Sluttrapport LØRENSKOG KOMMUNE. Lørenskog sykehjem Undervisningssykehjemmet i Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport LØRENSKOG KOMMUNE. Lørenskog sykehjem Undervisningssykehjemmet i Akershus"

Transkript

1 LØRENSKOG KOMMUNE Lørenskog sykehjem Undervisningssykehjemmet i Akershus Sluttrapport Prosjekt: Aktivisering Rapportdato: Posjektleder: Ester Torill Blikås 1

2 1. Sammendrag Innledning Satsing på musikkterapi Prosjektorganisering Mål Effektmål Objektmål/resultatmål Tilrettelegging av utemiljø: Musikk som aktivitet Gjennomføring Resultater Samarbeid og koordinering Planlegging, koordinering Tilrettelegging av utemiljø Hagen ved undervisningssykehjemmets bygning i Gamleveien Hønsehuset Sansehagene Musikk som aktivitet Musikkstund Musikk og bevegelse Individuell musikk Kor arti Sosiale og kulturelle aktiviteter Felles arrangementer på huset Felles og avdelingsvise aktiviteter Minnebok-prosjektet Kompetanseheving Gjennomførte kurs Evaluering av kompetansehevende tiltak Økonomi/ ressurser Delprosjektets anbefalinger Prosjektevaluering Dokumentasjon og referanser Vedlegg

3 1. Sammendrag Aktiviseringsprosjektet har vært et omfattende prosjekt som har hatt fokus både på den nyopprettede kulturleders funksjon i å koordinere og gjennomføre sosiale og kulturelle aktiviteter, samt prøve ut ulike kompetansehevende tiltak blant personalet med mål om å integrere aktiv omsorg i større grad i den daglige behandling og pleie av pasientene ved sykehjemmet. Bruk av musikk både som felles aktivitet, som underholdning og samlingspunkt og som en individtilpasset, terapeutisk tilnærming har hatt en stor plass i prosjektet. Prosjektet anbefaler opprettholdelse av kulturlederstillingen og musikkterapeut ressursene for å sikre kvaliteten på tjenestene til pasientene og deres pårørende. Dette er også viktige suksessfaktorer for å sikre og videreutvikle kompetanse innenfor aktiv omsorg hos personalet. Det vil være viktig å integrere opplæring innenfor aktiv omsorg med annen kompetanseheving for at denne tilnærmingen skal bli en naturlig del av de ulike intervensjonene ved sykehjemmet. 2. Innledning Stortingsmelding 25 vektlegger aktiv omsorg som et viktig satsningsområde for å skape en mest mulig aktiv og meningsfull tilværelse for pasienter i fellesskap med andre. Ifølge lov om sosiale tjenester 4-3 har kommunen plikt til å yte et adekvat tjenestetilbud til personer med egenomsorgssvikt herunder også muligheten til å ta del i aktiviteter. For å virkeliggjøre intensjonene om en aktiv omsorg, har Undervisningssykehjemmet i Akershus gjennom dette prosjektet en omfattende satsning på aktivisering gjennom bla utvikling av system for planlegging, koordinering og gjennomføring av aktiviteter, etablering av samarbeidsavtaler med frivillige og utvikling av informasjonsstrategier. Prosjektet har også hatt målsetting i forhold til tilrettelegging av utemiljøet knyttet til Undervisningssykehjemmets to bygninger. Anvendelse av terapeutiske sansehager er i ferd med å bli mer og mer utbredt i eldreomsorgen som en måte å øke trivsel og velvære, ta vare på personens historie og integritet og gi mulighet for meningsfull og gjenkjennende aktivitet som fremmer mestringsfølelsen. Sykehjemmet har erfaring i dette arbeidet gjennom etablering av en sansehage i 2002 ved hovedbygningen. Tiltak forankret i fysisk aktivitet, musikk, kunst og kultur er med på å gi opplevelser som kan øke livskvalitet og trivsel hos sykehjemspasienter. Kulturelle tiltak kan være med til å formidle inntrykk, tanker og opplevelser vi ellers vanskelig finner ord for og kan ha både forebyggende og behandlende effekt hos såvel demente som åndsfriske pasienter. Forskning viser på den ene siden at aktivisering gjennom ulike former for bevegelse og mosjon reduserer og utsetter tap av funksjonsevne, og på den andre siden at de aller fleste eldre ikke har et aktivitetsnivå som samsvarer med anbefalingene for å oppnå en helsegevinst. Det er en utfordring å integrere ulike former for bevegelse og aktivitet i dagliglivet, utnytte naturlige muligheter for deltakelse og ikke minst stimulere til brukermedvirkning og pasientstyrt aktivitetstilbud. 3

4 2.1 Satsing på musikkterapi Ved: Musikkterapeutene Guro Cornelia Almenningen Høimyr og Ragnhild Øvergaard Musikk vet vi bidrar til økt pasienttilfredshet, og det er allerede opparbeidet mye erfaringskunnskap ved Undervisningssykehjemmet gjennom en omfattende satsning på musikkterapi i samarbeid med kommunens musikkskole. Audun Myskja, lege og nevrologisk musikkterapeut sier om musikkterapi for demente: Musikk er en serie stimuli med språklig karakter som i noen grad kan erstatte talespråket. Musikk kan dempe indre og ytre støy, og er et tiltak med stor pasienttilfredshet som kan kamuflere funksjonstap, gi positiv distraksjon fra kjedsomhet, monotoni og symptomer, motvirke ensomhet og isolasjon, og styrke opplevelsen av egenverd. (1, 2005) Deltakelse i tilrettelagte musikkaktiviteter kan også gi opplevelse av mestring, noe som styrker selvfølelsen og opplevelsen av å være med på noe meningsfullt. Audun Myskja sier videre i tidsskriftet Demens i allmennpraksis (1, 2005): Musikkterapi har vist effekt ved depresjon, schizofreni og demens på den måten at pasientene viser bedring av evne og vilje til kommunikasjon og sosial omgang. Man tror at dette kan ha en sammenheng med aktivering av spesielle områder i hjernen. I en undersøkelse har man vist at allsang med kjente sanger har gitt forbedring i korttids- hukommelse, sosial evne og motivasjon hos pasienter med demens. EEG-registreringer har vist at musikk kan senke hjernebølgenes frekvens, noe som igjen kan føre til reduksjon av angst, spenninger og søvnløshet. Man tror også at musikk kan påvirke aktiviteten i deler av hjernen slik at bevissthet og oppmerksomhet endres, noe som kan få konsekvens for behandling av uro hos demente. Andre forskere har vist at beroligende musikk kan hjelpe på utagerende atferd (Clark m.fl 1998, hos:vink, 2000) og at musikklytting kan hjelpe på søvn (Lindenmuth 1992, hos: Vink, 2000) Positive effekter av bruk av musikk og bevegelse, er: Høyere grad av respons (Hanson 1996, hos: Ridder,2005) økt realitetsorientering (Smith-Marchese 1994, hos: Ridder, 2005) og høyere MMS-score (Van de Winckel 1994, hos: Ridder, 2005) Musikkterapi på sykehjem I musikkterapeutisk arbeid på sykehjem er målene og framgangsmåtene sammensatte og mangfoldige. Arbeid kan skje på flere plan. Musikkaktivitet er noe som ofte forbindes med noe lystbetont, og som kan vekke gamle minner (reminisens). Alle mennesker har et forhold til musikk i noen grad, og 4

5 Even Ruud er blant flere som mener at alle har en musikalsk identitet (Ruud 1997). Musikkterapeuter kan kartlegge pasientens musikkpreferanser, og ta utgangspunkt i disse f. eks på en musikkstund på avdelingen. Kanskje dukker det opp en historie fra ungdomstida, eller minner fra hjemstedet? Musikk kan bidra til å opprettholde den enkelte pasients opplevelse av egen identitet. Musikkterapi i gruppe og individuelt vil fokusere på ressursene hos pasienten, i et forsøk på å skape opplevelse av glede, mening og kontinuitet for den enkelte. Musikkterapeuter jobber ressursorientert, og vil fremme det friske i den enkelte pasient. Ofte er det mye fokus på det syke på institusjonen, og man blir daglig minnet på det man ikke lenger får til. For mange er såkalt prosedural hukommelse godt bevart, og mange bevarer f. eks instrumentferdigheter og danseferdigheter. Sangstemmen endrer seg med alderen, men like fullt er melodier og sangtekster bevart hos mange. Dette er nevrologisk betinget. Det er da hensiktsmessig å stimulere disse friske sidene. Musikkterapeuter har utdanning på masternivå, og har en tverrfaglig kompetanse sammensatt av bl.a. psykologi, pedagogikk/spesialpedagogikk, helse- og sosialfag og musikkfag. Terapeutiske målsettinger for arbeid med pasienter på sykehjem kan f. eks være av fysisk, psykoterapeutisk eller sosial art. Vårt middel er musikk, men ikke den alene. Relasjonen som oppstår mellom terapeut og pasient er alltid medvirkende. 2.2 Prosjektorganisering Delprosjektleder: Kulturleder Ester Torill Blikås Kulturleder Jofrid Mosland Pårørende Bjørg Sortland og Sonja Larsen Pasient Arne Homme Aktivitetskontakt Torill Åstrøm Aktivitetskontakt Inger Lunner Musikkterapeut Solveig Kjølberg Dagsenterleder Brit Bertelsen Avdelingsleder Glenn Smestad Referansegruppe: Musikkpedagog Bengt Ole Nordstrøm Pårørendeforreningen Inger Betzy Torp Fysioterapeut Rie Vogel 3.Mål 3.1 Effektmål Tiltakene skal bidra til å gi sykehjemmets pasienter og dagsenterbrukere økt livskvalitet i hverdagen Aktivitetstilbudet skal avspeile brukermedvirkning Aktiviteter skal være tilpasset behov og ferdighetsnivå Aktivitetstilbudet skal være allsidig og avspeile den lokale kulturaktiviteten 5

6 3.2 Objektmål/resultatmål Tilrettelegging av utemiljø: Utearealet ved Undervisningssykehjemmets hovedbygg er tilrettelagt slik at antall utetimer og uteaktiviteter for pasientene kan økes. Det er etablert sansehage for demente ved Undervisningssykehjemmets bygg i Losbyveien 32 Det er anskaffet redskapsboder med hageredskap til aktivisering av pasientene i begge utemiljøene Det er gjennomført kompetansehevingstiltak blant personalet for å sikre en kunnskapsbasert, terapeutisk tilnærming til bruk av sansehagen Musikk som aktivitet Det er gjennomført kompetansehevingstiltak blant personalet Individ tilpasset musikkterapi v/ Geria Rullestoldans Gitarkurs for personalet Musikk og bevegelse, Det er anskaffet faglitteratur for å styrke kompetansen Det er anskaffet div utstyr (cd spillere), og musikkinstrumenter (2 stk el-piano, rytmeinstrumenter og tromme, gitarer) for å fasilitere tiltak, individuelt og i grupper. 4.Gjennomføring Forankring i organisasjonen: Prosjektgruppa ble satt sammen for at alle interesser skulle bli ivaretatt. Det er viktig at personalet på avdelingene tenker at aktivitetene er en del av den daglige omsorgen, og er med å informere og invitere pasientene og pårørende til å delta. For å sikre brukermedvirkning deltok en pasient og en pårørende i prosjektgruppa. Avdelingene var representert med en avdelingsleder og to aktivitetskontakter. Aktivitetskontakten er valgt blant pleiepersonalet i hver avdeling. Det er en på hver avdeling. Dagsenterleder og musikkterapeuter er også viktige samarbeidspartnere og var selvsagte medlemmer i prosjektgruppa. Kulturlederen ved det andre sykehjemmet i kommunen var også med. Det har vært 5 møter i prosjektgruppa. Det ble det dannet 3 arbeidsgrupper. Minneboka: ble et eget tiltak i prosjektet og hadde 6 møter Opplæring og kompetansespredning internt: Gruppe som besto av musikkterapeut, to personal som hadde gjennomført Gerias kurs bruk av sansehage, to aktivitetskontakter, kulturleder og prosjektleder Kari Os. Vi hadde ett møte hvor vi planla hva og hvordan opplæring vi skulle ha. Tilrettelegging av utemiljø. Hagen ved undervisningssykehjemmet i Gamleveien 104: 6

7 Det ble avholdt 4 møter med pasientrepresentant, pårørenderepresentant, entreprenør, parksjef, drift og vedlikehold, kulturleder og institusjonsleder. Sansehagen ved undervisningssykehjemmet i Gamleveien104: Kulturleder har hatt et møte med Lørenskog hagelag i tillegg til 3 befaringer med parksjef. Hagelaget har avtale om dugnader i den allerede etablerte sansehagen. Planlagt sansehage i Losbyveien 32: Det er avholdt et møte høst 2009 og et møte jan.2010 for å omarbeide og tilpasse de første tegningene fra 2002 til det nåværende utearealet. Deltakere på dette møtet var drift og vedlikehold, parksjef, institusjonsleder og avdelingsleder ved avd. Losbyveien Det meste av prosjektarbeidet ble gjennomført i allerede etablerte samarbeidsfora: Samarbeidspartnere Aktivitetskontaktene og avdelingslederne Dagsentrene Musikkterapeutene Kultulederne Kulturtjenesten i kommunen Kjøkkenet Menighetene Barnehager Skoler Hvordan er samarbeidet organisert Det ble valgt en, (en avdeling har to) på hver avdeling. Har et fellesmøte med alle en gang i halvåret. Kulturleder tar jevnlig kontakt med aktivitetskontaktene i avdelingene og deltar på personalmøte i avdelingene en gang i halvåret. Deltar også på noen avdelingsledermøter. Tar ellers kontakt ved behov. Jevnlig samarbeid, koordinering og planlegging av fellesarrangementer Det er 3 musikkterapeuter, en avdeling har musikkterapi to dager i uka, 4 avdelinger har en dag hver i uka. Vi planlegger og koordinerer fellesarrangementer et halvår om gangen. Vi har felles fremlegg for elever og studenter om aktiviteter og musikkterapi her hos oss. Samarbeider om fellesarrangementer. Kontinuerlig kontakt og samarbeid med de 2 andre kulturlederen. Utveksler ideer og har laget et kveldsarrangement sammen med musikkterapeutene. Hadde arrangementet på sykehjemmene i kommunen Deltar på 2 møter i halvåret for å planlegge programmet til sykehjemmene fra Den kulturelle spaserstokken. Avtaler datoer for smakeklubben, og har ellers løpende kontakt om servering til arrangement og spesielle ønsker fra pasienter. Skårer menighet: Har to møter (jan og aug.) hvor vi evaluerer og planleggsalem: Avtaler datoer for besøk pr. telefon og mail for et halvår om gangen Fast avtale med Løkenåsen og Løkenhagen barnehager om samarbeid, avtaler for et halvår om gangen. Inviterer også andre barnehager til arrangementer her. Har etablert samarbeid med Mailand videregående skole. De har skolemedlemskap i livsglede for eldre stiftelsen. Andre skoler: Løkenåsen, Finstad og Steinerskolen og 7

8 Lørenskog friskole har bidratt med underholdning. Lions Lørenskog Lions Vest Røde kors Lørenskog husflidslag Lørenskog hagelag Lørenskog bygdekvinnelag Losby besøksgård Frivillighetssentralen Lørenskog bibliotek Kunstformidler/Kunst nere Helsetjenesten, pleie og omsorg., skole og oppvekst og kulturtjenesen - Jevnlig hyggekvelder for pasientene på Finstad/Losbyveien. Avtales hvert halvår. - Møter med dagsenteret og kulturleder en gang i halvåret, planlegger fester. De bevilger midler til underholdning for pasientene. Møter en gang i året, evaluerer og avtaler hvordan vi skal samarbeide om besøk og hjelp ved arrangement. Avtaler deltakelse på markedsdagene hver sommer. Avtaler ellers etter hvert, for eksempel aktiviteter som toving, plantefarging, spikking, karding og spinning, dekormaling, billedvev, skinnfellsøm, potetkakebakst. Viderefører avtale om samarbeid i sansehagen. Avtaler fra gang til gang. Julebakst. Samarbeider om dyrehold på sykehjemmet, (klekking av egg, høns, sauer) Et møte i halvåret, melder behov og ser på muligheter, besøksvenner og leseombud. For øvrig kontakt på telefon og mail. Avtale om levering av to bokkasser til sykehjemmet, skiftes regelmessig Kunstutstilling i fellesområder og i monter. Samarbeid med en ansatt som formidler kunst. Utstilling av håndarbeid, smykker, keramikk Samarbeidsprosjekt for å arr. Rullatorfestival Mailand videregående skole, helse og sosialelevene og markeds og kommunikasjonselevene. Barnehagebarn er heiagjeng. Underholdning betalt av Den kulturelle spaserstokken Lokale underholdningskrefter og andre: Pårørendeforeningen Tar kontakt og inviterer til samarbeid. De arrangerer Pårørendekaffe for pasientene hver mnd. (unntatt sommeren) Pårørendeforeningen organiserer også tilbud om aromaterapi til pasientene. Lørenskog mannskor Synger fast hver 17.mai, ellers på forespørsel Lørenskog damekor Har fast nyttårskonsert Lørenskog seniorkor Har fast førejulekonsert Lørenskog toraderi Musikk en gang pr mnd. på formiddagsdansen + andre tilstelninger på forespørsler. Avtaler for et halvt år om gangen. Veteranbilklubb Bertel O. Steen s veteranbilklubb. Forespørsler. Lørenskog historielag Bidrar ved erindringsarbeid. 8

9 Leikarringen Hunar Seniordansen Pensjonistleikarringen Lørenskog LHL Salg Underholder på Tirsdagskaféen 1-2 g i året, + fast 17.mai Underholder på Tirsdagdkaféen 1-2 ganger i året. Øver i felleslokalene til avd. Finstad og Losbyveien.1 gang i mnd, opptrer ellers på tirsdagskafén 1-2 ganger i året Ville gi en gave til sykehjemmet til glede for pasientene. Det ble to utstillingsmontere til felleslokalen. Det er salg av klær i Oasen på LS ca. en gang i mnd. På Finstad/ Losbyveien ca 2. pr år. 5. Resultater 5.1 Samarbeid og koordinering Det er viktig med godt samarbeid på tvers i organisasjonene for at alle skal ha felles fokus og forståelse av kultur og aktivitetstilbudet til våre pasienter Planlegging, koordinering Kulturleder samarbeid tett og jevnlig med dagsentrene, musikkterapeutene, aktivitetskontaktene, kjøkkenet og avdelingene for å finne riktige og tilpassede arrangement. De fleste aktivitetene og fellesarrangementene avtales for et halvår i gangen, og da er det viktig med koordinering og planlegging slik at tidspunktet passer inn i rutinene i avdelingene. Det er viktig at avdelingene har et godt system internt slik at de hver dag vet hva som er på plakaten og kan planlegge dagen slik at pasientene blir invitert og fulgt til aktivitetene de vil være med på. Aktivitetskontaktene har ansvar for å skrive inn programmet i avdelingens dagbok. Informasjon: Kulturleder deltar på personalmøter i avdelingene en gang i halvåret på hver avdeling, og på noen avdelingsledermøter. Kulturleder deltar også på pårørendemøter, informerer om kultur og aktivitetstilbudet, og inviterer pårørende til å komme med innspill. Lørenskog kommune hadde kvalitetsforbedringsprosjekt, og kulturleder deltok med informasjon som tema der. Det ble utarbeidet en plan for informasjonsarbeidet. Kulturleder lager månedesprogram for fellesarrangementer som henges opp på avdelingenes infotavler og i felleslokalene. Det er ta med program i brosjyrekasser ved plakatene så pasienter og pårørende kan ta med seg program. Programmet legges også ut på undervisningshjemmets internettside, og det er infoskjerm i felleslokalet. Informasjon om avdelingenes egne aktiviteter henger også på tavlene. Etablere samarbeidsrelasjoner: Samarbeid med de øvrige samarbeidspartene (se over) er alle muntlige. Noen avtaler er avtalt over lengre tid, andre avtales ved behov. Det har ikke lyktes å arbeide frem skriftlige avtaler med de frivillige så langt. 5.2 Tilrettelegging av utemiljø Høst 2008 ble det avholdt møter med pasientrepresentant, pårørenderepresentant, entreprenør, parkkontoret, drift og vedlikehold, og undervisningssykehjemmets ledelse for å forbedre tilgjengeligheten og bruken av hagen. Det ble lagt frem skisser, og et hovedmål og stort ønske fra pasienter og pårørende var at fremkommelighet med 9

10 rullator og rullestol skulle bli bedre. Vi ønsket videre å legge varme i gangstien, ha oppbygd blomsterbed, faste sitteplasser kombinert med flyttbare stoler og bord. Bygge hønsehus med redskapsbod, oppgradering av nåværende blomsterbed og andre vekster i hagen og etablering av nye bed og blomsterurner hvor gresset skulle byttes ut med belegningsstein eller asfalt. Med i planene var en større paviljong hvor det kunne skjermes for nedbør og sol, og med varmekilde for å forlenge utesesongen. Ønske fra en av pasientene var en værstasjon som man kunne gå til. Alle er jo interessert i været! Et annet ønske fra pasienter som røyker ute var et lett tilgjengelig overbygd område inkludert i hagen på en måte som skjermer ikkerøykende pasienter. Det ble søkt om prosjektmidler ved Helse og rehabilitering via Lions, men søknaden ble ikke innvilget. Planene for hagen ble omarbeidet i nye møter. Løsningen ble at vi startet opp, og forbedringene må tas over tid Hagen ved undervisningssykehjemmets bygning i Gamleveien 104 Omleggingen av hagen startet våren 2009, og var lovet ferdig til 17. mai samme år. En del av plenen ble tatt bort, det ble fylt på masse og planert inntil utgangene til hagen og lagt på asfalt. Det ble også laget plass til hønsehus m/bod. Tilkomsten til hagen ble mye tryggere og lettere. Pårørende som før strevde med å kjøre rullestolen ute og pasienter som selv kjører eller går med rullator er fornøyd med løsningen for hagen. Hagen er i daglig bruk både for aktiviteter, måltider eller for de som bare vil sitte og hygge seg utendørs. Pårørende tar også ofte pasientene med seg ut når de er på besøk. Det ble anlagt nye blomsterbed rundt trestammene hvor det ble lagt asfalt inntil. Det ble kjøpt inn trebutter og krukker til blomster som kunne plasseres på egnede steder. Kommunens parkkontor har oppgradert og ryddet i eksisterende bed. Oppbygd blomsterbed, paviljong og tilrettelagt plass for røykerne er ikke med i første omgang. Det ble heller ikke faste sitteplasser/benker langs stien. Det er ellers flyttbare stoler og bord som nå lettere settes til rette på asfaltområdet. Det ble valgt å sette opp en digital værstasjon som kunne leses av inne. Den ble høytidelig åpnet av statsmeteorolog John Smits på sykehjemmets 20-årsjubileum i aug Hønsehuset Hønsehuset med redskapsbod stod ferdig juni Det var lagt vekt på at det skulle være fint å se på og passe inn i hagen. Det ble malt gult og hvitt. Vi har hatt ruging og klekking av kyllinger til påske. Kyllingene var på sanserommet i demensavdelingen 10

11 i påska, og ble trillet rundt til alle avdelingene så pasientene kunne se og holde de. Kyllingene ble levert til Losby gård for å vokse videre der. Så flyttet det inn 6 fargerike høner i hønsehuset i juni 2009, og i mai Hønene er ikke hos oss om vinteren. Hønene har blitt et godt miljøtiltak for pasientene, hyggelig å mate hønene og etter hvert sanke inn nylagte egg. Ikke minst bare sitte ved siden av hønsegården, se på dyrene og gi råd om hvordan de best skulle stelles. Det ble avklart med mattilsynet at pasientene kunne spise eggene. Stell av hønsehuset ble organisert slik at kulturleder og dagsenteret hadde ansvaret i ukedagene sammen med pasientene, og avdelingene hadde hver sin helg Sansehagene Sansehagen ved undervisningssykehjemmet i Gamleveien104: Rotary, ved en pårørende, var pådriver for å få i stand sansehagen. Hagen ble anlagt i 2002,og er fint inngjerdet med skigard. Den er ca 1/3 av det totale hageområdet. Det er grind inn til resten av hagen der hønsehuset nå er bygget og tilrettelegging utført. Sansehagen ble anlagt med blomsterbed med kjente og kjære blomster og vekster, oppbygde bed med krydderplanter, jordbærplanter, bær og frukttrær. Videre er det stier, plen og en mindre paviljong med benker, tønne med springvann, hagemøbler og gjenkjennende ting som zinkbalje, tørkestativ, sagbukk og bjørkeved, melkespann og fuglebrett. I samarbeid med parksjefen lages det nå etiketter med tydelig navn på vekstene. Disse settes ved plantene slik at man kan se hva vekstene heter. Da blir rusleturen i hagen en erindringstur, en hyggelig og meningsfylt aktivitet. Demensavdelingen har direkte utgang i hagen. De sitter i hagen, går turer, serverer måltider ute om sommeren, plukker inn bær, frukt og velduftende blomster til stua. Musikkterapeutene benytter også hagen til musikkstunder ute i fint vær, og det er sagd, hugget og stablet ved sammen med en pasient. Sansehagen hadde en periode kaninbur med to kaniner. En ekornfamilie som holder til i området er stadig innom og henter nøtter som legges ut. De blir nesten tamme og spiser også fra hånden. Om vinteren måkes stiene i hagen, og det legges ut fuglemat på fuglebrettet. Sansehagen ved undervisningssykehjemmets bygg i Losbyveien 32: Det var allerede utarbeidet plantegninger for denne hagen i Det har vært to arbeidsmøter nå, høsten 2009 og jan 2010, hvor tegningene er omgjort og mer tilpasset området slik det nå er tenkt å bli. Bygget er litt ombygget, og utearealet blir annerledes på grunn av at veien skal legges om. På grunn av omleggingen av veien og naboklager er opparbeidelsen av sansehagen utsatt, men det er avsatte midler. 11

12 Sansehagekurs: Vi ønsket å sette fokus på mer bevisst bruk av sansehagen vår og har derfor hatt to ansatte på Gerias kurs Bruk av sansehage for personer med demens, og vi har arrangerte internt minikurs med samme tema for vårt personale. Kulturleder og prosjektleder gikk rundt til avdelingene, inviterte til et times kurs med video og rusletur i sansehagen. Hver avdeling fikk utdelt boken Sansehager for personer med demens av Vigdis Drivdal Berentsen m fl. Kurset ble gjentatt mandag, onsdag og fredag over en uke. 17 stykker gjennomførte kurset. 5.3 Musikk som aktivitet Ved: Ragnhild Øvergaard, musikkterapeut Vi er 3 musikkterapeuter som jobber ved Lørenskog sykehjem. 4 av 6 avdelinger har musikkterapi en dag i uka, og en avdeling (skjermet avdeling) har musikkterapi to dager i uka. En av musikkterapeutene sitter i nettverket Musikk og eldre som organiseres gjennom GAMUT, Universitetet i Bergen sitt forskningssenter for musikkterapi. Nettverket møtes en gang i halvåret og har fokus på å gjennomføre nye forskningsprosjekter i forhold til musikkterapi på sykehjem. I tillegg har en doktorgradsstipendiat brukt Lørenskog sykehjem for å skaffe empiri til sitt prosjekt. Musikkterapeutene ved Lørenskog sykehjem samarbeider også med Norges musikkhøyskole, ved at studenter fra faget musikk og helse har punktpraksis på sykehjemmet Musikkstund Enten man har sunget i kor, spilt i korps, vært glad i å danse eller bare vært hjemme og hørt på radioen, har alle mennesker et forhold til musikk. Pasientene på sykehjemmet har ulik alder, yrkesbakgrunn og kulturell bakgrunn. Man kan derfor ikke ta utgangspunkt i at alle liker den samme musikken. Til en musikkstund på en avdeling lager vi sanghefter der vi setter sammen sanger vi vet pasientene er glad i. Alle liker ikke alt, men alle skal få en sang som de kjenner igjen. For å kunne synge en sang, må man ta i bruk begge hjernehalvdelene. Hos høyrehendte ligger rytmen i venstre halvdel, mens tonegang i sang ligger i høyre. Vi ser at mange pasienter som ellers ikke kan snakke blir med og synger. Totalaktiviseringen av hjernen gjør det enklere å synge enn å snakke, og kjente sanger gjør at det blir meningsfylt for pasientene og delta (Ridder,2005). 12

13 5.3.2 Musikk og bevegelse Pasienter på sykehjem blir ofte sittende mye stille. Bevegelser til musikk er for mange en morsom måte å få brukt kroppen på. Vi synger kjente sanger samtidig som vi gjør bevegelser. Vi marsjerer til Napoleon med sin hær og gynger fram og tilbake til Mari du bedåre. Vi kan lage en enkel sittedans til Marina, marina, marina eller alle kan være med på formiddagsdans en gang i måneden der de får høre levende toradermusikk. Vi ser at bevegelse til musikk fremkaller smil og latter, at pasientene kommuniserer med hverandre underveis og at de føler de blir slitne på en god måte Individuell musikk Noen pasienter er sjelden utenfor rommet sitt. Disse får tilbud om individuell musikk på rommet. Da synger musikkterapeuten sammen med pasientene, eller spiller musikk for pasientene. Etter samtykke fra pårørende og pleiepersonalet går musikkterapeuten inn til terminale pasienter. Det er fint å se hvordan pusten roer seg når en pasient får høre musikk. Noen pårørende ønsker å være med på en individuell musikkstund og opplever at det kan være en fin måte å være sammen med sine kjære på Kor arti Koret startet med en liten gruppe personale som øvde under ledelse av musikkterapeut. Det ble innøvd noen sanger flerstemt og koret besøkte avdelingen med en liten sangopptreden til jul, til påske, til sommeren og til høsten. Etter hvert ble koret mindre og personalet hadde vanskelig for å møte opp. Koret ble da omgjort til prosjektkor med en annen sammensetning. Mange pasienter er vant til å delta på fritidsaktiviteter, og flere har stått i kor store deler av livet. Kor arti er et kor for pasienter, pårørende, frivillige og personalet. Vi øver i prosjekter fram mot en konsert, og ser at pasientene gleder seg til både øvelsene og konserten. Øvelsen er lagt opp med oppvarming, flerstemt sang fra korpermer og kaffepause på slutten. Flere av pleiepersonalet har opplevd å se nye sider ved en pasient under korøvelsen. Etter hvert ble både pasienter og pårørende invitert til å danne et lite orkester, og under siste konsert var det en gruppe på tre musikere som spilte til noen av sangene Til denne konserten ble også en barnehage invitert med til å øve inn to av sangene koret hadde og sang sammen med koret på konserten. Det ble svært vellykket, og det er allerede avtalt ny konsert. 13

14 5.4 Sosiale og kulturelle aktiviteter Aktivitetene er her presentert med en kort beskrivelse om hva det forskjellige er Felles arrangementer på huset Aktivitetene Kulturuker Markedsdager i juni (over 2 dager) Tirsdagskafé Bingo Trim Andakt, samtalestunder v/prest Besøk i kirken Om kvelden når det mørkner Pent middagsbord Smakeklubben Innholdet i aktivitetene En uke om våren i Storstua i Losbyveien 32, og en uke om høsten på Lørenskog sykehjem i Gamleveien 104 Erindringsutstilling m/brudekjoler fra forskjellige årstall, oppvisning på rød løper av brudekjolene m/musikk, blomsterdag brudebuketter, bordpynt og hårpynt, dansekveld m/snitter og godt drikke. Historisk film om Lørenskog. Potetens dag: Historielaget fortalte om potetens historie. Potetløp, potetlomper, potetskrellekonkurranse m/premier(potetgull). Da klokka klang : Skolen før i tida, utstilling av gamle skoleting. Skolebarn med teater, skoledag, med sang- og historietime, matfriminutt med matpakke, melk, tran og gulrot. Stompafilm, Stompa begynner på Langåsen skole. Dans, sang og sangleker : Film om barn og sangleker, Ballettframvisning, Folkedans, og skolebarn med hipp hopp og sangleker sammen med pas. Utstilling av dansekjoler. Ute i hagen hvis pent vær: Sau med lam fra Losby gård i innhegning i 3 dager. Husflidslaget med mange forskjellige husflidsaktiviteter og potetkaker/svelebakst som serveres til kaffen. Ved pent vær serveres middagen ute en dag. Toradermusikk og dans. Barnehagebarna kommer for å ri på innleid esel og islandshest. Salgsbod av produkter fra Nitor (tilrettelagt arbeidspraksisbedrift) Kl hver tirsdag (unntatt sommerferien)for pas. og pårørende, kaffe og vafler, underholdning, Hver fredag, m/kaffe og kake. Unntatt i sommerferien Ma., tirsd., onsd., torsd.. kl på dagsentret På sykehjemmet for alle en gang pr uke, + samtalestund m/ vafler og kaffe på avd. Furulund og avd. Krydderhagen hver 14.dag. Losbyveien 32., andakt hver 14.dag. Kirkekaffe og sangandakt i Skårer kirke 2-3 g. i året. Kveldsarrangement m/sang og musikk og servering av kveldsmat. Samarbeidsarrangement mellom kulturledere og musikkterapeutene. Ukentlig på to avd. Duk, pent servise, stetteglass, pene servietter, lys og bordpynt, for 8 pasienter som spiser selv. Snakker om hverdagslige ting, gamle dager, spørsmål/svar, leser dikt, bok, spør om det er noe de ønsker. Inviterer gjester av og til som fotpleier, frisørdamen, kjøkkensjef, institusjonsleder, legen, ordføreren, vaktmestrene, kioskdamen osv.. Sammen med kjøkkensjef. Besøker alle avdelingene, har med spennende frukter, fruktdrikker, ost, kjeks og vin. Sitter rundt bordet og prater og kjøkkensjefen spør om de har ønsker ifh til 14

15 Klekking av kyllinger 1., 16.og17.mai Utstillinger Den kulturelle spaserstokken Fotballkveld, OL-kveld ved tv n Hjemmets kino Jubileumstilstelninger, markeringer, Åpen dag på LS mat. Samarbeid med Losby besøksgård: Ruger ut kyllinger som er i avdelingene noen dager før de drar til gården igjen for å vokse. 6 høner flytter inn i hønsehuset fra tidlig sommer til sen høst. 1.mai: Komiteen serverer kaffe og kaker, holder kort apell. 16. mai: Flere barnehager i tog m/hornmusikk i hagen. 17.mai: Lørenskog veterankorps, Lørenskog mannskor og leikarringen Hunar underholder Maleri- og smykkeutstillinger i felleslokaler Ulike arr. som bokpresentasjoner av forfatter, teater, kunstutstilling og konserter På storskjerm med potetgull og øl/brus for den som ønsker En gang pr mnd. Det møter mellom 20 og 30 pasienter og pårørende på kino. Varighet mellom 1-11/5 t. Lørenskog sykehjem 18.år: Myndighetsdagen feiret med veteranbiler og biltur med pasienter til Losby. Lørenskog sykehjem 20 år: Jubileumsuke: Bløtkakefest og åpning av Værstasjonen vår v/ statsmeteorolog John Smits. Grillfest i hagen med Kampen janitsjar, barnehagebarn underholder sammen med musikkterapeutene., ansiktsmaling til barna, og tryllekunstner m/dyr. Kveldsmat og underholdning. Show med Kjell Elvis og magedanser. Moro- dag med kostymer og små konkurranser. Markering av Lørenskog Kommune 100 år: Åpen dag. Stor bunadsparade, 2 foredrag, felles middag, feiring av skjenkebevilgningen med trygdepilsen, Lørenskog mannskor m/ Trond Granlund Juster 100 år: Filmsnutter m/juster og en smak av jubileumsakevitten Mot normalt 15

16 5.4.2 Felles og avdelingsvise aktiviteter I hagen og sansehagen Juletilstelninger og -forberedelser Påske- og påskeforberedelser Karneval, sambatog Serverer middag ute for alle eller grupper, griller, brenner bål i bålpanna, koker suppe, popper poppkorn over bålet, besøk av barnehagebarna, rusken og løkplanting m/barnehagebarna., stelle blomstene og hønene, sager og hugger litt ved, går turer, plukker blomster, markedsdager, korpskonsert Julegrantenning, gløgg/pepperkaker, sang og juletregang m/barnehagebarna. Barna går Luciatog og serverer lussekatter i avdelingene. Elever fra Mailand vgs spanderte julebakst, sang og hadde opplesning i avd. Julebakst på avdelingene. Avdelingene arrangerer julebord for sine pasienter og pårørende. Fast førjulskonsert m/seniorkoret. Førjulskonsert med Jenny Jenssen. Romjulskonsert i felleslokalene. Påskelunsj for pasienter og ansatte i felleslokalene. Felles påskeandakt i den stille uke. Maler påskeegg i avdelingene. Hattekarneval med kaffe og kaker, musikk. Sambatog, m/musikkterapeutene rundt i avd, i kostymer og fengende sambarytmer Individuelle aktiviteter Besøk i barnehagen Turer Velværetralle Aromaterapi Ca 10 pas. besøker barnehagen får kaffe og vafler, barna serverer. Noen av barna kommer og hjelper til med å trille de opp bakken til barnehagen. Bilturer til plantasjen, sommerutflukter med picknikkurv til Mønevann. Tur til Teknisk museum Oslo, tilrettelagt omvisning for demente. Stell og massasje av hender, - på rommet til den enkelte, eller en rolig krok, med rolig musikk Pårørendeforeningen organiserer tilbud til pasientene om å kjøpe aromaterapi/lett massasje. 16

17 5.5 Minnebok-prosjektet På første møtet i delprosjektet Aktivisering ble det foreslått å utvikle en minnebok for den enkelte pasient med bilder og korte tekster til. Dette for å øke fokus på aktivisering gjennom å notere/fortelle om aktiviteter pasientene har vært med på. Det ble dannet en arbeidsgruppe som arbeidet med Minneboka, og gjennomførte en utprøvingsperiode på tre måneder. Det var 6 pasienter og deres pårørende i tre avdelinger som var med, samt primærkontaktene til pasientene. Etter gjennomført prøveperiode og evaluering av den, ble det vedtatt at minneboken skulle være et tilbud undervisningssykehjemmet skulle ha. Avdelingene kan få Minnebøker ved henvendelse til kulturleder. Det er utlevert 9 stk. så langt. Det er muntlige tilbakemeldinger om at minneboka blir et trivelig tiltak for noen av pasientene, - sitter sammen med pleier eller pårørende, blar og prater om bildene. Primærkontakt, pasient og pårørende kan skrive og sette inn bilder i boka sammen. Bilder kan være de som tas i ulike sammenhenger her på sykehjemmet og bilder som pårørende har med av slekt og venner, evnt. husdyr, - bilder som viser hvor mye snø det er osv.. Dette er en fin sosial aktivitet og fint erindringsarbeid i fellesskap med pasienten. Minneboka kan også brukes til realitetsorientering der det er relevant. 5.6 Kompetanseheving Det er viktig for alle som har ansvar for å gi pasientene en helhetlige god omsorg å ha en felles forståelse og jobbe mot samme mål. For at pasientene skal oppleve velvære, trivsel og trygghet er det viktig at de fortsatt kan få bruke sine gjenværende ferdigheter og kunne velge å være med på aktiviteter ut fra individuelle behov og interesser. Som mennesker trenger vi individuell omsorg og bekreftelse på den vi er. Derfor må kultur og aktivitetstilbudet være målrettet og tilpasset og gis som god helsehjelp via personell som har kunnskap og ferdigheter til det. 17

18 Kursene som er utviklet og tilbudt personalet gjennom prosjektet er forankret i den faglige satsingen på aktivisering og musikkterapi spesielt, samt tilpasset behovene som ligger i pasientgruppen. Hovedhensikten har vært å gi den nødvendige kompetanse slik at personalet settes i stand til å bruke aktivisering som terapeutiske intervensjoner i alle dagliglivets gjøremål for og med pasientene. Et godt eksempel på dette er gitarkurset for de ansatte som musikkterapeutene tilbyr. Dette setter personalet i stand til å gjennomføre musikkstunder på tider av døgnet der musikkterapeutene ikke er tilstede og vil forhåpentligvis integrere denne aktiviteten som en naturlig del av omsorgen på avdelingene Gjennomførte kurs Geria (Oslo kommunes kompetansesenter for alderspsykiatri og demens) Geria Bruk av sansehage Rullestoldans Gitarkurs Musikk og bevegelse, sittedans Sittedans Informasjon og undervisning for elever og studenter Ekstern kurs: Individualisert bruk av sansehage. 2.deltakere Eksternt kurs: Individualisert bruk av musikk. 8 deltakere, 5 fullførte. Internt minikurs: Bruk av sansehagen, - tur i hagen + Dvd og boka Sansehager for personer med demens (nasjonalt kompetansesenter) 17 deltakere på en timers kurs. Internt kurs: Opplæring på rullestoldans v/ 13 og 8 pasienter Internt kurs v/musikkterapeut. Ca 15 deltakere så langt. Internt minikurs i avd.: Innspilt cd og tilhørende instruksjonshefte til avdelingene, v/musikkterapeutene. Eksternt kurs: arrangør Seniordans Norge, Lillehammer. 16 timer. 10 deltakere Internt: Kulturleder og musikkterapeutene har fremlegg for nye elever og studenter. Informasjon om kultur og aktivitetstilbudet, og musikkterapeutene underviser, - teori og praksis. Varighet: 1t 15 min. 18

19 5.6.2 Evaluering av kompetansehevende tiltak Generelt er effekt av kompetansehevingstiltak vanskelig å måle. I forhold til endring av praksis knyttet til kursene i aktiviseringsprosjektet, er det vanskelig å tallfeste en endring. Det er gjennomført konkret evaluering av det enkelte kurs, men det er jevnt over lav svarprosent på dette. Evalueringene vil derfor i stor grad bygge på enkeltuttalelser og i hvilken grad vi opplever å se et større engasjement og deltakelse fra personalet i aktiviseringstiltakene. Informasjon og undervisning til elever og studenter Sykepleiestudenter har ulike arbeidskrav i praksisperioden ved sykehjemmet. De skal blant annet gjennomføre en fagutviklings-aktivitet og de skal identifisere behov for opplæring og gjennomføre en undervisningstime. Undervisningen studentene mottok fra musikkterapeut og kulturleder har vist seg å være til inspirasjon. De fokuserer mer på aktiviteter og tar initiativ til å planlegge og gjennomføre noe aktiviteter sammen med avdelingene hvor de har praksis. Eksempel på slike aktiviteter er: kafébesøk og liten handletur busstur til Losby Gods med omvisning og lokal historikk, kaffe og kaker juleforberedelser med pepperkakebakst juleverksted bakedag vaffelsteking og kaffekos musikk og bevegelse trim i avd. De inviterer også til undervisning om temaet til medelever/studenter og andre på sykehjemmet. Nytteverdien mener vi er stor i forhold til at de ser at det er viktig å tenke helhetlig omsorg for mennesker som bor på sykehjem og at det er med å skape trivsel og trygghet, og gir innhold i dagene. Internt minikurs i bruk av sansehage. Deltakerne evaluerte tiltaket til å være positivt. De fikk flere ideer og viten om hvordan sansehagen kan brukes terapeutisk og hvilke muligheter vi har her i vår hage. Noen trodde sansehagen bare var for avdelingene med demensrammede, mens hagen her er åpen for alle. Ellers var det kommentert at det ble liten tid til å bruke hagen siden tungt og arbeidskrevende stell tar mye tid, men de skulle ønske at de kunne bruke hagen mer. Internt kurs/oppvisning i rullestoldans Deltakerne her var både pasienter (8) og personale (13). Personalet syns det var nyttig å få tips og råd om rullestoldans, vite hvordan best ta vare på egen kropp ved å stå og gå riktig under dansingen. 19

20 Internt kurs i musikk og bevegelse Musikkterapeutene hadde laget cd med sanghefte, skaffet ballonger og hadde undervisning på hver avd. Her var tanken at personalet skulle ta initiativ å samle til musikk og bevegelse selv, og også at de også skulle føle seg bedre rustet for å delta sammen med musikkterapeutene. Det er en gjennomgående tilbakemelding at personalet ikke føler at tiden strekker til, og at de ønsker å få det til. Internt gitarkurs Få skriftlig tilbakemeldinger, men de sier at for de fleste er kurset relevant for arbeidssituasjonen, og at de i stor grad har anvendt kunnskapen i arbeidet på sykehjemmet. Deltakerne skulle gjerne se at det var satt av mer tid til øving, men at det har vært lærerikt og at de har planer om å fortsette å spille. De var tilfreds med opplegget. Eksterne kurs, Geria Kursene Individualisert bruk av sansehage og Individualisert bruk av musikkterapi Etter forespørsel fra Geria er disse kursene evaluert etter skalaen 1 (mindre bra) 2 (ok) 3 (bra). Ca halvparten av deltakerne hadde levert evaluering og begge kursene lå på 2,5-2,8 på skalaen. Hospiteringer Vi var 6 stk på dagsbesøk til Gartnerhagen bo og servicesenter, Lillehammer, for å høre om deres tilbud til pasientene og om hvordan de arbeidet. Ikke minst ønsket vi informasjon om hvordan de gjennomførte rullatorfestivalen der. Vi fikk god informasjon og nye ideer med oss hjem. Gartnerhagen bo og servicesenter var på gjenvisitt her hos oss. De var også 6 stykker på dagsbesøk og fikk informasjon om hvordan vi jobber med kultur og aktiviteter her. Leder for dagsentret informerte om dagsenterdriften, oversykepleier informerte om hva vi gjør som undervisningssykehjem, og kulturleder informerte om kultur og aktivitetstilbudet To aktivitetskontakter og kulturleder deltok på Kreativ Omsorg konferanse to dager hvor forskjellige institusjoner fortalte om sine aktiviteter, Marte Meo teknikken ble presentert, og Livsglede for eldre hadde fremlegg om sin stiftelse og sitt arbeid. Det var også bedriftsbesøk her på Lørenskog sykehjem, hvor institusjonsleder, dagsenterleder, kjøkkensjef, kulturleder, musikkterapeut og leder i sykehjemmets pårørendeforening hadde fremlegg om hvordan vi arbeider. En student på yrkesfaglærerutdanning i helse og sosialfag på HiAk, avviklet 30 timers praksis her som en del av sin utdanning, med fokus på helsefremmende arbeid. Hun deltok og observerte på flere aktiviteter og fikk muntlig informasjon som skulle være bakgrunn for hennes skriftlige oppgave om tema. 20

21 6.Økonomi/ ressurser Budsjettrammer (beløp i 1000 kr.) Kostnader Beløp Inntekter/finansiering Søkt Helse og rehab 2009 Søkt H. og rehab 2010 SUM Arbeid - tidsforbruk Delprosjektleder 20% i 2 år Prosjektmedarbeidere 2 år Musikkterapeuter Utemiljø- investering Tilrettelegging, utemiljø ved hovedbygg Sansehage, Losbyvn Utemøbler Redskapsboder, 2 stk Musikkaktivitet - investering El-piano, 2 stk Tromme Rytmeinstrumenter, 6 avdelinger Trekkspill CD spillere Honorarer Artister Drift Informasjonsmateriell Bevertning Kompetansetiltak, personalet Generell aktivisering/ motivasjon Terapeutisk bruk av sansehage Individuell musikkterapi Rullestoldans Musikk og bevegelse Sum budsjett

22 Regnskap over to år Budsjett Regnskap Arbeid - tidsforbruk Delprosjektleder 20% i 2 år Prosjektmedarbeidere 2 år Musikkterapeuter Utemiljø- investering Tilrettelegging/møbler/utstyr/hønsehus m/bod/dyrehold Ny sansehage i Losbyveien 32. (utsatt men bevilget penger) Musikkaktivitet - investering Instrumenter/noter/sangbøker/notestativer/mic.stativer/cd/radiospillere/ Pianostemmer/ lydanlegg Honorarer Artister Drift Informasjonsmateriell(Infotavler/Infoskjerm/plakater) Bevertning/Spill/Bøker/Bingogevinster/ Gaver(blomster)/Galleriskinner Kompetansetiltak, personalet Gererell aktivisering/motivasjon/ Terap.bruk av sansehage/individuell musikkterapi/rullestoldans/musikk og bevegelse/ Sittedans/Gitarkurs Kommentarer til budsjett og regnskap Utemiljø- investering: Forskjellene på summene her skyldes at vi ikke fikk tildelt midler vi søkte om fra Helse og rehabilitering Musikkaktivitet investering: Forskjellene på summene her skyldes innkjøp av lydanlegg Honorarer: Regnskapet viser mindre forbruk enn budsjettert noe som skyldes at vi pasient musikkterapeutene i stedet for å leie inn artister som krever honorar. Musikkterapeutene behersker mange instrumenter og sang og har hatt en rekke konserter og musikkstunder de har lagt til egen arbeidstid. Drift: Forskjellen på summene her skyldes innkjøp av nye flatskjermer til avdelingene. 22

23 7. Delprosjektets anbefalinger Kulturlederstillingen Stillingen er, slik prosjektet ser det, den viktigste forutsetningen for å videreutvikle arbeidet som er nedlagt i prosjektet og sikre fokus på aktiv omsorg gjennom tiltak både for enkeltindivider og større grupper. Prosjektet anbefaler at kulturlederstillingen opprettholdes. Samarbeid i sykehjemmet Helt fra starten av viste det seg viktig å ha en kontaktperson på hver avdeling utenom avdelingslederne. Det bør legges vekt på riktig person, og at den som tar vervet er interessert i og kan være med å holde fokus på kultur og aktivitetstilbudet, komme med ideer og være samtalepartner med kulturleder. Personalet føler at tiden ikke alltid strekker til, så det er viktig å finne ut hvor mye og hva samarbeidet skal være. Avdelingslederne er med å viktiggjøre at aktivitetene blir en viktig del av pasientenes hverdag Det er laget en ansvarebeskrivelse for aktivitetskontaktene. Prosjektet anbefaler at ordningen med aktivitetskontakter opprettholdes og at ansvarsbeskrivelsen evalueres årlig. Musikkterapeutene Musikkterapeuter er en viktig og riktig ressurs på sykehjemmet. Det er med å gi individuell behandling til pasientene, og samarbeidet med musikkterapeutene, skoler, barnehager og kulturleder skaper gode store og små fellesarrangement. Tilpasset musikktilbud gjennom samarbeid med pårørende til den enkelte vet vi gir gode stunder for pasientene og er med å gi helhetlig omsorg og velvære. Prosjektet har vist at musikkterapi er riktig behandling for våre pasienter, både individuelt og gruppevis. Dette bekreftes ved muntlig tilbakemelding fra pårørende. Det anbefales at musikkterapitilbudet videreføres. Samarbeid med de andre kulturlederne Vi er tre kulturledere i Pleie og omsorgstjenesten og legger vekt på et godt samarbeid. Kulturlederne legger frem ideer og diskutere problemstillinger med hverandre, og ellers samarbeider om større arrangement og drar nytte av hverandres erfaringer. En viktig forutsetning for vårt arbeid og engasjement er å utvikle samarbeidet, ha felles fokus og støtte hverandre faglig. Prosjektet anbefaler å opprettholde stillingene og videreutvikle tilbudet slik det skisseres i St mld 25. Prosjektet anbefaler at tilbudet fortsatt utvikles i tråd med pasientnes behov og personalets kompetansebehov. Samarbeid med dagsentrene: De to dagsentrene med sine ledere og aktivitører på sykehjemmet er godt etablerte, og hadde fra før sine egne opplegg. Fellesarrangementene holdes i deres lokaler, og krever derfor tett samarbeid, koordinering og felles forståelse 23

24 for kultur og aktivitetstilbudet. Dette fungerer godt, og vi er støttespillere for hverandre. Det anbefales at samarbeidet videreføres og videreutvikles. Videreutvikle samarbeidet med de frivillige og organisasjoner Etter at prosjektet kom i gang viser det seg at vi nyter godt av mange frivillige krefter som stiller opp for oss. Dette til stor glede og nytte for sykehjemmet og pasientene her. Det er etter hvert mange personer å samarbeide med, noen brukes oftere enn andre. De er viktig å definere oppgavene til de frivillige, og videre invitere til dialog når ting ikke fungerer som det er tenkt. Vi hadde planlagt å utforme en skriftlig avtale med den enkelte, men det har ikke lyktes å finne riktig form på dette enda. Prosjektet anbefaler at en i det videre arbeidet vurderer hva som er de beste samarbeidsformene, og hele tiden legger vekt på tiltak for å rekruttere og beholde frivillige i tiltakene som etableres. Videre kompetanseutvikling Påfyll av kompetanse ser vi på som viktig for at det i fremtiden skal bli en selvsagt del av personellets helhetlige tenkning at pasientene også skal ha tilbud om tilpasset kultur og aktivitet i den daglige omsorgen ved sykehjemmet. Prosjektet anbefaler at opplæringstiltak knyttet til aktivisering integreres i opplæringsplaner i POT og i Undervisningssykehjemmet. Implementeringsplan Tiltak Tidspunkt Ansvar Kompetanseheving: Musikkterapi, aktiviteter og bruk av sansehage legges til kursopplegget Demensomsorgens ABC del 2. Tilbudet Høst 2010, vår 2011 Kari Os og Kjersti Tiller gis til alle ansatte som har deltatt på del 1, ca 80 personer. Revidere ansvarsbeskrivelsen til avdelingenes aktivitetskontakter Høst 2010 Kulturleder Lage en konkret plan for halvårlige fellesaktiviteter med Høst 2010 Kulturleder dagsenteret Lage en konkret plan for halvårlige fellesaktiviteter med Høst 2010 Kulturleder musikkterapeutene Vurdere nødvendigheten av å opprette avtaler med frivillige, lag og Vår 2011 Kulturleder organisasjoner Bidra inn i det videre arbeidet med utvikling av utearealet/ sansehage Fortløpende Kulturleder 24

25 Spredning Prosjektrapporten vil legges ut på Undervisningssykehjemmets hjemmeside og distribueres til samarbeidspartnere og prosjektmedarbeidere og det lages en artikkel i informasjonsavisen om prosjektet. Det vil tilstrebes å få presentere prosjektet på relevante fagdager og samlinger. I løpet av 2011 planlegges en fagdag for sykehjemsnettverket i Akershus med tema Aktivisering der resultatene fra prosjektet vil bli presentert. 8. Prosjektevaluering Prosjektet har i stor grad nådd målene, - dette samsvarer med evalueringene fra prosjektgruppa. Fordi vi ikke fikk de midlene vi søkte om fra Helse og Rehabilitering i startfasen, ble tilretteleggingen av hagen i en mindre skala enn vi hadde ønsket. Den manglende bevilgningen fikk derfor konsekvenser for budsjettet. Kostnader innkjøp drift og musikk investering, ble høyere enn budsjettet, fordi det ble valgt å investere i flatskjermer og lydanlegg. Det er de største endringene ifh til de opprinnelige planene. Tidsbruken for kulturleder har vært litt i overkant av det som var antatt.(vanskelig å beregne) Det har vært noen små justeringer av tidsfristene, men det har ikke hatt konsekvenser for prosjektet. Det ble ikke laget noen mal til samarbeidskontrakt med de frivillige og organisasjoner, så dette må vi jobbe videre med. Opplæring av personalet i musikkterapi, bruk av sansehage og musikk som aktivitet blir innlemmet i Demensomsorgens ABC- program. Den øvrige kompetansehevning legges inn i sykehjemmets opplæringsplan. Planverktøyet, spesielt milepælplanen har vært et godt og oversiktlig redskap for å sette opp målene og sikre fremdriften og rapporteringen. Samtidig er den en oversikt over resultatene etter at oppgavene er gjennomført. Samarbeidsforholdene i prosjektgruppa har vært gode, det sier også evalueringen fra de i gruppa som har evaluert. Noen av prosjektgruppemedlemmene syns det var litt vanskelig (helt nytt for de fleste) å jobbe med prosjekt i starten. Sluttevalueringene sier at det var fint å få satt ting i system, få sette tidsfrister, kunne vise til resultater, og at det var nyttig med en sammensatt prosjektgruppe slik vi valgte. Mitt hovedinntrykk er at prosjektet har gått bra og synliggjør det vi gjør og ikke minst hva vi skal fortsettet med videre som for eksempel kompetanseheving. Jeg har hatt stor nytte av å delta på kursene om prosjektarbeid på forhånd og ellers bli veiledet underveis av hovedprosjektleder. 25

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

FJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 FJELLVOLLPOSTEN Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram høsten 2013 Dine behov, felles kunnskap, ditt gode liv Program for høsten 2013 Her på Nordberghjemmet har vi mye å se frem til denne høsten. Vi

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv KULTURPROGRAM høst 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv PROGRAM FOR HØSTEN 2015 Høsten bringer med seg mange fine opplevelser, og på Nordberghjemmet

Detaljer

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Det er rart å tenke på at årets første sommermåned allerede

Detaljer

Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010

Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010 Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter Innledning En av intensjonene med etableringen av Undervisningssykehjem er at undervisning, kompetanseutvikling, forskning og fagutvikling foregår

Detaljer

Avisa vår. Våren 2014

Avisa vår. Våren 2014 Våren 2014 Avisa vår *Oppsett og informasjon om året hytte tur *Sjefens hjørne *Iddebo aktiviteter *Oppstart av besøksvenn med hund * 5 års jubileum solheim dagsenter * informasjon om bruker undersøkelsen

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 FJELLVOLLPOSTEN Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram høst 2014 Dine behov, felles kunnskap, ditt gode liv Kulturprogram for høsten 2014 Etter en lang og varm sommer med mange aktiviteter i hagen,

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4 FJELLVOLLPOSTEN Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Helene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja

Helene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Helene Waage Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Arbeid: Musiker, kulturadministrator, terapeutisk musiker, kursholder:

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD.

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD. Kontakt oss Adresse: Snillfjord Omsorgsenter VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER Aunlia 7257 SNILLFJORD Telefon: Snillfjord Omsorgsenter: 724 57 174 Fagleder: 724 57 236 Miljøavdelinga: 742 57 217 -

Detaljer

SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141. Sæterstuggu

SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141. Sæterstuggu SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141 Sæterstuggu Søkerorganisasjon: LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Bjørg Hildonen, Folldal Bo og Sevicesenter Forord: Sæterstuggu er ment som erindringssted

Detaljer

Om Stiftelsen Livsglede for Eldre

Om Stiftelsen Livsglede for Eldre , Eidsvoll Om Stiftelsen Livsglede for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet i 2006 av sykepleierstudenter som ville gjøre mer mulig i eldreomsorgen. Siden den gang har LFE utviklet

Detaljer

KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN JANUAR APRIL 2015

KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN JANUAR APRIL 2015 KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN JANUAR APRIL 2015 KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN JANUAR 2015 JANUAR Tirsdag 6. kl. 1130 Bråtavn 16 Kaffetreffen og allsang Torsdag 8. kl. 1100- Solberglia Marita Moen allsangskonsert

Detaljer

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

FJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 FJELLVOLLPOSTEN Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 16.året 2015 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 16.året 2015 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4 FJELLVOLLPOSTEN Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 16.året 2015 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram vår 2014 Dine behov, felles kunnskap, ditt gode liv Program for VINTER/VÅR 2014 Her på Nordberghjemmet har vi mye å glede oss til i tiden fremover

Detaljer

KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN MAI AUGUST 2015

KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN MAI AUGUST 2015 KULTUR-HELSE / SPASERSTOKKEN MAI AUGUST 2015 NB : Pub/dans Kick-Off Rekruttering av frivillige! Seniortur til Sverige Sommerdans på torget Håper å se mange av dere på kulturtiltakene i Nedre Eiker! KULTUR-HELSE

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre»

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre» LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem I stortingsmelding 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg, omtales Livsgledesykehjem. Livsgledesykehjem presenteres som et nasjonalt tilbud til landets kommuner. Sertifiseringsordningen

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2013

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2013 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad

Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad Velkommen til Livsgledeuka 2015 Fra 27. mai til 10. juni gir vi deg mulighet til å delta på spennende og uforglemmelige opplevelser i Grimstad. Vi fokuserer

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014

Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014 Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014 Når mai er forbi, så ta deg en tur til Steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Ringevenn 31.03.2016

Ringevenn 31.03.2016 Ringevenn 31.03.2016 Prosjektgruppen i ringevennprosjektet består av Lyngdal Røde Kors, Livsglede for Eldre Lyngdal, Lyngdal Frivilligsentral, Helsenettverk Lister Prosjekt Lister videregående skole og

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges

Detaljer

Aktiviteter 2008. Organisering Aktivitetsteamet består av: Aktivitetsleder Friluftsleder 2 miljøarbeidere

Aktiviteter 2008. Organisering Aktivitetsteamet består av: Aktivitetsleder Friluftsleder 2 miljøarbeidere Aktiviteter 2008 Organisering Aktivitetsteamet består av: Aktivitetsleder Friluftsleder 2 miljøarbeidere Vi har trivselsmøter hver 6. Uke og beboermøter hvert kvartal. Her kommer vi sammen for å planlegge

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram vår 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Utsikten vår Program for vinter/vår 2015 Vi ser frem til et nytt år med mange nyheter på

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Velkommen til Kåtorp Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Kåtorp er et bo- og aktivitetssenter med 36 beboere. I tillegg har vi en korttidsplass. Vi er en del av hjemmebasert omsorg.

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Foto: Geir Hageskal Politisk føring i budsjett 2013 Vi ønsker tetter samarbeid mellom frivilligsentralene og det forebyggende helsearbeidet,

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Aksjon Ungdom. Ungdom skaper trivsel og økt aktivitet i eldreomsorgen i Tromsø kommune

Aksjon Ungdom. Ungdom skaper trivsel og økt aktivitet i eldreomsorgen i Tromsø kommune Aksjon Ungdom Ungdom skaper trivsel og økt aktivitet i eldreomsorgen i Tromsø kommune Tromsø kommune gir sommerjobb til ungdom mellom 14 og 16 år på sykehjem, hjemmetjeneste og på dagsenter Sammen for

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga! Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole RUSK og RASK kampen om søppeldynga! 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside RUSK og RASK kampen om søppeldynga

Detaljer

Månedspost for mars 2012. Bukkene Bruse

Månedspost for mars 2012. Bukkene Bruse Månedspost for mars 2012 Bukkene Bruse Tilbakeblikk februar: Vi har jobbet med prosjektet om jorden og universet. Vi har dokumentert arbeidet vårt gjennom å lime de forskjellige planetene på gulvet. Dette

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Prosjekt/ aktivitet Lindrende behandling Demensomsorgen Innhold Samarbeids - partnere

Detaljer

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det TID EMNE MÅL ARBEID JANUAR Årstiden Vinteren Kroppen Lære om anatomi og kroppens funksjoner. Bevisstgjøre barna på forskjeller i naturen. Snakke om ulike kroppsdeler Lære om skjelettet og ulike indre organer

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

Holtålen Holtålen Kommune - mulighetenes kommune

Holtålen Holtålen Kommune - mulighetenes kommune Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune Plan for den kulturelle spaserstokken 2011-2012 Vedtatt i Driftsutvalget i sak 25 den 13.04.2011. Plan for Den kulturelle spaserstokken Holtålen kommune

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

RENNEBU HELSESENTER INFORMASJONSHEFTE TIL PASIENT OG PÅRØRENDE

RENNEBU HELSESENTER INFORMASJONSHEFTE TIL PASIENT OG PÅRØRENDE RENNEBU HELSESENTER INFORMASJONSHEFTE TIL PASIENT OG PÅRØRENDE 1 INNHOLD Velkommen s.3 Generelt om Rennebu Helsesenter s.4 Bemanning og kompetanse s.5 Sykepleiere og helsefagarbeidere s.5 Assistenter s.5

Detaljer

Personopplysninger Min Livshistorie

Personopplysninger Min Livshistorie Personopplysninger Min Livshistorie Skjemaet er videreutviklet av Solheim/GERIA 2012 på bakgrunn av Eek & Haugen 1979. Arbeidet er utført i samarbeid med Eek og Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring

Detaljer

Månedsplan for april.

Månedsplan for april. Månedsplan for april. Temaer vi arbeider med på Larven denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode 1.august 2016 går startskuddet for barnehagens nye prosjekt «Fortell for meg» Rammeplanen for

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

April. Bursdagfeiring!

April. Bursdagfeiring! April månedsbrev I mars måned har vi lest, sunget og snakket om hvorfor vi feirer påske. Barna har fulgt nøye med på hva Jesus gikk igjennom for å så stå opp fra de døde, gjennom å høre på påskehistorien.

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 55 52 69 20 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015

ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 FAGERLIDAL SFO Fagerlidal 9325 Bardufoss SFO avdeling kl 0715 1615 Tlf. 93468827 SFO leder kontor kl 0900 1445 Tlf 93468825 Sentralbord skolen kl 0800 1530 Tlf. 93468824

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Tromsø Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

Velkommen til Kroken sykehjem

Velkommen til Kroken sykehjem Velkommen til Kroken sykehjem Et godt sted å være mye å lære Foto: Toril Bülow Mobakken Informasjonsfolder til pasienter og pårørende Oppdatert november 2007 1 VELKOMMEN TIL KROKEN SYKEHJEM Hensikten med

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

BLAKKEN ÅRSHJUL 2015/2016

BLAKKEN ÅRSHJUL 2015/2016 BLAKKEN ÅRSHJUL 2015/2016 Dette årshjulet er ment som et arbeidsredskap for de ansatte på avdelingen, samt som informasjon for foreldre og foresatte om vår virksomhet. Målet vårt med dette er å fordele

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet i Lørenskog kommune pleie- og omsorgstjenesten. Hvorfor søkte Lørenskog kommune om deltagelse?

Kvalitetskommuneprogrammet i Lørenskog kommune pleie- og omsorgstjenesten. Hvorfor søkte Lørenskog kommune om deltagelse? Disposisjon: Hvorfor søkte Lørenskog kommune om deltagelse? Organisering av kvalitetskommuneprogrammet i Lørenskog kommune,? Erfaringer fra kvalitetsforbedring i pleie- og omsorgstjenesten Resultater Ebba

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2012 2013 Med denne handlingsplanen ønsker vi å formidle de tanker og planer, som ditt barn vil være en del av dette

Detaljer

OSLO 6. FEBRUAR 2013 Gode eksempler på prosjekter over tid

OSLO 6. FEBRUAR 2013 Gode eksempler på prosjekter over tid Parallellseksjon 2 OSLO 6. FEBRUAR 2013 Gode eksempler på prosjekter over tid Bråta bo- og aktivitetssenter, Nedre Eiker kommune Å bygge nytt er en mulighet Bråta har sjel Et samfunn i samfunnet INTEGRERTE

Detaljer

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. Forset omsorgssenter 2653 Vestre Gausdal Tlf: 61 24 89 00 Fax:.61 24 89 01 www.gausdal.kommune.no. Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. 1. Utredning av brukere med tanke

Detaljer

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90 TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90 Skauen Mob: 994 69 480 Solstua Mob: 994 68 566 Steinrøysa Mob: 958 99 241 Skogstrolla Mob: 913 35 211 995 66 798 ÅPNINGSTID: 07.15-16.45

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad

Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad Velkommen til Livsgledeuka 2016 Fra 2. - 11. juni gir vi deg mulighet til å delta på spennende og uforglemmelige opplevelser i Grimstad. Vi fokuserer på kulturelle,

Detaljer

August. Oktober: Personalet:

August. Oktober: Personalet: Olsgård barnehage Mnd August September Bli kjent med hverandre. Følge opp enkeltbarn i oppstart av et nytt bhg. Skape trygge rammer Fokus på å etablere gode relasjoner blant barn-barn og barn-voksne Bli

Detaljer

Velkommen til Borgehaven Aktivitetssenter. Våren 2015. Borgehaven 1 3911 Porsgrunn. Porsgrunn kommune Borgehaven Bo- og rehabiliteringssenter

Velkommen til Borgehaven Aktivitetssenter. Våren 2015. Borgehaven 1 3911 Porsgrunn. Porsgrunn kommune Borgehaven Bo- og rehabiliteringssenter Porsgrunn kommune Borgehaven Bo- og rehabiliteringssenter Velkommen til Borgehaven Aktivitetssenter Våren 2015 Foto:Tom Riis Borgehaven 1 3911 Porsgrunn Borgehaven Brukerråd skal ivareta brukernes interesser

Detaljer

BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL

BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL GRUPPER - VOKSNE For FRIVILLIGE ved BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL Babytreff arrangeres på Bjørndal grendehus hver onsdag kl.11-14. Her kan frivillige hjelpe til med servering, avlaste nybakte mødre og oppleve

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Okt. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 16.året 2015 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 3

FJELLVOLLPOSTEN. Okt. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 16.året 2015 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 3 FJELLVOLLPOSTEN Okt. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 16.året 2015 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 3 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 53036420 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer