EU/EØS-strategi Nærings- og fiskeridepartementet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EU/EØS-strategi Nærings- og fiskeridepartementet"

Transkript

1 EU/EØS-strategi Nærings- og fiskeridepartementet

2 Forord Gjennom opprettelsen av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er en stor EU/EØS-portefølje samlet under ett tak. NFD er blant departementene med bredest og tyngst EU/EØS-relatert ansvarsområde. Dette innebærer at departementet har behov for strategisk tenkning og økt kompetanse når det gjelder forholdet til EU/EØS. Ansvarsområdene var tidligere fordelt på tre departementer; Fiskeri- og kystdepartementet, Fornying-, administrasjon- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Den nye EU/EØS-porteføljen stammer således fra tre ulike kulturer og tradisjoner. Departementets portefølje omfatter både områder som er utenfor og innenfor rammen av EØS-avtalen. I tillegg er det en uavklart gråsone, der spørsmålet om EØSrelevans avklares i krevende prosesser som ofte involverer EFTAs overvåkingsorgan. Målet med denne strategien er å legge til rette for en helhetlig og målrettet tilnærming i EU og EØSsaker. Det er imidlertid ikke et mål at alle saker skal behandles likt, selv om tilnærmingen skal foregå etter de samme prinsippene. Hvorvidt sakene faller innenfor eller utenfor EØS-avtalens virkeområde kan være utslagsgivende for hvordan en sak håndteres. Strategien er utarbeidet på bakgrunn av samtaler og innspill fra alle fagavdelingene. Enkelte forbedringspunkter og utfordringer har gått igjen. Dette har dannet grunnlaget for de satsingsområder som er valgt for å sikre en best mulig gjennomføring av EU/EØS-arbeidet i NFD. Strategien gjelder i perioden Den skal gjennomgås hvert år for å sikre relevans og formålstjenlighet. Nærings- og fiskeridepartementet, januar

3 Innhold FORORD 1 PREMISSENE FOR STRATEGIEN 3 NÆRMERE OM EU/EØS PORTEFØLJEN 5 MÅL FOR EU/EØS-ARBEIDET I NFD 10 AKTIV SAMARBEIDSPARTNER OVERFOR EU BÅDE INNENFOR OG UTENFOR EØS-AVTALEN 10 MÅL FOR NFDS ANSVARSOMRÅDER 11 SATSINGSOMRÅDER AVKLARE AMBISJONSNIVÅ OG PRIORITERINGER 14 TILTAK UTFORME OG FORMIDLE NORSKE POSISJONER 16 TILTAK NETTVERK 19 TILTAK 20 ETTERORD 22 UTDRAG FRA REGJERINGENS ARBEIDSPROGRAM FOR EU/EØS-SAKER

4 Premissene for strategien Nærings- og fiskeridepartementets EU/EØS-strategi tar utgangspunkt i Sundvolden-plattformen og Regjeringens Europastrategi. 1 Helhetlig og målrettet tilnærming til EU/EØS-relaterte saker skal bidra til å oppfylle departementets overordnede mål om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer, herunder legge til rette for ønsket omstilling og innovasjon og derved konkurransekraft. Strategien skal være et verktøy i departementets daglige EU/EØS-arbeid. Det har vært et mål at den skal prioritere hvilke deler av EU-EØS-arbeidet som skal vies særlig oppmerksomhet i tiden som kommer. Departementets strategi tar for seg arbeidet frem til en beslutning er fattet i EU, det være seg vedtakelse av regelverk, politikk utforming av programmer eller bilaterale avtaler. Prosessen med å innlemme rettsakter i EØS-avtalen og implementering av rettsakter i norsk regelverk omfattes ikke. Dette utgjør likevel en viktig del av departementets EU/EØS-arbeid, og det har en klar sammenheng med arbeidet strategien omfatter; dersom vi blir bedre i den første fasen av EU/EØSarbeidet, kan dette få positive følger også for etterarbeidet. Dette arbeidet er forøvrig regulert i egne retningslinjer og følger fastlagte rammer. Det innføres for tiden nye prosedyrer fra Utenriksdepartementet og i EFTA 2. Satsingsområdene knytter seg til deler av arbeidsprosessen og gjelder uavhengig av faglig ansvarsområde. Ved å bli bedre på de strategiske satsingsområdene vil mye av det øvrige EU/EØS arbeidet falle på plass. Satsingsområdene utelukker ikke at det finnes andre viktige deler av EU/EØSarbeidet som vi også kan bli bedre på. Valget har imidlertid falt på de delene som fremstår som viktigst i denne omgang. EU/EØS-arbeidet i NFD må baseres på noen grunnleggende forutsetninger for medarbeidere i departementet, som i større eller mindre grad befatter seg med EU/EØS-relaterte spørsmål i sitt arbeid. Det er en forutsetning at NFD hele tiden videreutvikler sin EU/EØS-kompetanse i alle ledd, fra saksbehandler og ledere til politisk ledelse. Det er viktig at vi har god kontroll på de grunnleggende prinsippene for det indre marked; fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Det er viktig at departementets ansatte har god kunnskap om forholdet til EU og EØS-avtalen på sine arbeidsområder som i ulik grad er omfattet av EØS-avtalen. Vi må ha en god forståelse for EØSavtalens struktur, institusjoner og hvordan EØS-avtalens virke er knyttet til EUs beslutningsprosesser. Samtidig er EU selv i stadig utvikling, både i utstrekning, institusjonelt og innholdsmessig. Vi må ha et helhetlig bilde av EU som arena for politikkutforming, herunder fremveksten av byråer, stadig mer sektorovergripende regelverk og muligheten til å påvirke eller bli påvirket av EU gjennom internasjonale fora. Vi blir derfor aldri helt utlært, og må oppdatere vår kunnskap i takt med endringene. Ikke minst må vi ha en forståelse for hvordan EØS-avtalen, samt andre samarbeidsavtaler med EU, påvirker norsk næringsliv og dets aktiviteter i det indre marked. Det legger føringer for utformingen 1 Se blant annet en oversikt på Europaportalen 2 Se midlertidige retningslinjer for forvaltningen av Norges deltakelse i EØS- og Schengen-samarbeidet. 3

5 og forvaltningen av nærings- og fiskeripolitikken på nasjonalt plan og på europeisk plan. For å ivareta dette på en best mulig måte, er det nødvendig at EU/EØS-arbeidet inngår som en integrert del av hele departementets virke. Behovet for EU/EØS-kompetanse gjelder derfor alle fagmedarbeidere fordi EØS-avtalen også legger rammer for nasjonal politikkutforming. Gjennomføring av en ambisiøs Europapolitikk er tidkrevende og krever ressurser. Kompetansetiltak, tilstrekkelig personell og nødvendige budsjetter er direkte avgjørende for i hvilken utstrekning regjeringens aktive Europapolitikk kan følges opp. 4

6 Nærmere om EU/EØS porteføljen Samarbeidet med og forholdet til EU på de områdene som hører inn under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder er bredt og komplekst. Utvidelsene av EU og EØS, samt utviklingen innad i EU, har befestet viktigheten av vårt mangfoldige samarbeid med fellesskapet og dets institusjoner. Noen politikkområder dekkes ikke av EØS-samarbeidet, enkelte områder reguleres gjennom egne protokoller til EØS-avtalen, mens andre områder er inntatt i avtalens hoveddel. Noen områder ligger delvis innenfor og delvis utenfor EØS-samarbeidet, og EØS-relevans er vanskelig å avklare på disse områdene. For eksempel er mye av EUs miljøregelverk en del av EØS-avtalen, mens områder som forvaltning av naturressurser og fiskeri ikke er omfattet. Miljø, naturressurser og fiskeri henger likevel tett sammen og EUs reguleringer på miljø får dermed indirekte betydning for norsk ressursforvaltning og fiskeri. Det er derfor nødvendig å følge utvilklingen av miljøpolitikken i EU. For å sikre et best mulig samkjørt og effektivt EU/EØS-arbeid vil NFD legge til rette for en helhetlig tilnærming og god koordinering mellom de ulike områdene departementet selv har ansvar for samt områder hvor vi har et tett samarbeid med andre departementer. Selv om de delene av vår kontaktflate med EU som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde i utgangspunktet innebærer større frihet og handlingsrom, er det likevel behov for å se dette arbeidet i sammenheng med det øvrige EU/EØS-arbeidet. Dette er særlig viktig for måten vi oppfattes på i EU og våre samarbeidspartnere i EØS-området. NFD forvalter en stor og variert portefølje av EU/EØS-saker. Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av våre ansvarsområder i EU/EØS-sammenheng. Oversikten er ikke utømmende. Flere av våre ansvarsområder og enkeltsaker grenser mot vårt samarbeid med EU. Arbeidsmetodene er ulike, fra regelverksarbeid, programsamarbeid til forhandlinger. Felles er at EU/EØS-saker inngår som en integrert del av departementets virke. Nærings- og handelspolitikk Gjennom EØS-avtalen gjelder store deler av regelverket for det indre marked tilsvarende i Norge. Det indre marked er vårt hjemmemarked, og EU er vår viktigste handelspartner. De grunnleggende prinsippene om fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital danner utgangspunktet for fri handel i EØS-området. Videreutviklingen av det indre marked legger dermed føringer for norsk næringsliv og vår egen velferd og verdiskaping. Det er derfor viktig at NFD følger prosessene tett, og aktivt bidrar til gode løsninger i Europa i tråd med norske interesser. NFD har et overordnet ansvar for å følge opp utviklingen av det indre marked; på nasjonalt plan, i EFTA og overfor EU. Vi er ansvarlige for forvaltning og videreutvikling av regler som fremmer handel med varer og tjenester mellom EØS-statene. Formålet er å legge til rette for at norsk næringsliv har full og likeverdig adgang til det indre marked. Deltakelsen i det indre marked gir næringslivet et forutsigbart rammeverk for sine aktiviteter i hele EØS-området. 5

7 Utviklingen av det indre marked skjer ikke isolert fra resten av verden. Derfor følger NFD EUs forhandlinger med tredjeland, som eksempelvis forhandlingene om et mulig handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA (TTIP) og avtaler om gjensidig godkjenningsavtaler (MRA) på vareområdet. Protokoll 12 til EØS-avtalen åpner for at EØS EFTA-landene skal få tilgang til informasjon og samarbeid om avtalene. Samtidig kan vi forhandle frem tilsvarende MRAer. EØS-avtalens horisontale regelverk om statsstøtte og forbud mot konkurransevridende adferd gjelder ikke på fiskerisektoren og EU har ved flere anledninger iverksatt antidumping-, subsidie-, og safeguardundersøkelser av handelen med norsk sjømat. Sjømathandelen mellom Norge og EU står i en særstilling. Handel med sjømat er ikke en del av EØS-avtalens hoveddel. Markedsadgangen reguleres i hovedsak av protokoll 9 til EØS-avtalen og det såkalte fiskebrevet av Sistnevnte gir blant annet tollettelser for noen fiskeprodukter, mens protokoll 9 gir Norge tollfrihet for andre. Protokoll 9 inneholder også bestemmelser om tollnedtrapping, statsstøtte, konkurranse, anti-dumping og anti-subsidietiltak, samt fiskefartøys adgang til avtalepartenes havner og markedsinnretninger I tillegg reguleres markedsadgangen av en rekke tollfrie kvoter som er forhandlet frem etterhvert som enkelte av våre handelspartnere har blitt medlemmer av EU. For å beskytte egen næring har EU ikke gitt tollettelser på fiskeslag som er viktige for EU. Dessuten er EUs tollstruktur utformet slik at importtollen øker med foredlingsgraden. Dette bidrar til at mye foredling av norsk sjømat skjer utenfor Norges grenser. EØS-avtalens hoveddel forbyr bruk av handelstiltak mot norske varer som omsettes i EØS-området. Parallelt med regelverksutviklingen i EU, fremmer EU initiativer for å styrke konkurranseevnen i Europa. Dette inkluderer ulike deler av næringspolitikken, som ikke nødvendigvis munner ut i regelverk, men i tiltak, strategier og politikk som medlemslandene i ulik grad følger opp på nasjonalt nivå. Dette omfatter blant annet SMB-politikk, forenkling, industripolitikk, innovasjon, entreprenørskap, samt standardisering Konkurransepolitikk Konkurranseregelverket har sitt utspring i EØS-avtalen og skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og rettferdig konkurranse på tvers av landegrensene i EØS-området. NFD har det samlede ansvaret for de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken. Dette omfatter konkurranselovgivningen for foretak, regelverket om offentlige anskaffelser og regelverket om offentlig støtte. Konkurransereglene for foretak forbyr foretak å samarbeide slik at konkurransen begrenses og gjør det mulig å gripe inn mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Reglene skal bidra til å opprettholde og stimulere konkurransen. På konkurranseområdet er det en utfordring at konkurransereglene ikke er gjennomført i EØS-avtalen på en slik måte at de gjelder likt på tvers av EU og EFTA-pillarene. 6

8 Regelverket om offentlige anskaffelser gir visse rammer for hvordan anskaffelsesprosessene skal foregå, fra planleggingen av anskaffelsen til inngåelse av kontrakt. Reglene skal bidra til mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser og skal bidra til at anskaffelsene baseres på forretningsmessighet og likebehandling. Reglene om offentlig støtte er en del av EØS-avtalens konkurranseregler. Støttereglene skal sikre at næringsdrivende i hele EØS-området har forutsigbare konkurranse- og rammevilkår. Ved å kontrollere tildeling av støtte gjennom et felles regelverk unngår man også subsidiekappløp mellom EØS-statene. Mattrygghet og fiskehelse/fiskevelferd Politikkområdene mattrygghet, dyre- og fiskehelse og dyrevelferd faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Innenfor disse områdene er det imidlertid også reguleringer som ikke omfattes av EØSavtalen.Disse bestemmelsene er fastsatt for å regulere næringsinteresser eller markedsspørsmål. Dette vil særlig gjelde tekniske krav knyttet til for eksempel kvalitet og merking og krav ved eksport til tredje land. Matområdet utgjør en betydelig del av vår EU/EØS-portefølje. Matdepartementene LMD, HOD og NFD har delt ansvar på matområdet. Sammen med Mattilsynet er det utviklet gode prosesser for tidligst mulig å komme inn i regelverksprosessen og påvirke utformingen av EUs regelverk. Viktige områder er: produksjon og omsetning av trygg sjømat, fôr, biprodukter og GMO og regelverk for fiskehelse og fiskevelferd. Det er et overordnet mål å sikre like konkurranseforhold. Vitenskapelige risikovurderinger, eksempelvis gjennom EFSA, European Food Safety Authority, danner grunnlaget for mye av EØS-regelverket. Det er derfor viktig at vi kan bidra med kompetanse og kunnskap på områder som er av særlig betydning for oss. I arbeidet med strategisk regelverksutvikling på matområdet er det viktig med tett kontakt med norske forskningsmiljøer på matområdet for å kunne gi faglige innspill på norske interesseområder i regelverksutviklingen. Vi samarbeider dessuten om felles posisjoner med EU i internasjonale fora, som i Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). Slike fora kan også benyttes til å påvirke hvordan EU utvikler sitt regelverk. Maritim politikk EØS-området har samlet verdens største flåte med noen av verdens ledende skipsfartsland, herunder Norge. EU har siden 1980-tallet fått på plass regelverk innen skipsfart som dekker det indre marked, sjøsikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. NFD har ansvar for å ivareta norske interesser i forbindelse med utvikling og oppfølging av store deler av dette regelverket. Skipsfarten er en global næring og der det er viktig å sikre et globalt harmonisert regelverk. Regelverkutviklingen foregår derfor i stor grad i internasjonale organisasjoner som IMO og ILO. Norge og EUs medlemsland er medlem av IMO, FNs sjøfartsorganisasjon. Norge har gjennom sin 7

9 aktive pådriverrolle god innflytelse på utviklingen av det internasjonale regelverk og vi deltar også i EUs koordineringsmøter i IMO. Arbeidet mot EU innenfor maritim sektor skjer gjennom deltagelse i EFTA-komiteer, som observatører i EU-komiteer og i regelmessig kontakt og møter med Europakommisjonen, medlemslandene samt næringen i ulike fora. Viktig i dette arbeidet er å ivareta næringens internasjonale konkurranseevne basert på høye standarder og krav på sjøsikkerhets- og miljøområdet samtidig som arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter ivaretas. NFD søker å påvirke EUs regelverksarbeid for å sikre en harmonisert gjennomføring av de internasjonale regler og hindre regionale særkrav. Norge deltar også i EUs arbeid med å utvikle en integrert maritim politikk, samt utvikle tiltak for verft og maritimt utstyr og innenfor maritim forskning. Fiskeri og miljø EUs felles fiskeripolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Det vil si at EUs ressursforvaltning, strukturpolitikk og markedsforordning faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Likevel har vi erfart gjennom avgjørelser av EFTAs overvåkningsorgan at flere av de horisontale prinsippene i EØSavtalen er gitt anvendelse på fiskeriområdet. Det er således krevende å operere langs grensene av EØS-avtalens virkeområde. Norge er EUs viktigste fiskerisamarbeidspartner på ressursforvaltningsområdet, blant annet gjennom felles forvaltning av felles ressurser. Her er Norge og EU likeverdige partnere og samarbeidsformen blir da vesentlig forskjellig fra samarbeidet under EØS-avtalen. Det har på dette området utviklet seg et tett samarbeid med regelmessig kontakt og årlige forhandlinger. Vårt mål er å tydeliggjøre at norske synspunkter, metoder og løsninger kan bidra positivt til til en bærekraftig forvaltning og optimal høsting av marine ressurser.. Samtidig står Norge overfor en rekke utfordringer i samarbeidet med EU, som forvaltningen av felles fiskeressurser, ulik formening om strukturpolitikken for fiskeflåten og tilnærming til miljøutfordringer. Å ivareta norske interesser er helt sentralt i dette arbeidet. Norge har som kyststat og med sin strategiske geografiske plassering en pådriverrolle i å utvikle internasjonalt regelverk knyttet til forvaltning og produksjon av havets ressurser. Forvaltningen av fiskeriressursene foregår både på internasjonalt, regionalt og bilateralt plan som i EU. Forhandlingene i slike fora er tett forbundet, men det er tidvis en utfordring at EU ikke alltid taler med samme stemme. Eksempelvis avhenger det av tema om EU er representert ved formannskapslandet på vegne av medlemsstatene eller Europakommisjonen på internasjonalt plan i FN. I forhandlinger knyttet til det indre marked er EU representert ved Europakommisjonen. Norge og EU deltar begge i mange globale fora som er relevant for ressursforvaltning og havmiljø. For NFD er det viktig å jobbe for bærekraftig bruk av marine ressurser, og at detaljerte beslutninger skal tas regionalt eller nasjonalt framfor globalt. EU er ofte en pådriver i retning av vern og globale regimer. Derfor er det viktig at Norge kjenner EUs posisjon i slike forhandlinger og at vi bidrar til et 8

10 konstruktivt forhandlingsklima. Det er en utfordring for Norge at EU ikke alltid virker helt koordinert i de ulike fora de opptrer i, spesielt kan det være sprik mellom fiskerimyndighetene og miljømyndighetene i EU. Forskning og innovasjon EU satser stort på forskning og innovasjon. Gjennom EØS-avtalen kan Norge delta i EUs samarbeid på dette området. For eksempel deltar vi i Det europeiske forskningsområdet (ERA), programmer og aktiviteter som Horisont 2020 og EU-partnerskap, samt det næringsrettede forskningsnettverket EUREKA. NFD har videre en viktig koordinerende rolle i Brussel for fellesprogrammet JPI Oceans og oppfølging av den norske deltagelsen. Dette er omfattende programmer og aktiviteter. Horisont 2020 alene utgjør 70 prosent av Norges totale programdeltakelse i EU. Programmet skal bidra til innovasjon, bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting i Europa, som igjen skal styrke Europas konkurranseevne. Kunnskapsdepartementet håndterer Norges kontingent på vegne av departementsfellesskapet, men det ligger betydelig ansvar i oppfølgingen hos de forskjellige fagdepartementer. Deltagelse fra og nytte for næringslivet blir tillagt større vekt i denne programperioden, og det er mer støtte til innovasjons- og markedsnære aktiviteter. Dette medfører et økt oppfølgingsansvar for NFD. Det er et mål å oppnå gjennomsnittlig økonomisk retur på 2 prosent for programdeltagelsen. Deltakelsen skal bidra til økt kvalitet i norsk forskning og innovasjon og til at norsk forskning og innovasjon hevder seg internasjonalt. Sterk norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet er en forutsetning for at Norge, sammen med Europa, kan være i front for å løse fremtidens utfordringer. Av mer sektorspesifikk programvirksomhet har NFD ansvaret for romvirksomhet. Dette er et viktig satsingsområde for Norge, hvor det foregår høyteknologisk industriutvikling. Norge er fullverdig medlem av European Space Agency (ESA), og vi har bidratt svært aktivt i ESA-programmene som utvikler rominfrastruktur som senere driftes av EU. Norge deltar aktivt i EUs romprogrammer og i Horisont 2020 Space gjennom EØS-avtalen, og har et tett samarbeid på arbeidsgruppe- og komiténivå. På politisk nivå er Norge henvist til en rolle som utenforland, uten muligheter for å sette politisk dagsorden. EU og ESA har svært ulikt mandat, interessefelt, og organisering, og organisasjonene har ikke de samme medlemslandene. Sterke krefter i EU argumenterer for å legge ESA inn under EU som et eget byrå, mens andre mener at europeisk romvirksomhet er best tjent med at det enten opprettes et EU-kammer i ESA, eller at man opprettholder dagens todeling med enkelte tilpasninger. For Norge vil valg av løsning i stor grad kunne påvirke våre muligheter for å øve innflytelse og delta med norske miljøer i arbeidet med europeisk rominfrastruktur. 9

11 Mål for EU/EØS-arbeidet i NFD Aktiv samarbeidspartner overfor EU både innenfor og utenfor rammen av EØS-avtalen Målet med Regjeringens europapolitikk er å optimalisere verdiskaping og konkurranseevne samt videreutvikle forholdet til våre samarbeidsland i Europa. Det indre marked er det desidert viktigste markedet for norsk næringsliv. Regjeringens målsetting er å sikre norske bedrifter best mulig adgang til dette markedet. Det gjør vi både innenfor rammen av EØS-avtalen og utenfor, blant annet gjennom en rekke spesifikke avtaler på fiskeriområdet. Utviklingen i EU er av stor betydning for norsk verdiskaping. Det er nødvendig at næringslivet har tilstrekkelig kunnskap om hvordan utnytte de mulighetene som EØS-avtalen gir. For å gjennomføre regjeringens nærings-, fiskeri- og handelspolitikk, er EU/EØS-arbeidet i NFD særdeles viktig. NFD skal være en aktiv deltaker i videreutviklingen av det indre marked, og en aktiv samarbeidspartner med EU på andre politikkområder, som eksempelvis fiskeriforvaltningen, SMBpolitikk og ulike programmer. Vi må tydeliggjøre at norske synspunkter, metoder og løsninger kan bidra positivt til Europas utvikling. For å virkeliggjøre dette på norsk side må vi spille en aktiv og konstruktiv rolle overfor EU. Det er før beslutningene fattes i EU at vi kan bidra som best. Vi må delta i debatten mens den pågår i EU, og vi må legge til rette for en parallell og samtidig debatt mellom berørte aktører på nasjonalt plan. Gjennom aktivt og målrettet arbeid skal NFD bidra til politikk- og regelverkutformingen for det indre market på områder som er særlig viktige for norske interesser, og på områder der Norge kan bidra med kunnskap om gode løsninger. NFD skal være tydeligere til å prioritere, utforme og formidle norske posisjoner. Posisjonene skal bidra til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, herunder legge til rette for ønsket omstilling og innovasjon og dermed konkurransekraft. Felles regler utvider rettighetene og mulighetene for norske bedrifter og borgere. NFD har et særlig ansvar for å legge til rette for at norsk næringsliv kan ta del i det indre marked. NFD skal jobbe for bedre og lettere tilgjengelig informasjon til næringslivet om EØS-avtalen og det indre marked. EØS-avtalen gir et visst handlingsrom til å ivareta viktige norske interesser der disse ikke sammenfaller med EU sine interesser. Samtidig innebærer nasjonale tilpasninger innskrenkninger i det indre markeds grunnleggende prinsipper om de fire friheter. Dette skal inngå i departementets vurderinger om utnyttelsen av handlingsrommet i EØS-avtalen. 10

12 Mål for NFDs ansvarsområder Næringspolitikk Norge skal være blant foregangslandene i videreutviklingen av det indre marked. Målet er forenklede og forutsigbare rammevilkår for næringslivet i det indre marked, som åpner for økt konkurransekraft og verdiskaping. NFD skal være en aktiv deltaker i utvikling av næringspolitikken og konkurranseevnen i EU/EØS, søke inspirasjon og lærdom hos våre europeiske kollegaer, samt bidra til felles europeiske løsninger der vi har gode erfaringer. NFD skal gjennom EU/EØS arbeidet tilrettelegge for en velfungerende konkurranse på det indre marked, for å sikre en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser samt medvirke til konkurransevilkår som bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i EØS. NFD skal være en pådriver for fri bevegelse av varer. Vi skal jobbe for initiativer som styrker tilliten til systemet for det frie varebytte, og som kan bidra til at vi får en fri handel med trygge varer i det indre marked. Vi skal fremme fri bevegelse av tjenester, herunder å sikre riktig etterlevelse av regelverket. NFD skal bidra til å sikre fullverdig markedsadgang for norsk sjømat til det indre marked. NFD skal gjennom EU/EØS arbeidet fremme helse og velferd hos fisk ved å bidra til regelverksutformingen på fiskehelseområdet. Vi skal også sikre at sjømaten er trygg. Maritim politikk Målet for EU/EØS-arbeidet for maritim sektor er å bidra til å styrke internasjonal konkurranseevne og verdiskaping i de norske maritime næringer. Det skal søkes å sikre en harmonisering av IMOs regler og hindre regionale særregler. I lys av næringens globale karakter er det viktig å unngå regionale særkrav og legge til rette for løsninger som er i samsvar med internasjonalt regelverk for skip og sjøfolk som utarbeides i bl.a. IMO og ILO, International Labour Organization. Samtidig kan vedtak av EU/EØS regelverk være viktig både for å få til en harmonisert gjennomføring av internasjonalt regelverk og bidra til at internasjonalt regelverk trer i kraft. Det er også sentralt at en fra norsk side bidrar til at rammebetingelsene for de maritime næringer slik dette utformes på europeisk plan, medvirker til å legge til rette for næringenes internasjonale konkurranseevne. Fiskeri- og miljø NFD skal samarbeide med EU om de forvaltningsmessige utfordringer på grunnlag av en mer lik helst omforent tilnærming. Siktemålet er å sikre bærekraftig forvaltning av de marine levende ressursene og en samfunnsmessig bedre avkastning. 11

13 NFD skal utvide samarbeidet med EU i internasjonale fora for å sikre gjennomføring av bærekraftige fiskerier. Videre bør Norge arbeide for å sikre samspill med EU for å bidra til en fiskerimessig forsvarlig implementering av de mange nye konsepter som utvikles under havretten. NFD skal gjennom EU/EØS-arbeidet bidra med innspill til regelverksutforming på miljøområdet som berører departementets ansvarsområde. Forskning og innovasjon NFD skal bidra til økt innovasjonsevne, verdiskaping og bærekraftig økonomisk utvikling gjennom aktiv deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid. NFD skal arbeide for å mobilisere næringslivets deltagelse i Horisont 2020 og andre europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammer. NFD skal arbeide for at Regjeringen oppnår målet om 2 prosent økonomisk retur ved deltagelse i Horisont NFD skal gjennom virksomhetsstyringen påse at Innovasjon Norge og Forskningsrådet samarbeider tett om støtte og veiledning om EU-forskning og -innovasjon til de norske forskningsmiljøer. 12

14 Satsingsområder EU/EØS-strategien adresserer hvordan NFD på best mulig måte kan gjennomføre regjeringens europapolitikk på departementets ansvarsområder. Strategien sier noe om hvordan vi bør tilnærme oss alle EU/EØS-saker, og hvilke arbeidsformer hvor departementet har et forbedringspotensial, det vil si hvor vi bør satse. De tre punktene nedenfor er satsingsområder for et best mulig EU/EØS-arbeid i NFD. EU/EØS-arbeidet skal være en integrert del av NFDs arbeid. Vår befatning med EU/EØS-saker er i all hovedsak innenrikspolitikk og må behandles deretter. Samtidig legger EØS-avtalen rammer for nasjonal politikkutforming. Premissene for NFDs arbeid utformes i stor grad i Brussel. EU/EØSsakene krever derfor en særegen tilnærmingsmåte utover vanlig saksbehandling, som forutsetter strategisk tilnæring og særskilt kompetanse. 1. Avklare ambisjonsnivå og prioritere Avklaring av prioritet og ambisjonsnivå er avgjørende for en god forvaltning av departementets faglige ressurser og mulighet til å påvirke saker av særlig viktighet. Typer av EU/EØS-relaterte saker varierer stort. Politisk viktige saker skal prioriteres. Dette medfører at ambisjonsnivået vil variere fra sak til sak. Med det menes at noen saker behandles grundig og omfattende mens andre saker vies mindre ressurser. Det innebærer også at ikke alle saker krever politisk klarering. Organisasjonen må skape en trygghet og kultur for at beslutninger og avklaringer kan gis på ulike nivåer ut fra sakens politiske viktighet og karakter. Saksmengden til politisk ledelse bør, som ellers, avgrenses til det som krever politisk avklaring eller orientering, men det må tas med i vurderingen at saker ofte har en politisk EØS-dimensjon. Dette vil føre til en bedre målretting av EU/EØS-arbeidet i organisasjonen. 2. Utforme og formidle norske posisjoner Gjennomarbeidede og godt faglig funderte posisjoner er avgjørende for å nå frem med vårt budskap og få gjennomslag for våre synspunkt og prioriteringer. Norske posisjoner skal utformes og formidles i tråd med sakens ambisjonsnivå, så tidlig som mulig i EUs beslutningsprosess. Det er viktig at disse er presise og klare. Vi skal komme med et budskap og jobbe mot et klart definert mål. Da må vi være til riktig sted til riktig tid, og vi må følge prosessen løpet ut. 3. Nettverk NFD er avhengig av gode nettverk på alle nivåer for å gjennomføre EU/EØS-arbeidet. Nettverket må være på plass før det er bruk for det i en konkret sak, og må derfor pleies og videreutvikles kontinuerlig. Det er behov for nettverk på mange nivåer og områder: Innad i organisasjonen, blant offentlige myndigheter, utad mot næringslivsaktører, mot EFTAlandene, EU-landene, og mot de land som vi deler syn med i de ulike sakene. I tillegg på ulike nivåer i EFTA- og EU-institusjonene. 13

15 1. Avklare prioritet og ambisjonsnivå Departementets EU/EØS-relaterte saker er av ulik karakter, viktighet og omfang. Dette medfører at avklaring av prioritet og ambisjonsnivå er avgjørende for en god forvaltning av departementets faglige ressurser og mulighet til å sette inn støtet i saker som er av spesiell interesse og viktighet. I nye saker er det nødvendig med en tidlig og rask første kartlegging av sakens politiske karakter og relevans for norsk næringsliv og forvaltning. Det er også viktig å avklare om dette er et område der Norge kan bidra med kunnskap om gode løsninger for næringslivet. Prioritering er et viktig ledd i styringen av departementets arbeid. Gjennom tydelige prioriteringer vil ressursutnyttelsen optimaliseres. Prioriteringer kan imidlertid bli endret underveis som følge av nye forhold og vurderinger eller endrede politiske prioriteringer. Sakens prioritet får direkte følger for ambisjonsnivået, som grovt sett kan deles inn i tre: Minimum/forenklet behandling Holde seg orientert på overordnet nivå. Delta i relevante fora, men minimalisere oppfølging. Lite engasjement på nasjonalt plan. Normal aktiv Delta i relevante fora og holde seg orientert om saken og utviklingen av denne, samt holde aktuelle norske aktører orientert. Bidra aktivt i utformingen av norske mandater og posisjoner. Opparbeide kunnskap om feltet på norsk side for å kunne forstå og analysere utviklingen. Aktiv Aktiv tilnærming på området i Brussel, blant likesinnede EU/EØS-stater og nasjonalt, inkludert fremme av norsk verdiskapingspotensial. Agere som et foregangsland og bidra til å sette og gjennomføre saker på dagsorden i EU. Målkonflikter Tidlig identifisering av politiske målkonflikter, både internt og interdepartementalt, er viktig for den videre behandlingen av saken. Målkonflikter må redegjøres for og snarest løftes opp på et politisk nivå for å avklare regjeringens standpunkt. Der sprikende målsettinger adresseres i tidlig fase kan man legge til rette for konstruktiv dialog mellom fagmyndighetene. Dette vil bidra til at tidkrevende interne dragkamper reduseres og arbeidet kan fokuseres mot utforming og formidling av norske posisjoner. 14

16 Tiltak Følgende tiltak skal iverksettes og gjennomføres for å effektivisere og forbedre arbeidet med å avklare prioritet og ambisjonsnivå i EU/EØS-saker: 1. EU/EØS-kompetanse EU/EØS-kompetanse omtales spesielt i departementets HR/OU plan. Avdelingene skal spesielt be om tiltak for å heve EU/EØS-kompetansen i innspill til kompetanseutviklingstiltak. Uavhengig av saksfelt skal alle nyansatte opparbeide en grunnleggende kunnskap om EU/EØSsamarbeidet. Saksbehandlere skal oppmuntres til å delta på seminarer, kurs, foredrag og andre arrangementer som bidra til en bredere forståelse av EU/EØS-systemet, og gi oppdatert kunnskap om hvilke aktuelle saker og diskusjoner som rører seg i EU-sammenheng. Videre skal ledere på alle nivåer ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse for EU, EØS og det indre marked. Samtidig er det viktig å ha kunnskap om hvordan EØS-avtalens forpliktelser legger rammer for NFDs nasjonale politikkutforming, samt føringer i forhold til internasjonalt regelverk. Dette for å kunne enklere skille de sakene som krever politisk avklaring fra de mer teknisk og forvaltningsmessig karakter, samt for å kunne vurdere hvilke saker som krever mer ressurser og engasjement. 2. Kartlegge EU/EØS-ansvar og kompetanse med sikte på bedre intern koordinering Det er behov for en oversikt over hvilke seksjoner som gjør hva av EU/EØS-arbeid i departementet og hva slags fagkompetanse departementet besitter. Oversikten er nødvendig for at vi i større grad kan utnytte kunnskap og erfaring i departementet, både på faglige områder og på prosesser. HP-EØS skal sammen med representanter fra relevante fagavdelinger utarbeide et forslag til hvordan den interne koordineringen av EU/EØS-saker i departementet kan forbedres. 3. Etablere rutiner for å avklare saker på rett nivå på mest mulig effektiv måte I dag er det ulik praksis på hvilke saker man sender opp til politisk ledelse. Dette bør avgrenses til det som krever politisk avklaring eller orientering, men det må tas med i vurderingen at saker ofte har en politisk EØS-dimensjon som kan være annerledes enn nasjonale saker. Det er essensielt at man etablerer en felles forståelse og trygghet i organisasjonen når saker kan avklares på embetsnivå, og når de må til politisk behandling. Det sparer tid og ressurser i saksbehandlingen å ha klare rutiner for dette. HP-EØS utarbeider et forslag i samarbeid med relevante fagavdelinger. 4. Tydeliggjøre involvering av ledergruppen i utforming av NFDs bidrag til regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker I utarbeidelsen av regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker skal ledergruppen involveres for å avklare prioriteringer og mulige målkonflikter på et tidlig tidspunkt. Dette innebærer både målkonflikter og prioritering mellom avdelinger internt i departementet, når NFD skal utarbeide sitt innspill, men også vurdering av innspill fra andre departementer. Finnes det målkonflikter her som vi burde løfte videre og gjøre politisk ledelse oppmerksom på? 15

17 2. Utforme og formidle norske posisjoner Regjeringen har satt seg høye ambisjoner for europapolitikken. Vi skal være tidligere, tydeligere og tyngre. Vi skal bidra aktivt til utviklingen av det indre marked, til utviklingen av et enhetlig regelverk som drar Europa i samme retning og som legger til rette for gode konkurranse- og rammevilkår for næringslivet. For utgangspunktet er; at god europapolitikk også er god næringspolitikk. Det krever mye innsats, men først og fremst, det krever riktig innsats til riktig tid sammen med en god porsjon utholdenhet. Nøkkelen til suksess er utforming og formidling av gode norske posisjoner. Målet om størst mulig samlet verdiskaping skal prioriteres og danne utgangspunktet. Hva skal vi mene: Gi konstruktive innspill, vær kollegial Grunnlaget for norske posisjoner ligger i regjeringens overordnede målsetninger for EU/EØSsamarbeidet og målene for det enkelte departement. Regjeringen har formulert sine mål, blant annet i regjeringens Europastrategi og i arbeidsprogrammet. Denne strategien synliggjør Næringsog fiskeridepartementets mål. Det er viktig at de målene som gjelder er tydelige og kjente, for det er nettopp disse målene som skal legge grunnlaget for vurdering av nye initiativ som kommer. Det betyr også at det er lov å mene noe, bidra til debatten også før en endelig norsk posisjon er klar, også på saksbehandlernivå. Det er for eksempel både lov og vi bør - ytre at vi er positive til tiltak som kan bygge opp under økt konkurransekraft og verdiskaping, samtidig som vi kan understreke at vi ikke er ferdig med vurderingen av det enkelte tiltaket. På noen saksområder har vi sterke norske interesser. I disse sakene er det viktig at den norske posisjonen gir rom for konstruktive og konkrete innspill til EU. Erfaring viser at man ofte har større gjennomslagskraft når man kommer med operasjonelle innspill som er fundert på rasjonelle og faglig sterke argumenter. Vi må så langt det lar seg gjøre foreslå en løsning som både er i tråd med norske interesser og som samtidig kan favne hele Europa. Det er derfor essensielt at vår medvirkning til utviklingen av det indre marked skjer i den fasen før beslutningene er tatt, eksempelvis før regelverket vedtas, i EU. På generelt grunnlag er Norge tjent med et felles europeisk regelverk. Særnorske tilpasninger vil undergrave dette og kan potensielt skape utilsiktede handelshindringer. Samtidig er det viktig å ta vare på det handlingsrommet vi har og bruke tilpasningstekster der det er riktig. Vår innflytelse ligger først og fremst i aktiv og kontinuerlig deltakelse. Vi må tenke langsiktig i EU/EØS-medvirkningsarbeidet, og ikke bare de gangene vi har hjertesaker. På de områdene hvor vi ikke har så sterke interesser, er det imidlertid også viktig at vi bidrar der vi kan med kunnskap og gode løsninger. Det å ikke si noe gir også signaler. Det å ikke si noe er også en posisjon. For å bli oppfattet som en konstruktiv deltaker i debatten om videreutviklingen av det indre marked, og for å bli tatt på alvor og lyttet til de gangene vi har særinteresser, må vi også utvise god kollegial oppførsel og støtte andre og andres tiltak som vi mener er i tråd med våre mer generelle målsetninger. Der vi kan må vi også utvise vilje til å dele av våre erfaringer og kunnskap av både teknisk og administrativ karakter. 16

18 Når skal vi mene: Tidlig og hele løpet ut Å påvirke EU er ressurskrevende. For at våre synspunkter skal få gjennomslag må vi begynne så tidlig som mulig, og samtidig følge opp saken etter hvert som den når et nytt stadium og utvikler seg. Erfaring viser at påvirkningskraften er størst i startfasen av prosessene. På dette tidspunktet er ikke de politiske valgene tatt og gode argumenter får lettere gehør. For å sikre gjennomslag, må saken leies gjennom hele beslutningsprosessen, fra start til slutt. I praksis innebærer det også et stort formidlingsarbeid. Norsk posisjon må ytres og fremmes i relevante fora for den gjeldende sak. Det kan være alt fra muntlig i ekspertgruppemøter, i samtale med europeiske kollegaer, skriftlige brev og EFTA-kommentarer eller ved hjelp av kontakt på politisk nivå. Det innebærer også at man må følge opp etter at man har ytret eller sendt fra seg et innspill. Dersom man eksempelvis har sendt en skriftlig kommentar til Europakommisjonen eller Europaparlamentet, ta gjerne kontakt med dem i etterkant. Er innspillet kommet vel frem? Har de spørsmål? Hva er tidsplanen fremover? Det kan også være nyttig å be om et møte for å gå gjennom og gjenta posisjonen, og eventuelt klargjøre noen synspunkter. Møtene behøver ikke nødvendigvis være lange, så lenge de er poengterte og med riktig person. Eksempelvis kan en kaffe med assistenten til parlamentarikeren som er saksordfører, også kalt rapporteur for en sak i Europarlamentet, være mye verdt. Dersom saken er av høy prioritet må man alltid vurdere politisk deltakelse. Ved politisk deltakelse er det viktig å sikre seg at den norske politikeren er på rett sted til rett tid for å få frem budskapet Her vil det være naturlig å vurdere bistand fra både Norges delegasjon til EU og EFTA sekretariatet. For å følge saken i alle ledd er det viktig å sette opp en tidsplan der viktige frister og prosesser plottes inn etter hvert som man får informasjon. Når er frist for innspill til Europaparlamentet? Når legger Europakommisjonen opp til å fremme forslaget? På nasjonalt plan har vi frist på tre måneder med å ha en posisjon på et fremmet forslag fra Europakommisjonen, men det er viktig at vi ikke mister de europeiske prosessene og fristene av syne. Det er der den reelle behandlingen av saken går, og det er i praksis de vi må forholde oss til. Forankring hjemme og ute En posisjon er alltid mer verdt dersom vi har god forankring både hjemme og ute. Dette krever ryddige høringsprosesser og god oversikt over berørte parter i de ulike saksfeltene. Det krever også god forankring internt i departementet og i departementsfellesskapet. For å kunne følge opp saken best mulig er det viktig at vi har konstruktive og gode mandater å jobbe ut ifra. I utformingen av en norsk posisjon bør vi samtidig vurdere hvem vi kan søke støtte hos. Kan det være aktuelt å involvere de andre EFTA-landene for å sende inn et felles innspill? Erfaringsmessig har vi større gjennomslagskraft ved å være flere. I disse tilfellene kan EFTA-sekretariatet være behjelpelig med å koordinere og utforme posisjon etter medlemsstatenes mandat. EFTAsekretariatet kan også følge opp innspillet i etterkant på vegne av EFTA-landene, ettersom de også har et bredere nettverk i både Europakommisjonen og Europaparlamentet. Det er viktig å holde Norges delegasjon til EU orientert om påvirkningsarbeidet, slik at de kan gjenta og videreformidle posisjonen i relevante settinger. For oppfølging og kontakt med Rådet bør delegasjonen benyttes som mellomledd. Nordiske land og øvrige EU-land kan også være viktige samarbeids- og diskusjonspartnere. Vi bør alltid undersøke muligheten for formell eller uformell støtte i våre posisjoner. 17

19 Tiltak Følgende tiltak skal iverksettes og gjennomføres for å forbedre og videreutvikle arbeidet med å utforme og fremme norske posisjoner: 1. Sette i gang tankeprosesser tidlig Det er viktig at embetsverket har handlingsrom til å sondere terrenget før en klar norsk posisjon foreligger. Vi må ta utgangspunkt i departementets kjente målsetninger og sondere mulige posisjoner med relevante aktører. Dette innebærer frihet til å ta uformell kontakt. Dette kan også bety at man uttaler seg som ekspert på et område. Videre bør politisk ledelse orienteres på et tidlig stadium, med fordel muntlig på et sjefsmøte. Dette for å effektivisere EU/EØS-arbeidet og identifisere mulige innspill og ønsker for oppfølgingen. 2. Få avklart tidlig mandat fra politisk ledelse God forankring er nøkkelen til å sikre aktiv norsk medvirkning og større påvirkningsmulighet. Få et mandat fra politisk ledelse så tidlig som mulig i prosessen. Dette gir nødvendig handlingsrom til å jobbe målrettet mot norske posisjoner og formidling av disse. Mandater kan justeres underveis der dette er påkrevet. 3. Ikke gå alene I en hver sak der Norge har en tydelig posisjon skal vi alltid lete etter meningsfeller blant andre europeiske land. Vi bør vurdere hvorvidt vi skal gå sammen om en felles posisjon med de andre EØS-EFTA-landene Island og Liechtenstein. Vi bør holde tett kontakt med våre nordiske naboland, samt andre relevante EU-land. I meningsutvekslingen med andre kan vi både dele våre synspunkter og få verdifulle innspill, samt ny innsikt i saken. 4. Gi innspill til Europakommisjonens høringer Europakommisjonen har i økende grad tatt i bruk konsekvensutredninger og tidlige offentlige høringer ved utviklingen av nytt regelverk. EU holder åpne internettbaserte konsultasjoner der prinsippene eller lovgivningen på ulike fagområder tas opp til vurdering. Det kan være verdt å ha oppmerksomhet rettet mot slike konsultasjoner, og fremme norske holdninger og interesser i innledende fase av større regelverksprosesser. 5. Sette dagsorden Norske posisjoner trenger ikke nødvendigvis å bygge på forslag til regelverk initiert av EU. EU er et åpent system som legger til rette for at de ulike statene kan komme med innspill og synspunkter. I enkeltsaker som betyr mye for Norge, kan Norge bidra til å påvirke politikkutviklingen i EU. 6. Kontinuerlig oppfølging Å påvirke EU er ressurskrevende. Viktige saker må gis ressurser til å følges opp ettersom de utvikler seg og når nye stadier. Vi bør jevnlig vurdere prioritering og ambisjonsnivået gjennom prosessen, samt hvordan våre synspunkter er ivaretatt eller får gjennomslag. 18

20 3. Nettverk Det er viktig å huske på at EU/EØS-arbeidet ikke bare en skrivebordsjobb. For å kunne drive en aktiv og god forvaltning av regjeringens europapolitikk er vi avhengig av en åpen og konstruktiv dialog med alle berørte parter. Vi er avhengig av god informasjon, god kjennskap til hvem som besitter informasjon, hvem som berøres av de ulike sakene og hvem vi bør kontakte for å formidle våre posisjoner. Vi må med andre ord vite hvem vi skal snakke med; ute som hjemme. Vi må være en del av relevante nettverk. Hvem er nettverket? Nettverket bør være noenlunde sammenfallende med aktuelle og berørte parter for det gjeldende saksområde. Det er viktig at vi har god kjennskap til hvilke nøkkelpersoner i forvaltningen, organisasjoner og øvrige berørte parter vi bør kontakte. Dette gjelder også god kjennskap til våre egne ressurser internt i departementet. Den jevnlige kontakten vi har med kollegaer i andre departementer og underliggende etater, EFTA-sekretariatet og Norges delegasjon til EU, representanter fra organisasjoner, bedrifter og øvrige institusjoner kan gi verdifullt innblikk i hva som rører seg både i EU og på nasjonalt plan, samt hvor man burde følge med. Uformell kontakt er en viktig del av arbeidskulturen i de fleste EØS-land, noe vi må tilpasse oss. Løft opp telefonen, snakk med folk på vei ut av møter, ta en kaffe og du vil få både informasjon og inspirasjon til ditt videre arbeid. Hvorfor nettverk: realitetsorientering Det er et mål at diskusjoner og meningsutveksling om utviklingen av det indre marked skjer parallelt i Europa og i Norge. For å legge til rette for en informert debatt har vi et særlig ansvar for å informere og konsultere berørte parter på nasjonalt plan så tidlig som mulig. Vi må raskt kunne vurdere hvem som omfattes av tiltakene, programmene, avtalene, de nye visjonene eller forslaget til regelverk. Det vil gi oss konstruktive innspill, som vi kan ta med oss for å bidra i den europeiske debatten. Det er imidlertid ikke alltid slik at meningen til berørte parter også skal bli norsk posisjon. Men det er helt nødvendig at vi åpner for mest mulig dialog og diskusjon, slik at vi kan ta alle relevante innspill med i betraktningen. Å tenke langsiktig Viktigheten av et nettverk er som regel gjensidig for deltagerne, men maktforholdet mellom disse kan til tider være asymmetrisk alt etter hvem som søker innflytelse. For å bli oppfattet som en troverdig og forutsigbar medspiller bør vi tenke langsiktig og utvise både folkeskikk og evne til diplomatisk list. Et nettverk er relasjoner mellom representanter fra institusjoner, men også relasjoner mellom faktiske mennesker. For at andre skal dele informasjon med oss, må også vi utvise åpenhet, erfaringer og kunnskap innenfor de rammer vi har. For at andre skal lytte til oss og tale vår sak, må også vi være villige til å vurdere støtte til andres innspill. Dersom vi alt har et solid nettverk på plass, er sjansen både større for å fange opp viktige saker tidlig, og til å kunne påvirke prosessen gjennom riktige kanaler. 19

21 Tiltak Følgende tiltak skal iverksettes og gjennomføres for å bidra til god nettverksbygging og relasjonskompetanse: 1. Nettverksbygging skal inngå som en del av vurderingen for deltagelse på møter Dette innebærer deltakelse på alle plan, fra saksbehandlernivå til statsråden. Det er for eksempel nødvendig med politisk deltakelse på uformelle konkurranseevnerådsmøter, samt nordisk ministerrådsmøter, for å kunne bygge relasjoner til europeiske og nordiske kollegaer. Deltakelse i de EU/EØS-fora der vi har formell tilgang (ekspertgrupper, fagkomiteer etc.), samt andre relevante europeiske fora, skal alltid prioriteres både av faglige og nettverksmessige hensyn. NFD må ha jevnlig kontakt med aktuelle representanter fra Europakommisjonen, Europaparlamentet, medlemslandene, EFTA, ESA og fagrådene på delegasjonen. Vi skal ha jevnlige uformelle kontaktmøter med relevante deskofficer i de ulike generaldirektoratene i Europakommisjonen. Dette kan skje bilateralt eller gjennom EFTAs arbeidsgrupper. 2. Bygge EØS-nettverk i fora utenfor EU/EØS-institusjonene Tenk nettverksbygging med europeiske og nordiske kollegaer i alle sammenhenger. Eksempelvis kan det å ta opp EU-saker i bilaterale møter være vel så fruktbart for å bli hørt eller for å knytte kontakter både på politisk nivå og for embetsverket. Det er viktig at vi får kunnskap om hvilke posisjoner EUs medlemsland har og grunnlaget for disse. Samtidig bør vi benytte sjansen til å markedsføre oss som en del av det indre marked, ettersom EØS-avtalen og EFTA normalt er lite kjent. Aktiv bruk av kontaktnettverk i EU og medlemslandene og andre internasjonale fora der også EU deltar inkluderer invitasjoner til kommissærenes kabinetter og embetsverk, representanter fra EU-parlamentet, samt andre lands politikere og embetsverk både for å formidle våre budskap, men også for å bygge opp intern EU-kompetanse. Koordinering mellom avdelingene er nødvendig. 3. Aktiv bruk av EU-delegasjonen og fagrådene Flere av rådene ved Norges delegasjon til EU i Brussel arbeider med fagfelt som hører til NFD. Rådene er departementets forlengede arm i EU. Det er et forbedringspotensial i bruken av rådene ved Norges delegasjon til EU i Brussel. Det innebærer også tydeliggjøring av departementets forventninger til rådene. Vi bør ha en bevisst kontakt og bruk av rådene, både for informasjonsinnhenting og formidling av norske posisjoner. EU-delegasjonen bør brukes mer regelmessig, herunder i for- og etterkant av møtevirksomhet. Videre er det nyttig om rådene pleier kontakt med sekretariatene i Rådet og Parlamentet. I tillegg har EU delegasjonen behov for orientering om hva som rører seg hjemme i Norge. Dette kan gjøres gjennom faste rutiner for kopier av møtereferater og notater til fiskeri-, mat-, konkurranse- og næringsrådene i særdeleshet. 20

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets

Detaljer

En strategi for Kunnskapsdepartementets EU/EØS - arbeid

En strategi for Kunnskapsdepartementets EU/EØS - arbeid En strategi for Kunnskapsdepartementets EU/EØS - arbeid EU/EØS-feltet er et stort og voksende arbeidsområde for Kunnskapsdepartementet. Gjennom implementering og oppfølging av EU-rett (direktiver, forordninger,

Detaljer

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo Side 1 av 11 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 27. november 2013, kl. 09:35 Statsråd Monica Mæland Tildelt tid: 15 min. Lengde: 1530 ord Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs

Detaljer

Strategi Vedtatt

Strategi Vedtatt Strategi 2018 2020 Vedtatt 14.8.2018 R Dette dokumentet omhandler Regelrådets strategi for treårsperioden 2018-2020, inkludert en strategi for kommunikasjon og samfunnskontakt, og utvikling av organisasjonen.

Detaljer

Strategi Mattilsynets strategi

Strategi Mattilsynets strategi Strategi 2010-2014 Mattilsynets strategi 2010 2014 FORORD Denne strategien er Mattilsynets overordnede svar på hvordan vi vil løse vårt samfunnsoppdrag i årene framover. Strategien gir retning for arbeidet

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 14/8672-1 6.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2014 2015) og Prop. 1 S (2014

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 15/5500 18.12.2015 Statsbudsjettet 2016 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2015 2016) og Prop. 1 S (2015

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer

EFTA, EØS og handlingsrommet

EFTA, EØS og handlingsrommet EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og

Detaljer

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet 1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland

Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland Høringsnotat Dato: 6. februar 2018 Saksnr.: 18/702 Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland 1. Innledning Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS

Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september 2016 Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Det utsendte bakgrunnsnotatet er omfattende. Det kan tjene

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Strategi for VKM Strategi Vitenskapskomiteen for mattrygghet. VKM trygger maten og miljøet

Strategi for VKM Strategi Vitenskapskomiteen for mattrygghet. VKM trygger maten og miljøet Strategi for VKM 2015-2018 Strategi 2015 2018 Vitenskapskomiteen for mattrygghet VKM trygger maten og miljøet Om VKM Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er en faglig uavhengig komite på mat- og miljøområdet

Detaljer

Strategisk plan for Forbrukertilsynet

Strategisk plan for Forbrukertilsynet Strategisk plan for Forbrukertilsynet 2018-2023 Innholdsfortegnelse Et sterkt forbrukervern... 3 Samfunnsoppdraget... 4 Visjonen og verdiene... 5 De strategiske satsningsområdene... 6 1. Forbrukertilsynet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

EØS-avtalen og EØS-organene

EØS-avtalen og EØS-organene EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av

Detaljer

MATTILSYNETS STRATEGI FORORD

MATTILSYNETS STRATEGI FORORD MATTILSYNETS STRATEGI 2010 2014 FORORD Mattilsynets strategi tar utgangspunkt i utviklingstrekk i samfunnet og de utfordringene vi ser for oss i perioden 2010 2014. Strategien peker ut retning for hvordan

Detaljer

EØS-tilsynet ESA. Marthe Kristine Fjeld Dystland 23. oktober 2018

EØS-tilsynet ESA. Marthe Kristine Fjeld Dystland 23. oktober 2018 EØS-tilsynet ESA Marthe Kristine Fjeld Dystland 23. oktober 2018 EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Internal Market Affairs Competition and State Aid Legal and Executive Affairs Administration Det indre markedet

Detaljer

EØS-strategi for Utenriksdepartementet. November 2009

EØS-strategi for Utenriksdepartementet. November 2009 EØS-strategi for Utenriksdepartementet November 2009 EØS-avtalen er Norges viktigste instrument i europapolitikken og UD har et ansvar for samordning av EØS-arbeidet i forvaltningen. Strategien nedfelt

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012 Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid. STRATEGI 2015-2020 Fiskeridirektoratet skal fram til 2020 arbeide spesielt med fem områder som vil være helt sentrale for at vi skal kunne løse det oppdraget og nå de målene samfunnet har satt for vår

Detaljer

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

Strategiplan for Konkurransetilsynet

Strategiplan for Konkurransetilsynet Tittel: Strategiplan for Konkurransetilsynet 2017-2021 Utarbeidet og godkjent av: Konkurransedirektøren Dok.nr: PL001 Rev.dato: 28.04.2017 Rev.nr: 03 INNHOLD 1 STRATEGIPLAN... 1 2 STRATEGISKE MÅL... 2

Detaljer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN Kapittel 1: Om organisasjonen LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. LFB som medlemsorganisasjon

Detaljer

Statsbudsjettet 2019 Tilskuddsbrev

Statsbudsjettet 2019 Tilskuddsbrev Standard Norge Postboks 242 1326 LYSAKER Deres ref Vår ref 18/1486-5 Dato 17. desember 2018 Statsbudsjettet 2019 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2018-2019) og Prop.

Detaljer

Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011

Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Først: Anskaffelsesregelverket sier ingenting om noe skal konkurranseutsettes eller

Detaljer

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell

Detaljer

Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk

Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk Ålesund 10.mai 2005 Statsråd Erna Solberg 1.0 Jeg setter stor pris på muligheten

Detaljer

Europapolitisk samarbeid. orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016

Europapolitisk samarbeid. orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016 Europapolitisk samarbeid orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016 Hvorfor deltar vi i europeisk samarbeid? Påvirkning av egne rammebetingelser og muligheter

Detaljer

STRATEGISKE MÅLSETTINGER

STRATEGISKE MÅLSETTINGER Rogaland Revisjon IKS STRATEGISKE MÅLSETTINGER 2019-2021 VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPET 30.04.2019 1 Dette er Rogaland Revisjon IKS sin strategi for perioden 2019-2021. Dokumentet er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge info@standard.no Deres ref Vår ref Dato 16/5222 20.1.2017 Statsbudsjettet 2017 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2016 2017) og Prop. 1 S (2016 2017) for

Detaljer

Europastrategi for Helseog omsorgsdepartementet

Europastrategi for Helseog omsorgsdepartementet Europastrategi for Helseog omsorgsdepartementet Hvordan sikre norske helsepolitiske og helsefaglige interesser ved tidlig identifikasjon, prioritering, forståelse, deltakelse og påvirkning? Europastrategi

Detaljer

Difi-strategien

Difi-strategien Difi-strategien 2012-2015 Innhold Forord... 1 1 Visjon og verdier... 2 2 Samfunnsoppdraget... 2 3 Strategiske valg og prioriteringer for perioden... 3 3.1 Difi har tre innsatsområder... 3 3.2 Difis primærmålgruppe

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:

Detaljer

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 1 2 3 4 5 Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 Birgitte Jourdan-Andersen, EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, senior desk officer for energi og miljø Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Larvik kommune Innbyggermedvirkning Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Innholdsfortegnelse 1 FORANKRING... 3 1.1 Plan- og bygningsloven 2008, 5-1... 3 1.2 Kommuneloven

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Etiske retningslinjer for Kompetansesenter for bruker- erfaring og tjenesteutvikling - KBT

Etiske retningslinjer for Kompetansesenter for bruker- erfaring og tjenesteutvikling - KBT Etiske retningslinjer for Kompetansesenter for bruker- erfaring og tjenesteutvikling - KBT Vedtatt: 15.3.18, styret i Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling - KBT Innhold Hvem retningslinjene

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2

Detaljer

STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE

STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE 2014-2018 1 2 STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE 2014-2018 Frivillighet Norges organisasjon er et verktøy for å realisere de politiske målene medlemmene har vedtatt at Frivillighet

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest Omsorg Vest og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse mellom Bergen kommune Samarbeidsavtale Helse Omsorg Vest Kunnskapskommunen 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Bergen kommune og Meland kommune.

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune. Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune. Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor Kommunal parlamentarisme fra 1986 Oslo kommune En av

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN 2020-2023 1 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket er et politisk nettverk. Fjellnettverket er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområdene

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer.

LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. KAPITTEL 1: OM ORGANISASJONEN LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. LFB SOM MEDLEMSORGANISASJON LFB skal invitere sine medlemmer til aktiviteter

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Møte i Maritimt Forum Vestfold Telemark Buskerud Horten, 25. september 2003 Hvorfor ny stortingsmelding?

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

mmmmmmmm Kommunikasjonsprinsipper for sammenslåingsprosessen av Hedmark og Oppland fylkeskommuner

mmmmmmmm Kommunikasjonsprinsipper for sammenslåingsprosessen av Hedmark og Oppland fylkeskommuner mmmmmmmm Kommunikasjonsprinsipper for sammenslåingsprosessen av Hedmark og Oppland fylkeskommuner Hedmark og Oppland fylkeskommuner er vedtatt slått sammen til en fylkeskommune fra 1. januar 2020. Navnet

Detaljer

Påvirkningsstrategi Østre Agder. Presentasjon av utkast

Påvirkningsstrategi Østre Agder. Presentasjon av utkast Påvirkningsstrategi Østre Agder Presentasjon av utkast Bakgrunn Andre regionråd drivet et systematisk påvirkningsarbeid Østre Agders politisk miljø forventer at regionrådet tar ansvar for å systematisere

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer