1. Maten mindre næringsrik? Argumenter for bruk av kosttilskudd

Transkript

1 Argumenter for bruk av kosttilskudd Trenger vi kosttilskudd? Er sunn mat tilstrekkelig? Hvor mye trenger vi? Hva slags tilskudd? Høstkonferansen Høyres Hus Dag Viljen Poleszynski Argumenter for bruk av kosttilskudd 1. Maten er mindre næringsrik 2. Varierende næringsinnhold i mat 3. Mindre næringstette matvarer 4. Bedre vitaminopptak fra piller? 5. Bearbeiding av mat reduserer næringsinnholdet 6. Knapphet på økologisk mat 7. Sedat livsstil krever mindre energi 8. Ernæringsbehovet varierer med alder, sykdom osv. 9. Stress gir økt ernæringsbehov 10. Miljøgifter øker næringsbehovet 11. Optimalt næringsinntak - bedre helse 12. Kosttilskudd er ikke farlige 13. Kosttilskudd koster lite 14. Kosttilskudd kan forsinke aldring 1. Maten mindre næringsrik? Endring fra steinalder: Na og Ω6, syntetiske transfettsyrer; K og Ω3 (DHA/EPA/ALA), fiber fra grønnsaker/frukt/bær/nøtter; introduksjon av sukker, syntetiske tilsetningsstoffer, kjemikalier, tungmetaller Høyere næringsinnhold/næringstetthet i ville planter enn i moderne vekster pga. planteforedling Weston A. Price: Overgang fra tradisjonelt til moderne kosthold økte sykeligheten/degenererte neste ledd Organisk dyrket bedre enn kjemisk mat 1

2 Næringstettheten i steinaldermat Sammenlikning med moderne kosthold viser 2-5 ganger så mye B-vitaminer 10 ganger så mye av vitamin C 3-5 ganger mer vitamin A og E 2-3 ganger mer kalsium og kalium 2-3 ganger mer sink 1/5-1/6 så mye natrium (salt) ü SB Eaton mfl. Paleolithic nutrition revisited: A twelve- year retrospective on its nature and implications. European Journal of Nutrition 1997; 51: Fra tradisjonell til moderne mat Nutrition and physical degeneration A comparison of primitive and modern diets and their effect Weston A. Price, D.D.S. The Price-Pottenger Nutrition Foundation, La Mesa, California 1945, Tannlege Weston A. Price Næringstetthet i naturfolks mat Over 10 ganger så mye vitamin A og D Fem ganger så mye kalsium Fem ganger så mye magnesium Inntil 18 ganger mer jern Inntil 50 ganger mer jod (inuitter) 2

3 2. Næringsinnholdet varierer Mineralinnholdet i grønnsaker avhenger av mineralinnholdet i jorda Oppgitte tabellverdier og analysert næringsinnhold i maten er ofte ulike Forskjellige undersøkelser gir ulike verdier for næringsinntak Mineraler i planter (USA 1948) 3. Stadig lavere næringstetthet Tyskland : 70% mindre kalsium i brokkoli og poteter, 80% mindre vitamin C i epler Storbritannia : Mineralinnholdet i grønnsaker 30-45% lavere Norge 1998, målinger av vitamin C : Eple lagret 4 mnd.: 4 mg/100 g Banan lagret 8-10 dager: > 2 mg /100 g Kilder: 1) G. Irmey. Editorial, Erfahrungsheilkunde 10/97: 583. Tall fra et nøytralt laboratorium for næringsmiddelanalyser i Karlsruhe. Analyser av innhold av Mg, B6 og folsyre i frukt og grønnsaker viste samme tendens. 2) McCance & Widdowson. Composition of Foods. UK 1939 og ) I. Sømme. Kvalitet og holdbarhet hos tropiske og subtropiske frukter. Hovedoppgave, Ås Landbrukshøgskole

4 4. Bedre vitaminopptak fra piller? B-vitaminet folat finnes i belgfrukter, appelsinjuice, tomater, grønne vekster Konsentrasjonen av folat i plasma økte etter inntak av spinat, men ikke etter brokkoli eller grønne erter van het Hof KH, Tijburg LB, Pietrizik K mfl. Influence of feeding different vegetables on plasma levels of carotenoids, folate and vitamin C. Effect of disruption of the vegetable matrix. British Journal of Nutrition 1999; 82: Bearbeiding gir laver næringsinnhold Tap av vitaminer, mineraler, sporelementer, enzymer ved kornmaling (hvitt mel), ved raffinering av sukker og laging av ferdigmat Store næringstap ved lagring, frysing; sollys, oppvarming (steking, koking, mikrobølger) % tap av vitamin B 1 ved koking av ris % mindre vitamin C i frosne/kokte enn i ferske grønnsaker Mineraltap pga. kornmaling 80% utmaling fjerner 15% Ca, 25% Fe, 45% Cu, 55% Zn, 60% Mn og 65% Cr Sankara Rao DS, Deosthehale YG. Journal of Plant Foods 1981; 3:

5 6. Knapphet på økologisk mat I salat var mineralinnholdet i organiske produkter 24,5% (tørrvekt) uorganiske hadde 7%. Mineraler i m.ekv/100 g tørrvekt: Mineral Organisk Konvensjonelt Kalsium Magnesium Kalium Natrium 12 0 Newsletter of the Northern Plains Sustainable Agriculture Society, April HC5, Box 104, Langdon, ND Sporelementer i grønnsaker Mineral Organisk Konvensjonelt Bor 37 7 Mangan Jern 37 6 Kopper 60 9 Kobolt 0,19 0 Mål i ppm tørrvekt: Sukkererter, kål, tomater og spinat. 7. Større matvolum, mer næringsstoffer Jegere og sankere trengte mer energi enn oss og spiste mer Steinalderkostholdet ga mer konsentrert føde enn dagens næringsfattige mat Mindre matinntak = mindre næringsstoffer Idrettsfolk spiser ensidig, taper mineraler/er mer utsatt for oksidativt stress Eldre er lite fysiske aktive, spiser lite, tar opp mindre mineraler, vitaminer, sporelementer trenger mer enn yngre (eks. Q 10, vit. D) 5

6 8. Ernæringsbehovet varierer Biokjemisk individualitet: Sir Archibald Garrod ( ) og Roger J. Williams ( ) Linus Pauling: har mennesket enzymer? Stor variasjon i hva som er normalt anatomisk, fysiologisk, biokjemisk, kognitivt: organvekt/ funksjon; elektrolytter, proteiner i blod og urin; smakssans, luktesans, syn, hørsel, mottakelighet for infeksjoner (immunrespons), stresstoleranse, introvert/ekstrovert Dag til dag-variasjoner; sykdom, stress, alder.. DHEA-nivået og aldring Optimalt inntak av vitamin A (rotter) 6

7 9. Stress øker ernæringsbehovet Fysisk og psykisk belastning reduserer opptak av mange næringsstoffer, øker utskillelsen (Mg), omsetningen i kroppen (vit. C) og dermed behovet Andre pattedyr øker syntesen av vitamin C under stress (primater, marsvin og flaggermus mangler l-gulon-γ-lakton oksidase) Infeksjoner/parasitter øker næringsbehovet til verten (protein, væske), men også til bakterier ( spiser jern) Kosttilskudd mot psykisk stress v Vitamin C (gram) v Naturlige hormoner v Cr, Vd, Zn, Mg v Generelt: reduser inntaket av matvarer med høy GI eller med høy karbohydratandel (oksidativt stress) v Øk inntaket av fett 10. Miljøgifter øker næringsbehovet v Tungmetaller, radioaktivitet, kjemiske miljøgifter og tilsetningsstoffer utløser frie radikaler som kan cellemembraner, proteiner og DNA v Migrasjon til mat av stoffer fra innpakning; tilsetningsstoffer og hormonhermere i mat v Radioaktivitet i sauer/reinsdyr avgiftes med sjøplanter/slikkstein og mineraler/vitaminer v Opptak av radioaktivt jod kan reduseres med tilskudd av jod 7

8 11. Optimalt næringsinntak - bedre helse Anbefalingene skal dekke 97,5% av alle friske menneskers behov for næringsstoffer (mål: unngå mangelsykdom) Optimalt inntak av næringsstoffer maksimerer helsemulighetene (ofte langt mer enn ADI) Hvor mange mennesker er helt friske? Syke trenger mer næringsstoffer enn friske Optimalt vitamin D 3 -innhold i blod mye høyere enn ambefalingene 1 mikrogram = 40 internasjonale enheter, i.e. 12. Kosttilskudd er ikke farlige Alt som puttes i munnen, kan gi uønskede bivirkninger: Kaffe, alkohol, tobakk; matvarer kan gi allergier/overfølsomhets-reaksjon, men er ikke forbudt Nesten ingen alvorlige bivirkninger. Mulig å overdosere med isbjørnlever (vitamin A), vitamin D, jern, kobber Ingen giftvirkning funnet for B 12, tiamin, riboflavin, biotin, vitamin C 8

9 Paradokser i helsepolitikken Fritt salg av brennevin og (økende andel av alt salg fra flyplasser), flyreiser, biler, løsemidler, fluorvæske, salmiakk, sprøytemidler/rottegift Vitaminer/mineraler > 2 x ADI kun tillatt solgt i apotek (alle virksomme naturmidler) Samfunnet betaler for selvpåført sykdom, men ikke for kosttilskudd og annen egenbehandling Folk i andre land har større valgfrihet (USA: Lov om kosttilskudd; Right to Medical Access; Tyskland: Naturterapi på trygdekassa) 13. Kosttilskudd er billige Vitaminer/mineraler kan ikke patenteres; gir derfor mer priskonkurranse enn patentmidler Vedlikehold av helse billigere enn å reparere sykdom/dempe symptomer (oppstrøms- versus nedstrømsmedisin) Årsaksrettet metabolsk terapi økonomisk gunstigere enn symptombehandling med syntetiske medikamenter Folk flest bruker mye mer penger på brus, alkohol, søtsaker, kosmetikk, parfyme, Kosttilskudd motvirker aldring Antioksidanter reduserer skadevirkninger av frie radikaler (bidrar til ca. 100 sykdommer) Naturlig hormonsubstitusjon kan gjenopprette ungdommelig hormonbalanse (muskelmasse, hjernefunksjon, skjelett) Kosttilskudd kan gi økt funksjonalitet i alderdommen (færre på alders-/sykehjem) og forlenge levealderen 9

10 Generelle anbefalinger Første bud: optimaliser kostholdet (Høyfett-/ lavkarbokost med lite gluten (hvete, rug, bygg) Store tilskudd ved konstaterte mangler/behov Ikke gi små barn piller (bruk oljer, pulvere, mineraler o.l. løst i vann/væske) Kosttilskudd = billig livsforsikring (Bruce Ames): bredspektret vitamin-/mineraltilskudd, fettsyrer (DHA/EPA), store doser vitamin C/D/E Ta kosttilskudd med mat eller i en matrise av organiske stoffer (pulverblandinger) Hvordan bruke kosttilskudd Daglig tilskudd av næringsstoffene som kroppen ikke tilføres i optimale mengder fra maten Tilstrekkelig dose = det som skal til for å gi ønsket effekt (vitamin C i gramdoser; Q 10 inntil 2-3 mg/kg kroppsvekt) Naturlige isomerer (f.eks. vitamin E: tokoferoler, tokotrenioler; naturlige betakarotenoider) Forbindelser som gir høyest mulig opptak (aminosyrebundet, fettløselige vitaminer med olje/fett, osv.) Forbindelser som gir målrettet opptak (jf. Revici, Nieper) Tilskudd uten skadelige fyllstoffer (eks. azo-fargestoffer) Konsentrater av mat/næringsstoffer i organisk matrise Kosttilskudd Generelt Normalt inntak Terapeutisk Vitaminer Tas av alle 3-4 x anbefalt Individuelt Mineraler Tas av alle Som anbefalt Individuelt Ω-3/6-fettsyrer DHA/alle 2-3 g/d ALS/LS Inntil g/d Vitamin C Tas av alle Diarégrense/1-20 g 200 g/d iv/lipo-c Pyridoksin Etter behov 300 mg/d < 500 mg/d Karotenoider Mot sterk sol mg/d mg/d Koenzym Q 10 Fra 25 år mg/d mg/d Selen Fra tenårene µg/d Inntil 1000 µg/d Plantekjemikalier Probiotika Resveratrol, açai, gurkemeie, hvitløk Tas av alle x 100 mg Gramdoser Kokosfett Tas av alle g/d g/d 10