«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»"

Transkript

1 Arbeids og sosialkomiteens høringsmøte, 17 mars 2015 Kommentar på vårt forum i går kveld, fra ei som har det vanskelig, og fikk vite at vi skulle på høringsmøte i dag: «Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber» Sitat fra invitasjonen: «Uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II. Reformen trådte i kraft 1. januar For å legge til rette for målet om at flere uføretrygdede som har arbeidsevne skal kunne veksle mellom arbeid og å være passiv mottaker, skattlegges uføretrygden fra inntektsåret 2015 som lønnsinntekt.» Målet er i seg selv greit nok- da det jo er viktig for de som kan jobbe litt, å faktisk få anledning til dette. Skjønt anledningen har da vært der også med tidligere regelverk- det var fullt mulig å jobbe utover 1 g før også, og likevel fryse uføregraden- slik at om det ikke gikk på sikt, kunne de få denne tilbake. - Kan anvendelsen av regelverket fra NAV sin side ha vært hovedproblemet? Samt det faktum at trekket i trygden ble gjort i store «hopp», slik at folk ble redde for å prøve det. Ville det gamle regelverket fungert greit, dersom det bare hadde vært innført trekk med «kompensajsonsgrad» etter 1 G var passert? Med tanke på at det er 1/3 av uføre, som kombinerer arbeid og uføretrygd i dag, hvorav en god del av disse da ikke har 100% uføretrygd- så kan det være fristende spørre om hvorfor behovet for uførereformen egentlig var så presserende? Det er skremmende å lese at Arbeids og sosialministeren trekker frem behovet for ny uførereform fordi det er så mange psykisk syke på uføretrygd. Og at det ikke er rett at disse skal måtte forbli på varig trygd, pga reglene som var før. Dette er skremmende, fordi det vitner om en ufattelig dårlig kunnskap om de faktiske reglene som var før 1/1-15. S blir det ikke mindre skremmende av at det veltes litt vel mye ekstra byrder over på skuldrene til psykisk syke, bare ved å uttale seg sånn! Når de som sliter med depresjon, angst, traumer osv. Får så klare indikasjoner på at de er et så stort problem, at det må en hel reform til, ja så betviles det at de fikk lyst til å gå ut den dagen det sto i avisen, og kanskje ikke neste måned eller år heller. Sitat: «Stortinget vedtok skattereglene for den nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med

2 forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til uføremottakere ved årsskiftet ble økt tilsvarende. Uføreytelsen er endret fra å være uførepensjon til å bli (kompensasjon for tapt) lønnsinntekt. Nå som reformen er trådt i kraft har medlemmene av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget mottatt mange henvendelser fra personer som mottar uføreytelser. Disse mener at forutsetningen fra reformen ikke holdes. Det gjelder blant annet mottagere med tilleggspensjon, tilleggsinntekt eller gjeld, og andre som av skattemessige konsekvenser i realiteten får mindre netto utbetalt enn før reformen.» Finnes det dokumenter som viser noe som helst til konsekvensutredning? Er det mulig at disse dokumentene kan bli lagt ut til innsyn for interesserte? Endringer som vi mener er påkrevet i uførereformen: Ingen skal få mindre utbetalt i noen av årets 12 måneder, enn de hadde utbetalt tidligere hver måned. Det må skje en umiddelbar heving av inntektsgrenser Det skal være samme skatt på private pensjoner, som på grunnpensjon. Private pensjoner er ingen bi inntekt. Særfradrag må gjeninnføres, med oppjustering tilsvarende oppjusteringen på uføretrygdens bruttobeløp (gj. Snitt 15 % ) Gjeninnføring av fradrag for store sykdomsutgifter. Vi krever større brutto-økning, da ingen lønnsmottakere godtar høyere brutto og lavere netto- alternativt reduksjon i trygdeavgiften. De med lavest ytelser må bli behandlet likt med andre uføre, med høyere ytelser! Det må skje en reell økning i den såkalte «høye satsen» for enslige Uføre må ha mulighet til å søke om skattebegrensning etter 17-1 Vi krever fribeløpet satt til 1 G. Kompensasjonsgraden må opphøre slik den fremstår i dag, det må innføres en mer rett form for kompensasjonsgrad, som gjør at de uføre våger å teste ut restarbeidsevne. Eller kan velge å jobbe i tilrettelagte jobber, uten å tape på dette. Det finnes flere mulige løsninger, og ULO bidrar gjerne med innspill.

3 Vi krever ny gjennomgang av omregningen fra inntekt på uføretidspunktet, stipulert til dagens reelle lønnsnivåer. Alle som var uføre før 1/1-15 må få tilsendt nytt omregningsbrev, der selve omregningen vises- altså et nytt pensjonsbrev, tilsvarende det vi fikk da uførepensjon ble innvilget.(da med henvisning til gjeldene lover og regler som er brukt- slik at den enkelte har mulighet til å undersøke om utegningn er korrekt utført) Med dette må det følge nye 6 ukers klagefrist. Konsekvenser og erfaringer av reformen: Helserelaterte følger av reformen ULO har eksistert som registrert organisasjon i ca 2 måneder, og har totalt eksistert i litt under 3 måneder. Erfaringen vi har fra våre 3000 medlemmer på vårt forum- er at det er mange negative virkninger av uførereformen- og disse gjør altså sitt til at det som eventuelt kunne ha vært positivt, det mister all fokus. Skal vi trekke frem en virkning av uførereformen, som er svært alvorlig, så vil det være all usikkerhet, frykt og angst de uføre selv opplever med denne reformen. Det er svært alvorlig at staten, ved politikeres makt, setter mennesker, som alt er i en svært sårbar livssituasjon, i en slik posisjon at de opplever at livsgrunnlaget er sterkt truet, eller i verste fall helt vekk. - Det har vært skremmende klar tale fra flere uføre, som gjør at vi har belegg for å komme med slike påstander. Og alle som sitter med makt til å endre det økonomiske livsgrunnlaget til uføre, bør ta grep, og handle NÅ! -Mange som lever med varig, alvorlig sykdom, smerter osv undrer seg ofte om en skal orke en dag til. -Det skaper ikke livsglede og stormende jubel over å få innvilget uføretrygd. Men, uføretrygden blir det lille halmstrået, som gjør at en ikke takker for seg, og heller finner et helt annet hvilested- i en utrolig vanskelig livssituasjon. Så, når dette bittelille halmstrået, som holdt tanken på å holde ut livet, blir rasert- hva har den uføre igjen da? -Når politikerne kom på å legge et slagord- pålydende : «Det skal lønne seg å jobbe», til en ufattelig dårlig utredet uførereform, så raserte de ikke bare det bittelille halmstrået som selve pengene i uføretrygden for mange var- de raserte også følelsene til mange. Da det hentyder til at uføre burde slutte å «late som de er syke», og er de syke, så bør de i det minste krabbe på knærne og takke for smulene som holder de i live. Det spiller ingen rolle hvem som kom på ordene : «Det skal lønne seg å jobbe», om det var en fra Krf, AP, Frp, SV, H, eller hvilket som helst annet parti. Det som spiller en rolle, er at det ser ut til at alle partier har adoptert dette slagordet, og synes det er riktig så velvalgt! Vel, vi uføre synes i grunn det slagordet er helt avlegs- da vi skjønte, mens vi enda kunne jobbe (ja de av oss som rakk å være så heldige vel å merke, at vi rakk å være innom arbeidslivet før vi ble uføre)- at det lønte seg å jobbe! Her henger altså politikerne veldig

4 etter- med mindre de tror at uføre er generelt mindre oppegående mennesker. I uføres ører lyder slagordet slik: «det skal jaggu straffe seg å bli syk eller skadet- sånne folk vil vi ikke ha i vårt samfunn» Det er ingen tvil om at det lønner seg å jobbe- det lønner seg i grunn på alle måter. Da de som er i jobb, har forutsigbare dager, flest friske dager, arbeidsinntekt, et sosialt liv, invitasjoner til julebord, til sommerfester, mulighet til overtid- om det skulle være behov for det, mulighet til boliglån i banken, de har voksne mennesker å snakke med om felles interesser, og mye mer- ja det er ikke tvil blant oss uføre, om at det lønner seg å jobbe! Og best av alt når en kunne jobbe, var følelsen av å ha en meningsfylt hverdag! Følelsen av å være noe, være verdig, være til nytte, være stolt! Ja, mange gode følelser følger med det å jobbe, så det lønner seg i høyeste grad å jobbe. Nå forstår vi uføre også at det i all hovedsak ligger en økonomisk tanke bak slagordet «det skal lønne seg å jobbe». Og vi er vel generelt ganske enig, i at de som velger å gå hjemme, fordi de ikke gidder å jobbe- de bør nok ikke «lønnes» med så mange kronene. Alle bør yte litt, for å få noe tilbake- det er jo naturlig. Og sånn sett, så ligger det også nedarvet i menneskets natur å yte, å bidra i fellesskapet- så sant fellesskapet ønsker menneskets bidrag. Men, vi uføre undres da litt- blir vi sett på som noen som bare har valgt å bli hjemme? Som kunne ha valgt å være i jobb? Som kunne ha valgt en jobb, med brutto månedslønn på kr? Det er nemlig det inntrykket vi sitter igjen med. At vi bare valgte å slutte å jobbe, fordi vi trivdes bedre hjemme... Og at vi når som helst bare kan slutte å være uføre, og så velge en jobb, og erfare på ny at det lønner seg å jobbe. Om vi uføre oppfatter disse signalene rett, så må vi få påpeke at dette er riv ruskende galt! Det er sånn at de aller fleste av oss, skulle nok ønske at det skjedde et mirakel- så en neste morgen våknet og oppdaget at en var helt arbeidsfør igjen. At skaden fra bilulykken brått var borte, at sykdommen som rammet var forsvunnet som dugg for solen, at medfødte lammelser og andre «lyter» (et gruelig ord, som burde vært fjernet fra lovteksten for mange år siden), bare var forsvunnet ved et trylleslag- og vips så kunne vi kaste på oss klærne i en fart, raske med oss kaffen og brødskiva ut i den splitter nye bilen som brått sto der, og fare avsted til jobben! Ja, det er et dypt og inderlig ønske fra de fleste av oss- men det er bare å beklage, for ordene «det skal lønne seg å jobbe», har ikke medført noen massehelbredelse blant uføre. Kanskje har det heller medført større psykiske byrder som igjen fører til forverring av en del sykdomstilstander. Det er altså slik at uføre, er som alle andre mennesker- med de grunnleggende behov og følelser, som følger vår «rase». Den største forskjellen på en arbeidsfør og en ufør, hva angår økonomi- er helt klart alle merkostnadene som følger varig og alvorlig sykdom/skade eller lyte. Forøvrig har arbeidsføre og uføre de samme behovene for bolig, mat, klær, oppvarming osv. Det vil neppe være svært komplisert og vanskelig å få disse merkostnadene til svært mange av de uføre- dokumentert for politikere og andre i samfunnet, som ikke er klar over disse fakta.

5 Maslows behovspyramide burde være et kjent begrep for alle som jobber med mennesker, og politikk. - Hvilke virkninger har uførereformen i forhold til Maslows behovspyramide? Burde det spørsmålet vært utredet før gjennomføring av uførereformen? Antakelig, da det viser seg at de som mottar uføreytelser i all hovedsak er mennesker! Den har for mange uføre fjernet muligheten til å dekke de fysiologiske behovene. Mange får søvnproblemer, når frykten blir så stor at det går over til å bli angst. Det blir absurd for mennesker, som etter sigende lever i et av verdens rikeste land, å måtte velge mellom et sted å bo- eller medisiner og mat. Uførereformen har for enda flere fjernet trygghetsbehovet til mennesker som er uføre. Tryggheten, troa på at en faktisk blir ivaretatt, selv om en er blitt ute av stand til å forsørge seg selv ved å arbeide- den er vekk. Det blir utrygt og uforutsigbart når en ikke vet om en har penger nok til å hente medisin neste uke.. Det å vite at en kan gå inn i hjemmet sitt, og føle seg trygg der, vite at en har de samme trygge veggene å beskytte seg fra vind og vær- er i seg selv et stort «must» for mennesker i kaldere strøk av verden- og for mennesker i den moderne tid, da vi ellers har lite annet som ivaretar et vesentlig trygghetsbehov- som det et hjem faktisk er. Uførereformen vil således for en enda større andel uføre, fjerne byggesteinen i behovspyramiden, som kjennetegnes med sosiale behov. De aller fleste uføre i Norge har ikke økonomi til å ha bil- dette fører da til utestengelse fra de aller fleste sosiale arenaer- både de mer offentlige, men for mange vil også de mer private sosiale arenaer- som samvær med familie og venner bli utelukket pga dette. Det finnes vel knapt noen annen «gruppe mennesker», som har mer behov for bil enn uføreuføre blir svært utsatt, ved å kun ha mulighet til offentlig transport- da det er fysiske og psykiske hindere, i tillegg til tilgjengeligheten. I tillegg vil det også være slik at de sosiale behovene også rammes av andre kostnader ved sosiale arrangement, alt fra en liten gave til barn og barnebarn- til inngangsbiletten for å gå på kino, vil være en merkostnad, som det ikke er rom for i en så vanskelig økonomi. - Nå er det slik at det å være ufør i et av verdens rikeste land (regnet i kroner og øre), ei heller før 1/1-15 var en dans på røde roser. Mange manglet også de svært viktige grunnleggende byggesteinene i sitt liv som ufør- også før det. Dog, skulle en da kunne forvente at virkningen av en uførereform i Norge, skulle heller gi rom for at flere fikk mulighet til å tilføre Maslows viktige grunnpilarer i sitt liv. Og da blir det sjokkerende at virkningen rett og slett er motsatt. Det er ikke

6 bare sjokkerende, men det er også en stor skam, i tillegg til å være absurd! - For hensikten var vel å forenkle trygdemodellen, tilpasse den bedre til de uføre? Holdninger: - En annen virkning av uførereformen, som blir vektlagt i alt for liten grad, er holdninger til mennesker som ufrivillig har blitt uføre. Og hva slike holdninger gjør med mennesker som ikke selv har valgt å bli uføre. En kan merke en holdning i samfunnet, der de som er i full jobb, tror at uføre har en meget høy og god inntekt. Og ikke minst at svært mange arbeidsføre mennesker, har en formening nå, om at uføre er late, og helt sikkert kan jobbe ganske mye. Slike holdninger var det en del av før reformen ble lansert, men med politikernes slagord, i forbindelse med reformen- «det skal lønne seg å jobbe» har ikke forbedret slike holdninger. Det er en skremmende utvikling at det er greit å fortelle uføre at det skal lønne seg å jobbe, som om vi alle har restarbeidsevne, ja kanskje de fleste egentlig har bløffet til seg en «fet uføretrygd, og lever herrens glade dager». Virkningen av et slik «slagord», er rett og slett ille for uføre å leve med, og skammen som vi har kjempet for å bli kvitt, den har da kommet tilbake enda sterkere enn før. -Hva gjør dette med mennesker som har blitt livsvarige syke, livsvarig skadet, er født med livsvarig sykdom/skade/funksjonhemming? - Hva gjør dette med samfunnet generelt? - Kan dette skape større klasseskille, ikke bare økonomisk, men også psykologisk- er uføre avskum som forvitrer det perfekte samfunn? De som ikke passer inn? - Gir dette i det hele tatt noe positivt/vekst i samfunnet? - Hva skjer med mennesker som blir sett ned på av samfunnets elite? - Hva skjer med mennesker som mister troen på et mulig liv?... Økonomiske konsekvenser av uførereformen. -Fraværende konsekvensutredning før reformen ble innført, har ført til et formidabelt tap hos alt for mange uføre. Ingen skulle tape, ble det hevdet mer enn en gang. Likevel er det svært mange som totalt sett taper på reformen. Sitat fra invitasjonen: «Stortinget vedtok skattereglene for den nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til uføremottakere ved årsskiftet ble økt tilsvarende». Bruttoytelsen er tydeligvis ikke økt tilsvarende, ettersom at mange ender opp med mindre utbetalt i nettoytelser pr år (gjelder da også mange som ikke har noen tilleggspensjon eller gjeld)- dette skulle ikke skje. -klagerfristen ble først satt til 6 uker etter mottatt omregningsbrev fra NAV. Omregningsbrevet i seg selv, er ufattelig mangelfullt og viser ikke en gang hvordan selve omregningen har blitt gjort. Alle som var uføre før 1/1-15 må få tilsendt nytt omregningsbrev, der selve omregningen vises- altså et nytt pensjonsbrev, tilsvarende det vi fikk da uførepensjon ble innvilget.(da med henvisning til gjeldene lover og regler som er brukt- slik at den enkelte har mulighet til å undersøke om utegningn er korrekt utført) Med dette må det følge nye 6 ukers klagefrist. Nå ble riktignok en del kjent med at det fantes en ny klagefrist på omregningsbrevet- men at en del blir kjent med det, er slett ikke holdbart. Ei er det heller holdbart å kun få «servert noen tall på et brev, der konlusjonen er at dette er din nye uføretrygd- uten at det vises til et regnestykke! ULO har henvendt seg til Arbieds og sosialdep. Ang dette, men ikke fått svar.

7 Svært mange uføre har fått redusert sin nettoutbetaling hver måned. Statens regnestykke må nyanseres mye mer, her brukes det en «formel» som sier at kr pr år, er det samme som likt. Dette er helt uriktig regnemåte, da -500 kr pr mnd, i tillegg til skatten som trekkes ekstra hver måned (mtp skattefrie utbetalinger), utgjør stort inngrep i den daglige økonomien til folk med liten inntekt. En hårreisende tankegang, som vitner om at det mangler en realitetssjekk blant de som sitter å skal fungere som «folkevalgte» ledere av et land. Hvis 6000 i + er det samme som likt for dere som sitter å forvalter, så foreslåes det at alle uføre tilgodeses med økt bruttoytelse, slik at de etter skatt sitter igjen med pr år i nettoytelse. Først da vil også tapet hver måned pga skattefri måned/halv skatt. - Hva er det som gjør at det sitter noen på sin høye hest, å sier at det gjør ikke noe, om de som er syke, og har få midler, får 6000 kr mindre i året. Det er omtrent likt enten de har utbetalt eller utbetalt hver måned, så det har ikke noe å si? Det går ikke under tap?? (i tillegg tapes det noen hundrelapper i skatt hver måned, fordi noen har bestemt at det er best for uføre å ha skattefri i juni- slik at faktiske nettoutbetalinger hver måned brått er blitt 1000 kr mindre- for de som ikke taper innenfor ikke tap i politikernes regnestykke) Og hva er det som får en politiker til å argumentere, overfor fattige og syke- med at «du får 500 kr mindre i januar- men du får de tilbake i juni- for da er det skattefri måned»?! Punkt 1- det har selv uføre klart å forstå! Punkt 2- det hjelper ikke noe som helst, for vi må ha strøm hver måned! *Ved å se på SIFOs referansebudsjett, som er nøkternt, og altså fri fra all luksus, og samtidig tar en titt på store deler av uføres nettoutbetaling hver måned- kan da noen klare å fortelle hvordan de uføre med lavest utbetaling, på noen måte skal kunne bli likeverdige deltagere i det norske samfunnet i dag? I følge SIFOs referansebudsjett, så skal n voksen kvinne, med hjemmeboende sønn på 18 år, trenge kroner til forbruk foruten alle ekstrautgifter til sykdom, hver måned. (Jeg er voksen kvinne, jeg har sønn på 18 år- og får utbetalt kr som ung ufør. Jeg har, helt uten å slå opp i budsjettet, skjønt at enten utgår mat, medisiner og helsetjenester, eller så utgår bolig, i vårt liv. Med mindre Stefan Heggelund selv betaler min husleie, og mine utgifter til strøm- ettersom han da lovet på radio og tv, til meg, at det var ingen som måtte bo i telt i Norge! Og hvis noen tror at de 2500 kronene i nettoptap årlig for meg, samt de 600 kronene mindre i 10 måneder- ikke har noen betydning for meg, og min sønn- så vær velkommen til å bytte konto og bankkort, samt utgifter med oss. Og husk, jeg er langt fra den eneste- vi er mange!! Trude, som er her i dag, har flere barn- og ifølge SIFO, skulle ho hatt kroner til forbruk for seg og sine barn- i tillegg kommer både hennes, og 3 av hennes barns ekstrautgifter grunnet sykdom. En egnet leiebolig med 4 soverom, koster minimum kroner pluss strøm. For å ha nevnt det, så ble hun ufør etter at barna ble født, grunnet en legetabbe- ho mangler mange tusen, for at hennes barn skal få et nogenlunde likeverdig liv, som andre barn i dette landet har. Vi er to av mange tusen, som virkelig trang de «inntil kronene»- samt nedgangen i 10 måneder, fordi det sitter noen uten bakkekontakt å bestemmer at det er fint for oss uføre å heller få de pengen i juni. Supert, da har vi jo fått masse purregbeyr, og et par inkassosaker, som vi kan få lov til å betale litt ekstra for. ) Er det mulig for mennesker som sitter med fete lønninger hver måned, å faktisk forstå at de 500 kronene mindre i 10 måneder faktisk avgjør om en har et sted å bo eller ikke? Dette kan ikke bli tydelig nok poengtert- at faktisk er helt fullstendig uholdbart!!!!! ***Vi krever at ingen får mindre utbetalt i noen av årets 12 måneder, enn de hadde utbetalt tidligere hver måned.

8 Svært mange uføre har, i tillegg til nettotap månedlig- fått økte utgifter hver måned (årsak er beregninger på betalingstjenseter o.l som blir regnet ut fra bruttoinntekt. Eks barnehage, fri rettshjelp, egenandel på tjenester fra kommunen osv) *** Vi krever en umiddelbar heving av inntektsgrenser Noen har fått økt nettoutbetaling hver måned, men går likevel i tap hver måned pga andre økte utgiftsposter (barnehage, bidrag, betalingstjenester innen helse, osv) Noen har fått noe mer totalt- det er bra for de få det gjelder. Alle med tilleggspensjon blir rammet av uførereformen- med tap i disse pensjonene. De inngikk avtaler om tilleggspensjoner, betalte inn til disse- for å sikre seg om de skulle være uheldige å bli rammet av uførhet. Reformen stjeler deres egne innbetalte «livsforsikringer» *** Vi krever at alle får samme skatt på private pensjoner, som på grunnpensjon Bostøtte (beregninger rammer en del også i år, grunnet reformen). -Om en person klarer å jobbe f.eks 30% 3 mnd i året- f.eks sommerhalvåret, vil personen risikere å miste en bostøtte for hele året- og i verste fall også måtte tilbakebetale alt den fikk i de første måneder, året etter. Altså blir det for risikabelt å prøve å jobbe litt- da det vil straffe seg for de måneder en har mindre inntekt. Alle som mottar bostøtte har fått brev om at det vil bli etterprøving av bostøtten for 2015, i januar Prøver en person seg på 10% fast stilling, kan det føre til at bostøtte faller bort- viser det seg at vedkommende blir syk, og mister inntekten for 1 mnd eller 3 (sykepenger får en først etter 26 ukers sammenhengende arbeid), så risikerer vedkommende å miste bolig, fordi uføretrygden er for lav til å kunne betjene boutgifter. ***Vi krever at bostøttevedtak om tilbakebetaling- på grunnlag av etterprøving av inntekt i inneværende år, trekkes tilbake. **** Vi krever at bostøtten justeres for å tilpasse seg ny uførereform innen juni i år, med oppjustering av reelle boutgifter til dagens nivå. Omregning fra gammel til ny trygd, har ført til at alle som var samboende/gifte i 2014, har blitt omregnet med trekk i sin grunnpensjon. Hvis deres partner dør, eller de går fra hverandre etter 1/1-15, så mener nå staten det er helt greit at de rett og slett har stjålet drøye kr i året fra den enkelte. Det er over 1000 kr pr mnd- det er mye penger for en som blir alene, med lav inntekt. Det er en virkning som er helt uakseptabel! ***Vi krever at alle som var samboende/gifte får nytt omregningsbrev- der det blir beregnet ut fra deres fulle grunnpensjon, og at de så omfattes av reglene for ny uføretrygd fra 1/1-15 Bortfall av særfradrag og fradrag for store sykdomsutgifter gir virkninger med negative konsekvenser. Dette er fullstendig uakseptabelt!! Uføre er ikke friske lønnsmottagere, med «normale gjennomsnittlige helseutgifter», uføre er uføretrygdede med til dels svært høye gjennomsnittlige helseutgifter. Særfradraget var en ørliten kompensasjon for særlige utgiter ved varig sykdom/skade. Dette særfradraget burde aldri vært fjernet, det burde heller blitt økt, slik bruttoytelsen i uføretrygd der økt.(blåreseptordningen omfatter alt for lite, til at det kan betraktes som et argument for frafall av slike fradrag) *** Vi krever at særfradrag gjenninføres, med oppjustering tilsvarende oppjusteringen på

9 uføretrygdens bruttobeløp (gj. Snitt 15 % ) **** Vi krever gjeninnføring av fradrag for store sykdomsutgifter. Økt trygdeavgift fra 5,1 til 8,2. Minstefradraget har økt til maks (43% er minstefradraget i prosent) min Omlegging av uførepensjon til uføretrygd baserer seg i stor grad på en omlegging av skattesystemet til uføre, der det nå skal skattelegges som lønnsinntekt. Selve omregningsmodellen for de som var uføre før 1/1-15, har visse klare mangler. ***Vi krever større brutto-økning, da ingen lønnsmottakere godtar høyere brutto og lavere netto! Alle uføre med minsteytelser og ung ufør, som har samboer eller er gift, blir rammet meget urimelig, og ikke minst svært urettferdig, av en reduksjon på sin trygd (grunnpensjon) på henholdsvis 20% og 25 %. (dette gjelder både «gamle og nye» uføre) Ikke på noe tidspunkt i prosessen med uførereformen, har det kommet frem at samboer / gifte med lavest uføretrygd- altså de med minsteytelser og ung ufør, skal blir trukket henholdsvis 20 og 25 prosent av sin inntekt (grunnpensjon fra NAV). Og hvordan forklares, og argumenteres denne regelen på en fornuftig måte? Hva er logikken i at en med bruttoytelse på kr i året, som er gift, skal bli trukket 25 % av ytelsen sin- mens en med bruttoytelse på kr kr, skal få beholde alt som gift? Dette minner sterkt om diskriminering. Bør nå staten begynne å trekke alle sin ansatte, som har lavest lønn, og er samboende/gifte 25 % i brutto lønn kanskje? Vi kan vurdere å godta dette trekket om det gjelder alle samboende og gifte i landet, uavhengig om de er uføre eller arbeidsdyktige- da det jo er rimeligere å leve sammen med noen, enn det er å være alene. (om dette er begrunnelsen for et slikt trekk) **** Vi krever at de med lavest ytelser blir behandlet likt med andre uføre, med høyere ytelser! Enslige uføre med lavest ytelse, og ung ufør blir ikke tilgodesett med en noe høyere sats, slik det blir fremstilt. Omregningsmodellen, samt satsene viser dette. Virkningen av å endre navnet til ordinær sats for de som lever i parforhold, og endre den ordinære satsen til å hete høy sats for enslige (gjelder de med minsteytelser/ung ufør)- gir absolutt ingen positiv virkning for livsgrunnlaget til hverken samboende eller enslige. En navneendring gir ikke noen økonomisk kompensasjon for enslige! *** Vi krever at det blir gjort en reell økning i den såkalte «høye satsen» for enslige Uføre får ikke lenger søke om skattebegrensning etter paragraf 17-1, virkningen av dette kan bli så formidabel at svært mange må gå fra hjemmet sitt. Og siden presset på leiemarkedet allerede er meget stort- noe som fører til meget kunstig høye leier, også på kommunale boliger, så er faren for at mange uføre blir uten permanent bolig. En annen virkning er også at færre uføre kan klare å kjøpe egen bolig i fremtiden, og dermed øker ustabiliteten i uføres liv. Med de konsekvenser det får for både den uføre, men også samfunnet og staten. *** Vi krever at uføre får igjen mulighet til å søke om skattebegrensning etter 17-1 Uføre kan nå kun søke om skattebegrensning etter paragraf Den paragrafen gir ingen forutsigbarhet. Dette er en paragraf med mye strengere krav enn 17-1, og i tillegg vil den da blir vurdert etter skjønn i stor grad. Uføre risikerer da å få avgjort sin økonomi etter «dagens humør på saksbehandleren hos skatteetaten» - da dette «skjønnet» slår ut

10 meget forskjellig. Overgangsreglene for de som hadde skattebegrensning etter En overgangsregel er bra, for de som kommer gjennom nåløyet på regelverket- så lenge regelverket eksisterer. Dog mange har da ikke kommet med innenfor rammene som er satt- til tross for at de hadde skattebegrensning tidligere, og ville ha fått det i år, etter gamle regler. Og virkningen er da at mange blir holdt utenfor overgangsregelen, samt at alle som er innunder den- har kun tre år på seg til å vinne i lotto... Reduksjon i fribeløpet fører til at en del uføre reduserer sin arbeidsinnsats i samfunnet. *** Vi krever fribeløpet satt til 1 G. Innføring av kompensasjonsgrad, samt lavt fribeløp, skaper mer forvirring enn «flere i arbeid». Selve kompensasjonsgraden skaper i seg selv enormt med misforståelser og merarbeid for den uføre. Angst for å ikke klare å følge opp med innberetting av inntekt, når den skal innberettes osv på «din side» på nav.no. Systemet i seg selv, er så tungrådd, og for mange virker det så uoverkommelig, at de velger å avstå fra å prøve seg. *** Vi krever at kompensasjonsgraden opphører slik den fremstår i dag, og at det innføres en mer rett form for kompensasjonsgrad, som gjør at de uføre våger å teste ut restarbeidsevne, eller kan velge å jobbe i tilrettelagte jobber, uten å tape på dette. Det finnes flere mulige løsninger, og ULO bidrar gjerne med innspill. De som har vært uføre fra før 1/1-15, har svært variabel kompensasjonsgrad- og denne slår ut urimelig feil- og en kan stille store spørsmål rundt stipulerte «tilsvarende beløp», som er regnet om fra hva en person hadde som siste inntekt på uføretidspunktet. Måten kompensasjonsgraden blir beregnet, vil og sørge for at de som har lite, får enda mindre. Hvorfor noen tror at det vil føre til at flere prøver seg i jobb, det er noe vi i ULO ikke helt kan forstå. Hva er årsak til at kompensasjonsgraden godtas til å ramme så skjevt? Bør de med minst, fortsette å få minst, selv med samme forutsetning for arbeid, lønn osv? Er det viktig å opprettholde fattigdom blant uføre? *** Vi krever ny gjennomgang av omregningen fra inntekt på uføretidspunktet, stipulert til dagens reelle lønnsnivåer. Hovedtrekk til ny uførereform, er at den ser ut til å virke mot sin hensikt- den er uoversiktlig, den er komplisert å forholde seg til med kompensasjonsgrad- og selvbetjening på inntekt/skatt. Uføre selv opplever det som risikosport å jobbe utover fribeløpet, ja de som mottar bostøtte opplever i høyeste grad at det er risikosport alt før fribeløpet er nådd. - å forutse kommende inntekt for å få rett skatt, er ingen god løsning. - å selv skulle passe på at alt blir fylt ut rett på nav.no er meget uheldig, og får folk til å vegre seg for å ta en eksamensvakt. Kompensasjonsgraden slår ut helt feil. Det er lite ved denne måten å regne på- som tyder på at det skal bli lønnsomt å jobbe fremover. (Vise til diverse regnestykker.) Og hva gjør det med «arbeidsmoralen», når to uføre gjør samme jobben, og en sitter med 29 kr timen, den andre med 65 kroner timen? (reell lønn etter kompensasjon er fratrukket i trygden) Og den som har 29 kr timen, og må bruke bil til og fra en jobb, og må gjennom bom til og fra jobb- som til slutt ender ut med å betale 15 kr for hver dag den klarer å utføre en 2 timers arbeidsdag- vil den person bli motivert til å slite seg helt ut for å miste 15 kr hver gang den

11 gjør det? Som et grunnlag for denne behandlingen vil Ap, SV og Sp gjennomføre et høringsmøte, der vi inviterer dere til å delta. Formålet med høringsmøtet er å få frem erfaringer fra reformen og forslag til eventuelle justeringer. Erfaringer: - Med bekymring har vi i ULO fått med oss alt for mange som sier, at de ikke vet om de orker mer. De vet ikke hva de skal gjøre- eller rettere sagt vi, for det gjelder også oss som sitter her, vi vet ikke hva vi skal gjøre! Lite hadde vi fra før, og så har mange endatil fått mindre!! Det er så mye fortvilelse blant uføre, og da særlig de med ytelser som er lave- mileveis unna SIFOs nøkterne referansebudsjett, så det er god grunn for enhver politiker til å være seg sitt ansvar bevisst! * kommentarer i vårt medlemsforum skrevet 16 mars- for å ikke fylle ut 100 sider, så tar jeg kun med noen kommentarer fra i går. -Jeg må innrømme at jeg sliter med livslysten nå. Orker ikke å tenke på å leve i mange år fremover, med knappe midler og smerter, uten å ha en mulighet til egen pleie. Men kanskje det er håpet? At vi skal gi opp? Ingen produktivitet, ingen livsrett? -Man må være fa*n så ressurssterk for å være sjuk. Ok, nød lærer naken kvinne å spinne osv, men det skulle jo helst bli bedre etterhvert. Nå begynner jeg å miste luven, kjenner jeg. Har levd med trygd i over 20 år, aldri klaga jeg, men nå prøver de seg på å være slemme. Jeg trudde trygda var til for at vi kan føle en viss grad av trygghet - Tap 2000 i mnd, mest pga KLP, får ikke overgangsordning selv om jeg har hatt skattebegrensning. Alle ekstrautgifter blir umulige å håndtere, og vanskelig å beholde leiligheten når man er alene om alle utgiftene. Bare det å dekke medisinske utgifter fram til frikort blir umulig. -At økt brutto stjeler bostøtten og fratar folk fri rettshjelp er tragisk. -Hva med alle psykisk utviklingshemning som er uføre som trenger 24/7 omsorg, de rammes også av denne reformen -Nå håper jeg virkelig at de kan lytte, både med hjerte og ører!!! Lykke til -jeg taper ca 2000 kr i mnd etter at jeg fikk økt skatt...jeg jobber i en tillrettelagt bedrift der jeg får 1 G i lønn utenom min 100 prosent uføre...jeg kjøpte meg egen leilighet får noe år tilbake...men med det jeg nå taper per mnd...blir jeg veldig engstelig og bekymmert får hvordan jeg skal klare meg nå.. - Fikk økt brutto og sitter igjen med minus 1813,- utbetalt i mnd. Skjønner lite av regelverket.skaper usikkerhet i hverdagen og sykdommen eskalerer av den grunn. Ikke mulighet til å jobbe. Så hvorfor beskattes som en frisk. -Ca 1000 mindre utbet.,lommerusk for noen men mye penger for meg.

12 -Taper 1000 kr mnd, er enslig. Blodig urettferdig det her. Hva skjer etter 3 års overgangsperiode. Er jo umulig å planlegge noe her, så uforutsigbart at det er uutholdelig! -Reform uten konsekvensutredning; hvor har politikerne hatt hodet sitt hen...?? Poenget er å få folk ut i jobb. Vis meg de arbeidsgiverne som vil ansette "ustabile"uføre og hvilke uføre vil ha 35%skatt på inntekt. Trygden har gått ned, det er stort sett ulønnsomt å jobbe mindre enn 50% og hvor mange orker å jobbe så mye? Reformen er i så fall en oppfordring til mer svart arbeid!! -Ville vært fint å få greie på hvordan de kan regne bostøtte ut fra brutto inntekt, da det er nettoen vi lever av. Hvem taper? Unge uføre går av med «seieren», på 2. plass Middels med gjeld, 3 plass Lav med gjeld, 4. plass Lav, 5 plass, ung ufør med gjeld. Tapere totalt unge uføre: 35% Dette ser ut til å være en lottotrekning, der de med dårlig vinnerlykke- heller ikke vant denne gangen! Ut fra våre små undersøkelser, gjort i gruppen- basert kun på de med 100% ufør Unge uføre 24% UU + gjeld 11% Lav = under (nav) Lav 12% L +gjeld 13% Middels = (nav) Middels 6 % Middels +gjeld 17% Middels + gjeld+ tillegg 6 % Middls + tillegg 2% Høy = (nav) Høy 1% H + gjeld 3% H + Gjeld + tillegg 4% H+ tillegg 1 % Det er mye å ta tak i: -Vi uføre selv, må sitte å lete opp lover og regler, da henvendelser til instanser som NAV og skatteetaten ikke gir svar- det er langt over begrepet uhørt! Vi i styre, og arbeids- og ressursteam i ULO, vi har hjulpet veldig mange mennesker, med å finne frem til lover og regler. Vi har svart på skattespørsmål, leitet i lover og regler, ringt hit og dit. Vi har ikke orket å gjøre det egentlig, det har gått ut over helse, familie osv. Men, hva skal man gjøre da- når de instanser som skulle svart, svarer vet ikke???? Eller de er passelig spydige og ufine mot en fattig, fortvilet uføre... For oss i ULO har begrepet «å jula varer helt til påske» fått en helt reell betydning, for slike ting som å sette vekk julepynten, det har det ikke vært krefter til.

13 - Flere har nå måttet velge bort medisiner og behandlinger- som de faktisk trenger. - Det er flere som på ny må ut i jakt på bolig, da i klassen billig, og uegnet- men med tak kanskje. - De aller fleste kutter på den sunne maten, som grønnsaker- meget uheldig for en syk kropp, og for barn i vekst. - Uføre med høy kompensasjonsgrad, som tidligere har klart å tjene f.eks i året på tilrettelagt jobb, ser seg nødt til å kutte ned til fribeløpet- da de faktisk sitter igjen med nettotap etter passert fribeløp. - Noen uføre synes kompensasjonsgraden blir så vanskelig å forholde seg til, og følge opp med innberetting av inntekt, at de velger å la vær å ta vikarvakter- slik de har gjort før. - Nav advarer folk mot å prøve seg i faste lave stillingsprosenter- da den uføre ved det risikerer å få revurdert sin uføregrad etter 1-2 år. (den vi da bli vurdert etter kroner og øre, ikke etter reell arbeidskapasitet) * Fattigdom i Norge øker fra år til år, også antall fattige barn øker. Uførereformen har ført til at en god del, som levde helt på grensen til fattigdom i Norge i fjor, faktisk ser ut til å havne under fattigdomsgrensa i år. Vi mennesker, innbyggere, statsborgere i Norge, vi lever av nettoinntekt. Når nettoinntekt hver måned er for lav, til å kunne leve innenfor akseptable standarder i et samfunn, så blir det fattigdom, selv om den i hovedsak tilhører relativ fattigdom i rike land som Norge. Men, så skal e heller ikke glemme at å være fattig, i et rikt land, det skaper enorme byrder, og utrolig mye ensomhet blant de som rammes. Når en da ser at Arbeids og sosialministeren går ut i media, og kommer med forslag som at de uføre skal få benytte seg i større grad av utlånsmuligheter til sine barn- slik at de uføres barn også skal få delta på fritidsaktiviteter, ja da undres vi på: Er målet økt fattigdom, slik at de som har mye, kan få enda mer? Sitat fra Arbeids og sosialministerens uttalelser i media: «For mindre barn kan vi målrette innsatsen mot treningstilbud og utlån av utstyr, slik at de kan delta på andre fritidsaktiviteter» Sitat fra medlem av ULO: «Jævlig raust og helt sikkert motviderende for et barn...låne fotballsko mens kameratene har i 2000 kroners klassen» (her menes ikke at alle må ha i 2000 kroners klassen, men kanskje et par egne til 300 på tilbud hadde egnet seg bedre) Det ropes høyt om at barnefattigdommen skal ned, vi skal ikke ha det her til lands. Det er da jeg får lyst til å fortelle at det er ikke barna som har mangelfull inntekt- det er de voksne. Det er foreldrene! Og mange voksne, som har blitt rammet av sykdom og skader, er de foreldrene, som er fattige. De har de fattige barna hver dag. Og det er de, som må fortelle at de på skolen må ta på seg skøytene, som det står UTLÅN på! Det hadde neppe føltes verre for 8 åringen, om noen hadde brukt et stempel i panna på han, der det sto FATTIGLUS! Konsekvenser av at noen voksne blir syke eller skadet, blir at deres barn ofte blir samfunnets tapere noen år seinere. Barna bærer byrder, de får dårlig kost, de er med på lite aktiviteter, de blir de litt bortgjemte, de som er mobbeofre, de som føler seg mislykket. De har sjeldent de samme utdanningsmulighetene som andre, selv om politikere ser ut til å tro at de har det. Når barnet fyller 18 år, mister den/de uføre foreldrene all støtte, og hver minste krone den unge får i stipend eller lån må gå til mat, klær, sko, og andre nødvendigheter. Det blir ikke mulig å være med på obligatoriske turer, den unge kvier seg for dagsturer- de andre kjøper brus og mat, den unge fattige er utenfor. Den har ikke råd til slik luksus. Drømmen om å jobbe tar over, og det blir en liten stilling

14 på et lager. En dag innhenter fortiden den unge og byrdene blir for tunge å bære i fulltidsjobb. Det ble uføretrygd på den unge, på flere. Helsen blir ikke bra av seg sev, og med dårlige byggesteiner tidlig i livet- så er det lite å bygge videre på. Hva tjener et samfunn på å ha fattige mennesker? Blir det bærekraftig? Blir det sunt? Blir det fritt for kriminalitet? Blir det mange penger spart? Blir det mindre vold? Hva tjener et samfunn på å si «det skal lønne seg å jobbe»? Blir de syke friske? Får de syke bedre økonomi til å klare seg selv da? Hva er målet med å sørge for at den som har kjempet med sykdom, med skader, med medfødte funksjonhemminger- som således alt bærer de tyngste byrdene i et samfunn, skal under parolen : DET SKAL LØNNE SEG Å ARBEIDE, få tilslengt noen smuler, som knapt gir nok til eksistens? Det ropes høyt om at det blir for dyrt å drive bedrifter i Norge- gjør det det? Eller er det en sannhet med modifikasjoner? Må direktøren ha 4 hytter i luksusklassen, som direktøren slett ikke har tid til å bruke? Må lederne ha lønninger i millionklassen for å klare å leve i Norge? Er det grådighet, og motvilje- mot å dele, som gjør at det blir for dyrt? Ja, for det må jo være lov spørre. årsak til at også etter en uførereform i 2015, så er det slik at det kun beregnes i penger, hvor stor uføregraden er? * 2 personer, begge 100% uføre, begge er 48 år. De har samme jobben, begge jobber akkurat samme timeantall. Dette utgjør 25% stilling i antall timer. Begge har rett til samme timelønn,og de har 4 års høyskoleutdanning. Begge må ha bil for å komme til jobb (bil er for mange uføre svært nødvendig), de har samme reisevei- 14 km tur retur, passering av bom tur retur kr 30. Reiseutgifter pr dag 85 kr. Begge jobber 4 dager pr uke kr pr mnd i reiseutgifter til jobb. Begge har en friinntekt på kr i Begge får brutto kr pr mnd. De begynner jobben i januar,og frem t.o.m juni, stiller de likt. Etter dette blir endringen stor: Person 1 ble ufør i ung alder, alvorlig sykdom, som gir rett til ung ufør. Pga alvorlig sykdom, får ikke den unge anledning til å ha inntekt som svarer til utdannelsen 4 år på høyskole. Og har da kr som siste oppgitte årsinntekt. Den blir etter uførereformen beregnet/justert opp til kr. (28 års oppjustering) Person 1, ung ufør, har kompensasjongrad på 69%, blir trukket kr i uføretrygd. Pr mnd. Sitter igjen med kr 35 % skatt. Har da 2015 kr pr mnd i tilleggsinntekt, utover lav uføretrygd. Så må en trekke fra 1360 kr i reiseutgifter, Netto inntekt blir 655 kr netto utover uføretrygden for 25 % stilling siste halvår. Person 2 ble ufør da vedkommende var 45 år, fikk anledning til å ha mange år med god inntekt. Siste året før uførhet inntraff var inntekt kr. Oppjustert til kr (8 års

15 oppjustering) Kompensasjonsgraden slår til fra juli. Person 2, har kompensasjonsgrad på 34% blir trukket kr i uføretrygd pr mnd. Sitter igjen med kr 35% skatt. Har da 4290 kr pr mnd, i tilleggsinntekt, utover høy uføretrygd. Etter å ha trekt fra reiseutgifter på 1360 pr mnd, har da vedkommende 2930 kr netto utover uføretrygden for 25% stilling siste halvår. Etter 2 år i 25% stilling, så vurderes uføregraden. Da vektlegges nok en gang inntekt,denne gangen sammenlignet med inntekt før uføretidspunktet- etter oppjustering. En ung ufør vil med 25% stilling, og bruttoinntekt på kr, bli vurdert til å ha restarbeidsevne på 43 %- her er det tilsynelatende stort grunnlag for å revurdere uføregraden- med risiko for å sitte igjen med 60% (til tross for en kapasitet på 20% arbeid)... person 2 vil bli vurdert til å ha restarbeidsevne på 23 %, mindre grunnlag for å revurdere uføregraden... Hvordan er det mulig å få en 25% fysisk stilling, til å teoretisk bli 23 % eller 43%? Hva er årsak til at det ikke blir vektlagt antall timer en jobber, når uføre har en «vanlig» jobb, med timesbetaling innenfor vanlig tarifflønn? Overhørt på NAV kontor ( et kontor der det er åpent landskap, og enkeltpersoner slett ikke blir beskyttet av taushetsplikten): Person- såkalt «bruker», forteller NAV ansatt om mulighet for å prøve seg i en fast 20 % stilling, der en arbeidsgiver ønsker å tilby, og tilrettelegge for dette. NAV ansatt svarer: «Det bør du absolutt ikke gjøre, da risikerer du å miste uføregraden din» Her var det jo fristende for den i ULO, som overhørte samtalen (- klart og tydelig fra sin ventende plass i det åpne landskapet), å gripe fatt i personen, når vedkommende gikk. Dette for å forklare litt- da denne person burde ha fått opplyst og utregnet fra NAV, et regnestykke som viste hvor høy reell prosentstillingen var for den det gjaldt. Da de 20 % i fysisk stilling, like gjerne kunne bety 10 % teoretisk stilling, eller 40 % teoretisk stilling. Dersom personen på uføretidspunktet hadde en lav inntekt, så kunne det helt klart være fare for å miste en høy andel av uføregraden. Faktisk så mye som 40 % ville da være realistisk- og det ville antakelig for den som ønsket å prøve 20 % stilling, bli for risikabelt. Men, dersom vedkommende hadde høy inntekt på uføretidspunktet, så ville det være langt mindre risikabelt å prøve ut tilbudet om 20 % stilling. Det kunne da dreie seg om knappe 10 % reell stilling i forhold til uføregraden- da ville den mest sannsynlig ikke bli revurdert- skjønt om personen fungerte bra i 20 % stilling, kunne det likevel være fornuftig å redusere uføregraden fra 100 til 90 %, etter en lengre prøveperiode enn 2 år. * utsagnet fra den NAV ansatte, var sikkert ment godt- og det er bra at de kommer med hint om hva en ufør har i vente. Noe tyder her på at det ligger noe skjult i dette nye regelverket i den nye uførereformen. - Det er en del uføre, som har kunnet jobbe litt ved siden av, som f.eks støttekontakt. Støttekontakt har en ganske lav timelønn, det bør det også være- da dette bør gå mest på personlig engasjement. Slike jobber, som bla støttekontakt/fritidskontakt, er godt egnet for uføre- og vil være en vinn/vinn situasjon for både den uføre og den som har behov for støtte. Den som søker en slik

16 stilling, kan velge ut fra egen kapasitet, oppgaver som den kan håndtere osv. Men, flere uføre velger nå å trappe ned sin jobb som støttekontakt/fritidskontakt, pga reduksjon i fribeløp, og høy kompensasjongrad. Årsaken er at noe som i utgangspunktet har dårlig timelønn, og krever i all hovedsak at den uføre har bil, slik at den kan utføre jobben- med de utgifter det fører med seg, gjør at de faktisk taper på å jobbe over fribeløpet. Dette blir jo tap/tap situasjon for alle parter. - i tillegg til at det er en stor mulighet for at søknader til NAV sosial blir økt som følge av mindre inntekt. Det er slik at det er stor forskjell på å være i en vanlig jobb, med vanlig timebetaling- kontra å være støtte for andre mennesker. Det er ikke noe i en støttekontaktjobb som handler om effektivitet- det handler ene og alene om mennesket, som har behovet. Noen trenger hjelp for å kunne være med på et møte i interesseforeningen, eller et kafebesøk, kanskje en spasertur i skogen, hjelp til en tur på butikken, følge til treningssenter, eller for de yngre- ukentlig følge til fotballtrening, speideren, svømmehallen osv. Det burde være fullt mulig å kunne forstå at å være en annens følgesvenn, i slike situasjoner, har lite med ordinært arbeid å gjøre. Og at det faktisk er mange uføre som kan delta og bidra i sin kommune, for å gjøre slike ting mulig for de som ikke kan gjøre slikt alene. Det handler om å være en venn- og de som velger å være støttekontakt, gjør dette vel så mye for å glede andre, som for å tjene penger. Men, de har da faktisk ikke råd til å betale for å delta i samfunnet på denne måten. - Dette er rett og slett bare trist for hele samfunnet! Uføre blir i stor grad sett på som en utgiftspost- hverken mer eller mindre. En forferdelig holdning til MENNESKER, som faktisk bærer enorme byrder på sine skuldre! Og når de gjør et forsøk på å være til nytte, innenfor de rammene som de har, med tanke på helsen, så skal det stoppes også! - Det er viktig for mennesker, uansett om de er arbeidsføre eller uføre, å føle seg som en del av samfunnet. Og det er viktig å fylle dagene med et visst innhold av noe som gir mening! Også det gjelder uføre! Og det handler lite om at en som har 100% uføregrad, har restarbeidsevne, fordi en er i stand til å delta i samfunnet på gode dager, eller klarer å ha en fast jobb 1 time daglig. Hvert menneske, ufør eller arbeidsfør, har forskjellige opplevelser av hva som «gir dem noe» et løft- det som gir den mentale styrken til å fortsette livet. Hva menes med det- jo, det er slik at om det for meg gir et løft å gå en 3 timers skogstur på en god dag, så kan det være slik at naboen, får et løft av å kunne jobbe 5 timer den gode dagen. Både jeg og naboen blir helt utslitte fysisk av disse to aktivitetene- kanskje blir vi liggende hele kvelden, og påfølgende dag- men for den psykiske helsen så var denne aktiviteten et must. -Det er på tide å skille på restarbeidsevne og «tiltak for mental helse» - som gir livet nok innhold til å forstette å leve! - Når tiltak for god mentalhelse svekkes, fordi de uføre ender opp med å måtte betale for å få det- via et sterkt redusert fribeløp, og en merkelig kompensasjonsgrad, så faller slike reformer og tiltak for sin egen urimelighet. Vil det være bedre om alle uføre står i kø, for å komme inn til psykolog? Ja, for det blir kø der, da det allerede er lang ventetid for å komme til psykolog. Vil samfunnet i sin helhet da tjene noe som helst på slike tiltak? - De aller fleste norske uføre, bor i Norge. De er på lik linje med andre med på å bidra økonomisk i samfunnet- de betaler boutgifter, strøm, de handler på butikken, de kjøper klær og tjenester. Og de betaler skatt. Med andre ord, det som uføre beboere i Norge får inn, det går ut igjen til samfunnet, er med på å betale avgifter/moms til staten, lønn til arbeidere, skatt til inntekt for landet osv. Og de som har flyttet ut av landet, kanskje av helsemessige årsaker- de betaler fremdeles skatt til Norge, faktisk ganske så mye også. De sparer ofte staten for store utgifter til

17 lege/helsetjenester- slik at totalsummen er at de er kanskje ikke så stor utgiftspost de heller. Kritiske spørsmål -Evner ikke politikere å forstå hvordan livet til en person med sykdom, skade eller lyte (fremdeles et grusomt ord!) faktisk er? Mangler politikere bakkekontakten helt? Tror de at en «høy» sats, hos en enslig ung ufør, som gir en nettoutbetaling 10 måneder i året, pålydende kroner , virkelig er mer enn nok til å kunne leve i Norge? bo i egnet bolig, betale strøm, mat, telefon, medisiner, lege/helsetjenester- i tillegg til å ha noe som minner om en viss kontakt med andre mennesker en gang pr uke? Og hva når den person, med en slik svimlende utbetaling, har behov for TV, internett, en avis, bil? Eller hva med en som er gift, og har minsteytelse, som på toppen får fratrukket 20% av trygden sin? Da er det ganske uheldig om partneren til den uføre selv er ufør, eller f,eks har barn med en annen person- for da har ikke de råd til å leve sammen- rett og slett. Men, på den annen side, en med minsteytelse og «høy» sats- altså enslig med minsteytelse, har vel rett og slett ikke råd til å leve. Tror virkelige politikere at en utbetaling på kroner, vil gi en syk person på minsteytelse et trygt og stabilt liv, med dekning av medisiner, osv? Kanskje dere som er politikere kunne tenke dere å f netto utbetalt kr 13000, de neste 10 mnd? Kanskje dere da vil forstå at vi uføre for lenge siden, har skjønt at det lønner seg å jobbe.. Det kan også tilsynelatende høres ut som om det finnes utrolig mange som får uføretrygd, som lurer til seg urettmessig trygd, og snyter staten for millioner av kroner. Men, vi i ULO mener ganske bestemt at det er lite som tyder på at det finnes flere uærlige mennesker som får uføretrygd, enn det det finnes uærlige mennesker i andre samfunnsgrupperinger. Og vil det være rett å sette ned lønna til alle i en bedrift, fordi det muligens sitter noen å gjør underslag et annet sted i bedriften? Spm fra medlemmer :Kanskje en kan spørre dem hvilke motivasjonsfaktor som skal motivere de uføre ut i jobb? De viser også til at det skal lønne seg og jobbe. Hvordan og hvorfor underkjenner de spesialister i sitt synspunkt når de sier at pasientene deres er 100 prosent ute av stand til å jobbe???? Skal vi skattes som arbeidsinntekt. Så har vi fått høyere brutto for å kompensere for høyere skatt. Ok... men hven andre går ned i lønn når de får høyere brutto???????? I Norges Grunnlov står blant annet: 97. Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. 98. Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.

Ukesnytt i dag, er en "kladd" som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag.

Ukesnytt i dag, er en kladd som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag. Hei alle sammen :-) I dag blir det litt annerledes ukesnytt- og litt seint synes kanskje noen at det kommer også. Vel, det jobbes en del med høringsmøtet, og litt sykdom hos meg (utover de jeg lever med

Detaljer

«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»

«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber» Uførereformens virkninger sett i et økonomisk og menneskelig perspektiv. Utarbeidet i forbindelse med ULOs deltakelse på Arbeids og sosialkomiteens høringsmøte, 17 mars 2015 Det ligger et formidabelt arbeide

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

SIFOs Referansebudsjett

SIFOs Referansebudsjett SIFOs Referansebudsjett Lenker > SIFOs Referansebudsjett > Om budsjettet Om budsjettet Referansebudsjett for forbruksutgifter Nynorsk Referansebudsjettet 2014 SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter

Detaljer

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte Forenklet aktivitetsplan Hva Styremøter Hvordan Kort prosjektbeskrivelse nettbasert, hver 2. uke utenom ferier Samarbeidsmøter Nettbaserte møter med teamledere, arbeidsteam. Høringsmøte utilsikta tap uførereformen

Detaljer

Årsaker til uføretrygdedes «utilsiktede» tap, i forhold til overgangen til ny uførereform. Uenighet om hvem som rammes av tap 7/4-15

Årsaker til uføretrygdedes «utilsiktede» tap, i forhold til overgangen til ny uførereform. Uenighet om hvem som rammes av tap 7/4-15 7/4-15 Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Årsaker til uføretrygdedes «utilsiktede» tap, i forhold til overgangen til ny uførereform. Hva er utilsiktet? Mye tyder på at tap må ha

Detaljer

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Møte med MS-foreningene Fredrikstad og Sarpsborg 21.januar 2015 Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? NAV leder i Fredrikstad Arne Hæhre Kommunikasjonssjef

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag

Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag Medlemsmøte Trondheim og Omegn MS-forening, 13.01.15, Valentinelyst bydelskafe Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag Dagsorden Informasjonsmøte om

Detaljer

Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen

Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord 14.04.15 Til Svs stortingsgruppe v/ Trine Østereng Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen ULO takker for henvendelsen

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre Kvinner på tvers Søndag 20. september 2009 Uførepensjon alderstrygd for uføre mener: Vil ikke ha forringelse av ordningen En må ikke lage et system som gjør at uføre "straffes" når de blir gammel, dvs.

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. NO-0030 Oslo Vår fil: B14-GC006 Vårt Arkiv: Fagpolitisk Saksbehandler:

Detaljer

Uførereformen og kvinnene

Uførereformen og kvinnene Uførereformen og kvinnene Uførepensjon hvor står kampen? Hvordan styrke minoritetskvinners rettigheter? Uføreproposisjonen med kvinneblikk Velferd- og migrasjonsutvalget 1 Prop. 130 L -uførereformen Tiltaket

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015. Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015. Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015 Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO N Y U F Ø R E T R Y G D F O L K E T R Y G D E N F R A 1. 1. 2 0 1 5 U F Ø R E P E N S J O N P R I V A T T J E

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Høringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden

Høringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Høringsnotat 21.6.2013 Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Hva høringsnotatet omfatter... 1 1.2 Bakgrunn... 2

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Oslo 13. mai 2014 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Landslaget for offentlige pensjonister ( LOP) ang: Utkast til forskrifter

Detaljer

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden Ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2015 Gir en ytelse

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

13. mai 2014. Vi viser til departementets høringsnotat av 21. mars 2014.

13. mai 2014. Vi viser til departementets høringsnotat av 21. mars 2014. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO 13. mai 2014 Høring - Utkast til forskrifter i forbindelse med innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving

Detaljer

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen?

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforenings årlige forsikringskonferanse Radisson Blu Plaza Hotel, 28. januar 2014 www.unio.no BLK:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Brukerutvalg Østfold Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? Cathrine Vintervoll Ina Rudaa Innhold Kort om innføring av uførereformen Hovedtrekk

Detaljer

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon.

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Arbeidsdepartementet la 21. juni fram et høringsnotat om ny offentlig uførepensjon, tilpasset

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs Personalsjef Lars Th Larsen Norske Skog Saugbrugs Halden Hvor stort tror dere det reelle sykefraværet på Saugbrugs er?

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Er du flyktning og søker bostøtte?

Er du flyktning og søker bostøtte? Er du flyktning og søker bostøtte? Bostøtte er en statlig støtte til husstander som har høye boutgifter og lave inntekter. Du kan søke bostøtte når du har fått et personnummer. Du kan søke elektronisk

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

STATENS WIP PENSJONSKASSE

STATENS WIP PENSJONSKASSE STATENS WIP PENSJONSKASSE Arbeids- og sosialdepartementet Vår dato 26.05.2014 POSTBOKS 8019 DEP Vår referanse 14/012894-2 0030 OSLO Deres dato Deres referanse 14/910 Utkast til forskrifteri forbindelse

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt Blomster gir meg mer hverdagslykke når de daglige bekymringene blir mindre. Helene Bratthammer, 41 år og permittert. Bostøtte er en statlig økonomisk

Detaljer