Rapport Fremtidens brannvesen. Morten Svandal

Transkript

1 Rapport Fremtidens brannvesen Morten Svandal

2 Forord Rapporten er utarbeidet høsten Rapporten ser på muligheter innen fremtidig drift og organisering av brannvesen. Studieturen ble gjennomførbar på grunn av økonomisk støtte fra DSB, direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og NBLF, norsk brannbefals landsforbund. Arendal kommune ved brannvesenet har også støttet med presentasjons- og kontormateriell, samt gitt meg permisjon med lønn for reisedagene. En spesiell takk rettes til Cambridgeshire, West Midland og Oxfordshire Fire Service for meget god mottagelse og gjestfrihet ved mitt besøk. Selv jobber eg i Arendal brannvesen som branninspektør på forebyggende avdeling. Min utdanningsbakgrunn er høgskoleingeniør med fordypning i brannsikkerhet fra studiestedet Høgskolen Stord/Haugesund.

3 Innledning I anledning NBLF sitt 25-årsjubileum i 2004, fikk de av DSB et reisestipend som styret skulle dele ut til ett eller flere av sine medlemmer. Styret besluttet å selv tilføre ytterligere midler for å øke den totale størrelsen på beløpet. For å søke stipendet skulle kandidaten se fremtidsrettet på brannvesenets drift og organisasjon. Mitt forslag til studieobjekter ble innvilget med totalt 7000,- i reisestipend. Reisa blei gjennomført i to deler. I England blei tre brannvesen besøkt for å studere det forebyggende arbeidet som praktiseres i England. I Sverige blei den nye utdanninga for brannmenn lagt under lupen. En av Guttorm Liebe, brannsjef i Skien, sine kontakter i England ordnet kontaktpersoner i Peterborough (Cambridgeshire Fire Service), Birmingham (West Midland Fire Service) og Oxford (Oxfordshire Fire Service), som alle arrangerte deler av mitt opphold i England.. I Sverige ordnet eg kontakt gjennom skolens internettsider. Til England fløy eg med Ryanair fra Torp, og transporterte meg rundt med tog mellom de ulike brannstasjonene. Reisa til Sverige ble fordelt mellom buss og tog.

4 Sammendrag Fellestrekk fra de to studieobjektene er flere, og det virker som om tankegangen rundt brannvesenets arbeidsform har felles plattform. Det legges stor vekt på proaktiv ulykkesforebygging. I England er beredskapsstyrkene den utøvende part i forebyggende arbeid, som ei forebyggende avdeling legger til rette for. Studentene i Sverige viker fra den tradisjonelle tankegangen om hvordan et brannvesens ressurser skal disponeres. De tenker helhetlig på sikkerhet generelt, med forebygging som det viktigste våpenet mot ulykker. Studiet skal gi studentene kunnskap, verktøy og metoder for utførelse av systematisk sikkerhetsarbeid. Konkrete eksempler på arbeidsformer i England er Home Fire Risk Assessment, hvor beredskapsstyrkene går på husbesøk med et kontrollskjema. Skjemaene har likhetstrekk med våre kontrollskjema for bruk under Aksjon Boligbrann. Se vedlegg 1 for hvordan skjemaet ser ut i West Midland. Skoleelever er en bevisst målgruppe for brannvesenet. Systematisk blir skoleklasser besøkt av Firefighters, som forteller om forebyggende brannvern (brannfeller), hvordan opptre når det er en virkelig brann, og faren ved å tulleringe alarmsentralen. På frivillig basis organiserer noen brannmenn Young Firefighters en gruppe med ungdommer samles på brannstasjonen og lærer om teamarbeid. Dette tiltaket gir et alternativ til ungdom som er i ferd med å falle utenfor, og er dermed et forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet. Prinsippene for en brannstasjon er i England i utvikling. Nytenking gjør at brannstasjonen ikke lenger bare er et startsted for utrykking, men en folkenær plass for allmennheten. Brannstasjonen skal være en inspirasjonskilde til forebyggende brannvern. Handsworth Community Safety Centre er en slik stasjon med mange fasiliteter. Blant fasilitetene er diverse konferanserom og en datasal, som kan benyttes gratis av veldedige organisasjoner. De tilbyr også mye informasjon om produkter som røykvarslere og sprinkleranlegg. I tilknytting til denne stasjonen er det bygget et opplevelsessenter der de besøkende blir guidet gjennom en løype med demonstrasjoner og informasjon om brannvern og om det å ringe nødsentralen. Intensjonen med denne typen brannstasjon er å lettere kunne lære og informere befolkningen om faren ved brann.

5 England og Sverige er naturlige land å sammenligne oss med, og hente inspirasjon og nytenking fra. På de punktene nevnt ovenfor er Norge i bakleksa. Brannmenn har hatt og må fortsatt ha god status blant befolkningen. Dette krever at brannvesenet utvikler seg og tilpasser seg samtida. Disse to punktene vil kunne bidra til dette. En slik åpen brannstasjon og det forebyggende arbeidet retta mot boliger og skoler vil gi brannmenn bedre kontakt med innbyggerne i kommunen, samtidig som det vil bidra til færre ulykker, ikke bare innen området brann. Denne form for arbeid er ressurskrevende, slik at beredskapsstyrker må bli den utøvende part, og ei forebyggende avdeling som koordinerer, legger til rette og styrer arbeidet. Det må også settes større fokus på boligbrann, slik England gjør med sin Home Fire Risk Assessment. Statistikken fra Norge forteller at rundt 80 % av dødsbrannene skjer i bolig.

6 Del 1: Oxfordshire, Cambridgeshire og West Midlands har noenlunde samme organisering av brannvesen. Et Fire Service dekker hele regionen. Hvert Fire Service har et hovedkvarter og flere bistasjoner. Det er både kasernerte bistasjoner og stasjoner for innkallingsmannskap. Oxfordshire Fire Service, som er minst av disse tre, betjener over 600,000 innbyggere. Forebyggende avdeling som vi kjenner den i Norge, er i England delt inn i flere avdelinger med spesialiserte oppgaver. For eksempel West Midland Fire Service, lokalisert i Birmingham, har veldig mange avdelinger som hver for seg arbeider innenfor et spesialisert fagfelt. En avdeling fører tilsyn på skoler, en annen driver med byggesaksbehandling og har tilsyn på sykehus i distriktet. En tredje koordinerer Home Fire Risk Assessment, og så videre. Det brukes store ressurser på forebyggende arbeid, og alle i brannvesenet er involvert i dette arbeidet. Beredskapsstyrkene er den utøvende part i blant anna skolekampanjene og husbesøk. En forebyggende avdeling har tilretteleggende arbeidsoppgaver, som å kjøpe inn materiale til bruk på skolekampanjene, og arrangere besøk i aktuelle klassetrinn, samt tilrettelegging for Home Fire Risk Assessment. Handsworth Community Safety Centre Handsworth Community Safety Centre er en brannstasjon åpen for publikum. Stasjonen tilbyr flere fasiliteter, som for eksempel gratis utleie av konferanserom og datasal til veldedige organisasjoner. For de som ønsker informasjon om sprinkleranlegg, røykvarslere eller annet sikkerhetsutstyr, er stasjonen godt tilrettelagt for dette. Gjennom store vinduer har også publikum direkte innsikt til vognhallen og den aktivitet som foregår der. I tilknytting til stasjonen er det bygget et opplevelsessenter hvor besøkende blir guidet rundt en løype med demonstrasjoner og informasjon. Først kommer de inn i et rom som de gjennom store glassvinduer får demonstrert hvordan en brann vil kunne utvikle seg på et kjøkken, og en demonstrasjon av backdraft. Videre fører korridoren gjennom en utstilling av en stue som er blitt utsatt for brann. De besøkende kan selv finne igjen vanlige brannårsaker på forskjellige plasser. Stearinlys som har antent gardin, telys på fjernsynsapparatet, tildekkede radiatorer, og så videre. Videre kan de besøkende prøve et artig virtuelt spill på en stor skjerm, hvor de skal gjennomføre en korrekt nødsamtale på telefon. Spillet har samme utforming som vil du bli millionær, og alarmsentraloperatøren stiller spørsmål som det gis fire svaralternativer. Spørsmålene er de samme som alarmsentraloperatørene bruker når det ringes inn på nødnummeret. På samme skjerm skal de besøkende styre et kamera rundt i et virtuelt hus og finne brannfeller. Videre på den guida rundturen vises det forskjellige filmer, blant

7 annet front room fire og en der brannmenn forteller om tragiske historier som oppstår på grunn av misbruk av nødnummeret (tulleringing). Home Fire Risk Assessment: se vedlegg 1 Fokus på sikkerhet i boliger er stor i England. Dette underbygges av statistisk materiale, som viser at de fleste brannrelaterte ulykker og dødsfall skjer i boliger. Home Fire Risk Assessment utføres ved at beredskapsstyrkene besøker boliger og går gjennom et skjema sammen med beboerne. Skjemaene beskriver potensielle brannfeller og gir nyttige tips for å bedre sikkerheten i hjemmet. Ved hvert husbesøk deles det ut røykvarsler med 10-års batteri, noe som utgjør en stor utgiftspost for brannvesenet. England har et tydelig klasseskille, og fattige strøk er ei større risikosone enn mer velstående strøk. Disse risikoområdene blir spesielt prioritert til husbesøk. Brannvesenet har en uformell samarbeidsavtale med hjemmesykepleien og vektere, som gjør at også disse kan fylle ut skjemaene for boliger de i arbeidssammenheng besøker. Tjenesten er i utgangspunktet gjensidig, men de andre instansene har ikke tilrettelagt for arbeid brannmannskaper kan utføre. Skolekampanjene Det rettes innsats mot skolebarn i fire trinn. Første møte med brannmenn er som 5 åringer, men den største innsatsen blir retta mot barn i 10 års alderen. Skoleungdom som er år og år kan også noen plasser få besøk av brannmenn. Det praktiseres ulikt fra brannvesen til brannvesen hvordan de legger opp innsatsen mot de ulike klassetrinnene. Noen brannvesen besøker alle trinnene, mens andre sender læremateriell til skolene som lærerne selv må formidle til barna. Det er mot tiåringene det rettes størst innsats. Det som i hovedsak blir gjennomgått og satt fokus på er forebyggende brannvern (brannfeller), hvordan opptre når det er en virkelig brann, og faren ved å tulleringe alarmsentralen. I Oxford samarbeider brannvesenet med andre offentlige instanser med gjennomføring av en sikkerhetsdag for å gi et bredt sikkerhetsprogram. Skoleklassen deles i ni grupper, der hver gruppe skal rundt på til sammen ni poster i løpet av dagen. De ni postene er følgende: 1) Førstehjelp, 2) Fare ved elektrisitet, 3) Sikkerhet ved tog, 4) Sikkerhet i hjemmet, 5) Sikkerhet ute (garden safety), 6) Produktsikkerhet, 7) Brannsikkerhet, 8) Trafikksikkerhet, 9) Kidnapping / fremmede folk. Young Firefighters Young Firefighters er et tilbud til ungdom om å få løse praktiske oppgaver i grupper. Gruppene får tildelt en oppgave som de skal løse på best mulig måte. Formålet med young firefighters er å lære teamarbeid, og å kunne organisere seg

8 i ei gruppe. Brannmenn jobber dugnad for å kunne gi dette tilbudet til ungdom, og det samler seg ungdom med forskjellig etnisk bakgrunn og fra ulike klasseskiller. Tiltaket gir et godt alternativ for ungdom som er i ferd med å falle utenfor, og er dermed et forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet. I Oxford varer samlingen to timer, en gang i uka. Del 2: Revinge er en av fire studiesteder for utdanninga for brannmenn, Skydd mot Olyckor (SMO). SMO er toårig, og utdanner studentene innen ulykkesforebyggende arbeid, og skadebegrensende arbeid i form av redningsinnsats. Ferdig uteksaminert kan studentene få jobb som brannmenn i det kommunale brannvesenet, eller sikkerhetsarbeid i kommunen, staten eller privat næringsliv. SMO tar over for ei ordning som er lik den vi praktiserer i Norge i dag, med internopplæring og kurser. Lokalene og øvingsområdene er de samme som ble benyttet ved den tidligere ordninga. Lov om Skydd mot Olyckor (Lag 2003:778) skal få kommunene til å sette fokus på trygghet og sikkerhet. Kommunene er pliktige til å verne liv, helse, verdier og miljø ved å forebygge brann, skader ved brann og andre ulykker enn brann. Det skal utarbeides en handlingsplan for forebyggende arbeid, og skal inneholde særskilte risikoer i kommunen. For brannvesenets vedkommende vil denne loven gi utslag i at brannvesenet må utføre sikkerhetsarbeid i et bredere spekter enn den tradisjonelle redningsinnsatsen mot brann. Sikkerhetsarbeidet skal gå fra reaktiv til proaktiv. Det er flere grunner til at utdanninga blei en realitet. En av grunnene er tilgjengeligheten på ledige stillinger for allmennheten. Både kvinner og minoritetsgrupper er en neglisjerbar del av brannvesenet i Sverige, noe som SMO vil kunne gi en jevnere fordeling av. En annen grunn er å skifte fokus fra reaktiv til proaktiv, samt innføre en bredere sikkerhetstenking. Med ei felles utdanning vil også opplæringa bli lettere å evaluere, fornye og forbedre. Hvordan utdanninga vil bli tatt i mot i arbeidslivet gjenstår enda og se. Første kullet er ferdig våren Sverige står ovenfor store pensjonsavganger de neste åra i kommunale brannvesen, og privat næringsliv følger spent med på studentene på SMO. For å gjøre studentene mest mulig attraktive gis de tilbud om å ta mange mulige sikkerhetskuser, blant anna livredningssertifikat. Interessen for å komme inn på studiet har vært veldig stor, til semesterstart i høst var det 1371 søkere til 162 studieplasser. Fordelinga på de som blei tatt inn er 141 menn og 21 kvinner, med en snittalder på 24 år.

9 Et av måla i utdanningsplanen er at studenten skal få forståelse for behovet av systematisk sikkerhetsarbeid og gi kunnskap, metoder og verktøy innen ulykkesforebyggende og skadebegrensende arbeid. 3. termin er studentene utplassert på et kommunalt brannvesen. Et av kursplanens delmål for utplasseringa er at studenten skal kunne beskrive brannvesenets organisasjon, og gjøre rede for muligheter til nye organisasjons- og arbeidsformer. Et anna delmål er at studenten skal kunne beskrive brannmannens rolle i fremtiden. Studentene bærer preg av å ha en åpen, helhetlig sikkerhetstenking, der de ser forebyggende arbeid som et viktig våpen mot ulykker. Dette gjelder ikke bare mot brann, men også alt fra mobbing, trafikk- og fallskader. De ser på brannmannens fremtidige arbeidsform til å bestå av aktivt forebyggende arbeid i tillegg til tradisjonell beredskapsinnsats med den nødvendige trening og vedlikehold av utstyr.

10 VEDLEGG 1 Boligbrann Brannsikkerhetssjekk All statistisk materiale er fra England Oversettelsen er gjort så norsk som mulig, men noen engelske begreper og utstyr er vanskelig å finne en norsk tilnærming på.

11 En beskjed fra Arendal brannvesen Til Husstanden, Takk for at du inviterte oss inn i boligen din for en brannsikkerhetssjekk. Dette heftet inneholder informasjon om brannvern, i tråd med de tips og råd som vi gav under besøket. Skulle du trenge mer informasjon eller oppklaringer angående brannvern i ditt hjem, nøl ikke med å ta kontakt med personen nevnt nedenfor. Arendal brannvesen ønsker å hjelpe deg å unngå brann i din bolig. Men skulle du være så uheldig å få selv en liten brann, nøl ikke med å ringe brannvesenets nødtelefon på Informasjonen vi samler hjelper oss med å få oversikt over potensielle brannårsaker, og kartlegge spesielle risikogrupper. Informasjonen er vernet under datatilsynets lover. Din brannsikkerhetssjekk ble utført av Navn: Avdeling:.. For ytterligere informasjon, vennligst ring ovenfornevnte person på:.. Følgende råd ble gitt under besøket, vennligst les de, og se deg rundt om i boligen for å forsikre deg om at det er ingen brannfare. Brannverntips: Dersom du trenger mer informasjon, kontakt oss på telefon

12 Seksjon 1 Kjøkkenet Bruker du frityr eller andre gryter med vegetabilske oljer? Frityr er den mest vanlige årsaken til brannskader i boliger, som resulterer i anslagsvis relaterte skader og 30 dødsfall hvert år. Er gryta / beholderen i god stand? Er håndtaket i håndterbar stand? Dersom du bruker slik, fyll aldri mer enn 1/3 full av olje. Dersom olja avgir røyk, er det for varmt til å lage mat: - la det kjøle ned før du har maten i. Den mest vanlige årsaken til branner på kjøkkenet er å la gryter stå over varme uten tilsyn. Uansett om du bruker gryter, steikepanne, grill eller frityrkoker: Du utsetter boligen din for en stor risiko om du går i fra mat på komfyren. Bruker du komfyr eller andre varmeapparater til å tørke klær eller tøy? Å plassere antennelige stoffer for nærme varmekilder medfører skader og 49 dødsfall i boliger hvert år. Lufter eller tørker du klær nærmere enn 1 meter fra en varmekilden? Hvorfor gjør du det? Er det et sikrere alternativ tilgjengelig? (Tørketrommel, etc.) Er alle kabler og skøyter til elektriske apparater hele og i orden? Finn ut hvor sikkert du har det i avsnittet om elektrisk sikkerhet på side 10. Oppbevares fyrstikker eller andre tennkilder tilgjengelig for barn? Barns lek med ilden er en ikke uvanlig årsak til brann. Fyrstikker, lightere og andre tennkilder som ligger åpent kan vekke et barns nysgjerrighet. Oppbevar dem på et sikkert sted. Se også tips om sikkerhet og barn på side 12. Er skadelige stoffer utenfor barnas rekkevidde? På kjøkken oppbevares ofte skadelige kjemikalier og stoffer. Beholdere bør være korrekt og tydelig merket, og oppbevart på sikkert sted. De finnes flere forskjellige barnelåser/barnesikringer som kan benyttes. Kan du med enkelthet komme inn og ut av kjøkkenet? Gjenstander kan vanskeliggjøre rømning fra kjøkkenet, og kan også hindre døra i å bli lukka ved en eventuell brann. Lukker døra tett inntil karm? Hvorfor er dette viktig? Se side 4.

13 Seksjon 2 & 3 Oppholdsrom Er peis, ved ovn og andre varmeinnretninger sikre? Varmeapparater bør alltid stå på sikre plasser, hvor de ikke kan velte eller bli snublet i. De bør ikke plasseres nær mykt møblement eller på plasser der ting kan velte over / oppå de. Flyttbare varmeovner må ikke bli brukt til å tørke klær på. Det anbefales å sitte mer enn 1 meter fra åpne flammer! Blir spraybokser lagra nær varmeinnretninger? Farlig de kan eksplodere Hvordan er kvaliteten på varmeinnretningene? Se etter brennmerker/ledninger OK Brukes gnistfanger? Alle peiser og flyttbare varmeinnretninger bør være beskytta. Ikkje plasser klær, aviser eller andre husholdningsartikler på / ved gnistfangeren. Sjekk om gnistfangeren står stabilt og posisjonert korrekt, og vær sikker på at de er sikra dersom det er barn i nærheten. Barn trenger beskyttelsen en gnistfanger gir. Der det er praktisk mulig, er alle kontakter til elektriske apparater tatt ut når de ikke er i bruk? Feil bruk av elektrisk utstyr er en av de mest vanlige brannårsakene i hjemmet. Når de ikke er i bruk bør elektrisk utstyr ideelt skrudd av (særlig TV-apparatet), men noen apparater som video- og DVD spillere er designa til å ha konstant strømtilførsel. Dersom du er usikker, kontakt produsenten eller forhandleren av apparatet. Er alle brytere og ledninger på elektriske apparater i orden? Sjekk hvor sikker du er på side 10. Lukker dørene tett til karm? En fysisk sjekk av dørene bør gjøres, særlig med hensyn til røyktetthet, og at døra fungerer som den skal. Ei lukka dør kan holde en brann inne på startrommet i opptil 20 minutt. Det er veldig viktig at du lukker dørene før du går og legger deg. Bruker du levende lys i disse rommene? Det er en markant økning i branner på grunn av levende lys. Våre Levende lys sikkerhet tips finner du på side 10. Er mykt møblement brannsikkert? Møblement i tre og tekstiler bidrar med brensel dersom de blir involvert i en brann i hjemmet ditt. De vil produsere store mengder tykk, svart røyk. Vær sikker på at dine møbler tilfredsstiller Møbel Regulativene Røyker du i disse rommene? For røykere er det en spesiell beskjed på side 12. Bli ikke offer for en brann skapt av uforsiktighet.

14 Seksjon 4 Bad Bruker du elektriske apparater på badet? Elektriske apparater som radio, hårfønere og flyttbare varmeapparater bør ikke brukes på baderommet. Det er på grunn av faren forbundet med elektrisk sjokk ved kombinasjonen vann og elektrisitet. Alle elektriske brytere må tilfredsstille Britisk Standard. Dersom du er i tvil, søk råd hos en elektriker. Bruker du levende lys på badet? Vær ekstra forsiktig når du bruker levende lys i nærheten av innretninger av plastikk plasser lysa på ubrennbart og stabilt underlag. Ikke bruk levende lys ukritisk, da resultatet kan bli fatalt. Seksjon 5 Skap Lagrer du ting sikkert? Utenom klær og håndkle bør ikke brannbare artikler lagres i skap. Er innholdet i kontakt med varme rør, eller dekker de elektriske koblinger? Er alle ledninger i god stand? Sjekk ledninger for dårlige koblinger, eller gamle, utslitte, ødelagte og svidde områder. Går ledninger over eller rundt varme overflater? Dersom det er tegn på skade: Bruk ikke utstyret skift ut ledningene umiddelbart. Seksjon 6 Soverom Bruker du elektrisk varmeteppe? Feil på elektrisk varmeteppe er årsaken til 5,000 boligbranner og koster 20 personer livet hvert år. Bruk kun varmeteppe som har blitt oppbevart flatt ikke krølla eller bretta. Sjekk ditt elektriske varmeteppe? Er det utslitt eller gammelt? Er det noen svimerker på teppet? Hvordan er standarden på de elektriske ledningene? Fungerer sikkerhetssystemet mot overoppheting? Har du det inne til kontroll hvert tredje år? dersom du er i tvil KAST DET UT!

15 Seksjon 6 Soverom Blir stikkontakter brukt korrekt, og ikke overbelasta? Hvorfor er dette viktig? Sjekk side 10. Røyker du på senga? Å røyke i senga er sannsynligvis en av de farligste tingene du kan gjøre hjemme! Vi fraråder dette på det sterkeste! Du setter livet ditt på spill. Dersom du virkelig må bruk et metall eller glassaskebeger, og vær heilt sikker på at røyken er stumpa før du sovner. Ha en ekstra røykvarsler på soverommet. Hvert år ser vi alt for mange dødsbranner forårsaka av røyking på senga. Ta det til deg! Er varmeinnretningene sikre? Finn ut på side 9 i seksjonen om peiser og varmeinnretninger. Hvorfor? Se side 9. Kan du rømme fra soverommet? Evakuering fra soverommet må kunne utføres ukomplisert, og uten forsinkelser. Gjenstander på gulv eller korridor kan hindre sikker rømming, og også hindre dører i å lukke dersom du er fanget av røyk eller flammer. Har soveromsvinduene doble glass og er låst? Hvor er nøkkelen? Tenk deg hvor vanskelig det vil være å finne en liten nøkkel dersom rommet er fylt av røyk hvor vanskelig er det? Hører du røykvarsleren når mellomliggende dør er lukket? Dersom du ikke hører den godt, innstaller en ekstra varsler! Seksjon 7 Korridor og trapp Er alle rømningsruter uten hindringer? Dette er vitale rømningsveier fra de fleste rom i boligen ut til det fri. Fremkommelighet langs alle disse rutene skal være slik at det ikke oppstår unødvendige tidsforsinkelser. Er møblement i korridor til hinder for rømming? Er hele rømningstraseen dekket av røykvarslere? Er det fare for å snuble i gjenstander på toppen av eller i trappa, eller snuble i tepper på gulvene? HVOR ER NØKKELEN TIL UTGANGSDØRA? HAR DU EN EVAKUERINGSPLAN? Dersom ikke les side 11.

16 Seksjon 8 Loft Blir det lagra brennbare materialer på loftet? En brann på loftet kan starte og utvikle seg uten å bli detektert. Dersom du lagrer ting på loftet, bør de oppbevares i esker / bokser og holdes ryddig. Ikke stable bokser inntil skorstein, og unngå å stable oppå kabler / elektrisitet. Er det lagret slik at det er mulig å bevege seg uhindret på loftet? GASS OG BRANNFARLIG VÆSKE SKAL IKKE OPPBEVARES PÅ LOFT! Dersom dette er tilfelle fjern det umiddelbart. Brukes loftet til andre formål? Loftareal er vanligvis ikke brukende til andre ting enn lett lagring. Dersom du bruker det til andre formål, anbefaler vi at du søker råd hos snekker eller entreprenør for å sikre at loftet er sikret for denne bruken. Seksjon 9 Garasje Er alle farlige og brennbare væsker og materialer lagra sikkert og korrekt? Spesielt oppmerksom må en vær dersom en lagrer bensin eller andre brannbare væsker. Er det tilrettelagt for et godt, håndterbart oppbevaringsareal for disse? Er de sikre og utenfor et barns rekkevidde? Er noen av disse materialene lagret i direkte sollys, eller i nærheten av varmeinnretning eller ubeskyttede lys? Bli søl tørka opp umiddelbart? Når disse blir brukt, er arealet da godt ventilert? Det bør ikke fylles bensin på gressklippere etc. i garasjen. Kan du lett gå inn og ut av garasjen? Dersom garasjen er ryddig er det ikke bare mindre sjanse for brann, men det vil også være lettere å kontrollere og slukke en eventuell brann. Er det noen bedre måter å oppbevare tingene på? Kan dører åpnes lett for evakuering? Dersom det er en mellomliggende dør mellom garasje og boenhet, er denne en branndør? Med en risiko for å få brann i garasjen, og risiko for at liv kan gå tapt i boenheten, bør mellomliggende dør være branndør. Denne døren bør ha en brann og røyk motstand på 30 minutter, og utstyres med selvlukker. I fra garasjen bør det også være et steg opp til boenheten for å hindre væskesøl i å renne inn til selve boligen dette er et krav i Bygnings Regulativene. Pass på at døra passer i ramma, og at du lukker og låser døra før du legger deg.

17 Seksjon 10 Deteksjon og slokkeutstyr Er det installert røykvarsler i hver etasje? Det er over 60,000 boligbranner hvert år; det er en boligbrann hvert niende minutt! Det er omtrent 500 dødsfall og 11,000 brannrelaterte skader hvert år. Du trenger en røykvarsler i hver etasje som et minimum for å beskytte deg, din familie og ditt hjem. Det finnes ingen unnskyldninger for å ikke ha røykvarslere. Har du røykvarslere i alle rømningstraseer? Har du uønska alarmer på grunn av matlaging eller ved dusjing / bading? (Dette kan bety at de er plassert på feil steder.) Høres de overalt i huset? Er typen røykvarsler hensiktsmessig hos deg? Dersom du har problemer med hørselen, eller har problemer med å få skiftet batteri, trenger du en annen type røykvarsler. Du kan få råd hos ditt lokale brannvesen. Er røykvarslerene plassert på de riktige plassene? Er de plassert slik at de kan testes og rengjort uten å forårsake noen risiko for å falle og slå seg? Røykvarsler bør ikke plasseres på baderom, nær komfyr eller i garasje. Er de plassert minst 30 cm fra vegg og så nært sentrum av rommet som mulig? Røykvarslere anbefales å plasseres nederst i trappa, og i hver etasje oppover i trappeløpet. Fungerer røykvarslerene? En røykvarsler gir ingen sikkerhet i en brannsituasjon dersom de ikke fungerer. Fungerer den som den skal? Har den et fungerende batteri? Er den ødelagt? Test alarmen nå, og ordne den umiddelbart dersom den ikke fungerer! Livet ditt er avhengig av den! Bytter du batteriet i røykvarsleren i samsvar med bruksanvisningen? Batteriet i røykvarsleren må byttes i samsvar med bruksanvisningen, slik at en kan ha tillit til røykvarsleren. Hender det at du tar bort batteriet fra røykvarsleren av andre grunner? Hvorfor det? Du setter livet ditt i fare. Dersom du trenger batteriet til annet utstyr, gå til butikken. Dersom det er på grunn av mange uønska alarmer, da er sannsynligvis røykvarsleren plassert på en dårlig plass. Flytt røykvarsleren så fort som mulig.

18 Tester du røykvarsleren hver måned? Det tar kun et par sekund å teste en røykvarsler gjør det ukentlig! Folk dør hvert år fordi røykvarsleren har dødt batteri, eller ikke batteri i det hele tatt. Du burde teste røykvarsleren ukentlig og bytte batteri hvert år (dersom den ikke er tilkoblet strømnettet, eller har 10-års batteri). Har du noen gang rengjort eller støvsugd røykvarsleren? Produsentene anbefaler at, hvert år, riller og kammeret blir støvsugd og rengjort, for å forsikre at støv ikke blokkerer for sensor kammeret. Har du brannteppe eller slokkeutstyr i boligen? Dersom ja, er de plassert hensiktsmessig (nær rømningsruten slik at det er lett tilgjengelig og lett å få øye på)? Er typen slokkeutstyr hensiktsmessig i din bolig, og TESTER DU DET HVERT ENESTE ÅR? Til slutt, vet du hvordan du skal bruke slokkemiddelet? DERSOM IKKE fjern det siden det ikke vil gjøre noen nytte hos deg VÅRT BESTE RÅD ER: DERSOM DET BRENNER HOS DEG KOM DEG UT! FÅ BRANNVESENET UT! BLI UTE! Peiser og varmeinnretninger Varmeinnretninger produserer naturligvis varme, så de må behandles med omtanke. Hold god avstand til gardiner og møbler. Sitt ikke nærmere enn 1 meter fra varmeovn. Ikke tørk klær på eller i nærheten av varmeovner eller gnistfangere. Blokker ikke luftrillene til varmeskap og varmluftsvifter. Bruk gnistfanger, særlig dersom du har barn.

19 El sikkerhet Legg aldri kabler under matter eller tepper de kan bli slitt uten at noen vil merke det. Skru av og dra ut stikkontakten på elektriske apparater. Når du bruker elektrisk utstyr som for eksempel TV apparat, sku de av og dra ut kontakten. Noen apparater er designa til å ha konstant strømtilførsel, som videospillere og DVD spillere med display som viser dato og klokkeslett. Ikke bruk mer enn ett apparat som bruker mye strøm (TV eller radiator / varmluftsvifte), i fra hver stikkontakt. IKKE OVERBELAST STIKKONTAKTENE! 1 stikkontakt = 1 støpsel. Dersom for mange støpsel trekker strøm fra samme stikkontakt kan den bli overbelasta og skape overoppheting. Dersom du må bruke forgreining er det bedre å bruke jorda forgreining enn ujordet. Ikke ha flere skjøteledninger etter hverandre. Ikke la det totale strømforbruket til apparater knyttet til samme forgreining overstige 13 ampere eller 3,000 watt. Du kan for eksempel ha to 2 ampere apparater og ett 5 ampere apparat i samme forgreining. Sikkerhet ved bruk av levende lys IKKE UNDERVURDER FAREN VED BRUK AV LEVENDE LYS Stearinlys bør plasseres på en skikkelig beholder, som ikke vil kunne velte. De må plasseres på et ubrennbart underlag, særlig gjelder dette t-lys. La aldri levende lys stå uten oppsikt. Vær helt sikker på at du har fått slukket lysene før du forlater rommet. Plasser ikke levende lys for nært gardiner, andre tekstiler eller møbler. Plasser ikke levende lys under hyller. Det er lett å glemme at et levende lys produserer masse varme. Dersom du plasserer lyset under en hylle eller andre overflater, kan lyset antenne overflaten. Sørg for at det er minst 1 meter fra stearinlys og opp til nærmeste overflate. Forlat ikke levende lys. Slukk alle lys før du forlater rommet. Legg deg aldri dersom det fortsatt brenner stearinlys. Du må aldri plassere stearinlys eller parafinlampe på barneværelset.

20 Lag din egen evakueringsplan 1. Inkluder alle som bor i huset. Alle, eldre personer og barn inkludert, bør vite nøyaktig hva de skal gjøre i en eventuell brann. 2. Velg en rømningsrute den letteste veien ut. Velg en alternativ rømningsvei i tilfelle hovedrømningsveien er blokkert. 3. Ha alltid nøkkel til dører og vinduer på en fast plass. Alle må vite hvor denne plassen er. Husk å lukk dører før du legger deg. 4. Hold rømningsveien ryddig. Hvordan opptre dersom det oppstår en brann 1. Forsterk alarmen Dersom røykvarsleren piper mens du sover, ikke gå til denne for å se om det er en virkelig brann. ROP! for å vekke alle, samle alle, og følge evakueringsplanen. Sjekk dører med hånden. Dersom de er varme, må du ikke åpne de brannen er på den andre siden. Dersom det er masse røyk, kryp og hold hodet så nært gulvet som mulig hvor lufta er klarere. 2. Evakuering gjennom vindu. Dersom du befinner deg i første eller andre etasje, kan du klare å rømme gjennom et vindu. Dersom du må knuse vinduet, dekk til det knuste glasset med håndklær eller dyner. Kast ut en madrass til å lande på. Ikke hopp ut vinduet, prøv å gå med bena først og senk deg så langt du klarer med armene, før du slipper taket. Dersom du har barn, eldre eller personer som trenger assistanse, planlegg rekkefølgen på de som skal ut slik at du kan hjelpe de ned. 3. Gå aldri tilbake til huset. Ring brannvesenet fra en mobiltelefon, naboens telefon eller en telefonkiosk. Husk å oppgi adressen der det brenner. Du må ikke returnere til huset for å hente gjenstander. 4. Hva du skal gjøre dersom rømningsveien er blokkert Få alle inn på samme rommet og lukk døren. Røyk kan drepe mennesker raskt, så prøv å tett døren så godt du kan med håndklær eller dynetrekk. Åpne vinduet og hold deg ved det for å få frisk luft og være synlig når brannvesenet kommer. Ring brannvesenet, eller rop på hjelp slik at andre kan ringe for deg.

21 Dersom du har barn Oppbevar fyrstikker og lightere utenfor barnas rekkevidde. La ikke barna finne fyrstikker eller lightere de finner dem uimotståelige. Hvert år starter tusenvis, ja tusenvis, av branner på grunn av at barn har lekt med fyrstikker som de voksne har glemt å legge på en sikker plass. Plasser levende lys utenfor barnas rekkevidde. Plasser en barnesikker gnistfanger foran ildsteder. Ikke la barna leke foran peisen, eller legge leketøy fra seg foran peisen. Ha barnelåser på skap hvor det oppbevares ting barn kan bruke for å lage brann, eller gjenstander som er farlige for barn, for eksempel kjemikalier og rengjøringsmiddel. Ikke forlat varme væsker uten oppsyn når det er nysgjerrige barn tilstede. Alt for mange barn får uhelbredelige skader fordi voksne ikke passer godt nok på. Hold flyttbare radiatorer på sikre plasser. Putt sikringsplugger inn i kontakter slik at barn ikke klarer å putte ting inn i hullene. Hold rømningsveien fri for leker og andre hindrende gjenstander. Og dersom du røyker Røyking kan drepe deg veldig raskt. Over natta, faktisk. Flere personer dør i branner som har årsak i røyking enn i noen som helst andre brannårsaker. Hvorfor? Tobakk fortsetter å brenne. Tobakk er konstruert for å brenne, særlig sigaretter. De kan stille forbrenne uten at noen merker det, og lage en langsom dødelig brann. Natt tid er dødstid Personer røyker gjerne seint på kvelden når de er trøtte og har drukket alkohol. De faller ofte i søvn mens de røyker, og de legger ikke merke til at sigaretten fortsatt brenner. Vet du hvordan du ringer til brannvesenet? Ring og si at det gjelder brann. Fortell operatøren hva som brenner og adressen inkludert gatenavn og distrikt. Snakk klart og tydelig og hold deg på linja inntil du har gitt operatøren all nødvendig informasjon. Ikke nøl! Ring Er du utsatt for ildpåsetting? Hold søppeldunker borte fra huset, og unngå at det samler seg søppel rundt huset og i hagen. Sørg for at garasjer og skjul holdes låst for å unngå uautorisert tilgang. Hold bilen din låst.

22 West MidlandsFire Service Brannsikkerhetssjekk i hjemmet Vennligst BRUK SVART PENN når du fyller ut skjemaet. Beboerne kan ønske å fullføre første siden. Beboerens navn Adresse By Postnummer Telefonnummer Kontrollørens navn Avdeling / stasjon Kontaknummer Dato for kontroll Dette feltet må fylles ut ` ` Beboere Antall beboere 1 Antall < 5 år år år år år år 7 75 og mer 8 M F ` ` Leieforhold Eier selv 1 Leier privat 2 Borettslag 3 Council rented 4 Delvis eie/leie 5 Multi-occ privat 6 Multi-occ H/ass 7 Annet 8 ` ` Type eiendom Enebolig 1 Tomannsbolig 2 terrasseleilighet 3 Bungalow 4 Campingvogn 5 Leilighet A 6 Leilighet B 7 Annet 8 ` Etnisk bakgrunn Hvit: norsk 1 Mørk: annet 6 Mix:hvit&mørk 11 Hvit: svensk 2 Asiat: indisk 7 Mix: hvit&asiat 12 Hvit: annet 3 Asiat:pakistaner 8 Mix: annet 13 Mørk: karibier 4 Asiat: banglad. 9 Kinesisk Annet (oppgi ) 15 ` Notat til kontrollør: Forklar beboeren at for å kunne foreta brannsikkerhetssjekken vil du være nødt til å kikke gjennom alle romma i boligen. Dette vil sikre at en effektiv vurdering blir gjort over de mest viktige farene i boligen. Dersom dette passer dårlig, lag en ny avtale. Start i det rommet som har størst risiko

23 SEKSJON 1 : KJØKKEN N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Er frityrgryter i bruk? 2. Blir matlagingsanretninger brukt til å tørke klær eller tøy? 3. Er alle ledninger og koblinger på elektriske apparater i orden? 4. Blir alle stikkontakter brukt korrekt og ikke overbelasta? 5. Blir fyrstikker og andre antennelseskilder holdt utenfor barns rekkevidde? 6. Holdes farlige kjemikalier og væsker holdt utenfor barns rekkevidde? 7. Er gulvbelegget snublesikkert? 8. Er det lett å komme seg inn på og ut av kjøkkenet? 9. Lukker døra tett inntil karm? SEKSJON 2 : OPPHOLDSROM N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Blir peis og varmeinnretninger brukt sikkert? 2. Når du tar i betraktning de personene som bor i denne boligen, er det behov for ekstra sikringstiltak? 3. Er alt elektrisk utstyr skrudd av og støpselet tatt ut, der hvor det er praktisk mulig? 4. Er alle ledninger og koblinger på elektriske apparater i orden? 5. Er gulvbelegg / teppe snublesikkert? 6. Lukker døra tett inntil karm? 7. Brukes levende lys med varsomhet? 8. Er myke møbler sikret mot brann? 9. Røyker noen i dette rommet? SEKSJON 3 : SPISEROM / ANNET N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Blir peis og varmeinnretninger brukt sikkert? 2. Når du tar i betraktning de personene som bor i denne boligen, er det behov for ekstra sikringstiltak? 3. Er alt elektrisk utstyr skrudd av og støpselet tatt ut, der hvor det er praktisk mulig? 4. Er alle ledninger og koblinger på elektriske apparater i orden? 5. Er gulvbelegg / teppe snublesikkert? 6. Lukker døra tett inntil karm? 7. Brukes levende lys med varsomhet? 8. Er myke møbler sikret mot brann? 9. Røyker noen i dette rommet? SEKSJON 4 : BADEROM N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Brukes elektrisk utstyr på baderommet? 2. Er det noen andre risikoforhold på baderommet, for eksempel levende lys? SEKSJON 5 : SKAP N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Oppbevares gjenstandene på en sikker måte? 2. Er ledninger / kabler i orden, eksempelvis varmekabler, sentralvarme?

24 SEKSJON 6 : SOVEROM N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Brukes elektrisk varmeteppe? 2. Er elektrisk varmeteppe i orden og har nylig blitt testet? 3. Blir alle stikkontakter brukt korrekt og ikke overbelasta? 4. Er alle ledninger og koblinger på elektriske apparater i orden? 5. Røyker noen av beboerne på senga? 6. Er belysning og radiatorer sikre og passelige i alle soveromma? 7. Er det lett å komme seg inn på og ut av alle soverom? 8. Er gulvbelegg / teppe snublesikkert? 9. Lukker dørene til alle soverom tett inntil karm? 10. Dersom vinduene har dobbelt glass, finnes det vinduer som kan åpnes i et nødstilfelle? Eventuelt ved bruk av nøkkel? 11. Med soveromsdørene lukket, vil røykvarsleren vekke alle som sover? SEKSJON 7 : KORRIDOR OG TRAPPER N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Er alle rømningstraseer fri for hindringer? 2. I et nødstilfelle, er nøkkelen til utgangsdøra lett tilgjengelig? SEKSJON 8 : LOFT / KALDLOFT N/A Ikke tilgang Ja Nei råd (spør beboeren om følgende GÅ IKKE INN) gitt 1. Lagres det brennbart materiale eller gjenstander som gassflasker eller farlige væsker på loftet? 2. Brukes loftet til andre formål? SEKSJON 9 : GARASJE I TILKNYTTING TIL HUSET N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Er alle farlige og brennbare væsker lagra sikkert og korrekt? 2. Er det lett å komme seg inn på og ut av garasjen? 3. Er det branndør mellom garasjen og boligen? 4. Er den selvlukkende og lukker den tett inntil karm? SEKSJON 10 : DETEKSJON OG SLOKKEUTSTYR N/A Ikke tilgang Ja Nei råd gitt 1. Er det installert røykvarsler i alle etasjer? 2. Er alle røykvarslerene montert korrekt? 3. Test alle røykvarslerene, virker de? 4. Har røykvarslerene hard ledning? 5. Fungerer røykvarslerbatteriet? 6. Blir røykvarslerene testet månedlig? 7. Har boligen brannteppe? 8. Er det slokkeutstyr i boligen?

25 SEKSJON 11 : RISIKO 1. Beskriv den mest sårbare personen på eiendommen Sengeliggende Rullestolbruker Immobil Trenger assistanse Trenger medisinsk støtte Annet 2. Vurder beboerne og eiendommen. Er de? Høy risiko Medium risiko Lav risiko 3. Hvordan har brannsikkerhetssjekken redusert risikoen? Avdekket høy risiko Redusert risikoen Det samme 4. Hvordan har brannsikkerhetssjekken påvirket antall fungerende røykvarslere? Ved å teste / opprettholdt Flere røykvarslere er blitt Ingen forskjell sikkerheten ved røykvarslere installert SEKSJON 12 : INFORMER BEBOEREN OM FØLGENDE BRANNSIKKERHETSBROSJYRER Ja Nei råd gitt Brannens historie Brannsikkerhet for unge barn Bruk av smoking materials i hjemmet Sikker flytting av slukket smoking materials Matlaging frityr og komfyrbrann Rutiner før du legger deg sjekk og dørlukking Evakueringsplan Kom deg ut! Få brannvesenet ut! Hold deg ute! Å ringe nødnummeret Rutiner for å unngå ildpåsetting låst bil, sikre avfallsdunk etc. SEKSJON 13 : YTTERLIGERE KOMMENTARER / FORSLAG / HANDLING Forslag til forbedring for beboeren må skrives på heftet med brannråd. BEHANDLING AV INFORMASJON: Som en del av målsettinga vår, å gjør distriktet sikkert mot branner, deler vi informasjonen med andre brannvesen for å i fellesskap kunne utføre en bedre tjeneste til deg som innbygger. All innsamlet informasjon vil bli behandlet i samsvar med personopplysningsloven og datatilsynets lover om dataregistre. Ved å fylle ut dette skjemaet sier du deg enig om at vi kan dele informasjonen med andre offentlige etater og frivillige organisasjoner. Dersom du ikke godtar at detaljer blir formidlet til slike organisasjoner, kryss av i dette feltet: Signatur: Dato: