Saksbehandler: Sigbjørn Astrup 5. november 2013

Transkript

1

2 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Saksbehandler: Sigbjørn Astrup 5. november 2013 Flytting av Norges Brannskole? Norges brannskole utdanner brannkonstabler til kommunenes brannvesen. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet i 1991 å flytte Norges brannskole (Nbsk) fra Oslo til Tjeldsund, jf.st.prp.nr. 1. Forut for denne politiske beslutningen var det gjort et grundig arbeid med hensyn til rasjonaliteten i beslutningen. Det synes at det nå er sterke krefter i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som arbeider for å omgjøre Stortingets beslutning gjennom å omorganisere driften av brannskolen. Vi anser det slik at skal Stortingets vedtak omgjøres, så er det bare Stortinget som kan gjøre det. Ønsket om å flytte kompetansemiljøer fra landsdelen er et standpunkt som store deler av Nord-norge er sterkt imot. Ofoten regionråd har fått støtte fra andre regioner i Midtre Hålogaland. Dette er således en landsdelssak. Vi har vansker med å se at flytting vil medføre at utdanningen blir styrket. Vi har også vansker med å se at flytting vil medføre at forskning blir implementert i større grad i utdanningen. Vi vil komme tilbake til dette siste punkt. Norges brannskole i Tjeldsund har blitt bygget opp gjennom 20 år. Dette gjelder ikke bare faglig utvikling og etablering av infrastruktur til en kostnad av nærmere 500 mill. Dette gjelder også gode relasjoner til andre store aktører i regionen som høgere utdanningsinstitusjoner, kommunale brannvesen, selskaper innen oljeindustrien, politietat, helsevesen, Forsvaret og Avinor. Disse samarbeidspartnerne representerer en meget viktig samarbeids- og faglig utviklingsarena for Nbsk og har i stor grad vært med å bidra til at Nbsk har løst sine oppgaver på en meget god måte. Dette til tross for at DSB over flere år har uttrykt skepsis til Nbsk sin samarbeidslinje og ønske om utvikling av både brannfagutdanningen spesielt, og samfunnssikkerhet og beredskap generelt. Samferdselsdepartementet hadde behov for å utdanne flyplasspersonell innen brann og redning. Denne oppgaven ble lagt til Brannskolen siden de hadde kompetansen på dette. Brannskolen ble også forespurt om å utdanne innsatspersonell for strandsonen i Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

3 samarbeid med Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) og Kystverket, slik at de i dag også utdanner folk innen oljevernberedskap. I en beredskapssammenheng er samøvinger viktig. Derfor er dagens lokalisering svært god. Det er særdeles forsvaret med Ramsund orlogsstasjon og Evenes flystasjon som kan opptre som støttespiller i store samøvingssituasjoner. Dette er for øvrig noe DSB innrømmer viktigheten av, men velger å se bort fra. Noen av verdens beste militære trenings- og øvingsfasiliteter ligger i nær tilknytning til Norges brannskole. Utdanningen av brannkonstabler er en operativ utdanning, dette krever tilgang på øvingsfelt og øvingssituasjoner. Øvingsfeltet ved Nbsk er for tiden landets beste og dekker de fleste behovene for praktisk trening på en meget god måte. Derfor vil flytting av utdanningen bort fra de praktiske og operative aspektene virke imot sin hensikt og medføre dårligere utdanning. Det bør anses som viktig at det blir opprettholdt ett øvingsfelt med god kvalitet. I det nye forslaget er det foreslått å etablere fire øvingsfelt for praktiske øvinger. Det virker nærmest underlig at de nye forslagene til utdanningsstruktur ser bort fra anerkjente fakta med hensyn til konsentrasjon av virksomhet. I stedet for å arbeide for å konsentrerte sentral beredskapskompetanse, skal den nå spres spatialt, noe som gjør samøvinger og samvirke vanskeligere. Med dette antas det også at man kan spare midler, noe som virker tvilsomt, da all logikk viser at spredning er fordyrende. Stoltenbergregjeringen igangsatte den nasjonale Nordområdesatsingen i Denne satsingen blir nå videreført av Solbergregjeringen med uforminsket kraft. Det oppleves derfor som et paradoks, og stikk i strid med regjeringens ønsker om ytterligere nordområdesatsning, at DSB ønsker å flytte Norges brannskole fra nord til sør og samtidig fragmentere det viktige samarbeidet innen ledelse ingeniørfag, samfunnsikkerhet og beredskap, som Nbsk i samarbeid med Høgskolene i Harstad og Narvik har fått til. Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet har i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 nettopp berømmet dette samarbeidet og uttalt viktigheten av denne type utviklingsarbeid. Dette samarbeidet vil nå få en forutsigbar finansiering gjennom tildeling av studieplasser til studiet Bachelor i Internasjonal Beredskap. Dette studiet er etterspurt og unikt i nasjonal sammenheng. Brannskolen har også et velfungerende samarbeid med høyskolene i både Harstad og Narvik. Høyskolene besitter og er en viktig leverandør av kompetanse i forbindelse med fagemner som inngår i utdanningen på brannskolen. Universitetet i Tromsø og Bodø har også etablert samarbeid med brannskolen. DSB har antydet at brannskolen ikke skal drive med forskning. Dette har det vært gode faglige og operasjonelle muligheter for ved Tjeldsund. Ved en flytting av skolen argumenteres det med at mulighetene for forskning vil bli bedre ved en flytting, dette nærmest i samme åndedrag som man sier at man ikke skal drive med forskning. Forskning har blitt gjort og kan gjøres ut fra et faglig ståsted ved brannskolen i Tjeldsund. Noe av forskningen kan anses som fullskala forskning som ikke kan simuleres, dvs at eksperimenter må utføres i fullskala på øvingsfelt. Noe av disse eksperimenter er avhengige av arktiske forhold, se under.

4 Det har blitt opprettet en Bachelorutdanning i Internasjonal beredskap med støtte fra EU og utenriksdepartementet. Denne utdanningen tar nå opp studenter på tredje året. Utdanningen kan bl.a anses som forberedelse på en større beredskap i nordområdene etter hvert som oljevirksomheten tiltar og nye transportruter åpnes i takt med nedsmeltingen av polisen. Dette er lokale initiativ som har blitt støttet internasjonalt. Den gradvise åpningen av nordområdene krever nasjonal oppmerksomhet og innsats ift beredskapssituasjonen i sårbare områder som grenser opp imot andre stater. Universitetene og høyskolene i Nord-norge besitter den spesielle arktiske kompetansen som er påkrevd. Det vil være kontraproduktivt å gjennomføre ei Nordområdesatsning ved å flytte arktisk kompetanse vekk fra nordområdene. Alle de forhold som er nevnt overfor tilsier at det ikke er noen gode faglige eller administrative grunner for å flytte utdanningen et annet sted. Det er heller ingen grunn til å tro at utdanningen vil bli bedre ved å flytte den. Det er heller ingen økonomiske beregninger som kan sannsynliggjøre dette på noen god måte. Nbsk har tatt initiativ ift DSB til å omlegge utdanningen slik at de kan fylle endrete krav til oppfølging, evaluering og erfaringsoverføring, samt læring av hendelser. En mer metodisk og kunnskapsbasert tilnærming synes å blitt avist av DSB. Det er åpenbart at brannskolen slik den fremstår i dag både er endringsorientert og fleksibel nok til å kunne inkorporere nye syn på utdanning så fort de for beskjed om dette fra sine eiere. Det finnes både fasiliteter og kompetanse for å oppgradere utdanningen i samarbeid med teknologiske og høyskole/universitetsmiljø i Nord-norge. Styrken med dagens utdanningsordning er bl annet den gode integrasjonen og vekslingen mellom teoretisk og praktisk opplæring og øvelser. Ved anbefalt forslag fra DSB synes det å bli et skarp skille mellom disse to elementene av utdanningen ved å legge teoriutdanningen til Trondheim og hoveddelen av praktisk utdanning til Norges brannskole på Fjelldal i Tjeldsund kommune. Med vennlig hilsen Tore Nysæter Leder Ofoten Regionråd Kopi: Regionråd i Nordland og Troms

5

6

7

8

9 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: Vår dato: Vår ref.: 2013/44 / 026 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Uttalelse vedtatt i regionrådsmøtet : Sør-Troms regionråd består av kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland. Flytting av Norges Brannskole? Norges brannskole utdanner brannkonstabler til kommunenes brannvesen. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet i 1991 å flytte Norges Brannskole fra Oslo til Tjeldsund, jf. st. prp. nr.1. Forut for denne politiske beslutningen var det gjort et grundig arbeid med hensyn til rasjonaliteten i beslutningen. Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) arbeider nå for å omgjøre Stortingets beslutning gjennom omorganisering av driften og flytting av undervisningsdelen av brannskolen fra Tjeldsund til Trøndelag. Vi forutsetter at dersom Stortingets vedtak skal omgjøres, så er det bare Stortinget som kan gjøre det. Sør-Troms regionråd ønsker å gjøre sentrale myndigheter oppmerksom på at flytting / sentralisering av kompetansemiljøer fra distriktene og fra landsdelen skjer på flere områder og har store negative ringvirkninger. I tillegg til signaler om flytting av undervisningsdelen av brannskolen, ønsker Veterinærinstituttet å flytte sitt kontor i Harstad til Tromsø. Miljøene i regionen jobber aktivt for å bygge kompetanseklynger som igjen skal skape økt aktivitet. I dette bildet er Brannskolen i Tjeldsund en svært viktig aktør. Hovedargumentet for å flytte denne type institusjoner/avdelinger er ofte forskning. Man anser det som viktig å komme nært andre forskningsinstitusjoner. Her legges det større vekt på å komme nært andre forskere enn å være nært praksisfeltet. Forskning er svært viktig også ute i regionene. Høgskolene i Narvik og Harstad har økt sin forskningsandel betydelig de siste årene, og det er derfor viktig å beholde de fagmiljøene som kan være samarbeidspartnere for å øke den totale kompetansen og forskningsmulighetene i regionen. Universitetet i Tromsø og Bodø har også samarbeid med Brannskolen. DSB har antydet at Brannskolen ikke skal drive med forskning. Dette er det imidlertid gode faglige og operasjonelle muligheter for hos Norges Brannskolen i Tjeldsund. Her kan fullskala forskning, som ikke kan simuleres, utføres i fullskala på øvingsfelt. Noen av disse eksperimentene er i tillegg avhengig av å bli utført under arktiske forhold. Norges Brannskole i Tjeldsund er bygget opp og utviklet gjennom 20 år. Dette gjelder ikke bare de fysiske installasjonene med øvingsfelt, utstyr og lokaler til administrasjon og undervisning. Dette gjelder også gode relasjoner til andre store offentlige aktører i regionen som Forsvaret og Avinor. Samferdselsdepartementet behov for å utdanne flyplasspersonell innen brann og redning ble lagt til Brannskolen. I tillegg utdannes innsatspersonell for strandsonen i samarbeid med Kystverket for oljevernberedskap. Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@strr.no Fax: Hjemmeside:

10 2 Samøvinger er viktig for beredskap, og her fungerer dagens lokalisering svært godt. Forsvaret med Ramsund Orlogsstasjon og Evenes Flystasjon, som ligger like ved, er støttespillere i store samøvinger. Dette er for øvrig noe DSB innrømmer viktigheten av, men velger å se bort fra. Norges Brannskole, Høyskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik har sammen utviklet og opprettet en Bachelorutdanning i Internasjonal beredskap med støtte fra EU og utenriksdepartementet. Utdanningen tar nå opp studenter på tredje året, og har svært høye søkertall med et karakterkrav på ca 5,2. Utdanningen er viktig for en større beredskap i nordområdene når oljevirksomheten tiltar og nye transportruter åpnes i takt med nedsmeltingen av polisen. Dette er et lokalt initiativ som har internasjonal støtte. Utdanningen av brannkonstabler er en operativ utdanning som krever tilgang på øvingsfelt og øvingssituasjoner. Det etablerte øvingsfeltet dekker behovene for operasjonell trening på en meget god måte. En flytting av utdanningen bort fra de operasjonelle feltene vil medføre dårligere totaltilbud. I det nye forslaget skal det opprettholdes øvinger på fire lokaliteter, noe som vil være både fordyrende og splitte opp viktig kompetanse. En splitting vil gjøre samøvinger og samvirke vanskeligere, og gi en mindre konsentrert beredskapskompetanse. Både forrige og nåværende regjering har programfestet en Nordområdesatsing. En flytting av arktisk kompetanse vekk fra nordområdene strider i så måte mot sentral politikk. De forhold som er nevnt overfor viser mange gode grunner for ikke å flytte utdanningen til et annet sted. Det er ingen grunn til å tro at utdanningen vil bli bedre ved flytting, og rekruttering av kompetent arbeidskraft til regionen er uproblematisk. Det foreligger heller ingen økonomiske beregninger som kan sannsynliggjøre at dette er en god modell. Norges Brannskole har tatt initiativ ift DSB for å videreutvikle utdanningen slik at de kan fylle endrete krav til oppfølging, evaluering og erfaringsoverføring, samt læring av hendelser. En mer metodisk og kunnskapsbasert tilnærming synes å ha blitt avist av DSB overfor Brannskolen. Det er åpenbart at Brannskolen, slik den fremstår i dag, både er endringsorientert og fleksibel nok til å kunne videreutvikle utdanningen i samarbeid med direktoratet og andre. Det finnes både fasiliteter og kompetanse for å oppgradere utdanningen i samarbeid med teknologiske og høyskole-/universitetsmiljø i Nord-Norge. Med hilsen Sør-Troms regionråd Ivar B. Prestbakmo Leder av regionrådet og ordfører i Salangen Marianne Bremnes Ordfører i Harstad Dag Sigurd Brustind Ordfører i Ibestad Torbjørn Larsen Ordfører i Kvæfjord Erling Bratsberg Ordfører i Lavangen Ronny Grindstein Ordfører i Gratangen Einar Aune Ordfører i Skånland Kopi: Fylkesrådet Troms fylkeskommune Tromsbenken

11

12

13

14 Notat To mailer som danner grunnlag for innspill overfor fylkesråd for samferdsel. Hei Tove! Veldig trivelig med så mange hyggelige hilsninger som Hild Marit hadde med seg da hun var på besøk her i uka som gikk! Satte stor pris på at partiet vil fronte det jeg til stadighet maser litt om ang. ferga Drag Kjøpsvik Jeg lovte deg en mail på det jeg har fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å spille inn så her kommer det så du er litt forberedt. Først må det sies at det er mye bra i forslaget til handlingsprogram for riksveger. Vi er veldig fornøyd med at det ser ut til å gå på skinner med Hålogalandsbrua. Og vi er godt fornøyd med at omlegging av E6 utenom Ballangen sentrum prioriteres oppstart på raskt. Vi er også veldig fornøyd med utfallet av kvu som ble gjort på E10 Gullesfjordbotn Evenes, men her ønsker vi å komme med innspill om å fremskynde oppstart. Vi ser i mange planer at omlegging av E6 utenom Narvik sentrum faller ut. Dette er meget uheldig, da det er et meget viktig prosjekt spesielt for å lede unna tungtransport fra sentrum i byen. Vi ønsker fortgang i planene om dette. Så er det Tysfjord. Her tas ikke oppgradering/breddeutvidelse av Rv.827 Dragsarmen med. 3,8 km fra kryss E6 til fergekai. Det samme med gang og sykkelveien, som det mange ganger har vært spilt inn må forlenges helt opp til E6. Det er i dag gang og sykkelvei på halve strekningen, og alt er ordnet grunnavståelse og annet for forlengelse. NFK har også bidratt tidligere i denne prosessen gjennom Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg. Begge disse ønskes tatt med i handlingsplanen. Fergesambandet Drag Kjøpsvik. Her har det i lengre tid blitt argumentert for at sambandet må kjøres døgnåpent. Næringslivet har vært meget tydelige på at dette er en prioritert sak for dem. Vegforum Nord har dette som en høyt prioritert sak som bekrefter dette. Store deler av tungtransporten, og stadig høyere andel av privatbilisme velger alternativet på strekningen mellom Fauske og Narvik. Dette bekreftes av statistikken på fergesambandet. Det er i det siste økning av tungtransport, i og med at godsbåten Tege ikke lengre går, og mer gods havner på veg på denne strekningen. Vi ønsker at det tas med i innspillet at fergesambandet må driftes døgnkontinuerlig. I praksis blir dette en utvidelse med 2 natturer innenfor rammen av en ferge. Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

15 Hvis jeg forsto Hild Marit rett, ønsker partiet å fronte sistnevnte. Dette er meget gledelig, og jeg stiller opp straks vi er klare for det. Dette kan også den nye regjeringen ta med seg og legge inn raskt, så det kan være et innspill som tas med dit. Vi snakkes på onsdag! Mvh. Tor Asgeir Johansen Ordfører Tysfjord kommune Nestleder Ofoten Regionråd Hei! Ble litt dårlig tid her, men har noen punkter vi bør kjøre på jfr. tidligere behandlinger og vedtak i regionrådet. Prioriteringer i ruten ( side 201 og et par sider) Positive ting: - E6 forbi Ballangen kjøres i første 4 års periode. Vegen legges utenom sentrum. Veldig bra. - Hålogalandsbrua ventes åpnet i 2017, alt i rute. - Skredsikringsprosjektet E10 Trældal Leirvik ventes åpnet høsten Bør forseres hvis mulig: - E10 Gullesfjordbotn Tjeldsund. Her vant vi frem med synet på alternativ, og det er med videre. Men ikke i første 4 års periode. Mener vi bør kjøre på litt med tanke på om mulig å få en tidligere oppstart. Mangler helt: - Tysfjord. Vi har gjennom regionrådet vært tydelige på Rv Det som må inn, er oppgradering/breddeutvidelse av strekningen mellom kryss E6 og fergekai på Drag (3,8 km). Her må det også med forlengelse av eksisterende gang og sykkelvei slik at den går helt opp til kryss. Dette er ferdig regulert, men ingenting nevnes i høringsforslaget. - Riksvegfergedrift. Drag Kjøpsvik må kjøres døgnkontinuerlig. Noe annet vi bør ta med? E6 utenom Narvik sentrum? Nevnes ikke i handlingsplanen. Det bør også gjøres noe snart med E6 Ballangsmarka, strekningen E6 Sætran Ballangen, og strekningen E6 Ballangen Narvik. Men er nok mer naturlig å arbeide frem mot rullering av NTP her. Det samme gjelder fergefri E6. Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

16 Mye av dette finner vi igjen i våre høringsuttalelser på kvu ene om E6 og E10. Slik høringen er lagt opp med at bare fylkeskommunene er invitert til høring, foreslår jeg at saken diskuteres i AU, og på bakgrunn av diskusjonen lages et notat vi er enige om. Deretter ber vi om et møte med fylkesråd for samferdsel i Nordland Tove Mette Bjørkmo og presenterer dette som et innspill til fylkets uttalelse. Veldig viktig at dette gjøres i forkant av fylkesrådets behandling, det er en krevende øvelse å få inn store tillegg/endringer når de har presentert sin innstilling til fylkestinget. Håper jeg fikk med noe fornuftig her Mvh. Tor Asgeir Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

17 Møtereferat Samarbeidsmøte Ofoten regionråd, Sør- Troms regionråd, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik Dato: Tid: Sted: :00 13:00 Høgskolen i Narvik Tilstede: Tore Nysæter, Sigbjørn Astrup, Ivar B Prestbakmo, Trine-Lise W. Fossland, Bjørnar Storeng, Arne Erik Holdø, Wenche Falch, Eirik Sund, Bodil S. Olsvik, Karl Erik Arnesen 1. Orientering fra Høgskolen i Narvik (se vedlagte presentasjon) 2. Orientering fra Høgskolen i Harstad (se vedlagte presentasjon) 3. Orientering fra Sør-Troms regionråd Masterstipend; 2 tildelt á ,-. Masteroppgaver innen 1) avviksregistrering i sykehjem og 2) sikkerhet og beredskap. o Ligger an til masterstipend i alle 4 regionråd i Troms fra Kystplan Troms o Opprettet interkommunalt planutvalg i midt/sør-troms, hvor 13 kommuner deltar. Det skal gjennomføres en samordnet planprosess som skal resultere i sømløse kystsoneplaner for alle 13 kommuner. o Astafjord-prosjektet; utgjør verdifull kunnskap mht kystsoneplanlegging o Kommunene mangler kompetanse innen planområdet/plankompetanse (arealplanlegging,plan-/prosessarbeid). Her er det behov for utdanning. Hva kan høgskolene levere? Regionrådet og Høgskolen i Narvik ser videre på dette. Foresight-prosjektet i Ofoten/Sør-Troms o Bankene i regionen garanterer for 1,4 mill o Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune - omsøkt kr 1,3 mill fra hver. Positive signaler fra Troms FK. o Regionrådene ønsker forskning knyttet til Foresight-prosjektet, gjerne følgeforskning. Felles bo- og arbeidsmarkedsregion 1

18 Samferdsel høgt på dagorden for tiden. Regional transportplan. Viktig at Sør-Troms og Ofoten samordner. Veterinærinstituttet lokaliseringsdebatt. Arbeider for fortsatt drift og tilstedeværelse i Harstad. Viktig med god informasjonsflyt mellom regionrådene og høgskolene. 4. Orientering fra Ofoten regionråd Trygg Nordland; prosjektstart Petrostrategi under utvikling Kommunestruktur i fokus alle kommunene med unntatt Tjeldsund. Regional Transportplan 5. Status Norges brannskole - hva kan vi sammen gjøre for å sikre dens posisjon? Viktig å jobbe for at Brannskolens posisjon opprettholdes. Det jobbes pt politisk med saken. Høgskolene spiller inn til notat/uttalelse. Nbsk er avgjørende for vårt felles studium innen internasjonal beredskap. Burde vi leie inn noen til «å føre» saken for oss, drive lobbyvirksomhet? Ofoten regionråd bør være i førersetet her. 6. Evt Diskusjon rundt styrking av regionen og hva som vil være viktig i den forbindelse o Hvordan sørge for at vi blir en region «å regne med» - mellom byene Tromsø og Bodø? o Tettere samarbeid mellom høgskolene (HiN/HiH). Fusjon? Nytt møte planlagt til 18.mars 2014 fra 10-15:00 ved Høgskolen i Harstad 2

19 Sør-Troms regionråd Ofoten regionråd Vesterålen regionråd Lofotrådet Forslag / utkast Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: Vår dato: Vår ref.: 2013/45 / 026 MØTEREFERAT Møte i Midtre Hålogaland Regionforum Dato Vår ref. Antall sider Kl Trine-Lise W. Fossland 6 + vedlegg Sted Til stede: Harstad Forfall: Ofoten regionråd Tore Nysæter (leder) Sigbjørn Astrup (konst. adm. leder) Vesterålen regionråd Grete Ellingsen, ordfører Sortland kommune Jørn Martinussen, ordfører Øksnes kommune Silje Kristoffersen (sekretariatsleder) Lofotrådet Jonny Finstad (nestleder) Kjell Furu (sekretariatsleder) Tor Asgeir Johansen (nestleder Ofoten) Lillian Rasmussen (leder Lofotrådet) Ivar B. Prestbakmo (leder Sør-Troms) Referat sendes til: Regionrådets medlemmer/kommuner Media Sør-Troms regionråd Marianne Bremnes (nestleder) Trine-Lise W. Fossland (daglig leder) I tillegg møtte: Knut Lockert, daglig leder DEFO (sak 2) Eilif Amundsen, styreleder DEFO (sak 2) Saksliste: 1. Velkommen 2. Energiforsyning og leveringssikkerhet i Midtre Hålogaland v/ Distriktenes energiforening, DEFO 3. Runde rundt bordet info fra de fire regionrådene 4. Statsbudsjettet og konsekvenser av dette 5. Samferdsel a. Handlingsplan for riksveger , NTP b. Hurtigere oppstart av E10 uttalelse evt samarbeid 6. Felles petroleumsstrategi 7. Veterinærinstituttet flytting fra Harstad til Tromsø 8. Brannskolen flytting av undervisningsdelen til Midt-Norge 9. Evenes lufthavn videre utvikling 10. Fengsel i midtre Hålogaland Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@sortroms-regionraad.no Fax: Hjemmeside:

20 11. Politireformen 12. Tilbakeblikk/evaluering helikopterbasesaken 13. Erfaringer med samarbeidet i forumet så langt 14. Planlegge/avtale neste møte 15. Eventuelt a. Videregående skole b. Videre arbeid med mulighetsstudien 01 Velkommen Marianne Bremnes ønsket velkommen til Harstad. Kort presentasjonsrunde. 02 Energiforsyning og leveringssikkerhet i Midtre Hålogaland v/ Distriktenes energiforening, DEFO Styreleder Eilif Amundsen og daglig leder Knut Lockert orienterte om utfordringene knyttet til sektoren i Midtre Hålogaland. Presentasjonen legges ved referatet. Midtre Hålogaland er ikke et begrep i sentrale dokumenter, og må løftes. Utfodringene knyttes til sentralisering kontra lokalkunnskap og beredskap. Sparebankmodellen fungerer i den sektoren og bør kunne brukes også her. Reitenutvalget skal legge fram sin innstilling i april Det er viktig at regionen gir innspill til prosessen. Trine-Lise tar ansvar for å utarbeide forslag til uttalelse/brev. Sendes med kopi til kraftselskapene i regionen, Troms- og Nordlandsbenken, fylkeskommunene m.fl. Vedtak: Det utarbeides en uttalelse fra regionforumet til Reitenutvalget der man også ber om møte. 03 Runde rundt bordet info fra de fire Vesterålen: Regionen har satt i gang et arbeid for å produsere en faktabasert utredning om fordeler og ulemper ved kommunesammenslåing Arbeider med et mer omfattende interkommunalt samarbeid på tjenestesiden Rehaben i Lødingen utreder mulighetene som et livsstilssenter I media i Nordland skrives det om nedgang i turisttrafikken. I Vesterålen har denne gått opp. God og positiv utvikling i sjømatnæringen Ser på leveringsbetingelsene i trålernæringen Etbl. Samarbeid PPD 4 av 5 med Moderniseringsprosjekt for samhandling psykriatri. Legges fram for OSO i november. Anses som vellykket i saksinnstillingen, men kommunene vet ikke hva som skal gjøres eller er deres rolle, kjenner seg ikke helt igjen Sjømatpolitisk strategidokument skal behandles i regionrådet før jul. Etablerer aqua2linje på vgs i Vesterålen Vesterålen kultursamarbeid har 30-årsjubileum skal feires Vesterålen kompetanse har ligget uvirksomt en stund, tar det opp igjen Strategidebatt igangsettes i januar. Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@sortroms-regionraad.no Fax: Hjemmeside:

21 Ofoten: Trygg i Nordland realiseres i samarbeid med Norsafety, men mål om Safr Community-status Igangsetter et kommunestrukturarbeid, 4 av 5. Tjeldsund har tidligere arbeidet med dette og er nå litt på vent. Vil søke midler hos KRD (andre har fått) og ansette en prosjektleder Forsightsamarbeid med Sør-Troms Lofoten: KVU Lofoten. Har etablert selskap, venter på forutsetninger fra staten før arbeidet igangsettes (skal komme i løpet av et par dager) Merkevareprosjekt «Lofoten», ivareta og bygge, ikke bare tradisjonell fokus, nå også fokus på ungdom Etablert ungdomsprosjekt, bl.a. med traineeprogram Etablert Friluftsråd som den siste regionen i Nordland Sjømatutvalg der ordførere og næringen jobber sammen påvirke nasj. prosesser Fase 3 av reiselivsplan igangsatt I fjor ble utredning om kommunesammenslåing stoppet av en kommune. Tas opp på ny. Om de ikke blir med ser det ut til at de andre vil gå i gang. Arbeidet med Verdensarv er stoppet i regional regi, sendt tilbake til kommunene for behandling der ROS-analyse for fødetilbudet i Lofoten Behov for samordning av kompetansetilbydere i regionen Igangsatt arbeid med sårbarhetsanalyse i samarbeid med Fylkesmannen ift langvarig bortfall av strøm Regjeringen har sakt at det skal etableres beredskapsbase i Lofoten, men konkrete avklaringer / innhold mangler. Må avklares og kan påvirkes. Flyplassutvalg etablert i Lofoten Strategidebatt igangsettes. Hva skal regionrådet anvendes til Sør-Troms: Stor debatt rundt VGS i Troms i disse dager. Dette furumet bør jobbe videre for å se på et samlet tilbud i Midtre Hålogaland Masterstipend utdelt for første gang i Sør-Troms. To har fått hver. De andre regionrådene i Troms kommer etter i RTP i Troms. Fokuserer også på regionale saker som Evenes, Ofotbanen og E10 Prosjekt for kystsoneplanlegging igangsatt for alle kommunene i Troms. Sør-Troms og Midt- Troms samarbeider i et delprosjekt, 13 kommuner. Har etablert felles interkommunalt planutvalg. Forsigt/Framtidsbilder fellesprosjekt mellom Ofoten og Sør-Troms. Under finansiering. Oppfølging av fylkesgrensesamarbeid etter mulighetsstudien Har vedtatt å sette i gang en bo-, arbeids- og serviceutredning med fokus på framtidige muligheter Friluftsråd har vært diskutert, men har ikke tatt stilling til saken. Venter på Harstads standpunkt. Uansett modell blir det et samarbeid med Ofoten. Vedtak: Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@sortroms-regionraad.no Fax: Hjemmeside:

22 Informasjonen tas til orientering 04 Statsbudsjettet og konsekvenser av dette Nytt statsbudsjett legges fram i morgen, derfor ikke naturlig å diskutere dette noe nærmere nå. Det diskuteres besøk av oljestatsråden 9. og 10. desember, både Harstad og Lofoten. Vedtak: Informasjonen tas til orientering 05 Samferdsel Handlingsplan for riksveger , NTP Fylkeskommunene er høringsinstans, så innspill må gis til dem. Ofoten og ST har gitt. Hurtigere oppstart av E10 uttalelse evt samarbeid E10 er med i NTP, men med oppstart i siste del av planperioden. Veien er en særdeles viktig næringsstrekning, med områder med høy ulykkesfrekvens. Prosjektet bør derfor fremskyndes. Muligheten for dette sjekkes ut med regionveisjef Torbjørn Naimak, og uttalelse/brev skrives. Det vurderes om Veipakke Lofoten skal nevnes i denne sammenhengen; en helhetlig strekning fra Å til Narvik. Trine-Lise W. Fossland følger opp saken. Vedtak: Det utarbeides en uttalelse om fremskynding av E10-prosjektet, samt invitasjon til møte med samferdselsrådene i Troms og Nordland og regionveisjef. 06 Felles petroleumsstrategi Ofoten har startet arbeidet med en petroleumsstrategi, og ønsker et regionalt samarbeid. Harstad har en strategi som nå revideres. Ordfører i Harstad Marianne Bremnes ansetter i disse dager en petroleumsrådgiver som skal dekke Harstad og Lenvik (fra ), og har etablert «Ordførers lederforum for olje og gass». Hun inviterer ordførerne i Midtre Hålogaland til Petro ordførerkonferanse februar Det ble enighet om å arrangere et temamøte på Petro 8. januar der næringsforeningene i regionen inviteres til å delta. Sigbjørn Astrup tar ansvaret for nødvendige avklaringer og forberedelser til møtet, møtested Sandtorgholmen. Vedtak: Det arrangeres temamøte om felles petrostrategi i samarbeid med regionens næringsforeninger onsdag Ofoten arrangerer. 07 Veterinærinstituttet flytting fra Harstad til Tromsø Sør-Troms presenterte saken. Det lages en enkel uttalelse for en samlet støtte som bygger på uttalelsen fra Sør-Troms. Høringsfrist er Vedtak: Fellesuttalelse utarbeides. Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@sortroms-regionraad.no Fax: Hjemmeside:

23 08 Brannskolen flytting av undervisningsdelen til Midt-Norge Fellesuttalelse følges opp og utarbeides av Kjell Furu, Lofotrådet. Vedtak: Fellesuttalelse om flytting av brannskolen utarbeides. 09 Evenes lufthavn videre utvikling Flyplassen dekker hele Midtre Hålogaland. For Lofoten er det mest på ferie/fritid/charter. Ruteutviklingsprosjekt er gjennomført og har resultert i åpnet rute fra Stavanger via Evenes til Tromsø, men man er ikke fornøyd med avgangstidene (framme midt på dagen). Mange flyavganger til/fra Oslo, men disse er stort sett full. Fra mars 2014 etablerer Norwegian en avgang kl om morgenen. Fast ruteavgang til/fra Trondheim er etablert. Hangarkapasiteten er under press, dette må det jobbes med. Vedtak: Informasjonen tas til orientering 10 Fengsel i midtre Hålogaland Saken har pågått over svært lang tid. Det er på tide å få avklart om det kommer fengsel til Midtre Hålogaland eller ikke. Silje Kristoffersen tar ansvar for å utarbeide en fellesuttalelse. Vedtak: Fellesuttalelse om fengsel i Midtre Hålogaland utarbeides. 11 Politireformen Ett eller to distrikt i Nord-Norge. Kjell Furu tar ansvar for å utarbeide en fellesuttalelse. Vedtak: Fellesuttalelse om Midtre Hålogaland som region i omorganiseringen av politiet fremheves. 12 Tilbakeblikk/evaluering helikopterbasesaken Saken ble tatt opp fordi det i siste møte i Vesterålen var enighet om uttalelse som fokuserte på etablering av tilbudet i Midtre Hålogaland. Like etter møtet gikk Vesterålen ut og fokuserte på lokalisering i Vesterålen. Saken ble diskutert og man ble enig om å lære av dette og være obs i nye runder. Vedtak: Informasjonen tas til orientering 13 Erfaringer med samarbeidet i forumet så langt Det er tidligere utarbeidet og vedtatt en plattform for samarbeidet i alle fire regionråd, og denne legges til grunn. Bør jobbe bevisst for å markedsføre samarbeidet og gi forumet større tyngde. Bør diskutere med næringsforeningene om det bør utarbeides en felles logo for Midtre Hålogaland som kan brukes av Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@sortroms-regionraad.no Fax: Hjemmeside:

24 både det politiske og næringsforeningenes nettverk. Media inviteres til møtene. Vedtak: Informasjonen tas til etterretning 14 Planlegge/avtale neste møte Vedtak: temamøte petrostrategi på Sandtorgholmen Ofoten ansvarlig i Lofoten. Lunsj-lunsjmøte vurderes i Vesterålen. Lunsj-lunsjmøte vurderes. 15 Eventuelt Vedtak: a. Videregående skole saken tas opp i neste møte b. Videre arbeid med mulighetsstudien - saken tas opp i neste møte Informasjonen tas til orientering Harstad Referent Trine-Lise W. Fossland Vedlegg: - Presentasjon fra DEFO Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@sortroms-regionraad.no Fax: Hjemmeside:

25 Sør-Troms regionråd Ofoten regionråd Vesterålen regionråd Lofotrådet Forslag / utkast Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: Vår dato: Vår ref.: 2013/44 / 026 Veterinærinstituttet v/ administrerende direktør Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo postmottak@vetinst.no Lokalisering av Veterinærinstituttet i Nord-Norge Midtre Hålogaland Regionforum (MHR) er et samarbeidsorgan for regionrådene i Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Til sammen representerer forumet 24 kommuner i Nord-Norges tettest befolkede område med den desidert største tettheten av næringsaktører innen fiske og havbruk. Regionen har også en betydelig del av det arbeidsgruppen har definert som «Arktisk landbruk» (landbruk nord for polarsirkelen). I tillegg har bl.a. Hinnøya et vesentlig reindriftsmiljø. Veterinærinstituttet er i dag representert i Harstad med 16 medarbeidere (14 årsverk), mens det i Tromsø er 3 ansatte. Kontoret i Harstad ble etablert rundt 1950 og er inne i en svært positiv utvikling med økt inntjening og redusert forvaltningsstøtte. Kontoret har bedre kompetanse enn på lenge, bl.a. med personell med doktorgradsutdanning. Gjennom sitt sterke fagmiljø har kontoret forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Vi registrerer at arbeidsgruppen i sin rapport legger mer vekt på nærheten til andre forskningsinstitusjoner enn nærheten til næringene. Etter vår mening bærer rapporten preg av et underliggende ønske om en lokalisering i Tromsø. Den eksterne inntjeningen (forskning, oppdrag og andre inntekter) pr årsverk i Harstad er 0,651 mill, mens den i Tromsø er 0,101 uten at dette tillegges spesiell vekt. Tvert imot anses potensialet for inntjening større i Tromsø i rapporten. I framstillingen av husleiekostnaden oppgis leiekostnadene å være ,- i Tromsø og ,- for en todelt løsning. Etter det vi kan se er leiekostnaden ,-, mens det er økningen som utgjør ,-. Dette er et eksempel på at rapporten oppfattes tendensiøs. Harstad kommune har under planlegging en større teknologipark på Stangnes. Prosjektet vil samle store kompetanseaktører og skape et vekstkraftig miljø bl.a. med fokus på forskning. Her vil det være mulig å delta i planlegging og utforming dersom VI er interessert. Flertallet argumenterer med at «Tromsø vil i vesentlig større grad enn Harstad trekke til seg «kunnskapspersonell» fra ulike fagområder». Dette er etter vår mening en påstand uten belegg. Harstad har de seneste årene hatt en kraftig Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@strr.no Fax: Hjemmeside:

26 2 vekst av kompetansearbeidsplasser. Våre undersøkelser hos lokalt næringsliv viser tvert imot at det har vært en meget stor søknad til kompetansestillinger. Det norske oljeselskap ASA ga oss følgende svar i en tidligere undersøkelse: «Når selskapet valgte å etablere kontor i Harstad var det basert på vurdering av hvor i landsdelen geofaglig og petroleumteknisk personell lettest kunne rekrutteres. De har ingen problemer med å rekruttere erfarent personell til nøkkelfunksjoner og har i dag en stødig strøm av jobb-henvendelser fra både erfarent og uerfarent personell. Det er hovedsaklig stillinger som krever høyere utdanning på Master/Phd. nivå som etterspørres, og erfaringen er at dersom de kan tilby interessante oppgaver får de tak i de rette personene.» Arbeidsgruppen er delt i sin innstilling; Tromsø eller en deling mellom Tromsø og Harstad. Vi kan ikke se hvorfor ett samlet kontor i Midtre Hålogaland ikke skal være den beste løsningen. Spesielt innenfor havbruk og fisk er det tunge lokale aktører både i Midt-Troms, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten som satser tungt og som vil være sentrale samarbeidspartnere i framtidig forskning. Som offentlig aktør er det vår oppfatning at Veterinærinstituttet også har et samfunnsansvar, uansett plassering i Nord-Norge skal hele regionen dekkes. Vi opplever dessverre at flere offentlige institusjoner ønsker å trekke sin virksomhet til Tromsø med en argumentasjon som går på at siden de store forskningsmiljøene er der så må vi også være der. På sikt vil dette være meget uheldig fordi det reduserer mulighetene til å bygge gode fagmiljøer i distriktene, og fordi det ikke bygger opp under de næringsmiljøene som foredler nasjonale næringsressurser til beste for hele landet. Med hilsen Midtre Hålogaland regionforum Ivar B. Prestbakmo leder Sør-Troms regionråd Tore Nysæter leder Ofoten regionråd Sture Pedersen leder Vesterålen regionråd Lillian Rasmussen leder Lofotrådet

27 Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Dato , kl. fra 09:00-til 11:30 Formannskapssalen, Narvik Rådhus Møtt: Leder Tore Nysæter, Anne Rita Nicklasson Bjørnar Pettersen, Bjørn Alling (fra kl 10:00), Steinar Sørensen, Sigbjørn Astrup (sekretær) Innkalling og saksliste ble godkjent. En sak ble tatt opp til politisk behandling under eventuelt. Orienteringssaker - Orientering om prosjektet Elevene framtidens ressurs i Ofoten ved Bjørn Bremer. Referatsaker - Høring NOU 2013:9 Utgående post Ja til konsekvensutredning Utgående post Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk - Søkerliste Daglig leder Ofoten Regionråd AU 24/13 Kommunestruktur- kravspesifikasjoner Steinar Sørensen orienterte rundt vedlagte dokument Konkurransegrunnlag kommunestruktur. Dokumentet sendes til innkjøpsavdelingen i Narvik kommune for en kvalitetskontroll. Sekretariatet utarbeider søknad til departement angående finansiering. Det påpekes fra AU at utredning må komme før en evt beslutning. AU 25/13 Snøscooterløyper Kort diskusjon om emnet. Der 4 kommuner Narvik, Skånland Evenes og Gratangen arbeider på intensjonsbasis om å lage ei løype fra Tjeldsundbrua til Sverige. Ballangen arbeider for seg selv med en løype inn i Sverige. Det kommenteres at det anses som viktig også å etablere frikjøringsområde dvs avgrensete (ikke nødvendigvis store) områder der kjørerne kan kjøre fritt. Det påpekes at selv om det politiske flertall ønsker snøscooterløyper betyr ikke dette et regulært frislipp, og at alle reguleringer forslag må høres. Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

28 AU 26/13 Reindriftsforvaltningen Generell diskusjon om emnet. Tjeldsund kommune har kontaktet landbruksdepartementet angående konflikt om beite på Tjeldøya. Saker til behandling: AU 27/13 Petroleumsstrategi Den fremlagte petroleumsstrategi vil fortsatt bli bearbeidet. En del av den vil inngå i Strategisk næringsplan. Petroleumsstrategi som del av SNPO ønskes vedtatt i regionrådet AU 28/13 Høring handlingsprogram riksveier Vedtak: Tor Asgeir Johansen gis fullmakt til å sette opp et møte med NFK ved Samferdselsråd Tove Mette Bjørkmo for å medbringe regionens syn på handlingsprogrammmet for riksveier AU 29/13 Eventuelt. Norges Brannskole Tjeldsund Regionen stiller seg samlet bak at Brannskolens virksomheter består i regionen og ikke under noen omstendighet trappes ned eller flyttes til andre deler av landet. Tjeldsund kommune vil stå for det innledende arbeid med å klargjøre argumentasjon og faktagrunnlag for vår holding. Politisk støtte er allerede klart fra Sør Troms. Brev til Justisdepartementet angående politiets responstid Det ytres ønsk om at regionen skal skrive brev til Justisdepartementet angående politiets responstid. Dette kommer i forbindelse med debatten angående NOU 2013:9 og nedleggingen/sammenslåingen av politidistrikter. 28. oktober 2013 Sigbjørn Astrup Sekretær. Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

29 Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Sigbjørn Astrup 19. november 2013 Søknad om finansiering. Pilot Ofoten utredning av kommunestruktur Kommunestruktur har både i media og i offentlig debatt vært et gjentagende tema i senere tid. Grunnene til dette er flerfoldige. For det første synes det at mindre enheter i fremtiden vil få tiltagende problemer med å opprettholde gode tilbud for sine innbyggere. De mindre kommunene i periferien av Norge går ofte gjennom harde prioriteringer på for å opprettholde stadig flere og mer omfattende lovpålagte oppgaver. De mindre kommunene kan også oppleve problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft til enkelte deler av sin virksomhet. Kommunene har små og sårbare driftorganisasjoner, med lavere attraktivitet enn de større mht rekruttering. Således har det vært et fokus på å danne mer robuste kommuner som kan tåle fremtidens utfordringer bedre. Disse overstående momenter i sammenheng med en uttalt endring av nasjonal politikk angående inndelinger av administrative områder gjør at interessen for dette generelt sett er økende. Samtidig vil en videre prosess lokalt være avhengig av at det kommer i gang en prosess nasjonalt som ser på inndelingen av kommuner og fylker. I vår region har kommunestruktur vært diskutert formelt i regionrådet. Regionens kommuner ser egeninteresse i å være med på å innvirke på hvordan ny struktur skal se ut i fremtiden. Regionens innbyggere vil således få innvirkning på hvordan fremtiden skal se ut. I vedtak den 8. mars 2013 i Regionrådet ble kommunene bedt om å: Enstemmig vedtak: Ofoten regionråd ber kommunestyrene i deltagerkommunene avklare om de ønsker å sette i gang utredning og forhandlinger med sikte på eventuell endring av kommunestrukturen i Ofoten Narvik, Evenes, Ballangen, Tjeldsund og Tysfjord kommune. Av disse er det bare Tjeldsund som har sagt nei til forespørselen som ble sendt til kommunene fra regionrådet. Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

30 Vedtak i by og kommunestyrer Refererer her vedtakene fra by -og kommunestyrer: Narvik : BYST-032/13 1. Narvik kommune er positiv til å utrede mulig endring av kommunestrukturen i Ofoten. 2. Konsekvenser for tjenestetilbudet og demokrati som følger eventuell endret kommunestruktur skal være en del av utredningen. 3. Tilknytning til fylke bør være en del av utredningen. 4. Narvik kommune anser at økonomiske virkemidler ikke er tilstrekkelig til å stimulere til endring av kommunestrukturen. Bystyret peker på at også bedre infrastruktur kan være et godt og nødvendig virkemiddel. Ballangen SAK PS 20/13 Vedtak: Kommunestyret vedtar å godkjenne oppstart av utredningsarbeid med sikte på en eventuell endring av kommunestrukturen i Ofoten. Tysfjord Sak 64/13 1. Tysfjord kommune er positiv til at det settes i gang med utredning av kommunestrukturen i Ofoten. På grunn av Tysfjord kommunes geografiske tilknytning både på nordsiden og sørsiden av Tysfjorden må det utredes tilknytningsformer hvor også disse hensynene ivaretas. 2. I utredningsarbeidet må også de samfunnsmessige konsekvenser av endret kommunestruktur inngå. Evenes kommune sak 16/13 1. Evenes kommune er positiv til utredning og forhandlinger med sikte på endringer av kommunestrukturen. 2. Utredninga må ivareta Evenes sine interesser, og må dermed inkludere Ofoten, ETS og Harstad. 3. Tilknytning til fylke bør være en del av utredningen. 4. Evenes kommune anser at økonomiske virkemidler ikke er tilstrekkelig til må stimulere til endringer i kommunestrukturen og anmoder om innsats for å bedre disse. Evenes kommune peker også på utviklingen av infrastruktur som nødvendig virkemiddel. 5. Evenes kommune forutsetter at innbyggerne involveres i debatten på tidligst mulig tidspunkt. Eventuelle konsekvenser for tjenestetilbudet samt demokrati og medvirkning bør være sentrale emner i denne dialogen. Med utgangspunkt i disse vedtak er det utformet et dokument for å utlyse utreningen i hensikt å få tilbud. Dette er vedlagt søknaden.

31 Krav til utredning Utredningen skal gi et kvalitativ godt beslutningsgrunnlag for framtidig kommunestruktur. Endringene i strukturen skal kunne skje uten at det vil bli behov for nye utreninger. Utredningen skal innholde faktagrunnlag for hvilke regler og virkemidler som er gjeldene ved endringer av kommunestruktur. Grunnlaget skal kunne benyttes som informasjonsgrunnlag for beslutningstakere. Utredningen må: - Beskrive ulike alternativer for sammenslåinger av de fire aktuelle kommunene. - Beskrive begrunnet økonomisk og kvalitetsmessig potensial knyttet til ulike alternative kommunesammenslåinger. - For alle alternativer skal også tilhørighet til fylke og konsekvenser ved endret fylkesgrense belyses. - Beskrive fordeler og ulemper ved ulike modeller, hvilke kommuner bør slåes sammen. - Beskrive demokratiske utfordringer, omtale ulike alternative modeller for å ivareta demokratiaspektet. - Peke på evt. samfunnsmessige konsekvenser av foranstående alternativer. Utredningen må videre presentere et utfordringsnotat til politisk nivå i kommunene i Ofoten. - Utfordres til å definere intensjoner for tjenestenivå og struktur på tjenesteproduksjon ved eventuell endret kommunestruktur. - Utfordres til å anbefale politisk styringsmodell. Hensikten er dette skal være del av grunnlaget som innbyggerne skal inviteres til å uttale seg om gjennom høringer, informasjonsmøter og grunnlag for eventuell folkeavstemming. Representantskapet Ofoten regionråd. Dette organet består av kommunenes formannskap. Alle involverte kommuner møtes i et felles møte over to dager der politikere blir utfordret til å si noe om fremtidens tjenestetilbud og demokratiske utfordringer for ny struktur. Samlingen blir ledet av en prosessveileder. Håndtering av spesielle forhold rundt kommunestruktur i Ofoten Det er verdt å legge merke til noen forhold som kan spille inn på hvordan man tenker rundt organiseringen av kommunene i Ofoten. Evenes Tjeldsund og Skånland har lenge samarbeidet tett med hverandre. To av disse kommunene er i Nordland og en i Troms.

32 Dette tidlige samarbeidet spiller inn på hvordan folk flest tenker på fremtidig kommunestruktur. I vedtak fra Evenes etterspør man at dette skal tas med i vurderingene om hvilken tilhørighet Evenes har. Videre tenkning rundt store landkommuner versus større by/regionalkommuner med utvidet ansvar blir premisser som våre kommuner ikke har noen kontroll over og således er avhengig av statlig initiativ. En del senere forskning påpeker at man trenger store og robuste kommuner med sterke sentra. Slike kommuner kan få overført en del av fylkekommunenes ansvar og oppgaver. Dette er igjen avhengig av større prosesser og statlige føringer. Angående Tysfjord kommune bes det om at det i utredningen tar hensyn til tilknytning både sørover og nordover. Det kan også være tenkbart å dele kommunen, der en del går nordover og en del sørover. Nye samferdselsårer evt. fergefri Tysfjord kan naturligvis endre disse bildene totalt. Således vil valg av endelig løsning være avhengig av statlig initiativ og virkemiddelbruk. I vedtakene er også inndelingen av fylker nevnt, dette må tas med, men igjen vil statlig interesse for fylkeskommunal inndeling være essensiell. Folkemøter Det forventes stor debatt rundt kommunesammenslåingen, det er derfor påkrevd med gode informativte folkemøter. Muligens flere folkemøter er påkrevd for å forankre prosessen riktig. Det er viktig å få frem hva den enkelte kommune og innbygger kan forvente å vinne med en sammenslåing. Det vil bli produsert en informasjonsbrosjyre som fulldistribueres før folkemøte. I den vil det stå beskrevet hva evt en sammenslåing vil bety for tjenestetilbudet, samt hvordan lokaldemokratiet vil virke. Tidsplan Tentativ tidsplan Innhenting av tilbud, utrening kommunestruktur Ofoten tilbudsfrist 1. feb 2014 Valg av utreder medio februar 2014 Utredningsprosess mars-april-mai 2014 Politisk fellesmøte region Ofoten mai 2014 Kommunestyrer tar stilling til videre prosess juni 2014 Høringsprosess /folkemøter sep-okt 2014 Felles kommunestyrevedtak 1. jan 2014 Folkeavstemning 2015 ved kommunevalg Start på sammenslåingsprosess. november 2015 Økonomi (stipulerte omkostninger) Utreningen / presentasjon for regionråd Hovedstyret ,- Møte representantskapet 2 dager 20 stk x16 t ,- Prosessveileder ,- Sekretariat Ofoten regionråd (prosjektarbeid timer) ,-

33 Informasjonsbrosjyre (innhentet tilbud) ,- Layout ,- Folkemøter i alle kommuner ,- Folkeavstemning ekstra omkostninger ,- SUM ,- Finansiering Kommunal og regionaldepartementet ,- Partnerskap Ofoten ,- Egenandel kommuner ,- SUM ,- Med vennlig hilsen Tore Nysæter Leder Ofoten regionråd Vedlegg: Konkurransegrunnlag Kopi: Kommunal og regionaldepartementet

34

35

36 Dato: Saksbehandler:Sigbjørn Astrup Sak HS 22/13 Petroleumsstrategi for Ofoten Forslag til vedtak: Ofoten regionråd tar arbeidet med petroleumsstrategi for Ofoten til etterretning. Strategidokumentet inngår som grunnlag for videre arbeid for å skaffe petroleumsrelatert virksomhet til Ofoten. Det utheves at det er viktig å søke samarbeid med de andre regionene i Midtre Hålogaland Saksopplysninger: Saken ble først tatt opp i AU sak 10/13. Det ble da besluttet å støtte utarbeidingen av en egen strategi som skulle inngå i den reviderte utgaven av strategisk næringsplan. Arbeidet skulle finansieres gjennom partnerskapsmidlene. Dette kom som et svar på at problemstillingen om petroleumsstrategi for regionen flere ganger hadde vært oppe til diskusjon og også gjenstand for kritikk. Forskningsparken i Narvik ble engasjert for å foreta utredningen. Det har vært avholdt åpent innspillseminar og møter med næringslivet. Det synes at utbyggingen utenfor Lofoten og Vesterålen har blitt satt på vent, imidlertid betyr det ikke at regionen skal sette egen satsning på vent. Områdene i Norskehavet, Tromsøflaket og Barentshavet er åpne og utviklingen fortsetter ufortrødent slik at det er viktig å være på tilstede for å skaffe seg virksomhet relatert til denne utviklingen. Vedlegg: - Petroleumsstrategi for Ofoten Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

37 Petroleumsstrategi for Ofoten-regionen Mulighet for regional petroleumssatsing Versjon 14/

38 Innhold 1.0 Oppsummering Innledning Utfordringer Infrastruktur og logistikk Bedriftsstruktur Regionalt samarbeid Lokalisering/samlokalisering Kapital og investeringsevne Midtre Hålogaland Strategiske utfordringer og regionale valg Konklusjoner og planer framover...9 Vedlegg 1 Forslag til inkludering av petroleumsnæringen inn i STP for Ofoten Vedlegg 2 Noen konkrete resultater så langt Vedlegg 3 Notat fra Maritimt Forum Nord. Regjeringen sa nei til Lofoten og Vesterålen Hva skal til for å skape ny næringsvekst i nord?... 1

39 1.0 Oppsummering Ofoten Regionråd har utformet en petroleumsstrategi Ofoten som en integrert del av en strategisk næringsplan for regionen. Ofoten regionen har fra tidligere ingen etablert plan knyttet til olje- og gassutfordringene som planlegges i nord. Strategien er utarbeidet etter møter med sentrale politikere og næringsliv for å vurdere om (og på hvilket grunnlag) petroleumsnæringen skal være et satsingsområde i Ofoten regionen. Petroleumsstrategisk plan for regionen inkluderer anbefalinger mht konkrete løsninger for en videre utvikling av regionen. Strategien har derfor et konkret forslag som inkluderer petroleumsnæringen inn i Ofotens strategiske næringsplan. Basert på råd fra de avholdte møter, er at den beste løsning er å søke et bredt samarbeid i hele Hålogaland, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Hålogaland regionen bør etablere og utvikle en felles industripark, slik at oljeserviceselskaper og industribedrifter har et attraktivt etableringssted for sin virksomhet, slik at det kan bli mulig å utføre flerfaglige oppdrag for oljeselskaper og operatører lokalt i regionen. En felles regional industripark/industripark bør kunne etableres på tvers av kommunale og fylkeskommunale grenser. Dette krever god logistikk, nærhet til gode transportmuligheter til vanns, på vei, med fly og med jernbane. Og det krever at det er tilstrekkelig med menneskelige ressurser som kan håndtere det mangfold av fag, kompetanse og utdannelse som petroleumsindustrien krever. Det anbefales å inkludere og invitere hele Hålogaland til felles planlegging og utarbeidelse av en felles regional strategi for å kunne bygge opp slagkraftige selskaper og miljøer. Konklusjonene fra arbeidet er i korte trekk: 1. Det anbefales at Ofoten går i dialog med midtre Hålogaland med målsetting om å utvikle og etablere en felles petroleumsstrategi for hele midtre Hålogalands- regionen. 2. Regionrådet anbefaler at den enkelte kommune i Ofoten stiller seg bak planen og deltar med nødvendig tilrettelegging av infrastrukturelle løsninger 3. Leder i Ofoten regionråd tar ansvar for at det etableres kontakt med midtre Hålogaland regionens sentrale aktører, slik at en felles regional strategi kan utarbeides 4. Det er næringslivet selv som etablerer industri og arbeidsplasser basert på behov og tilrettelagte forhold. Regionrådet anbefaler regionens næringsforeninger om å samle sine interesser i en felles organisasjon, slik at denne er talerør for næringslivet 5. Det må etableres en styringsgruppe og tilsettes en leder for gjennomføring av prosessen, som også markedsfører regionen som etableringssted for interessante bedrifter 6. Det foreslås følgende løsninger som grunnlag for etablering av en felles petroleumsstrategi for Hålogaland: - Basevirksomhet bør ligge nærmest installasjoner i Lofoten/Vesterålen - Verftsvirksomhet bør knyttes til eksisterende verftsmiljøer i Harstad, Lofoten men det anbefales også at småverft/industri i hele regionen bør kunne styres mot petroleumsindustrien, gjerne markedsført under en felles paraply - Teknologikompetansemiljøet i Narvik styrkes og spesialiseres, og gjerne i samarbeid med internasjonale fagmiljøer og selskaper - Det søkes et etablert et egnet næringsområde nær sjø og kommunikasjon i aksen Narvik Harstad som basis for industrivirksomhet/næringspark - Samarbeidet mellom høgskolen i Harstad og Narvik styrkes 2

40 - Samordne og effektivisere regionale logistikk og transportløsninger som kan styrke Narvik regionen som attraktiv hub for petroleumsnæringen - Samordne havnetjenester og infrastrukturbygging i hele Hålogaland 2.0 Innledning Olje- og gassektoren er i dag en nøkkelsektor innen norsk økonomi, og står for vel en femtedel av verdiskapingen i landet, nesten halvparten av eksportinntektene og en fjerdedel av statens inntekter. Målet med en petroleumsstrategi er å kunne utvikle Ofoten til et attraktivt etableringssted for virksomheter knyttet til olje- og gassvirksomheten i nord. Erfaringer fra oljeindustrien viser at det er nødvendig å ta en aktiv rolle mht tilrettelegging og vise klar vilje til å satse, for å lykkes med etableringer og regional næringsutvikling. Næringslivet lar seg ikke styre i en ønsket retning, men lar seg påvirke av god tilrettelegging og aktive næringsklynger og tar sine egne beslutninger ut fra den løsning som vurderes som den beste for sitt eget selskap. Nord Norge har under 10% av landets befolkning, og er en landsdel med store avstander og et spinkelt næringsliv. Norsk Petroleumsindustri begynner å få et visst fotfeste i nord, og det er store planer og vyer for næringen i nord. Statoil har besluttet å utvikle Harstad som driftssenter for Nord Norge, og flere oljeselskaper og større aktører innen bransjen er i ferd med å etablere kontorer i nord. Statoil har en stor organisasjon knyttet til Snøhvit på Melkøya i Hammerfest, og ENI har etablert et regionkontor for driftsorganisasjonen til Goliat i Hammerfest. BP har et kontor for driftsstøtte til Skarv i Sandnessjøen, og Dong og North Energy har etablert kontorer i Tromsø og i Alta. I tillegg er utbygging av Aasta Hansteen og Johan Castberg utenfor kysten i nord nær forestående. Det har vokst fram en unik oljeserviceindustri i Norge, som også markerer seg sterkt internasjonalt. Oppbygging av petroleumsvirksomheten i Norge (eller på Vestlandet) skjedde med politisk drahjelp, og resultatet av satsningen ser en via de betydelige etableringer som er gjort og fortsatt gjøres i Stavanger og Bergen regionene. I Nord Norge er det et spinkelt næringsliv, med begrenset kompetanse og kapital. Derfor har mye av virksomheten i nord blitt bygget ut ved hjelp av sørnorske og internasjonale selskaper. Men det finnes gode unntak på nordnorske selskaper som har oppnådd leveranser til petroleumsindustrien. Ikke minst har både Statoil, BP og ENI stilt krav om lokal tilstedeværelse og innhold i sine kontrakter, som har ført til dannelser av samarbeidsallianser mellom nordnorske og/eller nord og sørnorske bedrifter. Og det er selskaper som har lykkes, som igjen er blitt kjøpt opp av større industriaktører. På samme måte som Stavanger og Rogaland klarte å endre sitt næringsgrunnlag fra landbruk, fiske og landbruksrelevant industri til petroleumsorientert industri, så bør tilsvarende være mulig i Nord-Norge. Ikke minst vil selskaper som Statoil og andre operatører ønske å se at Midtre Hålogaland kan utvikle et attraktivt næringsliv, slik at det kan skapes en næringsaktiv petroleumsregion. Viktige elementer er at det legges til rette for utvalgte satsingsområder (spesialkompetanse), logistikk, transport, teknologi, utdannelse og annen infrastruktur som frister selskaper å etablere seg i. Petroleumsnæringen planlegger et omfattende boreprogram og en investeringsbølge i nord, men samtidig har landets nye politiske ledelse besluttet at konsekvensutredning for Lofoten, 3

41 Vesterålen og Senja ikke gjennomføres i den kommende stortingsperiode. Denne utsettelse var ikke ønsket, men det er viktig nå å bruke den ekstra tid som er tilgjengelig å treffe de rette beslutninger nå og tilrettelegge for utvikling av en petroleumsrettet industri. Det er viktig å merke seg at de politiske myndigheter går inn for at det skal etableres en miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen. For Ofotens del er det viktig å utvikle og styrke ingeniørutdannelsen ved Høgskolen i Narvik, utvikle samarbeid med sterke teknologimiljøer i inn- og utland, utvikle selskaper og tekniske løsninger hvor den lokale kunnskapsbase kan benyttes slik at det skapes et mangfold av ulike selskaper som kan utnytte hverandres kunnskaper på tvers av og i samarbeid med egne forretningskonsepter. Et mangfold av selskaper vil dessuten bidra til at flere nyutdannede ingeniører velger å bli værende i regionen i stedet for å flytte ut av regionen. Det kan være aktuelt å se til subsea teknologi og industrietableringer knyttet til slik teknologi, oljevernberedskap, sikkerhetssystemer/løsninger etc. 3.0 Utfordringer. Erfaringer så langt viser at selskaper i nord føler at de ikke kan konkurrere mot selskaper i sør, som både har mer kapital og ikke minst menneskelige ressurser, kvalifisert arbeidskraft, kompetanse og utdannelse. Flere selskaper føler seg oversett av de store selskaper, og at inngåelse av kontrakter i stor grad er rettet mot selskaper som industrien har benyttet tidligere. De nordnorske selskaper har ikke alltid de produkter eller den kompetanse som etterspørres, og de vet heller ikke hvorledes de skal markedsføre eller selge sine egne produkter - ofte små selskaper som prioriterer sitt lokale hjemmemarked. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en klar utfordring. Arbeidskraft med de riktige kvalifikasjoner koster mye, og nordnorske selskaper kan derfor være reserverte i sin satsing mot petroleumsindustrien. Mange selskaper opplever krav til godkjennelse, sertifisering og dokumentasjon til å være svært utfordrende. Flere opplever også at ratene som det er mulig å oppnå gir lav inntjening sammenlignet med andre oppdrag de kan utføre i sitt hjemmemarked. Dette er særlig gjeldende for store kontrakter med store volumer. Industrien i nord er ikke bygget for slike oppdrag, i alle fall ikke så langt. Slik industrien er utviklet i nord, er det ofte små bedrifter med et smalt forretningskonsept og/eller en smal teknologiplattform. En har med få unntak klart å skape større selskaper som kan håndtere de større arbeidsoppdrag som petroleumsnæringen i stor grad utlyser. Narvik har et godt teknologisk miljø, men har ikke klart å utnytte industrielt at det utdannes studenter med høy kompetanse fra deres egen høgskole. Narvik har gode bedrifter og kompetanse til å takle dagens forretningsmessige utfordringer, men blir svært små i en petroleumssammenheng. 4.0 Infrastruktur og logistikk. Narvik har en isfri havn uten dybderestriksjoner, men ligger innerst i Ofotfjorden. Ofoten har ingen erklærte industriområder tilrettelagt for petroleumsrettet industri, men det lokale flyplassområdet i Narvik kan utvikles til industriformål. Narvik er det nordligste knutepunkt for jernbanen med sin jernbane til Kiruna - og kan via Sverige transportere gods til/fra Oslo, Stavanger og Bergen. 4

42 Sjøtransport og store vogntog benyttes for transport av gods i nord. Narvik er direkte tilknyttet E6 og E10. Ofoten har sammen med Harstad en felles flyplass med stor kapasitet. Utbyggingen av veinettet mellom Narvik og Harstad vil åpne opp for en raskere transportetappe mellom byene, og øke fleksibilitet og tilgjengelighet. Bygging av Håloglandsbrua (planlagt ferdig i 2017) vil bidra til å korte ned kjøreavstanden mellom Narvik og Harstad ned ca min. Regionen så langt ikke har vist interesse for de olje- og gassutfordringer som kommer i nord, og det er en klar mangel på tilrettelegging for petroleumsindustrien. Erfaringer fra bl.a. Stavanger og Bergen viser at der hvor det er sterke krefter og vilje til å tilrettelegge og satse, så gir dette dokumenterte resultater. Olje-/gassindustrien i sør har hatt suksess fordi både kommuner og private har vært villig til å satse og vise vei. Stavanger importerte manglende ressurser og kompetanse fra utlandet, da slike ikke var tilgjengelig verken regionalt eller i landet. Det viktige var at noen var villig til å stå fram, brøyte vei, ta risiko og satse. For Ofoten regionen kan tilsvarende oppnås hvor kommuner alene eller i fellesskap kan bidra med tilrettelegging, og så vil kapitalinteressene erfaringsmessig følge opp. I Nord-Norge ser vi at Hammerfest har klart å takle store oppgaver. Vi ser videre at Tromsø nå viser muskler, hvor byen er villig til å tilrettelegge og også investere for framtidige oppgaver mot petroleumsindustrien. Tromsø satser på riggvedlikehold og basevirksomhet, men ønsker også å være attraktiv for subsea, mekanisk industri og oljeserviceselskaper. Universitetet i Tromsø forbereder også utdannelsestilbud rettet mot olje/gass. Tromsø investerer for en framtid og tilrettelegger næringsområder hvor teknologi/engineering kombineres med industriell virksomhet. Økningen i olje- og gassvirksomheten stiller høye krav til transport og logistikk. Det skal fraktes store mengder gods og ikke minst personell. Dette krever gode havner, veier og flyplasser. 5.0 Bedriftsstruktur I følge IRIS/Kunnskapsparken i Bodø, har Narvik leveranser til petroleumsindustrien på ca 126 MNOK årlig, og følgende bedrifter har leveranser til petroleumsindustrien i 2012: - 2k Tools - Aker Well Service - Arctic Spill Control - Data Process-Automasjon (nå Heinzmann Data Process) - Forskningsparken i Narvik - Heatwork - Multiconsult Narvik - Namek - Natech NSV (nå Habu Technology) - NCC Construction - Norconsult Narvik - Nord Norsk Metallisering Ovennevnte er relativt små bedrifter, med få ansatte og relativt liten kapital. 5

43 I tillegg har regionen filialer som representerer selskaper i sør. De fleste rådgivende ingeniørselskaper finnes i Narvik, men som avdelinger og med spesiell kompetanse på Bygg og Anlegg Knapphet på kompetanse utgjør en betydelig flaskehals, da petroleumsnæringen har stort behov for fagarbeidere, ingeniører og annet teknisk personell. Det tar tid å utdanne personell med relevant kompetanse og erfaring. Et høyt teknologisk utdannelsesnivå ved Høgskolen i Narvik, burde kunne gi gode samarbeidsmuligheter mot høyteknologiske miljøer både i Sør Norge og i utlandet. Heinzmann Data Process er et lokalt selskap utviklet i Narvik, som nå har eiere i et tysk teknologimiljø. Det finnes mange sterke teknologimiljøer i Tyskland som leverer til norsk offshore industri, og som kanskje kunne fristes til en tilstedeværelse i Ofoten. Det burde ligge vel til rette for et teknologisk samarbeid, og da særlig dersom det kunne tilrettelegges for spesiell/tilpasset industriutvikling. Et fokusområde kunne være innen subsea teknologi og engineering, da subsea vil kreve nye løsninger når industrien trekker nordover. Også andre områder bør vurderes, inkl samarbeid med utvalgte bedrifter i sør. 6.0 Regionalt samarbeid Det er mye lærdom fra andre regioner i landet at det er viktig å sloss for sine posisjoner. Slik er det også i nord. Dog er det slik at de utfordringer som petroleumsnæringen står overfor i nord, vil ha behov for alle tilgjengelige ressurser da industrien søker store og kraftige aktører som kan håndtere relativt store kontrakter. Slik er bransjen, både i sør og i nord. Basert på råd fra de avholdte møter, er at den beste løsning er å søke et bredt samarbeid i hele Midtre Hålogaland, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Midtre Hålogaland regionen bør etablere og utvikle en felles industripark, slik at oljeserviceselskaper og industribedrifter har et attraktivt etableringssted for sin virksomhet, slik at det kan bli mulig å utføre flerfaglige oppdrag for oljeselskaper og operatører lokalt i regionen. En felles regional industripark/industripark bør kunne etableres på tvers av kommunale og fylkeskommunale grenser. Dette krever god logistikk, nærhet til gode transportmuligheter til vanns, på vei, med fly og med jernbane. Og det krever at det er tilstrekkelig med menneskelige ressurser som kan håndtere det mangfold av fag, kompetanse og utdannelse som petroleumsindustrien krever. Det anbefales å inkludere og invitere hele Midtre Hålogaland til felles planlegging og utarbeidelse av en felles regional strategi for å kunne bygge opp slagkraftige selskaper og miljøer. Narvik er bygd opp rundt samarbeid med Sverige. I Sverige og Finland (Nordkalotten) finnes en meget substansiell leverandørindustri som i dag jobber mot prosessindustrien. Narvik har en unik nærhet til Sverige og er gjennom jernbanen også lett tilgjengelig for svensk arbeidskraft. Dette er en mulighet hvor petroleumsindustrien kan få tilgang til arbeidskraft gjennom at svenske og finske selskaper (med god industrikultur) etablerer seg her, eller påtar seg underleveranser til industrien. 7.0 Lokalisering/samlokalisering Det anbefales at regionens kommuner og næringsliv gjennomfører en analyse av aktuelle industriområder i aksen Harstad Narvik for en felles industrisatsing. En beslutningsprosess 6

44 krever et betydelig planarbeid mht godkjennelser og reguleringsplaner, samt også et avtaleverk mellom kommuner som ønsker å samarbeide. Her må infrastruktur, transport, logistikk, utbyggingsmuligheter og utdannelse/opplæring vurderes. Internasjonal bistand, kompetanse og nytenking mht nye samarbeidsrelasjoner bør tas med i vurderingene. En lokalisering vil være avhengig av tilgjengelighet på næringsarealer som kan tilrettelegges mht god logistikk, transport og annen infrastruktur, og ikke minst som også effektivt kan håndtere de kommunale/fylkeskommunale godkjennelsesorganer. Tromsø satser bl.a. på rigg og basevirksomhet, mens Hammerfest er blitt et driftssenter for Snøhvit og Goliat. Sandnessjøen har etablert sine baser for å betjene feltene utenfor Nordland, og planlegger industriell virksomhet i tilknytning til basene. Subsea7 og Aker Solutions har valgt Tromsø som sitt hovedsete i nord. For hele Hålogaland er det viktig å velge noen konkrete satsningsområder og tilrettelegge i hht dette. Så langt er det etablert nordnorske baser i Hammerfest og Sandnessjøen. Det er behov for riggverksteder for vedlikehold, klassing og modifikasjoner, men så langt er det kun slike verksteder i sør. Westcon har delvis beveget seg nordover gjennom kjøp av halvparten av Westcon Helgeland i Nesna. Tromsø tilrettelegger for riggoperasjoner. Selv om både Subsea7 og Aker Solutions har etablert seg i Tromsø, så har subsea området så langt ikke funnet sin plassering i nord. Bl.a. er fremdeles FMC på vent, et selskap som har solide røtter til teknologimiljøet i Narvik. Teknologimiljøet i Narvik burde være attraktiv samarbeidspartner for petroleumsindustrien. 8.0 Kapital og investeringsevne I Sør-Norge har kommuner bistått med tilrettelegging av industriområder, og da gjerne gjennom felles kommunale/interkommunale selskaper. Det finnes mange modeller for utvikling av næringsområder, og også mht eierskap og det å framskaffe kapital. Enkelte selskaper foretrekker å leie de områder som benyttes, mens andre ser det fordelaktig å eie den grunn som benyttes til selskapets virksomhet. Det er alltid kapitalsterke lokale krefter som er villig til å investere i fast eiendom og næringsområder, dersom slike er tilrettelagt for industriell produksjon. Samtidig er det mange industriselskaper som prioriterer de driftsmessige oppgaver og ønsker å bruke sin kapital på de driftsmessige oppgaver. Særlig utenlandske selskaper ønsker ikke selv å investere i fast eiendom. Her ligger det store muligheter for lokale/regionale investorer, som dermed kan bidra til en industriell tilrettelegging som eiendomsutviklere, og så overlate industriproduksjonen til andre. 9.0 Midtre Hålogaland Midtre Hålogaland regionen er preget av små og mindre bedrifter og knapphet med menneskelige ressurser, kompetanse og kapital. Valg av satsingsområder er derfor viktig og bør knyttes til de fortrinn som allerede finnes i regionen, inkl også samarbeid utover regionen som f.eks samarbeid med Arktisk Maritim Klynge, bedrifter i Sør Norge og i Sverige, samt internasjonale teknologimiljøer. 7

45 Regionen har både gode havneforhold, jernbane, nærhet til stor flyplass og et godt utbygget veinett. Ute i Lofoten og Vesterålen er det skipsverft rettet primært mot fiskeflåten og Harstad har lange verftstradisjoner. Logistikk er et kjennemerke spesielt for Narvik. Regionen mangler den naturlige industripark og/eller baseområde for utvikling av industribedrifter med fokus på petroleumsindustrien. Regionen har et godt (men lite) utdanningsmiljø, som ikke minst i samarbeid med teknologiske miljøer i sør eller i utlandet, bør ha et stort potensial innen petroleumsindustrien. Dette gjelder både på ingeniør og fagutdanningsnivå. Regionen har et brukbart Innovasjonsmiljø gjennom Forskningspark og Inkubatortilbud, men spørsmålet er om det finnes det kommunal/interkommunal evne og vilje til å satse og tilrettelegge? Regionen mangler et engineeringsmiljø innen olje og gass og dessuten er det et spørsmål er om regionen har tilstrekkelig innovasjons- og kommersialiseringskompetanse og evne. Slikt krever personer som er villig til å stå opp og har gjennomslag- og gjennomføringsevne. Dette er uhyre viktig for å lykkes med en petroleumsstrategi og satsing. SubSea er et slikt område. Regionen bør søke etter nisjer, som også er i samsvar med bl.a Statoils og andre operatørers ønsker for utvikling av regionen. Og ikke minst hvorledes potensialet kan tas ut hos produktinnovative bedrifter. Statoil har valgt Harstad som hovedsete for sine driftsoppgaver i nord. Dette betyr at Harstad også vil nyte godt av Statoils videre utbygging i nord, inkl at det også må forventes at sentrale aktører innen olje og gass trekkes mot regionen Strategiske utfordringer og regionale valg Som en konsekvens av ovennevnte vurderinger framsettes det forslag til planer og løsninger som må bearbeides for at det kan etableres en fungerende petroleumsstrategi i Hålogaland Regionrådet må avklare politisk om det i regionen er vilje til å satse, og om olje og gassindustrien skal være et satsingsområde i den regionale næringsutvikling. 2. Næringsliv og politiske ledere har signalisert at en strategisk petroleumsstrategi bør etableres for Hålogaland og i samarbeid med hele regionen. Det må tas kontakt med de øvrige regioner i Hålogaland for å etablere en felles petroleumsstrategi og bli enig om grunnlag for et samarbeid sammen med en konkret tiltaksplan. 3. Regionrådet legger til grunn noen konkrete forslag for et regionalt samarbeid: a. Basevirksomhet bør ligge i Lofoten/Vesterålen b. Verftsvirksomhet bør knyttes til eksisterende verftsmiljøer i Harstad, men regionrådet anbefaler også at småverft/industri i hele regionen bør kunne styres mot petroleumsindustrien, gjerne markedsført under en felles paraply c. Teknologikompetansemiljøet i Narvik styrkes og spesialiseres, og gjerne i samarbeid med internasjonale fagmiljøer og selskaper d. Det søkes et etablert et egnet næringsområde nær sjø og kommunikasjon i aksen Narvik Harstad som basis for industrivirksomhet/næringspark e. Samarbeidet mellom høgskolen i Harstad og Narvik styrkes f. Samordne og effektivisere regionale logistikk og transportløsninger som kan styrke Narvik regionen som attraktiv hub for petroleumsnæringen g. Samordne havnetjenester og infrastrukturutbygging i hele Hålogaland

46 4. Man ønsker å tiltrekke interessante selskaper til regionen. Industrien tar selv sine beslutninger og velger samarbeidspartnere og lokalisering ut fra hvilke løsninger som tjener sine egne interesser best. Næringslivet kan ikke styres til regionen, men må lokkes. Det er ønskelig å utrede industrilokaliseringsalternativer, og omfang og valg av satsingsområder må bearbeides og avklares. 5. En satsing krever kapital, både pengemessig og i menneskelige ressurser. Hvordan skal dette løses? 6. Hvor finnes det lokale krefter som kan dra lasset og ikke minst også på vegne av regionen kan makte å bringe industriselskaper til regionen? 7. Hvorledes tiltrekke seg internasjonal kompetanse og teknologiske miljøer? 11.0 Konklusjoner og planer framover Det foreslås følgende hovedelementer i en evt kommende petroleumsstrategi for midtre Hålogaland: a. Basevirksomhet bør ligge i Lofoten/Vesterålen b. Verftsvirksomhet bør knyttes til eksisterende verftsmiljøer i Harstad, men regionrådet anbefaler også at småverft/industri i hele regionen bør kunne styres mot petroleumsindustrien, gjerne markedsført under en felles paraply c. Teknologikompetansemiljøet i Narvik styrkes og spesialiseres, og gjerne i samarbeid med internasjonale fagmiljøer og selskaper d. Det søkes et etablert et egnet næringsområde nær sjø og kommunikasjon i aksen Narvik Harstad som basis for industrivirksomhet/næringspark e. Samarbeidet mellom høgskolen i Harstad og Narvik styrkes f. Samordne og effektivisere regionale logistikk og transportløsninger som kan styrke regionen som attraktiv hub for petroleumsnæringen g. Samordne alle havnetjenester i hele Hålogaland Det er næringslivet selv som etablerer industri og arbeidsplasser basert på behov og tilrettelagte forhold. Regionrådet anbefaler regionens næringsforeninger om å samle sine interesser i en felles organisasjon, slik at denne er talerør for næringslivet. På samme måte bør kommuner kunne samarbeide gjennom interkommunale selskaper. Det må etableres en styringsgruppe og tilsettes en sterk leder for gjennomføring av prosessen, som også markedsfører regionen som etableringssted for interessante bedrifter Sentrale politikere og involverte kommuner må bidra til planen ved å tilrettelegge for infrastrukturtiltak, etablering av et aktuelt næringsområde for petroleumsnæring inkl effektiv saksbehandling av nødvendig plan og reguleringsarbeid. Det utarbeides og etableres en felles strategiplan inkl visjoner, mål og delstrategier, samt en tiltaksplan/igangsettingsplan for hele Hålogaland. 9

47 Vedlegg. Vedlegg 1. Innspill til STP Ofoten Gjennom SNP Ofoten ønsker regionen å legge grunnlaget for en effektiv og målrettet næringsutvikling der regionen har en felles forståelse for nåsituasjonen og omforente strategier, som gjør at alle involverte aktører arbeider innen utvalgte satsingsområder og mot felles mål. Det henvises for øvrig til Regionens overordnede mål for planperioden Basert på prosessen så langt, foreslås at Ofotens satsingsområder utvides fra fire til fem områder, herunder. Transport, logistikk og infrastruktur Reiseliv, kulturopplevelser og handel Teknologi og kompetanse Regionale vekstnæringer Petroleum i en større regional sammenheng (Harstad Narvik Lofoten og Vesterålen. Midtre Hålogaland oljedistrikt) Det bør her fremheves at en satsing på petroleum også kan ha konsekvenser for teknologi og transportsatsing Med petroleum menes: Aktiviteter knyttet til olje & gass der man basert på markedets behov klarer å identifisere områder hvor en har tydelige fortrinn og kan posisjonere seg. I tillegg identifisere mulige selskaper som kan bearbeides med formål om etablering i regionen. Hovedmål: Målformuleringer, hvordan: a) Finne, og enes om egnede industriområder der det er tilrettelagt for at etablerte serviceselskaper kan etablere seg b) Tiltrekke internasjonal kompetanse og teknologiske miljøer c) Styrke teknologiske utdanninger ved HIN (bachelor, master, doktorgrad) d) Styrke bredden i olje og gass rettede aktiviteter e) Leverandørutvikling, satse på klyngesamarbeid (komplementære bedrifter) f) Få oljeselskapene (eks Statoil) med på laget g) Utnytte Narvik som logistikk knutepunkt i nord (vei, jernbane, sjø) med utvikling av nye ruter som forsyner oljeindustrien Strategier og tiltak. Som en konsekvens av ovennevnte vurderinger framsettes det forslag til planer og løsninger som må bearbeides for at det kan etableres en fungerende petroleumsstrategi i Hålogaland. 10

48 Næringsliv og politiske ledere har signalisert at en strategisk petroleumsstrategi bør etableres for midtre Hålogaland og i samarbeid med hele regionen. Det må tas kontakt med de øvrige regioner i Hålogaland for å etablere en felles petroleumsstrategi og bli enig om grunnlag for et samarbeid sammen med en konkret tiltaksplan. Man legger til grunn noen konkrete forslag for et regionalt samarbeid: a. Basevirksomhet bør ligge i Lofoten/Vesterålen b. Verftsvirksomhet bør knyttes til eksisterende verftsmiljøer i Harstad og Lofoten, men det anbefales også at småverft/industri i hele regionen bør kunne styres mot petroleumsindustrien, gjerne markedsført under en felles paraply c. Teknologikompetansemiljøet i Narvik styrkes og spesialiseres, og gjerne i samarbeid med internasjonale fagmiljøer og selskaper d. Det søkes et etablert et egnet næringsområde nær sjø og kommunikasjon i aksen Narvik Harstad som basis for industrivirksomhet/næringspark e. Samarbeidet mellom høgskolen i Harstad og Narvik styrkes f. Samordne og effektivisere regionale logistikk og transportløsninger som kan styrke regionen som attraktiv hub for petroleumsnæringen g. Samordne havnetjenester og infrastrukturutbygging i hele Hålogaland Man ønsker å tiltrekke interessante selskaper til regionen. Industrien tar selv sine beslutninger og velger samarbeidspartnere og lokalisering ut fra hvilke løsninger som tjener sine egne interesser best. Næringslivet kan ikke styres til regionen, men må lokkes. Det er ønskelig å utrede industrilokaliseringsalternativer, og omfang og valg av satsingsområder må bearbeides og avklares. Vedlegg 2. Noen konkrete resultater så langt Det er mye positivt som skjer, eller har skjedd i regionen etter at petroleum er satt på dagsorden i Herunder kan nevnes Det er innledet et samarbeid mellom Bamek, Namek og Habu Technology i forbindelse med skjære- og sveiseoperasjoner til bl.a FMC Aker Solutions i Narvik igangsetter et prosjekt hvor lokale bedrifter inviteres inn for å høre mer om Deres innkjøp og krav til leverandører Med støtte fra partnerskap ofoten har en arbeidsgruppe med Futurum, havna og Forskningsparken har deltatt på internasjonale oljemesser og gjennomfører en systematisk kartlegging/ oppfølging av bedrifter som har planer nordover Narvik havn og Habu har innledet dialog om støtte i forbindelse med transport av større moduler fra Teknologiparken, herunder f.eks utleie av lekter Forskningsparken i Narvik og KUPA/ Statoil skal samarbeide, utrede grunnlaget for etablering av en leverandørklynge innen Boring og brønn Havna setter transport i Nordområdene på dagsorden gjennom egen konferanse, samt kjører nå en prosess hvor nye Narvik havn utredes Klyngesamarbeid 11

49 Vedlegg 3. Notat fra Maritimt Forum Nord, regjeringen sa nei til Lofoten og Vesterålen REGJERINGEN SA NEI TIL LOFOTEN - HVA SKAL TIL FOR Å SKAPE NY NÆRINGSVEKST I NORD? Av Tor Husjord, Maritimt Forum Nord Petroleumsvirksomheten er den næringen som har størst potensial til å skape økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Nord-Norge. Derfor skapte regjeringens nei til konsekvensutredning i Lofoten stor skuffelse i nord-norsk næringsliv. Det er krevet at Lofoten bør få en solid kompensasjon. Men dette er et politisk blindspor. Regjeringens beslutning om Lofoten var resultat av et kraftig press fra sterke interessegrupper også i Nord-Norge. Flertallet kommer aldri til å kompensere mindretallet fordi de tapte en politisk dragkamp. Nord-Norges største utfordring er ikke at utviklingen i petroleumsaktiviteten går for langsomt. Vårt grunnleggende problem er at nordnorsk næringsliv ikke er rustet til å utnytte de store mulighetene som skapes av petroleumsaktiviteten. Målet bør være å få frem nordnorske bedrifter som kan konkurrere med både sørnorske og utenlandske bedrifter først om oppdragene i havområdene utenfor Nord-Norge senere også i resten av verden. Først når det lykkes vil petroleumsvirksomheten skape en bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge. Dette er en prosess som vil ta tid. Det tok i alle fall 20 år fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen startet opp for alvor tidlig på 1970-tallet til Vestlandet hadde bygd opp en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri. Nøkkelen var en systematisk satsing på oppbygging av kunnskap og kompetanse slik at norske bedrifter ble like dyktige som sine konkurrenter. For det første ble det stilt krav til oljeselskapene. En av betingelsene for å få konsesjoner til oljeleting i Nordsjøen var at selskapene også gjennom en systematisk kompetanseoverføring bidro til oppbyggingen av en norsk leverandørindustri. For det andre fulgte myndighetene opp med en aktiv næringspolitikk for å sikre internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for det konkurranseutsatte næringslivet både i og utenfor petroleumssektoren. For det tredje og det er ikke minst viktig i denne sammenheng ble det satt klare grenser for hvor det kunne letes etter olje og hvor mye olje som årlig kunne utvinnes på norsk sokkel. Dette var viktig for å gi norske bedrifter tid til å bygge opp den kunnskap og kompetanse som krevdes for å bli internasjonalt konkurransedyktige. 12

50 Maritimt Forum Nord startet allerede for to år siden arbeidet med å forberede en nordnorsk masterplan som skal legge grunnlaget for en internasjonalt konkurransedyktig petromaritim næringsklynge. Det første vi gjorde var å kartlegge oljeselskapenes, industriselskapenes og rederienes behov. Deres konklusjoner var følgende: Kraftig økning i utdanningen av nordnorske ingeniører, videreutvikling og styrking av den maritime utdanningen, gjennomføring av en kraftig oppbygging av verkstedkapasiteten i Nord-Norge. Maritimt Forum Nord fikk gjennomslag for disse rådene i innstillingen til Regjeringens Nordområdemelding fra Stortingets Utenriks- og forsvarskomité våren Kort tid etterpå ga Utenriksdepartementet Maritimt Forum Nord økonomisk støtte for å utrede og fremme forslag til en konkretisering av disse tiltakene. I september i år la Maritimt Forum Nord frem den mest omfattende rapporten som er laget om nordnorsk verftsindustri. I alt er det registret 31 verft med 900 ansatte og en årsomsetning på 1,1 mrd kroner. Den store svakheten er at disse bedriftene i all hovedsak er rettet mot et lokalt marked. De færreste bedriftene vil være i stand til å fylle de krav som stilles fra oljeselskapene, riggselskapene og rederiene som arbeider utenfor kysten av Nord-Norge. Verftene er for små, de mangler dokk-kapasitet og ikke minst nødvendig kompetanse. Selv om spillereglene er endret sammenlignet med og 80-årene, har norske myndigheter fortsatt mange redskaper i verktøykassen. Det er norske myndigheter som bestemmer hvor og når det skal utstedes nye konsesjoner til leting og utvinning av petroleum. Det bør være en sammenheng mellom lete- og utvinningstempo på norsk sokkel og utbyggingen av en konkurransedyktig nordnorsk petromaritim næringsstruktur. Så lenge det ikke diskrimineres mot andre land har norsk myndigheter full handlefrihet til å påvirke gjennom næringspolitiske rammevilkår, gjennom forskning og utvikling, og gjennom målrettet utdanning. Ingeniørfag og maritim utdanning er to kritiske faktorer. Investeringer i infrastruktur er også et politisk spørsmål. Bedriftene fremhevet særlig behovet for bedre flyforbindelser, havner og dokk-kapasitet. Det første innspillet til en masterplan for utviklingen av en konkurransedyktig petromaritim næring i Nord-Norge bør utvikles av oss som bor og arbeider i Nord-Norge bedriftene, organisasjonene og myndighetene. Det er vi som vet hvor skoen trykker. 13

51 Dato: Saksbehandler:Sigbjørn Astrup Sak HS 23/13 Strategisk næringsplan for Ofoten Handlingsplan revidert utgave Forslag til vedtak: Ofoten regionråd vedtar den reviderte utgaven med de endringer som fremkom i møte. Strategisk næringsplan for Ofoten vil bli rullert i 2015 og ny plan foreligger fra januar 2016 Saksopplysninger: Da strategisk næringsplan ble utformet i ble det lagt inn krav om revidering midt i planperioden. Dette grunnet utvikling og endringer i samfunns- og næringsliv skjer i meget høyt tempo. Planen ville av den grunn framstå som utdatert. Revideringen innebærer å ta bort tiltak som allerede er gjennomført og ta inn nye dagsaktuelle elementer. Det har således vært gjennomført møter med kommunene som er eiere av planen. De foreslåtte endringer fra kommunene er tatt med i den reviderte utgaven. I tilegg har Futurum uttalt seg, andre aktører som Narvik Havn og Næringsforeningen har vært invitert til å uttale seg. Det vil alltid være et spørsmål om hvor ofte og hvor grundig man skal revidere sine planer. Finansielle, samfunnsmessige, strukturelle og organisatoriske endringer gjør det vanskelig å inneha et oppdatert planverk til enhver tid. Det blir av dette viktig å inneha og bevare taktisk evne til handling når uforutsette ting oppstår. Inkludert økonomi og kapasitet til å gjøre øyeblikkelige tiltak når dette er påkrevd. Kommunene og regionen som helhet mangler ressurser til å iverksette alle tiltak som er beskrevet i planen. Tiltak vil derfor være resultat av politiske prioriteringer i form av økonomi og personell. Det er fremdeles noe uklarhet mht hvem som skal iverksette enkelte tiltak og hvem som skal betale for dem. Planen er derfor en beskrivelse av hva vi bør gjøre og ikke nødvendigvis av noe som vi skal gjøre. Vedlegg: - Revidert Strategisk næringsplan Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

52 Strategisk Næringsplan for Ofoten DEL 2 Handlingsplan Revidert utgave 2013 Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 1

53 I DEL 1 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E 1. SAMMENDRAG 2. INNLEDNING 3. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK SNP: MÅLOPPFYLLELSE I DENNE DEL: INNLEDNING TIL HANDLINGSPLAN REGIONAL UTVIKLING, SWOT-ANALYSE STYRKE SVAKHETER MULIGHETER TRUSLER SENTRALE UTFORDRINGER FOR REGIONEN BEFOLKNINGSUTVIKLING FYLKESGRENSEN, REGIONINNDELING OG KOMMUNESTRUKTUR Fylkesgrensen Regioninndeling og kommunestruktur INFRASTRUKTUR NASJONAL TRANSPORTPLAN OMDØMMEBYGGING HOVEDMÅL, STRATEGIER OG TILTAK OVERORDNET MÅL FOR REGIONEN TRANSPORT, LOGISTIKK OG INFRASTRUKTUR Innhold Hovedmål Strategier og tiltak REISELIV, KULTUROPPLEVELSER OG HANDEL Innhold Hovedmål Strategier og tiltak TEKNOLOGI OG KOMPETANSE Innhold Hovedmål Strategier og tiltak REGIONALE VEKSTNÆRINGER Innhold Hovedmål Strategier og tiltak ORGANISATORISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER OPPFØLGING AV PLANEN ANSVAR OG ROLLER ORGANISERING FORVENTNINGER TIL SAMARBEIDSPARTNERE...24 Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 2

54 Innledning til handlingsplan Dette er handlingsdelen til Strategisk Næringsplan for Ofoten (SNPO). Som en del av planverket inngår også Del 1: Organisering, næringsøkonomisk analyse og måloppfyllelse Planen er en konkretisering av at kommunene Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord gjennom regionsamarbeidet Ofoten regionråd besluttet å revidere den eksisterende Strategisk Næringsplan for Ofoten ( ). Handlingsplanen ble revidert i 2013, der en del tiltak ble tatt bort da disse var gjennomført. Det ble også tatt inn nye tiltak for å gjøre planen mer oppdatert og i samsvar med gjeldene politikk innen regional næringsutvikling. Del 1 danner grunnlaget for de valg som gjøres i handlingsplanen. 5. Regional utvikling, SWOT-analyse Nedenfor følger en summarisk SWOT-vurdering av Ofoten på regionalt nivå. Enkelte av disse momentene analyseres nærmere i avsnitt 6 og gjøres til gjenstand for strategimessige vurderinger og forslag til tiltak i avsnitt Styrke Sterkt gründermiljø med høy etableringsfrekvens for nye foretak. Ofotenregionen scorer svært høyt når det gjelder etableringsfrekvens i NHO s landsomfattende undersøkelse I undersøkelsen i 2012 kommer Ofoten ut bland regioner som har middels etableringsfrekvens. En av årsakene til dette antas å bero på at to av kommunene (Ballangen og regionsenteret Narvik) gjennom en års periode har drevet omstillingsarbeid etter store tap av sysselsetting ved større tradisjonelle virksomheter i kommunene. Arbeidet har vært gjennomført av aktive omstillingsselskaper som gjennom sitt arbeide har fått gjennomslag for et systematisk prosjektrettet arbeide med nyetableringer både i næringslivet og øvrige deler av lokalsamfunnet. Det er implementert formelle prosjektutviklingssystemer (bl.a. etter innspill fra Innovasjon Norge) hvor nyetablerere har blitt ledet inn på en strukturert arbeidsmetodikk for å realisere sine idéer. I tillegg har omstillingsselskapene som er videreført etter at den offisielle omstillingsperioden var over gitt verdifull direkte bistand til nyetablerere i en etablerings- og oppstartingsfase samt gjennomført seminarer og samlinger, eksempelvis Etablererskolen. Stort, og økende innslag av teknologibasert industri. Dette gjelder spesielt Narvik kommune hvor nyetableringer i verdensklasse har ekspandert sterkt i de siste 10 årene. REC Scancell AS, Innotech Solar AS og Heatwork AS er eksempler på slike bedrifter med en nyskapt sysselsetting på snaut 350 ansatte i løpet av få år og med en betydelig verdiskaping. REC Scancell AS og Innotech Solar AS har i løpet av perioden blitt borte. Grunnen til dette kan tilskrives forhold som ligger i verdensøkonomien og større Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 3

55 konkurranse og dårligere markeder for disse produktene grunnet finanskrisen. Sterkt teknologimiljø med god samhandling mellom FoU-institusjoner og næringslivet. Høgskolen i Narvik, Norut Narvik AS og Forskningsparken i Narvik utgjør hovedelementene i dette miljøet. Disse institusjonene er nå i økende grad involvert i utviklingen av lokale teknologibedrifter og tilpasser utdanning og Fou-virksomhet for å matche bedriftenes behov. Et sterkt miljø innenfor fornybar energi representert ved vannkraft og vindkraft. Regionen har også nasjonale kompetansemiljøer representert ved Norges Brannskole, Narviktelefonene/Bedin, Nordlandsklinikken, UDI og Forsvaret. Strategisk beliggenhet i Nord-Norge for storhandel, transport og distribusjon inn og ut av landsdelen. Narvik er allerede et foretrukket transportknutepunkt for regional distribusjon av gods i Nord-Norge, og et knutepunkt for transport av gods med jernbane fra landsdelen til nasjonale/internasjonale destinasjoner. Ofotregionen har en unik stilling der man disponerer over transportalternativer som jernbane med internasjonal forbindelse via Sverige, storflyplass med nasjonale og internasjonale (charter) destinasjoner, isfri dypvannshavn og i Nord-Norsk sammenheng en sentral beliggenhet for regional distribusjon med bil. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes er stamflyplass for regionen og er prioritert som flyplass for charter og transport av gods. Lufthavnen tilhører kategorien mellomstore lufthavner med moderne terminalbygg og fraktterminal. Som stamflyplass skaper den også grunnlag for tilknyttet næringsvirksomhet. Forsvarets flystasjon på Evenes er et moderne anlegg som har gitt grunnlag for etablering av en ny kampflybase i nord. Det eksisterer mange tilbud innen reiselivsnæringen og naturgitte forhold som kan tilby tilreisende sterke opplevelser. I Tjeldsund kommune har man gjennom Norges Brannskole og øvingsfeltet til Forsvaret posisjonert seg som et nasjonalt opplæringssenter innen samfunnssikkerhet. Fremtidige muligheter finnes bl.a. innen opplæring i oljevern og treningssenter for Avinor. NBSK har i samarbeid med Høyskolen i Narvik/Harstad kommet i gang med utdanningen Bachelor i Internasjonal Beredskap. Dette har videre utviklingsmuligheter. Bergverk: Ofoten har et betydelig potensial for utnytting av mineraler og andre bergverksprodukter. Det finnes en lang tradisjon på dette i regionen og næringen utgjør spesielt i Tysfjord en betydelig næring med god og langsiktig ressurstilgang (Norcem og Norwegian Crystalites). I flere sammenstillinger er det påpekt at ressurser som gull, nikkel og lignende trenger ytterligere kartlegging. Dette kan sammen med de unike mulighetene for transport legge grunnlaget for ytterligere drift. HiN har opprettet en bergverksutdanning for å posisjonere seg ift fremtidig utvikling nasjonalt innen bergverk Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 4

56 Næringslivet i Ofoten er organisert gjennom Narvikregionens Næringsforening og Ballangen Næringsforum. NRNF driver frem et arbeid med større næringslivssamarbeid i regionen. Narvikfjellet og Ofotbanens unike geografiske plassering er en styrke for reiselivet i Ofoten. Evenes flyplass er en inngangsport til hele regionen som kan utnyttes i forbindelse med utvikling av reiselivet. Evenes som stamflyplass er en regional styrke. Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 5

57 5.2 Svakheter Sterk reduksjon av andelen unge voksne (20-39 år) i befolkningen og lavt fødselsoverskudd. Høy andel eldre i befolkningen. En betydelig nedgang i folketallet totalt. Sterk reduksjon i statlige og fylkeskommunale kompetansearbeidsplasser. Dette er komplementære arbeidsplasser som også er nødvendige for å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft til den teknologibaserte industrien i et samfunn hvor begge ektefeller/samboere søker attraktiv sysselsetting. Trafikkbelastet bysentrum i regionsenteret Narvik med E6 som forhindrer utviklingen av et miljøvennlig sentrum. Omlegging av E6 først i NTP ( ) Ofoten, - bør bli mer synlig både i media og i sentrale politiske miljøer samt arbeide for et bedre omdømme. Solcelleindustrien i Narvik har forsvunnet, grunnet internasjonal konkurranse. Uhensiktsmessig administrativ regioninndeling i forhold til de reelle BA-regioner. Ofoten og Sør-Troms utgjør i mange sammenhenger en BA-region, men er delt av fylkesgrensen mellom Nordland og Troms som er identisk med amtsgrensene fra tallet. Dette innebærer at disse to regionene med totalt 13 kommuner må forholde seg til 2 ulike regionale politiske nivåer. Høy andel uføretrygdede og høyt sykefravær blant den yrkesaktive delen av befolkningen reduserer arbeidsstyrken og verdiskapingen i regionen. Det råder manglende konsensus om navn på regionen. Manglende kapasitet på Ofotbanen 5.3 Muligheter Teknologibasert virksomhet med hovedvekt på fornybar energi. Forsterke satsingen på kald-klima-teknologi ved HIN, herunder PhD-utdanning, og utvikle Høgskolens virksomhet med utdanninger tilpasset næringslivet i Nord-Norge og norområdene. Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 6

58 Utvikle Øyjord-Bjerkvik området som senter for transport, distribusjon og storhandel med landsdelen som nedslagsfelt. Etablering av nye storhandelsaktører. En ekspansjon i Bjerkvik/Øyjord vil ha stor betydning for arbeidsmarkedet i hele regionen. Videre utvikling av Narvikterminalen og økt skipning over Narvik Havn. Styrke regionens kommunikasjonsmessige løsninger i øst-vest retningen for å binde sammen Lofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Ofoten og styrke utviklingen av lufthavna på Evenes. Politisk oppfølging av NTP Satse aktivt politisk for å realisere en fergefri E6 over Tysfjorden. Etablering av kampflybase ved Evenes Flystasjon. Når Evenes blir etablert som base for Norges nye kampfly F-35 forventes dette å få store regionale virkning. At et av de nasjonale petroleumsentre blir lagt til regionen vil styrke oppbygging av kompetanse og regionens medvirking og gevinst av oljeutvinningen i Nordnorge. Videre samarbeid mellom HiN, Beredskapsstudiet og HiH i forhold til oljerelatert virksomhet. Ofotenfjorden og Tysfjorden har mange gode lokaliteter for oppdrettsnæringen. Fjordene har stor utskiftning av vann noe som gjør disse attraktive for oppdrettsnæringen. Det er heller ikke bare snakk om oppdrett i seg selv, men all servicefunksjoner, opplæring og kompetanseutvikling, slakteri, transport, som medfølger utvikling innen oppdrett. 5.4 Trusler Sårbare konkurranseutsatte arbeidsplasser innen teknologibasert industri pga av utviklingen i innenlandsk kostnadsnivå og lønnspress fra skjermet sektor. Dette er en trussel som har slått til gjennom nedleggingen av solcelleindustrien. Med den fortsatt hete økonomien i Norge vil denne utviklingen fortsatt være en trussel. Desimering av teknologimiljøet gjennom omorganisering av universitets- og høgskolesektoren. Fortsatt sentralisering av statlige og fylkeskommunale institusjoner og arbeidsplasser. Manglende konsensus om den politisk-administrative inndelingen i nordre Nordland og søndre Troms, herunder fylkesgrensen, regioninndeling og kommunestruktur. Stadig større områder blir vernet, både sjøareal og landarealer, dette utgjør en trussel for regional utvikling. Dette har vi begynt å se effekter av i Ofoten, spesielt for Ballangen og Tysfjord. Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 7

59 6. Sentrale muligheter for regionen 6.1 Befolkningsutvikling Som vist i avsnitt er befolkningen i regionen redusert med ca personer i perioden , dvs. i underkant av 14%. Utfordringene gjelder spesielt: 1. Rekruttering av unge voksne år 2. Redusere fødselsunderskuddet og netto fraflytting 3. Stabilisere folketallet Disse momentene henger sammen i den rekkefølgen de er satt i: En økning av andelen unge voksne i fertil alder vil redusere fødselsunderskuddet, balansere de årlige befolkningsendringene og dermed stabilisere folketallet. Med rekruttering av unge voksne menes også tiltak som reduserer fraflytting av personer/familier i denne aldersgruppen. Aktuelle tiltak er: Oppsøkende tiltak og markedsføring mot utflyttede ofotinger og andre potensielle innflyttere. Tilrettelegging for økt arbeidsinnvandring. Utforming av boligpolitikk rettet mot unge voksne: utleieboliger samt nye boligarealer for selvbygging. Byutvikling i Narvik sentrum, Pen by - fokusere på steds- og miljøfaktorer. Tilrettelegging for innflyttere fra inn- og utland, etableringspakke. Profilering av regionen med sikte på rekruttering av arbeidskraft målrettet mot regionens næringsliv og deres behov i planperioden. Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 8

60 6.2 Fylkesgrensen, regioninndeling og kommunestruktur Fylkesgrensen Ofoten med sine 5 kommuner og Sør-Troms med 8 kommuner er adskilt av fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. Fylkesgrensen bestemmer regioninndelingen. Denne grensen ble sist justert i 1866 da forholdene både befolkningsmessig og ikke minst - kommunikasjonsmessig var vesentlig forskjellig fra dagens situasjon. Eksempelvis var det veiløst i Nord-Norge fram til Området er det tettest befolkede i hele Nord-Norge. Bjarkøy Salangen Kvæfjord Harstad Ibestad Lavangen Skånland Gratangen TROMS Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen NORDLAND Tysfjord Fylkesgrense Problemstillinger: 1. Regionene ligger mellom to sterke fylkeshovedsteder som forvalter området gjennom en to-deling av administrativt ansvar. Dette vanskeliggjør helhetsløsninger som legger til grunn at området i praksis i er en enhetlig BA-region. 2. Ofoten bør bli mer synlig utad overfor statlige myndigheter, næringsliv og andre grupper. 3. Området må profileres og opptre som en helhetlig BA-region utad. Dette vil sikre en synliggjøring og bevisstgjøring av betydningen som området har i landsdelen i kraft av befolkning, kommunikasjoner, ressurser og servicetilbud. Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 9

61 Ovenstående problemstillinger kan også gjøres gjeldende for naboregionene Lofoten og Vesterålen som knyttes tettere sammen med Ofoten og Sør-Troms i takt med utbyggingen vegnettet i øst-vest retning, senest med ferdigstillelsen av LOFAST (2007) og ved gjennomføringen av to prosjekter som ligger inne i Nasjonalt Transportplan : Hålogalandsbrua og videre ved utbedring av forbindelsen Evenes Gullesfjord Sortland. Foruten virkningene for flyplassen på Evenes vil øst-vest forbindelsen representere en transportkorridor med direkte forbindelse fra alle 4 regioner med Ofotbanen til kontinentet og Sør-Norge, og transport- og distribusjonssenteret i Narvik. Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 10

62 Momenter vedrørende fylkesgrensen: Ofoten og Sør-Troms fremstår i dag som en enhetlig bo- og arbeidsmarkedsregion. Området har en høy grad av arbeidsmarkedsintegrasjon med god tilgjengelighet. Kommunikasjonene internt i regionen og forbindelsene ut av regionen er i sterk utvikling. Regionene er splittet mellom de to fylkeskommunene Nordland og Troms og er hver for seg periferi i sitt fylke. Utviklingen i statlige og fylkeskommunale institusjoner og tilhørende offentlig sysselsetting er sterkt negativ i begge regionene, mens fylkeshovedstedene Bodø og Tromsø har en kontinuerlig økning i slik virksomhet. Sykehusene i Harstad og Narvik er underlagt UNN, Tromsø. Elever i videregående skole opplever unødig lange reiseveier til tilbud i eget fylke når det finnes tilbud nærmere på andre siden av fylkesgrensen. Organiseringen innenfor idrett og kultur (kretsinndelinger) er basert på nærhet og tilgjengelighet og omfatter som regel kommunene i Ofoten og Sør-Troms, helt uavhengig av fylkesgrensen. Planregimer og tiltak innenfor næringsutvikling, utdanning m.m. generert fra fylkeskommunene legger til grunn fylkesgrensene som. Dette har medført løsninger som er lite tjenlige for Ofoten og Sør-Troms sett under ett. Ofoten og Sør-Troms bør samlet være mer synlig utad overfor statlige myndigheter, næringsliv og andre grupper. Området må i størst mulig grad synliggjøres, profileres og opptre som en samlet enhet utad for å oppnå gjennomslagskraft og attraktivitet. Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 11

63 6.2.2 Regioninndeling og kommunestruktur Ofoten og Sør-Troms med regionsentrene Narvik og Harstad må samarbeide om å synliggjøre sitt område og opptre med felles tyngde både på fylkesnivå og i forhold til sentrale myndigheter. Man bør også vurdere om dagens regioninndeling er hensiktsmessig. Mulige kriterier for regioninndeling: Næringskonsentrasjon og lokalisering Graden av arbeidsmarkedsintegrasjon (pendling inn/ut) Kommunikasjoner Tilgjengelighet og reisetid Naturlige samarbeidsmuligheter Dersom man for eksempel vurderer kriteriene tilgjengelighet/kommunikasjoner samt graden av arbeidsmarkedsintegrasjon får man følgende resultater for kommunene i randsonen i dagens regioninndeling: Antall pendlere 2008: Pendling fra: Narvik Harstad Gratangen 56 pers 16 pers Lavangen 23 pers 9 pers Tjeldsund 13 pers 74 pers Reisetid *) Reisetid fra: Narvik Harstad Gratangen 25 min 75 min Lavangen 40 min 90 min Tjeldsund 55 min 40 min *) Hålogalandsbrua ferdigstilt Det bør gjennomføres en studie hvor en ser på de muligheter som Ofoten og Sør-Troms i fellesskap har for bred positiv samfunnsutvikling. Gjennom et slikt arbeid vil en kunne konkretisere videre felles tiltak for gjennomføring samtidig som en konkretiserer de begrensninger som de ulike administrative inndelinger og planregimer legger for en positiv utvikling av området. 6.3 Infrastruktur Nasjonal Transportplan Oppdatert og velfungerende infrastruktur knyttet til samferdsel er avgjørende for at både næringsliv og annet samfunnsliv skal fungere på en god måte. Regionalt har en gjort visse framskritt innen samferdselssektoren det siste tiåret. Etter ferdigstillelsen av LOFAST høsten Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 12

64 aktive i regionen. Enkelte transportører opererer som rene transportører uten spesielle tilleggsfunksjoner, mens andre har en mer integrert aktivitet der de både har spedisjonsaktivitet, terminaldrift og er involvert i flere transportmidler. Grensedragningen kan derfor i mange tilfeller være flytende. Alsvåg Risøyhamn Transportinfrastrukturen er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for gode regionale transporter. Det som foregår på denne «strukturen» er det som er viktig for befolkning og næringsliv. Kapitlet kommenterer derfor også transportruter og transportstrømmer ble en vesentlig del av øst-vest forbindelsen i nordre-nordland og søndre-troms ferdigstilt. Arbeidet med Hålogalandsbrua kom i gang i 2012 og forventes ferdig i Det er gjennomført 3.1 Hovedstrukturer konseptvalgutredninger for strekningene E6 Ballangen-Mørsvikbotn og E10/rv. 85 Evenes-Sortland De transportmessige og hovedstrukturene begge er tatt med i Ofotenregionen i Nasjonal Transportplan er vist i kartet i figur 3-1. Det Selv er om bevilget regionen midler har til utfordringer, oppstart av har arbeidet Ofoten en med velutviklet utvidelse transportinfrastruktur av kapasiteten i på form Ofotbanen av dominerende og Jernbaneverket nord-syd veistruktur forventes (E6), 1 tverrforbindelse å levere en utredning (E10), 1 av mellomriksvei mulig dobbeltspor (E10), 1 på regional strekningen lufthavn i løpet (Narvik), av stamflyplass TRANSPORTMESSIGE HOVEDLINJER I OFOTEN, 2012 (Harstad/Narvik lufthavn Evenes), 3 fergesamband og 1 stamnetthavn. I tillegg finnes båtruter, havner og terminaler som ikke er vist i denne figuren. En nærmere beskrivelse av veiene er gitt i kapittel 3.3 («Vei»). Sortland Strand Harstad Troms og Finnmark Sigerfjord Grovfjord (Skånland kommune) E6 Lofoten og Vesterålen HOL Fjelldal FV 824 E10 BOGEN Bogen FV 829 Bjerkvik E6/E10 E10 E10 TJELDSUND Ramsund RV 833 Liland EVENES Narvik NARVIK Mellomriksvei og jernbane østover Lødingen FV 819 E6 Håkvik Beisfjord BALLANGEN Ballangen NARVIK RV 827 BALLANGEN E6 KJØPSVIK Hamarøy Kjøpsvik Kommunesenter Fergesamband TYSFJORD Hovedvei Jernbane Nordland/ Sør-Norge Stamflyplass Regional flyplass Transportutvikling AS, 2012 Stamnetthavn Figur 3-1: Transportmessige hovedlinjer i Ofoten 2012 Det gjenstår Transportutvikling imidlertid AS-2012 mye arbeid før standarden på infrastrukturen når et tilfredsstillende Side 15 av 52 nivå. Som en del av satsingen på infrastruktur utførte Ofoten regionråd en Samferdselsanalyse for regionen (Transportutvikling AS 2012) som grunnlagsmateriale for videre arbeidet. Røsvik De viktigste satsingsområdene for regionen er de følgende: E6 Troms grense Fauske E10/Rv. 85 Evenes Sortland Strategisk næringsplan-ofoten, , del 2, handlinger 13 Straumen