Erfaringsrapport fra besøk på tre institutter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringsrapport fra besøk på tre institutter"

Transkript

1 NOTAT TIL OPAD UNIVERSITETET FOR M ILJØ- OG BIOVITENSKAP PERSONAL- OG ORGANISASJONSAVDELINGEN FRA LENA MARIE KJØBLI DATO: Erfaringsrapport fra besøk på tre institutter 1. Innledning I den senere tid har det vært fokusert på publisering og tid til forskning både nasjonalt og lokalt på den enkelte institusjon. På bakgrunn av har jeg som HMS koordinator valgt å se på hvordan vi kan tilrettelegge for mer forskning i innenfor arbeidstid. Dette er viktig i et HMS perspektiv, men også for målsetting om mer og bedre forskning. For å tilrettelegge best mulig for dette, er det viktig med informasjon om hva forskerne bruker tiden til, hva som gjør at de bruker mer tid på enkelte oppgaver, og hva som skaper frustrasjoner og forsinkelser en vanlig dag på jobben. Jeg har valgt å starte en kartlegging av dette ved å besøke tre institutter ved UMB etter invitasjon fra instituttlederne på INA, IKBM og HH-UMB. Jeg har vært en uke på hvert sted, og gjort notater ut i fra uformelle samtaler. Jeg har snakket med forskere på ulike nivå samt teknisk og administrativt personale, og jeg har deltatt på allmøte på IKBM og INA med foredrag og åpen diskusjon om temaet «tid til forskning». Jeg har møtt utrolig velvilje og fått mange nyttige og interessante innspill. Disse har jeg prøvd å sammenstille nedenfor. Jeg håper at dokumentet kan benyttes som et innspill til diskusjon og videre arbeid knyttet til «tid til forskning» og mer effektiv administrasjon som er målet i OPAD Kartleggingsmetoden er ikke er systematisk, og jeg innehar derfor ikke hele bilder og heller ikke løsning eller fasit på utfordringene folk opplever å ha. Jeg har prøvd å formulere noen spørsmål under hvert kapittel som jeg håper kan brukes til videre diskusjon og oppfølging. I tillegg har jeg lagt inn gode forslag til endringer som ansatte har kommet med. 2. Bakgrunn Tid til forskning er et område som Universitetsstyret på UMB har fokusert på, og dette er nå et av tre satsningsområder sammen med utdanning og eiendomsforvaltning. Forskningsnemda (FON) har hatt den saken på agendaen flere ganger, og FON har fulgt opp denne saken med en rapport «Hvordan kan UMB oppnå mer og bedre forskning?» av Leiv Sigve Håvarstein og Tor A. Benjaminsen. Rapporten er basert på intervjuer med forskere på instituttene. De har i denne rapporten foreslått tiltak i forhold til effektivisering av undervisningsopplegg, holdningsendring i forhold til publisering, ansettelser, ledelse, incentiver og fordeling av KD-stipendiater/postdocs. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gjennomført en tidsbruksundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i norsk universitets- og høgskolesektor. Undersøkelsen viser at de vitenskapelig ansatte i

2 sektoren har lange arbeidsdager, samtidig som ser de ser at tiden ikke strekker til. AFIs undersøkelse viser blant annet at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge i 2010 jobbet i gjennomsnitt 47,6 timer per uke. Menn uten barn jobber flest timer, mens kvinner med barn jobber færrest. Til tross for lange arbeidsdager viser undersøkelsen at mange vitenskapelig ansatte opplever at arbeidstiden ikke strekker til i forhold til arbeidsoppgavene de skal utføre. Et flertall av respondentene i spørreundersøkelsen svarer at de er ganske eller svært misfornøyde med sine muligheter for å få sammenhengende tid til forskning. I en undersøkelse utført våren 2009 av Forskerforbundet blant sine medlemmer ved universiteter og høyskoler, fremkommer det andre tankevekkende tall. Det har lenge vært kjent at mye av norsk forskning skjer i forskernes fritid. Undersøkelsen viser at hele 79 % av dem som svarte melder om mangel på tid til forskning og utviklingsarbeid i arbeidstiden. 75 % melder om at de bruker langt mer av fritiden til forskning enn det som er ønskelig. 64 % sier forholdene har forverret seg de siste årene. UMB hadde medarbeiderundersøkelsen «livet på jobben» i Undersøkelsen viser at ca. 30 % vitenskapelig ansatte opplever ubalanse mellom jobb/fritid, så sterkt at det går utover helsen. Dette tallet er ennå høyere blant kvinnelige førsteamanuenser og professorer. Våren 2012 har POA arrangert Mindfulnesskurs for 40 stipendiater og 40 kvinnelige forskere. Basert på diskusjoner på disse kursene tror Viggo Johansen, som har vært kursleder, at vi vil ha mye å vinne på å organisere arbeidsdagene litt annerledes. Mange av kursdeltagere hadde symptomer på stress på grunn av til dels høyt arbeidspress. Mye av dette kunne vært unngått mener han, ved å innføre noen nye rutiner f.eks. for e-post, regler for tilgjengelighet og regelmessige pauser. Forskerforbundet ba Arbeidstilsynet undersøke arbeidstiden til forskerne høsten Arbeidstilsynet kommer ikke til å føre tilsyn i 2012, men vil sende et brev og gjøre arbeidsgiverne oppmerksomme på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og regelverket rundt særlig uavhengig stilling. De vil be arbeidsgiverne vurdere tilstanden før de går videre med andre tiltak. 3. Gjennomgang av tilbakemeldinger generelt inntrykk 3.1 Arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelsen «Livet på jobben» viser at ansatte trives veldig godt på enheten og at de opplever å ha meningsfylte og interessante arbeidsoppgaver. Dette stemmer godt med det inntrykket jeg har fått på instituttene. På alle de tre instituttene opplever jeg godt felleskap mellom forskere og tekn./adm. ansatte, hvor de blant annet har felles lunsjrom eller sitter ved felles bord i kantina. Det er også lagt opp til felleskap med frukt og grønt på IKBM og IØR som ikke har egen kantine. Dette ser ut til å være veldig positivt for arbeidsmiljøet. Forskere som jeg har snakket med uttrykker at de setter pris på nærheten og service til de teknisk administrativt ansatte. Dette ble spesielt fremhevet av nytilsatte forskere og stipendiater. Et par av forskerne som har vært en del ved andre institusjoner i Norge og utlandet, fremhever dette som en styrke ved UMB. På alle tre institutter håper de at omstillingsprosessen i forhold til DnU prøver å bevare det som fungerer godt på instituttene. Nærhet til administrasjon ble nevnt som en av de viktigste faktorene.

3 3.2 Tidspress for forskere Flere av dem jeg har snakket med tror at det ikke finnes en løsning for å tilrettelegge for mere forskning i arbeidstid, og at svaret ligger på individuell tilrettelegging og forskningsledelse. I forhold til mer tid til forskning ble det av førsteamanuenser og professorer, som har både forskning og undervisning, fremhevet at det er summen av alt som skaper lite rom for sammenhengende tid til forskning i arbeidstid. Det blir liten tid til faglig fordypning generelt. En forsker uttrykte at hun følte hun seilte avgårde på kunnskaper hun fikk som phd og postdoc, og at det ble liten sammenhengende tid til faglig fornying i den nåværende faste stillingen. Et par forskere uttrykte bekymring for å ende opp som utbrent. De kjente også andre som hadde møtt veggen. 3.3 Fusjonen Ut fra diskusjoner jeg har hørt mens jeg har vært instituttene, både på allmøter og rundt kaffebordet gis det inntrykk for at det som skjer i fusjonen med NVH fjernt fra livet på instituttene. Hvorfor det er nødvendig med et fakultetsnivå oppleves ikke som godt formidlet. Instituttansatte utrykker bekymring for instituttenes allerede sårbare økonomi, byråkratisering og at de skal miste administrative funksjoner på instituttet. Det var en generell oppfatning av at det i dag allerede er for mange møter. Det blir spurt hvor mange ekstra møter og flere ledd blir det det med den nye organisasjonsmodellen. I tillegg til møter på fakultetsnivå, vil det bli sannsynligvis bli seksjoner med egen møtevirksomhet, hvis instituttene blir for store eller ikke er samlokalisert. 3.4 Organisasjonskultur Flere av dem jeg snakket med rapporterte at de opplever for stor avstand mellom instituttet de jobber på og sentraladministrasjonen. Det oppleves som vi ikke alltid spiller på samme lag. Et par personer som jeg snakket med, uttrykte tydelig at lojaliteten deres var knyttet til instituttet, og ikke til UMB som helhet. 3.5 Makt Et par tok opp dette med uformell makt både på instituttet og på UMB generelt. Det ble sagt at dette ikke alltid henger sammen med «faglig tyngde» og publisering. Det ble spurt om noen blir noen tillagt større vekt på grunn av denne uformelle makten? 4. Undervisning og undervisningsadministrasjon i forhold til tid til forskning 4.1 Krysspress undervisning og forskning Flere sa de opplevde undervisning som veldig positivt både i forhold til kontakten med studenter og muligheten til å holde seg oppdatert på bredden i fagområdet. Undervisning er allikevel en av de største konkurrentene til sammenhengende tid til forskning. Det er også en del «usynlig» undervisningsadministrasjon som tar tid for den enkelte forsker. Konsentrasjon av undervisning ble nevnt som det viktigste tiltaket for å få mer tid til sammenhengende forskning av flere. Noen av de «eldre» forskerne har allerede fått justert og konsentrert undervisningen slik at den går kun i et semester. Dette oppfatter de som en veldig god løsning. Det er i hovedsak førsteamanuenser og professorer som opplever dette krysspresset mellom undervisning og forskning. Allikevel var det også post doc og forskere som hadde undervisningsansvar, og som kjente på dette. Jeg fikk også innspill på at det kan oppleves som en større belastning å undervise lavere grads kurs. Studenter på lavere grads kurs er ofte flere og mer uerfarne og kan ha behov for mer oppfølging enn høyere graderte kurs. Undervisningsopplegget på 300 kurs er også friere og kanskje mere nisjepreget sammenlignet med hva som er underviserens spesialområde. Et par forskere hadde fokus på at

4 undervisningsbelastningen må styres godt, slik at det ble oppfattet som rettferdig belastning mellom forskerne. 4.2 Tilgjengelighet for studenter Kunnskapsløftet førte til en endring i undervisningsbelastningen. De som har undervist «før og nå» føler at det tidligere var en viss avstand mellom ansatte og studenter. De oppfatter det som at studentene har en grunnleggende oppfatning av at foreleseren alltid skal være tilgjengelig. har gjort det lettere å sende henvendelser. Studentene tar mye oftere kontakt, også for ting som oppleves som unødvendig. Eks. stoff som allerede ligger i fronter etc. Et forslag som har kommet fra flere, er at det lages en felles policy for når en tar kontakt med foreleser, og lager et felles system for fagene. En forsker som jeg snakket med hadde over 300 studenter på et kurs. For å kunne håndtere så mange startet han kurset med en gjennomgang av hvor og når studentene kunne få kontakt. De har laget en egen adresse for faget, slik at flere kan svare, samt at mailene ikke havner i forskerens egen postkasse. Og med en forventning om at de blir besvart innen en uke. En annen forsker jeg snakket med hadde laget en egen facebookside for sitt fag, og tok det meste av kommunikasjonen gjennom faget på denne siden. 4.3 Eksamensgjennomføring På enkelte kurs med mange studenter oppleves det som en stor belastning å rette eksamen innen fristen på 3 uker. Spesielt hvis dette kommer samtidig som en del andre ting som eks. konferanser, komitéarbeid og søknadsfrister. Jeg forstår det som det er lagt opp til tre ulike modeller for å rette skriftlig eksamen: 1) med ekstern sensor 2) delvis med ekstern sensor eller 3) uten ekstern sensor. Alternativ 3 ble oftest brukt nå og gjorde flere forelesere mente at de brukte lenger tid på å rette oppgavene fordi de må foreta karaktersetting og rangering alene. En foreleser anslo at han brukte 1,5 ganger lengre tid pr. oppgave når han ikke hadde ekstern sensor på faget. Det brukes da mer tid på å rangere studentene, mer tid på karaktersetting og det åpner også for mer tid på å forklare studentene hvorfor de har fått en karakter. Det ble også satt spørsmålstegn ved hvordan snittene ville utvikle seg på de ulike institusjonene over tid når det ikke ble brukt ekstern sensor. Når det gjelder innlevering og forsvar av masteroppgaver, syns noen at dette til tider sklir ut. Det er relativt mange som søker om utsettelse. Det blir også en god del ekstra skjemaer og lignende ved utsettelse, og eksamen i perioder der andre ting skjer, for eksempel forskningskonferanser. 4.4 Reduksjon av antall emner Et par av forskerne tror også vi har en god del overlapp mellom kurs på instituttene. Vi kunne ha spart inn en del undervisningstimer hvis vi klarer lukke disse overlappene. Det ble spilt inn at hvis det skal være mulig å redusere antall emner og/eller undervisningstimer, må budsjettmodellen legges opp på en slik måte at det stimulerer til å redusere antall emner. Studentmassen har også over år endret seg, og snittet på søkerne har på en del av våre fag gått ned. Dette gjør at en del grunnkurs oppleves mer krevende fordi studentene har mye mer variable forkunnskaper, og det krever ekstra eller mer grunnleggende undervisning på noen fag. Det er en generell oppfatning blant de «eldre» forskerne at studentene er mindre selvstendige nå enn tidligere. 4.5 Nytilsatte forskere Et par nytilsatte forskere sa at de opplever at det tar mye tid i starten å forberede undervisning av et nytt emne samtidig som det forventes at de skal begynne å produsere publikasjoner og bygge opp et fagmiljø/en faggruppe. Dette er et krysspress som kan oppleves stressende. Nytilsatte forskere har

5 som regel heller ikke konsentrert undervisning, dette blir i noen grad mer tilrettelagt med tiden. Det kan oppleves ekstra stressende, hvis man ikke har bakgrunn fra UMB, og må lære de administrative rutinene, «kodene» og organisasjonskulturen parallelt med det andre. 4.6 Evalueringer, forbedringer og belønning Et par forskere jeg snakket med spurte hvorfor vi gjør studentevalueringer. Noen av spørsmålene var: Er spørsmålene konkrete og spisset nok slik at de kan brukes til forbedre kursene? Hva vet vi om studentenes læringsutbytte? Er det andre undervisningsformer som vi i dag ikke bruker som kan være mer effektive? De spurte også om vi vet om våre studenter får med seg det grunnleggende? Og hva sier forskning om hva som er effektiv undervisning? De syns dette kunne være viktige diskusjoner i planlegging av det nye universitetet. Noen sa at de legger mye av sjelen inn i undervisning og syns det er utrolig morsom å undervise, og gi studentene det lille ekstra. En forsker lurte på hva slags «belønning» UMB har for dette, og om dagens undervisningspriser fanger opp de som får best score på evalueringer? 4.7 Praktisk gjennomføring av undervisning Et par forskere fortalte at det av og til var frustrerende å undervise i rom som ikke har de hjelpemidlene som de foretrekker. Hvis en f.eks. bruker mye tavle, oppleves det som vanskelig å ha en liten tavle midt i rommet. På IKBM foregår det undervisning til kl om kvelden fordi kapasiteten på undervisningssaler er sprengt. Dette behovet vil ikke reduseres i årene som kommer. Det er på grunn av et teknisk personale med fleksibel og positiv innstilling at dette er mulig å få til. Ulike satser på f.eks. reisestipend til masterstudenter kan skape skjevheter internt på UMB. En forsker lurer på om det er mulig å se på felles policy for dette, og andre ting som studentene sammenligner mellom instituttene. 5. Forskning og forskningsadministrasjon 5.1 Arbeidstid Mange forskere opplever å ha dårlig samvittighet for at de har for liten tid til forskning. Flere - forskere jeg snakket med ble sittende mye på kveldstid og i helger. Noen forskere sier de jobber 60 timers uker for å få det til å gå rundt med egen gruppe med stipendiater, masterstudenter, egen forskning, søknadsprosesser og undervisning. Dette er vanskelig å kombinere familieliv. Et par av forskerne sier at det er krevende å bygge seg opp som ny forsker ved UMB. Det tar tid å bygge opp en gruppe og få på plass doktorstipendiater. Økonomi er en viktig faktor for å få dette til å gå i riktig retning. På noen fagområder skifter fokuset i Forskningsrådet så pass mye at det gjør de vanskelig å ha en forutsigbar produksjon og økonomi. 5.2 Publikasjonspoeng Fokuset på forskningspoeng oppfattes av noen som positivt fordi det signaliserer at forskning er viktig. Allikevel er det for noen problematisk at samarbeid fører til mindre uttelling i publikasjonspoeng, og at det er uklart hvorfor noen tidsskrifter anses som klasse 2 i sammenligning med andre. Slik jeg skjønner det, foregår det en god del lobbing for å få tidsskrifter opp på dette nivået. Det ble også sagt at det ble oppfattet som rart at stipendiater skal produsere et

6 publikasjonspoeng pr år siden det som regel ikke er før på slutten av stipendiatperioden at de begynner å publisere. 5.3 Tid og rom til forskning Et par av de forskerne jeg snakket med sa det var vanskelig å prioritere forskning med alt det andre som krever plass. «Forskningen sender deg aldri en mail» var den en forsker som sa. De som forsker mye kommer gjerne inn i en god sirkel. Innboksen fylles opp med invitasjoner til å delta på blant annet prosjekter, konferanser og i nettverk. De som ikke er med der kan kanskje ubevisst prioritere oppmerksomheten på andre ting som for eksempel undervisning. Et godt tiltak som ble spilt inn fra et par forskere, var at det må finnes midler til å dra på forskningskonferanser. Det gir både fokus på forskning og kontakter. En idé som kom opp i diskusjonene på IØR var å etablere «blå» timer/uker/måneder som er signal til omgivelsene om at man driver med kreative skriveprosesser. Flere forskere har gitt tilbakemelding på at det bør være åpning for individuelle løsninger på hvor den kreative prosessen skal foregå eks. på kontoret, hytta, hjemme. Det ble stilt spørsmål om det var mulig å lage en skrivestue på Campus. Er det mulig å finne gode «skrivestuer» i utlandet, for konsentrert skrivetid, kanskje sammen med samarbeidspartnerne? Kan vi samarbeide med andre universiteter for å få til en slik løsning? Dette bør i så fall kvalitetssikres på forhånd, med hensyn på grupperom og nettilgang etc. 5.4 Administrativ hjelp til forskerne Flere forskere uttrykker et ønske om mer faglig og administrativ hjelp i hverdagen. På IØR fikk jeg vite at de på et institutt på UIO har brukt masterstudenter i 20 % stilling til å serve en gruppe med forskere på enkle forskningsoppgaver (eks. statistikk) eller administrative oppgaver. Dette har gitt studentene trening på forskning, og forskerne dyrebar avlastning. Det ble sagt tydelig av flere at det må sees på ulike muligheter for å kunne hjelpe faste forskerne når fordeling av administrative oppgaver skal vurderes for det nye universitetet. Det ble nevnt små jobber som bestilling av reiser, kopiering, arrangering av feltkurs etc. 5.5 Forskningsadministrasjon Administrasjon av stipendiater og masterstudenter ble nevnt av flere som tidkrevende. Forskerne opplever at det er mange skjema å forholde seg til. De ber om at det med OPAD 2014 gjøres en gjennomgang av hva vi trenger og om det går an å strømlinje dette ytterligere. For de masteroppgavene det ikke blir en publikasjon av, blir dette ren forskningsadministrasjon for forskeren. De opplever det som positivt at mastergradspublisering belønnes. Med bedre planlegging tror flere at det kan det bli ennå flere publikasjoner av masteroppgavene. En forsker sa han hadde brukt en del tid på at masteroppgavene skal ligne en reel publikasjon både med språk og form, slik at de lett kan publiseres etterpå. Det var også ulikheter mellom instituttene angående hvor mye en veileder blir medforfatter på publikasjoner hos sine stipendiater. På IØR var det vanlig at veileder var medforfatter på alt fra alt fra 0-3 publikasjoner. Med liten uttelling for veilederen som det er i noen tilfeller, blir doktorandveiledning også ren forskningsadministrasjon, og ikke forskningsproduksjon.

7 5.6 Nettverksbygging En forsker sier at nettverksbygging bør stimuleres «nedenfra» med penger. Nettverk og samarbeid er avhengig av personlig kjemi og bør ikke styres «ovenfra». Det er også noen grunnleggende forskjeller på utgangspunktet som forskerne fra «gamle NLH» kan ha, som kanskje gjør at samarbeid ikke er naturlig. Forskeren beskrev dette med at noen har nytteperspektivet i sin forskning (dvs. økonomi i litt bredere forstand) mens andre er «nysgjerrighetsdrevne». Ulike perspektiver gjør det kanskje vanskeligere å samarbeide. 5.7 EU og NFR Det var veldig ulike holdninger til å søke midler fra EU. Basert på det jeg fikk høre kan det høres ut som det kan eksistere en del myter rundt hva det er og ikke er. De som har erfaring med EU har sagt at det tar en mye tid å skrive gode søknader. Det er lettere når en blir invitert med prosjekter og ikke er prosjekteier. Det oppleves å være korte svarfrister, noe som kan være stressende hvis det er mye annet som foregår. Det blir en travel periode fra prosjektfordeling, til ansatte bør være i gang med å jobbe med problemstillingene. Fire til seks måneder som det tar å lyse ut en stipendiat kan da være lang tid. Flere sier de bruker mye tid på søknadsskriving. Bare noen av søknadene går igjennom, og denne tidsbruken kan ikke alltid forsvares i forhold til det de får ut av det. Med forskningsprosjekter både fra NFR og EU oppleves det at det følger med mye administrasjon og rapportering. Et par forskere ga uttrykk for at de håper at en kan prøve å strømlinjeforme arbeidet med dette ytterligere. På IØR hadde de jobbet mye med å få Agresso til å fungere godt på EU prosjekter. Prosjektet ble delt opp i administrasjon, forskning og «det andre». Tilpassingen er fortsatt ikke helt «på skinner», men den fungerer relativt greit. Et forslag var også om det var mulig å ha en server hvor en kan dumpe prosjektene fra Agresso, slik at det kan bli lettere å søke etc. 5.8 Innstillingsutvalg De som sitter i innstillingsutvalg har gitt tilbakemelding på at denne jobben er mer omfattende nå enn tidligere. PÅ IØR, som er et relativt lite institutt, brukes det relativt mye tid for de 4 fagpersonene som sitter i innstillingsutvalget. Generelt er det flere utenlandske søkere. Dette medfører mer omfattende saksbehandling. Mer spesifikt brukes det mer tid på stipendiater nå enn tidligere. Ofte er det flere søkere og fra ulike nasjonaliteter. Det er vanskelig å vite hvordan en skal sile kandidatene når en ikke har en faglig komite som gjør denne jobben. Skype brukes ofte til å intervjue søkerne og det syns å fungere godt. Det kom forslag om både en slags faglig komite for stipendiater eller kanskje to innstillingsutvalg, en for stipendiatene og en for de andre? Det etterspørres et bedre system for kvalitetssikring av søkerne (vitnemål etc). 5.9 Infrastruktur Et par av forskerne og teknikerne sa de brukte ekstra tid på grunn av defekt utstyr. Noe må repareres og det er ikke alltid lett å finne ut av hvem som kan gjøre dette. Det kan også være rot i utstyr. Da tar det tid å finne saker og ting, eller de må rydde opp etter andre.

8 6 Drift/IT 6.1 Fysiske arbeidsforhold Fysiske arbeidsforhold er en del av det som kan gi manglende tilfredstillelse i jobben. På både INA og IKBM, som har relativt nye bygg oppleves det som problematisk at selv flere år etter at byggene er ferdig sliter de fortsatt med temperaturforskjeller, ventilasjonssystem, avtrekk og solskjerming. Temperaturforskjellene kan være til dels store. Det kan være 14 grader i første etasje på lab på BTB og samtidig være 28 grader i 3. etasje på en ekstrem dag. De håper at UMB sentralt er bevisst på dette i det store nybygget. Det blir viktig å kvalitetssikre dette for temperaturforskjeller, ventilasjonssystem, avtrekk og solskjerming. Dette vil bli kostbart for det nye universitetet og ta ressurser fra «felleskassen». Toaletter både på Tårnbygningen og på Sørhellinga er et problem. Toalettene i 4. etasje på «Tårn» er i dårlig forfatning. På Sørhellinga sliter de med vakuumtoaletter som ikke virker, og som lager lukt i helgene når ventilasjonssystemet settes ned. Dette er noe som både ansatte og studenter klager på. Et par sa at de ikke helt hvor de skal henvende seg hvis noe ikke fungerer. Eks. ved ødelagte lysrør på kontoret eller lignende. 6.2 Kommunikasjon Et par forskere har gitt tilbakemelding på at i forbindelse med planlegging av nye lokaler, forskningsinfrastruktur eller lignende er det ønskelig at forskerne kan medvirke på et tidligere tidspunkt. Et par kom også inn på dette med intern kommunikasjon fra driftspersonale. Driftspersonale kommer noen ganger inn på laboratorier eller kontor for å jobbe, men uten å formidle hvorfor de er der. Det har også hendt at det er bestilt reparasjon av noe, uten at de får tilbakemelding på at jobben er gjort. De sitter derfor og venter unødig på å få å jobbe videre med forsøk eller lignende. 6.3 IT-støtte Det å ha nær IT-støtte oppleves som veldig positivt og at serviceinnstillingen her er svært viktig for brukerne. Noen utrykker behov for å kunne ha online IT støtte ved behov. 7 Sentraladministrasjonen 7.1 Målsetting På overordnet nivå har noen stilt spørsmål ved om sentraladministrasjonen er til for forskerne. Den kan av og til virke fjern fra forskningshverdagen, og det som kommer derifra er ikke alltid i takt med behovet på instituttet. Det er ønskelig gjennom OPAD kan skape kortere vei mellom SA og instituttene, og at vi kan forstå hverandres «språk». De har mye positivt å si om noen av de menneskene de kjenner i Cirkus, men det er avstand mellom de ulike perspektivene de har vært opptatt av. Det ble spurt om SA er mest fokusert på å tilfredsstille KD og tilsynsorganer uten å stille kritiske spørsmål? De føler også at noen rutiner blir til fordi en forsker har blitt mistenkt for juks (da ble det innført lagring av primærdata for alle) eller etter en sak med uryddig innkjøp så oppleves innkjøpsrutinene mer tungvinte og mer omfattende. De spør om SA oftere kan spørre seg selv hvorfor det skal innføre ny rutine, og hvorfor denne er hensiktsmessig.

9 7.2 Oversikt over tjenester i SA Noen forskere syns det kan være vanskelig å finne frem i sentraladministrasjonen. Det er vanskelig å finne frem på intranettet og hvem som jobber med hva. De må ofte forstyrre folk i sin egen administrasjon for finne ut hvem de skal ringe i SA. Et par forskere sa det skaper frustrasjon ute når forskerne ikke får tak i dem de søker i SA. Det ble foreslått en egen webside med de mest aktuelle tjenestene som forskerne og de administrative trenger i Cirkus, med navn og telefonnummer på de som det gjelder. Gjerne med en backup person hvis det er mulig? Det etterspørres at det er dobbelkompetanse på funksjoner som er viktig for instituttene, så man ikke er så avhengig av at en person er på jobb. Og at dette også gjøres bedre kjent for sentralbordet. En person opplever at de er veldig hyggelige på sentralbordet, men at de også der sliter litt med å finne frem i SA. 7.3 Feedback og evaluering av tjenester i SA Et par av forskerne jeg har snakket med etterspør en mulighet for å evaluere de tjenestene de får sentralt. Forskere blir selv målt både på undervisning og forskning, og ønsker en mulighet til å gi konstruktiv feedback også motsatt vei. Dette vil på sikt kunne gi økt fokus på servicefunksjonen i SA og mer brukervennlige administrative verktøy tror de. De ble også ytret ønske om at SA måtte bruke litt mer tid til å selge det vi driver på med til instituttene. De etterspør også om det er mulig å kunne stille spørsmål eller sende inn forslag på endringer på administrative verktøy direkte. De oppfatter det som det er for få feedbackmuligheter mellom brukerne, og de som er ansvarlig for rutiner og systemer. Det gjøres en god del evalueringer, det ble etterspurt om det var mulig å kommunisere bedre hva disse brukes til. Det ble også lurt på om SA kan variere på hvem som blir valgt ut til ulike arbeidsgrupper. Det er et inntrykk at det er de samme personene som får forespørsel om å bli med. Det ble spurt rundt hvordan disse personene velges ut i dag? 7.4 Utvikling av rutiner og administrative verktøy En forsker beskrev at de administrative verktøyene og rutinene fungerer greit for «normalen», men at det blir vanskelig når en kommer til unntakene. Eksempler på unntak var utenlandske studenter/ansatte, komplekse reiser, studenter fra flere institutter eller universiteter. Det ble uttrykt behov for alternativer i slike tilfeller. Det er viktig at det fungerer like god for de som er internasjonale som for oss opprinnelige norske, å bruke de ulike verktøyene. Når det gjelder administrative verktøy ble det gitt innspill på at det ikke bør loves mer enn det som de faktisk kan brukes til. Eksempelvis ble det innkalt til et stort nasjonalt møte vedrørende Christin, men en bruker sier at han føler at potensialet som ble lovt ikke holder mål. Et par av dem jeg snakket med etterspurte flere «bottom-up» prosesser ved innføring av elektroniske verktøy/rutiner. Er det mulig å avsette mer penger på administrative verktøy for å brukerorientere disse over tid? Det kom et forslag fra en ansatt på om det kan være mulig å ha en testleder ved innføring av nye rutiner og verktøy. Denne testlederen kunne blant annet sjekke implementering, språkbruk (bruk av «stammespråk») og om en har nådd effektmålene for prosjektet. Kan det kanskje også kommuniseres bedre hva som er fordelene med de ulike verktøyene? Inntrykket fra instituttene er at hvis det blir for vanskelig, så blir rutinen/verktøyet ignorert, eller det blir spesialordninger hvor f.eks. en person gjør hele jobben for instituttet (eks. Ephorte). Ved innføring av adm. verktøy ble det etterlyst brukerrettet opplæring, klargjøring av hvem som skal bruke de og mulighetsrommet for

10 å gjøre endringer som blir tilpasset brukerne i ettertid. Opplæringen bør helst være i perioder hvor forskerne har mulighet til å være med på kurset. På grunn av stress i hverdagen ble administrative rutinene ignorert, men gjennomført ofte etter flere purringer. Dette ble av en forsker beskrevet som nødvendig for å «overleve». 7.5 Pålogging på administrative verktøy Både administrativt ansatte og forskere synes de har for mange systemer de skal logge seg på. Det er også vanskelig å finne verktøyene. Noen verktøy ligger på åpningsbildet i windows og andre må de finne på intranettet. Det ble spurt om det er mulig å skreddersy «singel-sign-on» for både administrativt ansatte og forskere. Et par av dem jeg har snakket med har også sagt at de syns det er vanskelig å følge med på når det har skjedd endringer i en rutine eller måten å bruke et adm. verktøy på. De lurer på hvordan dette kan kommuniseres på en god måte. 7.6 Elektronisk kommunikasjon Det oppleves generelt vanskelig å finne saker på intranettet. Søkemotoren finner for eksempelvis ikke artikler fra personalhåndbok. Og det ser også ut som denne søkemotoren ikke klarer å søke i pdf format på våre intranettsider (eks. møtereferater). Gamle saker er ikke slettet og det kan skape forvirring om hva som gjelder akkurat nå. Det har ført til en del hjemmesnekrede tilpasninger på instituttene for å prøve å rette på dette. Et innspill til OPAD prosjektet er å analysere kommunikasjonsarkitekturen på UMB. Innhold og sted av den informasjonen vi skal ha internt. Hvordan kommunisere på et språk som vi alle forstår? Noen ganger sendes det ut mail eller intranettinformasjon som er litt for mye «stammespråk», hvordan kan vi unngå dette? 7.7. Mottak av gjesteforskere og husvære Enkeltforskere føler de bruker unødvendig mye tid på administrative og praktiske ting knyttet til opphold for gjesteforskere, for kortere eller lengre tid ved UMB. Blant annet ble det oppfattet som vanskelig å finne tilfredsstillende bolig. Noen av spørsmålene som kom opp var: Hva kan UMB tilby av hjelp på dette området og hvor kan man finne informasjon om dette? Hva har vi av avtaler med SiÅs i forhold til bolig? Andre universiteter har internasjonalt kontor, er dette noe for UMB? 7.8 Rekruttering og ledelse En forsker tok opp spørsmål knyttet til rekruttering. Hvordan skal vi klare å rekruttere de som er gode på å undervise bredt og forske smalt, samtidig som de er gode på å samarbeide? Det ble spurt om vi i dag ser oss blinde på fagartikler? Andre har hatt innspill på at vi ikke må ha hastverk ved ansettelse av faste vitenskapelig ansatte, og at vi må bruke den tiden som er nødvendig for å ansette faglig dyktige og vitenskapelig produktive forskere. Kan det brukes lete og finnekomiteer eller profesjonelle headhuntere for å få inn de beste søkerne? I arbeidet med rekruttering av stipendiater, hvordan kan man klare å legge opp en rekrutteringsprosess som finner den søkeren som har størst potensiale/dedikasjon for å bli forsker? Er det andre ting vi bør ha fokus på ved siden av karakterer?

11 Når det skal rekrutteres ledere ble det poengtert fra et par av forskerne at det erfaringsvis fungerer best med de som har en ydmyk og respektfull lederstil kombinert med at de er glad i de menneskene de skal lede. Det ble i forbindelse med rekruttering av ledere spurt om de følges godt nok opp, og om UMB tar tak i kjent dårlig ledelse på en god måte? Ved rekruttering av administrativt personale ble det fremholdt at en bør legge vekt på at disse personene kan gjøre et bredt spekter av oppgaver. Det er også viktig med serviceinnstilling og imøtekommenhet for denne kategorien. 7.9 Opplæring Det ble ytret ønske om mere opplæring på windows programmer eksempelvis store dokumenter og avansert excel. Stipendiatene etterspør muligheten for å kunne bestille ulike emner til sine samlinger på instituttet. Eksempler som ble nevnt var presentasjonsteknikk, avansert word og vitenskapelig engelsk Permisjonsregler Det høres ut som det er ulik praksis i bruk av permisjonsregler. Noen må søke, andre ikke. Det er også ulik tolkning av regelverket i forhold til for eksempel skolefri. Det er heller ikke lik praksis på de ulike universitetene Agresso Passord oppleves å endres ofte i Agresso, og det kan være vanskelig å huske passordet fra gang til gang. Det ble etterspurt om det var mulig å legge inn en link til en automatisk passordgenerator som kan sende nytt passord på mail hvis man har glemt det nye? Kan Agresso gjøres med færre ledd? Et par stykker sa at det var mange som skulle inn i arbeidsflyten, og at dette skaper frustrasjoner og tar en del tid. De som skriver reiseregninger relativt ofte syns det går greit, fordi de har rutinen inne. Men flere forskere sier også at reiseregninger skaper frustrasjoner. For noen har det blitt sånn at for kortere reiser på bare noen hundre kroner tar de seg ikke tid til å gjøre opp regningen. Det tar for lang tid i en hektisk hverdag. Noen beskrev at de kviet seg også for å starte med reiseregningene, og at de blir liggende der som en dårlig samvittighet og fører til energilekkasje og demotivasjon. En forsker uttrykte at han syns det var rart at det skulle oppleves så tungvint å få tilbake penger som han faktisk hadde lånt til UMB for å dekke reisen sin. Når det er en stund siden de har gjort det, har de glemt hvordan det gjøres, og når det oppstår usikkerhet, må de hente folk fra administrasjonen for å få hjelp. Noen steder gjør de administrative jobben for forskeren for å avlaste. På komplekse reiser i utlandet gjennom flere land og på flere prosjekter kan innlegging oppleves tungvint og skape frustrasjon. Det fører til at noen fremdeles gjør dette på den «gamle» måten med papirskjema mens så tar administrativt ansatte på instituttet legger inn. Det ble ytret ønske om en kort brukerorientert opplæring på tidspunkter som passer forskerne eks. juni eller desember Ephorte Dette skulle egentlig være et saksbehandlerverktøy som alle skulle bruke. De jeg har snakket med har sagt at systemet oppleves som veldig tungvint og vanskelig for de som ikke bruker det ofte.

12 Instituttene har bare noen få superbrukere, som legger inn alt for hele instituttet. De tror at vi går glipp av mye arkivverdig materiale på prosjekter og Andre verktøy Fronter INA bruker Fronter til innkalling til FU, UU og styremøtet. Da slipper de å kopiere og sende ut papirer. Et par forskere sier at de opplever at Fronter har blitt mer tungvint og mindre brukervennlig det siste året. Jobb Norge INA bruker Jobb Norge direkte i komitearbeid. De som sitter i komiteen får direkte tilgang til saken. De sparer utrolig mye tid og papir på å slippe å kopiere opp saken. Maler Brevmaler må i dag hentes ned via maler på intranettet og lagres på hjemmeområdet før de tas i bruk. Dette oppleves som tungvint. Er det mulig å få brevmaler direkte inn word og powerpoint? Studieavdelingen har laget et utkast til en brevmal i word, er det mulig at den kan bli tilgjengelig for alle?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter. I det daglige bruker du gjerne PC/Mac, en smarttelefon og en ipad. Du skulle ønske du hadde tilgang til alle dine dokumenter uansett hvilken enhet du bruker. Tenk om du så kunne dele dette med de andre

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

GEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor

GEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

MØTEBOK Utkast! Møte i Forskingsnemnda

MØTEBOK Utkast! Møte i Forskingsnemnda MØTEBOK FRÅ 22.09.2011 GODKJENT PER E-POST XX.XX.2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Utkast! Møte i Forskingsnemnda 22.09.2011 Til stede: Dag Austbø, forskningsleder ved

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012

Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012 Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012 Oversikt PhD-studenter som forskningsressurs Egne erfaringer som PhD-student Utfordringer som veileder 2 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN PhD-studenter

Detaljer

Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte PA Consulting Group

Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte PA Consulting Group Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte 05.09.17 PA Consulting Group 1 HOVEDFUNN NR. Mål for digitalisering, grønt skifte og innovasjon er i varierende grad definerte BESKRIVELSE

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet Forslag til prosess for Strategisk plan 2025: Forskningsnær utdanning med høy kvalitet 1. Fagintegrering pa høyt niva : Grunnutdanningen og spesialistutdanningen skal integreres med forskningsaktivitet

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Pr. 31.10. 2007 HANDLINGSPLAN 1 20 %. Antall publikasjonspoeng 2008 Tilhører mål: Endring publikasjonspoeng (utg.pkt. 2005): 20% Deltakelse i forskningssentra i Legge

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon Undervisningsleder Elisabeth Staksrud Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon (vedlegg 1 til studiekvalitetsrapporten 2014) Metode Studenter ved IMK som leverte masteroppgave

Detaljer

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under

Detaljer

DAGBOK BACHELOROPPGAVE

DAGBOK BACHELOROPPGAVE DAGBOK BACHELOROPPGAVE 1. Uke 3 - Mandag. H5, møte med Lars ang. oppg. Fikk et kontor jeg kunne bruke når jeg ønsker. Bestilte kopi av de aktuelle prosjektene av Ester. Startet med å skrive prosjektplan

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Evaluering av Aorg210 våren 2010 Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Lag ditt Elevetor Speech som gir deg supre resultater! Når du tar deg tid til å lage en profil på mennesker, så har du noen nøkkelord og fraser du kan bruke når du skal selge produkter eller når du skal

Detaljer

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt REVIDERT JAN 2019 Årsplan 2019-2021 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets årsplan. Årsplanen skal

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

5 alternativer til epost i Office 365.

5 alternativer til epost i Office 365. 5 alternativer til epost i Office 365. De fleste får mye epost, for mye epost. Noen ganger finnes det bedre måter å gjøre det på. Det finnes 5 alternativer til epost i Office 365. Se hvordan de vil hjelpe

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Spørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk

Spørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk NAVN, tittel Tor Erga, UiS Spørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk 8. april 2019 Spørreundersøkelse begrunnelse studenter Spørreundersøkelse klage på sensur studenter Spørreundersøkelse digitalisering

Detaljer

Publisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim

Publisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim Publisering Ruth Haug og Ragnhild Solheim UMB skal: Utvikle det faglige grunnlaget for undervisningen. Gi forskerne mer tid til faglig arbeid og publisering Stille krav til forskningsvirksomhet hos alle

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Historikk ILS har arbeidet systematisk med utviklingen av automatiske begrunnelser

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Pasientreiseundersøkelse. helsepersonell

Pasientreiseundersøkelse. helsepersonell Pasientreiseundersøkelse for helsepersonell 2018 1 Om rekvirentundersøkelsen 2018 Sendt til 21 183 e-postadresser hentet fra Nissy Gjennomført i perioden 27.09.2018 19.10.2018 5372 respondenter Bakgrunn

Detaljer

Bachelorprosjekt 2015

Bachelorprosjekt 2015 Bachelorprosjekt 2015 Høgskolen i Oslo og Akershus Tam Ha (s171513) Arslan Yousaf (s189135) Gabriel Noraker Alfarrustad (s161910) Eivind Lund (s180381) Phillip Padiernos Næss (s162951) Forprosjekt Prosjektets

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4480 Praksis Semester H-2016

Detaljer

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING. SPAR TID OG PENGER med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING 1 Jobb med meg skjema Leksjon 1 av 4 Første kontakt med potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 27/10 Møtedato: 25.10.10 Notatdato: 15.10.10 Saksbehandler: Annik M. Myhre Handlingsplan

Detaljer

Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon?

Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon? Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon? Juni 2014 Ph.d.-kandidatutvalget ved Det humanistiske fakultet, UiB (STIP-HF) 1 Innhold Bakgrunn Resultater Utvalg Hvor fornøyd var ph.d.-kandidatene

Detaljer

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK FÅ TING GJORT SAMMENDRAG Hvor mye ville din bedrift tjent hvis alle de ansatte fikk 2-10 timer ekstra hver uke? Basert på David Allen sine GTDprinsipper vil Outlook og hverdagen oppleves helt annerledes

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Evalueringsrapport BIO101 vår 2016

Evalueringsrapport BIO101 vår 2016 Evalueringsrapport BIO101 vår 2016 Antall oppmeldt i BIO101: 127 stk (+ BIF101: 19 stk) Antall tatt eksamen: 111 stk (+ BIF101:19 stk) Karakterfordeling (Fig. 1) viser at gjennomsnittskarakteren var C

Detaljer

GEOV111 Geofysiske metoder - oppsummering av studentevalueringen VÅR 2016

GEOV111 Geofysiske metoder - oppsummering av studentevalueringen VÅR 2016 GEOV111 V16 Emneevaluering fra emneansvarlig: GEOV111 Geofysiske metoder - oppsummering av studentevalueringen VÅR 2016 Bakgrunn og svarprosent: GEOV111 er et grunnkurs i Jordens fysikk som er obligatorisk

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Spørreundersøkelse om forskningsetikk

Spørreundersøkelse om forskningsetikk Spørreundersøkelse om forskningsetikk For English, please press English at the bottom of the page. For å byte til nynorsk, trykk på Nynorsk nedst på denne sida. Spørreundersøkelsen vil ta ca. 10-15 minutter.

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2003-2007 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Innledning Fagutvalget i Pareto

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Emneevaluering MAT1110

Emneevaluering MAT1110 Emneevaluering MAT1110 29. august 2017 Det var 163 svar på emneevalueringen, hvorav 65.6% var menn, 32.5% var kvinner og 1.8% svarte blankt. 94.4% av respondentene tok kurset for første gang, og 90.8%

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016) Periodisk emneevaluering av SGO 3090 - Bacheloroppgave (våren 0) Kristian Stokke 3. september 0 SGO 3090 er en obligatorisk del av bachelorgraden i samfunnsgeografi. Emnet gir studentene anledning til

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016 Emneevaluering GEOV276 Vår 2016 Evaluering av min undervisning i GEOV276, våren 2016 (emneansvarlig) Undertegnede hadde eneansvar for forelesningene og øvelsene i GEOV276/Teoretisk seismologi våren 2016.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng

Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng Det medisinske fakultet Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng Statusrapport SIST REVIDERT: 17.09.2008 Prosjektleder: May Britt Kjelsaas Statusrapport Prosjekt: DMFs handlingsplaner

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer