PLAN FOR MANGFOLD OG INTEGRERING I FREDRIKSTAD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR MANGFOLD OG INTEGRERING I FREDRIKSTAD 2011-2018"

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for omsorg og sosiale tjenester Saksnr.: 2010/12438 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 96905/2010 Dato: Sb: Elisabeth Sofie Hansen Klassering: 144 FØRSTEUTKAST PLAN FOR MANGFOLD OG INTEGRERING I FREDRIKSTAD Foto FFK HELHETLIG PLAN FOR ARBEIDET MED INNVANDRERBEFOLKNINGEN I FREDRIKSTAD FREDRIKSTAD KOMMUNE

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN FOR PLANEN Planens oppbygging INNVANDRING FAKTAOPPLYSNINGER Befolkningsgrupper og begreper Innvandring globalt, nasjonalt og lokalt Asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere - EMA Flyktninger Familierelatert innvandring Innvandring og sysselsetting ORGANISERING AV ARBEIDET MED INNVANDRERBEFOLKNINGEN Organisering av arbeidet med innvandringerbefolkning på nasjonalt nivå Organisering av arbeidet med innvandringerbefolkningen på kommunalt nivå TJENESTER TIL INNVANDRERBEFOLKNINGEN Bosetting av flyktninger Barn og unge Skole og utdanning Arbeid og sysselsetting Helsevernet og omsorg HOVEDUTFORDRINGER VEDLEGG

4 4

5 HELHETLIG PLAN FOR ARBEIDET MED INNVANDRERBEFOLKNINGEN I FREDRIKSTAD KOMMUNE 1.0 INNLEDNING Mennesker har forflyttet seg til alle tider og av forskjellige årsaker. Migrasjon utvandring og innvandring er således ikke et nytt fenomen. Årsaken til at mennesker forflytter seg er mange og sammensatte. Flukt fra krig, forfølgelse og katastrofer er viktige grunner. De fleste flytter for å finne arbeid eller skaffe seg utdanning. Mange søker økonomisk og sosialt et bedre liv. Mange ønsker gjenforening med familiemedlemmer som har flyttet før dem. Det er anslått at i verden i dag er en fjerdedel av migrantene lovlige arbeidsinnvandrere, en fjerdedel er illegal innvandring, en fjerdedel er flyktninger og en fjerdedel er knyttet til familierelatert innvandring (Kjeldstadli 2008). 1 Frivillig migrasjon er hovedsakelig økonomisk motivert. Ufrivillig migrasjon er først og fremst menneskehandel og slaveri. Politisk migrasjon favner flyktninger, statsløse, asylsøkere og personer med opphold på humanitært grunnlag. I følge FNs flyktningkonvensjon (1951) er en flyktning den som har dratt fra eget land med frykt for forfølging grunnet rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Skillet mellom forfølging og økonomisk motivert flukt kan være vanskelig å stadfeste. Familiegjenforening med de som allerede har etablert seg gjør at mange kommer fra samme land og område. Egne etniske grupper eller samfunn etableres. Miljøene fyller en funksjon og et fellesskap for personene - det er her mange finner sin sosiale kapital (Putnam 2000). 2 Migrasjon skaper migrasjon. Migrasjon er et sammensatt felt som gir mange utfordringer globalt, nasjonalt og lokalt. Utfordringene krever samarbeid. Norske myndigheter deltar i internasjonale migrasjonsfora. Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk er forankret i internasjonale forpliktelser, i norske lover og nasjonale styringsdokumenter. Ny utlendingslov trådde i kraft i Loven skal gi grunnlag for regulering av og kontroll med inn- og utreise, og utlendingers opphold i riket. Lov om introduksjonsordning for innvandrere regulerer integreringsarbeidet og styrker den enkeltes muligheter. Loven bidrar til at flyktninger og familiegjenforente får grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberedelse til yrkeslivet. Det finnes ikke et samlet lovverk for integreringsarbeidet. Det er Justisdepartementet som har ansvar for innvandringspolitikken, Arbeidsdepartementet har ansvar for arbeidsinnvandring og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvar for integrerings- og inkluderingspolitikken. 4 Et samfunn preget av åpenhet og toleranse er en utfordring for alle. Alle innbyggere skal ha de samme plikter, rettigheter og muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. Kommunens ansvar er å tilrettelegge for bosetting og integrering lokalt. Planen skal være et verktøy i arbeidet med å gi innvandrere muligheter for deltagelse; opplæring, yrkeserfaring og inntektssikring. Innvandrere er som andre personer forskjellige! De kommer fra forskjellige land og kulturer; og det krever et tilpasset tjenestetilbud. Dette er forsøkt ivaretatt i Plan for mangfold og integrering for Fredrikstad kommune. 1 Kjeldstadli, Knut (2008): Sammensatte samfunn, innvandring og inkludering. Oslo: Pax Forlag a/s. 2 Putnam, Robert D.(2000):Bowling alone. New York: Simon & Schuster. 3 Lov nr.35: Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 4 Vedlegg 2: Organisering av innvandrerarbeidet nasjonalt. 5

6 2.0 BAKGRUNN FOR PLANEN Kommunestyret i Fredrikstad vedtok den , sak 76/06, pkt.1 følgende: Det utarbeides en helhetlig plan for arbeidet med fremmedkulturelle flyktninger og innvandrere i Fredrikstad kommune. Oppdraget ble utdypet ytterligere i Bystyrets vedtak , sak 128/08, pkt. 2. Dette ble oppfattet som et mandat for arbeidet med å ferdigstille planen. Bystyret ber om at det legges frem en samlet sak om integrering av flyktninger og innvandrere i barnehage, skole, videre utdannelse, arbeid og boligmarked. Saken bør inneholde både en evaluering av hvordan slik integrering har lykkes for tidligere flyktninger og innvandrere i Fredrikstad, gjerne sammenlignet med andre kommuner, og en plan for videre integrering på disse samfunnsområdene. Planarbeidet startet i 2008 i form av et prosjektarbeid. I prosjektperioden ble det ansatt ekstern prosjektleder. Prosjektet ble organisert med styringsgruppe bestående av seksjonssjef og fagsjefer fra aktuelle fagområder. Prosjektgruppen besto av representanter fra de ulike virksomhetene som gir tjenester til innvandrere samt tillitsvalgte. Personer fra følgende virksomheter deltok: Seksjon for utdanning og oppvekst: FRIS Fredrikstad internasjonale skole Skole, Barnehage Helsevern for barn og unge Seksjon for omsorg og sosiale tjenester: Flyktningavdelingen, Plan- og økonomikonsulent. I tillegg har det vært innspill fra ulike instanser: Barnevernet, Politiet i Fredrikstad, NAV, FRID - Fredrikstad Idrettsråd, Videregående skole, PPT for videregående skole, Frivillige organisasjoner, Brukerombudet i Fredrikstad, Fagforening, Kultur og næring. Etter avsluttet prosjektperiode ble det ikke etablert noen prosjektgruppe rundt arbeidet med å samle inn og systematisere data for implementering i planen. Relevante informanter ble kontaktet direkte. Planen er ikke lagt fram til politiske behandling etter endt prosjektperiode da bystyret i møtet utvidet/presiserte mandatet. Fra Handlingsplan i Fredrikstad : Arbeidet med innvandrere og flyktninger beskrives som et strategisk satsingsområde. Fredrikstad skal være en innsatskommune for helhetlig arbeid med innvandrere og flyktninger i forhold til integrering i samfunnet og i arbeidsmiljøer. Det skal etableres arenaer for dialog og informasjon. Planens målgruppe: Asylsøkere, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i kontakt med eller har behov for støtte og hjelp fra det kommunale tjenestetilbudet. Arbeidsinnvandrere, familiegjenforente og flyktninger inngår i målgruppen. Planens hovedmålsetning: Planen skal styrker innvandrernes muligheter for deltagelse, integrering og inkludering. Målet er at innvandrere lærer norsk så fort som mulig og godt som mulig og at de inkluderes i norsk samfunns- og arbeidsliv gjennom tilrettelegging av tilbud. Det er forventninger om aktiv innsats både fra innvandrernes side og forvaltningens side. 6

7 Planen vil bidra til: Innvandrere lærer seg norsk. Barn og unge med innvandrerbakgrunn behersker norsk språk så tidlig som mulig. Alle minoritetsspråklige barn har god språkutvikling og lærer norsk i førskolealder. Antall minoritetsspråklige barn og norsktalende barn i barnehage og åpen barnehage øker. Antall voksne som gjennomfører og består norskprøve 2 og 3 øker. Voksne innvandrere lærer norsk slik at de kan ta videre utdanning eller arbeid. Innvandrere og deres etterkommere får i økende grad tilknytning til arbeidsmarkedet. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i kommunen gjenspeiler mangfoldet i kommunen. Helseforskjeller mellom etniske grupper reduseres. Æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse bekjempes. Innvandrere opplever botrygghet. Flerkulturelle arenaer og møteplasser etableres. Integreringsarbeidet i kommunen er koordinert, faglig forankret og effektivt. Planperioden er fra Det planlegges en rullering av planen i 2014 samt en evaluering i forkant av rulleringen. 2.1 Planens oppbygging Plan for mangfold og integrering gir en oversikt over situasjonen og utviklingstrekk nasjonalt og kommunalt når det gjelder arbeidet med integrering av innvandrere i kommunen. Planen gir en oversikt over alle aktørene som bidrar i integreringsarbeidet i kommunen, hvilke utfordringer de står ovenfor og hvordan det går med integreringen knyttet i første omgang til språkopplæring, utdanning, sysselsetting og arbeid. Hovedutfordringene danner grunnlag for det videre arbeidet med integreringen. Planen er inndelt i 7 kapitler: Kapitel 1 - Innledning Kapitel 2 - Bakgrunn for planen Kapitel 3 - Innvandring og faktaopplysninger En nærmere utdyping av målgruppen presenteres. Her beskrives ulike innvandringsgrupper og statistikk for innvandringen i Fredrikstad sammenlignet med Sarpsborg, Drammen og Kristiansand. Her beskrives Befolkningsgrupper og begreper, Innvandring - globalt, nasjonale og lokalt, Asylsøkere, Flyktninger, Familierelatert innvanding, Innvandring og sysselsetting. Kapitel 4- Arbeidet med innvandrerbefolkningen Nasjonalt og kommunalt nivå Kapitel 5- Tjenester til innvandringsbefolkningen Her beskrives områdene for integreringsarbeidet knyttet til ansvar, oppgaver, utfordringer, status og mulige løsninger. Områdene omfatter: Bosetting av flyktninger, Barn og unge, Skole og utdanning, Arbeid og sysselsetting, Helsevernet og omsorg. Kapitel 6 - Hovedutfordringer mål og tiltak Kapitel 7 - Vedlegg 7

8 3.0 INNVANDRING FAKTAOPPLYSNINGER 3.1 Befolkningsgrupper og begreper Et inkluderende samfunn forutsetter et inkluderende ordbruk. Det er et uttrykt ønske om at samebetegnelsene innvandrerbefolkningen og etterkommere blir avskaffet. Nå heter det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Begrepene vestlig og ikke-vestlig går også ut av bruk. Verden deles ikke lenger i vesten og resten (Høydahl 2009). 5 To nye landgrupper erstatter betegnelsen vestlig og ikke vestlig: 1. EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. I EU / EØS (med flere) inngår: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia. Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike, samt Andorra, Færøyene, Grønland, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. 2. Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og europeiske land utenfor EU/EØS. Europeiske land utenom EU/EØS: Albania, Bosnia- Hercegovina, Hviterussland, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina. Inndeling etter de gamle betegnelsene: 1. Ikke-vestlige land: Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og mellom Amerika og Øst-Europa. Øst-Europa omfatter følgende land: Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Moldova, Polen, Romania, Russland, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn. 2. Vestlige land: Vest-Europa, Nord- Amerika og Oseania. 3. Tredje verden: Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom Amerika. For ytterligere begrepsforklaringer Innvandring globalt, nasjonalt og lokalt Internasjonale konvensjoner, Menneskerettighetskonvensjonen og Flykningkonvensjonen, forplikter Norge til å beskytte mennesker på flukt. Norge samarbeider internasjonalt. Landene i EU/EFTA mottok nærmere søknader om asyl i Samme år ble det innvilget asyl til personer. Den største gruppen asylsøkere i 2009 er fra Somalia med personer, fra Irak kom det personer og fra Afghanistan personer. Å behandle asylsøknader tar tid. Det er derfor ikke samsvar mellom mottatte asylsøknader og innvilgelser / avslag i samme år. Av landene utenfor EU innvilget Island og Liechtenstein asyl til 5 personer hver, Norge innvilget asyl til personer og Sveits innvilget asyl til personer (Eurostat 2010). De største gruppene som fikk innvilget asyl / beskyttelse i Norge i 2009: Eritrea personer Afghanistan personer Somalia personer I 2009 søkte personer om asyl i Norge. Det er nedgang i asylsøknader første halvår 2010 på nær 50 prosent. 5 Høydahl, Even (2008): Vestlig og ikke vestlig ord som ble for store og gikk ut på dato. SSB 6 Vedlegg 1 og 2. 8

9 En innvandrer er født i utlandet av to utenlandske foreldre. Innvandrere i Norge har bakgrunn fra 216 land. De kommer som flyktninger, arbeidsinnvandrere, familierelaterte innvandere og studenter. Av innvandrere i gruppe 1 kommer flest fra Polen og Sverige. I januar 2010 var det innvandrere i Norge og norskfødte med innvandrerforeldre. Sammen utgjør disse to gruppene 11.4 prosent av den totale befolkningen (SSB 2010). I Norge har 36 prosent av de som innvandret fått norsk statsborgerskap. Det bodde om lag personer i Norge med flyktningbakgrunn Halvparten hadde Asia som landbakgrunn. Av denne gruppen er det 58 prosent som er blitt norske statsborgere. Fig.3.1 Fig. 3.2 Kilde:SSB Innvandrere i Fredrikstad utgjorde personer i Det var 10.9 prosent av alle innbyggere. Første halvår 2010 var tallet steget til 8 554, noe som tilsvarer 11.6 prosent. Den største gruppen innvandrere i Fredrikstad kommer fra Europa (gruppe 1), mens de to største gruppene flyktninger og familiegjenforente er fra Somalia og Irak (gruppe 2). I Fredrikstad bor 717 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia i Den Somaliske befolkningen er ung. Medianalderen er på 27. Det er 112 personer som er registrert på flyktningavdelingen. Flukt og familiegjenforening er innvandringsgrunn. Somaliere skiller seg ut i forhold til andre innvandringsgrupper med mange enslige med barn, mange barn og høy skilsmisserate. Somaliere i Fredrikstad har svært lav grad av tilknytning til arbeidslivet. Antall registrert arbeidsledige er høy og sysselsettingsgraden er lav. Det er trolig det laveste på landsbasis. 7 Få er økonomisk selvhjulpne. I Fredrikstad bor 1471 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Irak. Det er 95 Irakere som er registrert på flyktningavdelingen. Flertallet har kommet på grunn av familiegjenforening. Irakere i Fredrikstad ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder andel i arbeidsstyrken og økonomisk selvhjulpenhet(ibid). Innvandrere i Fredrikstad består hovedsakelig av førstegangsinnvandrere; personene har selv innvandret. Sysselsettingsnivået for innvandrere i Fredrikstad er lavere enn for landsgjennomsnittet for alle grupper unntatt India og Filippinene som ligger på landssnittet (ibid). 7 Pettersen, Silje Vatne (2009): Innvandrere i norske kommuner. Demografi, levekår og deltagelse i arbeidsstyrken. Rapporter 2009/36, Statistisk sentralbyrå. 9

10 Fig. 3.3 Innbyggere fordelt etter landbakgrunn for perioden SARPSBORG * Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Totalt Andel av innbyggere (%) 8,7 9,5 10,5 11,7 12,5 FREDRIKSTAD * Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Totalt Andel av innbyggere (%) 8,5 9,2 10,0 10,9 11,6 DRAMMEN * Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Totalt Andel av innbyggere (%) 17,5 18,3 19,3 20,3 21,5 KRISTIANSAND * Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Totalt Andel av innbyggere (%) 10,4 11,0 11,7 12,6 13,3 Matrisen viser antall og andel innvandrere og deres landbakgrunn i Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen og Kristiansand. Første halvdel av 2010 viser at andelen innvandrere sett i forhold til innbyggerne: Drammen 21.6 prosent Kristiansand 13.3 prosent Sarpsborg 12.5 prosent Fredrikstad 11.6 prosent Antall registrerte innvandrere første halvdel i 2010: Drammen personer Kristiansand personer Fredrikstad personer Sarpsborg personer Alle fire byene har flest innvandrere fra Europa. Dernest kommer innvandring fra Asia med Tyrkia som nummer to. Drammen har høyest antall i denne gruppen. Fredrikstad, Drammen og Kristiansand har over tusen innvandrere fra Afrika, mens Sarpsborg har ca. 600 personer. Alle byene har økning for hvert år i andel innvandrere av befolkningen, og økning i antall innvandrere i perioden Innvandingen av flyktninger og asylsøkere er omtrent halvert i juli 2010 sammenlignet med Prognosen for resten av året ligger også på litt over 50 prosent av Arbeidsinnvandringen fra Europa er fortsatt stor, og med innføring av ny utlendingslov kan vi trolig vente fortsatt innvandring. Loven gir arbeidsinnvandrere og deres familier fra EU/EØS land en enklere prosedyre for arbeid og opphold i medlemsland. Kilde: SSB. *Første halvdel av 2010 Målet for inkluderingspolitikken er at alle som bor i Norge skal delta i samfunnet og ha like muligheter. For at målet skal nås må det legges til rette for at innvandrere raskest mulig skal lærer seg norsk slik at barn kan følge med i skole og voksne kan bidra med sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv. Levekårsundersøkelser viser at det utvikler seg et lagdelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn generelt har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig. 10

11 3.4 Største grupper innvandrere I Drammen, Kristiansand og Fredrikstad 2010 DRAMMEN KRISTIANSAND FREDRIKSTAD I alt I alt I alt Tyrkia Vietnam 935 Irak Irak Chile 664 Somalia 717 Polen 942 Polen 640 Polen 676 Pakistan 939 Irak 606 Kosovo 620 Kosovo 648 Kosovo 581 Sverige 562 India 592 Danmark 508 Bosnia-Hercegovina 554 Somalia 574 Bosnia-Hercegovina 456 Iran 382 Bosnia-Hercegovina 536 Tyskland 420 Danmark 316 Vietnam 467 Iran 372 Tyskland 235 Afghanistan 462 Russland 369 Vietnam 206 Iran 425 Somalia 348 Filippinene 137 Sverige 379 Sverige 311 Russland 129 Danmark 360 Afghanistan 257 Pakistan 128 Russland 250 Pakistan 245 Thailand 126 Tyskland 246 Storbritannia 234 India 116 Sri Lanka 238 USA 214 Storbritannia 112 Thailand 233 Tyrkia 173 Tyrkia 111 Litauen 202 Eritrea 172 Marokko 97 Storbritannia 144 Thailand 161 Litauen 97 Kina 137 Filippinene 150 Afghanistan 95 Kilde: SSB 3.3 Asylsøkere Asylsøkere er ikke en del av innvandrerbefolkningen. I 2009 søkte om asyl i Norge. De fleste er fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. I august 2010 har personer søkt asyl her i landet. Det er ca. 50 prosent mindre enn på samme tid året før. Etablering av mottak og behandling av asylsøknaden er et statlig anliggende. Asylmottakene i Fredrikstad drives av Norsk Folkehjelp. Beboerne får helsehjelp fra kommunen. Helsesøster, psykiatrisk sykepleier og lege er knyttet til mottaket. Barn fra asylmottaket går på skole. Når barn oppholder seg i Norge lengre enn tre måneder har de rett og plikt til undervisning på grunnskolenivå. Barna kan også gå i barnehage eller åpen barnehage. Mens UDI behandler søknaden om asyl kan asylsøkere få midlertidig arbeidstillatelse. Personer som får endelig avslag på søknad om asyl må forlate landet. Den som returnerer frivillig får hjelp av norske myndigheter. Fra juli 2010 er det innført reintegreringsstøtte et økonomisk tilskudd til de som reiser frivillig. Det er innvilget i overkant av 90 millioner til styrking av dette arbeidet. 3.4 Enslige mindreårige asylsøkere - EMA Enslige mindreårige asylsøkere som får oppholdstillatelse skal bosettes i en norsk kommune. Barna er ingen homogen gruppe. Det de har til felles er at de ikke vokser opp sammen med foreldre. Fleste kommer fra Afghanistan. Av de som opplyser at de er enslige mindreårige er ca. 80 prosent gutter. Ofte har de bakgrunn fra samfunn med væpnede konflikter eller annen vold. En undersøkelse av barn som kom alene til Norge viste at 75 prosent hadde opplevd 11

12 krig på nært hold. 8 Det er en markant nedgang i antall EMA - ca. 70 prosent i 2010 sammenlignet med samme periode året før. Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufdir, har bo - og omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. IMDi har bosettingsansvar for de mellom 15 og 18 år. Kommunene samarbeider med IMDi og er en viktig aktør i bosettingsarbeidet. Bosettingen av enslige mindreårige forutsetter et kompetent og tilpasset apparat i kommunene slik at de er klar til å ta imot disse barna. Dette innebærer både et behov for plasser og tilstrekkelige ressurser i det kommunale barnevernet. Fredrikstad skal ta imot 10 enslige mindreårige i Kommuner som bosetter enslige mindreårige mottar et særlig tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Tilskuddsbeløpet for 2010 er kr per år per person. Fig. 3.5 Mottakssystemt for EMA Kilde: Justis og politidepartementet Fredrikstad kommune mottok 55 voksne flyktninger i For 2010 er det vedtak på å ta imot 40 voksne flyktninger og i tillegg 10 enslige mindreårige. 3.5 Flyktninger Personer som får innvilget asyl eller beskyttelse får status som flyktning. Begrepet flyktning omfatter overføringsflyktninger, også kalt FN-flyktninger eller kvoteflyktninger, og asylsøkere som har fått innvilget asyl/beskyttelse. Overføringsflyktninger kommer til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høgkommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget fastsetter hvert år kvote for antall overføringsflyktninger Norge kan ta imot. I tråd med Stortingets beslutning tok Norge imot 1200 overføringsflyktninger i Kvoten var forbeholdt eritreere, afghanere, burmesere, bhutanesere og irakere. Bosetting av flyktninger er et samarbeid mellom stat (IMDi) og kommune. I 2009 utgjorde denne gruppen i Fredrikstad 348 personer mot 700 i Nedgangen skyldes trolig at større kohorter fra tidligere år går ut av statistikken ved opphold over 5 år. Det var 164 personer som fikk opphold av humanitær grunn, 78 personer fikk familiegjennforening, 34 fikk politisk asyl og 3 personer var enslige mindreårige (fig. 3.6). 8 Milde, Svein H. (2009) Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Bufetat 12

13 Fig. 3.6 Bakgrunn for innvilget opphold for bosatte flyktninger i Fredrikstad Humanitær grunn Familiegjennforente Politisk asyl Enslige mindreårige Kilde: Flyktningavdelingen Fredrikstad. Denne registreringen videreføres ikke. Foreligger ikke nye data. 3.6 Familierelatert innvandring Familierelatert innvandring skjer på grunnlag av en innvandringstillatelse. Det innvilges til personer som er eller skal bli nært familiemedlem av en norsk borger eller en utenlands statsborger med lovlig opphold i Norge. Overføringsflyktninger har rett til familiegjenforening med foreldre og søsken som er under 18 år. De som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan søke om familiegjenforening. Under familierelatert innvandring hører også innvandring knyttet til familieetablering (ekteskap). Familierelatert innvandringen øker. I 2008 ble det gitt tillatelser i Norge. Flest kom fra: Polen 4423 personer Tyskland 1630 personer Thailand 1214 personer Somalia 1179 personer En økende andel søker familiegjenforening med en person som selv er innvandrer. De fleste er kvinner og barn. Flere menn enn kvinner gifter seg med en som bor utenfor Norge. Kvinner fra Russland, Thailand og Filippinene gifter seg med norske menn. Personer fra Pakistan, Tyrkia og Marokko gifter seg ofte med en person som ikke er bosatt i Norge. Familierelatert innvandring har over tid vært den største gruppen innvandrere når vi ser bort fra personer med nordisk statsborgerskap. Ifølge ny Utlendingslov (2010) 9 blir betingelsene for familieinnvandringen for personer utenfor EØS/EFTA strengere. Kravet om økonomisk evne til å forsørge familien skjerpes. Personen i Norge må kunne dokumentere inntekt over flere år og kan ikke være mottaker av økonomisk sosialhjelp. 3.7 Innvandring og sysselsetting Innvandrere deltar i høy grad på arbeidsmarkedet i Norge. Det ble i 2008 gitt arbeidstillatelser. De kom fra: Polen personer Tyskland personer Sverige personer Litauen personer Antallet arbeidsinnvandrere økte sterkt fra 2004 da de Øst - Europeiske landene ble EU medlemmer (figur 3.5). Borgere av EU/EØS - land fikk ubegrenset adgang til å bo og arbeide i Norge. I 2003 hadde Norge en nettoarbeidsinnvandring på 300 personer, mot personer nettoarbeidsinnvandring i I 2009 sank antallet til personer. 9 Lov nr.35: Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her. 13

14 Nedgangen skyldes svakere arbeidsmarked i Norge og nedgang i bygg- og anleggssektoren. I Utlendingsloven ( ) faller begrepet arbeidstillatelse bort. Oppholdstillatelse gir rett til å arbeide i Norge. Permanent oppholdstillatelse gir rett til varig opphold og erstatter bosettingstillatelsen. Fig. 3.7 Innvandring til Norge innvandringsgrunn og innvandringsår Kilde:SSB Deltagelse på arbeidsmarkedet, sysselsetting eller arbeidsledighet indikerer ofte grad av integrering. Arbeidsplassen er en arena for språklige og sosiale ferdigheter. I alt var bosatte innvandrere i Norge registrert ledige i 1. kvartal Dette er flere enn i 1. kvartal året før. Totalt i Norge var personer registrert ledige i januar 2009, noe som innebærer en økning på personer i forhold til året før. Innvandrere fra de nordiske land og Vest-Europa har høy sysselsetting. Blant innvandrere fra de nye landene i EU har sysselsettingen vært høy, men andelen ledige har økt de siste årene. Netto innvandring av polske statsborgere endret seg. Færre flyttet til Norge og flere flyttet fra Norge. Likevel er polske arbeidsinnvandrere den klart største gruppen. Innvandrere fra Polen har relativ høy sysselsetting både for kvinner og menn. I Fredrikstad og Sarpsborg har Polakkene lengre botid enn i landet for øvrig. Afrikanske innvandrere har i mange år hatt det høyeste ledighetsnivå uavhengig av konjunkturene på arbeidsmarkedet. Av innvandrere i Norge som deltok på arbeidsmarkedstiltak i 2010 hadde 66 prosent bakgrunn fra Asia eller Afrika. Det er nødvendigvis ikke en klar sammenheng mellom lang botid og høy andel i arbeidsstyrken. Afghanere har kortere botid enn både somaliere og irakere, men høyere representasjon i arbeidsstyrken. Både Afghanere, irakere og somaliere skiller seg ut ved at de bor i husholdninger hvor en betydelig andel av inntekten består av offentlig overføring. De har lav grad av økonomisk selvhjulpenhet. Mulige årsaker kan være språklige barrierer som hindrer integrering. 14

15 I Fredrikstad er sysselsettingsnivået for innvandrere lavere enn for landsgjennomsnittet for 17 sammenlignbare kommuner. Unntak er personer fra India og Filippinene som ligger på snittet, se figur 3.8 og 3.9 (SSB: rapport 2009/36). Fig. 3.8 Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken blant innvandrere fra Irak, år etter kommune. 4. kvartal Regnet som andel av arbeidsstyrken var 17 prosent irakiske innvandrere i alderen år arbeidsledige ved 4. kvartal I Fredrikstad lå andelen arbeidsledige på landssnittet. Irakere i Drammen og Sarpsborg hadde høyere arbeidsledighet enn landssnittet. Fig. 3.9 Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken blant innvandrere fra Somalia, år, etter kommune. 4. kvartal Somaliere i Fredrikstad har høy andel med registrerte arbeidsledige. Andelen som er i utdanning er lavere enn for landet forøvrig. Somaliere i Fredrikstad har lavest andel sysselsatte av 17 sammenlignbare kommuner. På landsbasis er Somaliere i Fredrikstad og Trondheim de minst økonomisk selvhjulpne. I Hammerfest er imidlertid sysselsettingen for somaliere på over 80 prosent. Kilde: Arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå / rapport 2009/36 Deltagere i introduksjonsordningen og mottakere av introduksjonsstønad vil statistisk gi noe lavere grad av selvhjulpenhet. Introduksjonsstønaden er en offentlig overføring. Dette kan forklare noe av grad av arbeidsledighet og økonomisk situasjon. Tallene i Fredrikstad er likevel markante og høy grad av registrerte arbeidsledige hos Somaliere kan tyde på at de ønsker å komme i jobb. IMDi tok initiativ ovenfor Fredrikstad i 2008 for å bidra til å endre situasjonen og i 2009 ble Somalia prosjektet etablert. Det har hatt en vellykket utvikling og er et samarbeid mellom NAV, Fredrikstad kommunene og IMDi. 15

16 Fig Arbeidsledige innvandrere 2010, i Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen og Kristiansand Registrert helt arbeidsledige innvandrere og deltakere SAR FRE DRA KRI på tiltak, år. Tall fra første halvår 2010 Arbeidsledige Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige av bosatte (prosent) 2,3 2,5 2,3 2 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 0,6 0,6 0,8 0,5 Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 2,9 3,1 3,1 2,5 Befolkningen eksklusive innvandrere: SAR FRE DRA KRI Arbeidsledige Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige av bosatte (prosent) 1,7 1,9 1,5 1,5 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 0,4 0,4 0,5 0,4 Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 2,1 2,3 2 1,9 Innvandrere i alt: SAR FRE DRA KRI Arbeidsledige Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige av bosatte (prosent) 6,3 7 5,4 4,9 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 2,3 2,3 2,3 1,5 Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 8,7 9,3 7,7 6,3 Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand SAR FRE DRA KRI Arbeidsledige Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige av bosatte (prosent) 6 5,7 4,9 4,5 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 1,2 0,8 0,8 0,7 Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 7,1 6,4 5,6 5,2 Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia SAR FRE DRA KRI Arbeidsledige Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige av bosatte (prosent) 6,5 7,7 5,6 5,1 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 2,9 3,1 2,8 1,8 Arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak av bosatte (prosent) 9,5 10,8 8,5 6,9 Kilde: SSB EU- land i Øst-Europa er flyttet fra gruppe 2 til gruppe 1. fra og med kvartalet de ble EU- medlemmer. Fredrikstad har høyest andel arbeidsledighet og deltagere på tiltak med 9.3 prosent når vi sammenligner innvandrer i alt. Fredrikstad har høyest andel arbeidsledige og deltakere på tiltak med 10.8 prosent når vi sammenligner gruppe 2. 16

17 4.0 ORGANISERING AV ARBEIDET MED INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandringspolitikken nasjonalt har innvirkning lokalt. Nasjonale mål og styringssignaler innvirker på hvordan en kommune etablerer og organiserer integreringsarbeidet. De juridiske virkemidlene er blant annet introduksjonsloven (2005) og de økonomiske virkemidlene er økonomisk støtte til forskning, utvikling og integreringstilskudd til nyankomne flyktninger. Loven legger en ytre ramme for kommunens arbeide. Kommunen yter tjenester til alle med lovlig innvandring. Tjenesteytingen omfatter blant annet bosetting og boligsosialt arbeid, språkopplæring, helsevern, barnehage, utdanning, arbeid og omsorg etter behov. Det er i kommunen utfordringene møtes og løses. Integrering er ikke en passiv prosess. Integrering er en tosidig prosess det kreves tilpasninger både fra minoritet og majoritet. Det handler om å tilpasse seg hverandre og tilrettelegge. Det handler om å tilpasse seg det samfunnet en flytter til, det handler om å mestre hverdagen, det handler om å beherske det norske språket, ta udanning og arbeid. Samtidig skal den enkelte ivareta sin identitet og kultur. VISJON: Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn (IMDi 2010) 4.1 Organisering av arbeidet med innvandringerbefolkning på nasjonalt nivå Regjeringens satsning i arbeidet ovenfor innvandrere fremstilles i Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Regjeringens overordnede mål er en samfunnstjenelig og styrt innvandring. Forvaltningen består av mange aktører. 10 Her nevnes noen utvalgte som man treffer på i planen: AID Arbeids- og inkluderingsdepartementet AID har det overordnede ansvaret for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken. IMDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDI skal iverksette integrerings- og mangfoldspolitikken på AIDs område, være et kompetansesenter for integrering og mangfold og være pådriver for kommuners arbeid. Sentrale oppgaver er å bosette flyktninger som får opphold i Norge, bidra til at nyankomne kommer raskere i arbeid eller utdanning, øke sysselsettingen blant innvandrere og deres etterkommere, sikre likeverdig offentlig tjenesteyting og være nasjonal fagmyndighet på tolkefeltet. UDI Utlendingsdirektoratet UDI er en av flere aktører som samarbeider om å forvalte flyktning- og innvandringspolitikken til regjeringen. Mye av arbeidet består i tilrettelegging og kontroll legge til rette for lovlig innvandring og hindre ulovlig innvandring. UNHCR - United Nations High Commissioner for Refugees. FNs høykommissær for flyktninger (United Nations High Commissioner for Refugees) ble etablert i 1950 og har hovedkvarter i Sveits. UNHCR beskytter og støtter flyktninger. En økende migrasjon krever globale løsninger. 4.2 Organisering av arbeidet med innvandringerbefolkningen på kommunalt nivå Kommunens ansvar og innsats når det gjelder spørsmål om integrering og inkludering av innvandrere følger i stor grad tjenestesteds ansvarsområde. Seksjon for oppvekst og omsorg ble i 2009 delt i to seksjoner Seksjon for utdanning og oppvekst og Seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Begge seksjonene har oppgaver og ansvar knyttet til arbeidet med flyktninger og andre innvandrere. Det krever stor grad av samhandling mellom seksjonene og virksomhetene for å få til en helhetlig innsats ovenfor målgruppen. Et mål er at tjenestene ovenfor innvandrere skal være godt koordinerte, helhetlige, effektive og brukerorienterte. En samarbeidsavtale danner grunnlag for samarbeidet mellom Fredrikstad kommune og NAV Vedlegg 2 Organisering av innvandrerarbeidet nasjonalt/internasjonalt 11 Vedlegg 3. Samarbeidsavtale mellom NAV Fredrikstad Arbeid og Fredrikstad kommune

18 Det er vedtatt at introduksjonsordningen skal legges til NAV. 12 Et koordinert og samhandlende tiltaksapparat er en forutsetning for å lykkes med integreringen. Statlige mål og signaler innvirker på organiseringen av arbeidet. 13 Lov om introduksjonsordning for innvandrere er en regulerende norm. Tilskudd til prosjekter påvirker arbeidet på prioriterte områder. Økonomiske tilskudd og overføringer fra staten styrker integreringsarbeidet. Følgende virksomheter / avdelinger har et særlig ansvar og oppgaver i forhold til innvandrere og integreringsarbeidet. Seksjon for omsorg og sosiale tjenester Flyktningavdelingen Flyktningavdelingen har ansvaret for flyktninger med botid under fem år. I samarbeid med IMDi bosetter avdelingen flyktninger. Introduksjonsordningen med introduksjonsprogram og introduksjonsstønad er et viktig ansvarsområde. De ansatte samarbeider med NAV og FRIS. Samtidig har de ansvar for tolketjenesten. Omsorgstjenester Arbeid med institusjonstjenester i sykehjem, hjemmesykepleie, praktisk bistand som boveiledningstjeneste og hjemmehjelp, dagtilbud for eldre, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistent, kjøkkentjenester og trygghetsalarmer. Seksjon for utdanning og oppvekst Barnehagene Kommunale barnehager, private barnehager, åpne barnehager, språkopplæring for minoritetsspråklige, familiesamarbeid. Språkprosjekter. Barnevernet Barneverneverntjenesten, barnevernsvakten og utekontakten utgjør barnevernet. Barnevernet skal sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg. I forbindelse med bosetting av enslige mindreårige vil barnevernet ha en sentral rolle. Det har de også i forhold til planer som omhandler æresrelatert vold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Sentralt vil menneskehandel få mer fokus i tiden fremover. Helsevern for barn og unge Helsestasjonene, helsesøster på asylmottak, skolehelsetjenesten og familiesenterordning med åpen barnehage og familieveiledning. Grunnskolen Barneskolene, ungdomsskolene, innføringsklasser og FRIS - Fredrikstad internasjonale, gir tilbud om språkopplæring for minoritetsspråklige elever i alderen 6-16 år. Fris organiserer fordeling av de tospråklige lærerne til skolene. Voksenopplæring Fris - Fredrikstad internasjonale skole har ansvaret for opplæring i norsk med samfunnsfag til flyktninger og asylsøkere. Skolen samarbeider med Flyktningavdelingen og NAV om introduksjonsordningen. Skolen har åpen barnehage for minoritetsspråklige barn. Fris gir grunnskoleopplæring for voksne norske og innvandrere etter opplæringslovens 4-A1. NAV kommune og stat Nav kontoret skal tilby tjenester fra den tidligere trygdeetaten, tidligere A-etat, samt kommunal sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet. NAV tilrettelegger for arbeidsmarkedstiltak og kurs, og har ansvar for kvalifiseringsstønaden. NAV kartlegger arbeidskompetanse, gir informasjon og veiledning i forhold til yrkes- og utdanningsmuligheter. Formidler forståelse for plikter, rettigheter og stønader. Formidler arbeid og tilrettelagte arbeidsavtaler. Målgruppen er voksne innvandrere. Flere prosjekter har som mål å gi arbeidstrening og sysselsetting. Flyktningene som bosettes får sosialhjelp til livsopphold i de tre første månedene etter bosetting Bystyrevedtak av /90 Vedlegg 5. Sentrale dokumenter og styringssignaler. 18

19 5.0 TJENESTER TIL INNVANDRERBEFOLKNINGEN For kommunen har det betydning hvor mange flyktninger og andre innvandrere som bor i Fredrikstad. De aller fleste er i behov av tjenester. Det kan være plass i barnehage, SFO og skole. Det kan være plass i innføringsklasser, tilbud om tolk eller tospråklig fagopplæring /morsmålsopplæring. Det kan være behov for full sosialhjelp eller supplerende sosialhjelp, tiltak i forhold til arbeid og universelle ytelser fra NAV. Det kan være behov for helsetjenester og omsorgstjenester. Siden tjenestene til flyktninger og innvandrere ikke er samlet og organisatorisk lagt til en etat; og det heller ikke er ett fysisk sted å henvende seg, stilles det store krav til tverrfaglighet, koordinering og logistikk. Erfaringer og utfordringer drøftes og evalueres i et samarbeidsforum mellom NAV og kommunen. Det er en utfordring å legge til rette for at flyktninger og andre innvandrere kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Fredrikstad kommune ønsker å ha fokus på tjenester som kan fremme integreringen. En viktig indikator på integrering er kunnskap i det norske språket - gode språkkunnskaper muliggjør skolegang og arbeid. Det er derfor nødvendig at tjenestene og tiltakene til innvandrerbefolkningen er tilpasset brukeren og i trå med overordnede mål for integreringsarbeidet i Fredrikstad kommune. 5.1 Bosetting av flyktninger Flyktninger som får innvilget beskyttelse skal bosettes i en kommune. IMDi gjør avtaler med kommuner som vil ta imot flyktninger. Kommunen mottar integreringstilskudd over 5 år til bosettings- og integreringsarbeidet. Målet for inkluderingspolitikken er at alle som bor i Norge skal delta i samfunnet og ha like muligheter. Kommuner som mottar flyktninger må etablere en introduksjonsordning som normalt går over to år. Flyktningavdelingen og Boligavdelingen samarbeider om det boligsosiale arbeidet. Flyktninger leier i regelen boliger og får bostøtte av Husbanken. Ofte er familiene store og det kan være en utfordring å finne egnede boliger. I samarbeid med Husbanken kan flyktninger få hjelp til å eie bolig. Etablering og oppfølging i boligen har Flyktningavdelingen ansvaret for innen en ramme på 5 år. Kartlegging av fysisk og psykisk helse, tidligere utdanning og arbeidserfaring danner grunnlag for mål og ønsker i en individuell plan. Flyktningavdelingen har psykiatrisk sykepleier og i tillegg er en psykiatrisk sykepleier knyttet til Veumalleen asylmottak. Flyktningavdelingens primære tjenesteområder for denne gruppen er: Bosetting av nyankomne flyktninger; etablering, oppfølging og koordinering for de med botid under 5 år. Samarbeider med boligkontoret og Husbanken om Husbankens boligfinansieringsordninger / bostøtte. Administrering, etablering og oppfølging av flyktninger i introduksjonsprogrammet. Kartlegger fysikk og psykisk helse. Opplevelser og fluktsituasjoner kan gi økt sårbarhet. Kartlegger tidligere utdanning og arbeidserfaring som danner grunnlag for mål og ønsker i en individuell plan. Tolketjeneste. Vaktmester / miljøarbeidertjeneste ovenfor flyktningfamilier. Tverrfaglig samarbeid. For de voksne er flyktningavdelingen, Fredrikstad internasjonale skole og NAV et viktig trekløver. Forvalter integreringstilskuddet og introduksjonsstønaden. 19

20 Fig. 5.1 Landbakgrunn for 348 bosatte flyktninger i Fredrikstad 2009 Kilde: Flyktningavdelingen i Fredrikstad Figur 5.1 viser landbakgrunn for flyktninger som er knyttet til flyktningavdelingen. Flest kommer fra Somalia (96 personer) og Irak (89 personer). Fremstillingene her gjelder for bosatte med botid under 5 år. Antall med botid over 5 år fjernes fortløpende fra statistikken. Flest bosatte har fått opphold av humanitær grunn, dernest kommer familiegjenforente og overføringsflyktninger (fig. 3.6). For 2010 er antallet flyktninger og innvandrere steget til 382 personer for denne gruppen. Gruppen fra Somalia (112 personer) og Irak (95 personer) er størst. Det er flest personer over 18 år, ca. 65 prosent. Fordelingen mellom menn og kvinner er lik med 33 prosent menn og 32 prosent kvinner. Det er 52 barn som er i førskolealder og det er få eldre. Fig. 5.2 Alderssammensetning for 348 bosatte flyktninger i Fredrikstad ÅR 7-15 ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR 61 < Kilde: Flyktningavdelingen i Fredrikstad 20

21 Introduksjonsordningen Lov om Introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere innebærer rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 14 Når kommunen bosetter flyktninger forplikter de seg til å tilby introduksjonsordning. Ordningen består av introduksjonsprogram og introduksjonsstønad. Voksne nyankomne innvandrere mellom 18 og 55 år har rett og plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnsfag. Femti av disse timene skal omhandle samfunnskunnskap formidlet på et språk personen forstår. Ved behov kan deltageren få tilbud om ytterligere 2700 timer i norskopplæring. 15 Målet er å styrke den enkeltes mulighet til å delta i arbeids- og samfunnslivet. Flyktningavdelingen har et koordinerende ansvar. Fredrikstad Internasjonale skole har ansvaret for språkopplæringen. Den går som hovedregel i 2 år, er helårig og med rett til 5 ukers ferie. Deltakerne mottar introduksjonsstønad og trekkes i stønad ved ugyldig fravær. Introduksjonsstønaden utgjør årlig 2 ganger folketrygdens grunnbeløp og er skattepliktig. Lønnet arbeid ved siden av full deltakelse i programmet medfører ikke trekk i stønaden. Kontantstøtte, barnetrygd og barnebidrag medfører heller ikke trekk i stønaden. For deltagere med arbeid som hovedmål kan programmet se slik ut: I II III NORSKOPPLÆRING NORSKOPPLÆRING NAV ARBEIDSPRAKSIS / INTRODUKSJONSPROGRAM INTRODUKSJONSPROGRAM SPRÅKPRAKSISPLASS NAV INDIVIDSTØNAD (KURS) HELSENORSK INTRODUKSJONSPROGRAM For deltagere med utdanning som hovedmål kan programmet se slik ut: I II III NORSKOPPLÆRING FORBEREDENDE GRUNNSKOLE GRUNNSKOLE INTRODUKSJONSPROGRAM INTRODUKSJONSPROGRAM INTRODUKSJONSPROGRAM Normalt vil en deltaker uten grunnutdanning fra hjemlandet bruke 2 til 3 år på gjennomføringen. Flyktningavdelingen lager og leder introduksjonsprogrammet. 16 Programmet utgjør 17 timer pr. uke over to år. Programmet kan omfatte følgende tema: Om Introduksjonsordningen. Kursrekken går over 12 uker. Det utarbeides individuell plan. Grunnleggende dataopplæring. Skrive cv og jobbsøknad. Trening. Bedre fysisk og psykisk helse. Samfunnsliv. Foreldrerollen i Norge. Samfunnets oppbygging. Barns rettigheter. Vold i familien. Likestilling m.m. Arbeidsliv. Råd og veiledning knyttet til utdanning og arbeid. Normer, regler og forventninger på en arbeidsplass. Fredagsgrupper for kvinner og menn Helse. Psykiske helse. Kosthold. Livskvalitet. 14 Rundskriv H20/05 15 Mathisen, Bjørn (2008): Monitor for introduksjonsordningen. SSB 16 Kjellås, Birgit (2009): Introduksjonsprogrammet i Fredrikstad Kommune. Rapport / Flyktningavdelingen 21

22 Fig. 5.3 Deltagelse i introduksjonsprogrammet Antall deltagere i introduksjonsprogrammet, etter kommune og kjønn, antall kjønn prosentandel KOMMUNE i alt menn kvinner menn kvinner HELE LANDET SARPSBORG FREDRIKSTAD DRAMMEN KRISTIANSAND På landsbasis deltok personer i introduksjonsprogrammet i Andelen menn var 40 prosent og andelen kvinner var 52 prosent. I Sarpsborg deltok 82 personer I Fredrikstad deltok 133 personer I Drammen deltok 158 personer I Kristiansand deltok 263 personer Antallet er stigende for hvert år og det er en liten overvekt av kvinner som deltar sett for hele landet og for de byene vi sammenligner. Sarpsborg har en liten nedgang i andelen kvinner i Kilde: SSB-2010 Utfordringer - Bosetting av flyktninger: Det legges til rette for planlegging og etablering av at introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger legges til NAV- jfr. Bystyrevedtak sak 2007/90. Dette vil styrke mulighetene for aktivitet og målrettet arbeid rettet mot arbeidsmarkedet for denne gruppen. 17 Introduksjonsordningen er i dag lagt til flyktningavdelingen i nært samarbeide med Fredrikstad internasjonale skole. Tjenestene til flyktninger og innvandrere er ikke samlet og organisatorisk lagt til en etat; og det er heller ikke ett fysisk sted å henvende seg. Det stilles derfor store krav til tverrfaglighet, koordinering og logistikk. Det opprettes en koordinatorstilling rettet mot innvandrerbefolkningen i Fredrikstad. Det skal etableres og driftes boliger for 10 enslige mindreårige asylsøkere i 2010 Det skal bosettes 40 voksne flyktninger i Å tilby egnede boliger er en viktig del av integreringen. Det samme er oppfølging i boligen og veiledning i hverdagen. Særlig kan barnefamilier oppleve etableringen i Norge som en stor overgang og mye å sette seg inn i. 17 Arbeidsdepartementet (2010): Sluttrapport ; Tiltak for å bedre NAVs virkemåte. 22

23 5.2 Barn og unge Barnehage Det er et nasjonalt mål å sikre at alle barn skal få et tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen som bidrar til barnets utvikling og læring innenfor et inkluderende fellesskap. 18 Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehageetaten består av 19 kommunale barnehager og virksomhet Jonas som gir spesialpedagogisk tilbud. Kommunen har ansvar for veiledning, samordning av opptak, tilsyn og kontroll med 60 private barnehager. Det er barnhageplass til alle søkere. Minoritetsspråklige barn har barnehagen som en arena for norskopplæring og integrering. Alle minoritetsspråklige barn bør lære norsk før skolestart. De lærer norsk i barnehage, i åpen barnehage, i språkprosjekter som SPOKUS språkfokus i Fredrikstad og Lær meg norsk før skolestart. Det er et kommunalt ansvar å ha tilbudene, men det er foreldrenes ansvar å la barna sine få delta i barnehagen. Mange minoritetsspråklige barn faller utenfor barnehagetilbudet. En årsak kan være kostnadene. Det er ikke uvanlig med tre og fire barn i førskolealder i familien. Andre årsaker kan være opplevelsen av lang vei til barnehagen for de som ikke har bil og kulturelt betingede forventninger om at mor skal være hjemme med barna til skolestart. Resultatet er at barn møter opp på skolen med få norske ord i bagasjen. Barn som ikke går i barnehage kan benytte seg av følgende tilbud: Lær meg norsk før skolestart Spokus språkfokus i Fredrikstad Åpen barnehage Fig: 5.4 Målgruppen for barnehager i Fredrikstad og utvalgte byer Antall barn 0-5 år i utvalgte byer Sarpsborg Antall hele befolkningen 0-5 år Innvandrerbefolkning 0-5 år Andel innvandrere av hele befolkningen 0-5 år (%) 11,80 13,20 15,50 17,60 Fredrikstad Antall hele befolkningen 0-5 år Innvandrerbefolkning 0-5 år Andel innvandrere av totalbefolkningen 0-5 år (%) 12,80 14,00 14,80 15,40 Drammen Antall hele befolkningen 0-5 år Innvandrerbefolkning 0-5 år Andel innvandrere av hele befolkningen 0-5 år (%) 24,70 25,80 26,00 27,10 Kristiansand Antall hele befolkningen 0-5 år Innvandrerbefolkning 0-5 år Andel innvandrere av hele befolkningen 0-5 år (%) 11,60 12,40 13,00 13,60 Andel innvandrerbarn av hele befolkningen: SARPSBORG (%) 11,80 13,20 15,50 17,60 FREDRIKSTAD (%) 12,80 14,00 14,80 15,40 DRAMMEN (%) 24,70 25,80 26,00 27,10 KRISTIANSAND (%) 11,60 12,40 13,00 13,60 Kilde: Kostra 18 St.meld.nr

24 I 2009 hadde Fredrikstad barn i alderen 0-5 år (fig. 5.4). Av disse tilhører 781 barn innvandrerbefolkningen. Det utgjør en andel på 15.4 prosent av alle barn i denne gruppen. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage sett i forhold til alle minoritetsspråklige barn er 11.3 prosent. Det kunne være et ønske at andelen minoritetsspråklige gjenspeilet andelen i befolkningen, dvs. et mål på 15.4 prosent. Fredrikstad har språkstimmulerende tiltak som kommer i tillegg til barnehagen. Slik sett er andelen innvandrerbarn som har et språklig integreringstilbud høyere enn 11.3 prosent. Videre har barnehageetaten i Fredrikstad fokus på barn i førskolealder 3 til 5 år i forhold til språkopplæring. Kvalifisert gjetting tilsier at denne aldersgruppen har høyere andel barn i barnehage. Det foreligger ikke dokumenterte tall. Antall og andel innvandrerbarn, 0-5 år, i % av befolkningen i respektive byer i Sarpsborg: 653 barn (17.6 %) Fredrikstad: 781 barn (15.4 %) Drammen: 1292 barn (27.1 %) Kristiansand: 860 barn (13.6 %) Sarpsborg hadde i 2009 en større andel innvandrerbarn 0-5 år enn Fredrikstad. Drammen har største andelen med 27,10 prosent av befolkningen 0-5 år. Siden 2006 har Fredrikstad hatt en god utvikling i forhold til andelen barn i barnehage. Andel språklige minoriteter i barnehage i forhold til alle innvandrerbarn i barnehage Andel språklige minoriteter i barnehage I forhold til alle barn i barnehage SAR FRE DRA KRS SAR FRE DRA KRS % 38.0 % 49.4 % 46.8 % % 7.5 % 19.4 % 7.5 % % 50.1 % 61.1 % 54.8 % % 10.2 % 21.9 % 9.1 % % 49.9 % 61.6 % 56.8 % % 10.4 % 23.0 % 9.9 % % 65.5 % 76.1 % 65.2 % % 11.3 % 23.9 % 9.5 % 24

25 Fig 5.5.: Barnehageplass for barn 0-5 år i Fredrikstad 2009 Barn i barnehage, norske og minoritetsspråklige, 0-5 år Antall Andel Alle barn i Fredrikstad 5071 Alle innvandrerbarn % Alle norske barn 4290 Alle barn i barnehage 3679 Alle norske barn i barnehage 3262 Alle innvandrerbarn i barnehage 0-5 år, i forhold til alle innvandrerbarn 417 Alle innvandrerbarn i barnehage 1-5 år, i forhold til alle innvandrerbarn % Innvandrerbarn som ikke er i barnehage 364 Alle innvandrerbarn i barnehage 0-5 år, i forhold til alle barn % I 2009 gikk 3679 barn i Fredrikstad i barnehage (fig. 5.5). Av disse var 3262 barn norske. Antallet innvandrerbarn var 417 i gruppen 0-5 år, og 413 i gruppen 1-5 år. Alle innvandrerbarn i barnehage utgjorde 11.3 prosent av alle barn i barnehage i Fredrikstad. Ser man på andelen innvandrerbarn i barnehage i forhold til alle innvandrerbarn er andelen 65.5 prosent. Det vil si at rundt halvparten av innvandrerbarna går i barnehage. I løpet av året kommer stadig både norske og minoritetsspråklige barn til. Noen slutter og noen kommer. Dette kan endre prosentandelene både oppover og nedover, uten at dette nødvendigvis endrer antallet tilsvarende. Økningen fra 2008 til 2009 var totalt 126 barn. Av disse var 48 barn minoritetsspråklige. Alle barn har rett til barnehageplass. Med tanke på integrering, sosialisering og språkutvikling er det et langsiktig mål at alle minoritetsspråklige skal gå i barnehage eller ha andre språkstimulerende tiltak. I Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for integreringen 2007, ble gratis kjernetid i barnehagene forslått som en prøveordning for alle fireåringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Formålet skulle være å forberede til skolestart og bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper hos minoritetsspråklige barn gjennom økt deltagelse i barnehagen. 19 Gratis kjernetid betyr at barnet får tilbud om 20 timer gratis bruk av barnehage i uken. 20 Det er statlige signaler som sier at et langsiktig mål er gratis barnehage til alle barn og at kontantstøtten skal utfases. I første omgang finnes det prosjekter i Oslo og Drammen som gir gratis kjernetid for alle barn. Fredrikstad søkte om midler til dette tiltaket, men kom ikke med. Barnehagen er en læringsarena og rekruttering til barnehage og åpen barnehage kan være et viktig tiltak. I mødregrupper og ICDP familieveiledningsgrupper er informasjon om barnehagene et viktig tema. I tillegg til at både Flyktningavdelingen og Helsestasjonen kan informere om viktigheten av dette tilbudet, kan informasjon legges på kommunens nettsider og man kan lage plakater og brosjyrer som distribueres på Servicetorget og på kjøpesentra m.m. Informasjonen bør være tilgjengelig på flere språk. Lær meg norsk før skolestart For å fange opp femåringer uten barnehagetilbud, slik at de skulle få et språktilbud før skolestart, ble det i 2007 startet et prosjekt som fikk navnet Lær meg norsk før skolestart. En språkgruppe ble etablert på St. Croix og de åpne barnehagene ble deltakere i prosjektet.. I språkgruppa på St. Croix får 10 barn intensiv språkopplæring 4 timer pr. dag fem dager i uken. Språktilbudet er fortsatt i gang, og høsten 2009 ble det utvidet med en tilsvarende språkgruppe på Speiderfjellet. Begge tilbudene ligger under Jernbanegaten barnehage. 19 NOU 2010:7 Mangfold og mestring. 20 St.meld.nr.17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge 25

26 Denne barnehagen deltar i prosjektet SPOKUS og de ansatte får oppfølging og kompetanseheving gjennom dette prosjektet. Det er nødvendig å fange opp barna senest fra fire år. På sikt vil det spare kommunen for store utgifter til ekstra tiltak i skolene. SPOKUS Språkfokus i Fredrikstad Fredrikstad kommune deltar i det statlige prosjektet Språkløftet fra sammen med 9 andre kommuner. Målsettingen er å gi minoritetsspråklige barn språkopplæring og dermed muligheter for likeverdig opplæring i skolen. Målet er at barna skal snakke og forstå norsk og bli gode lesere. Prosjektet som lokalt har navnet SPOKUS satser på språkopplæring av minoritetsspråklige barn fra fire til åtte år. På helsestasjonen ble det ved fireårskontrollen valgt ut 30 minoritetsspråklige barn som nå har fått språkopplæring i ulike barnehager i løpet av ett til to år. Barnas språkutvikling stimuleres og kartlegges ca.1,5 år i barnehage og 2 år i skolen, i alt 3,5 år. Åtte barnehager og fem skoler deltar i prosjektet. Høgskolen i Østfold har det faglige ansvaret for opplæring av de ansatte. Bruk av video som pedagogisk verktøy er vektlagt i opplæringen. Mødrene trekkes med i prosjektet, slik at de kan støtte barnets språkopplæring og begrepsoppfatning på morsmål og norsk. Ut fra erfaringene i prosjektet skal det utvikles en modell for språkopplæring av minoritetsspråklige barn i kommunen. Modellen skal beskrive en tiltakskjede for språkopplæring av barn 4 8 år i barnehage og skole. Gjennom prosjektet får kommunen en god oversikt over barnas språkutvikling over tid. Da barna startet i prosjektet kunne de svært lite norsk, de fleste bare noen få ord. Systematisk språkstimulering gjør at barna utvikler et språk som er funksjonelt ved overgang til skole. Barna skal gjennom en lesetest i 2. klasse. Målet er gjennomsnittlig skår på prøven på linje med andre barn. Prosjektet har egen nettside og de to første årene i prosjektet er dokumentert på egen DVD. Åpen barnehage Åpen barnehage er et alternativ til barnehageplass. Det finnes seks åpne barnehager i Fredrikstad. Åpen barnehage er et tilbud for barn og foreldre, både norske og innvandrere.. Dette er en arena hvor norske og innvandrerforeldre blir kjent med hverandre. Ikke minst barna blir kjent, lærer om hverandre og integreres i et fellesskap. Flerspråklige barn får hjelp til begrepsforståelse. Barns kontakt med hverandre har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Både voksne og barn inkluderes og integreres. Som et eksempel finnes det ved den åpne barnehage i sentrum Treffpunktet ca 60 prosent minoritetsspråklige barn og foreldre og 40 % norske. Antall besøk på Treffpunktet, målt i april hvert år, viser en stor økning. I 2005 var besøket 91 barn og 88 voksne, i 2009 var besøket 466 barn og 202 voksne. Ved den åpne barnehagen på FRIS finnes bare minoritetsspråklige barn og foreldre (ca. 40 barn). Åpen barnehage kjennetegnes ved: Et sted der deltagere blir kjent med andre gjennom lek og aktiviteter. Felles måltider. Felles opplevelser og felles læring. Målgruppe alle barn 4-6 år og deres foreldre / foresatte. Pedagogisk tilbud til 4-6 åringer med språkstimulering, samhandling og lek. Tilstede er pedagog, fagarbeider og flerspråklig assistent. Lærer seg rutiner og struktur på dagen Foreldrene lærer å sette grenser for barna. Barn og voksne lærer i det daglige om skikk og bruk i Norge, og formidler samtidig erfaringer til hverandre om skikker og normer i hjemlandet. Tilbudet er til norske og minoritetsspråklige barn og voksne. 26

27 Kompetanse som kvalitetsindikator Fredrikstad har hatt stort fokus på å tilføre kompetanse til barnehagepersonalet i forhold til språkformidling ovenfor minoritetsspråklige barn i barnehagene. I dag har denne kompetansen hatt ringvirkninger til alle barn i kommunens barnehager. Alle har fokus på språkformidling og alle barnehager har personell med minoritetskompetanse og kunnskap. Våren 2009 ble prosjektet Minoritetsspråklig kompetanse avsluttet. Da hadde 32 barnehager deltatt i 2007, 26 barnehager i 2006 og 27 barnehager deltatt i Tilførselen av kompetanse fortsetter nå i en formell utdanning i Flerkulturell pedagogikk I og II. Utdanningen gir 15 vekttall pr. semester og 20 førskolelærere fra Fredrikstad kommune fullførte studiet i Ved oppstart i 2009 deltar 30 personer fra Fredrikstad kommune. Det er Fredrikstad kommune v. barnehageetaten som har tatt initiativ til etablering av utdannelsen i et samarbeid med HiØ. Statlige føringer et at kompetanse i flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse legges inn som en obligatorisk del av førskoleutdanningen. Alle barnehager skal ha språkopplæring som satsningsområde. Barnehagen er en arena for norskopplæring. Det norske språket er nødvendig for å kunne tilegne seg kunnskap og følge med i skolen. Språket er en nødvendig nøkkel for sosialiseringsprosessen og integreringen. Barnehagen ser omsorg og oppdragelse, lek og læring i sammenheng. Her inngår oppøvelse av sosial og språklig kompetanse. Barnevern Barnevernet består av barneverntjenesten, barnevernsvakten og utekontakten. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg. Barnevernet samarbeider med aktører som Helsevern for barn og unge, PPT, BUPP, barnehagene og skolene. Alle gjør de et viktig integreringsarbeid. På landsbasis er det overrepresentasjon i barneverntjenesten av førstegenerasjons innvandrere. Forskning viser at det er kunnskapshull i integreringsarbeidet av flyktningbarn i kommunene. 21 Å leve mellom to kulturer er en utfordring. Manglende forståelse mellom foreldre og barn om det norske samfunnet skaper kulturkonflikter. Fredrikstad kommune har planer om etablering av et prosjekt om vold i nære relasjoner. Alle former for æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse står i sterk kontrast til barns rett til en trygg oppvekst og utløser rett til hjelp fra barnevernet. 22 Barnevernet i Fredrikstad skal etablere et samarbeid om vold i nære relasjoner. Æresrelatert vold som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap inngår i begrepet. Utekontakten Utekontakten er en del av barnevernet. De har tilhold i Familiesenteret i sentrum og driver utstrakt oppsøkende virksomhet. Det er åpent fem dager i uken og fire kvelder. Arbeidet retter seg mot unge fra (23) år. Utekontakten er oppsøkende og treffer de unge på ungdommens arena. De kan være i sentrum, på såkalte hengesteder i distriktene, på fritidsklubbene og på skolene. De samarbeider med ungdomsskolene Gressvik, Kråkerøy og Borge. Utekontakten driver også jentegrupper og guttegrupper og innvandrergrupper hvor minoritetsproblematikk er tema. Utekontakten har også individuelle samtaler, gir råd og veiledning. De har kontakt med innvandrermiljøet, med den enkelte og med Kurdisk forening, Islamsk forening og Somalisk forening. Utekontakten samarbeider med fritidsklubbene. Av ungdommene utekontakten har kontakt med er ca. 35 prosent innvandrere. Ungdomsskolene Kvernhuset, Borge, Cicignon, og Gaustad har ungdomskontakter. 21 Bjerkan, Kristin Ystmark. (2009): Integrering av flyktningbarn. Norske kommuners bruk av særtiltak NOVA Notat 22 Berge, Monica(2008):Et stykke humanitært arbeid i praksis. IMDi rapport no

28 Barnevernet i Drammen kommune har utviklet et godt samarbeid med politiet med tanke på vold i nære relasjoner og æresrelatert vold. De har skrevet veiledere for begge områdene og utviklet prosedyrer for samarbeidet. For de som skal reise på ferie i hjemlandet og er redde for at de skal bli tvangsgiftet eller holdt tilbake har de gjort kjent at de har utviklet en egenerklæring som ungdommen kan fylle ut før avreise. Skjemaet inneholder informasjon om hvor familien skal på ferie, hvem de skal besøke, hva som er hensikten med ferieturen, forventet hjemreisedato og en bekymring fra ungdommen om hva de frykter kan skje mot deres vilje. Viljeserklæringen inneholder også lovteksten i straffeloven om forbud mot omskjæring og tvangsekteskap. Denne erklæringen vil bli fulgt opp om ungdommen ikke kommer tilbake til Norge til planlagt tid. Foreldrene kan også signere denne erklæringen. Det er foreldrenes ansvar at barn ikke utsettes for vold og overgrep og derfor er det nødvendig at barnevernet ansvarliggjør foreldrene. Drammen er her en foregangskommune. Drammen kommune har vedtatt nulltoleranse mot vold i alle etater. Utøvelse av vold er en kriminell handling. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen! 23 Kamil Ahmed forteller: Det å forebygge og hindre tvangsekteskap er et viktig tiltak for bedre integrering. Det er mangel på kompetanse i det offentlige hjelpeapparatet. IKAF har sendt ut brosjyren Nekt å bli tvangsgiftet på kurdisk, arabisk og norsk. Kamil Ahmed er leder i IKAF Irakisk-kurdisk asylsøker og flyktningorganisasjon. Her er et utdrag av hans formidling om tema: Tvangsekteskap har historisk bakgrunn og har kommet som en følge av den undertrykkelse som kvinner er utsatt for i et patriarkalsk samfunn hvor kvinner ikke har noen frihet og hvor de kontrolleres av menn som dominerer i samfunnet. Gjennom historien har mange kvinner valgt å rømme fra familiene sine eller ektemennene sine fordi de ikke har hatt mulighet til et fritt valg. Å rømme er kvinnens protest mot kulturell og patriarkalsk undertrykkelse. Det er et angrep mot alle de skrevne og uskrevne hellige regler som ble dannet av mennene. Jentene blir ikke bare utsatt for forbannelse og fordommer av mennene i klanen, men også fra kvinner i klanen som er oppdratt i patriarkalsk tankegang. Mange av historiene ender med drap. Når jenter går imot faren og brødrenes vilje går de også imot klanenes vilje. Familien mener at den eneste måten å rense familiens ære på er å drepe kvinnen. Mange må leve et liv i skjul, på et annet sted, og tusenvis av kvinner blir drept. Uoffisielle tall sier at kvinner i Kurdistan har blitt drept i løpet av de siste 15 år. 24 Helt siden 1980 tallet har det bodd mange kurdere i Norge, men de fleste kurdere fra Irak kom etter Mange av de som kom har fått familiegjenforening. Mange kurdiske barn vokser opp i Norge, går på norsks skole og blir kjent med et norsk system og samfunn. Dett er familien og klanen ikke fornøyd med, de ønsker ikke at barna og andre skal integreres i det norske samfunnet. Barn blir derfor kontrollert, isolert og utsatt for press til å følge slektens normer. Dette gjør at de unge opplever et vanskelig krysspress mellom opprinnelig kulturkoder og de norske. Problemene med tvangsekteskap øker parallelt med økningen i den kurdiske befolkningen. Nye generasjoner blir hindret i å tilpasse seg sitt nye land, de blir presset inn i kulturformer. De fleste henvendelsene om hjelp knyttet til æresrelatert vold er fra pakistanere og kurdere. Arrangert ekteskap sidestilles med tvangsekteskap så lenge jenta ikke kan si nei til å gifte seg. Ordningen om tvangsekteskap kan ikke unnskyldes med kultur det er ukultur og straffbart etter norsks lov og i strid med menneskeretten (ibid). 23 Kilde: Hager, Sidsel(2008): Prosjekt Æresrelatert vold i Drammen kommune. IMDi rapport. 24 Ahmed, Kamil (2008): Frivillig inngåelse av ekteskap er en primær menneskerettighet. IMDi rapport. 28

29 Helsevern for barn og unge Tjenesten er et lavterskeltilbud som omfatter helsestasjonene, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, familiesenteret, foreldreveiledning for innvandrere, Helseopplysningsgruppe på enkelte skoler. Helsesituasjonen og arbeidet med innvandrere gir nye utfordringer. I tillegg til å være et tilbud til alle møter helsevernet mange innvandrere som trenger ekstra oppfølging. Innvandrernes manglende norskkunnskaper oppleves som et problem. Det er nødvendig med utstrakt bruk av tolk. Det er ressurskrevende og tar tid. Helsevernet er forebyggende og helsefremmende. Forebygging av sykdom, tidlig intervensjon og oppfølging av barn og unge fra 0 til 20 år er tjenestens primære oppgave. Tilbudet tilrettelegges for barn og unge med minoritetsbakgrunn og deres foreldre. Det er obligatorisk å ta tuberkuloseundersøkelse for personer som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder når de kommer fra land med høye forekomster. 25 Det er knyttet en helsesøster til Veumalleen asylmottak. Hun inngår i et team med lege og psykiatrisk sykepleier. Helsesøster gir omsorg og råd knyttet til graviditet, fødsel og barseltid med svangerskapskontroll og oppfølging etter fødselen. Jordmødre kan være eneste kilde til informasjon for enkelte innvandrerkvinner. Helsesøster i Fredrikstad har spesiell kompetanse knyttet til kjønnslemlestelse. Den æresrelaterte volden kan omfatte fysisk og psykisk vold, påføring av skyld og skam, kontroll og frihetsberøvelse, tvangsgifte, kjønnslemlestelse, dumping i hjemlandet, utstøtelse og trusler om vold og drap. Det er viktig og nødvendig å ha fokus på dette området. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er et sted hvor barn og unge kan ta opp erfaringer knyttet til det å vokse opp i to kulturer. Oppfølging av familier gir et godt grunnlag for omfattende kartlegging, utredning og eventuell henvisning videre. Helsestasjonen har en viktig funksjon i forhold til rekruttering til barnehage og åpen barnehage. Skal man ha flere minoritetsspråklige barn i barnehagen er det en ide at helsesøster formidler et besøk i barnehagen. Det er også viktig at fedrene får informasjon om tiltak for barnet og familien. Familiefaren kan være en brems. Far må bli deltagende og inviteres med. 26 Familieveiledning Barne- og likestillingsdepartementet initierte opplæring i foreldreveilednings- programmet ICDP International Child Development Programs med en tilpasset versjon rettet spesifikt mot minoritetsspråklige familier. Ansatte i Fredrikstad kommune deltok i opplæring og tolv veiledere ble utdannet. Det deltok 6 norske og 6 minoritetsspråklige. Hensikten var at en fremmedkulturell og en norsk ICDP-veileder skulle etablere og lede veiledningsgrupper ved familiesenteret. Innvandrerfamilier med barn er målgruppen. Barnefamilier trenger støtte i integreringsprosessen. Foreldreveiledningsprogrammet ICDP har fokus på foreldrenes kunnskap og forståelse. Metoden understøtter foreldrenes mestringsevne og har til hensikt å bygge bro mellom foreldrenes tradisjonelle omsorgsverdier og de verdiene som møter dem i det norske samfunnet. Samtalen foregår i hovedsak på deltagernes morsmål og gruppen ledes av to veiledere, en med innvandrerbakgrunn og en med norsk bakgrunn. Hovedfokus skal være på kjønn, autoritær oppdragelse, familie og kultur. Møteplasser og fritidsklubber for barn og unge Biblioteket og St. Croix huset er eksempler på møteplass som brukes på tvers av generasjoner og kulturer. På hovedbiblioteket har Innvandrerbefolkningen tilgang på aviser og tidsskrifter på 30 språk, og har internett tilgang til hjemlandets aviser. Byens bibliotek er en inkluderende møteplass. Byens mangfold av frivillige lag og foreninger tilbyr deltakelse og engasjement på fritiden. Det finnes idrettsråd i hver kommune. Fredrikstad Idrettsråd FRID styrker idrettens rolle i lokalsamfunnet. Det er ca. 90 idrettslag med om lag Forskrift om tuberkulosekontroll 26 Hegg, Sissel. Treffpunktet. 29

30 medlemmer. Innvandrerbefolkningen er i betydelig grad representert i idretten. Møteplasser og aktiviteter bidrar i stor grad til inkludering og integrering av minoritetsspråklig barn og ungdom. Tiltakene gir positiv fritid, aktivitet, integrering, sosialisering, engasjement, følelsen å være betydningsfull, relasjonsbygging, og sosialt fellesskap. Fredrikstad turnforening har ca. 500 barn og unge som medlemmer. Det finnes treningsgruppe og fotballgruppe i et sosialt felleskap både i og utenfor skolene. Hjelpetrenerne skal bidra til og støtte de unge fremmedspråklige slik at de kan delta i forskjellige aktiviteter. Dette er et viktig integreringsarbeid og 40 personer i Fredrikstad har tatt kurset. Fritidsklubbene er åpne for alle barn og unge med ulik kulturell og sosial bakgrunn. De unge møtes flere kvelder i uken til temakvelder, konserter, dans, konkurranser eller bare til en prat. Alle grupper har en voksen som følger dem opp. Fritidsklubbene er et godt tilbud til barn og unge og en arena for integrering og inkludering. Klubben er en rusfri møteplass for barn og unge i deres nærmiljø. Fig.: 5.6 Fritidsklubbene i Fredrikstad kommune STED TID ANDEL Lisleby Fritidsklubb Etter skoletid: mandag, onsdag og fredag % besøkende med innvandrerbakgrunn Bullit: tirsdag og torsdag Shadow, ungdom: onsdag og fredag Gressvik Junito / junior: tirsdag og torsdag Noen med innvandrerbakgrunn Benito / ungdom: mandag, onsdag og fredag. Østsiden Junior: tirsdag og torsdag 50 % med innvandrerbakgrunn Avanti ungdom Ambjørnrød Ambis: tirsdag og torsdag Torsnes Drop inn: fredager Noen med innvandrerbakgrunn Sentrum Chill: mandag, tirsdag, torsdag 70 % med innvandrerbakgrunn 30

31 Utfordringer - barn og unge: Alle barnehager skal ha språkopplæring som satsningsområde. Barnehagen er en arena for norskopplæring. Det norske språket er nødvendig for å kunne tilegne seg kunnskap og følge med i skolen. Språket er en nødvendig nøkkel for sosialiseringsprosessen og integreringen. Barnehagen ser omsorg og oppdragelse, lek og læring i sammenheng. Her inngår oppøvelse av sosial og språklig kompetanse. Alle barn som vokser opp i Fredrikstad skal kunne norsk ved skolestart. Skolehverdagen og læringsprosessen blir ekstra vanskelig dersom de ikke kan norsk. Barnehagene og skolene samarbeider om barnets mestring i overgangen til skolehverdagen. Skolen opplever at barn fra andregenerasjonen (født her) møter til første skoledag uten å forstå norsk. Barn med dårlige ferdigheter i det norske språket fanges opp i barnehagene. For å oppnå dette kartlegges alle 4åringer med språkverktøyet TRAS. Språkstimulerende tiltak. For de barna som ikke går i barnehage er det viktig å utvikle, videreføre og informere om andre språkstimmulerende tiltak. I åpen barnehage, Spokus og Lær meg norsk før skolestart lærer mange barn norsk og forbereder seg på overgangen til skolehverdagen. Disse tiltakene må derfor videreutvikles og videreføres. Øke andelen minoritetsspråklige i barnehage. Med tanke på språkets viktighet for integrering og sosialisering er ønsket å øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehage. Det er ikke ventelister for å få plass i barnehagen, men det er behov for å etablere flere barnehager i sentrum. Det er foreldrene som må motiveres til å sende barna i barnehagen. Økonomi, opplevelsen av lang reisevei og kulturelle hensyn gjør at barn blir hjemme til de skal starte på skolen. Kartlegge antall 3-5 åringer i barnehagen. Barn i kulturkonflikter skal få nødvendig informasjon og hjelp. Det skal etableres et flerfaglig samarbeid - Vold i nære relasjoner. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap inngår i begrepet. Etablere ICDP- foreldreveiledning. Hensikten med foreldreveiledningsprogrammet er å støtte og styrke foreldre i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for egne barn. Metoden understøtter foreldrenes mestringsevne og har til hensikt å bygge bro mellom foreldrenes tradisjonelle omsorgsverdier og de verdiene som møter dem i det norske samfunnet. 31

32 5.3 Skole og utdanning Barneskolen og ungdomsskolen er en viktig lærings og integreringsarena. Barn og unge fra 6-16 år har i regelen rett til gratis grunnskoleopplæring.27 Retten til grunnskoleopplæring for innvandrere gjelder når personen skal oppholde seg i Norge mer enn tre måneder. Praktisk betydning har dette for den som har søkt beskyttelse. Venter barn og unge mer enn tre måneder på svar får de rett til opplæring i barneskolen eller ungdomsskolen, på lik linje med alle andre. Den kommunen asylmottaket ligger i har plikt til å sørge for undervisning. Det har ingen betydning om oppholdet i landet er ulovlig. Kommunen har imidlertid ikke plikt til å gi undervisning til barn i kirkeasyl. En offentlig utredning NOU:7 Mangfold og mestring Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet er lagt fram til høring høsten Det kan forventes nye retningslinjer i form av lover og forskrifter på feltet etter høringen. Det er behov for å se på organiseringen i Fredrikstad kommune når det gjelder innføringsklasser, morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring og en omfattende evaluering i forhold til behov og ressurser for denne målgruppen må legges til grunn. Grunnskolene Grunnskolen i Fredrikstad omfatter 32 virksomheter og har en bemanning på 1050 årsverk. Tjenesteområdene i grunnskoleetaten omfatter grunnskoledrift, SFO skolefritidsordning, Pedagogisk senter, PPT - Pedagogisk psykologisk tjeneste og voksenopplæring. Andelen av barn med innvandrerbakgrunn i barne- og ungdomsskolen varierer fra år til år. De høyeste andelene av barn med innvandrerbakgrunn ved skoler i Fredrikstad i 2009 lå på %. Det var ved skolene på Cicignon, Hauge, Trara og Kjølberg. 28 Tjenestetilbudet ovenfor minoritetsspråklige barn og deres foreldre varierer. Følgende tiltak blir iverksatt etter behov: Innføringsklasser Særskilt norskopplæring / tospråklig fagopplæring / morsmålsopplæring Mødretreff Møter for nye barn sammen med foreldrene Møter for foreldre i forkant av ordinære foreldremøter. De får da en forhåndorientering; slik sikres at budskapene blir oppfattet og forstått. Ekstra tid på konferansetimer for barn og foreldre. Om ønskelig blir eventuelt morsmållærer, tolk og kontaktlærer invitert til konferansetimen Mulighet for konferansetime i hjemmet Overgangsmøter med elev og foreldre i overgangen til ungdomsskolen SFO skolefritidsordningen gir leksehjelp SFO ansatte deltar i overføringsmøter med barnehagene 27 Opplæringsloven Vedlegg 7 Barn og unge med innvandrerbakgrunn i grunnskolen Fredrikstad. 32

33 Tospråklig fagopplæring/ morsmålsunervisning I den tospråklige fagopplæringen får eleven norskundervisning og bistand til forståelse av språklige begreper. Det er i 2010 ca. 550 elever i grunnskolen som har behov for denne tjenesten og det blir undervist på tretti forskjellige språk. De største elevgruppene har kurdisk, somalisk, albansk, polsk eller arabisk som morsmål. Rektorene på de respektive skolene har ansvar for at barna får denne tjenesten. Tospråklig fagopplæring er en lovfestet rett. 29 Behov for tospråklig opplæring er størst i småskolen. Elever som kommer til landet i løpet av grunnskolen kan få slik opplæring. Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven vanligvis går ved. Denne type opplæring gis i svært begrenset omfang i Fredrikstad kommune. Fredrikstad internasjonale skole FRIS har 25 tospråklige lærere og koordinerer denne opplæring til alle kommunale skoler i Fredrikstad. Barn i barnehager kan få tospråklig lærere fra FRIS. Virksomhet Jonas tilrettelegger spesialpedagogiske tiltak for barn. Fig. 5.7 Andel/antall elever med tospråklig fagopplæring/morsmålsopplæring SAR FRE DRA KRI ,9/ 441 5,0/ ,3 / 768 5,9/ ,8/ 437 5,4/ ,8/ 752 6,3/ ,5/ 490 5,2/ 474 8,5/ 599 6,5/ 663 Andel/ antall elever i grunnskolen som får tospråkig fagopplæring / morsmålsundervisning i Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen og Kristiansand. Fredrikstad har lavest andel elever hvert år i perioden av de kommunene vi sammenligner oss med. Sarpsborg og Kristiansand øker andelen av elever med tospråklig opplæring mens Drammen går tilbake. Nyere data foreligger ikke. Det er behov for å se på organiseringen i Fredrikstad kommune når det gjelder innføringsklasser, morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring og en omfattende evaluering i forhold til behov og ressurser for denne målgruppen må legges til grunn. Spesielt tilpasset opplæring i innføringsklasser Elever som kommer til Norge i skolepliktig alder får et spesielt tilrettelagt opplæringstilbud som kalles innføringsklasse. Barna har kort botid i landet og har svake ferdigheter i norsk. Etter et år i denne klassen går eleven over i vanlig skole og starter på aldersadekvat trinn. Borge ungdomskole, Kjølberg skole, Cicignon barne- og ungdomsskole og Gressvik ungdomskole har innføringsklasser. 29 Opplæringsloven 33

PLAN FOR MANGFOLD OG INTEGRERING I FREDRIKSTAD 2011-2018

PLAN FOR MANGFOLD OG INTEGRERING I FREDRIKSTAD 2011-2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for helse og velferd PLAN FOR MANGFOLD OG INTEGRERING I FREDRIKSTAD 2011-2018 Foto FFK HELHETLIG PLAN FOR ARBEIDET MED INNVANDRERBEFOLKNINGEN I FREDRIKSTAD FREDRIKSTAD KOMMUNE

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Møteinnkalling Oppvekstutvalget

Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt. 16, møterom Gutzeit Tidspunkt: Onsdag 20.10.2010 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87,

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Møteinnkalling Sosial- og omsorgsutvalget

Møteinnkalling Sosial- og omsorgsutvalget Møteinnkalling Sosial- og omsorgsutvalget Møtested: Tidspunkt: Daghøyskolen, St. Hansgt. 1. 3. etg (inngang fra Farmannsgate), møterom TIRSDAG 01.03.2011 kl. 18:00 (MERK TID) Eventuelle forfall meldes

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Møteinnkalling Sosial- og omsorgsutvalget

Møteinnkalling Sosial- og omsorgsutvalget Møteinnkalling Sosial- og omsorgsutvalget Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt. 16, møterom Formannskapssalen, 2. etg Tidspunkt: Onsdag 15.06.2011 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Marit Hexeberg,

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Noe er likt mye er ulikt

Noe er likt mye er ulikt og menn i innvandrerbefolkningen Noe er likt mye er ulikt Halvparten av innvandrerne i Norge er kvinner, men de kommer hit av andre grunner enn menn. For det meste får de opphold gjennom familiegjenforening.

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 9. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija Befolkning Innvandring og innvandrere 2010 Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija 2. Befolkning Etter EU-utvidelsen i 2004 har vi sett store endringer i innvandringsstrømmene til Norge. Inn vandringen

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 16. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 11. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 24. juni og 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 15. Innvandrere

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2008. Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Innvandring og innvandrere 2008. Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 103 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2008 Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres

Detaljer

Flyktningarbeidet i Karlsøy

Flyktningarbeidet i Karlsøy Flyktningarbeidet i Karlsøy Ha på plass minimum en boligsosial plan skal kunne brukes i praktisk arbeid i kommunen og i forhold til Husbankens retningslinjer Ha på plass en plan for flyktningarbeidet skal

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2004 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid I alt 138 357 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som sysselsatte ved utgangen av november 2002. Disse utgjorde 57,6 prosent av denne

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 13. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Faktahefte om innvandrere og integrering F A

Faktahefte om innvandrere og integrering F A Faktahefte om innvandrere og integrering i F A KT A 2009 Forord Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i dette heftet samlet utvalgte begreper, tall og informasjon om innvandring og integrering.

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 6. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 14. Innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre

Detaljer

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Introduksjonsloven lov av 4.juli 2003 nr. 80 Styrke mulighet for: Økonomisk selvstendighet Deltakelse i arbeid eller videre utdanning

Detaljer

Faktahefte om innvandrere og integrering F A K

Faktahefte om innvandrere og integrering F A K Faktahefte om innvandrere og integrering i F A K TA 2011 Innhold u 1. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet 5 u 2. Nøkkelbegreper 10 u 3. Innvandrerbefolkningen 15 u 4. Asylsøkere og flyktninger

Detaljer

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi-rapport 5D-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Fredrikstad Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidebilde: Fra Fredrikstad

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5C-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Stavanger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Region Stavanger/Fotograf

Detaljer

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover? Økonomiske analyser 6/25 hvor mange vil flytte i årene framover? Vebjørn Aalandslid Den langsiktige trenden for -24 er at det har vært en økning både i innvandring og i utvandring. I denne perioden har

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 12. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 8. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 2. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum.....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.10.2008 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune INNVANDRERBEFOLKNINGEN I BERGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune Innvandrerbefolkningen 1 i Bergenharøkt markantdesisteårene.bergenharsammenliknet medosloog endel andrekommunerpåøstlandethattenrelativt

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

Innvandrerbefolkningen er mangfoldig

Innvandrerbefolkningen er mangfoldig Økonomiske analyser 5/2007 Kristin Henriksen Det er innvandrere fra 213 land i Norge; mange fra Sverige og og noen ganske få fra Guadeloupe og Kiribati. Ved å dele innvandrerbefolkningen inn i grupper

Detaljer

RØDØY KOMMUNE Møte 27.01.2014

RØDØY KOMMUNE Møte 27.01.2014 RØDØY KOMMUNE Møte 27.01.2014 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - IMDi I overkant av 200 ansatte Landsdekkende med seks regionkontor: IMDi Sør, IMDi Vest, IMDi Øst, IMDi Indre Øst, IMDi Midt-Norge

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5E-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Skien Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Fra den årlige skulpturutstillingen

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning 07.01.2014 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Utvikling

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG SAKSPAPIR BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG SAKSPAPIR BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 10/1183 I Arkiv sakid.: 09/2326 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG I I Saksbehandler: Steinar Johansen I Dato: 03.03.2010

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 2007/29 Rapporter Reports Kristin Henriksen Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer