Erfaringsrapport fra besøk på tre institutter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringsrapport fra besøk på tre institutter"

Transkript

1 NOTAT TIL OPAD UNIVERSITETET FOR M ILJØ- OG BIOVITENSKAP PERSONAL- OG ORGANISASJONSAVDELINGEN FRA LENA MARIE KJØBLI DATO: Erfaringsrapport fra besøk på tre institutter 1. Innledning I den senere tid har det vært fokusert på publisering og tid til forskning både nasjonalt og lokalt på den enkelte institusjon. På bakgrunn av har jeg som HMS koordinator valgt å se på hvordan vi kan tilrettelegge for mer forskning i innenfor arbeidstid. Dette er viktig i et HMS perspektiv, men også for målsetting om mer og bedre forskning. For å tilrettelegge best mulig for dette, er det viktig med informasjon om hva forskerne bruker tiden til, hva som gjør at de bruker mer tid på enkelte oppgaver, og hva som skaper frustrasjoner og forsinkelser en vanlig dag på jobben. Jeg har valgt å starte en kartlegging av dette ved å besøke tre institutter ved UMB etter invitasjon fra instituttlederne på INA, IKBM og HH-UMB. Jeg har vært en uke på hvert sted, og gjort notater ut i fra uformelle samtaler. Jeg har snakket med forskere på ulike nivå samt teknisk og administrativt personale, og jeg har deltatt på allmøte på IKBM og INA med foredrag og åpen diskusjon om temaet «tid til forskning». Jeg har møtt utrolig velvilje og fått mange nyttige og interessante innspill. Disse har jeg prøvd å sammenstille nedenfor. Jeg håper at dokumentet kan benyttes som et innspill til diskusjon og videre arbeid knyttet til «tid til forskning» og mer effektiv administrasjon som er målet i OPAD Kartleggingsmetoden er ikke er systematisk, og jeg innehar derfor ikke hele bilder og heller ikke løsning eller fasit på utfordringene folk opplever å ha. Jeg har prøvd å formulere noen spørsmål under hvert kapittel som jeg håper kan brukes til videre diskusjon og oppfølging. I tillegg har jeg lagt inn gode forslag til endringer som ansatte har kommet med. 2. Bakgrunn Tid til forskning er et område som Universitetsstyret på UMB har fokusert på, og dette er nå et av tre satsningsområder sammen med utdanning og eiendomsforvaltning. Forskningsnemda (FON) har hatt den saken på agendaen flere ganger, og FON har fulgt opp denne saken med en rapport «Hvordan kan UMB oppnå mer og bedre forskning?» av Leiv Sigve Håvarstein og Tor A. Benjaminsen. Rapporten er basert på intervjuer med forskere på instituttene. De har i denne rapporten foreslått tiltak i forhold til effektivisering av undervisningsopplegg, holdningsendring i forhold til publisering, ansettelser, ledelse, incentiver og fordeling av KD-stipendiater/postdocs. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gjennomført en tidsbruksundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i norsk universitets- og høgskolesektor. Undersøkelsen viser at de vitenskapelig ansatte i

2 sektoren har lange arbeidsdager, samtidig som ser de ser at tiden ikke strekker til. AFIs undersøkelse viser blant annet at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge i 2010 jobbet i gjennomsnitt 47,6 timer per uke. Menn uten barn jobber flest timer, mens kvinner med barn jobber færrest. Til tross for lange arbeidsdager viser undersøkelsen at mange vitenskapelig ansatte opplever at arbeidstiden ikke strekker til i forhold til arbeidsoppgavene de skal utføre. Et flertall av respondentene i spørreundersøkelsen svarer at de er ganske eller svært misfornøyde med sine muligheter for å få sammenhengende tid til forskning. I en undersøkelse utført våren 2009 av Forskerforbundet blant sine medlemmer ved universiteter og høyskoler, fremkommer det andre tankevekkende tall. Det har lenge vært kjent at mye av norsk forskning skjer i forskernes fritid. Undersøkelsen viser at hele 79 % av dem som svarte melder om mangel på tid til forskning og utviklingsarbeid i arbeidstiden. 75 % melder om at de bruker langt mer av fritiden til forskning enn det som er ønskelig. 64 % sier forholdene har forverret seg de siste årene. UMB hadde medarbeiderundersøkelsen «livet på jobben» i Undersøkelsen viser at ca. 30 % vitenskapelig ansatte opplever ubalanse mellom jobb/fritid, så sterkt at det går utover helsen. Dette tallet er ennå høyere blant kvinnelige førsteamanuenser og professorer. Våren 2012 har POA arrangert Mindfulnesskurs for 40 stipendiater og 40 kvinnelige forskere. Basert på diskusjoner på disse kursene tror Viggo Johansen, som har vært kursleder, at vi vil ha mye å vinne på å organisere arbeidsdagene litt annerledes. Mange av kursdeltagere hadde symptomer på stress på grunn av til dels høyt arbeidspress. Mye av dette kunne vært unngått mener han, ved å innføre noen nye rutiner f.eks. for e-post, regler for tilgjengelighet og regelmessige pauser. Forskerforbundet ba Arbeidstilsynet undersøke arbeidstiden til forskerne høsten Arbeidstilsynet kommer ikke til å føre tilsyn i 2012, men vil sende et brev og gjøre arbeidsgiverne oppmerksomme på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og regelverket rundt særlig uavhengig stilling. De vil be arbeidsgiverne vurdere tilstanden før de går videre med andre tiltak. 3. Gjennomgang av tilbakemeldinger generelt inntrykk 3.1 Arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelsen «Livet på jobben» viser at ansatte trives veldig godt på enheten og at de opplever å ha meningsfylte og interessante arbeidsoppgaver. Dette stemmer godt med det inntrykket jeg har fått på instituttene. På alle de tre instituttene opplever jeg godt felleskap mellom forskere og tekn./adm. ansatte, hvor de blant annet har felles lunsjrom eller sitter ved felles bord i kantina. Det er også lagt opp til felleskap med frukt og grønt på IKBM og IØR som ikke har egen kantine. Dette ser ut til å være veldig positivt for arbeidsmiljøet. Forskere som jeg har snakket med uttrykker at de setter pris på nærheten og service til de teknisk administrativt ansatte. Dette ble spesielt fremhevet av nytilsatte forskere og stipendiater. Et par av forskerne som har vært en del ved andre institusjoner i Norge og utlandet, fremhever dette som en styrke ved UMB. På alle tre institutter håper de at omstillingsprosessen i forhold til DnU prøver å bevare det som fungerer godt på instituttene. Nærhet til administrasjon ble nevnt som en av de viktigste faktorene.

3 3.2 Tidspress for forskere Flere av dem jeg har snakket med tror at det ikke finnes en løsning for å tilrettelegge for mere forskning i arbeidstid, og at svaret ligger på individuell tilrettelegging og forskningsledelse. I forhold til mer tid til forskning ble det av førsteamanuenser og professorer, som har både forskning og undervisning, fremhevet at det er summen av alt som skaper lite rom for sammenhengende tid til forskning i arbeidstid. Det blir liten tid til faglig fordypning generelt. En forsker uttrykte at hun følte hun seilte avgårde på kunnskaper hun fikk som phd og postdoc, og at det ble liten sammenhengende tid til faglig fornying i den nåværende faste stillingen. Et par forskere uttrykte bekymring for å ende opp som utbrent. De kjente også andre som hadde møtt veggen. 3.3 Fusjonen Ut fra diskusjoner jeg har hørt mens jeg har vært instituttene, både på allmøter og rundt kaffebordet gis det inntrykk for at det som skjer i fusjonen med NVH fjernt fra livet på instituttene. Hvorfor det er nødvendig med et fakultetsnivå oppleves ikke som godt formidlet. Instituttansatte utrykker bekymring for instituttenes allerede sårbare økonomi, byråkratisering og at de skal miste administrative funksjoner på instituttet. Det var en generell oppfatning av at det i dag allerede er for mange møter. Det blir spurt hvor mange ekstra møter og flere ledd blir det det med den nye organisasjonsmodellen. I tillegg til møter på fakultetsnivå, vil det bli sannsynligvis bli seksjoner med egen møtevirksomhet, hvis instituttene blir for store eller ikke er samlokalisert. 3.4 Organisasjonskultur Flere av dem jeg snakket med rapporterte at de opplever for stor avstand mellom instituttet de jobber på og sentraladministrasjonen. Det oppleves som vi ikke alltid spiller på samme lag. Et par personer som jeg snakket med, uttrykte tydelig at lojaliteten deres var knyttet til instituttet, og ikke til UMB som helhet. 3.5 Makt Et par tok opp dette med uformell makt både på instituttet og på UMB generelt. Det ble sagt at dette ikke alltid henger sammen med «faglig tyngde» og publisering. Det ble spurt om noen blir noen tillagt større vekt på grunn av denne uformelle makten? 4. Undervisning og undervisningsadministrasjon i forhold til tid til forskning 4.1 Krysspress undervisning og forskning Flere sa de opplevde undervisning som veldig positivt både i forhold til kontakten med studenter og muligheten til å holde seg oppdatert på bredden i fagområdet. Undervisning er allikevel en av de største konkurrentene til sammenhengende tid til forskning. Det er også en del «usynlig» undervisningsadministrasjon som tar tid for den enkelte forsker. Konsentrasjon av undervisning ble nevnt som det viktigste tiltaket for å få mer tid til sammenhengende forskning av flere. Noen av de «eldre» forskerne har allerede fått justert og konsentrert undervisningen slik at den går kun i et semester. Dette oppfatter de som en veldig god løsning. Det er i hovedsak førsteamanuenser og professorer som opplever dette krysspresset mellom undervisning og forskning. Allikevel var det også post doc og forskere som hadde undervisningsansvar, og som kjente på dette. Jeg fikk også innspill på at det kan oppleves som en større belastning å undervise lavere grads kurs. Studenter på lavere grads kurs er ofte flere og mer uerfarne og kan ha behov for mer oppfølging enn høyere graderte kurs. Undervisningsopplegget på 300 kurs er også friere og kanskje mere nisjepreget sammenlignet med hva som er underviserens spesialområde. Et par forskere hadde fokus på at

4 undervisningsbelastningen må styres godt, slik at det ble oppfattet som rettferdig belastning mellom forskerne. 4.2 Tilgjengelighet for studenter Kunnskapsløftet førte til en endring i undervisningsbelastningen. De som har undervist «før og nå» føler at det tidligere var en viss avstand mellom ansatte og studenter. De oppfatter det som at studentene har en grunnleggende oppfatning av at foreleseren alltid skal være tilgjengelig. har gjort det lettere å sende henvendelser. Studentene tar mye oftere kontakt, også for ting som oppleves som unødvendig. Eks. stoff som allerede ligger i fronter etc. Et forslag som har kommet fra flere, er at det lages en felles policy for når en tar kontakt med foreleser, og lager et felles system for fagene. En forsker som jeg snakket med hadde over 300 studenter på et kurs. For å kunne håndtere så mange startet han kurset med en gjennomgang av hvor og når studentene kunne få kontakt. De har laget en egen adresse for faget, slik at flere kan svare, samt at mailene ikke havner i forskerens egen postkasse. Og med en forventning om at de blir besvart innen en uke. En annen forsker jeg snakket med hadde laget en egen facebookside for sitt fag, og tok det meste av kommunikasjonen gjennom faget på denne siden. 4.3 Eksamensgjennomføring På enkelte kurs med mange studenter oppleves det som en stor belastning å rette eksamen innen fristen på 3 uker. Spesielt hvis dette kommer samtidig som en del andre ting som eks. konferanser, komitéarbeid og søknadsfrister. Jeg forstår det som det er lagt opp til tre ulike modeller for å rette skriftlig eksamen: 1) med ekstern sensor 2) delvis med ekstern sensor eller 3) uten ekstern sensor. Alternativ 3 ble oftest brukt nå og gjorde flere forelesere mente at de brukte lenger tid på å rette oppgavene fordi de må foreta karaktersetting og rangering alene. En foreleser anslo at han brukte 1,5 ganger lengre tid pr. oppgave når han ikke hadde ekstern sensor på faget. Det brukes da mer tid på å rangere studentene, mer tid på karaktersetting og det åpner også for mer tid på å forklare studentene hvorfor de har fått en karakter. Det ble også satt spørsmålstegn ved hvordan snittene ville utvikle seg på de ulike institusjonene over tid når det ikke ble brukt ekstern sensor. Når det gjelder innlevering og forsvar av masteroppgaver, syns noen at dette til tider sklir ut. Det er relativt mange som søker om utsettelse. Det blir også en god del ekstra skjemaer og lignende ved utsettelse, og eksamen i perioder der andre ting skjer, for eksempel forskningskonferanser. 4.4 Reduksjon av antall emner Et par av forskerne tror også vi har en god del overlapp mellom kurs på instituttene. Vi kunne ha spart inn en del undervisningstimer hvis vi klarer lukke disse overlappene. Det ble spilt inn at hvis det skal være mulig å redusere antall emner og/eller undervisningstimer, må budsjettmodellen legges opp på en slik måte at det stimulerer til å redusere antall emner. Studentmassen har også over år endret seg, og snittet på søkerne har på en del av våre fag gått ned. Dette gjør at en del grunnkurs oppleves mer krevende fordi studentene har mye mer variable forkunnskaper, og det krever ekstra eller mer grunnleggende undervisning på noen fag. Det er en generell oppfatning blant de «eldre» forskerne at studentene er mindre selvstendige nå enn tidligere. 4.5 Nytilsatte forskere Et par nytilsatte forskere sa at de opplever at det tar mye tid i starten å forberede undervisning av et nytt emne samtidig som det forventes at de skal begynne å produsere publikasjoner og bygge opp et fagmiljø/en faggruppe. Dette er et krysspress som kan oppleves stressende. Nytilsatte forskere har

5 som regel heller ikke konsentrert undervisning, dette blir i noen grad mer tilrettelagt med tiden. Det kan oppleves ekstra stressende, hvis man ikke har bakgrunn fra UMB, og må lære de administrative rutinene, «kodene» og organisasjonskulturen parallelt med det andre. 4.6 Evalueringer, forbedringer og belønning Et par forskere jeg snakket med spurte hvorfor vi gjør studentevalueringer. Noen av spørsmålene var: Er spørsmålene konkrete og spisset nok slik at de kan brukes til forbedre kursene? Hva vet vi om studentenes læringsutbytte? Er det andre undervisningsformer som vi i dag ikke bruker som kan være mer effektive? De spurte også om vi vet om våre studenter får med seg det grunnleggende? Og hva sier forskning om hva som er effektiv undervisning? De syns dette kunne være viktige diskusjoner i planlegging av det nye universitetet. Noen sa at de legger mye av sjelen inn i undervisning og syns det er utrolig morsom å undervise, og gi studentene det lille ekstra. En forsker lurte på hva slags «belønning» UMB har for dette, og om dagens undervisningspriser fanger opp de som får best score på evalueringer? 4.7 Praktisk gjennomføring av undervisning Et par forskere fortalte at det av og til var frustrerende å undervise i rom som ikke har de hjelpemidlene som de foretrekker. Hvis en f.eks. bruker mye tavle, oppleves det som vanskelig å ha en liten tavle midt i rommet. På IKBM foregår det undervisning til kl om kvelden fordi kapasiteten på undervisningssaler er sprengt. Dette behovet vil ikke reduseres i årene som kommer. Det er på grunn av et teknisk personale med fleksibel og positiv innstilling at dette er mulig å få til. Ulike satser på f.eks. reisestipend til masterstudenter kan skape skjevheter internt på UMB. En forsker lurer på om det er mulig å se på felles policy for dette, og andre ting som studentene sammenligner mellom instituttene. 5. Forskning og forskningsadministrasjon 5.1 Arbeidstid Mange forskere opplever å ha dårlig samvittighet for at de har for liten tid til forskning. Flere - forskere jeg snakket med ble sittende mye på kveldstid og i helger. Noen forskere sier de jobber 60 timers uker for å få det til å gå rundt med egen gruppe med stipendiater, masterstudenter, egen forskning, søknadsprosesser og undervisning. Dette er vanskelig å kombinere familieliv. Et par av forskerne sier at det er krevende å bygge seg opp som ny forsker ved UMB. Det tar tid å bygge opp en gruppe og få på plass doktorstipendiater. Økonomi er en viktig faktor for å få dette til å gå i riktig retning. På noen fagområder skifter fokuset i Forskningsrådet så pass mye at det gjør de vanskelig å ha en forutsigbar produksjon og økonomi. 5.2 Publikasjonspoeng Fokuset på forskningspoeng oppfattes av noen som positivt fordi det signaliserer at forskning er viktig. Allikevel er det for noen problematisk at samarbeid fører til mindre uttelling i publikasjonspoeng, og at det er uklart hvorfor noen tidsskrifter anses som klasse 2 i sammenligning med andre. Slik jeg skjønner det, foregår det en god del lobbing for å få tidsskrifter opp på dette nivået. Det ble også sagt at det ble oppfattet som rart at stipendiater skal produsere et

6 publikasjonspoeng pr år siden det som regel ikke er før på slutten av stipendiatperioden at de begynner å publisere. 5.3 Tid og rom til forskning Et par av de forskerne jeg snakket med sa det var vanskelig å prioritere forskning med alt det andre som krever plass. «Forskningen sender deg aldri en mail» var den en forsker som sa. De som forsker mye kommer gjerne inn i en god sirkel. Innboksen fylles opp med invitasjoner til å delta på blant annet prosjekter, konferanser og i nettverk. De som ikke er med der kan kanskje ubevisst prioritere oppmerksomheten på andre ting som for eksempel undervisning. Et godt tiltak som ble spilt inn fra et par forskere, var at det må finnes midler til å dra på forskningskonferanser. Det gir både fokus på forskning og kontakter. En idé som kom opp i diskusjonene på IØR var å etablere «blå» timer/uker/måneder som er signal til omgivelsene om at man driver med kreative skriveprosesser. Flere forskere har gitt tilbakemelding på at det bør være åpning for individuelle løsninger på hvor den kreative prosessen skal foregå eks. på kontoret, hytta, hjemme. Det ble stilt spørsmål om det var mulig å lage en skrivestue på Campus. Er det mulig å finne gode «skrivestuer» i utlandet, for konsentrert skrivetid, kanskje sammen med samarbeidspartnerne? Kan vi samarbeide med andre universiteter for å få til en slik løsning? Dette bør i så fall kvalitetssikres på forhånd, med hensyn på grupperom og nettilgang etc. 5.4 Administrativ hjelp til forskerne Flere forskere uttrykker et ønske om mer faglig og administrativ hjelp i hverdagen. På IØR fikk jeg vite at de på et institutt på UIO har brukt masterstudenter i 20 % stilling til å serve en gruppe med forskere på enkle forskningsoppgaver (eks. statistikk) eller administrative oppgaver. Dette har gitt studentene trening på forskning, og forskerne dyrebar avlastning. Det ble sagt tydelig av flere at det må sees på ulike muligheter for å kunne hjelpe faste forskerne når fordeling av administrative oppgaver skal vurderes for det nye universitetet. Det ble nevnt små jobber som bestilling av reiser, kopiering, arrangering av feltkurs etc. 5.5 Forskningsadministrasjon Administrasjon av stipendiater og masterstudenter ble nevnt av flere som tidkrevende. Forskerne opplever at det er mange skjema å forholde seg til. De ber om at det med OPAD 2014 gjøres en gjennomgang av hva vi trenger og om det går an å strømlinje dette ytterligere. For de masteroppgavene det ikke blir en publikasjon av, blir dette ren forskningsadministrasjon for forskeren. De opplever det som positivt at mastergradspublisering belønnes. Med bedre planlegging tror flere at det kan det bli ennå flere publikasjoner av masteroppgavene. En forsker sa han hadde brukt en del tid på at masteroppgavene skal ligne en reel publikasjon både med språk og form, slik at de lett kan publiseres etterpå. Det var også ulikheter mellom instituttene angående hvor mye en veileder blir medforfatter på publikasjoner hos sine stipendiater. På IØR var det vanlig at veileder var medforfatter på alt fra alt fra 0-3 publikasjoner. Med liten uttelling for veilederen som det er i noen tilfeller, blir doktorandveiledning også ren forskningsadministrasjon, og ikke forskningsproduksjon.

7 5.6 Nettverksbygging En forsker sier at nettverksbygging bør stimuleres «nedenfra» med penger. Nettverk og samarbeid er avhengig av personlig kjemi og bør ikke styres «ovenfra». Det er også noen grunnleggende forskjeller på utgangspunktet som forskerne fra «gamle NLH» kan ha, som kanskje gjør at samarbeid ikke er naturlig. Forskeren beskrev dette med at noen har nytteperspektivet i sin forskning (dvs. økonomi i litt bredere forstand) mens andre er «nysgjerrighetsdrevne». Ulike perspektiver gjør det kanskje vanskeligere å samarbeide. 5.7 EU og NFR Det var veldig ulike holdninger til å søke midler fra EU. Basert på det jeg fikk høre kan det høres ut som det kan eksistere en del myter rundt hva det er og ikke er. De som har erfaring med EU har sagt at det tar en mye tid å skrive gode søknader. Det er lettere når en blir invitert med prosjekter og ikke er prosjekteier. Det oppleves å være korte svarfrister, noe som kan være stressende hvis det er mye annet som foregår. Det blir en travel periode fra prosjektfordeling, til ansatte bør være i gang med å jobbe med problemstillingene. Fire til seks måneder som det tar å lyse ut en stipendiat kan da være lang tid. Flere sier de bruker mye tid på søknadsskriving. Bare noen av søknadene går igjennom, og denne tidsbruken kan ikke alltid forsvares i forhold til det de får ut av det. Med forskningsprosjekter både fra NFR og EU oppleves det at det følger med mye administrasjon og rapportering. Et par forskere ga uttrykk for at de håper at en kan prøve å strømlinjeforme arbeidet med dette ytterligere. På IØR hadde de jobbet mye med å få Agresso til å fungere godt på EU prosjekter. Prosjektet ble delt opp i administrasjon, forskning og «det andre». Tilpassingen er fortsatt ikke helt «på skinner», men den fungerer relativt greit. Et forslag var også om det var mulig å ha en server hvor en kan dumpe prosjektene fra Agresso, slik at det kan bli lettere å søke etc. 5.8 Innstillingsutvalg De som sitter i innstillingsutvalg har gitt tilbakemelding på at denne jobben er mer omfattende nå enn tidligere. PÅ IØR, som er et relativt lite institutt, brukes det relativt mye tid for de 4 fagpersonene som sitter i innstillingsutvalget. Generelt er det flere utenlandske søkere. Dette medfører mer omfattende saksbehandling. Mer spesifikt brukes det mer tid på stipendiater nå enn tidligere. Ofte er det flere søkere og fra ulike nasjonaliteter. Det er vanskelig å vite hvordan en skal sile kandidatene når en ikke har en faglig komite som gjør denne jobben. Skype brukes ofte til å intervjue søkerne og det syns å fungere godt. Det kom forslag om både en slags faglig komite for stipendiater eller kanskje to innstillingsutvalg, en for stipendiatene og en for de andre? Det etterspørres et bedre system for kvalitetssikring av søkerne (vitnemål etc). 5.9 Infrastruktur Et par av forskerne og teknikerne sa de brukte ekstra tid på grunn av defekt utstyr. Noe må repareres og det er ikke alltid lett å finne ut av hvem som kan gjøre dette. Det kan også være rot i utstyr. Da tar det tid å finne saker og ting, eller de må rydde opp etter andre.

8 6 Drift/IT 6.1 Fysiske arbeidsforhold Fysiske arbeidsforhold er en del av det som kan gi manglende tilfredstillelse i jobben. På både INA og IKBM, som har relativt nye bygg oppleves det som problematisk at selv flere år etter at byggene er ferdig sliter de fortsatt med temperaturforskjeller, ventilasjonssystem, avtrekk og solskjerming. Temperaturforskjellene kan være til dels store. Det kan være 14 grader i første etasje på lab på BTB og samtidig være 28 grader i 3. etasje på en ekstrem dag. De håper at UMB sentralt er bevisst på dette i det store nybygget. Det blir viktig å kvalitetssikre dette for temperaturforskjeller, ventilasjonssystem, avtrekk og solskjerming. Dette vil bli kostbart for det nye universitetet og ta ressurser fra «felleskassen». Toaletter både på Tårnbygningen og på Sørhellinga er et problem. Toalettene i 4. etasje på «Tårn» er i dårlig forfatning. På Sørhellinga sliter de med vakuumtoaletter som ikke virker, og som lager lukt i helgene når ventilasjonssystemet settes ned. Dette er noe som både ansatte og studenter klager på. Et par sa at de ikke helt hvor de skal henvende seg hvis noe ikke fungerer. Eks. ved ødelagte lysrør på kontoret eller lignende. 6.2 Kommunikasjon Et par forskere har gitt tilbakemelding på at i forbindelse med planlegging av nye lokaler, forskningsinfrastruktur eller lignende er det ønskelig at forskerne kan medvirke på et tidligere tidspunkt. Et par kom også inn på dette med intern kommunikasjon fra driftspersonale. Driftspersonale kommer noen ganger inn på laboratorier eller kontor for å jobbe, men uten å formidle hvorfor de er der. Det har også hendt at det er bestilt reparasjon av noe, uten at de får tilbakemelding på at jobben er gjort. De sitter derfor og venter unødig på å få å jobbe videre med forsøk eller lignende. 6.3 IT-støtte Det å ha nær IT-støtte oppleves som veldig positivt og at serviceinnstillingen her er svært viktig for brukerne. Noen utrykker behov for å kunne ha online IT støtte ved behov. 7 Sentraladministrasjonen 7.1 Målsetting På overordnet nivå har noen stilt spørsmål ved om sentraladministrasjonen er til for forskerne. Den kan av og til virke fjern fra forskningshverdagen, og det som kommer derifra er ikke alltid i takt med behovet på instituttet. Det er ønskelig gjennom OPAD kan skape kortere vei mellom SA og instituttene, og at vi kan forstå hverandres «språk». De har mye positivt å si om noen av de menneskene de kjenner i Cirkus, men det er avstand mellom de ulike perspektivene de har vært opptatt av. Det ble spurt om SA er mest fokusert på å tilfredsstille KD og tilsynsorganer uten å stille kritiske spørsmål? De føler også at noen rutiner blir til fordi en forsker har blitt mistenkt for juks (da ble det innført lagring av primærdata for alle) eller etter en sak med uryddig innkjøp så oppleves innkjøpsrutinene mer tungvinte og mer omfattende. De spør om SA oftere kan spørre seg selv hvorfor det skal innføre ny rutine, og hvorfor denne er hensiktsmessig.

9 7.2 Oversikt over tjenester i SA Noen forskere syns det kan være vanskelig å finne frem i sentraladministrasjonen. Det er vanskelig å finne frem på intranettet og hvem som jobber med hva. De må ofte forstyrre folk i sin egen administrasjon for finne ut hvem de skal ringe i SA. Et par forskere sa det skaper frustrasjon ute når forskerne ikke får tak i dem de søker i SA. Det ble foreslått en egen webside med de mest aktuelle tjenestene som forskerne og de administrative trenger i Cirkus, med navn og telefonnummer på de som det gjelder. Gjerne med en backup person hvis det er mulig? Det etterspørres at det er dobbelkompetanse på funksjoner som er viktig for instituttene, så man ikke er så avhengig av at en person er på jobb. Og at dette også gjøres bedre kjent for sentralbordet. En person opplever at de er veldig hyggelige på sentralbordet, men at de også der sliter litt med å finne frem i SA. 7.3 Feedback og evaluering av tjenester i SA Et par av forskerne jeg har snakket med etterspør en mulighet for å evaluere de tjenestene de får sentralt. Forskere blir selv målt både på undervisning og forskning, og ønsker en mulighet til å gi konstruktiv feedback også motsatt vei. Dette vil på sikt kunne gi økt fokus på servicefunksjonen i SA og mer brukervennlige administrative verktøy tror de. De ble også ytret ønske om at SA måtte bruke litt mer tid til å selge det vi driver på med til instituttene. De etterspør også om det er mulig å kunne stille spørsmål eller sende inn forslag på endringer på administrative verktøy direkte. De oppfatter det som det er for få feedbackmuligheter mellom brukerne, og de som er ansvarlig for rutiner og systemer. Det gjøres en god del evalueringer, det ble etterspurt om det var mulig å kommunisere bedre hva disse brukes til. Det ble også lurt på om SA kan variere på hvem som blir valgt ut til ulike arbeidsgrupper. Det er et inntrykk at det er de samme personene som får forespørsel om å bli med. Det ble spurt rundt hvordan disse personene velges ut i dag? 7.4 Utvikling av rutiner og administrative verktøy En forsker beskrev at de administrative verktøyene og rutinene fungerer greit for «normalen», men at det blir vanskelig når en kommer til unntakene. Eksempler på unntak var utenlandske studenter/ansatte, komplekse reiser, studenter fra flere institutter eller universiteter. Det ble uttrykt behov for alternativer i slike tilfeller. Det er viktig at det fungerer like god for de som er internasjonale som for oss opprinnelige norske, å bruke de ulike verktøyene. Når det gjelder administrative verktøy ble det gitt innspill på at det ikke bør loves mer enn det som de faktisk kan brukes til. Eksempelvis ble det innkalt til et stort nasjonalt møte vedrørende Christin, men en bruker sier at han føler at potensialet som ble lovt ikke holder mål. Et par av dem jeg snakket med etterspurte flere «bottom-up» prosesser ved innføring av elektroniske verktøy/rutiner. Er det mulig å avsette mer penger på administrative verktøy for å brukerorientere disse over tid? Det kom et forslag fra en ansatt på om det kan være mulig å ha en testleder ved innføring av nye rutiner og verktøy. Denne testlederen kunne blant annet sjekke implementering, språkbruk (bruk av «stammespråk») og om en har nådd effektmålene for prosjektet. Kan det kanskje også kommuniseres bedre hva som er fordelene med de ulike verktøyene? Inntrykket fra instituttene er at hvis det blir for vanskelig, så blir rutinen/verktøyet ignorert, eller det blir spesialordninger hvor f.eks. en person gjør hele jobben for instituttet (eks. Ephorte). Ved innføring av adm. verktøy ble det etterlyst brukerrettet opplæring, klargjøring av hvem som skal bruke de og mulighetsrommet for

10 å gjøre endringer som blir tilpasset brukerne i ettertid. Opplæringen bør helst være i perioder hvor forskerne har mulighet til å være med på kurset. På grunn av stress i hverdagen ble administrative rutinene ignorert, men gjennomført ofte etter flere purringer. Dette ble av en forsker beskrevet som nødvendig for å «overleve». 7.5 Pålogging på administrative verktøy Både administrativt ansatte og forskere synes de har for mange systemer de skal logge seg på. Det er også vanskelig å finne verktøyene. Noen verktøy ligger på åpningsbildet i windows og andre må de finne på intranettet. Det ble spurt om det er mulig å skreddersy «singel-sign-on» for både administrativt ansatte og forskere. Et par av dem jeg har snakket med har også sagt at de syns det er vanskelig å følge med på når det har skjedd endringer i en rutine eller måten å bruke et adm. verktøy på. De lurer på hvordan dette kan kommuniseres på en god måte. 7.6 Elektronisk kommunikasjon Det oppleves generelt vanskelig å finne saker på intranettet. Søkemotoren finner for eksempelvis ikke artikler fra personalhåndbok. Og det ser også ut som denne søkemotoren ikke klarer å søke i pdf format på våre intranettsider (eks. møtereferater). Gamle saker er ikke slettet og det kan skape forvirring om hva som gjelder akkurat nå. Det har ført til en del hjemmesnekrede tilpasninger på instituttene for å prøve å rette på dette. Et innspill til OPAD prosjektet er å analysere kommunikasjonsarkitekturen på UMB. Innhold og sted av den informasjonen vi skal ha internt. Hvordan kommunisere på et språk som vi alle forstår? Noen ganger sendes det ut mail eller intranettinformasjon som er litt for mye «stammespråk», hvordan kan vi unngå dette? 7.7. Mottak av gjesteforskere og husvære Enkeltforskere føler de bruker unødvendig mye tid på administrative og praktiske ting knyttet til opphold for gjesteforskere, for kortere eller lengre tid ved UMB. Blant annet ble det oppfattet som vanskelig å finne tilfredsstillende bolig. Noen av spørsmålene som kom opp var: Hva kan UMB tilby av hjelp på dette området og hvor kan man finne informasjon om dette? Hva har vi av avtaler med SiÅs i forhold til bolig? Andre universiteter har internasjonalt kontor, er dette noe for UMB? 7.8 Rekruttering og ledelse En forsker tok opp spørsmål knyttet til rekruttering. Hvordan skal vi klare å rekruttere de som er gode på å undervise bredt og forske smalt, samtidig som de er gode på å samarbeide? Det ble spurt om vi i dag ser oss blinde på fagartikler? Andre har hatt innspill på at vi ikke må ha hastverk ved ansettelse av faste vitenskapelig ansatte, og at vi må bruke den tiden som er nødvendig for å ansette faglig dyktige og vitenskapelig produktive forskere. Kan det brukes lete og finnekomiteer eller profesjonelle headhuntere for å få inn de beste søkerne? I arbeidet med rekruttering av stipendiater, hvordan kan man klare å legge opp en rekrutteringsprosess som finner den søkeren som har størst potensiale/dedikasjon for å bli forsker? Er det andre ting vi bør ha fokus på ved siden av karakterer?

11 Når det skal rekrutteres ledere ble det poengtert fra et par av forskerne at det erfaringsvis fungerer best med de som har en ydmyk og respektfull lederstil kombinert med at de er glad i de menneskene de skal lede. Det ble i forbindelse med rekruttering av ledere spurt om de følges godt nok opp, og om UMB tar tak i kjent dårlig ledelse på en god måte? Ved rekruttering av administrativt personale ble det fremholdt at en bør legge vekt på at disse personene kan gjøre et bredt spekter av oppgaver. Det er også viktig med serviceinnstilling og imøtekommenhet for denne kategorien. 7.9 Opplæring Det ble ytret ønske om mere opplæring på windows programmer eksempelvis store dokumenter og avansert excel. Stipendiatene etterspør muligheten for å kunne bestille ulike emner til sine samlinger på instituttet. Eksempler som ble nevnt var presentasjonsteknikk, avansert word og vitenskapelig engelsk Permisjonsregler Det høres ut som det er ulik praksis i bruk av permisjonsregler. Noen må søke, andre ikke. Det er også ulik tolkning av regelverket i forhold til for eksempel skolefri. Det er heller ikke lik praksis på de ulike universitetene Agresso Passord oppleves å endres ofte i Agresso, og det kan være vanskelig å huske passordet fra gang til gang. Det ble etterspurt om det var mulig å legge inn en link til en automatisk passordgenerator som kan sende nytt passord på mail hvis man har glemt det nye? Kan Agresso gjøres med færre ledd? Et par stykker sa at det var mange som skulle inn i arbeidsflyten, og at dette skaper frustrasjoner og tar en del tid. De som skriver reiseregninger relativt ofte syns det går greit, fordi de har rutinen inne. Men flere forskere sier også at reiseregninger skaper frustrasjoner. For noen har det blitt sånn at for kortere reiser på bare noen hundre kroner tar de seg ikke tid til å gjøre opp regningen. Det tar for lang tid i en hektisk hverdag. Noen beskrev at de kviet seg også for å starte med reiseregningene, og at de blir liggende der som en dårlig samvittighet og fører til energilekkasje og demotivasjon. En forsker uttrykte at han syns det var rart at det skulle oppleves så tungvint å få tilbake penger som han faktisk hadde lånt til UMB for å dekke reisen sin. Når det er en stund siden de har gjort det, har de glemt hvordan det gjøres, og når det oppstår usikkerhet, må de hente folk fra administrasjonen for å få hjelp. Noen steder gjør de administrative jobben for forskeren for å avlaste. På komplekse reiser i utlandet gjennom flere land og på flere prosjekter kan innlegging oppleves tungvint og skape frustrasjon. Det fører til at noen fremdeles gjør dette på den «gamle» måten med papirskjema mens så tar administrativt ansatte på instituttet legger inn. Det ble ytret ønske om en kort brukerorientert opplæring på tidspunkter som passer forskerne eks. juni eller desember Ephorte Dette skulle egentlig være et saksbehandlerverktøy som alle skulle bruke. De jeg har snakket med har sagt at systemet oppleves som veldig tungvint og vanskelig for de som ikke bruker det ofte.

12 Instituttene har bare noen få superbrukere, som legger inn alt for hele instituttet. De tror at vi går glipp av mye arkivverdig materiale på prosjekter og Andre verktøy Fronter INA bruker Fronter til innkalling til FU, UU og styremøtet. Da slipper de å kopiere og sende ut papirer. Et par forskere sier at de opplever at Fronter har blitt mer tungvint og mindre brukervennlig det siste året. Jobb Norge INA bruker Jobb Norge direkte i komitearbeid. De som sitter i komiteen får direkte tilgang til saken. De sparer utrolig mye tid og papir på å slippe å kopiere opp saken. Maler Brevmaler må i dag hentes ned via maler på intranettet og lagres på hjemmeområdet før de tas i bruk. Dette oppleves som tungvint. Er det mulig å få brevmaler direkte inn word og powerpoint? Studieavdelingen har laget et utkast til en brevmal i word, er det mulig at den kan bli tilgjengelig for alle?

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Pr. 31.10. 2007 HANDLINGSPLAN 1 20 %. Antall publikasjonspoeng 2008 Tilhører mål: Endring publikasjonspoeng (utg.pkt. 2005): 20% Deltakelse i forskningssentra i Legge

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter. I det daglige bruker du gjerne PC/Mac, en smarttelefon og en ipad. Du skulle ønske du hadde tilgang til alle dine dokumenter uansett hvilken enhet du bruker. Tenk om du så kunne dele dette med de andre

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Ellen Stenslie, PhD-representant i Forskningsutvalget 09. September, 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig Kunnskapsorganisering i endring Margareth Sand, Sarpsborg kommune (Felles:) (Enhet:) (Min:) Mange strategier for mappestruktur og navngiving av filer Vi har

Detaljer

Veiledning og den vanskelige samtalen. Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013

Veiledning og den vanskelige samtalen. Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013 Veiledning og den vanskelige samtalen Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013 Hva skal vi egentlig snakke om her? Hva er det som er vanskelig? Hva er veiledning? Hva er en samtale? Hva er

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 4 - Merkevare. Generelt Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Innledning Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er en paraplyorganisasjon for organisasjoner

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Infrastruktur store søknader og prosjekter. Katrine Eldegard, INA

Infrastruktur store søknader og prosjekter. Katrine Eldegard, INA Infrastruktur store søknader og prosjekter Katrine Eldegard, INA Infrastruktur store søknader og prosjekter FU-NMBU seminar 20. okt. 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvordan skaffe

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Forskningsadministrasjon en økologisk nisje

Forskningsadministrasjon en økologisk nisje Forventninger UH-institusjonenes ledere har til sin forskningsadministrasjon, og hvordan ledelsen sammen med forskningsadministrasjonen kan oppfylle disse forventningene. Knut Fægri Universitetet i Oslo

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap

Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap Dato: 19. november 2009 Møtested: Møterom i ISH, Gydasvei 8, Oslo Tilstede: Nina Vøllestad (UiO) møteleder, Målfrid Råheim (UiB), Ida Torunn Bjørk

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Å lykkes med lean i SMB

Å lykkes med lean i SMB Å lykkes med lean i SMB Av Claus Toft Friis, Friis Management, Danmark. Lean kan gjennomføres med stor suksess i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvis det brukes riktig. Lean er for lengst blitt implementert

Detaljer

Studentenes egne mestringsstrategier!

Studentenes egne mestringsstrategier! Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding.

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding. KURS - HØSTEN 2014 Etablererkurs - Kursstart 27.10 - modulbasert kursserie Innovasjon Norges etablererkurs er et must for alle som vil starte egen bedrift eller som nylig har startet! HMS-kurs for ledere

Detaljer

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN Masteroppgaven er et selvstendig arbeid normert til 30 studiepoeng/ett semester. Oppgaven er et avgrenset forskningsprosjekt som bygger på emnene studentene har gjennomgått

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Hva er det vi konkurrerer om? 31.03.2009 Universitetsbiblioteket i Tromsø 2 Hva er det vi konkurrerer

Detaljer

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne )

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne ) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne ) september 2010 desember 2011 GRENSESPRENGENDE Kjemisk institutt skal fremme

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Forskingsnemnda 14.02.2012

MØTEBOK. Møte i Forskingsnemnda 14.02.2012 FON-SAK 16/2011 MØTEBOK FRÅ 14.02.2012 GODKJENT PER E-POST 23.02.2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskingsnemnda 14.02.2012 Til stades: Dag Inge Våge, forskingsleiar

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Praksisnær ph.d- utdanning

Praksisnær ph.d- utdanning Praksisnær ph.d- utdanning I februar blir det høytidelig åpning av Diakonhjemmet Høgskoles egen ph.d- utdanning. Denne forskerutdanningen har som formål å gi et egenartet bidrag til møtet med helse og

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

En A er ikke alltid en A

En A er ikke alltid en A Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-01/08 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2008 En A er ikke alltid en A av Rolf Jens

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA)

Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA) Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA) Håndboken er for deg som har rollen bedriftsansvarlig i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Den skal gi deg en enkel oversikt over dine oppgaver i

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

Referat fra instituttrådsmøte 11. mars 2015

Referat fra instituttrådsmøte 11. mars 2015 Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Referat fra instituttrådsmøte 11. mars 2015 Til stede: Ivar P. Gladhaug (møteleder), Hanne F. Harbo, Tom Øresland, Finn Olav Levy, Lars Gullestad (møter

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Solstrand 25-26 november 2010 Verktøykasse for lønnspolitikk, karriereplanlegging og kompetanseoppbygging

Solstrand 25-26 november 2010 Verktøykasse for lønnspolitikk, karriereplanlegging og kompetanseoppbygging Solstrand 25-26 november 2010 Verktøykasse for lønnspolitikk, karriereplanlegging og kompetanseoppbygging Fra Stavanger til Solstrand Ved Kjersti Sørlie Rimer Leder av FAP Tema I Stavanger Hvem er FAPèrne

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

FU-sak 53 MØTEBOK 25. november 2014

FU-sak 53 MØTEBOK 25. november 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Forskningsutvalget møtedato 25.11.2014 For godkjenning per e-post innen 03.12.2014 FU-sak 53 MØTEBOK 25. november 2014 Møte i Forskningsutvalget

Detaljer

1. Hvordan trives du her hos oss?

1. Hvordan trives du her hos oss? wydfroismk medarbeiderundersøkelse Standardrapport. Hvordan trives du her hos oss? = meget dårlig, = meget godt Generert.. av . Vet jeg hva som forventes av meg i jobben? = i liten grad, = i stor grad.

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør 1302 1901 US-SAK NR: 176/2009 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR 2009/1060 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR Utlysning av stilling som Personal-

Detaljer

5 alternativer til epost i Office 365.

5 alternativer til epost i Office 365. 5 alternativer til epost i Office 365. De fleste får mye epost, for mye epost. Noen ganger finnes det bedre måter å gjøre det på. Det finnes 5 alternativer til epost i Office 365. Se hvordan de vil hjelpe

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Enhet for pasienttransport (ERP) Orkdal skal være nasjonal pilot.

Enhet for pasienttransport (ERP) Orkdal skal være nasjonal pilot. Regionalt Nyhetsbrev Nr 2/02/09 Enhet for pasienttransport (ERP) Orkdal skal være nasjonal pilot. Fra den nasjonale prosjektledelsen kom det for en tid siden forespørsel om Helse Midt-Norge generelt og

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer