Kommunereformen - statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunereformen - statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg"

Transkript

1 Arkiv: 024 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 4/ Kommunereformen - statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg Vedlegg: -Ekspertutvalgets sluttrapport - desember Rapport nr Alternativer for regionalt folkevalgt nivå -Kommunereformen - brev av fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag -Brev av fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune til Trondheim kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt) K-sak 59/14 Kommunereformen lokal prosjektorganisering og prosjektplan Sammendrag Rådmannen legger med dette fram sak med statusrapport på kommunereformarbeidet, og vedtaket er utformet etter hva Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ønsker av tilbakemelding innen Det foreslås at vedtaket i K-sak 59/14 med tre mulige alternativ, opprettholdes. Mange momenter som går inn i et beslutningsgrunnlag for å foreta et valg mellom de tre alternativene, er tatt med i saksframlegget. Det utgjør likevel ikke en fullgod utredning fordi vi mangler vesentlige opplysninger som organisasjonsmodell på kommune- og regionnivå, oppgavefordeling og hva nytt inntektssystem vil inneholde. Evaluering av nåsituasjonen er heller ikke ferdig, men gjøres nå i tilknytning til arbeidet med årsrapporten. Vi følger også opprinnelig tidsplan hvor vi har lagt vekt på å nå ut med informasjon til innbyggerne før vi gjennomfører en spørreundersøkelse blant et statistisk utvalg. Som tidligere forutsatt, legges det derfor opp til valg mellom de tre alternativene først på kommunestyrets møte i juni i år. Rådmannen anbefaler å gi signaler til sentrale myndigheter om at en byfylkemodell ikke anses å ivareta hele regionens interesser på en god måte. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den i sak 59/14 at tre ulike alternativ for framtidig kommunal organisering skulle utredes: 1. Malvik som egen kommune

2 2. Malvik sammen med kommuner Værnesregionen 3. Malvik sammen med kommuner Trondheimsregionen Det ble videre vedtatt at en mulig folkeavstemming skulle utredes. Prosjektet ble organisert i en forstudie fram til sommeren 2015, og planlagt forprosjekt med eventuelle forhandlinger med andre kommuner fram til sommeren En eventuell sammenslåing vil da bli hovedprosjektet fra sommeren 2016 fram til Oppfølging av vedtaket Styringsgruppa har hatt tre møter i 2014 og ett møte i Det ble konkludert med at det ikke gjennomføres en folkeavstemming i denne prosjektfasen, men at det gjennomføres en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av innbyggerne i mars/april Like over nyttår ble det også sendt ut et spørreskjema til alle ansatte for å kartlegge deres holdninger til reformen. Det kom inn 455 svar noe som er ca. 45%. Dette er tilstrekkelig til at resultatet kan regnes som statistisk signifikant. 63% er i stor eller svært stor grad opptatt av reformen. 54% er positiv eller svært positiv til at kommunegrensen vurderes også for Malvik. På spørsmål om hvilket alternativ de synes er best, svarer 41% Malvik som egen kommune, 20% Malvik sammen med andre kommuner i Værnesregionen og 22% Malvik sammen med andre kommuner i Trondheimsregionen. 17% svarer «Vet ikke». En mer fullstendig presentasjon av resultatet vil bli gitt i styringsgruppa og i utredning til kommunestyret i juni. Det er lagt stor vekt på å nå ut med informasjon til innbyggerne om prosessen: Et eget område på kommunens hjemmeside ble opprettet den Denne siden oppdateres fortløpende. Fra ble det mulig å abonnere på nyhetsbrev om kommunereformarbeidet i Malvik. Flere nyhetsbrev er sendt ut, og det er nå 206 abonnenter. 07. desember ble det lansert en temaside på Facebook med mål om å spre informasjon og samtidig legge til rette en diskusjonsarena. Det er annonsert og har vært reportasjer i MalvikBladet. En brosjyre med orientering om reformen og hvor de finner informasjon, distribueres til alle husstander i uke 4. Ungdomsrådet fikk en orientering om reformarbeidet den og ordfører, rådmann og prosjektleder hadde den møte med daglig leder i NiT Malvik og Malvik Nærigsutvikling AS. Kommunen må evaluere sin virksomhet, både evnen til å løse dagens oppgaver og eventuelle nye. Lederteamet er i gang med denne evalueringen, og ser det i sammenheng med årsrapportering. Denne er ikke ferdig ennå, men vil foreligge i løpet av februar. Hvilke framtidige oppgaver kommunene kan få, vil ikke være klart før stortingsbehandlingen i juni, mens stortingsmeldingen med Regjeringens forslag er bebudet tidligst i mars. Politikerne i Styringsgruppa har fått i oppgave å involvere sine partigrupper og innen evaluere kommunen som demokratisk aktør. Det er avholdt møter med Trondheim kommune ( ) og Stjørdal kommune ( ). Siden det er lite realistisk med en sammenslåing i Værnesregionen som ikke inkluderer Stjørdal eller en sammenslåing i Trondheimsregionen som ikke inkluderer Trondheim, er det foreløpig bare disse to kommunene Malvik har hatt direkte møter med. Ordfører har også kontakt med kommunene i Trondheimsregionen gjennom Regionrådet. Den deltok ordfører på et møte i Trondheim hvor demokratimodeller ved en eventuell sammenslåing var diskusjonstema. Prosjektleder har deltatt på tre samlinger for prosjektledere som er arrangert av Fylkesmannen ( , og ). Rapportering til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

3 Det er Fylkesmennene som på vegne av Regjeringen koordinerer reformprosessene i sine fylker. I brev av , bes det om statusrapport innen med vedtak som inneholder følgende punkter: Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. Hvilket behov kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev. særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av vegen videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behovet for bistand fra Fylkesmann og KS. Konklusjon mht. om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i Etter at vedtakene fra kommunene er innrapportert, vil Fylkesmannen og KS i fellesskap holde en samling den der formannskapene inviteres særskilt. Samlingen vil utgjøre dag to på KS strategikonferanse (Jfr. vedlagt brev av fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag). Prosessen videre Fylkesmannen understreket i sitt brev at det er viktig at prosessene etter i større grad samkjøres mellom nabokommuner, og at man inngår intensjonsavtaler og bruker dette for å beskrive en plattform en eventuell ny kommune kan bygge på. Det vil også bli lettere å få innbyggerne til å involvere seg i prosessen når alternativene blir mer konkrete. Fylkesmannens tidsplan er justert noe, og ser nå slik ut: 2015 Fylkesmannen vil gi en vurdering av det samla bildet i fylket pr Fylkesmannen og KS samarbeider om en samling for alle kommuner i Sør-Trøndelag Kommunene bes om å gi en kort underveisrapportering pr. 01. juli 2015 Fylkesmannen anbefaler at kommunene har kommet lengst mulig i sine prosesser 2016 (kunnskaps-/beslutningsgrunnlag/innbyggerinvolvering) til 1/7 Folkevalgtopplæringen blir sentral for å sette nye kommunestyrer raskt inn i forventninger til framdrift og oppdraget de har fått. I løpet av 1. tertial 2016 skal alle kommunestyrer behandle en sak om sammenslåing av kommuner. Frist for innsending av endelig vedtak fra kommunene til Fylkesmannen blir 1. juli Fylkesmannen vil via skjønnsmidlene gi en støtte på kr ,- til de kommunene som innen 1. februar vedtar at de vil utrede sammenslåing, og som starter opp og deltar i en prosess sammen med annen kommune/andre kommuner for å lage et beslutningsgrunnlag for en ev. ny kommune.

4 Andre sentrale styringssignaler Bakgrunnen for reformarbeidet er stortingsbehandlingen 18. juni 2014 av Innst. 300 S ( ) fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, hvor flertallet sluttet seg til innstillingen. Kommunene blir der pålagt å utrede aktuelle alternativ for kommunesammenslåing. Samtidig ble det vedtatt at regionnivået skal vurderes parallelt med arbeidet med ny kommunestruktur. I meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) går det fram at generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen, og reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringens har videre disse hovedmålene med reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati For å oppnå disse målene, skisserte regjeringens Ekspertutvalg for kommunereformen i mars at disse kriteriene må være oppfylt for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet De foreslo også to kriterier spesielt rettet mot staten: «Bred oppgaveportefølje» og «Statlig rammestyring». I dette ligger en antakelse om at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet, og at større kommuner vil redusere dagens behov for detaljert statlig styring. Kommunene må i sin evaluering bruke kriteriene når de skal vurdere hvor godt de oppnår målene i kommunens fire ulike roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalgets sluttrapport Utvalget kom med sin sluttrapport (Rapporten følger saken som vedlegg.) De har sett på kriterier kommunene bør oppfylle for å kunne ta på seg nye oppgaver, og de skisserer tre ulike modeller for kommuneinndeling. Modell 2 og 3 forlater forutsetningen som lå til grunn i stortingsbehandlingen om å beholde generalistkommuneprinsippet. Modell 3 med byfylker vil innebære den mest radikale endringen i forhold til dagens struktur. Modell 1 viderefører generalistkommuneprinsippet hvor alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. I tråd med utvalgets anbefalinger fra delrapporten forutsettes kommunene å ha en minstestørrelse på innbyggere. Alle kommunene inngår som i dag i et fylke/en region. (Denne modellen tilsvarer alternativ 1-3 hos Møreforskning) Modell 2 åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene

5 (unntatt Oslo) inngår som i dag i fylket/regionen. (Denne modellen har likhetstrekk med alternativ 5 hos Møreforskning, men Oslos status er forskjellig.) Modell 3 åpner både for oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner. Det betyr at storkommunen i tillegg til å ha regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/en egen region. Nabokommunene til storkommunen inngår dermed i et annet fylke/en annen region. (Modellen tilsvarer alternativ 4 hos Møreforskning.) Utvalget har også vurdert nye oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til kommunene. Det er eksempler og ikke noen fullstendig gjennomgang av mulige oppgaver, og utvalget presiserer at de ikke er noe oppgavefordelingsutvalg. De mener kommuner med minimum innbyggere kan overta disse oppgavene: Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne Barnevernsinstitusjoner og fosterhjem Arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Utvalget mener videre at kommuner med minst innbyggere og som utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde, kan overta disse oppgavene: Videregående opplæring Kollektivtransport Noen fylkesveier av lokal karakter kan omklassifiseres De anbefaler ikke at ansvaret for psykisk helsevern og rusbehandling overføres til kommunene, men mener at dette ansvaret bør ligge hos helseforetakene. Utvalget har sett spesielt på kriteriet "Funksjonelle samfunnsutviklingsområder" og utfordringene omkring store byområder. Med begrepet "Funksjonelle samfunnsutviklingsområder" mener de at kommunegrensene bør gjenspeile områdene folk bor, lever og arbeider i. (Enkelte foreslår derfor «hverdagsregionen» som et bedre begrep.) Utvalget anbefaler at kommuner i flerkommunale byområder som har et felles bo- og arbeidsmarked med stor grad av pendling mellom kommunene, bør vurdere kommunegrensene selv om de oppfyller kravet til en minstestørrelse på innbyggere. Videre anbefaler de at et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune, og utdyper dette slik (s. 167): Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne. Møreforsknings rapport om regionalt folkevalgt nivå Møreforskning la den fram sin rapport hvor de vurderer mulige modeller for det folkevalgte regionnivået (fylkeskommunen). Rapporten skisserer fem alternativ for

6 regioninndeling basert på forslag i tidligere utredninger. (Rapporten følger saken som vedlegg.) Alternativ 1-0-alternativet Samme fylkeskommunestruktur som i dag og med en reduksjon av antall kommuner til ca Alternativ 2 - Sammenslåing Antallet fylkeskommuner reduseres til 15 eller færre ved en sammenslåing som stort sett bygger på dagens grenser. Dette alternativet kan fungere like godt med ca. 150 kommuner som med 300. Alternativ 3 - Landsdel Norge inndeles i syv regioner med betydelig overføring av oppgaver innen spesielt utvikling og innovasjon, forskning og utdanning fra stat til region. Det forutsettes ca. 80 kommuner der alle kommuner har minst innbyggere. Alternativt antydes regioner, noe som lettere kan kombineres med flere enn 80 kommuner. Alternativ 4 - Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering Generalistprinsippet forlates og kommunene deles inn i fire kommunegrupper. De minste har ansvar for basistjenester og lokal utvikling, mens de største har et totalansvar tilsvarende kommunale og fylkeskommunale oppgaver (Oslo-modellen). Tallet kommuner er redusert til ca. 150, av disse 4-6 med storbystatus, med byregionstatus, men også over 50 som er små distriktskommuner. Alternativ 5 - Fleksibel regionalpolitisk organisering Dette er det mest radikale forslaget sammenlignet med dagens situasjon. Generalistprinsippet forlates. Landet deles inn i regioner og det anbefales at antall kommuner i hver region ikke er mer enn 15. Også Oslo vil etter dette forslaget inngå i sin folkevalgte landsdelsregion på lik linje med andre storbyer. Kommunene får ansvar for velferdsproduksjon, utviklingsarbeid, samfunnsplanlegging m.m. i forhold til størrelse og kompetanse i tett samarbeid med regionen. Det er altså full fleksibilitet i arbeidsdeling mellom kommune og region avhengig av størrelse og kompetanse. Det utvikles avtaler mellom region og hver kommune om hvilke oppgaver som skal løses av kommunen og hvilke regionen har ansvar for. (Dette er tilsvarende prinsipp som i samhandlingsreformen.) Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner startet i januar samtaler om en mulig sammenslåing av de to fylkeskommunene. Anbefaling ventes å foreligge i oktober 2015, og endelig vedtak i juni Arbeidet i andre kommuner Trondheim kommune Trondheim bystyre vil på sitt møte den behandle sak om retningsvalg og oppgaver. I saksframlegget anbefaler rådmannen at det arbeides videre med tre ulike alternativ: 1. Trondheim pluss Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun 2. Som alternativ 1, med tillegg av Stjørdal og Orkdal 3. Byfylkemodell med eller uten kommunesammenslåinger, og med aktuelle statlige oppgaver. De to første alternativene er aktuelle både med og uten flere oppgaver fra fylke og stat.

7 Det foreslås videre at dersom Trondheim kommune ikke blir byfylke, skal det arbeides for at følgende oppgaver overføres fra stat og fylkeskommune til kommunen: a) BUF-etats statlige oppgaver b) Videregående opplæring inklusive voksenopplæring og spesialpedagogisk hjelp i statlige institusjoner c) Fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp i statlige institusjoner d) Folkehelse (fylkeskommunens ansvar) e) Tannhelse (fylkeskommunens ansvar) f) Fylkesveger, kollektivtransport i Trondheim inklusive bymiljøavtaler og belønningsmidler (fylkeskommunens ansvar) g) Virkemidler for nærings- og samfunnsutviklingsarbeid (fylkeskommunale virkemidler) Lenke til Trondheim kommunes sakskart den : Sør-Trøndelag Fylkeskommune har kommet med innspill til rådmannen i Trondheims saksframlegg og utredning i brev av , se vedlegg. Her problematiseres bl.a. byfylkemodellens virkning for resten av regionen, og oppgavene som Trondheim ønsker å overta uavhengig av om de får byfylkestatus eller ikke. Klæbu kommune utreder tre alternativ: Egen kommune, sammenslåing med Melhus, sammenslåing med Trondheim. I et styringsgruppemøte den fattet de vedtak om at det skulle tas kontakt med Trondheim og Melhus for sonderingsmøter mellom formannskapene. Det ble planlagt møter i første halvdel av januar. Det ble også vedtatt at det deretter skulle tas kontakt med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal for avklarende samtaler. Kommunen gjennomførte i fjor høst en innbyggerundersøkelse for å kartlegge holdningene til en kommunesammenslåing. 27% av de spurte stilte seg positiv. Av disse var 71% positiv til Melhus og 55% Trondheim. Det var flest unge som så for seg en sammenslåing med Melhus, mens flest eldre ser det naturlig med en sammenslåing med Trondheim. Blant de som jobber i Klæbu var det flere mot en sammenslåing enn blant de som jobber i en annen kommune. Melhus kommune er invitert til dialog med Klæbu, Midtre Gauldal og Skaun. Skaun kommune dialog med Melhus og Orkdal. Orkdal kommune har tatt initiativ til samtaler med Skaun, Meldal, Agdenes og Snillfjord. De har også fått invitasjon til samtaler med Hemne, Hitra og Frøya. Midtre Gauldal samtaler med Holtålen, Oppdal, Rennebu og Melhus. Stjørdal kommune

8 Stjørdal har Værnesregionen som sitt førstevalg, dvs. Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, Meråker og Frosta. Alternativt vil de kunne se på mulige konstellasjoner både nordover og sørover, og de har hatt møte med Levanger og Verdal. Selbu kommune behandler saken om geografisk retningsvalg første gang i kommunestyremøte De har inntil da jobbet ut fra alternativene: Interkommunalt samarbeid med Værnesregionen som i dag, Selbu og Tydal med samarbeid i Værnesregionen, Selbu og Stjørdal/Værnesregionkommunene som en kommune. Tydal kommune Kommunestyret behandlet i oktober 2014 sak om prosjektorganisering og prosess, men fattet ikke noe vedtak om geografisk retningsvalg. Meråker kommune Det er foreløpig ikke fattet noe vedtak om samtaler med andre kommuner om eventuell sammenslåing. Frosta kommune: Frosta kommunestyre fattet i desember 2014 vedtak om å utrede tre alternativ: Frosta som egen kommune, Frosta sammen med kommuner i Værnesregionen, Frosta sammen med kommuner nordover, ev. i kombinasjon med kommune(r) i Værnesregionen. Pendlermønsteret i Trondheimsregionen Arbeidsplasstilbud i egen kommune er sentralt i ekspertutvalgets definisjon av hva som er funksjonelle samfunnsutviklingsområder. I følge Trondheimsregionens nettsider var det i arbeidstakere som pendlet til Trondheim fra de andre kommunene i Trondheimsregionen. Ut av byen var det pendlere. Over tid har pendlingen ut av Trondheim økt mye raskere enn inn til byen (en dobling siden 2000). Malvik har størst antall arbeidstakere som pendler inn til Trondheim, men i andel av sysselsatte i kommunen er det Klæbu som topper statistikken. Stjørdal er den kommunen som har klart størst innpendling fra Trondheim. Tabell 1: Oversikt over innpendlingen til Trondheim Kommune Pendlere til Trondheim 2013 Andel av sysselsatte 2013 Klæbu ,0% Malvik ,9% Melhus ,2% Skaun ,6% Stjørdal ,6% Orkdal ,6% Midtre Gauldal ,2% Rissa ,3% Leksvik ,7% Sum Pendleroversikten 2013 for Malvik viser at av 6878 arbeidstakere, er det 1740 som ikke pendler pendler til Trondheim, 518 til Stjørdal, 178 til Oslo, 40 til Bergen, 30 til Melhus og 388 til andre kommuner. Innpendlingen til Malvik fra nabokommunene: 345 fra Stjørdal, 769 fra Trondheim, 33 fra Selbu, 7 fra Meråker, 26 fra Klæbu. Trondheim har med bakgrunn i Bedriftsregisteret 2013 og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret 2013 beregnet innpendlingen til Trondheim fra de ulike kommunedelene i Malvik

9 slik: Hundhamaren-Saksvik: 76%, Vikhamar-Midtsandan: 71%, Hommelvik-Mostadmark: 48%, Malvik utmarksområder: 65%, Sveberg: 66%. Tallene her gir noe høyere pendlingstall enn den offisielle pendlerstatistikken. (Kilde:Trondheim kommune. Kommunestrukturreformen retningsvalg og oppgaver, s. 29.) Selv om Malvik har stor utpendling, har kommunen i perioden hatt større vekst i antall arbeidsplasser enn veksten i antall yrkesaktive. (Kilde:Trondheim kommune. Kommunestrukturreformen retningsvalg og oppgaver, s. 26.) Fritids- og servicereiser I 2009 ble det gjennomført en nasjonal reisevaneundersøkelse. (En ny undersøkelse vil bli tilgjengelig i første kvartal 2015.) Den viser at dagligvarehandel stort sett skjer i egen kommune. For andre innkjøp enn dagligvarer, ble 59% av disse for Malviks vedkommende foretatt i Trondheim. Tallene for kino, kafébesøk og lignende er for små for den enkelte kommune, men samlet for Malvik, Klæbu, Skaun, Melhus, Stjørdal, Orkdal og Midtre Gauldal er tallene ca. 70% for kino, teater, konsert og vel 40% for kafé, restaurant og lignende. Hvert fjerde besøk til lege, tannlege eller sykehus skjer i Trondheim. (Kilde:Trondheim kommune. Kommunestrukturreformen retningsvalg og oppgaver, s. 30.) Næringslivsundersøkelsen Næringsforeningen i Trondheimsregionen gjennomførte i uke i 2014 en spørreundersøkelse med tema kommunereform blant ledere i næringslivet i Trondheim, Melhus, Malvik, Klæbu, Skaun og Midtre Gauldal. Samlet for alle kommunene er det 9 av 10 næringsdrivende som mener at antallet kommuner i Norge bør reduseres. Ca. 65% ønsker å endre på sin egen kommunestruktur og slå seg sammen med andre, men her er det store variasjoner mellom kommunene. Malvik skiller seg ut ved at over 73% mener at det beste alternativet er å beholde kommunen som den er i dag, mens det andre ytterpunktet er Klæbu hvor over 85% mener en sammenslåing med Trondheim er det beste alternativet. Det er imidlertid viktig å være klar over at antall respondenter er lavt. For Malviks vedkommende var det 18 som svarte på undersøkelsen, noe som er ca. 40% av medlemsmassen i Malvik. Av de 18 var det 15 som svarte på spørsmålet om beste alternativ, så tallgrunnlaget er lavt og små endringer gir dermed store prosentmessige utslag. NHO sentralt ønsker en radikal reduksjon av antall kommuner. I en rapport av Jørn Rattsø (SØF-rapport nr. 02/14, Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering: Utfordringer for kommunereform) finansiert av NHO og Akademikerne, ble det anbefalt å konsentrere seg om å endre kommunegrensene i de 20 største storbyområdene. NHOs årskonferanse nå i januar har hatt kommunereform som sentralt tema, og det er i den forbindelse presentert kart for hvilken kommuneinndeling de anbefaler. For Trondheimsområdet ønsker de en kommune som består av Orkdal, Skaun, Melhus, Midtre Gauldal, Trondheim, Klæbu, Selbu, Malvik, Stjørdal, Meråker, Rissa og Leksvik. Demografi Tabell 2: SSBs tall for befolkningsutvikling , middels alternativ Kommune Malvik Stjørdal Trondheim

10 Rådmannen gjør oppmerksom på at Trondheimsregionens prognoser for befolkningsutvikling er noe høyere enn SSBs beregning som ligger inne i departementets rapportverktøy som her er benyttet. Tabell 3: Forventet utvikling innbyggere år pr. innbygger 80 år og over Kommune Malvik 22,6 20,5 9,1 Stjørdal 14,6 15,0 7,9 Selbu 8,7 9,2 5,7 Tydal 7,0 6,7 5,0 Meråker 8,1 10,4 6,1 Frosta 10,1 10,1 7,8 Trondheim 18,2 18,8 9,3 Klæbu 26,9 24,6 9,8 Melhus 14,8 15,4 8,9 Midtre Gauldal 10,8 12,1 9,3 Skaun 17,0 18,5 11,1 Orkdal 12,3 12,8 6,4 Malvik har en relativt ung befolkning. Det går fram av tabellen at vi i 2014 hadde flere innbyggere i arbeidsfør alder pr. innbygger 80 år og over enn de andre kommunene i Værnesregionen. I framskrivningen fram mot 2040 antas denne forskjellen å bli noe mindre. Trondheim har i dag færre enn Malvik, men antas etter hvert å få en yngre befolkning enn oss fram mot Mens Klæbu er den kommunen i Trondheimsregionen som i dag har yngst befolkning, forventes det at Skaun innen 2040 vil ha den yngste befolkningen. Økonomi Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Beløpet differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere etter sammenslåingen. Tabell 4: Dekning av engangskostnader i reformperioden Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Reformstøtte går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, differensiert etter innbyggertall. Tabell 5: Reformstøtte Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill.

11 innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. Dagens inndelingstilskudd videreføres. Den nye sammenslåtte kommunen får dermed beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Hvordan dette vil slå ut, vil være avhengig av hvilket sammenslåingsalternativ som er aktuelt, og kan beregnes i en egen modell lagt ut på departementets hjemmeside. I tillegg vil regjeringen legge opp til en gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Det er da signalisert bl.a. at smådriftsulemper neppe vil bli kompensert på samme måte som i dag, og omfanget av skatteutjevningen mellom kommunene vurderes redusert. Hver kommune vil få utbetalt kr som bidrag til innbyggerinvolvering i prosessen (spørreundersøkelser, folkemøter, folkeavstemming etc.). Skjønnsmidler fra Fylkesmannen til prosjektarbeidet er omtalt under «Prosessen videre», og utdypes derfor ikke videre her. Vurdering Det er en sammensatt reformprosess kommunene nå deltar i, og den omhandler både geografi, økonomi, oppgaver og organisasjonsmodeller for flere forvaltningsnivå. Rådmannen mener det er flere viktige faktorer som oppgavefordeling, organisasjonsmodell og inntektssystem, vi fremdeles mangler for å kunne gi kommunestyret et godt beslutningsgrunnlag. Vi har parallelle reformer om kommunestruktur og diskusjon om organisering av det regionale folkevalgte nivået. Samtidig vurderes også endringer i statlige ansvarsområder, og det bebudes et nytt inntektssystem. Organiseringen av det regionale nivået vil påvirke hva som er den mest funksjonelle organisering av kommunene. Oppgavefordeling og om generalistkommuneprinsippet beholdes eller ikke, vil også ha stor betydning for hvilken organisering som vil fungere best. Ekspertutvalget for kommunereformen skisserte tre ulike modeller for organisering, men kom ikke med noen anbefaling. Utvalget kom bare med eksempler på nye oppgaver til kommunene, men var ikke forutsatt å ta noen fullstendig gjennomgang og vurdering av dette. Rapporten om regionnivået skisserer fem mulige modeller, men inneholder heller ingen anbefaling. Hva Regjeringen vil anbefale av modeller og oppgavefordeling vil tidligst foreligge i mars, og beslutning fattes i stortingsvedtak i juni. Sentrale rammebetingelser ble endret da Ekspertutvalget i desember 2014 åpnet for å forlate generalistkommuneprinsippet, og modellene for regioninndeling holder også denne muligheten åpen. Malvik kommune har tatt på alvor oppfordringen om å kjøre en prosess hvor vi involverer innbyggerne, ansatte og ulike interessegrupper. Foreløpig vedtak om retningsvalg ble fattet i september 2014, og vi har deretter lagt vekt på å gi informasjon i ulike kanaler. Dersom innbyggerne skal kunne danne seg en mening om spørsmålet, må vi legge til rette for at de kan skaffe seg et kunnskapsgrunnlag noe som tar tid. Vi vil gjennomføre en spørreundersøkelse blant et statistisk utvalg av innbyggerne i mars/april. Denne vil være et viktig bidrag for politikerne når de skal fatte vedtak om retningsvalg. Mal for

12 spørreundersøkelse skulle komme fra departementet før jul, men de sier nå at på grunn av kapasitetsproblemer vil den ikke komme før utpå våren. Det betyr at Malvik ikke kan vente på denne hvis vi skal få hørt innbyggerne før vedtak om retningsvalg skal fattes. Vi vil derfor nå innhente tilbud og samarbeide med et meningsmålingsbyrå om utforming og gjennomføring av undersøkelsen. Før man går inn i konkrete forhandlinger med andre kommuner, bør man ha en evaluering på hvilke sterke og svake sider som eksisterer ved dagens organisering. Dette må evalueres for alle kommunens fire roller, dvs. både som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Denne evalueringen vil ikke Malvik ha gjennomført før i slutten av februar. Vurderingen av hvor godt rustet vi er til å ivareta nye oppgaver kan tidligst skje når Regjeringen kommer med stortingsmeldingen som inneholder deres forslag. Regjeringens fire hovedmål for reformen (jfr. opplistingen under punktet «Andre sentrale styringssignaler») kan i prosessen vise seg å bli motstridende, og man må da prioritere hvilke mål som er viktigst. Målene i kommuneplanens samfunnsdel vil være styrende for hva Malvik vil prioritere. For perioden har vi disse overordnede målene: 1. Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging 2. Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling 3. Vi skal kunne velge å leve sunt 4. Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet 5. De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere 6. Vi har gode betingelser for livslang læring 7. Vi har et variert og aktivt kulturliv 8. Vi er kjent for god miljøkvalitet 9. Vi ivaretar naturens mangfold 10. Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser 11. Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid 12. Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Rådmannen innstiller derfor på at vi opprettholder opprinnelig tidsplan og fremmer en sak om valg av alternativ for kommunestyret i juni. Når det gjelder Fylkesmannens spørsmål om behov for bistand, mener rådmannen vi i denne fasen kan skaffe tilstrekkelig opplysninger selv, og at det først og fremst er sentrale avklaringer som etterspørres i denne prosjektfasen. I en senere forhandlingsfase vil det være en rekke forhold som må avklares. Det kan da bli aktuelt å komme tilbake til spørsmålet om bistand. Fylkesmannen har flere ganger understreket at kommunene nå skal planlegge for å skape en bærekraftig kommune, men også en bærekraftig region. Rådmannen kan vanskelig se at byfylkemodellen eller Ekspertutvalgets modell 3 vil bidra til en styrking av hele Trøndelagsregionen, og vil anbefale at kommunestyret gir tilbakemelding til Fylkesmannen om at denne frarådes som framtidig modell. Rådmannens innstilling 1. Malvik følger tidsplanen vedtatt i K-sak 59/14 og vil fram til fortsatt utrede tre alternativ: a) Malvik som egen kommune

13 b) Malvik sammen med kommuner i Værnesregionen c) Malvik sammen med kommuner i Trondheimsregionen 2. Når det gjelder begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette, vises til saksutredningen. 3. Kommunen har hatt møter med Trondheim kommune og Stjørdal kommune. Kommunen deltar også gjennom Regionråd og Fylkesmannens prosjektsamlinger. 4. Malvik ser behov for avklaring av oppgavefordeling, organiseringsmodeller og nytt inntektssystem for å ha et godt beslutningsgrunnlag. Kommunen beklager at staten ikke kommer med den lovte mal på spørreundersøkelse til innbyggerne tidsnok til at vi har nytte av dette tilbudet. 5. Kommunestyret vil avslutte forstudien i juni Samtidig blir det fattet vedtak om man skal fortsette med et forprosjekt med forhandlinger med en eller flere kommuner. Resultatet av forhandlingene vil danne grunnlag for vedtak i kommunestyret i juni 2016 om en eventuell sammenslåing. Fram til juni 2015 vil Malvik fortsatt delta i samarbeidsfora som Regionråd og Fylkesmannens prosjektsamlinger, samt møtevirksomhet med nabokommuner der dette er naturlig. 6. I denne prosjektfasen ser ikke Malvik behovet for bistand fra Fylkesmannen eller KS, men det kan være aktuelt med bistand til å utrede enkelte områder i en senere fase. 7. Verken Malvik eller nabokommunene har kommet så langt i sin prosess at det er aktuelt å fremme en sak om kommunesammenslåing allerede i Malvik kommune fraråder at Stortinget åpner for byfylkemodellen/ekspertutvalgets modell 3 som framtidig organisering for kommunene. Behandling i Kommunestyret Gunhild Lund (FRP) fremmet på følgende endringsforslag: Nytt punkt 1d) Todelt deling av Malvik, der en del mot Værnesregionen og en del til Trondheim. Maja Berg (H) fremmet følgende endringsforslag: Punkt 8 strykes. Bernt Ole Ravlum (AP) fremmet følgende endringsforslag: Nytt pkt. 9. Malvik kommune henstiller til Regjeringen om snarest å gi kommunene en antydning om hva slags økonomiske rammer og konsekvenser reformarbeidet må ta hensyn til. Kirsti Hamre Nilsen (H) fremmet følgende endringsforslag: Nytt pkt. 10 Viktig at innbyggerundersøkelsene blir utarbeidet av profesjonelle aktører. Votering: Forslaget fra Gunhild Lund falt med 7 mot 22 stemmer Forslaget fra Maja Berg falt med 6 mot 23 stemmer Forslaget fra Bernt Ole Ravlum vedtatt med 24 mot 5 stemmer Forslaget fra Kirsti Hamre Nilsen, enstemmig vedtatt

14 Innstillingen med vedtatte endringer, enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret Malvik følger tidsplanen vedtatt i K-sak 59/14 og vil fram til fortsatt utrede tre alternativ: a) Malvik som egen kommune b) Malvik sammen med kommuner i Værnesregionen c) Malvik sammen med kommuner i Trondheimsregionen 2. Når det gjelder begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette, vises til saksutredningen. 3. Kommunen har hatt møter med Trondheim kommune og Stjørdal kommune. Kommunen deltar også gjennom Regionråd og Fylkesmannens prosjektsamlinger. 4. Malvik ser behov for avklaring av oppgavefordeling, organiseringsmodeller og nytt inntektssystem for å ha et godt beslutningsgrunnlag. Kommunen beklager at staten ikke kommer med den lovte mal på spørreundersøkelse til innbyggerne tidsnok til at vi har nytte av dette tilbudet. 5. Kommunestyret vil avslutte forstudien i juni Samtidig blir det fattet vedtak om man skal fortsette med et forprosjekt med forhandlinger med en eller flere kommuner. Resultatet av forhandlingene vil danne grunnlag for vedtak i kommunestyret i juni 2016 om en eventuell sammenslåing. Fram til juni 2015 vil Malvik fortsatt delta i samarbeidsfora som Regionråd og Fylkesmannens prosjektsamlinger, samt møtevirksomhet med nabokommuner der dette er naturlig. 6. I denne prosjektfasen ser ikke Malvik behovet for bistand fra Fylkesmannen eller KS, men det kan være aktuelt med bistand til å utrede enkelte områder i en senere fase. 7. Verken Malvik eller nabokommunene har kommet så langt i sin prosess at det er aktuelt å fremme en sak om kommunesammenslåing allerede i Malvik kommune fraråder at Stortinget åpner for byfylkemodellen/ekspertutvalgets modell 3 som framtidig organisering for kommunene. 9. Malvik kommune henstiller til Regjeringen om snarest å gi kommunene en antydning om hva slags økonomiske rammer og konsekvenser reformarbeidet må ta hensyn til. 10. Viktig at innbyggerundersøkelsene blir utarbeidet av profesjonelle aktører.

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER

VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER Sted: Thon hotel Prinsen, Kongens gt 30, Trondheim Program 09.15-09.30 Kaffe/te og noe å bite i Status i kommunene og for

Detaljer

Tilbakemelding pr 1.juli 2015:

Tilbakemelding pr 1.juli 2015: Tilbakemelding vedrørende retningsvalg kommunereformen (jf.prosjektplan for Sør-Trøndelag): Tilbakemelding pr 1. februar 2015: Alternative geografiske retningsvalg i prioritert rekkefølge som kommunen

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan Orientering for kommunestyret i Skaun kommune Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen 11. september 2014 Hva har skjedd siden siste kommunereform? 1964:

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen i Nordland Plankonferansen 11.12.2014 Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014 Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014 Stortinget har sagt «sett i gang» Dagens kommunegrenser utviskes av befolknings-

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport Signy Irene Vabo Professor HiOA Leder ekspertutvalget 1.12.2014 Utvalget og referansegruppen Ekspertutvalget Signy Irene Vabo, professor

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:

Detaljer

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS.

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen Behandling i kommunestyret Oppgaver for administrasjonen

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG UTKAST Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Ordførers forslag til

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innlegg for KS høstkonferanse 5. november 2015 Alf-Petter Tenfjord Reformen inn i en ny og avgjørende fase Stø kurs ingen endring i tidsplan - fristen er 1. juli 2016 Ikke

Detaljer

Hvorfor regionalt samarbeid?

Hvorfor regionalt samarbeid? Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen - Fase 1: Utredning Fredrikstad kommune

Prosjektplan for kommunereformen - Fase 1: Utredning Fredrikstad kommune Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 200546/2014 Klassering: 145 Saksbehandler: Hege Marie Edvardsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.01.2015 4/15 Bystyret 05.02.2015

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Harstad Seniorrådgiver Robert Isaksen

Kommunereformen i Nordland. Harstad Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen i Nordland Harstad 09.02.2015 Seniorrådgiver Robert Isaksen Hvorfor kommunereform? Mer robuste kommuner Betydelig vekst i kommunenes oppgaveportefølje Sterkt lokaldemokrati og mindre statlig

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Oktober 2014 juni 2015 Innhold 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Overordnede rammer... 4 1.4 Tidsplan... 5 2 OMFANG OG AVGRENSNING... 6 3 ORGANISERING OG

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 15.03.2016 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2014/4038 Arkivkode:321 Deres ref.: «REF» Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling Brevet gir informasjon

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 14/4313 Saksbehandler: Lars Joakim Tveit Søknad om kommunesammenslåing - Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR - VIDERE DELTAKELSE - UTTALELSE FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET Barne og ungdomsrådets

Detaljer

Forstu di e September 2014

Forstu di e September 2014 KOM M U N E RE FORM - PROSJE KTPLAN Forstu di e September 2014 ÅPEN - SAMHANDLENDE - NYSKAPENDE Innhold Mål og rammer... 2 Bakgrunn... 2 Prosjektmål... 2 Rammer... 4 Omfang og avgrensning... 5 Oppgaveomfang

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12. Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Elverhøy NB! Møtedato: 08.06.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE (MARS 2015)

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE (MARS 2015) TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE (MARS 2015) FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen Behandling i kommunestyret 15. januar 2015: Kommunestyret 9.2.15: Tema: Mandat

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 10 Arkivsak: 14/774-18 NY KOMMUNESTRUKTUR SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 034 &20 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 30.09.2014 NY KOMMUNESTRUKTUR - BAKGRUNN OG

Detaljer