OPTIKEREN. Design & brillemote Møt norske brilledesignere og les om trender på sidene Minitema: midt i arbeidet. ny norsk doktorgrad

Transkript

1 OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N 2 Minitema: Design & brillemote Møt norske brilledesignere og les om trender på sidene du kan redde liv Optikere har en jobb å gjøre Les mer på side 8 midt i arbeidet Ny serie! Les mer på side ny norsk doktorgrad Tove Lise Morisbakk jobber i butikk Les mer på side Mars

2 DERFOR gir vår nye toriske endagslinse oppfriskende komfort hver gang du blunker DUAL THIN ZONES PRECISION CURVE LENS DESIGN MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET < 5 ROTASJON * OPTISK SONE DUAL THIN ZONES ULTRATYNN KANT NYE DAILIES AquaComfort PLUS TORIC kontaktlinser er utviklet for å levere enestående visuell ytelse og komfort. PRECISION CURVE LINSEDESIGN Stabil ytelse på øyet med <5 rotasjon ved blunk. * BLUNKEAKTIVERT FUKTETEKNOLOGI Fuktighetsmidler frigjøres hver gang du blunker, slik at tårefilmen holdes stabil. VELLYKKET BRUKG Klart syn og komfort hele dagen. Ekstra akser og sylinderstyrker med samme flotte utforming som FOCUS DAILIES TORIC kontaktlinser PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE NY *Basert på FOCUS DAILIES TORIC kontaktlinser. Referanser: 1. I en klinisk studie med 54 pasienter; signifikans påvist på 0,05-nivå. Data registrert av Alcon, Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet Novartis AG 9/

3 Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N 2 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F 3D-film ga 3D-syn. Fra det rå og morsomme til det naturlige. Hold på nysgjerrigheten. 04 Leder 05 Aktivitetskalender 10 - Smarttelefoner for svaksynte - 3D-film ga 3D-syn 12 - CromaGen filter mot dysleksi - Teatertolkning for synshemmede - Optometry giving sight worldwide 13 - Øyesykdommer er kostbart for samfunnet - Brasils optikere kan fortsatt utøve yrket sitt 14 Optikeren for 20 år siden... - Synshelsen må bedres for å redde synet til flere eldre - Optikeren presiserer 34 Utdanner optikere i Moldova 35 Minneord: Johan Spiten 40 Bodø kaller! 41 Viktig å være tilstede! 46 Bransjenytt 06 På nett for dysleksi 08 Du kan redde liv! 16 Nytt liv med briller 24 Miljøvennlig på MIDO 26 Fra møbler til trebriller 28 Fra det rå og morsomme til det naturlige 36 Brilleglass under lupen 38 Midt i arbeidet: Johannes Gittke 42 Spennende tider på Kongsberg 52 Hold på nysgjerrigheten 54 Norske optikere med doktorgrad - En statusoversikt våren Bokanmeldelse: Optikeryrkets historie i Sverige 57 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Inger Lewandowski OPTIKEREN NR 2,

4 OPTIKEREN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: Tlf: Redaksjonssekretær Inger Lewandowski Epost: Tlf: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen Annonsesalg Stina Olsen Epost: Tlf: Mobil: DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07-Media Opplag: 2250 PLanlagt utgivelse 7 nummer pr. år engasjement og arbeidsglede Denne utgaven av Optikeren er full av historier om mennesker som brenner for det de holder på med. Ikke bare er de engasjerte, men de gjør en jobb som betyr noe for andre. Her treffer du brilledesignere som vil gi noe tilbake til dem som verken har råd til synsundersøkelse eller briller. Du møter mennesker som vil utvide din bevissthet for hva du som optiker kan gjøre for pasienten, enten det gjelder allmennhelse eller for de som har dysleksi. Har du tenkt på at et besøk hos optikeren kan oppfattes som mer ufarlig enn å gå til lege for mange godt voksne menn, eller hvilke alvorlige sykdommer du kan oppdage før noen andre i helsevesenet? Og hvordan kan optikeren bidra til bedre helsevesen? Mulighetene for virkelig å kunne bety noe for mange mennesker, er store for en optiker. Større enn du kanskje er klar over. Innholdet i flere av reportasjene du finner i bladet, kan du lære mer om på landsmøtet i Bodø i slutten av april. Her vil du virkelig få se på mulighetene som ligger i yrket og bransjen. Nr. 3/2014 4/2014 5/2014 Materiell og annonsefrist Utg. dato Vi starter også opp en ny spalte i Optikeren, der du i hvert nummer fremover kan møte en helt vanlig optiker midt i arbeidsdagen. Er arbeidsgleden og engasjementet tilstede, eller har rutiner, salgspress og lange åpningstider satt sine tydelige spor? God lesning! Veiledning til artikkelforfattere Se For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. Dag Øyvind Olsen Redaktør dag@optikerforbund.no ISSN MILJØMERKET OPPLAGSKONTROLLERT

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. FRISKE ØYNE HELE LIVET 31. mars 3. april Vison 2014, Melbourne, Australia Arr.: The International Society for Low Vision Research and Rehabilitation april NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og fagkonferanse, Bodø mai ARVO, The Association for Research in Vision and Ophthalmology, Orlando, Florida, USA mai European Academy 2014, Warszawa, Polen juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014, Birmingham, England EXCLUSIVE TECHNOLOGY PROTECTING FROM HARMFUL LIGHT: BLUE-VIOLET & UV juni Optometry s meeting 2014 Arr.: American Optometric Association august Nordic Ergonomics & Human Factors Society Conference, København, Danmark september Silmo 2014, Paris, Frankrike en.silmoparis.com/ november American Academy of Optometry 2014, Denver, Colorado, USA Filtrerer bort skadelig blått lys og UV-stråler. Reduserer nedbrytningen av synscellene.* Slipper gjennom det gode blå lyset som regulerer søvn, humør og mental yteevne. Antirefleks i toppklasse, markedets beste vannavvisende egenskaper og samme motstandsdyktighet mot riper som Crizal Forte UV. For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs medlemssider via Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. *) Crizal Prevencia blokkerer opptil 20% av det skadelige blå-fiolette lyset og reduserer degenerering av netthinneceller med opptil 25%. E Y E E -S UN F P - S P R O TE C TI ON FA C TOR

6 REPORTASJE på nett for dysleksi Et nytt nettkurs om dysleksi som er skreddersydd for optikere, vil gi rask og viktig kompetanse. Tekst: Dag Øyvind Olsen foto: hans torvald haugo 06 OPTIKEREN NR 2, 2014

7 R Det er mye uvitenhet om dysleksi. Åsne Midtbø Aas i Dysleksi Norge vil gi optikerne mer kunnskap. Dårlig syn, dysleksi, eller begge deler? Ikke alltid lett å vite, selv for en optiker. Det er et stort sjansespill om barn og unge med dysleksi i det hele tatt fanges opp av skolen. Jeg kaller det Bingo-skolen, sier Åsne Midtbø Aas i organisasjonen Dysleksi Norge. Pedagogen vet hva hun snakker om etter mange år i skolevesenet, som lærer, rektor og i sosialtjenesten i Not odden, og med dysleksi i familien. Nå reiser hun landet rundt og underviser blant annet lærere. Det første prosjektet hun tok fatt på i jobben i brukerorganisasjonen Dysleksi Norge for tre år siden var å utvikle et internettbasert kurs i dysleksi for lærere. Norges Optikerforbund har jobbet tett med organisasjonen det siste året og har bevilget penger for å lage et skreddersydd nettkurs for landets optikere. Forbundet mener at denne kunnskapen er viktig for optikere. Viktig rolle Nå er optikerkurset klart, og det presenteres på landsmøtet i Bodø i april. Kurset går i perioden 1. mai til 1. september. Du kan ta kurset fra hvor som helst, og når som helst i denne perioden. Fagstoffet organiseres i seks nettbaserte leksjoner. Hver leksjon tar to til tre timer. Optikere har en viktig rolle i å forstå når et barn har lese- og skrivevansker, og det er like viktig å kunne avdekke dysleksi som synsproblemer. Noen ganger er det en kombinasjon, sier fagsjef Hans Torvald Haugo i NOF. Kurset gir etterutdanningspoeng. Det er praktisk orientert, og alle deltakere får sin egen veileder på nett. Dessuten får man mulighet til å jobbe i forum sammen med andre deltakere. Målet med kurset er å få en forståelse av problematikken rundt dysleksi. Det er jordnært i forhold til optikerpraksis, sier Haugo. Sammensatt problem Åsne Midtbø Aas er opptatt av at årsakssammenheng hos et barn som kommer til optiker ofte kan være ganske komplekst. Det er lettvint å tro at prismeglass løser alle problemer. Synstrening er heller ikke alltid det som skal til. Fargesynssvakhet kan også spille inn. For oss er det viktig å ha optikeren med på laget. Dette er et spennende samarbeid, og flere yrkesgrupper i samfunnet burde involvere seg i dysleksi. Det er ikke minst lite kunnskap om dysleksi blant lærerne og på lærerutdanninga. Hver skole lager sine leseplaner, noe som gir store kvalitetsforskjeller, og det er ingen kvalitetssikring av dette arbeidet. Det fører til at mange barn med lese- og skrivevansker ikke blir fanget opp. Sandefjord Videregående skole tester leseferdighetene til alle elevene sine. Det resulterer i at de årlig finner elever med dysleksi. Det er mye, selv om skolen har over 2000 elever. Det er like viktig å finne dysleksi som sviktende syn på et tidlig stadium, sier Åsne Midtbø Aas. Det nettbaserte kurset gir blant annet kunnskap om hva man som optiker skal se etter, hvordan det kan tilrettelegges for oppfølging, og hvilke hjelpemidler som finnes. OPTIKEREN NR 2,

8 REPORTASJE du kan redde liv! Ikke sjelden oppdager optikere potensielt livstruende tilstander hos pasienter. For menn spesielt kan et besøk hos optikeren være et viktig lavterskeltilbud inn i helsevesenet. Tekst : Dag Øyvind Olsen, foto: privat Kvinner benytter helsetilbud som lege, optiker og apotek langt oftere enn menn. Mens menn går til apotek i gjennomsnitt fire ganger i året, besøker kvinner apotek hele 18 ganger i året. Samme mønster følges gjennomgående i hele helsevesenet. Menns underforbruk av optikertjenester kan få store konsekvenser. Det kan føre til under-diagnostisering av spesifikke øye- og synsproblemer. Men det kan også bidra til at mange går med tilstander som får utvikle seg over tid, som høyt blodtrykk eller diabetes type-2, uoppdaget. Dobbelt så mange menn er ikke klar over at de har diabetes, sammenlignet med kvinner, ifølge europeisk kartlegging. Konkrete råd Menn går med sykdom i kroppen i gjennomsnitt i ti år før de oppsøker lege eller helsepersonell. Kvinner går med sykdom i tre år. Mange av disse sykdommene kan du som optiker oppdage og sørge for at pasienten blir behandlet for, sier president i Men s Health Forum, Ian Banks. Banks er medisinprofessoren fra Nord-Irland som lenge har jobbet med å sette menns helse på dagsorden i Europa, gjennom organisasjonen Men s Health Forum. Han kommer til landsmøtet i Bodø for å snakke om hva optikere kan gjøre for å bedre menns helse. Og det er ikke lite. Norge ligger i verdenstoppen innen forekomst av føflekkreft malignt melanom. Har du en mann inne til synsundersøkelse med en stor flekk i ansiktet, så gjør noe med det! Det er ofte menn i lavinntektsgrupper som jobber mye ute i sola, som får denne sykdommen. Det er også de som sjeldnest går til lege. Ta et bilde og send det som epost til legen, oppfordrer Ian Banks. Han er opptatt av at optikere har en viktig plass i helsevesenet, og at dette dreier seg om mer enn synsundersøkelser og å finne passende synshjelpemidler. Optikere er sentrale i å oppdage alvorlige sykdommer hos menn, i verste fall er det sykdommer som kan være livstruende. Mange går til optiker uten at de føler seg syke. Det er viktig. Dessuten er det en utbredt oppfatning av at optikerbesøk er et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig, noe som er et fortrinn for optikere. Kom menn i møte! Banks er opptatt av at helsevesenet må jobbe bedre sammen. La profesjons-egoene være igjen utenfor døra. Sørg for rask henvising mellom helsepersonell. Da kan man komme veldig langt. For å nå flere menn og sørge for at de besøker optiker, foreslår Banks at bransjen kan jobbe mer med å skape mannevennlige optikertilbud. Lag egne plakater, brosjyrer og magasiner som når menn som målgruppe. Tilby synsundersøkelse utenfor vanlig arbeidstid, når menn har fri. Han tror en slik satsing vil øke arbeidsgleden blant optikere, fordi det vil øke følelsen av å virkelig være til nytte og kunne utgjøre en forskjell. Ian Banks er også opptatt av at nasjonale retningslinjer innen øyehelse må ta hensyn til kjønnsforskjellene, og at optikerbransjen bør overvåke og rapportere hva som skjer i helsevesenet, inkludert kjønnsforskjeller. Professor Ian Banks kommer til landsmøtet i Bodø. 08 OPTIKEREN NR 2, 2014

9 R Se mulighetene bli en del av c)optikk økt lønnsomhet egen nettbutikk eget journal- og butikkdatasystem stor valgfrihet fordelsprogram á la carte markedsføring kollegialt fellesskap faglig utvikling linseboksen eierskap i c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon OPTIKEREN NR 2,

10 NYHETER 3d-film ga 3d-syn Tekst: Inger Lewandowski Et lite under skjedde for psykologiprofessor Bruce Bridgeman ved University of California, da han etter å ha satt på seg et par 3D-briller for å se på en 3D-film oppdaget at han faktisk kunne se tredimensjonalt. Og enda rarere etter at filmen var slutt og brillene ble tatt av, kunne han fortsatt se tredimensjonalt for første gang i livet. Michael Crossland på Kongsberg Vision Meeting. smarttelefoner for svaksynte I en aldrende befolkning vil stadig flere få øyelidelser som gir redusert syn. Mange av dem kan ha glede av moderne forbrukerelektronikk. Tekst og foto: dag øyvind olsen Bridgeman har alltid hatt dårlig dybdesyn, og verden har vært et relativt flatt sted. Hva som skjedde er noe uklart, men Paul Harris, professor ved Southern College of Optometry i Memphis, Tennessee, mener at en 3D-film i bestemte faser vil kunne ha en for bedringseffekt for personer som ser todimensjonalt, selv om han ikke vil foreslå det som behandlingsmetode for sine pasienter. I hans praksis vil pasienter med intermittent exotropi gjennomgå et seksmåneders kurs som skal hjelpe dem å fokusere begge øynene sammen. Svaksynte rapporterer nå om mindre bruk av tradisjonelle hjelpemidler, som luper, og mer målrettet bruk av smarttelefoner og nettbrett. Det fortalte Michael Crossland fra Moorfields Eye Hospital under siste Kongsberg Vision Meeting. Han presenterte nye funn om bruken av smarttelefoner og nettbrett blant folk med alvorlig svekket syn under fagkonferansen. Synstap blir mer vanlig i en aldrende befolkning, og i tidlige stadier av makula degenerasjon kan både lysrådgivning og forbrukerelektronikk, som nettbrett, ha en positiv betydning som hjelpemidler, sa Michael Crossland. En undersøkelse som er gjennomført blant svaksynte i Storbritannia og Portugal, viser at et flertall bruker smarttelefonene som forstørrelsesglass, til å forstørre bokstaver og ord. Mange bruker også telefonene til tale-navigasjon, og de trekker fram den store skjermen som et stort pluss. Skjermen kan blant annet brukes til å endre kontrast og font på tekst. Når det gjelder nettbrett, brukes de av svaksynte som andre i hovedsak til internett. Hele 98 prosent av denne gruppen bruker nettbrett til internett. Svært mange benytter dessuten apper, og de mest populære er lommelykt og reiseapper som er spesielt utviklet for svaksynte, sier Crossland. Mange forteller av det var venner som anbefalte disse appene, mens en god del fant dem selv. Nettbrett for å lese bøker eller for å ta bilder av ting for å kunne se dem enklere, er også utbredt. 44 prosent av svaksynte bruker nettbrett til å høre på lydbøker. Filmen hadde antagelig en slags treningseffekt, ikke i forhold til musklene i Bridgemans øyne, men i forhold til hvordan han ser, sier Harris. Forskere har foreslått å utvikle videospill med tredimensjonal informasjon for å hjelpe barn og voksne med øyne som peker i feil retning å oppnå bedre stereosyn. Kilde: us.cnn.com Colourbox 10 OPTIKEREN NR 2, 2014

11 Førde Sogndal Hamar Bergen Jessheim Oslo Stavanger Mandal VI HAR BUTIKKENE DYKTIGE FORRETNINGSPARTNERE SØKES Vi gleder oss til å diskutere hvordan nettopp du kan lykkes hos Specsavers i Norge. Kontakt Head of Partner Recruitment i Norge i dag E-post: frederik.strindberg@specsavers.com Telefon

12 NYHETER chromagen filter mot dysleksi I USA er nå ChromaGen filterglass FDA-godkjent som et hjelpemiddel for å bekjempe dysleksi. Vi har lest om glassene på internett. Tekst: Inger Lewandowski ChromaGen filterglass er nå patentert, varemerket og FDA-godkjent for å kunne brukes av profesjonelle i behandlingen av såkalt Academic Skills Disorder (ASD) som er en overordnet betegnelse som inkluderer dysleksi, fargesvakheter, dyspraksi (manglende koordinering; fomling) og andre lærevansker. Chroma Gen er et system med åtte fargefiltre som har vist seg å forbedre problemene hos personer med ASD. ChromaGen filterglass ble utviklet av David Harris ved Corneal Laser Center for Color Blindness ved Clatterbridge Hospital i Cheshire, England. Optometrist dr. Chaaban Zeidan, England, videreutviklet ChromaGen for dysleksi. På ChromaGens hjemmeside leser vi at ChromaGens linsesystem har vist seg å være gunstig for de dyslektikerne som lider av perseptuell forvrengning av tekst, noe som gjør lesing vanskeligere. Selv om disse filterglassene er en behandling av symptomene, og den bakenforliggende nevrologiske tilstanden forblir uendret, hevdes det at lesingen forbedres for majoriteten av disse pasientene. Resultatene av en studie gjennomført av dr. Zeidan indikerer at 91% av 434 pasienter viste mer enn 45% forbedring i lesehastighet og skriveevne over en seksmåneders periode. Hjerneforskeren professor John Stein har anslått at det å bruke spesielle ChromaGen fargefiltre kan hjelpe ca en av tre personer som lider av synsdysleksi eller leseproblemer. Kilde: og NBC News teatertolkning for synshemmede Tekst: Inger Lewandowski Teaternett.no kan fortelle at Nationaltheatret nylig har testet et system basert på ny teknologi for å kunne gi blinde og svaksynte en bedre teateropplevelse. Systemet går ut på at brukeren laster ned en app på sin smarttelefon. I teatersalen sitter en spesialutdannet synstolk som beskriver det visuelle som foregår på scenen. Brukeren får denne informasjonen via ørepropper på sin telefon. Før jul var ti blinde og svaksynte invitert til Nationaltheatret for å oppleve en synstolket forestilling og å teste ut det nye systemet. Reaksjonene var utelukkende positive. Dette var mye bedre enn å ha med en person som hvisker litt av og til, og teateropplevelsen ble en helt annen. Nationaltheatret er en av de første kulturinstitusjonene i verden som tester ut synstolking via smarttelefon, og Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund er svært fornøyd med tiltaket. Kilde: teaternett.no optometry giving sight - worldwide Tekst: inger lewandowski Norske optikere har i en årrekke gitt støtte til optometriutdanning i Malawi gjennom Optometry Giving Sight (OGS), og fra og med i år går det også støtte til Bakketeigs Moldova-prosjekt (se egen artikkel). Men OGS arbeider med mange prosjekter. I Tanzania støtter OGS et School Eye Health-program som sørger for at barn får synsundersøkelse og briller. Totalt har 309 lærere i 162 barneskoler blitt lært opp til å foreta synsscreeninger, og flere enn barn har blitt screenet og viderehenvist til klinikker og sykehus ved behov. I Haiti jobber OGS nå med å opprette en optometriutdanning ved University of Haiti. I Mosambik har de første ni optometristene avsluttet sine eksamener ved Universidade Lúrio i Nampula. De har dermed blitt landets første optometrister. Fram til nå har det i landet ikke eksistert noe tilbud om briller for de med refraksjonsfeil. OGS samlet i 2013 inn 1,8 millioner US dollar og støttet totalt 46 prosjekter i 28 land. 34 studenter fikk sitt diplom som optometrister i Afrika 12 optometriskoler fikk økonomisk støtte personer ble gitt direkte opplæring barn ble screenet som del av programmer for barns helse personer fikk direkte tilgang til øye- og synshjelp På Verdens Synsdag ble det samlet inn mer enn US dollar på verdensbasis. Kilde: Elektronisk nyhetsbrev fra OGS 12 OPTIKEREN NR 2, 2014

13 N øyesykdommer er kostbart for samfunnet Den europeiske foreningen mot blindhet har avdekket at øyesykdommer i seks europeiske land koster hele 20 milliarder euro, blindhet alene koster syv milliarder euro, og at det å investere i forebyggende helsetiltak kan redusere kostnadene og gi forbedret livskvalitet. Tekst: inger lewandowski Det er The European Forum Against Blindness (EFAB) som høsten 2013 presenterte tallene for hva øyesykdommer og blindhet koster de europeiske samfunnene. Disse framkommer etter undersøkelser i Frankrike, Tyskland, Italia, Slovakia, Spania og Stor britannia. Studien rapporterte følgende tall fra disse landene: personer er blinde Antall personer som lider av invalidiserende synstap som følge av: -- katarakt: 26,7 millioner -- diabetes retinopati: 2,8 millioner -- glaukom: 3,8 millioner -- våt AMD: 1,8 millioner Det pekes på at etter hvert som befolkningen eldes vil antallet personer med synstap vokse betydelig. I tillegg til den store økonomiske belastningen som blindhet er for samfunnet, påfører den også den enkelte person fysiske, sosiale og finansielle begrensninger, og den senker livskvaliteten for den enkelte, for familien og for venner. Det lønner seg å forebygge Studien konkluderer med at det å forebygge blindhet og øyesykdommer ved å investere i kostnadseffektive tiltak, vil føre til en sunnere befolkning. Dette igjen kan resultere i et mer bærekraftig helsebudsjett på landsbasis, en sunnere skattebetalende arbeidsstokk og lavere produksjonstap, reduserte kostnader og byrder for de uoffisielle helseyterne (uoffisielle helsekostnader) og forbedring av livskvalitet og produktivitet for den enkelte, samt et lengre arbeidsliv. Derfor bør forhindring og behandling av synstap prioriteres i helsevesenet. Økonomiske kostnader EFAB har gjort undersøkelsen i samarbeid med Deloitte Access Economics, som har analysert den økonomiske betydningen og kostnadene forbundet med blindhet og øyesykdommer i de seks landene som deltok i undersøkelsen. De har også sett på hvor mye man kan spare ved å forebygge. Sykdomsanalysene inkluderer både direkte kostnader, det vil si alle helsekostnadene som følger av behandling (inklusive sykehusopphold, generelle allmennmedisinske tjenester og medisiner), og indirekte kostnader som er relatert til produktivitetstap og uoffisielle helsekostnader. I kosteffektivitetsanalysen ble det brukt metoder utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon for å se på om forebygging er verdt investeringen. European Forum Against Blindness (EFAB) EFAB er en uavhengig organisasjon som representerer fire partner-organisasjoner: AMD Alliance International, the European Council of Optometry and Optics (ECOO), the European Men s Health Forum (EHMF og the International Diabetes Federation European Region (EDF-Europe). Kilde: European Forum Against Blindness, brasils optikere kan fortsatt utøve yrket sitt Tekst: Inger Lewandowski I Brasil har man gjennom elleve år diskutert en ny lov om medisinsk praksis. Slik forslaget var utformet ville loven ha hindret landets optikere i å utøve yrket sitt. Medisinske yrkesutøvere har kjempet for å få loven igjennom, mens World Council of Optometry har støttet de brasilianske optikernes sak. Sist sommer la Brasils president, Dilma Vana Rousseff, ned veto mot de paragrafene og punktene i lovforslaget som omhandlet ikke-medisinsk helsepersonell, inkludert optometri. Hennes veto ble siden godkjent av kongressen. WCO uttaler i en pressemelding stor tilfredshet med at Brasils regjering har anerkjent optometriens og andre ikkemedisinske profesjoners viktige rolle når det gjelder å yte helsehjelp. Brasils optikerforbund håper nå at optometrien i løpet av kort tid vil kunne få godkjennelse og at optikerne kan bli autoriserte. Kilde: Pressemelding fra World Council of Optometry rettelse I Optikeren nr 1 ble bildet under trykt med feil tekst. Her er rett tekst: Det finnes stadig opp nye hjelpemidler for optikerne. Meyer Brillenmanufakturs danske representant viser her hjelpeskive for tilpassing av glassene. Her kan optikeren prøve ut glasset før han setter det inn i brillen. OPTIKEREN NR 2,

14 NYHETER optikeren for 20 år siden... nr.2/1994 Tekst: stein bruun «Tårefilmen hos linsebrukere» ved Hilde Rypdal Hilde Rypdal har hatt studieopphold i Australia og har der vært med på flere forskningsprosjekter, blant annet innen tårefilmen. En del av forskningen foregikk på det prestisjetunge «University of New South Wales, Cornea and Contact Lens Research Unit i CCLRU» Brian Holdens hjemmetrakter. Hennes artikkel i Optikeren er en omfattende beskrivelse av tårefilmens fysiologi og patofysiologi. Til studiet av tårefilmen benyttet hun et «Tearscope» et instrument basert på en ombygget spaltelampe. Med dette kunne hun studere de forskjellige mønstre som for eksempel lipidlaget danner såkalte «fringes». Hun beskriver også de andre, mer «konvensjonelle» testmetodene til studie av tårene, slik som BUT, Schirmer, Fluoresceinstrips og Cotton Thread Test. Også keratometeret og spaltelampen kan gi i informasjon om tårefilmen, brukt på riktig måte. Studiet av tårefilmen har fått fornyet interesse, også i Norge, i forbindelse med det «Det tørre øyet». Hilde Rypdals artikkel er fremdeles en fin oversikt over «tårenes mysterier»! OPTIKEREN PRESISERER I artikkelen Holder øyedråpene mål på side i Optikeren 1:2014 ble Fredrik Källmark ved Karolinska Institutet omtalt som professor. Optikeren presiserer at Källmark er universitetslektor. synshelsen må bedres for å redde synet til flere eldre Presidenten i College of Optometrists sender en intens appell til britiske myndigheter om å forbedre øyehelsen til spesielt eldre personer. Optikerne kan bidra i større grad, mener han. Tekst: Inger Lewandowski Kamlesh Chuahan, president i College of Optometrists, ber i en artikkel britiske helsemyndigheter innstendig om å gjøre mer for å redde folks syn. Han viser til en undersøkelse gjort av det britiske blindeforbundet som viser at mange pasienter må vente for lenge på å få en konsultasjon. En undersøkelse blant britisk sykehuspersonale viser at 80% av dem som svarte, sa at deres klinikk ikke kunne dekke nåværende etterspørsel. 37% sa at pasientene av og til mister synet fordi behandlingen blir forsinket på grunn av for dårlig kapasitet. Chuahan mener at britiske optometrister kan bidra til at kapasiteten økes, at helsevesenets ressurser forbedres, og at deres rolle ikke bør undervurderes. Han viser til at helsevesenet behandler flere øyesykdommer enn før, men fordi man har funnet nye behandlingsmetoder på tidligere uhelbredelige tilstander, og fordi befolkningen eldes, øker etterspørselen etter øyehelsetjenester betraktelig. Ved å benytte lokale optometrister og behandle flere ute i distriktene, vil man kunne ivareta etterspørselen mer effektivt. Mange steder i Storbritannia jobber allerede lokale optikere aktivt med å redusere antallet personer som henvises til sykehusene og for å behandle folk nærmere hjemmet. Dette gir utvidet kapasitet og lar sykehusspesialistene konsentrere seg om de som trenger spesialistbehandling av øyelege. For å forbedre kapasiteten, kvaliteten og effektiviteten innen øyehelseservice, har College of Optometrists og Royal College of Ophthalmolgists sammen publisert retningslinjer for administrering av pasienter som har glaukom eller AMD, eller som har behov for svaksyntoptikk eller øyeblikkelig hjelp. Det er håp om at implementering av disse retningslinjene som bygger på de mest innovative tjenestene i UK, skal bidra til å ivareta det økende behovet. Chuahan peker også på behovet for bedre IT-bruk. Han viser til en rapport som har sett på hvordan integrering av IT-systemene hos lokale optometrister og øyeavdelingene i sykehusene har gjort optometristene i stand til å forbedre kapasiteten og forhindre synstap ved å fremskynde nødvendige henvisninger til øyeavdelingene, redusere unødvendige henvisninger og spare helsekostnader for samfunnet. Kilde: UK Newsletter fra College of Optometrists Colourbox 14 OPTIKEREN NR 2, 2014

15 NYHET ACUVUE OASYS for ASTIGMATISM nå komplett fra for å nå enda flere kunder Utvidede parametre Sfærisk styrke fra +6.00D til -9.00D 4 sylinderstyrker (-0.75D, -1.25D, -1.75D, -2.25D) 18 akser (i 10 graders intervaller) Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for brukere med astigmatisme 1,2 Tynn sone under øyelokket Gradvis forhøyning Optisk sone Stabiliseringspunkter Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket HYDRACLEAR PLUS: Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens Fuktighetsbevarende ingrediens UV blokkering* Vann Nå kan du tilby ACUVUE OASYS Brand Family til 98% av kundene dine 3 ACUVUE OASYS for ASTIGMATISM har fått utvidet parametrene sine med 40%. Den kombinerer de unike HYDRACLEAR PLUS- og ASD-teknologiene i tillegg til klasse 1 UV-blokkering* for å tilby enestående komfort, syn og helse. Det er så enkelt, hvorfor tilby noe annet? INNOVATION FOR HEALTHY VISION VI583NO *Alle ACUVUE kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en D-linse. 1. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. Optom Vis Sci 2011; 88: McIlraith R, Young G, Hunt C. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33 (1): JJVC data on fi le ACUVUE OASYS Brand Contact Lenses cover 98% of spherical and cylindrical prescriptions. ACUVUE, ACUVUE OASYS, HYDRACLEAR og INNOVATION FOR HEALTHY VISION er varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. JJVC 2014.

16 REPORTASJE Nytt liv med briller Hun var på full fart inn i legeyrket. Han overtok et mekanisk verksted med 18 ansatte etter at faren brått ble syk og døde. Men begge fant ut at de var havnet på feil hylle i livet. Ønsket om både å skape noe og å hjelpe andre førte paret inn i brilleverdenen. Tekst: dag øyvind olsen 16 OPTIKEREN NR 2, 2014

17 R Optikeren treffer dem for første gang på den store messen opti i München i januar. Karmoie, selskapet med det franskklingende navnet, er eneste norske utstiller. Paret, Kirsten og Lars Iversen, har en spennende stand med egne retroinspirerte briller av høy kvalitet, laget i Italia. I vintage-møbler serverer de vafler med brunost. På veggene er det bilder fra ulike land i Afrika av folk som får synsundersøkelse og briller. Hvordan havnet de her? Paret har en svært spesiell historie å fortelle. Vi må skru tiden syv år tilbake. Året er årige Lars opplever at faren brått blir alvorlig syk og dør et halvt år etter, før han har fylt 60 år. Lars som er enebarn, har til da ikke vært involvert i driften av farens mekaniske verksted i Moss med sine 18 ansatte. Men det blir han nå. Jeg ble kastet ut i det og hadde to vanskelige år. Bedriften hadde pådratt seg et stort underskudd da finanskrisen slo inn i Jeg følte meg i en låst situasjon med låste rutiner og en struktur som ikke passet meg, sier Lars Iversen. I 2010 klarte han å selge bedriften. Jobb-krise Samtidig gikk samboeren gjennom mange år, Kirsten, gjennom en vanskelig prosess. Hun fullførte legeutdannelsen i 2007, men følte seg malplassert i yrket da hun gikk i turnustjeneste. Jeg brukte tid på å forsone meg med at jeg ikke hørte hjemme i medisinen. Det jeg ønsket aller mest var å skape noe. Begge havnet i en situasjon der de trengte hjelp, og de hadde behov for å tenke nytt. Vi var på leting etter nye karrierer, men det var på ingen måte gitt at det skulle bli noe sammen, sier Lars. Sommeren 2010 reiste de bort for å få ideer og inspirasjon. Falt for briller Kirsten og Lars hadde syv års høyere utdannelse hver, men fant seg ikke til rette i noen av fagkretsene, enten det var medisin, biologi eller markedsføring. Lars hadde lyst til å skape noe selv og styre sitt eget løp, mens Kirsten hadde et ønske om å jobbe med noe innen mote, foto, et kreativt yrke. Briller og solbriller appellerte til oss, men vi ønsket å ha en veldedig filosofi. Et handelsprodukt som også kan gi noe tilbake var målet. Buy one, give one er en fantastisk måte å gi på. Ved å kjøpe en brille, gir du også en brille til noen som trenger det. Det har vi videreutviklet siden, forteller Kirsten. OPTIKEREN NR 2,

18 REPORTASJE Følelsen av å få de første brillene levert fra fabrikken i Italia var ubeskrivelig, forteller paret. 2. Et utvalg briller fra Karmoies 2014-kolleksjon, foto: Cato Aurtun. Men briller? Vi var helt grønne på briller. Vi kjente ingen optikere, vi kjente ingen brilledesignere eller andre i miljøet. Dermed ble det en bratt læringskurve. Første stopp var brillemessen Mido i Milano for å lære om briller, design og materialer. Året var Så ble det besøk på italienske fabrikker. Kirsten kom i kontakt med industridesignere i Oslo og begynte å tegne briller. De var i gang. Da de første brillene kom fra fabrikken i Italia. Hvordan føltes det? Vi klarte nesten ikke være i rommet da den første forsendelsen briller kom. Det var følelsen av at nå leker vi ikke butikk lenger, sier Lars. Så startet jobben med å forsøke å få solgt brillene. Paret visste ikke hvilke utsalgssteder som eventuelt ville falle for brillene. I hovedsak lager vi acetatbriller. Selv solbriller krever tilpassing og vedlikehold og med styrkeglass er det naturlig for oss å samarbeide med optikere. Jobben som optikere gjør der man får kyndig hjelp og tilpassing er viktig for oss. Stort sortiment Etter først å ha satset på solbriller av høy kvalitet, har nå Karmoie også et stort utvalg ordinære briller i sitt sortiment. Vi ønsket å lage kvalitetsprodukter som varer. Jeg forsøker å skape briller som har en tidløshet over seg i utforming og design. Klassisk, tidløst, med inspirasjon tilbake i tid er Karmoies design-filosofi, sier Kirsten Iversen. Samtidig skal brillene treffe i balansegangen klassisk og det som er aktuelt nå, samtidens identitet. Brillene skal ikke være identiske med vintage-briller du finner fra 60-tallet, forteller designeren. Hun er ikke så glad i veldig synlig branding på brillene, og det er heller ikke så riktig i motebildet nå. Designet skal bære brillen, logoen skal ikke gjøre det, mener ekteparet. 18 OPTIKEREN NR 2, 2014

19 R Foto fra Karmoies lookbook, foto: Marcel Lelienhof. Vi ønsker at brillen skal være lett nok å like for mange mennesker, samtidig som den skal ha en særegenhet. Og så skal den vare. Lenge. Mange messer Karmoie-paret har deltatt på de store brillemessene Silmo i Paris og opti i München det siste året. De har reist til London, Stockholm og København for å orientere seg om markedet, og å lære. Og nå i mars går turen til New York. Vi får oppmerksomhet på messene for brillene, men også for vår veldedige forretningsmodell. Der skiller vi oss ut fra de fleste andre, og det varierer veldig fra land til land hvor stor interessen er for buy one, give one -konseptet. Norsk brilledesign hører til sjeldenheten. Mens det er mange danske utstillere og en god del svenske på de europeiske messene, er nordmenn ganske fraværende. Vi er ikke erfarne selgere, men føler for å selge brillene til optikere vi får god kontakt med. Vi vil gjerne at de skal kunne skille seg ut med noe unikt i sitt område. Kirsten holder nå på å tegne 2015-modellene, som skal sendes til fabrikken i Italia for produksjon i månedsskiftet mars/april. Vi har langtidsperspektiv på dette, selv om vi så langt har gitt bort flere briller enn vi har solgt. I Norge selges Karmoies briller foreløpig i enkelte butikker som Ses Optikk i Oslo og på Kongsberg Synssenter. Karmoie har imidlertid fått avtale med en leverandør i Belgia, og brillene selges i enkeltbutikker i Tyskland. En krevende oppstartperiode med fallgruver har på ingen måte stoppet paret. Vi er privilegerte som har fått muligheten til å endre kurs i livet. OPTIKEREN NR 2,

20 REPORTASJE 1 2 Buy one, give one Karmoies veldedighetsprosjekt innebærer at de samarbeider med organisasjoner som jobber permanent på ett sted. De bidrar i øyehelseprosjekter i Sør-Sudan, Marokko og i Uganda. Paret har selv vært i Sør-Sudan og sett hvordan arbeidet foregår, med synsundersøkelse og justerbare ferdig briller som tilpasses hver enkelt. Kirsten Iversen sier: Bistanden er helhjertet, og det er viktig å ivareta donasjonene vi mottar fra kundene våre på en skikkelig måte. Det gir arbeidet vårt en ekstra dimensjon og mening. 1. Karmoie hadde egen stand på brillemessen Opti i München i januar, foto: Inger Lewandowski. 2. Kontrasten til Afrika er stor, foto: Karmoie. 20 OPTIKEREN NR 2, 2014

21 R , 4, 5. Enkel synsundersøkelse i Sør-Sudan og utdeling av justerbare briller gir umiddelbar effekt og stor glede, foto: Karmoie. OPTIKEREN NR 2,

22

23

24 REPORTASJE miljøvennlig på mido tekst og foto: Dag Øyvind Olsen Tre, bambus, tekstiler, horn og lava. Valgmulighetene er større enn noen gang når brillene skal kreeres, og helst med naturlige detaljer. Mido beskriver seg selv som verdens viktigste messe innen mote og design av briller. Oppkjøpere kommer fra hele verden, og sammenlignet med de andre europeiske messene er det flere fra Asia her, både utstillere og oppkjøpere. Italia og Milano har fremdeles en suveren plass i moteverdenen. Hva er årets nyheter, og hva finner veien til butikkene om noen måneder? Det er på Mido det store slippet er av trendnyheter. Ifølge arrangøren er det en grønn og miljøvennlig trend som nå sveiper inn over motemarkedet. Resultatet er en lang rekke øko-briller, som gjerne er laget i kombinasjoner av forskjellige naturlige materialer. Ikke bare tre og stein, men bambus og naturfibre som tåler vann, brer om seg. Solid håndverk og bruk av resirkulerte materialer, kommer for fullt. Viktig arena Oppmerksomheten rundt materialvalg er uten tvil mye større enn før. Nå ser vi kombinasjoner av mange spennende materialer, sier produktsjef Monica Bruland i Synsam. Hun sier det er viktig å være tilstede både her og på Silmo, fordi den ene messen er på våren og den andre på høsten. De utfyller hverandre. På messene legges det inn ordrer, og noen ganger kan det ta et halvt år før brillene er i butikken, på grunn av lang produksjonstid. Ansvarlighet Ansvarlighet for verden rundt oss er blitt tema for flere brilleprodusenter i det siste. Mens noen gir en brille for hver brille de selger, forplikter andre seg til å plante trær. Ofte går slike forpliktelser hånd i hånd med miljøriktige materialvalg. Det kommer mer økologisk acetat med opptil 85 prosent bomull. På solbriller kan man få tekstiler som ikke er limt på, men integrert med nye teknikker. Det eksperimenteres med denimstoff og fløyel. Mindre bling I fjor var det mer katteøyne. Fortsatt er trenden litt retro, men med tynnere materialer og rundere linjer. Detaljene er tonet ned, det er mindre logoer og mindre bling. Du skal ikke vise tydelig at du går med merker, sier Monica Bruland. Materialene er oftere mattere, med blanke kombinasjoner på stengene. Vi er blitt flinkere til å kombinere farger og ulike materialer, og tofargede briller er trendy. Brillemoten følger finanstidene. Markedet har begynt å ta seg litt opp i Europa, og det synes på Mido. By og land Transparente acetatbriller gir et utseendemessig løft. I år skal innfatningene være tynnere og lettere. Italiensk svart design kan bli for hard for blek nordisk hud, men innkjøperne har inntrykk av at stadig flere designere i Sør-Europa tar hensyn til ønsker fra det nordiske markedet. I Norge selges det naturlig nok mye av dansk design. Vi er opptatt av funksjonalitet. Da kan man gjerne bruke gummi eller titan for at brillen skal være lett. Hva som selger her hjemme er derimot ingen opplagt sak. Vi må være åpne for nye impulser og trender. I Norge er det et skille mellom by og land, og butikkene i de største byene kan gjerne ha et litt mer trendy utvalg, sier produktsjef Monica Bruland i Synsam. 24 OPTIKEREN NR 2, 2014

25 R Resirkulerte materialer i brillene blir mer vanlig. 2. Monica Bruland og Maiken Jensen i Synsam sier at stadig flere brilleprodusenter har en øko-vennlig profil med spennende materialbruk. 3. Horn, tre og ben, gjerne i kombinasjon, er trendy. 4. Svenske Anna-Karin Karlsson. 5. Høyt trykk på årets Mido i Milano, som ble arrangert første helgen i mars. OPTIKEREN NR 2,

26 REPORTASJE 1 2 fra møbler til trebriller Da markedet for massive italienske tremøbler smuldret i 2005, satset en driftig entreprenør på omlegging av produksjonen til trebriller. 3 Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen Bearbeiding av tre hadde vi ekspertise på, med over 40 års erfaring i møbelindustrien og med designerstoler. Nå har vi overført all kompetansen til produksjon av innfatninger i tre, sier Diego Agnoli i W-eye. I 2012 stoppet bedriften helt å produsere møbler, og nå brukes de samme maskinene og fagarbeiderne til å lage briller. Varemerket til produsenten er håndlagde, individuelt tilpassede briller uten hengsler. Teknikken som brukes til å fremstille brillene er både avansert og kostbar. Resultatet er svært fleksible, lette, myke og holdbare briller. Nøkkelen er å bruke aluminium mellom de tynne treplatene. På den måten blir brillene fleksible og justerbare. Treplatene, som er 0,5 millimeter tykke, settes sammen med aluminiumsplater av samme tykkelse. Det brukes syv treplater og to aluminiumsplater. Fibrene i treet settes mot hverandre, vertikalt mot horisontalt. Det gjør brillen både fleksibel og hardfør. Etter denne limingsprosessen, settes trerammen under press i 40 minutter. Overflødig lim fjernes, brillen testes, og er klar for individuell tilpassing. Og ja, den kan vaskes hver dag! Vi gnir brillene varme, og da kan de enkelt tilpasses brillebrukeren, forteller Diego Agnoli. Brillene selges i hovedsak i Italia, men langsomt kommer også andre land på banen. Norske oppkjøpere hadde også avtaler med W-eye, som var en av mange produsenter av trebriller på Mido. Vi bruker mange typer tre, blant annet valnøtt, kirsebær, mahogni og flere afrikanske tresorter. Alle er miljøsertifiserte. Råstoffet er uten giftstoffer, og det er gjenvinnbart, forteller Agnoli Syv lag tre, ofte av ulike tresorter, og to lag aluminium, som gir styrke, spenst og fleksibilitet, brukes i brillefatningene til W-eye. 2,3. Diego Agnoli gnir brillen varm, og former den. 4,5. Ferdige briller, uten hengsler. 26 OPTIKEREN NR 2, 2014

27 DERFOR gir vår nye multifokale endagslinse godt syn på alle avstander og oppfriskende komfort hver gang du blunker PRECISION PROFILE DESIGN MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET NÆR MELLOMAVSTAND AVSTAND NYE DAILIES AquaComfort PLUS MULTIFOCAL kontaktlinser er utformet for å gi klart, binokulært syn og oppfriskende komfort. PRECISION PROFILE DESIGN Smidig, uavbrutt omstilling fra kort til middels og til lang avstand. BLUNKEAKTIVERT FUKTETEKNOLOGI Fuktighetsmidler frigjøres hver gang du blunker, slik at tårefilmen holdes stabil. VELLYKKET BRUK Skarpt, klart syn og komfort hele dagen. Med samme Precision Profile Design som AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL de foretrukne multifokale kontaktlinsene. 1 PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE NY Referanser: 1. Basert på en tredjeparts bransjerapport, 12 måneder, avsluttet i mars Data registrert av Alcon. Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet Novartis AG 09/

28 REPORTASJE Fra det rå og morsomme til det naturlige Det er masse muligheter i vårens og sommerens trend for Vi ser på hvordan motebildet er, og selvfølgelig på brillemoten som matcher stilen. Tekst: pia finne foto: Copenhagen fashion week 28 OPTIKEREN NR 2, 2014

29 R K The Escapist forvent bare mer fantasi og litt mindre realitet! The Philanthropist forvent litt mindre, for det er mer! The Excentric forvent det uventede The Anarchist men forvent verken opprør eller kaos lesmoten og brillemoten går hånd i hånd. Det gjelder farger og det gjelder stil. På CIFF-motemessen presenterte Dansk Magazine fire globale trender for våren og sommeren: The Escapist forvent bare mer fantasi og litt mindre realitet! Eksplosjonen i denne se-meg-trenden snubler over det praktiske, banalitetene og oppvasken. Eskapisten eksisterer i oss alle som vårt luksuriøse alter-ego, enten det heter Karl Lagerfeld, Liberace eller Alexis Carrington, som har føttene solid plantet på jorden på en annen planet! Eskapisten tenker ikke, han fantaserer, og ofte slår vel fantasien virkeligheten? Ikoner: Karl Lagerfeld, Grace Jones, Hubert de Givenchy, Liberace Byer: Moskva, Shanghai og Venezia Farger: Flammende oransje, Tiffany-blå, påfugl-grønn, royal lilla og gul The Philantropist forvent litt mindre, for det er mer! Jo færre farger, jo mer fremheves formen. Rommelighet er ikke bare kodeordet for filantropisten, det er også mantraet for hele stilen. Bløte, avrundede, organiske former, en sporty komfort og enkelhet med plass til skjeve detaljer. Det handler ikke om en frelst puritanisme, men i stedet om en åpenhet som inviterer alle kulturer og nasjonaliteter med. Er det bevisste valget blitt en del av moten? Forhåpentligvis som en stilfull klassiker! Ikoner: Stella McCartney, Gwyneth Paltrow, Maison Martin Margiala, Bono, Solomon Guggenheim Byer: København, Antwerpen og New York Farger: Hvit, off white, lys grå, salvie-grønn, lys denim, sementgrå The Excentric forvent det uventede Motens nye eksentrikere er anti-konformister, avvikere, som drives av lyst og som inspireres av originalene. Eksentrikeren lider av en uforbeholden nysgjerrighet i forhold til avantgarde- OPTIKEREN NR 2,

30 REPORTASJE strømninger, og de har en positiv tilgang til all verdens sære lidenskaper. Grensen mellom supersmart og de som desperat forsøker er fin, på samme måte som den ekstremt blandede stilen naturligvis balanserer på en knivsegg mellom det utsøkte, smakfulle og kreative, og det utdaterte. Og hva har engelske hageroser forresten å gjøre med Bauhaus, science fiction og Salvador Dalí? ikke meget, men sammenblandingen er herlig. Ikoner: Fran Leibowitz, David Bowie, Anna Piaggi, Oscar Wilde, Mary Lincoln Byer: Tokyo, Salzburg og Paris Farger: Mimosagul, ferskenblomst, lys blå, appelsinskall, mørk sølv og okseblodrød The Anarchist men forvent verken opprør eller kaos Den nye anarkistiske stilen har utgangspunkt i punkens udødelige bølge og 90-årenes looks a la Cobain. Men det er også inspirasjoner fra popkulturen i Andy Warhols ånd samt en sunn dose Bowie-glam. Her ses ingen kalde Berlinvibrasjoner, men i stedet en klart positiv, upbeat og stilfull parodierende nypresentasjon av råheten fra de autentiske punkdagene. Det er med andre ord den velduftende, vakre Giselle Bundance, som utstråler ren sunnhet og er kledd i et Nina Hagen-look! Ikoner: Hedi Slimane, Kurt Cobain, Nina Hagen, Vivienne Westwood Byer: Berlin, Helsingfors og Los Angeles Farger: Ecru, sølvgrå, sort, cyber-gul, rå metall og flammerød Brillemotens tilbud Jacob Kilsgaard, Kilsgaard Lettere er et kodeord. Det gjelder det visuelle uttrykket og totalvekten. Kilsgaard tror på at brilledesignen er på vei i en mindre designet retning, det vil si slik at less again becomes more, og at stilen nå er tilbake til det lette, enkle, elegante og tidløse. Vi dyrker stadig de klassiske fasongene. Våre farger er særdeles markante, men ikke støyende. Vi lager dempede sorte, grå, brune, mørkegrønne nyanser og på den andre siden kraftig lysende grønne og turkise. Nytt er en brille i naturlig aluminiumsfarge, som endrer seg markant når den legges på de store flatene som er på våre briller. Karsten Laugesen og Kim Ravn, Alivestyle Generelt er det stadig masse liv i den stilarten som har preget bransjen de siste par årene: Enkel tynn plast, mellomstørrelse, bløte former og gjerne runde feminine briller er synlige i motebildet. En av de trendene som vi ser er på kraftig vei frem er clip on-en hvor Munic Eyewear blant annet viser krystallfargede fatninger, mens LA Eyeworks står for de litt spesielle og skjøre modellene og fargene som også vinner innpass igjen, for det er helt klart en tendens til at folk etter flere år med klassisk brunt og sort nå igjen synes å være klare for mer farger. Og etter flere år med mye brille, ser vi nå igjen en tid med et mer enkelt og filigrant look dog uten at brillen skal være inkognito og intetsigende. På solbrillesiden er stilen vintage og retro. Blant Alivestyles tilbud i 2014-stil er KBL, et ungt New York-brand, som plasserer seg i den karakteristiske amerikanske stilen, men med en hip og urban vri. 30 OPTIKEREN NR 2, 2014

31 R OPTIKEREN NR 2,

32 REPORTASJE Anette Jensen, Inface Former fortsetter i 2014 med 50-årenes stil; sommerfuglfasong, cat-eyes og panto-former. Dekorerte stenger med både sten- og leke- og fargerike mønstre. Nerdbrille-looket er stadig in hos både menn og kvinner. Solbriller er pilot shades meget store briller og ekstravagante former med enda mer ekstravagante dekorative elementer. Tiden er til tankefull, følelsesmessig og kunstnerisk likevekt. Det er behov for stabilitet, og likevel ses en forskjellighet som tillater eksperimentet med nye looks og fargekombinasjoner. Fargene er vakre, bløte pasteller som kombinert med sterke farger skaper en fargerik balanse. Annette Estø, FLEYE Bøffelhorn, ibenholt, rosentre, titan og hvitt gull naturens materialer skaper Fleyes nye kolleksjon. Vi ønsket å tenke igjennom hornbrillen på nytt og gjøre den enda mer eksklusiv. Det handler om å skape en naturlig eleganse i en kombinasjon av hornets bløte overflate, dets letthet og fargestrukturer. For øvrig har Fleyes brille i bøffelhorn nettopp vunnet prisen Eyewear of the Year 2014 award i kategorien briller til kvinner. Charlotte Dokkedahl, Carlottas Village Sort og brunt har fått en renessanse. Tiden hvor det nesten utelukkende var farger som gjaldt, er over. I dag er spekteret bredere, helt fra pasteller til neon er representert. Vi ser tynne metaller igjen fylle motebildet etter noen år. Acetat er stadig hot, men i lettere, mer elegante utgaver enn de tidligere mer chunky modellene med referanse til amerikansk retrostil. Retroformene øver fortsatt innflytelse, kanskje mer som nyklassikere. Og cat-eyene ser vi også fortsette, om enn i en modernisert utgave. Videre ser vi ikke så mange sterkt mønstrede print og andre mer synlige mønstre. Vekten ligger på den raffinerte detaljen. Less is more. 32 OPTIKEREN NR 2, 2014