INNHOLD RESULTATREGNSKAP 13 BALANSE 14 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 16 STATSREGNSKAPSRAPPORTERING 18 NOTER 19 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER 39

Transkript

1 INNHOLD LEDELSESKOMMENTARER 5 Sammendrag 5 Institusjonens formål 5 Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene 5 Omtale av vesentlige endringer i resultat- og balanseposter 5 Resultatregnskapet 5 Balansen 6 Omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap 7 Gjennomføringen av budsjettet for Prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet 7 Utviklingen i avsatt andel av tilskudd (ubrukte midler) 8 Status for viktige forhold i dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og UMB 8 Gjennomførte investeringer i 2012 og planlagte investeringer i seinere perioder 9 Utvikling i inntekter og sentrale kostnader 9 Inntekter 9 Kostnader 10 RESULTATREGNSKAP 13 BALANSE 14 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 16 STATSREGNSKAPSRAPPORTERING 18 NOTER 19 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER 39 Side 3 av 43

2 Side 4 av 43

3 LEDELSESKOMMENTARER Sammendrag av regnskapet Årets regnskap gjøres opp med et overskudd på 1,693 mill. kroner. Universitetet har i tillegg benyttet 0,366 mill. kroner av opptjent virksomhetskapital innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet. Virksomhetskapitalen er som en følge av det økt til 12,6 mill. kroner, hvorav 11,7 mill. kroner er udisponert. Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er stabile. Avsetningene av midler tildelt av Kunnskapsdepartementet ble i 2012 økt med 14,2 mill. kroner til 66,9 mill. kroner. Utover dette ble avsetningene av tildelte midler fra Norges forskningsråd (NFR) redusert med 6,9 mill. kroner til 21,2 mill. kroner. På bakgrunn av universitetets resultater i 2012 og vedlagte regnskap mener vi at Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 2012 har løst samfunnsoppdraget som er lagt til grunn for tildelingsbrevet. En mer utfyllende resultatvurdering vil bli gitt i dokumentet Rapport og planer ( ). Institusjonens formål Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling. Universitetet for miljø- og biovitenskap er et kunnskapssentrum for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling som videreutvikler sin fagportefølje med utgangspunkt i 150-års virke. UMB er det levende universitetet med samfunnsengasjerte, innovative og konkurransedyktige fagmiljøer som arbeider for en bærekraftig utvikling på områdene: Grunnleggende og anvendt biovitenskap Bioproduksjon, inklusive akvakultur Bruk og vern av natur Miljø, klima og fornybar energi Utviklingsstudier og globalisering Landskapsarkitektur og arealplanlegging Matproduksjon og mattrygghet Teknologi Økonomi og samfunnsfag Lærerutdanning i realfag og naturbruk Helse for dyr og mennesker Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene Regnskapet for 2012 er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene som gjelder for UMB. Omtale av vesentlige endringer i resultat- og balanseposter Resultatregnskapet Resultatregnskapet er gjort opp med et overskudd på 1,693 mill. kroner. Resultatet er tilført virksomhetskapitalen. Resultatet følger av overskudd fra den oppdragsaktiviteten. Overskuddet fra oppdragsfinansiert aktivitet på 1,693 mill. kroner tilsvarer en resultatgrad i forhold til omsetningen innenfor oppdragsaktivitet på 4,4 %. Resultatgraden ligger klart under målet som ble satt for 2012 på 10 %. Dette er i tråd med den utviklingen vi har sett de siste årene, hvor det er vanskeligere å ta ut overskudd av oppdragsaktiviteten. Følgende vesentlige endringer i resultatregnskapet omtales: Lønn og sosiale kostnader ,0 % Lønnsutgiftene økte fra 2011 med 46,1 mill. kroner (7,0 %). Til grunn for økningen ligger en vekst i antall årsverk fra 1007 til 1021, dvs. 1,4 prosentpoeng (se note 2). Veksten skjer både innenfor vitenskapelige stillinger og administrative stillinger. Samtidig ser man effekten av at arbeidsgivers andel av pensjonsinnskuddet ble økt fra 11,5 % i 2011 til 12,09 % i Dette påvirker veksten i lønnsutgifter Side 5 av 43

4 med rundt 0,8 prosentpoeng. Korrigert for disse forholdene så utgjør glidning i lønnsutgiftene nærmere 2 %. Andre driftskostnader ,6 % Den betydelige økningen i andre driftskostnader knytter seg i første rekke til at UMB i 2012 i forbindelse med etablering av fjernvarmeanlegg har revet flere av bygningene på campus. Disse bygningene har hatt en bokført verdi på 24,3 mill. kroner som er bokført som et tap ved avgang av anleggsmidler. Dette utgjør 9,3 prosentpoeng av veksten i Øvrige del av veksten knytter seg i stor grad til en kombinasjon av økte reiseutgifter, større utbetalinger til samarbeidspartnere i prosjekter og en økning i kostnader til innleide konsulenter. Ordinært driftsresultat ,5 % UMB hadde i 2012 et overskudd fra ordinære aktiviteter på 8,8 mill. kroner mot et overskudd i 2011 på 24,9 mill. kroner. Det positive resultatet for 2012 har følgende sammensetning: avsetningene overfor Kunnskapsdepartementet er økt med 14,2 mill. kroner, tilsvarende ble posten økt med 25,2 mill. kroner i 2011 avsetning av ubrukte NFR-midler er redusert med 6,9 mill. kroner, denne avsetningen økte med 3,1 mill. kroner i oppdragsvirksomheten som ga et resultat på 1,7 mill. kroner Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) ,3 % Avregningen av bevilgningsfinansiert virksomhet var -6,9 mill. kroner. Dette innebærer at UMB i 2012 økte ubrukte tildelinger overfor Kunnskapsdepartementet og reduserte avsetningene overfor Norges forskningsråd. I motsetning til 2011, hvor avsetningen både overfor Kunnskapsdepartementet og NFR økte. Balansen Sum varige driftsmidler ,5 % Endringen knytter seg til de årlige avskrivninger av åpningsbalansen korrigert for årets tilganger og avhendinger. Kundefordringer ,4 % Den kraftige økningen i utestående kundefordringer skyldes en generell økning i utfaktureringen overfor en håndfull store kunder deriblant NFR. Andre bankinnskudd ,3 % Andre bankinnskudd knytter seg til konto for innskudd i euro som på slutten av året fikk en stor innbetaling fra EU knyttet til oppstart av et større EU-prosjekt hvor UMB har koordineringsansvar. Skyldig skattetrekk og andre trekk ,8 % Økningen gjenspeiler den vekst vi ser i lønnsutgiftene i samme periode. Feriepenger ,4 % Avsetningen for feriepenger øker med 6,4 % i forhold til 2011 og gjenspeiler den vekst som har vært i lønnsutgifter i Side 6 av 43

5 Omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Avvikene mellom resultatbudsjett og resultatregnskap for 2012 er sammensatte. På inntektssiden gjenspeiler avviket en mindre vekst enn budsjettert. Når det gjelder kostnadssiden ser man en sterkere lønnsvekst enn forventet. Avviket tilsvarer den lønnsglidningen som er identifisert. Når det gjelder øvrige driftskostnader var det i utgangspunktet ikke budsjettert med tap ved avhending av anleggsmidler knyttet til rivning av bygningsmasse for å etablere Biobrenselanlegget. Gjennomføring av budsjettet for 2012 Prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet Sentrale aktivitetsindikatorer viser følgende utvikling for 2012 sammenliknet med 2011: Tabell 1: Utviklingen i sentrale aktivitetsindikatorer Aktivitetsindikator studiepoengsenheter Doktorgrader EU-tilskudd rammeprogram 5,2 mill. kr 8,0 mill. kr 10,7 mill. kr Tilskudd fra NFR og RFF 145,6 mill. kr 145,2 mill. kr 145,4 mill. kr Oversikten over publiseringspoeng vil først være klar 1. april. UMB er fornøyd med å ha stabilisert tildelingsnivået på midler fra NFR og regionale forskningsfond på det høye nivået man oppnådde i Utviklingen knyttet til avlagte doktorgrader er ikke tilfredsstillende. Antall produserte 60-studiepoengsenheter har de senere år økt kraftig og øker også i Universitetsstyret anser at UMB har klart å følge opp departementets pålegg om å fylle opp de nye studieplassene som ble tildelt gjennom årene 2009, 2011 og Den økte produksjonen ble fulgt av økte personalkostnader ved at antall vitenskapelige tilsatte har økt med omtrent tolv årsverk i perioden. Samlet sett, som oversikten under viser, ble kostnaden per produsert heltidsekvivalent redusert til kroner, en reduksjon på 4,3 %. Tabell 2: Kostnadsutviklingen i forhold til antall produserte 60-studiepoengsenheter Beløp i 1000 kroner Lønnskostnad per 60-studiepoengsenhet Totale kostnader per 60-studiepoengsenhet Totale kostnader innenfor BFV per 60- studiepoengsenhet Antall tilsatte stipendiater har de senere årene økt betydelig. Det skal i 2013 gis tilbud om kurs i akademisk skriving, spesielt med tanke på publisering i vitenskapelige publiseringskanaler. Arbeidet med å forbedre opplæringsdelen av doktorgradsutdanningen, videreutvikling av veilederforum og skrivekurs, ses på som viktige bidrag for å øke gjennomstrømningen og kvaliteten på doktorgradsutdanningen. Universitetsstyret vurderer utviklingen i 2012 til ikke å være tilfredsstillende i lys av ambisjonen om å nå et mål på 75 avlagte doktorgrader i UMB opplevde i 2010 en kraftig økning i tildelingen fra NFR og Universitetsstyret vurderer det som positivt at man for 2011 og 2012 har klart å videreføre dette nivået. Etter Universitetsstyrets syn reflekterer dette at UMBs forskere evner å skrive gode og aktuelle søknader og oppnå gjennomslag i NFRs ulike forskningsprogram. For ytterligere vurdering av oppnådde resultater sett i forhold til tildelingsbrevet, vises det til eget dokument Rapport og planer ( ) som oversendes Kunnskapsdepartementet 15. mars Side 7 av 43

6 Utviklingen i avsatt andel av tilskudd (ubrukte midler) Ubrukte midler har vist følgende utvikling: Figur 1: Utvikling ubrukte midler Figuren viser at ubrukte midler i perioden 2006 til 2010 har blitt betydelig redusert, men økte noe igjen ved utgangen av Denne økningen har fortsatt i Økningen har en sammensatt bakgrunn. På den ene side øker instituttenes avsetninger til utsatt aktivitet, særlig avsetninger knyttet til forskerutdanningen. Størsteparten av økningen skyldes dog økte avsetninger knyttet til vedlikehold og utvikling av bygg. UMB økte i 2012 tildelingen til slike tiltak med rundt 10 mill. kroner. Prosessene med å få satt disse midlene i arbeide har tatt lenger tid en forventet. Vi forventer at utviklingen vil snu og at vi får en nedgang i ubrukte midler i Dette knytter seg til blant annet store investeringer som er planlagt i forbindelse med å etablere erstatningslokaler for UR-bygningen. Universitetsstyret anser at det i for stor grad er utsatt aktivitet, men UMB, som har en høy andel ekstern finansiering utover statsbudsjettets tildeling, er sterkt konkurranseutsatt og trenger buffere til å møte eventuell fremtidig inntektssvikt. Universitetsstyret har indikert at en forsvarlig nedre grense ligger på ca. 5 % av Kunnskapsdepartementets tildeling, det vil si drøyt 36 mill. kroner. Status for viktige forhold i dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og UMB I forhold til prosesser som har stått sentralt i dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og UMB er status pr : Fusjon og samlokalisering med NVH UMB har også i 2012 avgitt betydelige faglige og administrative ressurser til fellesstyrets sekretariat. Dette gjelder spesielt med å bistå Statsbygg i arbeidet med å utrede mulighetene for nye bygg og bruk av eksisterende bygningsmasse når det nye universitetet skal etableres. Arbeidet med å planlegge og organisere det administrative apparatet har skutt fart i 2012 og har krevd betydelige administrative ressurser. Universitetsstyret anser det som viktig at samorganiseringen med NVH skjer så effektivt som mulig og at de samlete ressursene til dette arbeidet ikke reduserer universitetets virksomhet. Nærmere redegjørelse vil man finne i Rapport og planer ( ). Side 8 av 43

7 Oslofjordalliansen UMB etablerte i 2007 sammen med høgskolene i Østfold, Vestfold og Buskerud Oslofjordalliansen. Nærmere redegjørelse vil man finne i Rapport og planer ( ). Biobrenselanlegg Universitetsstyret vedtok i juni 2008 å starte arbeidet med etablering av et biobrenselanlegg for å erstatte dagens varmesentral med ny, miljøvennlig energi. I samråd med Kunnskapsdepartementet ble det besluttet å lyse ut etableringen og driften av anlegget som et anbud. Statkraft varme AS vant dette anbudet. Byggingen av anlegget er nå godt i gang og det forventes oppstart sensommeren Gjennomførte investeringer i 2012 og planlagte investeringer i seinere perioder Det er i 2012 gjennomført investeringer i bygningsmasse og tilknyttet infrastruktur på 10,1 mill. kroner. Investeringer dekker forhold fra oppgradering av læresaler og kontorarealer til oppgraderinger av el. kraft installasjoner og avløpsnettet. Universitetet har for 2013 økt budsjettet for utvikling og vedlikehold av bygg med ytterligere 6,0 mill. kroner, som utgjør en realvekst på 16 %. Universitetet forventer på bakgrunn av dette at de bygningsmessige investeringer vil øke noe i For øvrig gleder Universitetsstyret seg over oppstartstildelingen for rehabilitering av UR-bygningen, men vil minne om at Tunbygningene fortsatt står på departementets liste over fremtidige rehabiliteringer og har et sterkt behov for rehabilitering som ikke kan forventes dekket innenfor UMBs rammer. Av øvrige investeringer i 2012 knytter det seg omtrent 7 mill. kroner til ulike typer vitenskapelig utstyr. Investeringer i annet utstyr og inventar lå i 2012 på 19,4 mill. kroner. De store postene i denne sammenhengen utgjorde, som tidligere år, anskaffelser knyttet til datautstyr med 7,1 mill. kroner og laboratorieutstyr med 6,2 mill. kroner. Med bakgrunn i utsatt aktivitet i 2012 og forventede etableringskostnader knyttet til NMBU er det forventet at investeringsnivået i 2013 vil ligge noe høyere. Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Inntekter Utover de ordinære tildelinger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer, utgjør UMBs øvrige inntekter 335,2 mill. kroner i 2012 mot 317,7 mill. kroner i a) Norges forskningsråd og EU Tildelinger i 2012 fra Norges forskningsråd og EU utgjør hhv 142,0 og 10,7 mill. kroner. Tabell 3: Utvikling i tilskudd fra Norges forskningsråd og rammeprogrammidler fra EU (Beløp i mill. kr) Tilskudd fra NFR (netto) 92,0 99,4 112,8 116,3 145,6 145,1 142,0 Tilskudd fra EU (rammeprogram) 5,5 5,4 5,8 10,1 5,2 8,0 10,7 Tabellen viser at man i 2012 har gått svakt tilbake, men ligger fortsatt på et høyt nivå sett i forhold til universitetets totale virksomhet. Med tanke på at UMB i 2010 opplevde en betydelig økning i tildelingen fra NFR vurderer Universitetsstyret det som positivt at man omtrent har klart å videreføre dette nivået. Sett i lys av at Universitetsstyret har satt som mål over tid å doble tildelingene fra EU i forhold til nivået i 2007 er resultatet for 2012 bra. Når det gjelder tilskudd fra EU er det dog viktig å være oppmerksom på at man her kan oppleve store årlige svingninger knyttet til oppstart og avslutning av prosjekter. b) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitet (BOA) har vist slik utvikling i 2012: Side 9 av 43

8 Tabell 4: Utvikling bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), splittet på bidragsfinansiert aktivitet (BA) og oppdragsfinansiert aktivitet (OA) (Beløp i mill. kr) Inntekt fra bidragsfinansiert aktivitet (BA) 187,3 187,9 229,7 224,9 244,2 Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet (OA) 44,6 40,6 34,0 39,7 38,3 Sum bidrags- og oppdragsfinansiert (BOA) 231,9 228,5 263,7 264,6 282,5 Overskudd på oppdragsfinansiert aktivitet 5,8 1,4 5,0 2,4 1,7 Resultatgrad 13,0 % 3,4 % 14,7 % 5,9 % 4,4 % Tabellen viser at inntektene fra BOA er økt til 282,5 mill. kroner, det vil si en vekst på 8,6 % fra 2011 til Resultatgraden innenfor oppdragsvirksomheten er nå redusert under det man oppfatter som et normalnivå. Universitetsstyret har tidligere registrert en dreining fra oppdragsfinansiert aktivitet til bidragsfinansiert aktivitet. Man ser for 2012 ikke en ytterligere slik dreining i omsetning, men utviklingen i «ordrereserven» kan tyde på at dreining igjen vil tilta. Tabell 5: Utvikling i prosjektgjeld ( ordrereserve ) på bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) (eksklusiv Norges forskningsråd) (Beløp i mill. kr) Prosjektgjeld 18,0 20,1 18,3 7,8 5,3 Ikke inntektsførte bidrag 33,6 36,2 40,5 47,2 50,7 Sum ordrereserve bidrags- og oppdragsaktivitet 51,6 56,3 58,8 55,0 56,0 Tabellen viser at forskuddsbetalte inntekter knyttet til bidrags- og oppdragsaktivitet viser en svak økning sammenliknet med Forskuddbetalte inntekter er også et uttrykk for en ordrereserve inn mot Forskuddsbetalte inntekter (ordrereserve) på 56,0 mill. kroner tilsvarer nå knappe 5 måneders omsetning innenfor bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (eksklusiv NFR). Tradisjonelt har man hatt en ordrereserve på i overkant av et halvt år. Den videre reduksjonen man ser i prosjektgjeld sett i sammenheng med den svake veksten i oppdragsinntekter gir indikasjoner på at dreiningen man tidligere har sett mot bidragsvirksomhet vil fortsette. c) Løpende inntekter over driften Løpende inntekter over driften i 2012 var 53,8 mill. kroner. De største inntektene var knyttet til kurs innenfor etter- og videreutdanning (10,1 mill. kroner), leieinntekter (7,4 mill. kroner) og landbruksprodukter (7,4 mill. kroner). Kostnader a) Lønnskostnader - årsverk Universitets- og høgskolesektoren opplevde i årene 2009 og 2010 en betydelig vekst i lønnskostnadene knyttet både til økt sats for pensjonsinnskudd og innretningen på de ordinære lønnsoppgjørene. Denne veksten i lønnskostnader per årsverk stabiliserte seg i 2010 og For 2012 ser man en økning i de totale lønnskostnadene som gir en betydelig vekst i kostnaden per årsverk. Flere forhold bidrar blant annet en økning i arbeidsgivers andel av pensjonsinnskuddet og de ordinære lønnsoppgjørene. Utover dette ser man en ytterligere glidning i lønnsnivået som er sammensatt av lokale effekter av det sentrale oppgjøret og en generell lønnsglidning. Når det gjelder veksten i antall årsverk, har rekrutteringsstillinger i de senere årene stått for størsteparten av denne, mens den for 2012 er delt likt mellom vitenskapelige stillinger og administrative stillinger. Tabell 6: Totale lønnskostnader per årsverk (Beløp i mill. kr) Lønnskostnader per årsverk 0,581 0,616 0,639 0,650 0,686 Prosentvis endring 6,0 % 5,9 % 3,7 % 1,7 % 7,4 % Lønnskostnadene er den betydeligste kostnaden i universitetets regnskaper og har over tid stabilt utgjort nærmere to tredjedeler av kostnadene. Sett i lys av at universitetet ønsker å frigjøre midler til investeringer Side 10 av 43

9