Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 12. Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 12. Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose"

Transkript

1 Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 12 Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose Kristiansand Sørlandet sykehus HF

2 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 2 av 30 Innhold 1. Innledning Sammendrag Om arbeidsgruppens arbeid Drøfting Forekomst av psykoser på Agder Nasjonale faglige retningslinjer Brukermedvirkning Forebygging og tidlig oppdagelse Utredning Behandling og oppfølging Bolig og boforhold Skole, utdanning og arbeid Behandlingsløpet ABUP før fylte 18 år Tilbudet til pasienter med førstegangspsykose etter fylte 18 år Pasienter som trenger langvarig oppfølging Hvordan skal vi måle effekten av behandling? Pasienter på tvang uten døgn (TUD) ROP pasienter Pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern Kontinuitet Samordning av behandling Kompetanse og faglig utvikling Systematisk familiearbeid Kognitiv terapi Musikkterapi ved psykose SEPREP Gjennombruddsprosjekt som mulig modell for utvikling av kompetanse/tjenestetilbudet Samhandling Brukermedvirkning Samarbeid med TIPS Sør-Øst Konklusjon Referanser Vedlegg Tabell 1 Antall nye tilfeller per år gitt 3 forskjellige insidenser Tabell 2 Anbefalinger på hovedkategori... 8 Tabell 3 Anbefalinger - behandling og oppfølging, underkategorier Tabell 4 Oversikt over pasienter på TUD Figur 1 Modell for ACT-team -1 team i hvert fylke med mulige satellitter Figur 2 Modell for ACT-team uten satellitter... 16

3 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 3 av Innledning Den foreliggende rapporten er en delrapport i arbeidet med strategiplan for Sørlandet sykehus. Strategiplanen skal videreutvikle Sørlandet sykehus sin virksomhet, og synliggjøre satsningsområder og prioriteringer. Strategiplanen for står i sammenheng med utviklingsplan Arbeidsgruppen som er ansvarlig for rapporten har sett på styrkning av behandlingstilbudet til pasienter med psykose. Sentralt i dette arbeidet har vært gjennomgang av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer (2013) Utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser. Retningslinjen har vært gjenstand for grundig gjennomgang og er sentral i arbeidsgruppens mandat. Gruppen har gjennomgått de ulike kapitler med innspill fra lokale forhold. Vi har sett nærmere på tidlig oppdagelse, forebygging, spesialisthelsetjenesten sitt tilbud med mye fokus på Enhet for førstegangspsykose. Videre har vi sett på overganger mellom de ulike tilbud, tilbudet til dem som trenger langvarig tilbud, samarbeid internt, mellom avdelinger, ABUP, ARA, DPS og med 1. linjetjenesten. Arbeidsgruppen har sett på hvilke konsekvenser det vil ha for tjenestetilbudet ved SSHF dersom man følger den faglige retningslinjen for psykosebehandling. Arbeidsgruppen har videre sett på hvilke tilrådninger som gis i forhold til prioritering og gjennomføring av tiltak innen tidsrammen for strategiplanperioden. Gruppens arbeid har gjennomgående hatt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet for den aktuelle pasientgruppe. Til slutt har gruppen drøftet hvilke metoder og mål for kvalitet som egner seg til å følge utviklingen og vise at målsettingen om å oppfylle retningslinjen blir nådd. Arbeidsgruppen har vært sammensatt av representanter fra ulike avdelinger i KPH, kommunerepresentanter, brukerrepresentanter og tillitsvalgte. Psykiatrisk sykehusavdeling har hatt leder og sekretærfunksjon. I tillegg til denne arbeidsgruppen er det ytterligere 1 arbeidsgruppe som omhandler problemstillinger knyttet til KPH. Det er arbeidsgruppe 11; Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse. Det er noen utfordringer som er felles for begge gruppene/for klinikken. Etter avtale med lederen av arbeidsgruppe 11 har vi valgt å beskrive disse tilnærmet likt i begge rapportene. Det gjelder følgende områder: Kontinuitet Samordning av behandlingen Samhandling

4 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 4 av Sammendrag Etter gjennomgang og drøftinger av de Nasjonale faglige retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser er arbeidsgruppen samlet av den oppfatning at retningslinjene må legges til grunn for den videre utvikling av behandlingstilbudet til denne pasientgruppen både i strategiplanperioden og videre. Retningslinjen inneholder et betydelig antall anbefalinger, 74 i tallet. 9 av disse er måanbefalinger og de øvrige er bør-anbefalinger. Arbeidsgruppa anbefaler følgende tiltak for planperioden og videre: Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelse legges til grunn for tilbudet til denne pasientgruppen på Agder. Det gjennomføres en journalaudit i forhold til alle 9 må/skal anbefalingen i den faglige retningslinjen for å kartlegge hvordan vi etterlever disse i SSHF. Konklusjonen av auditen vil danne grunnlag for eventuelle tiltak. Det gjennomføres en journalaudit på utvalgte bør anbefalinger i den faglige retningslinjen for å sjekke ut hvordan disse etterleves. Konklusjonen av auditen vil danne grunnlag for eventuelle tiltak. Det anbefales at det gjøres et arbeide på området brukermedvirkning for å tydeliggjøre hvordan anbefalingene i retningslinjen på dette området skal etterleves/implementeres. Det settes inn tiltak for å øke fokuset på forebygging og tidligoppdagelse, bla. annet gjennom informasjon til befolkningen. I dette arbeidet vil både 1. og 2. linjetjenesten stå sentralt. Gjennombruddsprosjektet som tidligere er brukt som modell for dette arbeidet i Kristiansandsområdet kan utvikles og brukes for hele Agder. Gjennomgå og kartlegge eksisterende utredning av pasientgruppen i et samarbeid mellom ABUP og Enhet for førstegangspsykose, og sett opp i mot føringene i de faglige nasjonale retningslinjene. Gjennomgå og kartlegge utredningsutfordringen for personer over 35 år hvor en mistenker psykose for første gang. Det anbefales igangsatt et arbeid for å sikre at disse pasientene raskere kommer tilbake til skole eller arbeid. Dette må skje i et samarbeid med 1. og 2. linjetjenesten og andre aktuelle instanser. For å sikre enda bedre kontinuitet i behandlingskjeden bør det utredes om det finnes muligheter for om deler av døgnenheten (i Enhet for førstegangspsykose) i perioder kan lukkes. Dette må vurderes både på kort og lang sikt (eksisterende lokaler og nybygg). Slik det er nå blir det brudd i kontinuiteten om en pasient trenger den rammen som en låst dør er for en periode. Invitere alle kommuner på Agder til en dialog om ACT som fremtidig modell for oppfølging av de pasientene som trenger en lengre varig oppfølging.

5 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 5 av 30 For måling av effekt av de tiltakene som foreslås legges det opp til å utvikle en del nye mål som arbeidsgruppa tror vil gi gode indikasjoner på effekten og kvaliteten av det tilbudet som gis. Oppfølgingen av pasientene som er på tvang uten døgn (TUD) forslås samlet et sted i løpet av planperioden. Det igangsettes et arbeid for å utvikle og bedre tilbudet til ROP (rus/psykiatri) pasientene på Agder. Det igangsettes et arbeidet for å utrede tilbudet til pasienter dømt til psykisk helsevern nærmere, inklusive konsekvenser disse pasientene vil ha for andre pasienter. Arbeidet igangsettes når behandlingslinjen for sikkerhetspsykiatri foreligger. Det må løpende være fokus på heving av kompetanse i alle ledd av tjenesten, i tråd med det som fremgår av kapitel Det foreslås etablert et felles fagråd mellom KPH og kommunene på Agder som skal være rådgivende. Arbeidsgruppen anbefaler et fortsatt samarbeid med TIPS Sør-Øst, samt tilrettelegge for TIPS konsulentfunksjonen ved SSHF Det overordnede ansvaret for oppfølgingen av det som er foreslått i denne rapporten ligger hos klinikksjefen. Ulike deler av organisasjonen vil måtte involveres i oppfølgingen av enkelttiltakene. Arbeidsgruppa har i all hovedsak forutsatt at tiltakene kan gjennomføres innen eksisterende økonomiske rammer. Det er tiltak som på sikt, om de gjennomføres, vil kunne føre til flytting av ressurser mellom enheter internt i en avdeling, eller mellom avdelinger. Dette vil måtte bli en konsekvens av det videre arbeidet. 3. Om arbeidsgruppens arbeid Arbeidsgruppen fikk følgende mandat, referert i stikkordsform: Utrede: Skal Sørlandet sykehus følge føringene i den faglige retningslinjen? Hvilke konsekvenser for tjenestetilbudet ved SSHF vil eventuelt den nasjonale faglige retningslinjen for psykosebehandling ha? Hvilke tilrådinger gir arbeidsgruppen i forhold til prioritering og gjennomføring av tiltak innen tidsrammen for strategiplan-perioden? Vurdere og angi aktuelle målinger/styringsindikatorer: Gruppen bes drøfte hvilke metoder og mål for kvalitet som egner seg til å følge utviklingen og vise at målsettingen om å oppfylle retningslinjen blir oppnådd. Dette mandatet har arbeidsgruppen etter beste evne forsøkt å besvare gjennom prosessen som har vært i gruppa i de ca 2 ½ månedene som en har hatt til disposisjon. I det følgende beskrives kort arbeidet i arbeidsgruppa.

6 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 6 av 30 Arbeidsgruppen har bestått av til sammen 22 medlemmer, disse var: Elin Reiersølmoen Borghild Spiten Mathisen Eldrid Mathisen Lene Gundersen Peersen Atle Ersdal Astrid Rypestøl Odd Kjøstvedt Kjersti Plathe Wenche Prebensen Juell Bente Madsen Grete Westby Rodahl Cecilie Brøvig Almås Janet Staddeland Ane Vatland Stakkeland Arve Resløkken Anne Dalen Anne-Brit Dræge Trond Skjæveland Vigleik Bjørheim Pål Ribu Tarjei Sanden Torunn Risdal Momrak Brukerrepresentant Brukerrepresentant Tillitsvalgt representant, Fagforbundet Tillitsvalgt representant, NSF Kommunerepresentant, Lister Kommunerepresentant, Lindesnes Kommunerepresentant, Knutepunkt Sørlandet Kommunerepresentant, Setesdal Kommunerepresentant, Østre Agder KPH, ABUP KPH, ABUP KPH, PSA KPH, DPS Lister KPH, DPS Lister KPH, DPS Strømme KPH, DPS Aust-Agder KPH, DPS Aust-Agder KPH, DPS Solvang KPH, Klinikkledelse KPH, ARA Leder Sekretær Arbeidsgruppa har til sammen hatt 5 møter. De to første møtene var i hovedsak gjennomgang av faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Det tredje møtet hadde fokus på ulike faser i forløpet av psykose, overganger mellom ulike behandlingstilbud, samarbeid mellom ABUP, ARA, DPS, internt i PSA og 1 linje. Det fjerde og femte møte ble brukt på drøftinger av utkast til rapport. Alle 5 møtene har vært av 4 timers varighet. Det ble sendt ut referat fra møtene et par dager etter at møtene ble avholdt. Referatene la vekt på å få frem arbeidsgruppens innspill i tillegg til at de skulle være et godt grunnlag for videre rapport. Ved utsendelse av referatene ble arbeidsgruppens deltakere bedt om melde tilbake kommentar til referatet som svar til alle på mail innen en gitt frist. Etter den tid ble referatet videresendt og publisert på SSHF sin hjemmeside. I første møte ble det klart at arbeidsgruppa manglet en representant fra ARA. Det ble tatt initiativ til å få oppnevnt slik representant. Representant ble oppnevnt og har deltatt i det videre arbeidet. Når det gjelder brukerrepresentasjon har det vært noen endringer underveis i arbeidet. ABUP har ikke møtt i noen av møtene i arbeidsgruppa. Det har vært gjort flere forsøk overfor ABUP for å få til deltagelse uten at det har ført frem. Etter at arbeidsgruppa hadde avsluttet sitt arbeidet, sammenfattet lederen av arbeidsgruppa det som ABUP i sin egen strategiplan (godkjent januar 14), skriver om tilnærmingen til denne pasientgruppa. Det har vært sendt ut på mail til arbeidsgruppens medlemmer. ABUP har også vært forelagt teksten og har gitt sin tilslutning.

7 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 7 av Drøfting Innledningsvis har en valgt kort å si noe om forekomsten av psykoser på Agder, før en går videre til å drøfte og beskrive de nasjonale faglige retningslinjene litt generelt. Etter det beskrives og drøftes fokusområder arbeidsgruppa mener en bør ha på Agder i strategiplanperioden og videre, med hovedmål å bedre og heve kvaliteten på tilbudet til denne pasientgruppa. 4.1 Forekomst av psykoser på Agder. I de nasjonale faglige retningslinjene er forekomst, forløp og prognose omtalt i kapittel 13. Arbeidsgruppa tar med litt kort om forekomst i rapporten, for å gi et visst bilde av omfanget det her er snakk om. Her heter det bl.a. følgende: Antallet nye tilfeller av schizofreni i løpet av et år (insidens) varierer fra 5,5 til 40 per innbyggere i ulike studier. Den gjennomsnittlige forekomsten (medianen) av nye tilfeller ser ut til å ligge på rundt 15 per innbyggere per år, men variasjonen i forskjellige studier er stor og varierer med omgivelser/miljø. og Insidensen av akutte og forbigående psykoser oppgis til å ligge mellom 4 og 10 per innbygger per år. og Forekomsten av schizofreni i populasjonen år er usikker, grunnet få studier, den relativt lave forekomsten og det faktumet at diagnosekriteriene har blitt endret over tid. Mange steder anslås forekomsten av schizofreni i ungdomspopulasjonen til 0,2-0,5 %, men økende forekomst med alder. For å illustrere hvilke antall dette dreier seg om for Agder har en laget nedenstående tabell som viser antallet nye tilfeller gitt 3 ulike forutsetninger for insidens. Tabell 1 Antall nye tilfeller per år gitt 3 forskjellige insidenser. Insident pr Insident pr Insident pr =10 = 12 = 15 Aust-Agder 11,3 13,5 16,9 Vest-Agder 17,6 21,2 26,5 Agder 28,9 34,7 43,4 Befolkingsgrunnlaget en har lagt til grunn her er tall fra SSB per 1. januar 2014.

8 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 8 av Nasjonale faglige retningslinjer Tidlig oppdagelse og systematisk behandling øker mulighetene for å bli frisk av en psykoselidelse. Synet på muligheten for bedring har tidligere vært preget av pessimisme, men det viser seg at mange opplever bedring og kommer ut i ordinært arbeid hvis de hjelpes med riktig behandling, oppfølging og støtte. Helsedirektoratet ga i juni 2013 ut Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Denne erstatter Schizofreni kliniske retningslinjer for utredning og behandling som ble utgitt av Statens helsetilsyn i Retningslinjen fokuserer på symptombehandling, men har også en bred omtale av psykososiale tiltak, fysiske helse og betydningen av utdanning og arbeid. Den omhandler personer fra 13 år og oppover, med unntak av de som har organiske eller affektive psykoselidelser. Anbefalingene er relevante for alle nivåer i tjenesteapparatet, og gir grunnlag for å redusere uønsket variasjon i praksis. Målet med retningslinjen er å bedre kvaliteten på tilbudet til personer med psykoselidelser og deres nærmeste. Det må likevel gjøres en individuell vurdering i forhold til å gi best behandling til den enkelte pasient, og tiltakene bør være tilpasset psykoselidelsens fase, symptombehandling og funksjonsnivå. Hovedoppgaven til arbeidsgruppa har vært å utrede og ta stilling til om SSHF skal følge de nasjonale faglige retningslinjene for; Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelse, samt beskrive hvilke konsekvenser dette vil få for tilbudet til pasientgruppen. Arbeidsgruppa har derfor gått gjennom alle anbefalingene i den nasjonale faglige retningslinjen for å kunne svare på mandatets hovedfokus. Anbefalingen er delt i ulike kategorier, noen få er må/skal anbefalinger de fleste er bør anbefalinger. Tabellen nedenfor viser hvordan anbefalingene fordeler seg på hovedkategorier. Tabell 2 Anbefalinger på hovedkategori Antall anbefalinger Herav må/skal Herav bør Brukermedvirkning Generelle prinsipper for god praksis Forebygging og tidlig oppdagelse 2 2 Samtidige lidelser (komorbiditet) 1 1 Utredning Behandling og oppfølging Bolig og boforhold 3 3 Skole, utdanning og arbeid 2 2 Samhandling og ansvarsdeling 2 2 Totalt Som en ser av denne tabellen er det totalt 74 anbefalinger i veilederen, hvorav 9 er kategorisert som må/skal anbefalinger. De resterende er bør anbefalinger. Alle

9 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 9 av 30 anbefalinger er prioriterte fra A til D, hvor A har høyest prioritet. I tillegg er samtlige anbefalinger validert etter evidens. Her opererer en med i alt 6 nivåer, 1A og B, 2A og B, samt 3 og 4. 1A har høyest evidens og 4 lavest. Når det gjelder anbefalingene i forhold til behandling og oppfølging så er disse delt i en hel rekke underkategorier. Hva disse er og hvordan de fordeler seg fremgår av tabellen under. Tabell 3 Anbefalinger - behandling og oppfølging, underkategorier. Antall anbefalinger Herav må/skal Herav bør Behandling og oppfølging - generelle forhold 2 2 Familiesamarbeid 5 5 Kognitiv atferdsterapi 1 1 Psykodynamisk psykoterapi 1 1 Miljøterapi 3 3 Kunst- og musikkterapi 1 1 Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi 1 1 Sosial ferdighetstrening 1 1 Kognitiv trening 1 1 Andre tiltak ved kognitive vansker 1 1 Behandling med legemidler - generelle forhold Førstegangsbehandling 5 5 Vedlikeholdsbehandling 7 7 Behandling av tilbakefall 1 1 Behandling av pasienter med dårlig respons på legemiddelbehandling 1 1 Behandling ved psykose og samtidig rusmiddelbruk 1 1 Behandling av pasienter med langvarige behov 6 6 Totalt Arbeidsgruppen har gjennomgått alle anbefalinger i den Nasjonale faglige retningslinjen. Det er en samlet arbeidsgruppe som mener det er riktig at retningslinjene samlet legges til grunn for tilbudet til denne pasientgruppen på Agder. Som det går frem av ovenstående er det svært mange anbefalinger, det er derfor ikke verken mulig eller fornuftig å ha like sterkt fokus på alle hele tiden. Det er arbeidsgruppens vurdering at en bør starte med å sikre seg at en har god kontroll på må anbefalingene, når de er implementert og etterleves, må det arbeides videre med de øvrige. Målet bør helt klart være at en ved utgangen av strategiplanperioden både kan si og dokumentere at disse faglige retningslinjene er implementert og etterleves. Arbeidsgruppen anbefaler at det gjøres journalauditer for å kartlegge hvor vi er i forhold til ulike anbefalinger, både må og bør. Noen av auditene bør utføres snarest mulig, andre kan tas litt etter hvert i strategiplanperiodens første år. Resultatet av disse vil danne grunnlaget for beslutninger om videre implementering av anbefalingene, samt

10 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 10 av 30 hvilke endringer som er nødvendige for at vi skal nå hovedmålet: En vesentlig styrking av tilbudet til pasienter med en psykoselidelse i alle deler av kjeden. 4.3 Brukermedvirkning I anbefalingene legges det vekt på at behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere bør baseres på egne valg og prioriteringer som kan gi økt mestring og deltakelse. Det anbefales rutiner for godt samarbeid med pårørende. For de yngste pasienter og brukere mellom 16 og 18 år legges det vekt på god informasjon til de foresatte som kan sette dem i stand til å utøve foreldrerollen på en god måte. For pårørende til voksne må samarbeidet fokusere på kunnskapsutveksling, veiledning og støtte. På dette området er 2 av 4 anbefalinger må anbefalinger. Arbeidsgruppa forutsetter at det gjøres et særskilt arbeid for å tydeliggjøre hvordan en kan implementere disse anbefalingene best mulig. 4.4 Forebygging og tidlig oppdagelse Det er viktig å legge til rette for at personer som står i fare for å utvikle, eller utvikler psykose, kommer raskt til utredning og behandling. Varighet av ubehandlet psykose, VUP, er for lang. I følge nasjonale faglige retningslinjer går ofte unge mennesker som utvikler en psykose ubehandlet i to til tre år. Tidlig oppdagelse og behandling ser ut til å gi bedre prognose og redusere selvmordsfaren. For å sikre tidligst mulig oppdagelse av psykose er det en rekke faktorer som er viktige å ha fokus på, det er: God informasjon til befolkningen, her må både 1. linjetjenesten og 2. linjetjenesten bidra. Dette arbeidet må intensiveres. Samarbeidet mellom ABUP og Enhet for førstegangspsykose må styrkes og videreutvikles. ABUP og Enhet for førstegangspsykose må ha et systematisk fokus på utredning ved mistanke. Kompetanseheving på dette området må også ha et kontinuerlig fokus. Når det gjelde dette er det viktig med fokus både på individ- og systemnivå. I kap har en beskrevet en modell som har vært forsøkt i forhold til kompetanseheving og som den gangen var vellykket. Arbeidsgruppa mener den kan brukes igjen, både i forhold til å heve kompetansen, men også til å utvikle tjenestetilbudet. 4.5 Utredning Det legges stor vekt på systematisk og bred utredning ved mistanke om psykoseutvikling i den nasjonale faglige retningslinjen. Det anbefales, og brukes i økende grad strukturerte intervjuer der man i samtale med pasienten, og eventuelt pårørende, går gjennom symptomene og utviklingen av disse. Utredningen må legge stor vekt på mestring og ressurser, og resultatene av utredningen kan avdekke behovet for tjenester.

11 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 11 av 30 Det er enighet i arbeidsgruppen om at det er viktig med tidlig utredning og behandling for denne gruppen pasienter. De få det gjelder, må så tidlig som mulig tilbys en systematisk utredning. Det må gjøres en beskrivelse av hvordan et optimalt behandlingsforløp bør være når man finner psykose. Ettersom symptomene ofte er udifferensierte i tidlig fase og endrer seg over tid, anbefales det at pasienter rediagnostiseres ca. et år etter første psykosediagnose, gitt at de fremdeles er i behandling. Enhet for førstegangspsykose sin målgruppe er satt til år. Det gjøres individuelle vurderinger om samarbeid med ABUP knyttet til pasienter under 18 år. Fra tid til annen dukker det opp pasienter over 35 år hvor en mistenker psykose for første gang. Disse pasientene må få sin utredning i poliklinikken. Dette kan være utfordrende i en travel allmennpsykiatrisk poliklinikk, med trolig også varierende kompetanse på dette området. Det er arbeidsgruppas mening at en bør gjennomgå og kartlegge om det er behov for spesielle tiltak i forhold til disse pasientene. Arbeidsgruppa anbefaler at det igangsettes et arbeid i samarbeid mellom ABUP og VOP for å kartlegge hvordan utredningen av disse pasientene best kan gjøres på Agder, sett i lys av anbefalingene i den nasjonale retningslinjen. Dette arbeidet bør kunne være gjennomført innen utgangen av Om det er nødvendig med tiltak vil en måtte ta stilling til når konklusjonene foreligger. 4.6 Behandling og oppfølging I forhold til behandling av psykose, vises det til flere virksomme elementer i den nasjonale faglige retningslinjen. Det kan være legemiddelbehandling, psykoedukativt familiesamarbeid og kognitiv terapi. Kontinuerlig oppfølging over tid i form av tillitsfull relasjon mellom behandler og pasient viser seg dokumentert å ha betydning for forløp og tilfriskning. Det fremkommer forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder. Vi må tilstrebe tilnærmet likt tilbud til hele Agder og felles benevnelser. For øvrig nevnes flerkulturelle utfordringer, viktigheten av en velfungerende tolketjeneste, involvere pårørende fortløpende, og tett samarbeid med kommunene. Mange pårørende ønsker mer innleggelse i PSA. Mange pasienter er for friske til spesialisthelsetjenesten, men flere kommuner uttrykker at de har mangelfullt tilbud og kompetanse. Dette gjelder spesielt de små kommunene. Flere har gode erfaringer med psykoedukative flerfamiliegrupper med utspring i 4.1. Enhet for førstegangspsykose møter enkeltfamilier. Det finnes mye kompetanse i forhold til systematisk familiearbeid, men det trengs en bedre organisering og systematikk i samarbeidet mellom PSA og DPS, se Det beskrives ulike former for tilbud innen kunst- og musikkterapi. Dette er nærmere beskrevet i kap Den nasjonale faglige retningslinjen skriver detaljert om behandling med legemidler. Det viser seg å være stor forskjell internt i gruppen i forhold til hvor lenge pasienten følges av spesialisthelsetjenesten, og når fastlegen overtar avsvar for den

12 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 12 av 30 medikamentelle behandling gjerne med veiledning fra spesialist. Der er ulike tradisjoner og prioriteringer innenfor dette området lokalt. 4.7 Bolig og boforhold Nasjonale faglige retningslinjer beskriver tilgang til bolig som en betingelse for å kunne ha et verdig og selvstendig liv. Et sentralt prinsipp er at ale skal ha mulighet for et varig og funksjonelt botilbud. Personer med alvorlige psykoselidelser kan ha problemer med å skaffe seg bolig, og kan også ha behov for hjelp i boligen. Det hviler et stort ansvar på kommunen som plikter å medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sin interesse på boligmarkedet. Tilsvarende er det et ansvar for spesialisthelsetjenesten og kommunen i samarbeid å bidra til at bosetting blir vellykket. 4.8 Skole, utdanning og arbeid Unge som rammes av psykose kan risikere å komme på etterskudd med utdanning. Det er derfor viktig med en forståelse for tilrettelegging av skole og utdanning tilpasset den enkelte. Deltakelse i arbeidslivet er en sentral verdi i samfunnet. Arbeid gir inntekt, sosial status og fremmer sosial integrering. I tillegg gir det en følelse av mestring, identitet, selvrealisering og meningsdannelse. Arbeidsgruppa anbefaler at det gjøres et arbeid for å sikre at disse pasientene raskere kommer tilbake til skole eller arbeid. Oppfølging fra ambulerende team, slik det foreslås i 4.9.3, vil gi tydelig fokus på dette også for de langtidssyke. 4.9 Behandlingsløpet Et behandlingsløp i forhold til disse pasientene kan grovt deles i følgende faser: Utredning kan starte i ABUP og videreføres til Enhet for førstegangspsykose, alternativt starte i Enhet for førstegangspsykose. Behandling de første 3 årene skjer i/av Enhet for førstegangspsykose. Rent unntaksvis kan behandlingen i denne enheten gå utover 3 år, men ikke mer enn 5 år. Disse tilfellene skal begrunnes og dokumenteres. Etter Enhet for førstegangspsykose, vil noen trenge videre oppfølging poliklinisk. Det vil skje i ordinære voksenpsykiatriske poliklinikker. Noen vil trenge en livslang oppfølging, dels av spesialisthelsetjenesten, dels av 1. linjetjenesten. I det følgende vil vi drøfte/beskrive litt hvilke utfordringer en har i forhold til disse tre områdene ABUP før fylte 18 år. ABUP har gjennom store deler 2013 arbeidet med en strategiplan for sin virksomhet. Den fikk sin tilsutning i klinikkens ledermøte medio januar Rapporten er på et relativt overordnet nivå, men det fremgår tydelig at området psykose er et av de områdene som ABUP ser behovet for ytterligere spissing av kompetansen i årene fremover. Om dette står det blant annet følgende:

13 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 13 av 30 Det må utvikles spisskompetanse innen utrednings- og behandlingsformer som krever en viss grad av ferdighetstrening for å gjennomføres. Dette ses derfor som spesifikke kompetanser innen og på tvers av andre funksjonsområder, som for eksempel polikliniske og ambulante tjenester. De spissede tilbudene kommer i tillegg til en generelt høy kompetanse på utredning og behandling av disse. og Spisskompetansen kan organiseres i team på tvers av tjenestene/enhetene i avdelingen. De kan også organiseres i team ved en enkel enhet, hvor en gis et gjennomgående avdelingsansvar. Teamene må kunne utgjøre en spisskompetanse med ansvar for utredning og behandling av særlig sammensatte og alvorlige tilstander. I tillegg må de kunne utgjøre en ressurs for andre medarbeidere i saker hvor det er behov for deres kompetanse. Organiseringen av spisskompetanseområder må understøtte den tverrfaglige tilnærmingen innen feltet, og integreres godt i øvrige tjenester. Arbeidsgruppa tar dette til etterretning. Det er videre vår oppfatning at det snarlig må settes i gang et arbeide med å få til en samkjøring av ABUP sin plan og denne planen. ABUP har utarbeidet et notat om hvordan de i dag arbeider med utredning og behandling ved mistanke om psykose. Dette notatet legges ved rapporten Tilbudet til pasienter med førstegangspsykose etter fylte 18 år. Tilbudet til pasienter med førstegangspsykose, eller mistanke om det er organisert i PSA. Tilbudet består i dag av en åpen døgnenhet med 10 senger som er lokalisert i Kristiansand. Den er dekker begge fylkene. Det drives også poliklinisk/ambulant/dagbehandling virksomhet fra denne enheten, bare for Vest-Agder. I tillegg til dette er det i Aust-Agder en enhet som gir ambulante og polikliniske tjenester. I dag fungerer dette slik at døgnenheten ikke kan ivareta pasienter med førstegangspsykose eller mistanke om det som trenger en stengt dør som ramme. Disse pasientene må behandles i andre enheter i PSA. For fremtiden må det være en klar forutsetning at døgnenheten må kunne ivareta alle pasienter som trenger døgninnleggelse. Det vurderes til å være det som samlet sett er best for den enkelte pasient. For å sikre kontinuitet i behandlingen er det ønskelig at døgnenheten på sikt skal kunne gi et tilbud til alle pasienter som er i behov av døgninnleggelse, uten at det skal gå ut over de andre pasientene som er knyttet til posten. Det bør derfor kartlegges om det er mulig å legge til rette for å lukke deler av enheten ved behov. Det er imidlertid svært få pasienter dette gjelder, og som regel i korte perioder av sykdomsforløpet. En åpen post innebærer en ansvarliggjøring av pasienten, og bidrar til en positiv og rolig atmosfære. Nasjonale retningslinjer legger vekt på viktigheten av et ikke konfronterende miljø i arbeidet med denne pasientgruppen, og man har erfaring med at urolige pasienter slår seg til ro når de kommer til en enhet med et slikt miljø. For å ivareta dette anser man det viktig at størsteparten av posten forblir åpen. Det er behandlingsmessig uheldig at pasienten får et brudd ved overføring til annen enhet som en følge av dårligere funksjon.

14 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 14 av 30 Hva en velger på kort sikt vil måtte sees opp i mot når nybygg for PSA, Kristiansand, vil bli realisert og kostnaden ved eventuelle bygningsmessige endringer i dagens enhet. Hovedforutsetningen er at enheten følger pasientene i 3 år, men i enkelte tilfeller kan det være aktuelt å følge pasientene noe lengre. Etter en vurdering, med begrunnelse må det være greit. Det forutsettes at ikke oppfølgingen går utover 5 år. I dette lyset er det derfor viktig å legge til rette for å kunne skape en trygg og bærende relasjon med pasientene og deres pårørende. I løpet av kontaktperioden bør det legges opp til mye aktivitet utenfor posten for å ivareta viktige funksjoner som sosial kompetanse, skole og arbeid. Når det blir en del av den daglige aktiviteten i posten skaper det håp og fremtidsoptimisme for pasienter og pårørende. Det har over tid vært arbeidet med en behandlingslinje for førstegangspsykose i regi av klinikken. Den siste tiden har dette arbeidet lagt nede. Arbeidsgruppen er kjent med at det nå fra klinikkens side er tatt et initiativ til å revitalisere dette arbeidet, uavhengig av det utredningsarbeid som nå gjøres i strategiplansammenheng. Etter arbeidsgruppens syn bør dette arbeidet stilles i bero. Videre beslutninger om hva en eventuell behandlingslinje skal omfatte og hvordan den skal utarbeides, må komme som en konsekvens av oppfølgingen av tiltakene i denne rapporten Pasienter som trenger langvarig oppfølging. Det er en gruppe av disse pasientene som trenger langvarig og tett oppfølging etter at de er avsluttet i Enhet for førstegangspsykose, altså etter 3-5 års behandling for førstegangspsykose. I dag gis slik oppfølging både fra spesialisthelsetjenesten og fra kommunehelsetjenesten. Det er ingen ens modell for hvordan dette gjøres på Agder i dag. Det er dermed heller ikke en tilfredsstillende kontinuitet i dette tjenestetilbudet. Dette har sannsynligvis betydning både for pasientenes habilitering og for belegg på sykehusets avdelinger. Det har vært en forsøksordning med ACT-team i henholdsvis Kristiansand kommune i Vest-Agder og i kommunene Arendal og Grimstad i Aust-Agder (til sammen 2 team på Agder). ACT-teamene har vært et samarbeid mellom sykehuset og kommunene på en slik måte at en har hatt delt økonomisk ansvar. Prøveordningen er nå i ferd med å bli avviklet. Arbeidsgruppa har brukt tid på å drøfte hvordan en best kan følge denne pasientgruppa opp, slik at de får et så godt tilbud som mulig, med størst mulig grad av helhet og sammenheng. Et av hovedmålene må være at antallet liggedøgn for disse pasientene i døgnenheter i spesialisthelsetjenesten reduseres til et minimum. Tallene fra ACT forsøket i Norge viser at ACT teamene generelt produserer en signifikant nedgang i sykehusdøgn. Lignende tall finner vi også i vårt område. Det er utarbeidet et egent notat som tydeliggjør litt mer om hva ACT er, dette notatet er vedlegg til rapporten. Arbeidsgruppa har konkludert med at den ubetinget beste måten å følge opp denne pasientgruppa på, på en god måte, er gjennom å videreutvikle og implementere ACT modellen på hele Agder. Dette må sees som en strategisk anbefaling fra arbeidsgruppa, som trolig vil strekke seg utover denne planperioden før den er implementert over hele Agder.

15 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 15 av 30 Det er videre arbeidsgruppens oppfatning at slike team med fordel kan følge opp følgende pasientgrupper: Langvarige psykotiske sykdommer/schizoaffektive lidelser Alvorlige bipolare lidelser Ruslidelser og tentative alvorlige psykiske lidelser. Alvorlige psykiske lidelser og lett psykisk utviklingshemming. Det er noen kritiske faktorer som må være oppfylt for å få dette til å fungere optimalt. Disse er: Det må etableres et forpliktende samarbeid om dette med alle kommuner på Agder. Økonomi vil måtte være en del av dette. Teamene må være så robuste at de er i stand til å ivareta alle funksjoner som teamet må ivareta i forhold til de pasienter de skal ha et ansvar for. Dette må også gjelde spesialistdekning, både lege og psykolog. Må være i stand til å ivareta alle oppgaver knyttet til de pasientgrupper som teamet får i oppgave å følge opp. All oppfølging av pasienter på TUD vil være en del av dette. Teamene må være tverrfaglig sammensatt, på en slik måte at de også er godt i stand til å følge opp utfordringer knyttet til rus. Teamene må ha et befolkningsgrunnlag som muliggjør at slike team kan bemannes i samsvar med dette. Arbeidsgruppen har drøftet antallet team i lys av disse forutsetningene. Målet må være at tilbudet blir så likt som mulig helt uavhengig av hvor en pasient har bosted. Hvordan en best kan få dette til må diskuteres nærmere, men etter en samlet vurdering har arbeidsgruppen i første omgang valgt å skissere følgende 2 modeller:

16 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 16 av 30 Figur 1 Modell for ACT-team -1 team i hvert fylke med mulige satellitter SSHF KPH DPS, Aust- Agder ACT team DPS, Solvang ACT team Satellitt? Satellitt? Satellitt? Satellitt? Det må utredes nærmere om det skal etableres egne satellitter underlagt teamene som skal håndtere for eksempel Listerregionen eller om det er grunnlag for et fullt bemannet ACT-team i denne regionen. Modellen vil da se ut som følger: Figur 2 Modell for ACT-team uten satellitter SSHF KPH Team Kristiansand og omegn. Team Lister Team Aust-Agder

17 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 17 av 30 Arbeidsgruppa mener at KPH bør invitere kommunene på Agder til en dialog om ACT som modell for oppfølging av pasienter som trenger lengre varig oppfølging. Det anbefales at dette skjer uavhengig av om det ligger økonomiske insentiver i dette fra statens side. Det er arbeidsgruppens syn at dialogen bør kunne starte tidlig høsten Ambisjon bør være å få til gjensidig forpliktende avtaler om samarbeid på dette området i løpet av strategiplanperioden 4.10 Hvordan skal vi måle effekten av behandling? En del av mandatet er at arbeidsgruppa skal si noe om hvordan en kan måle effekten av alle de tiltak som settes inn overfor disse pasientene. I de nasjonale faglige retningslinjene er det relativt lite fokus på dette. Det eneste mulige målet som nevnes kort er; VUP varighet av ubehandlede psykoser. Tanken bak dette målet er at der er belegg for at dess kortere en pasient er psykotisk uten å få behandling, dess bedre er denne pasientens prognose. Arbeidsgruppen har drøftet noen andre mulige mål/måltall som det kunne vært interessant å utrede nærmere, med tanke på at målingene ville kunne bli viktige styringsparametre for KPH, og også fordi de ville kunne være klare signaler på hva som er forventede effekter av god faglig praksis. Vi tror at parametre som nevnt under ville kunne gi et godt bilde av hvilken effekt behandlingen og tiltakene som settes inn har, både på kort og lang sikt. Dette vil kunne gi signaler til kursendring, samt signaler m.h.t. ressursallokering. Eksempler på slike målinger kan være: Gjennomsnittsalder på debut med psykose. Dette vil først og fremst være mål på om vi kommer til/oppdager flere stadig tidligere. Lykkes vi med det, er det mye litteratur som peker i retning av at prognosen for pasienten er bedre. Dersom vi skal bruke dette målet i SSHF/KPH må det gjøres et arbeide med å sette en standard som vi kan måle oss mot. Det kan gjøres ved å: - Sette en standard på basis av internasjonalt anerkjent forskningslitteratur - Gå gjennom et antall journaler for pasienter som er diagnostisert med en psykosediagnose i henholdsvis 2012 og 2013 for å finne en gjennomsnittsalder for disse to årene (baseline). Etablere mål og midler for forbedring (herunder sannsynligvis et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ABUP og Nysyk postene) Andelen pasienter som passerer grensen fra nysyke til langtidssyke.

18 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 18 av 30 Her kan man anvende deler av samme type prosedyrer som under forrige punkt. Antall liggedager for psykosepasienter som ikke er i nysykgruppen i døgnenheter i KPH (både i PSA og i DPS). Primært som et mål på om oppfølgingen av de pasientene som trenger lengre varighet (konferer punkt 4.9.3) får en effekt på tiden de må være innlag i døgnenheter. Internasjonal og nasjonal forskning tilsier at det er rimelig å forvente en statistisk signifikant nedgang i hospitalisering som følge av øket systematikk og samhandling i poliklinisk behandling av psykosepasientene (for eksempel F- ACT) For å sette en standard å måle mot, er det arbeidsgruppens oppfatning at en bør gjøre en gjennomgang av innleggelsesdøgn til disse pasientene i 2013, for å se hvor mange døgn de genererte i Dette tallet kan så være tallet det måles opp mot i de kommende årene. Her må det deles opp i et tall for Vest-Agder og et tall for Aust-Agder. En reduksjon av antall liggedøgn vil på sikt kunne frigjøre ressurser som kan brukes til andre prioriterte tiltak. VUP: Varighet av ubehandlet psykose bør også tas i bruk. Det er sterkt fokus på redusert og riktig bruk av tvang. En del av disse pasientene har det historisk vært brukt en god del tvang overfor. Det kan være grunnlag for å se på om noen av de tiltak som her foreslås også fører til en reduksjon i bruken av tvang. Reduksjon av antall døgn i sykehus vil i seg selv gi en nedgang. I tilegg må man også ha fokus på forekomst av tvangsmedisinering i og utenfor sykehus, og tvangsmiddelbruk i sykehus. Det bør også startes et arbeid med å utvikle en metode for å innhente erfaringer og opplevelse av nytten av det tilbudet som gis til den enkelte pasient. Dette bør omfatte både brukere og pårørende. Arbeidsgruppen vil anbefale at en i løpet av 2014 gjør nødvendige forberedelser til å ta i bruk de målekriteriene som er skissert i prikkpunktene over, slik at de kan som et minimum være gjeldende fra første år i strategiplanperioden. Det forutsettes at det gjennom en prosess internt i KPH settes måltall for 2015 og videre på grunnlag av data fremskaffet i løpet av Når det gjelder fokus på riktig og redusert bruk av tvang overfor denne pasientgruppa, forutsettes dette tatt inn i allerede pågående arbeid i klinikken.

19 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 19 av 30 Så langt arbeidsgruppen kjenner til så er det i dag ingen nasjonale føringer på hvilke mål/måltall en skal bruke når det gjelder denne pasientgruppen. Skulle det komme føringer rundt dette, forutsetter arbeidsgruppen at dette implementeres også i SSHF Pasienter på tvang uten døgn (TUD). Det er et betydelig antall pasienter som er på TUD på Agder, historisk et høyere antall enn i landet for øvrig. Pasientene fordeler seg som følger pr mars 2014: Tabell 4 Oversikt over pasienter på TUD. Oppfølging i PSA: Oppfølging i DPS: Totalt: Aust-Agder Vest-Agder Det er spesialisthelsetjenestens ansvar å følge disse pasientene opp. Det krever en god del ressurser. Som et minimum skal disse pasientene følges opp med samtaler med behandler hver 3. måned. Hvert år skal de gjennomgå en kontrollundersøkelse. Svært mange av disse pasientene følges opp ukentlig eller hver 14. dag i forhold til at de står på depotmedikasjon. Oppfølgingen utover behandlerkontakt ivaretas av flere instanser, og varierer noe mellom Aust- og Vest-Agder. Eksempler på oppfølging kan være AAT, Psykoseteam og Rehabiliteringsteam. Arbeidsgruppa har drøftet hvordan disse pasientene best kan følges opp. Skal dagens etablerte praksis videreføres, eller skal det foreslås endringer. Etter en samlet vurdering er det arbeidsgruppens anbefaling at ansvaret for oppfølgingen av disse pasientene samles et sted. Hvordan en tenker seg dette løst er nærmer beskrevet i kapitlet over ROP pasienter Det er utgitt en egen faglig retningslinje for denne pasientgruppen. Den legges til grunn for hvordan disse pasientene skal behandles. For pasienter med en alvorlig psykisk lidelse og alvorlig og mindre alvorlig ruslidelse i tillegg vil da følgende gjelde: Det mest vanlige vil være at hovedansvaret for pasienter behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser, både ved mindre alvorlig og alvorlig ruslidelse, ligger hos det psykiske helsevern. Dersom den psykiske lidelsen er stabilisert, kan imidlertid pasienten behandles innen TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Det forutsettes da et nært samarbeid med psykisk helsevern, og at psykisk helsevern har vurdert dette som forsvarlig behandling av alvorlig psykisk lidelse. Behandling i døgninstitusjon kan i enkelte tilfelle gis innenfor TSB ved alvorlig psykisk lidelse og alvorlig ruslidelse, men i samarbeid med psykisk helsevern. Institusjonen må da ha tilstrekkelig kompetanse og veiledning, og det bør inngås forpliktende avtale på individnivå som pasienten er delaktig i og godt informert om.

20 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 20 av 30 Psykisk helsevern må være i stand til raskt å overta ansvaret for behandlingen fra TSB ved behov. I disse tilfellene kan det inngås en konkret avtale om ansvarsfordelingen for hver enkelt pasient før behandlingsstart i TSB. Det må understrekes at det ikke er mulig å finne grunnlag for å sette personer med sterke psykiatriske symptomer i en annen stilling overfor den alminnelige helselovgivningen selv om disse er utløst av rus. Akutte psykotiske tilstander skal derfor ikke behandles forskjellig selv om det er mistanke om at tilstanden er rusutløst. Behandling av ROP-pasienter med alvorlige former for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, spesielt ved selvskading eller spiseforstyrrelse, behandles vanligvis i psykisk helsevern. Pr i dag finnes det ikke et godt, integrert behandlingstilbud i KPH til pasienter med sammensatt problematikk. Hovedfokus for klinikkens enheter, Enhet 4.1, Enhet D og RP (rus/psykiatri posten) omhandler i stor grad utredning. Eksisterende behandlingsplasser innen Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) utenfor eget opptaksområde er svært få, og har som regel lang ventetid. Mange henvisninger blir også avvist med bakgrunn i at pasientene er for syke til å kunne nyttiggjøre seg de ulike behandlingstilbudene som ofte baserer seg på innsikt, brukbar kognitiv fungering og en stabilitet som passer de færreste i målgruppen. Fravær av eget lokalt behandlingstilbud medfører at ROP-pasienter henvises til relativt kostbare behandlingstiltak utenfor eget sykehusområde, som igjen generer store gjestepasientutgifter. Troen på at døgninnleggelser automatisk fører til store endringer er sterk både i egen klinikk og på kommunalt nivå. Behandlingseffekt og nytteverdi er svært marginal hvis ikke det samtidig jobbes med å finne bedre rammeforhold i kraft av bolig og oppfølging som pasientene kan vende tilbake til. Det er åpenbart et behov for å utvikle et behandlingstilbud i KPH som kan ivareta denne gruppen. Et tilbud som fokuserer på motivasjon og endring hos den enkelte pasient, basert på tett ambulant oppfølging av personell som kan integrert behandling vil være et stort fremskritt. Ansvar for oppfølging kan legges til ACT/liknende ambulante team, og må ha tilgang til å legge inn i egnet og spesialisert døgnenhet i KPH ved behov. Et fremtidsrettet behandlingstilbud vil være basert på et tett samarbeid mellom KPH og kommunehelsetjeneste, og fremme mening/innhold i den enkelte pasients liv Pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern. Pasienter som dømmes til tvungent psykisk helsevern er en stadig økende utfordring for det psykiske helsevern. Denne gruppa er strengt tatt ikke en del av mandatet, men de har alle i utgangspunktet alvorlige psykiske lidelser og mange har en psykose. Vi har på Agder i dag (mars 2014) 17 pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Majoriteten av disse pasientene er innlagt ved enheter i psykiatrisk sykehusavdeling, enten i sikkerhetsenheten eller i enhetene som i utgangspunktet skulle gi et behandlingsog rehabiliteringstilbud til psykosepasienter. I tillegg er noen innlagt i døgnenheter i DPS, og noen få er tilbakeført til bolig i egen kommune. Hovedutfordringen blir at det store antall pasienter dømt til psykisk helsevern reduserer kapasiteten i enhetene til å ta hånd om de oppgaver de i utgangspunktet var tenkt at de

21 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 21 av 30 skulle løse. Dette fører til utfordringer gjennom hele behandlingskjeden, fordi at antallet plasser som samlet er til disposisjon til opprinnelige oppgaver reduseres. Den enkelte av disse pasientene skal både behandles og rehabiliteres, noe som byr på mange utfordringer. Det krever betydelig med ressurser og vil pågå over flere år. I dette arbeidet er det også betydelige utfordringer ut mot hjemkommunene etter hvert som de også må bringes inn i rehabiliteringsarbeidet. Dersom antallet pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern fortsetter å øke slik det har gjort frem til i dag, vil det på litt sikt bli nødvendig å finne alternative løsninger. En del av dette vil trolig være at kapasiteten må økes. Det er også en utfordring at personer som er dømt til behandling ofte blir værende lenger på døgnopphold enn nødvendig fordi det er vanskelig å få etablert et egnet botilbud i kommunen. I sum er det en risiko for at en økende mengde personer dømt til behandling gir et dårligere tilbud for øvrige pasienter. Vi bør arbeide for å redusere behovet for dom til behandling gjennom å sikre tett oppfølging av personer med alvorlig sinnslidelse og kriminalitet slik at en unngår at de dømmes til behandling. Dette bør om mulig skje i samarbeid med politi og påtalemyndighet. Arbeidsgruppen vil anbefale at det i løpet av strategiplanperioden igangsettes et arbeid med å utrede dette området nærmere. Det pågår for tiden et arbeid i klinikken med å sluttføre en behandlingslinje for sikkerhetspsykiatri. Det kan komme føringer i denne retningslinjen som vil kunne påvirke/legge føringer for tilbudet til disse pasientene. Eventuelle slike må innarbeides når behandlingslinjen er ferdigstilt Kontinuitet KPH må arbeide for at relasjonskontinuitet blir et bærende prinsipp i tilnærmingen til våre pasienter. Vi må bli flinkere til å benytte koordinatorfunksjonen der hvor det er behov for langvarige og koordinerte tjenester. Vi må utvikle en intern kompetanse for hva koordinatorfunksjonen innebærer. Vi må sikre oss en balanse mellom å ivareta relasjonskontinuiteten og å sikre spesialkompetanse på deler av et behandlingsforløp der det er av betydning. Koordinatoren skal i noen sammenhenger i hovedsak koordinere en prosess, i andre sammenhenger ha en selvstendig aktiv oppgave i store deler av prosessen. Utrednings- og behandlingsplaner må i større grad brukes for å legge planer for komplette behandlingsløp og ikke kun fokusere på ansvaret til den enheten som for tiden har pasienten. I tillegg til utrednings- og behandlingsplaner må vi i større grad aktivt forholde oss til bruken av individuelle planer. Fordelen med langvarige relasjoner og koordinatorfunksjonen er at vi i større grad klarer å ivareta kjennskapen til hver enkelt pasient og dermed i større grad vil være i stand til å gjennomføre målrettede behandlingstiltak. På dette vis vil de enkelte døgnopphold de gangene det er indisert i større grad kunne gjennomføres målrettet som del av en total behandlingsplan. Dersom spesialisthelsetjenesten på sin side blir dyktige i å benytte koordinatorfunksjonen og kommunehelsetjenesten gjør det samme, vil kommunikasjonen mellom nivåene bli enklere og mer effektiv. Dersom en i større grad klarer å gjennomføre en case management-tenkning vil kontinuiteten sikres.

22 Rapport arbeidsgruppe 12 strategiplan Side 22 av 30 Arbeidsgruppen ser på det som en spesiell utfordring å opprettholde kontinuitet i tilnærminger som gis større deler av døgnet eksempelvis i det ambulerende team. Også innenfor videreutviklingen av ambulerende behandling og hjemmebehandling, må relasjonskontinuitet stå i fokus. Gjennom et økt fokus på kontinuitet vil en i større grad kunne se en konsistens og sammenheng i de interne tiltakene. Det å tenke tiltakskjeder som del av en behandlingsplan vil være med på å øke den interne kontinuiteten. Koordinatorfunksjonen vil også tydeliggjøre hvem som skal være hovedsamarbeidspartner med kommunehelsetjeneste uavhengig av hvor pasienten til en hver tid befinner seg. Koordinator vil også kunne være hovedkontakt med pårørende og øvrig nettverk som de viktigste kontinuitetsbærere rundt pasienten. Dersom en klarer å utvikle et felles språk mellom interne enheter i KPH og mellom spesialisthelsetjenesten og 1. linjetjenesten vil en også kunne klare å skape en kontinuitet i forståelse. I tillegg til koordinator, så må også individuell plan nevnes. Disse to tiltakene er bl.a. hjemlet i Lov om spesialisthelsetjeneste i 2-5 og 2-5a. Det er videre utarbeidet en egen forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Denne forskriften trådte i kraft i 2001, ble revidert med ikrafttredelse 01. januar En går ikke videre i å redegjøre for innholdet i denne, men forutsetter at den legges til grunn og brukes i forhold til alle pasienter som er i behov av komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester Samordning av behandling Det bør være en målsetning at så få deler av klinikken som mulig er engasjert i et og samme behandlingsforløp. I noen tilfeller er dette imidlertid ikke til å unngå. Det er da av betydning at tiltak samordnes som del av en helhetlig behandlingsplan. Vi må både arbeide for å redusere behovet for samordning og samtidig øke kompetanse på samordning. Gjennom en videreutvikling av samarbeidet internt i Klinikk for psykisk helse og en bedring av kunnskapen om de ulike behandlingstilbud vil samordningen kunne bedres. Det vil være avgjørende å se det totale pasientforløpet under ett, eksempelvis er dette viktig for pasienter som både mottar behandling for en ruslidelse og en psykisk lidelse samtidig. Et bedre internt samarbeid om felles pasienter vil medføre god ressursutnyttelse. Effekten av enkelttiltak bedres som et resultat av at tiltakskjeden sees under ett. En spissing av tilbudet innebærer også at enkeltenheter i klinikken må bli dyktigere på å se de forskjellige perspektiver og oppgaver i stedet for å gjennomføre like oppgaver. Det å sørge for en felles forståelse av hva vi holder på med og en sterkere metodeutvikling når det gjelder beskrivelse av tiltakskjeder vil medføre at vi samlet sett kan få et fokus på hvordan hver og en kan bidra sammen mot et felles mål Kompetanse og faglig utvikling Blant psykosene er det schizofreni som regnes som den alvorligste. For pasienter med schizofreni kan forløpet være svært forskjellig. Så mange som % har kun en sykdomsepisode, litt under 20 % har et mer kronisk forløp. Den største gruppen (50%) ligger mellom disse to ytterpunktene. Utsiktene for en positiv sykdomsutvikling øker jo tidligere man kommer til med optimal behandling.

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan

Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan Møte med HOD på Sørlandet Sykehus HF 08.09.2014 Klinikksjef Oddvar Sæther Klinikk for psykisk helse psykiatri og rusbehandling Kort om Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4): Saksredegjørelse Bakgrunn Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i styresak 108/2008 om hovedstadsprosessen vedtak om inndeling i sykehusområder. Vedtaket innebar bl.a. at befolkningen i bydel Alna i Oslo og

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Disposisjon: Litt historie Om brukermedvirkning på systemnivå

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS

FACT-team Kronstad DPS FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

r', Helsedirektoratet

r', Helsedirektoratet HELSE ^e^ MIDT-NORD Saksdok.: _-10 14-^'( -0 `-j Mottatt: 0 6 DIS, L^ åj r', Helsedirektoratet Høringsinstanser e Saksbeh.: -Jr;rji t^"1 Arkiv: Deres ref.: Saksbehandler: KGRAV Vår ref.: 1117850 Dato:

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Litt historie St.meld nr. 25 (1996 97) : Økt oppmerksomhet på tjenestetilbudet

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/8784-7 G00 &40 DRAMMEN 16.03.2015

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/8784-7 G00 &40 DRAMMEN 16.03.2015 Notat Til : Bystyrekomite for HSO Fra : Helse- og sosialdirektør Eva Milde Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/8784-7 G00 &40 DRAMMEN 16.03.2015 ORIENTENTERING OM ADMINISTRATIV HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Referat fra møte i Lister Brukerutvalg 04. april 2011

Referat fra møte i Lister Brukerutvalg 04. april 2011 Helsenettverk Lister Rådhuset Flekkefjord Lister Brukerutvalg Referat Møtedato: 04.04.2011 Til stede Forfall Bjørn-Harald Mydland FFO/NRF Revmatikerforbundet Vidar Kleppe Fylkeseldrerådet Vest-Agder Dagfinn

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken

Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken DPS Strømme Mandal Lite føringer på innhold og materielle

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer