Magasinet. Lykkelig med tvang? Nær halvparten av kommunenes folkevalgte vil ha tvangssammenslåinger. Selv om innbyggerne sier nei.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet. Lykkelig med tvang? Nær halvparten av kommunenes folkevalgte vil ha tvangssammenslåinger. Selv om innbyggerne sier nei."

Transkript

1 Magasinet juni Lykkelig med tvang? Nær halvparten av kommunenes folkevalgte vil ha tvangssammenslåinger. Selv om innbyggerne sier nei.

2 leder KLP-NYTT Færre kommuner ingen fylker Med en borgerlig regjering til høsten kan det bli endringer i kommunestrukturen, og fylkeskommunen går en usikker fremtid i møte. De fire borgerlige partiene går alle inn for å redusere antallet kommuner. Høyre og FrP vil i tillegg nedlegge fylkeskommunen. Også dagens regjering går inn for kommunesammenslåinger, men har forutsatt at dette skal skje på frivillig basis. Dette er jo kjente toner. Men etter partienes landsmøter nå i vår, ser det ut til at det er stemning for en mer omfattende kommunereform. Det ser også ut til at det er vilje til at Stortinget kan overprøve lokal motstand. Partienes programmer er langt mer konkrete enn det vi har sett før tidligere stortingsvalg. Høyre, FrP og Venstre har gått inn for dette i sine programmer, mens leder i KrF Knut Arild Hareide uttalte nylig at han var for «mild tvang». Stortingsrepresentant Trond Helleland (H) uttalte til NTB i februar at den største utfordringen for små kommuner i dag er å tiltrekke seg og beholde fagfolk. Det blir for små fagmiljø. De små kommunene har størst utfordringer med å håndtere tunge rusmisbrukere, tunge psykiatritilfeller og barn med multifunksjonshemminger, uttalte han. Den vurderingen ser det ut til at stadig flere i kommunenorge deler. En undersøkelse gjennomført av NorgesBarometeret, som presenteres i dette nummeret av KLP Magasinet, bekrefter dette bildet. Blant kommunestyremedlemmer er spurt, svarer tre av fire at antall kommuner bør reduseres. Lokalpolitikere i Arbeiderpartiet, FrP og Høyre er krystallklare i sine råd. Blant disse partiene er det mellom 79 og 94 prosent som mener tiden er moden for å redusere antall kommuner. Kommunepolitikerne i Norge har en veldig lokal orientering og står i mange sammenhenger samlet mot «statlig overstyring». Det er derfor interessant at nesten halvparten av landets kommunepolitikere mener at Stortinget bør vedta kommunesammenslåinger, selv om det er folkelig motstand lokalt. Antallet kommuner toppet seg i 1930 med 747 kommuner. Etter Schei-komiteens arbeid på 60-tallet ble om lag 300 kommuner lagt ned og slått sammen slik at man i 1967 hadde 454 kommuner. Lite har skjedd siden da. Blir det ny regjering etter høstens valg, så kan vi nok vente oss en ny regjeringsoppnevnt kommisjon. Innhold TEMA: Kommunesammenslåinger De borgerlige partiene vil bruke tvang for å redusere antall kommuner. Mange av kommunenes folkevalgte er positive, viser en ny undersøkelse fra KLP. På Helgeland ser de nærmere på mulighetene for å danne en storkommune. Heier frem frivilligheten Den populære Eidsberg-ordføreren Erik Unaas tror dugnadsånden kan redde norske kommuner Tidenes HMS-prosjekt Sykehuset i Kongsvinger ville bygge en friskhetskutlur og involverte alle 500 ansatte Portrettet: En fredelig mann Peder Olsen er psykiater, Nelson Mandela-fan og Helse Sør-Østs nye sjef. Ambisiøs velferdsteknologi Klarer kommunene å nå regjeringens krav til teknologi i omsorgen? KS og SINTEF er skeptiske. Ekskluderer oljeselskap KLP fjerner Total fra sine investeringer. Samtidig blir tre nye selskaper reinkludert Satser på seniorene Sortland kommune har tatt grep for å få seniorene til å stå lenger i jobb Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Therese Olavsrud Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: beate Syversen Trykk: Merkur Trykk Opplag: Adresseendring: send en e-post til Illustrasjon forside: Daniel Lynau DnB Livsforsikring ut av offentlig tjenestepensjon DnB Livsforsikring trekker seg ut av det offentlige tjenestepensjonsmarkedet. Avviklingen skal skje over tre år. - DnB har vært en dyktig konkurrent, og vi beklager at de nå velger å gå ut av dette markedet, sier konsernsjef i KLP, Sverre Thornes. DnB har fem prosent av markedet innen offentlig tjenestepensjon, og deres 64 kommunekunder og 220 foretakskunder må i løpet av tre år finne seg en annen leverandør av offentlig tjenestepensjon. - KLP vil gjøre alt vi kan for å gi tilbud til de kommuner som ønsker å gå på anbud med sine pensjonsordninger. Vi har bygget opp en betydelig soliditet gjennom gode resultater i de senere år, som gjør at vi er godt rustet for vekst og nye myndighetskrav, sier Thornes. Når Storebrand og DnB ikke lenger ser det tilstrekkelig lønnsomt å konkurrere innenfor det forsikrede offentlige tjenestepensjonsmarkedet tar vi det til etterretning. Slik har private aktører kommet og gått i dette markedet siden KLP ble etablert. Konkurransedyktigheten til KLP vil allikevel kunne måles mot alternativet å etablere egen pensjonskasse der konkurransen om å levere tjenester oppleves sterk. - KLP ble etablert av kommunene som deres effektive redskap for å sikre gode pensjonsordninger for egne ansatte. De fleste kommunene har valgt å ha KLP som sin egeneide leverandør Fakta om markedet for offentlig tjenestepensjon KLP 31% for å sikre god avkastning, lavest mulig kostnader og god service, og der alt overskudd som skapes går tilbake til kundene som eiere. Med mindre konkurranse blir det ekstra viktig for oss å vise at vi fortsetter dette arbeidet, sier Thornes. Oslo Pensjonsforsikring 6% Selvstendige kommunale pensjonskasser 7% 2,4 milliarder til kundene KLPs generalforsamling vedtok 7. mai at det skal tilbakeføres et overskudd til pensjonskundene på 2,4 milliarder kroner. Dette er midler som vil bli tilført kundenes premiefond i juni. KLP er et gjensidig eiet selskap, noe som betyr at pensjonskundene også er selskapets eiere. Overskuddet i KLP gis derfor ikke som utbytte til eksterne investorer men tilbakeføres kundenes egne premiefond. Tilbakeføring til premiefond fordelt på fylke: Kommuner, fylkeskommuner og bedrifter i: Akershus 94 millioner Aust-Agder 26,5 millioner Buskerud 61,2 millioner Finnmark 25,7 millioner Hedmark 63,1 millioner Hordaland 114,4 millioner Møre og Romsdal 79,6 millioner Nordland 71,4 millioner Nord-Trøndelag 48,9 millioner Oppland 65 millioner Oslo 83,9 millioner Rogaland 102,3 millioner Sogn og Fjordane 35,8 millioner Sør-Trøndelag 65, 5 millioner Telemark 50 millioner Troms 42 millioner Vest-Agder 36,4 millioner Vestfold 49,4 millioner Østfold 69, 8 millioner Helseforetakene: Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest 228,1 millioner 166,6 millioner 516,9 millioner 269,2 millioner Storebrand 3% Statens Pensjonskasse 49% DnB Liv 5% 2 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 3

3 Norge rundt «Følger» banken sin på Facebook Færre har tatt ut pensjon så langt i år Gerd Kristiansen ny leder i LO Gerd Kristiansen (57) ble 6. mai valgt som ny leder i LO. Kristiansen er bosatt i Harstad og har pendlet mellom Harstad og Oslo til vervet som nestleder i LO. Gerd Kristiansen ble valgt inn i ledelsen av Fagforbundet da det ble stiftet i 2003 og gikk inn i forbundets arbeidsutvalg. Hun ble valgt til nestleder i 2005, da hun etterfulgte Tove Stangnes. Hun kom fra Norsk Helse- og Sosialforbund der hun hadde blitt valgt til nestleder i Kristiansen er hjelpepleier av utdanning og har arbeidet ved Universitetssykehuset i Nord- Norge i Tromsø. Hun gikk imidlertid raskt inn i tillitsverv i NHS og var blant annet hovedtillitsvalgt i Troms fylkeskommune i ti år. Hun hadde også en rekke andre verv i NHS, blant annet var hun fast medlem av forbundets valgkomité siden midt på nittitallet. Nikab-forbud i Akershus Heldekkende hodeplagg, som nikab, blir forbudt på de videregående skolene i Akershus. Med et flertall bestående av representanter fra Frp, Høyre, Sp og SV ble det vedtatt at forbudet skal gjelde for hele skolens område i skoletiden. Nye millioner til private barnehager Regjeringen gir ytterligere 60 millioner til private barnehager i revidert nasjonalbudsjett slik at de skal gi like godt tilbud som kommunale barnehager. Vi øker satsen på tilskuddet til private barnehager med to prosentpoeng, fra 94 til 96 prosent, med virkning fra 1. august, opplyser kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til Dagsavisen. Små klasser utjevner forskjeller Klassestørrelsen utjevner sosiale forskjeller, men øker ikke det totale læringsutbyttet i klassen i særlig stor grad. Ny forskning viser at det å gå i en liten klasse gjør at svakerestilte barneskoleelever gjør det bedre på nasjonale prøver. Men forskere som har sett på hvordan klassestørrelsen påvirker norske fjerdeklassingers resultater på nasjonale prøver, finner ikke noen sterk generell sammenheng mellom det å gå i en liten klasse og gode resultater på prøvene. Gjelda øker som aldri før Kommunesektoren har økt brutto gjeld med nesten 19 milliarder kroner i årets første kvartal. Aldri har lånelysten vært så sterk i årets tre første måneder. De to siste årene har tendensen vært at kommunene har tatt opp rekordmye gjeld tidlig på året, mens låneinteressen har dalt utover. Det kan indikere at mange kommuner bruker lån som en form for kassakreditt eller at lånene plasseres i kortsiktige papirer som gir like god eller bedre avkastning som lånevilkårene. Brutto gjeld er ikke det samme som netto gjeld, siden kommunene har penger i banken og utestående fordringer. KS har tidligere anslått at netto gjeld utgjør omtrent 45 prosent av brutto gjeld. Om det er korrekt, betyr det at netto gjeld har økt fra om lag 151 milliarder kroner til knapt 160 milliarder kroner de siste tre månedene oppgir at de følger banken sin på Facebook og stadig flere bankkunder er på sosiale medier. Dette viser undersøkelser TNS Gallup har gjennomført for Finans Norge. Andelen kunder som forventer å kommunisere med banken i sosiale medier øker stadig. I fjor mente 21 prosent at det er viktig at banken bruker sosiale medier. I år er det 31 prosent som mener det samme, sier kommunikasjonssjef Ann Håkonsen i Finans Norge. Miljøkommune.no Det nyopprettede nettstedet Miljøkommune.no skal forenkle og effektivisere miljøarbeidet i kommunene. I et brev til alle landets ordførere og rådmenn oppfordrer miljøvernminister Bård Vegard Solhjell kommunene til å bruke miljøkommune. no aktivt. Saksbehandlere og ledere som jobber med natur, miljøvern, grøntområder, tekniske tjenester, plan- og byggesaker, geodata, oppmåling, vann, avløp, renovasjon, kultur, landbruk, skogbruk eller kommunehelsetjeneste vil kunne få god hjelp i arbeidshverdagen på Miljøkommune.no. Andre målgrupper som kan ha nytte av nettstedet er fylkeskommunalt ansatte, innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Økningen i antall eldre som tar ut pensjon er mindre i år enn i fjor. Det er fortsatt menn som oftest tar ut pensjon før fylte 67 år, men forskjellene er i ferd med å jevne seg ut. Ved utgangen av mars i år mottok personer alderspensjon fra Nav. Det er personer flere enn på samme tid i fjor og tilsvarer en økning på fem prosent. Det er fremdeles flere menn som velger å gå av med alderspensjon før fylte 67 år, men denne kjønnsforskjellen er blitt noe mindre enn tidligere. De fleste som går av før fylte 67 år, velger full pensjon, ikke gradert alderspensjon. (Kilde: NTB) Pensjon koster mer enn arbeidsgiveravgift Aldri før har pensjonskostnadene utgjort en så stor andel av lønnsutgiftene i Kommune-Norge, viser nye tall. Pensjon koster for første gang mer enn arbeidsgiveravgiften. Det viser den nyeste rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren (TBU). Pensjonskostnaden var 24,3 milliarder kroner i fjor, en økning på 10,4 prosent det siste året. Til sammenlikning betalte kommunesektoren 23,4 milliarder kroner i arbeidsgiveravgift. Liten kunnskap om pensjon Til tross for sterk økning i mediedekningen om pensjon og mye trafikk på ulike pensjonsportaler og pensjonskalkulatorer, er det fortsatt liten kunnskap om pensjon i den norske befolkningen. Bare 23 prosent oppgir at de har helt eller delvis oversikt over hva de får i samlet pensjon, ifølge en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført for Finans Norge. Dette er en nedgang på ett prosentpoeng siden i fjor. Det er altfor mange nordmenn som ikke tenker på at de økonomiske valgene de tar i dag kan ha store konsekvenser for framtidens pensjonisttilværelse. Folk har liten kunnskap om egen pensjon. Uten slik kunnskap er det også vanskelig å ta stilling til behovet for tilleggssparing til alderdommen. Forhåpentligvis vil flere innse at tiden er overmoden for å skaffe seg oversikt over egen pensjonsstatus og ta nødvendige grep, sier direktør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge. Kunnskapen om egen pensjon stiger med alderen. I gruppen over 60 år er det 45 prosent som er helt eller delvis enig i at de har oversikt over hva de får i samlet pensjon. 4 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 5

4 Tema: kommunesammenslåinger Bør Dønna kommune slå seg sammen med andre kommuner? Asle Pedersen (69), Skaga, pensjonist: Jeg har ingen bastant mening om kommunesammenslåing, men jeg ser jo helst at det blir slik som det har vært frem til nå. Men det har vi jo ikke økonomi til i Norge! Jeg ser jo at kommunen har vanskelig for å tiltrekke seg eksperter. Så det går vel sammenslutningsveien, stort sett. Tone Andersen (46), Dønnes, vert på Dønnes gård: Det er både og. Jeg synes at vi må samarbeide med andre kommuner, og det gjør vi også gjennom samarbeidet i Hald. Jeg er redd for at makta blir i byen og at distriktene får mindre å si. Vi på Nord-Dønna føler at vi er langt ute i distriktet allerede slik det er i dag. Blir det for eksempel et kommunesenter i Sandnessjøen, blir vi enda lenger unna. Oskar Knutsen (20), Nordøyvågen, butikkansatt: Jeg synes vi skal ha det slik vi har det nå, men jeg er ikke fremmed for at det kan bli fremtiden. Det kommer jo an på hvor stor en slik kommune blir og hvor hen alt blir lagt. Problemet med å skaffe fagfolk til små kommuner tror jeg kommer litt an på øynene som ser. En nasjonal oppgave å skjære gjennom Fire kommuner i Nordland skal utredes for sammenslåing. Ordføreren på Dønna mener det ville vært bedre med tvang. De har snakket om det i mange tiår. Nå kan kommunesammenslåing bli en realitet for Alstahaug, Vefsn, Leirfjord og Dønna. Flere alternativer til kommunestruktur skal utredes i prosjektet, og ett av alternativene kan bli en storkommune fra grensen til Sverige til kysten med TEKST Therese Olavsrud og linda nilsen methi FOTO Inge Tysnes innbyggere. Ifølge Anne Sofie Mathisen, ordfører på Dønna, har det vært et brennhett tema lenge. Det tok en hel generasjon før reaksjonene la seg etter forrige sammenslåing i 1964, da Nordnes og Dønnes ble til Dønna kommune. For enkelte har det ikke lagt seg ennå, sier hun. Venstre, KrF og Høyre har på sine landsmøter denne våren gått inn for at staten skal kunne bruke tvang for å få kommuner til å slå seg sammen. Også Arbeiderpartiet er villig til å bruke tvang dersom regionale hensyn tilsier det. Ap-ordføreren Mathisen mener det er på høy tid. Jeg synes ikke det bør være en kommunal oppgave å avgjøre hvordan landet skal organiseres. På lik linje med at fylkeskommunen bør avgjøre vesentlige ting som vei- og brulegging, bør Stortinget skjære gjennom her. Temaet har modnet lenge nå, uten at det har vært noen store sammenslåinger, sier hun. Har ikke noe valg Selv om flere kommuner har banket på døra og meldt sin interesse, er det i første omgang de fire kommunene som skal utredes på Helgeland. Så langt er det ingen av de 44 andre kommunene i Nordland som har søkt om utredning, og vi må helt tilbake til 1964 for å finne de siste sammenslåingene i fylket. Mathisen tror ikke småkommunene har noe valg lenger. De siste årene har situasjonen blitt prekær. Hun snakker om samhandlingsreformen, skolereformene og nye lovverk innen plan og bygning på land og til sjøs. Som øykommune med knappe 1500 innbyggere er det lite trolig at de vil klare å tiltrekke seg nok kompetanse i fortsettelsen. I tillegg er inntektssystemet for kommuner under 3000 innbyggere endret til det verre, mener hun. Jeg har sett det i veldig mange år. Kommunene har fått så mange nye oppgaver og pålegg at vi ikke klarer å holde tritt lenger. Vi er helt avhengig av å ha store, robuste enheter og gode fagmiljøer, sier ordføreren. Mister styringen Så langt har Dønna løst problemene ved å samarbeide med flere av nabokommunene. De deler blant annet IT-sjef og økonomisjef, PPT, RKK og barnevern med de andre «Hald-kommunene» et regionalt samarbeid mellom Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Rådmannen i Alstahaug synes det hele er i ferd med å bli for komplisert. Vertskommuner er en fin intensjon, men fungerer ikke i praksis. Jeg opplever at vi er i ferd med å organisere oss bort. Vi mister styringsevnen over egne tjenester, sier Børge Toft, som også er leder for utredningen. Kommunene har fått bevilget kroner til utredningen over statsbudsjettet og vil bruke tilsvarende selv. Målet er å belyse effektene av samarbeidsformene og effektene av en eventuell sammenslåing. Faktagrunnlaget vil avgjøre veien videre, men Toft legger ikke skjul på at han har stor tro på storkommunen. 6 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 7

5 Tema: kommunesammenslåinger Fakta Helgeland dekker 18 kommuner fra grensen mot Nord-Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Næringsgrunnlaget i regionen er hovedsakelig industrimiljø og oppdrettsmiljø samt jordbruk og fiske, i tillegg til produksjon av vannkraft, olje og gass. «Skulpturlandskap Nordland»: Helgelandskysten er kjent for slående vakker natur, og har også lokale attraksjoner som skulpturen «Friends Wheel» på Nord-Dønna Distriktet har innbyggere og dekker et areal på km². Området har ikke egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid gjennom tre regionråd på Helgeland. «Vi må fortsatt ha skole og helse der folk bor» Ny oljeregion: Sandnessjøen i Alstahaug kommune ble utpekt som subsea-bastion i Nord-Norge i Det vil gi ringvirkninger i hele regionen. Foto: Helgelandsbase børge toft, rådmann i Alstahaug kommune Det er jo ikke slik at det er gratis å samarbeide. Vi må fortsatt ha skole og helse der folk bor, og slik vil det også være om vi slår oss sammen. Poenget er alt det administrative som folk ikke ser. Trenger vi virkelig 4 5 rådhus? spør Toft og titter ut av vinduet. Herfra kan han telle åtte kommuner. På hele Helgeland er det til sammen 18 kommuner fordelt på innbyggere. Toft mener at det er altfor mange. Det er en krevende infrastruktur som henger igjen fra en tid da det var hensiktsmessig på grunn av geografien. I dag er kommunikasjonen mellom kommunene en helt annen. Vi har en voldsom vekst ute i oljehavet og tenker som én region, sier Toft, og understreker at han mener tvang må til for å få flere kommuner til å gå sammen. Jeg tror ikke det blir mulig å drive kommuner sånn som det er i dag. Hvis ikke kommunene tar hånd om det selv, må det en form for tvang til. Nyansert debatt På Dønna har Anne Sofie Mathisen hatt ordførervervet i til sammen ti år. Hun er ikke bekymret for at stillingen hennes kan bli overflødig, tvert imot. Jeg synes det er positivt å få et større velgergrunnlag. Dette er noe mange har sagt til meg, at de savner et bredere tilfang av politikere. Milepæler i norsk kommunehistorie: 1837: 392 kommuner som følge av vedtaket om lokalt selvstyre : En rekke kommuner ble delt, i 1957 hadde vi : Schei-komitéen tegnet et radikalt nytt kommunekart, som endte med storstilt tvangsammenslåing. 1964: Norge ble inndelt i 454 kommuner : Åtte «inneklemte byer» slåes sammen med omegnskommuner. 1992: Christiansen-utvalget foreslo at alle kommuner burde ha minst innbyggere. Innstillingen ble skrinlagt. 2001: Kommunalminister Erna Solberg (H) satte seg som mål å redusere antallet kommuner med 100 i en ti-års periode. Da hun gikk av i 2005 var gevinsten fem. 2012: 429 kommuner. Hver tredje har under innbyggere. Betyr det at lokalbefolkningen er mer positiv til sammenslåing denne gang? Foreløpig har det ikke vært de store reaksjonene, men debatten vil sikkert tilta. Men jeg har tro på at den blir mer nyansert enn sist. Folk har endret tankegang fordi vi har en helt annen nærhet nå kommunikasjonsmessig, spesielt med de nye digitale mediene. Jeg synes vi har det utrolig bra og sentralt. Hurtigruta og flyplassen er bare 15 minutter unna, og det er bare 50 minutter i bil hvis man skal med toget fra Mosjøen. Jeg tror vi bare vil bli en enda mer attraktiv bokommune hvis vi blir en del av en større kommune, sier Mathisen, som ikke er redd for å tenke enda større. Jeg er ikke fremmed for tanken om tre storkommuner på Helgeland. Urolig for tjenestetilbudet - Det store spørsmålet blir hvordan vi skal tilrettelegge tjenestetilbudet best mulig i fremtiden, sier ordføreren på Herøy kommune. De har valgt å stå utenfor utredningen. - Problemet er at vi måtte ha lagt alt til Sandnessjøen. Forrige utredning i 2003 viste at tjenestetilbudet ikke ville bli noe bedre ved en sammenslåing, snarere tvert i mot, påpeker Arnt Frode Jensen, ordfører for øykommunen med 1700 innbyggere. Herøy samarbeider tett med nabokommunene, og ville vært en naturlig del av den potensielle storkommunen. Likevel er ordføreren avventende. Først og fremst vil han ha fastlandsforbindelsen på plass. - Det er den viktigste grunnen til at vi har valgt å stå utenfor utredningen. Vi ønsker ikke at noe skal forstyrre denne prosessen, sier Jensen, og påpeker at han også er skeptisk til den danske kommunereformen som blir lagt til grunn. - Befolkningen der mener de har fått et dårligere tilbud. Det er noe vi må tenke på. Hvordan skal vi tilrettelegge tjenestetilbudet for innbyggerne i fremtiden? Han mener det er usannsynlig at Vefsen kommune, som er med på utredningen, vil bli en del av den nye storkommunen. På sikt er det mer logisk at de slår seg sammen med andre naboer, mener han. - Både Vefsn og Alstahaug er kommuner med høye innbyggertall som vil sloss om hvor sentrumet skal ligge. Da er det mer sannsynlig med Herøy, sier han. 8 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 9

6 Tema: kommunesammenslåinger Positive til tvang Det er et klart tverrpolitisk flertall for å redusere antallet kommuner i Norge. En ny undersøkelse viser nå at nær halvparten av kommunenes folkevalgte er positive til tvang, tross lokal motstand. 45 prosent av landets kommunestyrerepresentanter har tro på bruk av tvang, viser en ny spørreundersøkelse som NorgesBarometeret har gjennomført for KLP. Et flertall av kommunene som deltok i undersøkelsen vurderer å slå seg sammen med nabokommunen. Nesten seks av ti svarer at de bør slå seg sammen med en eller flere nabokommuner de nærmeste årene. Mer konkret I 2010 gjennomførte KLP en tilsvarende undersøkelse. Også den gang svarte seks av ti kommuner at de ønsket å slå seg sammen med nabokommunene, men de siste fem årene har det bare vært to sammenslåinger - Mosvik i Nord- Trøndealg og Harstad i Troms. - Etter partienes landsmøter nå i vår ser det ut til at det er stemning for en mer omfattende kommunereform. Det ser også ut til at det er vilje til at Stortinget kan overprøve lokal motstand. Partienes programmer er langt mer konkrete enn det vi har sett før tidligere stortingsvalg, sier Ole Jacob Frich,kommunikasjonsdirektør i KLP, i en kommentar til undersøkelsen. Uenige om tvang I undersøkelsen er kommunepolitikere fra Høyre, FrP og Venstre mest positive til færre kommuner. Ni av ti fra disse partiene svarer at det er ønskelig med færre kommuner. Det er også stor oppslutning om dette synet i KrF og Arbeiderpartiet. Det er kun blant representantene fra SV og Senterpartiet det er flertall for å opprettholde antallet kommuner på dagens nivå. På spørsmålet om tvang blir skillelinjene tydeligere ved at folkevalgte fra de tre største partiene og Venstre sier ja til tvang, mens i KrF, SV og Senterpartiet sier et flertall nei. -Kommunepolitikerne i Norge har en veldig lokal orientering og står i mange sammenhenger samlet mot «statlig overstyring». Det er derfor interessant at nesten halvparten av landets kommunepolitikere mener at Stortinget bør vedta kommunesammenslåinger, selv om det er folkelig motstand lokalt, påpeker Frich. Om undersøkelsen: FolkevalgtBarometeret er en undersøkelse rettet mot landets kommunestyrerepresentanter. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk i perioden april Det er cirka kommunestyrerepresentanter i Norge har besvart denne undersøkelsen. Feilmarginen er +/- 0,6 %. Undersøkelsen er utført av NorgesBarometeret AS på oppdrag fra KLP. Sterkere kommuner Danmark blir ofte brukt som et forbilde for mange av politikerne som nå går inn for kommunesammenslåing. I 2007 gikk Danmark fra 273 kommuner til 98. I dag er det 428 kommuner i Norge. Det er ingen av politikerne som har vært klare på hvor mange man bør ende opp med i Norge, men dersom man legger Danmarks modell til grunn kan det gå fra over 400 til under 200 kommuner i Norge, dersom de borgerlige vinner høstens valg. Også KS har åpnet opp for endringer i kommunestrukturen. På Landstinget til KS i fjor ble det vedtatt at kommunegrensene kan endres med gode lokale prosesser. De forutsetter også et godt samarbeid mellom kommunene og staten i slike prosesser. - Vi ønsker denne debatten velkommen, men sentrale myndigheter må spille på lag med kommunene og ikke forhaste seg. De beste løsningene blir til gjennom gode felles prosesser, uttaler styreleder i KS Gunn Marit Helgesen. Lot innbyggerne bestemme Sammenslåingen ble en solskinnshistorie for Kristiansund og Frei. Ikke mulig uten en demokratisk prosess, mener informasjonssjef Petter Ingeberg. Det lykkelige «giftemålet» mellom de to kommunene i Nordmøre fant sted i 2008, men debatten hadde pågått siden andre verdenskrig. Alle forhold lå til rette for at Frei og Kristiansund skulle bli ett: Kristiansund hadde næringsliv og folk, men manglet areal. Rett over sundet lå øykommunen Frei. Der manglet de både folk og jobber, men hadde massevis av plass. Likevel strittet folk imot. Det var mye lokal identitet og røtter tilbake til steinalderen. Lillesøster Frei var livredd for å bli slukt med hud og hår av storebror. Det var medvirkende til at prosessen tok så lang tid, sier Petter Ingeberg, som den gang var leder for prosessen. Likeverdige Da det først ble politisk flertall, gjorde kommunene noen grep som ifølge Ingeberg sørget for en smertefri prosess. Sammenslåingen skulle avgjøres med folkeavstemming og det skulle være flertall i begge kommuner. Det ble 95 prosent flertall i Kristiansund og 55 prosent i Frei, nok til at de kunne sette i gang. Vi bestemte oss for full åpenhet fra dag én, og det var massiv debatt. Men med det samme sammenslåingen var avgjort, ble det mindre aktivitet i leserspaltene, sier Ingeberg. Han mener det var stimuleringstilskuddet på 16 millioner kroner som ga det lille sparket de trengte. Jeg tror ikke det ville blitt flertall i Frei uten tilskuddet. Da Erna Solberg kom og sa dette på et folkemøte, snudde stemningen. Kommunene rigget da en midlertidig organisasjon med likeverdig representasjon fra begge sider, og begynte å forberede sammenslåingen. Den skulle ta fire år og ble timet med kommunevalget. Og viktigst av alt: Ingen skulle få sparken. Vi greide å gjøre denne operasjonen uten oppsigelser og vi fikk det til å klaffe med pensjonsavganger, sier Ingeberg. Ikke tro på tvang Som følge av nylige omorganiseringer både i Kristiansund og Frei, var de viktigste innsparingsgrepene tatt på forhånd. Den «nye» kommunen var ROBEK-kommune frem til 2012, og det førte til ytterligere innsparinger. Det er derfor vanskelig å skille ut den økonomiske gevinsten som direkte følge av kommunesammenslutningen, sier Ingeberg, som ser et stort behov for å endre den norske kommunestrukturen. Han har ingen tro på tvang, men ønsker derimot stimuleringstilskuddet velkommen tilbake. For vår del hjalp det veldig. Belønning kan være et langt bedre virkemiddel enn tvang. 10 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 11

7 Tema: kommunesammenslåinger Dette mener partiene Fordelene ved å slå sammen småkommune er enorme, mener Hagesæther, som er stortingsrepresentant for Hordaland - De 100 minste kommunene bruker kroner per innbygger til administrasjon, mens de 100 største kommunene bruker 3286 kroner til det samme. De minste bruker altså 3 4 ganger mer i administrasjon enn de største, sier han. Hagesæther påpeker at ifølge SSB vil en halvering av antall kommuner frigi 4,2 milliarder kroner. Arbeiderpartiet: Ønsker at staten skal stimulere til kommunesammenslåinger. De ser helst at kommunene velger dette frivillig, men er villig til å bruke tvang dersom regionale hensyn tilsier det. Høyre: Vil ha færre kommuner og er villig til å bruke tvang. Vil nedlegge fylkeskommunen. FrP: Vil ha to forvaltningsnivåer og færre kommuner. Er også villig til å bruke tvang. De eneste som kan sies å tape på kommune-sammenslåing er politikere og byråkrater i små kommuner, sier Geirmund Hagesæter i FrP. - Hvis vi i tillegg fjerner fylkeskommunen som administrativt ledd, frigir vi enda flere ressurser. Større kommuner medfører også større fagmiljøer og bredere kompetanse, som gir bedre kvalitet i tjenestene. -De eneste som kan sies å tape på kommunesammenslåing er politikere og byråkrater i små kommuner. Slår man to små kommuner sammen, blir det en mindre rådmann, en mindre ordfører, osv. Samtidig skaper det rom for flere hjelpepleiere og lærere. Vinnerne er med andre ord innbyggerne som får bedre tjenester, sier han. -Implisitt i stordriftsargumentet ligger sentralisering, for det er vanskelig å se store gevinster uten institusjonssammenslåinger. Vil ikke forslaget deres kunne føre til at man tvinger folk til å flytte? -Dette har ikke noe med sentralisering å gjøre. Tvert i mot sikrer vi en bærekraftig kommuneøkonomi, som muliggjør bosetting i distriktene i overskuelig fremtid, det blir bare lengre mellom rådhusene. KrF: Vil ha færre kommuner og er villig til å bruke «mild» tvang. Vil erstatte fylkeskommunene med regioner. Senterpartiet: Kommunesammenslåinger bør kun skje frivillig. Ønsker å opprettholde tre forvaltningsnivåer. SV: Vil ha tre demokratiske nivåer og er mot tvangssammenslåing av kommuner. Venstre: Vil ha færre kommuner og er villig til å bruke tvang. Vil erstatte fylkeskommunen med regioner. Vil skru igjen pengekranen Tror ikke på tvang Senterpartiet er garantisten for at det ikke blir tvangssammenslåing av kommuner i neste periode. Vi er selvsagt for frivillige kommunesammenslåinger. Vi må få mer samarbeid mellom kommunene, men er også opptatt av effektiv drift av kommuneadministrasjonene. Vi har tillitt til innbyggerne og tror at de selv kan bestemme over egne kommunegrenser. Det handler om kjerneverdiene til Sp, sier partileder Liv Signe Navarsete. Kritisk til interkommunale samarbeid Nivi-utredere frykter mangel på kontroll og styring ved interkommunale samarbeidsordninger. De mener storkommuner er veien å gå. Selv om intensjonene ved samhandlingsreformen var gode, fungerer det ikke alltid i praksis. Mange av kommunenes forpliktelser etter det nye lovverket må løses i samarbeidsordninger med flere nabokommuner, sier Magne Langset i Nivi Analyse. Ikke demokratisk Nivi har på oppdrag fra Fylkesmannen og KS i Gir midler til utredning Siden 2010 har Kommunal- og regionaldepartementet gikk støtte til syv utredninger. Dette er reglene som gjelder. - Politisk rådgiver Anja Hjelseth, hva skal til for å få støtte til utredning? Det stilles følgende betingelser for økonomisk støtte til utredninger: For å sikre god lokal forankring, må det foreligge flertallsvedtak i kommunestyrene om at det er ønskelig å utrede sammenslåing slik at kommunene ikke trekker seg underveis og at utredningen ikke blir fullført. Departementet forutsetter videre at kommuner går inn med midler selv til en slik utredning, slik at kommunene også på denne måten forplikter seg til å fullføre en ressurskrevende utredning. Departementet forutsetter at det i søknaden blir gjort rede for hvordan resultatene av utredningen skal presenteres i kommunene og hvordan innbyggerne skal høres. Hvor mye deler dere ut til dette per år? Støttebeløpene har variert ut fra antallet kommuner som har søkt Sør-Trøndelag nylig utarbeidet en rapport om status i det interkommunale samarbeidet i fylket. De frykter et underskudd på demokrati og en uoversiktlig jungel av styringsformer. Kommunesammenslåinger er å foretrekke hvis vi prioriterer direkte demokrati og oversiktlig forvaltning for innbyggerne, mener Langset og viser til Danmark, som har hatt stor suksess med en samordnet nasjonal kommunalreform. For store utfordringer: Nivi-forsker Magne Langseth mener innbyggertallet i kommunene ikke bør være under Ifølge Nivi-rapporten svarer majoriteten av intervjuobjektene at interkommunale samarbeid er en reparasjonsstrategi på vei mot større kommuner. De fleste ønsket, som også KLPs undersøkelse bekrefter, en nasjonal medvirkning på vei mot større kommuner. og omfanget av utredningen. I de siste årene har søknader fra to kommuner mottatt støtte på mellom og kroner Helgeland regionråd (Vefsn, Dønna, Leirfjord og Alstahaug) Røyken og Hurum Bjung og Ørland Ulstein og Hareid kommuner Volda og Ørsta kommuner Mosvik og Inderøy kommuner Finnøy, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda kommuner Hvor mange kommuner utreder sammenslåing i dag? Så vidt departementet kjenner til er ikke prosessene avsluttet i de to førstnevnte prosjektene, mens Røyken og Hurum har gjort vedtak om å ikke gå videre med en sammenslåingsprosess. Bjugn og Ørland har akkurat fått midler til en utredning. 12 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 13

8 vårt lille land Kommune: EIDSBERG Aktuell fordi: Erik Unaas tok Høyre-rekord da partiet gikk opp med 30,5 prosentpoeng sammenlignet med forrige kommunevalg i Eidsberg (Indre Østfold). En av årsakene var at de vekket lokal dugnadsengasjement og engasjement hos innbyggerne. Heier på frivilligheten Eidsberg-ordfører Erik Unaas tror dugnadsånden kan redde norske kommuner. Derfor besøker han helst ett frivillig arrangement hver dag. - Jeg har stor tro på at lokalt engasjement må til for å løse de stadig voksende oppgavene til kommunene. Før valget i 2011 bestemte vi for å ta dette på alvor. Folk trengte å føle stolthet over å bo i Eidsberg, ikke nye løfter om mer penger. Mysenelva ble første stopp. Dette var byelva som alle hadde glemt, så jeg tok med meg noen lokale fotografer og kjendiser på en padletur. Budskapet var at vi skulle «ta elva tilbake», og du kan tro motstanderne ristet på hodet. Ordførerens respons var at «nei, det blir for dyrt», men han undervurderte den sterke dugnadsånden i kommunen. Saken fikk førstesideoppslag i lokalavisen og initiativet vekte et voldsomt engasjement i befolkningen. Kort tid etter så «Mysenselvas venner» dagens lys. Det var det første beviset på at lokalt engasjement kan løse mange av voksende oppgavene til kommunen. Det hører med til historien at Høyre gjorde tidenes valg, men engasjementet mitt ikke bare valgflesk. Jeg har fortsatt å heie på frivilligheten, og jeg har jeg som mål å besøke ett arrangement hver dag. Det er alltid masse som skjer. Det er fordi folk er glade i kommunen sin. Dugnadsånden blomstrer: Eidsberg kommune er kjent for å ha mange dugnader, og kommunen har løftet frem innsatsen med en egen frivillighetsmelding. Ordfører Unaas deltar helst på ett arrangement hver dag. Her er han på en typisk lørdagsdugnad sammen med Mysenelvas venner. Foto: Christian Berseth. 14 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 15

9 HMS Godt samhold: Krevende hverdag til tross, sykepleierne ved indremedisinsk avdeling går på jobb med et smil. Her er Geir Sundkøen med kollegaene Corazon Domingues og Hanne Ekornhorn Operasjon Langtidsfrisk Slik gikk det da Sykehuset i Kongsvinger rullet ut storsatsingen Langtidsfrisk. TEKST Therese Olavsrud FOTO Nicolas Tourrenc Det finnes mye rart du kan bekymre deg over og det er mye du ikke behøver bekymre deg for. He he, jeg har nok alltid vært langtidsfrisk, sier sykepleier Geir Sundkøien. Latteren sitter løst på vaktrommet til indremedisinsk avdeling ved Sykehuset Innlandet, avdeling Kongsvinger. 500 kollegaer, på alle nivåer, har alle vært med på sykehusets mest ambisiøse HMS-prosjekt. Målet? Å redusere sykefraværet og bygge en positiv samarbeidskultur som støtter opp under sykehusets visjon. Alle på samling Det startet i Sykefraværet var på 8,7 prosent, men tallet i seg selv var ikke avgjørende. I HR hadde de observert at årsaken til fraværet var sammensatt. Bildet hadde dannet seg etter samtaler med sykemeldte og ledere gjennom flere år. Det handlet om mange ting, sier HR-rådgiver Karin Varden. Sammen med daværende HR-sjef Dagny Sjaatil og hovedverneombud Cathrine T. Nerby, gikk hun i tenkeboksen. Hvordan kunne sykehusledelsen bidra til å fremme en helsefremmende organisasjon? Et mulig svar fant de i filosofien til Langtidsfrisk en metode som er utviklet av den svenske bedriftslegen Johnny Johnsson ved Stora Enso i Sverige. Den handler om å skape meningsfulle arbeidsoppgaver som styrker helsen og øker effektiviteten, og dermed også lønnsomheten. HR-trioen ønsket å involvere alle ledere og alle ansatte, på tvers av avdelingsgrenser. Alle skulle delta i opplæringen. Søk om økonomisk støtte KLP gir økonomisk støtte til utvalgte HMS-prosjekter hos kunder med offentlig tjenestepensjon. KLP tildeler HMS-midler to ganger i året. Søknadsfrister for tildeling av midler for 2014 er og For søknadsskjema og nyttig informasjon om hvordan man kan planlegge HMS-prosjekter, se klp.no/bedrift/hms-torget. 16 I KLP Magasinet I nr 2 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 17

10 Uhøytidelig: Avdelingssjef Ann-Kristin Kneppen (th) er glad for gledesspredere som sykepleieren Corazon. Mellomledere kan forebygge sykefravær Ny forskning viser at mellomlederes atferd kan påvirke sykefraværet ved sykehus i endring. Forskere ved Universitetet i Oslo har gjort analyser basert på en spørreundersøkelse med svar fra over 1000 ansatte ved et sykehus som var i startfasen av en omorganisering. Avdelingene som ble valgt ut til å delta i undersøkelsen ble påvirket av endringer som blant annet førte til at arbeidsoppgaver og ansvar ble fordelt annerledes. Det mest overraskende funnet i undersøkelsen var at god støtte fra leder kan gi høyere sykefravær. En mulig forklaring er at en støttende leder oppleves som mer aksepterende for at slitne ansatte tar en sykedag. Det er derfor viktig at støtte kombineres med å ta opp problemer ved mistenkelig sykefravær. Forskerne fant ut at mellomledere som har stor lojalitet til toppledelsen risikerer at ansatte får økt sykefravær under en endringsprosess. Kilde: forskning.no - Bruker teknikkene på meg selv Navn: Ann-Kristin Kneppen Alder: 50 Stilling: Avdelingssjef, Indremedisin (lederansvar for 90 ansatte) Jeg har opplevd at vi har fått en ny tilnærming til utfordringer. Det gjør noe med deg når du hele tiden går inn for å tenke muligheter istedenfor begrensninger. Men det har ikke bare vært lett. Det har skapt masse forventninger, og det har vært en stor utfordring for mange å bevare entusiasmen. Hverdagsutfordringene er jo de samme. Men det som er fruktbart nå, er at vi kan bruke teknikkene vi har. Jeg bruker teknikkene mye på meg selv som enkeltperson. Når jeg ser tilbake på hvordan det var før, merker jeg at jeg har fått en helt ny måte å tenke på. HR-trioen: Karin Varden (tv), Cathrine Nordby og Dagny Sjaatil har vært primus motor i det omfattende HMS-prosjektet. Sosialt: Turnuslege Bernhard Eckbo og medisinstudent Sofie Langvad er fornøyde med miljøet på sykehuset. Temaene de tok for seg handlet blant annet om arbeidsmiljø, lederskap og verdier: «Hvordan skal det være når det er som best?» «Hva må vi gjøre for å komme dit?» «Hvorfor er vi her og hva er målet med det vi gjør?» I praksis jobbet de også med enkle spørsmål som f.eks. «Hvordan møter vi hverandre i hverdagen?» Bare det at vi alltid hilser på en kollega i gangen gjør noe med oss. Vi ønsket en organisasjon hvor vi hadde fokus på muligheter. Vi ville ansvarliggjøre og involvere alle våre ansatte i å nå sykehusets mål, sier Varden. Da sykehuset var gjennom en stor omstilling i 2011, var grunnlaget allerede lagt. Alle medarbeidere ble invitert til å komme med innspill i omstillingsprosessen, og det ble ifølge Varden en prosess med mye engasjement. Aldri ferdige Fire år etter har sykefraværet gått ned: Totalt i 2012 var fraværet under 7,2 prosent. Lederne har fått nye verktøy de kan bruke i medarbeiderundersøkelser og samtaler, og flere tar prosessveilederkurs. Du kan spørre hvem som helst i korridoren. Alle har et forhold til visjonen om at sykehuset skal være pasientens førstevalg, sier Varden, og legger til: Dette er ikke noe engangsprosjekt for oss. Det er noe vi skal jobbe med herfra til evigheten. Må ha forankring hos ledelsen Dagny Sjaatil var HR-sjef og en av pådriverne for prosjektet i I dag er hun divisjonsdirektør og har gode råd til andre som skal sette i gang lignende prosesser. Vi visste vi måtte ha forankring i toppen, og vi var opptatt av å bruke lederlinja. Nå har vi ledere og prosessveiledere som kjenner konseptet godt, sier Sjaatil, og understreker at man er avhengig av å ha pådrivere som brenner for prosjektet. Hun påpeker at de etter hvert måtte tone ned fokuset på sykefravær. Begrepet langtidsfrisk har vært belastende. Noen har hengt seg opp i at du skal gå på jobb samme hvor syk du er. Derfor har vi tonet ned fokuset på sykefravær veldig. Helsefremmende arbeidsplasser er viktigst, sier Sjaatil. Noen av grepene sykehuset gjorde: Startet med å jobbe med forankring i ledergruppens øverste nivå. Hadde en todagers samling ute av huset hvor de presenterte tankegodset og planen for arbeidet. Arrangerte samlinger med verneombud, tillitsvalgte og med ledergruppen på mellomledernivå hvor de presenterte konseptet. Mellomlederne ble begeistret og bestilte et tilsvarende opplegg for samtlige medarbeidere ved sykehuset. Sykehuset søkte da om økonomisk støtte fra KLP, noe de fikk innvilget. I to år ble prosessene studert utenfra av forsker Anne Inga Hilsen fra AFI. - Viktig å kjenne sine ansatte Navn: Vibeke Solbakken Alder: 39 Stilling: Avdelingssykepleier, Medisinsk poliklinikk og kreftenheten (lederansvar for 23 ansatte) Jeg har gått prosessveilederkurs i Langtidsfrisk, og det har gitt meg mye både som person og leder. Jeg har utviklet meg som leder, og dette har vært med på å endre tilnærmingen til hvordan jeg driver ledelse. På vår avdeling jobber vi veldig selvstendig, og det har vært viktig for meg å samle de ansatte for å tenke som en enhet. Nå jobber vi med målsetting, verdier og det å se hverandre i det daglige. I tillegg snakker vi ikke så mye om fravær, men om nærvær. Det er viktig å kjenne sine ansatte og at de ansatte har forståelse for hverandre. For oss handler det like mye om å se hjemmesituasjonen som å se situasjonen på jobb. Mange står på hardt på begge arenaer, og det må matche. Man skal ikke undervurdere sammenhengen mellom jobb og fritid. 18 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 19

11 portrettet Peder Kristian Olsen Navn: Peder Kristian Olsen født: 20. april 1950 Aktuell med: Tok nylig over som administrerende direktør i Helse Sør-Øst, etter å ha vært konstituert i stillingen siden november i fjor. Peder Han skal samle ansatte og få stabilitet i Helse Sør-Øst. Ikke rart at Peder Olsen (63) henter inspirasjon fra Nelson Mandela. TEKST Marianne Smeby Strand FOTO Nicolas Tourrenc Ikke alle ser det, men vi er på rett vei, beroliger den nyansatte Helse Sør-Øst-sjefen. Vi har snakket om de mildt sagt turbulente tidene i Helse Sør-Øst. Om oppslag i media som forteller om et helsevesen nærmest i oppløsning og politikere som er rystet over tilstanden. Vi har snakket om fakkeltog, lange ventetider og om en hovedstadsprosess som har fått tillitsvalgte til å rope et rungende varsko i beste sendetid. Men så mener altså sykehustoppen selv at det meste er på stell. Vi har en meget god helsetjeneste i Norge. Vi har resultater helt i verdenstoppen, og Oslo Universitetssykehus er et av verdens beste sykehus, konstaterer Olsen. Det er ikke akkurat det inntrykket vi får gjennom media? Det var en krevende situasjon. Med massiv kritikk mot Helse Sør-Øst. Nesten alle var enige om at sammenslåingen av Rikshospitalet og Ullevål var et klokt grep. Men da det kom til gjennomføring, gikk det galt. Jeg har vært opptatt av å forstå, sier Olsen ettertrykkelig. Å gjennomføre stor organisasjonsendring, sammenslåing av fagmiljøer og kostnadsreduserende tiltak samtidig ble rett og slett for krevende. Han hadde sett det før, både i Sykehuset Innlandet og på Sørlandet. Der måtte de reversere eller bremse prosesser. Justere seg. Likevel ga han ikke tydelig uttrykk for sin skepsis da samme prosess skulle gjennomføres i hovedstaden. 20 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 21

12 portrettet Peder Kristian Olsen Hva leser du nå? Nå leser jeg Freedom av Jonathan Frantzen. Jeg leser mye, både de store klassikerne og nyere skjønnlitteratur. Jeg kan min Ibsen, for å si det sånn. Viktigste lærdom: At det er viktig ikke å igangsette for mye på en gang. hva provoserer deg? Jeg blir ikke provosert av folks meninger. Jeg kan selv argumentere ganske heftig. Nesten over grensen. Men jeg blir sjelden sint, og blir jeg det er det over iløpet av ett minutt. Jeg tror ikke det går an å bli uvenner med meg. Jeg var nok for sen til å lære av tidligere feil og dessuten for unnfallende. Jeg hadde grunnlag for å advare, erkjenner han. Bråket måtte komme. Han ser det. Høylytte protester fra ansatte som fortalte om urimelige forhold på arbeidsplassen. Jeg ser uroen i organisasjonen som følge av dette. Nå arbeides det med å gjenopprette normale arbeidsforhold. En hverdag der helseforetakene selv fronter egne beslutninger. Olsen har brukt mye tid de siste månedene på dialog. Både med helseforetakene og tillitsvalgte fra de sentrale organisasjonene. I et historisk perspektiv mener han at de fleste av endringene vil fremstå som helt nødvendige. I de siste årene har det vært lagt mye arbeid i funksjons- og oppgavefordeling, organisering og struktur. Nå skal vi arbeide for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten. Revisjon viser at det er alvorlige svakheter i de fleste ledd i det pasientadministrative systemet, og det er et omfattende arbeid som ligger foran oss. Men selv om mye fortsatt er ugjort, er han fornøyd med at roen i noe større grad har bredt seg over de om lag ansatte i sykehusene. For de aller fleste ansatte i norsk helsevesen er godt fornøyd, viser undersøkelser. Mer enn åtte av ti ansatte er godt fornøyd med jobben og gleder seg til å gå på jobb. Tallenes tale viser også at det har vært en stor økning i antall behandlinger de siste ti årene. Vi lever godt med debatt om helsevesenet, både politisk og i media, men vi bør nok bli bedre til å danne en motvekt mot svartmalingen. Det er nok en fare for at sykehusene er med på å snakke seg selv ned. Det har vært merkbart roligere rundt Helse Sør-Øst etter at han overtok. Olsen har holdt en lavere profil i media enn sin forgjenger. Det har vært bevisst. Vi er inne i en ny fase. Nå skal vi ha fokus på innholdet i tjenesten, og da er stabilitet viktigere enn endring. Sånn sett var det nok greit å satse på en gammel sirkushest. Han har vært en del av sirkuset lenge. Gjennom sine ti år i det regionale foretaket, har 63-åringen vært styreleder i flere helseforetak i Helse Sør-Øst. Han er utdannet lege med spesialisering i psykiatri og har lang erfaring fra helsesektoren, både som kliniker og leder. Det var på ingen måte noen selvfølge at han skulle bli lege. Langt mindre leder. Nei, det ville jeg aldri tenkt på. Jeg tenkte alltid at jeg skulle bli lærer. Hvorfor jeg ombestemte meg vet jeg ikke, sier han ærlig. At han endte opp som leder for Helse Sør-Øst er også litt tilfeldig; han så ikke på seg selv som kandidat da styrelederen spurte. Men nå sitter han altså der, med ansvaret for sykehustilbudet til 2,7 millioner nordmenn og et budsjett på 68 milliarder kroner. Denne jobben er en slags livsstil. At jeg ble psykiater henger sammen med at jeg liker å snakke med folk. Likevel er jeg en utpreget innadvendt person og har ikke stor sosial aktivitet på fritiden. I hverdagen tenker jeg på sykehus døgnet rundt. Men så er dette etter min oppfatning en av de mest meningsfylte og interessante lederstillinger i Norge, insisterer han. I sykehusene sitter spisskompetansen nederst i organisasjonen. I de mange fagmiljøene. Jeg ønsker å løfte frem de som har denne kompetansen og bringe frem beslutninger som blir de beste. Som leder er jeg utholdende. Og jeg tåler godt ulike synspunkter og konflikter. Jeg har ikke bruk for ja-mennesker rundt meg, men at folk har oppfatninger og står for dem, understreker Olsen, også kalt Konsensus-Peder. Det er nok fordi jeg prøver å finne løsninger som er samlende, smiler han. Så har han da også innkalt til møter og innledet med at «nå sitter vi her til vi blir enige». Vi har sittet til midnatt. Ledere må også ha fleksibilitet til å finne løsninger, mener han. Sin ledelsesfilosofi har han hentet fra Nelson Mandelas selvbiografi. Uten sammenligning for øvrig, sier han tørt. Men med bilder fra sauegjeting og inspirasjon fra høvdingens råd, leder han altså den virksomheten i Norge som har flest ansatte. Du må finne ledersauene og få dem til å fungere i flokken. Og som høvdingen må du sørge for at alle kommer til orde. «Denne jobben er en slags livsstil. I hverdagen tenker jeg på sykehus døgnet rundt.» 22 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 23

13 myndighetshjørnet Aktuelt Grunnlagsrenten senkes? Finanstilsynet har sendt på høring et forslag om å senke høyeste tillatte beregningsrente fra 2,5 prosent til 2,0 prosent med virkning fra 1. januar Denne nedsettelsen vil ramme kunder med ytelsesbaserte pensjoner i både privat og offentlig sektor med en premieøkning på minst prosent. Dette gjelder også kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tjenestepensjon. Våre kunder har ingen ting å tjene på at grunnlagsrenten settes ned nå, sier sjefaktuar Roar Engen i KLP. Det vil øke presset mot dagens offentlige tjenestepensjon og det tjener heller ikke KLP og andre pensjonsinnretninger. - Vi har sammen med Oslo Pensjonsforsikring AS sendt en felles høringsuttalelse der vi går sterkt i mot en nedsettelse av maksimal grunnlagsrente både nå og på lengre sikt. Det er flere gode grunner for at det ikke er behov for nedsettelse av grunnlagsrenten i kommunale tjenestepensjonsordninger, sier Engen. Det er ventet at Finanstilsynet vil komme med sin konklusjon før sommeren Reguleringspremien ned 4,3 milliarder En lavere lønnsvekst og en lavere vekst i folketrygdens grunnbeløp gjør at reguleringspremien som skal faktureres KLPs kunder blir vesentlig lavere enn i Det betyr en lavere likviditetsbelastning og 37 prosent lavere reguleringspremie enn i fjor. Som kjent ble årslønnsveksten i årets lønnsoppgjør om lag 3,5 prosent, mens man i anslag som KLP sendte til kundene i september 2012 hadde lagt til grunn en årslønnsvekst på 4,0 %. Også veksten i folketrygdens grunnbeløp ble lavere enn vi antok i september i fjor. Konsekvensene av lønns-og trygdeoppgjøret for 2013 vil gi en reguleringspremie på om lag 7,3 milliarder kroner. Helseforetakenes andel blir om lag 2,7 milliarder kroner, mens kommuner, fylkeskommuner og bedrifter får en reguleringspremie på om lag 4,6 milliarder kroner. Grunnbeløpet økes til kroner Partene i trygdeoppgjøret regjeringen og organisasjonene ble 15. mai enige om at folketrygdens grunnbeløp skal økes med kroner fra kroner til kroner, tilsvarende 3,80 prosent. Alderspensjon under opptjening oppreguleres også med 3,8 prosent, mens regulering av den løpende alderspensjonen for dagens pensjonister blir på 3,02 prosent, siden disse pensjonene underreguleres med 0,75%. Den nye reguleringen av pensjonene gjelder fra 1. mai. Reguleringen av grunnbeløpet har som premiss at den skal tilsvare lønnsveksten i det norske samfunn. G-reguleringen per 1.mai 2012 var på 3,67 prosent. Det kan derfor synes som om G i sum kan bli regulert litt lavere enn faktisk gjennomsnittlig lønnsvekt ved de siste to trygdeoppgjørene Vil ha opp kvinneandelen i kommunestyra Dei siste åra har kvinnedelen i kommunestyra stagnert på rundt 38 prosent i landsgjennomsnitt. I dei lokalpolitiske leiarposisjonane står det enda dårlegare til. Kommunal- og regionaldepartementet inviterer alle kommunar med under 30 prosent kvinner i kommunestyra til å delta ved å arrangere en «Lokalvaldag» i kommunestyre. Departementet opplyser at de har satt av 1,5 millioner til tiltaket. Det inneber at kommunestyra inviterer alle nominasjonskomiteane som vil stille liste ved neste lokalval, til eit utvida kommunestyremøte. Temaet skal være kvinner og rekruttering, og kva partia og nominasjonskomiteane konkret kan gjere for å betre representasjonen av kvinner til kommunestyra sine. Det vil skje i god tid før neste nominasjonsprosess startar opp, slik at tiltaket kan gjennomførast før nominasjonane. Kommunal- og regionaldepartementet tilbyr kommunane tre ting: Ei kartlegging av kjønnsfordelinga i styre, råd og utval. Ein forskar som held innleiing om kva partia konkret kan gjere dersom dei har auka kvinnerepresentasjon som mål. Innlegg av ein lokalpolitikar frå ein utstillingsvindaugekommune som oppnådde kjønnsbalanse ved siste lokalval. Politikaren vil dele erfaringar med korleis hans eller hennar kommune greidde å oppnå kjønnsbalanse. - Eg er ikkje nøgd med at det framleis er 72 kommunar som har under 30 prosent kvinner i kommunestyra sine. No håper eg kommunane vil ta positivt imot invitasjonen, og at lokalpartia bruker denne sjansen til å kanalisere det lokale engasjementet me veit kvinner har, over i kommunepolitikken, seier kommunalminister Liv Signe Navarsete. Vekst i kommuneøkonomien neste år Den varslede veksten i kommunenes frie inntekter er nødvendig for å oppfylle innbyggernes forventninger, mener kommunesektorens organisasjon KS. KS er tilfreds med at veksten i kommuneøkonomien i all hovedsak kommer i de frie inntektene. Dette er vesentlig for å videreføre det handlingsrommet kommunene og fylkeskommunene trenger for å gjøre egne prioriteringer. Regjeringen varsler en vekst i kommunenes frie inntekter på 5 5,5 milliarder kroner i Dette er påkrevet for å kunne innfri de løfter som er gitt, mener styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen: - Vi er fornøyd med at regjeringen har hørt på oss, og ikke haste-innfører en ny, stor reform på rus og psykisk helse innenfor Samhandlingsreformen. Her trengs mer tid for å bygge opp den nødvendige kompetansen, og vi ønsker et fortsatt tett og godt samarbeid med statlige myndigheter for å sikre gode tjenester også for disse gruppene, understreker Helgesen. Fagforbundet som organiserer nær arbeidstakere stiller seg positive til opplegget til neste års økonomiske rammer for kommunesektoren - Kommunene får økte utgifter når det blir flere eldre og mange kommuner har fått nye oppgaver, særlig knyttet til samhandlingsreformen og det forebyggende arbeidet. Det er gledelig at det er lagt inn penger til dette, konstaterer Fagforbundets leder Jan Davidsen. - Hovedbildet er positivt, men vi savner imidlertid sterkere virkemidler for å bekjempe fattigdommen, som finnes midt i den velstanden flertallet opplever, sier Davidsen. 24 I KLP Magasinet I nr 3 I 2013 KLP Magasinet I nr 3 I 2013 I 25

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo, 06.02.2012

Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo, 06.02.2012 Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring Oslo, 06.02.2012 Innhold 1 Styringen av kommunen 5 2 Ansvarsfordeling 9 3 Kommunesammenslåing 12 4 Motivasjon for å delta i lokalpolitikken

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Her er din nye arbeidsgiver:

Her er din nye arbeidsgiver: Design: z:design, Gazette, tekst og produkssjon: Gazette. Her er din nye arbeidsgiver: MER INFORMASJON Generell informasjon om sykehusreformen finner du på følgende nettadresse: www.dep.no/shd/sykehusreformen

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Herøy R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Herøy R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 704 Trondheim Org.nr. 979 956 06 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 28.04.205 Deres ref: Herøy Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 13/00321-11 Kommuner og fylkeskommuner Arkivkode: 035-0 Saksbehandler: Tor Magne Fredriksen Deres

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal 1 MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal Medlemmer som kalles inn til møtet: Valgte representanter til fylkesmøtet.

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Våler. - Kommunesammenslåing

Våler. - Kommunesammenslåing Våler - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer