DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KVINNER I FTI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KVINNER I FTI"

Transkript

1 Perspektiver Utenlandske kvinner tar utdannelse i Norge DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Fagnettverk Møter nye utfordringer i nordområdene Elkraft 0,5 % av fagarbeidere i bransjen er kvinner Nr. 1 / Mars 09 KVINNER I FTI 5TIPS FOR KVINNER I FORSKNING, TEKNOLOGI OG INGENIØRYRKER FOTO: ANNELISE NORHEIM SLAGKRAFTIGE SIRI Fysikkgründeren. Vi trenger vitenskap og teknologi for å lage en bedre verden, mener Siri Kalvig. Kompetanseheving Flere kvinner til ingeniøryrker med etterutdanning FOTO: RENÉ MANSI/ISTOCKPHOTO Tidsklemmen Harde valg må tas for å takle både karriere og famile FOTO: ISTOCKPHOTO Bli din egen sjef Norge trenger flere kvinner som starter egen bedrift, særlig innen teknologi og forskning. Bli med og finn løsningene på morgendagens utfordringer. Kvinnovasjon gir deg nettverk, kompetanse og inspirasjon til å lykkes.

2 2 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Teknologiyrkene byr på muligheter, utfordringer, og tunge lederstillinger. Kvinner må være med der beslutninger tas; derfor må flere kvinner velge teknologiyrker. Makt og muligheter i teknologikunnskapene VI ANBEFALER: SIDE 12 Ragnhild Johanne Rensaa, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Narvik, om faglige nettverk for kvinner i nordområdene. De fl este kvinnelige nettverk som fi nnes er sørpå. Vi har litt andre problemstillinger. Norge har i dag en unik posisjon i verden innenfor blant annet energi, fisk, skipsnæring samt olje og gass. Vi har opparbeidet oss en kompetanse innenfor disse teknologitunge feltene som gjør oss verdensledende. Disse næringene er viktige for vår velstandsutvikling. Da synes jeg absolutt at kvinner bør utgjøre en stor andel av disse feltene. Angret aldri studievalget Selv påbegynte jeg ingeniørstudiene mine i 1973 ved da- 1 værende Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. Vi var ikke mange jentene, men vi gjorde oss bemerket. Jeg tok initiativ og ledet en aksjon for å få flere jenter til ingeniørstudiet. Vi besøkte gymnasene i våre hjembygder og forsøkte å vise jenter hvilket fantastisk univers som åpnet seg bare de valgte teknologistudier. Rett etter studiene fikk jeg jobb, og har aldri angret på yrkesvalget mitt selv om jeg ikke har jobbet som ingeniør siden Teknologiyrker består mye av å kunne se helheten, forstå sammenhenger og kunne analysere. Dette kan jenter vel så godt som gutter. I dag hadde jeg selvsagt håpet at det ikke ville være nødvendig å drive motiveringsarbeid for å få flere jenter til å velge teknologistudier og -yrker, men det må vi. Det er der beslutningene tas. Så kom an, jenter! Bygg næringsnettverk Innovasjon Norge er opptatt 2 av å få opp og frem kvinner. Kvinner har alltid vært gode på å bygge nettverk, og da særlig sosiale nettverk. Vårt Fyrtårnprogram hjelper kvinner til å bygge næringsnettverk, slik menn gjør. I dag opplever vi en enorm pågang på disse kursene, der kvinnelige gründere og kvinnelige bedriftseiere kommer sammen, utveksler kunnskap og lærer av hverandre. 160 kvinner har gått gjennom Fyrtårnprogrammet vårt, og tilbakemeldingene fra kvinnene er at de er blitt tryggere på seg selv som ledere. De føler også at de nå er en del av et større fellesskap. Innovasjon Norge tilbyr også ledere, både kvinner og menn, programmet Ledermentor. Det vil si at hver leder får tildelt en inspirator, veileder og læremester som følger dem under deres ledelse av bedriften. Målet er at dette skal fø- Gunn Ovesen Adm.dir., Innovasjon Norge HVORFOR TEKNOLOGISTUDIER? Se helheten Du lærer å kunne se helheten, forstå sammenhenger 1 og kunne analysere komplekse situasjoner som er viktig i alle yrker. Flere valgmuligheter Valgmulighetene for senere 2 yrker er derfor svært stor. Du kan ha en global karriere innenfor et fag som er like relevant i alle land. Det store bildet Kunnskapen din kan bidra 3 til å løse store utfordringer i samfunnet og i miljøet. re til mer solide, bærekraftige og innovative bedrifter. 250 kvinner har gått gjennom Ledermentor. For at kvinner skal føle seg kompetente og ha den nødvendige kunnskapen for å inneha styreverv, startet Innovasjon Norge et kurs i styrekompetanse for kvinner. Innovasjon Norge og Handelshøyskolen BI samarbeider nå om dette kurset, og det gis en avsluttende eksamen i faget. Påvirk med teknologi Kvinner er en kjemperessurs, og de trengs i arbeids- 3 livet. Derfor har jeg i Innovasjon Norge riktig mange arbeidskolleger som er kvinner. Kvinner i arbeid bidrar til velstandsutviklingen vår og skaper mangfold. Kvinner tenker annerledes enn menn og er det noe vi trenger, så er det å kunne se en sak fra flere sider. Husk, jenter, det er i teknologifeltene Norge er sterke. Vil dere være med å påvirke hvilken retning Norge skal gå, så velg et yrke innenfor teknologi. Er du allerede en kvinnelig gründer eller bedriftsleder, vil vi i Innovasjon Norge være med å utvikle deg og gjøre deg enda bedre. Vi vil gjøre deg til et fyrtårn! Ekspertene svarer s Motivasjon, forventninger og utfordringer for kvinner i FTI 83 prosent menn s prosent av studenter er kvinner, mens 83 prosent av professorer er menn, viser tall fra NIFU STEP. Vi hjelper våre lesere å lykkes! KVINNER I FTI, 1. UTGAVE, MARS 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Redigerer: Tonje Robertsen Prosjektleder: Veronika Skagestad Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Mars 2009 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.

3 De kommende 10 år skal vi investere over 20 milliarder kroner i spennende prosjekter. Vil du være med på disse utfordringene?

4 4 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER VIL HA FLERE KVINNER MED TEKNOLOGI- KOMPETANSE 1TIPS HØYERE TEKNISK UTDANNELSE Spørsmål: Hvordan få fl ere kvinner inn i ingeniøryrkene? Svar: Tilbud om etterutdannelse, fl ere studieplasser og fokus på jenter og teknologi, mener eksperter. Ifølge Norsk Industris kompetansedirektør, Carla Botten-Verboven, handler ikke problemene med rekruttering til ingeniørfagene lenger så mye om kjønn som om penger. Vi samarbeider med universiteter, høyskoler og videregående skoler for å tiltrekke oss de som er interessert i høyere teknisk utdannelse, og interessen er enorm. Satsingen på realfagene har båret frukter, og bidratt til at stadig flere jenter søker seg til disse fagene, men det er ikke plass til dem ved NTNU. Dette handler om manglende bevilgninger, mener hun. Samtidig vil vi øke kompetansen blant de industriansatte. Bare ved å forskyve de eksisterende ressursene, blir effekten enorm. Det er viktig å gjøre noe som ikke reduserer produktiviteten, men fokuserer på bunnlinjen og knytter det mot kompetansen. Etterutdannelse løfter Carla Botten-Verboven forteller at Norsk Industri arbeider for å synliggjøre konsekvensene av å gjøre noe og av å ikke gjøre noe med kompetansen i foretakene. Vi bruker mye tid på etter- og videreutdannelsestiltak for å løfte fagarbeidere opp på ingeniør- eller ledelsesnivå, noe JENTER OG TEKNOLOGI Siden 2004 har Universitetet i Agder i samarbeid med NITO, Tekna, NHO og NAV arrangert den teknologiske opplevelsesdagen Jenter og teknologi, et rekrutteringstiltak rettet mot jentene ved Agders videregående skoler. Gjennom et hands on - møte med UiAs teknologistudier, iblandet underholdning og møte med kvinnelige rollemodeller fra sørlandsk arbeidsliv, har agderjentene fått optimal karriereveiledning. Denne karriereveiledningen er kommet UiAs ingeniør- og teknologistudier direkte til gode gjennom betydelig økt innsøkning Carla Botten-Verboven Kompetansedirektør, Norsk Industri Stadig fl ere jenter søker seg til disse fagene, men det er ikke plass til dem ved NTNU. som bidrar til å sette arbeidet i en analytisk kontekst der det blir lettere å se konsekvensene av et dårlig arbeidsmiljø når det gjelder sikkerhet. Det bidrar til å effektivisere arbeidet og øker alles forståelse av hvorfor ting skjer som de gjør. Ifølge Carla Botten-Verboven er kvinner ennå underrepresentert i industrien, men det er blant de det er lettest å rekruttere til videre- og etterutdanning. Kvinner mer belest Kvinnene har i utgangspunktet høyere utdannelse enn mennene, men vi trenger flere av dem. Det er derfor vi samarbeider så tett med til ingeniør- og teknologistudiene. I 2004 startet 45 nye kvinnelige studenter på UiAs ingeniørstudier. I 2008, etter fire år med fokus på jenter som målgruppe, begynte 114 nye jenter på de samme studiene. I fjor ble Jenter og teknologi tildelt Agders Likestillingspris. Prosjektet mottok også hederlig omtale i den velkjente Stjernø-rapporten, som kom ut våren Les mer! på nettet: lærestedene, med særskilt fokus på NTNU. Det hjelper bare så lite når skolen sliter med altfor få studieplasser, noe som går på kraftig bekostning av kvinneandelen på siv.ing.-studiene. Det står nemlig ikke på interessen, så for å si det enkelt, handler dette om manglende investeringer i utdannelsessektoren, ikke minst sett i et kvinneperspektiv. Får ikke kvinnene plass, velger de andre fag, og industrien mister en verdifull ressurs. For dette er jenter som ønsker å studere tekniske fag. Sivilingeniørene er livsnerven i den videre utviklingen av norsk industri. Det ville vært synd om vi skusler bort denne muligheten. Mange faller fra Det er et komplekst og sammensatt bilde, for vi har både bachelorog masterstudier ved NTNU, mens det er mulig å ta sivilingeniørstudiet fire andre steder. I tillegg tilbys ingeniørutdannelse ved 18 øvrige læresteder rundt om i landet, så totalt er det rikelig med plass, forteller Jørn Andre Eilertsen, rådgiver i NITO Studentene. Det er to ting som gjelder: Vi har ledige plasser, men ungdommen vil studere i storbyene. I tillegg faller mange av studentene fra underveis. Av den grunn ønsker vi ikke kun å drive med rekruttering. Eilertsen kan for øvrig fortelle at NITO har gjort flere fremstøt overfor jenter sammen med NHO. Spesielt i Grimstad har dette vært vellykket, med egen jentedag om jenter og teknologi. Tilbakemeldingene har vært så gode at de ønsker å få til det samme andre steder. Foreløpig har det vært gjennomført med hell fem seks steder. I år så vi en økning på 35 prosent blant kvinnelige søkere på landsbasis. Det er ikke mange år siden det var betraktelig færre, fortsetter han. Det har lenge hersket en vrangforestilling om at teknologifagene er spesielt maskuline, noe vi prøver å motvirke ved å vise frem kvinnelig antrukne forbilder som tør å gå på høye hæler på jobb. JARLE PETTERSON Tar igjen guttas for Kvinnenettverk innen mannsdominerte studieretninger gir mange fordeler. Nettverket styrker samholdet og gir venner for livet, men kan være spesielt viktig for å ta igjen guttas forsprang. Piker med Spiker (PMS) ble dannet i 2002 av syv jenter fra flere klassetrinn ved NTNUs bygglinje. Bakgrunnen for stiftelsen var et ønske om større samhold og erfaringsutveksling, kan man lese på organisasjonens nettsted (http://org.ntnu.no/pikermedspiker). De følte dessuten at gutta hadde et forsprang med hensyn til praktisk erfaring, noe de følte nettverket kunne hjelpe med. PMS er støttet av Næringslivsringen, en sammenslutning av flere byggbedrifter. Skaper samhold PMS jobber for å skape samhold på tvers av klassetrinn på Bygg- og miljøteknikk, og deltakelsen øker stadig. Marianne Hammer Meling har vært med i organisasjonens styre siden første klasse. Hun forteller at styret består av jenter fra alle fem klassetrinn på bygglinjen, med en til to representanter fra hver klasse. Styret jobber med arrangementer og rekruttering.

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS TILTAKSPLAN FOR REALFAGENE Står overfor rekrutteringsutfordring Tiltaksplanen for 2007/2008 Et felles løft for realfagene er den andre planen som skal bidra til å omsette målene fra Et løft for realfagene, strategi for styrking av realfagene til handling. Rekruttering er en av hovedsakene i tiltaksplanen, sammen med å øke kvaliteten på opplæringen for å motivere og skape interesse. Rekrutteringsarbeidet har som mål å nå de som vanligvis ikke velger realfag, med særlig fokus på å stimulere kvinners interesse og motivasjon. Spesielt på grunn av næringslivets rekrutteringsbehov, er det et ønske om at næringslivet skal bidra til å styrke fagenes relevans og øke elevenes motivasjon. Den store etterspørselen etter realfagkompetanse innen enkelte ingeniøryrker nevnes spesielt. En mangel på slik arbeidskraft kan hemme veksten i industrien, kan man lese, og videre at realfaglig kompetanse vil stå sentralt for å kunne møte utfordringene knyttet til klima og miljø. Det står dessuten at menn søker seg fortsatt i mye større grad til realfagstudier i høyere utdanning enn kvinner (for perioden ). sprang med kvinnenettverk Katrine Hammer Meling Styremedlem, Piker med Spiker Organisasjonen holder to arrangementer i året, ett hvert semester, som enten er faglig, sosialt eller begge deler. De arrangerer også praktiske kurs. Meling understreker at PMS er åpen for alle jenter på byggstudiet. Det er ikke noe man kan melde seg inn i, sier hun. Samarbeid om rekruttering Organisasjonen samarbeider dessuten med næringslivsorganisasjoner om rekrutteringstiltak, og styret er med i en gruppe sammen med næringslivsrepresentanter med dette som formål. De har blant annet deltatt på landsmøtet til rådgivere for ungdomsskoler og videregående. Dette mener Meling er svært viktig, siden det har så mye å si for ungdoms valg av videre studier og yrkesretning. Det er fokus på å få flere jenter til byggstudiene, forklarer hun. For to år siden var de med på Byggedagene, der de delte ut en pris til Petter Eiken i SKAN- SKA Norden for deres arbeid med å få inn kvinner i ledelsen. Det er jo selvfølgelig veldig viktig, sier Meling om det å ha et slikt nettverk. Selv om PMS i prinsippet har med studiene å gjøre, kan det ha mye å si senere når man treffes i jobbsammenheng. De man blir kjent med gjennom nettverket, forblir gjerne venner senere i livet. Hun ser også kontakten på tvers av klassetrinn som en vesentlig fordel. ØKT SATSING Satsingen på realfagene har ført til at stadig flere jenter søker seg til disse fagene. FOTO: RENÉ MANSI/ISTOCKPHOTO Skyr lederansvar Det er fremdeles få kvinner på byggeplassene og i ledelsen, selv om det i dag er flere kvinner i bransjen og studiene enn det har vært før, sier Meling. Problemet er ofte at kvinner foretrekker kontorjobber og skyr unna lederansvar i bedriftene. På byggingeniørstudiet er det nå ca prosent jenter, og flere av de andre studiene ved NT- NU har lignende nettverk. Siden dette er en veldig mannsdominert bransje, er det desto viktigere med et godt nettverk, mener Meling. Hun ser det som en fordel at gutter og jenter lærer å jobbe sammen under studiene. Det er et veldig bra studiemiljø, og det tror jeg vil gjenspeile seg i arbeidslivet. GUNN IREN KLEPPE Noen positive tendenser Planen viser imidlertid til en del positive tendenser: For eksempel gikk søkningen til ingeniørutdanninger opp med 8,6 prosent, mens den for kvinner gikk opp hele 35,4 prosent. Søkningen til sivilingeniørstudiet gikk opp 2,8 prosent totalt, og her gikk søkningen blant kvinner opp med hele 16,1 prosent. Også søkningen til realfag i høyere utdanning gikk opp, totalt sett med 1,1 prosent og for kvinner med 2,2 prosent. Man minner imidlertid om at antallet kvinnelige søkere til ingeniør- og realfagutdanninger er lavt, til tross for stor prosentvis økning. Totalt sett står man fortsatt overfor en stor rekrutteringsutfordring. Studier viser også at ungdoms preferanser varierer fra gruppe til gruppe, og spesielt jenter ønsker å hjelpe andre og verden. Man vil derfor sette inn spesielle tiltak for å rekruttere utvalgte grupper. Og heri kan det ligge en utfordring: En delrapport i evalueringen av realfagstrategien indikerer at skoleledere prioriterer kompetanseheving innen realfag lavt. KILDE: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, GUNN IREN KLEPPE

6 6 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Eli K. Dimmen Prosjektleder, BKK Net Line Ness Assisterende engineering manager, Technip NO Siri Iren Sandvik Teknisk konsulent, HP Software Spørsmål 1: Hva var motivasjonen for ditt yrkesvalg? Jeg har alltid vært en nysgjerrig person og hatt interesse for teknologi og energispørsmål. Det at naturlige prosesser som regn og vind kan gjøre Norge selvforsynt med elektrisk kraft, var noe jeg ville lære alt om. Energi- og miljøstudiet ved NTNU i Trondheim hadde et attraktivt studieprogram med god oppfølging under hele det femårige studiet, så valget var enkelt. Det var først og fremst interessen for matematikk og mulighet for å skape noe som gjorde at valget falt på konstruksjonslinjen på bygg ved NTH (NTNU). Den første jobben jeg hadde var veldig teoretisk en fortsettelse av de temaene jeg var mest interessert i under studiet og jeg fikk virkelig mulighet til å fordype meg i teorien bak. Etter noen år ble derimot lysten til å både se og lage noe konkret større. Jeg ønsket altså å bruke teorien mer i praksis, og dermed falt valget på Technip. Her har man mulighet til å få med seg alle ledd, fra design og analyse til fabrikasjon og installasjon offshore.. Jeg visste lenge at jeg ønsket å jobbe teknisk fordi jeg alltid har hatt interesse for tekniske fag. Jeg ønsket ikke å programmere, men å benytte utdannelsen min mest mulig, samtidig som jeg ønsket å jobbe med ker. Gjennom prosjektmennes- og masteroppgaven ble jeg kjent med HP og HP Software, og da de utlyste traineestillin-nger, så visste jeg at det var dette jeg ville. Motivasjon, forventninger og utfordringer Spørsmål 2: Hvordan har erfaringene stått til forventningene du hadde på forhånd? Det er fem år siden jeg var ferdig utdannet, og jeg jobber nå som prosjektleder i BKK på transmisjonsnettet (over 45 kv). Å ha en variert jobb er viktig for meg, og det er absolutt dette. Utfordringer og ansvar har mer enn svart til mine forventninger, men det har vært en gradvis prosess. Jeg er ikke skrekkslagen over å ha ansvar for prosjekter på rundt 20 millioner, noe jeg nok ville vært for noen år siden. Noe som er negativt med denne bransjen, er at det er så få kvinner. Men de damene jeg har jobbet sammen med så langt i min korte karriere, har vært helt fantastiske. Så det er ikke noe jeg har savnet. Som student hadde jeg en forventning om å kunne bruke en del av det jeg hadde lært under studiene i en arbeidssituasjon. Når jeg så kom ut i arbeid, og spesielt der hvor jeg jobber nå, oppdaget jeg at det var så mye mer ikke bare når det gjelder selve faget, men også måten man jobber på, dvs. hvor mange forskjellige typer oppgaver og områder man kan både jobbe med og få ansvaret for. Det man lærte i løpet av studiet, var bare en inngangsport. Jeg har også opplevd miljøet som veldig inkluderende for oss jenter, selv om vi fortsatt er i mindretall. Jeg kan ikke huske at jeg hadde så mange forventninger, men jeg ble positivt overrasket over hvor mye jobben dreier seg om menneskelige relasjoner. Jeg kom inn i et fantastisk team som tok godt vare på meg mens jeg fikk opplæring og kom inn i jobben. Jeg har fått lov til å være med på utrolig mye spennende i regi av jobben, både faglig og sosialt. Det er interessant å jobbe i et stort internasjonalt selskap, og jeg er daglig i kontakt med kollegaer i andre land. Det som forbauser meg mest, er hvor fort de 3,5 årene har gått. + = Your ambition Our mission A win-win position Foto: istock Der kunnskap aldri slutter å vokse I Sweco omformes kunnskap og kompetanse til samfunnsverdier som forener teknikk og miljø. Her samarbeider rådgivende ingeniører og miljøeksperter for å bidra til en bærekraftig utvikling. I vår kunnskapsbedrift legger vi godt til rette for et miljø der ansattes tanker og ideer stimuleres. Vi skaper arbeidsmuligheter der kunnskap aldri slutter å vokse. Sweco er i dag et stort internasjonalt konsern med kontorsteder spredt over hele landet. Sustainable engineering and design

7 Høgskolen i Bodø - Studier og forskning med en internasjonal profil Les mer om våre studietilbud og bestill/last ned katalog på Kontakt: Tlf:

8 8 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INNSIKT Kvinneandelen blant arbeidstakere i norsk kraftforsyning øker langsomt. Bransjens virksomheter fremstår nå som mer interessante med mer spennende arbeidsområder for kvinner enn tidligere. Prosessen er på ingen måte avsluttet, og bransjen arbeider målrettet med å få inn flere kvinner. Elkraft trekker fl ere kvinner Det er en utfordring å øke kvinneandelen i energibransjen. Rekrutteringsstatistikken hjelper oss lite. Bare 0,5 prosent av alle de som bransjen ansatte i fagarbeiderstillinger i 2007 var kvinner. 8,4 prosent av ingeniørene og 9,8 prosent av sivilingeniørene var kvinner. På den annen side var 56,6 prosent av de som ble ansatt som økonomer kvinner. Flere kvinner søker Det er mange faktorer som har bidratt til at flere kvinner søker oppgaver i elkraftbransjen (se faktaramme). Til å begynne med er det flere kvinner som søker elkraftteknisk ingeniørutdanning. Energiselskapene har også fått flere interessante arbeidsoppgaver, noe ny virksomhet i mange selskaper og marked og miljø har bidratt til. Vi ser også at energiselskapenes samfunnsrolle er tydeligere enn før, etter hvert som miljøsaker og teknologirelaterte saker til en mye større grad har fått medias og samfunnets oppmerksomhet. I tillegg konkurrerer selskapene om å få levere kraft i et marked der det er mange aktører, hvor de er avhengige av oppmerksomhet både fra kunder og media. Blant de synlige aktørene, blir det stadig flere kvinner. Energiselskapene ønsker også flere kvinner blant sine ansatte. Spørsmålet om en bedre kjønnsbalanse har stadig oftere dukket opp i bransjens diskusjoner om tilgang på og sammensetting av kompetanse. Ønsket om flere kvinner er grunnleggende i kampen om den rette kompetansen. Fokus på nettverk Oppmerksomheten rettes nå mot mulighetene for å få dette til. Eurelectric, som er bransjens påvirkningsorganisasjon overfor EUsystemet i Brussel, ga i mars 2007 ut rapporten Equal Opportunities and Diversity. Rapporten retter sin oppmerksomhet på virkemidler for å oppnå flere kvinner i bransjen og på de gode eksempler. Vår egen bransjeforening, Energibransjens landsforening (EBL), arrangerte i 2007 en kvinnenettverkskonferanse som pekte på en rekke tiltak som bransjens selskaper bør legge til grunn for sitt arbeid med å øke kvinneandelen blant sine ansatte. EBL setter nå økt fokus på dette arbeidet, og har etablert en referansegruppe med tittelen Flere kvinner i energibransjen. EBL har dessuten i styret i september 2007 behandlet og godkjent sin egen handlingsplan for kvinner. I selskapene er det etablert noen få konsern-/bedriftsinterne kvinnenettverk. Ett av dem tok utgangspunkt i at medlemmene skulle bli kjent med hverandre for senere å utvikle det til en mer aktiv rolle, at det skulle koordinere medlemmenes ønsker samt være pådriver for faglig utveksling og utvikling. Alle kvinner som blir ansatt i dette konsernet, blir automatisk medlemmer av nettverket. Dette nettverket har bidratt til at kvinnegruppen er blitt mer synlig internt i det KOMPETANSE Ønsket om fl ere kvinner er grunnleggende i kampen om den rette kompetansen. Rune Malmo Konsernsjef, TrønderEnergi AS aktuelle konsernet og utad. En annen type nettverk tar sikte på å organisere kvinner som aspirerer til eller sitter i ledende stillinger. Formålet er å bidra til synliggjøring og bistand til at medlemmene kan nå sine karrieremål. Begge løsninger har sammenfallende mål, men det er bare den første modellen om dekker alle kvinner i en organisasjon. Jeg har derfor størst sans for den. Vekk interesse Det er et uttrykt ønske om flere kvinner i den norske energiforsyningen. Det er et mål som stiller store krav til hele bransjen. Bransjen og virksomhetene må vekke interesse blant kvinner. Kvinner stiller spesielle krav. Det betyr at virksomhetene må leve opp til de ti bud som kom som et resultat av EBLs kvinnenettverkskonferanse i april i fjor. Jobben er krevende, men bransjens virksomheter har et sterkt ønske om å lykkes med det. Våre råd til virksomhetene er som følger: Vær synlig i samfunnet Få miljøspørsmål på agendaen! Markedsfør bransjen i hele undervisningsløpet - fra barnehage til høyere utdanning Fokuser på å rekruttere flere kvinner Etterfølg likelønnsprinsippet på ordentlig Tilby fleksible arbeidsordninger og praktiske goder Synliggjør kvinnene i bransjen Lag kvinnenettverk og mentorordninger Lag trainee-ordninger OM KVINNER I ELKRAFT Flere til elkraftteknisk 1 Norsk kraftforsyning har tradisjonelt hatt flest mannlige arbeidstakere, med flest menn som søkte til teknologistudier. For få år siden var kvinneandelen blant sivilingeniørstudentene i elkraftfagene ved NTNU rundt 5 prosent. Sammenkoblingen mellom elkraft og miljøstudiet har bidratt til at flere kvinner søker denne studieretningen. Interessante oppgaver 2 Fokus har vært på teknologi, og utbygging av kraftproduksjon og nett har fått størst oppmerksomhet. Etter hvert har marked og miljø fått stadig større rolle, og en rekke energiselskaper har tatt opp ny verdiskapende virksomhet med nye krav til kompetanse. Klar samfunnsrolle 3 Miljøsaker, markedsspørsmål og teknologirelaterte saker har fått medias og samfunnets oppmerksomhet, på grunn av generelt sterkere fokus på miljø og marked og det at det ikke lenger er en selvfølge at tilgangen på elektrisk kraft er tilstrekkelig. Ønsker å bli sett 4 Energiselskapene konkurrerer i et marked med mange aktører, og må søke kundenes og medias oppmerksomhet. Blant de synlige aktørene, blir det stadig flere kvinner. Ønsker flere kvinner Stadig flere virksomheter har i sine planverk definert målsettinger om 5 kvinneandel blant sine ansatte. JENTER KAN OG JENTER VIL! MENTORORDNING FOR JENTER Vi samarbeider tett med næringslivet for å ta vare på de jentene som er her men også for å få flere jenter til å studere teknologiske fag. Jenter som studerer ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold får tilbud om en mentor som de kan holde kontakten med gjennom studietiden. Studentene får gjennom denne ordningen møte andre jenter som har gjort karriere og dele deres erfaringer. Det arrangeres også seminarer spesielt rettet mot jenter som studerer teknologiske fag. Høgskolen og næringslivet ønsker flere jenter fordi vi mener at en jevnere fordeling av kjønn gir et miljø der bedriftene er bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer. NÆRINGSLIVET TRENGER DEG, BLI INGENIØR! Bachelor i ingeniørfag: Industriell Design, Kjemi, Elektro, Maskin, Bygg Du kan også søke: Forkurs - for ingeniørutdanning TRESS - tresemesterordning for søkere med generell studiekompetanse, men som mangler 3MX og 2FY. Y-veien - for søkere med fagbrev innen maskin, elektro og kjemi Industridesigner - Entreprenør - Gründer Søknadsfrist , kontakt oss nå! Avdeling for ingeniørfag I januar 2010 flytter vi til nye, moderne lokaler i Fredrikstad

9 Skandi Arctic Delivering Quality Projects for the Last 50 Years Subsea Solutions - Marine Operations - Renewable Energy PO Box 603 Kjørboveien 14 & Sandvika Tel Sandvika - Stavanger - Haugesund - Orkanger

10 10 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hva har vært inspirasjonen til Siri Kalvigs liv som banebryter og gründer? Svar: Vitebegjærlighet fra far, trygghet fra mor, en inspirerende ungdomsskolelærer, sammen med en evne til å være seg selv. Stadig uløste mysterier som inspirerer til undring KARRIEREUTVIKLING STAVANGER Det med naturvitenskap har jeg alltid brent for. Jeg har arvet interessen fra faren min, som er veldig ivrig etter å forstå naturen, sier Siri Kalvig. I kjelleren hadde han diverse småskumle fysikkeksperimenter, og Siri ble inspirert til å finne ut av hvordan alt henger sammen. Hun påpeker at miksen av moren og faren har vært viktig. Mamma har vært støttende i ett og alt, forteller Siri. Hun lærte meg å like bøker, og det var hun som hjalp meg med leksene dag ut og dag inn, sier Siri. Moren var klok og forståelsesfull, og ga barna trygghet og tro på seg selv. Man må ha litt trygghet for å gå utradisjonelle veier. Siri mener det er viktigst at barn får være seg selv og at de blir elsket uansett hva de gjør. Det er ikke så viktig at man går i foreldrenes fotspor; man må få velge sine egne veier. Siri var den første i familien som tok universitetsutdannelse, men hun følte seg ikke presset. Faren har bakgrunn som elektroingeniør, men startet som elektriker og tok etterutdanning som voksen. Moren jobbet som sekretær på fabrikk. Samtidig som Siri var inspirert til å gjøre noe helt annet enn foreldrene, var de til stor inspirasjon for henne. Ta valget med hjertet Hvordan var det å studere fysikk og astrofysikk; det var vel ikke så mange jenter den gangen? Siri forteller at bare 5 av 200 var jenter under fysikkforelesningene. Det var ganske ensomt, men hun hadde venner. Jeg reflekterte ikke noe over det når jeg var der, konstaterer hun. Det var våren 1989 hun startet studiene ved UiO. Etter en stund tok hun en pause hvor hun reiste på lykke og fromme til Frankrike, før hun fortsatte med meteorologistudiene i Bergen i Før hun bestemte seg, dro hun til Bergen på ekskursjon. Geofysisk institutt er den eldste bygningen ved UiB. Her var det mye historie. Siri bestemte seg der og da. Det føltes riktig. Valget ble tatt med hjertet, innrømmer hun. Meteorologistudiene ved UiB hadde flere kvinner, men likevel en overvekt av menn. Jeg brydde meg aldri om det, jeg tenkte ikke på det, innrømmer hun. Jeg har aldri merket noen forskjellsbehandling. PROFIL Siri Margrete Kalvig Født 6. november 1970 Gründer og tidligere administrerende direktør i Storm Weather Center. Leder i dag selskapets Stavanger-kontor. Ble kjent som værvarsler på TV2 på midten av tallet. Også kjent for daglig værspalte på VGs bakside Studer realfag Siri har to fanesaker: rekruttering til realfag og klimakrisen. Skal man løse krisen, trengs det en god del teknologi. Vi trenger vitenskap og teknologi for å lage en bedre verden, fastslår hun. Vi trenger mange som studerer realfag, og ikke minst kvinner. Siri ser et problem i at skandinavisk ungdom ikke velger realfag. Våre ungdommer er mette. De har fått det meste, tror hun. Ungdom i India og Afrika vil være med og bygge landet. De velger gjerne ingeniøryrker, og like mange jenter og gutter ønsker å bli ingeniører skjønt jenter i utviklingsland ofte møter andre hindre. Siri innrømmer at fysikk og matematikk var tøffe fag. Hadde jeg ikke hatt en oppegående lærer på ungdomsskolen, så er jeg ikke sikker på om jeg hadde valgt det samme. Han visste hvordan han skulle inspirere. Siri tror ikke ungdom lar seg inspirere så mye av realfag i skolen. Men det er mange mysterier igjen å løse, mange uløste gåter, og mange av dem relatert til hvordan man får til mer effektiv energiforsyning uten å ødelegge verden vi lever i, forsikrer hun. Man må inspirere til undring. Velg utradisjonelt Føler du at du har banet vei, vært til inspirasjon for andre? Jeg blir litt flau av å snakke om det, sier Siri. Jeg vet ikke. Det jeg i alle fall håper, er at jeg kan inspirere ungene mine til å velge utradisjonelt. Hun tror ikke det er hun som har gjort forskjellen. Jeg fikk jobben. Det var TV2 som tenkte utradisjonelt først og fremst, konstaterer hun, og viser til at det hadde vært kvinner i yrket lenge i andre land. Jeg tror ikke det var så banebrytende. Jeg tror jeg var heldig, og på rett sted til rett tid. Hvordan var det å være gründer? Det var hard jobbing; det har gått med utrolig mange timer, innrømmer Siri. Jeg har hatt TV2 i ryggen hele veien, så jeg har sluppet å pantsette hus og hjem. Men det fikk viktighet i omverdenen med TV2 som kunde, fortsetter hun. Jeg føler at det av og til er en litt ufortjent gründertittel. Men det var min idé, og jeg som ledet selskapet og dro det i gang, sier hun. Og det hele startet med at VG ville ha en værmelding på baksiden. GUNN IREN KLEPPE

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS ETTERLYSER FLERE FORSKERE - Det er mange mysterier igjen å løse, og mange av dem er relatert til hvordan man får til mer effektiv energiforsyning uten å ødelegge verden vi lever i, sier Siri Kalvig. FOTO: ANNELISE NORHEIM 8 KARRIERETIPS FRA SIRI Hør på magen 1 Magefølelsen er viktig, sammen med det å jobbe målrettet og konsentrert. Bli sett 2 Få til synlige resultater fort. Det er gjerne ikke de som jobber med usynlige ting som blir ledere. Dette kan en like eller ikke like, men slik er det! Fortell om konseptet 3 Skal man starte bedrift, må man løfte konseptet og fortelle om det til andre. Omverdenen dømmer deg etter konkrete og synlige resultater. Ignorer fordommer 4 Siri anbefaler skylapper i forhold til andres fordommer om det man holder på med. Bli ikke sur og forbannet eller trekk deg tilbake om du skulle bli utsatt for blondineoppslag. Hold deg på bakken 5 Siri anbefaler sunn bakkekontakt og at man holder fast ved sin greie. Kvinner ikke verst 6 Tro ikke på myten at kvinner er kvinner verst. Det er destruktivt for kvinner hvis vi aksepterer at det er slik. Del kunnskap 7 Ikke vær proteksjonistisk. Verden går fremover om man deler kunnskap. Gjør det! 8 Realiser ditt potensial! Hvis du er flink til noe, tror jeg ikke du blir lykkelig hvis du ikke realiserer det du kan. Starte - skape - vokse - gro Kvinnovasjon søker kvinner med gode ideer som vil starte egen bedrift. Vi tilbyr nettverk, mentorordninger og veiledning. Egen bedrift trenger ikke være risikosport. Se kvinnovasjon.no for å komme i gang.

12 12 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2TIPS TEKNOLOGI OGI I NORDOMRÅDENE NYHETSGLIMT Nytt EU-charter skal sikre bedre kår for kvinnelige forskere i Europa. FOTO: RICH H LEGG/ISTOCKPHOTO Møter utfordringene i nord med fagnettverk Spørsmål: Hvordan møter kvinnelige teknologer de spesielle utfordringene i nordområdene? Svar: Gjennom fagnettverket Moment satses det på å fremheve rollemodeller, etablere mentorprogram og motivere etablererlyst. Førsteamanuensis Ragnhild Johanne Rensaa ved Høgskolen i Narvik tar fra nyttår over som faglig leder i Moment-nettverket. Jeg har alltid vært i et mannsdominert miljø, hvor man ikke har så mange rollemodeller, forklarer hun. Nettverket ble startet ved Høgskolen i Narvik, fordi man her finner den største tekniske utdanning i nordområdene. Det er litt annerledes i nordområdene, forklarer hun. De fleste kvinnelige nettverk som finnes er sørpå. Vi har litt andre problemstillinger. Det er langt mellom jobbene (også i bokstavelig forstand), men mer stabilitet. Man kan ikke bare skifte jobb, men må utvikle seg i stillingen man er i. Derfor er Moment-nettverket viktig, understreker hun. Dessuten er det ekstra få jenter, så det trengs. Ja, vi har egne sesjoner om nettverk, der vi diskuterer legitimiteten ved det å bygge profesjonelle nettverk. Nettverk er nesten blitt et tabuord, forbundet med uetisk kameraderi, men det er jo slik næringslivet fungerer. Det gjelder bare å vite hvor grensene går, sier Nina Solli, som er ansvarlig for prosjektet. Hun forteller at Female Future arbeider for å skaffe flere kvinner styreverv og en lederkarriere, og mener det er svært viktig for kvinner å posisjonere seg i forhold til styreplassene, og der er nettverk avgjørende. Jeg tror ikke alle forstår hvor viktig det er å samle visittkort. I Opprett egne nettverk Rensaa anser nettverk som viktig når man skal ut i jobb og trenger noen å støtte seg til. Hun synes menn er flinkere til å danne faglige nettverk. Vi mangler faglige nettverk. Hun presiserer at man ikke skal være kvinneekstremister. Vi skal frem, men ikke på bekostning av andre, påpeker hun. En fordel med nettverk er at man kan øke sin faglige kompetanse. Her finner man dessuten andre som jobber med og er interessert i det samme, og man kan bakke hverandre opp. I tillegg kan man støtte hverandre om man vil etablere egen virksomhet. Nettverksbygging betyr hardt arbeid NHO-initiativet Female Future har lenge jobbet med å bygge kvinnenettverk for å få kvinner inn i lederstillinger og styreverv. MOMENT-NETTVERKET er et nyetablert fagnettverk for kvinnelige teknologer i nordområdene. er både for yrkesaktive og studenter. har nå 131 medlemmer. planlegger nye mentorprogrammer. på samarbeid på tvers av landegrensene i nordområdene. Les mer! på nettet: nettverkene tar man seg ikke fri i pausene, det er da arbeidet begynner. Vi har et eget program for trening i nettverksbygging, der vi ber deltakerne sikre seg deltakerlister og blinke seg ut personer det er interessant å etablere kontakt med. Dette er jobbing, jobbing, jobbing, sier hun. Ifølge Solli dreier det seg om å handle i egeninteresse, hvor det alltid er en fare for å gå for langt, LANDSDEL I VEKST I Narvik finner man den største tekniske utdannelsen i nord. Her har også Momentnettverket base. FOTO: BJARTE HOFF/ISTOCKPHOTO Inspirerer hverandre Først og fremst synes jeg det handler om å inspirere, støtte og rose hverandre og hente kunnskap fra hverandre, samstemmer Ann- Kjersti Johnsen, kontor-/gruppeleder landskapsarkitektur i Asplan Viak AS i Tromsø. Er man med i nettverk, kommer man i kontakt med andre som man ikke ville kommet i kontakt med ellers. Man får gode råd og holder seg oppdatert. Man kan dessuten bli kjent med nye fagområder man ikke har innblikk i fra før. Jeg opplever det å være med i nettverk som utrolig positivt, sier Johnsen. Jeg tror at vi kvinner kanskje trenger det, fordi vi danner ikke nettverk så lett som menn gjør. GUNN IREN KLEPPE men hun mener de fleste vet hvor grensene går. Vi snakker om å investere på sikt. Det kan ta flere år å bygge relasjoner. Vi evaluerer deltakernes personlige profil for å kartlegge hva som hemmer og hva som fremmer nettverksbygging, og så kjører vi rollespill med påfølgende coaching. JARLE PETTERSON KVINNER I FORSKNING Styrking av likestillingsarbeid Arbeidet med å standardisere hverdagen til forskere i Europa kan styrke likestillingsarbeidet i forskningssektoren, skriver Kvinner i forskning (www.kvinneriforskning.no). De understreker imidlertid at man forutsetter et kjønnsperspektiv. Både Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norges forskningsråd har sluttet seg til EUkommisjonens European Charter for Researchers. Charteret anbefaler mer fleksible karriereveier og evalueringskriterier. Dette inkluderer blant annet større muligheter for å kombinere med familieliv. LIKESTILLINGSPRISEN 2008 Bergen vant likestillingspris Likestillingsprisen 2008 ble delt mellom Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole. Kunnskapsdepartementets likestillingspris ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland på den årlige Kontaktkonferansen i januar. Prisen, som er på to millioner kroner, går ikke nødvendigvis til institusjonene med den beste kjønnsbalansen, men til de som har de beste strategiene for å oppnå likestilling. Målet med prisen er å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger og stimulere til en jevnere kjønnsbalanse i akademia. Søkerne ble invitert til å sende inn sine handlingsplaner for likestilling og vise hvilke tiltak de har iverksatt. De måtte også dokumentere hvilke ressurser de har satt av til implementering. KILDE: KVINNERIFORSKNING.NO FORSKNINGSPOLITISK KONFERANSE Kvalitet 2009 Den nordiske konferansen om likestilling i forskning, (E) QUALITY 2009, skal holdes i Oslo mars Hovedtema ved konferansen skal være relasjonen mellom likestilling og forskningskvalitet, ifølge Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK, og Forskningsrådet (http://kilden.forskningsradet.no). Sentrale aktører og fremstående forskere skal diskutere likestilling i akademia.

13 søknadsfrist 15. april FAGSKOLENE

14 14 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS Prosent Kvinner Menn Student Stipendiat Post.doc Førsteamanuensis Professor LANGT FRA MÅLET Figuren viser andelen kvinner og menn på ulike nivåer i universitets- og høyskolesektoren i Hele 60 prosent av studentene var kvinner, mens blant professorene var 83 prosent menn, viser tall fra NIFU STEP: FoU-statistikk for KILDE: KOMITÉ FOR INTEGRERINGSTILTAK - KVINNER I FORSKNING Holdninger til kvinnelige forskere i endring Spørsmål: Er det fortsatt slik at kvinnelige forskere møter motbør i de tradisjonelt mannsdominerte forskningsmiljøene? Svar: Mannlige forskere viser stadig større forståelse for at det trengs kvinner i forskningen. Synet på kvinner i akademia har forandret seg de senere årene, og vi ser en tydelig forståelse for at det er behov for kvinner i akademia, sier professor og prorektor ved Universitetet i Tromsø, Gerd Bjørhovde, som leder Universitets- og høgskolerådets Komité for integreringstiltak kvinner i forskning. Jeg var nylig i et møte sammen med NTNU-rektor Torbjørn Digernes, som klart og tydelig uttrykte at dette er et sentralt lederansvar. Slike holdninger kommer stadig oftere til uttrykk i universitetsog høgskolesektoren nå. Man innser at skal vi innfri målene om økt satsing på forskning og utvikling, må begge kjønn tas i bruk, fortsetter hun. Bjørhovde understreker at kvinneandelen i forskning jevnt over er på oppadgående. For eksempel er det nå omtrent like mange kvinner som menn som tar doktorgrad. Men fortsatt er det langt igjen når det gjelder kvinner i toppstillinger, med rundt 18 prosent i fjor. Når det gjelder teknologi, er det fortsatt en jobb å få rekruttert flere jenter til studiene. Innen medisin er det en utfordring. Til tross for en kvinnelig studentandel på over 60 prosent og rundt 50 prosent i førstestillinger, er det fortsatt altfor få kvinner i toppen. Dette må vi forske mer på. KVINNER NER I FORSKNING Vi ser ellers at kanskje særlig mannlige forskningsledere viser større forståelse for behovet for kvinner innen forskningen, og at de i langt større grad enn før heier dem frem. Komiteen for integreringstiltak kvinner i forskning arbeider for å øke rekrutteringen av kvinner til og integrering av kvinner i forskning. Den første KIF-komiteen ble, ifølge Bjørhovde, oppnevnt så sent som i JARLE PETTERSON SAGT OM KVINNER I ARBEIDSLIVET Ikke vanskelige å finne Det er ikke vanskelig å finne gode kvinner til topplederjobber, men du må bruke nettverk og lete bevisst. Kjell Magne Bondevik Bør hjelpe hverandre Det er viktig at kvinner bygger nettverk. Det er en spesiell plass i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre. Madeleine K. Albrigh Hører ikke om dem Det handler ikke bare om å få ledende posisjoner, men også om å få plass på seminarer eller gjøre karriere innen forskningen. Jeg blir slått av at det kan dukke opp dyktige kvinnelige studenter jeg aldri har hørt om før, mens man kjenner til de mannlige studentene som ligger langt fremme. Claes Linder, Universitetet i Uppsala Må ta makt Kvinner må lære at ingen gir deg makt. Du bare tar den. Roseanne Barr Velger seg bort Mange rekrutter velger seg bort fordi man ønsker å jobbe i mer inkluderende miljøer. Her ligger også en grunn til at det fortsatt er vanskelig å rekruttere kvinner. Arvid Hallén, adm.dir. i Forskningsrådet Ikke i høye stillinger Full likestilling er ikke oppnådd før udugelige kvinner sitter i høye stillinger. Françoise Giroud Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland

15 Kreative fysikere kommer lengst inn i kroppen... ut i rommet... ned i mikrokosmos Vil du utvikle framtidens energiteknologi? Har du lyst til å jobbe på sykehus med diagnostisering og behandling av kreft? Synes du nanoteknologi høres spennende ut? Eller vil du være med i teamet som skal sende opp Norges første vitenskapelige satellitt? Vi gir deg kunnskapen du trenger. Get REAL Studer realfag ved Norges fremste universitet FOTO: MARIUS E. HAUGE Universitetet i Oslo (UiO) er Norges største kunnskapsinstitusjon med 6000 ansatte og studenter. UiO er Norges fremste allmennvitenskapelige universitet, med nasjonalt ledende og internasjonalt vel anerkjente fagmiljøer - og en viktig samfunnsaktør. Vi ønsker oss flere dyktige kollegaer! Som ansatt ved UiO vil du oppleve: å være er en del av et team i ditt fagmiljø stor grad av selvstendighet høy faglig kompetanse kulturelt mangfold varierte kulturtilbud og trening i arbeidstiden en institusjonskultur preget av høyt faglig og sosialt engasjement Følg med på våre ledige stillinger: Velkommen til Universitetet i Oslo!

16 16 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER UTENLANDSREKRUTTERING Høyere kvinneandel profi tabelt Har norske selskaper råd til å ekskludere en stor del av den kvalifiserte arbeidskraften i rekrutteringen til utenlandsstillinger? Undersøkelser viser nemlig at selskaper kan profitere på å øke kvinneandelen. Rapporten Internasjonalisering, rekruttering og mangfold (NHO, Innovasjon Norge, Barneog likestillingsdepartementet og Vipe, ) konstaterer at kun prosent av utestasjonerte norske medarbeidere er kvinner. Behovet er stadig økende, men bedrifter følger ofte samme mønstre for rekruttering til utenlandsstillinger og ansetter gjerne middelaldrende, hvite menn med kone og to barn. Rapporten viser til at kun 8 prosent av norske arbeidstakere ønsker å jobbe utenlands (verdensgjennomsnittet er 37 prosent). Mange avslår av hensyn til familieforhold, og mange på grunn av hensynet til partnerens karrieremuligheter. Catalysts rapport Corporate Performance and Women s Representation on Boards viser klar sammenheng mellom kvinner i styrerommet og selskapets lønnsomhet og konkurransedyktighet. Man fant også en positiv sammenheng med rekrutteringen av kvinner til lederstillinger. Man konkluderer dermed at økt mangfold og en bredere rekrutteringsbase til internasjonale stillinger også vil styrke konkurransedyktigheten. Samtidig vet man at kvinner er en uutnyttet ressurs i det globale arbeidsmarkedet. GUNN IREN KLEPPE Sahar får teknisk utenlandserfaring i Norge Spørsmål: Hva mener utenlandske studenter om den lave kvinneandelen innen teknisk-vitenskapelig utdanning i Norge. Svar: Land med lavere utviklings- eller velferdsnivå ser ut til å ha jevnere kjønnsfordeling, men mulighetene for relevant arbeid er mindre. Sahar Lotfi fra Iran er student på førsteåret ved Høgskolen i Telemarks masterstudium i process technology. Hun har allerede skjønt at teknisk-vitenskapelig utdanning ikke er særlig populær blant norske kvinner. Det er vanskeligere enn andre typer utdanning og arbeid, sier Lotfi, som mener dette er hovedgrunnen til at mange ikke tar fatt på slik utdanning. Hun tror heller ikke norske kvinner liker å bo eller arbeide på industristeder. Lotfis klasse har 15 studenter, hvorav fire kvinner der to er norske. Mitt hjemland er ikke likt Norge, konstaterer hun. Norge har høy levestandard og flere muligheter for personer med høyere utdanning, sier Lotfi, som mener det er gode arbeidsmuligheter i Norge etter fullført utdanning. TAR TEKNISK UTDANNELSE. Sahar Lotfi (til høyre) og Hiromi Ariyaratne Wijesinghe Kaluarachchige (til venstre) sammen med studiekamerater Zhu Yifei og Chameera Jayarathna. FOTO: CHAMEERA JAYARATHNA Annerledes i hjemlandet I mitt hjemland studerer kvinner ingeniøryrker, process technology og petroleumsrelaterte fag og jobber i industrien. Lotfi mener det er ganske jevn fordeling mellom kvinner og menn innen høyere utdanning i hjemlandet. Mange unge har bachelorgrad fordi de ønsker seg et bedre liv i fremtiden, forteller hun. På grunn av det høye antallet med høyere autdanning, er det ikke så lett å finne arbeid, og det hender man må jobbe innen andre områder. Det er veldig forskjellig, konkluderer hun. W. K. Hiromi Ariyaratne fra Sri Lanka studerer på andreåret ved samme studium. Etter min erfaring tror jeg at kvinners deltakelse i vitenskap og teknologi i mitt hjemland er høyere enn i Norge. Selv om kvinneandelen hjemme er lavere enn menns, mener hun den likevel er høyere enn i Norge. Hun DET NORSKE LIKESTILLINGSPARADOKSET Et kjønnsdelt arbeidsliv Norge har et kjønnsdelt arbeidsliv, til tross for at en stor 1 andel kvinner er i arbeid. Land med lavere segregeringsnivå har gjerne en lavere andel yrkesaktive kvinner. Reflekteres i utdanning Det norske utdanningssystemet reflekterer arbeidslivets 2 kjønnsmønstre. Mens et høyt antall kvinner tar høyere utdanning, dominerer kvinnene innenfor helse-, sosial- og pedagogiske fag. Menn dominerer innen tekniske og naturvitenskapelige fag. Jenter velger helse På videregående dominerer 3 jentene innen helse-, sosialog allmennfag. Gutter velger tekniske og mekaniske fag og byggfag. Vet de kan Jo mer modernisert et land er, 4 dess mindre aktuelt er det for ungdom å velge utdanning og yrke innen realfag, konkluderer forsker Camilla Schreiner. Dagens jenter vet at de kan. Men de vil ikke. KILDE: CAMILLA SCHREINER, NOEN REALIST SOM PASSER FOR MEG? I KIMEN. BASERT PÅ DATA FRA ROSE-PROSJEK- TET (THE RELEVANCE OF SCIENCE EDUCATION) AV SCHREI- NER & SJØBERG, TIPS SKAFF ERFARING RING UTENLANDS påpeker imidlertid at hun ikke er særlig kjent med det norske arbeidsmarkedet. Jevnere fordeling Vitenskap og teknologi er ikke så utviklet i mitt hjemland sammenlignet med Europa, sier Hiromi, selv om hun ikke tror at forskjellene er så store. Hun føler at utdanningen innen feltet er velorganisert i hjemlandet og at kvaliteten er god fra grunnskolen av. Hun mener folk i hjemlandet verdsetter slik utdanning, men det er noe mindre muligheter for arbeid på grunn av landets utviklingsnivå. Studenter innen vitenskap og teknologi får arbeid, men ikke nødvendigvis innen fagområdene. Hiromi mener at kvinner og menn har samme muligheter for arbeid i hjemlandet, med noen få unntak. Jeg tror at vitenskaps- og teknologifeltene er mer populære enn andre områder, siden det er områder i rask utvikling som tilbyr stadig flere jobber med relativt god lønn. Hiromi ønsket mer kunnskap og erfaring med nyere teknologi, og følte at tilbudene hjemme var begrensede. Jeg håper å fortsette med doktorgradsstudier her hvis jeg får sjansen, sier hun. Deretter ønsker hun å vende tilbake til hjemlandet, hvor hun håper på relevant arbeid. Imidlertid tror hun mulighetene er størst innen akademiske yrker, og at det kanskje kan bli vanskeligere å finne en industrijobb med tilfredsstillende lønn i hjemlandet. GUNN IREN KLEPPE Din leverandør av forbruksvarer til laboratorie AS Cerbo Norge Vestvollveien Skedsmokorset Tlf.: Fax:

17 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS INSPIRASJON TIPS KARRIERESTIGEN Opp og frem - tre effektive steg til toppen D rømmer du om en rask stigende karrierestige, men sliter med å finne den riktige retningen for karrieren? Da er det lett å blir frustrert og miste opplevelsen av at løpet du har valgt gir mening. Eller leter du etter det lille ekstra som gir deg fokus og framdrift i karrieren? Uansett er det viktig å etablere de riktige nettverkene, finne deg en effektiv mentor og skaffe gode referanser. Her er oppskriften på din suksess. I RIKTIG RETNING 1. Nettverk er nøkkelen. Mange gode stillinger blir aldri utlyst, og et godt nettverk kan bidra til et forsprang i rekrutteringsprossen. 2. Skaff deg en mentor. Man har alltid mye å lære av andres erfaringer, og en mentor er en støttespiller som kan guide deg på veien. 3. Gode referanser. Et av de viktigste tingene du får med deg på veien mot målet, er gode ord som kan bekrefte dine sterkeste sider. FOTO: ISTOCKPHOTO Fagnettverk for kvinnelige teknologer og realister Moment er et internasjonalt nettverk for kvinnelige teknologer på Nordkalotten. Moments formål: Stimulere kvinner til å ta del i arbeidet med de nye teknologiske utfordringene i nordområdene Fremheve rollemodeller for å øke antall kvinnelige teknologer Bidra til å øke antall kvinnelige ledere i teknologitunge miljøer Motivere etablererlysten til kvinner Prosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, HiN, Landsdelsutvalget og Store Norske Spitsbergen Grubekompani. For mer informasjon: NOR-TRYKK Ta ingeniørutdanning der jenter trives. Kontakt oss på eller

18 18 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 5TIPS KARRIERE RE OG FAMILIELIV SPØRSMÅL OG SVAR Ylva Lohne Seniorrådgiver, Likestillings- og diskrimineringsombudet MÅ VELGE Ingen får både i pose og sekk, og man er nødt til å prioritere, mener Vibecke Hverven, adm.dir. i Sweco og trebarnsmor. FOTO: ISTOCKPHOTO Må prioritere for å takle både karrière og familie Spørsmål: Hvordan håndterer man karriere og småbarn på en gang? Svar: Prioriteringer er en nødvendighet, mener Vibecke Hverven, adm.dir. i Sweco og mor til tre. LEDER TIL LEDER Muligheten til å jobbe hjemmefra er et pluss, selvfølgelig, men selv setter jeg stor pris på å være på jobben, og arbeider minst mulig hjemmefra. Det kan selvfølgelig også ha sammenheng med at vi har store nettverksproblemer hjemme, men jeg liker å være der det skjer. Når det er behov for hjemmejobbing, er Memory-sticken god å ha, forteller hun. Er bedriftsbarnehage en løsning? Vi har testet ut noen ordninger, men forståelig nok viser det seg at førstevalget er barnehage i eget nærmiljø. Da slipper barna reisen og får venner der de bor. Med barn på 19, 16 og 11 er Hverven selv ferdig med småbarnsfasen. Anbefaler au pair Det er mye som endrer seg etter som barna blir eldre, men småbarnsfasen byr på utfordringer. Min mann har også en krevende jobb med mye reising. Da barn nummer tre kom, uten barnehageplass, valgte vi i noen år å ha au pair, en ordning jeg anbefaler for å øke fleksibiliteten. Jeg var ikke lenger nødt til å bringe og hente hver dag, og kunne ofte dra tidlig på jobb. Likevel hadde jeg frihet til å spise frokost med barna. Det er nå engang slik at en karriere av og til krever at du prioriterer jobben. Siden vi brukte mye tid på arbeid, valgte vi bevisst å bruke barnevakt ytterst sjelden om kveldene. Hjelp FAKTA En undersøkelse offentliggjort i danske Kristeligt Dagblad i høst, avliver myten om at det er de travle, rike og karriereorienterte foreldrene som blir skilt. Det ser ut til å være tvert imot. Hvis far tjener mer enn i året, er det 85 prosent sjanse for at han bor med barnas mor. Tallet er nesten like høyt for kvinner med høy lønn. Undersøkelsen viser dermed at utdanning og god økonomi bidrar til å øke sjansene for varige samliv. Det stilles selvsagt store krav til kvinner og menn når man Gjensidig forståelse mellom yrkesaktive livspartnere er helt avgjørende. Vibecke Hverven Adm.dir. i Sweco og trebarnsmor i huset på dagtid var derimot av uvurderlig betydning. Har foreldre en jobb som de trives og utvikler seg i, påvirker det automatisk barna, men det er viktig at man ikke velger bort barna til fordel for arbeidet. Utfordrende, ja visst, men fullt mulig. skal få et samliv med to karrierer til å fungere, sier psykologen John Aasted Halse. Men det er et press av en helt annen type enn de problemene som ofte følger med lavt utdannelsesnivå, dårlig økonomi og sosialt svake forhold, hvor familiens indre sosiale ressurser belastes, sier han. KILDE: NRK ROGALAND Det går faktisk an å kombinere familie og karriere. Man må bare venne seg til å gjøre knallharde prioriteringer på begge arenaer. LIV BERSTAD, ÅRETS FORRETNINGSKVINNE 2008, TIL DAGBLADET Må velge Hverven har arbeidet i mannsdominerte bedrifter (primært rådgivende ingeniører), og mener hun har merket en klar forbedring i løpet av de 21 yrkesaktive årene. Men hun understreker: Selv med en markant forbedring, er det ingen som får fullt ut både i pose og sekk. Det er helt nødvendig å treffe noen valg. Gjensidig forståelse mellom yrkesaktive livspartnere er også helt avgjørende. Vær tilgjengelig som leder Ifølge Vibecke Hverven er hverdagen travel for mange, enten de er ledere eller ei, men som leder føler hun et spesielt ansvar for tilgjengelighet. Uforutsigbarhet og tilgjengelighet må man være forberedt på om man tar slikt arbeid, sier hun. All planleggingen som kreves med arbeid og små barn kan føles krevende, men det blir man vant til. Å lykkes med familieliv og karriere, fordrer at man prioriterer bort noe, avhengig av hvilken fase av oppveksten barna befinner seg i. I perioder har det vært mindre egne særinteresser. For min egen del har jeg alltid vært bevisst på å gjøre en god jobb i den stillingen jeg har, og å gi mye av meg selv. Da trives jeg best, og forhåpentligvis har det igjen bidratt positivt på hjemmefronten i tillegg til gode resultater på jobb. JARLE PETTERSON Før var det vanlig at kvinner tok fri fra yrkeslivet for å ta seg av barna. Hvordan er det i dag?! Nyere forskning viser at kvinner i karrierer, blant annet i juridiske, ingeniør- og teknologiske fag, velger utradisjonelt og er karriereorienterte til de får barn. De har gjerne en partner med minst like krevende jobb. Når barnet kommer, trapper gjerne kvinnen ned til deltid eller en mindre krevende jobb, begrunnet med akkurat nå akkurat for oss passer det best med tradisjonell arbeidsdeling. Ifølge Arbeidsforskningsinstituttet er det krevende å kombinere arbeid og omsorg for barn i to-karrierefamilier. Det må arbeidsgivere ta alvorlig, slik at de ikke mister gode arbeidstakere og at de beholder kvinner på mannsdominerte områder. Hvordan er kjønnsfordelingen i arbeidslivet? Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes av høy! kvinnedeltakelse (78 prosent i alderen år er yrkesaktive sammenlignet med 85 prosent av mennene). Avstanden mellom kvinners og menns yrkesdeltakelse er liten, samtidig har vi en høy fødselsrate 1,9 barn i snitt. Dette er en kombinasjon mange misunner oss. Det gir imidlertid et arbeidsmarked hvor kvinner og menn arbeider svært forskjellig: Mødre bruker deltid for å løse tidsklemma, mens fedre arbeider mer enn noen gang. Forskjellen på kvinners og menns karriereutvikling øker i småbarnsårene. Omsorg for barn er ifølge Institutt for samfunnsforskning den største enkeltårsaken til lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt, både horisontalt og vertikalt. Det er flest menn i privat sektor og flest kvinner i offentlig, og de fleste toppledere er menn. Hva kan gjøres for å fjerne det skillet? Mye kan gjøres, men tredeling av foreldrepermisjon,! etter islandsmodellen, vil gi en jevnere fordeling av omsorg og arbeid. Dette er viktig for at fedre skal være mer hjemme, slik at kvinner og menn får likere muligheter til å gjøre karriere også i småbarnsårene. Normalarbeidstid for begge foreldrene, i stedet for 80 prosent for mor og 120 prosent for far, hadde også hjulpet.

19 For mer informasjon, ta kontakt på telefon:

20 DET ER MYE DU KAN LÆRE DEG I FORSVARET Design og foto: Forsvarets mediesenter (FMS ) Kunne du tenke deg noe av dette? ingeniør yrkessjåfør marinejeger våpentekniker militærpoliti systemoperatør maskinoffiser kokk navigatør forvaltningsoffiser vognkommandør flytekniker hundefører tolk dataelektroniker spesialjeger gardist pilot vekter avioniker grensejeger matros elektrooffiser anleggsgartner sambandsoffiser institusjonskokk fotograf fallskjermjeger luftvernartillerist børsemaker flytekniker sanitetsbefal logistikkoperatør resepsjonist anleggsmaskinfører Vil du vite mer? Send sms med kodeord UIF23 til 1980, eller gå inn på Husk søknadsfristen: Lederutdanning 15. april

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Økt rekruttering til marin sektor. Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet. Agenda

Økt rekruttering til marin sektor. Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet. Agenda Økt rekruttering til marin sektor Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet Agenda Hvor står vi? Status i næringen og hos utdanningsinstitusjonene Hva gjøres? Informasjon om Nasjonalt

Detaljer

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Klyngesamling om Smart Cities & Smart People Strømstad, 30. 31. mai 2013 Ingrid Solberg Sætre og Åse Gustavsen 1 NCE SMART ENERGY

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

NCE Raufoss satser på kvinner - hvorfor, hvordan og hva har vi oppnådd? Emma Østerbø

NCE Raufoss satser på kvinner - hvorfor, hvordan og hva har vi oppnådd? Emma Østerbø NCE Raufoss satser på kvinner - hvorfor, hvordan og hva har vi oppnådd? Emma Østerbø -Likestilling handler ikke bare om rettferdighet og demokrati. Det handler også om lønnsomhet. Mange selskaper har forstått

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Har du fagbrev? Bli ingeniør!

Har du fagbrev? Bli ingeniør! Har du fagbrev? Bli ingeniør! Nord-Norge trenger flere ingeniører! Lokale industribedrifter, oljenæringen, kommunene... alle slåss om de samme gode hodene, alle prøver å lokke til seg flere både nyutdannede

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS

KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS #WOMENINTECHNOW! Camilla Bjørn, Produkteier VGs nisjesiter Louise Fuchs, Digital Kommunikasjonsspesialist, Schibsted Media Group Isabelle Ringnes, kommende Management Trainee

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI

BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI Rekruttér studenter fra BI Hva kan en handelshøyskole tilby? Vi er en internasjonalt anerkjent handelshøyskole med et sterkt faglig miljø og tette bånd til nærings -

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien?

Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien? Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien? Gasskonferansen i Bergen onsdag 23. april 2003 Dir. Carla Botten-Verboven Prosessindustriens Landsforening (PIL) Litt om PIL og prosessindustrien

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Summit. Lovende ledere mot toppen AGDER

Summit. Lovende ledere mot toppen AGDER Summit Lovende ledere mot toppen AGDER Ledelse handler om å drive tingene framover. Globaliseringen øker kravene til ledelse markant. Den gode leder blir skapt gjennom erfaring og øvelse. Lovende ledere

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG (også litt for gutter) Jørgen Sjaastad Jenter & realfag 2.juni 2010 For få norske jenter velger realfag Arbeidslivet Glede Jørgen Sjaastad Jenter & realfag

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven

Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven Direktør Kompetanseavdelingen Norsk Industri 6. november 2007 Konkurrenter Ja! Felles interesser Ja! 2 Spørsmål / debatt

Detaljer

Hva er Female Future?

Hva er Female Future? Female Future Hva er Female Future? Female Future er et leder- og styreutviklingsprogram for bedriftenes egne talenter Female Future er NHOs satsing for å få flere kvinner i lederposisjoner og i styrer.

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

ARBEIDSGLEDE PÅ VÅR MÅTE

ARBEIDSGLEDE PÅ VÅR MÅTE ARBEIDSGLEDE På vår måte Sweco har som visjon å bli Europas mest respekterte kunnskapsbedrift innen teknikk, miljø og arkitektur. Som rådgivere ønsker vi å sette nye standarder i bransjen og videreutvikle

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

"Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016

Kvinner i finans SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 "Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 Styringsgruppen har ordet. Flere kvinner bør velge karriere innen finans Til sammen har vi en lang karriere innen finans, analyse og forvaltning.

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013. Jentedagen. Program

NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013. Jentedagen. Program NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013 Jentedagen Program Velkommen til Jentedagen ved NTNU 2013! I løpet av disse to dagene møter du studenter, forelesere og andre ansatte. Vi vil gjøre vårt beste for at

Detaljer

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Motvind er til for å seile i. Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer.

Motvind er til for å seile i. Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer. Motvind er til for å seile i Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer. Vi snur nedturer til oppturer Enter Kompetanse AS etablert i 1960 Buskeruds største attføringsbedrift Moderne produksjons- og salgsbedrift

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Espen Solberg Forskningsleder NIFU/FI 12.11.2015 Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Konferansen Rett kompetanse, Hordaland fylkeskommune, 12.11.2015 Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Kommunen som samspelar i TAF-opplegget. Jan Petter Eide Rådmann Ørsta kommune

Kommunen som samspelar i TAF-opplegget. Jan Petter Eide Rådmann Ørsta kommune Kommunen som samspelar i TAF-opplegget Jan Petter Eide Rådmann Ørsta kommune Kvifor bør kommunen engasjere seg i vidaregåande utdanning? Det store slaget Kampen om dei nye generasjonane Den kompetente

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Jenter som teller. Jenter og realfag på Dønski vgs i Bærum. Alexandra. Zhiyan. Ellen

Jenter som teller. Jenter og realfag på Dønski vgs i Bærum. Alexandra. Zhiyan. Ellen Jenter som teller Alexandra Jenter og realfag på Dønski vgs i Bærum Zhiyan Ellen Jenter som teller Bakgrunn for prosjektet og hvorfor vi fortsetter med det Hvorfor vi har valgt realfag og hva vi synes

Detaljer

Doktorgraden Springbrett eller blindvei?

Doktorgraden Springbrett eller blindvei? kunnskap gir vekst Doktorgraden Springbrett eller blindvei? Jon Iddeng, fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no Min yrkeskarriere ved UiO 1995-2009 Timelærer Konsulent Stipendiat

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Sikker tilgang til kompetente folk

Sikker tilgang til kompetente folk Sikker tilgang til kompetente folk TEKMAR Trondheim, 2.-3. desember 2008 Elisabeth Aasum Prosjektleder Nasjonalt rekrutteringsprogram Hvordan rekruttere neste generasjon havbruksoperatører? Hvor står vi?

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005. Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005

Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005. Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005 Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005 Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005 Bakgrunn, formål og metode Formålet med undersøkelsen var å kartlegge kjennskapen til NITO samt å kartlegge noen holdninger

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Rekruttering av elever med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning

Rekruttering av elever med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning Rekruttering av elever med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning Mangel på ingeniører NITOS BEHOVSUNDERSØKELSE 2013 Disse ingeniørene blir det mest behov for : Byggingeniører, elektroingeniører

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer