Åsane, Gnr. 209, Bnr. 464 m. fl., Tertnesveien, institusjon, Reguleringsendring. 2.gangs behandling

Transkript

1 Byrådssak 451/16 Åsane, Gnr. 209, Bnr. 464 m. fl., Tertnesveien, institusjon, Reguleringsendring. 2.gangs behandling KART ESARK Hva saken gjelder: Origo Arkitektgruppe AS fremmer på vegne av Helse Bergen HF planforslag for et område på Tertnes, like ved Åstveit ungdomsskole, i Åsane bydel. Planområdet ligger nord for Bergen sentrum. Adkomst til området er via Åsaneveien via Gamlestemma og Tertnesveien. Bakgrunnen for planarbeidet er behov for en utvidelse av dagens virksomhet innen rusmedisin/psykiatri. Institusjonen drives av Helse Bergen HF. Fig. 1 og 2 Ortofoto og skråfoto med planavgrensning i rødt. Planområdets størrelse Gjeldende kommuneplan 2010 Gjeldende reguleringsplan Ca. 45,5 da, hvorav offentlig institusjon utgjør 44.5 daa Bebyggelse og anlegg Blandet, noe areal innenfor Grøntstruktur Offentlige byggeområde, offentlig institusjon (Åstveit Sykehjem) Planforslaget vil erstatte gjeldende reguleringsplan Åsane, gnr. 209, bnr. 464, mindre reguleringsendring, plan ID og en mindre del av reguleringsplan Åsane, gnr. 209, bnr. 1, Åstveit, Rasmus Meyers Legat, plan ID Formålet offentlig institusjon ønskes videreført i forslag til ny detaljregulering. Innenfor planområde er det i dag 3 (4) bygg som brukes av Tertnes DPS. Adkomsten til planområdet er felles med Åstveit ungdomsskole som ligger i øst. I sør og vest ligger et større friområde. I nord, på andre siden av Tertnesveien, ligger et stort idrettsanlegg. Hensikten med planarbeidet er primært å endre utnyttelsesgraden. Dette foreslås gjennomført ved utvidelse av eksisterende byggegrense innenfor det området som i dag er avsatt til offentlig formål sykehjem, og ved å øke byggehøyden. I planforslaget foreslås følgende: - Byggegrensen utvides sørøstover mot friområdet og mot Åstveit Ungdomsskole. - Byggegrense i øst er vist 4 meter fra nabogrensen. - Ny byggegrense «tilpasses» i sør og vest til eksisterende bebyggelse som pr i dag har bygningsdeler som ligger utenfor vedtatte byggegrense. - Tomteutnyttelse, % BRA, økes fra 30 % til 45 % - Maksimalt bruksareal (BRA) på m², en økning på i alt m² BRA. 1

2 - Bygning nordøst i planområdet (jf. figur 3) forutsettes revet og erstattet med nybygg A (jf. Fig. 4). - Bygning D bygges på med en etasje - Nytt bygg, benevnt E, reises på arealet øst for bygg D som i dag brukes til parkeringsareal. - Planeringshøyde er satt til kote moh for bygg A, D og E. Fig. 3 og 4 Viser forslag til reguleringsplan og illustrasjonsplan. Foreslått ny situasjon- dette er maksimalt mht. mulig bygningsmasse. Gule bygg illustrerer ny bebyggelse og påbygg. Eksisterende reguleringsplan åpner for maksimum 2 etasjes bygg. Gjennom planforslaget legges det til rette for en variert byggehøyde innenfor planområdet. For eksisterende bygg B og C opprettholdes kravet om maksimum 2 etasjer mens bygg A og E foreslås oppført med maksimalt tre. Bygg D bygges på med en etasje til totalt 3 etasjer. Maksimale byggehøyder er angitt på reguleringskartet og i bestemmelsene. Parkering løses gjennom overflateparkering på eksisterende parkeringsplass nord i planområdet. Antall plasser skal justeres i forhold til gjeldende parkeringsnorm, noe som gjør at behovet for parkeringsplasser blir lavere enn antall tilgjengelige plasser pr. i dag. For å ivareta grønne arealer innenfor planområdet, og sikre god overgang til friområdene, foreslås det å regulere deler av den grønne kollen, som ligger sentralt i planområdet, og areal i vest og øst som hensynssone bevaring av grønnstruktur (H540). Merknader til melding om oppstart: Det kom i alt inn 6 merknader til melding om planoppstart, alle fra offentlige instanser. Det ble i hovedsak pekt på følgende: Det er viktig å bevare en sammenheng mellom grøntområdene nord og sør for Tertnesvegen; fra Haukeberget i nord til Hestaberget i sør, og til friluftsområdet og Åstveitvatnet i sør. Området ligger delvis innenfor nedbørsfeltet til Midtbygdavassdraget, som er et prioritert vassdrag i forvaltningsplan for vassdragene i Bergen (2007). Man må regulere til en bredest mulig vegetasjonsbuffer langs markert grønnkorridor øst i planområdet, fra Tertnesvegen og sørover, og langs plangrensen mot friluftsområdet for øvrig. Kapasiteten i krysset med Tertnesveien må vurderes for å avklare om det er behov for tiltak i krysset. Merknader og uttalelser til offentlig ettersyn: Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom ingen private merknader, men 13 uttalelser fra høringsinstanser. Disse er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg E. I uttalelsene og merknadene blir det i hovedtrekk pekt på følgende: Avkjørsel til Tertnesveien må utbedres med gang- og sykkelvei. 2

3 Planområdet må ivareta grønnstruktur og turveier. Endringer etter offentlig ettersyn og begrenset høring Kort oppsummert innebærer endringene som er foretatt etter offentlig ettersyn: Planområdet er utvidet noe ved avkjørsel for å fange opp endringer i gang- og sykkelvei (begrenset høring). Byggegrense mot sør er noe justert i retning nord. Grønnstruktur mot sør og mot nord er markert som hensynssone H540 «Grønnstruktur» Det ble gjennomført en begrenset høring mht. utvidelse av planområdet ved avkjørselen fra Tertnesveien. Statens vegvesen, som foreslo endringene, har ingen vesentlige kommentarer til viste endring. For mer utfyllende opplysninger vises til fagnotat og forslagsstillers planbeskrivelse vedlegg C. Fagetatens vurdering Fagetaten vurderer det mottatte planmaterialet til å ha tilfredsstillende kvalitet for 2.gangsbehandling av saken, og slutter seg til hovedformålet Offentlig institusjon og hovedgrepet i planforslaget. Etaten har imidlertid noen kommentarer i forhold til viste valg av plassering av nye bygg. Nedenfor følger hovedtrekkene fra fagetatens kommentarer. Se for øvrig vedlagte fagnotat og forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg C). Om planbeskrivelsen Fagetaten vil bemerke at forslagsstiller i planbeskrivelsen levert til 2. gangs behandling, datert ikke har kommentert merknadene til offentlig høring, omtalt begrenset høring eller endringer gjort etter offentlig høring. Det er også et par uoverensstemmelser mellom planbeskrivelse, plankart, bestemmelser og illustrasjonskart hva gjelder maksimale byggehøyder. Fagetaten vil påse at bystyrets vedtak ikke blir kunngjort før disse forholdene er rettet opp. Utnyttelsesgrad/ byggehøyder/estetikk Gjeldende plan tillater en utnyttelse på 30 % BRA og bygg på maksimum to etasjer. Planforslaget legger opp til en utnyttelse på 45 % BRA, utvidelse av byggegrenser og økt byggehøyde som muliggjør bygg på inn til tre etasjer. Statlige og rikspolitiske retningslinjer legger opp til at man skal øke konsentrasjonen av utbygging i byggesoner i by og tettstedsområder. En BRA på 45 % ligger innenfor KPAs maksimale tillatte utnyttelse for formålet bebyggelse og anlegg. KPA 23 understreker at ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren og at eksisterende grønnstruktur skal hensynstas. I forhold til strøkets øvrige småhusbebyggelse skiller planområdet seg ut, sammen med Åstveit ungdomsskole, Tertnes videregående skole og idrettsanlegget. Området tåler således arealutnyttelse og utbygging utover den typiske småhusbebyggelsen. Eksisterende bygg A som skal rives Fig.5 Eksisterende situasjon mot Tertnesvegen Den «offentlig» bebyggelsen, som de ovennevnte bygg utgjør, er primært oppført i 1 til 2 etasjer, med store sal - eller valmtak. Eksisterende bebyggelse innenfor omsøkte planområde er i dag stort sett godt tilrettelagt i landskapet. Bygg C skiller seg noe ut fra den øvrige bebyggelsen med sine 3 etasjer og materialbruk. Dette er særlig synlig sett fra friområdet i sør. I forhold til Tertnesveien ligger hovedmassen av institusjonsbyggene skjult bak den store grønne 3

4 kollen midt i planområdet. Det er bygg A og parkeringsarealene langs Tertnesveien, som i dag er synlig fra Tertnesveien. Men den grønne kollen, det grønne arealet mellom Tertnesveien og parkeringsarealet og tilsvarende mellom parkering og bygg A, gjør at helhetsinntrykket blir en diskre plassering i «rurale» omgivelser (jf. fig.5). Planforslaget åpner for å erstatte eksisterende bygg A med et nytt 3 etasjes bygg med et mye større fotavtrykk enn eksisterende bygg. Generelt økes byggets høyde med 4.8 meter i forhold til eksisterende bygg. I forhold til Tertnesveien fremstår likevel bygg A som et to-etasjers bygg sett fra terrengnivå, fordi 1. etasje hovedsakelig ligger under bakkenivå (jf. fig. 6 og 7). Det nye bygget vil få flatt tak, i motsetning til eksisterende valmtak. Et flatt tak, i tillegg til økt høyde, vil medvirke til at det nye bygget får en mer dominant eksponering og institusjonsbygget blir mer synbar for omgivelsen. Videre vil en del av grøntstrukturen, som i dag skjuler bakenforliggende bygg, erstattes av dette bygget. Fagetaten vurderer at en «toetasjes bygning» ut mot Tertnesveien vil bli mer synlig i nærmiljøet enn eksisterende bygg, men bygget vil ikke skille seg nevneverdig ut fra øvrige offentlige bygg langs denne delen av Tertnesveien. Det er større bekymring rundt inngrepet bygg A gjør i den grønne kolen (fig. 7). Figur 6. Snitt gjennom Tertnesveien og bygg A og E sett mot øst og Åstveit videregående. Figur 7. Snitt gjennom kollen og bygg A sett mot nord. Byggets fotavtrykk, BYA, blir større gjennom at det nye bygget utvides mot vest og legges inn i kollen. I tillegg planlegges uteareal mot vest, noe som gjør inngrepet større og skaper en skjæring på 3-5 meter. Fagetaten ønsker en avtrapping av skjæringene mot vest men ikke på bekostning av grøntarealet som ligger innenfor hensynsonen. Slik det er lagt opp til i planen vil man vanskelig kunne oppnå massebalanse i prosjektet, noe som er et mål ved alle utbygginger. Ca m 3 vil måtte fjernes gjennom dette grepet. Altså blir det en del masseoverskudd som må kjøres ut av området. Ut fra et landskapsestetisk synspunkt finner fagetaten at et to etasjes bygg, uten bearbeidet uteareal mot vest, ville videreført det litt «rurale» uttrykket bebyggelsen har i dag. Da overordnede planer, samt statlige og rikspolitiske retningslinjer, sterkt anbefaler økt utnyttelse av eksisterende bebygde areal har fagetaten valgt å vektlegge det sistnevnte og anbefale det viste bygget. 4

5 For eksisterende bygg, benevnt B og C, samt påbygget på bygg D, har fagetaten ingen spesielle merknader. Nybygget, benevnt E, plasseres på eksisterende parkeringsplass som ligger sørøst i området, på arealet mellom bygg D og Åstveit skole. Her åpnes det for et bygg på 3 etasjer. Ny bebyggelse vil dermed bli synlig fra Åstveitvatnet og friområdet i sør. Det er primært bygg C, D og E som har en fjernvirkning på friarealene i sør. Det er derfor viktig at grønnstrukturen sør for byggegrense bevares for å redusere fjernvirkning og store bygningssilhuetter. Plasseringen av bygg D og E, vist på illustrasjonsplan (jf. fig. 8) skaper en trang situasjon mellom byggene. Fagetaten finner at rommet mellom byggene blir lite hensiktsmessig i forhold til innsyn, utsyn, sol osv.. Sol/skygge diagrammene viser at solforholdene i dette rommet og på fasader blir marginal. En god regel for å oppnå gode solfylte uterom mellom byggene og gode solforhold på fasader, er at bredden av uterommet er lik eller større enn 110 % av høyden. Fagetaten vil peke på at natur, lyse rom, gode uteareal vil være essensiell i Figur 8 Plasseringen av bygg E forhold til brukerne av planområdet, og ønsker altså en i forhold til bygg D «byggegrense» mellom de to byggene som gir et bedre rom mellom bygningskroppene. Da illustrasjonsplanen ikke er gjort bindende kan dette løses gjennom en bestemmelse om minimumsavstand mellom byggene. Grønnstruktur og byggegrenser Planområdet ligger innenfor en delvis sammenhengende grønnstruktur som strekker seg i retning nord til sør, fra Hestaberget og til Åstveitvatnet, en viktig grønnstruktur som også søkes bevart i planforslaget. Deler av kollen, friområdet i sør og arealene mellom eiendomsgrense og byggegrense i øst foreslås vist med Hensynsone 540 _ grønnstruktur. Dette finner fagetaten er et meget godt grep. En grønn korridor som vises på kommunens grøntfaglige temakart (KPA 2010) er markert igjennom området fra Tertnesveien og rett sørover, over arealet som nå skal bebygges med bygg E og videre inn i friområdet. Forslagsstiller foreslår å sikre dette med en hensynsone/byggegrense i øst på 4 meter. Fagetaten finner dette noe knapt og foreslår at byggegrense mot øst flyttes slik at byggegrensen ligger 8 meter fra tomtegrensen, jf. fig 10. Dette for å ivareta innsyn/utsikt mot Åstveit skole, samtidig som stien ikke privatiseres gjennom nærhet til bygningen eller skaper uønsket innsyn til institusjonen Fagetaten påpeker også viktigheten av en bredest mulig vegetasjonsbuffer langs en markert grønnkorridor. For å ivareta denne viktige overgangen til friområdene i sør finner fagetaten det også hensiktsmessig å flytte byggegrensen og hensynsone sør for bygg E, som vist med rød strek i figur 10. Det anbefales å følge kote moh. for å oppnå en god overgang. Fagetaten finner, som nevnt i punkt vedrørende utnytting, det bekymringsfullt at bygg A legges inn i den grønne kollen nord i området, og ser positivt på at gjenstående området, markeres som hensynsone for grønnstruktur og det settes bestemmelser for inngrep i kollen. Vi finner dog avgrensningen vel statisk og ser nytten av at man også her følger kotehøyden som avgrensning, for å få en mykere overgang. Planforslaget legger ellers opp til felles uteplasser med høy kvalitet og gode solforhold. Samtlige uteoppholdsareal er lett tilgjengelige fra tilgrensende bygg, og kan opparbeides som hager med oppholdssoner og beplantning. Fagetaten gjør her oppmerksom på at det går en sti fra skoleområdet og ut i friområdet, via det foreslåtte reguleringsområdet. Denne må også ivaretas. 5

6 Grønn korridor og grønnstruktur Byggegrense 8 m Figur 9 og 10 Viser grønn korridor i KPAs grøntfaglig temakart. Til høyre vises anbefalt byggegrense med en rød linje. Grønn linje viser eksisterende sti. Blå pil viser anbefalt byggegrense langs kote 80. Barn og unges interesser Utvidelse av byggegrense og nye bygg påvirker i liten eller ingen grad barns interesser. Der de nye byggene skal plasseres er det i dag anlagt en parkeringsplass eller ett bygg. Trafikkløsninger Det er utført en trafikkanalyse for avkjøring fra Tertnesveien. Det er ikke funnet behov kapasitetsmessig utbedring av avkjørsel. Det er derimot funnet behov for å utbedre interne veier, spesielt krysset til Åstveit skole. Fagetaten anbefaler at konkrete tiltak legges inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene. Fagetatens konklusjon Fagetaten slutter seg i utgangspunktet til hovedformålet offentlig institusjon og hovedgrepet i planforslaget, men har noen merknader til planforslaget. Hovedsakelig gjelder dette følgende forhold: Byggegrensen sør for bygg E flyttes slik at det følger kote 80 moh. Dette for å unngå inngrep i grønnstruktur og turområde i den sørlige delen av planområdet. Se fig 10. Grønn korridor må ivaretas innenfor planområdet. Byggegrense mot Åstveit skole flyttes vestover for å unngå innsyn og legge til rette for en grønn korridor/buffer mot skolen. Byggegrense settes primært til min. 8 meter fra grense, sekundært minimum byggets halve høyde. Bestemmelser i forhold til maks høyde må være i samsvar med reguleringskartet Det sette inn en bestemmelse vedrørende avstand mellom byggende D og E. Plandokumentene må rettes opp før saken kunngjøres. Fagetatens forslag til vedtak I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf. samme lovs 12-11, vedtas følgende forslag til detaljregulering: 1) Åsane, gnr. 209, bnr. 464 m.fl. Tertnesveien institusjon, Reguleringsplan Arealplan-ID vist på plankart datert/revidert ) Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert med følgende endringer: Byggegrensen sør for bygg E flyttes slik at det følger kote 80 moh. Dette for å unngå inngrep i grønnstruktur og turområde i den sørlige delen av planområdet. Byggegrense mot skolen må flyttes vestover, 8 meter fra nabogrense. Planbeskrivelse må rettes opp i forhold til punkt om merknader og kunngjøring Før kunngjøring må plankart og bestemmelser rettes i samsvar med bystyrets vedtak. Rettelser Fagetaten har påpekt flere mangler i planmaterialet som må rettes opp før planen kan kunngjøres. Videre påpekes det at teksten «Fartshump» må fjernes fra plankartet, ettersom et slikt tiltak ikke er hjemlet i 6

7 plan- og bygningsloven. Skuret ved bygg C som er markert «Skur rives» i Snitt 3 bygg C, bygg D og nybygg E må markeres på plankart (i.e. Bebyggelse som forutsettes fjernet) dersom dette skuret skal fjernes, og nummerering må rettes opp i bestemmelsene. Byrådets vurderinger: Byrådet finner det positivt at Helse Bergen HF ønsker å legge til rette for en utvidelse av dagens virksomhet innen rusmedisin/psykiatri på Åstveit. Planen legger til rette for økt konsentrasjon av utbygging i et eksisterende byggeområde i tråd med statlige retningslinjer. Utover dette støtter byrådet fagetatens vurderinger med noen tilføyelser. Energi Det vises bl.a. til bestemmelse 14 i kommuneplanens arealdel (KPA, 2010) som setter krav til energibruk. I Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er det også et mål å redusere klimagassutslipp fra bygninger, samt at kommunen skal være en pådriver for å ta i bruk nye løsninger og teknologier for å skape en klimavennlig byutvikling. Byrådets politiske plattform og Grønn strategi fremhever også økt bruk av mer bærekraftige, arealeffektive løsninger som passivhus, plusshus, grønne tak, klimavennlige ventilasjonsanlegg, bruk av solenergi o.l. Valg av klimavennlige materiale og tilrettelegging for klimavennlig mobilitet bør prioriteres ved gjennomføring av dette tiltaket. Byrådet mener at en utbygging av den størrelsen det legges opp til i planforslaget skal ha en miljø- og klimavennlig profil. Byrådet foreslår at følgene tas inn i en ny bestemmelse 5.7 Energi, 5.7.1, se punkt 1Bg. Overvann Det er utarbeidet en VA-rammeplan ifm. planforslaget og VA-etaten har uttalt seg til denne. Overvann skal håndteres lokalt. Behov for fordrøyning pga. økt mengde overvann er tenkt håndtert ved å etablere fordrøyningsmagasin. I VA-rammeplanen er det nevnt at dersom deler av bygningsmassen dekkes med f.eks. grønne tak vil nødvendig magasinvolum kunne reduseres noe. Utover dette er ikke alternativ håndtering av overvann diskutert. Byrådet foreslår at følgende setning tilføyes under 2.2.2: «Takflater som ikke skal være tekniske installasjoner skal vurderes opparbeidet som grønne tak av biologisk materiale.» Sykkelparkering under tak og strøm til p-plasser Byrådet er positiv til at antall parkeringsplasser innenfor planområdet reduseres og at planforslaget dermed legger til rette for mer miljøvennlige transportformer. For å styrke dette ytterlige er det ønskelig at minst 50 % av parkeringsplassene i planområdet tilrettelegges med strømuttak, og at det tilrettelegges for sykkelparkeringsplasser under tak. Bestemmelsen Parkering endres til «Antall parkeringsplasser til nye tiltak skal beregnes iht. enhver tids gjeldende parkeringsbestemmelser i kommuneplanens arealdel.» Videre tilføyes følgende «Det skal anlegges strømuttak for minimum 50 % av parkeringsplassene». Videre, forslag til ny bestemmelse «Det skal etableres minimum 14 sykkelparkeringsplasser under tak». Bevaring av grønnstruktur Byrådet ønsker et større fokus på ivaretakelse av eksisterende naturelementer i planområdet og ønsker en nærmere redegjørelse av dette i illustrasjonsplanen. Dette gjøres ved at kravene presiseres i 7. Hensynssoner endres til «Eksisterende vegetasjon og naturelementer skal kartlegges og ivaretakelse av disse skal vises i illustrasjonsplanen. Tilrettelegging for adkomst til uteområder og mindre tiltak i forbindelse med adkomst, kan tillates». Merk at i reguleringsbestemmelsene datert er nummerering av bestemmelsene feil. 7

8 Det er positivt at kollen i nord markeres som hensynsone for grønnstruktur og at det settes bestemmelser for inngrep i kollen. Byrådet finner, som fagetaten, avgrensningen vel statisk og ser nytten av at man også her følger kotehøyder som avgrensning, for å få en mykere overgang. Formålsgrensen mot kollen ved bygg A bør flyttes slik at den følger kote 89 moh, mens resterende byggegrensen kan gjøres mindre statisk ved at den hovedsakelig nedenfor kote 85 moh (blå strek). Byggegrensen i nord justeres også der etter (rød strek) slik at den følger veien. Dette for å unngå unødvendige inngrep i kollen som er et viktig landskapsmessig element i planområdet. Et slikt grep vil også kunne redusere behovet for terrenginngrep og massehåndtering. Byrådet anbefaler at det stilles krav om at beplanting i grøntareal innenfor området skjer ved bruk av lokale, stedegne planter. Aktuelle planter kan være lokalt voksende trær som bjørk, osp og rogn, lavere vekster som kattemynte, blåsvingel, sølvbunke, bregner og lave vekster som gress, marikåpe, krokus, røsslyng og markjordbær. Foreslått tillegg til «All beplantning i uteoppholdsareal skal skje ved bruk av stedegne planter.» Renovasjon Bestemmelsene mangler informasjon om hvilken renovasjonsteknisk løsning som er tenkt brukt. Byrådet anbefaler følgende endring «Avfallshåndtering skal løses gjennom nedgravde avfallsløsninger innenfor bebyggelsen. Felles avfallsløsning og sammenhengen med tilgrensende bygg/områder skal vurderes. Ved søknad om rammetillatelse skal det foreligge beskrivelse av renovasjonstekniske løsningene og plassering av eventuelle avfallsstasjoner.» Trafikkforhold Utbedring av interne veier, spesielt krysset til Åstveit skole bør presiseres i bestemmelsene. Det er Statens vegvesen som skal godkjenne avkjørselen. Byrådet foreslår derfor en presisering av rekkefølgekrav: , se punkt 1Bb) i innstillingen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til plan og bygningslovens (2008) 3-3, 2.ledd, ligger det til bystyret selv å vedta reguleringsplan, jfr Komite for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf. samme lovs 12-11, vedtas følgende forslag til detaljregulering: A. Åsane, gnr. 209, bnr. 464 m.fl. Tertnesveien institusjon, Arealplan-ID vist på plankart sist datert/revidert , med følgende justeringer: a) Påpekte rettelser og endringer i plankart, planbeskrivelse og illustrasjonskart må utføres før kunngjøring av planen. b) Byggegrenser 8

9 a. Byggegrensen sør for bygg E flyttes slik at det følger kote 80. Dette for å unngå inngrep i grønnstruktur og turområde i den sørlige delen av planområdet. b. Hensynssonen og byggegrensen for kollen mellom bygg A og B flyttes slik at de følger terrenget på en mer naturlig måte i.e. følger kote 89 ved bygg A, minimum nedenfor kote 85 rundt kollen og følger veien i nord. Dette for å unngå inngrep i grønnstruktur i denne delen av planområdet. c. Byggegrense mot skolen må flyttes vestover, 8 meter fra nabogrense. d. Hensynssonen og byggegrensen for kollen flyttes slik at den følger terrenget på en mer naturlig måte. Dette for å unngå inngrep i grønnstruktur i denne delen av planområdet. B. Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert med følgende endringer: a) tilføyes: «Takflater som ikke skal være tekniske installasjoner skal vurderes opparbeidet som grønne tak av biologisk materiale.» b) rettes til «Avkjørsel fra Tertnesveien skal være godkjent av Statens vegvesen. Dette omfatter også den interne del av avkjørselen med avkjørsel til Åstveit skole. Avkjørsel skal være ferdig etablert før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til ny bebyggelse.» c) tilføyes «All beplantning i uteoppholdsareal skal skje ved bruk av stedegne planter.» d) endres til «Antall parkeringsplasser til nye tiltak skal beregnes iht. enhver tids gjeldende parkeringsbestemmelser i kommuneplanens arealdel.» og følgende tilføyes «Det skal anlegges strømuttak for minimum 50 % av parkeringsplassene». e) Ny bestemmelse «Det skal etableres minimum 14 sykkelparkeringsplasser under tak». f) endres til «Avfallshåndtering skal løses gjennom nedgravde avfallsløsninger innenfor bebyggelsen. Felles avfallsløsning og sammenhengen med tilgrensende bygg/områder skal vurderes. Ved søknad om rammetillatelse skal det foreligge beskrivelse av renovasjonstekniske løsningene og plassering av eventuelle avfallsstasjoner.» g) Ny bestemmelse 5.7 Energi, «Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for tiltakets energibehov og bruk av alternative fornybare energikilder, samt de vurderinger som er gjort for å oppnå redusert klimagassutslipp. Lavenergi- eller passivhus skal vurderes for bygningene for å tilstrebe lavt energibruk og miljøriktig energiforsyning.» h) endres til «Eksisterende vegetasjon og naturelementer skal kartlegges og ivaretakelse av disse skal vises i illustrasjonsplanen. Tilrettelegging for adkomst til uteområder og mindre tiltak i forbindelse med adkomst, kan tillates». i) Nummerering av bestemmelsene rettes opp. 2. De vedtatte endringer tas inn i plankart og bestemmelser før bystyrets vedtak kunngjøres. Dato: 13. desember 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 9

10 Harald Schjelderup byrådsleder Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: Fagnotat datert med følgende vedlegg: A. Plankart datert B. Reguleringsbestemmelser, datert C. Forslagsstillers planbeskrivelse, datert D. Illustrasjonsplan datert E. Merknadskommentarer og oppsummering av endringer, offentlig ettersyn, datert F. Snitt datert G. Solstudier planforslag H. Snitt 1-3 dater I. Merknadskommentarer til oppstart datert: