revlsoren NR argang 1994 Innhold i dette nr. * Introduksjon til val utahan del og rentesikringsinstrumenter,

Transkript

1 NR argang 1994 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Innhold i dette nr. * Introduksjon til val utahan del og rentesikringsinstrumenter, del 4 * Implementering av Internkontroll forskrift - en prosess som bidrar til kvalitet og merverdier * God IT- skikk * Bankenes adgang tilliin og innskudd i Norges Bank * Realisering av pantsatte gjenstander -forholdet til merverdiavgift * Nytt om navn * Anmeldelser * Stemningsrapport fra bilhur 14/ 6-94

2 SALG!!! Temahefte N.B.R.F./Bankrevisoren utgav i tidsrommet fire temahefter basert pa.semesteroppgaver ved Bankakademiets revisjonslinje. Vi seiger na ut restlageret til sterkt reduserte priser!!! Opprinnelig pris kr. 60,- pr.stk. NA KUN KR. 30,- PR. STK ELLER ALLE FIRE FOR KUN KR. 100,-. I tillegg kommer porto. Her er en oversikt over emner/forfattere i de enkelte temahefter: Elektroniske banktjenester med vekt pa betalings/ormidl;,'g pa bedri/lsmarkedet v/gaute Fmisland, 0ivind Nyhus og Erik Hoel, DnC, Gjavik 1989 Betalingstenninaler v IMay Tove Ringsveen, DnC, Kjell Arne Nysveen, Sparebanken Hedmark og Morten Bondli Linvollen, Sparebanken 0stlandet, Lillehammer Overgang til teambesok v IEinar Elgvin, DnC, Kristiansand Aksjeopsjoner. v/irene Vanndal;sp~bankenABC, Oslo 1990 En wtodel!f(}yrevwoniivoiiligasjonsomradet v IJarle N~; Stord og Fit jar kommuners distriktsrevisjon. Margunn J. Soltvedt,og Nils OveHaiesen, DnB Finans 1987 Utviklingen i intemrevisjonen i DnC In/ormasjonsstrommer og opplmring v/siri Fauli og Hilde Tassebro, DnC, Oslo Avdragslan -privatmarked v/rolf Egil Monsen, John Ingar Setnes, Sparebanken Vest, Bergen og Gunnar Nygard, Fokus Bank, Bergen En modell/or revisjon av /orvaltning av kunde15 verdipapirer v/audun Melby, DnC, Oslo Innldnsomrade v IHans Kristian Aasletten og Magne Berge, CBK, Oslo Revisjon av EDB - systemer under utvikling v/alfamundsen, Steinar Johannesen og Kjell Hakon Lae, CBK, Oslo 1988 Litt om hvordan no15ke banker kan holde kontroll over risik%rhold ptl engasjementsiden v/otto Malmstein, Sparebankenes Sikringsfond Valutaswapper v/janne Bjerkvik, Nesund Bevilgningsprosessen i bedri/lsutltlnsomrtidet v/0yvind Bergheim og Magnar Mathisen, DnC, Bergen Enkelte sentrale skatte- og avgiftsproblemer ved revisjon i bank v lkare Gullhaug, Haugesund Sparebanken, Haugesund Var rapportering til banken v IMarianne Frogh, Erik Henning-Till og Inger Helene Heier, DnC Oslo Revisjon av renteeksponering/renterisiko i en /orretningsbank v 1Z0ra Shergill, DnC, Oslo Forvaitningsrevisjon i bank v/jon Uthus, Sparebanken Midt-Norge, Stjardal Sikring av verdier ved mislighold og avvikling av nceringsengasjement v IEinar Hakon 0stebmd, Sparebanken Rogaland, Egersund Kvalitetsstyring + l>!tem revisjon = En vei mot /orvaitningsrevisjon? v IHarald Henriksen, Hydro Aluminium Intern revisjon av kontraktorer og byggeplassledelse v/bjarne Johanson og Jan Petter Wiger, Saga Petroleum r-j-~-1t~~~; ,, : jeg vil gjerne bestille (kryss av) :,,,,,' Temahefte 1987 kr. 30,- D Temahefte 1988 kr. 30,- D,:, :, Temahefte 1989 kr. 30,- D Temahefte 1990 kr. 30,- D :,,,, D ' : Temahefte kr. 100,-, : I tillegg kommer porto.!, Navn: Sunnmersbanken,, I : Firma:,,, Betalings/ormidling : Adresse: Interbanktransaksjoner v I Arvid Dyrendal, Sparebanken Midt- : Postnr Sted: Norge, Steinkjer : 'ill.nr. arbeidstid: Budsjetifunksjonen : Vurdert ut fra intemrevisjonens malset- : Sendes til: ting, Norsk Bankrevisorforening En praktisk gjennomgang! v I Harald Bergh v/gunnar Funu og Olaf Slottan, Fokus : Postboks 320 Sentrum, 0103 Oslo Bank, Oslo ~ "

3 .-. - '92' NORSK 4.,.",EVISO ii~(~~j ~R~0~ BANKREVISORFORENING Postbaks 320 Sentrum 01030sla Hovedstyret: Leder: RandiAlmfu; NorgesBank TIt. jobb / Nestleder: Kjell Arne Nysveen Sparehanken Hedmark TIt. jobb / Sekretcer: Asulv Espeland Sparebanken Ser 111. jobb J(asserer: Evy Naterstad Sparebanken Vest TIt. jobb / Styremedlem: Rolf RAre S",ther Kreditkassen 111. jobb / Styremedlem: Jon Uthus Sparehanken Midt Norge 111. jobb / varamedlem: Petra Liset Den norske Bank 111. jobb / Varamediem: 0yvind Tobiassen Sparebanken NOR 111. jobb / Varamedlem: LivTodnem Handelsbanken A/S TIt. jobb / Kontaktpersoner lokalavdelinger: {}stlalldet: 0yvind Tobiassen Sparebanken NOR 111. jobb / Trondelag: Jon Uthus Sparebanken Midt Norge TIt. jobb / Berge;z: Trine Sorensen Fana Sparebanken TIt. jobb / Hjeipesekret2er medlemsregister: Liv Myhre Holland Den norske Bank 111. jobb / Lederen har ordet En varm sammer hal' passert ag jeg hil.per aile hal' ladet batteriene til hestens gjeremal. Like fur ferien hadde styret sitt furste styrem0te med konstituering. Sammensetningen i styret, aile lokalavdelinger ag fareningens utvalg er referert i dette nummer av bankrevisoren. Styret tar na fatt pa planlegging av aktiviteter for 1994/95 i samarbeid med lokalavdelingene. Primreroppgave blir a avhalde ekstraordinrer generalfarsamling med annen gangs behandling av nye vedtekter. Jeg haper dette skal ga sam styret 0nsker. Deretter har vi sam mal a fa pa plass mandater for aile utvalg som skal opprettes i henhald til de nye vedtektene, ag a legge aktivitetsplaner for aile utvalg ag foreningen samlet. Under generalforsamlingen i Kristiansund la styret fram budsjett far 1994, og fikk kritikk far at budsjett far 1995 manglet. Det er i vedtektene fastsatt at generalforsamlingen skal vedtabudsjett far kommende ar. Styret vii forbedre seg, ved at budsjett for 1995 legges fram for den ekstraordinrere generalfarsamlingen. Nar de nye vedtektene forhapentlig er pa plass etter 20. aktaber, vil valgkomiteen stil faran et viktig arbeid med a finne fram til de rette personer i de ulike utvalg samt i styret. Valget som skal gjennomfures av neste ai's generalforsamling, vii bli mer omfattende enn tidligere. Det er svrert viktig at utvalgene far en sammensetning som kan drive foreningen videre etter intensjanene i de nye vedtektene. Det er svrert viktig for styret og medlemmene at foreningens aktiviteter er meningsfylte ag utadrettede, slik det hal' vrert gjennam snart 73 ar. Dersam du mener a ha viktige innspill til man dater, aktiviteter eller til valgkamiteens arbeid, er vi taklmemlig far at du tar kantakt. Helstens minikanferanse pa Olavsgaard er vel planlagt ag vil gi deltakerne interessante dager. Det er tappaktuelle emner som presenteres, og vi har vrert heldige med den faglige ekspertisen ved dyktige faredragshaldere pa begge omrilder. Faglig utvalg har lagt ned et stort arbeid i l0pet av sammermanedene. Jeg haper vi ses pa en gad kanferanse. Bankrevisaren 3/94 3

4 Redaksjonsutvalget Harald Bergh, redakt0r og leder redaksjonsutvalget RedakSjO/lsutvaiget RMaktor!l lw ordet Intf11dtiksjontilvalutal;a~1 og rente$ikringsinstrumenter, del 4 6 InnmeliJiltg$b/anket/ 15 Implem!ltering av internkontroll jorskrift - en prosess som bidrar til kvalitet og merverdier 16 Ekstraordina;r generalforsamling jlvb~ 19 Rea/wering avpantsatte gjenstander -jorho/det ttl merverdiavgift 20 lvyttom navn 23 Kredittilsynel oglvorges Bank, rundskriv 23 God IT.;;kikk 24 AnmeliJelser 26 Bankenes adgang til ian og innskudd i lvorges bank -spesielt om dagsians adgangen etter 1. september Stemniltg$Yapport Ira Mt-tur Har vrert medlem av Hovedstyret siden 1988 forst som varamedlem og senere som styremedlem frem til Har ogsa i perioden vrelt medlem i Lokalavdelingsutvalg og PR & Utdanningskomiteen. Medlem av Redaksjonsutvalget fra 1991 og medredakter Bankrevisoren f.o.m. nr Eneredak:t0r Bankrevisoren og leder for Redaksjonsutvalget f.o.m. nr Jon Uthus, styremedlem og medlem av Redaksjonsutvalget Har vrert involvert i NBRF siden 1990, forst som styremedlem i lokalavdeling Tmndelag, f.o.m som leder, og kom med i Hovedstyret som varamedlem i Var leder av PR & Utdanningskomiteen fra 1991 til Medlem av Redaksjonsutvalget fra 1991 og medredakwr Bankrevisoren f.o.m. nr Odd Arild Faugstad, medlem av Redaksjonsutvalget Odd Arild er den av oss i Redaksjonsutvalget som har lengst fartstid i NBRF. Kom allerede med i lokalavdeling Bergen i 1980 og Hovedstyret i 1983 som nestformann. Han var president i arene I tiden i Hovedstyret har han sittet i bade faglig utvalg, arbeidsutvalg og faglig forum. Faglig forum var en gruppe nedsatt av to medlemmer fra NBRF og to medlemmer fra Revisjonssjefkretsen med hovedform1ll 11 legge opp emner til Landskonferansene. Det var i dette tidsrommet Landskonferansene omhandlet revisjonsprosessen. Har siden 1991 vrert medlem av Redaksjonsutvalget. 4

5 Redakt0ren har ordet Ja sa er et nytt nummer av Bankrevisoren "j>a gata". Jeg ma fa lov til a takke aile bidragsytere som har ytt sin skjerv for a fa dette nummeret i havn. Sa et par etterlysninger: BANKREVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonsutvalg: Harald Bergh, redaktor Den norske Bank, Konsemrevisjonen Postboks 1171 Sentrum 0107 Oslo TIt. kontor / Telefax / Jon Uthus Sparebanken Midt-Norge, Postboks StjliJrdal TIt. kontor Telefax Odd Arne Faugstad Sparebanken Vest TIt. kontor / Telefax Ettertrykk ikke tillatt uten skriftlig tillatelse. Sats: Createurene AS, LIilrenskog 1) Finnes der en kreativ finansrevisor med stort kontaktsfelt som kunne tenke seg a bli medlem av redaksjonsutvalget i NBRF? Vi er interessert i Mde intern og ekstern revisorer fra bank,forsikring, 0.1. som kan komme med gode ideer og vam aktiv med a innhente artikler til Bankrevisoren. Ta gjerne kontakt med undertegnede eller en annen i redaksjonsutval get. 2) Etterlysning nr. 2 gar pa annotlser. Det er store kostnader forbundet med utgivelsen av Bankrevisoren. Redaksjonen har av tids- og ressursmessige grunner veert nodt til a prioritere innhenting og bearbeiding av faglige artikler og annet stoff. Derjor en oppfordring til hver enkelt leser om a undersoke i sin bedrift om det kan veere aktuelt a tegne stetteannonser og spesielt ber personalansvarlige kunne bruke Bankrevisoren nar ledige stillinger skal kunngjores. Sa avslutningsvis en revisorvits: Noen studenter satte representanter for ftere yrker pa preve med ganske enkle sporsmlil. "Hva er to pltjss tor spurte de en statistiker. Han sjonglerte med regnemaskinen sin og svarte: 'leg anslar summen til a bli 3,99999 og sa videre, " sa han. "Hva er tre pluss trer spurte de en lege. Han tenkte seg om et oyeblikk og bladde i et par oppslagsboker. Sa svarte han: 'leg foler meg temmelig sikker pa at det er seks, men for sikkerhets skyld vii jeg anbefale at dere ogsa rlidforer dere med en annen lege." "Hva er fire plussfire?" spurte de en revisor. Han rynket pannen og stirret ut i luften. Sa boyde han seg fram over bordet og spurte fortrolig: "Hva vii dere heist at det skal blir Oslo/ Aker Brygge, 20. september 1994 Trykkes hos: Nordberg Aksidenstrykkeri AlS, Oslo Opplag: 800 ex. Annonsepriser: Helside (s/h) kr , HaIvside (s/h) kr ,- I tiiiegg kommer evt. satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtaie. Abonnementspris: Kr. 150,- pr. ar. Meninger og pastander som fremkommer i artikier eiier innlegg i bladet er ikke nlijdvendigvis sammenfaiiende med NBRF's syn. 5

6 Introduksjon til valutahandel og rentesikringsinstrumenter, del 4 Dette er den jjerde artikkelen i en serie om valutahandel og rentesikringsinstrumenter som har til formal a introdusere noen grunnleggende begreper pa valutaomrridet. Serien blir skrevet av folgende personer: Martin W. Stevens, Grant Thornton Consulting, Petter Kapstad, Statoil AlS, Liv Todnem, Handelsbanken AS og Harald Bergh, Den norske Bank AlS. ansvarlig for utvikling av derivater og operasjonell styrings- og risikorapportering. Han har bred erfaring fra savel norske som utenlandske banker. Petter Kapstad er i dag ansatt som Controller i Statoil NS. elle instrumenter og revisjon av valutaomrildet. Han har ogsil skrevet en del artikler om det samme temaet med bl.a. en artikkelserie for Revisjon og Regnskap om finansielle instrumenter som forte til at han fikk artikkelprisen Martin. W. Stevens er seniorkonsulent i Grant Thornton Consulting d.a. og arbeider med styrings-, kontro11- og kvalitetsproblemstillinger srerlig innenfor bank og finans. Han er engelsk Chartered Accountant og har 16 ilrs variert arbeidserfaring som omfatter ledelseserfaring innen ekstern revisjon, intern revisjon, og stabs og linjefunksjoner. Stevens mrste spesialiseringsomrilde i bank var Valuta/ Pengemarked og Kapitalmarked. Han har vrert ansatt som ass. banksjef med ansvar for oppgjor og rapportering i Valuta-/pengemarkedsseksjonen i Kreditkassen. Han var i flere ilr revisjonssjef i Den norske Bank med ansvar for revisjon av de utenlandske enhetene og har vrert ansatt som Konserncontroller i Fokus Bank i 18 milneder fram til slutten av september Han har holdt en rekke foredrag i inn- og utland knyttet til finansi- fra NSRF i Han er en flittig bidragsyter til Bankrevisoren og fikk bl.a. artikkelprisen for 1992 fra NBRF. Petter Kapstad har vrert ansatt i valutaomrildet i Kreditkassen i nrermere 16 iir. Han har gjennom denne tiden bygget opp en meget bred kompetanse som dekker savel dealing/ Fra venstre: Liv Todnem, Harald Bergh, Martin W. Stevens og Petter Kapstad. posisjonstagning som risiko og resultatoppmlging. Han var i denne perioden ogsa controller for valuta/ pengemarked. Kapstad hal' ogsil jobbet i Commercial Banking Applications NS (CBA) hvor han var Liv Todnem er revisjonssjef i internrevisjonen i Handelsbanken AS, som er datterbank av Handelsbanken i Sverige. Tidligere ansatt i DnBs Konsernrevisjon med arbeidsfelt Valuta-/Kapitalmarkedsdivisjonen og tilsvarende omrade innenfor Internasjonal divisjon. Diplol1lJ'!konom fra Bedriftsokonomisk Institutt i tillegg til bankfaglig utdannelse og bankrevisjonsstudiet pa Bankakademiet. Praksis fra internrevisjon i bank gjennom 12 iir, herunder valuta/ pengemarked som spesialomrade i 4-5 iir. Harald Bergh er spesialmedarbeider 1 Konsernrevisjonen i Den norske Bank A/S. Hans arbeidsfelt er p.t. innenfor kredittomradet, Internasjonal divisjon. Han har 3-ilrig utdannelse fra Distriktshogskole innenfor okonomi! administrasjon og revisjonslinje i tillegg til bankrevisjonsstudiet pil Bankakademiet. Har jobbet innenfor internrevisjon i bank siden 1984 med spesiell vekt innenfor val uta- og kapitalmarked bade i Norge og i DnBs uteenheter. I tillegg hal' han jobbet i DnC London i seks maneder som internrevisor. 6

7 Kapittel 7 OPSJONER I kapittel 1 (Bankrevisoren 4/93) gjorde vi oss kjent med Jan Eriksen i AlS Spesauto. Jan far beskjed 12. mai om at han vii matte betale kjepesummen pa bilen USD om fire maneder. Kundekonsulenten Age AIflott anbefalte Jan at han kunne gjere en terminforretning dersom han ensket a fastsette prisen for dette kjepet i norske kroner i dag. A1ternativt kunne han lape risikoen for at kursen endrer seg til det ugunstige for ham far betalingstidspunktet slik at kjapet blir dyrere for ham. Jan filr oppgitt en terminkurs pa 7,35 i forhold til en spotkurs den dagen pa 7,22. Far han tar sin beslutning om a innga en terminkontrakt forsto Jan at han matte velge mellom en sikker verdi (7,35) eller en fremtidig ukjent kurs som kunne godt vrere gunstigere for ham (d.v.s. < 7,35) avtale kalles for en opsjonsavtale. En bank kan utstede en slik avtale med Jan der han har retten til a gjennomwre kjapet av USD om fire maneder til kurs 7,35 om han skulle anske del Selvfulgelig dersom kursen den dagen er under 7,35 blir det billigere for Jan a gjare en spothandel med banken i stedet for a gj0re opsjonskontrakten gjeldende (d.v.s. uteve/ inn10se opsjonen). Det er selvfulgelig et lite problem med dette. Det finnes ikke noe som heter "gratis" forsikring. Det er a1ltid en premie a betale ett eller annet sted. Pa samme maten vii PSBanken kreve en premie (opsjonspremie) fra Jan dersom han ansker a innga en slik avtale. Denne premien kan kanskje koste Jan 4 % av avtalens verdi, d.v.s. ca. kr Billig blir det ikke, men til gjengjeld sa har Jan muligheten til a tjene pa for ham en gunstig kursutvikling.jans beslutningsprosess illustreres i figur 1. kj0pe en lignende opsjonsforretning fra en annen bank eller alternativt kan de velge a prise opsjonen selv basert pa egne beregninger om fremtidige kursutfall. Dersom man velger det siste a1ternativet er det flere programvarepakker som kan kj0pes med beregningsmodeller basert pa historisk kursutvikling og/ eller implisitt volatilitet. Et enkelt eksempel pa en slik opsjonsmodell er vist i figur 2 med utgangspunkt i utstedelse av en aksjeopsjon. PSBanken vii sitte igjen med samme problemet som forsikringsselskapet ved at man iklre har en krystallkule men rna regne med en fremtidig utvikling som i trad med historiske data. I Norge i dag er det heldigvis langt mel- 10m katastrofer av type pest, orkan eller jordskjelv, men de som har fulgt med i valutakursutviklingen vii kjenne til katastrofer av type devaluering som ikke er fullt sa sjeldne. Av denne grunnen er det ogsa utviklet strategier for Figur 1 VALUTAOPSJON Beslutningsprosess for Jan Eriksen med hensyn til A innga valutaavtale 12. mal for A gjennomf0re en betaling 12. september -So- Ja ----'"" Ia Vcl!re A innga forretning <-- Ja < tror du mer pa at Tror du lavere enn 7,35 kursen pro ---f--.. Nel ----I>- innga terminforretning <01-- Nei '" enn det motsatte? pa kurs 7,35 blir < 7 t 35? er du villig til a -I>- Usikker? -. betale ut kr velg om igjen i premie? kj0p valutaopsjon pi kurs 7,35 men som godt kunne ogsa vrert verre for ham (d.v.s > 7,35). Det som Jan kunne egentlig tenkt seg var a fa til en avtale der han kunne forsikre seg mot at kursen han matte betale ikke skulle vrere heyere enn 7,35 samtidig som han kunne dra nytte av et eventuelt lavere kurs om fire mi'meder. Er det mulig for Jan a fa i bade pose og sekk? Ja, det er faktisk det. En slik Nilr det gjelder livsforsikring har de fleste av oss erfart at forsikringsselskapet krever opplysninger om alder og helse. Vi vet sikkert ogsil at disse opplysninger ikke kreves av ren nysgjerrighet men at de brukes av alttuar som grunnlag for beregning av sannsynligheten for utbetaling ved dadsfall. For PSBanken vii prisingen av valutaopsjonen basere seg pi'! kostnaden PSBanken vii padra seg ved a en som utsteder en opsjon a gardere seg delvis mot mmskede kursutviklinger. Slike strategier baserer seg pil teoretiske modeller der man kj0per opp valutabel0p for fremtidig salg basert pa sannsynligheten av at opsjonen til en hver tid blir gjort gjeldende (silkalt "deltahedge"). I denne kolie artiklrelserien finner vi det ikke riktig ii ga i nrermere detalj 7

8 Figur 2 EKSEMPEL pa PRISING AV OPSJONER Sannsynlighetsteori ligger til grunn for de fleste teoretiske rnodeller brukt i prising av opsjoner. NNFonds utsteder til HAvard Hansen en kjopsopsjon (rett for kjoperen a kjope) pa 100 aksjer i Orkla til innlosningsgskurs 134. Innlosning kan skje om 3 metneder (d.v.s. opsjonen er en sakalt Europeisk opsjon). NNFonds far betalt en premie pa kr. 20 pro aksje, altsa kr tilsammen. NNFonds estimerer sin prising basert pet et estimat av fortjeneste/tap ved forskjellige markedskurs ved forfall og sannsynligheten pa dette utfallet: Kurs Sannsynlighet Fortj./(tap) Beregnet fortj. A B A.B 74 0, , , , , ,10 (2.000) (200) 194 0,05 (4.000) (200) Sum QQ Sum beregnet fortjeneste kr. 900 viser den antatte lonnsornheten av forretningen til NNFonds ved avtaleinngetelsen. Fortjeneste/tap beregnet i kolonne B baserer seg pet den antatte handlingen til Havard Hansen ved innlosningsdato. Dette tilsier at Hansen lar v~re a benytte seg av opsjonen dersom det er billigere for ham a kjope aksjen i markedet pet det aktuelle tidspunktet. Dette vii skje nar markedskursen er 134 eller lavere. Derimot antar man at Hansen benytter seg av opsjonsretten ved en kurs som er h0yere enn 134. I beregningsmodellen antar NNFonds at de ikke har aksjen i beholdning og at de rna da selv kjope inn til rnarkedskurs ved innl(l)sningsdato. inn pa hvordan prising og risikostyr ing i forbindelse med opsjoner, de1s fordi dette er et komplisert tema og det finnes andre muligheter for fordypning for de som er spesielt interesserte og dels fordi opsjoner ikke handles i noe stort volum i norske banker i dag. Til gjengjeld vil vi gi et kort innblikk i de mest kjente problemstillinger som kan oppsta i forbindelse med inngaelse av opsjonshandel: 1. Ikke all opsjonshandel er risikofullt Dersom en bank er kun kj0per av opsjoner vii maksimum "tap" ved handel begrenses til den premien som er betalt pluss eventuelt fundingkostoader ayden. Det er mulig gjennom en kombinasjon av a utstede og kj0pe en opsjon a konstruere en terminforretoing der "posisjonen" kan sikres med en terminforretoing. A utstede (selge) opsjoner uten a kj0pe motsvarende opsjoner eller a bygge ned risikoen ved a dekke seg i det underliggende markedet er en offensiv, risikos0kende strategi. En slik posisjon kalles i fagspraket for en "naked position" (naken posisjon). 2. En opsjon ma s0kes innl0st a v k j0per ved forfa II Det er kjaper som bestemmer om han vii inni0se opsjonen ved forfal!. Det er ingen automatikk i dette. Glemmer man a melde fra i tide bortfaller rettigheten og kj0peren kan ga glipp av en mulig forljeneste. Kj0peren bar da ha gode styringsrotiner ved forfall 3. En opsjonsmodell er en ufullstendig krystallkule Opsjonsmodeller for beregning av priser og sikringsstrategier vii ofte basere seg pi! kjent historisk informasjon, som kan vrere en darlig indikator pa en fremtidig utvikling. Selv om man velger heller a broke priser basert pa markedets forventinger til en fremtidig kursutvikling, er det aldri noen 100 % sikkerhet pa om disse forventninger vil kunne innfris. Dessuten tar de fieste formler utgangspunkt i statistikk. Statistikk forteller oss at, dersom du har den ene handen i glovarmt vann og den andre i et isbad, gjennomsnittlig er begge hender i vann med en behagelig temperatur. Statistikk rna tolkes for det den er. En opsjonsforretoing vii enten gjennomfures eller ikke. Den kan ikke gjennomfures for halvparten av det avtalte bei0pet for eksempel Dersom banken utsteder en del opsjoner bar man s0ke en rapportering som ikke bare rapporterer sannsynlig resultat ved forfall basert pa markedsverdier i dag, men som ogsa beregnes basert pa forskjellige seenarier i en fremtidig markedsutvikling, f.eks. dersom kursen var 10 % hayere eller 10 % lavere. 4. En premieinntekt er ikke uten videre inntekt En premieinntekt som mottas er en godtgj0relse for en risiko banken patar seg og bar ikke tas direkte til inntekt Sa lenge det er risiko forbundet med inni0sning av opsjonen b0r inntektsfuringen reduseres for denne risikoen. Det normale vii vrere a verdsette opsjonen ut fra hvor mye det ville koste a kjape en motsvarende opsjon i markedet i dag ("reassuranse"-kostoaden). Kun forskjellen mellom denne beregnede premiekostoaden og mottatt premien skal tillates a bli inntektsfurt. 8

9 OPSJQNSTERMlNQLOGI Qp~Qlllil: er en. form for tel'min kontr<ilit hvor kjl:lper av en opsjon kan bestemme hvorvidt han/hun vi! benytte seg av retten til a seige eller kjepe underlill'gende produkt innenengitt tidsramme oll' for et besiemt belep!volum, En kjepel' av en opsjon (k)lip av en put/call)haren rett til a utlilve opsjonen, menjngenjorpliktelse, For.denneJ'etten1;Jetaler man.en opsjonspremie, Maksimum kostnad/tap erderl'or premiebelopet. Den somselger/skriver en opsjon forplikterseg til akjope eller seige underliggende produkt innen ell girt tidsramme, og for et bestemt belep/volum.en selger/skriverl utsteder av en opsjon (salg av en put/call) har plikt til A utlilve.opsjonenhvis kjeperber omdet. For de.il)j,e forpliktelsen mottarsejgeren av enopsjonen premie. ~~~. Qp. iqlh Enopsjonsomgirinnehaveren av opsjonen retttil a kjlilpe, og selgeren plikttilliselgeet avtalt bewp! volum jnnen en avtalt tid/ eller pa en avtalt dag til en avtalt kurs/ rente/pris, ut.!;lp. iqn Isal gsop. iq1l;" En opsjon sqmgir inllehaveren av opsjonen rett til aselge, oll'selgerenplikttila kjl;jpeet aytalt bei0p/v~ltid1 innenen avtalttidl ellerpaen.avtaltdagtil en avtalt kurs/rentesats/pris. Premium; Er betegneisen pa det pengebel"pet 80m beta!es av en jrjoper av en put/ call opsjon, oll' 80m mottas avden somselger en put/call opsjon, Strik<;!Exercise pricelinn10sninga: kw:.; Den priscn en opsjonsinnehaver hal' rett til A kj@pe eller selge det underliggende produkt til. ExerciselInnl0sning; Prosess hvor opsjonsinnehaver utlilver sin rett til It kj0pe euer selge underjiggende produkt. ExPiration day lbortfallsdato; Siste dag en opsjonsirtnehaver kan utlilve opsjonell, miratjon timelbortfallstidspllllkt Er seneste mulighet i ore markedet for A utlilve opsjonen. Dette er normalt 15:00 London tid, eller 10:00 New York tid. ~ruqll;, Enopsjon som. kan utlilves kun pa forfallsdagen. Amerikansk op. iqu;.en opsjon som kan uteves nilr Som heist innenfor et, pa forhllnd avtalt, tidsrom. ore QP~on (Qve( The Counter Q1J!l,ion - oversatt direkte: Hover skranken II) lad hoc op. ijm; Er betegnelsen pit en opsjon som I ikke handles via bel's, men direkte med motpart. Delta/hedge ratjq: Angir smrrelsen pa endringen i.opsjonspremien ll'itten endring i prisen padet underliggende produkt.. EksempeJ: En call opsjon pa pund med innl0sningskurs pa USD 1.60 koster 3 cent, og har en delta pa 004. En umiddelbar endring pft 1 cent i spot markedet vil sende opsjonspremien opp til 3,4 cent. Derfor betegnes ogsa delta som IIhedge ratio" fordidell skal repre5entere det bewpet/ volume! man ber ha av det underliggendeprodukt for a.anse opsjonsposisjonen for l1edget. Deitaerogsa kalt den rerste deriverte i opsjonsprisingsmodeller og er altsa et dynamisk konsept, som endrer seg nar det underliggende markedetendrer seg. Nar man benytter en delta hedge ber man imidlertid VlEre klar over at opsjonsmodellene selvfuigelig kun er island til a endre deltaverdien etter at markedet har beveget seg, I praksis betyr dette at man wper etter markedet Noe som kan vise seg it vrere en dyr form for sikring. Gamma: Beskriverendringen i delta ved en gitt endring i den nnderliggende pris, Gamma viser sensitiviteten padelta(delta pa delta). J 0 lwyere gamma jo h0yere er 5ensitiviteten pa delta. Gamma er pa sitt h0yeste for korte "at the money options". Del'for benytter mangjerne gamma hedge mlr man hal' en opsjon med kun kortlepetid igjen og som er in the I money, Naked position; Er betegnejsen pil en opsjon 80m ikke er dekket (hedget) i det underliggende marked eller med en annen opsjon, Mark tomarkm:ei' betegnelsen pi'! en daglig evaluering av opsjonen/portefuljen oll' hvor endringen kommer til utqykk pli en resultatkonto. ~"Sp~ Er en strategi hvor man kj0])er og seiger opsjoner med forskjellig strike price, men medsamme inllwsningsdato, Intrinsjcvalue/Realverdi: Verdien pa opsjonen om den ble utlilvet umiddelbart Time yahle/tigsyerdj: Er det beb:lp opsjonspremien giir utover opsjonens Intrinsic value. Qnt of the Money; Er betegnelsen pa en opsjon som ikke har noen Intrinsic value, For en callopsjon vii det 5i det samme som at strike price er over underliggende pris (eksempelvis over underliggende spotkurs). In the Monev; Er betegneisen pa en opsjon som har noen intlinsic value, dvs innillsningskurs vil gi en gevinst til kjeperen i forhold til aktuell markedsverdl At the Money; Er betegnelsen pa en opsjon der aktuell markedsverdi er Uk inniesningskurs, Calendar sp~ Er betegnelsen pii en opsjonsstrategi hvor man kj0])er og seiger opsjoner med forskjellige datoer. 9

10 Kapittel8 PROFlTfSENTER Tanken med silkalte profittsentre har vrert at banken, respektive bedrifter skulle fil bedre kunnskap om hvilke deler av virksomheten man tjener pil, og hvilke deler man taper pil. Hvorvidt denne milling kan forsvares sett i forhold hva den koster er en viktig vurdering, og mil avgj0res av ledelsen i det enkelte foretak. Vi vil belyse noen av svakhetene og noen av styrkene ved denne form for fordelingen til slutt i dette kapitlet. F0rst vil vi illustrere hvordan senterinndelingen fungerer i praksis pil noen omrilder, herunder hvordan de interne flyttingene av regnskapspostene kan gjl'lres. Overiering av renterisiko ira kundebord til rentebord kan illustreres slilt: Handleark lrundebord Salg FRA til kunde Kj0p FRA ira rentebord Handleark rentebord Salg FRA til kundebord Kjl'lP FRA ira bank XXX Ved store volum i et lite meglerrom kan det vrere lite henslktsmessig med interne forretninger og man forsl'lker direkte overflytting ira kundebord til rentebord, dvs. at begge internforretningene faller bort. Risikoen her blir da at den ene megler glemmer ii notere den muntlige ordren eller h0rerfeil, og ikke dekker seg inn i markedet eller dekker seg feil. vii ikke vrere reelle og gir feil beslutningsinformasjon. Det er 0nskelig med sa gode meglersystemer at det blir automatikk i disse interne forretningene og resultatforde!ingen, men dessverre er man i de fleste banker ikke kommet sa Iangt. For a kunne foreta en korrekt fordeling av resultatet, registreres kundemarginen et sted og deles vanligvis mellom de to resultatenhetene. Prinsippene rna vrere klarlagt pa for Mnd slik at det ikke foretas noen dobbeltfuringer. Som vi var inne pi'! tidligere, er risikoen forbundet med overflyttingen til rentebordet, at den ene forretningen ikke registreres, eller at forretningen blir liggende hos kundemegler uten INTERNE FORRETNINGER VEO INNGAELSE AV FRA-KONTRAKT Nreringslivskonsulent Arne Fossum i PSbanken som i kapittel 5 var saksbehandler for 0konomisjef Siv 0kland i AS Spikeri, sa at han skulle undersl'lke prisen pi'! en FRA for henne. Arne Fossum kontakter da kundebordet som priser en FRA for han. Dette skjer ved at det innhentes priser ira rentebordet, kundemargin Iegges til og prisen presenteres. Handlingen i det nevnte eksemplet foregar ved at megleren far beskjed om a gjere forretningen med kunden. Det skrives sluttseddel som danner grunnlag for registrering i system, og bekreftelse som sen des kunden for underskrift. Videre gjl'lr kunde megler en motsvarende forretning mot rentebordet SOm rerer denne mot kundebordet. Rentebordet sitter na med ansvaret for den posisjonen som forretningen innebrerer. Rentemegler dekker seg i markedet eller velger aligge med apen posisjon. Hva han velger i'! gj0re beror pa markedet og pi'! hvilke fullmakter han har. Fra DnB's meg/errom september De to nlermeste bordene er Kundebordene, bordet i midten ptl Ivers av de fire andre er Spotbordet, mens de de to bordene /engst Ira kamera er Rentebordene. Vi takker Marlt Giske, informasjonavd. DnB for bildet. RISIKO VEO INTERNE FORRETNINGER Det er viktig a passe pi'! at det reres to motsvarende interne forretninger slik at det ikke dannes interne posisjoner eller interne resultatelementer. Disse overflytting. Derrned blir ikke risikoen registrert pa rentebordet som har ansvar for overvakning og inndekning av renterisiko. Har banken systemer som automatisk styrer disse interne overfuringene av posisjoner og risiki til de respektive ansvarshavende, vii det redusere kontrollrisikoen. Hvis vi er avhengige av manuel! over- 10

11 furing er det viktig a etablere en rapportering av avstemming mellom de interne forretningene i systemet. Renteposisjonen som gir oss renterisikoen, ligger pa alle renteberegnede balanseposter, bade i NOK og VAL, og pa instrumenter utenfor balansen. ORGANISERING OG ANSVARS FORDELING I MEGLERROM Hva er aile disse bordene for noe? spurte en revisor en gang. Godt spersmill og viktig for det temaet vi na skal behandle, nemlig flytting av risiko og intern resultatfordeling. Banker som handler valuta og pengemarkedsinstrumenter bade mot banker og kunder vii normalt sett ha inndelt sin virksomhet etter en kombinasjon av bade produkter og motparter. Pi! samme mate deles resultatet, til tilsvarende profittsentre dvs. de ulike delene av meglerrommet som. man vii mille resultatet srerskilt for.. Vi kan ha et Interbankbord bade for rente og valuta, eller adskilt med Rentebord (Interbank eller Treasury) og et Kundebord, hvor rentebordet i noen tilfeller er de1t mellom valuta og norske kroner. Plasseringen i meglerrommet tilsvarer som oftest denne inndelingen. I ti1legg kan man i store meglervirksomheter ha risikostyringsgrupper (risk management desk) for smrre kundegrupper. Interbankbordet ( rente/valuta ) har engrosansvar for rente-og valutaposisjoner. Rentebordet bestar av meglere i renteswapper, rente-/valutaswapper, deposits, FRA og Futures, samt renteopsjoner og obligasjoner. I noen tilfeller kan bordet vrere inndelt i korte og lange renter ( f.eks 2 ars grense ). Kundebordet forestar kontakten med bankens kunder og handler i aile instrumenter som er tillatt innenfor virksomheten. Kundemegler har ansvar for a sjekke at det er en bevilgning som dekker den kredittrisiko og oppgjersrisiko som forretningene innebrerer. Hvorfor foretas denne delingen? Hovedhensikten er a flytte posisjoner og legge igjen marginer. OVERF0RING AV VALUTA RISIKO Interbankbordet valuta har pi'! samme mate ansvar for valutarisikoen. Dette ansvaret innebrerer ogsa et ansvar for i'! etablere gode meldingsrutiner fra kontorene og betalingsformidling, hvis dette ikke er tatt hand om av systemet, slik at det ikke blir posisjonsdifferanser og risiko for feil inndekning. Med dette menes at de posisjoner man fremviser og dekker inn eventuelt sitter med, er reelle. Posisjonsdifferanser er forskjell mellom bokfurte tall i den enkelte valuta og meglers noteringer pa tilsvarende valutaer i sine system. Posisjonene som skapes ved valutavekslinger (Kundebordet) og overfursler i valuta (Utenlandsk betalingsformidling) noteres av posisjonsfurer eller spotmegler, og inntas i posisjonen for den enkelte valuta eller samles opp og dekkes inn av posisjonsfurer. I enkelte tilfeller har en megler ansvarct for a samlc opp ailc dissc smaposisjonene og dekke seg i markedet ved dagens slutt, satremt det ikke skjer store kursendringer i kjpet av dagen. I artikkel 1, Bankrevisoren nr 4/93 illustreres posisjons-inndekning av kundeforretning pi! side 15 (@verst). Viktig er det a passe pa at store overfursler blir meldt, for disse blir bokfurt vii gi posisjonsdifferanse og manglende inndekning dersom melding ikke er gitt til interbankbordet. Dersom kundebordet leverer sluttseddel til backoffice for bokfuring og ikke melder vekslingen til interbankbordet far vi ogsa differanse og manglende inndekning. Dersom det er store bekjp kan slike feil pilfure banken store tap dersom markedet er svingende. Om manglende registrering av en intern forretning ikke avdekkes fur ved forfall vil vi bli sittende med en forretning som ikke er dekket i markedet og som vi ma ut a dekke inn da, med risiko for tap. STYRING AV PENGEMARKEDET (TREASURY VIRKSOMHETEN ) For a kunne ha en overordnet styring med bankens kapital, etableres det en pengemarkedsfunksjon (treasury), som har ansvar for a ta beslutninger nar det gjelder bankens kapital-innganger/utganger. Med andre ord vrere en bank i banken. For a ut0ve denne funksjonen kreves et styringssystem for balansen, bade i NOK og valuta, og kommunikasjon med brukerne av kapitalen i banken. Hensikten er a utnytte overskudd i en enhet mot underskudd i en annen enhet og derved styre nettoposisjonen. Den delen av virksomheten ligger ofte som en del av meglerrommet, som vi tidligere har vrert inne pi!, fordi det naturlig faller sammen med den kortsiktige inn-/utlaningen som foretas der. SAMMENDRAG PROFITTSENTER SVakheter Det brukes mye tid og ressurser brukes til diskusjon for a bli enig om fordelingsprinsipper. Det prioriteres egne interesser i avdelingen og ikke for banken som en total enhet. 11

12 0delegger teamfulelse Suboptimalisering mot kundeforretninger, mange ledd, mange marginerkan bli vanskelig 11 stille konkultansedyktige pliser. Bedre kunnskap om hva vi tjener p1l og hva vi taper p'\. Bedre styringsinformasjon. En motivasjonsfaktor ved at man vet hvilket resultatbidrag man giro Kapittel9 RISIKORAPPORTERING For bedre a illustrere kravene som bor stilles til intern risikorapportering har vi valgt 11 gi konkrete eksempler pa rapporter som kan utarbeides pa rente-,likviditet- og valutarisiko: og eventuell effekt av endringer innen den enkelte valuta. Dette er en rapport som er et "must" for a styre Idar av utilsiktede resultateffekter p.g.a. renteposisjoner i en valuta som er svrert volatil Og/ eller for a fulge opp bevisste tradingposisjoner. Rapport 1.2 viser eksponeling pr.valuta pr.tidsbilnd og viser resultateffekter av en endring i markedsverdier med 1 % i en ugunstig retoing innenfor hvert tidsbilnd ("worst case" scenario). Rapporten gir et Idart uttrykk for utsattheten for renterisiko ved en vridning av yields kurven. RENTEEKSPONERING PR INSTRUMENT Rapport 1.3 viser renterisikoen som i rapport 1.2 men pro instrument innen den enkelte valuta. Denne rapporten vii sajedes gi uttrykk for eksponeling bade ved vridning av yield kurven og pa grunn av basisrisiko. Med basisrisiko menes at rapporten vii vise ledelsen hvilke produkter/markeder man er involvert i. Dette kan ha helt avgjorende betydning i de t:ilfeller hvor uroen i det generelle markedet er sa stor at lite likvide markeder helt eller delvis wrker opp. Har man en oversikt over hvilke produkter man er involvert i og p1l hvilke lopetider, har man muligheten til 11 tilpasse portefuljen i pakt med markedet, slik at man ikke blir sittende pa en portefulje som er umulig a komme ut av til en normal pris. Dette er fomvrig en lisiko som ikke tas hensyn til i CAD (EU s Egenkapitaldirektiv om markedslisiko). Renteeksponering pro instrument vii derfor vrere svrert hensiktsmessig a ha i tiliegg til den foresliltte egenkapitalvektingen som ivaretar renterisiko, men ikke likviditetsrisikoen i de forskjeilige markeder. RAPPORT 1.2 RENTEEKSPONERING PER VALUTA EKSPONERINGSTIDSRAMME - ARSEKVIVALENTE VERDIER (p.a.) VALUTA: USD FILIAL: DATO: VALllTA 0-3M,% 3-<M,% 6-9 M 1% 9-12M 1% 1-2 Y 1% 2-5 Y,% >SY 0,5% uso ,G' ' ,765' , , COO 1.3' ,0' ,35' SUM p... SUM % ENORlNG 300, ,65' RENTEEKSPONERINGPERVALUTA Rapport 1.1 viser renteeksponeringen uttrykt i netto total per annum verdier. Rapporten viser totalramme for eksponering innen en valuta, samt resultateffekter dersom renter i markedet skulle bevege seg med 1.0 % i en ugunstig retning. Resultatpilvirkningen vises i hele kroner. Rapporten gir ledelsen anledning til 11 holde et aye med den eksponering man matte ha RAPPORT 1.1 RENTEEKSPONERING PER VALUTA TOTALPOSISJON OG RAMMER - ARSEKVIVALENTE VERDIER (p.a.) FILIAL: DATO: Vafula Sum p.ll. Hamme Spot Sum P.A Hamme kurs Baslsvaluta Baslsvaluta t90' 3.650' ,06 264' 1.015' Sum 2.454' 5.000' Ramme- utnyttelse Reaultat ved 1 % endrlng " 12

13 RAPPORT 1.3 RENTEEKSPONERING PER INSTRUMENT EKSPONERINGSTIDSRAMME - ARSEKVIVALENTE VERDIER (p.a.) VALUTA:USD FILIAL: DATO: I!ISTR. 0-3" '"... '" LAN ' -!loo<lo -0,5' OEPO!lOO<lOO G' 4SOOOO 4,5' "'SW ,4' ,03' FRA -44GSOO -4,465' 4,6' ,435'... " '" 9-12 &I '4 Y,% 2-5 V,'- ",y SUO! P.A. '" ,25' , , ,5' ,035' , ,01-43.'" -44G O,71l5' O~ , Rapport 1.4 avledes av rapport 1.3 og viser eksponering pro produkl i forhold til rammer, samt tlagger rammeoverskridelser. RAPPORT 1.4 RENTEEKSPONERING PER INSTRUMENT TOTALT OG MOT RAMMER - ARSEKVIVALENTE VERDIER (p.a.) VALUTA:USD FILIAL: DATO: LIKVIDITETSRAPPORrERING For a dekke likviditetsrapporteringen har vi foreslatt to enkle mater den furste, rapport 2.1, viser kontantstmmmer pro produkl pro dag, daglig netto behov, og den andre, rapport 2.2 viser den kumulative totalen pa dagsbasis. Rapportene kan om 0nskelig detaljeres enda mer pa produklsiden. I~ SUM P.A. LAN DEPO FXSW FRA Sum RAMME RAMMEOVERSKRIDELSE Nrermere beskrivelse av den enkelte rapport: Likviditetsrapport 2.1 Denne viser hva som gar inn og ut pro dag pa noen av de vanligste produklene som pavirker likviditeten. Kolonnen for deposit og Ian dekker i prin- sipp aile typer Ian og deposit, mens kolonnen for renter viser netto sum av kjente renter. Kolonnen for spotforretninger og fx-swapper viser i prinsipp aile vekslingsforretninger samt aile fxswapper. Kolonnen for "call" representerer innskudd pa anfordring. Netto innestaende pro listedato blir her summert og vist som en konstant videre. Saldo vii vrere summen av innestaende pro listedato. Dette vii over tid gi et begrep om hvor meget som normalt star inne og pa den maten gir mulighet for a disponere denne noe mer usikre likviditeten med smrre presisjon. RAPPORT 2.1 LlKVIDITETSRAPPORT VALUTA:USD DATO: FORFALLSDATO DEPO/LAN RENTER SPOTIFXlSWAP CALL NETTO INN UT INN UT soo 19,000 10, , S00 13

14 RAPPORT 2.2 UKVIDITETSRAPPORT KUMULATIVT VALUTA:USD DATO: FORFALLS- DATO DEPo/i.AN SPOT/FXlSWAP CALL NETTO DAG KUMULATIVT SUM SUM I BASIS VALUTA NETTO RENTER NETTO ' ' ' l.an' likviditetsrapport lrumulativ 2.2 Denne rapporten er nesten identisk med foregaende men innehar netto tilfurt/forbrukt pa dagjig basis, samt den kumulative total som er netto av aile innlan/utlan og hvor saldo redusere ettersom Ian forfaiier. RAPPORT 3 VALUTA POSISJONSRAPPORT POSISJONSDATO: VALUTA SPOT POS TERMIN pos RENTE NETTO POSISJON KURS OMREGNET TIL BASIS VALUTA USD DEM SEK , , ,5 549 Sum V ALUTAPOSISJONSRAPPORIERlNG Rapport 3 er et enkelt utkast til hvordan man pi'! en oversiktiig mate kan rapportere totalposisjoner i vaiuta. Her har man brutt ned posisjonen pa noen hovedpunkter, og her vii man jo selv kunne avgj0re hvor detaljert man vii ha det. Idette tiifeilet er NOK benyttet som basisvaluta. NormaIt vii man benytte USD og sajedes gj0re om samtlige posisjoner til USD. 14

15 Innmeldingsblankett til orsk Bankrevisorforening Ja takk, jeg vii gjerne bli medlem av Norsk Bankrevisorforening. Her er mine personalia: Tittel: Navn: Frrma: Adresse: Postnr./sted: Dato: Underskrift: Jeg ansker: (sett x) D Medlemsskap NBRF kr. 300,- pro iir D Abonnement pit Bankrevisoren kr. 150,- pro iir Skjemaet retumeres til: Norsk Bankrevisorforening, Postboks 320 Sentrum, 0103 Oslo. 15

16 IMPLEMENTERING AV INTERNKON TROLL FORSKRIFT - EN PROSESS SOM BIDRAR TIL KVALITET OG MERVERDIER Av Svenn Erik Forsstmm, Coopers & Lybrand. Svenn Erik Forsstrom er sivilokonom, statsautorisert revisor og partner i Coopers & Lybrand. Han er leder for selskapets tjenester innen/or omrddene IT -revisjon, internkontroll og informasjonssikkerhet. gjennomfure en absolutt minimums- 10sning, kun for i\ tilfredsstilje forskrif tens dokumentasjonskrav. Mitt bud skap er at bankene i smrst mulig grad b0r utnytte forskriften som ledd i kvali tetssikringsarbeidet i banken. Millsettingen mil vrere at styret, ledel se og Il0kkelpersoner, ved a engasjere seg aktivt i prosessen, far et mer bevisst forhold til risiko og kontroll behov, og ser dette som en resultatskapende aktivitet. organisasjonen. Dette medfurer at det er n0dvendig a bruke en del tid pa kompetanse- oppbygging, begrepsapparat og diskusjoner. Det b0r innledningsvis utpekes en sty ringsgruppe med deltagelse fra toppledelsen og den everste lede1se for bankens virksomhetsomrilder. Styringsgruppen ber utpeke en prosjektleder, som har tilstrekkelig organisatorisk og faglig tyngde til a vrere en pildriver i prosjektet og som kan skjrere igjennom i de diskusjoner som oppstar. For enkelte banker vii det kunne vrere hensil<tsmessig a bruke en ekstern prosjektleder. Svenn Erik Fosstrom Innledning Med hjemmel i tilsynsloven, har som kjent Kredittilsynet utgitt nye forskrif ter om intern kontroll for banker. De fleste banker er, i smrre eller mindre grad, kommet i gang med arbeidet avledet av forskriften. Det er mulig i\ legge opp forskjellig ambisjonsniva nar det gjelder implementering av forskriften og kravet til implementering allerede fra 1994 kan etter min oppfatning pavirke bankene i retoing av a leg vii i denne artikkel fremkomme med en del momenter som er viktig i den innledende fase av prosessen som mange banker befinner seg i. Organisering Forutsetoingen for at man skal fa de Il0dvendige merverdier ut av prosessen er at denne har en sterk og synlig forankring i toppledelsen. Videre rna linjeledelsen ikke fa lov til a melde seg ut, hverken fra prosessen eller fra ansvaret. Som i aile pro sesser er det viktig a komme riktig i gang, og bemanne pro sjektet med de riktige menneskene. Den form for systematisk risikoanaly se og kontrollvurdering som prosessen innebrerer er kjent for revisorer, men vii vrere relativt nytt for ledelsen og Det belr videre utpekes en innledende arbeidsgruppe, som foruten prosjektleder, ber besta av sentrale personer innenfor forretningsomrildene og ekonomi/ controllerfunksjonen. I en tidlig fase av prosessen er det neppe hensiktsmessig i\ engasjere for mange personer og det kan derfor vrere praktisk at arbeidsgruppen utgar fra styringsgruppen. Videre vii det vrere av vesentlig verdi at leder for internrevisjonen deltar, for a bidra med erfaring vedmrende risikoanalyser og vurdering av internkontroll. Oppgaver for den innledende arbeidsgruppen vii vrere: * Utarbeide utlmst til policydokument * Definere risikotyper * Bestemme en inndeling av banken i virksomhetsomrilder 16

17 * Foreta en forel0pig risikoanalyse pro omriide, som grunnlag for prioritering av arbeid i videre faser * Utarbeide metodikk og vei!edninger * Utarbeide tidsplan for det videre arbeid Styringsgruppen skal overvake resultatene av arbeidet i den innledende arbeidsgluppen og sen ere i delprosjektene. Det er viktig at styret engasjeres i en tidlig fase av prosessen. I praksis gj0- res dette ved at styret sa tidlig som mulig fastsetter et policydokument for bankens internkontroll. Dette policydokumentet vi! vrere furende for organisering, ambisjonsnivil og den etterfulgende prosess og bflr bl.a. inneholde: * Definisjon av internkontroll * Presisering av ansvar for styret og administrerende direktfjr samt Iinjelederens ansvar for intern kontroll * Overordnet malsetning for internkontrollarbeidet i banken * Prinsipper for risiko og kontrollvurdering * Retningslinjer for overvilking, bekreftelse og rapportering av internkontrollsituasjonen * Krav ti! revisjon av internkontroll Risikotyper Det er viktig ii bygge opp en systematiki, for risikovurderinger og dette krever en definisjon av risiki. I vurderingsprosessen knyttes disse ti! bankens virksomhetsomriider. De fleste er kjent med de ulike kategorier risiki i bank og en tradisjonell inndeling av disse er: * Kredittrisi!w * Renterisiko * Valutarisiko * Kursrisiko * Likviditetsrisiko * Operasjonell risiko I tillegg vi! jeg supplere med strategisk risiko, som er knyttet til bankens langsiktige overlevelsesevne. Dette er risi Iwen for at banken ikke i tide fanger opp og reagerer pi! endringer i ramme- betingelser og krav fra markedet og konkurransesituasjonen. Neste niva pi'! denne risiko er at banken for Sa vidt ser hva som rna gj0res og tar de n0dvendige beslutninger pa h0yt plan, men at banken iklce har en ti!strekl,e Iig omstillingsevne for ii implementere nfldvendige tiltak. Denne risiko kan betegnes som en organisasjonsrisiko, og har sammenheng med kultur, holdninger, mennesker og systemer. Den operasjonelle risi!men vi! vrere risi!men knyttet til bankens Iflpende forvaltning og drift. Dette inkluderer risiko for fei!behandling, fei! beslutninger, driftsstans og misligheter. Konsekvensene vii kunne vrere direkte flkonomiske tap eller sveklcet renomme. Videre vii operasjonelle svakheter medfure at man ikl,e har effektive systemer for overvaking og styring av de forretningsmessige risi Ider (f.eks. rente- ogvalutarisiko). Virksomhetsomrader Nilr det gjelder inndelingen av banken i de virksomhetsomrilder som skal vrere utgangspunktet for den detaljerte vurdering av risiko og kontrolltiltai" vii forskjellige angrepsmater kunne legges til grunn. En mate er a fulge bankens eksisterende funksjonsinndeling. Fordelen med dette er at rapporteringslinjene i prosjektet og sammensetning av prosjektgrupper blir enklereo En fare er at man iklce nar de overordnede mlilsetninger om kvalitetsforbedringer, som i srorre grad oppnas ved ii tenke pa tvers av funksjonsomriider. En annen angrepsmate er at a dele banken i virksomhetomriider uavhengig av eksisterende funksjonsomriider.eksempel pa virksomhetsomcade vii kunne vrere utlltn, innlan, beta Iingformidling, verdipapirer, valutal offbalance. For eksempel kan man i virksomhetsomriidet "innlan" plassere aile bankens funding produkter/aktiviteter. Organisatorisk vii man dermed omfatte flere "avdelinger" f. eks. innskudd og finans. Fordelen er at man oppnar en mer helhetlig vurdering av risiko og samordning av kontrolltiltak. For hvert virksomhetsomriide b0r det defineres ti!h0rende produkter og tjenester. Neste nivil blir deretter 1\ definere prosesser. Denne maten a dele inn virksomheten pil er nrert knyttet til en systematiklc som blukes for kvalitetsarbeid, verdikjede og Ir;mnsomhetsanalyser (metodiklcer som BPR, TQM og ABC). U1empen med a organisere arbeidet slik er at det krever en del nytenkning og det er vanskeligere ii organisere prosjektet som fulge avat man rna engasjere deltakere fra forskjellige organisatoriske enheter. Det vii ogsa kunne vrere hensiktsmessig a definere "interne" virksomhetsomriider for alctiviteter som ikke direkte kan henfures til de eksternt orienterte virksomhetsomriidene. Dette vii vrere typiske overordnede "konsern"-al,tiviteter som 0konomi, personal, IT og verdisikring. Kvaliteten pa disse aktiviteter vii ha betydning for risikoen knyttet til de 0vrige virksomhetsomriider. Videre vii disse virksomhetsomrader ha selvstendige eksterne produkter det er knyttet risiko til, f.eks. offisielt regnskap og annen ekstern rapportering. IT-systemene vii vrere av vesentlig betydning ved vurdering av den operasjonelle risikoen. Det er dermed nrer link mellom internkontrollforskriftene og det arbeidet bankene (forhapentligvis) har gjort i henhold til IT-forskriftene. De to forskrifter knyttes sammen ved a definere IT som et eget virksomhetsomriide. Risikovurdering Forskriftene gir ingen krav med hensyn til hvor detaijert man plikter it gjennoffifure risiko- og kontrollvurderingen. Utgangspunktet rna vrere vesentlighet, dvs. at banken fokuserer pil omriider hvor det er risiko for vesentlige fei! og tap. Nilr det gjelder risikovurderingen, vii den iboende risiko for tap knyttet til forretningsaktivitetene matte bed0mmes pi! et relativt overordnet niva, mens den operasjonelle risikoen og internkontrollti!tak mil bedommes mer detaljert pa 17

18 linjeniva for det enkelte virksomhetsomrilde. Strategisk og organisatorisk risiko vurderes pa et h0)'1: niva. N oe av formajet med den innledende fase i prosjektet er a komme frem til en forelapig risikovurdering av de ulike virksomhetsomrader og forslag til prioriteringer. Det er styret som bar foreta en prioritering av hvilke omri\der som bar vrere gjenstand for en mer detaljert gjennomgang. Pa omrilder som fill' en hay prioritet, bar det etableres delprosjekter for a analysere risikoen i mer detalj, inklusive analyse av kvaliteten pa de operasjonelle rutiner. For omrilder som ikke prioriteres, vii dokumentasjonen forelopig fra den risikovurderingen ogsa tjene som dokumentasjon i forhold til Kredittilsynets krav. Metodikk I fmste fase av prosjektet rna arbeidsgruppen ogsa utarbeide en metodikk som oppfattes enkelt og rasjonell a bruke i de etterfelgende delprosjektene. Metodikken rna vrere enhetlig for aile omrilder og den rna tilfredstille forskriftenes krav og bankens eventuelle malsetning om a fil merverdier ut av prosessen. Dette innebrerer at metodikken bl.a. bar inneholde fulgende: * Beskrivelse av iboende risiko (hva kan skje) med vurdering av konselcvens og sannsynlighet * Identifikasjon av bankens interne kontrolltiltak med referanse til policies, retningslinjer og rutiner / instruksverk og hvem som har ansvar for oppfulging av de forskjellige kontroller. * Vurdering av gjenvrerende risiko (tatt hensyn til effekten av kontrolltiltak) * Vurdering av om omradet er overkontrollert med muligheter til en rasjonalisering. * Bekreftelser Det rna i den innledende fase tas stilling til hviike verktay som skal benyttes i risiko- og kontrollvurderingen. Som fulge av at arbeidet krever en systematikk og sammenstillinger kan det ligge til rette for et edb-basert system. Det er imidlertid en fare for at prosessen blir verktaydrevet, en risiko som kanskje er smrst med et edb-system. Det er derfor viktig at hver enkelt bank Mer seg komfortable med de hjelpemidler som benyttes, og at verkmy tilpasses egne behov og ikke omvendt. Bekreftelse fra linjen Forskriften stiller krav til bekreftelser fra linjen med hensyn til hvorvidt bankens kontrolltiltak fungerer i praksis. Dette skal summeres opp og rapporteres til ledelsen og styret. Risikovurderinger og bekreftelser vii vrere en kontinuerlig prosess, og det er en srerlig stor utfordring a implementere et praktisk og effektivt system for bekreftelser. Internkontroll er en naturlig del av en linjeleders ansvar. Rapporteringen bar derfor, i smrst mulig grad fulge de etablerte rapporteringslinjer i banken. P1't denne mate unngar man at internkontroll oppfattes som "noe" som lever et selvstendig liv. Dette krever at den enkelte linjeleder fulger opp og positivt paser at kontrollene i avdelingen gjennomfures i henhold til fastsatte rutiner. Denne oppfulgingsplikt bar presiseres i den enkelte leders instruks. I mindre organisasjoner vii det vrere mest praktisk, i hvert fall i en startfase, 1't legge opp manuelt bekreftelsessystem, mens i smrre organisasjoner vii det pa sikt vrere nrerliggende a etablere en edb-basert lasning. Denne form for sammenstilling av kvalitativ informasjon hal' forelapig vrert lite gjenstand for oppmerksomhet fra systemleverandarer. Den teknologiske utviklingen som hal' funnet sted nar det gjelder bruk av nettverk, client server og gruppevare synes imidlertid a legge forholdene vel til rette for utviklingen av denne type applikasjoner. Dersom risiko- og internkontrollvurderingene fulger en virksomhetsinndeling som skissert foran, mens bekreftelsene fulger de etablerte rapporteringslinjer, er det behov for en "internkontroll-koordinator". Denne oppgaven vii innebrere a systematisere bekreftelsene opp mot virksomhetsomrildene, og presenterer en samlet vurdering til0verste ledelse og styre. Intern revisors rode Som nevnt innledningsvis, vii intern revisor vrere en ressurs i arbeidet med ii komme i gang med prosessen og tilfure den erfaring han/hun hal' i systematiske risiki og internkontrollvurderinger. Forskriften krever imidlertid en uavhengig revisjon av internkontrolltiltakene. Dersom internrevisor tar et smrre ansvar for prosessen, vii dette kunne komme i konflikt med uavhengighetskravet. Det vii vrere mulig a fa et samspill mellom intern og ekstern revisor pi'! dette omrildet. Dersom internrevisjonen engasjeres sterkt i arbeidet, vii eksternrevisjonen kunne pata seg oppgaven 11 vrere den som bekrefter internkontroll- opplegget i forhold til forskriften. Pil denne maten fill' banken utnyttet effektivt den kompetanse som internrevisjon besitter i forbindelse med implementering av forskriftens krav. 18

19 Ekstraordinier generalforsamling i NBRF Det avholdes ekstraordinrer generalforsamling torsdag 2Q. oktober kl. l8jill, pa Olavsgaard Hotel, Skjetten utenfor Oslo. Innkalling vii bli sendt samtlige medlemmer som har betalt kontingent i Generalforsamlingen avholdes i forbindelse med Minikonferansen. Vi hiiper at medlemmer som ikke skal delta pa konferansen linner anledning til a m0te, og ogsa til a delta pa middagen samme kveld. Hovedsaken som skal tas opp pit generalforsamlingen er 2. gangs behandling av nye vedtekter for NBRF. 1. gangs behandling med vedtak om godkjennelse skjedde da. Forslaget til nye vedtekter blir sendt sammen med innkallingen. Videre vil styret legge fram budsjett for 1995 for godkjennelse, samt orientere om sine akiviteter. Styret har som mal a utarbeide mandater for samtlige utvalg etter de nye vedtektene innen utgangen av dette aret Det skal ikke avholdes valg pa den ekstraordinrere generalforsamlingen. NBRF, styre og utvalg 1994/95:.5W.<1 lundialmls KjeU Arne Nysveen Asu1v Espeland Evy Ntarestad RolfK!re Sa:ther Ion Uthus Petra Liset 0yvind Tobiassen Liv Todnem NorgesBank Sparebanken Hedmark SparebankeD Sar Sparebanken Vest Kreditkassen Sparebankcn Midt-Norge Den norske Bank Sparebanken NOR HandeJsbanken Oslo Hanuu Arendal Bergen Oslo Trondheim Oslo Oslo Oslo Leder Nestleder Sekretrer Kasserer Styremed1em Styremedlem 1. Varamedlem Varamedlem Varnmed1em Faglig ntvalg (styrets underutvalg) KjeU Arne Nysveen Evy Naterstad PetraLiset RolfKAre Sreter 0yvind Tobiassen Liv Todnem Leder Kasserer (i forbindelse med minikonferansen) RedaksiPD5Iltyalget Harald Bergh Den norske Bank Oslo Redaktar Odd Arild Faugstad Sparebanken Vest Bergen Jon Uthus (styret) LivTodnem (styret) (i forbindelse med valutaartikkelserien) Imndelagsavdeljngen Jon Uthus Sparebanken Midt~Norge Amt Rosse! Fokus Bank Karl lsachsen Fokus Bank Anne Margit Eide Schjalberg Sparebanken Midt~Norge TorbjGlTl Johansen Fokus Bank Fonnann Nestformann Kasserer Styremedlem Styremedlem BemensoydeJjngen Trine SGTenseD Wigdis Olsen Hild H<creid Magnar Mathisen BjGlTl Refsnes Torill Ravnanger 0stiondmwdeUngen 0yvind Tobiassen Vibeke Lunde TexjeBerg Knut E. Akselsen RolfKare Srether Wenche Herrmann Fans Sparebank Den norske Bank: Bergens Skillingsbank Den norske Bank Sparebanken Vest Sparebanken Vest Sparebanken NOR Den nomke Bank Sparebanken NOR SND Kreditkassen Landsbanken Formann Nestled... Kas,erer Sekret3!r Styremedlem Varamedlem Fonnann Nestleder Kaaserer Sekretrer Styremedlem Varamedlem Ynl!j!kornjte Anne Margit Eide Schjalberg Sparebanken Midt-Norge Odd Arild Faugstad Sparebanken Vest Randi Almas Norges Bank Kjell HAkon Lae Kreditkassen Trondheim Bergen Oslo Oslo (styrets repr.) Varamed1em 19

20 REAllSERING AV PANTSAlTE GJENSTANDER.. FORHOlDET Til MERVERDIAVGIFT Av Jon Birger R0dde, Sparebanken Midt-Norge Jon Birger Redde har juridisk embetseksamen Ira Han har Junger! som dommeifullmektig Ira 1980 til 1982 og som advokat Ira Han var ansatt ved Husbankens avdelingskontor i Trondlteim i periodene og Rodde er na ansatt som advokal ved konsernjuridisk avdeling i Sparebanken Midi-Norge Ira GENERELT. (1) Pantsetters mislighold. Selv om man i den siste tid igjen har fatt teften av oppgangstidene, har nreringslivets generelle problemer de senere ar medfurt at bedriftenes finansieringskilde, vanligvis bankene, stadig oftere har gatt til oppsigelse av sine laneengasjement pga mislighold av laneforpliktelsene. Ved oppsigelsen er det lopende kontraktsforhold mellom bank og bedrift brutt med forpliktelse for bedriften til tilbakebetaling av laneengasjementet. Har bedriften hatt likviditet til tilbakebetaling oppstlir det ingen problemer i relasjon til banken. Da den generelle arsak til oppsigelse vanligvis er manglende likviditet, framstlir imidlertid slik tilbakebetaling som et svrert sjeldent unntak. I de fleste saker forutsetter saledes tilbakebetaling at bedriftens omsetnings- og/ eller anleggsakti- va rna realiseres. Dagens pantelovgivning innebrerer at bortimot alt en bedrift eier kan pantsettes som sikkerhet for bedriftens laneengasjement. Da panteretten innebrerer at banken kan kreve de pantsatte gjenstander realisert ved mislighold av laneengasjementet, vii misligholdet vrere den utlosende arsak til realiseringen. (2) Forholdet til den generelle avgiftsplikt. I utgangspunktet er det ingen prinsipiell forskjell mellom "vanlig" omsetning og panthavers/pantsetters realisering av pantsatte gjenstander ved pantsetters mislighold av laneforpliktelsene. Det er saledes viktig at bade pantsetter og panthaver har inngaende kjennskap til de alminnelige prinsipper i merverdiavgiftsloven nar man skal velge "teknikk" for realiseringen. J eg finner det siiledes nadvendig forst a gi en oversikt over de generelle vilkilr for avgiftsplikt under hovedpunkt 2. (3) Pantsetters konkurs. Misligholdet ledsages ofte av en konkurs hos bedriften. Da realisering i og utenfor konkurs kan vrere av belydning for merverdiavgiftssp0rsmalet, vii jeg nedenfor behandle disse situasjoner hver for seg hhv hovedpunkt 3 og 4. Avslutningsvis vii jeg kort gjennomga noen utviklingslinjer under hovedpunkt 5. (4) Begrepsbruk. I det nedenfornevnte benyttes begrepet pantsetter om bedriften og panthaver om banken. Det presiseres ogsa at framstillingen begrenses til a se pa bankers og andre finansinstitusjoners opptreden som panthaver. Jeg vii i det nedenfornevnte smedes ikke behandle situasjonen hvor en vanlig vareleveran dar eller bedrift er panthaver. 2. VILKARENE FOR AVGIFfSPUIIT. Bestemmelsene om merverdiavift er fastsatt i eller i medhold av merverdiavgiftsloven av 19. juni 1969 nr 66. Tradisjonelt sett foreligger det avgiftsplikt nar folgende kumulative vilkar er oppfyllt: - det rna foreligge en omsetning, jfr lovens 3.- omsetningen rna omfatte en yare eller en i lovens 13 spesifisert tjeneste, jfr likevel unntaksbestemmelsene i kap IV.- omsetningen rna vrere av en viss storrelse i lopet av en 12 maneders periode, vanligvis kr , jfr lovens 28.- omsetningen rna skje i nrering, jfr lovens REAUSERING UTEN FOR PANTSEITERS KONKURS. Realiseringen kan tenkes foretatt pi'! flere mater, jfr nedenfor. (1) RealiseIing ved namsmyndighetene. Misligholdet gir panthaver rett til a kreve tvangsrealisering av pantsatte gjenstander. Skjer realisering i regi av namsmyndighetene er omsetningen ikke avgiftspliktig. 20