Notat Barnevernet Politisk rådgiver, Benjamin Grønvold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat 27.08.2010. Barnevernet Politisk rådgiver, Benjamin Grønvold"

Transkript

1 Notat Barnevernet Politisk rådgiver, Benjamin Grønvold

2 Innhold Innhold... 2 Barnevernet Om barnevernet... 5 Barnevernloven... 5 Det biologiske prinsipp... 5 Barnets beste... 5 Særlige tiltak (kapittel 4 i barnevernloven) : Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Midlertidig vedtak i akuttsituasjoner Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling Vedtak om å overta omsorgen for et barn Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse Flytting av barnet Samværsrett. Skjult adresse Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon Fosterhjem... 8 Ansvarsfordeling... 8 Statlig ansvar... 8 Prosessen i en barnevernsak... 8 Fylkesnemda... 9 Akuttplasseringer... 9 Barns rett til å bli hørt Barnehusene Om barnehus Oppgaver Barnehusene i Norge Barnehuset Hamar Barnehuset Bergen Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo Erfaringer fra barnehusene Eksempler på utprøvde samarbeidsmodeller i Norge Barn som lever med vold i familien Om vold i hjemmet Hvordan barn blir preget av volden Redde barn må leve med sviket fra en voldelig omsorgsperson Redde barn må leve med en truende dominans Redde barn bærer på hemmeligheter... 13

3 3 Redde barn strever med å velge mellom omsorgspersoner Redde barn lever med fantasier og redsel for hva som kan skje Redde barn strever med konsentrasjons- og hukommelsesproblemer Redde barn lever med gjentatt negativ modellering fra betydningsfulle voksne Redde barn tar ansvaret for volden Generelt Forskning Effekt på barns tilknytning til omsorgspersoner Effekter på barns selvbilde Oppdagelse av vold i familien Samarbeid Samarbeid med skole, barnehage og helsestasjon Samarbeid med pedagogisk psykologisk rådgivertjeneste Samarbeid mellom barnevernet og barnevernsvakt Samarbeid med krisesentre Samarbeid med fastleger, skolehelsetjeneste og barneavdelinger Klementsrudmodellen Prinsipper bak modellen: Prosedyre 1: Skriftlig melding om vold mellom foreldre Første del av møtet er en fellessamtale Ekspertgruppen: Å leve med vold i familien Om ekspertgruppen Barnas råd og erfaringer Om å være med i gruppe Om å snakke om vold i familien Om redsel Om hemmeligholdelse Om omsorg Om reaksjoner på volden Forholdet til voldsutøver Om samvær Om fengsel og fyllearrest Om alkoholbruk Forhold til mamma Generelle råd Om skolen Om barnevern Ekspertgruppens råd til barnevernet Om politiet Helsetjenesten Informasjon Overlevelsesstrategier for barn som lever med vold i familien Eksperter på incest Om ekspertgruppen... 20

4 Barnas erfaringer Å ikke snakke om det Betroelser Familien Forholdet til mor Forholdet til overgriper Reaksjoner i ettertid Ekspertgruppens råd Forebygging av seksuelle overgrep i småbarnsalder Informasjon og oppfølging når overgrep avdekkes Generelle råd Familien Barnehage og skole Barnehage Skole Barnevernet Helsetjenesten Legevakten Skolehelsetjenesten Tannhelsetjenesten Psykisk helsevern Politi og domtol Politi Domstolen Samarbeid og taushetsplikt Barnehusene Forslag til tiltak Generelt Barn som opplever familievold Seksuelle overgrep i nære relasjoner

5 Barnevernet Om barnevernet Barnevernet er en offentlig instans som skal sikre barns og unges oppvekstvilkår. Barnevernets arbeidsoppgaver har sitt hjemmelsgrunnlag i barnevernloven. Barnevernet har en rekke ulike tiltak å sette inn ved behov. De fleste av dem frivillige hjelpetiltak i familien. Barnevernet kan imidlertid også, ved rettslig avgjørelse, bli tilkjent omsorgen for barn. Antall henvendelser til barnevernet har økt med 2000 siden Tre av fem saker blir henlagt, mange uten at de blir ordentlig undersøkt. Barnevernloven Barnevernstjenesten styrer utifra lovreguleringer i barnevernloven. Den beskriver ansvarsfordeling, tiltaksrammer etc. Lovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, Barnevernloven setter barns oppvekstvilkår og omsorgssituasjon i fokus, og har som hovedformål og sikre denne rettigheten. Barnevernloven erkjenner barn som umyndige personer med rett til omsorg og beskyttelse og er innrettet for å sikre dette i situasjoner hvor den normale omsorgen ikke fungerer eller lykkes, uten inngrep fra det offentlige. Barnevernloven er ingen rettighetslov, i betydningen av rett til barnevernstjenester, men er en lov som skal sikre beskyttelse mot manglende utøvelse av plikter fra tredjepart, normalt naturlige omsorgspersoner. Barnevernloven bygger på 3 hovedpillarer; Det biologiske prinsipp: minste inngreps prinsipp, og hensynet til barnets beste. Det biologiske prinsipp Gjennom å få barn viderefører mennesket sine gener og sikrer dermed etterslekten. Dette biologiske faktum er akseptert som et grunnlag for den rettslige reguleringen av forholdet mellom foreldre og barn. Retten til å stifte familie, med alt det dette innebærer, er en av de universelle menneskerettighetene. Ref den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 8, som omhandler retten til respekt for familielivet, og til artikkel 10 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det kan også vises til at FN-konvensjonen om barnets rettigheter Barnets beste I barnekonvensjonens artikkel 3 heter det: «Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det.» I barnevernloven er det gitt følgende presisering: det gitt følgende presiseringer: o Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gagner barnet best. o Partene påtar seg å sikre barnet det vern og den omsorgen som er nødvendig for hans eller hennes trivsel, i det hensyn tas til rettighetene og forpliktelsene 5

6 til hans eller hennes foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som ifølge loven er ansvarlige for ham eller henne, og skal treffe alle nødvendige lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål. o Partene skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen for eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt av kompetent myndighet, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn. Særlige tiltak (kapittel 4 i barnevernloven) 4-1: Avgjørende vekt på tiltak som er til beste fort barnet (stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorg) 4-2: Barnevernstjenesten skal snarest og senest innen en uke gjennomgå meldinger og se om de bør undersøkes 4-3: Plikt til undersøkelse ved rimelig grunn. Undersøkelsen skal gjennomføres med minst mulig skader for den det pårører og ikke omfatte mer enn formålet tilsier. Skal vektlegges at man hindrer unødig spredning av kunnskap om undersøkelsen. 4-7: Barnevernet kan kreve å godkjenne et plasseringssted som varer mer enn to måneder som plassering for daglig omsorg hvis foreldrene har plassert dem der. Dette gjelder ikke om barnet er over 15 år. 4-18: Når man vedtar omsorgsovertakelse er ansvaret for omsorgen hos barnevernet 4-4: Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Barnevernet skal sørge for hjelpetiltak til barn og familien når barnet har særlig behov for det. Eks: Sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet, ved opphold i senter for foreldre og barn eller andre foreldrestøttende tiltak. Barnevernet skal sette iverk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan oppnevne tilsynsfører med barnet og dermed sette huset under oppsyn. Dette kan fylkesnemnden gjøre hvis vilkårene i 4-12 møtes Barneverntjenesten kan yte økonomisk stønad som hjelpetiltak Fylkesnemnden kan gi pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud. For barn med alvorlige atferdsvansker ( 4-24) kan pålegges foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke. De kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndens vedtak 4-5: Oppføging: Når hjelpetiltak vedtas skal barneverntjenesten utarbeid en tidsavgrenset tiltaktsplan 4-6 Midlertidig vedtak i akuttsituasjoner Er det fare for et barn blir skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernsadmin leder eller påtalemyndigheter uten samtykke fra foreldre umiddelbart treffe midlertidig bedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Begjæring om tiltak må sendes fylkesnemden snarest (senest innen seks uker, eller innen to uker om det gjelder barn med atferdsvansker). Gjør de ikke det innen fristen faller vedtaket bort Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling 6

7 Fylkesnemd kan vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege eller bringes til sykehus. Gitt at: Det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og foreldrene ikke gjør noe for å behandle det Vedtak om å overta omsorgen for et barn Kan fattes når: Det er avlorlig mangler ved daglige omsorgen, eller mangler ift til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling Dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet Foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. Det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse Barn kan etter vedtak i 4-12 eller 4-8 plasseres i: Fosterhjem ( 4-22) Institusjon ( 5-1 og 5-8) Opplærings- eller behandlingsinstitusjon når dette er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet I omsorgssender for mindreårige 4-17 Flytting av barnet. Barnevernet kan flytte barnet hvis endrede forhold gjør det nødvendig eller det er det beste for barnet. Vedtak kan påklages til fylkesnemnda 4-19 Samværsrett. Skjult adresse Barn og foreldre har rett til samvær med hverandre (hvis ikke annet er bestemt) Fylkesnemnda tar standpunkt til omfanget av samvær når man har vedtatt omsorgsovertakelse Kan også bestemme at det ikke skal være samvær i tilleggtil å bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er. Slektninger (eller andre med nær tilknytning) kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær hvis den ene eller begge foreldre dør eller om den ene eller begge foreldrene har begrenset eller ingen rett til samvær med barna. (som resultat av fylkesnemndas vedtak) 4-20 Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon Fylkesnemda kan vedta at foreldreansvaret i sin helhet fratas foreldre. Skjer dette må fylkesnemda oppnevne ny verge for barnet. Fylkesnemnda kan i slike tilfeller gi samtykke til adopsjon i foreldrnes sted. Samtykke til adopsjon gis dersom: o Sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller at barnet har tilknytninger som gjør at det kan føre til alvorlige problemer for barnet om adet blir flyttet o Adopsjon vil være til barnets beste 7

8 o Adoptivsøker har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget o Vilkårene for å innvilde adopsjon etter adopsjonsloven er til stede Fosterhjem Private hjem som tar imot barn på grunnlag av barnevernets beslutning om hjelpetiltak eller i samband med omsorgsovertakelse. Private hjem må godkjennes. Skal velges personer med særlig evne til å gi barn trygt og godt hjem og løse omsorgsoppgavene ift de forutsetningene som er lagt til grunn. Departementet kan gi forskrifter om krav til valg av fosterhjem, fosterhjemmets rettigheter og plikter. Barnevernets plikt til veiledning og oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Barn med alvorlige atferdsvansker (kriminalitet, rusmiddelbruk eller på annen måte) kan uten eget samtykke eller med samtykke for den med foreldreansvar plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse og kortidsbehandling (opptil 4 uker) Kan fattes vedtak opp til 12 mnd hvis man mener de har behov for langvarig behandling. Kun skje i særlige tilfeller. Ansvarsfordeling Statlig ansvar Statlige regionale myndigheter har ansvaret for etablering og drift av institusjoner, eventuelt med tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling av barn Kommunalt ansvar Det kommunale har som ansvar å sørge for tilbudet knyttet til barnevernet. Alt som ikke faller inn under etablering og drift av institusjonene Prosessen i en barnevernsak En barnevernsak starter med at barnevernet i kommunen/bydelen mottar en bekymringsmelding. Den vanligste melder er politi eller barnevernvakt, men også barnet selv, familie, venner og naboer, eller offentlige institusjoner som skolen og barnehagen melder saker. Alle norske borgere kan melde saker etter barnevernloven. Offentlige ansatte er etter instruks pliktige til å melde når det er sannsynlig at det foreligger brudd på omsorgsplikten. Ansatte i skolen har etter opplæringsloven et ansvar for å melde i forhold til lovens Når barnevernet mottar en bekymringsmelding startes en undersøkelse som så langt som mulig skal avdekke de faktiske forhold i familien det er sendt bekymringsmelding om. Undersøkelsen består vanligvis av hjemmebesøk, kontorsamtaler og innhenting av informasjon fra instanser med antatt kjennskap til barnet og/eller foreldrene. Omfanget av undersøkelsen vil variere alt etter meldingens alvorlighet eller barnevernets grad av bekymring. 8

9 9 Når undersøkelsen er over skjer ett av følgende: 1) Det besluttes at saken henlegges. 2) Det fattes vedtak om frivillige hjelpetiltak. 3) Saken legges frem for fylkesnemnda med forslag om tvangstiltak. I 2004 konkluderte 53 % av sakene med tiltak etter barnevernlovens 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. Tvangstiltak, dvs. tiltak som gjøres uten enten foreldrenes eller andre personer med foreldreansvar eller barnets samtykke, med forbehold i forelegges Fylkesnemnda for vedtak I de aller fleste sakene kommer barnevernets tiltak til å dreie seg om frivillig hjelp til familien o Eks betaling for barnehage-/sfo-plass, o Organisering og betaling av støttekontakt, o Organisering og betaling av fritidsaktiviteter. o Men også mer faglige tiltak som familieveiledning eller terapeutisk hjelp til strukturering av familiens liv. Fylkesnemnda kan etter barnevernlovens Vedta å overta omsorgen for et barn Fylkesnemda Fylkesnemnda er et statlig organ oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet (tidligere Barne- og familiedepartementet), som ledes av en jurist (som er dommer) med både fagpersoner og lekfolk blant de øvrige medlemmer. I de saker der barnevernet søker å overta omsorgen for barn hos Fylkesnemda, skal årsaken etter barnevernets mening være grov omsorgssvikt i form av rusproblemer i familien, vold, seksuelle overgrep eller annen manglende evne til å yte omsorg for barn (for eksempel ved ikke å holde barn borte fra kriminalitet eller rus). Begge parter barnevern og familien, er representert ved advokater ved Fylkesnemndas møter. Barnevernets saksbehandler er den kommunale advokatens bisitter og svarer på spørsmål underveis og presenterer barnevernets syn. Dersom Fylkesnemndas mening gir barnevernet medhold i omsorgsoverdragelse, skal Fylkesnemnda beslutte at ansvaret for omsorgen overføres til barnevernet. Fylkesnemnda fastsetter hva slags omsorgsforhold barnet skal ha i fremtiden, som oftest en fosterhjemsplassering. I andre tilfeller en barneverninstitusjon. Nemnda skal også forordne samværsretten barnet skal ha med sine foreldre når barnet er i barnevernets omsorg. Fylkesnemdaes vedtak kan fremmes rettslig prøvet ved å reise sak for tingretten. Barnevernet kan også fremme sak for fylkesnemnda om tvangsbehandling av ungdommer med atferdsproblemer Barnevernet i Norge hadde i 2004 totalt omsorgen for barn og unge mellom 0 og 18 år. Akuttplasseringer I enkelte saker må barnevernet gjøre vedtak om akuttplassering. Dette skjer når barnet er utsatt for vold, seksuelle overgrep, eller fordi foreldrene for øyeblikket er ute av stand til å ta seg av barnet på grunn av rus eller andre omstendigheter. Dette skjer gjerne etter melding fra politi eller barnevernvakt. Tiltaket hjemles i barnevernlovens 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. Også ved akutt sykdom kan barnevernet bistå foreldre med plassering.

10 Akuttplasseringer etter barnevernloven må behandles av Fylkesnemnda i etterkant, for stadfestelse eller opphevelse. Barns rett til å bli hørt Barnets rettigheter reguleres av barnevernlovens 6-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen: Et barn skal informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modning og sakens art tilsier det. Er barnet fylt 12 år, skal det alltid få si sin mening før det blir truffet vedtak om plassering i fosterhjem, institusjon, eller om senere flytting. Det skal legges vekt på hva barnet mener. Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker, skal barnet alltid regnes som part. Barnehusene Om barnehus Barnehus er et tilbud til barn og pårørende som møter rettsvesenet etter å ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep. De fungerer i tillegg som kompetanserådgivere innenfor sitt felt til øvrige hjelpeapparat. Justisminister Knut Storberget tok initiativet for etableringen av barnehus som et landsdekkende tilbud i Norge. Tanken bak barnehusene er at barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep, skal sikres et godt og helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud samlokalisert på ett sted. Barnehusene er utstyrt for dommeravhør, medisinsk undersøkelse og for samtale og terapi. Barnehusene har tatt i bruk nye metoder for avhør og medisinsk undersøkelse som er mindre belastende for barna. Barnehusene har en viktig rolle i å skaffe oversikt over og samordne lokale hjelpetilbud og sikre videre lokal oppfølging av barnet. Tilbudet ved barnhuset er både koordinering og samordning av hjelpetiltak, oppfølgning, behandling og medisinsk undersøkelse. Brukerne, herunder barn, foreldre, politi, domstol, advokater, barnevern, gir gode tilbakemeldinger om hvordan saker blir håndtert her. Rådgiverne ved barnehuset har lang og bred erfaring på volds og overgrepsproblematikk. (Kilde: Barnehuset i Kristiansand) Det er i dag 6 barnehus i Norge (Hamar, Kristiansand, Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo). Deres åpningstider er Mandag - fredag kl. 9:00-15:00 Oppgaver 10 Tilrettelegge for dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser. Spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner. Rådgiving og konsultasjon. Koordinering av samrådsmøter mellom de involverte instanser. Støtte og veiledning til barn og pårørende.

11 Korttidsterapi. Barnehusene i Norge Barnehuset Hamar Åpnet i desember 2007, og er i full drift. Barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og deler av Akershus. Det dekker 61 kommuner, 10 tingretter og fire politidistrikt med tilhørende hjelpeapparat. Barnehuset Hamar har intensjon av å være et kompetansehus for overgrepsutsatte barn og ungdom som møter rettsapparatet. Barnehuset Bergen Åpnet i november 2007, og er i full drift. Barnehuset Bergen dekker fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Barnehuset Bergen benevner seg som et tverretatlig mottak for barn og voksne psykisk utviklingshemmede som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold i nære relasjoner. Barnehuset Kristiansand Åpnet 18. november Daglig leder er Anne-Lise Farstad. Barnehuset i Kristiansand er ett tverrfaglig kompetansehus i Helse Sør-Øst for barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede voksne hvor det er mistanke om eller som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien. Barnehuset i Kristiansand dekker Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold. Det omfatter 3 politidistrikter, 10 tingretter og ca innbyggere I dag er det stort sett Agder politidistrikt som benytter Barnehuset Kristiansand. Telemark og Vestfold politidistrikt oppgir at de ikke har ressurser, herunder økonomiske, til å reise til Kristiansand. (kilde: Barnehuset i Kristiansand) Barnehuset Trondheim Åpnet 24. februar Barnehuset vil dekke Midt-Norge og vil kunne ta i mot om lag 200 barn i året. Daglig leder er Helle Leinslie. Barnehuset Tromsø Åpnet våren 2009 og dekker helseregion Nord. Barnehuset Oslo Erfaringer fra barnehusene 11 For at barnehusene skal bli gode er det viktig å ha mange avhør. Dette også fordi tilfang av avhør er avgjørende for å beholde god kompetanse. Av denne grunn er jeg skeptisk til forslag om barnehus i hvert fylke. I dagens samfunn er det enkelt å få til avhør uten at alle aktører må reise. Vi har mulighet til videooverført avhør, og bruker det jevnlig i bistandssaker fra andre

12 politidistrikt ellers i landet. Dersom politiet i Vestfold og Telemark sendte en avhører, ville de øvrige aktørene (dommer, advokat, påtalejurist,) kunne sitte i hjemfylket. Dette forutsetter selvfølgelig at de har tilgengelig videooverføringsutstyr og at dommer er villig til å bruke dette. Det er nå er nedsatt en gruppe som skal revidere dommeravhørsforskriften. Dette kan innebære at dommer ikke lenger vil være aktuell i denne type avhør. Tiltak fra politikere: Sette fokus på viktigheten av at barnas rettsikkerhet blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag. Bl.a. ved å sette fokus på tidsbruken fra anmeldelse til avhør. Frist på 14 dager blir som regel brutt. Presse på slik at politi og domstol bruker barnehusene til tross for geografisk avstand. Døgnåpent tilbud på barnehusene: Vi som jobber på barnehuset er ikke uenig med ekspertgruppen fra barneombudet om døgnåpent barnehus. Mitt utgangspunkt er at alt lar seg gjøre, men en slik ordning ville jo innebære flere ansatte. Døgnåpent barnehus ville kunne innebære at barna fikk forklare seg og få oppfølgning kort tid etter overgrep. Som nevnt er det en svakhet at barna må vente. Eksempler på utprøvde samarbeidsmodeller i Norge Drammensmodellen Samarbeidsprosjekt over flere år mellom barnehage, skole, barnevern, politi, Alternativ til Vold (ATV) og andre sentrale aktører Tatt sikte på alvorliggjøring, kunnskapsutvikling, tidlig oppdagelse og bedre samarbeidsrutiner. Kristiansandsmodellen Se under for grundig gjennomgang Samarbeid om familievold mellom politi, barnevern og familiekontor Barn som lever med vold i familien Kildene til notatet er et fagbrev utgitt av prosjektet Barn som lever med vold i familien fra Alternativ til Vold (ATV) og Senter for Krisepsykologi (SfK) i perioden Om vold i hjemmet I en omfangsundersøkelse fra NOVA om vold og overgrep mot barn og Unge i 2007 oppga hver 10. ungdom at de hadde sett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for fysisk vold gjennom oppveksten Internasjonal forskning viser at barn er tilstede i 80-95% av voldsepisodene (Geffner, Robert 2003, the effect of intimate partner violence on children) Hvordan barn blir preget av volden Redde barn må leve med sviket fra en voldelig omsorgsperson De må forholde seg til forvirring, hjelpeløshet og doble budskap. Uforutsigbarheten skaper stor slitenhet Redde barn må leve med en truende dominans. Vold skjer der barn er tryggest (hjem og familie) Situasjonen er umulig for barna er umulig å unnslippe 12

13 Redde barn bærer på hemmeligheter Treenighet av taushet i voldsfamilier; Voldelige, voldsutsatte og barnet Påkjenningen ved å bære på hemmeligheter er tung og konsekvensene alvorlige Redde barn strever med å velge mellom omsorgspersoner Det er krevende å velge hvem man skal alliere seg med Ved å alliere med voldsutøver føler man umiddelbar trygghet, mens de ofte har et like sterkt ønske å beskytte den utsatte. Barn og unge kan bli utsatt for defineringsmakt hvor den utsatte blir den skyldige og barna blir påvirket til å klandre henne og til å bagatellisere eller minimalisere overgrep. Barn ser den voksnes sinne, men også ofte fortvilelse over å ha skadet sine nærmeste Barnets angst og behov for beskyttelse og ønske om å trøste setter barnet på harde prøvelser Redde barn lever med fantasier og redsel for hva som kan skje Fortellinger om hva de er redd for kan skje når volden bryter ut. Ofte handler det om redsel for at omsorgsperson skal bli borte eller dø. Redde barn strever med konsentrasjons- og hukommelsesproblemer Redde barn har ofte nok med å beskytte seg mot pågående vold eller minner om vold. Har ikke tid til å lære det de skal lære. Vedvarende frykt og tilpasninger i trusselbilde endrer utvikling av barnets hjerne o Kan ha forandring i fysisk, emosjonell, atferdsmessig, kognitiv og sosial fungering (Bruce Perry 2006 What traumatized children can teach us about loss, love and healin) For at barn skal kunne utvikle seg mer normalt må barna leve i trygge omgivelser over lang tid. Redde barn lever med gjentatt negativ modellering fra betydningsfulle voksne Dette finner barn svært vanskelig Hjertet mitt vil ikke, men hjernen min gjør det Sitat fra en gutt som stadig slo jenter i barnehagen Redde barn tar ansvaret for volden Barn blir ofte direkte involvert som syndebukk av den som utøver volden. Mange barn legger ansvaret og skylden på seg selv i et forsøk på å ta kontroll over en uholdbar livssituasjon Det er fordi jeg ikke er snill nok, ikke flink nok. Det er en stor bør å leve med. Generelt Barns behov og følelser blir ofte glemt eller neglisjert. Barna kan ha en opplevelse av å ha mistet sin barndom. Isolasjon og tristhet har større plass enn livsgleden Fremtiden synes vanskelig å møte Forskning 13

14 14 Barn tar fysisk og psykisk skade av å bli utsatt for vold For de minste barna: Direkte vold, men også opplevelsen av at omsorgspersoner utsettes for vold kan ha konsekvenser for utviklingen av hjerne og nervesystem, tilknytning til omsorgspersoner og kognitiv utvikling Gjentatte traumatiske opplevelser fører til overproduksjon av stresshormon i nervesystemet som kan hindre utvikling av hjernestrukturer og svekke eksisterende forbindelser Det ser særlig ut til å skade de hjernestrukturene som gir kontroll over aggresjon, hjelper oss å arkivere hukommelse og som gjør oss i stand til å tolke og reagere på sosiale signal fra andre Utsatte barn viser flere negative emosjonelle ettervirkninger. Det gjelder både atferd som aggresjon og utagering samt inngående atferd som depresjon og angst Ca 40% av en gitt gruppe barn vil ha definerte skader som faller inn under diagnosesystemene. Jo hyppigere og alvorligere vold, jo større skadevirkninger Sammenhengen mellom vold og virkning er høyere hos barna som både har vært vitne til vold i familien og selv blitt utsatt for vold Sammenheng til kognitive sammenhenger og skoleproduksjonen er varierende fra ingen funn til moderate funn. Det er enighet om at det kan for mange ha sterke utslag på konsentrasjon og dermed skoleprestasjoner Klar retning av at gutter reagerer mer med aggresjon og utagering enn jentene, selv om sammenhengen er svak i flere av studiene. (Kilde: D.A Wolfe 2003, K.M Kitzman 2003, C.A. Davis 2005, L.L. Jacobus 2005, K.J Sternberger 2006) Svakhet med studien; vi mangler fullstendig oversikt over effekt av langvarig eksponering av vold og studiene er ikke konsekvente i definering av vold eller kartlegging av hyppighet og omfang av vold. Det flere belastningsfaktorer (vold, sosioøkonomiske vanske, rus, psykisk sykdom blant foreldre) jo større skade tar barnet. Effekt på barns tilknytning til omsorgspersoner Kjernen i foreldres omsorg for barn er ønsket om å beskytte barnet; gjøre barnet trygt (J. Solomon og C. George 2000). Familievold er et uttrykk for svekket eller manglende beskyttelse for barn Barn kan ikke søke trygghet hos en fordelig omsorgsperson når den er samtidig redd for ham Foreldre som yter vold kan ikke være den trygge basen for barnet samtidig som den påvirker den andre forelderens mulighet til å yte omsorg Mors traumereaksjoner kan føre til at hun er emosjonelt fraværende, mindre emosjonelt tilgjengelig og hun kan bli mer aggressiv mot barna Vold mot mor er angrep på omsorg for barna. En overordnet konsekvens synes å være at mors evne til fysisk og psykologisk beskyttelse av barna svekkes når hun blir utsatt for vold. Effekter på barns selvbilde Barna kan ikke stole på trygghet fra foreldre. Derfor må de sørge for egen sikkerhet. Derfor må barna bruke mye av sin psykologiske energi på å identifisere emosjonell og fysisk fare

15 Mange barn føler seg ikke trygge før de vet hvor faren er. (Kilde: Rosebygruppen) En majoritet av barn utsatt for vold har en utpreget sort/hvitt tenkning. Mennesker er enten snille eller slemme. Barn blir konstant opptatt av den fysiske og emosjonelle tryggheten til foreldrene sine. Den naturlige utfoldelsen i barndommen blir å passe på at foreldrene har det bra og tilpasse sitt følelsesmessige utrykk til det foreldrene kan tåle. Mange av barna bærer på en sterk, negativ, fremmedgjorthet og sterk opposisjonell holdning (Kilde: Rosebygruppen) Mange har en falsk fasade som kan falle fra hverandre når de blir konfrontert med ekstremt stress da kan noen bli svært voldelige. Oppdagelse av vold i familien 15 Få av barna i prosjektet Barn som lever med vold i familien har fortalt noen om voldens mens den pågikk. Årsaken de opplyser er at de ikke har opplevd det sin et alternativ. Mange mente det hadde vært nødvendig å bli spurt konkret og direkte. Generelle spørsmål gir generelle svar. Det er viktig å ha planer om tiltak før man snakker med barn dersom man oppdager at det utsettes for vold. Der en av foreldrene utøver volden kan det optimale for barnet være at det er forelderen som flytter ut mens undersøkelsen fra barnevernet pågår. o Det sentrale er at man ikke påfører barnet ytterlige belastninger ved å bebreide det for å ha satt familien i en vanskelig situasjon Dersom det er mulig bør en innhente mest mulig informasjon fra andre informanter enn barnet. Man bør inngå at bevisbyrden ligger på barnet så langt det er mulig Samarbeid Samarbeid med skole, barnehage og helsestasjon Barnehagen og helsestasjonene melder relativt sjelden saker til barneverntjenesten Rutiner for samarbeid ved avdekking av vold og tilbakemeldinger der skole/barnehage og helsestasjoner melder, ser ut til å bidra til at det blir lettere å melde Mulighet til å drøfte saker anonymt med barneverntjenesten kan gi nødvendig støtte til å ta en beslutning om å melde. Helsestasjonene står i en særstilling ift kontakt med de minste barna og har kjennskap til normalutvikling. Samarbeid med pedagogisk psykologisk rådgivertjeneste En stor andel barn og unge som utsettes for vold utvikler konsentrasjons, hukommelses og lærevansker. Samarbeidet med pedagogisk psykologisk rådgivertjeneste er sentralt. Samarbeid mellom barnevernet og barnevernsvakt Det er ingen standardiserte rutiner som styrer samarbeid og henvisningsrutiner mellom barnevernsvakt og det ordinære barnevern Samarbeid med krisesentre

16 Krisesentre har gjennomgående høy kompetanse og er særdeles viktig i arbeidet for å beskytte utsatte barn og foreldre. Viktig samarbeidsparntner for barnevernet Samarbeid med fastleger, skolehelsetjeneste og barneavdelinger Å skape treffpunkt hvor institusjoner kan bli kjent med hverandres problemstillinger, måter å jobbe på og utbytte hverandres kompetanse kan bidra til viktig kompetanseheving og relasjonsbygging. Ansatte ved lokal barneavdelinger og/eller skolehelsetjenesten kan inviteres til å delta i enkelte veiledningssesjoner for å informere om sitt arbeid og sine utfordringer knyttet til familievold. Klementsrudmodellen Modellen skisserer en måte barnevernsansatte kan arbeide på i ulike typer familievoldssaker Prinsipper bak modellen: Familievold er omsorgssvikt. Organisering av et voldsteam (nå består av 6 100% stillinger) som tar seg av bekymringsmeldinger, sikre grunnleggende kunnskap hos de som jobber med sakene o Oppgaver til voldsteamet: utvikle interne rutiner, utvikle rutiner knyttet til samarbeidspartnere, veilede andre kollegaer på kontorer i saker der vold er et tema, opprette høy kompetanse om vold med kontoret m.m Sikkerheten for den utsatte og barna er det viktigste hensynet Egen sikkerhet må alltid ivaretas på best mulig måte Tidlig intervensjon og effektiv saksgang er svært sentralt for positivt utfall Modellen presenterer tre ulike prosedyrer for tre ulike meldinger Prosedyre 1: Skriftlig melding om vold mellom foreldre Melding går direkte til voldsteam som avklarer og oppretter undersøkelse Videre avklares det om det er nødvendig med samarbeid med melder eller andre instanser før man tar kontakt med familine Avklarer først med antatt voldsutatt hvordan hun vurderer egen sikkerhet ift felles samtale. Første del av møtet er en fellessamtale Her gis det kun informasjon om barneverntjenestens og voldsteamets lovpålagte arbeid. Viktig å bruke barnevernets autoritet og er tydelig på hva saken handler om, uten å gå inn på selve meldingen, men generaliserer ved å si at dette er skadelig for barn. Det informeres om barnelovens virkeområde og om melding, undersøkelse, tiltak, frivillig tvang. Informerer om skadevirkninger når barn lever med vold i familien, forskningsresultater osb. 16

17 Ekspertgruppen: Å leve med vold i familien Rapport fra barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien. Utgitt i 2009 Om ekspertgruppen 17 Ekspertgruppen er en gruppe barn som har erfaringer med vold i hjemmet. Gruppen har bestått av 7 barn i alderen 9 til 15 år Deres oppgave har vært å gi voldsutsatte barn en stemme og å gi Barneombudet råd til tiltak Barnas råd og erfaringer Om å være med i gruppe Barna har hatt positive erfaringer med å møte andre barn som har hatt lignende erfaringer o Det er fint man ikke er den eneste Om å snakke om vold i familien De forteller at de syns det er vanskelig å stole på andre Om redsel De sier at mye kan gi minner som gjør barna redde (fremdeles) En sier han var redd for å si ifra i frykt for at de voksne kanskje ville bli sinte Om hemmeligholdelse De forteller at de visste det som skjedde ikke var greit, men visste ikke hvor de skulle få hjelp Om omsorg Kommer frem at eldre søsken tar vare på yngre søsken Noen tar vare på seg selv og sier de har passet på seg selv hele livet. Om reaksjoner på volden De forteller at de har prøvd å få oppmerksomheten over på seg selv og bort fra de voksne Metoder: Selvskading, låse seg på eget rom etc. Forholdet til voldsutøver Ingen av barna levde på tidspunktet sammen med voldsutøver. Hvor far utøver vold mot mor måtte noen forholde seg til far på ulike vis. De forteller at hvis barn skal få hjelp, må foreldrene få hjelp siden det er de som har problemet Om samvær Barna opplevde at de sa ja til samvær selv om de ikke ønsket. Opplevde at far brukte samvittighet som pressmiddel, noe barna opplever vanskelig. Om fengsel og fyllearrest

18 De forteller om usikkerhet når voldsutøver blir tatt av politiet og blir borte over natten Om alkoholbruk De er tydelige på at det er like alvorlig å utøve vold når noen er fulle. Forhold til mamma Alle i gruppen har opplevd at mor er den voldsutsatte, og noen barn har vært utsatt selv. Flere har følt ansvar for å passe på at moren har det bra. o Gjøres ved å: ta vare på henne, avlede oppmerksomheten, forsøke å gjøære henne glad og oppmuntre henne. De beskriver at de har mistet mye fordi de må passe på moren, at det hjelper lite at de får hjelp om moren ikke gjør det, og at de ikke kan føle trygghet før moren er trygg. Generelle råd Om skolen Generelt opptatt av å bli tatt mer på alvor i kontakt med hjelpeapparatet Fortalte at barn var blitt brukt som tolk i alle mulige situasjoner (politi, barnevern, skole). Barn skal ikke benyttes som tolk var en klar beskjed Barna sa det er viktig at lærere og andre som møter barna vet hva det gjør med barn å leve med vold i familien Det kan være viktig å informere læreren sin slik at de vet mye om volden, kan ta hensyn og forstå. Læreren må ikke overdrive. Erfarer at det blir mye oppstyr om de forteller og får urettferdig behandling (for snill behandling) Om barnevern Erfarer at saksbehandler aldri snakket med barna om volden. Bare om trivielle ting som fritidsaktiviteter etc Erfarer at de ikke har forståelse for situasjonen til barnet og moren Erfare rat barnevernet ikke gjør noe, kun besøker fra tid til annen Erfarer at det burde være mulig å bytte saksbehandler Erfarer at man må først forsøke å hjelpe barnet i familien, ikke true med at de skal ta barnet ut av familien. Ekspertgruppens råd til barnevernet Saksbehandlere trenger mer kunnskap om vold Saksbehandlere må kunne snakke med barn og tørre å snakke om vold Barnevernet må ta henvendelser på alvor og snakke med barna alene uansett alder Barnevernet må skjønne seg på ulike kulturelle bakgrunner Det er viktig at barn ikke blir brukt som tolk Barn trenger et sted å være for å komme unna foreldrene et fristed hvor man kan sove ut og være alene Barnevernet må bli bedre på å finne gode tilbud til barna 18

19 Barna frykter at barnevernet fratar dem den ene tryggheten de har moren. Barnevernet må gi god informasjon til mødrene og hjelpe dem ta gode valg og ikke bare true mødrene om at de tar barne hvis de ikke flytter fra voldsutøver Barnevernet må informere barna om hva som skjer. Dette kan ikke overlates foreldrene. Det er ikke sikkert barna får riktig informasjon. Om politiet 19 Erfarte at politiet ikke tok barna seriøst da de ringte Erfarte at politiet ikke vet nok om familievold og bør ha egne eksperter på dette. De sa politiet må vite mer om hva som kan skade barn fysisk og psykisk Barna etterlyste en egen alarmtelefon for barn som var utsatt for, risikerte vold. Telefonen ble i etterkant opprettet. Etterlyste at politiet gir barna en bekreftelse på at de gjør det riktige når de kontakter politiet i en nødsituasjon. Barna sa det føltes trygt når politiet har gitt besøksforbud De erfarte at det var vanskelig å ringe politiet. De visste ikke hva de skulle si og fryktet at voldsutøver ikke ville tro de var glad i ham. Noen etterlyser mer informasjon i skolen. De visste ikke at de burde ringe politiet. En erfarte at politiet unnskyldte volden med alkohol Ekspertgruppens råd til politiet Ta barn på alvor når de ringer politiet Kom, men helst uten sirener. Trenger en egen alarmtelefon for familievoldssaker Barna trenger informasjon om hva som skjer og hva som vil skje når politiet tar med voldsutøver Politiet trenger kunnskap om hva vold gjør med barn og hvordan man skal snakke med barn Barna vil ikke overlates til seg selv når politiet drar Politiet må ha kunnskap om hvor man kan få hjelp og informere barna om det. Helsetjenesten Barna var opptatt av at helsepersonell (legevakt eks) bør spørre pasienten alene om årsaken til skade Tannleger er viktige innstanser. De følger barn i oppveksten. De må bli flinkere å spørr og melde fra dersom de tror et barn kan ha vært utsatt for vold. Informasjon Barna sier det er viktig at alle barn vet om hvor de kan få hjelp. Informasjon hjelper. De var opptatt av at barn ofte blir undervurdert ndg. Hva slags informasjon de kan få. Det hjelper at det er mer snakk om vold i familien i dag Informasjon til barn i skolen kan gjøre at venner kan forstå hvordan man har det Dersom man skal gi barn informasjon om vold i familien må man passe på at: o Barn som trenger det må ha noen å snakke med o Man får informasjon jevnlig og at man øker faktagrunnlaget jevnlig o Hjelpeinstanser må være tilgjengelig på egen nettside slik at man kan bruke chat, msn og andre tjenester for å snakke om erfaringer eller melde ifra

20 Overlevelsesstrategier for barn som lever med vold i familien Barn takler det på forskjellige måter: Ringe til politiet om det er krisesituasjon Skriver historier Stenge bråket ute Prøve å stanse volden Si ifra til voksne Løpe til en venn Ta oppmerksomhet hyle og smelle Forsvinne og bli stille Si ifra Gjemme sprit/alkohol Passe på at det ikke blir konflikter. Eksperter på incest Rapport fra en av barneombudets ekspertgrupper med barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep av en de kjenner. Utgitt i Om ekspertgruppen Ekspertgruppen er en gruppe barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep av noen de kjenner Gruppen har bestått av 8 jenter i alderen år Deres oppgave har vært å gi voldsutsatte barn en stemme og å gi Barneombudet råd til tiltak Barnas erfaringer Å ikke snakke om det Som barn hadde de en forståelse av at dette var noe som ikek skulle snakkes om Ei jente skjønte at det pappa gjorde var galt, men hun var opptatt av at familien måtte beskyttes Jentene formidler frykt for hva som kunne skje om de fortalte om overgrepene Betroelser Kun en av jentene fortalte om overgrepet første gang til en voksen (politimann) Halvparten fortalte første gang om overgrepet til en veninne på samme alder Gruppen er enig om at barn må tidlig opplæres til å skille mellom hva som er gode og dårlige hemmeligheter/betroelser Familien Etter at overgrep er avdekket får det dårlig med mange av familiene Forholdet til mor Todelt: Noen har et godt forhold, mens noen sliter med relasjonen De som sliter med relasjonen har opplevd at mødrene ikke har trodd dem når de har fortalt om overgrepet og følt seg avvist. Der hvor mødrene har trodd dem har forholdet ofte blitt bedre. 20

21 Forholdet til overgriper De fleste av jentene har anmeldt overgripere og de har blitt straffet. En er usikker på om hun vil anmelde av frykt for represalier og ei angrer på anmeldelsen da hun blir truet av en bekjent av overgriperen. Jentene ønsker at overgriperne skal få lenger straff. Jentene skulle ønske det ble vedtatt kjemisk kastrering av overgripere i Norge o Kjemisk kastrering er innført i Danmark. I Norge er det frivillig Flere av jentene møter sine overgripere på gaten, i sosiale sammenhenger eller når far skal ha samvær med yngre søsken. Dette oppleves som en tilleggsbelastning Reaksjoner i ettertid Noen av de vanligste reaksjonene er: o Søvnvansker o Konsentrasjonsvansker o Redd for å være alene o Gjenopplevelse av det som skjedde o Angst/ulike redsler o Skepsis til andre / Stor brist i tillit til andre mennesker Mange av jentene opplever at de har mye sinne. Kan reagere på ting som andre oppfatter som en bagatell Søvnproblemer kan vare over flere døgn. Det innebærer at de blir konstant slitne. Dårlig søvn går utover konsentrasjon, og de fleste sliter i forhold til skolen. Dårlig søvn går utover konsentrasjonen og de fleste sliter ift skolen Å bo i samme hus som overgrepet fant sted oppleves som en belastning Ekspertgruppens råd Forebygging av seksuelle overgrep i småbarnsalder Jentene er enig i at det burde vært tilrettelagt informasjon om seksualitet og hva som er gode og dårlige berøringer allerede i barnehage og småskole. Dette må skje på pedagogiske måter liknende Trond Viggo og Flode Informasjon og oppfølging når overgrep avdekkes Når overgrep avdekkes er det i ettertid lang saksbehandlingstid både i barnevern og rettsvesen. Barnet får lite eller ingen informasjon Generelle råd 1. Barn må slippe å fortelle sin historie flere ganger 2. Noen må ivareta og koordinere hele prosessen fra avhør til oppfølging og behandling 3. Barn må få informasjon a. Hva skjer med overgriper må de ha samvær med dem etter å ha fortalt historien? b. Hvordan kan barnevernet hjelpe 4. Familien må bli ivaretatt oppfulgt og få informasjon 5. Familiemedlemmer og andre fagpersoner behøver ikke å vite alle detaljer om hva som har skjedd 6. Hvis det er land ventetid til BUP/psykolog må det avklares hvem barnet kan snakke med i mellomtiden 21

22 Familien Søsken må få nødvendig informasjon tilpasset alder Familien må få kunnskap om incest og reaksjoner som følge av overgrep Hjelp til å gjenopprette relasjonene i familien f.eks ved å tilby samtaleterapi eller lignende Barnehage og skole Barnehage Barn må lære om seksualitet, gode og dårlige berøringer og hemmeligheter som bør snakkes om allerede i barnehagen Teamet bør gå gjennom hele barnehage- og skolealder De ansatte i barnehage og skole må ha kompetanse om seksuelle overgrep så de kan melde fra om sin bekymring til barnevernet. Barna må vite at de kan fortelle dårlige hemmeligheter videre til en voksen Barna må lære å sette egne grenser Skole Lærere og andre ansatte i skolen har for lite kunnskap om seksuelle overgrep Søvnproblemer kan gi fravær: Ei forteller at hun vandret oppe om natta, og ei annen at hun har gått på sovemedisiner siden hun var 11 år. Flere medlemmer har fått spydige kommentarer både fra lærere og medelever fordi de har vært trette og hatt dårlig konsentrasjonsevne. Dette har de tatt seg nær av, og medelever har igjen beskyldt dem for å være hårsåre. Å bli tatt på av fremmede oppleves av alle jentene som ubehagelig. Mange opplever det ubehagelig når læreren bøyer seg over dem bakfra for å gi veiledning og hjelp. Jentene forteller at de kan få flashback under obligatoriske filmer på skolen. De ønsker at lærerne tar hensyn til dette. Elever bør generelt sett lyttes til, deres synspunkter tas på alvor og de må slippe å se filmer som fremkaller vonde minner. De foreslår at det tilrettelegges for at enkelte får fritak. Lærerne burde gi alternativer når de skriver stiloppgaver fremfor å skriver stiler om livet sitt. I rettslære ønsker jentene at rettsak om incest eller seksuelle overgrep utgår. Alternativt at lærerne informerer i forkant og sender ut skjema hvor elevene kan krysse av på temaer de ikke ønsker skal belyses i undervisningen. Gruppen foreslår at seksuelle overgrep (herunder incest) inngår i lærerutdanning (kunnskap om, ikke selve handlingen) Barn må vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp Lærere og annet skolepersonell må gripe inn når det er bekymring for barn i familier med annen etnisk bakgrunn enn norsk Elever som har vært utsatt for incest ønsker ingen særbehandling faglig eller når de har gjort noe galt. Barnevernet 22 Erfart at det ikke er noe automatikk i at det blir oppnevnt verge når foreldre mister omsorgen. Kunnskapen om incest er varierende hos de ansatte Ei jente opplevde å møte en lærer fra skolen som hadde ekstravakt på institusjonen

23 Flere forteller at voksne ofte er redde for å snakke om seksuelle overgrep De har blitt henvist til interesseorganisasjoner som BRIS eller SMI Oslo Barnevernet må møte barn og unge ift deres alder Hvis mulig slippe å bytte saksbehandler Sakbehandler må tørre å spørre og snakke om seksuelle overgrep Barn må få nødvendig informasjon om hva som kommer til å skje med dem og familien Ikke snakke til ungdom som om de var et barn Det må oppnevnes verge når foreldrene mister omsorgen, selv om barna flyttes til barnevernsinstitusjon eller fosterhjem Helsetjenesten Legevakten En jente opplevde å bli innlagt med smerter de trodde var ribbeinsbrudd. Etter innleggelsen fant de ut at det var et angstanfall og hun ble sendt hjem uten ytterligere oppfølging Barna foreslår at legevakten må ha kompetanse om barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep De må ikke avvises eller bli overlatt til seg selv Skolehelsetjenesten Må være tilgjengelig på skolen Barn må vite når helsepersonell er tilgjengelig og hva de kan hjelpe dem med. Tannhelsetjenesten Tannleger kan oppdage seksuelle overgrep og vold. Mange av jentene kvier seg for å oppsøke tannhelsetjeneste fordi de har traumatiske opplevelse rift munnhulen De er enig i barneombudet at retningslinjer, veiledere og rutiner med klare føringer om hva helsetjenesten skal se etter og hvordan de skal forholde seg og gå frem når de mistenker overgrep Et forpliktet tverrfaglig samarbeid mellom alle kommunale tjenester Like tannhelsetilbud uavhengig av hvor man bor i landet Oppfølgingsrutiner når barn ikke møter til tannlegetime Psykisk helsevern Ei jente opplevde at hun ikke ble tatt alvorlig da hun fortalte om overgrepet og at de som jobbet der snakket veldig barnslik til henne. Heller ikke overgriperen hennes ble trodd av terapeutene i psykisk helsevern for voksne da han innrømmet at han forgrep seg på henne Gruppen foreslår å ta dem på alvor, lytte til hva de har å si og at man må tørre å snakke med dem om overgrepet Overføring fra BUP til DPS må planlegges sammen med bruker. Politi og domtol Politi 23

24 Jentene mener det er for lang ventetid hos politiet om for mange personer involvert i avhørene Når incest avdekkes bør det være rutine aat det kartlegges om de har søsken og om de utsettes for overgrep. Iflg jentene er det ikke tilfelle i dag Gruppen savnet informasjon om saksgang, hvorfor saker henlegges og hvorfor det tar lang tid før det ble rettsak Kompetanse på kontorer som skal følge anmeldelse og foreta avhør må økes. Ventetid til avhør må være kortest mulig og det bør helst kun være et. Dersom det er flere må samme person gjennomføre avhørene Domstolen Dommere må ha nødvendig kompetanse om incest og erfaring fra lignende saker Kortere ventetid før rettsaken kommer opp Mulighet til å kommentere anklager som overgriperen kommer med Avhørene bør foretas på Barnehusene Samarbeid og taushetsplikt Gruppen erfarer at de ofte må gjenta sine historier. Taushetsplikten blir ofte brukt so en begrunnelse. Dette er en belastning og de etterlyser et bedre samarbeid mellom tjenestene. Barnehusene Barnehusene er opprettet etter at barna har fått behandlet sine saker i rettsvesenet. De har i senere tid besøkt barnehusene, og de sa at Barnehusene ivaretok mye av det de savnet i møte med rettsvesenet. De ønsker derimot at barnehusene skal ha døgnåpent tilbud til barn og unge Barn og unge må kunne kontakte Barnehusene uten at det må foreligge en anmeldelse Barnehusene bør kunne kontaktes direkte av barn som utsettes for vold og overgrep også anonymt om barnet ønsker det. Det er dødsviktig at foreldrene blir ivaretatt slik at barna slipper å trøste og fortelle foreldrene alt fra avhøret etterpå. Informasjon om Barnehuset må spres gjennom infomasjonstavler, brosjyrer, egen nettside, TV, lenge til andres nettsider. De syns det var bra at Barnehuset koordinerer tiltak rundt barn og at barnevernansatte skoleres. Barn bør få tilbud om en akutt innleggelse for å roe seg ned etter å ha fortalt hjelpeapparatet om overgrep. Viktig å vite hva man kan gjøre hvis minnene strømmer på hvem skal man snakke med. 24

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Å leve med vold i familien... Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien

Å leve med vold i familien... Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien Å leve med vold i familien... Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien Bakgrunn Barneombudet oppretter ekspertgrupper for at barn og unge med helt spesielle

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,

Detaljer

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13 Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,

Detaljer

Barneverntjenesten i Bærum

Barneverntjenesten i Bærum Barneverntjenesten i Bærum Frokostseminar Hvordan skrive en god bekymringsmelding til barneverntjenesten? Stina G Austefjord og Kristine Berbom Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Melding til barneverntjenesten

Melding til barneverntjenesten BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere Barneverntjenesten i Bærum Informasjon til samarbeidspartnere Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om du uroer deg for et barn Barneverntjenesten Slik melder du bekymring til barneverntjenesten

Detaljer

Informasjon om Barneverntjenesten

Informasjon om Barneverntjenesten Informasjon om Barneverntjenesten 18.02.2016 Lise Deinboll, Bergenhus barneverntjeneste Kristin Ottesen Senter for Familieveiledning, Årstad og Bergenhus Norges første barnevern Vergerådsloven 1896 Barna

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid

Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid Barneverntjenesten Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid Det statlige barnevernets oppgave (bufetat, bufdir): Bistandsplikt overfor kommunene ved behov for

Detaljer

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Barneverntjenesten i Bærum Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om

Detaljer

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena God psykisk og fysisk helse i barnehagen Barnehagen som forebyggings arena Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging mot vold og seksuelle overgrep i barnehagen handler om å gi barna kompetanse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

«Hva skal barn bestemme?»

«Hva skal barn bestemme?» «Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-202 Hensikten med dette rundskrivet er å gi veiledning til skoleeiere og skoleledere om skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Detaljer

Fastlegens rolle i en barnevernsak

Fastlegens rolle i en barnevernsak Fastlegens rolle i en barnevernsak Akutt- og mottaksteamet Grethe Larmo Blankenborg og Lisa Nilsen Lov om barneverntjenester Lovens formål: - Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade

Detaljer

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

Er du bekymret for et barn eller en ungdom? Er du bekymret for et barn eller en ungdom? Meldemulighet og meldeplikt til barneverntjenesten Ambulanseforum 25. September 2019 Cecilie Fremo Bergkvam, barnevernleder i Lørenskog kommune Barnevernets

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

BARNEVERNET. Til barnets beste

BARNEVERNET. Til barnets beste BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som 1 Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som har vært eksponert for vold Barnehuset tar også mot

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Til barnets beste - samarbeid mellom skole/barnehage og barneverntjenesten Kjersti Utnes Borgaas, seniorrådgiver Jussen rundt Barnehagers

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-10-2012 Hensikten med dette rundskrivet er å gi veiledning til skoleeiere og skoleledere om skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Detaljer

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Grunnloven og FNs barnekonvensjon Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger

Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Statens barnehus Ålesund Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Barnehuset i Ålesund Ansatte Seniorrådgiver, klin. Sosionom Mildrid Hoff Seniorrådgiver, bvpedagog Tina Vestre Tekniker Ørjan Skoglund Leder

Detaljer

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer