Nr. 5. Juni 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 5. Juni 2007 www.nslf.no"

Transkript

1 Nr. 5 Juni 2007

2 Av innholdet: 4 Liliane Kjellman er rektor på Cygnæus skola i Åbo i Finland. Det er en skole for svensk- og tospråklige elever i Åbo og omegn. Hun er ikke lei av å svare på spørsmål om PISA-resultatene, men synes tvert imot det gir impulser til å speile egen virksomhet. På Løkeberg skole i Bærum har de innført en midttime for de yngste elevene fra klokka til Denne timen har de SFO-tilsatte ansvar for. Mange SFO-er preges av små stillingsprosenter og mye utskifting. På Løkeberg bruker de også SFO-tilsatte som assistenter i klasserommet. 6 7 Frogn videregående skole har åpne baser og alle typer rom knyttet til området slik at de kan ha en fleksibel organisering av gruppestørrelser. De har dessuten organisert timeplanen etter fagdager hvor alle uketimene i det enkelte fag legges samlet på en dag. Ine Marie Eriksen Søreide (H) og Anniken Huitfeldt (AP) er henholdsvis leder og første nestleder i Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen. Vi har snakket med dem om skoleledelse Stortingsrepresentantene Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen og Kari Lise Holmberg fra Høyre har utarbeidet et representantforslag til Stortinget om konkrete tiltak for styrket skoleledelse. OECD-rapporten som Clemet gjemte og Djupedal glemte? OECD-forskeren Peter Mortimore har vært i Oslo og Bergen og holdt foredrag med utgangspunkt i rapporten Review of Quality and Equity in Education in Norway. Norge skårer bra på livslang læring! 16 Skolelederen 5-07

3 I N N H O L D n 4 Redaktørens tastetrykk n 5 En finlandsk-svensk rektor n 6 Hele barnet hele dagen n 7 Fagdager og baser på Frogn videregående skole n 10 n 11 n 12 n 14 n 16 n 19 n 20 n 22 n 22 n 23 Aksjonslæring en magisk kilde Seniorpolitikk Utdanningspolitikere Representantforslag Rapporten som Clemet gjemte og Djupedal glemte Leserinnlegg Forventninger til framtidas skoleledere Spørrespalten Tegneserie Hvem er hvem? Foto forside: Tormod Smedstad Skole LEDEREN I revidert nasjonalbudsjett fremmes flere forslag av særlig interesse for ledere i grunnskolen. Forslaget om frukt og grønt-ordning omfatter elevene i ungdomsskoler og 1-10 skoler, forsøk med skolemat omfatter langt færre. Regjeringens løfte om skolemat til alle elever, reduseres med dette til kun å gjelde et utvalg elever i grunnopplæringen. Forslaget om frukt og grøntordning omfatter dessverre ikke elevene på barnetrinnet. NSLF beklager dette. Vi mener det er avgjørende at barn og unge tidlig forstår betydningen av sunt og godt kosthold og får gode kostvaner. Jo yngre barna er dess mer avhengige er de av voksne med både vilje og evne til å sikre dem fornuftig kosthold og innarbeide gode matvaner. Alle som har sitt daglige virke i skolen vet at mange av de yngste elevene kommer på skolen uten å ha fått den gode starten på dagen som god frokost gir. Mange har heller ingen, eller mangelfull, matpakke med seg når det gjelder næringsverdi. At de færreste barneskoler har kantine og at elevene er for unge til selv å ordne seg mat, bidrar jo ikke til å bedre dette forholdet. Soria Moria-løftet om skolemat er som nevnt tatt inn i revidert nasjonalbudsjett; foreløpig som del av en forsøksordning. Av de 23 mill. kr avsatt høsten 2007 til forsøk med utvidet skoledag, skal også noe nyttes til skolemat. Utover dette omfatter forsøket utvidelse av timetallet for trinnselever, leksehjelp og fysisk aktivitet. Dette er tiltak vi gjenkjenner fra Stortingsmelding 16. I meldingen vises det til forskning som gir nettopp skolemat, leksehjelp, utvidet skoledag inkludert flere undervisningstimer æren for at land Norge ofte sammenliknes med lykkes bedre i å utjevne sosiale forskjeller. Målet er å gi barn og unge like forutsetninger for å lykkes i sin faglige og personlige utvikling. Seks kommuner er plukket ut til å være forsøkskommuner, og det blir meget interessant å følge disse forsøkene. Vi håper de ønskete resultater om økt læringsutbytte og like muligheter oppnås. Viser dette seg å være en god oppskrift, regner vi med at kommunene i neste omgang bevilges tilstrekkelige friske midler slik at alle elever i barneskolen kan få nytte og glede av tiltakene. Vi vil likevel peke på at forslaget om innføring av frukt og grønt-ordning legger et vesentlig ansvar på skoleeier. I neste omgang vil dette delegeres til ledelsen ved den enkelte skole. Mange gode formål blir skoleledelsen ansvarlig for. NSLF er ikke negativ til det. Men, og det er god grunn til et men, nye oppgaver og nye ansvarsområder må følges opp med økte ressurser til å utføre oppgavene. Det er ikke en lederoppgave å stå praktisk ansvarlig for frukt- og grøntordninger med alt som følger i forhold til levering, lagring, utdeling og avfallshåndtering. Heller ikke er det god bruk av ressurser å nytte annet pedagogisk personale til å utføre disse oppgavene. I dag er dessverre praksis mange steder at ledere eller lærere nytter verdifull arbeidstid til å fordele bananer og gulrøtter! Skolelederen Nr årgang Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN Utgivelsesplan 2007: nr materialfrist utgivelse Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post:

4 En finla Intervju og foto: Tormod Smedstad De viktige spørsmål Velkommen til et av tidenes mest interessante tastetrykk? Skal vi dømme etter hva slags overskrifter og omtale de følgende sakene har fått i visse media den siste tida, ville det være synd om du har gått glipp av dem. Skulle det likevel ha skjedd, vil vi gjerne yte den travle skoleleder såpass service at vi tar en rask gjennomgang. Og frykt ikke det kommer stadig mer! Nok utenomsnakk la oss komme i gang med et skikkelig kunnskapsløft! Det var fare for at isdans-dorthe ikke kunne gjennomføre isdans, så da kan det være en trøst at en kjendisdesigner kler opp Gullrute- Dorthe (for uinnvidde: isdans-dorthe og Gullrute-Dorthe er samme person.) Som selvfølgelig ikke må forveksles med GP-Guri, stakkars. Hun er utsatt for Botox-hets i BT, meldes det. Som om dette ikke skulle være nok trist og leit, føyer vi til at Beckhams nye platinablonde look ikke varte lenge. Han skal ha blitt lei av å bli ertet. Det hadde vi en mistanke om. Da er det liten trøst for Mr. Beckham at kirurgene uttaler at de ikke er i tvil om at Posh har operert seg. Fint at kirurgene deltar i denne debatten innimellom de plastiske øvelser! Blir du lei av å snakke om PISA-resultatene og svare på hvorfor dere gjør det så bra i Finland? Nej, egentligen inte. Jag upplever att varje möte med de som vill veta mera om vad vi gör för att lyckas i vår skola också ger tillfälle att få feedback om vad som är olika respektive likadant i våra skolor. Det tycker jag är spännande och ger också tillfälle att spegla vår egen verksamhet. Finnes det noen forskjell i resultatene mellom de rene finske skolene og de skolene som har svensk som morsmål? Små skillnader finns till de finskspråkiga skolornas fördel, men svenskfinland ligger ändå högre än de övriga nordiska länderna. En annen finsk rektor uttalte at PISA-resultatene fikk henne til å reflektere over hva som egentlig er bra i den finske skolen, gjelder dette for deg også? For øvrig meldes det at isdans-vinneren har flyttet fra kona. Og det selv om han knuste konkurrentene på isdans-banen. På den andre siden: det meldes om Sex-skole -suksess: Tom og Hege skal nemlig gifte seg. Men det går vel ikke opp-i-opp av den grunn. Litt fra sanger-fronten og det pikante: Shakira lationobaben gleder sine fans med latex og stay-ups, og pop-stjernen Lily Allen fikk rødt kort for sin oppførsel på skoletoalettet. Så må vi også ta med en skikkelig moro-nyhet: Tenk at Thomas slo Harald i drikkekonkurransen med 11 øl på en time! Det kjennes godt at skolen holder fanen høyt når det gjelder kunnskap og kultur og kan være en motvekt til det offentlige skvalder som tåkelegger oss. God sommer. Skolelederen 5-07

5 ndsk-svensk rektor Det gäller nog för mig också. Samtidigt behöver vi i Finland också hela tiden utveckla vår skola och identifiera våra egna utvecklingsområden. Hva vil du peke på som hovedårsaker til de gode resultatene? Jag tror att de bakomliggande faktorerna är en kombination av vårt finländska samhälle och det vi faktiskt gör i våra skolor. Skolan värdesätts som institution, likaså utbildning och läraryrket. I våra skolor har lärarna fortsättningsvis en mycket hög ämneskompetens, vi är resultatinriktade och systematiska när det gäller elevernas inlärningsresultat och bra på att fånga upp elever som har inlärningssvårigheter av olika slag. I virksomhetsideen til Cygnæus skola heter det blant annet at dere skal gi elevene gode studievaner; kan du si litt om hvorfor og hvordan? Endel elever är redan färdigt motiverade och tar stort ansvar för sitt lärande rent automatiskt. Ofta har dessa elever goda strategier för sitt lärande. När det gäller ett livslångt lärande så är det viktigt att upprätthålla motivationen och bemästra sitt lärande. Vi lär eleverna olika strategier för att de skall bättre kunna bemästra sitt eget lärande. Detta tycker vi är det centrala när det gäller upprätthålla motivationen för fortsatt lärande. Dere er kjent for å sette inn hjelpetiltak tidlig; kan du si litt mer om hvordan dere støtter opp om den enkelte elev? Med våra förstaklassister fokuserar vi mycket på förebyggande stödåtgärder. Vi signalerar redan i ett tidigt skede till föräldrarna ifall vi tycker att inlärningen inte går framåt i önskad takt. Föräldrarna involveras genom att vi berättar och lär dem på vilka olika sätt de kan stöda barnet hemma. Ifall eleven trots alla förebyggande åtgärder och övriga insatser ännu inte når målen för årskursen så kan eleven stanna kvar och gå om årskursen ännu ett år. I Norge trøster vi oss med at elevene ikke trives så godt i finske skoler som i de norske, hvordan er dette på din skole? Vi har elever som trivs bra och elever som trivs mindre bra i vår skola. Det väsentliga tror jag är att man utvärderar trivseln kontinuerligt och sätter vikt vid att ta reda på orsaken till varför enskilda elever mår bra respektive mindre bra och utnyttjar den informationen för att förbättra trivseln i skolan. Hva synes du det er viktig å legge vekt på som skoleleder? Jag tror det är viktigt att man bemödar sig om kompetensförsörjningen till skolan och inom skolan. Ifall man vill nå resultat måste man också se till att bygga de kompetenser som behövs inom skolan. n Liliane Kjellman er rektor på Cygnæus skola i Åbo i Finland. Skolen har klassetrinn og 393 elever. Det er en skole for svensk- og tospråklige elever i Åbo og omegn. Ingen finske eller finlandsksvenske rektorer slipper unna spørsmål om PISA-resultatene. Rektor Kjellman har da også hatt besøk fra Norge. Skolelederen 5-07

6 Hele barnet hele dagen Vi må utnytte de ressursene vi har og få til en helhetlig pedagogisk tenkning rundt barnet, sier Christine Borge som er rektor på en barneskole i Bærum. Tekst og foto: Tormod Smedstad Det er viktig for rektor Borge å tenke helhet og sammenheng når det gjelder skole og SFO. Hun er skoleleder på Løkeberg skole i Bærum en 1 7-skole med omtrent 560 elever. Skolen har vært demonstrasjonsskole, og i juryens begrunnelse heter det blant annet: Skolen utmerker seg i arbeidet med klasseledelse og læringsmiljø. De bruker videoopptak av læringen i klasserommet som utgangspunkt for å tilstrebe et best mulig læringsmiljø, gjennom Marte Meo-metoden. Videre preges skolen av en systematisk og helhetlig pedagogisk tenkning. Skolen har god og tydelig ledelse. Konsekvens Generell del av læreplanen opphører ikke klokka Jeg fikk en gang høre om en førsteklassing som uttalte til sin rektor: Jeg har vært inne på jentedo, jeg. Men det var på SFO altså. Gutten hadde fått med seg at det gjaldt andre regler og grenser for atferd denne delen av dagen. Slik kan det ikke være. Vi må tenke mer helhetlig om barndom og oppvekst. Det trenger ikke nødvendigvis være så strengt, men vi må ha like rammer både på skole og SFO, sier Borge. Midt-time På Løkeberg har de innført en midttime for de yngste elevene fra klokka til Denne timen har de SFO-tilsatte ansvar for. Vi har et flott uteområde der det ligger vel til rette for ski- og skøytegåing om vinteren og fotball og andre aktiviteter om sommeren, sier en fornøyd rektor. Aktiviteten kan gjerne foregå med utgangspunkt i barnas initiativ, legger hun til og det er vel ikke slik at SFO er dårlig fordi om barna kjeder seg litt? Her trenger vi en diskusjon! Et annet viktig aspekt, sier Borge, er at ikke dagen blir inndelt slik at kvalifiserte lærere tar seg av elevene første del av dagen og assistenter overtar andre del av dagen. Det kan være viktig å ha spesialpedagogisk kompetanse tilstede i et lengre tidsrom for de mange barn med spesielle behov, og for alle er det viktig at det er et mer helhetlig preg. Etter midttimen er det skole igjen, og på denne måten dekker man også opp større deler av dagen for elevene. De yngste slutter klokka På Løkeberg får de mat hver dag. Akkurat dette er ressurskrevende, men måltidet er en viktig del av en samlende opplæring, sier Borge. Et par av lærerne kan også ha ansvar for aktiviteter i midttimen, og noen andre har undervisning på mellomtrinnet. De fleste har kontortid. Stillinger Mange SFO-er preges av små stillingsprosenter og mye utskifting. På Løkeberg bruker de også SFO-tilsatte som assistenter i klasserommet. De får veiledning og opplæring, og det blir en mer inspirerende og utfordrende stilling. Framfor alt blir det en større stillingsprosent. Det gir også skolen bedre muligheter til bedre ressursutnyttelse. De kan bruke hele personalet i forhold til det de er gode til. De tilsatte på SFO kjenner rutinene og skolens elevsyn og er en del av fellesskapet. Gjennom dette har Løkeberg også fått en mer stabil arbeidskraft i SFO. Det er nødvendig å lage gode stillinger rundt SFO og legge vekt på at alle er i utvikling og lærer om samspill og kommunikasjon, understreker Borge. Vi er selvsagt ikke perfekte, men vi er på vei! n Skolelederen 5-07

7 Fagdager og baser på Frogn videregående skole Det er lov å være flink, og det er lov å vise at du er flink. Det skaper inspirasjon. Tekst og foto: Tormod Smedstad Rektor Siri Gulseth. Skolelederen 5-07

8 I valg av pedagogisk plattform og organisering av undervisningen har vi tatt utgangspunkt i de åpne løsningene som bygget har, sier rektor Siri Gulseth. Vi har åpne baser og alle typer rom knyttet til området slik at vi kan ha en fleksibel organisering av gruppestørrelser. Vi har dessuten organisert timeplanen etter fagdager hvor alle uketimene i det enkelte fag legges samlet på en dag slik at vi unngår fragmentering av undervisningen. Skolen Skolen, som ligger i Frogn kommune like ved Drøbak, stod klar til skolestart 2006 og er nå inne i sitt andre (e)leveår. Skolen tilbyr studiespesialiserende utdanningsprogram, studieforberedende utdanningsprogram for idrett, service og samferdsel (yrkesfaglig) og alternativ opplæring (APO). Det er en elegant skole med kunstnerisk utsmykning av Christian Sunde og inspirerende fargebruk. Bygningsmassen er strukturert i forhold til en gjennomløpende gate som knytter alle skolens avdelinger sammen. Det er tre undervisningssoner hvor hver avdeling er organisert rundt et samlende dobbelthøyt rom med overlys og interntrapp. I basene finnes det en IKT-sal med 96 elevplasser med stasjonære pc-er, auditorier med 60 arbeidsplasser og grupperom i forskjellige størrelser. Skolen har også et felles auditorium/kinosal med 128 sitteplasser, Fagdager og fagteam Undervisningen er altså basert på fagdager og organisert slik at elevene får undervisning i ett eller få fag om dagen av et fast team med lærere. Tre klasser blir slått sammen til en enhet i denne fagøkta og teamet med fire lærere har ansvaret for tilrettelegging av innhold, differensiering, metoder og gruppestørrelser. Ofte legger de opp til tre forskjellige stier med ulik vanskegrad innenfor et tema. Elevene kan velge hvilken sti de vil gå i samarbeid med læreren. Noen ganger blir et tema presentert i nivådifferensierte forelesninger andre ganger kan elevene velge mellom prosjekt, selvstendig arbeid osv. Noen ganger passer det å samle alle elevene til gjennomgang av et emne, mens man andre ganger deler i mindre grupper. Det er også mye lettere å organisere støtteundervisning i denne modellen fordi alle har det samme faget samtidig. Rom og vegger skal ikke stå i veien for pedagogikken, sier Gulseth. En slik organisering gjør lærersamarbeid helt nødvendig, og vi kan spille på den totale kompetansen som hvert team besitter. På den måten får vi det beste ut av hver enkelt lærer. Det gir også en direkte utfordring til å variere arbeidsmetodene når timene i faget er samlet. Når det gjelder karaktersetting, har hver lærer et dedikert ansvar for en gruppe elever. På spørsmål om elevene er fornøyde med denne undervisningsformen svarer rektor med å vise til elevutsagn om at de synes det er utfordrende og litt slitsomt, men veldig lærerikt å få konsentrere seg om et fag over lengre tid. Vi lærer mye mer enn før! Jeg tror at dette også er Dette er en fin skole, og det er lett å finne grupperom, sier Karina Lystad, Tonje Lystad, Jenny Esbjug og Hilde Fjeld. De var opptatt med å skrive spansk såpeopera da vi traff dem.

9 en undervisningsform som gir rom for fordypning. Den imøtekommer også de elevene som jobber litt seint. De får tid til å sette deg inn i emner og problemstillinger før de haster videre til neste fag, sier Gulseth. Samarbeid Det å starte opp en ny skole kan ha sine fordeler. Siri Gulseth kunne tilsette personale som var villig til å gå inn på den arbeidsformen og den pedagogiske plattformen skolen hadde lagt opp til. Det var nok av interesserte til de utlyste stillingene vi fikk 700 søkere til 22 stillinger! forteller Gulseth. Skolen har valgt å ikke ha en teamleder på de nevnte teamene alle skal være ansvarlige. Lærerne legger selv teammøtene der det passer for alle. Modellen krever mye samarbeid, men det finnes rasjonaliseringsgevinster ved et slikt samarbeid. Alle fire lærerne i teamet trenger ikke forberede hele planen, og de kan fordele hovedansvar for forskjellige tema. At voksenpersonene jobber så tett sammen, kan også være en fordel i forhold til disiplinproblemer og felles holdninger, sier Gulseth. En skole hvor læreren kan lukke seg inn i sitt klasserom og drive sin individuelle praksis, er hemmende for utvikling av en lærende organisasjon. Hvis vi skal lære av andre, må vi se hva andre gjør. Vi har også organisert fellestid der vi forteller og viser fram gode erfaringer og vellykkete opplegg. Det er lov å være flink, og det er lov å vise at du er flink. Det skaper inspirasjon. Jeg har også stor tro på at vi organiserer opplæring internt og lærer sammen istedenfor å sende enkeltlærere på kurs. n Her ser vi en av de lyse og trivelige leseplassene på biblioteket. Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Skole Datasystemet for enkel og god skoleadministrasjon. Kontakt oss i dag på telefon Alltid oppdatert på nettet! Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no

10 Aksjonslæring en magisk kilde som gir rak lærerrygg Eli Moksnes Furu har i en fersk avhandling fra Universitetet i Tromsø funnet en magisk kilde for pedagogisk styrking og sterkt engasjement hos lærerne som deltar i studiet i aksjonslæring. Furu konkluderer med at studiet skaper autonome og dermed rakryggede lærere. Av: Pressetjenesten, Universitetet i Tromsø Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! En desentralisert skole setter nye krav til lærerne. Et av resultatene er at de ansatte i skolen får ansvaret for å drive endringsarbeid. I denne situasjonen vil studiet i aksjonslæring være et viktig bidrag til lærernes kompetanseutvikling fordi kobling mellom læring på arbeidsplassen og læring på universitetet står sentralt. Avhandlingen til Eli Moksnes Furu, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø (UiT), henter sitt tema fra et studium i aksjonslæring som UiT har arrangert for en gruppe svenske lærere. I dette studiet har Furu vært prosjektleder, lærer, veileder og hun blei etter hvert også aksjonsforsker. Studiet har vært lagt opp slik at lærerne skulle arbeide med og gjennomdrøfte problemer fra eget praksisfelt, sier Eli Moksnes Furu. Det viste seg snart at lærerne gjennom arbeidet med reelle problemer engasjerte seg i en grad som verken de selv eller prosjektleder tidligere hadde opplevd. Engasjementet var så sterkt at jeg stiller spørsmålet om jeg har funnet fram til en magisk kilde, sier en undrende doktorand. Kan den magiske kilden være aksjonslæringen med dens spesielle arbeidsform og tenkemåte? Det er dette spørsmålet som danner basis for avhandlingen min, og jeg søker å belyse dette ved å gjennomgå åtte av studentenes aksjonslæringsprosjekter og ved å intervjue de samme lærerne et år etter avsluttet utdanning, legger Furu til. Sentrale begrep i avhandlingen er aksjonsforskning og aksjonslæring. Aksjonsforskning og aksjonslæring kan plasseres innen feltet konstruktiv samfunnsvitenskap eller konstruktiv pedagogikk. Begrepene henspeiler på å søke løsninger og finne nye veier på det som ser vanskelig ut, forklarer Furu. Det konstruktive perspektivet innebærer at lærerne på studiet i aksjonslæring fikk formulere spørsmål til sin egen praksis: Hva kan jeg gjøre for å endre den sosiale virkelighet? Ved å sette i gang en handling, en aksjon, fikk studentene erfaringer med hvilke prosesser Torsdag 10. mai 2007 forsvarte cand. polit. Eli Moksnes Furu, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø avhandlingen Rak lærerrygg. Aksjonslæring i skolen for dr.polit.-graden i pedagogikk. som blei satt i gang ved endring i praksisfeltet. I aksjonsforskning er det et nært samarbeid mellom forsker og praktikere som kan betegnes som et forskende partnerskap. Her skiller man mellom aksjonslæring som planlagt, systematiske endringsarbeid som lærerne og skolelederne gjør i sin skolehverdag og aksjonsforskning som det forskerne foretar seg når de forsker sammen med lærere og skoleledere i skolen. Eli Moksnes Furu viser i avhandlingen at lærerne har oppnådd en pedagogisk styrking som resultat av sin deltakelse i aksjonslæringsprosessen. Denne styrkingen er ikke bare intellektuell, den innebærer også utviklingen av et sterkt personlig engasjement. Furu konkluderer med at studiet i aksjonslæring evner å skape autonome og dermed rakryggede lærere. n 10 Skolelederen 5-07

11 Seniortiltak: 80% jobb, 100% lønn Seniorene er en arbeidstakergruppe som ofte har lang fartstid i kommunen, og som besitter en unik erfaring og kompetanse. Tekst: Tormod Smedstad I et stadig mer presset arbeidsmarked kan det være viktig å sørge for å ta vare på seniorene. Skien kommune bearbeider i skrivende stund et høringsutkast om seniortiltak hvor de vurderer tilbud om 80% jobb med 100% lønn til ansatte som kan gå av med AFP. Forslaget er motivert av at man vil oppmuntre kommunens seniorarbeidstakere til å fortsette i jobben og gjennom dette beholde verdifull kompetanse i organisasjonen, øke den reelle pensjonsalderen og redusere kostnader knyttet til AFP-ordningen. Rådgiver Kjetil Mjøen opplyser at man vil se seniortiltakene i sammenheng med revideringen av den kommunale lønnspolitikken og at de vil fremme en sak til politisk behandling til høsten. Vi har ikke drøftet dette spesielt i forhold til ledere eller skoleledere. Det blir nok opp til hver enkelt ansatt å søke sin fagsjef om ordningen. Vi arbeider nå med problematikken rundt finansieringsordninger dersom tiltaket medfører kompensatorisk bruk av vikar slik det vil gjøre i undervisningsstillinger og innenfor helse- og omsorg. Dette vurderes opp imot midler vi sparer i forhold til reduserte AFP-kostnader, sier Mjøen. Attraktivt å stå i arbeid Skien kommune har i ny arbeidsgiverpolitisk plattform definert seniorpolitikken til å omfatte ansatte over 55 år. Per mars 2007 er 984 av 4185 ansatte i kommunen over 55 år (23,5%). Seniorene er en arbeidstakergruppe som ofte har lang fartstid i kommunen, og som besitter en unik erfaring og kompetanse. I tillegg er det en gruppe som i årene fremover vil øke i antall, samtidig som små ungdomskull vil gi utfordringer med å rekruttere i et stramt arbeidsmarked. Det er derfor viktig for kommunen å både beholde, nyttiggjøre seg, vedlikeholde og videreutvikle seniormedarbeidernes kompetanse og ressurser. For å få dette til må kommunen som arbeidsgiver jobbe for at seniorene både skal ønske og gis mulighet til å jobbe så lenge de har helse til det. Arbeidet med å gjøre det attraktivt for seniorene å stå lengst mulig i arbeid må starte i god tid før disse begynner å se frem til eller bestemmer seg for å gå av med AFP ved fylte 62 år. Undervisningpersonale I forslaget fra Skien kommune stilles det spørsmål om undervisningspersonalet skal omfattes av ordningen. Det vises til den sentrale avtalen (SFS 2213, kap. 4) der medarbeidere over 55 år får 5,8 % reduksjon i sin undervisningstid og 12,5 % reduksjon for de over 60 (ca 2-3 t per uke). Skoleledere omfattes som kjent ikke av denne sentrale avtalen. Fra Tromsø får vi for eksempel opplyst at man har en ordning der inspektører over 60 får 1 dag fri per måned. Men igjen: det gjelder ikke rektorer. Det kan selvsagt være vanskelig å arbeide i redusert stilling som rektor, men står man i fare for å utelate denne gruppa når det gjelder seniorpolitiske tiltak? n

12 Utdannings- Vi har snakket med leder og nestleder i Utdanningskomiteen om skoleledelse. Tekst og foto: Tormod Smedstad Anniken Huitfeldt er utdanningspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet og er også medlem av sentralstyret i partiet. Hun har hatt en rekke verv både i partiet, i organisasjoner og i det offentlige. Vi har snakket med henne om skoleledelse, men starter med et spørsmål om hva hun synes om at utdanning i følge meningsmålinger har så lav prestisje i Norge? Jeg tror folk i andre land ser på utdanning som en vei til økonomisk trygghet, mens vi i vårt land har en grunnleggende trygghet for alle uavhening av utdanning. Andre undersøkelser viser jo andre tendenser, Ungdom setter det å være flink på skolen høyere enn før. Dessuten vet vi at det er stor sammenheng mellom lønnsnivå og utdanning, så utdanning er viktig, helt klart Det legges et stadig sterkere press på skoleledere? Skoleledere blir i større og større grad målt på faglige resultater. Det er heldigvis en utvikling i retning av at lokale politikere begynner å interessere seg mer for innholdet i skolen. De har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder sitt oppdrag som skoleeiere. Lokalpolitikerne må ikke bare være interessert i bygninger, men for eksempel også for hvordan elevene ligger an i forhold til kritisk grense for lesning! 12 Skolelederen 5-07 Anniken Huitfeldt, første nestleder i Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen. Rektor gjør en utrolig viktig og ansvarsfull jobb. Det at rektorer har et faglig fellesskap seg i mellom betyr mye. Det er jo en del lokalpolitikere som har tatt til orde for å gjenopprette skolesjefstillinger, men dette får være et lokalt anliggende. Skoleeier må ta ansvar for at forholdene legges til rette. Det viktigste i skolepolitikken er at vi sørger for at det er ressurser til skoler lokalt. Da kan vi øke lærertettheten, gi mer penger til etter- og videreutdanning og resultatet blir: mer kunnskap til elevene. Det ser ut til å være dårlig rekruttering til skolelederstillinger hva kan en gjøre for å bedre på dette? Et virkemiddel kan være å stille krav om skolelederutdanning. Med gode utdanningstilbud blir det bedre oppfølging og større trygghet. Det at det er få søkere spesielt i grunnskolen kan skyldes at det er mange kvinner som jobber her. De har ikke så lett for å søke seg til lederstillinger som menn. Arbeiderpartiet skriver i sitt nye skolepolitiske dokument at de vil etablere en nasjonal skolelederutdanning med mulighet for tilpasning til den enkelte leders behov. Hva bør denne utdanningen inneholde? Det kan være naturlig å se på om det skal være noen felles basiskunnskaper i denne utdanningen, men jeg er skeptisk til en nasjonal rektorskole. Det er viktig å ta utgangspunkt i de forskjellige lokale virkeligheter som skoleledere støter på. Kanskje et overordnet ansvar bør ligge til en høyskole slik som for eksempel rådgiverutdanningen gjør. Utdanningen bør være statlig finansiert. Jeg tror ikke at skoleledelse skal inn som et tema allerede i allmennlærerutdanningen, men her er vi jo i en prosess hvor det er for tidlig å si noe om hvilke obligatoriske emner som kommer inn. Hva er en kompetent skoleleder? Det er en som bryr seg om hva som skjer i undervisningen til den enkelte lærer og i møtet mellom lærer og elev. Vedkommende må vite og påvirke hva lærerne samarbeider om og sørge for å ha oversikt over hva som skjer i det enkelte klasserom og hvilke metoder som brukes. Skolen skal i mindre grad være privatpraktiserende. En rektor bør i all hovedsak ha god skolefaglig kompetanse, men det kan være vanskelig å stille et absolutt krav om pedagogisk bakgrunn over hele landet. Hva med åremålstilsetting for skoleledere? Åremål kan være en fordel, men det bør være opp til den enkelte kommune å ta stilling til dette. I og med at åremål har karakter av midlertidighet bør stillingen eventuelt lønnes høyere og en skal selvfølgelig være sikret en retrettstilling i det kommunale/fylkeskommunale systemet. Anniken Huitfeldt har en travel dag. Hun må haste videre til partikontoret og skal senere på dagen i debattmøte med Frp om SFO, og uttaler seg gjerne om dette også: AP ønsker som kjent å utvide skoledagen i første omgang fra klasse. SFO må bli en del av skoledagen for alle, og stillingene i SFO må gjøres mer attraktive ved at de utvides. Rektorene må være rektorer også for SFO og som sådan være opptatt av den faglig kvaliteten her. n

13 politikere Vi er svært opptatt av skoleledelse og mener at det er en kritisk nøkkelfaktor. I skolen kan en snakke om ledelse på mange plan: skoleeiers lederskap, rektor som leder og læreren som klasseleder. Det er ikke vanskelig å få stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide på gli i spørsmål om skole og skoleledelse. Så er hun da også leder av Kirke-, Utdannings- og Forskningskomiteen og utdanningspolitisk talskvinne for Høyre. Jeg mener at Kunnskapsløftet har bidratt til et godt og positivt fokus på ledelse. Det er ikke lenger slik at rektor er først blant likemenn, det har vært et skifte i tankegang. Det finnes gode eksempler på hvor mye en skoleleder har å si for utviklingen av en skole, hvor rektor har fått til en drastisk snu-operasjon. Eriksen Søreide nevner Stovner og Ullern vgs som slike eksempler. Jeg tror også at lærere trives bedre når det stilles krav til dem og skolen får til en positiv skoleutvikling, sier hun. En god skoleleder må også være ambisiøs og klare å motivere sine medarbeidere. Rektor må ut i klassene! I Høyres nye program Kunnskap i skolen står det blant annet at det må stilles krav til at rektor har skolelederutdanning. Vi må være tydelig på at skoleledelse er en egen profesjon. Det å ha annen ledererfaring kan også være positivt i forhold til ledelse av skole, men kunnskap om skole er vesentlig. 40 % av skolelederne har ingen formell lederkompetanse så her må det skje en utvikling. Ine Marie Eriksen Søreide, leder i Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen. Er du bekymret for dårlig rekruttering til skolelederstillingene? Rekruttering henger sammen med status. En sterk utvikling av skolelederfaget som profesjon, gjennom en egen utdanning, kan være et trekkplaster for mange. Da blir det på mange måter et mer bevisst valg å bli skoleleder. Det er et positivt fokus på ledelse nå, og det må vi ta vare på. Det er klart lønnsmekanismene også må være med på å bygge opp status. På spørsmål om åremålstilsettinger for rektor, svarer Eriksen Søreide at Høyre tradisjonelt har vært positive til det. Det kan bidra til å styrke det profesjonelle fokuset, sier hun. Det kan være sunt med nye øyne med jevne mellomrom. At man setter seg konkrete mål som en skal gjennomføre i en åremålsperiode, kan virke stimulerende. Selvsagt må det være mulig med forlengelse, og gode retrettmuligheter må ivaretas. Hva med oppfølging fra skoleeier? Det er en utfordring å være god skoleeier. Det har vært mange diskusjoner om kretsgrenser og skolebygg i kommunene, og ikke så mange diskusjoner om kvalitet. Vi ser en tendens til å begynne å snakke mer om innhold og krav. Takket være Kunnskapsløftet med sitt fokus på lokal handlefrihet begynner skoledebattene og ta en annen form. Vi støtter opp om våre lokalpolitikeres engasjement på dette feltet også gjennom partiapparatet. En kartlegging av læringsutbyttet og åpenhet rundt skolen gjør at en har et helt annet utgangspunkt for en meningsfylt dialog. Kartlegging kan være så mangt? Det er en utfordring å utvikle gode kartleggingsverktøy. Men tenk hvor viktig det er at en for eksempel avdekker at leseferdigheten er dårlig og kan sette i verk tiltak i forhold til dette. På den andre siden vil det være en felle å handle ut i fra en ren oppstilling av karakterene. Høyre har understreket at de nasjonale prøvene må være ferdighetsprøver ikke kunnskapstester slik det så ut til at departementet la opp til for den nye runden. Jeg er kritisk til multiple choice-varianten, men det ser ut til at den formen som den nye nasjonale prøven for engelsk på 8. trinn har fått er bra. Vi kommer også inn på om det er nødvendig å bygge ut et bedre støtteapparat for skolelederne, og Eriksen Søreide henviser i denne sammenheng til at Norsk Skolelederforbund gjør et viktig arbeid. Det å ha et nettverk er utrolig viktig. Men det handler også om å stille store krav til skoleeier som den viktigste oppdragsgiver. Alle vil bli sett også ledere! Dette er et ansvar som de lokale Forts. neste side Skolelederen

14 Stortinget: Representantforslag o Omtale og utdrag fra forslaget ved: Tormod Smedstad Stortingsrepresentantene Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen og Kari Lise Holmberg fra Høyre har utarbeidet et representantforslag til Stortinget om konkrete tiltak for styrket skoleledelse. For egen del må vi få legge til at de også har hentet ideer til forslaget fra Skolelederens artikkel om rektorcoacher og rektor-trainees i Skövde kommune. Forts. fra forrige side myndigheter er nødt til å ta og en plan for faglig støtte og kompetanseheving må inngå i dette arbeidet. Lokale arbeidstidsforhandlinger er nå gjennomført med forskjellige resultater. Burde det ha vært sterkere sentrale føringer i forhold til mer binding av arbeidstid? Arbeidstidsforhandlinger handler blant annet om å få til et godt samarbeid mellom lærerne og skoleleder. En må få til en samhandling med utgangspunkt i felles mål og felles visjoner. Det er viktig med en lokal bevisstgjøring og et engasjement. Selv om det hadde vært sterkere sentrale føringer, ville de lokale forskjellene i praksis vært store. I skolepakke 2 fikk en gjennomført økt leseplikt og mer tilstedeværelse for lærerne. Jeg tror også at foreldrenes krav til samarbeid og oppfølging vil være med på å påvirke dette. n Bakgrunn Skolepolitikerne fra Høyre skisserer som bakgrunn for forslaget at Kunnskapsløftet generelt og kompetanseløftet for lærerne spesielt gir mye ansvar og stort handlingsrom til lokale skoleeiere og lokal skoleledelse. Siden det er store og systematiske forskjeller i læringsutbytte fra klasserom til klasserom på samme skole, skriver de, er dette er en klar indikasjon på at skoleledelsen mange steder svikter i forhold til å skape en skole hvor alle elevene får like muligheter, og der lærernes kompetanse blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Ansvar I forslaget understrekes også skoleeiers ansvar for å sørge for god skoleledelse gjennom et aktivt, ambisiøst og pågående skoleeierskap, som setter krav til resultater i skolen. Staten må bestemme overordnede krav og strategier, bevisstgjøre det lokale eierskap og tilrettelegge for gode støttefunksjoner og utdanningstilbud. Representantene ønsker med dette å fokusere på hele ansvarskjeden også skoleledernes ansvar for et godt læringsutbytte: tydelig og kunnskapsbasert ledelse er viktig for resultatene i skolen. Å utvikle lærerkollegiet til en lærende organisasjon der ressursene brukes optimalt er en krevende ledelsesutfordring. Det vises også til Skolelederundersøkelsen 2005 fra UiO som beskriver et markant skifte i kommune- Norge fra 2001 til 2005 over til en tonivå administrativ modell. I stadig flere kommuner er skolelederen dermed overlatt ansvar for alt fra personalhåndtering til økonomi og administrasjon, men ofte uten eget administrativt hjelpeapparat. Ettergivenhetskultur Det er skoleledelsens oppgave å sette operasjonelle mål for hvordan skolen skal nå det overordnede målet om godt læringsutbytte. Det må følges opp av tiltak og standarder som forplikter hele organisasjonen. Representantene peker på at det finnes mange eksempler på god skoleledelse, men at hovedbildet i for stor grad preges av en ettergivenhetskultur med for få tydelige og ambisiøse skoleledere. Rektorcoach Bør skoleeierne sørge for at kommende skoleledere også får tørrtrene og tilegne seg erfaring før vedkommende må praktisere lederskap i forhold til et lærerkollegium? Det er i dette spørsmålet representantene viser til forsøkene i Skövde kommune i Sverige som ble omtalt i Skolelederens januarnummer i år. Der har man satt i gang to svært interessante forsøk: Der har de to rektorcoacher som hver for seg er ledere og pådrivere for hvert sitt nettverk av omtrent 20 rektorer. Nettverket fungerer som en utvekslingssentral for erfaringer, og man setter opp utviklingsområder for den enkelte rektor. Personer i nettverket kan skygge hverandre for å lære og for å trekke erfaringer fra hverandres utfordringer. Skövde har også iverksatt et forsøk med rektortrainees. Ordningen 14 Skolelederen 5-07

15 m styrket skoleledelse innebærer at de som tas inn som trainees, går med en rektor i tre terminer og introduseres gradvis til mer ansvar og en reell skolelederfunksjon. Trainee - ordningen har ført til stor søkning til rektorstillinger i en kommune der en tidligere slet med skolelederrekrutteringen. Skolelederutdanning Det stilles som kjent ingen krav til at skoleledere har skolelederutdanning. Det finnes heller ingen nasjonal standard som definerer hva en skolelederutdanning skal inneholde. Skolelederundersøkelsen 2005 viser at nesten 40 % av rektorene overhodet ikke har noen formell utdanning i skoleledelse, og at bare 18,5 % av dem har mer enn 20 vekttall (minst ett års utdanning) i organisasjon og ledelse. Rundt omkring i landet driver de forskjellige skoleeierne i varierende grad videreutdanning av skoleledere, men det finnes ikke noe overordnet system som samkjører eller definerer innholdet i utdanningen. I forbindelse med Kunnskapsløftet har flere høyskoler innført egne program for skoleledelse. Dette er viktig for å styrke den formelle skolelederkompetansen, mener høyrepolitikerne. De viser til eksempel fra Skien kommune når det gjelder vellykket satsing på videreutdanning av skoleledere. Aktuelle temaer i denne utdanningen er coaching og relasjonsledelse, rett og urett i skolen og jus for skoleledere. Formell lederutdanning forslag Eriksen Søreide, Gundersen og Holmberg mener det er liten tvil om at formell lederutdanning fører til et mer aktivt og engasjert lederskap i skolen og de fremsetter derfor følgende forslag i Stortinget; 1) Det innføres krav til skolelederutdanning for å kunne bli tilsatt som rektor. Det lages en tiltaksplan og en framdriftsplan for når formelle krav til alle skoleledere vil være innfridd. 2) Det foretas en samordning av minstekrav til innholdet i skolelederutdanningene. Mangfold i utdanningstilbudet er en styrke, men det må veies opp mot behovet for minstekrav til kompetanse hos de som skal lede norsk skole. 3) Det settes i gang systematisk forskning på skoleledelse på alle nivå i skolen. Det er viktig å kartlegge hva som er viktige forutsetninger for en god ledelse av skolen som et kollegium, og hvordan skolen som en lærende organisasjon kan styrkes. 4) Det settes i gang forsøk med rektorcoacher etter en modell fra Skövde kommune i Sverige. Formålet er å lage nettverk for erfaringsutveksling, korrektiv og oppfølging av den enkelte skoleleder. 5) For å styrke rekrutteringen til skolelederrollen startes forsøk med rektortrainees. 6) Departementet bes om å kartlegge hvilke samarbeidsmodeller for videreutdanning innen skoleledelse som eksisterer mellom skoleeiere og relevante utdanningsinstitusjoner. På bakgrunn av dette igangsettes en ordning med demonstrasjonskommuner, som bidrar til at det skjer erfaringsspredning mellom skoleeierne. n Bra med skoleledelse på dagsorden! Leder i Norsk Skolelederforbund, Solveig Hvidsten Dahl, sier i en kommentar til representantforslaget at hun er svært fornøyd med at skoleledelse settes på dagsorden. Dette forslaget underbygger behovet for en mer helhetlig tenkning på området. Jeg synes også det er bra at de understreker en ansvarsfordeling der skoleeiers oppgave er å sørge for god skoleledelse og at staten må støtte opp om dette og komme på banen når det gjelder å utforme overordnede krav og strategier. Mye av det som er foreslått er godt i tråd med vårt eget forbunds politikk, og vi bidrar gjerne med innspill i prosessen videre. Skolelederen

16 Rapporten som Clemet gje OECD-rapporten ser det som en styrke at vi har et skolesystem som ser ut til å fremme livslang læring. En av Europas fremste skoleforskere, professor Peter Mortimore, var ansvarlig for OECD-rapporten Review of Quality and Equity in Education in Norway. Utkastet til rapporten ble sendt til departementet i juli 2005, men ble av ukjente årsaker liggende i lengre tid uten å bli kommentert eller offentliggjort. Det ble politisk oppmerksomhet rundt dette forholdet, men innholdet i rapporten ble det derimot mindre oppmerksomhet rundt. Det er synd fordi den har mye Peter Mortimore har en allsidig praksis i utdanningssystemet i Storbritannia fra grunnskole til universitet. Han har også vært president det engelske i forskerforbundet. Mortimore jobber fortsatt som rådgiver for OECD, men har ikke lenger en fast tilknytning treff på Google sier litt om at han har vært en aktiv skoledebattant og også har forfattet flere bøker om pedagogikk og skole. Etter initiativ fra IMTEC kom han i slutten av mai til Norge for å holde foredrag og redegjøre for den nevnte rapport. Norsk Skolelederforbund samarbeidet med IMTEC om ett arrangement i Bergen og ett i Oslo. godt å si om norsk skole. Den gir også konkrete anbefalinger listet opp i 21 punkter (se egen ramme). Utgangspunkt Det er interessant å få et blikk på norsk skolevirkelighet utenfra. Mortimore understreket riktignok at OECD-rapporten han var ansvarlig for bare var et begrenset snapshot av norsk skole. Den er basert på et ti dagers besøk og totalt 60 møter som inkluderte skolebesøk, innsamling av materiale og samtaler med alle involverte parter i skolesystemet. En norsk forsker var med som tilrettelegger og informant. I tillegg er resultatene fra PISA en del av grunnlaget. Mortimore understreket også at rapporten ikke er en endelig beskrivelse, men den kan danne et interessant utgangspunkt for videre drøfting. You have a great system, don t spoil it! sa han. Kontekst Politiske, økonomiske og sosiale forhold må med i et slikt vurderingsgrunnlag. Mortimore la vekt på at Norge er et land der likhetstanken står høyt i kurs. Vi ligger på 5. plass i verden når det gjelder likhet på den såkalte Gini-indeksen. Vi har et raust skolebudsjett: Vi ligger på topp når det gjelder bevilgninger per student og har den laveste ratioen når det gjelder antall elever per lærer (11 elever per lærer i gjennomsnitt på barnetrinnet). Men selvfølgelig må en ta med i vurderingen at vi er et stort land med liten befolkning. Det er stor grad av delegering i skolepolitikken til (fylkes-) kommunalt nivå. På UNICEFs rangering over oppvekstvilkår for barn ligger vi på 7. plass blant de 21 rikeste landene i verden. Mortimore måtte bare beklage at hans hjemland England lå på 21. plass på denne indeksen. Også i mange av de andre sammenlikningene var England dårligere stilt enn Norge; for eksempel ville engelske lærere bli grønne av misunnelse i forhold til antall elever i klassene! PISA PISA undersøkte som kjent leseferdighetene og ferdigheter i matematikk og naturfag blant 15-åringer i 50 land. Norge lå litt over middels i leseferdigheter og 16 Skolelederen 5-07

17 mte og Djupedal glemte Forsamlingen var engasjert og hadde gruppediskusjoner underveis. omtrent som Danmark og Sverige i matematikk. I fra 2001 til 2003 var imidlertid den eneste signifikante forskjellen i undersøkelsen at norske elever hadde gått tilbake i naturfag. Gjennomsnittet i Norge er altså ikke dramatisk dårlig, men forskjellene mellom flinke og svake elever er veldig stor hos oss. Ikke overraskende er det sammenheng mellom sosio-økonomisk bakgrunn og skoleprestasjoner. I tillegg faller etniske minoriteter i for stor grad gjennom i vårt skolesystem vi er dårligst i Europa. Norge har også størst kjønnsforskjeller jentene er flinkere enn gutta. Ti prosent flere jenter enn gutter velger akademisk utdanning. Bra for jentene selvsagt, men kan vi slå oss til ro med en slik situasjon? Etter 15 Så viser det seg at tester og undersøkelser av befolkningen etter at de har passert 15 år viser en annen historie! I perspektivet livslang læring folk som er involvert i en eller annen form for opplæring etter de er 15 år ligger vi på lik linje med Danmark og Sverige. Et gledelig faktum for oss er at på tester av voksnes leseforståelse ligger vi på 3. plass blant 22 land. I PISA-undersøkelsen ligger vi for eksempel bak Sverige og Canada når det gjelder leseforståelse, mens blant voksne skårer vi høyere enn disse (IALS International Adult Literacy Survey). I matematikk ble vi bare slått av Sveits. Dette er riktignok ikke en langtidsstudie, og den omfatter ikke alle de samme landene som i PISA, men det viser kanskje at unge mennesker i Norge ikke lærer seg å forvente at de skal mislykkes? Norske elever oppfatter skolen som positiv og opprettholder sitt ønske om å lære utover obligatorisk skolegang. I England for eksempel har elevene 100 formelle tester i løpet av sitt skoleliv det gir 100 offisielle muligheter til å få stadfestet at du mislykkes! Konsekvenser OECD anbefalte at vi tenkte oss veldig nøye om før vi eventuelt innførte et for rigid testregime eller endret skolesystemet med for drastiske reformer. Vi har et vellykket system. Hvis vi endrer for mye, kan vi risikere å tape mer enn vi vinner. Vi må passe på å ikke bevege oss i en retning hvor mange av elevene i sterkere grad vil føle at de mislykkes. Viktig er det også å analysere nøye hva et system som i stor grad åpner for foreldrenes valg fører til. Det kan være ei blindgate og vanskelig å snu utviklingen hvis en først starter. For egen del la Mortimore til at valgfrihet alltid tjener de som har mest fra før: de skaffer seg mest kunnskap om valgmulighetene, og den sosiale reproduksjonen i skolen vil gi de høyerestilte adgang til å velge de beste skolene. Styrker OECD-rapporten ser det som en styrke at vi har et skolesystem som ser ut til å fremme livslang læring. Det er velorganisert og geografisk rettferdig. Vi bruker store ressurser på utdanning og har klart å opprettholde en fellesskole gjennom enhetsskolen. Den underliggende nasjonale filosofi har vært at det er galt å sortere barn i A og B-skoler eller nivådele skolene. Sammenliknet med andre har vi også en relativt stor grad av respekt og likhet i holdninger til allmennfaglig og yrkesfaglig utdannelse. Vi har en unik ekspertise og fokus på mobbeproblematikken. Leseforståelsen blant voksne er god, og vi har laget gode rammer for utvikling. Enkelte land opererer med oppskrifter på hvordan timer skal gjennomføres. Mortimore understreket viktigheten av at den profesjonelle pedagog Skolelederen

18 var i stand til å vurdere situasjonen og bruke sin kunnskap og erfaring til å velge de rette metodene. De må gis anledning til å vokse i jobben. Utfordringer OECD stiller spørsmål om vi bruker ressursene riktig når høyere utdanning er gratis og barnehager ikke er det. Det er så viktig å få en god start. Vi ligger dårlig an når det gjelder integrering av innvandrere og for å få et tidlig språklig og kulturelt innblikk burde denne gruppa fått gratis barnehageplass. Kontantstøtten blir nevnt som et hinder i denne sammenheng. En annen utfordring er bråk og uro. I PISA skårer vi dårlig her. Vi skal være klar over at det er 15-åringenes egne observasjoner og tolkning av forstyrrelser og uro som ligger til grunn i undersøkelsen. Terskelen kan være forskjellig i forskjellige land. Men det er uansett et problem at norske elever opplever at det er for mye bråk og uro. Norsk skole har forbedringspotensiale når det gjelder underyting og hvilke forventninger og krav som stilles til elevene. Holdningen til læring er for avslappet, og en må finne bedre måter å engasjere og involvere elevene. Etter Mortimores mening er det på dette punktet vi burde sette inn støtet i norsk skole. Hvordan kan vi heve forventningene i hele systemet og holde dem oppe? OECD-rapporten sier også noe om at vi har litt for lite systematisk informasjon og sammenliknende målinger (benchmarks). Målinger som kan brukes som informasjon til den enkelte elev, lærer og skole for å relatere resultatene de oppnår og gi et bedre og mer konkret grunnlag for tilbakemeldinger. Mortimore selv advarer mot for mye testing, måling og markedstenkning. Hvis det står mye på spill ved tester og målinger, kan man risikere juks og tilpasninger på alle nivåer i systemet. Det stilles store krav til lederskap og hvordan en utøver ledelse. I det øyeblikk en leder ser lærerne som et problem og ikke som en del av løsningen blir det vanskelig å drive utviklingsarbeid. Hvordan skal vi kontrollere og sanksjonere uønsket atferd? Denne problemstillingen gjelder i høysete grad også relasjonen mellom lærere og elever. n Anbefalinger gitt i OECD-rapporten: Bygg på de sterke sidene: 1 Den grunnleggende struktur i utdanningssystemet bør bevares. 2 Det nåværende nivå på investeringer i utdanning bør opprettholdes. 3 Modellen med enhetsskole uten linjedeling bør beholdes. 4 Prinsippet om tilpasset opplæring må i økende grad vektlegges. 5 Anti-mobbeprogram, forskning og utvikling innenfor dette feltet bør opprettholdes. 6 Perspektivet om livslang læring bør beholdes. 7 En likeverdig vurdering av allmennfaglig/studiespesialiserende og yrkesfaglig utdanning må bevares, og oppfølgingstjenesten og rådgivning bør forbedres. 8 Reformer i grunnutdanningen bør implementeres med forsiktighet og være nøye overvåket for å sikre at overganger mellom skole og arbeidsliv skjer uten store problemer og at det høye nivået på voksnes leseferdigheter sikres videre. 9 Ytterligere utdanningsmuligheter bør tilrettelegges for voksne (inkludert immigranter) som gjerne vil gjennomføre grunnutdanning. 10 Rammene for innovasjon må bevares og økes særlig der det kan fremme like muligheter. Grip tak i svakhetene: 11 Opphev systemet med kontantstøtte og prioriter heller begrensete midler i kommende budsjetter til utdanning og omsorg for førskolebarn framfor gratis universitets- og høyskoleutdanning. 12 Kommunene og representanter for lærer-, elev- og foreldreorganisasjonene bør lage lokale regler for akseptabel oppførsel i klasserommet. 13 Det bør settes i gang forskning slik at en kan utvikle metoder for å understøtte læringen i en tidlig fase til de som sliter og står i fare for å bli underytere. 14 Kommunene og lærer- og elevorganisasjonene bør forene sine krefter for å finne ut hvordan høyere forventninger til elevenes intellektuelle prestasjoner kan fremmes. 15 Etabler et forskningsprosjekt for å overveie hvordan aldersbestemte sammenliknende målinger kan utvikles ved siden av de nye testene. 16 Departementet bør ta en pause etter de innledende runder med testing (nasjonale prøver) og publisering av resultatene gjennom Skoleporten for å vurdere virkningen så langt og konsultere involverte parter om den videre utvikling. I dette arbeidet bør en: vurdere risikoen for at variasjonene i skolenes kvalitet kan øke med offentliggjøring av data på Skoleporten undersøke erfaringene med vurdering som foreligger i Sverige og Finland støtte utviklingen når det gjelder å måle hvilken tilleggsverdi den enkelte skoler tilfører eleven og involvere kommunale myndigheter og berørte parter i en debatt om følgende av økt frihet til skolevalg 17 Departementet og kommunale myndigheter samarbeider med lærernes fagforeninger for å planlegge mulige intervensjons-strategier (intervention). 18 KS og skoleledernes organisasjoner utarbeider retningslinjer som omhandler intervensjon (intervention) på skolenivå. 19 Departementet innleder samarbeid med kommunale og fylkeskommunale myndigheter for å skape en passende lett-variant av prosedyrer for målinger og vurdering (monitoring). 20 Undervisningstiden i lærerutdanningen som brukes til områder som multikulturell-, tospråklig- og spesialundervisning bør økes. 21 Tilskuddsordninger for å støtte opp om immigrantenes behov bør revideres etter konsultasjoner med etniske minoritetsgrupper. (Oversatt av red. med forbehold om evt. feil.) 18 Skolelederen 5-07

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 04.12.08 141/08 Høring

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer