NASJONALE MÅL OG HOVEDPRIORITERINGER FOR 2010

Transkript

1 IS-1/2010 Rundskriv NASJONALE MÅL OG HOVEDPRIORITERINGER FOR 2010 Rundskriv til kommunene, fylkesmennene, de regionale helseforetak og fylkeskommunene fra Helsedirektoratet

2 2

3 Hovedbudskap Gjennom arbeidet med pandemien i 2009 har nasjonale myndigheter vunnet gode erfaringer om norsk helsetjeneste. Arbeidet med pandemien skal nå evalueres og mottakerne vil bli invitert til å delta i arbeidet. Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen skal behandles i Iverksetting av samhandlingsreformen vil skje etter dette. Til grunn for Stortingsmeldingen ligger flere erkjennelser om forbedringsbehov som mottakerne kan begynne å arbeide ut fra. For kommunene vil vi trekke frem følgende: 1. Det forebyggende arbeidet i kommunene skal styrkes. Det er lagt midler til kommunenes ramme i 2010 bl.a. for dette formålet. Vi ber om at kommunene i 2010 prioriterer 1. å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer. Oversikten bør ligge til grunn for politisk behandling 2. styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste 3. etablere og utvikle lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på levevaneområdet 2. Mindre kommuner bør forberede samarbeid med andre kommuner for å løse kompetansekrevende oppgaver i tjenesten 3. Det er et mål å etablere samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner. Dialogen om dette bør etableres i Det er et mål å etablere lokalmedisinske sentre som skal avlaste sykehusene. Mindre kommuner bør samarbeide om dette. Det er bevilget midler over statsbudsjettet til formålet 5. For å styrke den elektroniske kommunikasjonen i helsetjenesten, bes kommunene 1. ta i bruk elektronisk pasientjournal i pleie og omsorgstjenestene 2. tilknytte seg norsk helsenett 3. ta i bruk elektronisk signering av sykemeldinger 6. Helsedirektoratet har behov for å kunne kommunisere elektronisk med aktørene i helsetjenesten. Vi ber kommunene innhente oppdaterte mailadresser til kommunens fastleger. Listene gjøres tilgjengelig for fylkesmannen og Helsedirektoratet 7. Helsedirektoratet vil følge utviklingsarbeidet i kommunehelsetjenesten. Vi vil ved utgangen av 2010 be kommunene rapportere til fylkesmannen om fremdriften i arbeidet For spesialisthelsetjenesten vil vi trekke frem følgende: 1. Det er et mål å etablere samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner. Arbeidet med dette bør starte i Helsedirektoratet leder innføringen av flere Ehelse prosjekter. Vi ber de regionale helseforetakene bidra til god fremdrift i 1. Nødnettprosjektet 2. E-reseptprosjektet 3. Frikortprosjektet ved innsending av egenandelsinformasjon hver 14 dag og nødvendig fremdrift i pasientreiseprosjektet 3

4 For fylkeskommunene vil vi trekke frem følgende: 1. Fylkeskommunen har fra lovpålagt ansvar på folkehelseområdet. Dette gjelder særlig 1. fremme folkehelse i egen virksomhet 2. være pådriver for det sektorovergripende folkehelsearbeidet 3. ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer For fylkesmennene vil vi trekke frem følgende: 1. Fylkesmannen nasjonale helsemyndigheters representant for å iverksette statlig politikk i kommunene, herunder folkehelsepolitikken 2. Fylkesmannen bør ta initiativ og støtte samarbeid mellom kommuner og helseforetak for styrket samarbeid med sikte på fremtidige samarbeidsavtaler 3. Fylkesmannen vil få sentrale oppgaver i iverksetting av Samhandlingsreformen når denne er vedtatt. I 2010 er det viktig at fylkesmannen bistår kommunene med de reformprosessene som skisseres i dette rundskrivet 4

5 1. Innledning Kommunene Fylkesmannen Regionale helseforetak Fylkeskommunene Direktoratets ansvar, hovedoppgaver og roller Overordnede prioriteringer for Nasjonal Helseplan Kjønns- og likestillingsperspektivet Regjeringens viktigste budsjettmessige satsninger for 2010 innen Helsedirektoratets områder: Mål og prioriteringer etter virksomhetsområde Folkehelse Spesialisthelsetjenester Helse- og omsorgstjenester i kommunene Omsorgstjeneste Primærhelsetjeneste Samhandling Mål og resultatkrav for øvrige prioriterte områder Beredskap Personell og kompetanse Forsøk og utvikling Samarbeidsavtaler og dialog Kommuner Fylkesmannen Regionale helseforetak Fylkeskommuner

6 6

7 1. Innledning Fellesrundskrivet er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, med grunnlag i Prop. 1 S ( ) fra Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Videre med grunnlag i Helse- og omsorgsdepartementets tildelingsbrev for 2010 til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet videreformidler hovedprioriteringer i Regjeringens satsningsområder, Nasjonal helseplan ( ) og departementenes tildelingsbrev til Helsedirektoratet. Fellesrundskrivet er ikke et oppdragsdokument og har dermed ikke krav til rapportering. Alle mottakere har et felles ansvar for å iverksette Stortinget vedtak innen helsepolitikk. Informasjon om tilskudd for 2010 blir fortløpende lagt ut på direktoratets nettside etter hvert som retningslinjene er fastsatt og midlene er fordelt. 1.1 Kommunene Kommunehelsetjenestelovens 1-1 og Sosialtjenesteloven 2-1 angir kommunenes ansvar på henholdsvis helse- og omsorgstjenestene. Departementene forutsetter at kommunene planlegger sine helse- og sosialtjenester etter kommuneplanbestemmelsene i plan- og bygningsloven og etter bestemmelsene om økonomiplan og årsbudsjett i kommuneloven. Fellesrundskrivet er ikke uttømmende. Informasjon i tidligere års rundskriv til kommunene gjelder hvis ikke endringer er meldt. Videre vises det til aktuelle dokumenter som kan bidra med ytterligere informasjon om Stortingets er vedtatte ordninger og meldinger. 1.2 Fylkesmannen Fylkesmannen representerer direktoratet på helse-og omsorgsområdet. For kommunene vil fylkesmannen være den naturlige samarbeidspartneren i arbeidet med å iverksette nasjonal politikk. Fylkesmannen oppfordres til å understøtte arbeidet lokalt og regionalt for å bidra til effektiv, godt fungerende og forsvarlig samhandling. Fylkesmannen får i tillegg til fellesrundskrivet et årlig embetsoppdrag der oppdragene fra Helsedirektoretet for 2010 er spesifisert. Det er Fornyings- og kirkedepartementet som har hovedansvaret for embetsoppdraget. Helsedirektoratet utarbeider i tillegg et årlig et fullmaktsbrev til fylkesmannen. Brevet gir Fylkesmannen belastningsfullmakt for midler de forvalter på vegne av direktoratet. 1.3 Regionale helseforetak Styringskravene til de regionale helseforetak fremgår av Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) oppdragsdokument og foretaksmøtene til de regionale helseforetakene. Dette rundskrivet supplerer HODs oppdragsdokument og 7

8 er ment å gi viktig faglig informasjon til regionale helseforetak og bidra til økt fokus på samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer. 1.4 Fylkeskommunene Fellesrundskrivet er departementenes og direktoratets formelle rundskriv til fylkeskommunene for 2010 og skal bidra til økt fokus på samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer. 1.5 Direktoratets ansvar, hovedoppgaver og roller Direktoratets tre roller Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Helsedirektoratet er et fagorgan for folkehelse-, levekårs-, helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet har en rekke faste forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal sikre at er vedtatt politikk iverksettes på helse- og omsorgstjenesteområdet. Målet er at politikken skal realiseres i tråd med de føringene som departementene gir. 1.6 Overordnede prioriteringer for 2010 Helsedirektoratet har fått følgende prioriteringer for arbeidet i 2010: Omsorgsplan Samhandlingsreformen Pandemiarbeidet Opptrappingsplan for rusfeltet Automatisk frikort E-resept Nødnett Oppfølging av St.meld. nr. 12 ( ) en gledelig begivenhet Tannhelsefeltet Disse prioriteringene må legges til grunn for arbeidet i Nasjonal Helseplan Nasjonal helseplan ( ) ble lagt fram i statsbudsjettet for Nasjonal helseplan gir en helhetlig omtale av helsepolitikkens enkelte innsatsområder, betoner viktigheten av at disse sees i sammenheng, peker på sentrale utfordringer og trekker opp strategier og tiltak for at utfordringene skal møtes på en helhetlig måte. I Prop. 1 S ( ) del III følger en orientering om oppfølgingen av Nasjonal Helseplan med vekt på gjennomføring av de tiltak og strategier som er omtalt i planen. 8

9 1.8 Kjønns- og likestillingsperspektivet Kjønnsperspektivet skal ivaretas innenfor det ordinære arbeide med å forebygge, diagnostisere og behandle helseproblemer, fremfor å lage egne tilbud for kvinner og menn. Det er et mål å redusere forskjell mellom kjønnene i helseadferd. Helseinformasjon skal være tilpasset begge kjønn. De regionale helseforetakene og Helsedirektoratet er bedt om å vektlegge at helsetjenestene utvikles i et kjønnsperspektiv. Spesielle utfordringer knyttet til kvinners og menns helse skal møtes med tilstrekkelig kunnskaper og ressurser. 1.9 Regjeringens viktigste budsjettmessige satsninger for 2010 innen Helsedirektoratets områder: Omsorgsplan mill. kroner For å møte dagens og framtidas omsorgsutfordringer har regjeringen lagt fram Omsorgsplan 2015 som løfter fram fire hovedsaker: nye årsverk, nye omsorgsplasser, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet Det er er vedtatt en samlet styrking av tiltak i Omsorgsplan 2015 med 320 mill. kroner i 2010, for å bidra til økt kompetanse om aktiv omsorg, ernæring, nevrologiske lidelser og demens, og til utvikling av en ny opplæringspakke innen ledelse. Det er også er vedtatt ekstra midler til den kulturelle spaserstokken. For å bidra til et solid kunnskapsgrunnlag er det avsatt ekstra midler til evaluering av Omsorgsplan Investeringstilskuddet til omsorgsplasser over KRDs budsjett er er vedtatt økt med 270 mill. kroner i Samhandlingsreformen mill. kroner For å sikre bedre koordinerte helse- og omsorgstjenester og økt innsats for å forebygge og begrense sykdom har regjeringen lagt fram St. meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Målet er en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientenes behov for et sammenhengende tjenestetilbud og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene blant annet knyttet til demografisk utvikling og livsstils-sykdommer. Samhandlingsreform skal bidra til å gi pasientene et bedre og mer helhetlig helse- og omsorgstilbud. Med utgangspunkt i dagens og framtidas utfordringer legger Samhandlingsreformen til grunn at den forventede behovsveksten i helse- og omsorgstjenesten i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene må rustes opp og gis insitamenter til å bidra til å fremme helse, forhindre sykdomsutvikling, begrense innleggelser i sykehus, og øke den enkeltes mestringsevne. Regjeringen har vedtatt en styrking av midler til oppfølging av samhandlingsreformen på 273 mill. kroner i 2010, herunder 230 mill. kroner til forebyggende helsetjenester og annet forebyggende arbeid, og 33 mill. kroner til forskning. I tillegg er det er vedtatt å videreføre 96 mill. kroner til samhandlingstiltak fra Samlet er det er vedtatt det bevilget 369 mill. kroner til samhandlingstiltak i Automatisk frikort mill. kroner Det er vedtatt å etablere en nasjonal automatisk frikortordning i En slik ordning medfører at den enkelte bruker automatisk vil få tilsendt frikort når egenandelstak 1 er nådd, og refundert eventuelt utlegg over taket. Opptrappingsplan for rusfeltet mill. kroner Det er vedtatt å styrke rusfeltet med 150 mill. kroner i Dermed er rusfeltet styrket med 835 mill. kroner gjennom opptrappingsplanen sammenlignet med I tillegg har en styrket økonomi i kommunene og i helseforetakene i regjeringsperioden lagt grunnlag for ytterligere utbygging av tjenestetilbudet på rusfeltet. 9

10 Opptrappingsplan for rusfeltet ble lagt fram høsten 2007, og danner rammene for Regjeringens politikk på området. Satsingene på rusfeltet må ses i sammenheng med bl.a. innsatsen for å forebygge fattigdom og innsatsen på bolig og psykisk helse. Planen har 147 tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering, forskning og kompetansebygging på rusfeltet. Nær 80 pst. av tiltakene i opptrappingsplanen for rusfeltet var igangsatt innen utgangen av Målet er at alle tiltakene skal være gjennomført eller igangsatt innen Styrking av sentrale helseregistre - 15 mill. kroner Det er vedtatt en styrking på 15 mill. kroner i 2010 til oppgradering og videreutvikling av sentrale helseregistre. Pasientsikkerhetskampanje - 2 mill. kr. Det er vedtatt å gjennomføre en nasjonal pasientsikkerhetskampanje for å redusere uønskede hendelser på utvalgte innsatsområder. 10

11 2. Mål og prioriteringer etter virksomhetsområde 2.1 Folkehelse Folkehelsearbeidet er den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse, reduserer sykdom og skade og beskytter mot nye helsetrusler. Målet for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, minoritets og majoritetsgrupper og mellom kvinner og menn. Nasjonalt prioriterte innsatsområder er reduksjon av sosiale helseforskjeller, fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, rus, astma og allergi, radon, diabetes, støy, psykisk helse, universell tilgjengelighet, forebygging av uønsket svangerskap og abort, HIV-forebygging og forebygging av ulykker som medfører personskader. Folkehelsearbeidet skal realiseres gjennom to ulike hovedspor: det brede folkehelsearbeidet med innsats i en rekke samfunnssektorer (jf St. meld nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, St meld nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. forebyggende helsetjenester, jfr. bl.a. St. meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen (se for øvrig avsnitt 2.4 Samhandling). Det er omfattende endringer i forventninger og rammebetingelser fra 2009 til 2010, både når det gjelder det brede folkehelsearbeidet og forebyggende helsetjenester. Kommunene skal rustes til å kunne ivareta en ny framtidig kommunerolle med et tydeligere ansvar for et bredt og helhetlig folkehelsearbeid. Dette innebærer både et styrket tverrsektorielt arbeid og en styrking av forebyggende helsetjenester. Fylkeskommunene har fått et lovfestet ansvar for å understøtte kommuner innenfor folkehelsearbeidet. Nye og/ eller endrede roller for kommuner og fylkeskommuner medfører også nye og/ eller endrede roller for fylkesmannen og Helsedirektoratet. Helsedirektoratet vil som sentral fagutvikler og gjennomføringsaktør av nasjonal politikk, styrke sin understøttende rolle overfor regionalt nivå. Fylkesmannen er statlige helsemyndigheters representant i fylket. Fylkesmannen er ansvarlig for å sikre at statlig folkehelsepolitikk iverksettes i kommunene. Det er avgjørende at fylkesmannen og fylkeskommunene utvikler gode samarbeidsmodeller og fremstår koordinerte overfor kommunene selv med ulike roller. Det brede folkehelsearbeidet skal bidra til å sette fokus på samfunnsmessige forhold som fremmer helse eller gjør at helseproblemer oppstår, og rettes mot levekår og helseproblemenes grunnleggende årsaker og sammenhenger. Det innebærer en ansvarliggjøring av og et samarbeid mellom en rekke samfunnsaktører i offentlig, privat og frivillig sektor. Kommunehelsetjenestens medansvar for tverrsektorielt folkehelsearbeid må styrkes for at vi som samfunn skal nå våre mål om bedre folkehelse, en bærekraftig samfunnsutvikling og en mer rettferdig fordelt helse i befolkningen, jf. Lov om helsetjenesten i kommunene, 1-4. Fylkeskommunens oppgaver i det brede folkehelsearbeidet er fra 2010 lovfestet, jf. Ot. Prp. nr. 73 ( ) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. I ny plan- og bygningslov Ot.prp. nr. 32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling, er helsehensyn og sosial fordeling av helse tillagt økt vekt i samfunns- og arealplanleggingen. Viktige nasjonale virkemidler er Helse i plan, Kommunehelseprofiler og Partnerskap for folkehelse. 11

12 Samfunnets viktigste ressurs er mennesker som trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne forutsetninger og muligheter. Deltagelse og innflytelse i samfunnet, opplevelse av kontroll over egen livssituasjon og muligheter til å realisere eget potensial er viktig. Det er en utfordring å legge til rette for dette enten det gjelder strukturelle tiltak og tjenester, eller individ og gruppebaserte tiltak Informasjon til kommunene Staten forventer at kommunene videreutvikler det brede tverrsektorielle folkehelsearbeidet, og at Kommunehelsetjenestens medansvar for dette styrkes i Det brede folkehelsearbeidet forutsetter et godt kunnskapsgrunnlag om befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, god forankring i kommune- og fylkesplan og bred mobilisering. Se også omtale av forebyggende helsetjenester under kapittel 2.4. Samhandling. Det må arbeides for at det brede folkehelsearbeidet bidrar til å legge til rette for trygge oppvekstvilkår og like muligheter til utvikling, fremmer sunne levevaner i befolkningen samt at tjenester og tilbud tilpasses ulike brukergrupper. Viktige sektorer er plan, miljø, samferdsel, vei, bolig, NAV, utdanning og forskning, idrett og friluftsliv, kultur, frivillig og privat sektor. Helsedirektoratet forventer at at forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot barn og unge, integreres i barnehagenes og skolenes virksomhet. Kommunen skal sørge for tilbud om gratis frukt og grønt til alle elever ved ungdomsskoler og kombinerte skoler. Kommunen skal videre sørge for at skolen legger til rette for to timer fysisk aktivitet på trinn utenom kroppsøvingstimene, jf. forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven. En ide- og ressursbank for fysisk aktivitet er tilgjengelig på Skolenett. Arbeidet med det tobakksforebyggende programmet FRI, skal styrkes i ungdomsskolen. Skolehelsetjeneste og helsestasjon bør styrke et helhetlig og tverrfaglig forebyggingstilbud. Som oppfølging av samhandlingsreformen, skal kommunene etablere og videreutvikle lavterskeltilbud for å forebygge risiko for funksjonstap, redusere risiko for sykdomsutvikling og påvirke individets egenmestring. Det vises til omtale under pnkt 2.4 samhandling. Kommunene er den viktigste aktøren i rusmiddelforebyggende arbeid. Målet for arbeidet er at det er godt koordinert, og bidrar til å unngå overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. Det er i 2010 bevilget 8 millioner kroner til kommunale rusforebyggingskordinatorer og 6 millioner kroner for å styrke informasjonsarbeid om alkoholfritt svangerskap og andre forebyggende tiltak. Kommunene bør tilstrebe at rusrelaterte problemer avdekkes tidligere for å forebygge videre problemutvikling, jf. veilederen Fra bekymring til handling utgitt i Veilederen skal gjøres kjent i kommunenes forskjellige tjenester som er i posisjon til å oppdage målgruppene, barn, ungdom, voksne, gravide og eldre som selv har begynnende rusproblemer eller som lider under andres rusmisbruk. Helsedirektoratet har de tre siste år finansiert flere metodeutviklende tidlig intervensjonsprosjekter i mange kommuner. Resultatene av prosjektene vil bli oppsummert og spredt til kommunene. 12

13 De regionale kompetansesentrene rus, i samhandling med rusrådgiverne hos fylkesmennene, har i oppdrag å bistå kommunene i arbeidet med tidlig intervensjon. Det er viktig at kommunene vurderer egen praksis og eventuelt kartlegge hvilke tjenester som er relevante med tanke på et styrket tidlig intervensjonsarbeid og hvilke målgrupper de ønsker å rette innsatsen mot. Kommunene oppfordres til å styrke kvaliteten på kontroll av salgs- og skjenkebevillinger. Det er viktig at kommunene ser forvaltningen av alkoholloven i sammenheng med det generelle rusforebyggende arbeidet. Departementet vil dele ut Ungdommens forebyggingspris til en kommune som har utmerket seg i å involvere barn og unge i utformingen og gjennomføringen av rusforebyggende tiltak Informasjon til fylkesmannen Fylkesmannen vil også i 2010 være nasjonale myndigheters representant for å iverksette nasjonal folkehelsepolitikk i kommunene. Samtidig foretas det en justering i deler av porteføljen ved at aktivitetsmidlene knyttet til kost, mosjon og røykfrihet ikke videreføres, men er overført fylkeskommunens rammetilskudd for oppfølging av ny folkehelselov og videreutvikling av Partnerskap for folkehelse. Fylkesmannen skal styrke sin rolle som faglig rådgiver og veileder overfor kommuner og fylkeskommuner i deres nye og/ eller endrede roller.. Fylkesmannen og fylkeskommunen skal i fellesskap sikre at innarbeidede tiltaksområder videreføres. Dette gjelder for eksempel drift av ressursgrupper og aktivitet som genereres omkring disse. Etablering av frisklivssentraler som en tydeligere del av den ordinære kommunehelsetjenesten, vil i større grad benytte ordinære statlige styringssystemet i oppfølgingen. Dette vil gi fylkesmannen en tydeligere rolle i dette arbeidet framover. Det vises for øvrig til avsnitt 2.4 Samhandling. Videre innebærer det at fylkesmannen forsterker bruk av egen organisasjon som en folkehelsearena, for eksempel knyttet til utdanning og oppvekst, landbruk, plan- og miljø og sosial- og familiesaker. Fylkesmannen bør bidra til at tannhelsetjenesten og den miljørettede helseverntjenesten utnyttes og videreutvikles i folkehelsearbeidet. Fylkesmannen bes styrke sin rolle som kompetanseorgan i sin veiledning til kommuner i miljørettet helsevern, i lys av sakenes stadig økende kompleksitet. Fylkesmannen kan i sin samordningsrolle overfor statlige virksomheter, bidra til at helsefremmende tiltak legges til grunn for et helsefremmende arbeidsliv. Deltakelse i arbeidslivet er en nøkkelfaktorer for å oppnå god helse i befolkningen. Arbeidstilsynet og NAV er sentrale samarbeidsparter. I det brede tverrsektorielle folkehelsearbeidet har fylkesmannen et særlig ansvar for å formidle og samordne statlig politikk med innvirkning på folkehelsen, bidra med kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og effektive tiltak for å fremme både den psykiske, fysiske og sosiale helsen. Det er viktig å prioritere primærforebygging, spesielt trygge oppvekstvilkår og like muligheter til utvikling for barn og unge, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Fylkesmannen skal arbeide på en systematisk og dokumenterbar måte med å styrke kunnskapsgrunnlaget regionalt og lokalt om sosiale helseforskjeller og integrere denne kunnskapen i sin rådgivning mot kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, frivillige organisasjoner og 13

14 NAV. Fylkesmannen skal i vurdering av planer mv. vurdere om helsemessige forhold er tilfredsstillende ivaretatt. Fylkesmannen skal videreføre deltakelsen i regionale partnerskap for folkehelse i samarbeid med fylkeskommunen, utdannings - og forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, m.fl. Fylkesmannen skal bidra til at kommunene utvikler et mer helhetlig rusforebyggende arbeid forankret i rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Fylkesmannen oppfordres til å styrke sin veiledning til kommunene om alkoholloven og tilhørende forskrifter. Med hjemmel i alkoholloven er det begrenset klageadgang på kommunale vedtak. Fylkesmannen er klageinstans og kan prøve om vedtakene er gyldige. Fylkesmannen skal i samarbeid med de regionale kompetansesentrene på rusfeltet, iverksette tiltak for å heve kompetansen om tidlig identifisering og tidlig intervensjon blant ledere og ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatt barn og ungdom. Dette gjøres gjennom implementering av veilederen Fra bekymring til handling som ble utgitt i august Informasjon til regionale helseforetak Veiledning blant annet om fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt, er en viktig del av spesialisthelsetjenestens sekundærforebygging for å forebygge tilbakefall, lære folk å leve med problemer eller hindre at problemer blir verre. Informasjon må også være integrert i opplæringstilbudene til lærings- og mestringssentrene, og i forbindelse med tjenester tilknyttet habilitering og rehabilitering. Opplærings- og aktivitetstilbud bør også knyttes til lokale tiltak i kommunene. Veiledningsplikten som spesialisthelsetjenesten er pålagt overfor kommunehelsetjenesten, skal ta utgangspunkt i kommunehelsetjenestens behov. Det vises til initiativ fra fylkeskommunene om å inngå et forpliktende samarbeid om partnerskap for folkehelse. Nye og reviderte anbefalinger fra Helsedirektoratet om forebygging av forgiftninger, giftighet av stoffer og behandling av akutte forgiftninger beregnet for helsepersonell ligger ute på nettet ( Helseforetakene bør implementere de nye faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring, samt nasjonale retningslinjer for ulike sykdommer/lidelser som overvekt, diabetes, hjerte/kar. Aktivitetshåndboken bør benyttes som verktøy i dette arbeidet Informasjon til fylkeskommunene Fylkeskommunen har fra 1. januar 2010 lovpålagte oppgaver i folkehelsearbeidet. Med den nye loven får fylkeskommunene ansvar for å: fremme folkehelse i egen virksomhet som tjenesteyter, i forvaltning og planlegging, og i regional utvikling, 14

15 være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som har betydning for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunene i fylke Fylkeskommunen skal fremme folkehelse i egen virksomhet og innen de oppgaver og tjenester fylkeskommunen er tillagt. Innenfor rammen av regional utvikling forventer Helsedirektoratet at fylkeskommunene bidrar i arbeidet for en jevnere sosiale fordeling av de faktorer som påvirker helse, bl.a. i regional utvikling og planlegging samt i veiledning overfor kommunene. Fylkeskommunene skal være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet, herunder rusforebyggende arbeid, regionalt og lokalt bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap med offentlig, frivillig og privat sektor. Regional planstrategi som arena for forankring og prioriteringer ut fra lokale og regionale utfordringer, muligheter og behov, vil gi grunnlag for forpliktende samarbeid/partnerskap i gjennomføring av planer og handlingsrettet innsats. Fylkeskommunene oppfordres til å bistå de regionale kompetansesentrene på rus i utviklingen av lokalt rusforebyggende arbeid (se tekst over under informasjon til kommunene ), og til å videreutvikle samarbeidet med tannhelsetjenesten. Fylkeskommunene er pålagt å ha den nødvendige oversikten over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på denne. Det kan gjelde trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller i fylket. Helsedirektoratet oppfordrer til at regionale oversikter utformes slik at de kan egne seg for regionale sammenlikninger og som grunnlag for lokale oversikter i kommunene. Helsedirektoratet vil, i samråd med Kommunenes Sentralforbund, Kommunal og regionaldepartementet og Helse og omsorgsdepartementet ta initiativ til etablering av en arbeidsgruppe for oppfølging av dette arbeidet. Det tas sikte på å trekke inn representanter fra fylkeskommuner, fylkesmenn, kommuner og Folkehelseinstituttet aktivt inn i en slikt utviklingsarbeid. Det bes om at fylkesmannen og fylkeskommunen i fellesskap sikrer at innarbeidede tiltaksområder videreføres. Dette gjelder for eksempel oppfølgingen av lavterskeltilbud som frisklivssentraler, mestringsverksteder eller lignende og drift av ressursgrupper og aktivitet som genereres omkring disse. Tidligere statlige stimuleringsmidler til fylkeskommunene blir fra 2010 innarbeidet i rammen Henvisninger til aktuelle dokumenter Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene Ny plan- og bygningslov (plandelen) Forskrift av 25. april 2003 om miljørettet helsevern Forskrift av 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Forskrift om konsekvensutredninger St.meld.nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken St. meld.nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 15

16 St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold. Strategi for å redusere radoneksponering Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Forebygging av uønskede svangerskap og abort kommende handlingsplan Ny nasjonal hivstrategi Aksept og mestring Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet Nasjonal strategi for KOLS-området ( ) Nasjonal strategi for kreftområdet ( ) Nasjonal strategi for diabetesområdet Barnas framtid Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse Strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer ( ) Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1674 Nasjonale faglige retningslinjer. Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, Sosial- og helsedirektoratet IS Retningslinjer for skolemåltidet, Sosial- og helsedirektoratet Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, hvor det også er opprettet en nettbasert tjeneste Veileder Fra bekymring til handling - En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Veileder for rusforebyggende arbeid i skolen (ferdigstilles 2010). Veileder Miljørettet helsevern, IS-1104, Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) 2003 Kommunehelseprofiler Giftinformasjonen - Helsedirektoratet. Informasjonstelefon. Røyketelefonen - Helsedirektoratet. Gratis hjelp til røykeslutt. Håndbok i alkoholloven mv. - Rundskriv IS -5/2008 er et verktøy for å styrke kommunenes kompetanse i alkoholloven. Aktivitetshåndboken fysisk aktivitet i forebygging og behandling Idé- og ressursbank for fysisk aktivitet i skolen: Bra mat for bedre helse kursledermateriell Fiskesprell FRI Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge kommer Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (kortversjon) kommer Fysisk inaktive voksne i Norge. Hvem er de og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? 65 + Øvelser som holder deg i form (plakat) 65 + Øvelser som holder deg i form (brosjyre) 16

17 Sats på sykkel Gravid Tiltak for øk fysisk aktivitet blant barn og unge Tiltak for øk fysisk aktivitet blant barn og unge (kortversjon) Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge Fysisk aktivitet blant barn og ungdom (kortversjon) Sports og friluftsutstyr til alle Skolenett Opptrappingsplan for rusfeltet 2.2 Spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling, habilitering og rehabilitering og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, inkludert sjeldne tilstander og helseplager. Tjenesten skal også gi veiledning til pasienter og kommunalt helsepersonell, drive undervisning og medisinsk forskning. Spesialisthelsetjenesten løser de oppgaver i helsetjenesten som krever kompetanse og ressurser utover det som kommunehelsetjenesten er satt opp med. Direktoratet skal gi faglige råd og veiledning til helsetjenesten og befolkningen. Direktoratet skal være en aktiv deltaker i arbeidet med å utforme, iverksette og følge opp nasjonal helsepolitikk innenfor spesialisthelsetjenestens områder. Likeledes skal direktoratet understøtte fagutvikling, kvalitetsforbedring og samhandling både internt i tjenesten og med andre aktører i sektoren. Direktoratet forvalter lover og forskrifter innenfor helselovgivningen og koordinerer arbeidet på legemiddelområdet. Psykisk helsevern Psykisk helsevern omfatter tjenestetilbud i sykehus, distriktspsykiatriske sentra (DPS), psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og hos privatpraktiserende spesialister. De overordnede målene og verdigrunnlaget for Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) skal fortsatt legges til grunn for utviklingen av det psykiske helsevernet. Det er viktig at lidelser som trenger behandling blir oppdaget tidlig, behandles på rett nivå, og at det tjenestetilbudet legger til rette for mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og tilpasning i lokalsamfunnet. God samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste og mellom rus- og psykisk helsefeltet er nødvendig for å kunne møte folkehelseutfordringene på disse områdene. Ny og kostnadskrevende behandling Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2008 Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomgå beslutningsprosesser for innføring av nye og kostnadskrevende metoder i helsetjenesten. Med metoder menes både medikamenter, implantater, operasjonsmetoder, diagnostiske prosedyrer og medisinskteknisk utstyr. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport med forslag til håndtering av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Departementet tar sikte på å følge opp saken i Nasjonal helse- og omsorgsplan som legges fram i 2010 i form av en stortingsmelding. Forskningssamarbeid Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) er etablert for å sikre dialog og samordning av forskning i et nasjonalt perspektiv. NSG har besluttet tre nasjonale satsingsområder innen forskning: nevrovitenskap (NevroNor), hjertekarforskning (Unikard) og alvorlige psykiske lidelser (ny i 2009). NSG har også vedtatt en handlingsplan for dobbelkompetanseløp (kombinert spesialist- og 17

18 forskerutdanning) i medisin. Handlingsplanen er oversendt de fire samarbeidsorganene, som skal operasjonalisere planen. NSG har også er vedtatt en handlingsplan for nasjonal samordning av etisk standard og praksis innen forskning. Prioritering i spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet prioriteringsveiledere for 30 fagområder i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har ansvar for implementeringen, mens Helsedirektoratet kan bidra etter anmodning. Utvikling av kvalitetsindikatorer og kvalitetsregistre Arbeidet med indikatorer inngår i flere av de seks bærebjelkene i Nasjonal helseplan. I helseplanperioden er det et mål å videreutvikle systemet slik at det gir et systematisk bilde av kvalitetssituasjonen i norsk helsetjeneste, knyttet til de seks internasjonalt anerkjente kjennetegnene ved kvalitet (jf. Helsedirektoratets kvalitetsstrategi): virkningsfulle (fører til en helsegevinst) trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser) involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig Det er et langsiktig mål at nasjonale kvalitetsindikatorer for hvert fagfelt skal belyse alle seks målene i kvalitetsstrategien. Foreløpig er det flest indikatorer innenfor spesialisthelsetjenesten (somatisk helsetjeneste og psykisk helsevern), som viser kvalitetsaspekter knyttet til sykehusenes organisering og behandlingsprosesser. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet arbeider med et prosjekt der blant annet dødelighet for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd skal brukes som kvalitetsindikatorer. Stortingets vedtak om å etablere Norsk pasientregister (NPR) som et personidentifiserbart register, har gjort at dette registeret er i ferd med å bli et viktig verktøy for å følge pasienten og få bedre informasjon om kvalitet. Registeret kan etter strenge kriterier brukes til medisinsk og helsefaglig forskning, og det kan danne grunnlag for sykdoms- og kvalitetsregistre. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å etablere flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre, og sikre bedre bruk av disse registrene. Hovedformålene med medisinske kvalitetsregistre er kvalitetsforbedring og forskning, men data fra registrene kan også brukes til å utvikle kvalitetsindikatorer som viser resultat av pasientbehandling. Helsedirektoratet leder nettverk som skal understøtte nasjonal samordning og effektivisering innen kvalitets- og helseregisterfeltet. Sentrale/relevante aktører er representert og det er et samarbeid med nasjonalt servicemiljø i Helse Nord (SKDE). Servicemiljøet er et operativt kompetansemiljø som skal sikre god drift og god utnyttelse av medisinske kvalitetsregistre. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten Helsedirektoratet har utarbeidet en Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosialog helsetjenesten ( ). Målet er at alle tjenester skal være virkningsfulle, trygge og sikre, skal involvere brukere og gi dem innflytelse. Målet er også at tjenestene skal være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en 18

19 god måte og være tilgjengelige og rettferdig fordelt. Helsedirektoratet vil i den videre oppfølgingen arbeide for at kvalitetsstrategiens mål integreres i alle strategiske planprosesser i forvaltningen og i tjenestene blant annet med sikte på å få til en samordning av handlingsplaner og virkemidler Informasjon til kommunene Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Se informasjon under pkt og Oppfølgning av St.meld. nr 12 ( ) En gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Jordmortjenesten skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Enkelte kommuner, samarbeidende kommuner og foretak skal inngå avtaler som sikrer en felles utnyttelse av jordmorressursene og legger til rette for helhetlige pasientforløp. Ansvar for følgetjenesten for gravide til fødeinstitusjon er overført til de regionale helseforetak fra 1. januar Jordmortjenesten skal utredes av Helsedirektoratet innen mai 2010 for å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Kompetanse ved helsestasjonene skal styrkes for å gjennomføre nødvendige medisinske undersøkelser av nyfødte ved tidlig hjemreise fra fødeavdelingen. Nytt digitalt nødnett Innføring av første byggetrinn av nytt digitalt nødnett forventes gjennomført innen utgangen av 2010 i helseforetak og kommuner. Første byggetrinn omfatter 54 kommuner i Helse Sør-Øst. Direktoratet har bedt fylkesmannen bistå kommunene og helseforetakene i utbygging i regionene. Følgende oppdrag er gitt til fylkesmannen: Bistå under innføring av nødnettet i 54 kommuner i Østfold, Akershus, Oslo og søndre Buskerud i 2010 innenfor rammen av Justis- og politidepartementets planverk. I samråd med Helsedirektoratet følge opp helserelaterte forhold i innføring av nødnett i 2010 innenfor rammen av Helsedirektoratets prosjektplan. i samråd med Helsedirektoratet å påvirke kommunehelsetjenesten til å ta i bruk nytt nødnett, sett i lys av behovene i daglig drift og i beredskapssituasjoner. Rustiltak Det behov for å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. En kritisk fase i samarbeidet er overgang fra institusjon til lokalsamfunnet. En forutsetning for en god ivaretakelse av behandlingsresultater er at det foreligger forsvarlige betingelser for sosial trygghet og en meningsfull hverdag for den enkelte før utskrivning fra institusjon. Kommunene må kunne tilby tett individuell oppfølging knyttet til bolig og fritid. For mennesker som har arbeidsevne er kvalifiseringsprogrammet i NAV et viktig tiltak. I tillegg er individuell plan et viktig verktøy for å sikre brukermedvirkning, målretting og god koordinering av innsatsen. En 19

20 forutsetning for å lykkes er et inkluderende lokalsamfunn som kjennetegnes av samarbeidsrelasjoner på tvers av etater, hvor også ideelle organisasjoner spiller en aktiv rolle. Gjennom arbeidet med samhandlingsreformen, som understøttes av opptrappingsplanen på rusfeltet, skal innsatsen for å styrke kompetansen om samhandlingsutfordringene prioriteres i Det skal i den forbindelse utvikles og spres kompetanse om koordinerte og helhetlige tjenester til psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige. Det skal legges vekt på tverrfaglighet, samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten, og andre sektorer av betydning, samt brukermedvirkning. Brukerne skal få tjenester preget av kvalitet, nærhet og helhet. Her vil også utvikling av individuell plan som verktøy være sentralt. Videre skal de regionale helseforetakene styrke kapasiteten og kvaiteten i tjenestene innen tverrfaglig spesilisert behandling for rusmiddelavhengige. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp, inkludert en vurdering av heroinstøttet behandling. Det er vedtatt tiltak som kan bidra til bedre helse, sosial inkludering, mestring og opplevelse av menneskeverd, redusert kriminalitet og prostitusjon. Innstillingen skal foreligge sommeren Det er er vedtatt en styrking av det kommunale tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige. Dette vil også kunne gjelde utvikling av tilbud om rusakutt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, samt akuttmottak for unge som er ruset på alkohol og andre rusmidler. Barn som pårørende: Siden 2007 har det vært en satsing rettet mot barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Formålet med satsingen har vært å gi tidligere hjelp til barna, styrke veiledning og kompetanseheving i tjenestene, gi langsiktig oppfølging av barna, øke forskningsaktiviteten, spre erfaringer og stimulere frivillige organisasjoner til tiltak. Tiltak som kommer barna direkte til gode har vært vektlagt. Satsingen omtales nå som barn som pårørende. I 2009 ble det er vedtatt en lovendring i helsepersonelloven som skal medvirke til at mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige, alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter får bedre oppfølging når foreldrene mottar helsehjelp. Helsepersonell får plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, og helseinstitusjoner skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av barna. Lovendringen trådte i kraft 1. januar Informasjon til fylkesmannen Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Fylkesmannen skal følge opp kommunenes arbeid, jfr. informasjon til kommunene i kapitlet Primærhelsetjenester. Fylkesmannen skal også understøtte samhandling mellom nivåene. Nytt digitalt nødnett Det vises til informasjon til kommunene. 20

21 Pasientrettighetsloven kapittel 4 a Pasientrettighetsloven kapittel 4 a trådte i kraft 1. januar Helsetjenesten har mottatt opplæring og veiledning fra fylkesmannen i 2008 og Opplæringen videreføres i 2010, herunder i form av veiledning i forbindelse med etterprøving av vedtak med hjemmel i kapittel 4 A Informasjon til regionale helseforetak Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Spesialisthelsetjenesten skal arbeide for å styrke re-/habiliteringsfeltet både gjennom prioriteringer, kvalitetsarbeid og organisatoriske grep. Overordnet mål skal være å bidra til å sikre re-/habiliteringstjenester til alle som trenger det. Samtlige 10 punkter i strategien har relevans for spesialisthelsetjenestens arbeid og skal følges opp. Spesialisthelsetjenesten skal innrette sitt arbeid med utgangspunkt i at tjenester skal gis på riktig nivå og at kommunene skal ha en sentral rolle i rehabiliteringsarbeidet. Spesialisthelsetjenesten skal øke sin innsats i forhold til kompetanseoverføring, råd og veiledning som setter kommunene i stand til å fylle en sentral rolle. Innenfor noen områder er det utarbeidet handlingsplaner og veiledere med nærmere definering av tiltak. Helseforetak bør legge kontaktinformasjon til sine kommuner 1 tilgjengelig på egne nettsider slik at tjenesteytere med eksempelvis landsfunksjoner lett kan finne hvem de skal kontakte i respektive kommuner. Her følger en konkretisering av noen områder som spesialisthelsetjenesten skal ha et særlig fokus på: Ha oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Økt antall individuelle planer. Sikre tidlig igangsetting av planer i samarbeid med kommunene. RHF skal følge opp og tydeliggjøre private rehabiliteringsinstitusjoners forpliktelser i forhold til dette. Etablering av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE) med definert rolle tydelig plassert i organisasjonen og med nettverk ut mot kommunene. Kontaktinformasjon om KE både i spesialisthelsetjenesten og i de kommuner som hører til i opptaksområdet bør være å finne på helseforetakenes/lokalsykehusenes nettsider. Bidra med oppfølging av tiltak i handlingsplan for habilitering av barn og unge Bidra med implementering av veilederne for henholdsvis habilitering av barn og unge og habilitering av ungdom og ungevoksne. Anbefalinger i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag skal implementeres. Gi særlig råd og veiledning til kommunene ved habilitering av barn og unge med hørselshemning, herunder barn og unge med cochleaimplantat. Nyfødte skal tilbys screening for hørselstap. Personer med språk- og talevansker skal sikres tilgang til logopediske og audiopedagogiske tjenester. Rehabilitering og tilpassede tjenester til eldre med synstap, hørselstap og kombinerte sansetap. Inngå i fagnettverk innen Huntington sykdom som etableres av NKS Kløverinstitusjoner i Kommuner i lokalt opptaksområde, jfr samarbeidsavtaler. 21

22 Kreft I 2008 ble det ferdigstilt nasjonale retningslinjer for maligne lymfomer. I 2009 blir nasjonale retningslinjer for prostatakreft ferdigstilt. I 2009 fortsatte arbeidet med nasjonale retningslinjer på områdene lungekreft, gynekologisk kreft, hode-halskreft, sarkomkreft og blærekreft. Det ble i 2009 også startet arbeid med nasjonale retningslinjer på områdene testiskreft, maligne melanomer og thyroideakreft. I tillegg ble det startet oppdatering av nasjonale retningslinjer på områdene brystkreft, nyrecellekreft, maligne lymfomer, spiserørskreft, kreft i magesekken og palliasjon. For de gjenstående kreftområdene; kreft hos barn, leukemi, hudkreft, pancreaskreft, lever- og gallekreft og peniskreft vil det være en målsetning å starte opp i løpet av Oppfølgning av St.meld. nr 12 ( ) En gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Helseforetakene skal innen 1. juli 2010 utarbeide plan for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg. Planen skal også omfatte svangerskaps-, og barselomsorg. Den skal sikre kapasitet i forhold til fødselstall og være i samsvar med utvikling av akuttilbud ved lokalsykehus. Planen skal sikre de fødende i regionen et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier. Den skal omfatte planer for rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer. Ansvar for følgetjenesten for gravide til fødeinstitusjon er overført til de regionale helseforetak fra 1. januar Nåværende tallgrenser for inndeling i tre nivåer av fødeinstitusjoner oppheves og erstattes av kvalitetskrav. Helseforetakene skal samarbeide med Helsedirektoratet om utarbeidelse av kvalitetskrav for fødeinstitusjoner og etablere system som sikrer at kvalitetskrav følges opp. Nasjonalt råd for fødselsomsorg trekkes inn i arbeidet. Utarbeidelse av kvalitetskrav sees i sammenheng med utarbeidelsen av felles nasjonale retningslinjer for svangerskap, fødsel og barseltid. Fagmiljøer og brukerorganisasjonene trekkes inn ved utarbeidelse av kvalitetskravene. Helseforetakene skal videreutvikle perinatalkomiteenes rolle som ledd i å styrke kvalitetsarbeidet. Helsedirektoratet/Nasjonalt råd for fødselsomsorg trekkes inn i arbeidet. Nytt digitalt nødnett Det vises til informasjon til kommunene. Hornhinnedonasjon De regionale helseforetakene skal, i samarbeid med Helsedirektoratet, etablere egne rutiner for innhenting av samtykke til hornhinnedonasjon. De enkelte helseregioner skal ta sikte på å være selvforsynte med hornhinner i løpet av Evaluering av bioteknologiloven Helse- og omsorgsdepartementet startet opp arbeidet med å evaluere bioteknologiloven i 2009, og i den forbindelse har direktoratet fått en rekke oppdrag. Direktoratet skal kartlegge status og utviklingstrekk innenfor de fagområdene som omfattes av bioteknologiloven både nasjonalt og internasjonalt. De aktuelle fagområdene er: assistert befruktning, genetisk undersøkelse av befruktede egg (PGD), forskning på befruktede egg (for 22

23 eksempel embryonale stamceller), fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser (av fødte), og genterapi. Helsedirektoratet skal iverksette en undersøkelse for å kartlegge befolkningens holdninger til etiske spørsmål som oppstår i forhold til bioteknologiloven. Helsedirektoratet skal også iverksette en undersøkelse i fagmiljøene. Hensikten med denne undersøkelsen er å skaffe en oversikt over fagmiljøenes synspunkter på hvordan bioteknologifeltet er regulert, hvilke erfaringer de ulike fagmiljøene har med praktisering av loven, og hva det eventuelt er faglig behov for å endre. Enkelte av fagområdene, som for eksempel fosterdiagnostikk herunder bruk av ultralyd i svangerskapet, og bruk at genetiske undersøkelser i forbindelse med diagnostikk og behandling, omfatter virksomheter både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Psykisk helse og rus I de senere årene er det stilt krav om at den prosentvise veksten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern skal være større enn veksten innen somatikk. For 2010 vil Helse- og omsorgsdepartementet følge utviklingen innenfor disse fagområdene blant annet innen aktivitet, ventetider og personell. Tjenestene lokalt og innen spesialisthelsetjenesten må tilpasses slik at pasienter med behov for behandling både for rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser (sammensatte lidelser) får det tilbudet de har krav på. Det utarbeides retningslinje for pasienter med sammensatte lidelser som vil ferdigstilles i Helsedirektoratet har ansvar for å utvikle faglige retningslinjer innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, inkludert akuttmedisinsk oppfølging ved overdoser. Forslag til forskriftsfesting av LAR, samt nasjonale retningslinjer for LAR har vært på høring. Det tas sikte på at forskrift og retningslinje er gjeldende fra , og implementering av disse vil stå sentralt i Det legges opp til at LAR i større grad blir regulert som øvrig helsetjeneste, hvor det er faglige og individuelle vurderinger av pasientenes behov som skal være avgjørende for tilgangen til LAR. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk er et eget fagområde innen spesialisthelsetjenesten, og inngår som følge av det i Norsk pasientregister. Rapportering av pasientdata fra rusinstitusjoner ble igangsatt i 2009, mens rapportering av ventelistedata og aktivitetsdata startet opp i Det er fortsatt arbeid knyttet til å bedre kvaliteten og komplettheten på rapporteringen. Det er også igangsatt arbeid for å få bedre styringsinformasjon og kunnskap om innsatsen på det kommunale rusfeltet. Det er vedtatt en styrking av det kommunale tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige. Dette vil også kunne gjelde utvikling av tilbud om rusakutt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, samt akuttmottak for unge som er ruset på alkohol og andre rusmidler. Tidlig intervensjon Viser til informasjon til kommunene. 23