Sammendrag. være en effektiv implementeringsmetode. Denne oppgaven undersøker hvilken betydning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag. være en effektiv implementeringsmetode. Denne oppgaven undersøker hvilken betydning"

Transkript

1 Sammendrag De senere årene har studier vist at intervensjoner som inneholder kunstneriske elementer kan være en effektiv implementeringsmetode. Denne oppgaven undersøker hvilken betydning gjennomføringen av kunstneriske intervensjoner har for intervensjonsresultatet? Det empiriske materialet som ligger til grunn for diskusjonen er en endagsworkshop som ble utført av praksisstudenter ved Kibu (Kunst i bedriftsutvikling) for en utvidet ledergruppe ved Økonomi og Eiendomsenheten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den kunstneriske uttrykksformen som benyttes i det empiriske eksempelet er collage. Innovasjonsdiamanten til Darsø blir lagt til grunn for å beskrive utfordringer gruppene møtte på gjennom den kunstneriske metoden. Vi fant at gode relasjoner i gruppene var avgjørende for om de klarte å oppnå sitt innovative potensiale.

2 1 Gjennom emnet Praksis i bedrifter og virksomheter (PSY 3133) skulle vi; Malin, Catarina og Kristin, oppnå erfaring i en arbeidshverdag. I tillegg skulle vi benytte oss av arbeids- og organisasjonspsykologiske teorier og metoder. Vi fikk mulighet til å ha praksisplass hos Kibu AS. Kibu står for Kunst I Bedriftsutvikling (Kibu, 2013), og eies av Linn Slettum Bjerke. Bedriften retter seg mot internkommunikasjon i organisasjoner, og har spesialisert seg på å ta i bruk kunstneriske virkemidler. Kunst og kunstneriske elementer er et forholdsvis nytt fokus når det gjelder utvikling i organisasjoner (Darsø 2012). I denne sammenheng forstås kunst som en metode for å skape utvikling gjennom de prosessene som kunstnere anvender (Darsø, 2006, 2012). Den største forskjellen på tradisjonelle tiltak for utvikling i organisasjoner, og tiltak som inneholder kunstneriske elementer, er at sistnevnte søker å involvere hele mennesket. Guldbrandsen (2001) beskriver hele mennesket som; tenkende, handlende, følende og skapende individer. Det typiske med mer tradisjonelle tiltak er at de gjerne henvender seg kun til intellektet eller den kognitive delen av mennesket (Darsø, 2006), og dermed blir ikke hele menneske involvert. Å involvere hele mennesket er målet med kunst som metode og grunntanken bak Kibus arbeid. Vårt arbeid ved Kibu munnet ut i en workshop for en utvidet ledergruppe ved Økonomi- og Eiendomsenheten NTNU. Her skulle vi utarbeide et program for dagen, samt være prosessveiledere for deltagerne i deres oppgave med å skape et fremtidsbilde. Arbeidet vårt i denne workshopen er grunnlaget for denne oppgaven, og vi velger dermed å formulere problemstillingen som følger: Hvilken betydning har gjennomføringen av kunstneriske intervensjoner for intervensjonsresultatet? Dette vil vi undersøke da man ser en økning i gjennomføringer av kunstneriske intervensjoner, men det er fremdeles lite forskning på sammenhengen mellom implementeringsprosessen og intervensjonsresultatet når det gjelder slike tiltak (Antal & Strauß, 2013).

3 2 Vi vil først presentere teori rundt bruken av kunst som metode, og rundt rollen som praksisstudent. Deretter vil vi belyse empiri fra vårt eget praksisopphold når det gjelder det å holde en workshop med kunstneriske elementer. Oppgaven avsluttes i en diskusjon og refleksjon rundt problemstillingen, sett i lys av erfaringene vi har ervervet fra vår praksis. Teori Flere studier har de senere årene vist til funn som støtter teorien om at kunstneriske metoder er bedre egnet som implementeringsmetode enn mer tradisjonelle metoder (Darsø 2006, 2012). Guldbrandsen (2001) forklarer at kunstneriske metoder er bedre egnet fordi vi gjennom kunst bruker hele mennesket. Dette samfaller med Strati (2000) som hevder at kunstneriske uttrykk gir en annen form for viten enn det utelukkende kognitive. I kunstneriske prosesser blir deltagerne typisk bedt om å utføre noe i praksis. Det vil ofte si at man anvender kroppen, og dermed også sansene. Darsø (2004, 2006) argumenterer også for at kunstneriske metoder i større grad involverer hele mennesket hun vektlegger blant annet at kunst som metode også aktiverer mennesker emosjonelt i tillegg til kognitivt. Teoriene til Darsø (2004, 2006) og Strati (2000) sammenfaller med Gulbrandsens (2001) påstand om at kunstneriske metoder aktiviserer hele mennesket og dermed legger bedre til rette for utvikling. Damasio (1999) hevder at tanker starter som tankebilder. Før tankene kan få et språklig uttrykk vil de derfor eksistere som nonverbale prosesser. Fordi kunst involverer nonverbale uttrykk er kunstneriske virkemidler gjerne et godt utgangspunkt for videre refleksjon (Darsø, 2012). Darsø (2012) fremhever at kunstneriske metoder er spesielt egnet i arbeid med nyskapning og innovasjon. For eksempel forekommer det gjerne mer kreativ idégenerering i samtaler som tar utgangspunkt i eksempelvis malerier, eller bilder, som

4 3 grunnlag for å diskutere mulige fremtidsscenario (Darsø, 2012). I denne sammenheng forstår vi innovasjon og nyskaping som en form for utviklingsprosess. Innovasjonsdiamanten I innovasjonsskaping er det essensielt å kunne uttrykke sine tanker og kommunisere disse nyansert til andre, fordi det innovative potensialet vokser på denne måten. Darsø (2012) introduserte en modell kalt innovasjonsdiamanten, som vektlegger innvirkningen mennesker har på selve innovasjonsprosessen. Modellen til Darsø (2012) består av fire parametere; henholdsvis viten, ikke-viten, relasjoner og konsepter. Konseptualisering dreier seg om å materialisere og anskueliggjøre tanker. En ønsker at innovasjonsprosessen skal føre til at et konsept fremstilles. Figur 1: Darsøs (2012) innovasjonsdiamant.

5 4 Viten. Viten og ikke-viten er plassert som hvert sitt ytterpunkt på en kontinuitetsskala. Viten kan forstås som det vi er absolutt sikre på, og er både med på å skape og bremse innovasjon. Det å legge for mye vekt på såkalt fakta kan føre til at man får et noe lukket sinn i forhold til muligheter fordi man ikke får utforsket alt som er å utforske, og dermed går glipp av gode ideer og kreative innspill som gjerne kommer når man beveger seg inn i ikke-viten feltet (Darsø, 2001). Ikke-viten. Ikke-viten på den andre siden det vi ikke vet. En vil ofte føle seg ukomfortabel i ikke-viten-feltet, ettersom det å gå inn på usikre felt gjør en sårbar. Derfor trekker man seg gjerne oftere inn mot viten-feltet, fordi en føler en kan bidra og er trygg her. Forskningen til Darsø (2001) har blant annet vist at det er i ikke-viten, da en tørr å stille dumme eller hypotetiske spørsmål, at innovasjon oppstår. Kunstneriske metoder kan være en god metode for å få mennesker til å bevege seg inn i ikke-vitenfeltet. Dette fordi kunst appellerer mer til fantasi, enn rasjonelle tilnærminger, som kun diskusjon. Relasjon. En god kommunikasjon mellom gruppemedlemmene er avgjørende for at man skal klare å uttrykke språklig de tankene og ideene som oppstår i ikke-vitenfeltet. At konseptualiseringen og språkliggjøringen er vellykket avhenger igjen av gruppens relasjon (Darsø, 2012). Relasjoner kan defineres som den måte vi forholder oss til hverandre på. Det vil si den åpenhet eller lukkethet vi møter hverandre med, og de vedvarende forbindelser vi skaper med hverandre (vår oversettelse, Ritchie, 2007 omtalt i Darsø, 2012, s.70). Darsø (2012) hevder at tillitt og respekt gruppemedlemmene i mellom er avgjørende for at deltagerne skal tørre å bevege seg ut i ikke-viten feltet. Derfor er relasjonene i gruppen også avgjørende for at nyskapning skal kunne oppstå. Konsept. Konsept kan være en idé, eller en sammenfattelse av den viten en har opparbeidet seg gjennom søking i både viten- og ikke-vitenfeltet, og kan forstås som produktet av innovasjonsprosessen. I konseptualiseringsfasen kan det være nødvendig å bruke

6 5 redskaper som hjelper deltagerne til å formidle sine mentale bilder til ord (konsept). Her kan kunstneriske uttrykk, som for eksempel bilder, være gode redskap som utgangspunkt for videre refleksjon og språkliggjøring (Darsø, 2012). Oss i praksis Feldman og Orlikowski (2011) beskriver at den praktiske erfaringen vi tillegger oss viser at organisasjonspsykologien er dynamisk. Erfaring gir oss forståelse for hvordan teori utspiller seg i en arbeidshverdag. Skau (2011) fremhever at kompetanse er mye mer enn kun kunnskap, og foreslår derfor en kompetansetrekant som består av teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter. Teoretisk kunnskap omhandler faktakunnskaper, altså forskningsbasert og allmenn viten. Hvordan vi er som personer, i samspill med andre og ovenfor oss selv, er knyttet mot vår personlige kompetanse. Våre yrkesspesifikke ferdigheter relateres mot metoder, teknikker og praktiske ferdigheter knyttet til et spesifikt yrke (Skau, 2011). Kompetansetrekanten er relevant i denne sammenheng fordi vårt arbeid med gjennomføring av kunstneriske intervensjoner også kan sees i lys av kompetansetrekanten, ettersom både gjennomføring og resultat må sies å være påvirket av oss og vår kompetansebakgrunn. Empiri Økonomi og Eiendomsenheten (ØE) ved NTNU startet i vår en omfattende prosess, der målet er strategisk kompetanseutvikling. I den sammenheng ønsket de å kartlegge nåtidssituasjonen og skape et forventet fremtidsbilde, en såkalt gap-analyse (Nisdasha, 2012). ØE ønsket å involvere sine ansatte i prosessen med å skape dette fremtidsbildet, og ville derfor holde en workshop for 35 deltagere i en utvidet ledergruppe. Workshopen skulle strekke seg over en arbeidsdag og målet skulle være å danne et overordnet fremtidsbilde 10 -

7 6 15 år frem i tid. I denne sammenheng ble Kibu kontaktet, og som praksisstudenter i Kibu fikk vi ansvaret for planlegging og gjennomføring av workshopen. Program for workshopen Vår oppgave ble å lage et program for gjennomføring workshopen, samt at vil ble bedt om å være prosessledere på selve dagen. Vi delte opp dagen i to bolker, hvor den første halvdelen bestod av foredrag med eksterne foredragsholdere og den andre halvdelen av et kreativt gruppearbeid (se vedlegg 1 program). Som nevnt innledningsvis er det del to; kreativt gruppearbeid, vi vil fokusere på i denne oppgaven. Det kreative gruppearbeidet besto av tre deler; 1) oppvarmingsøvelse, 2) lage collage og 3) samfattelse av fremtidsbilde i et skriftlig dokument. Fordi de tre delene er naturlig avhengig av hverandre vil vi belyse alle delene av gruppearbeidet, men hovedfokus videre i oppgaven vil dreie seg om prosessen med å lage collage, dette grunnet oppgavens omfang og problemstilling. Oppvarmingsøvelse. Etter lunsj gjennomførte vi en oppvarmingsøvelse kalt zipp, zapp, boing. Dette er en ringøvelse med fysiske bevegelser. Formålet med oppvarmingsøvelsen var å etablere trygghet blant deltagerne og fremme gode relasjoner i gruppen (Games and Warm Ups, 2013). En fysisk oppvarmingsøvelse er også en fin innledning til videre gruppearbeid da deltagerne får brukt hele kroppen. Dette fører gjerne til mer kompleks og kreativ tenkning i videre gruppearbeid da man får aktivisert større deler av mennesket enn kun den intellektuelle delen (Darsø, 2012). Collage. Etter oppvarmingsøvelsen skulle deltagerne lage en collage. Darsø (2012) nevner det å lage collage som en god innfallsvinkel til å frembringe nye og kreative ideer og måter å tenke på rundt fremtiden. En collage kan forstås som klipp-og-lim plakat. Denne tilnærmingen kan sies å inneholde en stor grad av kunstneriske elementer. Fremtiden er et relativt uhåndgripelig tema. Det å si noe om en forventet fremtid handler derfor om å komme opp med idéer om noe som enda ikke finnes, altså kan det å

8 7 bevege seg inn i ikke-vitenfeltet være essensielt. Som Darsø (2012) hevder i innovasjonsdiamanten kan det lønne seg å finne en annen uttrykksmåte enn ord for å nå ikkevitenfeltet. Gjennom collagen valgte vi å la deltagerne benytte en visuell tilnærming. Gjennom først å uttrykke seg visuelt vil man gjerne få frem flere og mer nyanserte tanker enn hvis man kun hadde reflektert rundt temaet med ord. Målet var på denne måten å øke gruppenes innovative potensiale, gjennom å bruke hele mennesket (Darsø, 2012; Guldbrandsen, 2001). Skriftlig dokument. Til slutt fikk gruppene i oppgave å utarbeide sitt fremtidsbilde i et skriftlig dokument basert på collagen, tilbakemeldinger og idéer de hadde fått i løpet av dagen. Dokumentet ville være en måte for deltagere å sette ord på bildene og tankene de hadde laget seg rundt temaet til sitt fremtidsbilde. Det skriftlig dokumentet, sammen med collagen, kan forstås som resultatet av denne dagen. Dette skal være grunnlag for videre arbeid med å utvikle et fremtidsbilde i ytterligere workshoper i seksjonene, på veien frem mot ØEs kompetanseutvikling. Metode Gjennomføring av collagelagingen foregikk ved at deltagerne fikk utdelt magasiner, saks og lim, samt en stor plakat som underlag for collagen. Vi delte deltagerne inn i fem grupper, som fikk hvert sitt tema som utgangspunkt for collagen. Temaene var som følger; økonomi, miljø, kunder/tjenester, organisasjon og samfunn. Først fikk deltagerne litt tid til å klippe ut bilder individuelt. Grunnen til dette er at en vil forhindre idéblokking i en tidlig fase, enten ved at en ikke kommer frem i samtalen, eller ikke tørr å legge frem sine idéer (Myers, 2008). Deretter skulle deltagerne presentere det de hadde klippet ut for gruppen, og fortelle hvilke tanker de hadde rundt de ulike bildene Påfølgende skulle de samarbeide om å sette sammen bilder til en ferdig collage som uttrykk for sitt fremtidsbilde. Formålet var at de i denne fasen skulle diskutere og reflektere rundt sitt

9 8 tema, på bakgrunn av bilder de selv og andre hadde klippet ut. Til slutt hadde alle gruppene en kort presentasjon av sin collage for de andre. På denne måten fikk alle gruppene mulighet til å gi tilbakemeldinger til hverandre. Disse tilbakemeldingene skulle brukes som idéer til videreutvikling av fremtidsbildet de skulle samfatte i et skriftlig dokument på slutten av dagen. Diskusjon For å svare på problemstillingen: Hvilken betydning har gjennomføringen av kunstneriske intervensjoner for intervensjonsresultatet?, vil vi i det følgende vil vi diskutere den kunstneriske metoden vi benyttet oss av på workshopen. Dette vil vi gjøre gjennom å belyse ulike scenario fra gruppene. Videre vil vi reflektere rundt hvilken måte vår rolle som prosessledere virket inn på de ulike gruppene. Som nevnt er både collagen og det skriftlige dokumentet resultater av det kreative gruppearbeidet, men siden en collage er et kunstnerisk uttrykk er den dermed vanskelig å evaluere. Derfor vil vi i det videre bare evaluere det skriftlige dokumentet som resultat av det kreative gruppearbeidet, og reflektere over hva gjennomføringen hadde å si for dette. Utfordringer med det ukjente Som Darsø (2012) skriver oppleves vitenfeltet gjerne trygt, og gruppen føler antageligvis de har mest å bidra med her. I denne sammenheng kan vitenfeltet forstås som det gruppen mener at de vet rundt temaet fremtid. Vi opplevde at den ene gruppen hadde utfordringer med å komme i gang med å klippe ut bilder fra magasinene. Gruppen begynte heller rett på diskusjonen. Dette kan tolkes som at de benyttet viten, som utgangspunkt for de bildene de valgte seg. De turte ikke slippe seg løs i ikke-viten feltet gjennom den kunstneriske metoden vi tilbød. Det virket som om gruppen var redde for å gjøre feil ved å klippe ut

10 9 bilder som de andre på gruppen syntes var dumme, eller bilder som ikke passet inn i deres viten. Darsø (2012) nevner at gode relasjoner er viktig for at en gruppe skal tørre å bevege seg inn i det ukjente (ikke-vitenfeltet). På bakgrunn av dette kan man anta at denne gruppen hadde hatt behov for mer fokus på å skape gode relasjoner innledningsvis. Det skriftlige dokumentet gjenspeilte at gruppen hoppet direkte til vitenfeltet for å finne mulige løsninger på oppgaven ettersom dokumentet bar preg av lite kreativitet og nytenking. Eksempelet viser at det å gå rett til vitefeltet kan, som Darsø (2012) sier, være hemmende for nyskapning, og at det å tørre å bevege seg inn i ikke-vitenfeltet kan være nødvendig for å skape innovasjon. Utfordringer med refleksjon Gruppen som hadde temaet miljø hadde klippet ut mange bilder som de skulle samarbeide om å lime på plakaten. I denne fasen oppdaget vi at gruppen hadde et lavt refleksjonsnivå. Et eksempel på dette kan være følgende sitat: Denne kan sikkert være knyttet til miljø på en måte, så den må vi ha med!. Med andre ord hadde det å klippe ut bilder gått fint, men refleksjonene de gjorde seg rundt bildene kunne forstås som svake. Det kan virke som om gruppen begir seg ut i ikke-vitenfeltet i den individuelle fasen, men i et samarbeid har de vanskelig med å komme frem til nye ideer eller konsept basert på dette. Det innovative potensiale i gruppen kom ikke til sin fulle rett, ettersom deltagerne ikke klarte å uttrykke sine tanker og kommunisere disse til de andre på en god måte. For god kommunikasjon er relasjoner av avgjørende karakter. Det er dermed mulig at mangel på tillit og respekt hemmet kommunikasjon. En annen type oppvarmingsøvelse kunne kanskje vært til hjelp for denne gruppen. For eksempel kunne en assosiasjonsøvelse, gjerne aktivisert mer kreativitet og fantasi før de satte i gang med collagen.

11 10 At gruppen hadde utfordringer med refleksjon gjenspeilte seg i det skriftlige dokumentet. Denne gruppen hadde meget mulig vært tjent med strengere prosessledere som hadde turt å ta rollen som provokatører og stillt mer utfordrende spørsmål, da det mulig kunne ført til både en bedre prosess og et bedre resultat for denne gruppen. I etterkant av workshopen kom det frem at vi alle opplevde det som ubehagelig å skulle presse gruppen til å reflektere, da de tilsynelatende ikke ønsket innspill fra oss. Vi opplevde det som at vi trengte oss på. Her ser vi at vår yrkesspesifikke kompetanse (Skau, 2011) kan ha kommet noe i veien for oss, da vi alle sammen gjennom servicebransjen er vant med å være smilende og blide, og at kunden alltid har rett. Altså kunne det virke som at denne gruppen hadde behov for at vi påtok oss en rolle vi ikke var vant til. Dette er et eksempel på at vi gjerne ikke strakk til, og at vi ikke klarte å være de prosesslederne denne gruppen hadde behov for, for å få et tilfredsstillende resultat. Utfordringene og resultatet i denne gruppen kan også relateres til vår personlige kompetanse (Skau, 2011) ettersom vi som personer gjerne ikke er naturlig autoritære, og opplevde at dette var en kompetanse denne gruppen hadde hatt behov for. Utfordringer med å bruke fantasien Gruppen som hadde tema økonomi gikk straks i gang med å lete i magasinene for å finne bilder til utklipp. Det så ut til at de hadde forstått oppgaven, men etter en stund poengterte de: det er ikke noen bilder av økonomi i bladet!. Vi oppfattet dette som at de ikke hadde forstått oppgaven likevel. Vi ønsket at bildene skulle gi inspirasjon til nye tanker rundt temaet økonomi, heller enn at temaet skulle låse dem fast til hvilke bilder de skulle velge. Det kan her virke som om gruppen hadde utfordringer med å bruke fantasien. Kanskje kan det at gruppen stoppet opp i prosessen, være et uttrykk for at collage var en uvant måte å jobbe på for dem. Som Guldbrandsen (2001) skriver er mange voksne ikke vant til å bruke kunst som metode for oppgaveløsing, og det kan være utfordrende å

12 11 finne den riktige kunstneriske uttrykksformen til hver enkelt gruppe eller individ. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis var metoden som var utfordringen. Kanskje hadde en annen kunstnerisk uttrykksform passet denne gruppen bedre. Eksempelvis inviterer maleriet til enda mer frihet til å male sine egne idéer. Dette i motsetning til collage der man må lete etter bilder som skulle uttrykke de idéene de satt inne med. Maleri kunne dermed kanskje vært en mer fordelaktig uttrykksform for denne gruppen. Selv om denne gruppen hadde fantasiutfordringer klarte de likevel å generere et godt skriftlig dokument. Arbeidet i denne gruppen gikk fint etter at vi gikk i dialog med dem og forklarte oppgaven tydeligere. Dette kan forstås som et uttrykk for at vi kommuniserte godt med deltagerne rundt oppgaveløsingen. Som nevnt tidligere innebar våre yrkesspesifikke kompetanse det å ha en god kommunikasjon med kunder. Det å lytte til kundens ønsker og veilede var en rolle vi vant til å innta. Her var kanskje vår yrkesspesifikke kompetanse en fordel heller enn en ulempe i møtet mellom oss og gruppen, da denne gruppen inviterte oss inn og var villig til å ta imot veiledning. Dette er altså et eksempel på at vi som prosessledere løftet denne gruppen og veiledet de gjennom prosessen slik at resultatet også ble av god kvalitet. Når kunst som metode fungerer godt Det var to grupper som så ut til å få til oppgaven på den måten vi hadde lagt opp til. Gruppene begynte med å klippe ut bilder individuelt, og benyttet god tid på å lytte til hverandres forklaringer før de samarbeidet om å sette sammen collagen. Dette viste seg også i et koherent og reflektert produkt. En mulig forklaring for at det gikk så bra i den ene gruppen kan være at to av lederne som hadde fått mye informasjon om workshopen satt i denne gruppen. Dette kan ha bidratt til at denne gruppen fikk større forståelse for hvordan oppgaven skulle løses, og hva som var hensikten. Med andre ord kan lederne her ha fungert som prosessledere for sine egne

13 12 grupper. At gruppearbeidet fungerte bedre på denne gruppen kan derfor være et uttrykk for at mer fasilitering fra vår side kan ha vært konstruktivt for de andre gruppen også. Det kan også være at collage var en passende uttrykksform for disse gruppene med tanke på at vi alle er ulike når det gjelder hvilke uttrykksformer som passer oss best for å uttrykke oss (Guldbrandsen, 2001). Mulig var gruppene også heldige med gruppesammensetningen, i form av at det lett ble opparbeidet en god relasjon dem imellom. Det kan også hende at flere av gruppemedlemmene kjente hverandre fra før, og dermed hadde opparbeidet respekt og tillit seg i mellom i forkant av workshopen. De skriftlige dokumentene disse to gruppene leverte kan forsås som svært gode ettersom de tydelig reflekterte den innovative prosessen gruppene hadde vært gjennom, da dokumentet bar preg av kreative forslag og gode refleksjoner. Dette kan gjenspeile at gruppene turte å bevege seg ut i ikke-vitenfeltet og at de opplevde dette som et godt utgangspunkt for å kommunisere tankene sine til hverandre og bli enige om et helhetlig konsept for sitt fremtidsbilde gjennom refleksjon og diskusjon. Dette viser at gruppen har klart å bevege seg mellom ikke-viten og viten på en konstruktiv måte, og dermed har viten feltet vert med på å skape innovasjon heller enn å bremse den. Dette er eksempler på at collage som kunstnerisk metode fungerte svært godt som tilnærming til det å lage et fremtidsbilde. Avslutning I denne oppgaven har vi sett hvordan man kan gjennomføre en intervensjon med kunstneriske elementer, og hvilken betydning gjennomføringen kan ha for intervensjonsresultatet. Som praksisstudenter planla og gjennomførte vi en intervensjon i form av en endagsworkshop for utvidet ledergruppe ved ØE, NTNU. I vårt empiriske

14 13 materialet har vi vist at collage som kunstnerisk element kan være en uttrykksform som deltagerne kan dra nytte av for å komme opp med innovative løsninger for å lage fremtidsbilder. Vi erfarte at prosessene i de ulike gruppene artet seg noe ulikt. For noen syntes den kunstneriske metoden å fungere godt, mens hos andre så vi at den ga ulike utfordringer. Deltagerne hadde blant annet utfordringer med tørre å bevege seg inn i ikke-vitenfeltet, refleksjon og å bruke fantasien. Dette viste seg også i resultatene, da det blant annet manglet noe refleksjon og kreativitet. Kunstneriske elementer i gjennomføringen av intervensjonen kan være en god tilnærming for å fremme gode resultat i en intervensjonsprosess, men at kunst som metode bærer med seg noen utfordringer. For at resultatet av intervensjonen skal være optimalt må den kunstneriske uttrykksformen passe til de deltagerne den er ment å være til hjelp for. Videre må gruppene bevege seg i alle de fire parameterne Darsø (2012) legger til grunn for å få utnyttet det innovative potensialet som ligger i gruppen slik at man klarer å frembringe ønsket resultat. I vår praksis kom det spesielt tydelig frem at det er avgjørende for en innovativ prosess å legge stor vekt på utvikling av gode relasjoner i gruppen.

15 14 Referanseliste Antal, A. B., & Strauß, A (2013). Artistic interventions in organizations: Finding evidence of values-added. Berlin: Creative Clash Report. Hentet fra: port.pdf Damasio, A. (1999). The Feeling of what Happens. Body and Emotion in the Making of Consciousness. New York: Harcourt Inc. Darsø, L. (2001) Innovation in the the Making. Fredriksberg: Samdundslitteratur. Darsø, L. (2004). Artful Creation: Learning-Tales of Arts-in-Business. Fredriksberg: Samfundslitteratur. Darsø, L. (2006). Forandring gennem kunst. Implementering, Børsen Ledelseshåndbøger, 2(Maj), Hentet fra: 282e9a1800-9d99-11dc-8d06-000ea68e967b%29.html Darsø, L. (2012). Innovations Pædagogikk. Kunsten at fremelske innovationskompetence (3. utg.). Fredriksberg: Samfundslitteratur. Feldman, M. S., & Orlikowski, W. J. (2011). Theorizing Practice and Practicing Theory. Organizational Science, 22(5), doi: /orsc Games and Warm Ups (2013). Hentet fra: Guldbrandsen, A. (2001). Prosessledelse, å bidra til læring. Oslo: Universitetsforlaget. Kibu (2013). Kibu - utviklingsprosesser for bedre samarbeid. Hentet fra: Myers, D. G. (2008). Group Influence. I D. G. Myers (Red.), Social Psychology (9.ed., s ). New York: McGraw Hill.

16 15 Nisdasha, S. (2012). SWOT Analysis vs. GAP Analysis. Hentet fra: Skau, G. M. (2011). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker (4. utg.). Latvia: Cappelen Damm AS. Strati, A. (2000). The Aesthetic Approach in Organizational Studies. I S. Linstead, & H. Höpfl (Red.), The Aesthetics of Organizations (s ). London: SAGE Publications.

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE 2017 Våren 2017 «Se på meg her er jeg» Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede,

Detaljer

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

BRUK AV LÆRINGSNETTVERK FOR Å UTNYTTE NY KUNNSKAP TIL Å TENKE NYTT I EGEN KONTEKST

BRUK AV LÆRINGSNETTVERK FOR Å UTNYTTE NY KUNNSKAP TIL Å TENKE NYTT I EGEN KONTEKST BRUK AV LÆRINGSNETTVERK FOR Å UTNYTTE NY KUNNSKAP TIL Å TENKE NYTT I EGEN KONTEKST Marianne Sempler, Ped Data AS Nasjonalt læringsnettverk for byregioner 20. 21. mai 2014 Noen spørsmål: 2 Hvorfor bry seg

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap Ås kommune Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner Sammen om kunnskap Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Når samarbeidet blir vanskelig

Når samarbeidet blir vanskelig Når samarbeidet blir vanskelig For de fleste foreldre oppfattes samarbeidet med skolen som både godt og uproblematisk. Foreldre med et godt forhold til skolen, som samtidig opplever hverdagen til eget

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015 Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura / August Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 0 God informasjon er viktig for å skape en god hverdag for barna. Tilbakemelding på godt å

Detaljer

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Årsplan Trygghet og glede hver dag! Årsplan 2007-2008 Trygghet og glede hver dag! MANGELBERGET BARNEHAGE 2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Katrine Hanne 1 «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen. Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. April - Juni 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. April - Juni 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage April - Juni 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64974285 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien, pedagogisk leder Roberto

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre Fraskyv hva kan det være? Da vi først tok begrepet fraskyv i bruk, var det som betegnelse på et fysisk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer