MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket Arkivsaksnr. PS 36/14 RS 17/14 RS 18/14 RS 19/14 PS 37/14 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregionen Høring om lov om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereformen Søknad kommunal garanti byggelån, Frosta Golfklubb 2014/ /652 PS 38/14 Rapport Folkehelseprosjektet , Frosta kommune 2011/1090 PS 39/14 PS 40/14 Møteplan for Formannskap og Kommunestyre 2. halvår 2014 Gjennomgang av utbygginga ved Hovdalsvatnet 2014/ /2144

3

4 PS36/14Referatsaker RS17/14Orienteringerfraordfçrer RS18/14OrienteringVærnesregionen

5 Dato: 14. mai 2014 Saksnr.: 14/3975 Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma 1. BAKGRUNN, SAMANDRAG OG HØYRINGSFRIST Det skal gjennomførast ei kommunereform, sjå nærare Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidd eit framlegg til lovendring som styrker den statlege kontrollen med økonomien til kommunane. Føremålet med framlegget til lovendring er å sikre at kommunane ikkje gjennomfører uheldige økonomiske disposisjonar og strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Framlegget til lovendring går ut på at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtalar ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen. Departementet vil leggje opp til ei effektiv og ubyråkratisk handsaming av søknader om godkjenning av låneopptak osb. Ei føresegn om statleg økonomisk kontroll gjaldt òg i forkant av forvaltningsreforma i åra 2007 til 2009, sjå Ot.prp. nr. 14 ( ) Om lov om endringer i kommuneloven (kontroll med fylkeskommunenes økonomi fram til forvaltningsreformens ikrafttredelse). Departementet ber om synspunkt på framlegget til lovendring. Høyringsfristen er 25. juni Høyringsfråsegner kan sendast til postmottak@kmd.dep.no eller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo. Vi ber om at høyringsinstansane vurderer om saka bør leggjast fram for eller sendast vidare til underliggjande organ, organisasjonar osb. som ikkje står på høyringslista. Framlegget til lovendring gjeld for budsjettåra Departementet tek sikte på at lovendringa skal gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter dagen då høyringsnotatet blei sendt ut. 2. GJELDANDE RETT 2.1 Kontroll etter kommunelova Med heimel i kommunelova fører departementet kontroll med enkelte økonomiske disposisjonar i dei kommunane som er underlagde vilkårsbunden kontroll og godkjenning. I tråd med prinsippa i kommunelova er slik kontroll først og fremst grunngjeven med omsynet til den økonomiske balansen i den enkelte kommunen på kort og lang sikt, og ønsket om å ivareta nasjonaløkonomiske omsyn og unngå press på staten om auka overføringar. Dei mest Side 1 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

6 sentrale kontrollområda er kontroll med den økonomiske balansen i årsbudsjetta og godkjenning av lån og garantiar. Kontrollen kan vere generell og gjelde for alle kommunar (på bokmål kalla ubetinget kontroll ) eller vere vilkårsbunden (på bokmål kalla betinget kontroll ). Den statlege kontrollen kan variere ut frå kva type vedtak det er tale om. Lovlegkontroll Kommunelova har ein generell regel om lovlegkontroll i 59. Etter 59 nr. 5 kan departementet på eige initiativ ta ei avgjerd opp til lovlegkontroll. Departementet kan lovlegkontrollere både vedtak om årsbudsjett, låneopptak og andre økonomiske disposisjonar. Lovlegkontroll er ein etterfølgjande kontroll, som inneber at vedtaket kan bli kjent ugyldig av statlege styresmakter dersom vedtaket strir mot lov. Dette inneber til dømes at eit budsjettvedtak kan setjast i verk før lovlegkontrollen er gjennomført. Kommunelova har ein særregel om lovlegkontroll av vedtak om årsbudsjett for kommunane som er registrert i Register om vilkårsbunden godkjenning og kontroll (ROBEK). I 60 nr. 2 heiter det at departementet skal føre kontroll med at vedtaket i kommunestyret om årsbudsjett er lovleg for kommunane som er registrert i ROBEK. Kommunelova 46 slår fast at årsbudsjettet skal vere i økonomisk balanse og at det skal vere realistisk. Ein lovlegkontroll inneber at i dei tilfella der årsbudsjettet ikkje er i økonomisk balanse og/eller inntekts- og utgiftssida ikkje kan seiast å vere realistisk budsjettert, skal departementet oppheve budsjettvedtaket. Då er vedtaket ikkje lenger gyldig, og kommunestyret må gjere eit nytt budsjettvedtak. Fullmakta til å føre kontroll med primærkommunane er delegert til fylkesmannen. Godkjenning Statleg godkjenning av kommunale vedtak er eit sterkare verkemiddel enn lovlegkontroll. Krav om statleg godkjenning inneber at eit vedtak i kommunestyret ikkje er gyldig før det har blitt godkjent av statlege styresmakter. Ei godkjenning av eit vedtak inneber både ein lovlegkontroll og ein kontroll av realiteten i vedtaket, det vil seie om vedtaket er tenleg. Krav om godkjenning inneber at to instansar må medverke for at det skal kunne gjerast eit gyldig vedtak. Av omsyn til det kommunale sjølvstyret, er praksis at det skal mykje til før statleg styresmakt prøver om kommunale vedtak er føremålstenlege. Statleg godkjenning blir nytta i samband med to typar økonomiske disposisjonar: lån og garantiar. Det følgjer av kommunelova 60 at for dei kommunane som er registrerte i ROBEK, skal vedtak om opptak av lån og langsiktig avtale om leige av bygningar, anlegg og varige driftsmiddel som gjev utgifter utover dei fire neste budsjettåra, godkjennast av departementet før vedtaket er gyldig. Den enkelte kommunen pliktar å orientere kontraktsmotparten dei vil inngå avtale med, om kravet om godkjenning. Dette er ei vilkårsbunden ordning som heng saman med den økonomiske situasjonen i kommunen. ROBEK-registeret har både positiv og negativ truverde. Det vil seie at alle som konsulterer registeret, skal vere sikre på at dei registrerte opplysningane er korrekte, og at dei kommunane som ikkje er registrerte i registeret, ikkje er underlagde reglane om vilkårsbunden godkjenning. Det følgjer av kommunelova 51 nr. 1 at alle vedtak om garantiar skal godkjennast av departementet. Fullmakta til å gje godkjenning er delegert til fylkesmennene når det gjeld primærkommunane. For garantiar eksisterer det altså ei generell, ikkje ei vilkårsbunden, godkjenningsordning. Ein garanti blir først ei utgift for kommunen dersom garantiansvaret Side 2 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

7 blir gjort effektivt, og garantiar inneber dermed ei større uvisse enn lån når det gjeld framtidig økonomisk handlefridom og forpliktingar. Kommunereforma fører ikkje til auka behov for kontroll med kommunale garantiar. 2.2 Kontroll etter inndelingslova når utgreiing om samanslåing er sett i gang Når utgreiing om samanslåing eller deling (inndelingslova 3 andre ledd bokstav b) er sett i gang, kan departementet føre kontroll med om budsjettvedtaka i dei aktuelle kommunane er lovlege. Lovlegkontrollen går ut på å vurdere om budsjettvedtaket er i samsvar med krava i kommunelova 46 om at budsjettet skal vere realistisk og i økonomisk balanse. Ved handsaminga av Prop. 109 L ( ) Endringar i inndelingslova blei den statlege kontrollen med økonomien i forkant av inndelingsendringar ikkje lenger obligatorisk, men opp til skjønet til fylkesmannen. Grunngjevinga var at det ikkje er naudsynt å føre kontroll i kvart tilfelle eller i heile perioden mellom utgreiinga og gjennomføringa. 3. DEPARTEMENTETS VURDERINGAR Per mai 2014 er 51 kommunar registrerte i ROBEK. Dei aller fleste kommunane er dermed frie til å ta opp lån så lenge låneopptaket knyter seg til eit lovleg låneføremål. I forkant av samanslåingar kan lånegjelda auke fordi det sitjande kommunestyret kan investere og velte kostnadane over på den nye, større kommunen. Departementet ser behov for sterkare statleg kontroll med kva for økonomiske forpliktingar den enkelte kommunen tek på seg i forkant av kommunereforma. Dette er bakgrunnen for at departementet vil vite kva høyringsinstansane meiner om at alle kommunar frå og med budsjettåret 2015 til og med budsjettåret 2017, blir underlagde krav om statleg godkjenning av låneopptak og enkelte langsiktige leigeavtalar, sjå nærare om framdrifta i kommunereforma i Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Framlegget til lovendring gjeld ikkje fylkeskommunane. Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Det er ikkje tenleg å legge avgrensingar på investeringsnivået i seg sjølv. Dersom ein kommune er i økonomisk balanse, skal fylkesmannen ikkje nekte eit lån utifrå ei rein økonomisk vurdering. Denne styrkinga av den statlege kontrollen krev ei endring i kommunelova. Endringane vil innebere at også dei kommunane som ikkje er registrerte i ROBEK etter kommunelova 60 nr. 1, vil bli underlagde lånegodkjenning. For kommunane vil dermed denne statlege, økonomiske kontrollen gjelde utan vilkår for budsjettåra Side 3 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

8 ROBEK er eit register over dei kommunane som er underlagde vilkårsbunden kontroll etter 60 nr. 1. Departementet tek sikte på å gje informasjon på nettstaden til ROBEK om eit eventuelt nytt krav om statleg godkjenning i 60 nr. 6. Informasjonen på nettstaden om kravet om statleg godkjenning av låneopptak osb. etter framlegget til lovendring, vil ikkje ha rettsverknader, i motsetning til den ordinære registreringa av kommunar i ROBEK, sjå 60 nr. 4 andre punktum. Framlegget til lovendring vil innebere at enkelte vedtak ikkje vil vere gyldige utan statleg godkjenning. Den enkelte kommunen pliktar etter framlegget å orientere kontraktsmotparten dei vil inngå avtale med, om kravet om godkjenning. Kravet om statleg godkjenning av låneopptak og langsiktige leigeavtalar vil vere knytt til kommunestyret sine vedtak. Ved handsaminga av investeringsdelen i årsbudsjettet skal kommunestyret vedta investeringane som skal gjennomførast og korleis investeringsporteføljen skal finansierast. I samband med dette gjer kommunestyret vedtak om eventuelle låneopptak, det vil ofte seie ei endring av låneramma. Leigeavtalar der alt det vesentlege av økonomisk risiko og kontroll med det underliggjande leigeobjektet er gått over på leigetakar (finansiell leasing), skal etter god kommunal rekneskapsskikk handsamast som ei lånefinansiert investering i budsjett og rekneskap. Det inneber at slike avtalar vil bli handsama av kommunestyret og vil bli omfatta av eit krav om godkjenning. Leigeavtalar som er inngått på administrativt nivå som ei disponering av budsjettet, vil ikkje vere omfatta av eit krav om godkjenning. For dei fleste kommunane vil framlegget til lovendring i praksis innebere at eitt vedtak per år må ha statleg godkjenning. I tillegg kjem eventuelle budsjettrevisjonar i løpet av året der kommunen gjer vedtak om å ta opp nye lån. Kompetansen til å godkjenne kommunale låneopptak osb. er i framlegget til lovendring lagt til fylkesmannen. Fylkesmannen har inngåande kjennskap til alle kommunar i fylket og deira økonomi og utfordringar. Fylkesmannen har òg kjennskap til kva for inndelingsendringar som vil kunne vere aktuelle lokalt. Samla sett har fylkesmannen eit godt grunnlag for å føre den naudsynte kontrollen med låneopptaka til kommunane i forkant av kommunereforma. Dersom ei inndelingsendring har kome langt og det er etablert ei fellesnemnd etter inndelingslova 26, kan det vere tenleg at fellesnemnda gjev fråsegn om budsjettet og økonomiplanen for dei involverte kommunane, sjå rundskriv H-01/07. Det vil vere tenleg om fylkesmannen fram til utgangen av 2017 også skal vurdere om låneopptak eller langsiktige leigeavtalar i kommunar registrerte i ROBEK etter kommunelova 60 nr. 1, er strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Fylkesmennene handsamar normalt søknader om lånegodkjenning raskt. Det er truleg ikkje behov for å setje fristar for fylkesmannen si sakshandsaming av søknader om lånegodkjenning. Departementet legg til grunn at kommunane bør kunne vente effektiv sakshandsaming og svar innan rimeleg tid. Når sentrale styresmakter vurderer å auke den statlege kontrollen retta mot kommunane, må ein vege omsynet til det kommunale sjølvstyret mot det statlege behovet for kontroll. Inndelingslova legg rammene for lokalt initierte prosessar fram mot inndelingsendringar. Ved gjennomføring av ei nasjonal kommunereform blir inndelingsendringar eit tema for alle kommunar. For å sikre samanslåtte kommunar etter kommunereforma dei best moglege vilkåra for drifta og utviklinga vidare, kan det vere behov for styrka statleg kontroll i åra fram mot reforma. Utover desse tiltaka vil det truleg ikkje vere behov for avgrensingar på dei Side 4 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

9 økonomiske disposisjonane til kommunane eller deira forvaltning av eigendelane i forkant av kommunereforma. 3.1 Når vil eit krav statleg lånegodkjenning gjelde frå? Framlegget til lovendring gjeld vedtak om lån som skal takast opp i budsjettåra 2015, 2016 og Eit lån som er vedtatt som ledd i budsjettvedtaket for 2015 kan først takast opp i Departementet tek sikte på at ein eventuell proposisjon til Stortinget blir fremja raskt etter sommaren 2014 med sikte på vedtak hausten For å unngå tilpassingar for å kome rundt kravet om statleg godkjenning, tek departementet sikte på at lovendringa etter vedtaket skal gjelde frå og med dagen då høyringsnotatet blei sendt ut. Dette inneber at framlegget til lovendring vil gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter 14. mai Fram til 1. januar 2015 vil eit vedtak om låneopptak som ledd i budsjettvedtaket for 2015, vere av intern karakter og ein plan for komande aktivitet. Grunnlova 97 er ikkje til hinder for at ei lov i nokre høve kan gjelde for hendingar eller posisjonar før lova er handsama og vedteken. Dette høyringsnotatet blir sendt ut samtidig med at Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 blir fremja for Stortinget. Høyringa er omtalt i proposisjonen. Kommuneproposisjonen gjev føringar for rammene for budsjettprosessen i kommunane for 2015 og departementet legg til grunn at framlegget til lovendring i høyringsnotatet i løpet av kort tid er kjent for kommunane, også ved at dei er høyringsinstansar. Departementet oppmodar kommunane til å leggje til grunn for arbeidet med budsjetta for 2015 at fylkesmannen skal godkjenne vedtak om låneopptak og leigeavtalar i tråd med framlegget i dette høyringsnotatet. Å leggje ein slik føresetnad til grunn er etter departementets vurdering inga stor ulempe dersom det likevel ikkje skulle bli fremja ein lovproposisjon eller Stortinget ikkje er samd i framlegget om å endre lova. 3.2 Avgrensingar i verkeområdet Framlegget til lovendring gjeld ikkje fylkeskommunale vedtak. Framlegget gjeld heller ikkje Longyearbyen lokalstyre som elles er bunde av kommunelova 60, sjå framlegget til endring i svalbardlova 43. I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet er utforminga av føresegna i svalbardlova forenkla utan at ein tek sikte på realitetsendringar. 4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR Handsaminga av søknader om lånegodkjenning vil bli handtert innanfor dei ordinære rammene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For kommunane vil dei administrative konsekvensane vere svært avgrensa, men det vil måtte gjerast nytt vedtak i kommunen dersom fylkesmannen ikkje godkjenner låneopptaket eller leigeavtalen. Dersom ein kommune ikkje får godkjenning og forpliktingane i ein kontrakt blir broten, kan kommunen få eit tap på kontraktsrettsleg grunnlag. Departementet viser til at kommunane kan unngå slike tap ved å informere kontraktsmotpartane og søke om godkjenning før dei lèt seg binde av avtalar. Ein legg til grunn at slike tap for kommunesektoren som heilskap vil vere svært avgrensa. Side 5 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

10 5. FRAMLEGG TIL LOVENDRINGAR I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal 60 nytt nr. 6 lyde: I 6. Også for kommuner som ikke er underlagt statlig godkjenning etter nr. 1, er vedtak i kommunestyret for budsjettårene 2015 til og med 2017 om opptak av lån eller om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter ut over fire budsjettår, ikke gyldig før det er godkjent av fylkesmannen. Kommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om kravet om godkjenning. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal 43 lyde: II Kommuneloven 59, 60 nr. 1 til 5 samt kapittel 10 A får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Lova tek til å gjelde straks, med verknad frå og med 14. mai III Side 6 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

11 Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref Dato 14/ Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma Det skal gjennomførast ei kommunereform, sjå Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Departementet har utarbeidd eit framlegg til lovendring som styrker den statlege kontrollen med økonomien til kommunane. Framlegget går ut på at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtalar for budsjettåra ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen. Høyringsfristen er 25. juni Høyringsfråsegner kan sendast til postmottak@kmd.dep.no eller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112, Dep 0032 Oslo, merka sak 14/3975. Vi ber høyringsinstansane vurdere om saka bør leggjast fram for eller sendast vidare til underliggjande organ, organisasjonar osb. som ikkje står på høyringslista. Vi gjer merksam på at alle kan sende inn sine synspunkt. Fråsegnene vil bli lagt ut på nettsida til departementet. Med helsing Sølve Monica Steffensen (e.f.) ekspedisjonssjef Vedlegg: Høyringsnotat Siri Halvorsen avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur Postadresse Telefon* Sakshandsamar Postboks 8112 Dep Martin Hill Oppegaard NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no mop@kmd.dep.no

12 Frosta kommune Arkivsak: 2014/652-6 Arkiv: D11 Saksbehandler: Elin Bjørnstad Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Søknad kommunal garanti byggelån, Frosta Golfklubb 1 I Diverse dokumenter kommunal garanti, Frosta Golfklubb Frosta Golfklubb 2 I Vedtak opptak lån i Frosta Golfklubb Frosta Golfklubb 3 I Forespørsel Aasen Sparebank - Byggelån Frosta Golfklubb Frosta Golfklubb 4 I Profilering og satsning, Frosta Golfklubb Frosta Golfklubb 5 I VS: >Nedbetalingsplan Byggelån Frosta Golfklubb Frosta Golfklubb 6 S Søknad kommunal garanti byggelån, Frosta Golfklubb 7 I Firmaattest Frosta Golfklubb Frosta Golfklubb 8 N Byggetillatelse lager Frosta Golfklubb Elin Bjørnstad 9 I Budsjett 2014, Frosta Golfklubb Frosta Golfklubb 10 I Finansieringsplan Idrettshus Frosta Golfklubb Frosta golfklubb 11 N Kostnadsoverslag Idrettshus, Frosta Golfklubb Elin Bjørnstad Vedlegg 1 Vedtak opptak lån i Frosta Golfklubb 2 Virksomhetsplan for Frosta Golfklubb rev. 3 Lovnorm Frosta Golfklubb - febr Regnskap Firmaattest Frosta Golfklubb 6 Byggelån Frosta Golfklubb 7 VS: >Nedbetalingsplan Byggelån Frosta Golfklubb 8 Reportasje Norsk Golf fra åpningen av puttebanen juni Helse i hvert slag! - prosjekt Byggetillatelse lager Frosta Golfklubb 11 Årsmøtereferat Frosta Golfklubb Signerte tegninger, nytt idrettshus Golfklubben 13 Kostnadsoverslag Idrettshus, Frosta Golfklubb 14 Finansieringsplan Idrettshus Frosta Golfklubb 15 Garanti - Golfklubben 16 Informasjon til sikkerhetsstiller

13 Rådmannens forslag til vedtak Frosta kommune stiller kommunal garanti for serielån overfor Frosta Golfklubb for lån i Aasen Sparebank pålydende kr ,-. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet til Frosta Golfklubb nedbetales med forskutteringsordning av spillemidler når alle kriterier for dette kan fylles, senest innen en 2- års periode. Garantien gjelder for lånets hovedstol på kr ,- med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overskride kr ,-. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling på lånet og opphører 2 år etter låneopptak for Frosta Golfklubb med tillegg av inntil 2 år, jf. Garantiforskriftens 3. Det er videre en forutsetning at tilskudd og spillemidler m.v. som Frosta Golfklubb vil få i forbindelse med bygging av klubbhus i sin helhet går til nedbetaling av lånet. Det forutsettes at Frosta Golfklubb kontinuerlig foretar innsending av revidert årsregnskap, årsberetning og årsbudsjett under garantiens løpetid. Behandling i Formannskapet Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret Frosta kommune stiller kommunal garanti for serielån overfor Frosta Golfklubb for lån i Aasen Sparebank pålydende kr ,-. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet til Frosta Golfklubb nedbetales med forskutteringsordning av spillemidler når alle kriterier for dette kan fylles, senest innen en 2- års periode. Garantien gjelder for lånets hovedstol på kr ,- med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overskride kr ,-. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling på lånet og opphører 2 år etter låneopptak for Frosta Golfklubb med tillegg av inntil 2 år, jf. Garantiforskriftens 3. Det er videre en forutsetning at tilskudd og spillemidler m.v. som Frosta Golfklubb vil få i forbindelse med bygging av klubbhus i sin helhet går til nedbetaling av lånet. Det forutsettes at Frosta Golfklubb kontinuerlig foretar innsending av revidert årsregnskap, årsberetning og årsbudsjett under garantiens løpetid.

14 Bakgrunn for saken: Frosta Golfklubb ønsker å bygge ut sitt idrettshus med lageravdeling, samt oppgradere klubbhuset innvendig. De trenger et byggelån for maks to år for å realisere prosjektet, før kommunal forskutteringsordning for spillemidler kan utløse lånet inntil spillemidler tildeles på anlegget. Saksopplysninger: Frosta Golfklubb har per i dag en flott 6-hulls bane i Vågen, samt en ny miniputtbane de fikk midler via Norges Golfforbund til å bygge opp i 2013 og et klubbhus med møtelokale, kantinedel og toalett, bygget i Golfklubben har i flere år hatt med seg gjeld fra tidligere års drift, og dette lånet vil ikke være ferdig nedbetalt før i Det at et lag er så bundet i sin drift 15 år frem i tid kan gi en ond sirkel. Kan man ikke oppgradere noe eller utvikle seg så vil medlemsmassen etter hvert ikke se verdien av medlemskapet, og det å få på plass styreverv gir større og større utfordring når rammene er så marginale. De budsjetter som ble presentert Frosta kommune ved opptak av lån i 2002 når man hadde stiftet Frosta Golfklubb og ville bygge opp baneanlegget var nok ikke så realistiske som man kunne ønsket seg og det er ikke registrert i spillemiddelbasen søknad om spillemidler til å bygge opp anlegget i den tiden. Dette bidro til at man ikke klarte å finansiere lånet som tenkt, det har blitt søkt nye garantiutsettelser flere ganger og per i dag betaler Frosta Golfklubb ca ,- i lån/ år (gjenstående lånebeløp kr ,- i desember 2013, se vedlegg) på anleggsbyggingen i fra De siste to årene har Frosta Golfklubb til tross for dette hatt en spesielt god aktivitet og det jobbes svært målrettet fra styret i klubben (se vedlagte virksomhetsplan med mål og strategier). Når man har et styre med energi ser vi også at sponsorer kommer på plass, medlemsmassen øker, kursvirksomheten har fått et løft etter at golfklubben gikk ut med tilbud til alle Frostinger om gratis kurs våren 2014, samt at det satses mye opp mot barn og unge på anlegget. Skoler utenfor Frosta tar kontakt siden det er gratis å spille på anlegget. Tilgjengeligheten for å spille har også økt ved oppbygging av Puttebanen som er en miniatyrbane det er gratis å spille på. (Se vedlagte artikkel fra Norsk Golfforbund sitt medlemsblad). Et annet satsingsområde er åpent klubbhus for alle i helgene, med salg fra kiosken. Her er det ikke bare golfspiller som kommer innom. Mange som er på «tur» på Frosta er innom for å drikke kaffe. Aktiviteten ellers vises i årsmeldingen for laget, og økonomien per i dag har følgende positive utvikling, både i medlemstall og aktivitet: (se også vedlagte regnskap 2013 og budsjett 2014) Medlemskap kr ,00 kr ,00 Salg på klubbhuset kr ,00 kr ,00 Offentlig tilskudd Grasrotandel kr ,00 kr ,67 Eksterne tilskudd Greenfee kr ,00 kr ,00 Turneringer kr ,00 kr ,00 Sponsorinntekter kr ,00 kr ,00 Kursinntekter kr 5 800,00 mai.12 mai.13 mai.14 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr 8 495,00 kr 9 533,00 kr 8 000,00 kr 6 495,00 kr 6 563,00 kr 5 000,00 kr 6 400,00 kr 7 620,00 kr 7 700,00 kr 3 400,00 kr 6 250,00 kr 9 000,00 kr ,00 kr ,00 kr 1 500,00 kr 4 200,00

15 Søknaden om kommunal garanti for et midlertidig byggelån på kr ,- (gjenfør vedlegg som viser spillemiddeltilskudd oppsatt i kostnadsoverslag og finansieringsplan for nybygg og renovering idrettshus) begrunnes ut i fra behov for midler tilsvarende beløp som spillemiddelordningen innfrir i tilskudd, til renovering av klubbhus og tilbygg lagerlokale. Spillemiddelsøknaden er allerede påbegynt innsendt i spillemiddelbasen, men siden det kreves at alle dokumenter er med, inkl. lånegaranti fra kommunen, så var ikke saken klar til innsending høsten Anlegget er imidlertid nøye gjennomgått av kulturkoordinator i Frosta kommune ift oppbygging av dokumenter som skal inn til spillemiddelsøknaden (se diverse vedlegg). Ift nedbetalingsplan fra Aasen Sparebank så står den aktuelle infoen i mailen fra Aasen ift et lån på ett-to år, nedbetalingsplanen er ikke så reell da lånet ikke skal være av langvarig art. Referert fra mail som vedlagt, svar datert : «Vi kan tilby byggelån til samme betingelser som løpende lån. Dette forutsetter selvfølgelig at den stilles en kommunal garanti fra Frosta kommune på nytt lån på kr ,-. Hvis jeg forsto forespørselen riktig, så vil lånet bli innfridd når prosjektet er ferdigstilt og dere får spillemidlene utbetalt. Det vil da si at deres kostnad på et slikt byggelån vil være rentene av lånesummen for et år. Med vennlig hilsen Aasen Sparebank v/ Kjersti Husby.» Lånesummen er i etterkant av henvendelsen til Aasen Sparebank redusert til ,- da kostnadsrammen på prosjektet har gått noe ned ved ytterligere bearbeiding av kostnadsoverslaget. Utbedring av klubbhus og tilbygg av lager kan ved forhåndsgodkjenning av planer påbegynnes og evt. ferdigstilles i 2014 ved hjelp av kommunal garanti på byggelånet. Så sendes søknad om spillemidler inn med alle vedlegg til fristen 15. oktober 2014, regnskapet kan ferdigstilles vinteren 2014/2015 med revisjon hos KomRev for at Frosta Golfklubb så kan søke om forskuttering av spillemidlene på ordningen i Frosta kommune slik at lånet kan nedbetales i 2015 ved innfrielse av forskuttering (gjenfør sak tilknyttet Solheim lysløype, behandlet i kommunestyret ). Dette gjør at kostnadene ved lånet blir minimale for Golfklubben og prosjektet sees derfor som realiserbart til tross for klubben høye gjeld per i dag. Vurdering: Økonomiske konsekvenser: Kommunal garanti gir ingen direkte økonomiske konsekvenser ut over økt risiko. Neset Golfklubb dekker kapitalutgifter tilknyttet lånet i sin helhet. Kommunens forpliktelser blir gjeldende først ved evt. mislighold av lånene. En mulig konsekvens om man ikke bidrar til utvikling av Golfarenaen er at medlemsveksten kan stagnere og slik gi økte utfordringer for Frosta Golfklubb som ikke klarer å gjøre seg attraktive nok for medlemmene. Dette vil igjen påvirke betalingsevnen på dagens lån fra 2002 som varer frem til Konsekvenser for folkehelse: Frosta Golfklubb tilbyr en allment tilgjengelig aktivitets- og friluftsarena i sommersesongen til Frostas innbyggere, deltidsfrostinger m.fl på et tilnærmet lavterskelnivå, det er åpningstider som bidrar til at mange kan benytte seg av tilbudet. Satsningen på gratis kurs gir flere mulighet til å mestre arenaen og bli kjent med sporten før de velger et medlemskap. Bygging av lagerplass og renovering av sosiale rom på anlegget vil bidra til enklere drift av anlegget og økt fokus på sosialt miljø og samhold. Konklusjon: Kommunal lånegaranti innvilges iht. innstilling. Arne Ketil Auran

16 Rådmann

17

18

19

20 VIRKSOMHETSPLAN FOR FROSTA GOLFKLUBB

21 1 Innledning s Historikk og status s Medlemsutvikling s Organiseringen av Frosta Golfklubb s. 3 2 Visjon, verdigrunnlag og virksomhetsidé 2.1 Visjon s Verdigrunnlag s Virksomhetsidé s. 4 3 Hovedmål s. 4 4 Suksesskriterier s. 4 5 Mål for Frosta Golfklubb 5.1. Klubbens mål for flere golfspillere s Klubbens mål for alle medlemmer s Miljø i klubben s Klubbens baneanlegg s Klubbens maskinpark s Tilfredsstillende bygningsmasse s Nødvendig kurs- og utdanning s God organisasjon og klubbservice s Bæredyktig økonomi s Markedstiltak og kommunikasjon s. 8 6 Handlingsplan for 2014 s. 8 Virksomhetsplanen for Frosta Golfklubb er et styringsredskap for klubben. Den skal bidra til at alle i klubben drar i samme retning for å oppnå en effektiv ressursutnyttelse der alle, hver på sitt område, bidrar til at man jobber for å nå klubbens visjon. De konkrete tiltak som Frosta Golfklubb skal gjennomføre for å nå de enkelte resultatmål under hvert hovedmål, utarbeides etter innspill fra komiteene og behandles av styret i forbindelse med fastlegging av budsjettet. Ved siden av å være et styringsredskap som sikrer helhetlig tanke- og arbeidsprosess gjennom de ulike organisasjonsledd, skal planen også fungere som grunnlag for synliggjøring og salg av golfidretten både ovenfor samfunnet generelt, offentlige myndigheter og næringslivet. Virksomhetsplan for Frosta Golfklubb Side 2

22 1. INNLEDNING 1.1 Historikk og status Frosta Golfklubb er en 6 hulls bane som ligger idyllisk til ved sjøkanten i Vågen, på Korsneshalvøya. Klubben ble stiftet På Vertshuset Vågen var det kalt inn til møte og følgende møtte: Steinar Hansen, Kari Ingebrigtsen, Jon Viken, Thorleif Tvete, Johannes Naavik, Ivar Vold, Egil Harald Hovdal, Britt Line Tvete og Roald Reitan. Det ble foreslått å danne et interimsstyre. Leder: Roald Reitan, Nestleder: Steinar Hansen, Thorleif Tvete, Egil Harald Hovdal, Kari Ingebrigtsen, Bjørn Korsnes og Ivar Vold. Første ordinære årsmøte ble avholdt i oktober Det ble deretter søkt medlemskap i Norges Idrettsforbund og Olympiske komité (NIF) og Norges Golfforbund (NGF). Den ble klubben tatt opp i NIF og i NGF. Banen åpnet i august Banen har en fin beliggenhet og mange spillere ønsker å spille på en 6 hulls bane p.g.a. tidsforbruket. Vi har også blant de gunstigste priser i området og har som regel tidligere åpning og senere stenging av banen p.g.a. gunstig beliggenhet. Det er også lett å nå banen både fra vei og sjø. 1.2 Medlemsutvikling Årstall Antall medlemmer Årstall Antall medlemmer Årstall Antall medlemmer Organisering av Frosta Golfklubb Golfklubbens organisasjon skal være utviklende og kunne tilpasse seg de endringer som påvirker vår situasjon. Skape trygghet og samhørighet gjennom klare og konkrete arbeidsoppgaver tilpasset den enkelte. Ha en flat organisasjon med kort vei fra topp til bunn. Klubben bør tilstrebe å være representert i NGF's organer, herunder: styre, utvalg, komiteer mm. Klubben skal systematisk arbeide for å kvalifisere ansatte og tillitsvalgte. Årsmøte Frosta Golfklubb Styret Ansatt Revisor Valgkomite Komite Komite Komite Komite Virksomhetsplan for Frosta Golfklubb Side 3

23 2. VISJON, VERDIGRUNNLAG OG VIRKSOMHETSIDE 2.1 Visjon for Frosta Golfklubb En visjon uttrykkes gjerne gjennom en form for slagord, og skal skape bilder av en ønsket framtid. Den skal beskrive vår virksomhet i framtiden, som om vi er kommet dit vi vil. 2.2 Verdigrunnlaget for Frosta Golfklubb Golf - en idrett for alle Verdiene skal hjelpe oss til å bli tydelige, få fram det som skiller oss fra andre og klargjøre vår identitet. De skal ikke bare beskrive hvordan vi er, men også hvordan vi vil bli. 2.3 Virksomhetside for Frosta Golfklubb Åpen - Inkluderende Virksomhetsideen er en beskrivelse av hva Frosta Golfklubb skal drive med og for hvem. Frosta Golfklubb skal ha en 6 hullsbane av høy kvalitet. Frosta Golfklubb skal legge forholdene til rette for medlemmene slik at de kan bli bedre golfspillere og derved få mer glede av spillet. Dette skal gjøres ved å tilby en topp bane, et godt treningsfelt, variert tilbud av ulik art. Frosta Golfklubb skal jobbe for å øke antall medlemmer i klubben og skape et godt miljø i klubben. Frosta Golfklubb skal være en effektiv serviceyter for sine medlemmer, og et talerør overfor NGF, Idrettskrets, idrettsråd og lokale myndigheter. 3. HOVEDMÅL Mål beskriver det vi ønsker å oppnå innenfor en bestemt tidsperiode. Vi konkretiserer dette hovedmålet under delmål, som følger nedenfor. Der kommer det også fram under hvilke områder vi ønsker å oppnå målene. Fornøyde medlemmer 4. SUKSESSKRITERIER Suksesskriterier beskriver hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at klubben skal kunne nå sitt hovedmål. En golfklubb preget av soliditet, kreativitet og kompetanse slik at den kan stimulere, utvikle og ivareta ansatte, tillitsvalgte og enkelt medlemmene. En aktiv og veldreven klubb med fokus på tilrettelegging for barn og unge, idrettslig utvikling og sunn økonom. Engasjerte og kompetente trenere og ledere. En golfklubb som er bevist viktigheten av å fremstå som en positiv bidragsyter i lokalmiljøet. Virksomhetsplan for Frosta Golfklubb Side 4

24 5. MÅL FOR FROSTA GOLFKLUBB 5.1 Klubbens mål for flere golfspillere Det er svært viktig for Frosta Golfklubb å få flere medlemmer i klubben. Det er medlemmenes kontingent som først og fremst skal drive klubben økonomisk. Det er også en fordel å ha flest mulig lokale spillere, da fjernmedlemmer som oftest før eller siden skifter klubb. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb skal årlig ha en økning i medlemsmassen på minimum 10 %. Frosta Golfklubb ønsker å satse på barn og ungdom. Dette er klubbens fremtid. Frosta Golfklubb ønsker flere damer/ jenter i miljøet. Ant. År medlemmer % årlig vekst Handlingsplan 2014 Alle som deltok på kurs i 2012 og 2013 må følges opp i sesongen Vi må snarest sørge for at disse etablerer hcp fordi svært få som har etablert hcp slutter å spille golf. Vi må også sørge for å øke andelen hovedmedlemmer, da fjernmedlemmer som oftest før eller siden skifter klubb. Invitere alle 3, 4 og 5 klassinger i Åsen, Frosta og Skogn til kurs. Barn og Golf. 5.2 Klubbens mål for alle medlemmer Frosta Golfklubb skal skape et tilbud til alle. Golf er en idrett for alle - uavhengig av alder og forutsetninger. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb ønsker at 90 % av alle medlemmer har etablert hcp innen Frosta Golfklubb ønsker at minimum 20 % prosent av juniorene skal være jenter. Handlingsplan 2014 Utdanne instruktører slik at vi kan etablere et godt kurstilbud. Tilby kurs til evt. nye medlemmer Etablere et tilbud til juniorer Etablere ulike tilbud til alle aldersgrupper Tilby protimer til medlemmer Virksomhetsplan for Frosta Golfklubb Side 5

25 5.3 Miljø i klubben Frosta Golfklubb skal være en klubb hvor alle trives, og ha et miljø som føles trygt og utviklende for den enkelte. Golfsportens etikk skal respekteres, og klubben skal følge NIF og NGF s lover og regler slik at alle medlemsgrupper blir håndtert likt og med respekt. Klubbhuset skal være et samlingssted for alle. Resultatmål i perioden Et aktivt tilbud til alle medlemmene gjennom hele året (golf & sosialt). Handlingsplan for 2014 Klubbhuset skal være åpent så mye som mulig og være en sosial møteplass. Gjennomføre en vår- og høstturnering som vektlegger godt miljø Midtsommerfest med turnering Lavest mulig inngangsbillett for å rekruttere flere medlemmer Et variert turneringsprogram 5.4 Klubbens baneanlegg Frosta Golfklubb skal ha en effektiv drift og et godt vedlikehold av baneanlegget. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb sitt anlegg skal fremstå som en meget attraktiv 6 hullsbane. Handlingsplan for 2013 Utvide bunkers og gjøre disse større og fylle godt med sand i dem Ny skilting av banen generelt Utdanne/kurse ansatte Ha dugnad før åpning for å klargjøre banen. Ha dugnad etter stenging av banen 5.5 Klubbens maskinpark Frosta Golfklubb skal ha en maskinpark er tilpasset banens behov og som er godt vedlikeholdt. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb skal ha maskiner som til en hver tid er operativ. Frosta Golfklubb skal gjøre nødvendige investeringer i utstyr, for å opprettholde et godt vedlikehold av baneanlegget. Handlingsplan 2014 Full overhaling og service på alle kjøretøyer før sesongstart. Slipe alle aggregater før sesongstart. Inngå serviceavtaler. Plan for utskifting av kjøretøyer. Vurdere kjøp av ny traktor Virksomhetsplan for Frosta Golfklubb Side 6

26 5.6 Tilfredsstillende bygningsmasse Frosta Golfklubb skal ha nødvendig bygningsmasse som dekker klubbens behov. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb skal i perioden vedlikeholde og opprettholde dagens bygningsmasse. Frosta Golfklubb skal ha nytt uthus for lagring av maskinpark innen Handlingsplan 2014 Planprosess for bygging av uthus 5.7 Nødvendig kurs- og utdanning Frosta Golfklubb har behov for kontinuerlig utdannelse av medlemmer for å kunne drive klubben på en forsvarlig og profesjonell måte. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb skal i perioden ha dekket alle behov for nødvendig kurs- og utdanning. Frosta Golfklubb skal prioritere å utdanne instruktører og skaffe kompetanse på banevedlikehold. Handlingsplan 2014 Utarbeide plan for utdanningsbehov fram til 2014 Lage en plan for kursholdere og instruktører 5.8 God organisasjon og klubbservice Frosta Golfklubb skal være tilgjengelig for medlemmene og levere produkter og tjenester som etterspørres. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb skal ha en tilpasningsdyktig organisasjon som til en hver tid er tilpasset behovene. Handlingsplan 2014 Videreutvikle klubbens hjemmeside og være aktiv på sosial medier eks. Facebook Utarbeide gode rutiner som blir arbeidssparende verktøy i den daglige drift. Sende ut informasjon til alle medlemmer en gang pr. måned i sesongen. Virksomhetsplan for Frosta Golfklubb Side 7

27 5.9 Bæredyktig økonomi Frosta Golfklubb skal ha en økonomi som står i forhold til ambisjoner. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb skal i perioden ha en bæredyktig økonomi som er forutsigbar. Frosta Golfklubb skal i perioden øke sine sponsorinntekter. Handlingsplan 2014 Klare rutiner for økonomistyring herunder økonomisk rapportering på alle styremøter i forhold til budsjett. Lage en sponsorplan for klubben Skaffe sponsorer etter en utarbeidet plan 5.10 Markedstiltak og kommunikasjon Frosta Golfklubb skal i perioden gjennom en aktiv og offensiv markeds- og kommunikasjonsvirksomhet for å oppnå mer støtte til golfidretten på lokalt plan. Resultatmål i perioden Frosta Golfklubb skal gjøre klubben bedre kjent i for innbyggere i nærområde. Eks. Frosta, Åsen og Skogn. Frosta Golfklubb skal gjøre klubben bedre kjent i administrasjon i Frosta Kommune og delta aktivt i Frosta Idrettsråd. Styret skal også knytte kontakter det er naturlig å samarbeide med for å fremme golfsporten. Handlingsplan i 2014 Være aktiv i forhold til å markedsføre klubben i media. Lage en profilering og markedsføringsplan av klubben. 6. HANDLINGSPLAN FROSTA GOLFKLUBB 2014 Handlingsplanen beskriver konkret hvilke tiltak som skal gjennomføres og så detaljert som mulig. Den bør inneholde hvem som skal gjøre hva, når og med bruk av hvilke ressurser. Det utarbeides årlige handlingsplaner som den del av budsjettprosessen/budsjettarbeidet. Handlingsplan for 2014 er markert med rød farge i virksomhetsplanen. Virksomhetsplan for Frosta Golfklubb Side 8

28 LOVNORM FOR FROSTA GOLFKLUBB Golfklubber og andre idrettslag skal ha en lov som er i samsvar med NIFs lov og lovnormer vedtatt av Norges Idrettsforbund og Norges Golfforbund. Lovnorm for Frosta Golfklubb i samsvar med dette, vedtatt på årsmøte Lov for Frosta Golfklubb, stiftet Medlem av Norges Idrettsforbund, og medlem i Norges Golfforbund,

29 I. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Formål (1) Klubbens formål er å drive golfidrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. 2 Organisasjon (1) Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. (2) Klubben er medlem av Norges Golfforbund (NGF) (3) Klubben er medlem av NIF gjennom Nord-Trøndelag idrettskrets, hører hjemme i Frosta kommune, og er medlem av Frosta idrettsråd. (4) Klubben skal følge NIFs og tilsluttede organisasjonsledds regelverk og vedtak. NIFs lov gjelder for klubben uavhengig av hva som måtte stå i klubbens egen lov. 3 Medlemmer (1) Alle som aksepterer klubbens og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak kan bli tatt opp som medlem. En søker kan ikke tas opp som medlem uten å ha gjort opp de økonomiske forpliktelsene til klubben og andre organisasjonsledd i NIF. (2) Medlemskap kan nektes i særlige tilfeller. Klubbens avgjørelse kan påklages til idrettskretsen. Klagefristen er 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Idrettskretsens avgjørelse kan påklages til Idrettsstyret innen 3 uker etter at rekommandert melding er mottatt. (3) Medlemskap i klubben er først gyldig og regnes fra den dag første kontingent er betalt. (4) Medlemmet plikter å overholde NIFs, tilsluttede organisasjonsledds og klubbens regelverk og vedtak. (5) Utmelding skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt. (6) Klubben kan frata medlemskap fra medlem som etter purring ikke betaler fastsatt medlemskontingent. Medlem som skylder kontingent for to år taper automatisk sitt medlemskap i klubben og skal strykes fra klubbens medlemsliste. Medlem som har tapt sitt medlemskap kan ikke tas opp igjen før skyldig kontingent er betalt. (7) Klubben skal føre medlemslister. (8) Klubben plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 2

30 4 Medlemskontingent og avgifter (1) Medlemskontingenten fastsettes av årsmøtet. Andre avgifter/egenandeler kan kreves for deltakelse i klubbens aktivitetstilbud. (2) Den som ikke senest 31. desember har sendt skriftlig utmelding av klubben eller melding om overgang til annen kontingent-/avgiftsgruppe, kan anses som medlem i samme kontingent- /avgiftsgruppe i det påfølgende år. 5 Kjønnsfordeling II. TILLITSVALGTE OG ANSATTE (1) Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i klubben skal det velges personer fra begge kjønn. (2) Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være minst to representanter fra hvert kjønn der det velges eller oppnevnes mer enn 3 personer. Der det velges eller oppnevnes 3 personer eller færre skal begge kjønn være representert. Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen. (3) Idrettskretsen kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. (4) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og konsekvensene av manglende oppfyllelse av bestemmelsen. 6 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett m.v. (1) For å ha stemmerett og være valgbar må man være fylt 15 år, vært medlem av klubben i minst en måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt. (2) En arbeidstaker i en klubb har ikke stemmerett på klubbens ordinære eller ekstraordinære årsmøte. Dette gjelder ikke for spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i klubben. (3) En person kan ikke samtidig inneha mer enn ett av følgende verv i klubben: medlem av styre, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor. (4) En person kan ikke ha tillitsverv knyttet til samme idrett i flere idrettslag/klubber som deltar i samme konkurranse. (5) Engasjert revisor har talerett på ordinært og ekstraordinært årsmøte i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 3

31 (6) Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett på ordinært og ekstraordinært årsmøte i klubben. (7) Med forslagsrett menes retten for medlem til å fremme forslag til klubbens årsmøte og til å fremme forslag under årsmøtet. 7 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker (1) En arbeidstaker i klubben er ikke valgbar til verv i klubben eller overordnede organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får ansettelse i klubben plikter å fratre tillitsvervet, og gjeninntrer når ansettelsesforholdet opphører. (2) En arbeidstaker i klubben kan ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller møte i overordnede organisasjonsledd. (3) Første og andre ledd gjelder ikke for arbeidstaker som er spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i klubben. (4) Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på person som har oppdragsavtale som i omfang kan sammenlignes med et ansettelsesforhold med klubben. (5) Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at klubben gir de ansatte rett til å utpeke et eller flere medlemmer blant de ansatte til klubbens styre. (6) Idrettskretsen kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon. (7) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon. 8 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til klubben (1) En person som har en avtale med klubben som gir vedkommende en økonomisk interesse i driften av klubben er ikke valgbar til verv innen klubben eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt i eller aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person med økonomisk interesse i driften av klubben. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av klubben. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og gjeninntrer når forholdet opphører. (2) Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller møte i overordnede organisasjonsledd. (3) Idrettskretsen kan når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon. (4) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 4

32 9 Inhabilitet (1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i klubben er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse: a) når vedkommende selv er part i saken b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part d) når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken. (2) Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part. (3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i klubben. (4) Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte, oppnevnte representanten eller ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt og idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende viker sete. (5) Med part menes i denne bestemmelsen person, herunder juridisk person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. (6) I styrer, komiteer og utvalg treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. (7) I øvrige tilfeller avgjør vedkommende selv om vedkommende er inhabil. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller vedkommende ellers finner grunn til det, skal vedkommende selv forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnete til avgjørelse. (8) Bestemmelsen gjelder ikke på årsmøtet i klubben. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 5

33 10 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll (1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i klubben vedtaksføre når et flertall av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. (2) Vedtak kan fattes ved skriftlig saksbehandling eller ved fjernmøte. Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre. (3) Det skal føres protokoll fra styremøter. 11 Tillitsvalgtes refusjon av utgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Godtgjørelse Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter inkludert tapt arbeidsfortjeneste, som påføres vedkommende i utførelsen av vervet. Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjørelse for sitt arbeid. Refusjon for tapt arbeidsfortjeneste skal fremgå av vedtatt budsjett og regnskap. Styrehonorar skal fremkomme av årsberetningen. 12 Regnskap, revisjon, budsjett mv. (1) Klubben er regnskaps- og revisjonspliktig. III. ØKONOMI (2) Klubber med en årlig omsetning på under kr 5 millioner skal følge NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser. Øvrige klubber skal følge regnskapsbestemmelsene i regnskapsloven og revisjonsbestemmelsene i revisorloven, og skal engasjere revisor og velge kontrollkomité. Kontrollkomiteens oppgaver følger av NIFs lov (3) Bankkonti skal være knyttet til klubben og disponeres av kasserer med innsynsrett av leder. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer. (4) På årsmøtet skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet. Regnskap og budsjett for klubb som er organisert med grupper/avdelinger, skal også omfatte regnskapene og budsjettene for gruppene/avdelingene, og skal følge oppsettet i Norsk Standard kontoplan. (5) Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. (6) Klubben kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 6

34 (7) Disposisjoner av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til klubbens størrelse og virksomhet, herunder låneopptak, skal vedtas av årsmøtet. Årsmøtet bør vedta et særskilt fullmakts reglement knyttet til slike disposisjoner. 13 Årsmøtet IV. ÅRSMØTE, STYRE, UTVALG MV. (1) Årsmøtet er klubbens øverste myndighet, og avholdes hvert år i februar måned. (2) Årsmøtet innkalles av styret med minst én måneds varsel direkte til medlemmene eventuelt på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på klubbens internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på internett eller på annen forsvarlig måte. Forslag som skal behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være gjort tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. (3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør årsmøtet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om årsmøtet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles. (4) Alle klubbens medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være tilstede, eventuelt vedta at årsmøtet kun er åpent for medlemmer. (5) Årsmøtet er vedtaksført dersom det møter et antall stemmeberettigete medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. klubbens lov. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse. (6) På årsmøtet kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på utsendt/kunngjort sakliste. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigete på årsmøtet vedtar det, ved godkjenning av saklisten. 14 Ledelse av årsmøtet Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke å være medlem av klubben. 15 Årsmøtets oppgaver (1) Årsmøtet skal: 1. Godkjenne de stemmeberettigede. 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden. 3. Velge dirigent, referent, samt 2 medlemmer til å underskrive protokollen. 4. Behandle klubbens årsmelding. 5. Behandle klubbens regnskap i revidert stand. 6. Behandle forslag og saker. 7. Fastsette medlemskontingent. 8. Vedta klubbens budsjett. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 7

35 9. Behandle klubbens organisasjonsplan. 10. Foreta følgende valg: a) Leder b) Nestleder c) Kasserer Sekretær Styremedlem d) 2 varamedlemmer e) Øvrige valg i henhold til årsmøtevedtatt organisasjonsplan, jf. pkt. 9. f) 2 revisorer g) Representanter til ting og møter i de organisasjonsledd klubben har representasjonsrett. h) Valgkomité med leder og 2 medlemmer (2) Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall. (3) Valgkomiteen velges på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret. 16 Stemmegivning på årsmøtet (1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for å være gyldig, være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ingen representant har mer enn en stemme. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. (2) Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt. (3) Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. (4) Når det ved valg skal velges flere ved en avstemning, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentant. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så omvalg mellom de øvrige kandidater og etter denne avstemning anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. (5) For å være gyldig må valg være gjennomført i henhold til 5 til 8. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 8

36 17 Ekstraordinært årsmøte (1) Ekstraordinært årsmøte i klubben innkalles av klubbens styre med minst 14 dagers varsel etter: a) Vedtak av årsmøtet i klubben. b) Vedtak av styret i klubben. c) Vedtak av styret i overordnet organisasjonsledd. d) Skriftlig krav fra 1/3 av klubbens stemmeberettigete medlemmer. (2) Ekstraordinært årsmøte innkalles direkte til medlemmene eventuelt på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på klubbens internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på internett eller på annen forsvarlig måte. (3) Ekstraordinært årsmøte er vedtaksført dersom det møter et antall stemmeberettigete medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. klubbens lov. Dersom det ekstraordinære årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse. (4) Ekstraordinært årsmøte i klubben skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av årsmøtet. Sakliste og nødvendige saksdokumenter skal følge innkallingen. 18 Klubbens styre (1) Klubben ledes og forpliktes av styret, som er klubbens høyeste myndighet mellom årsmøtene. (2) Styret skal: a) Iverksette årsmøtets og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak. b) Påse at klubbens midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøtet eller i overordnet organisasjonsledd, å sørge for at klubben har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen samt en forsvarlig økonomistyring. c) Etter behov oppnevne komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide mandat/instruks for disse. d) Representere klubben utad. e) Oppnevne ansvarlig for politiattestordningen. (3) Styret skal holde møte når lederen bestemmer det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 9

37 19 Grupper/avdelinger/komiteer (1) Valgkomiteen skal legge frem innstilling på kandidater til alle tillitsverv som skal velges på årsmøtet, med unntak av valgkomité. (2) Klubben kan organiseres med grupper og/eller avdelinger. Klubbens årsmøte bestemmer opprettelse av grupper/avdelinger, og hvordan disse skal organiseres og ledes. Dette vedtas i forbindelse med årlig behandling av klubbens organisasjonsplan, jf. 15 pkt. 9. (3) For grupper/avdelingers økonomiske forpliktelser hefter hele klubben, og grupper/avdelinger kan ikke inngå avtaler eller representere klubben utad uten styrets godkjennelse jf. 18. V. ØVRIGE BESTEMMELSER 20 Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker For alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker gjelder NIFs lov kapittel 11 og Regler for spill, ordensregler m.v. For golfspillet gjelder de golfregler og de regler for etikette som det er vist til i NGFs lov, supplert med NGFs og klubbens lokale regler og turneringsregler. Dessuten gjelder NGFs handicapregler og amatørregler. Innenfor NIFs og NGFs lover og bestemmelser fastsetter klubbens styre de lokale regler, turneringsregler og øvrige regler for spillets avvikling, samt ordens- og sikkerhetsregler for klubbens område, som det finner ønskelig. 22 Lovendring (1) Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte i klubben etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. (2) Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av klubben selv trer ikke i kraft før de er godkjent av idrettskretsen. Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter. (3) I forbindelse med godkjenningen kan idrettskretsen pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk. (4) Endringer i 22 og 23 kan ikke vedtas av klubben selv. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 10

38 23 Oppløsning - Sammenslutning - Konkurs (1) Forslag om oppløsning av klubben må først behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere. For at oppløsning skal skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall. (2) Sammenslutning med andre klubber/idrettslag anses ikke som oppløsning av klubben. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jf. 22. (3) Ved oppløsning eller annet opphør av klubben tilfaller klubbens overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av idrettskretsen. Underretning om at klubben skal oppløses, skal sendes til idrettskretsen 14 dager før klubben holder sitt ordinære årsmøte til behandling av saken. (4) Ved konkurs anses organisasjonsleddet som oppløst når konkurs er avsluttet og det mister således sitt medlemskap i NIF. Lovnorm for Frosta Golfklubb Side 11

39 ÅRSRAPPORT FROSTA GOLFKLUBB 2013 Eiendeler/Gjeld Type Konto Inngående Balanse Bevegelse Utgående balanse Eiendeler 1100 Klubbhus kr ,00 kr - kr ,00 Eiendeler 1110 Bygninger og anlegg kr ,00 kr - kr ,00 Eiendeler 1200 Anleggsmaskiner kr ,00 kr - kr ,00 Eiendeler 1460 Varer på lager kr 9 000,00 kr - kr 9 000,00 Eiendeler 1500 Kundefordringer kr - kr - kr - Eiendeler 1900 Kasse kr - kr - kr - Eiendeler 1920 Danske Bank kr ,79 kr ,73 kr 172,06 Eiendeler 1921 Sparebank1 kr 51,00 kr -51,00 kr - Eiendeler 1923 Aasen Sparebank kr 353,38 kr ,20 kr ,58 Eiendeler 1924 Tippemidler ( ) kr 109,69 kr - kr 109,69 Eiendeler 1925 Sperret kto. jordleie kr ,47 kr 210,05 kr ,52 Eiendeler 1950 Skattetrekk kr ,19 kr ,78 kr ,41 Gjeld 2240 Langsiktig pantelån kr ,28 kr ,28 kr - Gjeld 2290 Nytt Langsiktig pantelån kr - kr ,00 kr ,00 Gjeld 2400 Leverandørgjeld kr ,00 kr 1 788,00 kr - Gjeld 2600 Skattetrekk kr ,00 kr ,00 kr - Gjeld 2940 Skyldig feriepenger kr ,00 kr 568,00 kr ,00 kr ,76 kr ,02 kr ,74 Kostnader Type Konto Bevegelse Budsjett 2013 Budsjett 2014 Kostnader 4200 Varekjøp kr ,22 kr ,00 kr ,00 Kostnader 4230 Rekvisita/kontorutstyr kr -209,00 kr 2 500,00 kr 6 500,00 Kostnader 4320 Varekjøp anlegg/drift kr ,90 kr 5 000,00 kr 5 000,00 Kostnader 5000 Lønn kr ,00 kr ,00 kr ,00 Kostnader 5090 Påløpte feriepenger kr ,00 kr 7 000,00 kr 6 600,00 Kostnader 5990 andre utlegg kr ,00 kr ,00 Kostnader 6010 Avskrivning kr ,00 kr ,00 Kostnader 6031 Kursmateriell kr ,00 kr 4 000,00 kr 4 000,00 Kostnader 6300 Jordleie kr ,00 kr ,00 kr ,00 Kostnader 6310 Kostnad baneanlegg kr ,00 kr ,00 kr ,00 Kostnader 6340 strøm, vann kr ,58 kr ,00 kr ,00 Kostnader 6600 Reparasjoner/vedlikehold kr ,97 kr ,00 kr ,00 Kostnader 6620 Driftsmidler/småanskaffelser kr ,00 kr 7 000,00 kr 6 000,00 Kostnader 6810 Kopiering/trykking kr ,00 Kostnader 6860 Møter, kurs, oppdatering o.l. kr ,00 kr 3 000,00 Kostnader 6900 Telefon og telefax kr ,93 kr 1 500,00 kr 2 500,00 Kostnader 7000 Olje, diesel kr ,25 kr ,00 kr ,00 Kostnader 7020 gjødsel, sand kr ,50 kr ,00 kr ,00 Kostnader 7040 Forsikring kr ,00 kr ,00 kr 9 000,00 Kostnader 7320 Reklame/annonser kr ,00 kr 5 000,00 kr ,00 Kostnader 7410 Kontingent Norges Golfforbund kr ,00 kr ,00 kr ,00 Kostnader 7420 utlegg turneringer kr ,00 kr 4 000,00 kr 3 500,00 Kostnader 7610 Styre og årsmøtekostnader kr -277,00 kr 3 000,00 kr 1 000,00 Kostnader 7770 Gebyr kr ,50 kr 5 000,00 kr 5 000,00 Kostnader 8140 Rentekostnader kr ,35 kr ,00 kr ,00 Kostnader 8150 Gebyrer kr -635,32 kr 1 000,00 kr ,52 kr ,00 kr ,00

40 Inntekter Type Konto Bevegelse Budsjett 2013 Budsjett 2014 Inntekter 3200 Kontingent medlemmer kr ,00 kr ,00 kr ,00 Inntekter 3220 Salg kr ,00 kr ,00 kr ,00 Inntekter 3400 Offentlig tilskudd kr ,00 kr ,00 kr ,00 Inntekter 3441 Grasrotandel kr ,67 kr ,00 kr ,00 Inntekter 3500 Eksterne tilskudd kr ,00 kr ,00 kr ,00 Inntekter 3800 Greenfee kr ,00 kr ,00 kr ,00 Inntekter 3850 Turneringer kr ,00 kr ,00 kr ,00 Inntekter 3900 Sponsorinntekter kr ,00 kr ,00 kr ,00 Inntekter 3910 Kursinntekter kr 5 800,00 kr 5 000,00 kr 6 000,00 Inntekter 3960 Andre inntekter kr ,00 Inntekter 8040 Renteinntekter kr 391,87 Inntekter 8060 Purregebyr kr -96,00 kr ,54 kr ,00 kr ,00 Resultat Type Konto Bevegelse Budsjett 2013 Budsjett 2014 Årsresultat kr ,02 kr ,00 kr ,00

41

42

43 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/ html Side 1 av Fra: Ann Kristin Alstad Reinås[alst-rei@online.no] Dato: :57:03 Til: Bjørnstad Elin Tittel: VS: Byggelån Frosta Golfklubb Med vennlig hilsen Ann-Kristin Alstad Reinås Fra: Husby Kjersti (Aasen Sparebank) [mailto:kh@aasen-sparebank.no] Sendt: 13. februar :24 Til: Bjørnstad Elin; Ann Kristin Alstad Reinås Emne: SV: Byggelån Frosta Golfklubb Hei. Her er forslag på nedbetalingsplan for et slikt lån. Med vennlig hilsen Aasen Sparebank Kjersti Husby Kunderådgiver Tlf: kh@aasen-sparebank.no cid:80b7d7f8-a8ee- 429B-9C91- F75BD137DAD0@gjest.l ocal Er du riktig forsikret - bilde for signaturfil Fra: Bjørnstad Elin [mailto:elin.bjornstad@frosta.kommune.no] Sendt: 10. februar :05 Til: Husby Kjersti (Aasen Sparebank); Ann Kristin Alstad Reinås Emne: SV: Byggelån Frosta Golfklubb Hei! Frosta kommune trenger et oppsett på konkret nedbetalingsplan inkl. renter og evt omkostninger spesifikt på lånet for å kunne behandle garantisaken kunne du sendt oss dette? Ha en god dag! Med vennlig hilsen Elin Anette Bjørnstad Kulturkoordinator, Frosta kommune /

44 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/ html Side 2 av Fra: Husby Kjersti (Aasen Sparebank) [mailto:kh@aasen-sparebank.no] Sendt: 5. februar :30 Til: Ann Kristin Alstad Reinås Kopi: Bjørnstad Elin Emne: SV: Byggelån Frosta Golfklubb Hei. Vi kan tilby byggelån til samme betingelser som løpende lån. Dette forutsetter selvfølgelig at den stilles en kommunal garant fra Frosta kommune på nytt lån på kr ,-. Hvis jeg forsto forespørselen riktig, så vil lånet bli innfridd når prosjektet er ferdigstilt og dere får spillemidlene utbetalt. Det vil da si at deres kostnad på et slikt byggelån vil være rentene av lånesummen for et år. Med vennlig hilsen Aasen Sparebank Kjersti Husby Kunderådgiver Tlf: kh@aasen-sparebank.no cid:80b7d7f8-a8ee- 429B-9C91- F75BD137DAD0@gjest.l ocal Er du riktig forsikret - bilde for signaturfil Fra: Ann Kristin Alstad Reinås [mailto:alst-rei@online.no] Sendt: 9. januar :59 Til: Husby Kjersti (Aasen Sparebank) Kopi: Bjørnstad Elin Emne: Byggelån Frosta Golfklubb Kan du gi et tilbud på byggelån til Frosta Golfklubb på kr ,- Dette er undersøkelse på hva det vil koste før vi setter i gang. Frosta kommune vil komme med en garanti på dette lånet i forbindelse med spillemidler. Vi har en plan om å sette i gang juni 2014 og ferdigstille dette i juni Dette er vårt utgangspunkt. Men i samtaler med Elin Bjørnstad i Frosta kommune kan vi klare og ferdigstille dette inne årets slutt Sender kopi til Elin slik at hun ser kontakten jeg har oppretta med deg i denne saken. Frosta Golfklubb Ann-Kristin Alstad Reinås Røsdalsgrenda Åsenfjord

45 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/ html Side 3 av

46 Rådgiver: Kjersti Husby Rapportdato: (16:22:18) Lånekalkulator Låneberegning Lån: Låneberegning Lånesum Totalt innbetalt Terminbeløp 927 Herav renter og gebyr Løpetid 20 år Lånetype Annuitet Avdr. fri periode Nominell rente 6,95 % Terminer pr. år 12 Effektiv rente 7,40 % Lånekalkulator Side 1 av 4

47 Rådgiver: Kjersti Husby Rapportdato: (16:22:18) Nedbetalingsplan: årsplan Nedbetalingsplan pr. år År Restgjeld Avdrag Rente/gebyr Totalt Lånekalkulator Side 2 av 4

48 Rådgiver: Kjersti Husby Rapportdato: (16:22:18) Grafisk presentasjon Nedbetalingsplan: terminplan Nedbetalingsplan pr. termin Termin dato Restgjeld Avdrag Rente/gebyr Totalt Lånekalkulator Side 3 av 4

49 Rådgiver: Kjersti Husby Rapportdato: (16:22:18) Nedbetalingsplan pr. termin Termin dato Restgjeld Avdrag Rente/gebyr Totalt Det tas forbehold om eventuelle rentejusteringer. Dette tilbudet er gitt ut i fra dagens nominelle satser. Lånekalkulator Side 4 av 4

50

51

52

53

54 «HELSE I HVERT SLAG!» PROSJEKT 2014

55 Med bakgrunn i prosjektet «Helse i hvert slag!» tilbyr vi følgende for sesongen Til alle innbyggere i Frosta kommune, (må ha fast adresse i kommunen), tilbyr Frosta Golfklubb følgende: Gratis kurs "Veien til Golf" Kurset som består av teori og praksis, ca. 12 timer, gjennomføres i en periode på tre til fire uker. Alle får kursmateriell og tilbud om lån av utstyr i kursperioden. Dette har en verdi på kr. 600,- pr. person. Det vil bli kurs ca. en gang i måneden på ettermiddag/kveld. (mai, juni, juli, august og september 2014) Da det er begrenset med plasser på hvert kurs, gjelder det å være tidlig ute med påmelding. Til alle frostinger! Alle med fast adresse i kommunen tilbys gratis kurs på 12 timer i Slik ønsker Golfklubben å gi alle muligheten til å oppleve hvor flott arena Golfbanen er! Kurset består av teori og praksis og gjennomføres over 3-4 uker. Alle får kursmateriell og tilbud om å låne utstyr - til en verdi av kr. 600,-. Etter å ha gjennomført kurset kan alle frostinger få medlemskap til redusert pris for sesongen Følgende medlemskap tilbys: Medlem m/ spillerett SENIOR (20 år og eldre) kr. 1700,- (ordinær pris kr. 2500,-) Medlem m/ spillerett JUNIOR (13-19 år) kr. 500,- (ordinær pris kr. 1000,-) Til alle bedrifter i Frosta kommune! Alle ansatte tilbys gratis kurs på 12 timer i Påmelding må skje via bedriften. Slik ønsker Golfklubben å gi alle muligheten til å oppleve hvor flott arena Golfbanen er! Kurset består av teori og praksis og gjennomføres over 3-4 uker. Alle får kursmateriell og tilbud om å låne utstyr - til en verdi av kr. 600,-. Etter å ha gjennomført kurset kan alle ansatte få medlemskap til redusert pris for sesongen Innmelding og betaling må skje via bedriften. Følgende medlemskap tilbys: Medlem m/ spillerett SENIOR (20 år og eldre) kr. 1250,- (ordinær pris kr. 2500,-) Medlem m/ spillerett JUNIOR (13-19 år) kr. 400,- (ordinær pris kr. 1000,-)

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71 KOSTNADSOVERSLAG Anleggsnummer Navn på anleggsenhet *Nytt idretttshus og renovering, Frosta Golfklubb I) Tilskuddsberettigede kostnader Materialkostnader Herav kjøp A Rabatt B Arbeidskostnader Herav kjøp C Dugnad D Sum kjøp Sum mva. Samlet kostnad (inkl.mva.) Kostnadstype E=A+C F=Ex0,25 G=E+F+B+D Grunnarbeid Betong/betongarbeider Bygg over grunn Oppføring av bygg Elektrisk Vann og avløp Saksomkostninger Lånerenter Drivingrange Sikkerhetsutstyr Endringer eksisterende bygg Innredning gamle klu Maling Sum Sum I: II) Ikke tilskuddsberettigede kostnader (f.eks. opparbeiding av parkeringsplass, bygging av publikumstribuner, nødvendig utstyr som ikke er tilskuddsberettiget) Materialkostnader Herav kjøp Rabatt A B Arbeidskostnader Herav kjøp Dugnad C D Sum kjøp Sum mva. Samlet kostnad (inkl.mva.) Kostnadstype E=A+C F=Ex0,25 G=E+F+B+D Sum 0 0 Sum II: 0 III Samlet kostnad for anlegget (Sum I + Sum II) kr

72

73 Frosta kommune Arkivsak: 2008/ Arkiv: Saksbehandler: Harry Reitan Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Endring av kommunal garanti for lån - Frosta golfklubb 1 I Søknad om endring av kommunal garanti for lån - Frosta golfklubb Frosta golfklubb 2 S Endring av kommunal garanti for lån - Frosta golfklubb 3 I Frosta Golfklubb Rolf Einar Pedersen Vedlegg 1 Søknad om endring av kommunal garanti for lån - Frosta golfklubb 2 Frosta Golfklubb Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyrets vedtak av 027/06 endres slik: 1. Frosta kommune stiller garanti overfor Frosta Golfklubb for et gjeldsbrevlån stort kr ,- i forbindelse med konvertering av tidligere gjeldsbrevlån. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet nedbetales over 20 år og 7 måneder med like store månedlige avdragsbeløp. Kommunens garantiansvar opphører Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet. 3. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn betalingsplanen. Behandling i Formannskapet

74 Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret Kommunestyrets vedtak av 027/06 endres slik: 4. Frosta kommune stiller garanti overfor Frosta Golfklubb for et gjeldsbrevlån stort kr ,- i forbindelse med konvertering av tidligere gjeldsbrevlån. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet nedbetales over 20 år og 7 måneder med like store månedlige avdragsbeløp. Kommunens garantiansvar opphører Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet. 6. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn betalingsplanen. Behandling i Kommunestyret Vedtak Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Kommunestyrets vedtak av 027/06 endres slik: 7. Frosta kommune stiller garanti overfor Frosta Golfklubb for et gjeldsbrevlån stort kr ,- i forbindelse med konvertering av tidligere gjeldsbrevlån. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet nedbetales over 20 år og 7 måneder med like store månedlige avdragsbeløp. Kommunens garantiansvar opphører Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet. 9. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn betalingsplanen. Bakgrunn for saken: Søknad datert Kommunestyrets sak 023/02 den Kommunestyrets sak 027/06 den Saksopplysninger: Frosta Golfklubb søkte Frosta kommune om garanti for lån på kr ,- og fikk dette innvilget fram til Frosta Golfklubb søkte Frosta kommune om forlengelse av garantitiden til og fikk innvilget frem til

75 I henhold til søknad datert og møte med rådmann den søker Frosta Golfklubb på grunn av golfklubbens stramme økonomi om ytterligere forlengelse av garantitiden. Golfklubben ønsker å redusere avdragsbeløpene til kr 3.000,- pr. mnd (kr ,- pr. år) og i tillegg betale renter fullt ut. Dette vil bedre likviditeten til golfklubben men føre til at lånet kan forlenges noe i tid. Skulle økonomien bli bedre ønsker Frosta Golfklubb å nedbetale lånet så snart som mulig. Restbeløp på lån er ifølge e-post fra Fokus Bank på kr ,97. Vurdering: Golfklubben ønsker å redusere avdragsbeløpene til kr 3.000,- pr mnd som vil utgjøre kr ,- i avdrag pr år. Med et restbeløp på lånet på kr ,97,- vil det medføre at lånet vil være nedbetalt om 20år og 7 måneder d.v.s. i august Rådmann er av den oppfatning at risikoen for at den kommunale garantien blir gjort gjeldende blir mindre ved å forlenge garantitiden frem til år Ved å betale faste månedlige avdrag på kr 3.000,- (serielån) vil de årlige lånekostnadene gradvis bli redusert som igjen vil bedre golfklubbens likviditet på sikt. En forutsetning for å forlenge garantitiden må vær at garantibeløpet følger nedbetalingsplanen. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn nedbetalingsplanen. Konklusjon: Kommunestyrets vedtak av 027/06 endres slik: 1. Frosta kommune stiller garanti overfor Frosta Golfklubb for et gjeldsbrevlån stort kr ,- i forbindelse med konvertering av tidligere gjeldsbrevlån. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet nedbetales over 20 år og 7 måneder med like store månedlige avdragsbeløp. Kommunens garantiansvar opphører i Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet. 3. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn betalingsplanen. Arne Ketil Auran Rådmann

76 Aasen Sparebank - i gode og andre dager Returadresse: Aasen Sparebank, Pb 33, 7631 Åsen Sikkerhetsforpliktelse Aasen Sparebank Pb Åsen Tlf.: Dato Frosta Kommune 7633 Frosta Kontonr.: v1oïi Af 1 21JAN2014 FROSTAKOMMUNE Informasjon til sikkerhetsstiller Til informasjon vil vi opplyse følgende om status for Deres sikkerhetsansvar. Låntaker: Org.nr: Frosta Golfklubb Vågen 7633 Frosta Sikkerhet for: investeringslån annuitet Kontonummer Restgjeld pr kr ,00 Deres kausjonsforpliktelse er if1g.kausjonserklæringen begrenset til kr Hvis De har spørsmål vedrørende Deres ansvar som sikkerhetsstiller, bes De kontakte banken. Med hilsen Aasen Sparebank TERNB k12966-b0-lafl-CSB-15731

77 Frosta kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: G00 Saksbehandler: Elin Bjørnstad Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rapport Folkehelseprosjektet , Frosta kommune 1 I VS: Bli med på PULSRUNDEN Norsk friidrett, Mosjonsavd. 2 I VS: Live long enough!!!! Gullesen Astrid Lene 3 I Folkehelse prosjektplanutkast april-11 Bjørnstad Elin 4 S Prosjektplan Folkehelse Frosta kommune N Planleggingsmøte 29. april-11 Elin Bjørnstad 6 I VS: sunne kommuner - program september: Gullesen Astrid Lene folkehelsekonferansen 7 N Folkehelse prosjektmøte 19.juni-11 Anne Mille Røttereng 8 I Påmelding "Bra mat for bedre helse"-kurslederkurs Gullesen Astrid Lene 9 U Høringsinnspill fra Folkehelsegruppa til sentrumsplan Arild Axelsen 10 X Særutskrift - Prosjektplan Folkehelse Frosta kommune I VS: Den Norske Turistforening ønsker å bidra i folkehelsearbeidet Lise Corwin 12 U SV: Revidert søknad midler kultur og helse, Frosta Margunn Skjei Knudtsen m.fl. kommune 13 I Sunne kommuner Gullesen Astrid Lene 14 U SV: BroAschehoug inviterer til kurset Den daglige Skaslien Øystein fysiske aktiviteten. 15 I Ang Da damene dro - tilskudd Folkehelsemidler! Marie Viken 16 U Tilskudd til "Da damene dro - fra Frosta" - Vibeke Breiset folkehelsemidler 17 X Økonomirapport 21.sept X Annonse familieturene okt X Saksliste Folkehelsemøte 30.sept I VS: Tilbud 267 karafler ++ Folkehelse Gullesen Astrid Lene 21 X Arbeidsplan Folkehelse høst-11/vår N Frisklivssentral-tanker Folkehelse Frosta Anne Mille Røttereng 23 I VS: Månedsmelding Kyrre Kvistad 24 I Nyhetsbrev fra Frisklivssentraler i Namdalen Stine Strand 25 X Referat folkehelse prosjektgruppemøte U Referat og fremdriftsplan Folkehelse Frosta Gullesen Astrid Lene m.fl.

78 27 X Veileder for kommunale frisklivssentraler, helsedirektoratet 28 S Orientering om Folkehelseprosjektet 29 U Kostholdsseminar i Hallen, Folkehelse 'Stig Morten Skjæran' 30 I Kosthold og aktiviets-kurset, okt-11 Stig Morten Skjæran 31 I VS: Innsamling av gode modeller for å fremme fysisk Eva J. Vaagland aktivitet blant eldre 32 I VS: Ernæringsprisen 2011 Guri Wist 33 I Referat Matpratmøte november-11 Gullesen Astrid Lene 34 I Referat fra nettverkssamlinga 17. november 2011 Kyrre Kvistad 35 X Prosjektgjennomgang desember X SV: Evaluering og faktura Rune Haug 37 X Særutskrift - Orientering om Folkehelseprosjektet 38 X Arbeidsmøte Folkehelse 6.januar I Rundskriv I-6/2011 Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Skjørholm Toril Bjørken 40 X Logoer folkehelseprosjektet 41 X Avisartikkel febr-12, Frostingen 42 X Referat prosjektmøte 13.april X Folkehelseprofil Frosta kommune I Invitasjon idemøte Frostastien rundt, Frosta Idrettsråd m.fl 45 S Orientering prosjekt Folkehelse våren X Referat Idemyldringsmøte "Frostastien rundt" 47 X Særutskrift - Orientering prosjekt Folkehelse våren X Referat startmøte 11.mars X Saksliste prosjektmøte 1.juni X Referat prosjektmøte X Saksliste 18.nov I Søknad "Da damene dro fra Frosta...til Rondane" 2012 Da damene dro 53 I Søknad: Gutta på tur - et folkehelse eventyr! Gutta på tur 54 U Svar på søknad: Gutta på tur - et folkehelse eventyr! Gutta på tur v/ Rune Haug 55 U Svar på søknad "Da damene dro fra Frosta...til Rondane" Da damene dro I Overføring av økonomisk støtte Gutta på tur v/haug Rune 57 I Søknad om midler turgruppe Tjukkasgjengen v/ Nina Hauge 58 X Referat prosjektgruppemøte 5. sept U Svar på søknad om midler - turgruppe Tjukkasgjengen v/ Nina Hauge 60 U Endelig svar på søknad - "Da damene dro" 2012 Marie Viken 61 X Innkalling til prosjektgruppemøte 17. oktober X Referat prosjektgruppemøte 17. okt X Referat prosjektgruppemøte 5. desember X Referat prosjektgruppemøte 13. februar X Referat prosjektgruppemøte 8. mai X Kladd Rapport Folkehelseprosjektet Jostein Myhr 67 X Rapport Folkehelse Astrid Gullesen 68 X Prosedyre overvekt barn og unge 2011 Astrid Gullesen 69 I Økonomirapport Folkehelse Folkehelsekoordinator 70 U Avslutning Folkehelseprosjektet Astrid Gullesen 71 X Plan fremlegg ledergruppe og kommunestyret Astrid Gullesen m.fl. 72 S Rapport Folkehelseprosjektet , Frosta kommune

79 Vedlegg 1 Rapport Folkehelse 2 Økonomirapport Folkehelse 3 Prosedyre overvekt barn og unge 2011 Rådmannens forslag til vedtak Rapporten tas til orientering. Behandling i Formannskapet Vedtak Rådmannens forslag enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : Rapporten tas til orientering. Bakgrunn for saken: Frosta kommune har i gjennomført prosjekt Folkehelse som en partnerskapsavtale med Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Avtale- og prosjektperioden er nå avsluttet, nå er det opp til Frosta kommune å drive Folkehelsearbeidet videre. Saksopplysninger: Se vedlagte rapport, det blir orientering i Kommunestyremøtet ved prosjektlederne. Vurdering: Økonomiske konsekvenser: Satsningen på Folkehelsetiltak må sees som en økonomisk investering over tid Konsekvenser for folkehelse: Rapportens innhold viser aktuelle satsningsområder tilknyttet Folkehelse i Frosta kommune, og vurderingene bør tas med i det videre arbeidet med dette temaet. Konklusjon: Rapporten tas til orientering.

80 Arne Ketil Auran Rådmann

81 Frosta kommune Rapport Folkehelse Hvor (h)oftefår vi sedettepå kommunestyremøtene? Foto og tekst:frostingen,27.okt-11 Frosta kommune inngikk partnerskapsavtaleom folkehelsearbeid med Nord Trøndelag Fylkeskommune,med varighet i 3 år fra til Innsatsområdenei folkehelsearbeidetkunne ut fra dette omfatte fysisk aktivitet, kosthold/ernæring,rus- og tobakksforebygging,psykisk helse,kultur og helseeller lignende. Rapport utarbeidet av prosjektlederne Elin Bjørnstad og Astrid Gullesenvåren 2014.

82 Side 2 av 2 1. BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn I Frosta kommune sin kommuneplan samfunnsdel Frosta 2020 står det følgende tilknyttet folkehelsearbeidet fremover: Livskvalitet forutsetter dessuten at man får brukt av seg selv og bidrar til fellesskap. I perioden vil kommunen særlig fremheve sammenhengen mellom helse og kultur. Samtidig er det viktig å fremme en holdningsbygging hvor den enkelte tar ansvar for eget liv og helse. Frosta kommune har også deltatt i folkehelseprogrammet Premis Rusforebyggende samhandling i Nord-Trøndelag, der har vært utnevnt en koordinator og en tverrfaglig prosjektgruppe som har arbeidet etter en egen handlingsplan. Ut i fra dette var det naturlig at Frosta kommune ansatte folkehelsekoordinator da blant annet Premis er ett av hovedelementene Fylkesmannen påpeker som aktuelt arbeidsområde innen folkehelsearbeidet. Kulturkonsulent Elin Bjørnstad har innehatt stillingen som Folkehelsekoordinator, og har samtidig vært prosjektleder i både Premis prosjektet og Folkehelseprosjektet. Astrid Gullesen har vikariert som folkehelsekoordinator i Bjørnstad sitt fravær i prosjektperioden. Ut over kommunale planer så bygger Partnerskapsavtalen på følgende dokumenter: - St.meld. nr. 16 ( ) Resept på et sunnere Norge - Fylkestingsak fra feb om omorganisering av folkehelsearbeidet - Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeid (Res. 19.juni 2009 nr. 679) - Folkehelseloven ( nr. 29) - Folkehelsemeldinga God helse - felles ansvar (Meld. St.34 ( ) 1.2 Mål Mål i partnerskapsavtalen: Ett mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere gode leveår med god helse og reduserte helseforskjeller, gjennom å: - Identifisere og påvirke viktige faktorer for helsen - Styrke helsetjenestens forebyggende innsats - Bidra til at andre samfunnssektorer ivaretar helse Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig og framtidsrettet utvikling av regionens og kommunens folkehelsearbeid. Frosta kommune sine mål: Frosta 2020: Fra Frostastien rundt Foto: Frostingen Livskvalitet forutsetter dessuten at man får brukt av seg selv og bidrar til fellesskap. I perioden vil kommunen særlig fremheve sammenhengen mellom helse og kultur. Samtidig er det viktig å fremme en holdningsbygging hvor den enkelte tar ansvar for eget liv og helse. Mål for prosjektet: Være pådrivere for kommunens arbeid med å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negative innvirkning på helsen.

83 Side 3 av 3 Prosjektet har lagt stor vekt på å arbeide kunnskapsbasert. Det er også lagt stor vekt på samarbeid med andre kommunale prosjekter samt samarbeid med frivillig sektor. Detaljerte mål punktvis oppsummert: - Øke antall Frostinger (også deltidsfrostinger) som får brukt av seg selv til fellesskapet? - Styrke sammenhengen mellom helse og kultur ved blant annet økt antall lavterskeltilbud i kommunen? Resultater HUNT 3 settes i system og benyttes i planarbeidet tilknyttet revidering av Kulturplanen og Plan for psykisk helse Søke midler Kulturelle spaserstokken, opprette et kulturverksted i Magnushallen/ biblioteket på mandagskvelder med elevbedrifter og kulturansatte som hovedarrangører? - Bygge holdninger tilknyttet ansvar for eget liv og helse på en positiv måte - Implementere folkehelse i praksis blant kommunenes lederteam, ansatte og politikere - Prosjektgruppe Folkehelse skal være høringsinstans og gi innspill på kommunale planer slik at folkehelse kommer inn som et gjennomgående element. - Renovering av Klevheim lysløype og Frostahallen og generelt arbeid knyttet til anlegg og spillemidler - Økt bruk at Frostahallen på dagtid. - Kulturmidler til folkehelsetiltak retningslinje inneholde spesifiseringspunkt folkehelse? - Kulturenheten bidra aktivt til økt samhandling og folkehelsefokus ift lag/foreninger - Fokus folkehelse på alle møter og arrangement i Frosta kommune. - Turløyper Frosta inn i enkelt kart til utdeling. Kjentgjøring av Frostastien. Fra Frostastien rundt i 2012/2013 Foto: Frostingen

84 Side 4 av 4 Mandat: Lage prosjektplan Kartlegge HUNT-data for Frosta kommune og lage tiltaksplan Gi en status over dagens situasjon: hva har vi av tiltak på Frosta? Gjennomføre en SWOT analyse på kompetanse og utfordringer for å finne områder der kompetansen må styrkes. Lage handlingsplan for aktiviteter og søke midler innen 31. mars til NTFK årlig: aktivitetsmidler. Se prosjektet tett opp mot Premis og lag/foreninger i tillegg til kommunen internt Prosjektets vurderinger og anbefalinger skal dokumenteres i en oversiktlig rapport. Det er utarbeidet prosjektplan som er godkjent av styringsgruppen. I tillegg er det utarbeidet årlige aktivitetsplaner som ligger til grunn ved søknad om aktivitetsstøtte fra NTFK. 1.3 Rammer Uttalte forutsetninger og rammer gitt av oppdragsgiver og/eller premissgiver som finnes for prosjektet, for eksempel vedrørende total tidsramme, tidspunkter, kostnader, ressursbruk, krav til kvalitetssikring osv. Spesielle premisser: Enhetslederne må støtte prosjektgruppedeltakerne i å bruke tid på prosjektet, være behjelpelige ift vikarer ved kurs/møter med mer. Ansvar: Prosjektleder navn: Elin Bjørnstad (Folkehelsekoordinator) og Astrid Gullesen (medprosjektleder, fysioterapeut). Begge prosjektledere har oppfølgingsansvar, og skal samhandle om fremdrift i prosjektet. Elin Bjørnstad har overordnet driftansvar for prosjektet, mens Fysioterapeut har praktisk ansvar til gjennomføring. Frist: Sluttrapport klar innen: 15. oktober 2013 Ressurser: Prosjektdeltakernes utgifter bæres av den enkelte kommune/enhet. Midler til Folkehelsekoordinatorstilling fra FMNT à kr ,- fordeles over 3 år for å dekke stillingsandel til Folkehelsekoordinator Foto: Frostingen Kommunen har mottatt til sammen kr Kr ,- i aktivitetsstøtte fra NTFK. Disse er benyttet i henhold til aktivitetsplan. Fysioterapeut Astrid Gullesen hadde 20 % stilling i perioden avsatt til arbeid med forebyggende helsearbeid/folkehelsetiltak. Gjennomføringen av aktivitetene ble i stor grad koordinert gjennom denne ressursen. 2. OMFANG Vi satser forebyggende ovenfor alle generasjoner på Frosta og gir økt kunnskap til ansatte til nytte for deres arbeid både ovenfor dagens brukergrupper innen tjenestetilbud tilknyttet folkehelse, og spesielt til nytte i generelt forebyggende arbeid. Med bakgrunn i resultatene fra HUNT-undersøkelsene vil vi satse ekstra på å utvikle kompetansen tilknyttet forebyggende arbeid ovenfor barn og familier i barnehage og skole. Etter hvert ønsker vi også å jobbe spesielt opp mot livsstilsykdommer og sammenhenger knyttet til psykisk helse, men vi skal i hovedsak tenke forebyggende og lystbetont holdningsendring fremfor rehabilitering.

85 Side 5 av 5 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektet er organisert slik: OPPDRAGSGIVER Kommunestyret Folkehelsesketsj i kommunestyremøte Foto: Frostingen PROSJEKTANSVARLIG Anne Mille Røttereng PROSJEKTLEDER Elin Bjørnstad/ Astrid Gullesen PROSJEKTGRUPPE Beskrevet under 3.2 STYRINGSGRUPPE Rådmanns ledergruppe REFERANSEGRUPPE Trenere/lag/org, ungdomsråd, eldreråd, FAU skole og barnehage, KOK, KOH, KUN, FO Bemanning prosjektet Prosjektgruppen: Elin Bjørnstad Folkehelsekoordinator Prosjektleder Astrid Gullesen Medkoordinator folkehelse, Prosjektleder og fysioterapeut Anna Wahlstrøm Helsesøster Prosj.medarbeider Arne Bye Kommunelege Prosj.medarbeider Hildur Heggvik Psykiatrisk sykepleier Prosj.medarbeider Laila Rein Skolekjøkken/ matkunnskap/ formidling Prosj.medarbeider Øystein Skaslien, gymnlærer frosta skole Prosj.medarbeider Stig Morten Skjæran, Frosta Idrettsråd Prosj.medarbeider Mariann Hyndøy, Frosta Musikkråd Prosj.medarbeider Merete Steig, Sportssenteret Viken Prosj.medarbeider Boje Reitan, Lokal ildsjel Prosj.medarbeider Referansegruppe: Det har ikke vært avholdt egne referansegruppemøter i prosjektperioden. Prosjektlederne har imidlertid orientert om prosjektet og utøvd samarbeid i ulike sammenhenger i FAU skole og barnehage, Frosta ungdomsråd, KOK m.fl. Evaluering: Det har vært svært hensiktmessig at prosjektledelsen har vært fordelt på to personer, en fra kulturetaten og en fra helseetaten. Prosjektgruppen er både tverrfaglig og tverretatlig sammensatt, og en stor suksessfaktor har vært deltakelsen fra frivillig sektor. I ettertid ser man at det burde vært representanter fra barnehagesektoren og teknisk etat i gruppen. Det ble forsøkt å rekruttere et medlem fra barnehagesektoren etter prosjektets oppstart, men dette lyktes ikke.

86 Side 6 av 6 Prosjektet har vært oppe som sak 2 ggr i kommunestyremøte, og tilfeldigvis har 2 av prosjektgruppens medlemmer også vært kommunestyrerepresentanter. Det presiseres at de har vært medlemmer av prosjektgruppen med bakgrunn i andre funksjoner. Prosjektleder / folkehelsekoordinator var initialt medlem av rådmannens ledergruppe / styringsgruppen. Dette var en suksessfaktor som sikret engasjement og kunnskapsoverføring mellom styringsgruppen og prosjektet forøvrig. I løpet av 1.prosjektår ble kommunen omorganisert og prosjektleder utgikk som medlem av ledergruppen. Dette medførte naturlig nok mindre kommunikasjon mellom prosjektgruppe og styringsgruppe. I tillegg gikk prosjektleder ut i permisjon høsten 2012, og Line Nordsveen tiltrådte som vikar i stillingen. På samme tid utgikk ordningen der fysioterapeut Gullesen hadde 20 % stilling avsatt til forebyggende arbeid/folkehelsearbeid. Det er ingen tvil om at dette fikk stor betydning for prosjektets fremdrift og tyngde i siste driftsår. Folkehelsetilstanden hos Frostas befolkning Hvilke målgrupper valgte vi, og hvorfor? Vi valgte å satse på barn og unge da det er mest hensiktsmessig å starte med forebygging der det virker «mest». I tillegg valgte vi familieprofil på mange av tiltakene, da foreldregruppen iflg HUNT har utfordringer i forhold til både fysisk aktivitet og overvekt / fedme. På denne måten når man både voksne og barn, og påvirker muligens familiens vaner. Vi fikk innspill fra barnevernet ift å bruke de arenaene unge allerede er i stedet for å opprette nye. På denne måten vil alle får nytte av tiltakene. Vi valgte derfor å legge en del av tiltakene til barnehager, skole og lag og foreninger, og prøve ut tiltak i regi av prosjektet for å se hva som er nyttig å videreføre. 4. AKTIVITETER Hovedaktiviteter/Gjennomføring i henhold til prosjektplan/måloppnåelse Plan for hovedaktiviteter - Hunt-data gjennomgås: dette har Fysioterapeut oversikt over og dette blir sekundærforebyggingen her har Helse hovedansvaret! - Pasientrettet tiltak: Diabetesgruppe, slankeopererte, støttegrupper innen ulike pasientgrupper = Lærings- og mestringgrupper. Helsesøster og Fysioterapeut hovedansvar - Økt bevissthet rundt barns motorikk: samlinger med barnefamilier for å få foreldre til å se barnet og lære aktiviteter/øvelser som kan bidra. Fysioterapeut - Bruke studenter til å jobbe opp mot ungdom i skolen som dropper ut i gym (man dropper deretter ofte ut i andre fag og mange ser man igjen droppe ut av vgs) Fysioterapeut, skole - Idrettslagenes treninger: endre treningsrutinene for fotball/håndball så man avverger belastningsskader gi påfyll og økt kunnskap til trenerne. Fysioterapeut - Frisklivsresept og Frisklivstankegangen: Treningslærekurs: 4*4: Ny stilling Frisklivskoordinator - Ut å formidle/ informere om diverse folkehelserelaterte temaer i skole, barnehage, Viken, helsekontor, frivillige lag/organisere: Fysioterapeut Aktivitet på Myra nærmiljøanlegg Foto: Frostingen

87 Side 7 av Handlingsplan høst 2011 / vår 2012 Premis er organisert som et eget prosjekt i Frosta kommune og vil bli driftet med egne midler i 2011 derfor er ikke dette valg som aktivitet vi søker midler til å gjennomføre/ arbeid med! Følgende 3 hovedaktiviteter blir satsningsområder: 1) Start med barn og unge der trykker skoen mest! Få familiefokus så man får endret holdninger i hele familien: barnehagene, bruke aktivitetspersoner som kjører opplegg med familier i helgene på ulike arenaer. Både bli kjent med Frostas muligheter og hva kan man gjøre der utenom å tenne bål? 3 familieturer med innleid instruktør: Lønn instruktør 3000,- Annonsering 1000,- Foto: Frostingen Gjennomføring: Søndag : Aktivitetsdag på Myra for familier med barn i barnehagealder. Drøyt 30 fremmøtte. Arrangementet kolliderte med kirkens utdeling av 4-års boken. Søndag : Vi går fra fjellplassen til NTT Fjellhov. Turdag for familier med barn i trinn. 12 fremmøtte. Alle fra 7.trinn. Lørdag : Vi går fra Myra til Rapp-plassen. Turdag for familier med barn i 1.-4.trinn. 31 fremmøtte. Ungdom: Dra på turer med klubben/ungdomsrådet 3 ungdomsturer med instruktør Lønn instruktør 4000,- Annonsering 1 000,- Gjennomføring: Foto: Frostingen Actiontur ifm Frostadåggån, , for ungd.skoleelever og vgs elever. Tilbud om rappellering, Zip.line, Burmabru etc. 12 ungdommer møtte. Mandagsklubben på Actiontur med Rune Haug, Alle 8 møtte. Frostadåggån: at vi tenker idrettsdag på Vinnatrøa/ tur Frostastien e.l på søndagen i Folkehelseperspektiv! Ved å gi et lite bidrag så vil idrettslagene kunne senke deltakeravgift lavterskelfokus. Aktiviteter på Frostadåggån Tilskudd til arrangørene (dekke annonse/utstyr o.l) Kr. 2784,- Gjennomføring: Det ble arrangert idrettsdag på Vinnatrøa i regi av friidrettsgruppa under årets Frostadåggån med støtte fra prosjektet. I tillegg arrangerte Folkehelseprosjektet actiontur for ungdommer på ettermiddagen. 2) Kurstilbud a) Trening og kosthold for barn/ ungdom/ trenere i samarbeid med Frosta Idrettsråd Kursholdere Kr ,- Lokalleie (Ungdomsklubben/ hallen: 2 kvelder/ 1 dag) Kr ,- Mat/servering Kr ,- Annonsering Kr ,- Sum Kr , Gjennomføring: Kosthold og aktivitetskveld i Frostahallen. Foredrag v/marit Skjærvold, servering av frukt og grønt. Arrangør: idrettsrådet og Folkehelsesprosjektet. Ca 60 fremmøtte.

88 Side 8 av 8 b) Matkurs: Sunn og god mat for barnefamilier på 3 kvarter Kvelder: 5 stk à 2,5 timer med kokk Pris ca. 300,-/ pers/ kveld egenandel kr.150,-/kveld 750,- Tilskudd kr. 150,-/ kveld 750,- Antall deltakere: 10 stk gratis lokaler skolekjøkken. Søknadssum Kr. 7500,- Foto: Frostingen Gjennomføring: 10 deltakere meldte seg på, og evalueringen i etterkant viste at deltakerne var svært fornøyde!! Litt treig påmelding, måtte annonsere 2 ggr for å få fylt opp kurset. De fleste var småbarnsmødre, 1 småbarnsbestefar. c) Økt bevissthet rundt barns motorikk: samlinger med barnefamilier for å få foreldre til å se barnet og lære aktiviteter/øvelser som kan bidra til økt mestring. Aktiviteter i hall for 4-åringene med foreldre. 4- åringene deles i 2 grupper, 2 samlinger per gruppe à 1 t. Samlingene legges samtidig som studenter på HIST er på Frosta ( 2 ganger/ år) slik at disse også får delta på dette opplegget og bidra i prosessen. Kostnad: Kursinstruktør/ fysioterapeut 8 t (inkl. forb.) * kr. 300, ,- Hall-leie 4 t à 250, ,- Diplomer 200,- Annnonsering 1 000,- Sum 4 600,- Gjennomføring: 4-års spretten ble arrangert i Frostahallen , fra kl av 27 4-åringer med foresatte møtte til informasjon, leik og aktivitet. Foto: Frostingen 3) Folk 2: Fortsettelse Stavganggruppa: oppstart april Med kursinstruktør, lokalmiljøfokus på turløypene og kafferast underveis. 2 timers tur ukentlig. Total kostnad inkl. kursinstruktør og annonser Kr. 3500,- Gjennomføring: Stavganggruppen har hatt aktivitet hele perioden, i nært samarbeid med prosjektlederne. Kostnadene ved instruktør og annonsering har blitt belastet fondsmidler etter FOLK 2 prosjektet. Foto: Frostingen

89 Side 9 av 9 4) Implementere folkehelse i praksis blant kommunenes lederteam, ansatte og politikere Her ønsker vi frihet i prosjektgruppa til å iverksette tiltak ovenfor kommunalt ansatte og politikere i Frosta kommune slik at alle får et positivt og åpent forhold til temaet folkehelse. Det kan være alt fra foredrag/ underholdning/kulturinnslag til servering av frukt/grønt eller andre tiltak som gir en glød og en holdningsbyggende effekt som kan smitte over på innbyggerne i kommunen. En liten kommune som Frosta har stor påvirkningsmulighet på innbyggerne gjennom å gi påfyll til ansatte og politikere. Total kostnad: Kr ,- Gjennomføring: Folkehelse i kommunestyremøte : informasjon i kommunestyremøte ved Astrid Gullesen, trimøkt V/Merete Steig, servering av smoothie v/mona Lindsted Utarbeidelse av egen logo til Folkehelseprosjektet Kjøp av profileringsartikler (vannflasker m/folkehelselogo) til bruk i markedsføring etc. 5) Videre ideer: Da damene dro -konsept: Mål om å nå f.eks Syltoppen eller noe slikt for damene Gutta på tur: Mål om å få guttene samlet til f.eks kanotur over Færen? Frisklivssentral Gjennomføring: Det kom i stand et privat initiativ fra en gruppe med damer som etablerte en turgruppe de kalte da damene dro på tur til Rondane. Folkehelseprosjektet støttet prosjektet med kr 2500,- 4.2 Handlingsplan vår 2012 / høst ) 2 familieturer med innleid instruktør: Lønn instruktør 2500,- Annonsering 1000,- Søknadssum 3500,- Gjennomføring: 2 familieturer lørdag : Tur 1: Bli fresk og fin, bruk Frostasti`n kl Postløype og aktiviteter underveg v/rune Haug, fra Hernesøra til Hauganfjæra. Tur 2: Har du lyst har du lov bli med til Fjellhov kl For de som vil gå en litt lengre tur. Sprell undervegs v/rune Haug.

90 Side 10 av 10 1 ungdomstur med instruktør med ca. 20 ungdommer Egenandel: 50,-/ ungdom 1000,- Andel Ungdomsklubb og MOT Frosta 1000,- Lønn instruktør 4500,- Annonsering 1 000,- Søknadssum Kr. 3500,- Gjennomføring: Via Ferrata tur m/rune Haug. Samarbeid mellom Ungdomsrådet og Folkehelseprosjektet. 2) Kurstilbud a) Kurstilbud kultur og helse, der lokalt lag/organisasjon er hovedarrangør og foredraget er åpent for alle i Frosta kommune, politikere får spesiell invitasjon for å få deres fokus rettet mot Folkehelse i et mangfoldig perspektiv. Sum Kr ,- Gjennomføring: Ikke gjennomført som planlagt på grunn av kapasitet, kan komme som fokus inn i 2014 ift videre arbeid Folkehelse. b) Matkurs: Sunn og god mat for barnefamilier på 3 kvarter Utgifter: Kvelder: 5 stk à 2,5 timer med 2 kokker Lønn kokker Kr. 8000,- Matbudsjett Kr. 7000,- Annonsering Kr. 1500,- Kokebøker Kr. 500,- Inntekter: Pris kr 100,-/ pers * 5 kvelder * 10 deltakere Kr. 5000,- Søknadssum Kr , Gjennomføring: Enkelt matlagingskurs etter Bra Mat prinsipper, 5 kurskvelder i febr /mars deltakere, svært god evaluering i etterkant. c) Økt bevissthet rundt barns motorikk: samlinger med barnefamilier for å få foreldre til å se barnet og lære aktiviteter/øvelser som kan bidra til økt mestring. Aktiviteter i hall for 4-åringene med foreldre. 4-åringene deles i 2 grupper, 2 samlinger per gruppe à 1 t. Samlingene legges samtidig som studenter på HIST er på Frosta (2 ganger/ år) slik at disse også får delta på dette opplegget og bidra i prosessen. Kostnad: Instruktørene dekker vi kostnaden på i Frosta kommune Hall-leie 4 t à 250, ,- Annnonsering 1 000,- Sum 2 000,- Gjennomføring: 4-års spretten Januar av 33 4-åringer med foresatte møtte til informasjon, lek og aktivitet i Frostahallen i år. 3) Trimbingo og stavganggruppa Videreutvikling av Stavgang-gruppa, samt opprettelse av Trimbingo for familien: lokalmiljøfokus på turløypene og kafferast underveis, med bingoposter i turløypene. 2 timers månedlig tur på Trimbingo + månedlig opplegg med stavganggruppa. Total kostnad inkl. kursinstruktør, annonser og bingoblokker Kr. 7000,-

91 Side 11 av 11 Gjennomføring: Trimbingo i samarbeid med Frosta Unge SanitetsKvinner (FUSK) og frivillighetssentralen var planlagt i september / oktober Bingoblokker ble innkjøpt og tallplakater / trekningslister ble produsert. Tiltaket ble ikke igangsatt da FUSK ikke fikk godkjenning av lotteritilsynet i første omgang. Dette arbeides videre med, og tiltaket planlegges iverksatt vår ) Frostastien rundt Musikkråd og Idrettsråd samarbeider om en dag ute på stien hvor det både skjer kulturaktiviteter og idrettsaktiviteter. Standplasser rundt, kaffeservering med mer. Total kostnad Kr. 2500,- Gjennomføring: Arrangementet ble gjennomført søndag 26.august Samarbeid mellom Folkehelseprosjektet, Frostastien prosjektet, Hauganfjæra Camping, Valberg Slektsgård, Musikklaget Klang, Trim- og merkeutvalget, Miniflyklubben den brukne vinge, Frosta 4H, Småland Vel og Trekkspillklubben. Rundt 300 personer deltok på arrangementet. 5) Idretts/kulturkafè for ungdom Vi ønsker å prøve å få til et ungdomstilbud med lavterskel, rusfrie idretts- og kulturaktiviteter opp mot annenhver fredag i måneden. Her vil vi bruke dagens ungdomsklubbansatte på hver sin fredag i mnd og at et lokalt musikk- eller idrettslag har medansvaret for denne kvelden. Vi benytter Frostahallen og kulturhuset Magnushallen til aktivitetene. Periode: høst-12 til sommeren-13 Utgifter: Leie Frostahallen: Kr. 250,-/ t 6 ganger * 3 timer Kr. 4500,- Leie Magnushallen: Kr.? Ansatte Inntekter: Inngang deltakere Kr. 20,-/ kveld kr. 1200,- Inntekten av kiosken/ matsalg går til laget som arrangerer Gjennomføring: Det er ikke satset på dette tiltaket i prosjektperioden grunnet få ressurser på kulturfeltet med kompetanse til å iverksette tiltaket sees muligens på for ) Profileringsartikler Til bruk til premier på ulike arrangement, trivselsagenter i skolen med deres aktiviteter med mer. Kr. 5000,- støtte. 7) Gutta på tur/ Da damene dro Kr 5000,- Gjennomført begge deler så gruppene har mottatt tilskudd til dette. I tillegg har 8) Sykkelstativ i sentrum Sees på i sentrumsplanarbeidet fremover. tjukkasgjengen fått

92 Side 12 av Handlingsplan, 2013/2014: I tråd med Folkehelseloven, Forskrift om oversikt over folkehelsen og rundskrivet «Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013» vil Frosta kommune i 2013 rette hovedinnsatsen mot innhenting av informasjon på folkehelseområdet. Folkehelse skal inngå i kommunens arbeid som helhet, og vi ønsker derfor å se nærmere på organiseringen av folkehelsearbeidet i Frosta kommune. 1. Omorganisering av prosjektgruppa For å tilfredsstille kravene om systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i alle kommunens sektorer ser vi behov for å engasjere kommunens planleggere i større grad. I dag er prosjektgruppa for folkehelse i Frosta sammensatt av kommunalt ansatte, lag, foreninger og ressurspersoner på feltet. Denne sammensetningen har fungert svært bra med tanke på oppgavene som er gjennomført hittil. Når prosjektperioden er over ved årsskiftet må vi imidlertid vurdere å omorganisere gruppa, slik at flere personer på ledernivå i kommunen deltar. 2. Innhenting av informasjon på folkehelseområdet For å etablere et systematisk arbeid med folkehelse har vi som mål å gjennomføre ulike tiltak som gir informasjon om befolkningens tilstand. Ved å skaffe og sammenstille informasjon fra flere områder innen folkehelse, vil kommunen få et materiale som kan legges til grunn i planleggingssammenheng. Vi vil blant annet innhente data fra følgende prosjekter/tiltak: Barn og unge - Implementere Ungdata et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring - Gjennomføre veiing og måling av barn i 3. og 8. klasse - Gjennomføre 4-års observasjonsskjema for motorikk motorisk kartlegging med eventuell henvisning til fysioterapeut - Skaffe oversikt fra kommunale deltjenester: barnevern, helsestasjon, fysioterapi, PPT, miljøterapeut, ungdomsklubb - Skaffe oversikt fra Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), habiliteringstjenesten for barn og unge, Statped - Trivselsundersøkelsen på Frosta skole - Skaffe oversikt over frafall fra videregående opplæring Eldre - Skaffe oversikt over fall blant eldre - Iplos-registrering gir oversikt over bistandsbehov til personer som søker om eller mottar pleie- og omsorgstjenester, og hvilke tjenester kommunen gir. - Statistikker fra de ulike fagavdelingene i kommunen samt frivillighetssentralen og frisklivssentralen. Gjennomførte aktiviteter: Frostastien Rundt: Søndag , rundløype på Neset start Solvang grendahus personer deltok under arrangementet. 4.4 Andre aktiviteter i prosjektperioden: Etablering av frisklivssentral, 20 % stillingsressurs Lokalt oppfølgingsteam for arbeid med overvekt hos barn etablert, egen prosedyre utviklet, se vedlegg Nettverkssamlinger matprat forsøkt gjennomført Engasjement i uteområdet for Frosta skole Innføring av 4-års observasjoner for motorikk i barnehagene Deltakelse i overvektsprosjektet i regi St. Olav

93 Side 13 av 13 Evaluering av handlingsplanene og de gjennomførte aktivitetene: Vi valgte å fokusere på barn og unge med familier, da HUNT- undersøkelsene viste at vi har utfordringer ift aktivitetsnivået hos foreldregenerasjonen i tillegg til overvektsproblematikk. I tillegg viser Barnevekststudien fra 2010 viser at om lag 20% av barn og unge har overvekt og fedme. Det er også kartlagt fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge i 2011, og resultatene viser at aktivitetsnivået synker med alder, og det viser seg også at fra ca 9-års alder er barna mindre aktive på helgedager enn ukedager. Vi valgte derfor å arrangere familieturer i helgene. Vi valgte også å konsentrere oss om kjentgjøring av eksisterende uteområder og etablerte stier slik at det er lett å gjenta aktiviteten på egenhånd. Vi erfarte at det var vanskelig å nå målgruppen ved direkte tiltak som familieturene. Større, generelle arrangement som aktivitetsdag på Vinnatrøa, Frostastien Rundt i samarbeid med frivillige organisasjoner er trolig en modell som fungerer mye bedre. Vi ønsker i tillegg å sette fokus på kosthold og ernæring for å forebygge overvekt. Bra Mat kursene var iflg evalueringene svært vellykkede, men det var vanskelig å nå målgruppen (barnefamiliene). Større åpne møter i samarbeid med frivilligheten nådde et bredere publikum. 5) MØTEVIRKSOMHET Prosjektgruppemøtene har stort sett vært lagt til fredager eller onsdager fra kl Det er gjennomført totalt 14 prosjektgruppemøter i perioden. Se ellers vedlagte oversikt over alle relaterte møter / aktiviteter i prosjektperioden. 6) ØKONOMI Tilskudd: Folkehelsekoordinatorstilling, midler fra FMNT totalt til stilling Kr ,- Vi fordelte midlene over 3 år. Aktivitetsmidler fra FMNT årlig (innbyggertall og fast grunntilskudd) Kr ,- (2011) Kr ,- (2012) Kr ,- (2013) Totalt utbetalt Kr ,- i aktivitetsstøtte over en 3 års periode. Egeninnsats: Avsatte ressurser enhet Helse og omsorg (Astrid Gullesen) 20 % stilling fra Kr ,- årlig Se for øvrig vedlagte økonomioversikt. Foto: Frostingen 7) MÅLOPPNÅELSE / EVALUERING AV PROSJEKTET Gjennom prosjektet har vi fått mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker befolkningens helsetilstand, og vi har satt oss inn i tilgjengelige tallmaterialer som direkte angår Frosta kommune, f.eks HUNT undersøkelsen, Folkehelseprofiler etc. Vi har også fått kjennskap til nasjonale og fylkeskommunale strategier for å identifisere og påvirke viktige faktorer for helsen. Gjennom tilførte midler har vi også fått prøvd ut en del lokale tiltak for å sette fokus på Folkehelse i befolkningen og for å knytte sammen kommunal og frivillig sektor.

94 Side 14 av 14 2 prosjekt ledelse / prosjektgruppas sammensetning: Ressurs og organisering internt: Her valgte vi å ha to prosjektledere slik vi også har gjennomført i Premis-prosjektet. Grunnlaget for dette er at det faktisk er ressursbesparende og faglig utviklende å ha to ulike prosjektledere med hver sine sterke felt. Dette gjør administrering av prosjektet så mye enklere, man holder energien oppe ved å ha jevnlige møter og mister ikke så lett oversikten når to stk samler informasjon og lager planer for fremdrift. I en liten kommune ser vi at dette kan være ekstra viktig da vi alle har så mange oppgaver på oss og er få på fagfeltene våre vi blir da mer effektive og målrettet når vi jobber tidfestet sammen på større og mindre oppgaver underveis, heller ofte og korte økter enn sjeldent og lengre møter. Så hadde vi også stor spredning i prosjektgruppa for å hele tiden kjenne pulsen både i andre kommunale avdelinger, samt vite hva næringslivsaktører og frivilligheten ser som viktig i hverdagen i arbeidet med folks helse. Dette gjorde at vi kunne utforme svært konkrete og aktivitetsrettede tiltak som allerede mange visste om at ville komme og slik kunne markedsføre bevisst og ubevisst. Administrering av tiltakene: For å realisere tiltakene måtte vi knytte til oss næringsaktører, lag og foreninger i tillegg til å jobbe bevisst internt på avdelingene med temaer som var aktuelle å gjennomføre i det allerede eksisterende tilbudet en kommune skal kunne gi og har pålegg om. Vi valgte å ikke kurse oss selv på noen spesielle felt som prosjektledere, isteden har vi bygd kompetanse hos mange ulike personer som er valgt nettopp fordi deres personlighet og plass i «samfunnsstrukturen» for øvrig kan bidra til at de når frem til ulike deler av befolkningen med sine tilbud. Dette gjelder da alt fra Matkurs til «Da damene dro/ Gutta på tur». Folkehelse er alles ansvar i alle avdelinger i kommune, i næringsliv og frivillighet derfor viktig å spille rett på dette med en gang uten å bygge noen mellomledd vi senere skulle måtte omorganisere. kjøpte tjenester / administrerte Parallelle prosjekter og opprettede grupper i prosjektperioden: Bredden i prosjektgruppe og tiltak har ført til mange parallelle prosjekter og grupper i prosjektperioden. Vi kan nevne Kultur og helsemidler fra Fylkeskommunen til følgende: aktivitet for barn og unge 2011/2012 / Sang for unge jenter 2012/ Sang og fysioterapi 2013, Premisprosjektet i samarbeid med KoRus , Kulturelle spaserstokken ble iverksatt med samme prosjketoppbygging som Folkehelse: stor gruppe som alle tar ansvar for arrangement innen sine tilhørende lag/avdelinger, Inn på tunet løftet med fokus frafall vgs og aldersgruppa år, UKM Fylkesmønstring ble søkt til Frosta for å bidra til økt kulturell og organisatorisk vekst hos Frostas barn og unge et kulturløft. Så har vi mer «private grupper som har dukket opp: Livsglede for eldre, Tjukkasgjengen, Da damene dro/ Gutta på tur. Frosta kommunes modell sammenlignet med andre kommuner / vår strategi og valg Frisklivssentralen Som liten kommune må vi også her se vår begrensning i lokaler og tilbud i egen regi som Frisklivssentral vår rolle her blir den gode samtalen og motiveringen for å komme seg ut i de tilbudene frivilligheten, nabokommuner og kulturelt næringsliv kan tilby. Dette ser vi også som en fordel da vi kan «leie» brukerne rett ut i de arenaene som allerede eksisterer i samfunnet vi må selvfølgelig se hver bruker og dens behov for trygge rammer ut i tiltakene, men vi har ikke kapasitet til selv å bygge oss en stor sentral i mer lukkede omgivelser som kan bygge brukeren før man går ut i hverdagen igjen. Om dette er behovet må vi heller kjøpe slike tjenester av nabokommuner.

95 Side 15 av 15 Hva var det som fungerte, hvorfor? Det fungerte svært godt med 2-prosjektledelse fordi dette hever og effektiviserer prosjektet i stor grad, man utnytter resursene maksimalt på det man er gode på og holder energien i prosjektet og arbeidet oppe ved hyppige og små møter. Så fungerte det å ha en stor, tverrfaglig gruppe som hele veien har gitt sine innspill og vært informasjonsmottakere og givere dette har styrt prosjektet mer enn vi helt kan forstå og gjort at tiltak og arbeid slik blir godt forankret i den arbeidende gruppa som treffer brukerne. Samarbeid med frivilligheten viste seg å være en sentral suksessfaktor, som blir viktig å videreføre. Kulturkoordinatoren har vært svært sentral i dette samarbeidet, og gjør at de ulike tiltakene settes i sammenheng. Forankringen opp mot ledelse og politisk har ikke vært i så stort fokus, men ved å få disponere ansatte i avdelingene til prosjektmøter så blir det jobbet godt inn i det daglige arbeidet og slik forankres kanskje den viktigste delen av oppgavene. Bilder fra UKM Fylkesmønstring på Frosta i 2012 og 2013 Diverse foto: Frostingen 8) VEIEN VIDERE I FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelse i alt vi gjør. Det er viktig å ha med folkehelseperspektivet i alle vurderinger og alt arbeid som gjøres. Rådmannens ledergruppe / prosjektets styringsgruppe har vedtatt at alle vedtak som fattes skal vurderes i et folkehelseperspektiv. Både politisk og administrativt nivå har gjennom budsjettprosessen vist at de ønsker å satse på forebyggende tiltak. Av nye tiltak det jobbes med fremover er videreføring og utvidelse av frisklivsarbeidet ved at det innføres aktivitetsplikt for unge som mottar stønad fra NAV. Frostastien prosjektet videreføres og traseen utvides steg for steg. Frivillig sektor fortsetter sitt arbeid med å ivareta en del sentrale arenaer av stor betydning for folkehelsa: Varmtvannsbassenget, Golfbanen, Frostahallen, Vinnatrøa nærmiljøanlegg, lysløypa, Myra nærmiljøanlegg, Rapp hytta, Fjellhov etc.

96 Side 16 av 16 Folkehelseprosjektet avsluttes ved utgangen av 2013, og arbeidet videreføres i ordinær drift. I prosjektets siste fase er det kommet nye krav fra helsedirektoratet der det fordres at kommunene skal fremskaffe informasjon og oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer som påvirker denne. Det skal utarbeides et dokument hvert 4. år, som skal danne et adekvat grunnlag for å planlegge og gjennomføre tiltak overfor befolkningen. Vi ser det som naturlig at Folkehelsestrategiene fra dette oversiktsdokumentet inngår i «Kommuneplanens Samfunnsdel » ved neste revidering av denne planen. I tillegg bør oversiktsdokumentet ligge til grunn for en egen Folkehelseplanen slik at Folkehelsestrategiene kommer tydelig frem. Folkehelseplan bør være ferdigstilt i 2016 som selvstendig plan. Vi vurderer arbeidet med selve folkehelseoversikten som relativt krevende for en liten kommune, da det innebærer å innhente informasjon fra mange ulike databaser. Vi ønsker derfor å utrede muligheten for å kjøpe tjenester fra Innherred Samkommune ift oversiktsarbeidet. Det vil likevel være formålstjenlig for kommunen å ha en lokal Folkehelsekoordinator, og prosjektgruppen anbefaler at denne er organisatorisk plassert i stab, for å være sektorovergripende. Funksjonen har vært tillagt kulturkoordinator, som har vært en utmerket løsning pga god oversikt og samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Kulturkoordinator er også en sentral faktor i andre tverrsektorielle prosjekter som f.eks Premis. Ut i fra erfaringer med Folkehelseprosjektet og andre kommunale prosjekter ser vi det som viktig å ha tilhørighet til en ressursgruppe der man kan drøfte saker og får innspill fra andre aktører. Det er i dag opprettet en arbeidsgruppe for å analysere samhandlingsrutiner i Frosta kommune og ut fra dette få frem mulige sammensetninger av grupper. Herunder vurderes også folkehelsesatsningen i kommunen og hensiktsmessig organisering av dette arbeidet. Da kulturkoordinator står overfor en ny permisjonsperiode, foreslår vi at Prosjektleder og fysioterapeut Astrid Gullesen fortsetter som fungerende Folkehelsekoordinator i fraværsperioden. Dette fordi man på denne måten sikrer videreføringen av prosjektgruppens arbeid, og fordi arbeidet er nært knyttet opp mot fysioterapiavdelingens virkeområde. Det er viktig å opprettholde ressursen som har vært avsatt til Folkehelsearbeidet de siste årene, ca 20 % stillingsressurs, fordi slikt koordineringsarbeid krever at noen har tid til å holde oversikten over nye føringer fra stat og fylke, samt aktuelle prosjekter i kommunen. Elin Bjørnstad / Astrid Gullesen Vedlegg: - Aktivitetsplan Folkehelse Økonomioversikt Folkehelseprosjektet Prosedyre oppfølgingsteam overvekt barn/unge

97 Side 17 av 17 Aktivitetsplan: Gjennomførte møter / aktiviteter i 2011: : Astrid møte med legene vedre folkehelse/forebyggende helsearbeid : prosjektgruppemøte Prosjektgruppemøte : foreldremøte Juberg gårdsbarnehage ved folkehelse/forebygg Medio aug: Mona på Bra Mat kursleder kurs gjennom fylket Prosjektgruppemøte : Folkhelseskonferansen Stiklestad, Elin og Astrid deltar : FAU møte skolen ved folkhelsestiltak/familieturer (Astrid) : Da damene dro : Info på foreldremøter i alle barnehagene vedr familieturer, overvektsoppfølging etc 22. og : OBESI (overvektskurs) på Røros, Astrid deltar : prosjektgruppemøte på Viken vedr Frisklivssentraler v/dina von Heimburg fra ISK : Matprat : Tilstede: Mona, Laila, Torill og Brit fra Leva Fro, Ingvild Lein fra SFO, Astrid. Svanhild fra barnehagene og Merete fra Viken meldte avbud : presentasjon av ny folkehelselov, Steinkjer: Astrid, ordfører, varaordfører og kommunelege deltar : Astrid, Merete og Mona deltar i kommunestyremøte. Informasjon om folkehelse v/astrid, trimøkt v/merete, sunne smoothies v/mona : 4-års spretten i Frostahallen v/astrid og 2 fysiostud. Kafemøte på Frostatunet, Astrid holder innlegg om Folkehelse Grunnskoleuke med Tema Mat og Helse : Laila og 10. klassingene laget utstilling over en del Tine prosukter, der de kartla sukkerinnhold etc. LevaFro tok ut de mest usunne produktene fra sortimentet en liten periode for å se hvor stor etterspørselen egentlig er. Vurderingen i etterkant er at produktene som ble fjernet står for en stor del av inntjeningen til kantina, slik at Leva Fro ikke ønsker å fjerne disse fra utvalget. Astrid har hatt en del kommunikasjon med FAU vedr utvalget i kantina under denne prosessen : Foredrag om Kosthold og aktivitet i regi av Idrettsrådet. Folkehelseprosjektet bidro med kr til foredragsholder : Damenes aften på Vårres Cafe, Astrid holder innlegg om folkehelse : Matprat oppfølgingsmøte. Tilstede: Mona, Laila, Toril og Astrid :Prosjektgruppemøte Ungdomsklubben : Evalueringsmøte m/rune haug vedr famileturene Nov/des: gjennomføring av 4-års observasjoner av motorikk i barnehagene 2012: : Fagdag Inn på Tunet : prosjektgruppemøte Sportssenteret Febr /mars: Bra Mat kurs med 10 deltakere : Etablering av livsglede for eldre på Frosta : Møte vedr etablering av frisklivssentral Elin, Anne Mille og Astrid : Prosjektgruppemøte på helsestasjonen : Møte med frisklivssentralene Levanger /Verdal v/astrid : søknad om samarbeidsprosjekt med Viken /Frisklivssentralen Møte vedr Frostastien Rundt m/friv lag og organisasjoner v/astrid og Ole : Prosjektgruppemøte på Myra

98 Side 18 av : Diskusjonsmøte HUNT forskingssenter vedr overvekt hos barn : Folkehelsekonferanse i Trondheim Elin og Astrid : Frostastien Rundt : Astrid sitt 20% engasjement med folkehelse/forebyggende helsearbeid opphører : Charlotte Borgan Hessevik, fysioterapeut, ansatt i 20 % stilling som Frisklivskoordinator Line Nordsveen ansatt som vikar i Elin Bjørnstad sin stilling : Prosjektgruppemøte : Fagmøte frisklivssentraler på Verdal : Folkehelsekonferansen Stiklestad, Charlotte, Øystein, Laila og Astrid : Prosjektgruppemøte kulturhuskantina : Evalueringsmøte Frostastien Rundt v/astrid : Informasjon i kommunestyremøte vedr Friskliv v/charlotte og Astrid : Internundervisning vedr overvekt /Videokonferanse v RSSO : 4-års spretten i Frostahallen v/astrid : Nettverkssamling for Folkehelsekoordinatorer i N-TR : Tilskuddskurs v/anders Vik, Stjørdal. Astrid og Line deltar, samt Charlotte på kveldskurset : Prosjektgruppemøte kulturhuskantina Samling om Overvekt v/rsso Anna, Charlotte og Astrid 2013: : Folkehelse i ledergruppen v/astrid Febr / mars: Bra Mat kurs med 11 deltakere : Prosjektgruppemøte : Kveldsmøte vedr uteområdet ved Frosta skole. Astrid deltar : Prosjektgruppemøte : Kveldsmøte med FUSK vedr Trimbingo : Kveldsmøte med FUSK, frivillighetssentralen og Frostingen vedr Trimbingo : Henvisermøte Frisklivssentralen v/charlotte : Nettverkssamling for folkehelsekoordinatorer i N-Tr. Astrid deltar : Frostastien Rundt August: Elin er tilbake i 60% etter permisjon, ikke rom for å følge opp folkehelsekoordinator funksjonen. Astrid /Charlotte overtar ressurssene : Folkehelsekonferansen Stiklestad: Charlotte, Anna, Rannveig og Astrid : Prosjektgruppemøte, avlyst pga frafall : Temadag Friskliv, HINT. Charlotte, Jostein og Astrid : Prosjektgruppemøte : Folkehelsedag for kommunene v/hunt. Jostein og Astrid : Nettverkssamling for folkehelsekoordinatorer i N-T

99 60 FROSTA KOMMUNE (2013) - År/Periode Bruker: SIAA Klokken: 16:25 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 1

100 60 FROSTA KOMMUNE (2013) - År/Periode Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik(per.) Regnskap Regnskap Prosjekt: 713 Folkehelse 2011 Ansvar: 2591 Diverse kulturformål Ref. fra fylkeskommuner 0, Sum inntekter 0, Sum ansvar: 2591 Diverse kulturformål 0, Ansvar: 7000 Tiltak og prosjekter - Helse og omsorg Engasjement 4.457, Pensjonspremie 0, Arbeidsgiveravgift 628, Annet underv.materiell 0, Matvarer 4.025, Kommunal bevertning 0, Velferdstiltak 0, Andre driftsutgifter 4.560, Diverse gebyrer 0, Annonser 1.512, Kurs/opplæring inkl. reise og opphold 8.400, Leie av lokaler (tilfeldig) 0, Konsulenttjenester og juridisk bistand 0, Internkjøp , Betaling for tjenester , Moms generell komp.ordning 1.090, Tilskudd lag og org. 0, Diverse overf./tilskudd til andre 500, Avsetn. til bundne driftsfond 0, Sum utgifter , Diverse avgiftsfrie inntekter , Ref. moms påløpt i driftsregnskapet , Ref. fra fylkeskommuner , Bruk av bundne driftsfond , Sum inntekter , Sum ansvar: 7000 Tiltak og prosjekter - Helse og omsorg 0,

101 60 FROSTA KOMMUNE (2013) - År/Periode Regnskap Buds(end) Budsjett Avvik(per.) Regnskap Regnskap Sum prosjekt: 713 Folkehelse , T O T A L T 0,

102 1 FROSTA KOMMUNE Enhet for helse- og omsorgstjenester. Avdeling: Helsestasjon / Fysioterapitjenesten Prosedyre : Tiltak ved overvekt og fedme Utarbeidet hos barn og unge av: Astrid Prosedyre nr: 1 Gullesen Godkjent av: Rådmannens ledergruppe Godkjent dato: 31/08-11 Sist revidert: Side 1 av: 3 Område Tiltak Sentrale retningslinjer: Styrende planer og dokumenter Helsedirektoratets Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, av juli Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, av Lokale retningslinjer: Frosta kommune sin kommuneplan samfunnsdel Frosta Hovedmål 1: Frosta skal bestå som egen kommune med bolyst og livskvalitet for alle. Strategi 1) Utvikle Frosta som en attraktiv bostedskommune, 3.avsnitt: Livskvalitet forutsetter dessuten at man får brukt av seg selv og bidrar til fellesskap. I perioden vil kommunen særlig fremheve sammenhengen mellom helse og kultur. Samtidig er det viktig å fremme en holdningsbygging hvor den enkelte tar ansvar for liv og helse. Prosjektplan for folkehelsearbeidet i Frosta kommune Veiing og måling i helsestasjon/skolehelsetjenesten: Bakgrunn for å identifisere behov for tiltak / tiltaksnivå Gjennomføres etter flg plan pr 2010: 1.leveår: hyppig vekt/lengdemål 2.leveår: 2 ggr (1½ og 2 år) 4. leveår: 1 gang 6.leveår: Førskoleundersøkelse Anbefalinger fra helsedirektoratet ut over dette, foreløpig ikke innført: 3.klasse barneskole: prepubertal status- måling av lengde og vekt 8.klasse barneskole: lengde og vekt 1.klasse videregående: lengde og vekt Jevnlige målinger av barns vekt og lengdekurver er viktig for TIDLIG IDENTIFISERING av barn i risikosonen for overvekt og tidlig tilbud om behandling. Overvekt og fedme defineres ut fra kroppsmasseindeks, som beregnes ved å dividere vekten (kg) med kvadratet av høyden (m2): KMI =kg/m2. Det anbefales kjønns- og aldersjusterte grenser for overvekt og fedme hos barn fra 2-18 år (iso-kmi)

103 2 Tiltaksnivå 1; Forebygging av overvekt hos barn og unge: Tiltaksnivå 1 Forebygging Befolkningsrettede tiltak: - Lokalt folkehelsearbeid - Styrking av foreldrekompetansen gjennom barselgrupper, foreldremøter, kjærlighet og grenser etc - Årsplaner med fokus på fysisk aktivitet og kosthold i barnehage / skole - Prosjekt Fiskesprell - Skolefruktordning - Frivillige lag og organisasjoner Individuelle tiltak: - Helsestasjonsarbeid; svangerskapsomsorg / helsestasjon - Skolehelsetjeneste - Fastlegeordning Tiltaksnivå 2; Behandling av overvekt hos barn og unge (iso-kmi over 25) Hele familien må alltid involveres i behandling av barn og unge. Lokalt oppfølgingsteam (helsesøster og fysioterapeut) har primærkontaktansvar. Tiltaksnivå 2 Behandling av overvekt Lokalt Oppfølgings -team (helsesøster og fysioterapeut) 1. Kartleggingssamtale med familien, helsesøster og fysioterapeut: Strukturert samtale med fokus på kartlegging av livsstil og endringsmotivasjon. Tema som drøftes: - Livskvalitet / selvfølelse / sosialt nettverk - Motivasjon for endring - Fysisk aktivitet - Kosthold - Evt medisinske årsaker til overvekt Utfylling av skjema; kartleggings- og oppfølgingsplan, se vedlegg. I fellesskap sette mål og komme fram til tiltak i forhold til områdene over. 2. Målsetting / Gjennomføringsplan for tiltak: Mål ift fysisk aktivitet - Hverdagsaktivitet / lekemønster - Felles familieaktiviteter - Organisert idrett? - Skjermtid - Transport - Kroppsøving / friminuttaktivitet Mål ift kosthold - Matvalg - Porsjonsstørrelser - Kos - Drikke - Måltidsrytme Mål ift livskvalitet / selvfølelse / sosialt nettverk Evt medisinsk utredning via fastlege

104 3 3. Oppfølgingssamtaler etter avtale m/helsesøster og / eller fysioterapeut - Veiing - Gjennomgang av målene - Endringsfokusert veiledningssamtale - Evt nye/andre tiltak? Tiltaksnivå 3; Behandling av barn og unge med fedme (iso-kmi over 30) Tiltaksnivå 3 Behandling av fedme 1. Samtale og undersøkelse hos fastlegen. - Medisinsk utredning - Evt henvisning til spesialisthelsetjenesten 2. Behandlingsfase: LANGTIDSSOPPFØLGING Både foreldre og barn er målgruppe for behandlingen, fokus på flg områder: - Motivasjon til atferdsendring - Økt fysisk aktivitet med færre stillesittende aktiviteter - Nye mat- og drikkevaner med redusert engergiinntak Individuell tilnærming, som ved overvekt. Gruppebasert, evt samarbeid med andre kommuner / helseforetak Tiltaksnivå 4; Behandling av alvorlig fedme (iso-kmi over 35) Tiltaksnivå 4 Behandling av alvorlig fedme Spesialisthelsetjenesten involveres ved utredning, diagnostikk og behandling av vektrelaterte følgesykdommer og / eller fedme med tilleggsfaktorer. Spesialisthelsetjenesten kan bidra med andre behandlingsstrategier: Lavkaloridietter, medikamentell behandling, bariatrisk kirurgi Primærhelsetjenestens ansvar: - Lokale tiltak som ved nivå 3 kontinueres parallelt med henvisning til spesialist. - Oppfølging og behandling av evt følgesykdommer (fastlegen) - Oppfølging av behandling igangsatt av spesialisthelsetjenesten, f.eks familieprosjektet ved Røros Rehabiliteringssenter. Henvisning til lokalt oppfølgingsteam: Henvisning Alle kan henvise: foreldre, barnehage, skole, helsetjenestene. Henvisning kan foregå skriftlig eller pr telefon til helsesøster eller fysioterapeut. Dokumentasjon: (Fastlege og lokalt oppfølgingsteam) (spesialisthelsetjenesten, fastlegen, lokalt oppfølgingsteam) Dokumentasjon Kartleggings- og oppfølgingsplan og evt annen skriftlig dokumentasjon oppbevares og lagres i helsekortet ved helsestasjonen (lokalt oppfølgingsteam). Medisinsk utredning / oppfølging dokumenteres og oppbevares ved legekontoret.

105 Frosta kommune Arkivsak: 2014/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Møteplan for Formannskap og Kommunestyre 2. halvår X Forslag til møteplan høst S Møteplan for Formannskap og Kommunestyre 2. halvår 2014 Vedlegg 1 Forslag til møteplan høst 2014 Rådmannens forslag til vedtak Forslag til møteplan 2. halvår 2014 vedtas. Behandling i Formannskapet Forslag i møtet om at Formannskapsmøtene flyttes til onsdager, administrasjonen tilpasser i forhold til andre møter. Vedtak Forslag i møtet enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : Forslag til møteplan 2. halvår 2014 vedtas med de endringer gjort etter forslag i Formannskapet

106 Saksopplysninger: Møte i folkevalgte organer skal holdes på de tidspunkt som er vedtatt av organet selv. Jfr. Kommuneloven 32. Arne Ketil Auran Rådmann

107 Frosta kommune møteplan for 2. halvår Dato møte møte Merknad August Tirsd. 26 Tirsd. 26 September Temamøte Kommunetyre Oppvekst/helse Formannskap kl Tirsd. 9 Formannskap Tirsd. 9 Tirsd. 23 Oktober Tirsd. 14 Tirsd. 14 Tirsd. 28 Kommunestyre Kommunestyre Formannskap Temamøte Kommunestyre Kommunestyre November Tirsd. 11 Tirsd. 25 Tirsd. 25 Desember Kommunestyre Formannskap Formannskap Tirsd. 2 Tirsd. 16 Formannskap Kommunestyre 17.00

108 Frosta kommune Arkivsak: 2014/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /14 Gjennomgang av utbygginga ved Hovdalsvatnet 1 I Møteprotokoll sak 014/014 KomSek Trøndelag IKS 2 S Gjennomgang av utbygginga ved Hovdalsvatnet Vedlegg 1 Notat "Utbygginga ved Hovdalsvatnet" 2 Møteprotokoll sak 014/014 Kontrollutvalgets forslag til vedtak Kommunestyret tar revisors notat til etterretning. Bakgrunn for saken: Frosta kommune har fått oversendt kontrollutvalgets gjennomgang av utbygginga ved Hovdalsvatnet. Kontrollutvalget har i møte tatt revisors notat til orientering og vedtatt at saken oversendes kommunestyret for videre behandling. Arne Ketil Auran Rådmann

109 NOTAT UTBYGGINGA HOVDALSVATN ET VED Samarbeidsprosjekt Frostakommune FrostaVassverkSA FROSTA KOMMU NE Juni 2014

110 KomRev Trøndelag IKS FORORD Dette notatet er utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Frosta kommune i perioden februar til juni Vi takker alle som har bidratt med informasjon i prosjektet. En oversikt over tidligere gjennomførte prosjekter fra KomRev Trøndelag IKS finner du på vår hjemmeside Levanger, Marit Aursjø (sign) Oppdragsansvarlig revisor Vegard Wist Prosjektleder Utbygginga ved Hovdalsvatnet 1

111 KomRev Trøndelag IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bestilling Ansvarsområder Om Frosta Vassverk SA Teknisk område og landbruk (TOL) Utbygginga ved Hovdalsvatnet Forhold som blir nærmere belyst Kostnadsfordelinga mellom kommunen og Vassverket Kostnadsfordeling mellom kommunen og grunneiere Flytting av pumpestasjon Størrelse på pumpehus Revisors vurdering Høring Utbygginga ved Hovdalsvatnet 2

112 KomRev Trøndelag IKS 1. INNLEDNING 1.1 Bestilling Prosjektet som kalles Utbygging VA Hovdalsvatnet er et samarbeidsprosjekt mellom Frosta kommune og Frosta Vassverk SA (heretter Vassverket). Prosjektet omfatter utbygging av vann- og avløpsledninger til husstander som befinner seg i nedbørsfeltet til Hovdalsvatnet, som er drikkevannskilden i Frosta. Frosta kommune har ansvaret for avkloakkering og Vassverket har ansvaret for vannforsyningen. Utbyggingsprosjektet ved Hovdalsvatnet har blitt behandlet i kommunestyret ved flere anledninger. På bakgrunn av punkt 9 i kommunestyrets vedtak i sak 70/13, bestilte kontrollutvalget i Frosta kommune i sak 028/13 et notat. Notatet skulle vurdere utbyggingen av Hovdalsvatnet, og formålet skulle også være å klargjøre samarbeidet mellom Vassverket og kommunen. Bestillinga er svært vid og overordnet, og saken er kompleks med ei lang historie. Etter avklarende samtaler med kontrollutvalget kom revisor fram til ei avgrensning av hvilke problemstillinger det var mest interessant å belyse. Vi beskriver samarbeidet mellom kommunen og Vassverket på et overordnet nivå, og tar tak i noen av forholdene som har kommet fram. Dette prosjektet har ikke ressurser til å behandle alle sider ved utbyggingen. Dette notatet drøfter ikke utviklinga i investeringsnivået, da det ble behandlet av rådmannen i sak 70/13. Kommunestyret i Frosta har gjennom flere vedtak pålagt rådmannen å vurdere organiseringa av Teknisk område og landbruk (TOL), se punkt 7 i sak 70/13, punkt 2 i sak 39/13 og punkt 3.10 i sak 76/13. Vi har snakket med rådmannen om fremdriften i det arbeidet, men går ikke inn på egne vurderinger av TOL siden rådmannen skal komme med sine utredninger (se kap. 1.4). Som en del av datainnsamlinga har vi intervjuet rådmannen, ansatte på TOL og daglig leder i Vassverket. Et foreløpig notat ble sendt på høring til rådmannen og daglig leder i Vassverket (se kap. 4). 1.2 Ansvarsområder Vann og avløp er fagområder som i mange kommuner ligger til teknisk etat. I Frosta kommune er arbeidsoppgavene delt mellom kommunen og Vassverket, et privat selskap der kommunen er en liten medeier. Kommunen har ansvaret for avløpsområdet og Vassverket har ansvaret for vannforsyning. Utbygginga ved Hovdalsvatnet 3

113 KomRev Trøndelag IKS Kommunens ansvar følger blant annet av Hovedplan avløp Kommunen har ikke noe særskilt ansvar for kvaliteten på Hovdalsvatnet som drikkevannskilde, det er det Vassverket som vannverkseier som har, jfr. Hovedplan for vann og drikkevannsforskriften. Men kommunen har tilsynsmyndighet for drikkevannskilden sammen med mattilsynet, de kan pålegge Vassverket å iverksette tiltak. Dessuten har kommunen et generelt ansvar for å ivareta kvaliteten på alt ferskvann i kommunen, jfr. Hovedplan vann. Ansvarsfordelingen av vann og avløp i Frosta kommune, medfører at kommunen og Vassverket ofte må samarbeide om prosjekter. I grove trekk kan vi si at Vassverket legger vannledninger til husstandene og kommunen legger avløpsledninger fra husstandene, begge parter tjener på å samarbeide og dele på gravekostnadene. Kommunen og Vassverket har formelle koordineringsmøter 2-4 ganger i året. I tillegg er det et tett løpende samarbeid om pågående prosjekter. Vassverket har sine kontorer på rådhuset, vegg i vegg med TOL. 1.3 Om Frosta Vassverk SA Frosta Vassverk SA er et privat selskap som leverer vann til det meste av Frosta kommune. Per i dag får ca. 92 % av Frostas innbyggere vann fra Vassverket, og tilnærmet 100 % av innbyggerne har muligheten til å koble seg til. Frosta Vassverk Samvirkelag (SA) var opprinnelig et andelslag (AL). Årsaken til endring av selskapsform, var et nytt lovverk for samvirkelag. Det medførte ingen endring i Vassverkets virksomhet. Bakgrunnen for opprettelsen av et andelslag, med store private interesser, var behovet for landbruksvanning. I Frosta kommunes regnskap opererer man med en eierandel i Vassverket på 3,41 %. Men etter omdanningen av Vassverket fra andelslag til samvirkeforetak, er det slik at hver enkelt andelseier står for kr 1000 i andelskapital. Det er uavhengig av hvor mange objekter som er tilkoblet Vassverket, og dermed hvor mange abonnement man betaler årlige avgifter for. Pr utgjør selskapets andelskapital kr , der Frosta Kommune er registrert med 1 andel a kr Frosta kommune har ei eierskapsmelding som ble vedtatt i kommunestyret i mai Den viser til betydningen av godt eierskap, og gir oversikt over ulike selskapsformer. Den første versjonen av eiermeldinga mangler eierstrategier, både generelt for Frosta kommunes eierskap og for eierskapet i hvert enkelt selskap. Eierstrategier skal si noe om hvorfor kommunen ønsker å eie et selskap. Dette ble drøftet av revisor i 1 Det er ifølge rådmannen planer om å revidere denne i Utbygginga ved Hovdalsvatnet 4

114 KomRev Trøndelag IKS selskapskontrollen i Leva-Fro AS. Kommunestyret tok rapporten til orientering i sak 72/13 og ba om at eierskapsmeldinga blir rullert. Vassverket blir i eierskapsmeldinga trukket fram som et av selskapene det bør utarbeides strategier for. Administrasjonen har ifølge rådmannen ikke hatt ressurser til å gjøre denne jobben ennå. 1.4 Teknisk område og landbruk (TOL) Teknisk område og landbruk (TOL) er en av tre enheter i Frosta kommune. TOL har én enhetsleder, og er videre delt i Drift og anlegg og Utvikling og landbruk. Avløpshåndtering ligger under Drift og anlegg. Kommunen etablerer, drifter og vedlikeholder offentlige avløpsanlegg (avløpsnett, avløpsanlegg og utslippsanordning). Hensikten er å samle opp avløpsvann, transportere vannet til egnet renseanlegg og slippe det rensete vannet ut i en vannforekomst. Anlegget skal forebygge forurensning av miljøet og hindre oversvømmelser. Med avløpsvann menes vann fra boliger og næringsliv, dvs. både sanitært og industrielt avløpsvann, og overvann/drensvann. Kommunen har ansvar for utslipp fra det offentlige avløpsanlegget På spørsmål om kompetanse og rekruttering til TOL gir rådmannen uttrykk for at Frosta kommune har de samme utfordringene som mange andre små kommuner; det er vanskelig å rekruttere ingeniører til kommunale jobber. TOL har ikke ingeniørutdanning blant sine ansatte på avløpsområdet, men teknisk fagskole. For å sikre nødvendig kompetanse kjøper kommunen blant annet tjenester fra rådgivende ingeniører, og samarbeider med Vassverket der det er naturlig. Utbygginga ved Hovdalsvatnet 5

115 KomRev Trøndelag IKS Kommunestyrets bestillinger Kommunestyret bestilte en gjennomgang av TOL i sak 76/13 pkt. 3.10: Gjennomgang organisering/ressursbruk TOL for å vurdere fordeling administrative oppgaver og operativ "uteressurs". Dette rapporteres tilbake til kommunestyret innen utgangen av 1. kvartal Status for denne gjennomgangen er at det har ikke blitt prioritert å få ferdig dette i 1. kvartal I punkt 7 i sak 70/13 bestilte kommunestyret en gjennomgang av organiseringen av avløpsområdet: Administrasjonen bes innen utgangen av 1. kvartal 2014 å vurdere alternative organisatoriske løsninger på avløpsområdet for å redusere sårbarhet mhp utbygging og drift innen avløpsområdet. Dette innebærer vurdering av eventuelt driftssamarbeid med andre kommuner og også tjenestekjøp fra eksterne leverandører. Bestillingen ble gjentatt av kommunestyret i sak 76/13 (Budsjett 2014 Økonomiplan ) pkt Rådmannen har gitt tilbakemelding til formannskapet om at dette arbeidet ikke blir ferdigstilt innen utgangen av 1. kvartal. Arbeidet har blitt nedprioritert i konkurranse med andre oppgaver. Kommunen kjøper allerede i dag tjenester fra eksterne leverandører, som for eksempel prosjektledelse ved større prosjekter og rådgivende ingeniørtjenester. Kommunen har også fellesprosjekter sammen med Vassverket. Etter rådmannens mening bør det kunne være aktuelt å få kommunaltekniske tjenester inn i Værnessamarbeidet en gang i fremtiden. Det vil kunne styrke fagmiljøet. I punkt 2 i sak 39/13 ba kommunestyret administrasjonen om å: prioritere å kontakte Frosta Vassverk SA med sikte på å utrede innsparingspotensialet på å samordne aktivitetene innenfor vann- og avløpsområdet i større grad. Det gjelder eksempelvis sambruk av personell, utstyr og kjøretøy. Rådmannen tok kontakt med Vassverket, og Vassverket vurderte mulighetene for økt samarbeid ved hjelp av en SWOT-analyse. Styret i Vassverket behandlet saken i styremøte , og vedtok at de ønsket å fortsette samarbeidet på samme nivå som tidligere. Saken ble tatt opp på nytt i et av koordineringsmøtene mellom kommunen og Vassverket, Styret diskuterte saken , og konkluderte med at det ikke var kommet inn nye momenter i saken som tilsa en endring av vedtaket fra forrige behandling. Rådmannen anser saken ferdigbehandlet, og vil orientere formannskap og kommunestyret om utfallet. I punkt 8 i sak 70/13 ba kommunestyret: Utbygginga ved Hovdalsvatnet 6

116 KomRev Trøndelag IKS Administrasjonen ( ) vurdere tiltak som kan gi kostnadsreduksjon vedrørende slambehandling. Bakgrunnen var et ønske om å bearbeide avtalen som ble inngått med Innherred Renovasjon for ikke så lenge siden. Innherred Renovasjon ble invitert til kommunestyremøtet for å informere om selskapets virksomhet, og intensjonen er ifølge rådmannen å få til et oppfølgingsmøte i etterkant. 1.5 Utbygginga ved Hovdalsvatnet Utbyggingsprosjektet i Hovdalsvatnets nedbørsfelt (ca. 8 km²), omfatter legging av hovedledninger for vann og avløp, samt trekkrør for bredbånd. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Frosta kommune og Vassverket. Prosjektet ble initiert av kommunen, og Vassverket benyttet anledningen til samtidig å bygge ut vannforsyningen. Kommunen, som forurensningsmyndighet, måtte foreta seg noe på bakgrunn av en tilstandsrapport (fra Asplan Viak) om de private avløpsanleggene i Hovdalsvatnets nedbørsfelt for ca. 14 år siden. Kommunen hadde to valg; enten bygge et ledningsnett som fører kloakken ut av feltet, og få husstandene til å koble seg på det, eller pålegge grunneierne å utbedre sine eksisterende anlegg (septiktanker og lignende). Kostnadene ved de to alternativene ble vurdert slik i saksframlegget til kommunestyret da avkloakkering ble vedtatt i april 2010: Eierne av de separate avløpsanlegg ( ) må selv dekke både investeringskostnader og driftskostnader med disse anleggene, mens kostnadene under alternativ 1 vil inngå i det felles offentlige separate avløpsregnskapet. For abonnentene i Hovdalsvatnet nedbørsfelt blir det således økonomisk fordelaktig med et felles offentlig avløpsanlegg. Driftskostnadene som må dekkes av den enkelte boligeier med et kommunalt fellesanlegg (kloakkavgift) vil være det halve av driftskostnadene med separate anlegg for boligene. Ved felles avløpsanlegg vil utgiftene med sikring av drikkevannet bli belastet fellesskapet og andelseierne til drikkevannet. Kostnadene for den enkelte eier av eiendommen var enten; 1. Opprustning av eget avløpsanlegg. Om kostnadene sier rådmannen: Kostnad pr boenhet ved eget separat avløpsanlegg varierer mye, men en minimumspris for nytt komplett anlegg er fra ca kr mva til kr mva. Sprenging inngår ikke her. Om de eksisterende anleggene hadde vært etter dagens standard og vedlikeholdt, ville kostnaden kunne vært mindre enn kr Sannsynlig kostnad for utskiftet infiltrasjon (noe som normalt er hvert 7 år) er i størrelsesorden kr For å få overblikk over variasjonene måtte en her ha gått gjennom det enkelte anlegg. Utbygginga ved Hovdalsvatnet 7

117 KomRev Trøndelag IKS Privat slamavskiller og infiltrasjonsgrøft var imidlertid uønsket i drikkevannskildens nedbørsfelt på grunn av forurensningsfaren. Alternativet med tette tanker gir store driftskostnader på grunn av stor tømmefrekvens. eller; 2. Tilknytningsavgift til hovedledning etter gjeldende satser og bekostning av egen stikkledning, oppad begrenset til en kostnad av 5 ganger gjeldende sats for tilknytningsavgift. Tilknytningsavgifta (fom. 2013) er kr inkl. mva., med noe differensiering på årsavgift etter boligstørrelse. 2 Investeringskostnaden for den enkelte kan derfor være inntil kr inkl. mva. før det er mulig å søke kommunen om økonomisk kompensasjon for påkoblingen. Den tekniske løsningen som ble valgt med avkloakkering, ble valgt ut fra en totalvurdering av kostnader og kvalitet. Inkludert fritidsboliger er det ca 20 abonnenter i området. Rambøll har blitt leid inn som prosjektleder og har hatt ansvaret for byggeledelsen. Kommunalt ansatte har ved noen tilfeller ivaretatt også Vassverkets interesser ved kontakt med grunneiere. Og motsatt, Vassverkets ansatte har ivaretatt kommunens interesser. Eksempler på dette er at når kommunen er ute på befaring, eller i møte med grunneierne, så samler de også inn informasjon som Vassverket har bruk for, eller ser etter løsninger/ideer på Vassverkets vegne. Grunneieravtaler er inngått med både kommunen og Vassverket som (felles) part. De hjemler en rett til å bygge, legge og vedlikeholde rør, kummer, pumpehus og adkomstvei, mot et vederlag til grunneierne. Avtalene er tinglyst. En uavhengig takstmann ga ifølge rådmannen uttrykk for at grunneierne hadde fått mer enn god nok kompensasjon. Samtidig sier rådmannen at grunneierne ved Hovdalsvatnet i snitt fikk utbetalt kr pr dekar fulldyrka areal i avlingstap og ulempeserstatning. Til sammenligning bruker Innherred Samkommune et fast beløp på kr i erstatning ved lignende arbeider. 2 Se Utbygginga ved Hovdalsvatnet 8

118 KomRev Trøndelag IKS 2. FORHOLD SOM BLIR NÆRMERE BELYST Etter hvert som revisor fikk en viss oversikt over utbyggingsprosjektet, hadde vi en avklaring med kontrollutvalget om hvilke aspekter revisor burde vurdere nærmere: Kostnadsfordelinga mellom kommunen og Vassverket Kostnadsfordelinga mellom kommunen og enkelte abonnenter/grunneiere når det gjelder stikkledninger inn til hovedledning Flytting av pumpestasjon Endret størrelse på pumpehusene 2.1 Kostnadsfordelinga mellom kommunen og Vassverket Vassverket og kommunen har skrevet hver sin kontrakt med Frosta Entreprenør AS, med en felles avklaring av kostnadsfordelinga. Hovedtrekkene er at Vassverket betaler 100 % av vannrør og 50 % av gravinga, kommunen betaler 100 % av avløpsrør samt trekkrør for fiberkabel og 50 % av gravinga. Forslaget til fordeling av kostnadene ble laget av prosjektlederen (Rambøll), partene fulgte i stor grad tidligere praksis for kostnadsfordeling ved felles prosjekter om graving. Prosjektet har blitt dyrere enn planlagt, både pga. valg/endringer som har blitt gjort underveis og uforutsette ting som graving i mer fjell enn antatt. Ekstrakostnadene har blitt fordelt som planlagt i kontrakten. Se rådmannens redegjørelse i sak 70/13, investeringsnivået har gått fra 4,6 mill. kr til 10,6 mill. kr. Rådmannen har sagt at dersom kommunen hadde hatt kommunalt vannverk ville nok en større andel av kostnadene blitt belastet vannforsyning. 3 Begrunnelsen for det er at formålet med kommunens avkloakkering er ikke bare å avkloakkere, men også å sikre kvaliteten på drikkevannskilden. Daglig leder i Vassverket er ikke enig i den argumentasjonen. For det første fordi kostnadene er fordelt i henhold til instruksene fra byggherrene Frosta kommune og Frosta Vassverk. Det var enighet om at de skulle fordeles etter medgått tid, samt medgått materiell for vann/avløp og trekkrør for bredbånd. Derfor er det for sent å reise dette spørsmålet nå. For det andre er det to forskjellige lovverk som regulerer dette området, kommunen må forholde seg til forurensningsloven mens Vassverket forholder seg til drikkevannsforskriften. Kommunen har ansvar for å holde alle ferskvann rene. Næringsregnskapet og tilstandsrapporten for private avløpsanlegg i området (utarbeidet av Asplan Viak) tilsa at husstandene og landbruksnæringa i nedbørsfeltet 3 Saksframlegg til sak 70/13. Utbygginga ved Hovdalsvatnet 9

119 KomRev Trøndelag IKS bidro til å forurense Hovdalsvatnet. På bakgrunn av det måtte kommunen foreta seg noe, uavhengig av om vannet var drikkevannskilde eller ikke. På samme måte som kommunen avkloakkerte Liavatnet noen år tidligere, som ikke er drikkevannskilde. 2.2 Kostnadsfordeling mellom kommunen og grunneiere Når kommunen bygger ut avløpsnettet i et område, er det vanlig at det legges en hovedledning som ikke nødvendigvis går helt inntil husstandene. Ingen av abonnentene i området Hovdalsvatnet ligger helt inntil hovedledningen. Da er hovedregelen at alle må etablere og bekoste privat stikkledning av ulik lengde frem til hovedledningen. Frosta kommune har fattet vedtak om at alle grunneierne i området rundt Hovdalsvatnet skal koble seg til avløpsnettet. En del grunneiere har klaget kommunens vedtak om påkobling inn til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, de har derfor ikke koblet seg til ennå. De mener at denne utbyggingen handler om å sikre vannkvaliteten i drikkevannskilden, og at grunneierne derfor ikke kan pålegges de samme kostnadene som i andre situasjoner med påkobling til kommunale avløpsanlegg. Saken er foreløpig ikke avgjort. I Hovedplan for avløp , vedtatt av kommunestyret, er det vedtatt en sikringspassus (kap 2.3 pkt. 5). Frosta kommune kan ikke pålegge huseier å koble seg på dersom anleggskostnaden med stikkledningen blir mer en 5 ganger tilkoblingsgebyret, dvs. kr inkl. mva (jfr. kap. 2.1). Her ligger det ifølge rådmannen også en mulighet til å utøve skjønn, gjennom tilpasninger i framføringen av hovedledningen for å få med flest mulig abonnenter. Videre sier rådmannen at det kan gjøres noen tilpasninger av praktiske årsaker, spesielt i fjellterreng. Kommunen kan lage forgreininger på hovedledningen og gå litt ut av hovedtraseen. En slik start på stikkledning kan bidra til å unngå framtidige komplikasjoner/skade på hovedledning ved privat tilkobling. I dette prosjektet har administrasjonen ved tre anledninger inngått muntlige avtaler med grunneiere om at kommunen dekker kostnadene med (deler av) den private stikkledningen, mot at kommunen oppnår forskjellige motytelser. Kommunen tok på seg å legge ca. 60 meter av den private stikkledningen fra hovedledningen og inn mot gården Reitan (grunneier må i forlengelsen bekoste ca meter av stikkledningen selv). Denne stikkledningen var ikke en del av de opprinnelige planene (se byggemøte 16, og endringsmelding 57). Totalkostnaden for jobben (endringsmelding nr. 57) var kr ,30. Dette omfattet både etablering av rør og vegtrase, inklusiv legging av rør. En vesentlig del av denne totalkostnaden er sprengningsarbeider på kr , som både har med veien og Utbygginga ved Hovdalsvatnet 10

120 KomRev Trøndelag IKS stikkledningen å gjøre. Rådmannen har kommet fram til et estimat på kr for stikkledningen ved å gjøre en faglig vurdering av hva som har med vei (39 468,30) og hva som har med stikkledningskostnad (30 000) å gjøre. I tillegg til på eiendommen Reitan, har Frosta kommune bekostet legging av deler (ca. 80 meter) av stikkledning på eiendommen Storsveet. Her er det tilsvarende avtale om adkomstrett til pumpestasjon/installasjoner, uten at det fremgår at oppgjøret for dette er i form av stikkledning. Også på eiendommen indre Hovdal tok kommunen ansvar for deler (ca. 18 meter) av stikkledning mot å oppnå rettighet til adkomst til pumpestasjon. Kommunen begrunner unntakene fra hovedregelen om at grunneier selv må bekoste stikkledning, med at tiltakshaver/kommunen hadde behov for å etablere anleggsvei/serviceveg for framtidig drift og vedlikehold av pumpestasjoner. For å få tillatelse fra grunneier til å etablere vegene, måtte kommunen ifølge rådmannen gi noe tilbake i en forhandlingssituasjon. Derfor ble det avtalt at Frosta kommune skulle bekoste og legge deler av stikkledningene. Kommunen påpeker at dette er å forstå som et oppgjør for etablering av kommunal vegrett/adkomst, basert på en overenskomst som ikke er nedfelt i de skriftlige dokumentene. Selve vegretten går fram av grunneieravtalene, men avtalene inneholder ingen kobling opp mot kommunens motytelse som er legging av de private stikkledningene. Kommunen har nå i ettertid startet arbeidet med å skrive avtaler for å tydeliggjøre det som hittil fremstår som lite dokumentert/muntlige avtaler. Noe av det som er avtalt fremgår riktignok indirekte av møtereferater, grunneieravtaler og takster. Status i dette arbeidet vil bli fremlagt av rådmannen på KU-møte Rådmannen vurderte det som en administrativ oppgave å gjøre nødvendige tilpasninger for å finne praktiske løsninger. Rådmannen mener ikke kostnaden for kommunen er urimelig med tanke på den nytte/rettighet som er etablert. Han sier kommunen måtte utøve skjønn i de forskjellige forhandlingssituasjonene, men samtidig tilstrebe likebehandling av grunneierne. På forhånd vurderte kommunen situasjonen som forholdsvis oversiktlig, da det bare var et begrenset antall grunneiere å forholde seg til. Tidligere praksis/sedvane ble lagt til grunn de gangene man forhandlet med grunneiere om forskjellige løsninger. Det var også dialog med innleid byggeleder om hvordan utfordringene skulle løses. 2.3 Flytting av pumpestasjon På eiendommen Storsveet flyttet kommunen et pumpehus lengre ned i lia enn det som var planlagt. Det skjedde på bakgrunn av et ønske fra grunneier, som ønsket at pumpehuset ble tilpasset slik at adkomsten på eiendommen ikke ble redusert, og at pumpehuset ikke skulle være til sjenanse/mindre synlig, og ikke gi luktproblemer nært Utbygginga ved Hovdalsvatnet 11

121 KomRev Trøndelag IKS boligen. Frosta kommune sier at muligheten for etablering av et fremtidig hyttefelt på eiendommen, ikke var en av årsakene bak flyttingen. Det er lite trolig at grunneier vil få tillatelse til å legge ut et hyttefelt i nedbørsområdet til Hovdalsvatnet, jfr. kommunens arealplan og gjeldende servitutter for området som skal verne drikkevannskilden. Flyttinga førte til at kloakken måtte løftes 27 høydemeter i stedet for de 15 høydemeter det var planlagt, og dimensjonert, for. Dessuten førte flyttinga av pumpehuset til mer sprenging av fjell, bygging av tilførselsvei, kjøp av nye pumper og høyere fremtidige driftskostnader. Den økonomiske konsekvensen av dette, var ifølge administrasjonen ca i økt investeringskostnad, og noe økte driftskostnader. Samtidig påpeker rådmannen at dersom Frosta kommune skulle stått på opprinnelig plan, og gjennomført den med risiko for ekspropriasjon, så ville utsatte anleggsarbeider og saksomkostninger ført til langt større kostnader. Administrasjonen har hatt fokus på å finne løsninger, og har oppfattet det slik at dette var en del av mandatet som ble gitt til rådmannen ved behandling av prosjektet i kommunestyret. Rådmannen sier at det er ikke å legge skjul på at forhandlingssituasjonen i dette prosjektet har vært litt anstrengt i perioder. Det har medført en stor vilje til å finne løsninger. 2.4 Størrelse på pumpehus Kommunestyret vedtok budsjettramme for prosjektet i oktober 2011, da anbudet ble behandlet og godtatt. Allerede i januar 2012 måtte kostnadsrammen økes med kr Størrelsen på pumpehusene måtte økes pga. at den grunnflata det var prosjektert med var for liten ut fra hensynet til HMS, det ble for trangt å utføre for eksempel vedlikeholdsoperasjoner på pumpestasjonene. I kommunestyrets sak i oktober 2011 ble det opplyst følgende: I anbudet/tilbud ble det lagt inn opsjon på en endring av pumpestasjoner. Pr. i dag har kommunen benyttet seg av bygg på 1,2 m x 1,2 m. Størrelsen på disse byggene vanskeliggjør service og vedlikehold, spesielt på vinters tid. Opsjonen innebærer at kommunen øker størrelsen til 2,4m x 2, 4m. Denne størrelsen brukes også i større grad nå blant øvrige kommuner. Administrasjonen vil fremme egen sak om å evt. utløse opsjonen eller tilsvarende løsning, noe som vil medføre et forslag om økning av prosjektramme. Administrasjonen kjente altså til behovet for større pumpestasjoner ut fra HMShensyn, og det var tatt med som en opsjon allerede i anbudet. Rådmannen sier at han imidlertid måtte jobbe litt med å få politisk aksept for dette perspektivet, og denne Utbygginga ved Hovdalsvatnet 12

122 KomRev Trøndelag IKS merkostnaden. Fokuset på HMS ble forsterket etter at det ble gjennomført vernerunder på pumpestasjonene. Rapport fra vernerundene forelå fra IHMS. 3. REVISORS VURDERING Kostnadsfordelinga Rådmannen har nevnt at kostnadsfordelinga mellom vann og avløp kunne vært annerledes under andre omstendigheter, dvs. med et kommunalt vannverk. Det er ikke unaturlig at de to partene i en kontraktsforhandling ser litt forskjellig på hvordan kostnadene kunne og burde blitt fordelt. Og det kan godt tenkes at kostnadsfordelingen hadde vært annerledes dersom kommunen hadde hatt ansvaret for både vann og avløp. Men nå er det en gang slik at fordelingen ble avklart i en forhandlingssituasjon i forkant av kontraktsinngåelsen, og det var enighet om fordelingen. Det har liten hensikt å reise dette spørsmålet nå, annet enn som en betraktning i rådmannens saksframlegg til kommunestyresaken om avgiftsøkning (sak 70/13). Stikkledning hovedledning avløp Kommunen har ved tre tilfeller tatt deler av kostnadene ved å legge privat avløpsledning (stikkledning), noe som i utgangspunktet er grunneiers ansvar. Det første man må vurdere er om det er noen (god) grunn til at kommunen skal bære deler av kostnadene for et utvalg av de private grunneierne. I alle de tre tilfellene begrunner kommunen unntaket med at de hadde behov for å etablere anleggsvei for framtidig drift og vedlikehold av pumpestasjon. De kostnadene kommunen bærer på vegne av grunneier knyttet til legging av avløpsledning, blir dermed å forstå som en betaling for etablering av kommunal vegrett. Det er etter revisors vurdering en kurant måte å løse situasjonen på. Det som derimot er kritikkverdig er at denne avtalen ikke går tydelig fram av noen skriftlige dokumenter i saken. Vegretten går imidlertid fram av grunneieravtalen, men vegretten kobles ikke noe sted opp mot kommunens motytelse, som er legging av den private stikkledningen. Det at kommunen bærer grunneiers kostnader knyttet til den private stikkledningen, kan derfor fremstå som ubegrunnet dersom man ikke kjenner til den (delvis) muntlige avtalen. Utbygginga ved Hovdalsvatnet 13

123 KomRev Trøndelag IKS En muntlig avtale i et såpass omdiskutert prosjekt, kan være egnet til å skape misforståelser og misnøye. Det er etter revisors mening viktig med åpne prosesser, og større grad av skriftlighet kunne bidratt til det. Det neste man må vurdere er om ytelsene i avtalen står i forhold til hverandre. Det bør ikke være for stor differanse mellom verdien på kommunens ytelse (legging av avløpsledning) og grunneiers motytelse (gir kommunen vegrett). Rådmannen legger ikke skjul på at forhandlingssituasjonen periodevis har vært litt anstrengt. Det har medført en stor vilje til å finne løsninger. Rådmannen sier at andre får vurdere om det i noen tilfeller har ført til for stor kompensasjon til grunneierne. Etter revisors vurdering skyldes en del av uroen rundt dette prosjektet spørsmål som dreier seg om likebehandling av grunneierne. Likhetsprinsippet er et ulovfestet prinsipp om at like tilfeller skal behandles likt, i den grad ikke relevante hensyn begrunner forskjellsbehandling. Det er naturligvis tillatt å forskjellsbehandle så lenge forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet. I tilfellene med graving av stikkledninger befinner kommunen seg i en forhandlingssituasjon med tre forskjellige grunneiere. Kommunen ønsker å erverve en adkomstrett, mens grunneier ønsker at kommunen skal ta deler av kostnadene hans. I disse forhandlingssituasjonene er blant annet grunnforholdene forskjellige fra sted til sted, og det er ikke nødvendigvis rett å karakterisere de som like tilfeller som skal behandles helt likt. Revisor konkluderer med at kommunens manglende skriftlighet er kritikkverdig, men vi har ikke avdekket urimelig forskjellsbehandling. Flytting av pumpestasjon Den største usikkerheten rundt denne flyttinga, har gått på hvorfor de opprinnelige planene ble fraveket. Dersom det skjedde på grunn av tilpasninger til muligheten for et fremtidig hyttefelt, ville det vært sløsing av ressurser i og med at det ikke er tillatt med hyttefelt i området. Kommuneadministrasjonen sier at det ikke var bakgrunnen for flyttingen. Årsaken var ifølge rådmannen hensynet til adkomsten på eiendommen, bli mindre synlig og å unngå luktproblemer. Størrelse på pumpehus Administrasjonen var kjent med at pumpehusene var i minste laget, og i saksframlegget ved antakelse av anbudet ( ) var det påpekt at størrelsen ( ) vanskeliggjør service og vedlikehold. I anbudet/kontrakten hadde kommunen avtalt en opsjon på utvidelse av pumpehusene, til en kostnad på kr Denne ble vedtatt benyttet i kommunestyret Spørsmålet er om kommunen allerede i oktober 2011 visste/burde vite at utvidelse var helt nødvendig, eller om det var ny kunnskap/endringer i forutsetningene som gjorde Utbygginga ved Hovdalsvatnet 14

124 KomRev Trøndelag IKS at utvidelse ble nødvendig. Dersom pumpehusene utvilsomt var for små helt fra starten av, så burde totalsummen (inkludert kostnaden på opsjonen, kr ) etter revisors mening vært forelagt kommunestyret i oktober På den måten kunne kommunestyret tatt stilling til den totale investeringsrammen allerede ved antakelsen av anbudet. Rådmannen sier administrasjonen var kjent med at HMS-hensyn tilsa større pumpehus. Det var imidlertid ikke før det ble gjennomført vernerunder, at det ble et økt fokus på HMS. Etter hvert førte det til at husene ble vurdert til å være for små. Etter revisors mening var ordningen med en opsjon en grei måte å løse det på. Kompetanse Det er et generelt problem i mindre kommuner at det er vanskelig å rekruttere fagfolk med ingeniørutdannelse. Kommunen forsøker å fylle behovet for spesialkompetanse gjennom for eksempel kjøp av rådgivende tjenester. Kommunestyret har bedt rådmannen vurdere organisering og ressursbruk ved TOL, og mulig samordning av aktivitetene på avløpsområdet og Vassverkets aktivitet. Revisor har derfor ikke vurdert organiseringen av TOL generelt, og avløpsområdet spesielt, nå i forkant av at rådmannen kommer med sine utredninger. Utbygginga ved Hovdalsvatnet 15

125 KomRev Trøndelag IKS 4. HØRING Et foreløpig notat ble sendt på høring til rådmannen i Frosta kommune og daglig leder i Vassverket KomRev Trøndelag IKS mottok svar fra rådmannen og daglig leder Revisor korrigerte faktafeil i tråd med tilbakemeldingene, og et foreløpig notatet ble lagt fram for kontrollutvalget Kontrollutvalget ønsket nærmere utdyping av en del spørsmål, og revisor innhentet ytterligere data fra rådmannen. Notatet ble lagt fram for kontrollutvalget , hvor også rådmannen var tilstede for å gi sine kommentarer. Utbygginga ved Hovdalsvatnet 16

126 KomRev Trøndelag IKS Postadresse: Postboks 2565, 7735 Steinkjer Hovedkontor: Fylkets Hus, Steinkjer Tlf Utbygginga ved Hovdalsvatnet 17