere til Hampholmen. Han badet til langt ut på høsten. Noen observerte at han tok en dukkert 28. oktober på 75-årsdagen. Han likte også fisketurer i skjærgården. Han var også glad i å fiske i innlandet sammen med nære venner, i små vann og tjern, der han fristet ørreten med oter. Naturligvis hørte mat og kaffe med. Kanskje det var det viktigste. Noe som nok ikke var så offentlig, var hans omsorg for de som ikke hadde det så godt. Det var ikke få som kom på kontoret og fikk ned seg en seddel til Hauges kafe, hvor det kunne stå: «Gi denne mannen et godt måltid mat. Hans Hanssen». Fanter ble heller ikke bortvist. Han hadde et helt lager av ting han hadde kjøpt hos dem; visper, kniver og andre saker som «de reisende» hadde laget. Han var medlem av en tidligere kunstforening i Grimstad, og var også representert på utstillinger, ikke minst på hobbyutstillinger. I 1959 fikk han en velfortjent Kongens fortjenestemedalje. Hans Hanssen døde i 1977, 93 år gammel, og dermed var en kjent og aktet person borte, en mann med samfunnsnyttige og kunstneriske evner. KILDER Grimstad bys historie, «Kirke i hverdag og helg» Grimstad Frikirke Jeg takker særlig Roald Hanssen som har registrert de fleste av Hans Hanssens treskjærerarbeider med bilder, nær 80. Mange av dem er blitt med i denne artikkelen. Han har også samlet andre bilder til artikkelen. Personlige opplysninger om Hans Hanssen er gitt av: Randi Leite Roald Hanssen Signe Hanssen Bjørn Olav Hanssen Per Stifoss-Hanssen Jeg takker også dem. Knut Øvensen 7

5 Tilbake TIL GRIMSTAD Påskedagsgudstjeneste PÅSKEN I KIRKA 9 I år ønsker vi å presentere påskens budskap gjennom både dans, drama, solosang og korsang. Dette er kirkens største høytid og vi ønsker å visualisere det som skjedde på Golgata da Jesus gav sitt liv til frelse for alle mennesker. Dette vil skje under festgudstjenesten 1.påskedag som blir en familiesamling. Pr i dag er det ikke noe ferdig manus på dette, men Trine Syvertsen og Tone Pedersen jobber for tiden med dette. Planen er at det hele skal øves inn lørdag påskeaften formiddag. Og herved inviteres alle som tilbringer påsken i Grimstad til workshop i Grimstad Frikirke lørdag 30. mars fra kl 11:00. Vi trenger alle som har lyst, for det er mange oppgaver å ta tak i. Hvis du ikke liker å synge, danse eller spille drama, liker du kanskje å lage påskepynt eller bake? Noen må jobbe bak i kulissene, mens andre kan synge solo, spille et instrument eller lese en tekst. Her skulle alle finne en oppgave de kan trives med. Vi håper at dette kan bli en hyggelig opplevelse for hele familien og vi vil samtidig å legge vekt på det sosiale fellesskapet. Intensjonen vår er også at dette skal bli en flott og sterk opplevelse for alle som vil være med å bidra og for alle som kommer til gudstjenesten første påskedag. 24. Palmesøndag kl 11: Påskemåltid kl 18:00. Påmelding til kontoret , kr 125,- 29. Langfredag-gudstjeneste kl 11: Påskeverksted kl 11:00 i kirka. Påmelding: Trine Syvertsen eller Tone Pedersen påskedag-gudstjeneste med nattverd og påskespill kl. 11:00 Etter å ha bodd på Østlandet i 22 år har vi nå flyttett tilbake til Grimstad. Som regel er det sørlendingene som vender tilbake. Men vi er to drammensere som på 80-tallet flyttet hit og fikk stor kjærlighet til byen og de som bodde her. Våre barn hadde en stor del av sin oppvekst her og fikk være med i det barne- og ungdomsarbeidet som foregikk. Vi er takknemlig for at de fikk vokse opp i en småby. Ser vi noen forandringer siden vi bodde her sist? Det er et spørsmål vi har fått. Ved å Muntre glimt Sanne historier fra livet i menigheten rusle en tur rundt i byen ser vi jo at det har vært en aktiv byggevirksomhet. Det åpne landskap er tettet igjen med ulik bebyggelse i disse årene, og det er inn å flytte i leilighet. Selv bor vi nå på det engang så fasjonable hotellet, Helmers Hus, - som er ombygget til boligblokker. Fortsatt utvides anlegget med flere leiligheter. Der trives vi veldig bra. Vi ser også det nye flotte universitetet som har kommet. Det gjør jo at antall studenter har økt, og byen har økt i antall innbyggere. Grimstad eser utover, men fremdeles kan den kalles en småby. Punktering Denne episoden skriver seg fra 1920-åra, da en liten gruppe fra menigheten hadde vært borte i Porsgrunn på et stevne. De kjørte hovedveien bort, men ville ikke ta samme vei tilbake, for de hadde lyst på en tur. Så det ble å kjøre om Telemark. Kjøretøyet var en T-Ford, en pålitelig bil, men en på lengre turer måtte en regne med ekstra tid til Kjører vi igjennom sentrum etter at butikkene har stengt, er Grimstad en mørk og tom by. Med så stor tilflytting til byen, og med så mange studenter, burde byen hatt et større tilbud av kafeer og andre spisesteder i sentrum. Hva med å utnytte det særpreg og de mulighetene byen har ved å ligge i sjøkanten? Vi ser fram til våren og sommeren og håper også Grimstad by kan stille opp med noen ute-kafeer og spisesteder til erstatning for Dr Berg og Haven. Byen er nok forandret, men allikevel er det veldig koselig å gå ut på dagtid, møte venner og bekjente. Selv om sentrum blir mørk og stille når butikkene stenger, opplever vi stor aktivitet både i menigheter og andre lokale lag. Vi er takknemlig for at vi igjen er tilbake i Grimstad. Mye er forandret, men mye er også ved det samme. Det skal bli spennende og se hva vi skal bruke tiden vår til. Vi har store forventninger til framtida her i Grimstad. Som kjent blir en ikke pensjonist i Guds rike. Så vi gleder oss til fortsettelsen. Laila og Bergsvein Normann å lappe slanger. Punkteringer hørte til dagens orden i bilens barndom. Denne turen var ikke noe unntak i så måte, og godt utpå kvelden, etter diverse punkteringer med tilhørende lappepauser, var de fire på veien et like stykke fra Treungen. Da hørte de et illevarslende smell fra et hjul, nesten som en eksplosjon. Med kjente rutiner tok de fram jekk og annet verktøy, fikk hjulet av og slangen ut. Denne gangen var det en revne i slangen på cm! En oppgitt sjåfør skal til å finne lapper og lim, men en av passasjerene mener at i denne situasjonen må de først be til Gud. En annen passasjer, litt mer nøktern kanskje, utbryter, med øynene festet på den maltrakterte slangen: Synes du ikke hullet er vel stort? Med til historien hører det at de faktisk ba til Gud sammen, før de vendte tilbake til arbeidet med den ødelagte slangen. På disse bilene var det en verktøykasse under baksetet. De trengte noe av dette verktøyet, så de ga seg til å rote i kassa. Helt i bunnen av kassa, under alt verktøyet, lå det ei uåpna eske. I den viste det seg å være en spill ny slangen! 10

6 Min sang Møte med Det er et ordtak som sier: «Det finnes mennesker som kommer inn i livet vårt og forlater det igjen. Det finnes mennesker som blir værende en stund, og etterlater fotspor i hjertet, og etterpå er vi aldri mer den samme» I mitt liv kan dette gjelde mange, men den som tidlig kom inn i mitt liv og satte varige spor, var farmor( frem til hun døde da jeg var 14 år). Farmor var en god kristen og et varmet menneske med hjerte for de svake. Hun elsket sang og musikk, og siden vi var mye sammen fikk jeg lært å spille gitar og synge salmer. Jeg vet senere at det var på bedehuset hun trivdes best, og det bar sangvalget preg av bl.a. «hvi skulle ei sørge hvi har jo en venn», «hvilken venn vi har i Jesus», og den som hun var mest glad i og som har betydd mest for meg «Det er makt i de foldede hender». Selv i perioder i mitt liv langt borte fra Gud, dukket denne sangen opp, og som jeg nynnet på. Ikke for det, teksten har jeg aldri glemt. Farmor ba, hun gav aldri opp troen på bønn og forbønn, hun var tålmodig og visste hun ble hørt. Det å ha noen som ber for en, er noe av det tryggeste jeg opplever fra Gud, og selv om noen dør, er det alltid noen nye som kommer til og tar en med i bønn. Derfor var jeg kanskje ikke så langt borte fra Gud som jeg trodde Gud gav i alle fall aldri slipp på meg. Forbønn fikk meg tilbake. Jeg bruker ofte sanger som bønn når jeg er blant andre, derfor er denne sangen viktig for meg. DET ER MAKT I DE FOLDEDE HENDER Det er makt i de foldede hender. I seg selv er de svake og små. Men mot allmaktens Gud du dem vender, Han har lovet at svar skal du få. Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, det fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få! Du som ber for ditt barn, dine kjære, Er i forbønn fra år og til år, Om du tålmodets lekse må lære, Himlens bønnesvar engang du får. Det er makt i de foldede hender Når i frelserens navn du får be, Og en gang når du livsløpet ender, Hvert et bønnesvar klart skal du se. Marianne Njølstad er eldste i Frikirken og ei sporty dame. Hun er mangeårig speiderleder og veldig glad i friluftsliv. Her er hun på vei hjem etter en vintertelttur på Øynaheia. 11 RISKA fra RISKA Hun heter Karin Riska og er i sin beste alder, 42 år gammel. Kommer fra det lille stedet Riska i Sandnes kommune. Flyttet til Grimstad våren Jobber som lærer på Bibelskolen i Grimstad og er aktiv i Frikirken. Sammen med palestinske barn Karin har gjort mye og hatt spennende jobber før hun kom til Grimstad. Som 16-åring gikk hun på Frikirkens folkehøgskole Fredtun i Stavern. Der ble hun godt kjent med Frikirken, og etter videregående dro hun til Oslo for å gå på Frikirkens bibelskole, LBM (Luthersk Bibel- og Menighetsseminar). Etterpå fulgte et halvt år som voluntør for Den norske Israelsmisjon i Haifa, så tilbake til Riska et år, etterfulgt av 3 måneder i kibbutz. Etter hvert kom tiden for å skaffe seg utdannelse, og Karin begynte igjen på LBM, denne gang for å ta mellomfag i kristendom. Cand. mag. ble hun etter å ha tatt sosialantropologi og religionshistorie på Universitetet i Oslo. De første jobbene var som lærer i 2 år på Bakketun Folkehøgskole og senere 3 år som lærer på GÅ UTsenteret i Hurdal. I Hurdal jobbet hun med unge mennesker som fikk opplæring og utrustning til å drive misjon. Etter noen måneder med opplæring ble ungdommene sendt ut i team til land i Sør-Amerika, Afrika og Asia, der de fikk erfaring med evangelisering og diakonalt arbeid. Fem år i Israel, i de palestinske områdene Så ble Karin kalt til å være stedlig representant for Frikirken i Israel og de palestinske områdene. Ei stor og krevende oppgave. Karin jobbet tett på både det israelske og det palestinske bibelselskapet. Hun fulgte opp Frikirkens samarbeid med bibelbutikken i Tel Aviv, der Andy Ball arbeider, og menigheten i Haifa, der Samuel Aweida er pastor. Et viktig prosjekt for det palestinske bibelselskapet er «Palestinian Child & Youth», som er får økonomisk støtte fra Frikirken og NORAD. Prosjektet driver holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom. Mange lever i en forferdelig vanskelig situasjon på grunn av den fastlåste og ødeleggende konflikten mellom jøder og arabere. Mange barn blir frarøvet sin barndom og blir ikke godt nok tatt vare på. Prosjektet prøver å gi dem livshjelp, hjelp til å bearbeide krigens traumer og sår. I dag er prosjektet ikke bare rettet mot barna, men mot hele familien, for å hjelpe hele familien til å takle utfordringer i en krevende hverdag. Prosjektet bygger også broer mellom kristne og muslimer. Prosjektet er med og legger et grunnlag for en fredeligere fremtid. Bokhandelen i Gaza Det som gjorde sterkest inntrykk på Karin var arbeidet knyttet til den fastlåste og deprimerende situasjonen i Gaza. De kristne palestinerne på Gaza-stripen er i en veldig vanskelig situasjon. På Gaza var det en bokhandel som ble drevet av det palestinske bibelselskapet, og bl.a støttet økonomisk av Frikirken. Karin hadde mye kontakt med kollegaene i Gaza, deriblant lederen for butikken, Rami. I 2007 ble Rami brutalt drept. Karin ble sentral i å hjelpe og følge opp familien til Rami og medarbeiderne i Bibelselskapet i Gaza. Dette ble en stor utfordring og følelsesmessig belastning for Karin. Hun så det meningsløse i at en ung, kristen mann med ei viktig oppgave mistet livet. Rami ble en av de mange som har mistet livet på grunn av sin tro. Men, midt i all fortvilelse, opplevde hun å kunne gjøre en forskjell i en kritisk situasjon. Det handlet om å være til stede, lytte og gi støtte, være nær. På grensen til Nord-Korea Fokus på enkeltmennesker og forsoning Jeg spør Karin: «Er det noe håp for konflikten i Midtøsten. Nytter det å hjelpe?» Karin smiler, og hun vet hvor håpløs situasjonen kan se ut utenfra. «Men, det nytter», sier hun. «Jeg har opplevd hvor mye forsoningsarbeidet har betydd for enkeltmennesker. Også på Gaza har jeg møtt mye varme og glede og tro på at det en dag kan bli fred. Vi må aldri gi opp håpet om fred, og det er noen håpsglimt, selv om vi må tett på dem for å se dem», sier Karin. Bridgebuilders-prosjektet er et slikt lyspunkt, der kristne palestinske, israelske og norske ungdommer samles for bønn, lovsang, samtaler og brobygging. Godt å være i Grimstad Vi er glade for å ha Karin i vår menighet, og det er godt å høre at hun trives med å bo i Grimstad. Hun har opplevd å bli tatt varmt i mot i menigheten. Etter mange år på farten opplever hun det er godt å slå røtter og kjenne på tilhørighet. Grimstad Frikirke var også en av menighetene som fulgte med og ba for situasjonen da Karin var i Israel/de palestinske områdene. På Bibelskolen leder hun ei linje som heter WWW (World Wide Walk). Karin har et sterkt ønske om å sende ungdommer ut i verden for å fortelle om Jesus og drive hjelpearbeid. Ungdom trenger å utvide horisonten og ikke bare oppleve noe for egen del, men å bety en forskjell for andre mennesker. WWW-linja sender ut ungdommer i team til Israel/palestinske områder, China, Thailand og Ecuador. Nytt land til høsten blir Tanzania. Tanker om framtida Hvilke tanker har du for framtida, hva håper du å gjøre? «Jeg er opptatt av ungdom og trives med å være sammen med dem. Jeg ønsker fortsatt å være med og utruste ungdommer til å dra ut i verden og til å gjøre viktige erfaringer for resten av livet. Dette vil jeg gjerne holde på med i årene framover», sier Karin. 12

7 PROGRAM for våren MARS 03. Storfamiliegudstjeneste m Soul Children kl 11: Gudstjeneste m nattverd kl 11: Gudstjeneste kl 11: Palmesøndaggudstjeneste m nattverd kl 11: Hyggetreff kl 11: Påskemåltid (påmelding til kontoret, kr 125,-) kl 18: Langfredaggudstjeneste kl 11: Påskeverksted, planlegge påskespill Påskedaggudstjeneste, påskespill og nattverd kl 11:00 APRIL 07. Gudstjeneste m nattverd kl 11: Misjonsforening kl 19: Fellesbønn i Fevik Misjonskirke kl 19: Gudstjeneste kl 11: Storfamiliegudstjeneste m speiderne kl 11: Menighetsmøte kl 19: Gudstjeneste m nattverd kl 11: Hyggetreff kl 11:00 MAI 05. Gudstjeneste m nattverd kl 11: Sanggudstjeneste m «fest» etterpå kl 11: Misjonsforening kl 19: pinsedaggudstjeneste kl 11:00 JUNI 02. Gudstjeneste kl 11: Gudstjeneste m nattverd kl 11: Storfamiliegudstjeneste m Legen Lukas kl 11: Gudstjeneste kl 11: Gudstjeneste m nattverd kl 11:00 Quiz om våren 1 Hvor lang er dagen når det er vårjevndøgn? 1 18 timer x 12 timer 2 6 timer 2 Hvilken italiensk komponist har skrevet en fiolinkonsert som ganske enkelt heter Våren? 1 Rossini x Vivaldi 2 Paganini 3 Hva heter den første vårmåneden på den sørlige halvkulen? 1 mars x juli 2 september 4 Våren i Praha var navnet på en politisk reformperiode i Tsjekkoslovakia når? x Hvilket av disse insektene er det første som viser seg om våren? 1 øyenstikker x humle 2 snutebille Svar kan sendes til gunstein.vetrhus@frikirken.no En vinner trekkes som får et blomsterkort. MARKHUS EIENDOM AS 13