Idéfasedokument B2. Renoveringsprosjekt ved Kirkenes sykehus. Kirkenes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idéfasedokument B2. Renoveringsprosjekt ved Kirkenes sykehus. Kirkenes 01.12.08"

Transkript

1 Idéfasedokument B2 Renoveringsprosjekt ved Kirkenes sykehus Kirkenes

2 01 Første versjon SINTEF HELSE, PL SL REV. REVISJONEN GJELDER REV. DATO UTARB. GODKJ. Prosjektnr Arkivnr. Antall sider: Side 2 av 57 Sign. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Sammendrag Bakgrunn Kirkenes sykehus - historikk Dagens helsetilbud Tidligere vurderinger og vedtak Behov for oppgradering av sykehuset i Kirkenes Mål og rammer Målsettinger for et utbyggingsprosjekt Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Målsetting for idéfasen Rammer Tidligfaseplanlegging Organisering og gjennomføring av prosjektet Prosjekteier, prosjektleder, styringsgruppe Arbeidsgruppe Brukermedvirkning Mulig kommunal og fylkeskommunal medvirkning Arbeidsseminar Metode Kunnskapsgrunnlag for nye sykehusprosjekt Tallgrunnlag, data Beregningsmetode for dimensjonering Lokalsykehus i Helse Nord Lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark Forbruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Øst-Finnmark Kirkenes sykehus Aktivitet Kapasitet Areal Helsetjenestebehov i Øst-Finnmark Befolkningsutvikling Faktorer som påvirker helsetjenestebehov og tilbud Faktorer som påvirker organisering helsetjenestetilbudet Beregningsgrunnlag for dimensjonering av Kirkenes sykehus Kirkenes sykehus Aktivitet, heldøgnsopphold Aktivitet, dagopphold Aktivitet, polikliniske konsultasjoner Kapasitetsbehov heldøgnsplasser Kapasitetsbehov dagplasser Kapasitetsbehov poliklinikk

4 8.4.7 Arealbehov Bygningsmessige krav Bemanning Organisering Alternative konsepter Ombygging vs nybygging. Beskrivelse av 3 alternativ Alternativ 0, oppgradering og rehabilitering Alternativ 1, delvis ombygging og noe nybygg Alternativ 2, Nybygg Konsekvenser ved 3 alternative valg Økonomiske konsekvenser ved en renovering / nybyggsalternativ i Kirkenes Vurdering av kapitalkostnader Gjennomføringsplan for konseptfasen Innhold i konseptfasen Framdriftsplan for konseptfasen Kostnader i konseptfasen Overgang til forprosjektsfase Veien videre Vedlegg Referanseliste

5 1 Forord Rapporten beskriver på et overordnet nivå de utfordringer og muligheter Helse Finnmark står ovenfor til å kunne dekke framtidas behov for helsetjenester i Øst-Finnmark regionen. Formålet med idéfaserapporten er å gi beslutningsmyndigheter et grunnlag for å gjøre vedtak om prosjektet skal føres videre inn i en konseptfase. Lokalsykehusrapporten 1 slår fast at det skal være to sykehus med akuttfunksjoner i Finnmark. Befolkningens forventinger til kvaliteten i tilbudet fra lokalsykehuset blir stadig større. Det gjelder både de fysiske omgivelsene og til effektivitet og kvalitet i behandlingskjeden. Helse Finnmark har igjennom idéfasen av prosjektet sett på hvilke muligheter vi har for å møte disse forventningene på en god måte i framtida. Behovet for en oppgradering av sykehuset i Kirkenes er godt dokumentert i tidligere rapporter. Tilstandsrapporter, arealundersøkelser og brannoppgraderingsrapporter konkluderer alle med at sykehuset er i dårlig forfatning og har en lite effektiv logistikk. Arealmessig er bygget større enn nødvendig for de funksjoner som i dag inngår i bygget. Liten plass i de kliniske arealene gjør at bygget likevel oppleves trangt og lite fleksibelt. Styret i Helse Nord har bevilget en ramme på 15 mill. for tidligfasen i arbeidet med opprustning av sykehuset i Kirkenes. Idéfasen av arbeidet er nå ferdig og rapporten inneholder forslag på løsning som prosjektet ønsker å videreføre til konseptfasen for en grundigere vurdering. Under idéfasen har Sintef Helse vært engasjert til å bistå prosjektet med beregning av behov og kapasitet til de funksjoner som skal inngå i framtidas helsetilbud til Øst-Finnmarks befolkning. I tillegg har de fungert som rådgivere for løsningene som er utarbeidet og gitt generell bistand til prosjektet. Idéfasedokumentet benytter begrepene klinikk Kirkenes og Kirkenes sykehus. Helse Finnmark er organisert med tre klinikker. Klinikk Kirkenes, klinikk Hammerfest og klinikk psykisk helsevern og rus. Klinikken omfatter de kliniske avdelingene ved sykehuset. Kirkenes sykehus refererer til det fysiske anlegget. Sykehuset innholder også andre funksjoner, som voksenpsykiatrisk og barnepsykiatrisk poliklinikk organisert under klinikk psykisk helsevern rus og stabsfunksjoner som er foretaksovergripende og organisert under Helse Finnmark. 1 Lokalsykehusrapporten se referanseliste 5

6 2 Sammendrag Ved gjennomføring av idéfasen analyseres alternative løsningskonsepter for å avklare hvilke muligheter som foreligger for å kunne løse de overordnede kravene til leveranse av gode helsetjenester til befolkningen. Alternativene som legges fram skal være innenfor de krav og rammer som vil måtte gjelde for virksomheten under ett og for et prosjekt for utvikling av Kirkenes sykehus. Samtidig gjør man en vurdering av sykehusets fremtidige aktivitet og kapasitetsbehov, samt de forutsetninger som skal ligge til grunn for lokalsykehuset i Dette omfatter både aktivitets-, kapasitets- og arealanalyser som grunnlag for en utvikling av bygget enten gjennom et 0-alternativ som er videreføring av dagens virksomhet i dagens bygg, en delvis utbygging eller alternativet med et helt nytt bygg. Befolkningen i Øst-Finnmark har behov for et helhetlig helsetjenestetilbud der de er sikret tilgjengelighet og kvalitet. For befolkningen i dette området gjelder det spesielle utfordringer knyttet til avstander, værforhold/transportmuligheter og rekruttering for å opprettholde et godt sykehustilbud. Dette får betydning for sykehuset i Kirkenes sin rolle og behovet for et nettverkssamarbeid med de øvrige sykehusene i regionen for å opprettholde beredskap og kompetanse. I tillegg vil den demografiske utviklingen føre til en sterk reduksjon i innbyggertallet i de minste kommunene der alderssammensetningen blir preget av en svært høy andel eldre. Dette vil få innvirkning på hvilken rolle primærhelsetjenesten kan ha i fremtiden og også på sykehuset rolle som lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark. Dersom man forutsetter at sykehuset i Kirkenes effektiviserer sin virksomhet, tar hensyn til de handlingsplaner som gjelder for rehabiliteringstjenester og fremskriver forventet aktivitet i forhold til den demografiske utviklingen, vil man i 2025 ha liggedager, noe som utgjør et samlet behov på ca 65 heldøgnsplasser når overvåking, rehabilitering, føde/barsel og ordinære heldøgnsplasser er inkludert. Det er ikke lagt inn aktivitet knyttet til psykisk helsevern ut over de pasienter med en slik diagnose som alt i dag er innlagt ved medisinske avdelinger i sykehuset For dagopphold og polikliniske konsultasjoner er det forutsatt et fremtidig kapasitetsbehov på 12 dagplasser og 22 polikliniske konsultasjonsrom i tillegg til kliniske spesiallaboratorier. For psykisk helsevern er det forutsatt 6 behandlerkontorer i tillegg til areal for dagopphold og personlige kontorer. Det er forutsatt en fleksibilitet i utnyttelse av arealene i det fremtidige sykehuset der man har mulighet til å endre virksomheten uten å måtte gjøre større ombygginger. Det forutsettes også at det legges til rette for en effektiv utnyttelse av personell. For Kirkenes sykehus i 2025 er det beregnet et fremtidig arealbehov på ca m2 netto (ca m2 brutto). Det forutsettes da en tett integrering med kommunale helsetjenester både i felles Akuttmottak (FAM), men også gjennom kommunale legekontorer, kommunale observasjonsplasser og eventuelt fysikalsk behandling, tannlege eller andre tjenester. Kirkenes sykehus vil være en viktig arena for utvikling av et samlet og helhetlig helsetjenestetilbud for befolkningen. 6

7 I forbindelse med idéfasen er det utarbeidet mulighetsstudie ved Medplan arkitekter AS 2 som viser noen alternative løsningsforslag. Disse er vurdert i henhold til oppnåelse av de mål man har satt for den fremtidige virksomheten, fleksibilitet og i forhold til driftsøkonomiske hensyn. 0-alternativet omfatter rehabilitering av dagens anlegg til en pris av 630 millioner NOK, uten av man får noen gevinster driftmessig. I dette alternativet drar man med seg dagens uhensiktsmessige plasseringer av funksjoner og store begrensninger i fleksibilitet og utviklingsmuligheter. Alternativ 1 delvis nybygg av blant annet funksjoner som sengeområder, akuttmottak og operasjonsenhet samt rehabilitering av resterende arealer er estimert til en kostnad av 640 mill NOK. Det vil gi gode løsninger for de nybygde funksjonene, men vil ha mange logistikkmessige ulemper og vil ha et uhensiktsmessig og for stort areal på grunn av at de gamle byggene fortsatt delvis er i bruk. Alternativ 2 nybygg er estimert til 670 mill NOK, og gir nybygde arealer for alle funksjoner. Arealet er lavere enn i alternativ 0 og 1 og gir en langt bedre mulighet for å knytte til funksjoner fra primærhelsetjenesten og å legge til rette for gode driftsmessige løsninger. Dette alternativet vil også fremme spørsmålet om lokalisering av et nytt bygg for å få en hensiktsmessig utbygging og drift. I konseptfasen vil det fokuseres på muligheten for integrering av helsetjenester ved sykehuset i Kirkenes og helse- og sosialtjenester i kommunal regi. Det skal også gjennomføres vurderinger av ulempekostnader ved 0-alternativet, vurdering av tomtemuligheter og alternative løsningsmodeller for alternativ 2. 3 Bakgrunn 3.1 Kirkenes sykehus - historikk Fig. 3.1 Kirkenes sykehus Sykehuset i Kirkenes har siden de første delene av bygget sto ferdig i 1955 opplevd en jevn økning av pasienttilstrømning. Bygningsmassen har blitt påbygd flere ganger for å gi rom for aktivitetsøkning og utvidelse av tjenestetilbudet. De mange om- og påbygninger har resultert i dårlig intern logistikk og lite effektiv utnyttelse av personellressursene. Fra slutten av tallet har det vært behov for omfattende vedlikehold og modernisering av sykehuset. Kirkenes sykehus disponerer i dag kvm brutto 3, kvm netto areal. Av dette er kvm brutto benyttet for somatikk og servicefunksjoner kvm, hvorav ca. 550 kvm sto ferdig i 1994, benyttes av psykisk helsevern (VPP og BUP). Noe av virksomheten er i dag lokalisert i tidligere søsterhjem og pikehjem. Sykehuset har en spesiell utforming og store arealer i kjeller kan ikke benyttes til pasientrettet virksomhet. Deler av sykehusbygget (østfløy og deler av nordvestfløy) har betongkonstruksjoner i både ytter- og innervegger, noe som gjør det vanskelig å foreta interne ombygginger. 2 Vedlegg 4, Alternativ utredning opprustning, utvidelse eller nybygg 3 Arealstørrelsene er hentet fra Arealundersøkelse Kirkenes sykehus ved Sykehusutvikling AS,

8 På 90-tallet forelå det planer om en større om- og påbygging av sykehuset. Det ble i den forbindelse utarbeidet en tilstandsanalyse av bygget og et forslag til ombygging og renovering av arkitektene Hille og Melbye. Utviklingsforslaget av 99 ble den gang kostnadsberegnet til 337 mill. kr. 3.2 Dagens helsetilbud Helse Finnmark, Klinikk Kirkenes har i dag tilbud innenfor de vanligste spesialiteter og grenspesialiteter ved et lokalsykehus. Klinikken har full kirurgisk beredskap. Det ble vedtatt i 2007 at sykehuset skal være et lokalsykehus med intermediærenhet (nivå 1). Klinikk psykisk helsevern og rus, DPS Øst Finnmark, har poliklinisk tilbud til barn og unge (BUP) og voksne (VPP) lokalisert i sykehuset. Øvrig tilbud til barn og unge i Øst-Finnmark gis ved ambulering og familiebehandling. Døgnbehandling for voksne gis ved døgnenheten i Tana. Medisinske senger ved Kirkenes sykehus kan benyttes i akutte situasjoner der det er behov for en seng over natten til nærmere utredninger og avklaringer foretas påfølgende dag. Sykehuset fungerer som lokalsykehus for befolkningen til ni kommuner i Øst-Finnmark. Avdeling for ReHabilitering har hele fylket som nedslagsfelt og yter tilbud også til kommunene i Vest Finnmark. Sykehuset har rundt 370 ansatte. Endringer i behandlingstilbud og forventet demografisk utvikling i regionen krever et annet driftskonsept og arealdisponering av bygget. Samlokalisering av avdelinger eller effektivisering av driften på annen måte er vanskelig å få til med dagens bygningsmasse. 3.3 Tidligere vurderinger og vedtak I styresak 23/2005 Arealøkonomisering Helse Finnmark HF, Hammerfest og Kirkenes og Hålogalandssykehuset HF, Narvik ble styret i Helse Nord orientert om en oppstart i arbeidet med å få oversikt over dagens bygningsmasse og hvordan denne kunne skaleres ned og tilpasses dagens drift i Helse Finnmark og Hålogalandssykehuset. Styret fattet følgende vedtak i saken: 1. Styret i Helse Nord tar til orientering at det initieres større strategiske prosjekt med forarbeid ved o Hålogalandssykehuset HF, divisjon Narvik o Helse Finnmark, Hammerfest o Helse Finnmark, Kirkenes 2. Eventuell idéfase for utvikling av tjenestetilbudet kan påbegynnes så snart rammebetingelser er fastlagt i investeringsplan og med føringer etter Vedlagt saken lå en rapport fra Sykehusutvikling as Arealundersøkelse ved Kirkenes sykehus av 5.feb Rapportens hovedkonklusjon var: 8

9 Når det gjelder spørsmålet om det er verdt å modernisere Kirkenes sykehus eller om man bør satse på et nybygget sykehus, anser vi at man bør utrede begge alternativer i det videre arbeidet. Helse Nords styre vedtok i styresak Investeringsplan , konkretisering av planen, at Helse Finnmark skulle starte planlegging av en ombygging i Kirkenes. Av ulike årsaker kom ikke prosjektet i gang før i april Styret i Helse Finnmark vedtok da i sak 25/2008 mandat og sammensetning av styringsgruppen for prosjektet. På oppdrag fra Helse Nord RHF utførte Reinertsen AS i 2007 en vurdering av bygningsmasse, areal og medisinteknisk utstyr som innspill til idéskisse for Kirkenes sykehus. I sammendraget står det.: Kirkenes sykehus er i dårlig bygningsmessig forfatning. Sykehuset er lite arealeffektivt. Det medisin tekniske utstyret (MTU) har en høy gjennomsnittsalder og krever investeringer. RE har metodisk analysert en rekke mindre sykehus og Kirkenes sykehus er i dårligere forfatning enn de fleste vi har observert. 3.4 Behov for oppgradering av sykehuset i Kirkenes Behovet for en betydelig oppgradering av bygningsmassen i Kirkenes er godt dokumentert i tidligere rapporter. Trange lokaler og rigide byggtekniske løsninger gjør det vanskelig å modernisere og effektivisere driften. Begrensinger i dagens bygg kan relateres til bla. a.: Transportaksene i sykehuset går igjennom trafikkerte fellesarealer på sykehuset noe som hindrer skjerming av pasienten Manglende ventilasjon og solavskjerming fører til dårlig inneklima Sykehuset mangler forskriftsmessige isolater Svært høy andel flersengsrom og mangel på samtalerom gjør at taushetsplikten brytes Takhøyden i operasjonsavdelingen er 2,6 Fig. 3.2 Vedlikeholdsetterslepet er synlig i store deler av bygget 2, 7 m. Anbefalt minimum er 4,2 m. Lav takhøyde er gjennomgående i hele bygget. Fysisk struktur på sykehuset virker hemmende for sambruk av personale Ikke tilfredsstillende adgang for rullestolbrukere Sengepostene har lav funksjonell standard med tilhørende bad som ikke er dimensjonert for rullestol og heller ikke har plass til pleier Flere avdelinger har i dag pågående HMS-saker knyttet til fysisk arbeidsmiljø Ikke forskriftsmessig brannseksjonering av bygget Svekket isolasjon i yttervegger og trekkfulle vinduer Dårlig drenering har ført til fuktskader i to av fløyene Setningsskader i deler av østfløy 9

10 Sengepostene mangler avfallsrom Teknisk levetid på sanitæranleggene er utgått. Store problemer med lekkasje- og korrosjonsproblemer på avløpsledninger. Ikke tilfredsstillende vannkvalitet pga. punktkorrosjon i ledningsnettet Den tekniske standarden er til dels svært dårlig og bærer preg av bygningens alder og manglende oppgraderinger 4 Mål og rammer Målsettinger for et utbyggingsprosjekt 4 For prosjektet Renovering av Kirkenes sykehus defineres et målhierarki som omfatter samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Helseforetakets visjon og kjerneverdier skal gjenspeiles gjennom alle målsettingene for prosjektet. Målene danner grunnlaget for valg av strategier som prosjektet skal gjennomføre innenfor de rammene som er satt. Visjon Helse Finnmark der sola aldri går ned Helse Finnmark skal være en trygghetsbase for befolkningen i Finnmark og det naturlige førstevalg av spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet. Verdier Respekt Åpenhet Tilgjengelighet Samfunnsmål Samfunnsmålene beskriver hvilke samfunnsmessige effekter som ønskes oppnådd gjennom de løsninger som velges og de investeringer som prosjektet krever. Disse effektene kan uttrykkes kvantitativt som samfunnsøkonomiske gevinster eller besparelser eller kvalitative forbedringer for utvalgte områder av de løsninger som velges. Samfunnsmålene i prosjektet er definert som: Likeverdige helsetjenester som resten av landet Rett behandling på rett nivå Mer helse for hver krone Gevinster av et helse- og beredskapssamarbeid i Barentsregionen Bidra til at befolkningen i sykehusets nedslagfelt opplever å ha tilgang til gode helsetjenester 4 Målsettinger definert i Styringsdokument for renoveringsprosjekt ved Kirkenes sykehus 10

11 Bidra til å styrke en positiv utvikling av samfunnsliv og næringsliv i området Effektmål Effektmålene knytter seg til prosjektets virkning for brukerne, herunder pasienter, pårørende og ansatte. En ombygging av sykehuset skal resultere i koordinerte og helhetlige pasientforløp og totalt sett gi et bedre helsetjenestetilbud til befolkningen i regionen. Oppfylle de primærfunksjoner som gjelder for et lokalsykehus slik dette kommer til uttrykk i nasjonale og regionale føringer. Dekke behovet for fremtidige lokalsykehustjenester, kvantitativt og kvalitativt. Bidra til å sikre helhetlige helsetjenester i samhandling med kommunene i nedslagsområdet og andre sykehus i Helse Nord. Bidra til å sikre pasientenes tilfredshet ved å tilrettelegge gode oppholdsområder for pasienter og pårørende Bidra til rekruttering og utvikling av sykehusets kompetanse. Bidra til økt pasientsikkerhet ved redusert risiko for infeksjoner og andre pasientskader som kan knyttes til bygg og infrastruktur. Bidra til høy integritet og skjerming for pasienter og pårørende Tilrettelegge for et forutsigbart og stabilt beredskapsnivå for befolkningen innenfor de rammer som er til rådighet. Legge til rette for involvering fra pasienter og pårørende Bedre ansattes arbeidsforhold, bidra til trivsel og godt samarbeid Fig. 4.1 Dialyse Bidra til at det utvikles effektive driftsenheter og god ressursutnyttelse på tvers av enheter og fagområder. Oppnå mer effektiv drift Oppnå effektiv arealutnyttelse Legge til rette for fleksible bygningsmessige løsninger som ivaretar behovet for utvikling av virksomheten. Utvikle estetiske løsninger som beriker lokalsamfunnet i Kirkenes Resultatmål Resultatmålene er knyttet til gjennomføringen av prosjektet og det konkrete resultatet prosjektet skal frembringe. Resultatmålene er de konkrete styringsmålene for prosjektet. Resultatmålene for prosjektet er: Et renovert sykehusanlegg iht. kravene fra eier Sykehuset skal ha minst 80% drift under hele prosjektperioden Kostnader skal være innenfor budsjett Sykefraværet skal ikke påvirkes negativt under prosjektperioden Idriftsettelse av rehabilitert bygg innen utgangen av

12 Det nye anlegget skal imøtekomme de føringer for planlegging og bygging av lokalsykehus som Helse Nord RHF har utarbeidet. Konkret innebærer det at det i planene tas høyde for: o Felles akuttmottak (FAM) o Røntgen med ordinær røntgendiagnostikk, ultralyd, CT og MR o Kjeden mellom FAM, billeddiagnostikk og sengepost for akutte indremedisinske og geriatriske tilstander vil være sykehusets viktigste. Behovet for størrelsen på sengeposter må vurderes ut fra beregninger av befolkningsgrunnlag og nedslagsfelt. Fleksibilitet er et nøkkelord. o Alle lokalsykehus skal ha en fødeenhet o Vurdering av en felles intervensjonsenhet i stedet for en tradisjonell operasjonsavdeling. I slike tilfeller må det minst være ett intervensjonsrom som tilfredsstiller kravene til sterilitet som gjelder ved implantasjonskirurgi. o Planlegge en dagbehandlingsenhet med observasjons-/postoperative senger. o Vurdere hotelltilbud til dagbehandlingsenheten ut fra geografiske avstander. o Antall behandlingsrom må dimensjoneres slik at det ikke oppstår fysiske begrensninger i mulighetene for ambulering. o Samhandling med kommunehelsetjenesten Målsetting for idéfasen Målsettingen med idéfasen er å utrede én eller flere idéskisser til framtidas lokalsykehus i Kirkenes. I dette arbeidet skal det planlegges for et sykehus hvor det tas høyde for framtidige endringer i populasjon og demografiske forhold i nedslagsfeltet for sykehuset. Prosjektet skal ha et tidsperspektiv på år. Det skal også planlegges for endringer i behandlingstilbudet og fleksibilitet i bygningsmassen. Idéfasen består av en rekke aktiviteter der mulighetene skal belyses. I denne fasen er en av hovedoppgavene å forankre prosjektet i organisasjonen og få fram grunnlaget for et eller flere konsepter som prosjektet anbefaler å videreføre i konseptfase. Idéfasen er den fasen i hele prosjektet hvor selve prosessen må ses som en viktig del av resultatet. Beslutningsgrunnlaget for videreføring av prosjektet er samlet i denne rapporten som beskriver tre alternative løsningsforslag, hvorav to av disse foreslås videreført i en konseptfase. 4.2 Rammer Eksterne rammebetingelser er knyttet til Plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Nasjonale og regionale faglige føringer og helseplaner Sykehusets beliggenhet Økonomiske rammebetingelser En oversikt over bakgrunnsdokumenter som er styrende for prosjektet er utarbeidet og finnes som vedlegg til rapporten. Listen er ikke uttømmende men er å betrakte som en opplisting av dokumenter som inneholder de mest sentrale føringene for prosjektet. Interne rammebetingelser er i første rekke knyttet til eksisterende bygningsmessige løsninger men også til dagens driftssituasjon, organisasjon og kultur. 12

13 4.3 Tidligfaseplanlegging Kirkenes sykehus følger Kompetansenettverk for sykehusplanlegging sin veileder for tidligfaseplanlegging. Prosjektet befinner seg i Idéfasen der man på et overordnet nivå skal vurdere alternative løsningskonsept for å sikre lokalsykehustjenester til befolkningen. Løsningsalternativene skal utvikles så langt at de kan settes opp mot hverandre og mot de mål og føringer som kommer fra nasjonal og regionalt nivå og gi et godt nok grunnlag til å beslutte om planleggingen skal videreføres. Erfaringer fra slik planleggingen bygger på andre gjennomførte prosjekter bl.a nytt sykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, nytt sykehus i Narvik, Østfoldsykehuset, Nytt sykehus på Gullaug, Buskerud. Veilederen for tidligfaseplanlegging deler store sykehusprosjekt opp i to faser en tidligfase og en gjennomføringsfase hvor hver av disse fasene består av 3 delfaser, se figur under (Fig. 3.1). Under hver av fasene skal det utarbeides et beslutningsdokument, se figur, som legges fram for styret i Helse Finnmark for beslutning om videreføring av prosjektet inn i en ny fase. Dersom styret vedtar en videreføring, skal prosjektet opp til behandling i Helse Nords styre som gjør vedtak om bevilgninger for prosjektets neste fase. Helse Finnmark har så langt fått tilført 15 mill. til tidligfaseplanleggingen. Hovedfaser: Tidligfasen Gjennomføringsfasen Delfaser: B1 B2 B3 B4 B5 B6 Idéfase Konseptfase Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Testing, idriftsetting SPR FPR DPR HFP FP RFP HPU BUP NUP Spesifisering Fig. 4.2 Forkortelse Betydning Forkortelse Betydning HFP Hovedfunksjonsprogram SPR Skisseprosjekt FP Funksjonsprogram FPR Forprosjekt 13

14 RFP Romfunksjonsprogram DPR Detaljprosjekt HPU Hovedprogram utstyr B1-B6 Beslutningspunkt 1-6 BUP Brutto utstyrsprogram NUP Netto utstyrsprogram HFP og HPU utarbeides i konseptfasen som grunnlag for SPR. I veilederen anbefales det i tillegg å utarbeide et overordnet teknisk program i denne fasen for å se noe om ambisjonsnivået for de tekniske systemer. FP ( med romprogram) utarbeides innledningsvis i forprosjektsfasen, eller i slutten av konseptfasen dersom prosjekteier har tilstrekkelig sikkerhet i forhold til videreføring av prosjektet. BUP utarbeides tidlig i forprosjektsfasen, og NUP bør foreligge før FPR ferdigstilles slik at dette kan brukes i forprosjektskalkylen. RPF kan påbegynnes i forprosjektsfasen dersom prosjekteier har tilstrekkelig sikkerhet i forhold til videreføring av prosjektet, og gir grunnlag for DPR. 5 Organisering og gjennomføring av prosjektet 5.1 Prosjekteier, prosjektleder, styringsgruppe Helse Finnmark representert ved styret er eier av prosjektet. Hanne Bentsen er prosjektleder og har under idéfasen vært engasjert i prosjektet på full tid. Styringsgruppen ledes av administrerende direktør i Helse Finnmark Eva Håheim Pedersen. Øvrige medlemmer av gruppen er: Forr. direktør i Helse Nord Tor-Arne Haug Fagdirektør i Helse Nord Jan Norum Kommuneoverlege i Sør-Varanger kommune Mona Søndenå Klinikksjef for Psyk. Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Klinikksjef Kirkenes Ståle Ackermann Driftsjef Violet Bjørgve Stedfortredende direktør Jan Erik Hansen Foretakstillitsvalgt NSF Marte Båtstrand Konsernverneombud i Helse Nord Tone Bjerknes Arbeidsgruppe Det har i løpet av idéfasen vært nedsatt en arbeidsgruppe som sammen med prosjektleder har bidratt til at prosjektet har blitt forankret i organisasjonen gjennom å ha kontaktansvar ut til egne og andre avdelinger. Gruppa har hatt møter 11 møter i perioden der problemstillinger med dagens drift, målsettinger for prosjektet og innholdet i et framtidig sykehus i Øst-Finnmark har vært diskutert. Deler av gruppa har også gjennomført studiereiser til andre lokalsykehus. 14

15 I tillegg til prosjektleder har arbeidsgruppen bestått av følgende personer: Kirurgisk ass., Klinikk Kirkenes, lege Gaute Landsem Medisinsk overlege, Klinikk Kirkenes, Helge Søndenå Avd. sjef for ReHabilitering, Klinikk Kirkenes, Inger Norhus Avd. sjef for sykepleietjenesten, Klinikk Kirkenes, Rita Jørgensen Fastlege og praksiskonsulent Harald Sunde Hygienesykepleier, Klinikk Kirkenes Anita Brekken Medisin teknisk avdelingsingeniør, Klinikk Kirkenes Nils Otto Pleym Hovedvernombud, Klinikk Kirkenes Solveig Nilsen Plan og utviklingskonsulent, Klinikk Psyk. Helsevern og Rus Solveig Wilhelmsen Hovedtillitsvalgt for Nito, Klinikk Kirkenes Øyvin Grongstad 5.2 Brukermedvirkning Et mål er å ha en utstrakt brukermedvirkning i alle prosjektets faser. Under idéfasen har det vært utarbeidet en interessentanalyse og en kommunikasjonsplan som viser de ulike interessegruppene i prosjektet. Kommunikasjonsplanen beskriver hvordan prosjektet skal lykkes å nå ut til interessentene. En viktig gruppe er de ansatte på sykehuset. Ansattemedvirkningen har så langt blitt ivaretatt ved at hvert av medlemmene i arbeidsgruppa har hatt et informasjonsansvar mot en eller flere avdelinger/enheter ved sykehuset. Brukerne har i denne fasen gitt innspill til prosjektet via sine kontaktpersoner eller direkte til prosjektleder. Alle innspill er samlet i en rapport som er tilgjengelig på prosjektets nettsider. Ansattemedvirkningen vil øke betydelig utover i de påfølgende faser. Brukerutvalget i Helse Finnmark er representert i arbeidsgruppa med én representant fra Kirkenes. Betydningen av brukermedvirkningen blir sterkere utover i prosjektet men det har i denne fasen vært viktig for å få til en god forankring i interessentgruppene som vil ha sterkest innflytelse på prosjektet framover. Prosjektleder har også mottatt henvendelser om behov fra andre brukere av helsetjenesten. Disse er kanalisert videre til brukerutvalget. Under idéfasen har det vært nedsatt arbeidsgrupper for å analysere dagens pasientforløp ved sykehuset. Arbeidet i gruppene planlegges videre å gå parallelt med prosjektet og lede fram til forbedrede pasientforløp og arbeidsprosesser i klinikken Mulig kommunal og fylkeskommunal medvirkning Både arbeidsgruppa og styringsgruppa har med representanter fra Kirkenes legesenter. Klinikk Kirkenes har i dag et nært samarbeid med legesenteret gjennom et FAM i helgene og etter kl på hverdager. Det har i løpet av prosjektets idéfase vært avholdt et møte med rådmann i Sør-Varanger kommune hvor forslaget om en intermediærenhet og et legesenter tilknyttet et ombygget/nytt sykehus ble lansert. Sør-Varanger kommune må i nær framtid starte planleggingen av et nytt sykehjemsbygg. Ved å bygge en intermediærenhet i tilknytning til sykehuset sammen med nye omsorgsboliger kan muligens behovet for et nytt sykehjem falle bort. Forslaget ble godt tatt i mot og det var enighet om at rådmann sammen med det politiske styret vurderer å utrede et slikt alternativ parallelt med prosjektets konseptfase. 15

16 Prosjektet har vært i kontakt med fylkesordføreren i Finnmark med forslag om å knytte tannhelsesenteret i Kirkenes til et nytt sykehusbygg. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har et stort behov for nye lokaler og har den siste tiden vurdert flere tomtealternativer for et nybygg. Dersom man kommer i gang med et nytt sykehusanlegg i Kirkenes innenfor en rimelig tidshorisont kan fylkeskommunen også være interessert i å se på muligheten for en samlokalisering av tjenestene. Foreløpig er forslagene til en samlet helsepark i Kirkenes på idéstadiet. Prosjektet ser at behovet for oppgradering av lokaler til de ulike tjenestene synes å sammenfalle i tid. Det gir Kirkenes unike muligheter til å få tilrettelagt for samhandling mellom nivåene i praksis Arbeidsseminar I august ble det arrangert et seminar hvor prosjektgruppen, styringsgruppen og noen andre sentrale personer i og utenfor foretaket var invitert til å delta. I alt deltok 35 personer på et halvannendags seminar som ble avholdt på Rica Arctic hotell i Kirkenes. Målsetting med arbeidsseminaret var både å få faglige innspill til prosessen med utvikling av sykehuset i Kirkenes og en forankring av prosjektet i fagmiljøene. Seminaret gikk over to dager, og på begge dagene var det innledningsvis innlegg som tok opp prosjektets målsetting, rammer og føringer fra Helse Nord, generelt om planprosessen og gjennomgang av metode for kartlegging og analyse av aktivitet, kapasitetsbehov og arealbehov ved Kirkenes sykehus. Det ble lagt frem data som viste hvordan forbruk av helsetjenester er for befolkningen i Øst-Finnmark i 2007 og det ble vist til sammenligninger med andre sykehus av tilsvarende størrelse. Det ble også vist modeller for planlegging av nye sykehus og eksempler fra andre prosjekter, bl.a. fra planleggingen av det nye sykehuset i Stokmarknes. Samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste og mellom sykehusene i Helse Finnmark og mot UNN ble viet spesiell oppmerksomhet, bl.a. gjennom et innlegg av Anne Helen Hansen om samhandlingsprosjektet i Helse Nord, og eksempler på samhandlingstiltak nasjonalt og internasjonalt. 6 Metode 6.1 Kunnskapsgrunnlag for nye sykehusprosjekt I Idéfasen legges det vekt på å utvikle overordnede målsettinger, fastlegge rammer og vurdere alternative løsningers sannsynlighet for å kunne gi måloppnåelse innenfor de investeringsrammer som kreves. For et lokalsykehus vil spesielt forholdet til primærhelsetjenesten og øvrige sykehus i regionen være sentralt i utviklingen av nye løsninger. Det samme gjelder muligheter for integrering av tjenester innenfor psykisk helsevern og somatikk. Organisering og innhold i tjenesten er sentral i denne fasen, samtidig som det må legges til rette for fleksibelt og fremtidsrettet bygg som er attraktivt for pasienter og pårørende og som er et godt arbeidssted for ansatte. Alle miljøaspekter ved bygging og drift av offentlige institusjoner skal vektlegges. 6.2 Tallgrunnlag, data I dette prosjektet er det brukt aktivitetsdata hentet fra Norsk Pasientregister (NPR) 2007, fra sykehusets egne sentrale register og for noen formål fra enkelte avdelinger. Opplysninger om kostnader og bemanning er innhentet fra sykehuset mens opplysninger om 16

17 befolkningsutviklingen er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), alternativ MMMM 5. For sammenligning av kostnads- og bemanningsdata mellom sykehus er det benyttet tall fra SAMDATA for 2007 i tillegg til kostnadsdata direkte fra Helse Finnmark. For Kirkenes sykehus er det i tillegg til 2007-data innhentet aktivitetsdata for perioden Det er benyttet aktivitets- og kostnadsdata for tre formål: Forbruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Øst-Finnmark på kommunenivå Aktivitet, kapasitet og kostnader for Kirkenes sykehus Sammenligning av aktivitet, forbruk og kostnader mellom sammenlignbare sykehus Aktivitetsdata for befolkningen i Øst-Finnmark omfatter kommunene Sør-Varanger, Vadsø, Tana, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Nesseby, Lebesby og Gamvik. Forbruket er fordelt på opphold ved Kirkens sykehus, Hammerfest sykehus, UNN og andre. For sammenligning med andre sykehus når det gjelder aktivitet, forbruksrater og kostnader er det tatt utgangspunkt i sykehusene i Kirkenes, Hammerfest, Stokmarknes, Sandnessjøen og Tynset. Aktiviteten ved Kirkenes sykehus for 2007 er brutt ned på avdelingsnivå. I tillegg er det gjort gruppering på noen hoveddiagnosegrupper (ICD10). Aktivitet beskrives med følgende data: Antall heldøgnsopphold og liggedager (eksklusiv friske nyfødte) som fordeles på antall øhj innleggelser antall innleggelser med kirurgisk DRG DRG indeks Reinnleggelser (hyppigste 10 diagnoser om mulig) Antall dagopphold (inkl polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst) som fordeles på: totalt antall antall opphold med kir DRG antall pasienter med ICD10 Z49 (Dialyse) og Z51 (Kjemoterapi, blodoverføring) Antall polikliniske konsultasjoner (ekskl konsultasjoner med 0-stilt takst) som fordeles på: totalt antall antall kontroller (= fom 2.gangs konsultasjon og kontroll kronisk sykdom.) 6.3 Beregningsmetode for dimensjonering Ved beregning av det fremtidige kapasitetsbehovet for Kirkenes sykehus er det flere faktorer som det må tas hensyn til. En sentral faktor er befolkningens forbruksmønster av sykehustjenester. Denne varierer mellom sykehus og landsdeler. Et høyere forbruk i byer som er vertskommune til sykehus og som ligger nært sykehus tyder på at tilgjengelighet påvirker forbruket. Dette synes å gjelde for Kirkenes sykehus som har et høyere forbruk fra Sør-Varanger kommune enn kommuner som ligger med lengre avstand til sykehuset. Noe av forklaringen kan også ligge i at andre kommuner i Finnmark disponerer en eller flere sykestueplasser, noe vertskommunene ikke gjør. 5 Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst 17

18 Vi har også sett på dagens bruk av Kirkenes sykehus uavhengig av bostedskommune. Vi har valgt å benytte dette som grunnlag for analyse av effektiviseringspotensialer og fremskriving. Når det gjelder effektivisering består det av flere faktorer, både avgrensing mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, bruk av observasjonsplasser, pasienthotell, mulighet for overgang fra heldøgns- til dagopphold og en generell effektivisering av arbeidsprosessene i sykehuset. For flere av disse faktorene vil det kreves tiltak som bygging av nytt bygg, samhandlingstiltak, kommunikasjonsløsninger, utstyr med mer. 7 Lokalsykehus i Helse Nord I de siste par årene har det vært et sterkt fokus på utvikling av lokalsykehus både regionalt i Helse Nord og i landet forøvrig. Nasjonale føringer finnes blant annet i Nasjonal Helseplan (7) og rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede fra Sistnevnte rapport (8) peker på lokalsykehusenes rolle som trygghetsbase og viser til behovet for en tett samhandling med kommunehelsetjenesten. Tilbudene skal rettes inn mot de store pasientgruppene blant eldre og kronisk syke. Samtidig vises det til behovet for å prioritere kvalitet og ressursbruk i en situasjon hvor det er vanskelig å rekruttere spesialister til mange små sykehus. Det åpnes for at det innføres reduserte krav til beredskap ved mindre lokalsykehus innenfor kirurgi, ortopedi og gynekologi. Det vises imidlertid til at lokale forhold når det gjelder avstand, transportforhold og kompetanse må være avgjørende for valg av løsninger. Helseregionen har utviklet retningslinjer for planlegging av lokalsykehus som bygger på de nasjonale rapportene og som i tillegg gir konkrete anvisninger på hva som skal vektlegges. Felles planforutsetninger for lokalsykehus er utarbeidet av Helse Nord i Disse retningslinjene inneholder både konkrete anvisninger til løsninger som etablering av FAM og integrering av psykiatri og forutsetninger om genrelle sengeområder, effektiv arealutnyttelse og krav til driftseffektive løsninger. I forbindelse med idéfaserapport for nytt sykehus ved UNN, Narvik og konseptrapport for nytt sykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, er disse kravene og forutseningene drøftet og konsekvenser er vist gjennom økonomiske beregninger og skisser av løsninger. SINTEF rapporten Utvikling av lokalsykehus i Helse Nord, Idéskisse for planlegging av Nytt sykehus i Narvik og revidert HFP Nytt sykehus i Vesterålen danner grunnlag for de beregninger og analyser som er gjort i denne idéfaserapporten. Sykehuset i Kirkenes er ett av flere lokalsykehus i Helse Nord, der både Nordlandssykehuset Vesterålen og UNN, Narvik er inne i en aktivitet med tidligfaseplanlegging. Helse Nord RHF har igangsatt et prosjekt som skal ferdigstilles i mars Resultatene fra dette arbeidet vil kunne innarbeides i den videre planleggingen av sykehuset i Kirkenes. Resultatene fra et pågående arbeid i Helse Nord på lokalsykehusstrategi vil også innarbeides i den videre planleggingen. 8 Lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark Kirkenes sykehus er lokalsykehus for kommunene Sør-Varanger (Kirkenes), Vadsø, Tana, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Nesseby, Lebesby og Gamvik. Det utgjør totalt en befolkning på ca innbyggere. 18

19 Det er kommunal legevakt for Sør-Varanger tilknyttet akuttmottaket på kveld/natt og i helger/høytider. Øst-Finnmark har til sammen 16 sykestueplasser. Det er mellom 1 og 6 sykestueplasser i kommunene. En rapport Videreutvikling av sykestuefunksjonen i Helse Nord beskriver effekten av sykestuene, og konkluderer med at sykestuene gir færre liggedager i sykehusene. Det er ulik dekning av medisinsk personell ved sykestueplassene, noe som vil påvirke hvilke pasienter som kan ha opphold der. Tabell 2: Sykestueplasser i Øst-Finnmark, fordelt på kommune Kommuner Antall plasser Sykepleier i aktiv vakt 24/7 Fast daglig legevisitt Berlevåg 1 Ja Nei Båtsfjord 2 Ja Nei Gamvik 1 Ja Ja Lebesby 1 Ja Nei Nesseby 1 Ja Nei Tana 2 Ja Nei Vadsø 6 Ja Ja Vardø 2 Ja Nei Sum 16 Kirkenes sykehus yter ambulante tjenester innenfor flere fagområder til Vadsø. Innenfor psykisk helsevern er det et døgntilbud og poliklinikk i Tana og poliklinisk virksomhet for barn (BUP) og voksen (VPP) ved Kirkenes sykehus. I tillegg legges det inn en del pasienter som øyeblikkelig hjelp i somatiske avdelinger ved Kirkenes sykehus i påvente av overflytting til annet behandlingsnivå eller utskriving direkte til hjemmet. Fig. 8.1 Døgnenheten i Tana 8.1 Forbruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Øst-Finnmark I tabell 3 er forbruk av spesialisthelsetjenester fordelt på kommuner som er definert som Kirkenes sykehus sitt lokalsykehusområde og relatert til befolkningsmengden i disse kommunene. 19

20 Tabell 3: Forbruk av spesialisthelsetjenester fordelt på kommuner i Øst Finnmark, 2007 Befolkningsutvikling Øst Finnmark, 2007 og forbruk av spesialisthelsetjenester ved Kirkenes sykehus Befolkning 2007 Antall heldøgns opphold 2007 Antall dag opphold 2007 Totalt ant opphold 2007 Antall opphold pr 1000 innb Antall polikl konsult 2007 Antall polikl konsult pr 1000 innb Antall polikl kontroller 2007 Antall polikl kontroller pr 1000 innb 2002 Vardø Vadsø Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu Tana Unjárga Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Øst-Finnmark totalt Dersom man sammenligner forbruket i Finnmark med forbruket i landet for øvrig og korrigerer for alder og kjønn ligger forbruket ved Kirkenes sykehus 20 % over landsgjennomsnittet (kilde Helsedirektoratet., NPR). Tabellen viser også at det er store forskjeller i forbruk mellom kommunene der det høyeste forbruket kommer fra befolkningen i Sør-Varanger (Kirkenes), mens kommunene Lebesby og Gamvik til sammenligning benytter spesialisthelsetjenester i Kirkenes svært lite. Årsaken til disse store forskjellene kan for Sør-Varanger sin del være tilgjengelighet til sykehuset, mens kommunene Lebesby og Gamvik benytter spesialisthelsetjenester ved andre sykehus (Hammerfest og UNN). Tabell 4: Antall heldøgns opphold for befolkningen i Øst-Finnmark fordelt på kommunetilhørighet og sykehus, 2007 Heldøgns opphold 2007, befolkningen i Øst-Finnmark, fordelt på sykehus Antall heldøgns opphold Totalt antall % andel til Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre opphold UNN 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,7 Totalt ,8 Tabellen over bekrefter at befolkningen i Lebesby og Gamvik i stor grad benytter Hammerfest sykehus. UNN Tromsø er sykehus på nivået over Kirkenes og Hammerfest, og skal i prinsippet ha relativt samme forbruk fra de ulike kommunene når det gjelder heldøgnsopphold. Det er imidlertid store forskjeller på forbruket mellom kommunene, der det høyeste er Gamvik og det laveste Sør-Varanger. Det kan tyde på at tilgjengelighet gir økt forbruk, og at trafikkmønster (veiforbindelser og flyruter) har stor betydning for hvordan sykehusene benyttes. Det innebærer at UNN Tromsø får overført pasienter som kunne vært behandlet på sykehusene i Finnmark. For å kunne se på aktivitet og forbruksmønster for enkelte pasientgrupper er det foretatt en gruppering i noen ICD 10 hoveddiagnosegrupper i de tre tabellene under. Tabellene viser at ca 26 % av totalt antall heldøgns innlagte under gruppen svangerskap og fødsler innlegges i andre sykehus enn Kirkenes. Ca 16 % av det totale antallet er innlagt i UNN. Vadsø har for eksempel en relativt høy andel innleggelser i UNN. For hoveddiagnosegruppen hjerte/lunge er det også en 20

21 stor andel som reiser til UNN. Dette kan skyldes behandlingsmåter som PCI og andre avanserte undersøkelses- og behandlingsformer, men det er allikevel verd å merke seg at det er 10 % flere fra Vadsø som reiser til UNN sammenlignet med pasienter bosatt i Sør-Varanger (Kirkenes). For pasienter som har heldøgnsopphold innenfor grupper muskel/skjelett er det nesten 50 % av pasientene fra Øst-Finnmark som har innleggelser utenfor Kirkenes sykehus. Dette er ikke skadepasienter, men pasienter som i stor grad er innlagt elektivt. Det er beskrevet fra medlemmer i arbeidsgruppen at det er store forskjeller mellom primærleger i kommunene når det gjelder henvisningspraksis. Tabell 5: Antall heldøgnsopphold, pasientgruppe svangerskap og fødsler fra Øst-Finnmark, til sykehus i 2007 Forbruk av spesialisthelsetjenester, ICD 10 gruppe O, Svangerskap og fødsler, 2007 Antall heldøgns opphold % av total til Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre UNN 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,1 Øst-Finnmark totalt ,1 Tabell 6: Antall heldøgnsopphold, pasientgruppe hjerte/lunge fra Øst-Finnmark, til sykehus i 2007 Forbruk av spesialisthelsetjenester, ICD 10 gruppe I og J, Hjerte- og lunge, 2007 Antall heldøgns opphold % av total til Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre UNN 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,8 Øst-Finnmark totalt ,4 Tabell 7: Antall heldøgnsopphold, pasientgruppe muskel/skjelett 6 fra Øst-Finnmark, til sykehus i 2007 Forbruk av spesialisthelsetjenester, DRG 8, Muskel/Skjelett, 2007, både kir og med DRG Antall heldøgns opphold % av total til UNN Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,5 Øst-Finnmark totalt ,8 6 Inneholder ikke skader 21

22 Tabell 8: Antall dagopphold for befolkningen i Øst-Finnmark fordelt på kommunetilhørighet og sykehus, 2007 Dagopphold 2007, befolkningen i Øst-Finnmark, fordelt på sykehus Antall dagopphold Totalt antall opphold % andel til UNN Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,8 Totalt ,2 For dagbehandling er det også store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor andel som overføres til UNN Tromsø. Her ligger Gamvik, Lebesby og Vardø høyest, mens Sør- Varanger ligger lavest i forbruk. For dagbehandling er det imidlertid lave tall, slik at små variasjoner kan slå mye ut. Tabell 9: Antall polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Øst-Finnmark fordelt på kommunetilhørighet og sykehus, 2007 Polikl konsult 2007, befolkningen i Øst-Finnmark, fordelt på sykehus Antall polikliniske konsult Totalt antall % andel til Kirkenes Antall kontrollehammerfest Antall kontrolleunn, TromsøAntall kontroll Andre Antall kontroll konsult UNN 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,6 Totalt ,7 Sammenligning av forbruket kommunene imellom viser også her det samme mønsteret som for heldøgns- og dagopphold, der Lebesby og Gamvik i stor grad benytter Hammerfest. Tabellen over viser at av de polikliniske konsultasjoner som utføres i spesialisthelsetjenesten for befolkningen fra Øst-Finnmark går 16,7 % eller nesten konsultasjoner til UNN Tromsø. Totalt er det polikliniske konsultasjoner ved andre sykehus enn Kirkenes fra opptaksområdet til Kirkenes sykehus og ambulerende virksomhet fra Kirkenes sykehus (for eksempel Vadsø). Dette utgjør store reisekostnader for helseforetaket, noe som er drøftet i kapittel 8. Tilgjengelighet til helsetjenester påviker erfaringsmessig forbruksmønsteret. Dette illustreres også for Øst-Finnmark sin befolkning gjennom tabellen under som viser at det største forbruket av polikliniske konsultasjoner totalt sett for befolkningen i Øst Finnmark er for de som har kortest avstand til sykehus. 22

23 Tabell 10: Forbruk av polikliniske tjenester i for befolkningen i Øst-Finnmark. Forbruk av polikliniske tjenester, befolkningen i Øst- Finnmark 2007 Antall innbyggere Antall polikliniske konsultasjoner Antall konsultasjoner/i nnbygger Kommune 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,24 Øst-Finnmark totalt ,99 I forbindelse med planlegging og dimensjonering av det fremtidige Kirkenes sykehus kan man legge til grunn dagens forbruksmønster, eller at det praktiseres like regler i alle kommuner for henvisning til spesialisthelsetjenester ved UNN, Tromsø. Man kan også vurdere å endre praksis ved å flytte spesialister ut til lokalsykehusene for polikliniske konsultasjoner der det er tilstrekkelig grunnlag for dette. 8.2 Kirkenes sykehus 2007 Kirkenes har spesialisthelsetjenester innen indremedisin, gynekologi, obstetrikk, rehabilitering, kirurgi, ØNH, øye og psykiatri. Det er ortopedisk beredskap på døgnbasis mandag-fredag, mens beredskap for øyeblikkelig hjelp i helger er i Hammerfest. Innenfor Klinikk psykisk helsevern og rus er det et distriktspsykiatrisk senter (DPS) som består av 4 enheter, døgnenhet og voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) lokalisert i Tana og voksenpsykiatrisk poliklinikk og barnepsykiatrisk poliklinikk (BUP) samlokalisert ved Kirkenes sykehus. BUP har tilknyttet et ambulant team som p.t. er stasjonert i Tana. Innenfor somatikk er det en viss bruk av ambulante spesialister fra andre sykehus til Kirkenes innenfor pediatri, hud og nevrologi. Kirkenes sykehus har ansvar for all rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten i Helse Finnmark HF. Det er ingen privat virksomhet innenfor spesialisthelsetjenesten i Øst-Finnmark Aktivitet Aktivitetsdata for 2007 viser Kirkenes sykehus sin samlede aktivitet uavhengig av bostedskommune. For Kirkenes sykehus utgjør antall heldøgnsopphold for andre enn befolkningen i Øst-Finnmark litt i overkant av 200 opphold. Sammenligningsdata mellom sykehus er også uavhengig av pasientenes bosted Heldøgns opphold Med utgangspunkt i aktivitetsdata for 2007, er heldøgnsopphold inndelt i vanlig og øyeblikkelig hjelp, antall liggedager, kirurgisk og medisinsk DRG. Aktiviteten i Kirkenes sykehus omfatter alle innlagte uavhengige av hjemstedskommune. 23

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1971 Anne Grethe Olsen Hammerfest, 19.10.2015 Saksnummer 87/2015 Saksansvarlig: Utviklingssjef Anne Grethe Olsen Møtedato: 28. oktober

Detaljer

Mandat og styringsdokument for idéfase for Nye Hammerfest sykehus

Mandat og styringsdokument for idéfase for Nye Hammerfest sykehus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1971 Lill-Gunn Kivijervi Hammerfest, 29.02.2016 Saksnummer 29/2016 Saksansvarlig: Prosjektsjef Lill-Gunn Kivijervi Møtedato: 17.

Detaljer

PLAN FOR KONSEPTFASE

PLAN FOR KONSEPTFASE Saksbehandler: Tor-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 8.5.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 45-2009 HELSE FINNMARK KIRKENES,

Detaljer

Prosjektinnramming. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018

Prosjektinnramming. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018 Prosjektinnramming Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018 Versjon Dato Navn Forfatter Godkjent Godkjent av dato 1.0 16.05.18

Detaljer

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT Saksbehandler: Tor-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 7.11.2008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 124-2008 NYBYGG NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

Nye Hammerfest sykehus. Allmøter Status i forprosjektet

Nye Hammerfest sykehus. Allmøter Status i forprosjektet Nye Hammerfest sykehus Allmøter 23.-25.04.19 Status i forprosjektet Agenda for møtet: Hvor er prosjektet i dag Framskrivningene 2015 og 2017 Arealer Medvirkning Fotavtrykket Økonomi Tidsplan Tidslinje

Detaljer

Informasjonsmøte 21. og 22. februar

Informasjonsmøte 21. og 22. februar Informasjonsmøte 21. og 22. februar Hvem definerer virkeligheten? 2 Hva har skjedd siden sist? Kontrakt signert med planfaglig rådgiver WSP Norge Samling for arbeidsgruppene på Campus, Mo 17. november

Detaljer

UNNs planer for Nye UNN Narvik

UNNs planer for Nye UNN Narvik UNNs planer for Nye UNN Narvik Marit Lind konst. adm. dir. UNN HF 25.09.2018 UNN Narvik i dag Psykisk helse og rus: Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten, Håkvik 12 senger psykisk helsevern

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Styret i Finnmarkssykehuset inviteres til å fatte følgende vedtak:

Styret i Finnmarkssykehuset inviteres til å fatte følgende vedtak: Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/217 Espen Suhr/90540820 Alta, 11.04.2017 Saksnummer 34/2017 Saksansvarlig: Prosjektsjef Lill-Gunn Kivijervi Møtedato: 26.april 2017

Detaljer

NSH dagsmøte om helsesøkonomi

NSH dagsmøte om helsesøkonomi NSH dagsmøte om helsesøkonomi Framskriving av aktivitet ved sykehus 3.12.2018 Kjell Solstad Sykehusbygg Sykehusbygg HF Vi bygger for pasientens helsetjeneste Sykehusbygg HF Eies av de 4 regionale helseforetakene

Detaljer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, arealplan Breivika

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, arealplan Breivika Møtedato: 20. juni 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T.A. Haug/H. Rolandsen Bodø, 13.6.2018 Styresak 84-2018 Universitetssykehuset Nord-Norge HF, arealplan Breivika Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre. Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018

Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre. Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018 Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018 gode helsetjenester til alle som trenger det når de trenger det uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Styresak Regional plan for avtalespesialister

Styresak Regional plan for avtalespesialister Møtedato: 23. mai 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Stian W. Rasmussen m. fl., 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2018 Styresak 70-2018 Regional plan for avtalespesialister 2018-2025 Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 20. januar 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT FOR IDEFASE. Utbygging Somatikk Skien. 27. april / I-HP-01. Styringsdokument for Idefase GODKJENT AV:

STYRINGSDOKUMENT FOR IDEFASE. Utbygging Somatikk Skien. 27. april / I-HP-01. Styringsdokument for Idefase GODKJENT AV: 1 / 10 STYRINGSDOKUMENT FOR IDEFASE GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato 2 / 10 Innhold 1 BAKGRUNN 3 2 MANDAT FOR IDEFASEN 3 3 BESKRIVELSE AV PROSJEKTETS LEVERANSE 4 4 FORUTSETNINGER OG RAMMER FOR PROSJEKTET

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Informasjonsmøte 21. og 22. februar

Informasjonsmøte 21. og 22. februar Informasjonsmøte 21. og 22. februar Hva har skjedd siden sist? Kontrakt signert med planfaglig rådgiver WSP Norge Samling for arbeidsgruppene på Campus, Mo 17. november Workshop for arbeidsgruppene i Mosjøen

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge RHF. Forslag til prosjektdirektiv leveranse fra forprosjektet

Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge RHF. Forslag til prosjektdirektiv leveranse fra forprosjektet Regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge RHF Forslag til prosjektdirektiv leveranse fra forprosjektet Helse Midt-Norge må ha en felles utviklingsplan for sitt «sørge for» ansvar Behovet for å samordne

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

Styret i Vestre Viken HF 27/ Møte Saksnr. Møtedato

Styret i Vestre Viken HF 27/ Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 22. april 2014 Saksbehandler: Frode Instanes Mandat for Konseptfasen for Nytt sykehus i Vestre Viken Møte Saksnr. Møtedato Styret i Vestre Viken HF 27/2014 28.04.2014 Vedlegg: 1. Idéfase

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 007/

Styret ved Vestre Viken HF 007/ Saksfremlegg Mandat for strategiarbeidet i Vestre Viken HF Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Ole Johan Kvan Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 007/2011 27.01.11

Detaljer

SAK NR STATUS UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR STATUS UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 30.01.18 SAK NR 004 2018 STATUS UTVIKLINGSPLAN 2018-2035 FOR SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar informasjon om føringer og status for arbeidet med Utviklingsplan

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt.

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: Saksbehandler/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 18.4.2011 Styresak 47-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010

Detaljer

Distriktsmedisinsk senter i Kristiansund. Kjell Neergaard, ordfører

Distriktsmedisinsk senter i Kristiansund. Kjell Neergaard, ordfører Distriktsmedisinsk senter i Kristiansund Kjell Neergaard, ordfører Nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset Eit godt poliklinisk tilbod/ distriktsmedisinsk

Detaljer

Styresak 26/2015: Utviklingsplan 2025

Styresak 26/2015: Utviklingsplan 2025 Styresak 26/2015: Utviklingsplan 2025 Møtedato: 30.04.15 Møtested: Scandic Syv Søstre, Sandnessjøen VEDTAKSFORSLAG 1) a) Styret anbefaler at administrerende direktør tar med alternativ 2 og 3 i en videre

Detaljer

Mandat for Konseptfasen. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Mandat for Konseptfasen. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNN, Breivika Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018 Versjon Dato Forfatter Godkjent

Detaljer

Utredning om sammenslåing av. presentasjon møte 12. juli 2019

Utredning om sammenslåing av. presentasjon møte 12. juli 2019 Utredning om sammenslåing av Finnmarkssykehuset og UNN presentasjon møte 12. juli 2019 Agenda: Oppdrag mandat og prosess Organisering av arbeidet - tidslinje Rapportens disposisjon Risikomatrise Pasientstrømmer

Detaljer

førstevalget for pasienter og helsepersonell Strategisk utviklingsplan 2015 2030

førstevalget for pasienter og helsepersonell Strategisk utviklingsplan 2015 2030 førstevalget for pasienter og helsepersonell Strategisk utviklingsplan 2015 2030 Strategisk utviklingsplan skal bidra til en samkjøring av over ordnede planer og strategier i Finnmarks sykehuset, og den

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 22/2008 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 9.

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 22/2008 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 9. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 29. MAI 2008 Til stede: Forfall: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Jostein Tørstad Ragnhild N. Nystad Staal Nilsen Ulf Syversen Hilde Søraa Øyvin

Detaljer

Fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. Høring i idéfasen

Fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. Høring i idéfasen Fremtidig sykehusstruktur i Innlandet Høring i idéfasen gode helsetjenester til alle som trenger det når de trenger det uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet og økonomi Viktige tema i høringen

Detaljer

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Verktøy for kravbeskrivelse og NBEF BIM

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 28. oktober 2015 Vår ref: 2015/173 Side 2 Ulf Syversen Styreleder Til stede Kristin Rajala Nestleder Til stede Gudrun B. Rollefsen Medlem Til stede Tilstede

Detaljer

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 16-2015 Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen

Detaljer

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER MANDAT FOR UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER Utkast pr 14. november 2018 Orientert i TV20 8. november 2018 Godkjent

Detaljer

STYRET. Nye Molde sjukehus Konseptrapport (Beslutningspunkt B 3)

STYRET. Nye Molde sjukehus Konseptrapport (Beslutningspunkt B 3) STYRET ST 2008/61 Nye Molde sjukehus Konseptrapport (Beslutningspunkt B 3) Behandles i: Møtedato Saksnummer Saksbehandler: Eirik Heggemsnes Arkivreferanse: 2008/71 Saksutredning:.//. Vedlagt følger: Konseptrapport

Detaljer

Utviklingsplan 2035 Strategiplan

Utviklingsplan 2035 Strategiplan Utviklingsplan 2035 Strategiplan 2018-2020 Sak 075-2017 Utviklingsplan 2035 høringsdokument Styremøte SSHF, 19. oktober 2017 Styresak: 002-2015 Utviklingsplan 2030 Vedtak 1. Styret tar framlagte prosjektrapport

Detaljer

Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St.

Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs hospital» Mandat fra styret «Utrede en framtidig driftsmodell for Orkdal

Detaljer

Mål: 1. Et brukerrettet tjenestetilbud som fremmer dokumenterte og effektive behandlingslinjer som er nasjonalt førende og i tråd med nasjonale

Mål: 1. Et brukerrettet tjenestetilbud som fremmer dokumenterte og effektive behandlingslinjer som er nasjonalt førende og i tråd med nasjonale Mandat: Det utarbeides en ny generalplan for en fremtidig helhetlig disponering av bygningsmassen innenfor Psykisk Helsevern. Nybygg for psykiatrisenter og sikkerhetsavdelingen skal inngå i planen. Planen

Detaljer

Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord

Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord Helse Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Hålogalandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset

Detaljer

Mandat for felles arbeidsgruppe - Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF

Mandat for felles arbeidsgruppe - Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF Mandat for felles arbeidsgruppe - Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF 1. Innledning Idéfaseutredning for en framtidig sykehusstruktur i Innlandet er gjennomført av Sykehuset Innlandet HF og ble

Detaljer

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Illustrasjon: Martin Bernar Losvik Kort om mandat og bakgrunn Utredningen har sitt mandat fra styret i Helse Nord

Detaljer

Prosjektplan. Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF i perioden 2014-2016

Prosjektplan. Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF i perioden 2014-2016 1 / 8 Prosjektplan Utviklingsplan for i perioden 2014-2016 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN...3 2 PROSJEKTEIER...3 3 BAKGRUNN FOR ARBEIDET...3 4 MÅL...5 5 UTVIKLINGSPLANENS DELER...5 6 RAMMEBETINGELSER...6

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Nye Altamodellen - fagprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - fagprosjektdelen

Nye Altamodellen - fagprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - fagprosjektdelen Nye Altamodellen - fagprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - fagprosjektdelen Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Bakgrunn for Utviklingsplan 2030:

Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Det forventes endring i befolkningsutvikling, pasientforløp, epidemilogi, medisinsk fag, teknologi, økonomi og samfunnsmessige forhold etc. Bygningsmassen til SSHF trenger

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF Arkivsak Dato 06.10.2016 Saksbehandler Birgitte Langedrag Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 13.10.2016 Sak nr 077-2016 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Plan for revisjon av utviklingsplan

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF   Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 1 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE I HELSE SØR-ØST

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern SAKSFREMLEGG Sak 19/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 23.06.11 Saksbehandler: Åge Lien Arkivsak: 10/6002-53 Arkiv: 030.1 Innstilling

Detaljer

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Faglige utviklingstrekk i psykisk helsevern Mer spesialiserte polikliniske/gruppe/ambulante

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET OPERASJONALISERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET OPERASJONALISERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.04.15 SAK NR 040 2015 VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET OPERASJONALISERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret har tidligere behandlet mandat for idéfasen

Detaljer

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen OSEN KOMMUNE Arkiv: G00 Dato: 05.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid Angen KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELPTILBUD Vedlegg 1 Tilbakemelding fra helseforetaket

Detaljer

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Spesialistutdanning Samfunnsmedisin Tromsø 30. august 2011 Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF SKDE som analyseenhet ivaretar Sørge- for-

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR SYKEHUSET TELEMARK HF UTVIKLINGSPLAN 2030 OG SØKNAD OM OPPSTART AV IDÉFASE SOMATIKK SKIEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR SYKEHUSET TELEMARK HF UTVIKLINGSPLAN 2030 OG SØKNAD OM OPPSTART AV IDÉFASE SOMATIKK SKIEN Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 099-2016 SYKEHUSET TELEMARK HF UTVIKLINGSPLAN 2030 OG SØKNAD OM OPPSTART AV IDÉFASE SOMATIKK SKIEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars Følgende mål forutsettes lagt til grunn som underliggende premiss for planleggingen i perioden:

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars Følgende mål forutsettes lagt til grunn som underliggende premiss for planleggingen i perioden: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 022-2013 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2014-2017. PLANFORUTSETNINGER Forslag til vedtak: 1. Følgende mål forutsettes lagt til

Detaljer

Nye og reviderte veiledere for utviklingsplan og tidligfase vil disse bidra til å forkorte og forbedre planleggingsprosessene?

Nye og reviderte veiledere for utviklingsplan og tidligfase vil disse bidra til å forkorte og forbedre planleggingsprosessene? Nye og reviderte veiledere for utviklingsplan og tidligfase vil disse bidra til å forkorte og forbedre planleggingsprosessene? # 1 tidligfasen tidlig i tidligfasen midt i tidligfasen seint i tidligfasen

Detaljer

Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni

Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni 2010-06-23 3 ST 2010/48 STRATEGI 2020 - STRATEGI FOR UTVIKLING AV TJENESTETILBUDET I HELSE MIDT-NORGE 2010-2020 Innstilling: Styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Finnmarkssykehuset et komplett sykehus i en stor region. Eva Håheim Pedersen Administrerende direktør Finnmarkssykehuset HF 23.

Finnmarkssykehuset et komplett sykehus i en stor region. Eva Håheim Pedersen Administrerende direktør Finnmarkssykehuset HF 23. Finnmarkssykehuset et komplett sykehus i en stor region Eva Håheim Pedersen Administrerende direktør Finnmarkssykehuset HF 23. mars 2017 Tema Om helseforetaket Finnmarkssykehusets behandlingssteder Helsetjenester

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/1496 Inger Lise Balandin Hammerfest,

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/1496 Inger Lise Balandin Hammerfest, Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/1496 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 50/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Velkommen Faglige utviklingstrekk i psykisk helsevern Forbruk av helsetjenester for befolkningen

Detaljer

Prosjektmandat. Områdeplan rehabilitering i Vestre Viken helseområde

Prosjektmandat. Områdeplan rehabilitering i Vestre Viken helseområde VEDLEGG 1 Prosjektmandat Områdeplan rehabilitering i Vestre Viken helseområde Utarbeidet dato : 31.08.2011 Utarbeidet av : Prosjektleder Anne Marit Hamstad Fuglum Samhandlingsdirektør Eva Håheim Pedersen

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av

Detaljer

Utviklingsplan Helgelandssykehuset

Utviklingsplan Helgelandssykehuset Utviklingsplan Helgelandssykehuset Styringsgruppemøte 27.10. 2014 Et overordnet sammendrag fra prosess, Utviklingsplan og evaluering 1 2 Mandat Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvens utrede

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Sykehusforbruket i byene

Sykehusforbruket i byene Sykehusforbruket i byene Helse og omsorgskomiteens besøk i Tromsø 29. januar ar 21. Trine Magnus, leder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord RHF. Overordnet bilde av sykehusforbruket

Detaljer

Nordlandssykehuset for fremtiden Drøftingsutkast til toppdokument

Nordlandssykehuset for fremtiden Drøftingsutkast til toppdokument Nordlandssykehuset for fremtiden Drøftingsutkast til toppdokument Drøftingsutkast Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF 2017-2035 Ver 10.3 30.06.17 Drøftingsutkast strategisk utviklingsplan 2017-2035

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Oppsummering funksjons- og arealprogram Nye Førde sjukehus

Oppsummering funksjons- og arealprogram Nye Førde sjukehus EVIDERT Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Oppsummering funksjons- og arealprogram Nye Førde sjukehus 17.11.2017 Oppsummering funksjons- og arealprogram Prosjektnummer Prosjekt Nye

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2016

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2016 Møtedato: 29. mars 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 17.3.2017 Styresak 29-2017 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2016 Formål

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 20. mars 2014 Astrid Balto Olsen / Administrasjonssekretær 20.03.2014 Side 2 Deres ref: Vår ref: 2014/173-4 Dato: 20.3.2014 Ulf Syversen Styreleder Til stede

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Prosjekt Utbygging somatikk Skien Godkjenning av idefase (B2-beslutning) og innstilling til HSØ Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 08-2018

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Styresak /3 Oppfølging av styrets vedtak - status for gjennomføring

Styresak /3 Oppfølging av styrets vedtak - status for gjennomføring Møtedato: 22. november Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: /2-106/012 Karin Paulke, 906 88 713 Bodø, 15.11. Styresak 132-/3 Oppfølging av styrets vedtak - status for gjennomføring Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Strategisk Planlegging og tidligfasen

Strategisk Planlegging og tidligfasen Strategisk Planlegging og tidligfasen Asmund Myrbostad SINTEF Helse Oslo, 19. mars 2010 1 Hva jeg skal snakke om Strategi og planlegging Tidligfaseplanlegging verktøy, metoder og eksempler Når strategier

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 03.03.14 Sak nr: 004/2014 Sakstype: Beslutningssak Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2014 2016 for Sykehuset Telemark HF Trykte vedlegg: Utviklingsplan for Sykehuset

Detaljer

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene.

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Innlegg ved Helse-Nords DPSkonferanse 29.10.09 Magnus P. Hald Allmennpsykiatrisk klinikk

Detaljer

Klinikk for somatikk Flekkefjord. Budsjett 2018

Klinikk for somatikk Flekkefjord. Budsjett 2018 Klinikk for somatikk Flekkefjord Budsjett 2018 Klinikkdirektør Styremøte 14.12.17 Innhold Status pr november: aktivitet, årsverk og resultat Aktivitetsbudsjett 2018 Årsverksbudsjett pr avdeling og pr stillingskategori

Detaljer

Styringsdokument for konseptfasen for Nye Hammerfest sykehus

Styringsdokument for konseptfasen for Nye Hammerfest sykehus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/365 Lill-Gunn Kivijervi Hammerfest, 20.03.2017 Saksnummer 24/2017 Saksansvarlig: Lill-Gunn Kivijervi Møtedato: 28. mars 2017 Styringsdokument

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer