Eleven i sentrum. UnderUtdanning. Landsmøtet. Tema. i Pedagogstudentene. Skolens og elevenes muligheter for mer læring. LUS ikke gammeldags

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Tema Eleven i sentrum Landsmøtet i Pedagogstudentene 2008 Skolens og elevenes muligheter for mer læring LUS ikke gammeldags Landskonferansen om Downs syndrom i Stavanger Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 8 9 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: ps@utdanningsforbundet.no Leder Trine Berg Jacobsen 6 Innhold Nestleder Karl Reksten Tellefsen 4 Lærerutdanningskonferansen 2008 Arbeidsutvalget Ida Marie Antonsen Idar Leknes Rebecca Haga 6 8 Landsmøtet 2008 Prinsipper for fremtiden Ny ledelse i Pedagogstudentene Under utdanning Redaktør Øystein Wormdal Ansvarlig redaktør Trine Berg Jacobsen Redaksjonen Øystein Wormdal Malin Krosby Bruland Muna Ali Osman Therese Gabrielsen Frode Lund Anders Haugen Erik Nygaard Skolens og elevenes muligheter for mer læring Noen ord fra avtroppende ledelse Landskonferansen om Downs syndrom i Stavanger 2008 Et språk alle kan forstå LUS ikke gammeldags 16 Bidragsytere Geir Skavern Robert Flatås Tips oss redps@udf.no En refleksjon over barnehagen 18 Design bybrick Trykkeri Westerås Media Produktion Opplag under utdanning

3 Nå er det vår Våren er her, og det merker vel de fleste best ved at eksamenstiden er i full gang. Likevel håper jeg at dere tar dere en pust i bakken med dette nummeret av Under Utdanning. Det er mye som har skjedd dette skoleåret, og det er ingen tvil om at blant annet lærerutdanning har stått i fokus, både i det politiske bildet så vel som i media. Pedagogstudentene har aldri vært så mye i media før, og det viser at vår stemme er viktig. Vår fanesak er kvaliteten i våre utdanninger. Vi skal ut i noen av de viktigste yrkene Norge har, og vi må være best mulig rustet før vi tar fatt på de utfordringene samfunnet krever av oss. Derfor er det viktig at dere som nå er ferdige med nok ett år gir gode tilbakemeldinger på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. For at et system skal kunne videreutvikles, må man vite hvor skoen trykker, og her er det dere som burde være på banen. Alle har en mening om hva som burde skje i barnehagen og i skolesystemet, og hva barna skal lære. Dessverre er det mange av dem som ikke vet hvilke arbeidsoppgaver lærere og pedagoger er pålagte, og hvilke utfordringer man kan møte innenfor disse oppgavene. Her burde profesjonen selv være den stemmen som mannen i gata stopper og lytter til. Dette gjelder lærer- og pedagogutdanningene også. Det er vi som er brukere av utdanningene våre, og dermed er det også oss det burde lyttes til når man kvalitetssikrer disse. For at man skal kunne gjøre dette på en best mulig måte er din stemme viktig. Gi ordentlig tilbakemelding i evalueringer av fag, og si ifra hvis det er noe som ikke fungerer. Ikke forvent at alle andre skal si ifra for deg. Kampen om de gode utdanningene fortsetter neste skoleår. Nå skal arbeidet med allmennlærerutdanningen tilspisses, og evalueringen av førskolelærerutdanningen blir satt i gang. Problemet er at vi har andre lærerutdanninger som PPU, og integrert lærerutdanning ved universitetene, som må sees i sammenheng med både allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. Dette for at man ofte har de samme utfordringene som skal løses. Skal man lage et godt utdanningssystem må man se på helheten, og da må man nødvendigvis se på helheten og forholdet mellom de ulike lærer- og pedagogutdanningene også. Til slutt ønsker jeg å takke Øystein Wormdal, vår redaktør for Under Utdanning. Det arbeidet du har lagt ned i dette bladet er uvurderlig, og jeg har satt stor pris på å få muligheten til å samarbeide med deg. Jeg er stolt av det produktet du har levert, og i den forbindelse ønsker jeg og å takke den fantastiske redaksjonen du har hatt med deg. Tusen takk. 1. juli tiltrer den nye ledelsen i PS, og da er det på tide å takke for meg. Det har vært en ære å få lov til å representere denne organisasjonen dette året, og jeg håper medlemmene våre vet hvor mange flotte tillitsvalgte som representerer dem ved de ulike studiestedene. Uten engasjerte studenter som frivillig jobber for dere ville ikke PS vært det vi er i dag. Da gjenstår det bare å ønske alle lykke til på eksamen. Trine Berg Jacobsen, Leder av Pedagogstudentene Takk for meg! Med en ny vår kommer nye muligheter. For mitt vedkommende innebærer våren denne gangen en stor endring: Etter to år og seks utgaver takker jeg nå for meg som redaktør for Under Utdanning. Det har vært en veldig spennende og interessant tid, og jeg har lært masse som jeg vil få stor nytte av videre i livet. Jeg vil få benytte denne anledningen til å rette en stor takk til alle som har vært med meg gjennom disse to årene. Mange har deltatt i arbeidet med Under Utdanning, enten som medlem av redaksjonen eller som bidragsyter i én eller annen form. Jeg vil gi dere alle en stor takk for den hjelpen og den innsatsen dere har lagt ned i medlemsbladet, og for alle de fine opplevelsene vi har hatt sammen. Videre vil jeg også takke alle andre som har hjulpet til med å gjøre Under Utdanning til det bladet som det er i dag. For Under Utdanning er året 2008 litt spesielt. Det er i år fem år siden den første utgaven av bladet kom, så Under Utdanning har altså et femårsjubileum i år. PS på sin side hadde sitt femårsjubileum i fjor. Den første utgaven av bladet var nummer 3 i 2003, og denne utgaven har nummeret 3 i Under Utdanning er en stolt jubilant som har mange gode år foran seg! Det skjer stadig mye, og det finnes nok av aktualiteter som fortjener en plass i dette bladet. I januar holdt Utdanningsforbundet sin lærerutdanningskonferanse på Folkets Hus i Oslo. I en tid hvor lærerutdanningen står sterkere i fokus enn noen gang, er det bra at moderorganisasjonen tar ansvar og holder en slik konferanse. Videre har Pedagogstudentene avholdt sitt landsmøte. Les om begge disse begivenhetene i dette bladet. Temaet denne gangen er «Eleven i sentrum». I en tid hvor kunnskap og skole er i fokus, er det viktig å huske på at det er elevene som skal stå i sentrum. Frode Lund har deltatt på landskonferansen om Downs syndrom, og der fikk han mange gode tanker om hva det vil si å la eleven stå i sentrum. Dette deler han med oss i sin reportasje. Anders Haugen hevder at kjærligheten er språket som må til for å kommunisere med elevene. Therese Gabrielsen har tanker om LUS-prosjektet i skolen, mens Geir Skavern har skrevet ned sine tanker om barnehagen i en kronikk. Jeg håper bladet vil gi dere leserglede! Jeg ønsker alle pedagogstudenter en riktig god sommer! Øystein Wormdal, Redaktør under utdanning

4 Lærerutdanningskonferansen 2008 Med dagens utdanningsdebatt er det et spesielt behov for en arena hvor personer som jobber eller skal jobbe i norsk skole, samt de som er med på å forme norsk skole, kan samles og utveksle informasjon om nettopp dette. De fra Pedagogstudentene som var tilstede på lærerutdanningskonferansen var Trine Berg Jacobsen (leder), Karl Reksten Tellefsen (nestleder), Stine Holtet, Anne Høy Horsberg, Inger Marie Kleppan, Stine Hjerpbakk. Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland åpnet konferansen, sammen med Pedagogstudentenes leder Trine Berg Jacobsen. Som nevnt tidligere var tittelen «Når utdanning møter yrke», noe som har blitt betraktet som en utfordring. Mye av utfordringen ligger i å få til en god sammenheng mellom teori og praksis i lærerutdanningen. Formålet med konferansen er å danne en helhetlig yrkesrettet utdanning ved å fylle det gapet som eksisterer i skolen mellom intensjon og virkelighet. Det kom frem av Helga Hjetlands tale at Utdanningsforbundet ønsker å ta ansvar, og få ballen til å rulle ved å holde en konferanse som denne. Konferan «Når møter 4 under utdanning

5 29. januar ble årets lærer ut dannings konferanse avholdt på Folkets hus i Oslo med tittelen «Når utdanning møter yrke». Arrangør var Utdanningsforbundet i samarbeid med Nasjonalt råd for lærer utdanning. Det var en spennende og lærerik konferanse, hvor det deltok 400 deltakere fra ulike institusjoner, både førskolelærere, lærere, lærerutdannere og studenter. Av Muna Ali Osman. Foto: Trond Isaksen/Utdanningsforbundet sen skaper en viktig møteplass hvor man kan komme sammen for å sette viktige spørsmål på agendaen. Her møtes alle ledd i utdanningssystemet gjennom representanter fra flere utdanningsinstitusjoner: Representanter fra Kunnskapsdepartementet, fagpersoner og studenter. Videre presiserte Hjetland hvor nødvendig det er å ha en god og bred utdanning. Hvis man ønsker at utdanningen skal gå i en positiv og riktig retning, er det viktig å holde kommunikasjonslinjene åpne for å kunne skape en god dialog. Hjetland er fornøyd med det Utdanningsforbundet ønsket å oppnå med konferansen. Studentenes stemme er viktig og må bli hørt, særlig i dagens debatt, det er jo tross alt vi som skal inn i skolearenaen. Studentene blir hørt Vi må ha en god dialog med våre Utdanningsinstitusjoner, sette krav om hva vi trenger og ønsker, og de med oss, presiserte Trine Berg Jacobsen i sin tale. PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment en internasjonal komparativ undersøkelse av elevers kompetanse i ulike fag) har vist at Norge skårer under gjennomsnittet sammenlignet med andre OECD-land (Organisation for economic cooperation and development). Vil det si at norske skoler er fullstendig dårlig i alt? Og ligger hovedproblemet hos lærerne? I denne debatten har lærernes kunnskap og formidling stått i fokus og blitt trukket ned. Jeg ser det som positivt at nettopp dette blir satt i fokus, for det føles ikke godt å gå inn i et yrke som er dømt til å være et lavstatusyrke. Spesielt når det å være en lærer har så mange positive sider. På en annen side er det ikke alle sider ved et utdanningssystem som blir fanget opp av en undersøkelse, som Trine Berg Jacobsen nevner. Et eksempel kan være trivsel, det viser seg at norske elever trives på skolen. Å bedre lærerutdanningen er uansett nødvendig, og sammen kan vi få det til. Jeg oppfordrer alle medlemmer til å delta i relevante debatter og konferanser for egen og for samfunnets skyld. Kampen er ikke over ennå vi må kjempe, og sammen står vi sterkere! Lyst til å lese mer? Det var mange gode innlegg på denne konferansen. Sjekk ut og klikk på linken lærerutdanning. Der vil du finne både nyhetssaker og videoklipp fra konferansen. utdanning yrke» under utdanning

6 Landsmøtet i Pedagogstudentene 2008 I helgen før påsken, torsdag 13. til søndag 16. mars, avholdt Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet sitt landsmøte. Denne gangen fant begivenheten sted i Kristiansand, og det var lokallaget ved Universitetet i Agder som stod bak arrangementet. Flere engasjerte pedagogstudenter hadde tatt turen til sørlandsbyen denne helgen, og vi som var der, opplevde en helg med høyt engasjement og gode diskusjoner. Av Øystein Wormdal (tekst og foto) Universitetet i Agder og lokallaget i PS ved denne institusjonen er verdt en gedigen takk sin innsats med å arrangere landsmøtet. Vi som var der hadde ingenting å utsette, og vi koste oss stort hele tiden. Tradisjonen tro ble det lørdag kveld avholdt gallamiddag for landsmøtedeltakerne, og her ble det sagt store og vakre ord, tårer ble felt, og stemningen var høy. Ta stoltheten tilbake! I god tradisjon ble landsmøtet innledet med en plenumsdebatt. Temaet i år var «Kunnskapsnasjonen for fall». Mye interessant kom frem under debatten, og vi merker oss gode og engasjerte innlegg. Generelt for hele debatten er at mange pedagogstudenter vektlegger verdien av det positive i pedagogrollen: Typisk for den siste tids mediefremstilling av læreryrket er de negative sidene og all kritikken som skolen og lærerne utsettes for, og PS ønsker å fremheve at læreryrket har en masse positivt over seg, og at det er viktig at man føler yrkesstolthet. For de som ikke har vært med på et landsmøte før og som er med for første gang, kan det hele virke stort og litt skummelt i starten. Talerstolen står der stor og ruvende, og det er ikke bare å entre den og si sin mening foran så mange mennesker. Vi merker oss dog at de aller fleste av deltakerne var oppe og hilste på talerstolen i løpet av helgen, og det virket som om følelsen av å stå der og tale foran mengden gav mersmak for flere. Terskelen for å uttale seg på landsmøtet er merkbart lavere enn den har vært tidligere. Det er bra at demokratiet på denne måten legges til grasrota, og at det enkelte PS-medlem har mulighet til å si sin mening og å få den hørt. Engasjementet er upåklagelig Det diskuteres fra tid til annen hvordan man best engasjerer studenter, og det er mange som vil hevde at studentengasjementet er svakt. Det er ikke det inntrykket man sitter igjen med etter å ha deltatt på Pedagogstudentenes landsmøte. Her møter bortimot hundre engasjerte og positive studenter opp, og de er villige til å ofre palmehelgen for å si sin mening om hvordan man får en god utdanning. Dette er intet mindre enn fantastisk! For en gammel PS-traver varmer det ekstra godt å oppleve det gode og ekte engasjementet som fant sted under årets landsmøte. Dette lover meget godt for fremtiden. 6 under utdanning

7 ...og det stemmes...og det takkes...og det snakkes...og det tenkes under utdanning

8 Prinsipper for fremtiden Ved landsmøtet i Pedagogstudentene ble det vedtatt nytt prinsipprogram. Et prinsipprogram inneholder de viktigste politiske meningene til PS, og det gjelder for tre år fremover. Av Øystein Wormdal. Foto: Pernille Adolfsen Prinsipprogrammet til Pedagogstudentene vedtas for tre år. Det forrige prinsipprogrammet gjaldt for , og det nye vil gjelde frem til året Prinsip programmet inneholder det meste av hva PS mener, og dette er skrevet og sagt i generelle vendinger. Foruten prinsipprogrammet har PS også et arbeidsprogram, som er mer konkret utformet, og som sier hva PS skal arbeide med for å nå målene som står i prinsipprogrammet. Arbeidsprogrammet blir på sin side vedtatt ved hvert landsmøte, og det har virketid mellom hvert landsmøte. I forkant av arbeidet på landsmøtet hadde en egen komité prinsipprogramkomitéen arbeidet frem et forslag til prinsipprogram. Denne komitéen ble dannet for et snaut år siden, og den bestod av Knut Eri Bjelland, Idar Leknes og Philip Andreas Lyding. Komitéen hadde lagt ned et stort arbeid i sitt utkast, og videre hadde landsstyret i januar vedtatt utkastet med sine endringer for vedtak i landsmøtet. Landsmøtet er Pedagogstudentenes øverste beslutningsfattende organ. Det var derfor satt av god tid til gruppearbeid med prinsipprogrammet, og det ble oppfordret til å tenke seg godt om: Programmet skal gjelde for tre år fremover, og det er viktig at vi mener noe med det som står der, og at vi vet hva vi vil. God debatt og bred enighet Det ble arbeidet godt i grupper, og etterpå fulgte en debatt hvor ulike endringsforslag ble lagt frem. Debatten underveis var veldig bra, og mye interessant kom opp. Det er delte meninger om hvorvidt allmennlærerutdanningen skal være femårig eller ikke, og sterke innlegg kom med forsvar for en fireårig utdanning. Imidlertid ble det vedtatt som et ledd i prinsipprogrammet at allmennlærerutdanningen skal være femårig, slik som PS også har ment tidligere. Andre spørsmål som vakte diskusjon, var hvorvidt det bør tilstrebes å nytte intervju som et ledd i opptaksprosessen ved opptak til pedagogutdanninger. Enkelte hevder at dette vil være altfor ressurskrevende, og at det dessuten ikke fanger opp uønskede kandidater. Videre ble det hevdet at en godt fungerende skikket hetsvurdering ivaretar mye av intervjuets formål. På den andre siden ble det anført at et intervju vil være så positivt for opptaket, at det vil være verdt en ekstra innsats i form av ressurser. Skikkethets vurderingen selv kom også opp under debatten, og alle er skjønt enige om at det er viktig at denne fungerer godt. Til tross for eller kanskje på grunn av god og engasjert debattering fra talerstolen, kan nok de aller fleste av oss enes om at vi nå har fått et prinsipprogram som i stor grad er dekkende for Pedagogstudentenes medlemsmasse. Prinsipprogrammet i sin helhet kan leses på PS vevsider. Delegatene jobbet intenst med forslag til det nye prinsipprogrammet. 8 under utdanning

9 Ny ledelse i Pedagogstudentene Leder: Philip Andreas Lyding Philip Andreas Lyding er valgt som PS leder fra 1. juli i år og ett år frem i tid. Han er allmennlærerstudent ved Universitetet i Agder (UiA), og han er nå inne i sitt andre år av utdanningen. Philip har vært med i PS i et drøyt år, og han har fra før sittet i landsstyret og deltatt i prinsipprogramkomitéen. Som leder ønsker Philip å fortsette med å bygge opp organisasjonen som helhet. Han presiserer at dette innebærer å bygge videre på det meget gode arbeidet som nåværende leder Trine og nestleder Karl har gjort. Philip mener at vi ved å bygge opp organisasjonen får en god grobunn for de gode politiske debattene. Han fremhever også at det er viktig å være offensiv når det gjelder debatter, og prøve å få PS opp og frem som en synlig politisk aktør. Philip nevner kvalitet i alle utdanninger som sin fremste hjertesak. Han presiserer også at han ser det som viktig å se helheten, og ikke fokusere for mye på enkelte saker. Videre sier han at han anser det som veldig viktig å prøve å vri oppmerksomheten bort fra det negative og over på alt som er positivt i læreryrket. En vilje til å ta ansvar står sentralt for Philip i begrunnelsen for hvorfor han vil lede PS. Han sier også at han har blitt veldig glad i organisasjonen, og at det gleder ham å få lov til å representere organisasjonen. Philip gleder seg til å ta fatt på oppgaven som ligger foran ham og til å få arbeide med så mange positive og hyggelige folk. Han presiserer at året vil gi oss masse av utfordringer og muligheter til å vise oss i utdanningspolitikken. Nestleder: Stine Holtet Stine Holtet er valgt som ny nestleder fra 1. juli til 30. juni påfølgende år. Stine er 25 år, og har tatt allmennlærerstudiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Det siste året har hun tatt videreutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Stine har vært med i PS i fire og et halvt år, og hun har erfaring fra flere ledd: Hun har sittet i landsstyret, i arbeidsutvalget, og hun har arbeidet i lokallaget PS HiST. Stine har flere mål med sitt nestlederverv. Hun vil styrke organisasjonen enda mer, og hun vil prøve å styrke den politiske debatten i organisasjonen. Hun sier at det er viktig at vi beholder den politiske profilen som vi har nå. Det vil også være viktig for PS å være der seg skjer og å holde seg oppdatert. Videre nevner hun som et viktig mål å prøve å styrke organisasjonen nedad og å legge demokratiet til lokalt nivå. Stines hjertesaker er kvalitet i utdanningen samt økt rekruttering til pedagogutdanningene. Hun fremholder at kvalitet i utdanningen er det som best gir økt rekruttering, samtidig som en god rekruttering igjen gir kvalitet i utdanningene. Den lange erfaringen fra organisasjonen vil være en klar styrke for Stine i arbeidet som nestleder. Videre anser hun seg for å være strukturert, hvilket er en klar fordel. Bred politisk erfaring fra organisasjonen vil også være svært nyttig i arbeidet, og det er noe som vil hjelpe henne med å nå målene hun har satt seg. Stine gleder seg stort til å ta fatt på oppgaven, som vil ta ett år av hennes liv. Hun gleder seg også til alle de engasjerte menneskene hun vil møte i arbeidet. Ved hvert landsmøte i PS velges det ny ledelse. Det blir valgt en ny leder og en ny nestleder. Vår neste leder blir Philip Andreas Lyding, og vi får Stine Holtet som vår nye nestleder. Av Øystein Wormdal (tekst og foto) Vi ønsker Stine og Philip riktig lykke til i sitt arbeid! under utdanning

10 Skolens og elevenes mulighet for mer læring Læreren må tilbake som tydelig Lærerne må i større grad våge å tenke nytt og kreativt, og forsøke å møte elevene nettopp der de er. Til det trenger vi tydelige og motiverte lærere som gjennom bevisste valg av arbeidsmetoder i forhold til elevenes forutsetninger og til fagets innhold, kan bidra til større grad av tilpasning i undervisningen og dermed til mer læring. Som en mor nylig uttrykte det til en lærer som våger å utfordre etablerte konvensjoner i skoleverket: Nå synes sønnen min for første gang at det er kjekt å gå på skolen. Han opplever at hver dag er ulik og full av undring, og han har begynt å gjøre lekser. Nå lærer han. Tenk nytt Skolene og lærerne har aldri hatt så stor metodefrihet som de har nå, og en slik frihet kan være med på å reise en viktig debatt om hva som skaper motivasjon for læring. En mulig årsak til manglende motivasjon for læring blant mange elever i den norske skolen, kan være at lærere i altfor liten grad stiller spørsmål om hva læring egentlig er godt for. I bunn og grunn handler det om å tilrettelegge for læring slik at eleven ser på seg selv som en aktør og ikke en brikke i samfunnet. Et sosiokulturelt perspektiv på læring legger vekt på at om vi ønsker å lære, vil avhenge av om vi opplever det som viktig. Det er derfor viktig å sørge for at dagens skoleelever ikke mister lysten til å lære. Mister et menneske lysten til å lære, kan dette utgjøre en stor trussel mot den europeiske visjonen om å få til livslang læring for alle. Skolen må heller ikke være for ulik den konteksten som kunnskapen skal anvendes i utenfor skolen. Arranger gjerne en halloweenuke for klassen din hvis du mener det kan være med på å krydre norskog engelskfaget. Sørg for at klasserommet ditt blir et bugnende, koselig, fargerikt og inspirerende læringsrom for store og små. Ta med klassen din utendørs i naturfagstimene, og la dem få oppleve naturen. Start hver KRL-time med et tent lys, musikk og noe å undres over. Mulighetene er mange, det gjelder bare å oppdage dem. Får du elevene med deg, kan du også lettere stille krav til dem, og for all del: Gi elevene og de foresatte mulighet til å sette krav til deg som lærer. Lærere har ikke lov til å gjøre skolehverdagen grå og trist for elevene. Det er skolehverdagen altfor verdifull til. Det finnes mange måter å lære gangetabellen på. Dette må ikke misforstås dit hen at elevene ikke skal arbeide med ordinære arbeidsoppgaver, drilloppgaver og prøver, for det er klart de skal. Men ikke skoletime etter skoletime, dag etter dag, år etter år. Skolen må i samarbeid med foreldrene ta vare på den lærelysten en elev tar med seg inn i skolen seks år gammel, til han eller hun forlater skolen ti år senere. I dag ser vi ofte det stikk motsatte, der mange elever er lei av skolen før de har begynt på ungdomstrinnet. Elevundersøkelsen i vår viser at det fortsatt er mye bråk og uro i timene på skolen, men kan én av grunnene til uro være at elevene ikke blir stimulert nok i skolen ut fra sine egne forutsetninger og evner? Det finnes for eksempel mange måter å lære om FN på. Hvorfor ikke ha en FN-gymtime med et opplegg der barna lærer om FN samtidig som de får fysisk aktivitet? Det handler om å invitere barn og ungdom til aktiv læring Den gode lærer betyr alt for skolen. Min tese er at læreren i den norske skolen må ta tilbake sin plass bak kateteret, men nå med varierte, gode og moderne undervisningsmetoder. Vi trenger lærere som er faglig dyktige, gode motivatorer, omsorgsfulle og som tør å stille spørsmålet om hva det er som skaper god læring i ens egen elevgruppe? Er ens metodevalg gjort ut fra egne hensyn eller til det beste for elevenes læring? Lærere bør hele tiden være i selvutvikling og i bevegelse. Det må nå bli slutt på at lærere følger lærebøkene til punkt og prikke i undervisningen. Det er kompetanse målene i læreplanen Kunnskapsløftet 10 under utdanning

11 Vi lever i et kunnskapssamfunn der økt vekt på kunnskap gjør at spørsmålet om læring blir sentralt. Læring blir i kunnskaps samfunnet sett på som en prosess som krever deltakelse og aktivitet fra den lærende. Én av grunnskolens viktigste oppgaver er å finne elevene der de er. Av Robert Flatås i klasse rommet motivator og inspirator som elevene skal nå, ikke innholdet i lærebøkene. En lærebok kan være et godt hjelpemiddel, men den kan aldri erstatte god undervisning. Jeg vil også advare mot at skoler hiver seg på motebølgen om at grunnskoleelever skal ta ansvar for egen læring. Begrepet ansvar for egen læring er etter mitt syn et altfor ambisiøst og uklart begrep å nytte i grunnskolen. I praksis blir det ofte slik at når elevene skal ta ansvar for egen læring, blir det egne selvstyrte arbeidstimer med mye rutinepreget oppgaveløsning eller utallige prosjekter der læreren opptrer som en utydelig veileder. Ansvaret for at læring skal finne sted ligger da ofte hos eleven, og ikke hos læreren. Dette opplever jeg som ren ansvarsfraskrivelse fra lærerens side. De ressurssterke elevene ser ut til å bli vinnere i et slikt system. I stedet for at en lærer bruker all sin energi på å lage fancy arbeidsplaner til elevene, bør hun heller bruke mer tid på sin egen undervisningsplanlegging time for time, med mål for øye at hver time skal være unik. Elever må gjerne arbeide etter arbeidsplaner noen timer i uken, men å forlange at grunnskoleelever skal ta ansvar for egen læring hele skoleåret gjennom opplever jeg som ganske feilslått pedagogikk. De fleste barn er ikke modne nok til å bære et slikt ansvar alene. Lærere skal gå i lære hos dem de blir satt til å lære. Min oppfordring er at grunnskolene bør satse mye mer på entreprenørskap, matematikkverksteder, språkgrupper, teknologi og design, drama som metode, IKT, lek og læring og systematiske kartleggingstester av elever i basisfagene, men med læreren som en tydelig, faglig og reflektert klasseleder i et dynamisk læringsfellesskap med sine elever og foreldregruppen i klassen. Dette kan sees i relasjon til læringspsykolog Bruners metafor, hvor de voksne er bygningsarbeiderne som reiser et stillas og fjerner det når bygningen står av seg selv. De voksne tilbyr barnet scaffolding, til barnet er i stand til å mestre noe på egen hånd. Slik jeg tolker Bruner, handler det om å gi den lærende aktør et eierforhold til sin egen læring. Vi har nå friheten til å gjøre noe med dette. Klarer vi å se muligheter for læring i stedet for begrensninger, er vi på god vei mot å skape en kultur for læring i skolen. Først da kan vi begynne å snakke om et virkelig kunnskapsløft, og kanskje vi da kan få bukt med noe av den uroen som dessverre preger altfor mange klasserom i dag. Robert Flatås er 27 år, allmennlærerutdannet, har mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse og arbeider i dag som kontaktlærer ved Haus skule. under utdanning

12 Noen ord fra avtroppende ledelse Trine Berg Jacobsen, leder i PS Trine, du har nå sittet som leder i PS siden juli i fjor. Hva var det som motiverte deg til å stille til valg som leder på landsmøtet i Elverum for ett år siden? Jeg stilte til valg fordi jeg hadde lyst til å få jobbe mer med PS, og med de sakene som jeg visste ville bli aktuelle dette året. Her vil jeg særskilt nevne arbeidet med allmennlærerutdanningen og Stjernøutvalgets rapport som omhandler strukturen i høyere utdanning. Jeg var veldig klar over at dette kom til å bli et hektisk år, men det var en utfordring som jeg veldig gjerne ville ta. Samtidig var det viktig for både Karl og meg å jobbe med å bygge lokallag. Vi så at nå trengte vi et løft innad i organisasjonen, og det har vi prøvd å prioritere i hele perioden. Det er utrolig morsomt og utfordrende å reise rundt og treffe så mange engasjerte studenter, og selv om det tar tid å bygge et godt lokallag så ønsket begge to å satse på det. Nå har året som leder gått, og du kan tillate deg å tenke tilbake: Hvordan har det vært å sitte som leder i Pedagogstudentene? Det har vært veldig lærerikt. Det har også vært en ære å få lov til å fronte en så flott organisasjon som PS. Jeg skal ikke si at det har vært en enkel oppgave, for det er en krevende jobb, men det er også verdens beste jobb. De politiske sakene som jeg gledet meg til å jobbe med har tatt mye tid, men det har vært enormt lærerikt. PS har i mine øyne veldig bra politikk på mange viktige områder, og derfor har det vært morsomt å få fronte vårt syn. Jeg var ikke forberedt på at vi skulle få så mye mediedekning, og det har vært svært utfordrende å takle samtidig som det har vært gøy. Mye har skjedd gjennom året som har gått. Hvilke saker har vært de viktigste for PS det året du har vært leder? Det må vel være kvalitet i lærerutdanningen, og de sakene som omhandler å se alle utdanningene i en sammenheng med hele utdanningssystemet. Det har også vært viktig å bygge opp lokallag ved utdanningsinstitusjonene, og samtidig prøve å gjøre organisasjonen synlig for medlemmene våre. Har PS fått utrettet mye siden du startet som leder i fjor? Det synes jeg ja. Organisasjonen er i kontinuerlig utvikling så man fullfører det arbeidet andre starter, på lik linje som at man starter et arbeid som andre skal fullføre. Ledelsen i fjor, Knut Eri Bjelland og Erik Nygaard la et veldig godt grunnlag i arbeidet med lærerutdanningen, som vi har kunnet videreutvikle og videreføre. Nå har vi også jobbet mye med strukturen i høyere utdanning, og jeg håper det er lagt et solid politisk grunnlag for de to som tar over 1.juli. Å ha et godt samarbeid med Utdanningsforbundet er også svært viktig for oss, og jeg føler at vi har lyktes med dette svært godt, og at begge organisasjonene nå prøver å ta tak i de områdene hvor vi kan videreutvikle samarbeidet slik at det også blir synlig for medlemmene våre. Vi har også jobbet mye sammen med resten av arbeidsutvalget med bygging av lokallag, og det er en glede å se at vi nå har store lokallag ved flere av institusjonene. Det er viktig å forstå hvilken innsats som legges i organisasjonen i alle ledd. Lokallagene gjør en kjempejobb, og PS ville ikke eksistert uten dem. Samtidig ønsker jeg å takke Stine Holtet, Anne Høy Horsberg og Inger Marie Kleppan for den fantastiske jobben de har gjort i arbeidsutvalget. De har virkelig jobbet hardt, og de skal ha mye av æren for at PS har lykkes så godt som vi har i år. Har du som engasjert og erfaren medlem av PS noen gode råd å komme med til leserne? Vær engasjert! Det vil ikke nødvendigvis si at du skal være aktiv i studentpolitikken, men det handler om at vi alle er ansvarlig for hvilken utdanning vi får. Hvis alle studenter forbereder seg til timene, er delaktig i undervisninger, og stiller tydelige krav til seg selv og andre, så vil utbyttet av utdanningen din bli så mye mer. Gi tydelige tilbakemeldinger på det dere er fornøyd med, og det dere ikke er så fornøyd med. Slik bidrar dere aktivt med å forbedre utdanningen dere går på. Dette er et felles ansvar, og man kan ikke forvente at alle andre skal gjøre det, man må si ifra selv også. Vi sier tusen takk til deg, Trine, for den flotte innsatsen du har gjort som leder. Lykke til videre! 12 under utdanning

13 I det vi går inn i juli måned, byttes ledelsen i Pedagogstudentene ut. Vi får da ny leder og nestleder, som begge ble valgt på landsmøtet i mars. Avtroppende ledelse har sittet siden juli i fjor, og de har noen tanker og erfaringer de kan tenke seg å dele med leserne. Jeg har intervjuet dem begge. Tekst: Øystein Wormdal Foto: Pedagogstudentene Karl, du har sittet som nestleder i PS i snart ett år nå. På landsmøtet i fjor stilte du til valg som nestlederkandidat. Hva var din motivasjon til å stille til valg for snart ett år siden? Da jeg stilte til valg i fjor så jeg en organisasjon som stadig utviklet seg. Jeg hadde sittet et år i arbeidsutvalget og sett den jobben som Knut Eri Bjelland og Erik Nygaard hadde lagt ned i PS, og ønsket å fortsette det gode arbeidet som de hadde begynt. I løpet av det året de satt i ledelsen hadde PS fått god og klar politikk på flere sentrale områder, og gjennomslagskraften til organisasjonen hadde økt betraktlig. Trine Berg Jacobsen og jeg hadde en del tanker om organisasjonen da vi stilte til valg. Blant annet hadde vi som mål å få flere aktive medlemmer i lokallagsstyrene. Vi hadde nemlig sett at engasjementet rundt på de ulike utdanningsinstitusjonene de siste årene har gått kraftig ned. En av grunnene til dette er at Kvalitetsreformen legger opp til mange flere små eksa mener, og en større arbeidsmengde når det gjelder oppgaveinnleveringer og obligatoriske gruppearbeid. Dette har ført til at færre studenter har anledning til å engasjere seg, både i vår organisasjon og andre frivillige organisasjoner, men også de lovpålagte organene på utdanningsinstitusjonene, som studentråd og parlamenter sliter med å utføre de oppgaver de er satte til å gjøre. Hvordan har det vært å sitte som nestleder i Pedagogstudentene? Det har vært et morsomt og krevende arbeid. Det beste med jobben har vært å møte engasjerte medlemmer som har lyst å bidra positivt til sin utdanning. Medlemmer som leser seg opp på politikk og som stiller krav både til ledelsen i organisasjonen, og til sine utdannigsinstitusjoner. Viktige og flotte mennesker som frivillig bruker sin fritid på å gjøre PS til en slagkraftig og levedyktig organisasjon. Uten alle lokallagene som gjør den tunge jobben med å utvikle PS, hadde arbeidet som vi gjør på kontoret vært verdiløst. Det vanskeligste med jobben som nestleder har vært å prioritere oppgaver. Det er mange utfordringer som trenger en god løsning, og noen ganger må man si nei til noen oppgaver for i det hele tatt å kunne utføre andre. Man blir utrolig sliten av å ikke klare å nå alle målsettinger, og det er demotiverende å vite at det finnes områder som man dessverre ikke har tid eller mulighet til å sette seg godt nok inn i til å kunne jobbe med. Du har nå arbeidet med PS sentralt i snart ett år, og du har sikkert gjort deg opp en del tanker om organisasjonen. Hva mener du bør gjøres for å øke engasjementet blant pedagogstudenter? Her er det utrolig fristende å bruke klisjeen blod, svette og tårer, og siden jeg allerede har gjort det skal jeg utdype. Det er hardt arbeid å øke engasjementet. Dette krever at man setter seg godt inn i ting, og at man er villig til å ofre noe for å oppnå det man ønsker. Vi i PS må bli flinkere til å informere studenter om deres rettigheter, og vi må noen ganger stille strenge krav, både til oss selv som studenter og til utdanningsinstitusjonene. Hvordan ser du for deg PS om ett år? PS er en sterk og viktig organisasjon. Det ligger allerede et godt fundament med høy kompetanse innenfor vårt felt i lokallagene. Jeg vet at Philip Andreas Lyding og Stine Christensen Holtet har mye pågangsmot og mange gode ideer de ønsker å iverksette. Jeg tror at innflytelsen til PS vil fortsette å øke under dem, og at de har mange styrker som vil gagne organisasjonen. Jeg håper at utdanningsinstitusjonene våre blir tvunget til å se at vårt arbeid er viktig, og at det blir lettere for oss og dem å legge tilrette for å gi våre tillitsvalgte muligheten til å drive dette arbeidet. Som engasjert og erfaren medlem av PS har du kanskje noen gode råd å komme med til leserne? Jeg vil oppfordre alle leserne til å bruke de organer i organisasjonen som har mye kunnskap. Diskuter problemstillinger i utdanningsløpene våre med hverandre. Ring til arbeidsutvalget eller kontoret dersom det er ting dere lurer på. Les pensum. Stå på eksamener. Og sist men ikke minst: Engasjer deg! Din stemme er viktig for fremtiden og for elever, barnehagebarn, studenter og andre mennesker vi kommer til å møte i våre yrker. En stor takk skal du ha, Karl, for godt arbeid i organisasjonen. Lykke til videre! Karl Reksten Tellefsen, nestleder i PS under utdanning

14 Landskonferansen om All ære til arrangørene som satte i stand et fantastisk arrange ment fra 28.februar 1.mars. Med flotte lokaler og flinke foredragsholdere ble dette en god og interessant faglig helg som absolutt var verdt å få med seg. Slik jeg ser det, var den eneste ulempen med konferansen at det var så vanskelig å velge mellom de forskjellige parallellforedragene som var satt opp et luksusproblem. Av Frode Lund Høytidelig åpning Jeg var veldig takknemlig for å få delta på konferansen i utgangspunktet, og jeg vil komme med en oppfordring til studenter om følge opp slike arrangementer når de dukker opp. Jeg vil også forsøke å dele en brøkdel av mine erfaringer fra konferansen. Ordfører i Stavanger Leif Johan Sevland stod for åpningstalen, og etter mange fine ord ble båndet klippet av to jenter i bunader, og arrangementet hadde offisielt startet. Ikke bare var det faglige av ypperste kvalitet, men også maten og underholdningen var over all min forventning. Selve konferansen var delt inn i en del for fagfolk og pårørende, og en for ungdom og barn med Downs syndrom. De kulturelle innslagene bestod av diktopplesning og annen underholdning fra ungdomskonferansens deltakere. Jeg ble spesielt imponert av avslutningsseansen, hvor ungdommene hadde laget lysbildefremvisning fra helgen, og alle danset etterpå. Da var det innslag av blant annet breakdance, electric boogey, rapping, selskapsdans, diktopplesing, og mye annet. Utenom foredragene var lokalet fullt av utstillingsstander med bøker og programmer, mange som det kan være nyttig å vite om, og som kan brukes i skolen. Denne helgen hadde utrolig mye å gi. Skrivedans Det første av i alt fem parallellseksjoner jeg valgte å gå på var skrivedans, og jeg lurte på hva i all verden Hilde Aven Lillehaug hadde å si om dette. Poenget med skrivedansen var i utgangspunktet å trene på å skrive raskere, penere og mer flytende, og metoden kan brukes med de fleste typer elever. Andre positive virkninger som Lillehaug trakk fram var en bedret konsentrasjonsevne og utvikling av den sosial-emosjonelle kompetansen. Vi fikk selv prøve metoden etter ett av lydsporene hun bruker med elever. Først var vi med i dansen til musikken etter hennes bevegelser, hvor vi fikk føle på musikken hvordan de bestemte bevegelsene passet inn. Dette skulle være en vulkan som sprutet lava og røyk i regnvær, og til samme musikken tegnet vi fjellet med rette streker, lavaen som spruter ut i en bueform, runde former til røyken, og korte rette streker av regn som falt ned rundt. Dette ble faktisk en ganske fin tegning til slutt. Det var veldig interessant å se og få prøve, og det var en inspirasjonskilde å ta med seg videre. Det fantes som sagt andre lydspor, som ble brukt til andre runde former, rette firkanter eller til fri fantasi. Mange elever fikk også bruke biler til å følge rytmen, da dette var mye kjekkere. Vi fikk også se videoer av elever som holdt på med skrivedans, og hvordan elever med Downs enkelt kunne integreres i vanlige skoleklasser i skrivedanstimer. Da fikk disse lov å ta styring i og med at de kunne noe som ikke noen andre kunne, som igjen gav en ekstra følelse av det å mestre noe for de som trengte det mest. Alle elevene koste seg med skrivedansen. Alternativ og supplerende kommunikasjon Tidlig fredagsmorgen holdt Stephen von Tetzchner et interessant foredrag om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for barn med Downs syndrom. Også dette foredraget var i stor grad rettet mot foreldregruppen, men det var uansett nyttig å høre om andre muligheter man har. Jeg fikk mange tips av von Tetzchner, men det som traff meg mest var at i stedet for å bruke tegn til tale, som veldig ofte fører til at kun ett nøkkelord i setningen blir oversatt, var å bruke tegnsetninger til tale. På den måten får vi en mye mer utfyllende setning, og barna øker sitt ordforråd. Dersom barnet er klar for å bruke tegnordet riktig selv, er det ikke nødvendig å terpe på dette ordet framover, men heller gå over til andre ord som skal læres. Han viste dessuten til forskningsarbeid som forsterker at tospråklig bruk faktisk ikke byr på problemer for barnet det gjelder snarere tvert i mot. Dog, som de fleste 14 under utdanning

15 i Stavanger opplegg man gjør med barn, var det et viktig poeng å starte arbeidet så tidlig som overhodet mulig. Det er ingen grunn til å vente! Musikkterapi Fra parallellseksjon nummer 3 var det enda et vanskelig valg, men jeg tror jeg valgte klokt. Claus Bang er en pensjonert dansk musikkterapeut, som hadde veldig mye å fare med. Deler av foredraget gikk med til å vise klipp fra en DVD-pakke han solgte, og å fortelle omstendighetene rundt disse klippene, om både forarbeid og hvordan det gikk senere. Klippene beskrev i seg selv metodene og utstyret han brukte veldig godt. På den måten fikk vi med oss mange praktiske ideer. Bang hadde også et foredrag tidlig dagen etter hvor han viste flere av øvelsene i praksis med fire, for han, ukjente barn med Downs syndrom. Det var fantastisk å se hvordan han fikk med seg ungene, og hvordan nysgjerrigheten deres tok over. Én av grunnideene hans var at hvis man ikke klarer å kontrollere åndefunksjonen på en god måte, kan man heller ikke kontrollere stemmen skikkelig. Ved noen av øvelsene brukte han derfor fløyter som barna syntes var veldig kjekt. Da kunne han bytte på med lange og korte støt, og han brukte fløyter som var mer eller mindre tunge å puste i, alt etter hva barna var i stand til. Andre øvelser hadde brukte, gikk ut på å kontrollere hvor lys eller mørk stemmen skulle være. Til dette hadde han et slagverk med trommer og xylofon, og da lå barna med ryggen oppå denne, mens han slo på instrumentet. Barna kunne da føle vibrasjonene i tonen og lage lyder i stemmebåndet etter vibrasjonene. Flere barn hadde problemer med stemmekontroll, og på denne måten fikk de føle hvordan vibrasjonene skulle være ved mørke og lyse stemmer. Det gjorde at de ble oppmerksomme på det og klarte å skifte på sin egen stemme, og til stor hjelp for tunghørte og døve. Det er for meg ingen tvil at mange av metodene han demonstrerte for oss har stort potensial i arbeid med stemmekontroll hos barn med Downs syndrom. Nyttige erfaringer å ta med videre For alle som har tenkt å jobbe med barn generelt, og de som vil jobbe med barn med Downs syndrom spesielt, var dette en konferanse verdt å få med seg. De aller fleste lærere vil komme borti barn med Downs i løpet av karrieren, og jeg har nå fått en god introduksjon på hva jeg kan forvente og hva jeg kan gjøre med saken. Jeg, som for min del som snart er spesialpedagogikkstudent, føler jeg meg også bedre forberedt på framtida. under utdanning

16 16 under utdanning

17 Et språk alle kan forstå I et samfunn hvor mangfoldet er stort, er også språkferdighetene veldig forskjellige. Dette kan føre til mange problemer, men det kan også faktisk føre til utvikling og læring. Noen snakker dialekter, noen snakker et annet språk enn norsk, og noen snakker ikke i det hele tatt. Kommunikasjonen krever mer enn tidligere. Kommunikasjon blir også derfor vanskelig å gjennomføre til tider. Ikke alle forstår hverandre. Så et språk som alle kan forstå, må være det ønskelige. Av Anders Haugen Språket Og et slik språk finnes! Ikke i ord, men i handling. En kjærlig handling. En handling som er preget av å vise at jeg er her for deg, og at jeg bryr meg om deg for akkurat den du er. Kjærlighet kalles dette språket. Kjærlighet kan alle gi, kjærlighet kan alle forstå, kjærlighet kan alle lese og kjærlighet skaper god kommunikasjon. Det er et skjult språk, et språk vi ofte ikke tenker over at vi bruker eller at vi kan bruke. Et språk som når det ikke brukes risikerer å skape konflikter. Ferdighetsnivået i språket kjærlighet kan heller ikke testes. En kan ikke teste med en nasjonal prøve hvor sterk en elev er i å lese kjærlighet, eller om eleven har mange skrivefeil i kjærligheten. Derimot kan vi ved å vise kjærlighet overfor eleven få se at eleven er flink til å lese kjærligheten. Alle blir flinke i et språk de forstår godt og kjenner bakgrunnen for, derfor er det lett å lære seg språket kjærlighet. Så lett at det blir ansett for å være medfødt. Kjærlighet handler ikke bare om å elske en person, som i et kjæresteforhold. Kjærlighet handler om alt av handling, hvor intensjonen er å gjøre et annet menneske glad og vise det at nettopp deg er jeg glad i. Imidlertid kan også dette språket misbrukes, som alle andre språk. Misbruk kan også føre til falsk kjærlighet, som ikke gagner noen. En må derfor bruke språket slik intensjonen var: Å gjøre andre glade. Skolen «Han har ikkje noko språk, han snakkar ikkje. Han forstår ikkje kva vi seier til han. Er han døv? Kva er feil med han?» Dette er en setning mange foreldre kan utrykke i møtet med pedagoger og psykologer. Ikke alle barn utvikler evnen til å snakke og forstå tidlig. Noen barn er døve eller stumme, andre har hjerneorganisk skade. Det kan være mange årsaker til at et barn ikke snakker eller ikke forstår. Dette gjør at vi som voksne og profesjonelle ofte kan føle at vi møter veggen i forsøk på kommunikasjon med disse barna. Kommunikasjonen er nemlig essensiell for at barnet skal oppnå læring og utvikling. Én ting glemmer vi lett. Vi glemmer ofte at språk ikke bare dreier seg om ord, men om handlinger også. Og du har sikkert gjettet det allerede: Språket kjærlighet forstår alle, og mange klarer å snakke det på et tidlig tidspunkt. Kjærlighet skaper kommunikasjon. Foreldrene elsker barnet sitt, og nettopp det at de tar opp problemet med at barnet ikke snakker i ord og forstår med ord, viser at de bryr seg om barnet. Barnet reagerer ofte med å gjøre sitt, på sin måte, for å få den voksnes oppmerksomhet. Det svarer med respons på kjærligheten som blir gitt. Barnet forstår kjærlighet. Akkurat som at alle andre språk kan utvikles, kan også kjærligheten utvikles. I samspill med andre kan en lære andres måter å snakke kjærlighet på, og å forstå kjærlighet. Begrepsforståelsen i språket kjærlighet utvides. På denne måten kan barnet bli flinkere til å snakke kjærlighet, forståelsen for kjærlighet hos en selv blir den samme. Jeg mener at forståelsen er medfødt. Jamfør dette med skolens formålsparagraf. Skolen skal bidra med elevenes utvikling av solidaritet, toleranse og deres personlige utvikling. Det å utvikle språket kjærlighet kreves for å oppnå dette. Når eleven får stor begrepsforståelse i kjærligheten, vil den også klare å utrykke kjærlighet bedre og oftere i samspill med andre, og i samspill med seg selv. Den lærer seg å sette pris på andre og seg selv. Eleven fremmer positive handlinger mot andre, og den forebygger mobbing. Samfunnet For å få størst mulig utbytte av utviklingen, kreves det også at vi som voksne er flinke til å snakke kjærlighet med barnet; bruke språket aktivt. I et samfunn hvor kunnskapsnasjonen herjer, hvor industri og økonomisk utvikling er demokratiets hjørnestein, er det lett å miste fokuset på kjærligheten. Det er lett å glemme hvor viktig den er for barnets utvikling, og det er lett å glemme at den er en språkform som alle forstår og alle kan lære seg å snakke. Det er lett å glemme at kjærligheten er den viktigste kommunikasjonen vi mennesker har oss imellom. Derfor oppfordrer jeg med denne teksten til å tenke bevisst på utvikling av språket kjærlighet i arbeid med barn og unge, og også å være bevisst på dens verdi i samspill med venner, familie og andre bekjente. Kjærlighet kan gjøre underverker. Kjærlighet skaper liv. under utdanning

18 LUS ikke gammeldags I dag er det forventet at lærere skal holde foreldremøter, konferansetimer to ganger i året og ved særskilte behov og delta på teamtid og fellestid. Vi skal også selv sette oss inn i Kunnskapsløftet, lage årsplaner, utarbeide indi viduelle opplæringsplaner (IOP) for de som har behov for det, avholde nasjonale prøver; og nå også LUS. Av Therese Gabrielsen LUS står for «LeseUtviklingsSkjema». Dette er en kartleggingsmetode som kaster lys over lese og forståelsesevne, uansett alderen til eleven. Metoden er basert på kunnskap om hvordan man lærer å lese. LUS er et verktøy som kan plassere leseren inn i ulike utviklingstrinn. Disse trinnene er delt opp i ulike ferdigheter. Det er 19 ulike trinn, og disse bidrar til å synliggjøre elevenes utvikling. Elevene vil gjennom utvikling av egen leseferdighet forhåpentligvis bevege seg oppover disse trinnene, fra 1 nederst til 19 øverst. LUS-prosjektet startet i Oslo i 2003, og fire skoler deltok. Per i dag er det nærmere hundre skoler som er LUS-skoler. Barna i den norske skolen testes som sagt hvert år, gjentatte ganger. Som student vet jeg hvor stressende det er med tester. For meg kommer testene i form av eksamen. For barn kommer tester i form av slike som er nevnt over. Kan slike tester skape stress? Definitivt. LUS-skolene luser elevene sine tre ganger i året, på alle trinn. LUS en måte å luse elevene La oss ta en nærmere titt på hva dette innebærer. En kontaktlærer har ideelt ikke ansvaret for flere enn 16 elever. La oss si at en kontaktlærer har 16 elever, og at denne læreren ikke har noen ekstra ressurser i klassen og er alene i timene han eller hun underviser. La meg komme tilbake til denne underveis i en presentasjon av leseforståelse og noen av lusnivåene. Å følge opp hver enkelt og å vite hvor de befinner seg i sin leseforståelse er viktig. På småskoletrinnet er det lettere å holde en oversikt over hva og hvor mye elevene kan. Når elevene når trinn ti kan det bli nødvendig å evaluere elevene hver for seg, gjennom en samtale hvor eleven leser for læreren. På trinn ti veksler eleven mellom ulike strategier for funksjonell lesing. At læreren umiddelbart vet hvilke strategier eleven benytter, er ikke gitt. Derfor kan det være nødvendig at læreren må luse elevene individuelt. Dette er en prosess som tar tid. Om det er 16 elever i klassen og en samtale varer omtrent ti minutter vil det si at 160 minutter går med til dette. Lusnivå 16 og 17 er enda mer krevende. Nivå 16 krever at elevene forstår og kan følge en skriftlig instruks. Nivå 17 innebærer at elevene kan lese undertitler på film, og slik forstå handlingen av filmen, eller programmet. Kontaktlæreren presentert over skal altså finne ut hvilket nivå elevene befinner seg på. Kanskje 18 under utdanning

19 Les mer om LUS på: bare tre elever befinner seg på lusnivå 17, mens fem befinner seg på lusnivå 16. Hvordan skal læreren løse dette problemet? Noen velger å sjekke nivå 16 innenfor heimkunnskapsfaget, men det er ikke alle som kan tilby dette til elever som befinner seg på dette nivået. Det kan dessuten være vanskelig å gjennomføre dette dersom kun én elev befinner seg på dette nivået. Skal man prioritere resten av klassen fremfor én elev, eller skal man sette alle kluter til for å gjennomføre lusingen for denne eleven?...og ingen stod igjen Problemet her blir dem som ikke er på det nivået ennå. Hva med dem? Motivasjon er vesentlig for læring og det er ikke særlig motiverende å skulle prestere foran hele klassen, når oppgaven du skal utføre er uoverkommelig. Nei, det vil ikke være løsningen å sette hele klassen foran en film, fordi det alltid vil være forskjellige nivåer i en klasse. Vi må aldri glemme at de er barn. Det er vår oppgave å skape trygghet for barna. Høres dette krevende ut? Det er ikke bare trinnene 10, 16 og 17 som krever at læreren følger opp den enkelte elev ved samtale. Les om alle trinnene på hjemme siden til utdanningsetaten i Oslo, og se selv. Veien til juks, slik jeg ser det, er dessverre kort. Fordi tid og ressurser ofte er noe læreren mangler, er det fristende å spørre elevene om de kan forstå skriftlige instrukser eller om de kan lese og forstå undertitler. Om det elevene forteller oss stemmer med virkeligheten eller ikke, varierer. Dessuten er jo nettopp meningen med LUS at lærerne skal bli mer bevisst på sine elevers leseutvikling. Hvem som drar nytte av LUS-resultatene er også et spørsmål. Dersom LUS skal være en pekepinn for læreren om elevenes leseevner, er det da nødvendig at også foreldrene og skoleledelsen får resultatene? Jeg mener ja: Foreldre blir viktigere og viktigere aktører i skolen i dag, derfor bør også disse settes inn i LUS. Det er viktig at barn følges opp både i skolen og i hjemmet. De fleste lærere vet likevel at det ikke alltid er slik at barna får støtte hjemme. Hva gjør man hvis man er alene i klassen og har behov for å ta ut elevene for å luse dem? Hvor er tiden og ressursene for å gjennomføre dette to eller tre ganger i året? under utdanning