ÅRSMELDING 2014 TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD GODKJENT I TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD 18. juni 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2014 TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD GODKJENT I TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD 18. juni 2015"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014 TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD GODKJENT I TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD 18. juni 2015

2 1 Foto forsiden: Nordlysnatt på Elverhøy gravlund. Fotograf: Yngve Olsen Sæbbe Foto i årsmeldingen: Der fotograf ikke er oppgitt, er bildet tatt av Kristin Stang Meløe

3 2 Kirkevergens forord Tromsø kirkelige fellesråd gir Tromsø kommunes innbyggere viktige og nødvendige tjenester. At folk i kommunen bryr seg om hvordan det står til på gravplassene våre, vitner de mange henvendelser vi får og ikke minst leserinnleggene i avisa om. Mange er også opptatt av kirkene. Når noen synes forfallet er gått for langt, skrives det avisinnlegg om dette også. Det er ikke greit når malingen på domkirka som skulle vært byens juvel der den ligger midt i sentrum skaller av og det hele ser sjusket ut, eller når trappen på nordsiden nærmest ser ut som et steinras. Det er rett og slett ikke greit. I leserinnleggene sier mange, både om gravplassene og kirkene: sånn kan vi ikke ha det! Nå må kommunen gjøre noe! Gravplassene og kirkebyggene eies av soknene og forvaltes av kirkelige fellesråd. Det er fellesrådets ansvar å ta vare på kirker og gravplasser. Men kommunens politiske ledelse kan ikke gjemme seg bak dette; kommunen må faktisk gjøre noe. Det kommunen kan gjøre, er på en langt bedre måte enn de siste årene å oppfylle sine lovpålagte forpliktelser for gravplasser og kirkebygg. Både gravplasser og kirkebygg hører med til kulturen og kulturarven. De er materielle uttrykk for våre immaterielle verdier; hva mennesker før oss har tenkt, trodd og håpet på i liv og død. Når vi som samfunn ikke greier å ta vare på dette, sier det noe om oss og hvilke verdier vi har. Er det det flyktige og som gir øyeblikkets glede? Eller er vi fortsatt i stand til å se oss som forvaltere av verdier som skal vare lenger enn oss selv og våre levedager? Selvfølgelig handler dette også om økonomi, og det er politikernes tunge ansvar å måtte prioritere mellom mange nødvendige formål. Likevel: det er et tydelig uttrykk for en politisk uvilje til å gi midler til forvaltning av gravplasser og kirker når Tromsø år etter år plasserer seg nederst på lista med sammenlignbare kommuner. Andre kommuner må også prioritere mellom nødvendige oppgaver, men de klarer likevel å finne midler til et anstendig driftsnivå. Bakerst i denne årsmeldingen, i vedlegg 1, kan man se at Tromsø kommune har svært mye å gå på før man er på nivå med byer som Fredrikstad, Drammen eller Sandnes. Kirkelig fellesråd ønsker velholdte kirkebygg og gravplasser som både driftes ordentlig og ser presentable ut. Pårørende og sørgende skal oppleve at gravplassen er et godt sted å komme til. For at det skal bli slik, må Kirkelig fellesråd få resurser til å gjøre dette. Slik er det ikke i dag. I hvilken grad kirkene skal holdes vedlike og hvordan gravplassene skal forvaltes og se ut i fremtiden, er faktisk uttrykk for politiske prioriteringer. Det kan være greit å huske på det, i et valgår. Kristin Stang Meløe kirkeverge

4 3

5 4 Innhold Kirkevergens forord Kjapp-tall Fellesrådets sammensetning Fellesrådets oppgaver Kirkelig årsstatistikk Gravferdsforvaltningen Byggforvaltningen Økonomiforvaltningen Økonomisk resultat Personalforvaltningen Arbeidsmiljø Sykefraværet Nærlys: Claus Jensen-orgelet i Tromsø domkirke Øvrig virksomhet Blikk mot Klipp fra media VEDLEGG 1: Statistikk klar tale! VEDLEGG 2: utdrag fra Kirkeloven VEDLEGG 3: Utdrag fra Gravferdsloven VEDLEGG 4: Årsregnskapet

6 5 1. Kjapp-tall 78,4 % av Tromsøs befolkning er medlem av Den norske kirke personer deltok på gudstjeneste i Tromsø i 2014, 3914 flere enn i gudstjenester ble holdt i Tromsø kommune, 12 flere enn i personer ble døpt 514 ungdommer ble konfirmert 121 brudepar gav hverandre sitt «ja» i kirka, inkludert fem som hadde forbønnshandling for borgerlig inngått ekteskap 412 ble stedt til hvile på våre gravplasser 492 frivillige bidrar til gudstjenesteliv, trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid, kultur, råd og utvalg 294 frivillige bidrar i diakonalt arbeid: sorggrupper, besøkstjeneste, eldretreff o.a. ca 650 konsert- eller kulturarrangement fant sted i kirkene Ca personer deltok på et kultur- eller konsertarrangement i kirkene våre Tromsø kirkelige fellesråd legger til rette for at alt dette - og mere til kan finne sted. Mesteparten av aktivitetene finner sted i menighetene; barne- og ungdomsarbeid, kor, diakonale tiltak etc. 1 Tallene viser at det er meget stor aktivitet i de 9 soknene i Tromsø. Oppslutningen om gudstjenestene er relativt stabil med en gjennomsnittlig deltakelse på 100 personer ved hver gudstjeneste. Fra en konfirmasjonsgudstjeneste i Elverhøy kirke våren Menighetene lager egne årsmeldinger som viser aktivitetene lokalt. Disse finnes også på

7 6 2. Fellesrådets sammensetning Kirkelig fellesråd har i 2014 følgende sammensetning: Sokn Fast representant Vararepresentant Domkirken Vilgunn Gregusson Hege Kristin Widnes Elverhøy Sverre Barlindhaug Knut Henry Skjærgård Grønnåsen Jorun Høier Anja Lindegård Hillesøy Kjell B Lorentsen Halgeir Hansen Kroken Kåre Larsen Birgitte Bjerre Sandnessund Lillian Kvarsnes Roar Holmstad Kvaløy Marie Myreng Nielsen Trond Arild Bakkehaug Tromsøysund Jan Magnus Henriksen Per Rein Ullsfjord Åshild Silkoset Berit Lise S Guttormsen Oppnevnt av biskopen Herborg Finnset Kjell Y Riise Kommunens representant Gunnar Pedersen Svenn A Nielsen Ettersom domprost Herborg Finnset i store deler av 2014 var fungerende biskop, gikk Kjell Y Riise fra og med mai 2014 inn som biskopens oppnevnte representant i fellesrådet og hadde denne funksjonen ut året. 3. Fellesrådets oppgaver Hva gjør kirkelig fellesråd? Kirkelig fellesråd og dets virksomhet er hjemlet i Kirkeloven og i Gravferdsloven. 2 Kirkeloven inneholder en rekke ordningsmessige bestemmelser for Den norske kirke. Det er særlig 14 og 15 som definerer fellesrådets mandat og kommunens finansieringsansvar. Gravferdsloven fastslår at Kirkelig fellesråd er samfunnets gravferdsmyndighet. I kraft av dette forvalter Kirkelig fellesråd gravlundene og gravferdsvirksomheten for alle innbyggere, uansett tros- og livssynssamfunn. Knut Skjærgård (over) var leder og Jan Magnus Henriksen (under) nestleder av Tromsø kirkelige fellesråd i 2014 De fleste av Tromsøs innbyggere er i løpet av et år brukere av Tromsø kirkelige fellesråds tjenester. Har man deltatt i dåp, kirkelig konfirmasjon, bryllup eller begravelse, så har man hatt med Fellesrådet å gjøre. Når man følger noen til den siste hvile på gravlunden, er det Kirkelig fellesråd som sørger for at gravsted er 2 Se vedlegg 2 og 3

8 7 klargjort og at kirkegården ser så presentabel ut som årstiden tillater. Og er man blant de mange som i løpet av et år deltar på konsert eller annet kultur-arrangement i en av kirkene, så er det Kirkelig fellesråd som legger til rette for at dette er mulig. Tromsø kirkelige fellesråd er gjennom dette arbeidet en viktig bidragsyter når det gjelder av kultur- og velferd for Tromsø kommunes innbyggere. Kirkelig fellesråd forvalter viktige fellesverdier for samfunnet. Kirkene våre er uvurderlige kulturminner. Gravlundene er i tillegg til å være det siste hvilested for våre kjære, også kulturlandskap og steder hvor det finnes forbindelser til lokalsamfunnenes felles arv. Tromsø kirkelige fellesråd på befaring på Tromsø gravlund høsten Som gravferdsmyndighet i kommunen må fellesrådet være kjent med tilstanden på gravplassene og forhold knyttet til driften. Fra v: Svenn A Nielsen (vara, kommunens repr), Jan Magnus Henriksen (nestleder) Kjell Y Riise, (biskopens representant), Kjell B Lorentsen, gravlundssjef Lars E Mathisen, Knut Skjærgård, leder, Lillian Kvarsnes, Anja Lindegård. Det mest synlige arbeidet for lokalmiljøet og for folk flest skjer i den enkelte menighet og på gravlundene. Menighetene har sine egne årsmeldinger som forteller om dette arbeidet. 3 Tromsø kirkelige fellesråd er et av de største fellesrådene i landet. Det består av valgte representanter fra de ni soknene som finnes i Tromsø kommune. Fellesrådets ansvarsområde er geografisk sett det samme som kommunens. Innholdsmessig er fellesrådets oppgaver gitt i lovs form og handler om forvaltningen av gravlundene og gravferdsvirksomheten, kirkebyggene, økonomi og administrasjon knyttet til dette. I tillegg er fellesrådet arbeidsgiver for alle kirkelig 3 Disse ligger på

9 8 tilsatte utenom prestene. Til enhver tid er det avhengig av sesong mellom 55 og 65 mennesker som arbeider for fellesrådet, fordelt på ca. 43 årsverk. Det er en lovfestet arbeidsdeling mellom Kirkelig fellesråd og menighetsrådet: Menighetsrådet har ansvar for «å vekke og nære det kristelige liv i soknet» 4. Kirkelig fellesråd har ansvar for bygg, eiendom, gravlunder, økonomi og arbeidsgiveransvar, jfr ovenfor. Mellom fellesrådet og menighetsrådene er det ikke et over- eller underordningsforhold, men en oppgave- og ansvarsfordeling. Kommunens finansieringsplikt knytter seg i hovedsak til fellesrådets ansvarsområder. Høringsuttalelser Reformer innen statsforvaltningen og kirkeforvaltningen fører til at mange og omfattende spørsmålsstillinger sendes ut på høring. I 2014 ga fellesrådet uttalelse om følgende fem saker: - «Vigsling og liturgisk drakt for kantorer» - til Kirkerådet - «Høring om kirkebygg» - til Kirkerådet - «Vedlikehold av krigsgraver» - til Kulturdepartementet - «Lik og Likskap Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav. NOU 2014:2». til Kulturdepartementet - «Staten og Den norske kirke et tydelig skille» - til Kulturdepartementet. Å gi høringsuttalelser er en vesentlig del av den demokratiske beslutningsprosessen, og det er viktig at fellesrådet får anledning til å sette seg inn i sakene det skal gis uttalelse om. Fem høringssaker hvorav noen svært omfattende - i løpet av ett år, er krevende for en liten administrasjon med begrensede utrednings- og saksbehandlingsressurser. NOU 2:2014 «Lik og likskap» handlet om betaling for kremasjon, gravlegging og grav. Dagens praksis vil nok bli endret om ikke sås lenge. Fellesrådets høringssvar finnes på hjemmesiden 4 Kirkelovens 9 om menighetsrådets oppgave, 14 om kirkelig fellesråds oppgave.

10 9 Slik styres Den norske kirke iflg Kirkerådets plansje fra januar Ikke rart det er behov for forenklinger! Her ligger nok et betydelig og nødvendig! rasjonaliseringspotensial. Råd og utvalg Fellesrådet I 2014 hadde Tromsø kirkelige fellesråd 7 møter og behandlet 78 saker. Kirkevergen er sekretariat for fellesrådet og forbereder saker og følger opp vedtak som rådet treffer samt ser til at lover og regelverk følges. Arbeidsutvalget Mellom fellesrådsmøtene arbeider Arbeidsutvalget (AU) med løpende saker og forbereder saker til fellesrådet. AU bestod i 2014 av fellesrådets leder Knut Skjærgård, nestleder Jan Magnus Henriksen og domprost Herborg Finnset til og med april, deretter biskopens representant i fellesrådet Kjell Y Riise. Kirkevergen er sekretær for utvalget. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er fellesrådets partssammensatte utvalg etter Kirkelovens 35. Utvalget har et overordnet ansvar i spørsmål av personalpolitisk karakter, og for å sette slike spørsmål på dagsorden. Utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom

11 10 fellesrådet som arbeidsgiver og de tilsatte, med utgangspunkt i Hovedavtalen 10-1 «Administrasjons-utvalg/partsammensatt utvalg». Utvalget består av tre arbeidsgiverrepresentanter valgt av fellesrådet, Jan Magnus Henriksen, Vilgunnn Gregusson og Kåre Larsen. Arbeidstakersiden har to representanter, kirketjener Sonja Skogvoll og sekretær Turid Gerhardsen. Kirkevergen ved personalsjef Øyvind Hauken er sekretariat for administrasjonsutvalget. Utvalget har hatt 7 møter og har behandlet 22 saker. Forhandlingsutvalget Forhandlingsutvalget er et underutvalg med myndighet innen lønnsforhandlinger. Det bestod av Knut Skjærgård, leder, Jan Magnus Henriksen, nestleder og kirkevergen. Utvalget har i 2014 hatt 1 møte og har behandlet 2 saker. Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget (AMU) behandler arbeidsmiljøsaker knyttet til fellesrådsansatte. De ansatte er representert ved hovedverneombud Guttorm Lindquist og verneombud Karl Otto Soleng. Fra arbeidsgiversiden møter kirkeverge Kristin Stang Meløe og personalsjef Øyvind Hauken. Fra Frisk Bedriftshelse AS deltar Ann Rita Isaksen. Arbeidstakersiden hadde ledelsen av AMU i AMU har hatt 3 møter og har behandlet 18 saker. HMS-gruppe Kirken har to arbeidsgiverlinjer: Fellesrådet og Bispedømmerådet. Bispedømmerådet er prestenes arbeidsgiver. Ettersom disse to linjene møtes i det daglige arbeidet både når det gjelder lokaler og oppgaver, er det opprettet en HMS-gruppe hvor begge linjene er representert. HMS-gruppen består av AMU fra fellesrådslinjen pluss arbeidsgiver for prestene v/domprost Herborg Finnset og prestenes verneombud kapellan Ann Christin Elvemo Fra fellesrådssiden deltar verneombud Karl Otto Soleng, hovedverneombud Guttorm Lindquist, kirkeverge Kristin Stang Meløe og personalsjef Øyvind Hauken. HMS-gruppen har i 2014 arbeidet oppfølging etter arbeidsmiljøundersøkelsen og med arrangementet «Miljødagen 2014». Sameiestyret for Kroken kirke Kroken kirke huser to menigheter: Kroken menighet og Døvekirken menighet. Kroken soknekirke er i 2. etasje, mens Døvekirka har sitt kirkerom i 1. etasje. Kroken menighet og Døvekirken menighet har kontorfellesskap i kirka. For at samarbeidet om bygget skal fungere, er det et Sameiestyre som har ansvar for å gjøre prioriteringer, fordele kostnader og ellers ha sin oppmerksomhet rettet mot saker som har med drift og vedlikehold av bygget å gjøre. For Tromsø kirkelige fellesråd møter byggforvalter Leif Guttormsen og kapellan Gaute Norbye (første halvår 2013), etter dette organist Guttorm Lindquist, med kirketjener Tom Thyholdt som vara og kirkevergen som observatør.

12 11 4. Kirkelig årsstatistikk 2014 Menighetene sender hvert år inn en kirkelig årsstatistikk til Kirkerådet via prost og biskop. Grunnlaget for disse tallene er bl.a. kirkelige handlinger, gudstjenester og konfirmantarbeid. Dette er oppgaver som utføres i fellesskap av bispedømmerådets og fellesrådets ansatte. Kommunen har en lovfestet plikt 6 til å stille tilstrekkelig midler til rådighet slik at de gudstjenestene biskopen forordner samt kirkelige handlinger kan gjennomføres. Tallene forteller om aktivitetsnivå og krav til personalressurser og lokaler. Derfor er disse tallene også viktige for Tromsø kirkelige fellesråd når vi skal danne oss et bilde av virksomheten. Døpte Døpte bosatt Konfirmanter Gravferder 5 Menighet Domkirken Elverhøy Grønnåsen Hillesøy Kroken Kvaløy Sandnessund Tromsøysund Ullsfjord Totalt Verd å merke seg er at Elverhøy menighet i 2014 har hatt 138 dåp, mens bare 47 av disse er av personer som bor i soknet. Et folkerikt sokn som Sandnessund har derimot kun 7 dåp i 2014, noe som nok skyldes at Sandnessund ikke har egen kirke. Dermed søker man til f.eks Elverhøy kirke for dåp. 5 Gravferder etter Den norske kirkes ordning. For det totale antall gravlegginger, se under kapittel 5 Gravferdsforvaltningen 6 Kirkelovens 15

13 12 Gudstjenester* Gudstjenester, deltakere* Menighet Domkirken 69/20 66/18 68/ / / /1667 Elverhøy 62/30 59/29 &2/ / / /1692 Grønnåsen 57/12 64/1 57/ / / /1436 Hillesøy 41/23 39/22 38/ / / /971 Kroken 63/20 69/20 64/ / / /1044 Kvaløy 39/2 38/6 48/7 4100/ / /793 Sandnessund 44/5 36/16 38/ / / /556 Tromsøysund 77/5 74/10 84/ / / /1829 Ullsfjord 36/2 33/6 40/0 1477/ / /0 Totalt 488/ / / / / /9988 Det er holdt 618 gudstjenester i 2014, 12 flere enn i Noen av disse skyldes gudstjenester i forbindelse med biskop Kjølaas avgang og vigslingen av biskop Olav Øygard. Imidlertid er antall deltakere på gudstjenester økt med ca 5000, og denne økningen kan ikke alene forklares med skifte av biskop. Også Kvaløy og Tromsøysund har hatt god økning i antall gudstjenestedeltakere, mens de øvrige holder seg omtrent på samme nivå som i Det er dåpen som er grunnlaget for medlemskap i Den norske kirke. Samtidig anerkjenner de kristne trossamfunnene som praktiserer barnedåp hverandres dåp som gyldig uttrykk for å tilhøre en kristen kirke. Det betyr at om en katolikk vil bli medlem av Den norske kirke, så må vedkommende ikke døpes på nytt. Dåpens som sakrament er noe annet og mer enn dåpen som medlemskriterium. Bildet er fra Døvekirken i Tromsø (under Kroken kirke) pyntet til dåp.

14 13 5. Gravferdsforvaltningen Kirkelig fellesråds gravferdsforvaltning er hjemlet i Kirkeloven og Gravferdsloven samt forskriftene til denne 7. Her går det også fram kommunens økonomiske forpliktelser knyttet til anlegg og drift av gravplasser. Gravferdsforvaltningens arbeidsoppgaver deles i fem hovedområder: begravelsesdriften legatbeplantningen sommervedlikeholdet ordreutførsel øvrig sesongarbeid Gravlundssjef Lars E. Mathisen (t.v.) og arbeidsleder på Gravlund Trond Evertsen Utenbys Gravlegging kister 280 Herav utenbysfra 17 Nedsettelse av urner (urner fra både 2013 og Herav utenbysfra 17 Gravlegginger totalt (begravelse urner 107 ) Kremasjonsbisettelser (seremoni) 132 Antall seremonier totalt (gravlegging + kremasjon. Kremasjonsprosenten regnes av antall seremonier totalt). 375 Kremasjonsprosent 32 Fra 2013 til 2014 er det en økning i antall kremasjoner på 4,25 %. Til ikke å ha eget krematorium, har Tromsø likevel en høy andel kremasjoner. Antall gravlegginger (begravelser pluss urnenedsettelser) har hatt en nedgang de siste tre årene, men viser en økning igjen fra 2013 til Gravlegginger % kremasjon 2011: ,5 2012: ,1 2013: , : Totalt var det 34 gravlegginger av avdøde utenbys fra. Av avdøde hjemmehørende i Tromsø kommune, ble 27 gravlagt i andre kommuner. 7 Kirkelovens 14 og 15, Gravferdslovens 1-4

15 14 Gravferdsforvaltningen har ansvar for drift og vedlikehold av 22 gravplasser, forestår gravlegginger årlig, oppretter gravfester og administrerer gravlegater. Dette gjøres av åtte ansatte som jobber ute på gravplassene og to i administrasjonen. På landsbasis var dødstallene i 2014 de laveste siden 1977, og andelen døde i forhold til resten av befolkningen var den laveste siden 1735! 8 Kremasjonsprosent i 2014 i noen andre kommuner: 9 Tromsø 32 Bodø 22 Narvik 43 Harstad 46 Oslo 71 Hele landet 39 Kremasjonsprosenten er relativt høy i Tromsø, selv om vi ennå ikke har eget krematorium. Dette indikerer at kommunens befolkning har et positivt syn på kremasjon, og at man kan regne med en økning når krematoriet på Sandnessund tas i bruk. Dette skjer i flg Tromsø kommune i Begravelsesdriften Begravelsesdriften har høy prioritet og andre arbeidsoppgaver må tilpasses denne. Begravelsesmønsteret med 80% av begravelsene i sentrum og 20% på distriktet er som før, og kremasjonsprosenten endte på 32% ved årets slutt. Kremasjonsprosenten var i 2012 oppe i over 29%, men gikk så ned til knapt 28% i i 2014 ser vi en markant økning til 32 %. Landsgjennomsnittet ligger på knapt 40%. Med stadig større «kremasjonsvillighet» blant folk, og med nytt krematorium i sikte, vil Tromsø sannsynligvis nå landsgjennomsnittet i løpet av få år. Høy pris på feste av grav har også bidratt positivt til økning av kremasjonsprosenten ved at store gravsteder blir delt opp til mindre enheter med flere gravlagte pr. grav. Fellesrådets vedtak om tvungen kremasjon ved ny-festing av grav på Tromsø gravlund har også bidratt positivt. Det samme gjelder vedtaket om tvungen kremasjon ved omdisponering av grav på fem av kvartalene på Elverhøy gravlund. En effekt av økende kremasjonsprosent og flere gravlagte pr. grav, er folks valg av gravminner. Stadig flere går bort fra de tradisjonelle gravmonumentene med en for- og en bakside, og velger monumenter med fire like sider, og følgelig plass til mange flere navn pr. gravminne. 8 Fra «Kirkegården» 1/2015 tidsskrift for planlegging, forvaltning og drift av gravplasser. 9 Tallene hentet fra «Kirkegården» 1/2015

16 15 På Tromsø gravlund finner vi dette gravminnet med et navn som kan få en til å undres om Knut Hamsun her har en inspirasjonskilde til sin roman «Pan» hvor løytnant Thomas Glahn tilbringer en sommer i en jakthytte i Nord-Norge. Dersom tendensen med å redusere størrelsen på gravstedene, f.eks. til mange 1-plasser, vil det over tid kunne føre til reduserte festeinntekter for gravlundsdriften. En del familier med store gravsteder velger imidlertid alternativet med å beholde store gravsteder slik de er, for så å dele kostnaden internt innen familien. Inntekten av festeavgifter har i 2014 vært svært gode, og langt over forventningene ut fra folks reaksjoner på forrige prisøkning. Maskin- og bilparken er ikke endret siden i fjor. Den er komplett, og dekker vårt behov fullt ut selv om lastebilen og et par av gravemaskinene etter hvert begynner å dra på årene. Dette har allerede resultert i en betydelig økning i kostnaden til vedlikehold av maskiner og biler, og tendensen vil fortsette i Årsaken er selvsagt primært alderen på utstyret, men henger også nøye sammen med at gravferdsforvaltningen ikke har lokaliteter for nødvendig vedlikehold. Maskinparken består pr. i dag av en stor, en liten og to «vanlige» gravemaskiner + en liten hjullaster. Maskinene har telebrekkere, og i tillegg har vi elektriske tinere for vintergraving. Bilparken består pr. i dag av tre biler, to lukkede transportere, og en pick-up m/tipp. Disse har vært leaset pr. tre år. Fra mars 2015 vil en av de lukkede transportere + pick-up bli byttet ut med to mindre biler. En økonomisk konsekvens av denne endringen vil være en innsparing på opp mot kr. Kommunens geografi stiller store krav til vår kapasitet med avvikling av begravelser særlig vinterstid. Korte tidsfrister og klimatiske forhold byr på utfordringer selv om maskiner og biler er ok. Vår bemanning er liten i forhold til nasjonale normtall for de arealer vi råder over. Andre arbeidsoperasjoner i gravlundsdriften kunne blitt utført raskere, og i større grad, med flere folk i staben i perioden mai-september. Dette gjelder

17 16 både løpende driftsarbeid samt rehabilitering og bygging av gjerder, vannposter, arbeidshus, veger, veglys, forskjellige arbeider med gravmonumenter, kompostering osv. Vi ligger fortsatt langt etter skjema med mange av disse tingene, men arbeider kontinuerlig bevisst for å kompensere ved bedre strukturering og fordeling av arbeid og mannskaper og endring av rutiner der det ligger til rette for det. I 2014 har dette imidlertid vært vanskelig fordi vi hatt mye sykefravær på gravlundssiden. I løpet av året har vi kjøpt inn og tatt i bruk gravrammer i aluminium. Disse har vært en stor suksess ved at gir god sikkerhet ved nedsenking av kiste i grav og også ved at de skaper et verdig preg rundt seremonien ved graven. Vi har kjøpt inn fem sett, primært til bruk på sentrumsgravlundene, men de har også vært brukt på distriktet. Det har kommet mange positive tilbakemeldinger fra publikum på bruken av gravrammer. Innenfor begravelsesdriften er det tidvis nokså store problemer med å få gjort etterarbeidet etter gravlegginger. Få ansatte gjør at vi mangler kapasitet til dette arbeidet. Dette går ut over de pårørende som må vente alt for lenge på at gravstedet blir istandsatt etter begravelsen. Legatbeplantningen. Blomsterleveransen kom, i år som i fjor, fra et lokalt gartneri på Kvaløya, som også forestod beplantningen av kassene før de ble kjørt ut på gravlundene for nedsetting. Utplantingen startet til vanlig tid, og var også avsluttet til vanlig tid. Likevel ble årets beplantning ikke en udelt suksess slik vi selv ser det, men vi har faktisk ikke fått klager på årets beplantning. Kanskje det skyldes den fine sommeren, men en stor del av blomstene stagnerte mens de ennå stod i knopp. Det så bra ut i begynnelsen, men ble stadig verre utover sommeren. Vi har evaluert sesongen sammen med planteleverandøren, og gjort nødvendige endringer for neste sesong. Det dreier seg hovedsakelig om endring av sortiment. Lokal planteleveranse har mange fordeler. I år hadde vi tatt inn nok sommeransatte for å sikre god oppfølging av legatene og også annen beplantning samt alt arbeid knyttet til helhetsinntrykket; kantklipping, klipping, raking, støtteoppretting osv. Helhetsinntrykket ble da også bra gravlundene tok seg bra ut i 2014 til tross noe dårlig blomsterkvalitet. De ansatte gjorde en svært god jobb med det materialet vi hadde til rådighet. Sommervedlikeholdet. Det generelle sommervedlikeholdet består primært av klipping/kantklipping av alle gressarealer. Om nødvendig skal det rakes. Gravlundene skal fremstå velstelte og presentable. Dette utføres på sentrumsgravlundene av sommeransatte og fast ansatte. I tillegg utfører disse sommervedlikeholdet på en av våre distrikts-gravlunder. På resten av distrikts-gravlundene blir arbeidet utført av lokale operatører, og dette fungerer greit.

18 17 Nytt av året er at vi fikk tak i en ung mann med egen båt som påtok seg sommervedlikeholdet på Gåsvær gravlund (4 klippinger). Dette i motsetning til engangsklippingen de siste årene knyttet til Gåsvær-dagen. Maskinparken for klipping er rimelig god. Det meste av småklipperne vedlikeholdes i egen regi, og en og annen maskin byttes ut nu og da. Brukbare deler brukes om igjen på andre maskiner der det er mulig. Når det gjelder vedlikehold på maskinparken for klipping, er det vår hensikt at dette i størst mulig grad skal utføres i egen regi neste år. Det ble mange verkstedtimer i år, men det har selvsagt også noe med kapasitet å gjøre når maskinene stopper. I august kom gravferdsetaten I Bærum kommune på besøk. Her studeres nøye et av de eldste gravminnene på Tromsø gravlund. Ordreutførsel Alle arbeidsordrer skrives ut i Sjøgt.2, og det er stor pågang på arbeidsoppdrag i tiden mai/juni. Pga. begravelser, legatbeplantning og ferieavvikling og den generelle underbemanning for øvrig, blir bare de viktigste ordrer utført på forsommeren. Det meste av arbeidsordrer blir utført i løpet av og etter ferieavviklingen, og vi er som regel ajour med dette arbeidet i løpet av høsten. Staben utfører også mye lignende arbeid uten at det nødvendigvis er kommet en bestilling via kontoret. Dette blir utført i egen regi uten fakturering av hensyn til estetikk, verdighet og ikke minst sikkerhet. For best mulig å bøte på manglende ressurser, arbeider gravlundsforvaltningen med å forsøke ny strukturering av arbeidet i staben på gravlunden. Feltet med de britiske krigsgravene er blitt svært fint etter det omfattende arbeidet som ble gjort sommeren Etter en vinter ser vi at de valgte plantene har greid seg fint.

19 18 Det er 22 gravplasser I Tromsø kommune. Avstandene til gravplassene utenfor sentrum er markert med tall. Åtte medarbeidere har ansvar for gravlegging, drift og vedlikehold av et areal på til sammen 321 dekar.

20 19 Eva Larsen fra Bærums gravplassforvaltning og Bjørn Tore Albrigtsen fra TKF diskuterer gravminnene ved den navnede minnelunden på Steinsskogen gravplass i Bærum. Faglig inspirasjon Gravlundsforvaltningen fikk i 2014 et tilskudd fra KA til å dra på stabstur. De gravlundsansatte og gravlundsadministrasjonen besøkte Vår Frelsers gravlund og Alfaset gravlund og krematorium i Oslo, samt Haslum, Steins-skogen og Lommedalen gravlunder i Bærum. I tillegg var det forelesning på Kirkens hus om gravplassforvaltning som kulturminnearbeid. Sesongarbeid forøvrig Sesongarbeidet dreier seg om alt arbeid utenom de obligatoriske arbeidsoppgaver - knyttet til utvidelser av gravlunder, drenerings-arbeider, bygging av gjerder og arbeidshus, rehabilitering av forskjellig slag osv. Omfanget av ovennevnte arbeider har av naturlige grunner i år ikke vært omfattende. Som følge av kapasitetsmangel, sliter gravferdsforvaltningen med å avslutte arbeider som ble påbegynt i Man har derfor vært forsiktig med å starte opp flere prosjekter, selv om behovet er der. Vår stab er for liten i forhold til det meste i forhold til de primære oppgavene vi har. Med mulig sykdomsfravær i tillegg, er det grunn til å holde litt igjen på igangsetting av arbeid. Ordfører Jens Johan Hjort ved bautaen på Den norske minnelunden 8. mai Dette markerte også oppstarten på rehabiliteringsprosjektet. Tromsø gravlund: Ved Den Norske Minnelunden på Tromsø gravlund blir det markeringer 8.mai og 17.mai 2015 i anledning 70-årsjubileet for slutten på 2. verdenskrig. Renovering pågår i egen regi, bl.a er fontenen foran minnebautaen kommet i drift igjen. En del er uavklart, bl.a. vannpostene og adkomstvei til området. Asfaltering av hovedvei etter montering av ny vegbelysning er utført og finansiert ved bruk av fond.

21 20 Sommeren 2014 ble det gjort en del arbeid for å sette i stand minnesmerket over krigens falne og området omkring. Bl.a. ble bautaen renset og oppmalt, fontenen istandsatt og hellegang renset. Våren 2015 er det 70 år siden krigen sluttet, og da må Den norske minnelunden være i god stand. Lakselvbukt gravlund fikk nytt gjerde i front i oktober Bentsjord gravlund skal få nytt gjerde mot sjøen. Arbeidet ble påbegynt i våren 2014, men er ikke avsluttet. Dette skal utføres høsten Lakselvbukt gravlund. I oktober 2014 fikk gravlunden nytt gjerde i front. Det var helt nødvendig. Her et bilde fra før det nye gjerdet kom på plass. Mjelde gravlund har fått montert veilys inne på grav-lunden. Dette er utført i egen regi. På Mjelde gravlund er det mange utgåtte gravsteder. Høsten 2014 ble ca. 100 gamle graver klargjort for ombruk, og det er derfor ikke behov for utvidelse av eksisterende areal foreløpig. Leirbakken gravlund har manglet kart for utvidelsen, men dette ble ferdig høsten En endring gjenstår i forbindelse med en adkomstveg til det nyeste feltet. Håkøybotn gravlund har fått veilys inne på gravlunden som en følge av at Troms Kraft har lagt strøm forbi gravlunden. Dette arbeidet er utført i egen regi. I tillegg er veien opp til gravlunden skikkelig oppgradert som en følge av arbeidene som foregår lenger oppe i dalen. Tromsø gravlunds vel er en aktiv og god støttespiller for Gravlundsforvaltningen. Samarbeidet med TGV vedrørende bevaring av verneverdige gravmonumenter på Tromsø gravlund går sin sakte gang, men dette er også nødvendig for å ivareta alle sider i prosjektet. Et betydelig antall kasserte gravmonumenter er fjernet og destruert eller sendt til rehabilitering. To tredjeparter av gravlunden gjenstår. Arbeidet er revitalisert gjennom økt kontakt og møtefrekvens med TGV i 2014, og skal ytterligere intensiveres i Mål: Redusere antall utgåtte og ubrukte gravsted, og ivareta de av disse som av forskjellige grunner bør bevares.

22 21 Det var en stor glede at Tromsø Gravlunds Vel ble tildelt kommunens kulturvernpris for sitt arbeid for å ta vare på både historiske gravminner, gravlunden som helhet og kapellet. Fra itromsø I september kom departementets gravplassrådgiver Åse Skrøvseth (t.h.) på befaring til Tromsø gravlund sammen med rådgiver i Nord-Håloga- land Bispedømmeråd Torgeir Nordvik (t.v.). Tromsø gravlunds særlige utfordringer ble diskutert med gravlundssjef Lars Mathisen og kirkevergen.

23 22 6. Byggforvaltningen Byggforvaltningen har budsjettansvaret for kirker, og drift og vedlikehold av kirkene. Kirketjenernes oppgaver knyttet til Byggforvaltningen er i forbindelse med drift og mindre vedlikeholdsoppdrag. Som brannvernkontakt for kirkene forestår de branntilsyn og oppfølging for dette, opplæring i brannvernarbeid lokalt, bistand i driftsoppgaver i kirkene og deltar flere ganger i grupper med mindre vedlikehold. Utarbeidelse av driftsrutiner for hver enkelt kirke er påbegynt. Byggforvalter Leif Guttormsen Det er jevnlig samlinger med kirketjenerne og det er blitt sett på den tiden som kirketjener har til disposisjon for drift og vedlikehold. Dette er viktig i forhold til kirkelig fellesråds totale oppfølging av deres bygg, så derfor er de nå i gang med å noterer seg hvordan dagene forløper seg på hvert av områdene: Kirkelige handlinger Stabsrelaterte oppgaver Drift- og vedlikeholdsoppgaver Det er også blitt drøftet, og til dels gjennomført, at kirketjenerne hjelper hverandre i drifts- og vedlikeholdsoppgaver i forhold til egne kunnskaper og erfaringer. Fellesrådet har 4,95 årsverk til kirketjenere. Dette skal fordeles på de 9 soknene i Tromsø kommune. Det sier seg selv at når oppgaver knyttet til gudstjenester og kirkelige handlinger er utført, blir det ikke så mye ressurs tilbake til drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Samarbeid med KA 10 Byggforvalter deltok i vår på et møte med KA, sammen med flere fellesråd. Dette var et forberedende møte for å se på muligheten til å etablere ressurssentre i regi av KA på flere steder i landet. 10 KA er Kirkelig Arbeids- og interesseorganisasjon

24 23 Fagansvarlig for energibruk og bevaringsmiljø i KA var i Tromsø i sommer, i forbindelse med en Nord-Norge tur. KA er i gang med å legge til rette for opprettelse av lokal tilpasset FDV-verktøy. Byggforvalter har bidratt med kravspesifikasjon, og KA har i disse dager en anbudsrunde for programmet. Det samme gjelder for styresystemer for kirkebygg der bl.a. varmestyring er en del av programmet. Begge program skal knyttes til kirkens IKT-tjenester, Kirkepartner. Det planlegges en lokal Kirketjenerskole i Tromsø, antagelig høsten 2015, i samarbeid med KA og etter mal som KA selv holder. Energi - Enøk Det som ble spart av kostnader for strømutgifter for 2013 var akkurat nok til å dekke merforbruket i januar, i forhold til året før. Og merforbruket fortsatte i februar og mars også. Fra 2015 vil det bli sendt ut månedlig oversikt over strømforbruket til alle. Dette for å synliggjøre forbruket og at hver menighet får et eierskap til utgiftene. Det er blitt utført Enøk-analyse på 6 kirkebygg: Domkirken, Kapellet på Tromsø gravlund, Elverhøy, Grønnåsen, Kroken og Tromsdalen. Fokuset har vært på bygningskroppen, men også gjennomgang på driftsmønster, oppvarmingsmetoder, lyskilder, styresystemer og strømavtaler. Etter vedtak fra TKF, på siste møte før jul, investeres det i styresystemer for alle kirkebygg. Arbeidet påbegynnes i begynnelsen av Kurs i brannsikkerhet I oktober ble det arrangert kurs i brannsikkerhet i Kroken kirke for alle kirkens ansatte og frivillige medarbeidere. Også denne gangen ble det hentet inn bistand fra Tromsø Brann & Redning. Denne gang ble det lagt opp til kurs også på kveldstid for dem som ikke hadde anledning til å delta på dagtid. Mens kursholder fra Brann & redning hadde tema om den generelle brannsikkerheten og deres rolle ovenfor byggeiere, så hadde «vår egen» Tom Thyholdt tema som gikk på organisering og rutiner. For kurset på kveldstid var det kun tema om organisering og rutiner som ble gjennomgått. I forkant av kurset på dagtid var det kirketjenermøte, og dermed gjorde det mulig at nesten samtlige kirketjenere var tilstede. Det var 16 deltakere på dagtid og 5 deltakere om kvelden. «Sånn går nå dagan» Uke 11 var det 4 kirker som hadde lekkasjer: - Kroken kirke atter en gang. Lekkasjen konsentrert ved vindu i «sakristi» i kirkerommet og nede i vaskerommet.

25 24 - Grønnåsen, men nå i lille menighetssalen og langt fra glasstaket. Åpnet opp innertaket og foretar utbedringen på yttertak og innvendig etter hvert. - Tromsdalen, ved en av skivene ved glasset. - Elverhøy, gjennom glass i kirkerommet og i bislaget utenfor våpenhuset. VEDLIKEHOLD Domkirken Det har vært arbeid med ferdigstillelse av orgel, maler-, elektriker- og rørleggerarbeid. Nye taljer til lysekronene er blitt montert og sertifisert. Alle pærer, av type glødepærer, er skiftet i kirken, men det er utfordringer med at pærer i lysekronene ikke har forventet levetid. Det er i gang arbeid med å lokalisere om det er feil på det elektriske anlegget, med for lav spenning. Lysene i kirkeparken har vært avslått en periode i høst pga. feil i en av mastene. Det er ting som tyder på at anlegger trenger en oppgradering, da det meldes om feil i målinger som er gjort. Det kan være i mastene, men det kan like godt være feil på kabel. Arbeidet med å lokalisere feil kan ikke gjøres nå, men vente til neste vår. Lysene på fasaden og i tårn skal slås sammen med fotocellen for parkbelysningen, slik at det blir likt tenning og slukking. Et godt samarbeid med TGV gjorde at tårnet på Tromsø gravlunds kapell ble totalrenovert i Her heises det nye kopperbelagte tårnet på plass. Foto: Leif Guttormsen Kapellet på Tromsø gravlund Tårnet er blitt totalrenovert som et samarbeidsprosjekt mellom kirkelig fellesråd og TGV. Det er også blitt lagt inn vann i kapellet. Elverhøy kirke Elverhøy kirke er delvis malt innvendig i kirkerommet og våpenhuset, og glass i flere vinduer er blitt skiftet, da disse var punktert. Renovering/ konservering av talestol og alter er blitt utført i menighetens regi. Det er kommet nytt skinn på knefallet etter at det var mottatt en generøs gave fra lokal giver. Arbeidet ble ferdig til Grunnlovsjubileet 11. mai. Takket være en generøs gave fra en lokal giver kunne vi i 2014 legge nytt skinn på knefallet i Elverhøy kirke. Vakkert ble det.

26 25 Også kirkekunsten i Elverhøy kirke fikk en etterlengtet renovering. Her arbeider Heinz Kurtz med prekestolen fra 17-hundretallet. Foto: Leif Guttormsen. Kirkelig fellesråd fikk støtte fra KA på kr ,- for å få gjennomført tilstandsvurdering av kirken, og med bevilgning på kr ,- fra FR i sak 30/13 ble arbeidet bestilt før nyttår 2013 og påbegynt rett etter nyttår. Rapporten, som følger prinsippene etter NS 3424, nivå 2, ble ferdig i juni 2014 og FR fikk den til orientering i sak 46/14. Det er kommet gode tilbakemeldinger fra KA på rapporten og med uttalelser om at dette var en av de bedre utførelser som var levert. Rapporten inneholder egentlig det man visste fra før, men det fulgte også med kostnadsoverslag basert på strakstiltak, nær fremtid 1-5 år, og på lengre sikt 6-15 år. Dette er blitt et utmerket verktøy for videre arbeid. Tilstandsrapporten for Elverhøy er et omfattende arbeid, men håpet er å kunne gjøre tilsvarende på flere bygg. Derfor er det i gang, og har vært over tid, en kartlegging av tilstand og behov for alle kirkene. I denne kartleggingen er også teknisk anlegg med og det er håp om at også utomhusanleggene ved flere av kirkene også blir en del av kartleggingen. Etter at dette arbeidet er utført, ses det på muligheten til å søke bistand for kostnadsberegningen. Elverhøy kirke har fått plakett fra Riksarkivaren og Riksantikvaren som dokumenterer at den var valgkirke i Grønnåsen kirke Det har, som nevnt tidligere, også dette året vært lekkasjer i kirken. Stor var overraskelsen når det denne gangen kom inn vann i den minste menighetssalen. Deler av innertaket ble demontert, og planen var å få dette utbedret i løpet av året. Andre oppgaver har utsatt arbeidet, men så har det heller ikke vært lekkasje igjen i dette området. Det har for øvrig vært lekkasje i yttervegg ved glasstaket, noe som har vært en gjenganger. Taket har en uheldig sammenføyning mellom limtrebjelker i tak og limtresøyler for tårnet. Disse sammenføyningene er utført med en stålplate innfelt i både drager og søyle der innfellingen i drageren går inn i kirkerommet. Når det kommer regnvær eller snø og sludd, etter langvarig tørke, så trekker vann inn i søylene over innfestingen til drageren og følger sporet helt inn i kirkerommet. Men søylene trutner etter første regnskyll og holder dermed vannet ute. Neste år må vi igjen opp med stillas for å gjøre tiltak inne i søylene, impregnering. Det må også etableres adkomst til kirkeklokkene.

27 26 Det er igangsatt arbeid med utskifting av lyspærer i kirkerom og menighetssalene fra halogen til led. Det er tett kontakt med leverandør som driver utprøving for å få samme luxberegning som dagens belysning. For lysrørene ventes det med utskifting til led til neste fellesskift. I kirkerommet er det 40 lysarmaturer med 250w halogenpærer som byttes til 23 w, noe som gir en betydelig strømsparing. Det samme gjøres både i store og lille menighetssalen. Kroken kirke Kroken kirkepark ble en realitet høsten 2013, etter at Bydelsrådet hadde gjort en henvendelse til menigheten for etablering av park ved kirken som en del av bydelsløftet. Det ble fort satt i gang arbeid med å få tilbud på et skisseprosjekt, som ble presentert i løpet av vinteren. Fra Byggforvaltningens side har det hele tiden blitt gitt signal til menigheten og Bydelsrådet at arbeidet med kirkeparken må skje etter samme modell som Sandnessund kirketomt og Fjærapark, nemlig som menighetens eget ansvar. Og så skjer det gledelige at her jobbes det skikkelig inn mot etater i Tromsø kommune, noe i alle fall ikke Byggforvaltningen skal ta æren for, og en arealplanlegger fra Byutvikling fatter interesse for prosjektet. Dette har resultert i midler fra så vel kommunal etat og statlige midler, og det etableres «Fremtidens byer Kroken kirkepark». Forprosjektet ventes fremlagt i slutten av januar Kommunen har igangsatt et planarbeid for hele området for å få et grøntområde fra kirken og helt til senteret, og at det er kommunen som får driftsansvaret. Kirkebygget Det gamle velkomst-teppet fra interimkirka i bomberommet har nå fått en plass i Kroken kirke. Det er alltid fint å bli ønsket velkommen! Bjørn Bygg AS har også i år jobbet med fasader på kirken etter lekkasjen tidligere i år. De har oppdaget de samme feilene i veggene på nordsiden av tårnet som på sørsiden. I tillegg er det funnet feil med beslag på glassbyggesteinsvinduene. Det ser også ut til at de har funnet grunnen til at saltutslagene inne i kirkerommet ikke blir helt borte, og ifølge. murer skyldes dette manglende lufting bak murfasaden og at isolasjonen i veggen ligger inntil murveggen på begge sider av veggen. Bjørn Bygg AS har hele tiden etter overtakelse av kirken hevdet at flere av feilene har skyldes arkitekt- og konstruksjonsfeil, men har nå ved selvsyn sett at det er byggefeil. De gjør seg nå ferdig med å rette opp disse byggefeilene, men har ennå ikke konkludert om hva som blir gjort med manglende lufting. Det er enighet om at de gjør seg ferdig med veggene der de har tatt ut stein og ved glassbyggesteinsvinduene, men antagelig blir det en større sak i forhold til manglende lufting. Bjørn Bygg AS gjør også tiltak i nedre del inne i tårnet, da det er oppdaget mye kondens på søyler på bar stål. Kondensen her gjør at det blir fuktig i underetasjen. Konklusjonen for hele prosessen er at det må inn mer ekspertise både på bygg, kontrakter og jus.

28 27 Tromsdalen kirke Det er gitt innspill fra både menigheten og TKF på reguleringsplanen for Nedre Tromsdalen, at området også måtte innbefatte kirkens arealer, parkering, bussoppstillingsplasser og park. Menigheten har igangsatt arbeid med prosjektering av oppgraderingen av parken rundt kirken. Det har vært flere møter med kommunen og planen ses i sammenheng med nærområdene for nye Otium. Hillesøy kirke Hillesøy kirke feiret 125-årsjubileum i 2014 og mye renoveringsarbeid ble utført i jubileumsåret. Foto: Leif Guttormsen Kirken har i flere år hatt behov for utvendig renovering. Tilstandsvurderingen utført i 2013 dannet grunnlaget for detaljprosjekteringen som ble påbegynt i februar. Etter et møte med menigheten samtidig, ble det diskutert om mulig å få til dugnadsarbeid for deler av prosjektet. Arbeidet startet opp fra midten av mai med utskifting av råtten kledning på tårn, renovering av vinduer og luker i tårn, og maling av tårn og fasaden mot tårnet. I tillegg er kledningen revet på alle veggene mot sjøsiden, inkl. tidligere utlektning og isolasjon. Veggene er blitt bygget opp igjen med kun vindtetting og uten isolasjon. Kledningen som nå er benyttet er en kopi av den som fantes bak utlektingen, og som hadde en helt annen profil enn den som ble tatt av. Det ble også funnet profilert list under takutstikket, som var gjemt bak utlektingen, og som nå er kopiert om montert opp igjen. Veggene og lister er blitt malt med linoljemaling. Vinduet på kjøkkenet ble ombygd med termopanglass i rammen på midten av åttitallet. Løsningen har resultert i at rammen var råtten, mens karmen var like hel. Det er nå laget helt ny ramme for begge feltene. Nye takrenner, skvettsink og nedløp er også blitt montert. De gamle rennekrokene ble rettet opp og ny skvettsink ble montert uten at takskiferen ble demontert. Dette lot seg gjøres med hjelp av løsning for detaljer fra byggefirmaet. Taket over kirkerommet er blitt isolert med 30 cm isolasjon, isofiber. Disse tiltakene vil bidra til bedre komfort i kirkerommet, mer varme og uten trekk. Det siste blir vel ikke løst før alle veggene og vinduene er renovert. Og kirken vil bruke mindre strøm. Menigheten har stilt med en god dugnadsgjeng, selv om de ikke var så mange. De har malt tårnet, revet kledning og utlektingen på deler av sørveggen og malt denne. Også Byggforvalter har bidratt med sitt. Arbeidet som dugnadsgjengen og Byggforvalter har utført er blitt kostnadsberegnet til i underkant av kr ,-. Så godt utført arbeid.

29 28 Ullsfjord kirke Det foregår stadig under, og det kom til uttrykk da Utviklingslaget bidrog, tror jeg, til at en enkeltperson ga en pengegave på kr ,- til å gjøre ferdig toalettene i kirken. I tillegg søkte Utviklingslaget menighetsrådet om midler til samme prosjektet, noe som resulterte i en bevilgning på kr ,-. Nå har kirken godkjent tilgjengelighet med 2 toalett, der det ene er et handicaptoalett. Også denne gangen har arbeidet blitt utført som et samarbeidsprosjekt, med dugnadshjelp fra bygda, fra profesjonelle entreprenører og også her har Byggforvalteren bidratt. Nå er det «bare» ny handicaprampe ved hoveddør som mangler. Tromsø kommune har bygget nytt avløpsanlegg for deler av Sjursnes, med nye septiktanker nedenfor senteret ned mot sjøen. For utførelse av arbeidet ble kirkens område berørt og vegetasjonen på nordsiden av kirken fjernet, men kommunen har lovet at de vil beplante området igjen. Kommunen fikk også en del overskuddsmasse i prosjektet, og etter en henvendelse til oss fra en lokal maskinentreprenør, ble en del av denne massen kjørt ut i området mot butikken for opparbeidelse av parkeringsplass. Denne er nå planert og maskinentreprenøren har lovet å legge på grus som toppdekke. Han vil også lage sti fra senteret mot kirken, et arbeid menigheten har snakket om i flere år. Kostnadene fra entreprenøren blir innkjøp av grus. Slettatorget Etter at ny eier overtok bygget sommeren 2014, har både bygget og teknisk anlegg blitt oppgradert. Eier har vært veldig usikker på byggets fremtid, men de så for seg en endring av området til minisenter og med et perspektiv på gjennomføring innen 5 år. Da arealene i etasjen under ble ledige rett etter at ny eier overtok, ble det tatt kontakt for evt. å kunne legge menighetskontoret ned på bakkeplan, da det mangler heis i bygget. Men eier hadde andre planer for etasjen og i dag huser dette arealet et treningsstudio. Menighetskontoret huser de tre menighetene på Kvaløya, Sandnessund, Kvaløy og Hillesøy. Sistnevnte, i alle fall delvis, med kontorplass til sognepresten. Menighetskontoret har hatt behov for renovering i lang tid, noe pga. tidligere vannlekkasjer, men også pga. elde og vanlig bruk. Og pga. de usikre forholdene som er skissert, kanskje mulig rivning av bygget eller i forhold til andre lokaliteter, så har renoveringen vært skjøvet på flere ganger og det er lite som er blitt gjort tidligere. Da det kom tilbud om at arealene til menighetskontoret kunne utvides i sør og at henvendelsen kom samtidig med at det skulle ansettes trosopplærere på Kvaløya, så man muligheten til å kunne gjøre en del endringer. Tidligere kopi-/arkivrom er nå blitt en del av et åpent kontorlandskap og møterommet er utvidet der 3 rom er slått sammen til ett. I tillegg disponeres det et «loftsrom» ved siden av møterommet til lager. Sandnessund Fjærapark Sandnessund menighet drifter parken i egen regi med gode tilrettelegginger for allmennytte. Parken er det området i Tromsø kommune, etter Telegrafbukta, som blir mest brukt på sommerstid. Det er gjort henvendelser til Bydrift og Remiks om ordning for avfallshåndtering, uten at noe ennå er avklart.

30 29 Kirkebyggkomiteen, bestående av representanter fra menighet, bydelsrådet, TKF og private, jobber like iherdig videre med realiseringen av kirke- og kulturbygg. Det er gitt innspill til Bibliotekmeldingen og det samarbeides med naboens planer for utbygging av ny barnehage. Liv og røre på Sandnessund fjærapark og kirketomta. TILSTANDSREGISTRERING Søknader eksterne Samtlige prosjekter som er igangsatt i kirkelig fellesråd de siste årene, har fått rentekompensasjon fra Husbanken. De siste årene har utbetalinger, som ikke er knyttet til lån, blitt overført til fond for vedlikehold av kirkene. Det har også de siste årene vært usikkerhet omkring ordningen, om den skulle fortsette, og for 2013 ble den ikke videreført. Ordningen kom igjen på statsbudsjettet for 2014, og ble reddet inn igjen for 2015 i forhandlingene til statsbudsjettet. Det ble i år søkt om godkjenning for 4 prosjekter: - Domkirken - Sluttføring av orgelpakken, kr ,-, inkl. mva. - Hillesøy Prosjekt 2 for renovering, kr ,-, inkl. mva. - Elverhøy Bygningsmessige tiltak jf. tilstandsrapport. Sprinkleranlegg, ,-, inkl. mva. - Kvaløy Orgel og takprosjekt, kr ,-, inkl. mva. I tillegg har Brensholmen/Sommarøy utviklingslag søkt Norsk kulturminnefond for renovering av Hillesøy kirke, prosjekt 2. Omsøkt sum er på kr ,-, eks. mva., som er 70 % av totale kostnader. Øvrige arbeider Byggforvalter har deltatt på møter i forbindelse med Sandnessund gravlund, bygging av driftssentral og krematorium og seremonirom. Kommunen avholdt tilbudskonferansen i april med 5 prosjekteringsgrupper, og etter at disse hadde levert sitt skisseforslag, gjenstod arbeid med utvelgelse av prosjekteringsgruppe etter beste prosjekt. Da kirkelig fellesråd er byggherre for driftssentralen, men ellers har ingen roller i gjennomføringen av krematoriet og seremonirom, har egentlig fokuset vært at det er kun innpakningen som blir annerledes i forhold til hvilke gruppe som velges. Men allikevel er vi sikker på at det var rett utvelgelse. Tromsø Kirkelig fellesråd er kun representert som bruker for driftssentralen, selv om TKF står som byggherre. For krematoriet og seremonirom er også TKF representert som bruker, men sammensetningen er ikke avklart ennå.

31 30 I første del av 2014 var Byggforvalter også engasjert i prosjekter og arbeid på gravlund: - Lys Elverhøy gravlund forprosjekt - Gjerde Tromsø gravlund - Ferdigstillelse av prosjekt lysmaster Tromsø gravlund - Driften forøvrig Byggforvalter er fortsatt styremedlem i Sjøgata To Eierseksjonssameie og leder i sameiet Kroken kirke Døvekirken. Det totalrenoverte tårnet til kapellet på Tromsø gravlund kom på plass i begynnelsen av november. Blikkenslager Tom Dreyer AS brukte 250 kg kopper på tårnet.

32 31 7. Økonomiforvaltningen Hvor får Fellesrådet pengene fra, og hva brukes pengene til? Inntektsbildet Tromsø kirkelige fellesråd : Tom Espen Hellesvik, økonomisjef hos Tromsø kirkelige fellesråd 0,28% 12,63% 1,57% Renteinntekter/Rentekompensasjonsmidler Salgs- og leieinntekter 56,24% 12,03% 15,63% Refusjoner/overføringer (Mva, Bispedømmeråd, menighetsråd) Refusjon sykelønn fra NAV Tilskudd fra kommunen (inkl. tjenesteyting) 1,61% Tilskudd fra andre Statlig tilskudd (Trosopplæring, kateketer, diakoner) Tromsø kirkelige fellesråd mottok kr ,- i tilskudd fra Tromsø kommune. Kommunen yter også tjenester for fellesrådet. Disse tjenestene ytes i stedet for tilskudd dette kalkuleres til en verdi på kr ,-. Disse to inntektskildene bidrar til 56,24 % av inntektsbildet til Tromsø kirkelige fellesråd. Dette er en nedgang fra 63,88 % i Salgs- og leieinntekter som fellesrådet har beløper seg til kr ,-.71 % av dette kommer av festeavgiftene på gravlundene. Som følge av manglende deflator (kompensasjon for lønns- og prisvekst) de siste årene fra Tromsø kommune, tvinger dette Tromsø kirkelige fellesråd til å øke avgiftsnivåene til publikum for å hindre kraftig nedstyring av fellesrådets lovpålagte oppgaver mot innbyggerne i Tromsø kommune. I 2014 ble det gitt et statlig tilskudd innen trosopplæring på kr ,-. For disse øremerkede midlene ble det etablert stillinger innen trosopplæring innenfor alle sokn.

33 32 Utgiftsbildet Tromsø kirkelige fellesråd 2014: 3,22% 0,12% 5,98% 3,34% 3,83% 28,78% 54,74% Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Tjenesteyting fra kommunen Refusjoner/overføringer (Mva) Tap på fordringer Avdrag Renteutgifter Tromsø kirkelige fellesråd drifter 22 gravlunder og 14 kirkebygg i Tromsø kommune. Det er naturlig at deler av «kaken» går til kjøp av varer og tjenester, da dette innbefatter alt fra leie av maskinpark (gravlund), strøm og nettleie i kirker, kontorlokaler og på gravlunder, samt vedlikehold av bygg, kontorartikler m.m. Trenden viser at dette «kakestykket» blir mindre for hvert år som går som følge av reduserte bevilgninger fra Tromsø kommune. På grunn av fellesrådets stramme økonomi, var det heller ikke i 2014 mulig å betale avdrag på lånet i Kroken kirke (lånesaldo ). Økonomisk resultat 2014 Hele regnskapet ligger ved årsmeldingen som vedlegg 4. Driftsregnskapet viser et resultat på kr 0,-. Investeringsregnskapet viser et merforbruk (underskudd) på kr ,65. Samlet sett viser fellesrådets drifts-/investeringsregnskap for 2014 et merforbruk (underskudd) på kr ,65.

34 33 Driftsregnskapet 2014 Driftsresultatet for 2014 viser et resultat på kr 0,-. Ettersom fellesrådet har vedtatt at all rentekompensasjonsmidler tilknyttet kirkebyggene (ikke orgelpakken) skal avsettes til vedlikeholdsfond for kirkebygg, ble kr ,47 avsatt til dette formålet. Pga strykningsbestemmelsene ble ikke alle rente-kompensasjonsmidlene (kr ,-) overført til formålet. Strykningsbestemmelsene tilsier at en ikke kan avsette til ubundne fond om resultatet da blir merforbruk (underskudd). Derfor ble bare kr ,47 av disse midlene avsatt til vedlikeholdsfond for kirke. Ettersom fellesrådet også i 2014 hadde avdragsfritak for lånet (lånesaldo: kr ) på Kroken kirke er det bekymringsfullt med tanke på økonomien i 2015 at fellesrådet ikke drifter med overskudd, til tross for avdragsfritaket. Dersom driftstilskuddet fra kommunen videreføres på dagens nivå i 2016, vil fellesrådet måtte iverksette en betydelig nedstyring av driften. Investeringsregnskapet 2014 Interiør fra Kroken kirke. Også i 2014 hadde fellesrådet avdragsfritak på lånet og har bare betalt renteutgifter. Investeringsregnskapet viser et merforbruk (underskudd) på kr ,65. Årets merforbruk (underskudd) i investeringsregnskapet kommer av: - En aktivering av EK-tilskudd 11 til KLP på kr ,-. Det ble i 2014 utført arbeid tilknyttet restaurering av orgel i Tromsø domkirke på kr ,28 (inkl. mva). Dette ble finansiert gjennom mva-kompensasjon (kr ,45). Resterende ble dekket gjennom bruk av lån. 11 EK-tilskudd = egenkapitaltilskudd

35 34 Årsregnskapet godkjent i fellesrådet Årsregnskapet ble godkjent av Tromsø kirkelige fellesråd 19. mars 2015 i sak 11/15 og sendt til KomRev Nord Rådet gjorde følgende vedtak: 1. Tromsø kirkelige fellesråd sitt regnskap for 2014 godkjennes. 2. Tromsø kirkelige fellesråd fastslår at den økonomiske situasjonen for fellesrådet er svært alvorlig. Netto driftsresultat viser et underskudd på kr ,-. 3. Underskuddet skyldes at driftstilskuddet fra kommunen heller ikke i 2014 ble justert for lønns- og prisvekst. 4. Fra og med 2016 må driftstilskuddet justeres for lønns- og prisvekst (deflator). Uten slik regulering, vil lovpålagte og vesentlige oppgaver ikke kunne utføres. 5. Det vises i denne sammenheng til KOSTRA som over år har dokumentert at Tromsø kommune underfinansierer fellesrådet. «Man tager hvad man haver». Har man ikke kirke, får man bruke en gymsal. Har man ikke kirkeklokke, får en bilfelg og et skrujern gjøre nytten som klokke og kolve. Slik gjør de det i Sandnessund interimkirke. Prestevikar Trond Losvik har påtatt seg rollen som reserve-klokker.

36 35 8. Personalforvaltningen Ansatte i virksomheten Ved utgangen av 2014 hadde Tromsø kirkelige fellesråd 44,13 årsverk fordelt på 58 ansatte. Foruten de ansatte som dekkes av eget budsjett, har vi også arbeidsgiveransvar for fire andre grupper som er eksternt finansiert: - Statlig finansierte stillinger som kateketer: 3 stillinger/årsverk - Statlige delfinansierte (50 %) stillinger som diakoner: 3 stillinger/årsverk - Statlig finansierte trosopplærere: 4,1 årsverk - Menighetsfinansierte stillinger: 3,23 årsverk Personalsjef Øyvind Hauken Eksternt finansierte stillinger utgjør til sammen 11,83 årsverk, dvs ca. 27 % av det totale antall årsverk. I tallene er det inkludert to stillinger som trosopplærere med til sammen 1,2 årsverk som var ubesatt ved årsskiftet. Det er nå ansatte i begge disse stillingene. I tillegg kommer sommeransatte på gravlund og noen mindre menighetsfinansierte stillinger hvor de ansatte leverer timelister. Det er også noen tilkallingsvikarer som kirketjenere i distriktet som skriver timelister. Fellesrådets årsverk er fordelt slik: Administrasjonen (inkludert kirkevergen og inkludert 40 % statlig tilskudd til sekretærhjelp for domprost) 8,4 årsverk Gravlund (inkludert administrasjon, ikke inkludert sommeransatte) 10,0 årsverk Kirketjenere 4,95 årsverk Renholder 0,75 årsverk Kantorer/organister 6,7 årsverk Diakoner (50 % statlig finansiering) 3,0 årsverk Kateketer/menighetspedagoger (100 % statlig finansiering) 3,0 årsverk Trosopplærere (statlig finansiert) 4,1 årsverk Trosopplærere (finansiert av menighetsråd) 0,23 årsverk Menighetsarbeidere (finansiert av menighetsråd) 1,3 årsverk Merkantilt ansatt i menighet (finansiert av menighetsråd) 1,0 årsverk Kirkemusiker (finansiert av menighet) 0,5 årsverk Daglig leder (finansiert av menighet) 0,2 årsverk Til sammen: 44,13 årsverk I tillegg tas det om sommeren inn sesongarbeidere til å arbeide på gravlundene. Dette er i hovedsak skoleungdom og studenter. Dette utgjør totalt ca. 1,5 årsverk.

37 36 Arbeidsmiljø Foruten administrasjonen i Sjøgata 2, er våre ansatte lokalisert ute i menighetsstabene samt ved Tromsø gravlund. De som arbeider ute i menighetsstabene, «enhetene», er uten daglig leder. Dette skyldes at fellesrådet ikke har økonomi til å tilsette daglige ledere, selv ikke i deltidsstillinger. Pr i dag er noen oppgaver lagt som en tilleggsfunksjon til fagstillinger, såkalte stabskoordinatorer. Det har høsten 2014 vært gjennomført en veiledet prosess med ekstern bistand fra Bedriftskompetanse AS. Det ble gjennomført to 1/2 dags samlinger med stabskoordinatorer, kirkeverge og personalsjef. I etterkant har det vært arbeidet i stabene, dette arbeidet sluttføres i første del av Som en oppfølging av tilsyn og påfølgende pålegg fra Arbeidstilsynet ble det i mars 2014 gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse for alle ansatte i Den norske kirke i Tromsø, inkludert prestene. Bedriftskompetanse AS ble leid inn som ekstern konsulent til å skreddersy spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og presentere resultatene. En partssammensatt gruppe fra både kirkelig fellesråd og presteskapet bisto ved utarbeidelse av skjemaet. Oppfølging av resultatene bestod i ett fellesmøte for alle ansatte i juni og i november. På møtet i juni utarbeidet vi i felleskap følgende felles samspillsregler: Vi anerkjenner hverandres roller og arbeidsoppgaver Vi skiller sak og person, og tåler uenighet Vi framsnakker hverandre og arbeidsplassen vår På møtet i november var hovedfokus på rollen som staskoordinator og fordeling av arbeidsoppgaver i stabene. Når det gjelder styringsrett/samarbeid er kirkelig fellesråd en kompleks organisasjon. De ansatte ute i menighetsstabene må forholde seg til at det er to arbeidsgiverlinjer. TKF har både Arbeidsmiljøutvalg (AMU) og egen HMS-gruppe. AMU forholder seg til fellesrådsansatte, mens HMS-gruppen tar opp saker som berører begge arbeidsgiverlinjene. AMU består av kirkeverge og personalsjef (arbeidsgiverrepresentanter) og de to verneombudene (arbeidstakerrepresentanter). Bedriftshelsetjenesten deltar på møtene i AMU. Ledervervet skifter hvert år mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. I 2014 var verneombud for gravlund, Karl Otto Soleng, leder for AMU. HMS-gruppen består av AMU, verneombud for prestene i prostiet og domprost. Møtene samordnes til samme dag ag avvikles etter hverandre. Det ble i 2014 holdt 3 møter hvor AMU behandlet 18 saker. Det er laget egen årsrapport for AMU sin virksomhet i HMS-gruppen hadde 5 møter, hvorav to ekstramøter i april ble brukt til å diskutere oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsens resultater.

38 37 Verneombud Kirkelig fellesråd har to verneombud: ett for verneområdet Gravlund og ett for Kirker. En av disse er også hovedverneombud. I 2014 var Karl Otto Soleng verneombud for Gravlund og Guttorm Lindquist var verneombud for kirker og hovedverneombud. Samarbeid med fagorganisasjonene Langt de fleste ansatte i TKF er organisert i en fagorganisasjon. Det gjennomføres regelmessige møter med de tillitsvalgte. De ansatte er organisert i Delta, Fagforbundet, Parat, Musikernes fellesorganisasjon, Diakonforbundet og Kirkelig undervisningsforbund. Sykefraværet Sykefraværet for 2014 lå på 6,4 %, noe som er en markant nedgang fra 2013 hvor det var på 14,9. For verneområdet Gravlund er fraværet fortsatt høyt (15,5 %), mens for verneområdet kirker ligger det på et lavt nivå (3,5 %). Trosopplæringsreformen Fra ble trosopplæringsreformen formelt innført fullt ut i Tromsø domprosti. Denne finansieres gjennom øremerkede statlige tilskudd via bispedømmerådet. Dersom vi ser bort fra Svalbard, så består domprostiet kun av Tromsø og Karlsøy kirkelige fellesråd. Etter avtale med Karlsøy forvalter Tromsø kirkelige fellesråd deres tilskudd til reformen og er arbeidsgiver for deres trosopplærer. Våren 2014 ble ledige stillinger utlyst og tilsettingsprosessen strakte seg hele resten av året. De siste to trosopplærerne tiltrådte 1. januar 2015 og Bemanningssituasjonen generelt Bemanningssituasjonen i Tromsø kirkelig fellesråd er fortsatt prekær. Fellesrådet er underbemannet i forhold til de oppgavene det er pålagt og som må løses, men overbemannet i forhold til økonomisk bærekraft. At det mangler en person med et administrasjons- og lederansvar i stabene, medfører både dårlig ressursbruk, mangelfull koordinering og planlegging, mangelfull oppfølging av HMS i det daglige, mangelfull oppfølging av menighetsrådets ansvarsområde og ikke minst arkiv, post, journalføring mv. Å «fjernlede» stabene fra sentraladministrasjonen i Julegrøten lager vi selv! Kirketjener Pål Thomas Berg passer grøten før medarbeidernes førjulssamling i Kroken kirke. Sjøgata, er ikke mulig på en daglig basis. Dette er forhold som fellesrådet har pekt på siden omorganiseringen og sentraliseringen av funksjoner i Også gravlundsforvaltningen er underbemannet både administrativt og på ute-sida. 22 gravlunder skal driftes. I tillegg skal det gjennomføres gravlegginger. Gravplassene er også parkanlegg som skal vedlikeholdes og stelles. Mye gjøres på frivillig basis særlig i

39 38 distriktene men noe må også skje profesjonelt. Det sier seg selv at 8 personer ikke kan ivareta både selve begravelsesdrifta pluss alt vedlikehold og stell av de 22 gravlundene. Tromsø kommunes ansvar Kommunen har ut fra kirkeloven en klar finansieringsplikt når det gjelder kirkelig fellesråds oppgaver. Dette betyr selvsagt også å gi rom for å ha en arbeidsstokk som er dimensjonert til å kunne utføre de oppgavene fellesrådet har ansvar for og kommunen har plikt til å finansiere. Også ansatte i kirken har rett til og krav på at ikke arbeidsbelastningene blir så omfattende at det går på helsa løs. Det går ut over både yteevne, trivsel og arbeidsmiljø når man hele tiden har for mange oppgaver og likevel samtidig står i fare for å måtte nedbemanne av økonomiske årsaker. Fellesrådet fikk I 2014 midler fra KA slik at de ansatte i gravplassforvaltningen kunne dra på en studietur. Her studeres gravleggingspraksis på Steinskogen gravplass i Bærum. Kompetanseheving og etterutdanning TKF er opptatt av at ansatte skal ha mulighet til kompetanseheving og etterutdanning. I noen stillinger er det kvalifikasjonskrav som stillingsinnehaveren mangler. Da legges det til rette for at den ansatte skal kvalifisere seg. Det er mest tilbud på kurs til fagstillingene: kirkemusikere, diakoner og kateketer. Yrkesgrupper som kirketjenere, gravlundsarbeidere og administrativt personale har færre tilbud. Noen kommer, noen går En rekke nye trosopplærere ble tilsatt og begynte i stilling i løpet av Disse er: - Kjersti Hellesøy: 50 % stilling i Domkirken fra Marianne Jonstang Juell: 75 % stilling i Grønnåsen fra Silje Johnsen: 20 % stilling i Hillesøy og 55 % stilling i Sandnessund fra Ragnhild Nestun: 50 % stilling i Kvaløy fra Mari-Mette Graff: 50 % i Kroken fra Gro Lillenes og Ina Holland-Nell, som har vært ansatt noen år i trosopplæringsprosjekt på Tromsøya, har fått nye arbeidsavtaler fra Ina Holland- Nell i 12,5 % stilling i Grønnåsen, mens Gro Lillenes i 100 % stilling i Elverhøy. Diakonimedarbeider Anna-Lisa Johnsen ble ønsket velkommen til Kroken menighet av Ingrid Berntsen fra menighetsrådet.

40 39 Anna Lisa Johnsen begynte i mai 2014 som diakonimedarbeider etter at Svea Saari i januar hadde sluttet i stillingen som soknediakon. Jill Kjølaas Sæterbø begynte i stilling som soknediakon i Domkirken i august 2014 etter at Sigrid Bøckman hadde vikariert i stillingen høsten 2013 og våren I mars 2014 kunne vi takke Ella Kristiansen og John Elvevoll for mange års tjeneste i Lakselvbukt, både på gravlunden og i kapellet. Under menighetens årsmøte fikk de takk og en liten gave fra fellesrådet. Helle Beate Langhaug startet som menighetsarbeider i Kvaløymenighetene 1.9. etter at Trond Losvik hadde vikariert i den ledige kateketstillingen høsten 2013 og våren Økonomimedarbeider Anne-Mari Gilje har vært vikar fra Manpower også våren 2014 pga sykefravær i administrasjonen. I 2014 var alle ansatte i kirka i Tromsø med på å arbeide seg fram til felles samspillsregler. Øverst fra gruppearbeid en solskinnsdag utenfor Kroken kirke, nederst diskuterer to medarbeidere de ulike forslagene som kom opp i arbeidsprosessen.

41 40 9. Nærlys: Claus Jensen-orgelet i Tromsø domkirke 12 Etter flere års forberedelser og arbeid har Tromsø domkirke tatt i bruk det nyrestaurerte orgelet fra Søndag 15. juni ble innvielseskonserten holdt. Å kunne høre tonene fra et gjenskapt og restaurert Claus Jensen-orgel lyde i domkirken, var en stor musikalsk opplevelse. Samtidig var det en begivenhet som hadde historiens sus over seg: slike toner hørte de som i 1863 kunne glede seg over det nye orgelet i den da nye domkirken. For at dette storslagne restaureringsprosjektet skulle la seg gjennomføre, har man hatt mange hjelpere. Ansvaret for denne type kulturskatt burde kanskje vært en statlig oppgave. Dessverre er det ikke slik. Desto mer skal de takkes som bidro til å realisere prosjektet. Tromsø kommune har bidratt, men også Sparebanken Nord Norge og andre har gjort sitt til at Claus Jensen-orgelet tas vare på også for fremtidige generasjoner. Domkirkens innsamlingskomité har fått inn hele 1 million. Den gang, som i dag, er det en orgelbyggers drøm å få bygge et domkirkeorgel. Mange av datidens orgelbyggere var interessert i å bygge orgelet i Tromsøs nye domkirke. Men Tromsøs ordfører Johannes Steen tok personlig et ansvar for orgelsaken og ga Claus Jensen ( ) kontrakten. Det skulle vise seg å være et lykkelig valg. I orgelfaglig miljø går han for å være kanskje den fremste orgelbyggeren Norge har hatt. Han har levert orgel til bl. a. Korskirken i Bergen, Trefoldighetskirken i Oslo, Trondheim domkirke og Tromsø domkirke samt en del orgler av mindre format. Av de store orglene er det i dag kun orgelet i Trefoldighetskirken og i Tromsø 12 Dette er tidligere trykket som kronikk i Nordlys, i juni 2014

42 41 domkirke som er intakte, men Trefoldoghetskirkens orgel er visstnok dårlig spillbart. At Tromsø domkirke i dag har et Claus Jensen-orgel som er fullt ut restaurert og dermed tilbakeført til opprinnelig skikk, er en orgelfaglig-og kulturbegivenhet som vi kanskje ikke helt forstår betydningen av. Stein Johannes Kolnes, en av landets fremste eksperter på orgelteknologi, anser restaureringen av Claus Jensens-orgelet for «eitt av dei viktigaste arbeida i sitt slag som har blitt utført i Noreg». Han skriver videre: «restaurering av Tromsø-orgelet representerer ein stilistisk og teknisk konsekvent rekonstruksjon av eit slag vi ikkje har sett utført på eit så stort orgel her til lands tidlegare, og representerer ei musikalsk og kulturell satsing av format». Sitatene er hentet fra Kolnes artikkel i heftet «Jublende orgeltoner» som er utgitt av Tromsø domkirke. Nettopp på grunn av det enestående arbeidet som er utført, er det også foretatt et omfattende dokumentasjonsarbeid av stor betydning for fag- og forskningsmiljøene. På 1860-tallet var Norge et fattig land i Europas utkant. Heller ikke bodde det mange mennesker i Tromsø. Men her fantes evne og vilje til å ta vare på og videreutvikle kulturen, slik at vi i dag har en kulturarv å bygge på. Domkirken, med sine solide tømmervegger og orgelet, bygget med kvalitet ned i minste detalj, ble laget ikke bare for de samtidige, men for generasjonene som skulle følge etter. Takket være en visjonær ordfører og Tromsø formannskap den gang, har Tromsø i dag et unikt instrument som vi drøye 150 år etterpå kan glede oss over. Så er det alltid noen som mener at det er feil å bruke forholdsvis mye penger på et orgel, når det er så mange andre presserende oppgaver som venter. Jeg kan forstå de som hevder slike synspunkter. Det gjelder å prioritere, som det ofte sies. Men kirken i Tromsø, og vi alle, har et ansvar for dem som kommer etter oss. Vi har en plikt til å ta vare på kulturhistorien. I dette må vi tenke stolt og stort, slik ordfører Johannes Steen i sin tid gjorde. Også etter oss og vår generasjon skal det finnes en arv: både gjennom det vi nyskaper, og gjennom det vi viderefører. Et kirkeorgel er ikke bare et instrument som skal akkompagnere menighetens salmesang. Det har en selvstendig verdi som kunstverk og som bærer av lange håndverkstradisjoner. I orgelet forenes håndens og åndens skaperkraft. Musikken som kommer fra orgelet springer ut av orgelbyggerens, komponistens og utøverens kyndighet. Samvirket mellom disse tre er det som når oss som tilhørere og som deltakere, enten vi er i kirken til gudstjeneste eller på konsert. Dikteren Arvid Hansen har i «Mijnnegudstjænest» på en enkel og sterk måte gitt ord til hvilken kraft som kan ligge i orgelet: Salman e sungen. Folket har røyst sæ Orgele spelle så sakte og mijldt Ansektan blenke. Sorga har løyst sæ! Mektig var ordan. Stormen e stijlt!

43 42 Orgelet - som her «spelle så sakte og mijldt» - virker forløsende og stiller stormen. Ved andre anledninger gir orgelmusikken vinger til den store gleden eller til det forsiktige håpet. Johann Sebastian Bach skrev over sine komposisjoner «Soli Deo Gloria»: Æren tilkommer Gud alene. Det er å håpe at Claus Jensen-orgelets toner skal få klinge til Guds ære og til menneskenes glede i mange, mange år fremover. Til venstre: Domorganist Helmer Telnes sitter på Claus Jensen-orgelet før det ble utvidet på 150- tallet. Bildet henger nå i Sjøgata 2. Til høyre: Detalj fra det nyrestaurerte Claus Jensen-orgelet. Foto: Kjell Y Riise Bildet fremst i artikkelen er også tatt av Kjell Y Riise.

44 Øvrig virksomhet I Grønnåsen kirke og i flere andre har man gått til anskaffelse av små kofferter. Inni dem ligger saker barn kan holde på med hvis de synes «voksen-gudstjenesten» blir for lang. Trosopplæring I 2014 ble omsider Domprostiet fullt ut innlemmet i trosopplæringsreformen som ble nasjonalt igangsatt i Hittil har de tre menighetene på Tromsøya drevet et prosjekt i trosopplæring, finansiert at statlige midler. Nå er alle de ni soknene innenfor Tromsø kommune med, pluss Karlsøy. Fem trosopplærere ble tilsatt i løpet av høsten 2014 i ulike stillingsstørrelser. Disse skal nå utarbeide lokale planer for trosopplæring som innen utgangen av 2016 skal godkjennes av Bispedømmerådet. Staten finansierer kirkens og andre tros- og livssynssamfunns trosopplæring med en lik sum pr medlem. Alle medlemmer av kirken mellom 0 og 18 år omfattes av trosopplæringen. Trosopplæringsmidlene skal ikke brukes til finansiering av eksisterende tiltak, men til nye breddetiltak. Det er nasjonale retningslinjer for bruken av trosopplæringmidlene. Til venstre: Her er kateket i trosopplæring Gro Lillenes og kapellan Torbjørn Askevold i Elverhøy menighet sammen med en gruppe 6-åringer i gang med «Førsteklasses». All dåpsopplæring starter her. Det er fest når et barn døpes! Her fra dåp i Grønnåsen kirke.

45 44 Elverhøy kirke valgkirke 1814 Elverhøy kirke var sete for Nord-Hålogaland bispedømmes hovedmarkering av grunnlovsjubileet fordi Elverhøy var Tromsø kirke i 1814 og stod på Prostneset. Avduking av skilting fra Riksantikvaren og faksimilen av fullmaktsbrevet fra 1814 ble overrakt i et lite «tablå», hvor de ulike aktørene spilte kjøpmann Hans A. Giæver (Tromsø) (Thorsteinn Einarsson) og bonden Henrich Larsen Skjerret (Balsfjord) (Torbjørn Askevold) og foged Krogh (Tromsø) (Per Helge Nylund). Fullmaktsbrevet fra 1814 overrekkes sokneprest Kari Nedgård av riksarkivaren Ivar Fonnes. Det var mye aktivitet i og rundt Elverhøy kirke den helga. I tillegg til foredrag, konserter og festgudstjeneste, ble også «Nerstranda 14» utstyrt med plakett fra Selskapet for Tromsø bys vel. Nerstranda 14 har vært brukt som både bårehus og lager etter at det ble flyttet fra Nerstranda. Den er i utgangspunktet ikke ei kirkestue, men ser ut som en og ble opprinnelig satt opp på kirketunet som en illustrasjon av de mange kirkestuene som omkranset kirka da den stod ved Strandveien. Kvaløysletta Husflidslag hadde en installasjon i stua for å vise hvordan den kunne være innredet på og begynnelsen av 1900-tallet. Ordfører Anni Skogman i historisk samvær med sentrale personer fra Troms i Til venstre for Skogman står bonden Henrich Larsen Skjerret (Torbjørn Askevold), foged Krogh (Per Helge Nylund) og kjøpmann Hans A. Giæver (Thorsteinn Einarsson). Plaketten på «Nerstranda 14» fra Selskapet for Tromsø bys vel. «Nerstranda 14» står på plassen utenfor Elverhøy kirke.

46 45 Befaring for å se orgelets plassering. Her fordyper kirketjener Pål Thomas Berg, domkantor Hijoo Moon, sokneprest Kjell Y Riise og domprost Herborg Finnset i alvorlige spørsmål om plasseringen. Claus Jensen-orgelet Tromsø kommune har gjort det mulig å realisere en høyst påkrevet orgelpakke i Domkirken. I 2014 ble restaureringen av Claus Jensen-orgelet fullført. Orgelet er nå tilbakeført til opprinnelig tilstand, og det tredje manualet med nye stemmene som ble påbygd i 1959, ble fjernet. Spillemessig er orgelet ikke lenger tungspilt (og med mange feil) slik det var før restaureringen. Klangmessig har det fått sin vakre klang tilbake. Restaureringen innbefattet forsknings- og dokumentasjonsarbeid av Brødrene Torkildsens orgelbyggeri og orgelkonsulent Stein Johannes Kolnes. I 2013 kom et Steinway-flygel på plass. Siste ledd i pakken er et supplerende orgel, plassert fremme i koret. Det kommer på plass i Totalt er budsjettet på kr 10,5 mill inkludert innsamlede midler. Leder av Domkirken menighetsråd Per Trygve Kongsnes (t.h.) mottok under gudstjenesten 15. juni en orgelpipe som symbol på overleveringen av Claus Jensen orgelet fra orgelkonsulent Stein Johannes Kolnes (t.v.). Innvielsen av Claus Jensen-orgelet I juni ble det nyrestaurerte Claus Jensen-orgelet innviet under gudstjenesten 15. juni av biskop Per Oskar Kjølaas. Samme kveld ble det holdt innvielseskonsert hvor Prof. Dr Christoph Bossert var orgelsolist. Også Tromsø domkirkes musikkollegium under dirigent domkantor Hijoo Moon medvirket. I anledning den store begivenheten, ble det laget et hefte, «Jublende orgeltoner», som gir en kort dokumentasjon av restaureringsprosessen samt programmet for innvielsesuka.

47 46 Kirkejubileum Hillesøy Hillesøy kirke feiret 125-årsjubileum i I jubileumsåret ble det gjort en god del renoveringsarbeider på bygget. 7. september var det jubileumsgudstjeneste i kirka. Til denne anledningen var kommunen representert ved ordfører, og ellers var både nåværende og tidligere prester for menigheten tilstede. Menighetsrådet og jubileumskomiteen hadde satt sammen et innholdsrikt program for jubileumsuka, og hadde også fått laget en utstilling med bilder fra 125-år som Hillesøy menighets kirke. Øverst: Det flagges for 125-årsjubileet. Kirka bærer ellers preg av oppussingsarbeidene. Til venstre: Fra menighetens utstilling som viste Hillesøy kirke fra tidligere tiders bruk. TIK Tromsø internasjonale kirkefestival Tromsø internasjonale kirkefestival er en årlig begivenhet i Tromsøs kirker. Arrangør er Tromsø kirkeakademi. Kirkelig Fellesråd bidrar med lokaler og ansatte (kirkemusikere og kirketjenere). I 2014 gikk festivalen av stabelen for niende gang, denne gang under overskriften «Hellig». Festivalen samarbeider med en rekke instanser, og spente fra Haydn-konsert med Nordnorsk opera og symfoniorkester og Gunnar Stålsett til Bjørn Eidsvåg. Teater, film, foredrag og kirkegårdsvandring. Dette illustrerer et program med stort spenn. Festivalen hadde et samlet besøkstall på vel personer. Festivalen mottok økonomisk støtte fra: Fritt Ord Nord-Hålogaland bispedømmeråd Norsk kulturråd Norske kirkeakademier Troms fylkeskommune Tromsø kommune Universitetet i Tromsø Dans og felespill i Rådhuset - i regi av Tromsø internasjonale kirkefestival. Foto: Kjell Y Riise.

48 47 Tromsø domkirke Domkirken er byens og Nord-Hålogaland bispedømme sin hovedkirke. I tillegg til å være soknekirke for Domkirken menighet, har kirken også regionale og nasjonale funksjoner. Kirken er en mye brukt konsertkirke, og menigheten stiller også gjerne kirken til disposisjon for andre kunstuttrykk som teater og billedkunst. Tromsø kammerorkester - og NOSO (Nordnorsk opera- og symfoniorkester) samarbeider nært med Tromsø internasjonale kirkefestival, og hadde flere konserter under TIK Her fra en prøve i Domkirken. Foto: Kjell Y. Riise Åpningstiden er på hverdager, og da er frivillige kirkeverter til stede både for å passe på og for spørsmål og samtale. Åpningstidene i helgene tilpasses etter gudstjenester og kirkelige handlinger. Flerspråklig informasjon om kirka ligger lett tilgjengelig. Tiltaket er svært godt besøkt alle dager. En vanlig uke er ca 1000 personer innom «Åpen kirke», i turistsesongen atskillig fler. Også i 2014 har det vært flere NRK-overføringer av gudstjenester fra Domkirken; to for radio og to for fjernsyn. Som en del av sitt diakonale arbeid har domkirken menighetsråd satset på «Åpen kirke». Både byens egne, turister og tilreisende er velkommen til kirken for bønn, for å oppleve kirkekunsten og atmosfæren, for å tenne lys eller for bare å sitte ned og ha en stille stund. NRK på plass utenfor Tromsø domkirke. Vigsling av ny biskop 2014 var året vi fikk ny biskop. Per Oskar Kjølaas ble pensjonist, og Olav Øygard ble hans etterfølger som biskop i Nord-Hålogaland. Den 9. november ble han vigslet av preses Helga Byfuglien i Tromsø domkirke. Til stede i en fullsatt domkirke var Kongen, kulturministeren, Fylkesmannen, flere biskoper, ledere for de kirkelige råd og byens borgere. Gudstjenesten ble sendt direkte på NRK2 (fjernsyn). Befaring i Tromsø domkirke som del av forberedelsene til bispevigslingen. Fra venstre: kirketjener Pål Thomas Berg, byråd Jonas Stein, fylkesmann Bård M Pedersen, sokneprest Kjell Y Riise og domprost Herborg Finnset. Under: Biskop Olav Øygard.

49 48 Visitas Biskop Olav fikk en rask start, for allerede november var det bispevisitas i Grønnåsen menighet. Her fikk den nye biskopen i tillegg til å møte ansatte, menighetsrådet og frivillige i menigheten også møte Hamna bydelsråd og beboere og ansatte på Mortensnes sykehjem. Et hovedtema under visitasen var «Frivillighet og involvering» Samarbeidet med Tromsø gravlunds vel Tromsø kirkelige fellesråd har gjennom mange år hatt et godt og fruktbart samarbeid med Tromsø gravlunds vel (TGV). Å ha en venneforening som er genuint opptatt av Tromsø gravlund, er til stor nytte og inspirasjon. TGV har bidratt til renovering av kapellet på Tromsø gravlund, til at vi i 2014 fikk et flott, nyrenovert og kopperbelagt klokketårn på kapellet og til at benker er kommet på plass ute på gravlunden. Samarbeidet pågår med nye prosjekter, og med en såpass særpreget gravlund, er det alltid nok å ta fatt i. Samarbeidet med Tromsø kommune Kommunen er etter loven pålagt å gi driftstilskudd slik at fellesrådet kan utføre oppgaver knyttet til anlegg og drift av gravplasser, bygging, drift og vedlikehold av kirker, ivareta arbeidsgiveransvaret på vegne av soknene mv. 13 Av alle bidragsytere er Tromsø kommune den som yter mest tilskudd til fellesrådets virksomhet, ca 25 mill av totalt ca 44 mill. Det er derfor naturlig og viktig at fellesrådet og kommunen har en god dialog og er gjensidig informert om hverandres planer og virksomhet. Det er to faste møter i året mellom kommunens politiske og administrative ledelse og kirkelige fellesråds politiske og administrative ledelse. I tillegg kommer møter etter behov. Kirkevergen har talerett i kommunestyret og evt i komiteene når det behandles saker som berører kirkelig fellesråds virksomhet, bygg eller eiendommer. Fylkesmann og tidligere kirkeverge i Oslo Valgerd Svarstad Haugland snakker til en lydhør forsamling av kirkeverger og fellesrådsledere under KAs høstkonferanse Kommunereformen Kommunereformen er i gang! Dette var ett av temaene på KAs høstkonferanse i Fylkesmann (og tidligere kirkeverge) Valgerd Svarstad Haugland redegjorde for hva slags konsekvenser kommunereformen kunne få for kirka. Dersom kommunegrensene endres, vil størrelsen på kommunens finansieringsforpliktelser også endres. Og hva om gravplasser etc får ny kommune-tilhørighet? Kommunene opp-fordres til å ta kirka med i prosessene rund kommune-sammenslåing, og fellesrådene opp-fordres til å være aktive i dette. 13 Kirkelovens 15

50 49 Møte i Ullsfjord menighetsråd som består av bare damer! Kirkevergen og soknepresten var på besøk hos menighetsrådet og ble imponert over handlekraft og gjennomføringsevne. Foto: Jan Torrey Jensen Samarbeid med menighetsrådene Det sies at det som ikke skjer lokalt, det skjer ikke. For fellesrådets administrasjon er det derfor viktig å ha god dialog med menighetsrådene, slik at vi vet hva de ønsker å prioritere når fellesrådet skal vedta budsjett for kirkebygg, vedlikehold og disponering av stillingsressurser. Menighetsrådene legger ned et stort frivillig arbeid i tillegg tilde oppgavene de er pålagt som medlemmer av et folkevalgt organ. Fellesrådets manglende økonomiske ressurser gjør at de heller ikke får den bistand de har krav på og som er forutsatt i den kirkeordning vi i dag har. Nye regler og nye satser for utleie av kirker Mange aktører ønsker å leie kirkene våre til konserter og kulturarrangement. Også menighetshus eller menighetssaler ønskes ofte leid til private eller offentlige arrangementer. Menighetsrådene stiller seg svært stor grad positiv til slik utleie. Imidlertid representerer utleie også slitasje; det kan bli skader, og fellesrådet er som byggeier ansvarlig for at brannforskriftene følges. I 2014 ble det derfor vedtatt et nytt utleiereglement for kirkene og menighetshus/menighetssalene. Kirkeloven gir anledning til å ta betalt for arrangementer som ikke er knyttet til gudstjeneste. Når man leier en kirke, tilfaller to tredeler av leieinntekten kirkelig fellesråd. Det er fordi kirkelig fellesråd er ansvarlig for bygget, både når det gjelder brannforskrifter, vedlikehold og driftsutgifter. Den siste tredelen tilfaller menighetsrådet som stiller kirkerommet til disposisjon. Leier man en menighetssal, er det motsatt. Da får menigheten to tredeler av inntekten, og fellesrådet får en tredel. Det er fordi Inne i salmebøkene i Sandnessund interimkirke finner man denne lappen klistret på første side. Menigheten har ingen kirke, men den har en aktiv kirkeforening som bidrar med mye. Når fellesrådet ikke hadde økonomi til å kjøpe salmebøker, tok mange menigheter selv ansvar for å skaffe dette. menighetssalens og kjøkkenets utstyr gjerne er noe menigheten selv har kjøpt inn. Slitasje og skader må de selv ta kostnadene ved. Fellesrådets andel skal dekke slitasje på selve bygget samt oppfølging av brannvernforskrifter.

51 Blikk mot 2015 Av prioriterte oppgaver i 2015 kan nevnes: Videre arbeid og ferdigstillelse av driftsplan for kirkene Videre arbeid og etablering med FDV-system 14 Energisystemer søkes implementert Videreføre arbeidet med å kartlegge og registrere frigitte graver Samarbeide med fylkeskommunen og TGV om registrering av verneverdige gravminner Følge opp prioriteringene fra Gravlundsmeldinga 2012 Utarbeide ny overordnet plan for gravlundsvirksomheten fra 2016 Arbeide videre med prosjektet «Bevaring og utvikling av Tromsø gravlund», herunder gjerdet rundt Tromsø gravlund Gjennomgå organisasjonsstrukturen for å oppnå bedre bedre flyt, mer effektiv tidsbruk, lete etter organiseringsmåter som sparer ressurser og minsker sårbarheten. Videreføre arbeidet med Domkirkens kororgel fra Mühleisen Tjenesteytingsavtalen med kommunen ferdigstilles Avklare turistinnektene knyttet til Tromsdalen kirke Styrke samarbeidet med menighetsrådene Gjennomføre kirkevalget og gi opplæring til nye folkevalgte Kompetansebygging på alle nivå i organisasjonen Arbeidsmiljø: Aktivt fremme samspillsreglene. TKF skal oppleves som en god virksomhet å arbeide i. Kontinuerlig arbeid med sykefraværet og fokus på frisknærvær Stadig forbedre hjemmeside og informasjonsflyt Strategiplan: Nyvalgt fellesråd må utarbeide strategiplan for arbeidet sitt Synliggjøre kirken i Tromsø som en viktig samarbeidspartner for viktige velferdstjenester i kommunen Synliggjøre kirken i Tromsø som en av de største bidragsyterne til kulturlivet i kommunen Delta i debatten omkring ny kirkeordning ved å delta i høringer, gi uttalelser og ta del i fora hvor det arbeides med ny kirkeordning Gjennomføre fellesmøtet med alle tros- og livssynssamfunn med bakgrunn i TKFs solle som gravferdsmyndighet FDV står for Forvaltning, Drift og Vedlikehold 15 Jfr Gravferdslovens 23

52 Klipp fra media Abrahale Zerre Misrat arbeider som renholder i kirkene Kroken og Grønnåsen. Vi er heldige som har ham som medarbeider! itromsø Folk er opptatt av gravplasser og det er viktig å gi informasjon om gravlundene i kommunen. Nordlys Årets største begivenhet for kirka i Tromsø var uten tvil at det historiske Claus Jensen-orgelet ble ferdigstilt. itromsø

53 52 Også gravlegginger koster. itromsø Herman Bohne og Børge A Hansen jubler med mange andre over at Domkirka ved frivilliges hjelp er åpen slik at folk kan komme inn. itromsø Heinz Kurtz fordyper seg i restaureringen av kirkekunsten i Elverhøy kirke. itromsø Et hyppig stilt spørsmål i Nord-Hålogaland i Nordlys

54 53 Fagarbeider på Gravlund Karl Otto Soleng peker på en viktig sak i itromsø Det er bra publikum gir tilbakemeldinger, her via Nordlys itromsø er på lederplass opptatt av at kirkebyggene forfaller.

55 54 VEDLEGG 1: Statistikk klar tale! Byene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand og Sandnes er relativt sammenlignbare med Tromsø når det gjelder folketall. Det gir et riktigere inntrykk å sammenligne med disse enn med f.eks. storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er bare når det gjelder kulturarrangement i kirkene at Tromsø topper laget, uansett storbystørrelse. Ja, og så når det gjelder klimatiske utfordringer, da. Der topper vi også laget. Medlemmer av Den norske kirke 78,4 % av kommunens befolkning er medlemmer av Den norske kirke. Det er kanskje overraskende at kirkemedlemskap står sterkere her enn i f.eks. Kristiansand eller Sandnes, men det skyldes nok for en del at frikirkene står sterkere på sør- og sørvestlandet. I Tromsø har andelen medlemmer av Den norske kirkeholdt seg relativt stabil de siste fem årene.

56 55 Gravferder etter Den norske kirkes ordning I 2014 ble det gjennomført 415 gravferder i Tromsø. Av disse skjedde 9 i regi av andre enn Den norske kirke. Drammen er den av de sammenlignbare kommunene som har den laveste oppslutningen om gravferd i Den norske kirke. Kirkelig fellesråd er gravferdsmyndighet og forestår alle gravlegginger på gravplassene uansett avdødes tros- eller livssynstilhørighet. Grafene nedenfor viser hvor mange som velger en gravferdsseremoni i kirken. De 9 som i 2014 ikke hadde seremoni i kirken, kan ha hatt seremoni i andre tros- og livssynssamfunn eller ingen seremoni. Døpte i prosent av fødte i 2014 Dåpstallene går ned.. Grafen nedenfor viser døpte i prosent av årskullet totalt. Den viser ikke hvor mange av kirkens medlemmer som valgte dåp.

57 56 Økonomien Kommunen har etter kirkelovens 15 en forpliktelse til å gi driftstilskudd til kirkelig fellesråd. Blant de sammenlignbare kommunene skiller Tromsø seg svært negativt ut. Tromsø kommune gir i kroner mindre tilskudd i 2014 enn i 2010 (kr 364 i 2010, kr 360 i 2014). Når kommunen yter lite driftstilskudd til kirkelig fellesråd, rammer dette også direkte andre tros- og livssynssamfunn. Alle tros- og livssynssamfunn i kommunen skal motta til tilskudd pr medlem som tilsvarer det kirkelig fellesråd får. Slik blir det da for tros- og livssynssamfunnene:

58 57 Kirkekulturbyen Tromsø! På ett område er Tromsø uslåelig: som kirkekultur-by. Det er vi stolt av! Tromsdalen kirke og Domkirka står for de fleste konsertene og kulturarrangementene, men også i Elverhøy, Grønnåsen, Kroken, Hillesøy og Ullsfjord skjer det mye god kulturaktivitet i kirkene. Konserter og kulturarrangementer hører ikke til kirkas primærvirksomhet. Men vi har flotte bygg og vi ønsker at disse skal brukes til byggende virksomhet. Samtidig bidrar kirka i Tromsø gjennom dette til at musikere får oppdrag og blir værende her, at byens befolkning har et bredt kulturtilbud innenfor mange sjangre og at tilreisende og turister opplever byen som et sted for de gode opplevelser. Her takkes domkantor Hijoo Moon og orgelsolist fra Tyskland prof.dr. Christoph Bossert for en strålende innvielseskonsert av det restaurerte Claus Jensen-orgelet i Domkirken.

59 58 VEDLEGG 2: utdrag fra Kirkeloven DATO: DEPARTEMENT: LOV FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1996 Nr. 9 IKRAFTTREDELSE: , SIST-ENDRET: LOV fra Sammensetningen av kirkelig fellesråd. Kirkelig fellesråd består av: a) to menighetsrådsmedlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd, b) en representant valgt av kommunen, og c) en prost eller annen prest oppnevnt av biskopen. Biskopen kan unnlate oppnevning dersom det er valgt inn en prest etter bokstav a. Er det fem eller flere sokn i kommunen, velges bare ett menighetsrådsmedlem fra hvert menighetsråd. Representantene velges sammen med et tilsvarende antall vararepresentanter for 4 år. Nærmere regler om valg av kirkelig fellesråd gis av Kirkemøtet. Biskopen har rett til å ta del i fellesrådsmøte, men uten stemmerett. Fellesrådet kan innkalle andre til å ta del i forhandlingene, men uten stemmerett. 13. Formene for kirkelig fellesråds virksomhet. Kirkelig fellesråd kan gi lederen eller denne og minst to av rådets medlemmer (arbeidsutvalg) fullmakt til på saklig begrensede områder å treffe avgjørelse i saker som skulle ha vært avgjort av rådet. Avgjørelse som er truffet med hjemmel i slik fullmakt skal refereres i første møte etter at avgjørelsen er truffet. Kirkelig fellesråd skal ha en daglig leder av virksomheten. Nærmere regler om formene for kirkelig fellesråds virksomhet gis av Kirkemøtet. 14. Kirkelig fellesråds oppgaver. Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Kirkelig fellesråd er ansvarlig for: a) bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) anlegg, drift og forvaltning av gravplasser,

60 59 c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett, d) anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor, e) administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det, f) - g) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg. Kirkelig fellesråd kan bemyndige menighetsråd til å utøve tilsettingmyndighet og andre arbeidsgiverfunksjoner for stilling hvor dette ellers ville ligge til fellesrådet. Kirkelig fellesråd kan også tildele utvalg som nevnt i 35 første ledd myndighet til å foreta tilsetting og treffe avgjørelser i saker som gjelder forholdet mellom soknene eller soknet som arbeidsgiver og de tilsatte. Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, midler som utredes av kommunen eller staten og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene. Regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon gis av departementet. Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som det til enhver tid er pålagt av Kongen eller departementet, eller som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd. Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 68 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 942), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 68 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 942), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

61 60 VEDLEGG 3: Utdrag fra Gravferdsloven DATO: LOV DEPARTEMENT: FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1996 Nr. 9 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: LOV fra Grunnleggende bestemmelser Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn i henhold til tillatelse etter lov 13. juni 1969 nr 25 om trudomssamfunn og ymist anna. Når en omkommet person ligger på havets bunn eller ute i naturen, utgjør dette en naturlig grav som ikke må berøres i annen hensikt enn å flytte hele legemet til gravplass eller gravplass etter første ledd eller utsettes for direkte forstyrrende eller krenkende virksomhet. Gravplassene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Soknene i en kommune kan i fellesskap eie gravplasser. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 2. Krav til gravplasser. I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Departementet gir regler om gravplassenes utforming og utstyr, jordbunnforhold, gravstørrelser, gravdybder, gravminner, gravregister og kartverk. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 3. Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar. Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 4. Anlegg m.v. av gravplass og krematorium. Anlegg, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tilslutning fra kommunen og med tillatelse fra bispedømmerådet. Bispedømmerådet kan sette vilkår for tillatelsen. Anlegg eller vesentlig endring av krematorium kan ikke skje uten tillatelse fra departementet. Departementet kan sette vilkår for tillatelsen og ellers gi forskrifter om drift og forvaltning av krematorier. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 5. Innvielse av ny gravplass Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. En slik høytidelighet må ikke utformes eller gjennomføres slik at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på den samme gravplassen. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 6. Rett til grav. Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass her. Det samme gjelder dødfødte barn når moren eller faren har bopel i kommunen.

62 61 Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 7. Åpning av grav og flytting av begravet. Kirkelig fellesråd tilviser og gir tillatelse til åpning av grav på gravplass. Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Kirkelig fellesråd kan sette vilkår for slik flytting. Ved sakkyndig likundersøkelse gjelder reglene i straffeprosessloven 228. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 68 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 659), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 8. Fredningstid for grav og gravplass. En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for gravplassen ikke fastsetter en lengre fredningstid. Urne kan likevel nedsettes i kistegrav selv om fredningstiden etter første ledd ikke er utløpt. Når en kirkegård nedlegges, skal den være fredet i minst 40 år etter siste gravlegging. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

63 62 VEDLEGG 4: Årsregnskapet 2014 Tromsø kirkelige fellesråd gjorde i sak 11/15 Årsregnskapet 2015 følgende vedtak: Vedtak: 1. Tromsø kirkelige fellesråd sitt regnskap for 2014 godkjennes. 2. Tromsø kirkelige fellesråd fastslår at den økonomiske situasjonen for fellesrådet er svært alvorlig. Netto driftsresultat viser et underskudd på kr ,-. 3. Underskuddet skyldes at driftstilskuddet fra kommunen heller ikke i 2014 ble justert for lønns- og prisvekst. 4. Fra og med 2016 må driftstilskuddet justeres for lønns- og prisvekst (deflator). Uten slik regulering, vil lovpålagte og vesentlige oppgaver ikke kunne utføres. 5. Det vises i denne sammenheng til KOSTRA som over år har dokumentert at Tromsø kommune underfinansierer fellesrådet. DRIFTSBUDSJETT / -REGNSKAP 2014 Opprinnelig Budsjett- Revidert Regnskap Regnskap endr. budsjett Note budsj Driftsinntekter Andre salgs- og leie Iinntekter Refusjoner/overføringer Refusjoner sykelønn Kalkulatorisk inntekt Interne overføringer Statlige tilskudd 3, Tilskudd/gaver fra andre Rammeoverf./tilsk. fra egen kommune Sum driftsinntekter

64 63 Driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kalkulatoriske utgifter Interne overføringer Refusjoner/overføringer Tap på fordringer Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Sum eksterne finansinntekter/utgifter Avskrivninger 4, Motpost kalkulatoriske avskrivninger Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundet driftsfond Avsatt til disposisjonsfond Avsetninger til bundet driftsfond Avsetninger til bundet investeringsfond Dekning av tidligere års merforbruk Overført fra drift til investering Sum interne finansieringstransaksjoner Regnskapsmessig mindreforbruk

65 64 Balanseregnskapet 2014 EIENDELER Noter Pr Pr Anleggsmidler Aksjer og andeler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Egenkapital Disposisjonsfond Budne driftsfond Budne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Memoriakonto Ubrukte lånemidler 0 0 Motpost ubrukte lånemidler 0 0

66 65 Tromsø kirkelige fellesråd INVESTERINGSBUDSJETT/ -REGNSKAP 2014 note Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Utgifter og avsetninger Investeringer i anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 4, Kompensasjonsberettiget mva Renteutgifter, låneomkostninger Overføring Avsetninger Finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av driftsmidler Refusjon mva Tilskudd til investeringer Sum ekstern finansiering Dekning av tidligere års udekket Bruk av fond Overført fra drift til investering Sum Udekket

67 66 Tromsø kirkelige fellesråd NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1: Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Fellesrådets regnskap er ført i samsvar med Forskrift om økonomiforvaltning fastsatt av kultur- og kirkedepartementet 25. september 2003 og god kommunal regnskapsskikk. De kommunale regnskapsprinsipper innebærer blant annet at inntekter og utgifter er ført etter bruttoprinsippet og utgifter/inntekter er ført etter det såkalte anordningsprinsippet som betyr at alle kjente inntekter og utgifter medtas i drifts- eller investeringsregnskapet. I balanseregnskapet er omløpsmidler vurdert etter laveste verdis prinsipp. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet med like store årlige beløp over anleggsmiddelets levetid. Se for øvrig egen note om anleggsmidler. Note 2: Kommunens tilskudd Drift: Kommunens tilskudd til fellesrådets drift er kr ,- Tilskuddet dekker drift av den lokale kirke og gravlundene i kommunen. For øvrig bestemmer fellesrådet hvordan midlene anvendes. Det arbeides for tiden med revidering av ny tjenesteytingsavtale. Dagens avtale om tjenesteyting med Tromsø kommune inneholder en verdi beregnet til; Merkantile oppgaver: Leie av kontorlokaler: 0 (Fellesrådet betjener lokaler på egenhånd) Drift/vedlikehold kirkebygg/gravlunder: Sum Investering: Tromsø kommune har ikke ytet tilskudd til investeringer i Note 3: Lønns- og personalutgifter Består av følgende poster: Lønninger og honorarer Arbeidsgiveravgift Pensjonsutgifter Sum lønns- og

68 67 personalutgifter Økningen av lønns- og personalutgifter fra 2013 til 2014 kommer i all hovedsak av den økte tilførselen av trosopplæringsmidler som trådte i kraft i Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse, 2014 Daglig leder Styreleder Note 4: Endring i arbeidskapital Fra drifts- og investeringsregnskapet Fra drift Fra inv. Endring Sum inntekter Sum utgifter Avskrivninger Eksterne finansieringsinnt. Eksterne finansieringsutg. Sum diff. Drifts/investeringsregnskapet Balanseregnskapet Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Sum endring i balansen Endring mem.konto ubrukte lånemidler - Sum endring for avstemming mot drifts og investeringsregnskapet Differanse -1 Note 5: Anleggsmidler Anleggsmidler Anskaffelsesår Verdi Avskrivnin gs-tid Aktivering inventar utstyr 5910 Aktivering inventar/utstyr Avskrivnin ger 2014 Avskrivnin ger totalt Saldo etter avskr.

69 68 Aktivering inventar/utstyr Aktivering inventar/utstyr Aktivering inventar/utstyr Maskiner Maskiner Mercedes lastebil etg. Prostneset næringspark 2.etg. Prostneset næringspark Prostneset Næringspark Prostnest Næringspark Kroken Kirke 2005/ Kroken Kirke Kroken Kirke Rehab.prosjekt Rehab.prosjekt Rehab.prosjekt Bygg pr Bygg pr Bygg Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Sum Note 6: Aksjer og andeler

70 69 Aksjer og andeler er egenkapitaltilskudd fellesordningen EK-krav til KLP (Kommunal Landspensjonskasse) utgjør kr ,- for året Totalsum utgjør kr ,-. Note 7: Pensjon Pr har vi avtale med KLP pensjonsforsikringsselskap. Premieoversikten for 2014: Kontotype Total Premie kollektiv pensjonsforsikring Reguleringspremie Tilskudd AFP utjevning Tilskudd AFP selvrisiko Tidligpensjon utjevning Tidligpensjon - 0 selvrisiko Bruttogaranti utjevning Bruttogaranti - 0 selvrisiko Overføringer fra premiefond Rentegarantipremie Avskrevet premie og 0 tilskudd Sum total Note 8: Kortsiktige fordringer Inng. mva ,00 kompensasjon Inng.mva ,69 Periodisering forskuddsbetalte utgifter Kortsiktig fordring Tromsø Kommune Kortsiktig fordr. gravlund drift Kundefordringer reskontro/diverse , , , ,51

71 70 Fordring legater ,38 Sum kortsiktige ,93 fordringer Note 9: Kasse, bankinnskudd Gravlund, legat ,77 Fellesråd, drift ,82 Trosopplæring ,38 Elverhøy Orgelkonto Mühleisen ,53 Trosopplæring ,00 Sandnessund/Hillesøy Det runde bord ,00 Skattetrekkskonto Sum kasse, bankinnskudd Note 10: Oversikt over fond Bundne investeringsfond Konto Benevnelse Kroner Gravlund Bilagsnr : flyttet til konto Vedlikeholds fond gravlund Gravlund Ubundne investeringsfond ingen fond Bundne driftsfond ,00 Konto Benevnelse Kroner Reservefond gravlegat avsatt reservefond gravlegat bruk av bundet fond Reservefond

72 71 gravlegat Trosopplæringe n avsatt til bundet fond bruk av bundet fond Trosopplæringe n Avs. MILK 0, avsatt til bundet fond bruk av bundet fond Avs. MILK Avs. Tromsønatta , avsatt til 0,00 bundet fond bruk av 0,00 bundet fond Avs. Tromsønatta Driftsfond Kroken kirkepark avsatt til 0,00 bundet fond bruk av bundet fond Driftsfond Kroken kirkepark Ullsfjord kirke - 0,00 Gave avsatt til bundet fond bruk av bundet fond Ullsfjord kirke Gave Det runde bord

73 avsatt til bundet fond bruk av bundet fond Det runde bord Kronerulling kremasjon avsatt til bundet fond bruk av bundet fond Kronerulling kremasjon Sum bundne driftsfond Ubundne driftsfond 316 0, ,00 0, Konto Benevnelse Kroner Kirkemusikalsk e fond avsatt ubundet fond bruk av 0,00 ubundne driftsfond Kirkemusikalsk e fond Disposisjonsfon d avsatt ubundet fond (jfr FR-sak 30/14) bruk av ubundne driftsfond bruk av ubundne fond Disposisjonsfon d Vedlikeholdsfo nd for kirker avsatt

74 73 ubundet fond bruk av ubundne driftsfond Vedlikeholdsfo nd for kirker Vedlikeholdsfo nd for Gravlund Bilagsnr : flyttet fra konto Gravlund bruk av ubundne driftsfond Vedlikeholdsfo nd for Gravlund Sum ubundne driftsfond 0, , Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året: Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger Note 11: Lån Opptatt Beløp UB 2014 Avdragstid Lån Prostneset år Næringspark, 2. etasje Lån Prostneset år Næringspark, 1. etasje Lån Kroken kirke år Lån Tromsøysund år menighet Lån Orgel-pakken år Sum Det er i 2014 betalt kr ,- i avdrag på lån vedr. Prostneset Næringspark, 1. og 2. etasje og Tromsøysund menighet. Det er ikke betalt avdrag i 2014 på de resterende lån (Orgel-pakken + Kroken kirke)- dette grunnet innvilget avdragsfrihet. Ikke betalte avdrag (avdragsfrihet) utgjør for disse lånene omtrent kr 1,39

75 74 mill. Det er foretatt en beregning av minste tillatte avdrag og for inneværende år ville beløpet vært 1,39 mill. Note 12: Kortsiktig gjeld Forskuddstrekk Påleggstrekk Arbeidsgiveravgift Utgående mva Skyldig 0,00 fagforeningstrekk Diverse kredittinst Negativ lønn -983 Påløpne renter Avsetning feriepenger ,06 Avsetning arbeidsgiveravg.feriep enger Leverandørgjeld Periodisering kortsiktig gjeld Legatansvar Sum kortsiktig gjeld Note 13: Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av tidligere års mindreforbruk for år 2013 kr ,15 ble disponert slik: Disposisjonsfond Note 14: Investeringsregnskap Investeringsregnskapet for 2014 er gjort opp med et udekket beløp på kr ,65 Posjektet orgelpakken ble ikke ferdig i 2014, men videreføres i Derfor avvik mellom budsjett og regnskap. Note 15: Driftsbudsjett/- Regnskap Driftsregnskapet for 2014 er gjort opp med et resultat på kr 0,-. Driftsinntekter Statlig tilskudd på kr ,- vedrører Trosopplæringen i Tromsø Statlig tilskudd på kr ,- vedrører Diakoner (50 % refusjon) og kateketer (100 % refusjon)

76 75 Statlig tilskudd på kr ,- vedrører 40 % domprostsekretær (refusjon fra bispedømmerådet) Tilskudd/gaver fra andre på kr ,- vedrører testamentert gave til Ullsfjord kirke (kr ,-) og gave til MILK (eksternt prosjekt, kr ,-) Driftskostnader I 2014 er det avskrevet til tap på fordringer kr ,63. Dette er en gammel historikk av kundefordringer som ikke lar seg inndrive. Note 16: Kapitalkonto Debet Debetposter i året Kredit Kreditposter i året Balanse Fast eiendom Fast eiendom Avskrivning Aktivering av fast eiendom og anlegg 0 Utstyr, maskiner og Utstyr,mask.og transprtm. transportmidler Aktivering av utstyr, mask. og Avskrivning transport midler Kjøp av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler Bruk av midler fra eksterne lån Balanse pr Eksterne lån Avdrag Sum Tromsø kirkelige fellesråd pr

77 76 Å kunne komme inn i et rom, tenne et lys, søke fred, finne ro, tenke, be en bønn, undres og fylles av stillhet - det er godt for menneskene. Det spiller ingen rolle hvem du er, hva du er, hvorfor du er her det er bare godt at du er. Velkommen til kirke.

T r o m s ø k i r k e l i g e f e l l e s r å d

T r o m s ø k i r k e l i g e f e l l e s r å d PROTOKOLL FRA FELLESRÅDETS MØTE 4.12 2014 Til stede: Domkirken Vilgunn Gregusson Elverhøy Knut Skjærgård Grønnåsen Jorun Høier Hillesøy Kjell B Lorentsen Kroken Kåre Larsen Kvaløy Marie Myreng Nilsen Sandnessund

Detaljer

T r o m s ø k i r k e l i g e f e l l e s r å d

T r o m s ø k i r k e l i g e f e l l e s r å d PROTOKOLL FRA FELLESRÅDSMØTE 30.JANUAR 2014 Kl 10 14. Til stede: Domkirken Elverhøy Grønnåsen Hillesøy Kroken Kvaløy Sandnessund Tromsøysund Ullsfjord Domprosten Kommunens repr. Vilgunn Gregusson Sverre

Detaljer

T r o m s ø k i r k e l i g e f e l l e s r å d. PROTOKOLL FRA FELLESRÅDSMØTE 8.desember 2011

T r o m s ø k i r k e l i g e f e l l e s r å d. PROTOKOLL FRA FELLESRÅDSMØTE 8.desember 2011 PROTOKOLL FRA FELLESRÅDSMØTE 8.desember 2011 Før møtet ble det gitt informasjon om fellesrådet og fellesrådets oppgaver og virksomhetsområder. Dette var første del i folkevalgtopplæringen som KA legger

Detaljer

Notat til formannskapet: Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett

Notat til formannskapet: Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett Notat til formannskapet: Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett Regjeringen la 10.november frem sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006. Nedenfor oppsummeres de viktigste endringene,

Detaljer

Veiledning ved dødsfall

Veiledning ved dødsfall Kirkegårdskontoret Veiledning ved dødsfall Til etterlatte ved dødsfall: Å miste noen kan være vanskelig. I tillegg til sorgen er det også mange praktiske spørsmål som må avklares. Det er ofte lettere å

Detaljer

Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd

Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd Tid: 19. Oktober 2010 kl 18:00-20:00 Sted: Kirkevergens kontor, møterommet,2 etg Fremmøtte: KJELL SJULSTOK Leder NILS RUNE WENNEVOLD Nestleder DAVID TYS

Detaljer

Rapport om kirker og kirkegårder. til. Bispevisitas i soknene. Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad. Sør-Innherad prosti

Rapport om kirker og kirkegårder. til. Bispevisitas i soknene. Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad. Sør-Innherad prosti Rapport om kirker og kirkegårder til Bispevisitas i soknene Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad Sør-Innherad prosti 2015 Vera kirke Vera kirke er en langkirke i tømmer fra 1899. Den har 75 sitteplasser. Kirken

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019

Økonomiplan 2016-2019 Økonomiplan 2016-2019 Byen, domkirken og orgel - i det kulturelle sentrum Domkirken feirer 150 år i 2016. Hamar bispedømme ble skilt ut fra Oslo og Vår Frelsers kirke og gitt selvstendighet i 1864. Halvor

Detaljer

Gravferd. en verdig avskjed med livet

Gravferd. en verdig avskjed med livet Gravferd en verdig avskjed med livet Stavanger kirkelige fellesråd er ansvarlig gravferdsmyndighet i kommunen og forvalter 9 gravlunder og krematorium. Vi yter tjenester for hele kommunens befolkning uavhengig

Detaljer

T r o m s ø k i r k e l i g e f e l l e s r å d

T r o m s ø k i r k e l i g e f e l l e s r å d PROTOKOLL FRA MØTE I TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD 27. MARS 2014 Til stede: Domkirken Vilgunn Gregusson Elverhøy Knut Skjærgård Grønnåsen Jorun Høier Hillesøy Kjell B Lorentsen Kroken Kåre Larsen Kvaløy Marie

Detaljer

Drammen kirkelige fellesråd

Drammen kirkelige fellesråd Drammen kirkelige fellesråd Bystyrekomitemøte 1.des. 2015 1 Drammen kirkelige fellesråd 1. Kirkebyggforvaltning 10 kirker (6 vernede) (4 årsverk) 2. Gravferd og gravplassforvaltning 8 gravplasser (12 årsverk)

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Hamar kirkelige fellesråd. Gravferdsinformasjon Kort om stell og vedlikehold av gravsteder

DEN NORSKE KIRKE Hamar kirkelige fellesråd. Gravferdsinformasjon Kort om stell og vedlikehold av gravsteder DEN NORSKE KIRKE Hamar kirkelige fellesråd Gravferdsinformasjon Kort om stell og vedlikehold av gravsteder Kirkegårder i Hamar kommune - Øvre Vang kirkegård - Hamar kirkegård - Vang kirkegård - Hol gravlund

Detaljer

Fellesråd og Menighetsrådets sammensetning fra 27 oktober 2011:

Fellesråd og Menighetsrådets sammensetning fra 27 oktober 2011: Årsmelding Måsøy Menighet 2011 Innledning Kirkesektorens overordnede målsetting: Menighetsrådets målsetning er å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke

Detaljer

KIRKEGÅRDENE I ASKØY. - En orientering -

KIRKEGÅRDENE I ASKØY. - En orientering - DEN NORSKE KIRKE Askøy kirkelige fellesråd Kirkekontoret Lyngneset 26, 5302 Strusshamn Telefon 56 15 71 00 KIRKEGÅRDENE I ASKØY - En orientering - Til deg som skal sørge for gravferden. Etter vedtektene

Detaljer

HØRING - NOU 2014-2 - LIK OG LIKSKAP - OM BETALING FOR KREMASJON - GRAVLEGGING OG GRAV

HØRING - NOU 2014-2 - LIK OG LIKSKAP - OM BETALING FOR KREMASJON - GRAVLEGGING OG GRAV Saksframlegg Arkivsak: 14/972-2 Sakstittel: HØRING - NOU 2014-2 - LIK OG LIKSKAP - OM BETALING FOR KREMASJON - GRAVLEGGING OG GRAV K-kode: C84 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Sør-Varanger menighet

DEN NORSKE KIRKE Sør-Varanger menighet DEN NORSKE KIRKE Sør-Varanger menighet PROTOKOLL FRA MØTE I MENIGHETSRÅDET Utvalg: Menighetsrådet Møtedato: 22.09.11 Møtested: Menighetssalen Møtetid: Kl 15.00 16.30 Til stede: Leder Tor Øystein Seierstad

Detaljer

Høringsuttalelse. Uttalelsen gjelder høringsdokumentets kapittel 18, Gravferdsforvaltning.

Høringsuttalelse. Uttalelsen gjelder høringsdokumentets kapittel 18, Gravferdsforvaltning. Høringsuttalelse Uttalelse fra Vestfold krematorium til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn En helhetlig tros- og livssynspolitikk av Kulturdepartementet. Uttalelsen gjelder høringsdokumentets kapittel

Detaljer

BISKOPENS VISITASFOREDRAG

BISKOPENS VISITASFOREDRAG BISKOPENS VISITASFOREDRAG VISITAS I KARLSØY SOKN UNDER TROMSØ DOMPROSTI I NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME 3. 7. NOVEMBER 2010 Innledning Vi har nå kommet til visitasforedraget, som er det siste punktet under

Detaljer

Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift.

Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift. Vedtekter for gravplassene i Haugesund Side 1 Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift. Vedtatt av Haugesund kirkelig fellesråd

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GRAVPLASSMYNDIGHET. Informasjon om Urnegraver

BÆRUM KOMMUNE GRAVPLASSMYNDIGHET. Informasjon om Urnegraver BÆRUM KOMMUNE GRAVPLASSMYNDIGHET Informasjon om Urnegraver 1 Generell informasjon om valg av urnegrav- og gravlegging i Bærum kommune Hvem har ansvar? Gravplassmyndigheten har ansvar for å tilvise grav,

Detaljer

Styret. Styret har i 2013 bestått av følgende personer: Arne Landmark, Haslum Vararepresentant: Heidi Langmoen Holstad, Oslo

Styret. Styret har i 2013 bestått av følgende personer: Arne Landmark, Haslum Vararepresentant: Heidi Langmoen Holstad, Oslo Årsmelding 2013 Styret Styret har i 2013 bestått av følgende personer: Arne Landmark, Haslum Heidi Langmoen Holstad, Oslo Thor Even Tomter, Brøttum Olav Thorstad, Brøttum Rolf Messenlien, Lillehammer Reidun

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 Kirkerådet post.kirkeradet@kirken.no Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 KIRKEBYGG - HØRING ANG. ENDRING I REGELVERK Tromsø kirkelige fellesråd

Detaljer

Protokoll. Tid: Sak 28 / 12 Kirkevergen informerer. Sted:

Protokoll. Tid: Sak 28 / 12 Kirkevergen informerer. Sted: Protokoll Til stede: Faste medlemmer Geitastrand menighet: Rikard Kvernmo Oddvar Kjøren Orkanger menighet: Ole Kristian Fagerli Kari Fagerholt Orkdal menighet: Åse-Liljan Berg Orkland menighet: Torgeir

Detaljer

BETALINGS REGULATIV 2016 Bodø kirkelige fellesråd

BETALINGS REGULATIV 2016 Bodø kirkelige fellesråd BETALINGS REGULATIV 2016 Bodø kirkelige fellesråd 1) Avgifter/gebyr som fastsettes av Bodø bystyre etter innstilling fra Bodø kirkelige fellesråd: Spesifikasjon Sats 2016 Sats 2015 1. Avgift for feste

Detaljer

GJERSTAD KIRKEGÅRD OG KIRKE.

GJERSTAD KIRKEGÅRD OG KIRKE. GJERSTAD KIRKEGÅRD OG KIRKE. FESTING AV GRAVPLASS Ordet feste tilsvarer reservere eller bygsle. Man reserverer gravplassen slik at den ikke kan gjenbrukes før man selv vil. Den som er oppført som fester

Detaljer

Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ

Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ 1 Administrasjon Kirkegårdene er underlagt Bodø kirkelig fellesråds administrasjon og myndighet. Kirkevergen er ansvarlig for

Detaljer

BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014 2017

BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014 2017 BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014 2017 Eidsberg kirke på 1930-tallet Babysang Minnelund ved Mysen nye kirkegård Familiegudstjeneste Trømborg kirke EIDSBERG KIRKELIGE FELLESRÅD Budsjettramme: Forslag til Budsjett

Detaljer

Gravplasser og krematorium. Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016

Gravplasser og krematorium. Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016 Gravplasser og krematorium Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016 08.06.2016 Hensikt 1. Gi komiteen faktagrunnlag om dette politikkområdet 2. Introdusere noen tema

Detaljer

BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN 2013-2016 EIDSBERG KIRKELIGE FELLESRÅD

BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN 2013-2016 EIDSBERG KIRKELIGE FELLESRÅD BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN 2013-2016 Prestebesøk i barnehagen Nytt tak på Hærland kirkestue Sidealter i Mysen kirke Gammel kirketomt i Trømborg EIDSBERG KIRKELIGE FELLESRÅD Budsjettramme: Forslag til Budsjett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1662-12

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1662-12 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 08/1662-12 Arkiv: D41 GRAVPLASSER I RINGERIKE KOMMUNE - UTREDNING Forslag til vedtak: 1. Utredningen om gravplasser

Detaljer

Den norske kirke Måsøy Sokn. Årsmelding 2014

Den norske kirke Måsøy Sokn. Årsmelding 2014 Den norske kirke Måsøy Sokn Årsmelding 2014 Innledning Kirkesektorens overordnede målsetting: Menighetsrådets målsetning er å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig

Detaljer

November TRØANYTT. Væretrøa grendelag

November TRØANYTT. Væretrøa grendelag November TRØANYTT Væretrøa grendelag SAKER BEHANDLET AV STYRET SOMMEREN OG HØSTEN KUNSTGRESS Kunstgressbanen ble ferdigstilt i løpet av august, og det ble satt opp gjerde i løpet av september. Banen ble

Detaljer

Innkalling: Det innkalles til med Flakstad kirkelige fellesråd /menighetsråd Torsdag 31.03.11, kl. 13.30, på kirkekontoret

Innkalling: Det innkalles til med Flakstad kirkelige fellesråd /menighetsråd Torsdag 31.03.11, kl. 13.30, på kirkekontoret DEN NORSKE KIRKE Flakstad og Moskenes menigheter Anne-Britt Hagen Lunde Kirkeverge POST TLF. MOBIL E-POST 8387 Fredvang 76093 145 980 17 630 90197 340 kirkeverge@fmkirken.no Anne-Britt Hagen Lunde (kirkeverge)

Detaljer

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar - Side 1 av 5 HB 8.B.16 02.2016 Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til istandsetting av kirker og kirkeinventar Innhold 1. Formål 2. Hvilke kirker omfattes av ordningen 3. Hvem kan

Detaljer

Agenda for møte i. Torsdag 11. sep. 2014, kl.14.00 Tjøme kirkestue

Agenda for møte i. Torsdag 11. sep. 2014, kl.14.00 Tjøme kirkestue Agenda for møte i Tjøme kirkelige fellesråd Torsdag 11. sep. 2014, kl.14.00 Tjøme kirkestue Innkalte: Varamedlemmer: Lyder Verne, Inga Bryde Claus, Odd Andreassen, Ordfører John Martiniussen, Marit Monsen,

Detaljer

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier.

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven). Jfr. tidligere lover 3 mai 1913 om likbrænding og 3 aug 1897 nr. 1 om Kirker og Kirkegaarde. Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. 1. Hvor

Detaljer

Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd

Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd Fremmøtte : 22.januar 2013 kl 18:00-20:15 Sted: Kirkens kontorer, Lørenskog Hus TOR EINAR LJØNES Leder JØRN ALEKSANDERSEN Medlem NILS RUNE WENNEVOLD Medlem

Detaljer

RAPPORT OM SAMARBEIDSFORSØK SØR-INNHERAD PROSTI

RAPPORT OM SAMARBEIDSFORSØK SØR-INNHERAD PROSTI RAPPORT OM SAMARBEIDSFORSØK I SØR-INNHERAD PROSTI 2003-2006 Behandlet i Prosjektgruppen og Styringsruppen 08.03.2007 Det ble i 2002 gjennomført et forprosjekt med henblikk på avklare målsettinger og fremdrift

Detaljer

Innstilling Bodin menighetsråd sender søknad om deling av soknet til Sør-Hålogaland bispedømmeråd.

Innstilling Bodin menighetsråd sender søknad om deling av soknet til Sør-Hålogaland bispedømmeråd. VEDLEGG TIL BKF SAK 23/2014 2014/40 Deling av Bodin sokn Utredning Spørsmålet om deling av Bodin sokn har pågått i mange år. og menighetsmøtet har senest behandlet saken i 2014. Søknad fra menighetsrådet

Detaljer

Bodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18.september d.å. BKF sak 22/2014 NOU2014:2 "Lik og likskap" og vedtok å avgi slik høringsuttalese:

Bodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18.september d.å. BKF sak 22/2014 NOU2014:2 Lik og likskap og vedtok å avgi slik høringsuttalese: DEN NORSKE KIRKE Bodø kirkelige fellesråd Det kongelige Kulturdepartement Dato: 29.09.2014 postboks 8030 Dep Saksbehandler: Jan Stavrum 0030 OSLO Deres ref.: 14/1686- Journalnr.: 2014/277 Saksnr./vår ref.:

Detaljer

Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ

Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ 1 Administrasjon Kirkegårdene er underlagt Bodø kirkelig fellesråds administrasjon og myndighet. Kirkevergen er ansvarlig for

Detaljer

Tilstandsrapport kirkegårdene

Tilstandsrapport kirkegårdene 2010 Tilstandsrapport kirkegårdene Utarbeidet av SVM Utvalg for kirkebygg og kirkegårder: Wenche Dervola (leder) Pål Haldorsen Odd Emanuelsen Leif I. Sommer DEN NORSKE KIRKE Sør-Varanger menighetsråd Tilstandsrapport

Detaljer

Vedtekter for gravplassene i Bergen

Vedtekter for gravplassene i Bergen Vedtekter for gravplassene i Bergen Godkjent av Bjørgvin bispedømmeråd 13.06.2015 med ikrafttredelse 01.07.2015 1 Innhold: 1 Forvaltning 2 Definisjoner 3 Ferdsel på gravplassene 4 Tilvisning av grav 5

Detaljer

RANDABERG KIRKELIG FELLESRÅD MØTEPROTOKOLL Møtested: Randaberg menighetskontor

RANDABERG KIRKELIG FELLESRÅD MØTEPROTOKOLL Møtested: Randaberg menighetskontor Styre, råd, utvalg: Randaberg kirkelig fellesråd RANDABERG KIRKELIG FELLESRÅD MØTEPROTOKOLL Møtested: Randaberg menighetskontor Møtedato: Onsdag 19.12.12 Kl. 19.30 Til medlemmene i Randaberg kirkelige

Detaljer

ÅRSMELDING 2006. I året som gikk holdt MR 10 ordinære møter, og 8 AU-møter. Rådet behandlet i alt 66 saker.

ÅRSMELDING 2006. I året som gikk holdt MR 10 ordinære møter, og 8 AU-møter. Rådet behandlet i alt 66 saker. SANDNESSUND MENIGHETSRÅD ÅRSMELDING 2006 1) Innledning I året som gikk holdt MR 10 ordinære møter, og 8 AU-møter. Rådet behandlet i alt 66 saker. Menighetens årsmøte ble holdt på Kvaløysletta ungdomsskole,

Detaljer

Budsjett 2013 Investeringsplan 2013-17

Budsjett 2013 Investeringsplan 2013-17 Budsjett 2013 Investeringsplan 2013-17 Foto: Yngve Grønvik Vår visjon: Åpne dører! Vedtatt i Sør-Varanger menighetsråd 25.oktober 2012. Joh Åp 3,8 Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør - som ingen kan

Detaljer

KIRKEGÅRDENE I TRONDHEIM KOMMUNE

KIRKEGÅRDENE I TRONDHEIM KOMMUNE VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I TRONDHEIM KOMMUNE Med hjemmel i lov av 7. Juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21. Sist endret 2001. Revidert utgave vedtatt av Kirkelig

Detaljer

Staten og den norske kirke et tydelig skille

Staten og den norske kirke et tydelig skille Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799, Sentrum 0106 OSLO Staten og den norske kirke et tydelig skille Høringssvar fra. (AKF) AKF viser til departementets høringsbrev av 2. september 2014 der vi blir

Detaljer

Protokoll. Sted: Tid: Åpning ved leder. Geitastrand menighet: Rikard Kvernmo. Orkanger menighet: John Egil Bergem

Protokoll. Sted: Tid: Åpning ved leder. Geitastrand menighet: Rikard Kvernmo. Orkanger menighet: John Egil Bergem Protokoll Faste medlemmer Geitastrand menighet: Rikard Kvernmo Orkanger menighet: John Egil Bergem Orkdal menighet: Ivar Nerhoel Anne-Marie Aune Orkland menighet: Einride Asbøll Tron I Berbu Orkdal kommune:

Detaljer

Årsstatistikk for Den norske kirke 2009 Veiledning til utfylling av skjemaet

Årsstatistikk for Den norske kirke 2009 Veiledning til utfylling av skjemaet Årsstatistikk for Den norske kirke 2009 Veiledning til utfylling av skjemaet Skjemaet fokuserer på kirkelig tjenesteproduksjon og aktivitet i soknet. Opplysninger om årsstatistikken fylles ut av menighetsrådets

Detaljer

VISITAS I ÅFJORD OG STOKSUND SOKN

VISITAS I ÅFJORD OG STOKSUND SOKN 1 VISITAS I ÅFJORD OG STOKSUND SOKN KIRKER, KIRKEGÅRDER OG KONTOR Kirker, kirkegårder og gravplasser ble besøkt 9. mars, kontor 30. mars 2015. Før besøkene hadde kirkeverge og fellesråd fremlagt sin rapport.

Detaljer

Vedtekter for kirkegårdene i Mandal, Holum og Harkmark

Vedtekter for kirkegårdene i Mandal, Holum og Harkmark Vedtekter for kirkegårdene i Mandal, Holum og Harkmark Jfr. Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven) 21. Vedtatt av Mandal kirkelige fellesråd 18. mai 1999, med

Detaljer

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven).

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lovens tittel endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). Jf. tidligere lover 3 mai 1913 om likbrænding

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon Medlemmer Flakstad Fellesråd: Vigdis Mørkved, leder 1.vara Aud Irene Soløy Erling Sandnes, nestleder 2.vara Renate Aasli (innkalles setter

Detaljer

Referat fra møte i. Torsdag 28. februar. 2013, kl.14.00 Fredtun

Referat fra møte i. Torsdag 28. februar. 2013, kl.14.00 Fredtun Referat fra møte i Tjøme kirkelige fellesråd Torsdag 28. februar. 2013, kl.14.00 Fredtun Innkalte: Invitert: Forfall: Svein Byholt, Inga Bryde Claus, Odd Andreassen, Lissbeth Sundby, Marit Monsen, Bente

Detaljer

Det registreres en nedgang antall nattverdgjester selv med tilnærmet samme antall gudstjenester med nattverdgang (22 i 2014 mot 21 i 2013)

Det registreres en nedgang antall nattverdgjester selv med tilnærmet samme antall gudstjenester med nattverdgang (22 i 2014 mot 21 i 2013) Årsmelding 2014 Virksomhet Kirken Totalt var det i alt 2981 besøkende til kirken, en økning på 499 personer fra 2013. Av disse var 2.564 til stede ved ordinære gudstjenester. 417 personer var tilstede

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon Medlemmer Moskenes Fellesråd: Vigdis Mørkved, leder Erling Sandnes, nestleder Ragnhild Myklebust Bergljot Rørtveit Martha Samuelsen Berit Dreyer

Detaljer

Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd

Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd Fremmøtte : Tid: 19. april 2012 kl 18:00-20:30 Sted: Kirkens kontorer, Lørenskog Hus TOR EINAR LJØNES Leder METTE KORSRUD Nestleder NILS RUNE WENNEVOLD

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Vedtekter for kirkegårdene i Bærum kommune

Vedtekter for kirkegårdene i Bærum kommune Vedtekter for kirkegårdene i Bærum kommune Vedtektene er gitt med hjemmel i lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd av 7. juni 1996 nr. 32 21 (gravferdsloven). Vedtektene utfyller gravferdsloven og forskrift

Detaljer

ÅRSMELDING 2012. Vedtatt i Randaberg kirkelige fellesråd 11.06.2013 (utkast)

ÅRSMELDING 2012. Vedtatt i Randaberg kirkelige fellesråd 11.06.2013 (utkast) ÅRSMELDING 2012 Innholdsfortegnelse 1. Formål og ansvar... 2 2. Kirkelige virksomhet... 2 3. Råd og utvalg... 2 4. Ansatte og personalsituasjonen... 3 5. Trosopplæringen... 5 6. Bispevisitas... 5 7. Administrasjon

Detaljer

KM 03.4/10 ÅRSMELDING 2009 DØVEKIRKENES FELLESRÅD

KM 03.4/10 ÅRSMELDING 2009 DØVEKIRKENES FELLESRÅD KM 03.4/10 ÅRSMELDING 2009 DØVEKIRKENES FELLESRÅD Årsmeldingen ble tatt til orientering på Døvekirkenes fellesmøte 30.-31.januar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Fellesrådet s. 3 2. Fellesrådets arbeidsoppgaver

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Orkdal kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Orkdal kirkelige fellesråd DEN NORSKE KIRKE Orkdal kirkelige fellesråd Protokoll Faste medlemmer Geitastrand menighet: Rikard Kvernmo Oddvar Kjøren Orkanger menighet: Orkdal menighet: Ivar Nerhoel Åse-Liljan Berg Orkland menighet:

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE

INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE Møte 1/2014 INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE FELLESRÅD Mandag 27. januar kl 18.00 i Winthersgt 8 Innkalling til møte Du innkalles med dette til møte i Utvalg Møtedato 27.01.2014 Møtetid kl. 18:00

Detaljer

Denne planen er delt opp i fire hoveddeler som beskriver de viktigste oppgavene som man har tenkt til Diakoni i Bodø.

Denne planen er delt opp i fire hoveddeler som beskriver de viktigste oppgavene som man har tenkt til Diakoni i Bodø. Årsrapport for DIAKONI I BODØ 2009 Innledning. Diakoni i Bodø har en egen diakoniplan som er planleggings og styringsverktøyet for virksomheten/prosjektet. Planen vektlegger felles diakonale utfordringer

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE

INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE Møte 02/2015 INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE FELLESRÅD Fredag 16. januar kl 15.00 i Winthersgt 8 Innkalling til møte Du innkalles med dette til møte i Utvalg Møtedato 16.01.2015 Møtetid kl. 15:00

Detaljer

Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd

Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd Møtebok for styret i Lørenskog kirkelige fellesråd Fremmøtte : Tid: 19.Jjuni 2012 kl 18:00-20:50 Sted: Kirkens kontorer, Lørenskog Hus TOR EINAR LJØNES Leder METTE KORSRUD Nestleder NILS RUNE WENNEVOLD

Detaljer

Vedtatt av Kvinesdal kirkelige fellesråd i møte 6. mars 2013 i sak 5/2013.

Vedtatt av Kvinesdal kirkelige fellesråd i møte 6. mars 2013 i sak 5/2013. Kvinesdal Kirkelige Fellesråd Årsrapport 2012 Vedtatt av Kvinesdal kirkelige fellesråd i møte. mars 2013 i sak 5/2013. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2012 A Visjon for virksomheten B Sammensetning og

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Lenviklista Postboks 102 9305 FINNSNES Norge Gunnar Johnsen Deres referanse Vår referanse Dato: 2014/0046-14 01.07.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Møtebok for Lørenskog kirkelige fellesråd

Møtebok for Lørenskog kirkelige fellesråd Møtebok for Lørenskog kirkelige fellesråd Tid: 17. oktober 2006 kl. 17:30 Sted: LØKENÅSVEIEN 45, MØTEROM 2.ETG Fremmøtte: TOR EINAR LJØNES KJELL SJULSTOK Leder ERNST-MODEST HERDIECKERHOFF Geistlig represtentant

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker

Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker me Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker Tid: Tirsdag 09.09.14, kl 1800 Sted: Gjerdrum kommune, formannskapssalen Tilstede: Dagrun Agnete Ødegaard, Karl Vidar Bogetvedt, Tone Granerud, Hanne Bakke von

Detaljer

Kirken i Vikna et sammendrag

Kirken i Vikna et sammendrag Kirken i Vikna et sammendrag BASERT PÅ REGNSKAPSÅRET 2015 En gjennomgang av årsregnskap for Vikna kirkelige fellesråd 2015 og informasjon om fellesrådets aktiviteter, planer, og utfordringer. Vikna kirkelige

Detaljer

Nytt bårehuseller reparasjonav det gamle?

Nytt bårehuseller reparasjonav det gamle? DENNORSKEKIRKE Hemne kirkelige fellesråd Nytt bårehuseller reparasjonav det gamle? Egil Hammervik Daglig leder DENNORSKEK1RKE Hemne kirkelige fellesråd Kyrksæterøra 20.08.2012 06.03.2013 Nytt bårehus,

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon Medlemmer Flakstad Fellesråd: Vigdis Mørkved, leder 1.vara Aud Irene Soløy Erling Sandnes 2.vara Renate Aasli (innkaller setter avtale) Ragnhild

Detaljer

Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker

Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker me Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker Tid: Tirsdag 22.04.14, KL 1800 Sted: Gjerdrum kommune, formannskapssalen Tilstede: Dagrun Agnete Ødegaard, Else Johanne Birkenes, Karl Vidar Bogetvedt, Morten

Detaljer

Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014

Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014 Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014 Altertavle i keramikk av Kari Christensen i Voie kirke 1 BEFARING VOIE OG FLEKKERØY Området ved Voie og

Detaljer

Møtebok. Møtedato 28.mars 2012. Christian Lie Repr. Sola MR (leder) Sigve Martin Mæland Vararepr. Tananger MR. Sak 21/12 30/12

Møtebok. Møtedato 28.mars 2012. Christian Lie Repr. Sola MR (leder) Sigve Martin Mæland Vararepr. Tananger MR. Sak 21/12 30/12 Blad 1 Møtedato 28.mars 2012 Fra kl. 19.00 Til kl. 22.00 Til stede på møtet: Medlemmer (Angi evt. hvem som er fraværende) Ole Berner Eriksen Repr. Ræge MR Morten Hodne Repr. Ræge MR Christian Lie Repr.

Detaljer

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER À jour pr. april 2009 Orientering Byggherre: Eiendommen: Bebyggelse: Tidsplan: Fellesarealer: Liland Rorbuer er et fritidsboligprosjekt

Detaljer

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur 00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-

Detaljer

LOKALE VEDTEKTER FOR GRAVPLASSENE I SØR-INNHERAD PROSTI

LOKALE VEDTEKTER FOR GRAVPLASSENE I SØR-INNHERAD PROSTI LOKALE VEDTEKTER FOR GRAVPLASSENE I SØR-INNHERAD PROSTI FROSTA, LEVANGER OG VERDAL Jfr. Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21. Vedtatt av Sør-Innherad Kirkelig

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Den norske kirke i Drammen

Den norske kirke i Drammen Den norske kirke i Drammen Bystyrekomitemøte 9.11.2010 Bytstyrevedtak nr 19 utrede mulighetene for å tilpasse nivået på overføringene til kirkeformål i forhold til medlemsutviklingen DAGENS STYRINGSPRINSIPPER

Detaljer

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand HØRINGSSVAR Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand Kontaktperson: Eckhard Graune (sokneprest) Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Moskenes menighetsråd med fellesrådsfunksjon

DEN NORSKE KIRKE Moskenes menighetsråd med fellesrådsfunksjon DEN NORSKE KIRKE Moskenes menighetsråd med fellesrådsfunksjon Medlemmer: Anne Jorid Gjertsen, leder ord for dagen/kaffemat Edith Schjølberg, nestleder Oddbjørg Jørgensen Heidi J. Møller Anne Margrethe

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Moskenes menighetsråd med fellesrådsfunksjon

DEN NORSKE KIRKE Moskenes menighetsråd med fellesrådsfunksjon DEN NORSKE KIRKE Moskenes menighetsråd med fellesrådsfunksjon Medlemmer Moskenes Fellesråd: Anne Jorid Gjertsen, leder Nora Larsen, nestleder Åshild Bakken Oddbjørg Møller Edith Schjølberg Anne Margrethe

Detaljer

ÅRSMELDING TROMSØ DOMKIRKES MENIGHET

ÅRSMELDING TROMSØ DOMKIRKES MENIGHET ÅRSMELDING TROMSØ DOMKIRKES MENIGHET 2008 1 1. Kirka i sentrum visjoner for Domkirken menighet Domkirken menighet ønsker å videreutvikle sin profil som en aktiv, åpen og inkluderende sentrumskirke for

Detaljer

Sentrum og St. Hanshaugen Menighetsråd Protokoll

Sentrum og St. Hanshaugen Menighetsråd Protokoll Sentrum og St. Hanshaugen Menighetsråd Protokoll Onsdag 25.02. 2015 Klokken - 19:30 - i Tidebønn ved arbeidsdagens slutt i klokken 16:30 Innkalt Funksjon Møtt E-post Telefon Kari Haaland Osberg Leder X

Detaljer

Et inkluderende fellesskap i tro, med håp og av kjærlighet.

Et inkluderende fellesskap i tro, med håp og av kjærlighet. DEN NORSKE KIRKE Hedalen menighetsråd Et inkluderende fellesskap i tro, med håp og av kjærlighet. Dato : 26.03.15 Arkiv : Deres ref. : Vår ref. : LISTE OVER SAKER BEHANDLET I MENIGHETSRÅDET I 2014: 16.01.2014:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret 17.11.2015. Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/3813. Utvalg: EVENTUELT KOMMUNESTYRET 17.11.

SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret 17.11.2015. Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/3813. Utvalg: EVENTUELT KOMMUNESTYRET 17.11. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/3813 Sign: Dato: Utvalg: Kommunestyret 17.11.2015 EVENTUELT KOMMUNESTYRET 17.11.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT KOMMUNESTYRET 17.11.2015

Detaljer

Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014

Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014 Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014 Snillfjord kirke er et vakkert samlingspunkt Oppussing av kirkens kunstmaling Lys våken deltakere lager engler Konfirmert 2014(men presentert høsten 2013) Vi

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Fortell noen av dine nærmeste at du har laget dette dokumentet og oppbevar det på et trygt sted. Jeg ønsker at skal besørge min gravfred.

Fortell noen av dine nærmeste at du har laget dette dokumentet og oppbevar det på et trygt sted. Jeg ønsker at skal besørge min gravfred. Min egen gravferd Min egen gravferd Fornavn Etternavn Adresse Postnummer Poststed Telefon Fødselsdato dd.mm.åååå Jeg har følgende ønsker for min gravferd. Tilgang til dokumentet Hvem skal få tilgang til

Detaljer

NORDRE LAND KIRKELIGE FELLESRÅD KIRKEVERGEN MØTEINNKALLING FOR GODKJENNING AV INNKALLING OG REFERAT FRA FORRIGE MØTE

NORDRE LAND KIRKELIGE FELLESRÅD KIRKEVERGEN MØTEINNKALLING FOR GODKJENNING AV INNKALLING OG REFERAT FRA FORRIGE MØTE NORDRE LAND KIRKELIGE FELLESRÅD KIRKEVERGEN TID: 12.06.2014 kl. 09.00 STED: HAUGTUN MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND KIRKELIGE FELLESRÅD Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter

Detaljer

LIVSSYNSÅPNE GRAVFERDSSEREMONIER I LØRENSKOG KOMMUNE

LIVSSYNSÅPNE GRAVFERDSSEREMONIER I LØRENSKOG KOMMUNE LIVSSYNSÅPNE GRAVFERDSSEREMONIER I LØRENSKOG KOMMUNE INNHOLD Livssynsåpne gravferdsseremonier... s. 3 Aktuelle nettsteder... s. 4 Lokaler Lørenskog sykehjem: kapellet... s. 5 Rolvsrudhjemmet: minnestundsrommet...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.04.2016 15/154728 15/251835 Saksbehandler: Naomi Wilde Saksansvarlig: Naomi Wilde

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.04.2016 15/154728 15/251835 Saksbehandler: Naomi Wilde Saksansvarlig: Naomi Wilde BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.04.2016 15/154728 15/251835 Saksbehandler: Naomi Wilde Saksansvarlig: Naomi Wilde Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem

Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem Når en av de nærmeste dør, er det mange praktiske spørsmål som dukker opp. Hva må ordnes? Hvem gjør hva? Denne orienteringen er ment som en hjelp

Detaljer