MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Møte nr. 5/2013 Kommunestyret holder møte torsdag kl på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen AP Varaordfører Rita Dreyer AP Medlem Terje Wikstrøm AP Medlem Karl Nikodemussen AP Medlem Ingar Eira AP Medlem Robert Wilhelmsen AP Medlem Randi Solli Pedersen AP Medlem Catharina Stenersen AP Medlem Adrian Dybvik AP Medlem Geir Nesse AP Medlem Jorunn H. Mikkelsen SV Medlem Yngve Nilsen SV Medlem Bente A. R. Israelsen SV Medlem Alf Sakshaug H Medlem Gunhild Hansen H Møtet starter med åpen spørretime. Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket, Masterelv Handel og kommunens hjemmeside Kvalsund Ragnar Olsen ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 57/13 13/1396 REFERATSAKER 58/13 13/1377 SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATT- SUPPLERINGSVALG /13 13/1082 TJENSTEPENSJON ANSATTE - ANKSAFFELSER /13 13/1374 TJENSTEPENSJON FOLKEVALGTE - ANSKAFFELSER /13 13/1369 NYTT BRANNVARSLINGSANLEGG KVALSUND SYKEHJEM /13 13/808 SØKNAD OM FINANSIERING - ALPINTILBUD PÅ SKAIDI 63/13 13/1358 OMBYGGING OG UTVIDELSE AV KOKELV BO- OG SERVICESENTER 64/13 11/1124 EVENTUELT NYTT OPPVEKSTSENTER I KVALSUND - ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM

3 65/13 13/1289 TJENESTEAVTALE MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HELSE FINNMARK HF - LEDSAGERAVTALEN 66/13 13/1292 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMHANDLING I VEST 67/13 11/930 LUK-PROSJEKTET I KVALSUND KOMMUNE - FORSLAG TIL PROSJEKTPLAN ORIENTERING EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

4 Sak 57/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1396 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/13 Kommunestyret REFERATSAKER Ordførers innstilling: Referatsaken tas til orientering.

5 Sak 57/13 SAKSGRUNNLAG: NFKK nettverk fjord- og kystkommuner Pressemelding av 8. nov Tileggsproprosisjonen, Statsbudsjettet 2014: Mer penger til havbrukskommunene, men varig løsning mangler. Rådmannens tilråding: Referatsaken tas til orientering. Arne Hansen rådmann

6 Sak 58/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/1377 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/13 Kommunestyret SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATT- SUPPLERINGSVALG 2013 Ordførers innstilling: Kommunestyret bes finne personer for de som slutter.

7 Sak 58/13 SAKSGRUNNLAG: Flyttemeldinger SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret behandlet i sak 50/ valg til sakkyndig nemnd i forbindelse med eiendomsskatt. Alf Sakshuag ble valgt som leder. Den fattet kommunestyrete vedtak om at Alf Sakshaug ble fritatt for vervet, da han som medlem av kontrollutvalget ikke kan være medlem av sakkyndig nemnd. Ordfører og rådmann ble delegert myndighet til å oppnevne nytt medlem og leder. Pål Reidar Fredriksen ble da oppnevnt. Sakkyndig nemnd fikk da følgende sammensetning: Leder : Pål Reidar Fredriksen Nestleder : Ellen Johansen Medlem : Jon Einar Strige 1. varamedl : Trondar Lien 2. varamedl : Tor Ottem 3. varamedl : Rita L. Mathisen Trondar Lien har flyttet fra kommunen. Jon Einar Strige skal flytte fra kommunen ved årsskiftet. Det er derfor nødvendig med suppleringsvalg. SAKSVURDERING: Det skal velges 1 medlem og 1 varamedlem. Erfaringsmessig er det slik at 1. varamedlem i stor grad har møtt i nemda. Rådmannens tilråding: Da dette omhandler personvalg legges saken frem uten tilrådning fra rådmannen. Arne Hansen rådmann

8 Sak 59/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 570 Arkivsaksnr.: 13/1082 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Formannskapet /13 Kommunestyret TJENSTEPENSJON ANSATTE - ANKSAFFELSER 2014 Formannskapets innstilling: Legges frem i møte/ettersendes.

9 Sak 59/13 SAKSGRUNNLAG: Vedtak i kommunestyret sak 95/12 Vedtak i DnB Livsforsikring ASA 2013 om avvikling av offentlige tjenestepensjonsprodukter SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjett 2013, den at «Pensjonsavtalen med Vital lyses ut på anbud». Administrasjonen har ut i fra dette arbeidet ut i fra et mulig skifte fra årsskiftet 2013/2014. I denne prosessen har vi så fått medling om at vår pensjonsleverandør DNB Livsforsikring ASA i styremøte 5. juni 2013 besluttet å avvikle forretningsområdet for offentlig tjenestepensjons-produkter. Endelig beslutning om avvikling ble fattet av representantskapet 19. juni Beslutningen omfatter alle forsikrede offentlige pensjonsløsninger for både kommuner og foretak. Bakgrunnen for beslutningen er stadig strammere krav og reguleringer i bank- og forsikringsbransjen i kombinasjon med en krevende konkurransesituasjon innenfor offentlige tjenestepensjonsprodukter. Forretningsområdet vil bli avviklet over en periode på tre år, dvs. innen utgangen av Kvalsund kommune må som følge av dette inngå avtale med ny tjenestepensjonsleverandør. Pr i dag har vi følgende tjenestepensjonsleverandører: Leverandør: Statens pensjonskasse (SPK) Kommunal landspensjonskasse (KLP) DNB Livsforsikring ASA (DNB) Gjelder: Pedagogisk personell (lærere, ikke SFO) Sykepleiere Tjenestepensjonsordning (TPO) for alle andre kommunalt ansatte, folkevalgordningen for ordfører Kommunen er i henhold til tariffavtale pliktig til å ha tjenestepensjonsordning til pedagogisk personell i grunnskole og sykepleiere hos henholdsvis SPK og KLP. Mens tjenestepensjon til folkevalgte og TPO-ordningen kan i følge tariffavtalen leveres av flere aktører. Det er kun virksomheter med konsesjon gitt av Finanstilsynet som har rett til å levere pensjonstjenester, jfr. forsikringsvirksomhetsloven 2-1.

10 Sak 59/13 Tilsynet har seks måneder på å behandle en søknad beregnet fra tidspunktet for innkommet søknad. Per i dag er det tre virksomheter som har konsesjon for levering av pensjonstjenester til folkevalgte og TPO-ordningen i kommunal sektor; KLP, DNB og Storebrand. Storebrand besluttet i desember 2012 at selskapet ville gå ut av markedet for offentlig pensjon, DNB har nå gjort tilsvarende. Pr dd foreligger det ingen nye søknader om konsesjon. KS Advokatene har på oppdrag av Pensjonskontoret vurdert spørsmålet om hvordan kommunene skal forholde seg til regelverket for offentlige anskaffelser nå og fremover gitt at man i praksis kun har en leverandør av offentlig tjenestepensjon, dvs. KLP. Med bakgrunn i DNB og Storebrand sine meldinger om å trekke seg ut av markedet, vurderer KS Advokatene at disse leverandørene ikke vil legge inn tilbud i årets konkurranse. Med utgangspunkt i behandlingstid for konsesjon, sammenholdt med det faktum at det pr nå ikke foreligger noen nye konsesjonssøknader til behandling, vil ingen nye leverandører, verken i Norge eller EØSområdet kunne oppnå konsesjon i tilstrekkelig tid til å være med i konkurranser i Med henvisning til dette mener KS Advokatene at for kommuner som har vedtatt skifte av leverandør/gjennomføring av konkurranse dette året, kan anskaffelse skje som en direkte anskaffelse med hjemmel i forskrift om offentlige anskafelser 14-4 c. Dersom anskaffelsen gjøres i 2014 eller senere må konkurransesituasjonen vurderes på nytt. Bestemmelsene relatert til opphør og flytting av pensjonsavtale følger av Hovedtariffavtalen (HTA) pkt , vedlegg 5 til HTA Vedtekter for tjenestepensjonsordning (TPO) 14-1, samt forsikringsvirksomhetsloven kap. 11. Flytting av pensjonsavtale kan kun skje ved årsskifte, dvs. fra 1. januar. Frist for å si opp en avtale om tjenestepensjon er tre måneder før kalenderåret er slutt, dvs. 30. septembe. Siste frist for endelig vedtak i kommunestyret om flytting av pensjonsavtale er 1. desember samme år. Flytting av pensjonsavtale er drøftet med tillitsvalgte 6. august SAKSVURDERING: Kvalsund kommune har inntil tre år til å finne en ny løsning på tjenestepensjon for folkevalgte og TPO-ordningen i kommunen. DNB har imidlertid i brev datert 5. juli 2013 varslet om at prisene vil øke fra Begrunnelsen for å sende ut varselet er at formelle frister kan overholdes for kommuner som ønsker å starte prosessen med å skifte leverandør allerede i år. Samtidig varsler DNB allerede nå at kostnadene til pensjonsordningen vil øke ytterligere fra og med 2015, slik at (sitat): kommunene får tid til å gjennomføre flytting før dette skjer. DNB informerer i tillegg om at kapitalforvaltningen må legges om som følge av at selskapet forventer at flere kunder flytter sin pensjonsordning allerede fra , og at dette vil kunne medføre større risiko i kapitalforvaltningen. Det er også grunn til å forvente at servicen hos DNB, spesielt knyttet til HMS-tiltak går ned, men også det generelle servicenivået som følge av at mange av DNB's medarbeidere vil slutte for å begynne i nye stillinger.

11 Sak 59/13 Rådmannen tar signalene fra DNB om økte kostnader og økt risiko på kapitalforvaltningen allerede fra 2014 alvorlig, og anbefaler at avtalene om tjenestepensjon flyttes til KLP fra 1. januar 2014 av forretningsmessige årsaker. Valg av ny leverandør Valg av ny pensjonsleverandør er et langsiktig strategisk valg, og kommunen må i den forbindelse vurdere om tjenesten skal kjøpes av ekstern leverandør, opprette egen pensjonskasse eller inngå i en interkommunal pensjonskasse. Som nevnt tidligere er KLP for tiden eneste aktuelle leverandør på markedet med konsesjon for å levere offentlig tjenestepensjon. Det er på det nåværende tidspunkt ikke opprettet interkommunale pensjonskasser i Norge, og en opprettelse av interkommunal pensjonskasse vil kreve konsesjon fra Finanstilsynet. Pr dags dato foreligger det ingen slike konsesjonssøknader hos Finanstilsynet. Rådmannen vurderer derfor at mulighet for å inngå i en interkommunal pensjonskasse ikke er et reelt alternativ på nåværende tidspunkt. I spørsmålet om å opprette en egen pensjonskasse eller kjøpe tjenesten fra KLP, må Kvalsund kommune vurdere følgende tema grundig; a) behov for egenkapital, b) kapitalforvaltning, c) risiko knyttet til demografiutvikling og d) administrasjonskostnad, service og kompetanse. a) Behov for egenkapital Enhver pensjonsordning må ha egenkapital, jf. forsikringsvirksomhetsloven. I kommunale pensjonskasser og KLP er det kommunene selv som må stille egenkapital, mens hos DNB er det derimot aksjonærene som stiller med denne. Det vil si at Kvalsund kommune ikke har egenkapitalinnskudd hos DNB som kan overføres til ny pensjonsordning. Egenkapitalen sett i forhold til oppsparte premiereserve utgjør 5,2 % av premiereserven hos KLP og vil være tilsvarende eller noe høyere for egen pensjonskasse. Egenkapitalen består at to deler; innskutt kapital på 2,8 % og opptjent kapital på 2,4 %. Dersom Kvalsund kommune velger å etablere egen kommunal pensjonskasse må kommunen, som følge av at pensjonskassen ikke har egenkapital fra før, avsette minst 5,2 % av premiereserven til egenkapital. KLP har opptjent egenkapital i den kundeporteføljen selskapet allerede har. Dette innebærer at dersom Kvalsund kommune velger å inngå avtale med KLP om tjenestepensjon, er det tilstrekkelig å innbetale et egenkapitalinnskudd på 2,8 % av premiereserven. For Kvalsund kommune vil dette utgjøre omlag kr 2,3 mill (basert på en premiereserve på 82 mill). Finansieringen av egenkapitalinnskuddet må skje med bruk av tilgjengelig likviditet og kan ikke lånefinansieres. Dette vil være en stor utfordring for Kvalsund kommune. Rådmannen vurderer allikevel at kommunen ikke har mange andre muligheter og at dette dermed må tas fra dagens tilgjengelige likviditet gjennom bruk av etablert trekkrettighet.

12 Sak 59/13 b) kapitalforvaltning En pensjonskasse skal iht. forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning 2-1 ha en oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risiki som oppstår ved selskapets kapitalforvaltning. Dette innebærer blant annet å sørge for at premiereserven til enhver tid skal være så stor at den, etter det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for ordningen, er tilstrekkelig til å sikre rett til opptjent pensjon for medlemmene, herunder rett til uførepensjon og etterlattepensjon. Pensjonskassen må ha en soliditet som gir grunnlag for og mulighet til å kunne ta høy risiko i forvaltningen. KLP har som et etablert selskap allerede opparbeidet denne soliditeten. Dersom Kvalsund kommune skal opprette egen pensjonskasse vil dette bety at kommunen må inn med et høyere egenkapitalinnskudd enn minimumskravet på 5,2 % for å ha en tilfredsstillende soliditet. Samtidig må kommunen være villig til å ta høyde for større svingninger i finansmarkedet. Historien viser at kommuner med egne pensjonskasser har vært nødt til å skyte inn ny egenkapital som følge av svak avkastning og tap. Dette har ikke vært tilfelle for kommuner som har hatt KLP som pensjonsleverandør. Med tanke på de økonomiske utfordringene Kvalsund kommune har knyttet til høy gjeld og behov for omstilling, vil rådmannen ikke anbefale at kommunen tar på seg enn slik risiko. c) Risiko knyttet til demografiutvikling AFP/tidligpensjon, uførhet og levealder er viktige faktorer for økonomien i en pensjonskasse. Utviking i demografiske forhold, det vil si at alderssammensetning og fordeling kvinner/menn mv., vil derfor få direkte betydning for premien. Demografien i en liten kasse kan svinge raskt, slik at noe som ser fordelaktig ut et år, kan bli ufordelaktig neste år. Dersom Kvalsund kommune inngår avtale med KLP om levering av offentlig tjenestepensjon vil kommunen inngå i et risikofellesskap sammen med de andre kommunene tilknyttet KLP. Dette betyr at demografiutviklingen vil utjevnes blant alle kundene, og dermed få mindre betydning for den enkelte kommune. Oppretter Kvalsund kommune en egen pensjonskasse vil kommunen måtte ivareta de fortløpende demografiske svingningene, og pensjonskostnadene vil bli lite forutsigbar over tid. d) Administrasjonskostnad, service og kompetanse En pensjonskasse er en selveid institusjon med virksomhet basert på én eller flere kollektive pensjonsordninger. Virksomheten skal holdes rettslig atskilt fra virksomheten til arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institusjon som har pensjonsordning i pensjonskassen. Pensjonskassen skal iht. forsikringsvirksomhetsloven ha et eget styre, daglig leder, ansvarshavende aktuar som er ansvarlig for alle forsikringstekniske beregninger samt revisor. Pensjonskassen vil ha ansvar for ajourhold av medlemsregister, pensjonsberegninger, pensjonsutbetalinger kapitalforvaltning, regnskap og rapportering. I tillegg skal pensjonskassen yte service og informasjon til medlemmene og arbeidsgivere. Det skal også være forbundet med stordriftsfordeler å drifte egen pensjonskasse.

13 Sak 59/13 Det er rådmannens klare vurdering at Kvalsund kommune ikke vil være i stand til å oppnå de gevinster som drift av egen pensjonskasse legger opp til og at denne løsningen dermed ikke anbefales. I tillegg vurderes en slik løsning som svært risikofylt, noe kommunen ikke har økonomisk bæreevne til å påta seg. Ny pensjonsordning for folkevalgte Fra og med trer det i kraft nye pensjonsregler for lokale folkevalgte, jf. FOR nr 1121 Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. For Kvalsund kommune vil dette i dag kun omfatte ordfører. De nye reglene gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å ha en ny pensjonsordning for de folkevalgte som i stor grad tilsvarer pensjonsordningen som stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har, heretter kalt hybrid-ordningen. Alternativet vil være å innlemme folkevalgte inn den ordinære tjenestepensjonsordningen for øvrige ansatte, heretter kalt TPOordningen. Kvalsund kommune må innen utgangen av oktober 2013 velge mellom å tilby folkevalgte som er pensjonsberettiget (ordfører) opptak i den nye hybridordningen eller innlemme disse i TPO-ordningen. Vi har gjort avtale med DnB Livsforsikring ASA om å forlenge fristen til kommunelt vedtak foreligger. Valg av ny pensjonsordning for folkevalgte behandles i egen sak til formannskapet og kommunestyret. Rådmannen vil imidlertid gjøre oppmerksom på at dersom Kvalsund kommune skal avvente skifte av pensjonsleverandør til , vil dette få betydning for valg av pensjonsordning også for folkevalgte. DNB Livsforsikring ASA har gitt melding om at de ikke vil tilby hybrid-ordningen. Dette vil da svekke valgmuligheten for hvilken folkevalgt ordning kommunen skal kunne tilby. Oppsummering og konklusjon DNB Livsforsikring ASA besluttet i styremøte 5. juni 2013 å avvikle forretningsområdet for offentlig tjenestepensjonsprodukter. Forretningsområdet vil bli avviklet over en periode på tre år, dvs. innen utgangen av Kvalsund kommune har mottatt varsel fra DNB om prisstigning i 2014 og 2015, og økt risiko på kapitalforvaltning allerede fra Ansattes pensjonsrettigheter er hjemlet i hovedtariffavtalen, lover og forskrifter. Skifte av pensjonsleverandør vil ikke endre på disse rettighetene. Rådmannen har vurdert muligheten for å opprette egen pensjonskasse sett opp mot å kjøpe tjenesten fra KLP, som pr dags dato er eneste aktuelle leverandør på markedet, og som har konsesjon til å drive pensjonsvirksomhet innen TPO-ordningen og folkevalgte. Iht. KS Advokatene kan dermed kommunen gjennomføre anskaffelse av ny tjenestepensjonsleverandør uten konkurranse i år. Det har vært kontakt med KLP, som har bekreftet at eventuelt arbeid med å flytte avtalen fra DNB til KLP fra kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Det som imidlertid er usikkerhetsmomentet er hvor mye Kvalsund kommune vil få med seg fra DNB. Dette er data som ikke vil være klare før DNB har fått overlevert tallmateriale til KLP.

14 Sak 59/13 I spørsmålet om å opprette egen pensjonskasse eller kjøpe tjenesten fra KLP må Kvalsund kommune vurdere følgende tema grundig; behov for egenkapital, kapitalforvaltning, risiko knyttet til demografiutvikling samt administrasjonskostnader, service og kompetanse. Ved opprettelse av egen pensjonskasse vil det være behov for større innskudd av egenkapital enn hos KLP. Risikoen ved kapitalforvaltning i egen kasse er større enn Kvalsund bør påta seg sett opp mot de økonomiske utfordringene kommunen står overfor. Risiko knyttet til demografisk utvikling vil være større i en liten pensjonskasse enn hos KLP. Her vil kommunen bli en del av et risikofellesskap hvor endringene utjevnes blant alle kommunene. Administrasjonskostnadene vil være høyere i en liten pensjonskasse enn en stor. I tillegg vil en pensjonskasse med et stort fagmiljø ha større forutsetninger for kontinuerlig å kunne levere god service og informasjon til arbeidsgiver og medlemmer. Kvalsund kommune har gode erfaringer med KLP når det gjelder pensjonsordningen for sykepleiere. Rådmannen vil derfor anbefale å ikke opprette egen pensjonskasse, men heller kjøpe denne tjenesten fra KLP. Det er grunn til å anta at Kvalsund kommune vil pådra seg høyere kostnader, høyere risiko ved kapitalforvaltning og dårligere service dersom avtalen med DNB Livsforsikring ASA videreføres etter Rådmannen vil derfor ut fra en totalvurdering anbefale at ny avtale inngås med KLP fra Rådmannens tilråding: Kvalsund kommune inngår avtaler med Kommunal landspensjonskasse, KLP, om levering av tjenestepensjon for folkevalgte og ordinær tjenestepensjonsordning for øvrige ansatte i kommunen (TPO-ordningen) med virkning fra 1. januar Arne Hansen rådmann

15 Sak 60/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Knut-Åge Amundsen Arkiv: 570 Arkivsaksnr.: 13/1374 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret TJENSTEPENSJON FOLKEVALGTE - ANSKAFFELSER 2014 Formannskapets innstilling: Legges frem i møte/ettersendes.

16 Sak 60/13 SAKSGRUNNLAG: Forskrift om endring av forskrift om pensjonsordninger for forlkevalgte i kommuner eller fylkeskommuner; FOR nr 1121 (Arbeidsdepartementet) SAKSOPPLYSNINGER: Nye pensjonsregler for lokale folkevalgte trer i kraft fra 1. januar De nye reglene åpner for to ulike pensjonsordninger, og Kvalsund kommune må innen utgangen av oktober 2013 vedta hvilken pensjonsordning ordfører skal knyttes til fra og med Arbeidsdepartementet vedtok i desember 2012 endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, jf. FOR nr 1121 Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner eller fylkeskommuner. Endringen innebærer at pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner blir tilsvarende pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Den nye ordningen trer i kraft fra 1. januar Det er alternativt gitt anledning til at folkevalgte kan meldes inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen som de ansatte i kommunen eller fylkeskommunen er medlemmer av. Pensjonsordningen for folkevalgte omfatter folkevalgte med verv som utgjør minst 1/3 stilling, eller 37 % stilling, jf. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner tillegg til vedtekter for offentlig tjenestepensjon. I Kvalsund kommune gjelder pensjonsordningen ordfører. Alderspensjon som er opptjent før 1. januar 2014 følger det gamle regelverket og opptjente rettigheter beholdes. Fra 1. januar 2014 lukkes muligheten for ny/fortsatt opptjening i den gamle folkevalgtordningen. Dersom en person har opptjening i både dagens og ny ordning, vil samlet pensjon bli begrenset til å tilsvare den pensjon som ville kommet til utbetaling dersom all opptjening var etter gammel modell. Ved begrensning er det pensjon fra ny ordning som skal reduseres. Dagens ordning for folkevalgte Opptjening: Tid man har til opparbeidet medlemskap i pensjonsordningen for folkevalgte Full opptjening er 16 år Ikke rett til AFP

17 Sak 60/13 Alderspensjon o Tidligst utbetaling fra 65 år o 66 % av pensjonsgrunnlag (den samlede fastsatte godtgjørelsen), avkortet hvis ikke full opptjening o Levealderjusteres o Samordnes med alderspensjon fra folketrygden i hht reglene i samordningsloven. Kan ikke kombinere arbeid og pensjon. o Reguleres som i offentlig tjenestepensjonsordning, dvs. med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. Ny ordning for folkevalgte fra (hybrid-ordningen) Opptjening: Det bygges opp en pensjonsbeholdning som danner grunnlaget for beregning av alderspensjon. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved at maksimalt 6,03 prosent av godtgjørelsen opp til 7,1 G og 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 og 12 G tilføres beholdningen. Opptjeningssatsene er satt med siktemål om å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 % av pensjonsgrunnlaget inkludert antatt folketrygd etter 30 år. Alle år teller Ingen rett til AFP Alderspensjon: o Levealderjusteres. Pensjonen beregnes ved at pensjonsbeholdningen divideres på et delingstall som skal representere forventet antall år som pensjonist. Fra og med 1963-kullet brukes folketrygdens delingstall. For årskullene brukes særskilt delingstall fastsatt av Statens pensjonskasse. o Ingen samordning, pensjonen kommer som et tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det gis også muligheter for å kombinere arbeid og pensjon. o Reguleres med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. o Kostnad for den folkevalgte vil være 2 % av godtgjørelsen Uføre- og etterlattepensjon: o Videreføres i stor grad som dagens regler. o Kravet til opptjeningstid øker slik at full opptjening er 30 år. o Ved omregning av opptjeningstid før brukes en omregningsfaktor på 1,875 slik at full opptjening blir 30 år. Det foreligger foreløpig ikke estimat eller beregninger fra pensjonsleverandør på økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver. Men det antas at kostnadene vil ligge på tilnærmet likt nivå som i dag på kort sikt, og redusert kostnadsnivå på lengre sikt. Ordinær tjenestepensjonsordning for ansatte i kommuner og fylkeskommuner (TPOordningen) Opptjening: Pensjonsopptjeningen skal skje lineært, dvs. man skal opptjene like store deler av full pensjon for hvert år man er medlem. Gir 66 % av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening som er 30 år. Avkortet hvis ikke full opptjening. For dem som fratrer med oppsatt pensjon, settes kravet til full opptjening til maksimalt 40 år. Rett til pensjon gis etter tre års samlet tjenestepensjon (overføringsavtalen) Alle år teller Antatt mulighet for AFP og 85-års regelen

18 Sak 60/13 Alderspensjon: o Uttak fra 65 år o Levealdersjusteres fra tidligst fylte 67 år o Samordnes med andre offentlige ytelser fra folketrygden. Kan ikke kombineres med arbeid og pensjon. o Reguleres med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. o Kostnad for den folkevalgte vil være 2 % av godtgjørelsen. Uføre- og etterlattepensjon - som alderspensjon. Antas å være den rimeligste ordningen. Eksempler på beregning av fremtidig pensjon Ved beregning av fremtidig pensjon er det mange usikre faktorer. Eksemplene nedenfor gir derfor kun et bilde av de ulike ordningene i forhold til hverandre. I beregningene er det sett på en person som er født i 1960, som har samme inntekt over alle år, og der årlig regulering på lønnsvekstfaktoren er satt til å være 4 %. Grunnbeløpet som er benyttet i beregningene utgjør kr (grunnbeløp pr ). Faktorene som er benyttet vil variere fra år til år, og beregningsmodellen er således forenklet, og kun ment som en illustrasjon. I eksemplene er ny pensjonsordning for folkevalgte oppgitt som Hybrid, og ordinær tjenestepensjonsordning for ansatte i kommuner og fylkeskommuner er oppgitt som TPO. Figur 1 Figur 1 viser at det er vesentlig forskjell mellom modellene. TPO er en bruttoordning med lineær opptjening, mens hybrid-modellen gir årlig opptjening der årlig sparing og regulering gir et siktemål på 66 % pensjon etter 30 år. TPO-ordningen gir ingen opptjening etter 30 år. Hybrid-modellen stiger så lenge den ansatte er i arbeid, og gir således en god korrelasjon mellom arbeid og pensjon. Hybrid-modellen krysser med den ordinære TPO-ordningen etter ca. 30 år. Dvs. TPO-ordningen vil med en årslønn tilsvarende 7 G, og med en kort karriere, lønne seg økonomisk i dette tilfellet.

19 Sak 60/13 Figur 2 Figur 2 viser at hybrid-ordningen krysser med TPO-ordningen etter ca. 20 år. Etter det er det hybrid-ordningen som gir den beste pensjonen. Figur 3 Figur 3 viser at for en person som tjener 12 ganger grunnbeløpet, krysser hybrid-ordningen med TPO-ordningen atskillig tidligere enn vi har sett ved lavere inntekter, dvs. etter ca. 16 år.

20 Sak 60/13 Eksemplene viser at hybrid-ordningen ser ut til å være best for de med lange karrierer. I tillegg viser eksemplene at jo høyere lønn, desto raskere vil hybrid-ordningen bli den mest lønnsomme pensjonsordningen. SAKSVURDERING: Kvalsund kommune må velge mellom å opprette ny pensjonsordning for folkevalgte (hybridordningen) eller eventuell overføre folkevalgte til ordinær tjenestepensjonsordningen for øvrige ansatte i kommunen (TPO-ordningen) fra Begge ordningene vil innebære en innskjerping i forhold til dagens pensjonsordning for folkevalgte. Ingen av de nye ordningene vil gi samme pensjon etter 16 år som det dagens ordning gjør. I spørsmålet om hvilken løsning som bør velges for ordfører i Kvalsund kommune, må betydningen av nivå på økonomiske uttelling på pensjoneringstidspunktet, den fleksible løsningen knyttet til pensjoneringstidspunktet samt muligheten for å arbeide ved siden av å motta alderspensjon vurderes. Eksemplene gitt i saken viser at TPO-ordningen gir bedre økonomisk uttelling for korte karrierer. Mens jo høyere lønn den folkevalgte har, desto raskere vil hybrid-ordningen bli den mest lønnsomme. Det fremgår av e-post fra KS til DNB Livsforsikring ASA at KS ikke vil komme med noen anbefaling vedrørende valg mellom de to gitte alternativene. Rådmannen vurderer at ordinær tjenestepensjonsordning (TPO) vil være det beste alternativet totalt sett. Med dagens nivå på godtgjørelse til ordfører (mellom 7 og 9 G) som vil gi omtrent samme opptjeningstid for begge ordningene. I tillegg vil hensynet til allmennhetens oppfatning av pensjonsordingen være et moment som bør tas med. Det vil etter rådmannens vurdering også være en fordel at Kvalsund kommune som helhet har den samme pensjonsordningen for både ansatte og folkevalgte. Kostnadsmessig vurderes også TPO som det rimeligste alternativet. Rådmannen anbefaler at Kvalsund kommune fra oppretter ordinær tjenestepensjonsordning (TPO) for de folkevalgte. Rådmannens tilråding: Kvalsund kommune innfører fra ordinær tjenestepensjonsordning (TPO) for ordfører tilsvarende de øvrige ansatte i Kvalsund kommune. Arne Hansen rådmann

21 Sak 61/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 153 M76 Arkivsaksnr.: 13/1369 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/13 Formannskapet /13 Kommunestyret NYTT BRANNVARSLINGSANLEGG KVALSUND SYKEHJEM 2013 Formannskapets innstilling: Legges frem i møte/ettersendes.

22 Sak 61/13 SAKSGRUNNLAG: Melding om defekt brannalarmanlegg Kvalsund sykehjem SAKSOPPLYSNINGER: Brannvarslingsanlegget på Kvalsund sykehjem har sluttet å virke og er defekt. Ut i fra mulige alvorlige konsekvenser er det satt inn ekstra personell i forhold til brannvakt/brannrunder inntil nytt varslingsanlegg er på plass. Kommunestyret ble muntlig orintert om dette i møte Det er innhentet ulike tilbud på nytt anlegg, med investeringsramme opp til kr SAKSVURDERING: Det er helt avgjørende for driften og sikkerheten på sykehjemmet at nytt varslingsanlegg kommer på plass hurtigst mulig. Ut i fra at dette er en «ikke-planlagt» hendelse, er det heller ikke tatt høyde for denne investeringen i budsjettet for Ut i fra at alle investeringsprosjekter i 2013 vil bli realisert, er det rom for budsjettmessige endringer i vedtatt investeringsbudsjett. Av avsatte investeringsmidler til bredbånd/fiberutbygging i 2013 på kr er det tidligere foretatt omdisponeringer på kr i sak 46/13 og 47/ Det gjenstår derfor kr som ikke vil bli benyttet i år. Investeringer i bredbånd/fiberutbygging vil bli gjenstand for vurdering i investeringsbudsjettet for Rådmannens tilråding: Det avsettes inntil kr i nytt brannvarslingsanlegg på Kvalsund sykehjem. Investeringen dekkes ved omdisponering av avsatte midler til «Bredbånd fiberutbygging i Kvalsund». Arne Hansen rådmann

23 Sak 62/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/808 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/13 Formannskapet /13 Kommunestyret SØKNAD OM FINANSIERING - ALPINTILBUD PÅ SKAIDI Formannskapets innstilling: Legges frem i møte/ettersendes.

24 Sak 62/13 SAKSGRUNNLAG: Skaidi Alpin AS; Presentasjon Alternative løsninger for drift av alpinanlegget på Skaidi» Hammerfest Turist AS; Søknad om finansiering SAKSOPPLYSNINGER: Skaidi Alpin AS har drevet alpintilbudet på Skaidi de tre siste sesonger, og har i generalforsamling i år vedtatt å legge selskapets eiendeler ut for salg, men at endelig avgjørelse om salget foretas av en ekstraordinær generalforsamling. I brev datert skriver Skaidi Alpin bl.a følgende: Alpinanlegget har hatt mange turbulente år siden det ble etablert. Det har vært en konkurs som førte til at nye eiere kom på banen i 2010 ved selskapet Skaidi Alpin AS, med frisk kapital og friskt mot. Siden 2010 er deler av selskapet drevet på dugnad og deler av selskapet (vedlikehold, tråkking, skiutleie, cafe salg) med lønnet arbeid. Styret har ikke ressurser til å drive et slikt anlegg på dugnad, og er avhengig av å finne en mer permanent løsning. I driftsåret 2013 har selskapet også vært avhengig av midler fra Hammerfest og Kvalsund Kommune for å få dette til å gå rundt. Skianlegget er i veldig god teknisk stand. Styret jobber nå med fire ulike fremtidsscenarier til ski anlegget på Skaidi. 1. Salg av eiendommen og skianlegget, der man ikke har noe krav for videre drift 2. Salg av eiendommen og skianlegget, men med krav om videre drift for en gitt periode 3. Selge deler av eiendommen som Skaidi Alpin AS eier til eiendomsutvikling og sette bort driften av skianlegget til Aktivitetsbedrift AS (Arbeidstittel) som er under etablering 4. Beholde eiendommen slik det er i dag og sette bort driften av skianlegget til Aktivitetsbedrift AS(Arbeidstittel) som er under etablering Styrets primære ønske er å beholde anlegget og fortsette drift med en ekstern aktør. Dette forutsetter støtte fra Kvalsund/Hammerfest Kommune. Det er ikke aktuelt for Skaidi Alpin å drive videre i egen regi.

25 Sak 62/13 Vi ber Kvalsund kommune ta stilling til om det er mulig å realisere enten alternativ tre og fire. Dette forutsetter et totalt bidrag fra kommunene på NOK i 2014 og 2015 og i 2016, samt NOK årlig i hhv og I brev av søker Hammerfest Turist AS v/aktivitetsbedrift AS om årlige tilskudd slik (ettersom de skal stå for driften); kr i 2014 kr i 2015 kr i 2016 kr i 2017 kr i 2018 Det vises i sin helhet til søknad med vedlegg. SAKSVURDERING: Alpinanlegget på Skaidi er et tilbud til befolkningen i Kvalsund og til eiere av fritidsboliger i området. I tillegg bør tilbudet kunne ha en positiv virkning for Skaidi Hotell og andre næringsaktører. Det kan konstateres at det ikke er mulig å drive alpinanlegget i balanse uten tilskudd utenfra. I skissen er det kun Kvalsund kommune og Hammerfest kommune som skal finansiere driften av alpintilbudet. Rådmannen etterlyser finansieringsvilje fra andre aktører i Skaidiområdet., inklusiv eierne Skaidi Alpin AS. I delrapporten til Skaidi 2020 Skaidi Alpine Opplevelser understrekes at det bør settes i gang en større prosess for å utvikle produktet slik at det fulle potensiale i anlegget blir tatt ut. Initiativet fra Hammerfest Turist AS om å starte en aktivitetsbedrift er etter rådmannens vurdering en del av en slik prosess. Det er imidlertid en rekke forhold som bør utredes nærmere, som også Hammerfest Turist AS selv påpeker (pkt 3 i søknaden); «Innhold og varighet i leieavtalen må juridisk utredes nærmere. Avtalen skal sikre at Skaidi Alpin overdrar alle rettigheter og forpliktelser knyttet til alpinbakken til Hammerfest Turist. Samtidig skal eierne i Skaidi Alpin forpliktes til å bidra positivt og støtte opp om en satsing i Hammerfest Turist» Videre skriver Hammerfest Turist AS at det har vært liten tid til å utarbeide et driftskonsept, og at dette eventuelt bør gjøres med innspill både fra Kvalsund og

26 Sak 62/13 Hammerfest kommuner samt ulike næringsaktører og erfaringer fra andre steder i Norge. I vurderingen av alternative løsninger (alternativ 3 eller 4 i henvendelse fra Skaidi Alpin AS) er det Fefo som er grunneier av Gnr 23 Bnr 173. Skaidi Alpin fester tomten. Området er regulert som alpinanlegg. Formålet kan ikke endres uten omregulering. Slik sett vurderes alternativ 4 som mest nærliggende løsning. Kvalsund kommune har fått støtte fra KRD til å gjennomføre et Lokalt Samfunnsutviklings Prosjekt som skal avsluttes i Hammerfest kommune er en av deltakerne i styringsgruppen. Ut fra foreløpig prosjektliste til LUK kan man lese at det fremover trolig trengs enda større satsing på bolyst, kultur- og idrettstiltak. Da er det vesentlig at alle aktører i fremtidige driftskonsept samsnakker og finner løsninger som er langsiktige. Initiativet fra Skaidi Alpin AS og Hammerfest Turist AS er etter rådmannens oppfatning positive innspill som bør vurderes nærmere i dialog med partene, herunder Hammerfest kommune. Rådmannens tilråding: Kvalsund kommune ser positivt på henvendelsene fra Skaidi Alpin AS og Hammerfest Turist AS om fremtidig drift av alpintilbud på Skaidi. På nåværende tidspunkt vil Kvalsund kommune ikke utelukke mulighetene til å bidra med delfinansering av et alpintilbud, men beslutning om og i hvilken grad kommunen skal bidra vil avhenge videre konkretisering samt kommunens økonomi. Arne Hansen rådmann

27 Sak 63/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Sigurd K. Beite Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/1358 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/13 Omsorgs- og oppvekstutvalget /13 Kommunestyret OMBYGGING OG UTVIDELSE AV KOKELV BO- OG SERVICESENTER Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: 1. Kvalsund kommune vedtar fremlagte rom- og funksjonsprogram for Kokelv bo - og servicesenter av 18. oktober Dette programmet skal legges til grunn i det videre arbeid med prosjektet, men visse endringer av dimensjonering, planløsning samt plassering av avdelinger og rom vil det likevel være naturlig å vurdere ved utarbeidelsen av forprosjektet. 3. Kvalsund kommune vedtar at det snarest mulig skal utarbeides et forprosjekt med kostnadsoverslag og finansiering, og som legges frem til politisk behandling. 4. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere et rådgivningsfirma for utarbeidelse av tilbuds- /anbudsdokument for engasjering av prosjekteringsgruppe (arkitekt og rådgivende ingeniører). 5. Rådmannen gis også fullmakt til å engasjere prosjekteringsgruppe for utarbeidelse av forprosjektet. 6. Rådmannen nedsetter en intern prosjektgruppe med representanter bl.a. fra helse- og omsorg samt teknisk for å bistå de prosjekterende i utarbeidelsen av forprosjektet.

28 Sak 63/13 SAKSGRUNNLAG: Vedtak i sak 96/12 i kommunestyret Økonomiplan / budsjett 2013 for Kvalsund kommune Rapport / forslag til rom- og funksjonsprogram for KBS, inklusiv en mulighetsstudie, av 18. oktober SAKSOPPLYSNINGER: I økonomiplan , investeringstiltak, er det vedtatt følgende prosjekt: Bo - og servicesenteret i Kokelv ombygging og oppgradering. I kommentaren til prosjektet står det bl.a. følgende: Bo - og servicesenteret i Kokelv ble bygget for om lag 25 år siden, og både alder samt funksjonalitet tilsier at det er behov for en full oppgradering og ombygging for å gjøre det mer tilpasset dagens og fremtidens brukere og deres behov. En ombygging vil også kunne gi flere og mer egnet boliger samt mer rasjonell drift. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak oppnevnte rådmannen 8. april en fag/prosjektgruppe med mandat, organisering av prosessen og fremdriftsplan for arbeidet. Fag-/prosjektgruppen fikk følgende sammensetning: - Avdelingsleder Aina Holmgren - PLO leder Catharina Sæther - Koordinator KBS Karl J. Nikodemussen - Representant for ansatte ved KBS Grete Svendsen - Tillitsvalgt ved KBS Sigrunn Malin - Avdelingsleder Johnny Stenersen (konsultativ medlem) Prosjektkoordinator Sigurd K. Beite har fungert som leder av prosessen og stått for utarbeidelse av sluttrapporten. Det ble sendt en forespørsel til 3 arkitektkontor for utarbeidelse av en mulighetsstudie av KBS, hvorav 2 av dem ga tilbud. Ut fra en helhetlig vurdering ble Haldde arkitekter as, Alta engasjert.

29 Sak 63/13 Faggruppen har sammen med PK avholdt 5 møter. Første møte var 17. april 2013 og avsluttende møte var I to av de avsluttende møter i faggruppen var også arkitekt med for å bli orientert om de generelle og konkrete krav som faggruppen var opptatt av med tanke på en best mulig fremtidig løsning ved KBS både i forhold til daglig drift samt for beboerne. Til disse møter har arkitekt fremlagt ulike alternative løsninger for KBS, og som faggruppen har gitt tilbakemeldinger på. I tillegg er det avviklet interne møter i fagavdelingen samt møte med rådet for eldre og funksjonshemmede for å informere om arbeidet i gruppen samt informere om sentrale problemstillinger som faggruppen drøfter. Det er også avholdt 2 møter med Husbanken for å informere samt få foreløpige tilbakemeldinger. Ut fra diskusjoner i faggruppen samt konklusjoner som er gjort, ble det utarbeidet et utkast til rapport og som faggruppen behandlet på sine møter og Sluttrapporten er bl.a. basert på de synspunkter og konklusjoner som kom frem på nevnte møter. Faggruppen sin enstemmige anbefaling fremgår av pkt. 14 i rapporten. I det innledende arbeid med rom- og funksjonsprogrammet har faggruppen drøftet sentrale problemstillinger som har betydning for planlegging av det fremtidige KBS. Dette er bl.a. økningen av antall eldre generelt i kommunen, fordeling av fremtidige nye døgnplasser i Kvalsund, hvem som bør være målgrupper ved KBS, type og størrelse på plassene ved KBS, osv. Som det fremgår av pkt i rapporten viser prognosen for antall eldre i Kvalsund kommune følgende utvikling: Tabell basert på SSB sin befolkningsfremskrivning for Kvalsund kommune, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Prognose pr Aldersgruppe år år Endring i gruppen Ut fra en samlet vurdering bl.a. basert på erfaringer de senere år samt nevnte forutsetninger i pkt. 3.7 i rapporten, anbefaler faggruppen at det i den videre prosess og utvikling av KBS og omsorgssektoren generelt i Kvalsund, bør det legges til grunn at antall plasser med mulighet for døgntilbud (ved sykehjemmet og KBS) skal være ca. 40 % i forhold til antall eldre 80 år og over. Det vil bety 10 nye plasser i år 2025 i forhold til i dag, hvor av 4 av dem bør komme nå ved ombygging og utvidelse av KBS. De øvrige bør bygges rundt år 2025 i Kvalsund som en utvidelse av sykehjemmet/omsorgssenteret der.

30 Sak 63/13 Samlet antall plasser vil i så fall øke fra 26 i dag til 36 i år En slik dimensjonering bør også være tilfredsstillende i forhold til behovet frem til år 2030/2040. I arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet ble spørsmålet om fremtidig lokalisering av helsesenteret også tatt opp. Helsetjenesten (lege og helsesøster) har i dag kontorer i et eget bygg som ligger like inntil KBS. Bygget er på om lag 80 m2 brutto og inneholder følgende rom: vindfang, venterom, legekontor, kontor for helsesøster, laboratorium, toalett og lager. Arealet til helsesenteret i forhold til bruken av bygget er altfor stort (kontordager 3-4 ganger pr. måned samlet sett). I tillegg er helsesentret ca. 25 år og har behov for en oppussing. Det er også uhensiktsmessig at helsesenteret ligger for seg selv i eget bygg og ikke er mer integrert i forhold til den øvrige helse- og omsorgstjeneste i Kokelv. Dersom helsetjenesten lokaliseres sammen med pleie- og omsorg i fremtiden vil det være driftsøkonomisk gunstig. I tillegg vil det kunne spare arealer. Faggruppen anbefaler at helsetjenesten lokaliseres i KBS og i direkte tilknytning til felles hovedadkomst for dem og pleie- og omsorg. En slik løsning innebærer imidlertid større areal enn tidligere beregnet. Dagens bygning til helsesenteret må flyttes, og trolig kan det gjøres uten å rive bygget. Om man velger å ominnrede bygget til 1-2 leiligheter eller selge det, bør vurderes nærmere. Som det fremgår av pkt i rapporten har faggruppen listet opp krav og forventninger til hvordan bygget bør løses planmessig, bl.a. for å få til gode driftsmessige løsninger. I tillegg må krav og retningslinjer fra sentralt hold om demente og annet også oppfylles. Det betyr bl.a. organisering av beboerne i 2 bogrupper, og at alle plasser er tilrettelagt for demente beboere. Faggruppen føler at foreliggende skisser fra arkitekt på en fin måte har løst de prinsipper og hovedgrep som gruppen har vært opptatt av. Men i det videre arbeid med prosjektet må en søke å gjøre vandrearealet/vandreruten for demente noe større og annerledes enn foreløpig vist, noe også Husbanken har påpekt i våre møter. Faggruppen foreslår at KBS skal inneholde 14 omsorgsboliger i fremtiden med mulighet til heldøgns omsorg. Det anbefales at 12 av disse boenhetene blir planlagt etter modell for bokollektiv (med et privatareal på ca kvm). For demente anbefales det fra sentralt hold å organisere boligene som bokollektiv, og gjerne med et privatareal i den størrelse som her er anbefalt. Boligene/plassene ved KBS vil i hovedsak bli brukt av personer med ulik grad av demens- og forvirringstilstander, personer med noe mindre behov for omsorg enn i vanlige sykehjem samt personer som trenger et slikt botilbud av andre grunner (utrygghet, behov for nærhet til døgnbemannet base, m.m.). Det foreslås at 2 av de 12 plassene jevnlig bør brukes til korttids - og avlastningsopphold. De 2 siste boenhetene er planlagt som fellesskapsbolig (ca kvm pr. enhet) og beregnet på ektepar/samboere. De 14 plassene er fordelt på 2 bogrupper, og begge gruppene ligger inntil sentralt aktivitetsområde i bygget. I den sentrale del av bygget vil service- og dagsentret, administrasjon, helsesenter, kjøkken, m.m. ligge, jfr. skisser fra arkitekt. Fra de enkelte boområder og dagsenter er det direkte utgang til overbygd uteplass.

31 Sak 63/13 KBS vil også ha felles uteområde med lysthus samt gangsti til gamme. Lysthuset og spesielt gammen vil være viktige elementer for å kunne opprettholde bygda sin kultur også overfor eldre som bor i et omsorgssenter. Dagens vedbod må flyttes for å få en tilfredsstillende løsning på uteområdet. I østre ende av bygget er det tenkt overbygget carport for 2-3 biler for bevegelseshemmede beboere og hjemmetjenesten. Som det fremgår av beskrivelsen fra arkitekt er byggekostnadene beregnet til kr. 25 mill. eks. mva. Legger man til generelle kostnader (8 %), prisstigning (3 %) og marginer (15 %), vil sum prosjektkostnad bli kr. 31,5 mill. eks. mva. Det må i den forbindelse understrekes at det som er utarbeidet er en mulighetsstudie, og at et mer nøyaktig og konkret kostnadsoverslag først vil foreligge når forprosjektet fremlegges. Dersom man tar utgangspunkt i fremlagte prosjektkostnad og dessuten legger til grunn at kommunen vil få maksimalt tilskudd på kr pr. bolig, vil det bety følgende: - Kostnadsoverslag (prosjektkostnad) kr. 31,50 mill. eks. mva. - Statlig tilskudd: kr x 14 = kr. 11,76 mill. ----II--- Netto investerings-/lånebeløp for kommunen kr. 19,74 mill. ----II---- Det bør i denne sammenheng understrekes at det knytter seg stor usikkerhet til både kostnadsberegning samt størrelsen på tilskuddet som Kvalsund kommune kan påregne fra Husbanken. Trolig vil sistnevnte beløp ikke bli avklart før tidligst i forbindelse med utarbeidelsen av forprosjektet / formell søknad til Husbanken. Et eventuelt lavere tilskudd fra Husbanken vil bety tilsvarende økning i kommunal investering. I pkt. 13 i rapporten er det skissert forslag til videre fremdrift av prosjektet. Det anbefales at det først utarbeides et forprosjekt, og under forutsetning av at bl.a. omfanget av byggearbeidet er klart definert kan prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. En ombygging av og utvidelse av KBS, i det omfang som er skissert, vil bety at beboerne der må flytte ut i byggeperioden. Helse- og omsorgsavdelingen må senest når forprosjektet er behandlet avklare hvilke reelle alternativ som foreligger. Ut fra det man vet i dag vil den beste løsning trolig være å få dispensasjon fra fylkeslege /fylkesmann til å bruke en del av beboerrommene på sykehjemmet som dobbeltrom i byggeperioden av KBS. Trolig vil denne perioden kunne vare inntil 9-10 måneder. En slik løsning betyr også endring av arbeidssted for ansatte ved KBS i nevnte periode, og som også må avklares på forhånd. SAKSVURDERING: Det er flere og viktige grunner som tilsier at tiden nå er inne for full oppgradering og ombygging av KBS. Bygget er mer enn 25 år gammelt og har av den grunn et generelt behov for en større oppussing og som betyr store investeringer.

32 Sak 63/13 I tillegg innebærer byggets form og logistikk dårlige løsninger både for beboerne, i forhold til daglig drift og for andre brukere. Dessuten er det viktig at Kvalsund kommune foretar investeringen nå for å sikre seg statlig tilskudd av betydelig omfang. Dagens ordning varer til 2015 og det er usikkert om den videreføres og eventuelt på hvilket nivå eller om ordningen tas bort. I fremlagt rom- og funksjonsprogram har man innledningsvis gjort en vurdering av fremtidig modell og dimensjonering av den såkalte omsorgstrappen for Kvalsund kommune. Det sees på som meget viktig når et senter som KBS skal bygges om og dimensjoneres for flere tiår fremover. Da er det viktig at de store investeringer som gjøres er fremtidsrettet nok og dessuten tilpasset den helhetlige modell/omsorgstrapp for Kvalsund kommune. Ut fra det som fremgår av rapporten synes nevnte forhold grundig vurdert og forslagene godt begrunnet. Etter det rådmannen forstår har det vært gjennomført en grundig prosess i forbindelse med utarbeidelsen av rom- og funksjonsprogrammet samt mulighetsstudiet. Hovedgrep samt plasseringer av funksjoner/avdelinger synes godt gjennomarbeidet, og faggruppen anbefaler at nevnte hovedprinsipper legges til grunn i det videre arbeid med prosjektet. Byggekostnadene er beregnet til kr. 25 mill., men det vil være riktig å legge til marginer, prisstigning og generelle kostnader. Prosjektkostnaden vil da bli kr. 31,5 mill., og som er noe høyere enn tidligere antatt. Begrunnelsen for det fremgår av rapporten. Under forutsetning av politisk vedtak om å gå videre med prosjektet vil rådmannen anbefale at det engasjeres et rådgivningsfirma for utarbeidelse av anbudsdokument for engasjement av prosjekteringsgruppe (arkitekt og rådgivende ingeniører) for utarbeidelse av forprosjekt som beskrevet i kap. 13 i rom- og funksjonsprogrammet. For tiden har ikke Kvalsund kommune kapasitet til å gjøre dette selv. I tillegg anbefaler rådmannen at det nedsettes en intern prosjektgruppe med representanter bl.a. fra helse- og omsorg samt teknisk for å bistå de prosjekterende i utarbeidelsen av forprosjektet. Rådmannens tilråding: 1 Kvalsund kommune vedtar fremlagte rom- og funksjonsprogram for Kokelv bo - og servicesenter av 18. oktober Dette programmet skal legges til grunn i det videre arbeid med prosjektet, men visse endringer av dimensjonering, planløsning samt plassering av avdelinger og rom vil det likevel være naturlig å vurdere ved utarbeidelsen av forprosjektet.