I i EDB-SENTREHES ALSETTING, ARBEIDSOPPGAVER STI1. LINGSSTRUKTUR. tf,» Cjj. «* e G »». ^..?.._*-_"* # ~ M,l.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I i EDB-SENTREHES ALSETTING, ARBEIDSOPPGAVER STI1. LINGSSTRUKTUR. tf,» Cjj. «* e G »». ^..?.._*-_"* # ~ M,l."

Transkript

1 / I i EDB-SENTREHES ALSETTING, ARBEIDSOPPGAVER Cjj. «* e G _!.«^, *r STI. LINGSSTRUKTUR»». ^..?.._*-_"* # ~ tf,» r^ M,l.

2 Til De norske rektonneiter RektormeteneB komite for universiteteneb EDB-samarbeid legger med dette frem sin rapport nr. 3» EDB-sentrenes malsetting, arbeidsoppgaver og Btillinp.fcBtruktur. fkt\ Bergen, September 976 :X Ernst S. Selmer ^ Herdis Thore'n Amundsen / Carl Erik Ellingsen Rolf Nordhagen SKIS Knut Skog

3 KOMITEENS SAK.Y.ENSETNING I lepet av 974 gikk Ellingsen inn som representant for Bergen istedenfor Lerheim, pg Skog inn som representant for TromsB ibtedenfor Gabrielsen og Skancke. Samme ar gikk Stahlbrand inn som representant for Trondheim under Mathisens permib.ion. Det meste av arbeidet med den foreliggende rapport er derfor skjedd med felgende sammensetning av komiteen: S^fa Universitetet i Bergen: Avdelingsleder Carl Erik Ellingsen Professor Ernst S. Selmer Universitetet i Oslo: Dosent Herdis Thore"n Amundsen EDB-sjef Rolf Nordhagen :k Universitetet i TromBB: Professor Knut Skog Universitetet i Trondheim; Direkter Karl G. Schjetne Fakultetssekretasr Per Eric Stahlbrand Under arbeidet med rapport nr. 3 har Selmer fungert som komiteens formann og Ellingsen som sekretser. j^ftk.

4 SAKMENDRAG y r7 *v Den foreliggende rapport nr. 3 fra Rektorroetenee komite for universitetenes EDB-samarbeid tar for Beg arbeidsoppgaver, organisesjonsform og stillingstruktur ved universitetenes EDB-sentre. Fremstillingen er i stor utstrekning beskrivende. Den prover a belyse de felles trekk og de forskjellige strukturer som forekommer innenfor rammen av EDB-sentrenes felles malsetting. Det er komiteens hap at" rapporten vil kunne gi nyttig informasjon bade for overordnede myndigheter og for EDB-sentrenes mange brukere. Kapittel drafter sentreneb malsetting og oppgaver, oppsummert i avsnitt.7 Blik: ) Den primsre oppgave er A -^ gi den best mulige EDB-service overfor rebten av unjversitetsmiljeet (i videste betydning). 2) Sentret skal levere eller formidle databehandlingskapasitet til dette milje, og bidra med sakkunskap ved utstyrsanskaffelser. 3) Sentret skal drive en kontinuerlig vurdering av de fremtidige behov, og planlegge tiltak for a mete disse. 4) Sentret har ansvaret for den sentrale programutrustning, og skal om mulig bista instituttene i deres programmering. 5) Sentret skal veilede brukerne muntlig og skriftlig, og gi undervisning om viktige aspekter ved bruken av eentrets utstyr. I en viss grad kan undervisningen ogsa vere akademisk kompetanbegivende, i regi av et universitetsinsti tutt. 6) Sentret skal drive utviklingsarbeid og eventuelt malrettet forskning, bl.a. i samarbeid med et datafaginstitutt. 7).*Sentret skal engasjere seg i et samarbeid med samfunnet utenfor universitetet og det evrige forskn ingsmilje. Kapittel 2 beskriver EDB-sentrenes navsrende organise sjonsstruktur, under henvisning til organisasjonskart (i vedlegg). Det er mange likhetspunkter mellom sentrene, men ogsa mange forskjeller, Bom er betinget delvis av den "historiske" utvikling og delvis av den store variasjon i antall ansatte. I tillegg til den administrative gruppe har alle sentrene driftspersonell, "system"-personell for vedlikehold'av den

5 / ^vx sentrale programutrustning, samt personell for undervisning, forskning og utvikling. De tre siste kategorier er spesielle for et EDB-senter. Arbeidsoppgaver og kvalifikasjonskrav for personell i disse grupper er naermere orntalt i kapittel 3. Pa driftssiden blir det understreket at utviklingen mot "ubemannet" drift av data-anleggene kan endre den tradibjonelle operaterfunksjon fra en utevende til en mer kontrollerende funkbjon. De helt spesielle arbeidsoppgaver for systemgruppen blir nsermere beskrevet. Nar det gjelder undervisning, forskning og utvikling, er arbeidsoppgavene mer pa linje med det man ellers finner ved et univerbitet. Innslaget ev malrettet forskning og utvikling er imidlertid sterkere markert ved et EDB-senter. Med bakgrunn i beskrivelsen i kapitlene -3 tar kapittel 4, on stillingsstrukturen ved EDB-sentrene, opp endel konkrete forslag: - J *- Avsnitt 4.2 om stillingsbehov gjor ikke noe forsek pa a etablere absolutte tall for disse behov, men nevner to arguraenter som stadig gjentas i EDB-sentrenes budsjettforlag: ) Sentrene har liten kontroll med den stadig ekende bruk av EDB innen forskjellige forskningsfelter. 2) "Bruker-vennlige" terminalsystemer krever akt kompetanse innen feltet data-, k oramun ik a s j on. Avsnitt 4.3 om fleksibilitet nevner de spesielle problemer som EDB-sentrene meter innenfor rammen av statens personalpolitikk. Komiteen fremmer ikke noen konkrete forslag, men oppfordrer universitetenes ledelse om a hjelpe sentrene til & utnytte alle muligheter i det navserende system fora sikre rimelige avansementsforhold. Dette kan i mange tilfeller oppn&es ved en beskjeden omplassering eller oppjustering av stillinger. j Avsnitt 4.4 om "tekniske" Btillinger beskriver den! forvirring som idag hersker innen stillingstitulaturen ved i EDB-sentrene (og i offentlig databehandling generelt). For I a komme bort fra kontorsektorens misvisende titula^ur, har det fra enkelte hold -rert foreslatt a overfere EDB-stillingene til

6 /*%. irigeniereektore:.. Komi tec:; tar isteden utranrsp;;:,>:t i de lennsplaner som nylir er innfert i staten, og nnmoder De norske rektormeter om fi ta et initiativ for a ffi satt i gang arbeid med gjennomgfiende lonnsplar.nr for EDB-sektoren. Te>r dette kan gjennomferes, br.r'de enkelte universiteter otette forslag fra sine ED3-sentre om eventuelle stillingsoverferinger fra den administrative til den tekniske sektor. Avsnitt 4.5 om vitenskapelige stillinger drafter de forskjeller i stillingspolitikken som her gjer seg gjeldende, Det er idag slike stillinger (amanuenser og vitenskapeljge essistenter) ved EDB-sentrene i Oslo og Bergen, men ikke i Trondheim og Tromse. Bergen er det imidlertid nylig fremmet forslag om konvertering av de vitenskapelige stillinger til forskertrtillinger. Et flertall i komiteen finner at en slik stillingstype kan representere en god og hensiktsmessig leaning. Et mindretall vil ikke anbefale en ny type stillinger ved universitetene. r**k\

7 NNLEDNIKG 3 sin rapport nr, uttalte komiteen bl.a. fclgende: EDB er et helt sentralt hjelpemiddel i forskningen i de fleste disipliner i dag. Dette gjelder ikke bare de tekniske og de fleste naturvitenskapelige fag og sarafunnsvitenskapene, men ogbfi medisinen, sprfekfagene, historiske og juridiske disipliner, de biologiske fagene m.fl., som nfi ffir fipnet opp nye f orsknirjgsmul igheter ved hjelp av EDB. For en rekke forskningsgrener er EDB et uunnveerlig ledd i forskningsprosessen og i undervisningen. Uten rimelig adgang til EDB-kapasitet vil forskning innen slike grener ikke kunne drives. Forskning i datafag (teknisk utstyr, programutrustning, systcmanalyse, anvendelser og teoretiske aspekter), samt utdannelse av EDB-spesialister pfi akademisk niva, er i dag en nodvendighet for & bygge opp selvstendig ekspertise og grunnlag for kritibk vurdering av EDB-bruk. Denne ekspertise trenges,^a. bfide ved universitetene og ved en rekke andre;fctdanningsinstitusjoner som distriktshegskolene, de tekniske skoler osv., sfivel som i annen offentlig og i privat virksomhet. Undervisning i EDB inngfir i den akademiske utdannelsen for stadig flere disipliner. I de fleste akademiske yrker kreves det eller vil det bli krevet kunnskaper i eller kjennskap til bruken. av EDB. Det er overordentlig viktig at disse kunnskapene blir meddelt i forbindelse med den faglige utdannelsen, der det dessuten kan legges vekt pfi de etiske og juridiske aspekter. Bibliotektjenesten ved universitetene gar over til. EDB-bruk som hjelpemiddel for fi kunne lese sine oppgaver. Universitetenes administrasjon, som stadig ffir sitt arbeidsfelt utvidet p.g.a. stigende student- og lsrertall og pfilagt utrednings- og planleggingsarbeid, vil ikke kunne makte sin oppgave uten hjelp av administrativ databehandling. /- ' S&S, Bruken av EDB til forskniogsformfil har vist en eksplosiv vek6t i de siste 5-20 Ar. Utviklingen har g&tt sfi raskt at universitetene ofte ikke har inaktet den langsiktige planlegging - noe som forevrig kan vare vnnskelig i en periode med sfi rask teknisk utvikling. Selv i dag er situasjenen langt fra konsolidert. Spesielt vil den nfivserende raake utvikling av hurtige og forholdsvis billige sm&maskiner kunne medfere at en desentralisering av databehandlingsoppgever innen universitetsmiljaet etterhvert kan bli regningssvarende. Pfi den annen side vil utviklingen av

8 datatransrms.ion, over nasjonale eller interna? jontlt' datanett, kunne medfere en konsentrasjon om enkelte store regneanlegg - enten for generelle oppgaver eller specialisert innen visse problemomrfider. Komiteen nevner disse to, delvis motstridene, utviklingsmuligheter for fi understreke at den langsiktige planlegging - som selvsagt ikke mfi forsemmes - er meget vanskelig. Som komiteen imidlertid fremholdt i sin rapport nr., vil, det i de ntermestt- fir fortsatt vare riktig fi satse pfi egne, slagkraftige EDB-sentra ved universitetene. Under den raske utvikling har universitetenes ekspansjon innen databehandling ofte vart preget av improvisesjoner, tilpasset de lokale forhold. Det er derfor ikke overraskende at man i dag finner delvis forskjellige organisatoriske lesninger r^ ved de fire universiteter. Universitetet i Bergen fikk for noen fir siden et nytt stort anlegg, vesentlig beregnet pfi/* UniverBitetets egne oppgaver. Universitetet i Oslo har et mindre anlegg (som i disse dager er under utskifting), og saraarbeider med andre institusjoner i OBlo-omrfidet om uthyttelse av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK) for lesning av de tyngre beregningsoppgaver. Universitetet i Trondheim samarbeider ntert med SJNTEF om driften av et storanlegg (nettopp utvidet), som ikke bare betjener Universitetet, men ogsfi de mange frittstfiende forskningsinstitutter i Trondheimsmiljeet. Universitetet i Tromsa har ffitt klarsignal for anskaffelse av sitt eget storanlegg i 978. Selv om universitetenes EDB-sentre oppviser mange forskjeller, har de likevel en rekke felles trekk nfir det gjelder arbeidsoppgaver, organisabjons- og Btillingsstruktur. Hensikten /"^n*. med den foreliggende rapport nr. 3 er fi belyse ncermere bfide disse felles trekk og de forskjellige strukturer som forekommer innenfor rammen av den felles" malsetting. Det er komiteens hfip at rapporten vil kunne gi nyttig informasjon bfide for overordnede myndigheter og for EDBsentrenes mange brukere. ;t

9 - 8 - KAP.. EDB-SENTRENES MALSETTING OG OPPGAVER Den summariske redegjerelse i innledningen viser at EDB-Bentrenes mfilbetting, ihvertfall n&r det gjelder driftsformer, kan variere fra universitet til universitet. Likevel er det mange prinbippielle sider ved malsetting og arbeidsoppgaver som vil v&re felles, uavhengig av de organisatoribke forhold. En mer detaljert beskrivelse av organisesjonsformen ved universitetenes EDB-sentre er gitt i kap. 2. Det er imidlertid ikke mulig fi. omtale malsetting og oppgaver uten fi komme kort inn pfi visse sider av sentrenes organisatoriske ^ oppbygging allerede i kap.. /*s.. EDB-sentret Bom service-organ. ** I likhet med f. eks. universitetsbibliotekene er EDBsentrene primaert fi betrakte som service-qrganer for hele universitetsmiljeet (i videste betydning, inkludert frittstfiende forskningsinstitutter og andre samarbeidende institubjoner). Dette medferer at EDB-sentrene i sin struktur til dels vil awike fra vanlige universitetsinstitutter. Hehsynet til god brukerservice nadvendiggjer en stor grad av regularitet i sentrets funksjoner. Pfi den annen side vil den raske utvikling kreve en smidig tilpasning av utstyr og programsystemer til brukermil jisets krav, og dermed en sfi hey grad av fleksibilitet Bom det er mulig fi oppnfi innenfor rammen av Statens bevilgningsog personalpolitikk. I den senere tid er det blitt opprettet langt fmrre nye stillinger ved universitetene enn det som var tilfelle for noen fir tilbake. Dette har ogsfi raramet EDB-sentrene, som fortsatt er i en oppbyggingsfase. I denne situasjon mfi. EDB-sentrene vare Bpe6ielt omhyggelige med utnyttelsen av sine personalressurser. Ved nyanskaffelser mfi det i fremtiden tas saerlig hensyn til at drift av utstyret bar vsre sfi lite arbeidskrevende som mulig. Til en viss grad kan det bli nadvendig fi

10 9 - kjope mer "know-how" innen EDB-sektoren enn det hittil har vaert vanlig ved universitetene. De prioriteringsproblemer dette reiser mfi lases ved hver enkelt institusjon. EDB-sentrets primere oppgaver er som nevnt fi gi den best mulige service overfor resten av universitetsmiljeet. Denne service omfatter Bfivel maskinell drift og maskinutrustning ("hardware") som programmering og programutrustning ("Boftware")..2. Drift og maskinutrustning. Dersom universitetet selv har tilstrekkelig EDB-ressurser, vil sentret kjare de fleste av universitetets databehandlingsoppgaver. Teknisk vedlikehold er normalt overlatt til leverandoren (e) av utstyret, men sentret vil selvsagt i egen interesse p&be at vedlikeholdet er tilfredbstillende. Hvis universitetet etter avtale dekker starre eller mindre y^nm. deler av sitt kjerebehov ved et eksternt anlegg, vil kontakten med dette anlegg (inkludert den nedvendige dataoverfering) vare EDB-sentrets ansvar. Som nevnt i innledningen vil utveksling av databehandlingsoppgaver mellom forskjellige anlegg sannsynligvis bli mer elminnelig i fremtiden. I denne sammenheng mfi universitetenes «a EDB-sentre til enhver tid ha oversikt over de anlegg - offentlige eller private, nasjonale eller i utlandet - hvor det eventuelt kan vsre rasjonelt fi ffi kjart visse universitetsbrukeres spesialiserte problemer. Formidling av slike oppdrag kan bli en viktig oppgave for EDB-sentrene i fremtiden. Graden av formidling vil vsre pfivirket av universitetets egne maskin ressurser..* Uansett organisesjonsform kan roan si at EDB-sentrets hovedmfilsetting pfi driftssiden er fi levere eller formidle data- /"** behandlingskapasitet til forskning, undervisning og administrasjon (inkludert biblioteksoppgaver) innenfor universitetsmil jeet. Skal dette mai kunne tilfredsstilles i en periode med stadig vekst i bruken av EDB, mfi sentret ogsfi drive en kontinuerlig vurdering av de fremtidige behov, og planlegging av

11 - 0 - tiltak for fi lebe disse behov. Dette forutsetter bl.a. at sentret mfi holde seg lopende orientert om de siste tekniske nyvinninger. Dette er ogsfi nadvendig for fi kunne bistfi universitetets starre brukere ved anskaffelse av lokalt utstyr Bom terminaler og eventuelt mindre databehandlingsanlegg til spesielle formal-. Slike anskaffelser har tildelb vaert foretatt uten at EDB^sentre." har vsrt inne i billedet som r&dgiver. Det mfi etablere6 klare regler for sentrets rolle som koordinerende instane ved slike anskaffelser, bl.a. for fi sikre universitetet bedre betingelser hos leveranderene, og for & hindre anskaffelse av lokale anlegg som er vanskelige fi tilpasse til det eksisterende sentralanlegg, eller som kan belaste dettes databehandlingskapasitet for sterkt. Ogsfi pfi nasjonal basis mfi universitetenes utstyrsbehov sees i sammenheng. Dette ble bl.a. forsakt gjorix komiteens <*"'* rapport nr.. denne forbindelse vil Rfidet for databehandling i staten spille en viktig rolle..3. Programmering og programutrustning. EDB-sentrets malsetting og forpliktelser pfi driftssiden, innenfor rarrunen av et gitt organisasjonsmenster, er forholdsvis,- klart definert. Pfi programmeringssiden firmer man derimot en rekke overgangsmuligheter mellom sentralisert kompetanse ved EDB-sentret og desentralisert kompetanse ved universitetets enkelte institutter eller avdelinger. Valget av organisasjonsmenster vil delvis avhenge av instanser utenfor senteret, saerlig i forbindelse mtd budsjetteringen. Generelle programmerer stillinger ved EDB-sentret vil konkurrere med tilsvarende, men mer spesialjserte stillinger ved de enkelte institutter. Desentralisert programmeringskoinpetanse behover selvsagt f*±. ikke & vsre en dfeilig leaning. Mange institutter eller avdelings har sfi stort behov for EDB, pfi sterkt spesialiserte anvendelsesomrfider, at egne stillinger som f. eks. amanuenser,.fagkonsulentc eller prograjninerere kan vsre meget godt begrunnet. ' I denne forbindelse er det imidlertid uhyre viktig med samarbeid og

12 - - vekselvirkning innenfor universitetets Barolede EDB-milje. 0g6fi pfi dette omrfide mfi EDB-sentret ha en viktig koordinerende og formidlende funksjon. Sentrets oppgaver pfi slike omr&der innskrenker seg selvsagt ikke til det egne universitet. Eksterat samarbeid, saerlig mellom universitetene innbyrdes, foreg&r bfide pfi instituttplan og mellom EDB-sentrene. Under enhver omstendighet er visse sentrale deler.av programutrustningen alminnelig anerkjent som EDB-sentrenes spesielle arbeidsoppgave. Det gjelder saerlig maskinens operasjonssystem samt kompilatorer ior de for de forskjellige programmeringssprfik. Standardprogrammer for slike formfil kommer fra leveranderene, men graden av deres vedlikeholdsplikt for programmene kan variere. Tilpasning til lokale forhold er under enhver omstendighet EDB-sentrets eget ansvar, og \ Bentrets kompetanse vil vsre avgjerende for en effekt'iv og brukervennlig drift av anlegget. Ogsfi pfi visse andre felter vil man normalt forvente en sentral ekspertise ved EDB-sentret. Det gjelder f. eks. datakommunikasjon (terminaler, datanett), datalagrings-teknikk med sikring (bfidt mot edeleggelse og mot innsikt av uvedkommende), generelle inforroasjonbeystemer, sa.nntid ("real time") systemer, simulering o.l. Det er selvsagt en naer sammenheng mellom sentrets >:cmpetanse pfi slike felter og dets mulighet til fi. yte avansert brukerassistanse. Selv om det i dag foreligger "standard-pakker" for en rekke slike formfil, vil b&de tilpasningen til eget anlegg og effektiv veiledning i bruk av pakkene kreve en betydelig.egeninnsats fra EDB-sentrets side. Som tidligere nevnt vil universitetets store EDB-brukere normalt vsre selvhjulpne med programmeringskapasitet. Men s** store brukere har en gang vert smfi og uerfarne brukere, og nye slike kommer r.tadig til. Disse brukere representerer et delvis ulest problem ved flere universiteter. De kan henvises til EDB-kurs, hvor de stort sett leerer fi skrive smfi og enkle programmer. Dette er de nye brukere selv klar over, og de ever derfor et forstfielig press pfi EDB-sentret for & ffi

13 - 2 asbistanse med sine stwrre problemer, ihvertfall inntil de selv har opparbeidet den nedvendige kompetanse. Meget ofte mfi Bentret avslfi slike anmodninger under'henvisning til Bine egne knappe personellressurser. j^vsh. I datamaskinenb barndom ble all universitetsundervisning altsfi undervisning som ikke ga akademisk kompetanse som del av Senere er EDB blitt organisert som reguleert universitets for kompetansegivende undervisning og eksamen, i et omfang som Forteatt er det imidlertid et stort behov for undervisnii egenkompetanse, kan det ogsfi va=re aktuelt med hovedfagsveiledn:.4. Brukerveiledning og undervisning. Selv om EDB-sentret vanligvis ikke i ssrlig omfang kan tilby ren programmeringsabbistanse, vil et ev sentrets viktige oppgaver veere veiledning av brukerne i forbindelbe med dereb problemer. Denne veiledning spenner over et vidt spektrum, fra ren "farbtehjelp" ved akutte problemer i forbindelbe med et program, til avansert veiledning pfi heyt plan. Ambisjonsnivfiet er i det siste tilfelle sterkt avhengig av EDB-sentrets egen kompetanse. Bruker-informasjon vil dels forega skrifjllig, gjennom rundskriv, h&ndbeker, korapendier o.l. Sentrets biblioteksfunksjoner kommer her sterkt inn i billedet. i EDB gitt ved sentrene. Det dreiet seg da bare om "brukefkur en universitetseksamen. fag, hvor datafaginstituttene etterhvert har overtatt ansvaret spenner fra enkelttmner til hovedfagseksamen. Denne undervisning faller utenfor rarruoen av den foreliggende rapport. ved selve EDB-sentret, i forbindelbe med nytt utstyr, nye programsystemer o.l. Slik brukerundervisning gis regelmebsig og i ganske utstrakt omfang ved samtlige universiteter, og representerer en temmelig stor belastning pfi EDB-sentrene. I tillegg kan sentrenes ansatte delta i instituttenes kompetansegivende undervisning. Ved Universitetet i Oslo inngfir noe akademisk undervisning i arbeidsplikten for de vitenskapelige Btillinger ved EDB-sentret. Pfi. omrader der EDB-sentrene har utviklet ssrlig hey ved sentret, i samarbeid med et datafaginstitutt.

14 - 3 - Et undervianing6samarbeid mellom EDB-sentret og universitetsinstituttene er selvsagt i begge parterb interesse. I fremtiden kan et elikt samarbeid ogsfi bli utvidet til fi gjelde f. eks. datamaskinassibtert undervisning. f*** S* *\.5. ForBkning og utviklingearbeid ved EDB-sentret. Forskning er en typisk universitetsoppgave, og bar vsre det ogsfi innen EDB. Fagfeltet er imidlertid sfi nytt og ekspansivt at avstanden mellom grunnforskning og utviklingsarbeid er mindre her enn i mer etablerte fag. Etterhvert Bom datafaginbtituttene utbygges videre ved universitetene, vil disse institutter ivareta den grunnleggende forskning innen EDB. Fortsatt vil imidlertid meget av utviklingsarbeidet foregfi ved EDB-sentret. Dette arbeidet er ofte konsentrert om prosjekter for lesning av preseerende oppgaver, f. eks. innen sentrale programsystemer hvor sentret mfi ha en hey egenkompetanee. Det kan vsre anskelig med vitenskapelig kompetanse ved EDB-sentret, hvis fagmilja de. kan trekkes mer direkte inn i de avrige forskningsaktiviteter ved institusjonen. For dette formfil kan vitenskapelige stillinger eller eventuelt forskerstillinger vare knyttet til EDB-sentret. Komiteen anser det for viktig A nevne disse forhold, for fi fremheve at EDB-sentret ikke mfi oppfattes bare som et rent driftsorgan. Prosjektarbeidet eker sentrets kompetanse pfi viktige omrfider, noe Bom igjen kommer brukerne til gode i form av bedre veiledning, informasjon og drift av anleggene. Prosjektene representerer selvsagt ogbfi en viktig styrkning av universitetets samlede forskningsmilja innen EDB. Interessante arbeidsoppgaver gjer det ogsfi lettere for EDB-sentret fi holde pfi dyktige medarbeidere innen et felt hvor universitetene ssrlig feler konkurransen fra det private naeringsliv om de bebte fagfolk. Det linger i sakens natur at EDB-sentrets prosjekter mfi ha en mfilrettet karakter. Mer grunnleggende forskning vil naturlig foregfi ved datafaginstituttene. Til en viss grad

15 - * _ utvikler det seg altsfi en arbeidsdeling, men det er viktig med et nsrt samarbeid. Sentret har behov for en teoretisk bakgrunn fra instituttene, som omvendt henter mange av Bine teoretiske problemstillinger ut av de mer praktiske arbeidsoppgaver ved sentret. Et samarbeid vil dessuten kunne hindre dobbeltarbeid pfi beslektede problemomrfider. Dette gjelder ogsfi arbeidsdeling pfi nasjonal basis mellom universitetene. Deres samlede EDBmilja er (i internesjonal mfilestokk) sfipass lite at en dublering *.. av innbatsen pfi visse spesialfelt kan representere en dfirlig utnyttelse av resbureene..6. Eksterne aktiviteter. Hittil har komiteen bare behandlet EDB-sentrets Btilling som en del av univerbitetsmiljaet. I v&re dager er imidlertid "oppdragsforskning" ved universitetene blitt et'stikkord, bfide for bedring av universitetenes kontakt med forvaltning og nsringsliv, og for fi styrke forskningsaktiviteten ved universi- -, tetene. En egen Rektormate-komite har nylig avgitt en innstilling om de problemer som en utvidet oppdragsforskning reiser. Ved universitetene i Bergen og Trondheim har oppdragsforskning i EDB relativt lange tradisjoner. Ved Universitetet i Oslo ligger forholdene ikke sfi godt til rette for betalte oppdrag, p.g.a. forholdet til andre oppdragsorienterte EDBinstitusjoner i Oslo-omr&det. Ken selvsagt samarbeider ogb& EDB-sentret ved-universitetet i Oslo med eksterne institusjoner am konkrete forskningsprosjekter. Eksterne aktiviteter bidrar til fe bringe universitetet ut av "elfenbenstfirnet", og betalte oppdrag gir samtidig mulighet <* for fi styrke forskerstaben. All slik aktivitet medvirker til fi heve EDB-sentrenes kompetanse pfi en rekke omrader. Den eksterne virksomheten ved universitetene mfi ogsfi sees i en regionalpolitisk sammenheng. Universitetene skal vsre vitenskapelige sentra i Bine landsdeler, og bidra til en styrking av deres faglige milje pfi en rekke felter. ; : I denne forbindelse peker EDB seg ut Bom et omr&de hvor universitetene. bar ha gode muligheter for & oppfylle sine forpliktelser

16 ? - overfor 6in region..7. OppBummering ay EDB-sentrenes m&lsetting. Med bakgrunn i de ovenfor skisserte arbeidsoppgaver kan BentreneB mfilsetting kort formuleres slik: ) Den primsre oppgave er fi gi den best mulige EDBservice overfor resten av universitetsmiljeet (i videste betydning). 2) Sentret skel levere eller formidle databehandlingskapasitet til dette milja, og bidra med sakkunnskap ved utstyrsanskaffelser. 3) Sentret skal drive en kontinuerlig vurdering av de fremtidige behov, og planlegge tiltak for fi mate disse. 4) Sentret har ansvaret for den sentrale programutrustning, og skal om mulig bistfi inbtituttene i dereb programmering. r^. 5) Sentret skal veilede brukerne, og gi undejgyi6niiig oo viktige aspekter ved bruken av senterets utstyr. I en viss utstrekning kan undervisning en ogsfi vsre akademisk kompetanse givende, i regi av et universitetsinstitutt. 6) Sentret skal drive utviklingsarbeid og eventuelt m&lrettet forskning, bl.a. i samarbeid med et datafaginstitutt. 7) Sentret Bkal engasjere Beg i et eamarbeid med samfunnet utenfor universitetet og det evrige forskningsrailja. fttti&tb,

17 KAP. 2. EDB-SENTRENES NAV RTNDE ORGANISASJONSSTRUKTUR f r^ 2.. N&vsrende struktur ved EDB-sentrene. Som det vil freragfi av organisesjonbkartene for de respektive EDB-sentrt, se vedlegg -4, er det mange likhetspunkter. Forskjeller, bl*a. i antall ansatte, gjer Beg gjeldende. De enkelte sentre blir naermere kommentert nedenfor. Ved et EDB-senter er det mange administrative funksjoner som man ikke vil finne igjen i et undervisningsinstitutt. Sentret forvalger store Bkonoraiske verdier. Brukernes adgang til datamaskinanlegget reguleres gjennom betalings- eller kvoteordninger. Brukernes kontrollorganer (styre, rfid etc.) krever Bekreteerh jelp. De administrative gruppene ved EDB- Bentrene er derfor gjennomgfiende starre enn for "iiistitutter med tilsvarende mange ansatte. Alle EDB-sentrene har en driftsgruppe, med operaterer, skiftledere og en operatersjef (her er betegnelsene noe forskjellige). Rsr knyttet til driften, men ikke alltid underlagt driftsleder, firmer man personell ("systemgruppen") for vedlikehold av operativsystemet og andre programsystemer som benyttes av de fleste brukerne, som kompilatorer, sorteringsprpgram o.l. Dette personell mfi ogsfi ha et inngfiende kjennskap til eksterne datamaskinanlegg som uriiversitetet eventuelt benytter seg av. De grupper som driver forskning og utviklingsarbeid innen EDB med anvendelser er noe forskjellig organisert ved de enkelte EDB-sentre. Som nevnt i kap. er det her ogsfi " forskjeller i personalpolitikken nfir det gjelder bruk av vitenskapelige stillinger EDI-avdelingen, Universitetet i Bergen. EDB-avdelingen er direkte underlagt Det akademiske kollegium gjennom et rid pfi 20 medlemmer og et etyre pfi 0.

18 - 7 - medlemmer. rfid og styre er det representanter for brukerne, de ansatte og studentene. Videre er det opprettet et kontaktmannbutvalg hvor brukerne fra de enkelte insttitutter kan mete. EDB-avdelingen er delt i fire seksjoner som det fremgfir av vedlegg. To av seksjonene er\jennetegnet ved at oppgavene er av typisk lapende karakter. De to andre seksjonene har mer prosjekt-betont arbeid... Administrasjonsseksjonen utfarer de administrative oppgaver som er vanlige for et EDB-senter. Driftsseksjonen har tre hovedfunksjoner som ivaretas av henholdsvis operatarpersonell, kontroller og systempersonell. Den forestfir kjaring av anlegget samt vedlikehold og oppdatering av operativsystemet. Systemgruppen stfir for samtlige implementeringer og endringer av hovedsysteraets programsystemer. Seksjonen for forskning og undervisning har ansvar for veiledning av brukerne, b&de i form av veiledningstjeneste og kurs. Videre utferes utrednings-, forsknings- og utviklingsarbeid, sfivel for EDB-avdelingen som for andre interne brukere ved Universitetet i den grad kapasiteten strekker til. Seksjonen har ogsfi ansvar for infonnasjonstjenesten til brukerne og administrerer avdelingens bibliotekstjeneste. OppdragsBeksjonen er primsert orientert mot brukere utenfor Universitetet. Oppgavene har vsrt gitt fra forskjellige institusjoner og bedrifter med Bpesiell vekt pfi sybtemkonstruksjon, statistisk analyse, materiellstyring og terminalorienterte EDB-opplegg. Denne seksjonen finansieres ved oppdragsinntekter. /"Ti^ 2.3. EDB-sentret ved Universitetet i Oslo. EDB-sentret er direkte underlagt Det akademiske kollegium gjennom et rfid pfi 22 medlemmer. Etter innstilling fra rfidet utnevner kollegiet ogsfi et styre for EDB-sentret pfi 5 medlemmer. I styre og rfid er det representanter fra brukerne, studentene og de ansatte. Organisasjonsstrukturen ved EDB-sentret fremgfir av vedlegg 2. Sentret er delt i 3 hovedgrupper, en for admini- 8tranjon, en for drift og en for forskning og utvikling. Til

19 c - I u/ ^m driftr.avdelingenb arbeidsoppgaver barer bl.a. drift av regneanlegget, informasjon og veiledninghil brukerne, vedlikehold og utvikling av programsystemer, drift, av- terminalnettverk Bamt fi vsre formidlingssentral ved bruk av regneanlegg vtenom EDB-eentret. Sentret har et lokalt anlegg p& Blindern (under utskiftin^ som dekker behov irirtei: undervisning og mere lokalt pregede oppgaver som krev r na=r kontakt med anlegget, Det-benyttes til lasning av roiudre og middels store oppgaver, til interaktive tjenester, r -dtering av filer og til datakommunikasjon. EDBsentret er ci ^viten samarbeidbpartncr i RBK-anlegget (Regneanlegg Blindern-Kjeller) og dekker en viktig del av sine starre databehandlingsoppgaver der. I tillegg driver sentret 6elv flere mindre data-anlegg i forbindelse med terminalnettet. Ved prosjektavdelingen tas bl.a. sikte pfi & sikre seg at per6onalet kan holde en hey Btandard ved at EDB-sentret engasjerer seg i utviklingsprosjekter. Spesielt aktuelle prosjekter kan gjelde utbygging av anleggets kapasitet, utvikling av programsystemer for fi dekke spesifikke brukerbehov eller kompetanseskapende prosjekter generelt. Pfi grunn av maskinsituasjonen har sentret i stor utstrekning arbeidet med prosjekter innen dataoverfaring via telenettet, for pfi dea mfiten fi kunne utnytte maskinressursene pfi en fleksibel og effektiv mfite, samtidig som en har vunnet verdifull erfaring innen et aktuelt omrfide. Videre har sentrets vitenskapelige personale.aktivt deltett i akademibk forskning og undervisning ved blant annet fi veilede hovedfagsstudenter. _2_. A._ Regnesentret ved Uni vers i tctet i Trondheim, RUNIT. RUNIT er organisert samarbeid mellom UNIT og SIRTEF, med begge parter representert i fcunit's styre. Dette har 6 medlemmer fra UNIT, SINTEF, studentene ved UNIT og de ansatte ved RUNIT. Kontakten med brukerne gar ogsfi gjennom det sfikalte datamaskinutvadget med representanter fra alle avdelinger ved UNIT og forekningsinstituttene i miljeet. Personellet ansettee

20 - 9 j^f^s]^ etter de rpgler som gjelder for SII.'TEF. OrganisesjoneBtrukturen ved RUNIT fremgfir av v gg 3. Poruten en gruppe for administrasjon og en for drifi' gaver, er se. tret delt opp i flere grupper for fi dekke spt Ale fagomrfider. Med ca. 90 ansatte er RUNIT langt det. \.rste EDB-sentret. For tiden har martved RUNIT falgende faggrupper: databaseteknikk teknisk utstyr teknisk-oiatematisk databehandling sprfik og oversettere informasjonssystemer operativsysterner systemvurdering. Foruten arbeidet for universitetsrailjaet i Trondheim tar RUNIT pfi Beg forsknings- og utviklingboppdrag for eksterne oppdragsgivere innen disse gruppenes fagomr&de'rv RUNIT har vsrt engasjert i flere sterre prosjekter saerlig innen utvikling av programsystemer. Sentret her ogsfi utarbeidet flere lsrebaker i databehandling, RUNIT har et intimt samarbeid med Institutt for databehandling ved UNIT om EDB-undervisning og forskning, og samarbeider dessuten med andre institutter og organer i universitetsmijaet, Driftsgruppen har ansvaret for den operative, da aige drift av hovedanlegget med tilharende utstyr, og driver ogsfi punchetjeneste for universitetets brukere. Gruppen er organisert i to operatorstaber, for henholdsvis hovedanlegget T og betjening av de terminaleentrc RUNIT har ansvaret for. en virr utstrekning tar ogsfi RUNIT seg av teknisk vedlikehold av c-nkelte deler av utstyret. J^"^0* 2.5. EDB-sentret ved Universitetet i Tromsa. EDB-sentret er under oppbygging og teller for tiden 3 ikke vitenskapelige stillinger. Sentret er organisert under Universitetets styre gjennom et rfid pfi 0 medlemmer og et arbeidsutvalg pfi 3 medlemmer valgt blant brukerne,. de ansatte og studentene. i&8^w$f[ '?-..*-

21 Den daglige drift av anlegget ivaretas rv en driftsgruppe best&ende av operatarer, programmerere og konculenter. Kontor/ regnskap sorterer ogsfi under denne gruppen. For fi kunne gi brukerne veiledning ved faglig kompliserte problemer har man opprettet fagkonsulentstillinger i EDB knyttet til instituttene. Universitetet i Tromsa har deltatt i en utredningom regionalt samarbeid innen EDB-sektoren i Nord-Norge. Det viste seg at grunnlaget for et Bamarbeid ikke var til stede, og Universitetet arbeider nfi med fi realisere et eget anlegg i 978. l^sv,/ «* ^ 2.6. Struktur utenfor EDB-sentrene. Utviklingen de siste fir har iert til at stadig flere institutter anskaffer seg terminal-utstyr tilknyttet EDB-sentrene. Rundt de starre terminaler har det ogsfi utviklet seg et tilbud pfi andre EDB-tjenester, som f. eks. programmeringsa's8ibtanse. I en annen stilling kommer EDB-utstyr plassert ved instituttene som en integrert del av deres laboratorieutstyr. Her er EDB-tjenesten primsrt rettet mot laboratorie-utstyret og vanligvis ikke av generell karakter. Ved institutter som benytter EDB i utstrakt grad, vil man kunne finne stillinger eremerket for EDB-aktivitet. Disse stillinger omtales ofte som fagkonsulent eller instituttprogrammerer. Av en fagkonsulent kreves at han pfi den ene siden skal kjenne det fagfelt som skal anvende EDB, og pfi den annen side at han behersker bruk av EDB slik at han pfi en effektiv mfite kan bidra til en lesning av instituttets databehandlingsoppgaver. I enkelte tilfeller har man ogsfi mindre mil jeer, med neer tilknytning til universitetene, og rettet mot spesifikke fagfelt. Som eksempler kan her nevnes NAVF's EDB-senter for humanistisk forskning og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Videre har man grupper for databehandling ved flere avdelinger eller fakulteter, f. eks. Det sarafimnsvitenskapelige fakultet i Oslo, Det medisinske fakultet i Bergen og Institutt for teknisk kyberaetikk i Trondheim.

22 stadig storre utstrekning tar ogsfi universitetenes administrasjon EDB i bruk^for lesning av sine oppgaver. For fi ivareta disse har universitetene egne avdelinger for administrativ databehandling. Ved de forskjellige bruker-institutter og avdelinger finneb det derfor i starre eller mindre grad personell Bom arbeider full tid med EDB-oppgaver. Disse personer er viktige kontakter for EDB-sentrene og p&virker tildels organiseringen av EDB-sentrene selv. DerBom instituttene har god EDB- ekspertise vil man kunne regne med en bedre tilpassing mellom verktey og problem og en mindre, men mer spesialisert bemanning av EDBsentrene. f%&\ '.;k jf»

23 KAP. 3. ARBEIDSJ ; FGAVE OG KVALIFIKASJONSKRAV /^N N 3.. Generelle kvalif ikas jonskrav. Med bakgrunn i EDB-sentrenes arbeidsoppgaver, som omtalt i kap., vil komiteen ekissere noen generelle kvalifikasjonskrav til sentrenes ansatte. Det vil vsre naturlig fi dele personellet i grupper etter dets funksjoner. Som det fremgfir av kap. 2, vil imidlertid gruppeinndelingen kunne variere noe mellom de forskjellige EDB-sentre. Komiteen vil bare diskutere de arbeidsoppgaver som er spesielle for et EDB-nenter. Nfir det gjelder f.eks. kontorpersonell, punche-operaterer og visse kategorier av teknisk vedlikeholdspersonell, kan arbeidsoppgavene umiddelbart Bammenlignes med forholdene ved andre deler avjwniversitetet. Nfir det gjelder forskningspreget arbeid ved et EDB-senter, har man selvsagt et brukbart sammenligningsgrunnlag i de vanlige universitetbinstitutter. For andre perconellkategorier mfi man utenfor..universitetene, f. eks. til andre starre datasentraler, for fi ffi et godt sammenligningsgrunnlag. Det gjelder bl.a. service-aspektet, som setter krav til personell ved'edb-sentrene i forbindelse med veilednings- og informasj oris virksomhet. Universitetene. legger stor vekt pfi fi felge med i den raske EDB-tekniske utvikling. Dette setter spesielle krav til de ansatte ved EDB-sentrene. Det samme gjar den lapende kontakt med et forskningsrailja. Opprettelse av EDB-sentre ved universitetene har gitt anledning til en sterre epesialisering, med bedre dekning av forskjellige oppgaver, enn dot er mulig ved en desentralisert organitsas jonsf orm. Dette medforer igjen at kvalifikasjons- ^ssv kravene for de ansatte bevisst bar varieres for fi oppnfi en slik spesialisering. I "gamle dager", dvs. for 0 fir siden, fantes det nesten ikke noen formalisert, akademisk kompetansegivende utdannelse spesielt rettet mot EDB-faget. Dette har medfert at "eldre" EDB-personell meget ofte har sin formelle utdannelbe fra

24 beslektede fagfelt, og har ervervet all sin EDB-kunnEkap gjennos. egen erfaring og deltakelse i forskjellige kurs. Idag tilbyr i lie de norske universiteter og noen av distriktshayskojene utdanningsveger spesielt rettet mot EDB, og rekrutteringen til faget blir stadig bedre. Fortsatt er man imidlertid i den situasjon at erfaring teller mer ved ansettelse og opprykk i EDB-stillinger enn det som ellers er vanlig ved andre universitetsstillinger. V^^s, 3.2. Drift av sentralanlegg med terminalnett. Den daglige drift av sentralanlegg med terminalnett forestfies av operaterer. Fordi anlegget kjeres utover normal arbeidstid organiseres driften i flere skift ledet av en skiftleder. Ssrlig ved EDB-sentret i Oslo er det vanlig,fi bruke timelennede studenter som operaterer. Kommentarene nedenfor gjelder ikke slikt perbonell. Det aller meste av den aktuelle EDB-litteratur foreligger idag pfi engelsk. Av alle som arbeider innen -"eltet er det derfor cn&kelig fi kreve engelsk-kunnskaper svarende til realartium. Ut over dette er det idag prinsippielt ikke nadvendig for en operator med utdannelse ut over grunnskolen. Utviklingen av store data-anlegg, med tilherende terminalnett, har imidlertid endret operatarfunksjonen fra fi vsre en utevende funks jon til i storre grad fi bli en kor.trollerende funksjon. Det er realistisk fi regne med at EDB-anlegg i fremtiden kan kjeres ncsten uberoannet, i alle fall i visse perioder med utvalgte brukeroppgaver, Dette vil ytterligere forsterke den kontrollerende karakter av operaterfunksjonen. Ved enkelte EDB-sentre i USA rom har prcvd denne driftsformen blir operatararbeidet delvis kombinert med veiledning og systemprogramraering. Slike tendenser gjer at det er anskelig med noe bedre utdannelse, f. eks. realartium, blant ihvertfall endel av operaterene. Det kan ogsfi vsre en fordel med en viss teknisk skolering, ikke bare innenfor elektroteknikk, men ogsfi maskinog kjeleteknikk.

25 / Av en ekiftleder vil det kreves minst to firs erfaring Bom operator. Teknisk bakgrunn minst pfi yrkesskoleniva er en fordel. Det blir ogsfi tatt hensyn til ut~viste personlige egenskaper Eonfselvstendighet, ordenssans og ansvarsfelelse. Med bakgrunn i de store verdier som behandles av operatorene, og de sikkerhetsmessige Brpekter ved driften, er Blike egenskaper meget viktige. Den everste ledelse av operaterer og skiftledere ligger hos en sjefsoperatar (betegnelsen kan variere). Foruten lang erfaring vil roan her normalt kreve bakgrunn fra teknir.k skole eller tilsverende "Systernprogrammerere". Dette dreier seg om personell med programtekniske ^^ utbyggings- og vedlikeholdsoppgaver. Disse programtekniske spesialister har i manger av et bedre navn stort sett vsrt betegnet som systernprogrammerere (engelsk: systems programmer). De beskjeftiger seg med tilpassing, korrekbjon, videreutvikling og nyutvikling av den sentrale programutrustning. Denne utrustning har som hovedkomponenter operativsystem, kompilatorer og andre oversettere, programmer for databaseadministrasjon og for kommunikasjon med terminaler eller aidestilte datamaskiner. DeEsuten inneholder den visse serlig alment anvendelige og derfor programteknisk optimaliserte applikasjonsprogrammer (f. eks. sorteringbratiner). Den sentrale programutrustning omfatter de sterste og mest kompliserte programmer. Det programtekniske niv&et som kreves av systemprograimriererae er vesentlig hcyere enn det som normalt er nadvendig selv i meget omfattende programmer for spesiell anvendelse. For disse kan selvsagt matematisk/ ' administrativ eller annen analyse som g&r forut for det programtekniske arbeid vsre meget krevende, mens det egentlige datatekniske arbeid tildels kan vsre av mer elementsr natur. Ved et mindre data-anlegg av standard type vil maskinleverandaren som oftest vedlikeholde den sentrale program-

26 ' utrustning. Ved et stort data-anlegg for mange og forskjelligartete anvendelser er en selvbtendig, heyt kvalifisert innsats nedvendig. En rikholdig programutrustning mfi vedlikeholdes og utbygges for't tilpasers spesielle behov. Et oppgavespektrum som omfatter sfivel Btore beregningboppgaver, h&ndtering av kompliserte databtrukturer, datamaskiner som kommunieerer med andre data-anlegg og betjening av forskjellige dataterminaltyper kan ikke gjeres avhengig av den ekspertise datamaskinleverandarene eventuelt kunne stille til rfidighet mot godtgjarelse. Rekruttering til en programteknisk gruppe vil naturlig skje fra universitets- og hey?koleutdannet personell og foi noen "junior"-stillinger fra tekniske skoler, distriktsheyskoler o.l. I tillegg til en formell utdannelse mfi det videre stilles krav til programmeringserfaring som dekker.sfivel heyl nivfisprfik som mask inkoding. Vedkommende mfi ogsfi kjenne organisa sjon og virkemfite av starre operativsystemer inngfiende. Dette * kan dels gis via den formelle utdannelsen, men mfi fortsatt ogsfi gis i form av praktiek erfaring fra tilsvarende arbeid. I en programteknisk gruppe vil det finnes stillinger fra "junior-programmerer" til "systemleder". Opprykk innen gruppen vil i stor utstrekning baseres pfi erfaring og utvist dyktighet. Ved RUNIT er syste-mprogrammererne spredd pfi faggrupper. Ved EDB-sentrene i Oslo og Bergen er imidlertid system programmererne og driftspersonellet underlagt en felles driftssjef. For en slik stilling vil det selvsagt kreves relevant utdannelse, lanf, erfaring og administrative evner Personell for undervisning. forskning og utvikling. Arbeidsoppgaver for dette personell er rtort sett A*** beskrevet i avsnittene.4 og.5. Ogsfi i andre deler av kapittel nevnes slike arbeidsoppgaver: En lepende vurdering av den tekniske utvikling (.2), sentral programmeringsekspertise (.3), oppdragsforskning (.6). I stikkords form vil ogsfi faggruppene ved det sterste EDB-sentret, RUNIT, gi en pekepinn om aktuelle arbeidsoppgaver (avsnitt 2.4).

27 Forskning ved et EDB-sentrer har selvsagt mange prinsippielle likhetspunkter med forskning ved andre universitetsinstituttcr, men det er likevel to viktige forbkjeller, som begge skyldeb sentrets oppgave som Bervice-institusjon: Forskning og utviklingsarbeid ved et EDB-Benter vil ha en utpreget mfilrettet karakter, og er ofte konsentrert om pro9jekter for lesning av presserende oppgaver. Prosjektgruppene vil variere i sterrelse og sammensetning; de kan ogsfi omfatte sybtemprogrammerere (avsnitt 3.3). Bak de starste prosjekter kan det ligge en innsats pfi mange firsverk. Som hovedregel vil personell i denne kategori ha heyere utdannelse fra universitet, heyskole eller tilsvarende. I dag vil mange av de nyansatte ha en spesiell utdannelbe i datafag, men ogsfi andre utdannelsesmanstre har vsrt og er fortsatt aktuelle. Det kan vsre nyttig for sentret fi ha personell med inngfiende kjennskap til viktige anvendelseeomrfider for EDB, som f. eks. statistikk. Ogsfi teknisk personell pfi avansert niva kan under visse omstendigheter vsre aktuelt..et felles krav til alt personell i denne kategori er selvsagt inngfiende kjennskap til EDB, ervervet gjennom formell utdannelse eller pfi annen m&te. Avhengig av spesialfelt vil ' det, utover ren programmeringserfaring, kreves en varierende grad av innsikt i systemeringsarbeid, datakommunikasjon, bruk av databaser o.l. Som ved alt arbeid med forskning og utvikling vil det kreves at personellet har evne til fi ta initiativ og arbeide selvstendig. Deltakelse i store prosjekter setter ogsfi krav til samarbeidsevne og planmessig fremdrift.

28 KAP. 4. STLLINGSSTRUKTUREN VED EDB-SENTRENE /«*» 4.. Bakgrunn. Som det fremgfir av kap. 2, er det idag delvis noksfi store forskjeller mellom de enkelte EDB-sentres organisesjonsmanster. i " Disse forskjeller, som selvsagt ogsfi vil avspeile Beg i Btillingsstrukturen, er i stor utstrekning "historisk" betinget. Arbeidsoprgavene og brukergruppenes sammensetning har ogsfi p&virket utviklingen ved de enkelte sentre. Dette gjelder ssrlig RUNIT, som har utviklet en organisabjonsform som awiker noksfi sterkt fra mansteret ved de evrige universiteter. Under disse omstendigheter vil komiteen selvsagt ikke forseke fi skissere noen "ideal-lesning" for etillingsstrukturen ved de enkelte EDB-sentre. En vil konsentrere Beg om visse prinbippielle sparsmfil, ssrlig n&r det gjelder titulatur og arbeidsoppgaver for det heyest kvalifiserte personell. LennBspersmfil vil bare bli berert i den utstrekning titulaturen betinger plassering pfi bestemte lannstrinn. ^f%\ 4.2. Still inpsbehov. Komiteen har ikke sett det som sin oppgave 6 drefte EDB-sentrenes absolutte stillingsbehov. Gjennom sine budsjettforslag til egen institusjon mfi hvert enkelt senter selv fre:r.fere de nedvendige argumenter for fi settes inn i en totalsammenheng ved vedkommende universitet. Komiteen vil imidlertid fremheve to generelle argamenter som gar igjen i alle slike budsjettforslag: ) EDB-sentrenes arbeidsoppgaver for resten av universitetsmiljtret ev.er raskt. Selv om betalings- og kvoteordninger etterhvert har bremset pfi den uhemmede vekst i enkelte store brukeres EDB-kjeringer, er man fremdeles i den situasjon at stadig nye forskergrupper meldtr sine behov for fi ta i bruk EDB. Dette er en internasjonal tendens som bar oppmuntres ogsfi i Norge. En slik utvidelse av brukersprektret betyr imidlertid en starre

29 A belactning pfi EDB-sentrenes personell enn en ren utvidelse av kjeretiden for allerede etablerte, erfarne brukere. 2) En annen internesjonel'tendens'er fi gjere kjeringene xner "bruker-vennlige", spesielt gjennom en akende anvendelse :. \ lerminelsystemer. Komiteen vil fremheve at dette ikke bare er et spersm&l om utstyrsbe...irninger, men i like hey grad et sperbm&l om opprustning av EDB-sentrenes kompetanse innen feltet datakommunikasjon. Enda sterkere vil dette merkes hvis universitetene Bkal felge med i utviklingen mot store nasjonale og internasjonale datanttt. At% 4.3. Fleksibilitet. Den raske vekst i EDB-bruken, og stadig nye tekniske landevinnger, har stillet store krav til EDB-sentrenes tilpassings evne. Under diese omstendigheter er det ikke ffjverraskende at sentrene gjentatte ganger har uttrykt ansket om sterre. fleksibilitet i sin stillingsstruktur. Komiteen har dreftet dette problem i en rekke mater, men kan ikke legge frem noen konkrete forslag. Nfir et EDB-senter er del av et universitet, er det bundet av Statens lenns- og stillinpspolitikk. Riktignok fipner Lennskomiteens del-. innstilling II (NOU 975:55) for en viss oppmyking av den offentlige personalpolitikk, men "fleksibel" vil denne politikk neppe bli. Ved ethvert universitet ber det vsre en viss gjennomtrekk, som en del av hele utdanningsmensteret. Nfir et vanlig universitetsinstitutt har utdannet en lovende forsker gjennom rekrutteringj still ir.g, er det alltid kjedelig fi miste ham fordi det ikke finnes noen fast stalling ledig. Likevel er instituttets kompetanse stort rc-tt intakt. Ved L;)B-sentrene er forholdene delvis annerledes, og ] ikner mer pfi hva man firmer i det private naeringsliv. Sentrene har ffi eller in^en rekruttenngsstill inger, og (videre-) utdanner gjerne sine ansatte i faste stillinger. Problemet oppstar derfor ferst og fremst nfir en ansatt har nfidd et kvalifikasjonsnivfi t;om betinger heyere onn, uten at det finnes ledige. opp-

30 / - <^ rykkstillinger for ham. EDB er blant de felt hvor universitetene sterkest feler konkurransen fra det private neeringsliv om de beste folkent, og mulighetene er da store for at EDB-sentret kan miste nakkelpersoner. I komiteen har det vsrt nevnt som en mulighet fi gi EDB-sentret et bestemt totalt lennsbelep, som sfi kunne brukes optimalt for fi yte resten av univer6itetsmiljeet den best mulige service. Komiteen er imidlertid klar over at en slik stillingspolitikk ikke lar seg realisere i dagens system. Det meste man kan oppnfi er kanskje en viss grad av fleksibilitet, slik at det (etter begrunnet sckna-: i hvert enkelt tilfelle) kan gis oppjustering for en bestemt stilling. Eventuelt kunne man tenke Eeg fi oppnfi "balanse" ved at en ledig stilling pfi samme eller lavere nivfi ble nedjustert samtidig. Komiteen er klar over at selv en slik beskje.den form for "fleksibilitet" kan vaere vanskelig"6. gjennomfere, og fremmer som nevnt ikke noe konkret forslag pfi dette punkt. En vil imidlertid sterkt oppfordre universitetenes ledelse, og spesielt personalavdelingene, om fi hjelpe'edb-sentrene til fi utnytte de muligheter som matte finnes i det nfivsrende system. I forbindelse med innstrammingen ved tildeling av nye stillinger er universitetene blitt oppfordret til fi revurdere anvendelsen av sine eksisterende stillingsressurser. Normalt vil dette gjelde o^ip'iassering av ledige stillinger mellom forskjellige institutter, men det skulle vei heller ikke vsre urimelig fi tenke seg en besk;ieden omplassering av stillinger ved et enkelt institutt eller avdeling. /am, 4.4. "Tekniske" stillinger. Det er neppe noen overdrivelse si at det idag hersker forvirring innen stillingstitulaturen ved EDB-sentrene. Operatorene (i den utstrekning de er fast ansatt) er formel.t "ko.ntornssistenier" eller "kontorfullmektiger", prosjektmedarbeidere med teknisk/matematisk/naturvitenskapelig bakgrunn og arbeidsoppgever er "sekretaerer" eller "konsulenter" og driftsledere er "kontorsjefer". - Forholdene er ikke unike

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Vedlegg 1 - Stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav

Vedlegg 1 - Stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav Vedlegg 1 - Stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav Undervisnings- og forskerstillinger Stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav for undervisnings- og forskerstillinger er regulert i Forskrift om ansettelse

Detaljer

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Midlertidig tilsetting N O T A T 1. Bakgrunn Forholdet mellom faste og midlertidige tilsettinger i arbeidslivet

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik Informasjonsmøte om opprykksordningen 21.10.14 Kjetil Solvik Felles stillingsstruktur for universiteter og høgskoler fra 1. februar 1995 PROFESSOR 1.AMANUENSIS DOSENT 1.LEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØYSKOLELÆRER

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Nynorsk Sámegiella Lytt til teksten Normalvisning Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings- forskerstillinger Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter høyskoler 6-3 sjette ledd har

Detaljer

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3 Handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2013-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.06.2007 Ref. nr.: 06/20536 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 14/07 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13 HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13 1. Strategisk forankring av arbeidet med likestilling ved NVH Arbeidet med likestilling er forankret i strategisk plan for 2011-13. I NVHs handlingsplan for 2011

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Administrasjonen på TIK holder i timeregnskapet, og dette gjennomgås etter hvert semester.

Administrasjonen på TIK holder i timeregnskapet, og dette gjennomgås etter hvert semester. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Overview 2015 TIKs kapasitet og ressursbehov Kort om timeregnskapsføring Grunnlaget for timeregnslapssystemet er kravet om at en grunnenhet ved

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10.

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. 1 Målsetting for Stipendiatprogrammet Det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2, 2-2 FRAMGANGSMÅTE

Detaljer

Fra CSE til InterAct: USITs rolle?

Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR 41-2015 Opplæringskonsept i driftsfasen Forslag til vedtak: 1. Styret tar

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole

Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole 1. Generelle lønnspolitiske prinsipper 2. Kunstneriske og vitenskapelige stillinger 3. Stipendiatstillinger 4. Lederstillinger 5. Teknisk-administrative stillinger

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

K4GBLAPFQE A A. En komites endeligt? Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem. Kritisk KringsjS, Enquete om prisntviklingen ihfe

K4GBLAPFQE A A. En komites endeligt? Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem. Kritisk KringsjS, Enquete om prisntviklingen ihfe sar K4GBLPFQE - m En komites endeligt? 3 < jk Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem 4 k "" mpi, i ""< I DETTE N U M M E R : v K Kritisk KringsjS, 12 Enquete om prisntviklingen

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Se vedlagt adresseliste. Dear KONSEPTVALGUTREDNING FOR FRAMTIDIG CAMPUS NTNU - INVITA- SJON TIL INNSPILL

Se vedlagt adresseliste. Dear KONSEPTVALGUTREDNING FOR FRAMTIDIG CAMPUS NTNU - INVITA- SJON TIL INNSPILL Se vedlagt adresseliste Dear KONSEPTVALGUTREDNING FOR FRAMTIDIG CAMPUS NTNU - INVITA- SJON TIL INNSPILL Rambøll er engasjert av Kunnskapsdepartementet for å gjennomføre en overordnet utredning som grunnlag

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Årsplan for 2012 Årsplanen for 2012 bygger videre på et kontinuerlig arbeid med videreutvikling av ARENA innenfor

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Veiledning og søknadsskjema

Veiledning og søknadsskjema Veiledning og søknadsskjema frist 25. november 2015 for stipend under kulturavtalen mellom Norge og Kina Søknadsbehandling Søknadsbehandlingen for stipend under kulturavtalene er en to-trinns prosess.

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.05.2009 Ref. nr.: 09/4452 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 28/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte 14.

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet juni

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

SAK M 11/14. Museumsstyret Møtedato: 1. april 2014. Til: Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2013/5605 IBA004 Dato: 14.03.2014.

SAK M 11/14. Museumsstyret Møtedato: 1. april 2014. Til: Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2013/5605 IBA004 Dato: 14.03.2014. Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2013/5605 IBA004 Dato: 14.03.2014 Sak M 11/14 SAK M 11/14 Til: Museumsstyret Møtedato: 1. april 2014 Oppnevning av bedømmelseskomite for stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2003/264

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2003/264 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjaldt åpen anbudskonkurranse for prosjektering av et sykehjem. Sakens dokumenter ga ikke et entydig svar på om tilbudt kompetanse var vurdert på grunnlag

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2007 Ref. nr.: 07/8730 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 33/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov «Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov Professor Oddrun Samdal Viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen Vardekonferansen 29.-30. september 2014 Hva vektlegger

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Sveinung Skule Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Arbeidsdeling og forskjeller mellom UH og institutter Arbeidsdeling Historisk UoH: Grunnforskning og utdanning Instituttene: Anvendt forskning

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sakS 7/2014

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet

Detaljer

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE o CL &it& POPULXCRVITENSKAPELIG SERIE USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE Av Professor Svein Nordbotten Institutt for informasjonsvitenskap Store kunnskapsmengder.

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen - Svar på høring - Trønderlagsutredningen - Samling av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Statens vegvesen. Statens vegvesen - Svar på høring - Trønderlagsutredningen - Samling av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune Statens vegvesen Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Tone Brunvoll / 71274179

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet) Orientering til Universitetsstyret 17. oktober 2006 Tiltaksplan for å forebygge vitenskapelig uredelighet Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne Balansen mellom tillit og kontroll Berit Rokne Grunnleggende verdier for akademisk virksomhet åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet Ikke plagiere Ikke fabrikkere ikke forfalske kritisk diskusjon

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Kapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser:

Kapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser: Kapittel 3: Organisasjonsstruktur Organisasjonsstruktur Viser: Hvordan man fordeler og grupperer arbeidsoppgaver, og Hvordan man styrer og koordinerer arbeidet. Dette er det viktigste virkemiddelet for

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt.

FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt. M.12-84. BK/amh FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt. INNLEDNING. Forslaget er vedtatt av styrende organer i Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/2104-19/SF-440, SF-513.5, SF- 711, SF-900//AKH 12.09.2011 Lærer ble ikke aldersdiskriminert i forbindelse med fordeling av fag. En mann klaget

Detaljer

Doktorgraden Springbrett eller blindvei?

Doktorgraden Springbrett eller blindvei? kunnskap gir vekst Doktorgraden Springbrett eller blindvei? Jon Iddeng, fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no Min yrkeskarriere ved UiO 1995-2009 Timelærer Konsulent Stipendiat

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til møte med A 22. august 2008, og formell klage av 8. september

Detaljer

1. Endringer siden forrige versjon Instruksen er revidert i samarbeid med UiO. Ny mal for annonse i Webcruiter og kortversjon av prosessen er vedlagt.

1. Endringer siden forrige versjon Instruksen er revidert i samarbeid med UiO. Ny mal for annonse i Webcruiter og kortversjon av prosessen er vedlagt. Instruks Ansettelse i nye og ledige stillinger som professor II eller førsteamanuensis ved UiO, kombinert med samtidig ansettelse i hovedstilling ved OUS OUS nivå 1 / Personal Dokument-ID: 2671 Versjon:

Detaljer

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08.

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse av kandidater i Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer