DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 83/10 10/269 ÅRSBUDSJETT FOR SAKSLISTE 84/10 10/978 ÅRSBUDSJETT FOR BRUK AV TIDLIGERE OVERSKUDD. 85/10 10/979 AFP FOND VITAL - IKKE INNBETALING I /10 08/898 DØNNA KIRKELIGE FELLESRÅD - BUDSJETTOVERFØRING /10 10/945 BETALINGSSATSER I BARNEHAGE OG SFO /10 10/946 KOMMUNALE HUSLEIESATSER /10 10/986 FASTSETTING AV GEBYR FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I /10 10/985 GEBYRREGULATIV - KOMMUNALE EIENDOMSAVGIFTER /10 10/983 FASTSETTING AV EIENDOMSSKATTETAKST FOR /10 10/982

2 EVT. TILSKUDD TIL KARRIERESENTERET YTRE HELGELAND /10 10/953 DØNNA BIBLIOTEK - STILLINGSUTVIDELSE BIBLIOTEKAR. 94/10 10/950 NÆRING / LANDBRUK - VAKANSE I STILLING SOM NÆRINGSKONSULENT 95/10 10/969 OPPRETTELSE AV HJEMMEL FOR VIKARSTILLING VED MIDTBYGDA SENTRALSKOLE 96/10 10/262 RESULTATER - MEDARBEIDERUNDERSØKELSE /10 10/600 STIFTELSEN BJØRNSVÅGEN - SØKNAD OM VEDLIKEHOLDSTILSKUDD. STIFTELSEN BJØRNSVÅGENS BYGNINGSMASSE 98/10 10/175 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER PRIORITERING AV HANDLINGSPLAN /10 07/670 GODKJENNING AV VEDTEKTER FOR OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) MELLOM HELGELANDSSYKEHUSET HF OG KOMMUNENE 100/10 09/544 ILANDFØRING AV GASS PÅ HELGELAND - FORDELING AV EVENTUELL EIENDOMSSKATT. 101/10 07/955 SAMARBEID MED LENSMANNEN I HERØY OG DØNNA OM REKRUTTERING TIL VAKANT BETJENTSTILLING. 102/10 09/1113 MØTEPLAN FOR POLITISKE UTVALG FOR /10 08/41 DØNNA VANNVERK - SLUTTSAK RENOVERING RAVNSKARVATN 104/10 07/164 GANG- OG SYKKELVEG PÅ BJØRN - AVSLUTNINGSSAK 105/10 10/972 INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTREGULERING. 106/10 10/866

3 DØNNAHALLEN - REVIDERT KOSTNADSRAMME OG FINANSIERINGSPLAN SAMT ANBUDSANTAKELSE. Dønna, Ingunn Laumann Ordfører Tore Westin rådmann

4 Sak 83/10 ÅRSBUDSJETT FOR Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 10/269 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at utskriving av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold til de maksimalsatser som Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2011 med kr til fordeling på kommunens ansvarsområder og fordelt som foreslått. 3. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2011 på totalt kr og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt som foreslått. Bakgrunn: Kommuneloven 45 pålegger kommunene å ha vedtatt budsjett for kommende kalenderår innen årets utgang. Saksutredning: Kommunestyret i Dønna kommune har i møte den under sak 02/05 fattet bl.a. vedtak om at kommunens årsbudsjett skal utarbeides på rammeområdenivå (etatsnivå), at formannskapet er gitt myndighet til å foreta tildeling av bevilgning (netto utgift) på ansvarsområdenivå (enhetsnivå) og at årsbudsjett og økonomiplan skal utarbeides parallelt og legges fram i ett dokument. Med bakgrunn i at kommunen f.o.m har gjennomført en organisasjonsendring fra etatsmodell til tonivåmodell vedtar kommunestyret årsbudsjettet på enhetsnivå. Kommunestyret har i gjeldende økonomireglement fastsatt en tidsplan for utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan, denne er fulgt i arbeidet med dette årsbudsjettet. I tillegg behandlet kommunestyret i møte den forutsetninger og framdriftsplan for årsbudsjett 2011 og økonomiplan og fattet da slikt vedtak under sak 27/10: 1. Kommunestyret vedtar at vedtatt økonomiplan for perioden skal legges til grunn for arbeidet med årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden , men at følgende korrigeringer av sentrale økonomiske forutsetninger skal legges til grunn: a. Følgende prognose for befolkningstall pr skal legges til grunn for beregning av framtidige skatteinntekter og statlig rammetilskudd: Antall innbyggere Side 4 av 58

5 Sak 83/10 b. Kommunestyret vedtar at forventa lønnsøkning skal legges inn med 4,0 % fra 2010 til 2011, resten av perioden i faste priser. c. Kommunestyret vedtar at forventa årlig prisstigning på kjøp av varer og tjenester skal legges inn med 3,5 % fra 2010 til 2011, resten av perioden i faste priser. d. Kommunestyret vedtar at det skal budsjetteres med ett gjennomsnittlig rentenivå på kommunens innlån på 3,5 % i 2011 og på 4 % resten av perioden. Dette er fulgt opp i det framlagte forslag til årsbudsjett for Årsbudsjettet er utarbeidet ved hjelp av programvaren Arena som alle kommunestyremedlemmene har adgang til og som partiene benytter i utarbeidelsen av sine endringsforslag. I tillegg har det i budsjettprosessen vært flere møter i formannskap og kommunestyre hvor rådmannen har gjennomgått konsekvensjustert budsjett samt aktuelle nye drifts- og investeringstiltak, rådmannen finner det derfor ikke nødvendig med noen detaljert opplisting i dette saksframlegg. Vurdering: Prosessen med utarbeidelse av årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden har vært vanskelig. Kommunestyret har så langt i prosessen måtte avholde ett ekstra arbeids-møte for å legge føring i form av prioriteringssignal og har enda ikke kommet i mål med dette arbeidet. Kommunestyret har derfor gitt rådmannen beskjed om at man med bakgrunn i kommunelovens bestemmelser i 45 skal behandel årsbudsjett for 2011 i tråd med vedtatt framdriftsplan, d.v.s. i formannskapsmøte den d.å. og i kommunestyremøte den d.å. Når det gjelder økonomiplan for perioden så har kommunestyret lagt en del føringer, bl.a. i forhold til at Dønnahallen skal legges inn i investeringsbudsjettet med oppstart vår/ sommer 2012 og ferdigstillelse årsskiftet 2013/14. Når det gjelder realisering av dette prosjekt så henvises det til egen sak i samme møte som denne sak. Kommunestyret har ikke gitt tilstrekkelige prioriteringssignal til at ådmannen kan framlegge et forslag til økonomiplan, slik signal skal etter revidert plan framlegges innen månedssskifte november/desember slik at rådmannen kan utarbeide et utkast som framlegges formann-skapet i første møte i januar 2011 og som sluttbehandles av kommunestyret i ett ekstraordi-nært møte medio februar Årsbudsjett for 2011 er i tråd med mottatte signal fra kommunestyret balansert gjennom bruk av tidligere overskudd på kr samt at kommunen i 2011 ikke innbetaler til sitt AFPfond i VITAL, dette utgjør kr Dette er til sammen 3,7 mill. kroner, som burde vært inndekket gjennom utgiftsredksjoner. Kommunen opprettholder i 2011 ett driftsnivå som kommunen egentlig ikke har råd til. Dette kan være akseptabelt dersom kommunen umiddelbart setter igan arbeidet med å foreta nødvendige utgiftsreduksjoner og klarer å vedta prioriteringer som gir iverksettelse av tiltak f.o.m Hvorvidt dette lykkes vil trolig behandlingen av økonomiplanen for samt evnen til å prioritere og gjennom-føre disse nødvendige utgiftsreduksjoner avgjøre. Saksvedlegg: 1. Rådmannens forslag til årsbudsjett for Budsjettversjonsrapport Arena rådmannens budsjettforslag Side 5 av 58

6 Sak 83/10 Saksmappevedlegg: 1. Vedtatt økonomiplan for perioden Utskrift av kommunestyresak 27/10 Økonomiplan for perioden , framdriftsplan og forutsetninger. Side 6 av 58

7 Sak 84/10 ÅRSBUDSJETT FOR BRUK AV TIDLIGERE OVERSKUDD. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 10/978 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å disponere gjenstående beløp på kr ,- av kommunens overskudd på driftsregnskapet for 2009 inn i kommunens årsbudsjett for Bakgrunn: Kommunestyret har gjennom sine prioriterings- og arbeidsmøter vedrørende utarbeidelse av årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden gitt tydelige signaler om at resterende/gjenstående udisponert del av kommunens overskudd i regnskapet for 2009 skal benyttes for å få årsbudsjettet for 2011 i balanse. Saksutredning: Kommunestyret behandlet kommunens regnskap for 2009 i møte den og fattet da følgende enstemmige vedtak under sak 25/10: 1. Kommunestyret godkjenner det reviderte regnskap for 2009 med ett regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,89 i driftsregnskapet og ett investeringsregnskap i balanse. 2. Kommunestyret vedtar at regnskapsoverskuddet skal benyttes til styrking av kommunens disposisjonsfond og gir formannskapet fullmakt til å foreta tilsvarende bruk av disposisjonsfondet i forbindelse med eventuell tilbakeføring av deler av overskuddet til driftsenheter som har sjølskapt overskudd. 3. Kommunestyret forutsetter at formannskapet pålegger driftsenheter som har hatt merforbruk (underskudd) å dekke inn den del av dette som er sjølskapt. Dette skal skje i årsbudsjettet for 2010 og eventuelt inndratte beløp skal avsettes til styrking av kommunens disposisjonsfond. 4. Kommunestyret tar kontrollutvalgets anmodning til etterretning og anmoder rådmannen om å iverksette nødvendige tiltak som kvalitetssikrer internkontrollen og avstemningsrutinene knyttet til den årlige regnskapsavslutningen. Formannskapet behandlet spørsmålet om tilbakeføring av andel av overskudd til driftsenhetene i møte den og den , hvor den henholdsvis under sak 46/10 og sak 53/10 ble tilbakeført kr og kr , til sammen kr Det gjenstår således kr ,89 av kommunens driftsoverskudd i 2009 som enda ikke er disponert. Dette er i tråd med vedtak i K.sak 25/10 tilført kommunens disposisjonsfond. Vurdering: I prosessen med utarbeidelse av årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden er det lagt inn som nytt driftstiltak å bruke kr av overskuddet i 2009 til å balansere årsbudsjettet for Alternativt er det lagt inn samme beløp som egenkapital i finansieringen av utbygging av Dønnahallen. I avholdte prioriterings- og arbeidsmøter med kommunestyret og administrasjonen er det gitt Side 7 av 58

8 Sak 84/10 relativt entydige politiske signaler om at dette skal benyttes til å balansere årsbudsjettet for Rådmannen er betenkt over at kommunen velger å benytte ubrukt overskudd til å videreføre ett driftsnivå kommunen egentlig ikke har råd til å opprettholde, men har allikevel valgt å følge de politiske prioriteringssignal. Det hadde vært bedre utifra økonomiske betraktninger å benyttet beløpet som egenkapital i investeringsbudsjettet for å få redusert behovet for låne-opptak. Rådmannen forutsetter imidlertid at kommunestyret benytter dette pusterommet i 2011 til å utrede og iverksette nødvendige utgiftsreduksjoner f.o.m slik at kommunen ikke havner i ett økonomisk uføre. Vedlegg: Side 8 av 58

9 Sak 85/10 AFP FOND VITAL - IKKE INNBETALING I Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 10/979 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at kommunen i 2011 ikke skal foreta innbetaling til kommunens AFPfond i VITAL. Bakgrunn: Kommunestyret har gjennom sine prioriterings- og arbeidsmøter vedrørende utarbeidelse av årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden gitt tydelige signaler om at kommunen i 2011 ikke skal foreta innbetaling til kommunens AFP-fond i VITAL. Saksutredning: Kommunen har valgt VITAL som leverandør av pensjonsordning for de fleste av kommunens ansatte (med unntak av lærerne som er innmeldt i Statens Pensjonskasse og sykepleierne som er innmeldt i KLP). Kommunen har i tråd med gjeldende bestemmelser bygd opp et eget AFPfond i VITAL, dette for at når kommunen får ansatte i aldersgruppen år som ønsker å gå av med AFP-ordning så dekkes kostnadene ved bruk av fondet. Disse kostnadene belastes således ikke kommunens driftsbudsjett direkte. Kommunens AFP-fond var pr på kr , dette er vokst i løpet av inneværende år slik at soldo pr er kr Så langt i 2010 er fondet belastet med uttak på til sammen kr (3 kvartal). VITAL belaster kommunene en årlig pensjonspremie som bl.a. inkluderer innbetaling til kommunens AFP-fond, dette utgjør ca. 1,2 mill.kroner pr. år og er dimensjonert etter forventa bruk av AFP i aldersgruppen år i kommunesektoren. Vurdering: Rådmannen har i samråd med kommunalsjefer og VITAL gjennomgått alderssammen-setningen på våre ansatte og gjort en vurdering av forventa omfang av AFP-ordning for aldersgruppen år i 2011 og de påfølgende 2-3 år. Vurderingen tilsier at kommunen ikke trenger ytterligere oppbygging av AFP-fondet i 2011 det vil være fullt ut forsvarlig å unnlate å innbetale til fondet dette driftsåret. Dette er lagt inn som tiltak i 2011 i tråd med de prioriteringssignal kommunestyret har gitt rådmannen i prosessen med å utarbeide årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden Saksmappevedlegg: 1. Tredje kvartalsrapport 2010 Dønna kommune, utarbeidet av VITAL. Side 9 av 58

10 Sak 87/10 DØNNA KIRKELIGE FELLESRÅD - BUDSJETTOVERFØRING Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 08/898 Saksnr.: Utvalg Møtedato 147/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar å overføre kr til drift av Dønna kirkelige fellesråd i Beløpet er dekket innenfor ansvarsområde 1600 Driftstilskudd i kommunens årsbudsjett for Bakgrunn: Kommunen er pålagt å dekke kostnader knyttet til kirkelig drift og i den forbindelse bevilger kommunestyret årlig et driftstilskudd til Dønna kirkelige fellesråd. Kommunens driftstil-skudd utgjør hoveddelen av finansieringen av fellesrådets driftsbudsjett for det enkelte år. Saksutredning: De senere år har kommunen overført følgende beløp til kirkelig fellesråd, dette i henhold til kommunens regnskap: Tekst * Årlig driftstilskudd Prosentvis endring fra året før 3,7 % 2,5 % 0 % 3,3 % 0 % * = Budsjett. I konsekvensjustert budsjett for 2011 er det lagt inn kr , dette er en økning på kr fra 2010 til 2011, dette tilsvarer 5,7 %. Vurdering: Rådmannen har ikke mottatt spesielle innspill fra kirkelig fellesråd i budsjettprosessen, men viser til at kirkelig fellesråd har søkt kommunestyret om inndekning av deler av underskudd (kr ) for regnskapsåret 2009 og at det i denne sammenheng påpekes at fellesrådet sliter med å oppnå regnskapsbalanse i Rådmannen rår derfor til at kommunestyret bevilger et driftstilskudd for 2011 som innehar en økning utover 3,5 4 % prisstigning og lønnsøkning og at dette vil bidra til å bedre situasjonen slik at kirkelig fellesråd i løpet av 2011 oppnår balansert drift. BETALINGSSATSER I BARNEHAGE OG SFO Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 205 A1 Side 10 av 58

11 Sak 87/10 Arkivsaksnr.: 10/945 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende barnehagesatser per måned med virkning fra : Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2011 Opphold SATS 2011 Mat/drikke SAMLET BETALING dager /2 dag 90% dager /2 dag - 70% dager ½ dag dager dag a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 mnd.pr.år (juli er betalingsfri). For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 mnd. pr.år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie). b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis det 50 % moderasjon for hvert barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager betales med kr. 350,- inklusiv mat per dag. Timetilbud gis ikke. d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.-) betales fra 16. i måneden. 2. Kommunestyret vedtar følgende SFO-satser per måned med virkning fra : Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2011 Opphold SATS 2011 Mat/drikke SAMLET BETALING 2011 SAMLET BETALING 2011 M/LEKSEHJELP 4 kortdager + 1 heldag heldag kortdag a) Det kreves foreldrebetaling for 11 mnd. pr.år (juli er frimåned). b) For familier med mer enn ett barn i SFO, gis 50 % moderasjon for hvert barn utover ett. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst SFO-tilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager betales med 350 kr for heldag og150 kr for kortdag inklusiv mat per dag. Timetilbud gis ikke. d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.-) betales fra 16. i måneden. Side 11 av 58

12 Sak 87/10 Bakgrunn: For hvert budsjettår skal satsene for foreldrebetaling i barnehage og SFO vurderes og fastsettes. Saksutredning: Barnehage: For 2009 ble betalingssatsene for foreldrebetaling i barnehagene satt ned. Det ble gjort en endring i betalingssystemet som skulle oppfordre til mer bruk av hele plasser gjennom å gjøre deltidsplassene dyrere, og fulltidsplassene billigere. Prisen for mat og drikke ble prisjustert med 5%. Prisene for betaling i barnehage foreslås opprettholdt på samme nivå som for I statsbudsjettet sies det at maksprisen skal ligge på samme nivå fram til 2012, og dersom kommunen på egenhånd øker oppholdsbetalingen i barnehagen kan dette få følger for tildelingen av skjønnsmidler til barnehagedriften. Det er imidlertid fritt opp til kommunene å fastsette en lavere pris. Foreldre som har barn som mottar spesialpedagogisk hjelp etter 5.-7, har rett til reduksjon i betalingen ut fra det som barnet får i direkte hjelp etter det enkeltvedtak som er fattet. Skolefritidsordning: Ifølge opplæringsloven plikter kommunene å ha SFO-tilbud for første til fjerde årstrinn, og for barn med særskilte behov på første til sjuende årstrinn. I motsetning til driften av barnehager skal SFO i langt større grad drives etter selvkostprinsippet. Det vil si at foreldrene ikke skal betale mer for en skolefritidsplass enn en fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader per barn i SFO, fratrukket statstilskudd. Det er ingen øvre grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke de utgiftene kommunen har til SFO. Den enkelte kommune fastsetter derfor selv nivået og profilen på foreldrebetalingen. Fra august 2010 er det innført gratis leksehjelp for elevene på 1.-4.trinn. Sentrale føringer forutsetter reduksjon i SFO-prisen for de elever som har SFO-plass og som benytter seg av tilbudet om leksehjelp. Reduksjon i SFO-pris utgjør 160 kr per måned forutsatt at eleven bruker leksehjelptilbudet to timer per uke istedenfor SFO. Med bakgrunn i at prisene for mat og drikke ikke ble prisjustert i 2010 foreslås det at disse prisene justeres med ca.5 % for 2011 avrundet til nærmeste fem- krone. Utskrift til: Skoler og barnehager i Dønna. Side 12 av 58

13 Sak 88/10 KOMMUNALE HUSLEIESATSER Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 10/946 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å øke husleiesatsene fra med 2 %. Bakgrunn: Det er kommunestyret som vedtar endring i husleiesatsene på de kommunale boligene. Kommunestyret vedtok i sak 157/08 den å øke husleiesatsene på alle boliger med 5 % gjeldende fra Utleiesatsene ble ikke endret for Saksutredning: Dønna kommune har i dag ulike typer boliger til utleie. Flere boliger/leiligheter sto i en periode tomme og var vanskelig å leie ut grunnet høy husleie. Dette gjaldt særlig leilighetene i borettslaget på Bjørn. Per dato er to leiligheter ledige. Beregning av husleiesatsene har tidligere år tatt utgangspunkt i SSB s konsumprisindeks for juni måned. Basisår for beregning av konsumprisindeksen er 1998 = 100. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) ligger konsumprisindeksen pr juni 2010 på 1,9 %. Konsumprisindeksen (KPI) var 128,8 per juni 2010 mot 126,4 i samme måned i Det tilsvarer en tolvmånedersvekst på 1,9 prosent i juni, mot 2,5 prosent i mai. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 1,3 prosent i juni 2010 en nedgang på 0,2 % fra mai i år. Fra juni måned 2008 til juni måned 2010 er økningen i indeksen 6,6 som utgjør en prosentvis økning på ca. 5,4 % over to år. Dersom en velger å heve husleia, setter Lov om husleieavtaler 4-2 følgende krav/ begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk. Nedenfor er det satt opp to alternativer for husleieøkning. En konsumprisindeks på 1,9 % siste år og en konsumprisindeks på 5,4 % over to år, vil gi følgende endring i husleie for kommunale utleieboliger og omsorgsboliger med virking fra : Husleien avrundes til nærmeste 10,- kr. Hus Merknad Gjeldende leie Ny leie Ny leie Side 13 av 58

14 Sak 88/10 (2 % økning) (5 % økning) Ungbo Bryggevik, 8 boenheter m/ 2 Kr ,- Kr ,- Kr ,- Solfjellsjøen og Bjørn soverom Bollhaugen Øst Hovedleil. m/ 3 Kr ,- Kr ,- Kr ,- soverom Bollhaugen Øst Sokkelleil. m/ Kr ,- Kr ,- Kr ,- 1 soverom Skjøråsen Hovedleil. m/ 3 Kr ,- Kr ,- Kr ,- soverom Skjøråsen Sokkelleil. m/ 1 Kr ,- Kr ,- Kr ,- soverom Krunslett (gml. Hybel u/dusj Kr ,- Kr ,- Kr ,- tannkl.) Krunslett 2 leil.heter m/ 1 Kr ,- Kr ,- Kr ,- soverom Krunslett Hybel m/dusj Kr ,- Kr ,- Kr ,- Krunslett Leil. 2.etg. m/ 1 Kr ,- Kr ,- Kr ,- soverom Krunslett Loftshybel u/dusj Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kvitberget 6 leil.heter Kr ,- Kr ,- Kr ,- Jægtlia 2 borettslag leil.heter Kr ,- Kr ,- Kr ,- Omsorgsboliger, 11 enk.leiligh Kr ,- Kr ,- Kr ,- Glein Omsorgsboliger, 4 dob.leiligh Kr ,- Kr ,- Kr ,- Glein Totalt 42 boliger/leiligheter. Vurdering: Slik saksbehandler vurderer det vil det være riktig å heve husleia. Siste økning for to år siden var på 5 %. Leietakerne er for det meste unge i etableringsfasen. For en tid tilbake stod flere av boligene lenge tomme. Saksbehandler mener det er en større fordel at alle boligene er utleid med de inntektene kommunen dermed får inn, enn at husleien settes mye opp med risiko for at boliger vil bli stående tomme med påfølgende tap av leieinntekter. Saksbehandler tilrår derfor ei forsiktig husleieøkning på 2 %. Vedlegg: Side 14 av 58

15 Sak 89/10 FASTSETTING AV GEBYR FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I 2011 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 10/986 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Alkohollovens 7-1, med tilhørende forskrift av , fastsettes slike bevillingsgebyr for 2011, basert på antatt omsetning: Bevillingshaver Gebyr for 2011 Salg Coop Dønna BA, Stavseng Laumann Daglivare AS, Vandve Karusellberget kolonial AS, Bjørn Nordønna Handel DA Bollhaugen AS (ICA, Solfjellsjøen) Løkta kolonial AS, Løkta Skjenking Dønnesfjellstua ANS Dønnes gård Jens Andreas Carlsen ENK Dønna Rorbuer Bøteriet as Tre kalver Dag Solfjeld ENK Dønna Brygge Drift Kjell Cato Hjortdahl Auroras hage Trude Hagen Sum: Det foretas avregning i år 2012, på grunnlag av oppgaver over faktisk mengde omsatt alkohol i Bevillingshaverne pålegges å sende inn omsetningsoppgave for 2011 innen 15. februar Avregning på mindre enn kr 50 vil ikke bli innkrevd. For mye innbetalt avgift refunderes dersom omsetningsoppgaver er sendt inn innen fristen. 3. For bruk av ambulerende skjenkebevilling og skjenkebevillinger for enkelt anledning fastsettes bevillingsgebyret til kr 250,- i hvert tilfelle. Gebyret for den enkelte bevillingshaver deles i 2 deler som gis betalingsfrister 1. april og 1. oktober. Manglende innbetaling av gebyret eller manglende innsending av omsetningsoppgave kan føre til inndragning av salgs-/skjenkebevillingen. Bakgrunn: Side 15 av 58

16 Sak 89/10 I henhold til alkohollovens 7-1 skal det betales et årlig gebyr for salg og skjenking av øl, vin og brennevin. Avgiften tilfaller kommunen. I forskrift av , om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. heter i kapittel 6: 6-1. Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk Gebyret skal betales etter følgende satser: Salg: - 0,17 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: - 0,34 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,94 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,07 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3 Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1200 for salg og kr 3500 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 250 pr. gang Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Vurdering: Gebyrene er ment å dekke kommunens utgifter til kontroll og forebyggende tiltak. De fleste bevillingshaverne har så lav omsetning at det kun er snakk om minimumsgebyret. Dersom det viser seg at det er avvik mellom forventet omsetning og faktisk omsetning blir det foretatt etterberegning og etteroppgjør. Vedlegg: Ingen Side 16 av 58

17 Sak 90/10 GEBYRREGULATIV - KOMMUNALE EIENDOMSAVGIFTER 2011 Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 10/985 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrreulativ for Dønna kommune 2011 med følgende endringer fra 2010: 1. Regultativet gis virkning fra Regulativet gis ikke tilbakevirkende kraft. 2. Gebyr for vann økes med 5 %. 3. Gebyr for avløp økes med 5 %. 4. Gebyr for feiing og tilsyn av pipe/ildsted økes med 5 %. 5. Gebyr for renovasjon økes med 3.9 %. 6. Det vedtaes et minimumsgebyr for ulovlig gjensetting av avfall på kr. 825,-. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyret på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. 7. Det settes opp et selvkosregnskap for VA-tjenestene i forbindelse med avslutningen av regnskapsåret Eventuelt overskudd/underskudd settes av på selvkostfond. 8. Gebyr for byggsaker innarbeides i henhold til ny plan- og bygningslov. Gebyrene økes i gjennomsnitt med 5 %. 9. Område- og reguleringsplaner økes i gjennomsnitt med 5 %. 10. Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelover økes i gjennomsnitt med 10 %. Bakgrunn: Fremlagte gebyrregulativ berører alle aktuelle områder innenfor teknisk drift og landbruk. Gebyrregulativet er inndelt i 7 kapitler hvor hjemmelsgrunnlaget kommer først, siden de enkelte områdene. De enkelte vurderinger av gebyrenes størrelse og forslag til endringer fremkommer i saksutredningen hvor hvert enkelt område blir gjennomgått hver for seg. Politisk behandling skjer ved fremlegging til formannskapet og kommunestyret. Gebyrene er hjemlet som følger: Vann og avløp: Lov av 31. mai 1974 nr.17, lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931, forskrift om begrensning av forurensning Gebyrberegningen skal iflg. ovenstående basere seg på selvkost, som pr. definisjon er den merkostnad kommunen påføres ved produksjon av en bestemt vare eller tjeneste. Bygge- og meldingssaker: Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 med endringer sist ved lov av 13. juni 1997 Side 17 av 58

18 Sak 90/10 Reguleringsplaner: Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 med endringer sist ved lov av 13. juni 1997 Oppmåling: Lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) av 23. juni 1978 med endringer sist ved lov av 4. august 1995, 5-2 Lov om eierseksjoner av 20. mars 1997 Landbruk- og næring: Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. Saksutredning: Vann, avløp, slamtømming, feiing og renovasjon: Ved beregning av avgiftene tilknyttet disse tjenestene har kommunestyret i møte 18/ sak.159/2008 vedtatt at disse tjenestene skal være til selvkost. Utgiftene til disse tjenestene er satt opp som følger (se for øvrig vedlagt økonomiplan og selvkostregnskap som følger ved sakspapirene): Direkte kostnader: Dette er direkte driftsutgifter på tjenesten. Kapitalkostnader: Avskrivninger av investeringer og kalkulatoriske renter på rest av investeringen. Indirekte kostnader: Dette er kostnader som indirekte knyttet til drift av tjenesten, sli som fakturering, regnskap, IKT, sentralbord, oppmåling, osv. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering om hvor stor disse kostnadene er for VA-tjenestene samlet, og så er de fordelt på de tre tjenestene. Totalt er de indirekte kostnadene for VA-tjenestene beregnet slik: Økonomikontoret: Kr ,- (10 % av de totale kostnadene på økonomikontoret) Servicekontoret: Kr ,- (5 % av de totale kostnadene ved servicekontoret) Lønn PU-sjef: Kr ,- (10 % av stillingen som PU-sjef) Lønn ingeniør:kr ,- (5 % av stillingen oppmåling/kart)) Samlet: Kr ,- Vann- og kloakkavgiften har siden 2006 vært delt opp i en abonnementsavgift og en forbruksavgift. Dette følger av Lov av og kommuanle vass- og kloakkavgifter 3, samt Forskrift om begrensning av forurensning (kap. 11) av , sist endret Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt forbruk avlest på vannmåler eller stipulert forbruk etter areal). Stipulert forbruk for en standard bolig er satt til 260 m 3 per år. Det er anbefalt at abonnementsgebyret ikke skal overstige 50 % av det totale gebyret. I 2010 for en standard bolig, utgjorde denne delen av årsgebyret xx for vann og xx for avløp. Side 18 av 58

19 Sak 90/10 Den lave rentesituasjonen vi har hatt igjennom hele 2010 og som vil fortsette i 2011 har vært en positiv faktor for selvkostdekningen. Det har i tidligere gebyrregulativ vært åpning for å søke om reduksjon i kommunale avgifter for boliger som brukes som fritidseiendom. Dette er fjernet i regulativet for 2011 med bakgrunn i at det er i strid med plan- og bygningslovens bestemmelser å bruke en eiendom til noe annet enn det den er regulert til. Dette vil innebære at for å få endret avgiftsgrunnlaget for en eiendom så må man søke bruksendring på eiendommen. Hvis bruksendringen innvilges vil avgiftsgrunnlaget endres. Vann: Det foreslås en økning i vannavgiften for 2011 på 5 %. Man vi da begynne å betale ned på det negatrive selvkostfondet. Det legges ikke opp til ytterligere økning i økonomiplanenperioden som går ut Vannverket (Utgiftsdekning 104 %) Driftsutgifter 2011: Kr ,- Driftsinntekter 2011: Kr ,- Driftsutgiftene består av: Direkte kostnader: Kr ,- Indirekte kostnader: Kr ,- Kapitalkostnader: Kr ,- Avløp: Det foreslås en økning i avløpsgiften for 2011 på 5 %. Man vi da begynne å betale ned på det negative selvkostfondet. Det legges ikke opp til ytterligere økning i økonomiplanperioden som går ut Når det gjelder avløpsgebyret har det vært en skjev fordeling mellom abonnementsgebyret og forbruksgebyret, dette er rettet opp og det medfører at abonnementsgebyret er økt mens forbruksgebyret er gått ned. Samlet er årsgebyret økt med 5 %. Avløp (Utgiftsdekning 106 %) Driftsutgifter 2011: Kr ,- Driftsinntekter 2011: Kr ,- Driftsutgiftene består av: Direkte kostnader: Kr ,- Indirekte kostnader: Kr ,- Kapitalkostnader: Kr ,- Slamtømming: Her har vi oppnådd utgiftsdekning og det foreslås at avgiften holdes på 2009-nivå med bakgrunn i at vi her har opparbeidet et positivt fond. Slamtømming (Utgiftsdekning 96 %) Driftsutgifter 2011: Kr ,- Driftsinntekter 2011: Kr ,- For slamtømming har vi ikke kapitalkostnader ettersom vi ikke har lån eller avskrivinger. Side 19 av 58

20 Sak 90/10 Feiing: Det foreslås en generell økning i gebyrsatsen på 5 %. Renovasjon: I representantskapsmøtet til SHMIL 11/ ble prisene for renovasjon i 2011 regulert opp med 3,9 %. Dette begrunnes med at SHMIL ikke lenger kan legge restavfall på deponi men må levere dette til et forbrenningsanlegg. Dette vil medføre betydelig økte kostnader til transport og behandling av avfallet. Saken fra SHMIL er vedlagt sakspapirene. Den kommunale andelen foreslås beholdt uforandret på kr. 105,- (eks mva). SHMIL trekker et administrasjonsgebyr på kr. 35,- fra den kommunale andelen for fakturering av renovasjonsavgiften. Denne avgiften holdes også uforandret. Dette innebærere at Dønna kommune for overført kr. 70,- per abonnent som skal dekke våre kostnader med renovasjonsordningen. I samme møtet tok SHMIL opp et sak i forhold til hensetting av avfall rundt SHMILs returpunkter. Dette har vært og er et stort og kostbart problem, også i Dønna kommune er dette en problemstilling. Det brukes årlig en del ressurs på å rydde opp rundt disse returpunktene, men man har i dag ingen andre muligheter for sanksjoner enn å anmelde forholdet til politiet hvis man klarer å finne indikasjoner på hvem som forurenser. Erfaringsmessig blir ikke slike saker prioritert hos politiet. Kommunen har i hht. Forurensingslovers 37 hjemmel til å ilegge gebyr eller rydde for foreuresnesrs regning. Felles renovasjonsforskrift for SHMILs eierkommuner gir i 18 Sanksjoner, SHMIL rett til av hygieniske årsaker å separat kjøre inn og sortere avfall som ikke er kildesortert etter SHMILs retningslinjer. SHMIL ønsker på samme måte å kunne ilegge gebyr for forsøpling av returpunkter som i prinsippet er det samme med unntak av at disse beholderne er satt ut til bruk av flere enn en abonnent I felles renovasjonsforskrifter for SHMILs eierkommuner står det ingenting om avfall på returpunkter. Renovasjonsforskriften ble vedtatt i 2003 av alle kommunestyrene og er nå moden for en modernisering. Dette skyldes bland annet at forurensningsloven ble endret i 2004 med tanke på omklassifisering av avfall fra Forbruksavfall og Produksjonsavfall til Husholdningsavfall og Næringsavfall. Dette er en større oppgave som SHMIL tar sikte på å få ferdig til representantskapsmøte våren For å kunne ta i bruk virkemidlet med å ilegge gebyr til de som ulovlig hensetter avfall på SHMILs returpunkter allerede fra 1. januar 2011, foreslår vi derfor at kommunestyrene vedtar et gebyr for hensetting av avfall på SHMILs returpunkter som en del av det kommunale renovasjonsgebyret. Gebyret vedtas av den enkelte kommune og innkreving, samt tillegg av ekstra omkostninger delegeres til SHMIL. Denne delegeringen tas så inn i felles renovasjonsforskrift når denne omarbeides og behandles i representantskapsmøte våren Dønna kommune har fått følgende anmodning fra representantskapet i SHMIL om å ta med følgende i vårt regulativ i påvente av at dette taes med i felles renovasjonsforskrift.: Minimumsgebyr for ulovlig gjensetting av avfall kr. 825,- Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyret på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Side 20 av 58

21 Sak 90/10 Dette er tatt med i gebyrregulativet som ligger til behandling. Landbruk og næring: Gebyr for saksbehandling av konsesjonssaker, jordlovsbehandling og skriving av attester justeres i henhold til sentralt fastsatt regelverk. Byggsak: Gebyr for byggsaker innarbeides etter ny plan- og bygningslov og er i oppbygging/form og kostnader tilpasset noe til Alstahaug kommune. Gebyrene økes i gjennomsnitt med ca 5 %. Område- og reguleringsplaner m.m: Det foreslås en generell økning på ca. 5%. Kartlegging, deling og registrering av eiendom: Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelover er tilpasset Alstahaug kommune, både i oppbygging/form og kostander. Gebyrene økes i gjennomsnitt med ca. 10 %. Vedlegg: 1. Gebyrregulativet Plan- og utvikling 2010, vedtatt i k.sak 118/09, 15/ Forslag til Gebyrregulativ 2011 Dønna kommune 3. Økonomiplan for vann, avløp og slam Selvkostregnskap for 2009 for vann, avløp og slam 5. Representantskapsprotokoll for saksnr. 20/10 SHMIL (Omhandler renovasjonsgebyret) Side 21 av 58

22 Sak 91/10 FASTSETTING AV EIENDOMSSKATTETAKST FOR 2011 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 10/983 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Eiendomsskatten for 2011 utskrives med en skattesats på 7 promille. Eiendomsskatt skrives ut med grunnlag i 100% av fastsatt takst uten bunnfradrag. Bakgrunn: Dønna kommune innførte eiendomsskatt for hele kommunen i Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive ut. Reglene om eiendomsskatt er gitt i Lov om Eigedomsskatt til kommunane. Inntektene av skatten tilfaller kommunen selv, og kommunen står fritt til å bestemme hvordan inntektene av skatten skal brukes. Eiendomsskatt er en bruttoskatt som blir utskrevet på faste eiendommers bruttoverdi. Det tas ikke hensyn til hvilke inntekts- og formuesforhold eieren har for øvrig. Skatten ilegges etter en takst på hver eiendom. Taksering skal skje hvert 10. år Driftsdelen av jord- og skogbrukseiendom er fritatt for eiendomsskatt. Eiendomsskatten kan være på minst 2 promille og maksimum 7 promille av takstverdien. Det første året en kommune skriver ut eiendomsskatt, kan ikke skatten være høyere enn 2 promille. Skattesatsen kan også bare økes med 2 promille fra et år til det neste. Det må også avgjøres hvilken prosentsats av taksten som skal skattlegges, og om det skal være noe bunnfradrag. Vurdering: I samsvar med budsjettforslag innstilles det på at skattesatsen for eiendomsskatt økes fra 6 promille i 2010 til 7 promille i Vedlegg: Ingen Side 22 av 58

23 Sak 92/10 EVT. TILSKUDD TIL KARRIERESENTERET YTRE HELGELAND Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 023 Arkivsaksnr.: 10/982 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at det ikke inngås avtale med Karrieresenteret Ytre Helgeland for Bakgrunn: Det har kommet søknad fra Karrieresenteret Ytre Helgeland om støtte til driften for Beløpet det søkes om for 2011 er kr Kommunen er også bedt om å inngå en langsiktig avtale. For 2010 ble det ikke gitt tilskudd, mens det for 2009 ble gitt kr i støtte. Karrieresenteret drives med bl.a. tilskudd fra kommunene på Ytre Helgeland. Administrativt er karrieresenteret underlagt Sandnessjøen videregående skole. Økonomisk står fylkeskommunen hovedansvarlig for driften med tilskudd fra kommunene og NAV. Karrieresenteret gikk over fra prosjekt til ordinær drift fra Det vises for øvrig til orientering gitt av leder ved Karrieresenteret Ytre Helgeland til kommunestyret 5. oktober. Vurdering: Karrieresenteret er sentralt plassert i Sandnessjøen da målet er at det skal være tilgjengelig for alle kommunene i regionen. De fleste av brukerne kommer fra Alstahaug. Rapporten for 2009 viste i overkant av 15 brukere fra Dønna. Karrieresenteret tilbyr blant annet kartlegging av kompetanse hos voksne som ønsker grunnskoleopplæring. Dønna kommune samarbeider med Alstahaug voksenopplæring om grunnskoleopplæring for voksne. Søknadsbeløpet for 2011 er kr Med den sterke prioriteringen av hva kommunen skal bruke midler på framover er det tvilsomt om Karrieresenteret bør prioriteres. Det innstilles derfor på at det ikke ytes tilskudd eller inngås avtale med Karrieresenteret Ytre Helgeland for Vedlegg: Søknad fra Karrieresenteret Ytre Helgeland Forslag til avtale (fra jan 2010) Side 23 av 58

24 Sak 93/10 DØNNA BIBLIOTEK - STILLINGSUTVIDELSE BIBLIOTEKAR. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 10/953 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/10 Administrasjonsutvalget /10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å utvide stillingshjemmelen som bibliotekar til 100 % stilling, dette med virkning f.o.m Utgiftene er innarbeidet i årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den sak 13/10 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å utvide stillingshjemmelen som bibliotekar til 100 % stilling, dette med virkning f.o.m Utgiftene er innarbeidet i årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden Bakgrunn: Utvidelse av stillingen som bibliotekar, fra 73 % stilling til 100 % stilling, er et av flere aktuelle nytiltak innmeldt i årets prosess med årsbudsjett og økonomiplan. Saksutredning: I vedtatt økonomiplan for perioden er utvidelse av bibliotekarstillingen til 100 % stilling lagt inn som prioritert tiltak f.o.m I forbindelse med prosessen for årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden har bibliotekar innmeldt som nytt tiltak at stillingsutvidelsen legges inn med virkning f.o.m Kostnadene med å utvide stillingen fra 73 % til 100 % stilling er anslått til å utgjøre kr pr. år. Vurdering: Dønna bibliotek har nettopp flyttet inn i nye biblioteklokaler på Midtbygda sentralskole samt at man for relativt kort tid siden tok i bruk nye biblioteklokaler i Løkta oppvekstsenter. Dønna bibliotek har over flere år utmerket seg med å ligge meget høgt oppe i fylkessammen-heng med sin utlånsvirksomhet (utlånte bøker pr. innbyggere). Dette ble også trukket fram fra fylkesbibliotekar under åpningen av nye lokaler. Den ytre ramme er lagt til rette og med kommunens stolte historie med å være tidlig ute med etablering av bibliotek, synes det nå å være riktig å forsterke innsatsen på biblioteket. Side 24 av 58

25 Sak 93/10 Utvidelse av stillingen er meget viktig for å kunne beholde utdanna bibliotekar, noe mange av våre mindre nabokommuner mangler. Det å tilrettelegge for utvida åpningstider samt å gi økt mulighet for videreutvikling av tilbudet til å i enda sterkere grad enn i dag, kunne tilby utlån av filmer, spill,m.m. vil være fremtidsretta satsning. Rådmannen finner det også riktig å trekke fram kommunens gode resultater når det gjelder leseferdighetene til våre skoleelever sammenligna med andre kommuner i fylket og landsgjennomsnittet. Rådmannen tror at foruten dyktige lærere så spiller nok også kommunens bibliotekar sin evne til å stimulere skoleelevene til å låne og lese bøker en stor rolle. En satsning på bibliotek vil derfor også samtidig være en satsning på våre skoleelever. Rådmannen innser at vår kommune ligger under lands- og fylkesgjennomsnitt når det gjelder satsning av kommunale kroner på kultur. Rådmannen vil derfor tilrå at man nå satser målretta på å videreutvikle noe som er bra fra før dette for på sikt å oppnå enda bedre resultat (pallplasser). Rådmannen har derfor prioritert inn i sitt forslag til årsbudsjett for 2011 en utvidelse av bibliotekarstillingen til 100 % stilling f.o.m Kostnaden med dette er kr i 2011 og kr påfølgende år. Rådmannen vil også nevne at kommunestyret tidligere i år har vedtatt å øke sin innsats på kulturskole, dette er også innarbeidet i rådmannens forslag til årsbudsjett for Kommunen vil derfor trolig i kommende år komme noe bedre ut når det gjelder kommunal satsning på kultur. Vedlegg: Side 25 av 58

26 Sak 94/10 NÆRING / LANDBRUK - VAKANSE I STILLING SOM NÆRINGSKONSULENT Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 10/950 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/10 Administrasjonsutvalget /10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at 50 % stilling som næringskonsulent skal stilles i vakanse med virkning f.o.m og inntil kommunestyret har tatt stilling til framtidige stillingsreduksjoner i henhold til sitt vedtak i økonomiplan for perioden Kommunestyret gir rådmannen v/landbruks- og næringssjef anledning til å benytte inntil kr av innsparte lønnsmidler i 2011 til kjøp av nødvendige konsulent-tjenester i forbindelse med eventuelle utredninger o.l. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den sak 14/10 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at 50 % stilling som næringskonsulent skal stilles i vakanse med virkning f.o.m og inntil kommunestyret har tatt stilling til framtidige stillingsreduksjoner i henhold til sitt vedtak i økonomiplan for perioden Kommunestyret gir rådmannen v/landbruks- og næringssjef anledning til å benytte inntil kr av innsparte lønnsmidler i 2011 til kjøp av nødvendige konsulenttjenester i forbindelse med eventuelle utredninger o.l. Bakgrunn: I forbindelse med prosessen knyttet til utarbeidelse av årsbudsjett for 2011 er det fremmet som forslag til tiltak å stille ledig stilling som konsulent (næringskonsulent) i 50 %-stilling på driftsenheten landbruk/næring i vakanse. Saksutredning: Det har under arbeidet med å utarbeide økonomiplan for perioden kommet fram fra kommunestyret ønske om å utrede nødvendige utgiftsreduksjoner/stillingskutt for å få en økonomiplan i balanse. I den forbindelse er det også konkretisert at man ønsker utredet kuttet en 50 %-stilling som konsulent innenfor næring/landbruk. Den ansatte som i dag innehar 50 %-stilling som konsulent (næringskonsulent) vil si opp stillingen iforbindelse med tilsetting i 100 % ingeniørstilling (oppmålingsingeniør) f.o.m Side 26 av 58

27 Sak 94/10 Med bakgrunn i ovenfornevnte er det iforbindelse med innleggelse av nye tiltak for års-budsjett 2011 bedt om at det å stille stillingen i vakanse blir registrert som tiltak. Kommunen vil spare kr i lønnsutgifter inkl. sosiale avgifter dersom stillingen stilles i vakanse i Vurdering: Rådmannen har i sitt forslag til årsbudsjett for 2011 lagt inn som tiltak at stillingen stilles i vakanse i 2011, men at det bevilges kr til kjøp av konsulenttjenester iforbindelse med oppfølging av næringssaker (ilandføring av olje/gass, m.m.). Netto utgiftsreduksjon er således kr i Rådmannen mener at dette er eneste alternativ. Det vil bli helt galt å lyse stillingen ledig og foreta tilsetting vinter/vår 2011 samtidig som man utreder omfattende stillingsreduksjoner hvor denne stillingshjemmel inngår. Rådmannen vil også påpeke at dersom kommunestyret forutsetter utgiftsreduksjoner i størrelsesorden 4,5 6,5 mill. kroner så vil det være meget stor sannsynlighet for at 50 %-stilling som konsulent på landbruk/næring er av de stillings-hjemler som vil bli inndratt, dette er jo ingen lovpålagt oppgave. Rådmannen vil imidlertid måtte påpeke at det å stille stillingen i vakanse vil få konsekvenser for kommunens muligheter til å bidra med tilrettelegging for næringsutvikling. Kommunen vil ikke lenger klare å stille med førstelinjetjeneste i egen kommune som en del av kommunens satsning på næringsutvikling gjennom HALD IKS, dette vil si at lokale grundere og etablert næringsliv ikke lenger vil ha mulighet til å få noen oppfølging hos kommunen, men må gå direkte til HALD IKS, Innovasjon Norge og bankene. Videre vil det å stille stillingen i vakanse kunne få konsekvenser for kommunens administrering av næringsfondet og utdeling av lån/tilskudd, dette iform av lengre saksbehandling og nødvendige endringer av vedtektene for kommunens næringsfond (endring fra lån til i større grad å gi tilskudd). Vedlegg: Side 27 av 58

28 Sak 95/10 OPPRETTELSE AV HJEMMEL FOR VIKARSTILLING VED MIDTBYGDA SENTRALSKOLE Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: 412 Arkivsaksnr.: 10/969 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/10 Administrasjonsutvalget /10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å opprette en hjemmel for 100 % vikarstilling ved Midtbygda sentalskole i perioden , dette under forutsetning av at utgiftene holdes innenfor tildelt budsjettramme for Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den sak 15/10 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å opprette en hjemmel for 100 % vikarstilling ved Midtbygda sentralskole i perioden , dette under forutsetning av at utgiftene holdes innenfor tildelt budsjettramme for Bakgrunn: Siden skolestart i august har Midtbygda sentralskole hatt et vikarbehov som tilsvarer over to fulle stillinger. Vikarbehovet skyldes i hovedsak lærere/assistenter som tar etterutdanning og annet meldt fravær. Eksempler på meldt fravær er organisasjonsarbeid (begge hovedtillitsvalgte både for Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund jobber på Midtbygda), oppfølging av egne barn, operasjoner (bare i høst utgjør dette 5 hele uker), kurs her nevnes at kommunal brannopplæring har medført samlet over 3 uker fravær osv. I tillegg til de ovenfornevnte fravær har skolen noen lengre sykemeldinger, egenmeldinger og politiske møter. Saksutredning: Skolen har gjennom høsten slitt voldsomt med å få kabalen til å gå opp. Vikarer er svært vanskelig å oppdrive. Alle muligheter har blitt prøvd. Samlet sett fører et så stort vikarbehov til en slitasje på den faste stab. Dette går over et visst tidsrom, men vil over tid bare forsterke problemene. Midtbygda sentralskole har nå ansatte som har trekk i lønn under utdanning men som skolen sliter med å få inn vikar for. Skolen har ansatte som er kronikere og hvor det er fritak for arbeidsgiverperioden, men som skolen ikke greier å få inn vikarer for utenfra, men hvor det må brukes kostbar overtidsbetaling. Side 28 av 58