Masterstudium i Helse og empowerment

Transkript

1 Masterstudium i Helse og empowerment 120 Studiepoeng (ECTS) Master s Programme in Health and Empowerment Godkjent av NOKUT 16. november Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 2. desember Sist revidert Sist administrativt justert Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder for kull 2012 Høst

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING HELSE OG EMPOWERMENT ORGANISERING OPPBYGGING AV MASTER I HELSE OG EMPOWERMENT LÆRINGSUTBYTTE INTERNASJONALISERING INNHOLD OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNER MASTEROPPGAVEN ARBEIDSFORMER VURDERING KVALITETSSIKRING... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. EMNEBESKRIVELSER MAPO4100 HELSE OG EMPOWERMENT: FAGLIG OG HELSEPOLITISK GRUNNLAG MAPO4200 GRUNNLEGGENDE VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE MAPO4300 HELSE OG EMPOWERMENT: VITENSKAPLIG PERSPEKTIV VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4400 PEDAGOGIKK I HELSEFREMMING VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4410 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4420 BRUKERPERSPEKTIVET I HELSEFREMMING MAPO5900 MASTEROPPGAVE VEDLEGG 1: KRITERIER FOR PROSJEKTBESKRIVELSE VEDLEGG 2: KRITERIER FOR VEILEDNING PÅ MASTEROPPGAVEN VEDLEGG 3: MASTEROPPGAVEN VEDLEGG 4: KARAKTERSKALA VEDLEGG 5: VEILEDERAVTALE VEDLEGG 6: SKJEMA FOR FREMDRIFTSRAPPORTERING VEDLEGG 7: SKJEMA FOR VURDERING AV PROSJEKTBESKRIVELSE

3 1. INNLEDNING 1.1. Helse og empowerment Masterstudiet er forankret i folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap. Perspektivet er helsefremming og sykdomsforebygging. Folkehelse kan forstås som et samfunnsmessig ansvar for å beskytte, fremme og styrke folks helse (Last, 1995) 1. Folkehelse kan videre forstås som et sosialt og politisk begrep som er rettet mot å bedre helse, forlenge liv og øke livskvalitet (WHO, 1998 ) 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er intervensjonsformer relatert til folkehelse. Disse intervensjonsformene griper i noen grad over i hverandre og er derfor vanskelige å skille. I masterstudiet vektlegges primært helsefremming. Helsefremmende arbeid tilsikter at den enkelte og/eller samfunnet har kontroll over faktorer som påvirker helse og en sunn livsstil. Hensikten med helsefremmende arbeid er å utvikle personlig kompetanse, skape støttende omgivelser, styrke kommunale handlinger, utvikle sunn helsepolitikk og å videreutvikle helsetilbudene. Folkehelsevitenskap er vitenskapen om folkehelsen. Folkehelsevitenskapen tilsikter å utvikle kunnskap om og metoder for å fremme helse og forebygge sykdom, samt å systematisere forskning på tvers av fagmiljøer, forskningsdisipliner og sektorer. Tradisjonelt har kvantitative forskningsmetoder dominert forskning relatert til folkehelse. Et helhetsperspektiv på helse, vekt på brukermedvirkning og brukeren eller pasienten som ekspert på seg selv medfører også behov for kvalitativ forskning. Kvalitativ forskning kan i stor grad bidra til å utvikle kunnskap om brukerens opplevelser relatert til helse og sykdom. Både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder vektlegges i masterstudiet. Empowerment har siden 1970-tallet vært et kjernebegrep innen folkehelse og helsefremmende arbeid. Verdens helseorganisasjon (1998) 2 definerer empowerment som en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører helse. I denne sammenheng er deltakelse sentralt. Empowermentideologien vektlegger redistribusjon eller omfordeling av makt, fra fagfolk til brukere. Ideologien kan forstås som et slags motsvar til et paternalistisk syn på brukeren, som tradisjonelt har preget helsetjenesten. Brukermedvirkning og synet på brukeren som ekspert på seg selv er sentralt i helsepolitiske føringer. Disse føringene får konsekvenser for fagfolkenes rolle og funksjon overfor brukerne. Ulike perspektiv på samhandling med brukere er sentralt i masterstudiet, likedan empowerment som begrep, prosess, resultat og fenomen. Helsepolitiske føringer fremkommer blant annet i landets lover. Våren 1999 ble nye helselover sluttbehandlet i Stortinget. Disse lovene representerer et paradigmeskifte, en dreining bort fra en noe paternalistisk helsetjeneste, mot en vektlegging av brukerens rettigheter. Bakgrunnen for lovreformen var et behov for å fokusere på rettigheter og medvirkning (Kjønstad, 1992) 3. De nye helselovene og føringene fra Verdens helseorganisasjon vektlegger brukermedvirkning i stor grad. Brukermedvirkning forutsetter kompetanse til å medvirke. Dette har konsekvenser for fagpersonenes pedagogiske funksjon. Fagpersonene må legge til rette for at medvirkning er mulig. Forutsetninger for medvirkning kan være individuelle, kontekstuelle eller kulturelle. Kultur handler i denne sammenheng ikke bare om fremmede kulturer. At pasienter for eksempel medvirker når det gjelder helsehjelp, forutsetter at det er en kultur for medvirkning der dette skal gjennomføres. 1 Last, J.M. (1995).A dictionary of epidemiology. New York: Oxford University Press 2 World Health Organization (1998). Heath promotion glossary. Geneva: World health Organization. 3 Kjønstad, A. (1992). Pasientrettighetenes framvekst. I: Kjønstad, A. og Syse, A. (red.): Helseprioriteringer og pasientrettigheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 3

4 Medvirkning innebærer at pasienter eller brukere overlates mer ansvar for forebygging av sykdom, oppdagelse av sykdom og behandling av helseproblem. For å medvirke må brukeren være tilstrekkelig informert. Mange oppsøker informasjon om egen helse via Internett. Hva man forstår og hvordan man oppfatter denne informasjonen har stor betydning for den enkelte. Via Internett kommuniseres helseopplysninger uten at fagpersoner har ansvar for formidlingen og for hvordan informasjonen mottas. Studiets tverrfaglige profil gir grunnlag for vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap på ulike områder innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Studiet relaterer fagområdet Helse og empowerment til levekår, livsstil og livsløp, samt individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. Studiet bidrar til å videreutvikle aspekter ved folkehelsearbeidets faglige grunnlag, tradisjoner og verdier. Grunnleggende spørsmål i forhold til helse og empowerment som individuelle fenomen, interpersonlig og relasjonelle fenomen, samfunnsfenomen og kunnskaps- og forskningsområde blir problematisert og drøftet. Masterstudiet i Helse og empowerment skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere samt andre med liknende fagbakgrunn til: å samhandle med brukere, i tråd med helsepolitiske føringer og empowermentideologien å samhandle intra- og intersektorielt å utøve kunnskapsbasert praksis å utøve faglig ledelse og innføre metoder for samhandling med brukere å undervise og delta i forskning å drive/utøve utredningsarbeid å forske mot en dr. grad å inneha ressursstillinger i helseforetak eller kommuner å bidra til nytenkning og innovasjon innen fagområdet Aktuelle stillinger kan være relatert til fagutvikling, forskning og prosjektledelse. 4

5 2. Målgruppe og opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Masterstudiet i Helse og empowerment er en tverrfaglig utdanning som bygger på fullført helse- og sosialfaglig utdanning; enten bachelor- eller cand. mag. grad eller annen grad eller utdanning av minst 3 års varighet, eller som tilsvarer Universitets- og høgskolelovens

6 3. Organisering Studiet er normert til 120 studiepoeng og er et heltidsstudium over 2 år, med fastlagt progresjon. Det første året består av tre obligatoriske emner (totalt 50 sp) og valgfrie spesialiseringsemner (10 sp), til sammen 60 studiepoeng. De tre obligatoriske emnene og et valgfritt må emne være bestått og minimum 80% tilstedeværelse må være godkjent for å få levere MAPO5900 Masteroppgaven. Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov og avdelingens kompetanse innen fagområdet. Det er mulig å velge valgfrie emner fra masterstudiet i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller andre relevante masterstudier etter forhåndsgodkjenning fra høgskolen. Studentene arbeider med prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave gjennom hele første studieår. Prosjektbeskrivelse leveres til definert dato og godkjennes slik at formelle søknader i forbindelse med eventuell empiri kan sendes før andre studieår starter. Det andre studieåret gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (60 sp). 3.1 Oppbygging av Master i Helse og empowerment Figur 1. Modell for masterstudiet i Helse og empowerment År Semester Emnenavn og omfang 2 3 og og 2 1 MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming, 10 sp (valgfritt emne) MAPO5900 Masteroppgaven, 60 sp MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis, 10 sp (valgfritt emne) (tilbys ikke studieåret 2012/2013 og 2013/2014) MAPO4420 Brukerperspektiv i helsefremming, 10 sp (valgfritt emne) MAPO4300 Helse og empowerment- vitenskapelig perspektiv, 20 sp MAPO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp MAPO4100 Helse og empowerment- faglig og helsepolitisk grunnlag, 10 sp 6

7 4. Læringsutbytte Hovedmålet for studiet er å utdanne reflekterte fagutøvere med høy etisk, faglig og vitenskapelig kompetanse relatert til helse og empowerment på individ- og samfunnsnivå, som i særlig grad fokuserer på og vektlegger samhandling, brukermedvirkning, synet på brukeren som ekspert og maktomfordeling i helsefremmende og forebyggende arbeid og forskning. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten kan: beskrive, forklare og forstå fenomener innen fagområdet analysere, problematisere og anvende begreper, modeller og teorier innen fagområdet bidra til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå innen fagområdet Ferdigheter: Kandidaten kan: planlegge, utføre og delta i relevant utviklingsarbeid og forskning kartlegge og utrede sentrale problemstillinger innen fagområdet på individ- og samfunnsnivå, nasjonalt og internasjonalt vurdere kritisk vitenskapelig kunnskapsproduksjon kommunisere forskningsbasert og annen fagkunnskap tilpasset enkeltpersoner og ulike målgrupper stimulere til tverrfaglig samarbeid og koordinering av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Generelle kompetanse: Kandidaten kan vurdere kritisk etiske aspekter innen fagområdet og forskningsetiske aspekter er bevisst sin egen rolle og funksjon i forhold til brukermedvirkning, synet på brukeren som ekspert og maktomfordeling i samhandling 7

8 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse. Valgfrie emner i Master i Helse og empowerment kan tilbys på engelsk ved behov. Disse er åpne for utvekslingsstudenter. Det legges til rette for at de valgfrie spesialiseringsemnene (10 sp) kan gjennomføres ved utenlandske eller andre norske universiteter eller høgskoler. Spesielt valgfri spesialisering MAPO 4400 er mulig kurs ved flere utenlandske høgskoler og universiteter. Datainnsamlingsdel av masteroppgaven (30 sp) kan gjennomføres i utlandet som feltstudium. Internasjonal utveksling er mulig i slutten av andre semester og hele tredje semester. Det er mulig å ta inntil 40 studiepoeng ved institusjoner som høgskolen har avtale med i utlandet. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider 8

9 6. Innhold Studiet gir graden Master i Helse og empowerment etter godkjent gjennomføring. Emnebeskrivelsene gir oversikt over læringsutbytte, tema, arbeidsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte emnene. Undervisningsplanen gir mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget. Studiets fagområde er folkehelse, helsefremming og forebygging. Kjerneområdene er helse og empowerment. 6.1 Obligatoriske emner Studiet innledes med tre obligatoriske emner i det første studieåret. Studentene skal få innsikt i sentrale begreper, teorier, modeller og forskning innen fag- og kjerneområder. 6.2 Valgfrie spesialiseringsemner Studentene velger selv valgfrie spesialiseringsemner på 10 sp/ects. Valgfrie emner velges innen gitt dato. Det må være minimum 5 studenter før valgfrie emner kan tilbys. Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov og avdelingens kompetanse innen fagområdet. Det er mulig å velge valgfrie emner fra masterstudiet i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, eller andre relevante masterstudier etter forhåndsgodkjenning fra høgskolen. 6.3 Masteroppgaven Studentene skal gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som resulterer i en masteroppgave. Masteroppgaven utformes og vurderes i henhold til faglige og formelle krav til vitenskapelige arbeider (se MAPO5900 Masteroppgaven). 9

10 7. Arbeidsformer Det legges opp til varierte arbeidsmåter i studiet med utgangspunkt i et helhetlig og sosiokulturelt læringssyn. Studentmedvirkning og prinsippet om at studenten er ekspert på seg selv i egen læringsprosess vektlegges. Videre er ansvar for egen læring, problemorientering, dialog og kritisk tenkning sentrale prinsipp. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i utdanningen. I studiet legges det vekt på å integrere vitenskaplige arbeidsmetoder og teorier slik at studentene blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver, samt å vurdere forskningsresultater. Litteraturstudier, seminarer og skriftlige oppgaver er en viktig del av læringsprosessen. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeider. Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på nærværspliktig undervisning, seminarer og gruppearbeid. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Det kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse på nærværspliktig undervisning, seminarer og gruppearbeid. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. 10

11 9. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider. Vurderingsformer og - uttrykk er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner samt tittelen på masteroppgaven vil framkomme av vitnemålet. Tabell 1. Eksamener i mastergrad Helse og empowerment Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell A-F MAPO4200 MAPO4300 MAPO4400 MAPO4410 MAPO4420 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Pedagogikk i helsefremming (Valgfritt spesialiseringsemne) Kunnskapsbasert praksis (Valgfritt spesialiseringsemne) (tilbys ikke studieåret 2012/2013 og 2013/2014) Brukerperspektiv i helsefremming (Valgfritt spesialiseringsemne) 20 Skriftlig eksamen med tilsyn 6 timer, individuell 20 Hjemmeeksamen over 3 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell MAPO5900 Masteroppgave 60 Selvstendig masteroppgave over 1 år. Monografi eller artikkel med overbygningsartikkel. Gruppe eller individuelt. Individuell muntlig høring. A-F A-F Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått A-F 11

12 Emnebeskrivelser MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag Emnenavn: MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag Engelsk navn: Health and Empowerment: The Basics of Professions and Health Politics Studiepoeng: 10 Semester: 1 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på faglig og helsepolitisk grunnlag for fagområdet. Studentene arbeider med begreper, teorier og modeller og helsepolitiske føringer i forhold til folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap med vekt på empowermentideologien. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: forstå og anvende ulike teorier og metoder innen folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap drøfte empowerment som begrep, prosess og resultat på ulike nivåer forstå helsepolitiske føringer relatert til emnet Ferdigheter: forstå kunstkulturens betydning i helsefremming Studenten skal etter endt emne kunne: analysere problemer innen fagområdet på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. Generell kompetanse: Studenten skal etter endt emne kunne: være seg bevisst prinsippene i empowermentideologien vurdere kritisk etiske utfordringer relatert til empowermentideologien Innhold: Helsepolitiske føringer, lovverk Folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap Empowerment som begrep, prosess, resultat og fenomen Helse, folkehelse, helsefremming og sykdomsforebygging Læring Kommunikasjon og dialog Kunstkultur og empowerment Etiske aspekter innen fagområdet 12

13 Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Selvstudier Gruppearbeid Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid. Noe obligatorisk undervisning (defineres senere). Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt og godkjent problemstilling. Det gis tilbud om 1-2 timer veiledning etter at problemstillingen er godkjent. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 2 interne Litteratur MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Antonovsky, A. (1996). The Salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11 (1), Bandura, A. (2008). An agentic perspective on positive psychology. I: Lopez, J. (Ed.). Positive psychology: Exploring the best in people. s Westport: Greenwood Publishing Company. Corcoran, N. (Red.). (2007). Communicating health: strategies for health promotion. Los Angeles: Sage. Deccache, A., & Aujoulat, I. (2001). A European perspective: common developments, differences and challenges in patient education. Patient Education and Counseling, 44, Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag Fuggelli,P. og Ingstad, B. (2009). Helse på norsk. Oslo: Gyldendal Akademisk 495 s. Gibson, C. H. (1991). A concept analysis of empowerment. Journal of Advanced Nursing, 16(3), Mæland, J.G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget Ramus-Remus, C., Salcedo-Rocha, A.I., Prieto-Parta, R.E. & Galvan-Villegas, F. (2000). How important is patient education? Balliere s Clinical Rheumatology, 14 (4), Roter, D. L., Stashefsky- Margalit, R. & Rudd, R. (2001). Current perspectives on patient education in the US. Patient Education and Counseling, 44, Siegrist, J og Marmot, M.G. (2004). Health Inequalities and the psychosocial environment- two scientific challenges. Social Science and Medicine, 58, Turnosk, B.J. (2009) Public Health: what it is and how it works. Sadbury: Jones and Bartlett Publishers, 534 s Wills, J. (2007). Promoting health. Oxford: Blackwell. 196 s 13

14 Anbefalt litteratur Andrews, T. (2003). "Nytt" ideologisk grunnlag for forebyggende helsearbeid: en diskusjon av syn på makt og endring Tidsskrift for velferdsforskning, 6(1), Beaglehole, R. (Ed.) (2009). Global public health: a new era. Oxford: Oxford University Press. 311 s. Badcott, D. (2005). The expert patient: Valid recognition or false hope? Medicine, Health Care Philosophy, 8, Bø, I & Helle, L. (2002). Pedagogisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget. 279 s. Carolan, M. (2007). Health literacy and the information needs and dilemmas of first-time mothers over 35 years. Journal of Advanced Nursing, 24, Dysthe, O. (1996). Ulike perspektiv på læring og læringsforskning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS. 241 s. Elstad, E. & Turmo, A. (2006). Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. 272 s. Falk-Rafael, A. R. (2001). Empowerment as a process of evolving consciousness: a model of empowered caring. Advances in Nursing Science, 24(1), [Helsepersonelloven] Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. : med endringer, siste ved lov av 15. juni 2007 nr. 33. Oslo: Cappelen akademiske forl., s. [Pasientrettighetsloven] Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter : med endringer sist ved lov av 30. juni 2006 nr. 45 (i kraft 1. januar 2007). Oslo: Cappelen akademiske forl., s. Nordenfelt, L. (2000). Towards a new paradigm for health promotion. Medicine, Health Care and Philosophy, 3, Rindner, E.C. (2004). Using Freirean Empowerment for Health Education with Adolescents in Primary, Secondary, and Tertiary Psychiatric Settings. Journal of Child and Adolescent Psychiatric Nursing, 17 (2), Ryles, S. M. (1999). A concept analysis of empowerment: its relationship to mental health nursing. Journal of Advanced Nursing, 29(3), St.meld. 16 ( ). Resept for et sunnere Norge: folkehelsepolitikken. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 179 s. Slettebø, A. (2004). Empowerment in Nursing Homes: lessons for district nursing? British Journal of Community Nursing, 11 (3), Thesen, J. & Malterud, K. (2001). "Empowerment" og pasientstyrking - et undervisningsopplegg. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121(13), Thesen, J. (2005). From oppression towards empowerment in clinical practice offering doctors a modell for reflection. Scandinavian Journal of Public Health, 33 (66), Turnock, B. (2007). Essentials of public health. Sudbury Mass.: Jones and Bartlett Publishers. 272 s Walseth, L. T. & Malterud, K. (2004). Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv. Tidsskrift for Den norske legeforening, 124(1), Aasgaard, T. (Red.). (2006). Musikk og helse. Oslo: Cappelen akademisk forl. 243 s. 14

15 MAPO4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Emnenavn: MAPO4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Engelsk navn: Basic Research Methods and Philosophy of Science Studiepoeng: 20 Semester: 1 og 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Hovedmålet med dette emnet er at studenten skal få fordypet kunnskap i vitenskapsteori, prinsipper og utfordringer i kvalitativ og kvantitativ metode. Dette emnet skal forberede studenten til siste år med gjennomføring av masteroppgaven. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: Ferdigheter: beskrive ulike former for kunnskap, forskningsbasert argumentasjon og i forskning som mål og prosess innen klinisk helsearbeid. forklare ulike vitenskapelige tradisjoner forklare elementene i forskningsprosessen forstå kvantitative og kvalitative metoder, deres ulikheter og komplementaritet forstå vitenskapelig publisering Studenten skal etter endt emne kunne: vurdere forskningsresultater kritisk forstå ulike vitenskapelige tradisjoner knyttet til kvantitative og kvalitative metoder forstå ulike kvantitative og kvalitative metodevalg, datainnsamlings- og analysemetoder skrive en prosjektplan med motivert metodevalg for masteroppgaven Generell kompetanse: Studenten skal etter endt emne kunne: kritisk vurdere forskningsetiske aspekter ved vitenskapelig arbeid Innhold: Vitenskapsteori og filosofi Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner; profesjonsrelatert og generelt Kunnskap og sannhet hvordan etablere og ha tiltro til egne og andres oppfatninger Vitenskaplig forklaring og forståelse 15

16 Forskningsmetode Forskningsprosessen Hovedtyper av kvantitative og kvalitative forskningsdesign Hovedtyper av kvantitativ datainnsamling Prinsipper for statistisk analyse Kvalitativ datainnsamling Prinsipper for kvalitativ analyse Vitenskapelige metodevalg knyttet til ulike problemstillinger og problemfeltets natur Forskningsetikk Kvantitativ metode o Datainnsamling o Dataanalyse o Validitet og reliabilitet Kvalitativ metode o Datainnsamling o Dataanalyse o Validitet og troverdighet Prosjektplan relatert til masteroppgaven Kunnskapsinnhentning, kildekritikk og formidling Kritisk vurdering av forskningsresultater Publisering og formidling av vitenskapelig kunnskap Etiske og samfunnsmessige krav knyttet til forskning Arbeidsformer: Forelesninger Gruppearbeid Nettbasert veiledning Arbeidskrav: Studentene utarbeider skisse til prosjektplan for sin masteroppgave i henhold til gitte retningslinjer/kriterier. Eksamensform: Skriftlig eksamen med tilsyn 6 timer, individuell Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Kalkulator Sensorbruk: 1 intern og 1 ekstern Litteratur MAPO4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Berg, B. (2009). Qualitative research methods. 7th ed. Boston: Pearson International Edition (kap. 4-12, 280 s. 16

17 Drageset, S., Ellingsen, S. og Lindstrøm, T.C. (2008). Sykepleieforskning. Kvantitativ tilnærmingen diskusjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10, (4), ( Ellingsen, S. og Drageset, S. (2008). Kvalitativ tilnærming I sykepleieforskning- en introduksjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (3), Johannessen, A. (2007). Introduksjon til SPSS: versjon 14, 15 og 16 (3. utg.). Oslo: Abstrakt forl. 175 s Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk (300 s) (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad notam Gyldendal).. Nortvedt, P. & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. 247 s. Polit, D. F. & Beck, C. T. (2008). Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice (8. utg.). Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. XVIII, 796 s. Aalen, O. O. & Frigessi, A. (Red.). (2006). Statistiske metoder i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. 335 s. Anbefalt litteratur Bjørndal, A. og Hofoss, D. (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. (2. utg.).oslo:gyldendal Akademisk. 269 s. Dahlberg, K., Dahlberg, H. & Nyström, M. (2008). Reflective lifeworld research (2. utg.). Lund: Studentlitteratur. 370 s. Lund, T. og Christophersen, K. Innføring i statistikk. Oslo: Universitetsforlaget. (1999). 250 s. Ruyter, K. W. & Vetlesen, A. J. (Red.). (2001). Omsorgens tvetydighet: egenart, historie og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. 324 s. Speziale, H. J. S. & Carpenter, D. R. (2007). Qualitative research in nursing: advancing the humanistic imperative (4. utg.). Philadelphia, Pa.: Lippincott Williams & Wilkins. XVII, 477 s. 17

18 MAPO4300 Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Emnenavn: MAPO4300 Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Engelsk navn: Health and Empowerment: the Scientific Perspective Studiepoeng: 20 Semester: 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på fagområdet i et vitenskapelig perspektiv. Aktuell forskning presenteres og vurderes kritisk. Det legges opp til studentaktivitet relatert med analyse av relevante vitenskapelige artikler innen fagområdet. Metodologiske aspekter problematiseres. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: forklare metodologiske aspekter relatert til fagområdet helse og empowerment Ferdigheter: Studenten skal etter endt emne kunne: kritisk vurdere forskning innen fagområdet gjennomføre artikkelanalyse Innhold: Relevant forskning Artikkelanalyse Metodologiske aspekter Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudium Artikkelanalyse og presentasjon i plenum Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid. Artikkelanalyser og presentasjon i plenum. Eksamensform: Hjemmeeksamen over 3 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold. 3 timer veiledning etter godkjent problemstilling. 18

19 Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 1 intern og 1 ekstern Litteratur MAPO4300 Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Litteratur oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Anderson, R.M. og Funnell, M.M. (2005). Patient Empowerment:reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient Education and Counselling, 57, Blomberg, B. & Hedelin, B. (2007). Att få personlig vägledning - patienters erfarenheter av mötet med. Vård i Norden, 27( 2), Cahill, J. (1998). Patient participation -- a review of the literature. Journal of Clinical Nursing, 7(2), Cribb, A. & Duncan, P. (2002). Health promotion and professional ethics. Oxford: Blackwell Science. VIII, 176 s. Eriksen, E. O. & Weigård, J. (1999). Kommunikativ handling og deliberativt demokrati. Bergen: Fagbokforlaget.340 s. Fossum, B. (2003). Communication in the health service: two examples. Doctoral thesis, Karolinska institutet, Stockholm. 1 b. (flere pag.) Freire, P. (1999). De undertryktes pedagogikk (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. 174 s. Kendall, S. (1998). Health and empowerment: research and practice. London: Arnold. 209 s. Kettunen, T., Poskiparta, M. & Liimatainen, L. (2001). Empowering counseling -- a case study: nurse-patient encounter in a hospital. Health Education Research, 16(2), Melander Wikman, A og Fältholm, Y. (2006). Patient empowerment in rehabilitation: Somebody told me to get rehabilitated. Advances in Physiotherapy, 8, Powers, P. (2003). Empowerment as Treatment and the Role of Professionals. Advances in Nursing Science, 26 (3), Mitcheson, J. & Cowley, S. (2003). Empowerment or control? An analysis of the extent to which client participation is enabled during health visitor/client interactions using a structured health needs assessment tool. International Journal of Nursing Studies, 40(4), Ramos-Remus, C., Salcedo-Rocha, A. L., Prieto-Parra, R. E. & Galvan-Villegas, F. (2000). How important is patient education? Best Practice & Research Clinical Rheumatology, 14(4), Rundquist, E. (2004). Power as authority. A caring science perspective. Unpublished Doctoral thesis, Åbo Akademi University, Åbo. 95 s. 5 vedl. Skuladottir, H. og Halldorsdottir, S. (2008). Women in Chronic Pain.: Sense of control and Encounters With Health Professionals. Qualitative health research, 18, Tveiten, S. (2006). The public health nurses' client supervision. Doctoral thesis, Universitet i Oslo, [Oslo]. 1 b. (flere pag) Tveiten, S. & Meyer, I. (accepted for publication 2008). Easier said than done Empowering dialogues with patients- the health professionals' Perspective. Journal of Nursing Management Werner, A. & Malterud, K. (2003). It is hard work behaving as a credible patient: encounters between women with chronic pain and their doctors. Social Science & Medicine, 57(8),

20 Anbefalt litteratur McBride, M. & Skau, K. G. (1995). Trust, Empowerment, and Reflection: Essentials of Supervision. Journal of curriculum and supervision, 10(3), McWilliam, C. L., Stewart, M., Brown, J. B., McNair, S., Desai, K., Patterson, M. L. et al. (1997). Creating empowering meaning: an interactive process of promoting health with chronically ill older Canadians. Health Promotion International, 12(2), Rose, D. (2003). Partnership, co-ordination of care and the place of user involvement. Journal of Mental Health, 12(1), Stewart, M. A. (1995). Effective physician-patient communication and health outcomes: a review. Canadian Medical Association Journal, 152(9), Tveiten, S. & Knutsen, I. R. (In progress 2009 ). The dialogue is as important as the pain therapy. The patients perspective on the dialogues with health professionals. Werner, A. & Malterud, K. (2005). "The pain isn't as disabling as it used to be": how can the patient experience empowerment instead of vulnerability in the consultation? Scandinavian Journal of Public Health. Supplement, 66,

21 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming Emnenavn: Engelsk navn: Studiepoeng: 10 Semester: 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming Pedagogy in Health Promotion Læringsutbytte: Emnet fokuserer på kommunikasjon, dialog og pedagogiske metoder som former for samhandling i empowermentprosessen i forhold til ulike målgrupper. Hva veiledning er, tilgrensende fagområder og intervensjonsformer, som for eksempel helsefremmende samtaler belyses. Hensikten med veiledning og metoder i veiledning problematiseres. Likedan ulike arenaer for veiledning og etiske aspekter ved veiledning. Det legges vekt på arbeid med egen funksjon i samhandling med brukere i forhold til prinsippene i empowermentideologien. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for ulike pedagogiske metoder i empowermentprosessen Ferdigheter: Studenten skal etter endt emne kunne: etisk vurdere samhandling i empowermentprosessen Holdninger: Studenten skal etter endt emne: være seg bevisst egen rolle og funksjon i empowermentprosessen Innhold: Kommunikasjon og læring Veiledningsbegrepet og tilgrensende begrep Veiledning som prosess Hensikten med veiledning Dialog Fasiliterende metoder i veiledning Helsefremmende samtaler Veiledning som middel i empowermentprosessen Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Prosessuelt arbeid relatert til egen veilederfunksjon Gruppearbeid 21

22 Selvstudier Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold. Definert omfang. 1-2 timer veiledning etter godkjent problemstilling. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 2 interne Litteratur MAPP4400 Pedagogikk i helsefremming Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Fagermoen, M. S. (2002). Pasientinformasjon - et viktig område for utviklingsarbeid og forskning. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 4( 2), Kringlen, E. & Finset, A. (2006). Den kliniske samtalen: kommunikasjon og pasientbehandling. Oslo: Gyldendal akademisk 283 S. Mcleod, J. (2007). Counselling skill. New York: The McGrawHill Company, 243 s) Sigstad, H. M. H. (2004). Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Tidsskrift for Den norske legeforening, 124(1), Tveiten, S. (2008). Veiledning: mer enn ord (3.. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. 295 s. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforl. 159 s. Anbefalt litteratur Bedi, R.P., Davis, M.D. og Williams, M. (2005). Critical incidents in the information of the therapeutic alliance from the client s perspective. Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 41, Biley, F. C. (1992). Some determinants that effect patient participation in decision-making about nursing care. Journal of Advanced Nursing, 17(4), Bohart, A.C. (2000). The client is the most important common factor: clients self-healing capacities and psychotherapy. Journal of Psychotherapy Integration, 10, Borup, I. K. (1999). Learning about health: the pupils' and the school health nurses' assessment of the health dialogue. Doctoral thesis, The Nordic school of public health, Gøteborg. 62 s. Bylund, C.L og Makout, G. (2002). Empatic communication and gender in the physician- patient encounter. Patient Education and Counselling, 48, Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. 443 s. Fredriksson, L. (2003). Det vårdande samtalet. Doctoral thesis, Åbo akademis förlag, Åbo. 1b. (flere pag.) Wallerstein, N. & Bernstein, E. (1988). Empowerment education: Freire's ideas adapted to health education. Health Education Quarterly, 15(4),

23 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis Emne navn: MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis Engelsk navn: Evidence Based Practice Studiepoeng: 10 Semester: 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på metoder som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i helsetjenesten. gjennom å formulere problemstillinger, finne, hente inn og kritisk vurdere ulike typer forskning. Det fokuseres også på metoder for implementering av ny kunnskap i praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer å kombinere erfaring og ekspertise med pålitelig og relevant kunnskap fra forskning slik at brukere og pasienter kan få best mulig helsetjenestetilbud og selv ta informerte valg. Relatert til helse og empowerment innebærer kunnskapsbasert praksis at brukererfaringer vektlegges og at bedring og fornyelse av helsetjenester styrker brukermedvirkning og anerkjennelsen av brukerne som eksperter på seg selv. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for begrepet kunnskapsbasert praksis Ferdigheter: Studenten skal etter endt emne kunne: bidra til å utvikle og utøve kunnskapsbaserte helsetjenester beherske trinnene i en kunnskapsbasert arbeidsprosess skille mellom ulike forskningsdesign relatert til ulike typer spørsmål finne forskningsbasert kunnskap (relatert til kjernespørsmål og problemstillinger) kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap implementere kunnskapsbasert praksis i undervisning og klinisk praksis evaluere og forbedre egen praksis ut fra retningslinjer og krav om kunnskapsbaserte helsetjenester Innhold: Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen Å formulere faglige spørsmål Kjernespørsmål og tilhørende design Kritisk vurdering av ulike typer studier (kvalitative og kvantitative studier, systematiske oversiktsstudier) og faglige retningslinjer Hvordan integrere ny kunnskap i egen praksis? Muligheter og utfordringer i å implementere kunnskapsbasert praksis 23

24 Kvalitetsforbedring og endringsarbeid Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudier Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid. Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell. Studentene utarbeider individuelt en systematisk litteraturoversikt (som inneholder alle trinn) i forhold til et valgt temarelatert til helse og empowerment, som munner ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger (etter gitte kriterier). Oppgaven legges frem i fellesseminar med opponent- og respondentskap. Den skriftige oppgaven vurderes. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 2 interne Litteratur MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis: Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Amstrong, R., Waters,E. Crockett, B& Keleher, H The nature of evidence resources and knowledge translation for health promotion practitioners. Health Promotion International. Oxford: Sep. Vol 22 Iss3;p (7 pages) Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2007). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. (195 p) Blizz-Holtz, J. (2007) Evidence-based practice: a primer for action. Issues in Comprehesive Pediatric Nursing, 30, p ( 18 p) Bradley, P. & Herrin, J. (2004). Development and Validation of an Instrument to Measure Knowledge of Evidence-Based Practice and Searching Skills [Electronic Version]. Medical Education (5 p) Corcoran, N. & Garlik, J. (2007). Evidence- based practice and communication. I: N. Corcoran (Red.), Communicating health : strategies for health promotion. (s ). Los Angeles: Sage. (18 p) Edwards, A. & Elwyn, G. (red.) (2009) Shared decision-making in health care: achieving evidencebased patient choice,2nd. ed. Oxford, Oxford University Press. (Chapters 1, 3-16, ) (ca. 100 p) Evans, D. & Koowanko, I. (2000) Litrature reviews: evaluation of research methodology. Aust J Adv Nursing, 18, p (6 p) Forsberg, C. & Wengström, Y. (2003). Att göra systematiska litteraturstudier: värdering, analys och presentation av omvårdnadsforskning. Stockholm: Natur och kultur.(215 p) 24

25 Forsetlund, L., Bradley, P., Forsen, L., Nordheim, L., Jamtvedt, G. & Bjorndal, A. (2003). Randomised controlled trial of a theoretically grounded tailored intervention to diffuse evidence-based public health practice BMC Medical Education, 3, 2. (4 p) Polit, D. F. & Beck, C. T. (2008) Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice, 8th. utg. Philadelphia, Pa., Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. (Chapter 1,2,3,10,11) (ca.100 p) Rychetnik, L. & Wise, M. (2004). Advocating evidence- based health promotion: reflections and a way forward. Health Promotion International. Oxford: Jun vol 19 Iss. 2, p (9 p) Sosial- Og Helsedirektoratet (2005) -og bedre skal det bli!: nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ): til deg som leder og utøver, Oslo, Sosial- og helsedirektoratet. (52 s) Straus, S. E., Tetroe, J. & Graham, I. D. (red.) (2009) Knowledge translation in health care: moving from evidence to practice, Chichester, Wiley-Blackwell. (Chapter ) (70 p) Anbefalt litteratur: Bjørndal, A. & Hveding, K. (2006). Slik oppsummerer vi forskning: Håndbok for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 63 s. Goodman, K. W. (2002) Ethics and evidence-based medicine: fallibility and responsibility in systematic science, New York, Cambridge University Press. (Chapters 2,3,4,5,7) Greenhalgh, T. (2006) How to read a paper: the basics of evidence-based medicine, 3rd. ed. Malden, BMJ Books. XV, 229 s. Kilvik, A. & Lamøy, L. I. (2007). Litteratursøking i medisin og helsefag: en håndbok (2. utg.). Trondheim: Tapir akademisk forlag. 289 s. Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B. & Reinar, L. M. (2007) Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en arbeidsbok for sykepleiere, Oslo, Norsk sykepleierforbund. 224 s. Segesten, K. (2004). Evidence- based educational strategies for evidence- based nursing. A literature overview. Vård i Norden, 24, p Smith-Strøm, H. & Nortvedt, M. W. (2008)Evaluation of Evidence- Based Methods Used to Teach Nursing Students to Critically Appraise Evidence. Journal of Nursing Education, Vol 47, no 8, p (4 p) Smyth, R. L. & Craig, J. V. (Red.). (2007). The Evidence-based practice manual for nurses (2. utg.). Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier. XVIII, 363 s. 25

26 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4420 Brukerperspektivet i helsefremming Emnenavn: MAPO4420 Brukerperspektivet i helsefremming Engelsk navn: The User Perspective in Health Promotion Studiepoeng: 10 Semester: 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på Lærings- og mestringssentrenes (LMS) ideologi og funksjon. Ulike mestringsarenaer og -strategier belyses og problematiseres, likedan aktuelle lover og helsepolitiske føringer. Det legges vekt på brukerens rolle i helsefremmende arbeid i regi av brukerorganisasjoner. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for ulike former og arenaer for brukerinvolvering gjøre rede for individuell plan gjøre rede for LMS ideologi og funksjon gjøre rede fore samarbeid mellom nivåer i helsetjenesten Innhold: Aktuelle lover og helsepolitiske føringer Helsefremmende sykehus Lærings- og mestringssentre Ulike former for brukerinvolvering, brukermedvirkning og brukerstyring Mestring, mestringsgrupper, nettverksgrupper, likemannsarbeid Samarbeid mellom ulike nivåer i helsetjenesten Brukerorganisasjoner Individuell plan Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudier Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid. Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold. Definert omfang 1-2 timer veiledning etter godkjent problemstilling. Vurderingsuttrykk: 26

27 Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 2 interne Litteratur MAPO4420 Brukerperspektivet i helsefremming: Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Anderson, R. & Funnell, M. (2005). Patient empowerment: reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient Education and Counselling, 57, Brown, D., McWilliam, C. & Ward-griffin, C. (2006). Client-centred empowering partnering in nursing. Jounal of Advanced Nursing, 53 (2), Fredriksson, S. (2006). Utviklingsnettverk Individuell plan-personlig koordinator. Kjennetegn og kriterier for god praksis. URL: Langton, H., Barnes, M., Haslehurst, S., Rimmer, J. & Turton, P. (2003). Colloberation, user involvement and education: a systematic review of the literature and report of an educational initiative. European Journal of Oncology Nursing, 7 (4), MacGillivary, H. & Nelson, G. (1998). Partnership in mental health: what is it, and how to do it? Canadian Journal of Rehabilitation, 12 (2), Michaelsen, R., Vatne, S. & Hollingen, A. (2007). Koordinatorrollen ved individuell plan i psykisk helsearbeid. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 4, Sigstad, H. M. H. (2004). Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Tidsskrift for Den norske legeforening, 124(1), Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. 159 s. Vatne, S. (1998). Pasienten først?: om medvirkning i et omsorgsperspektiv. Bergen: Fagbokforl. 138 s. Anbefalt litteratur Bull, H. (2006). Hun mente det var best. Brukernes erfaringer med medvirkning i arbeidet med individuell plan. Hovedfagsoppgave, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Universitetet i Oslo. 116 s. Claudi, T., Cooper, J. G. & Jenum, A. K. (2007). Bør pasienter med type 2-diabetes følges opp ved poliklinikk? Tidsskrift for Den norske legeforening, 127( 16), Happel, B. & Roper, C. (2002). Promoting consumer participation through the Implementation of a consumer academic position. Nurse Education in Practice, 2, Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Bangkok-charteret for folkehelsearbeid i en globalisert verden. Lest 7.april, 2008, Sosial- og helsedirektoratetet. (2006). Strategisk plan for Sosial- og helsedirektoratet Lest 7. april, 2008, St-meld 16 ( ). (2003). Resept for et sunnere Norge: folkehelsepolitikken Oslo: Helse-og omsorgsdepartement 179 s. Truman, C. & Reine, P. (2002). Experience and meaning of user involvement: some explorations from a community mental health project. Health and Social Care in Community, 10 (3),

28 World Health Organization. (2003). Integrated prevention of noncommunicable diseases. EB113/36 Lest 7.april, 2008, 28

29 MAPO5900 Masteroppgave Emne navn: MAPO5900 Masteroppgave Engelsk navn: Master s Thesis Studiepoeng: 60 Semester: 3 og 4 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Det er en forutsetning at studenten har bestått eksamen i MAPO4100 og MAPO4200 før det tildeles veileder på masteroppgaven. Før studentene leverer masteroppgaven MAPO5900, må de ha gjennomført og bestått de forutgående emnene, ha fått godkjent 80% tilstedeværelse, ha lagt frem masteroppgaven og vært opponent èn gang i masterseminar. Læringsutbytte: Hovedmålet med masteroppgaven er å dokumentere faglig dybde på et problemfelt, samt kritisk å anvende forskningsprosessen. Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid omkring et tema som studenten selv velger. Det skal være et arbeid som bidrar med kunnskap og relevante spørsmål for utviklingen av det kliniske felt. Etter gjennomgått emne skal studenten kunne forholde seg kritisk, analytisk og systematisk til vitenskapelig arbeid. Studenten skal kunne anvende forskningsetiske prinsipper og gjennomføre et vitenskapelig arbeid. Innhold: Studenten velger selv tema for sin mastergradsoppgave innen fagområdet Helse og empowerment. Studenten kan velge et delprosjekt relatert til pågående forskning i avdelingen til sin masteroppgave, men må utarbeide selvstendig prosjektbeskrivelse. Arbeidsformer: Masterseminar arrangeres en gang i måneden. Studentene legger frem problemstillinger knyttet til eget arbeid. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Her vil studentene også gis anledning til fordypning i forskningsmetodene de skal bruke i oppgaven. Studentene skal presentere og diskutere problemstillinger relatert til egne og andres oppgaver. To studenter legger frem deler av sine prosjekter hver gang, med en medstudent og en vitenskapelig ansatt som opponent. I tillegg kan det være aktuelt å ha åpne dialoger relatert til ulike vitenskapelige problemstillinger. Det legges vekt på dialogen som mønster, studentene skal gis trening i å legge fram, argumentere og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Masterseminarene kan organiseres i differensierte grupper avhengig av forskningsdesign: Kvantitativ forskning. Studentene skal tilegne seg dypere innsikt i hvordan et tallmateriale kan analyseres og forstås, gjennom å analysere eksempler og egne datasett. Studentene skal også tilegne seg basisferdigheter innen anvendelse av elektronisk statistikkprogram. Studentene vil også få innsikt i ulike måter å presentere forskningsdata på, både skriftlig og muntlig. 29

30 Kvalitativ forskning. Studentene skal få erfaring med å arbeide med ulike typer materiale; andres tekster (litteratur), eget observasjonsmateriale fra feltarbeid, egne intervjuer, bilder, video og annet materiell. Med utgangspunkt i studentenes eget og andres materiale skal kurset gi innblikk i ulike typer av analyseprosesser, konkrete metoder, og fortolkningsarbeid. Studentene skal få øvelse i å se sammenheng mellom analyse av materiale, teoretiske utgangspunkt og de aktuelle spørsmål som analysen av materialet kan gi kunnskap om. Arbeidskrav: Ferdigstille og få godkjent prosjektbeskrivelse (skisse utarbeidet i emnet MAPO4200) Veiledning og deltakelse på 5 masterseminarer er obligatorisk. Det er obligatorisk å legge frem egen masteroppgave og opponere i masterseminar èn gang. Eksamensform: Selvstendig masteroppgave over 1 år. Monografi eller artikkel/artikler med overbygningsartikkel. Gruppe på inntil 3 eller individuelt. Individuell muntlig høring. Ved gruppearbeid vil det gis felles karakter på det skriftlige produktet, men med muligheter for individuell justering av karakteren på bakgrunn av individuell muntlig høring. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Det gis totalt 25 timer direkte veiledning på masteroppgaven (hvorav 5 timer på prosjektbeskrivelsen) av en eller to veiledere, hvorav minst én er ansatt ved Institutt for helse, ernæring og ledelse. Veiledningstid beregnes per oppgave ikke per student dersom oppgaven gjøres i gruppe. Student og veileder (på vegne av høgskolen) inngår en skriftlig veiledningsavtale. Veiledningen sentreres rundt faglige, etiske og formelle spørsmål relatert til problemstillingen. Formelle søknader i forhold til empirisk arbeid skjer alltid i samråd med veileder. Sensorbruk: 1 intern og 1 ekstern Litteratur: Individuell. Vedlegg 1: Kriterier for prosjektbeskrivelse Vedlegg 2: Kriterier for veiledning på masteroppgaven Vedlegg 3: Masteroppgaven Vedlegg 4: Karakterskala Vedlegg 5: Veilederavtale Vedlegg 6: Skjema for fremdriftsrapportering Vedlegg: 7: Skjema for vurdering av prosjektbeskrivelse 30

31 Vedlegg 1: Kriterier for prosjektbeskrivelse I løpet av emne 4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode arbeider studentene med å utforme en prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. På bakgrunn av valgt tema, får studentene tildelt en veileder med tilbud om 2 timers veiledning. Prosjektbeskrivelsen må være levert til en fastsatt dato og må være godkjent før studentene kan starte med MAPO5900. Prosjektbeskrivelsen skal ha en lengde på 3000 ord (inkludert litteraturliste) og vurderes i forhold til følgende kriterier: Innledende sammendrag, klart og konsist (maks 200 ord) Originalitet behovet for studien er godt begrunnet Relevant litteratur er beskrevet og systematisert Klart formulert og avgrensede forskningsspørsmål/hypoteser Konsistens mellom forskningsområdets/-spørsmålets underliggende vitenskapsfilosofiske antagelser og det valgte design Klart beskrevet design som inkluderer etiske og eventuelt juridiske overveielser Relevante analysemetoder er beskrevet Tidsplan for gjennomføring av prosjektet er beskrevet Helhetsvurdering med vekt på konsistens i prosjektbeskrivelsen 31

32 Vedlegg 2: Kriterier for veiledning på masteroppgaven Veiledningsperioden gjelder fra den dag tildelingsbrev går fra avdelingen. Det gis tilbud om 25 timer direkte veiledning, hvorav 5 timer er på prosjektbeskrivelsen. Veiledningen foregår i grupper, seminarer og som individuell veiledning. Tildeling av veileder(e) skjer med utgangspunkt i valgt problemstilling. Studenten og veileder(e) skal inngå skriftlig veiledningsavtale senest to uker etter at veileder(e) er tildelt. Det kan oppnevnes medveileder dersom dette er nødvendig. Inntil 25 % av den samlede veiledningen kan gis av medveileder. Institutt for Helse, ernæring og ledelse forplikter seg til å: Sørge for at studenten til en hver tid har veileder Holde seg orientert om framdriften Holde veileder(e) informert om innvilgelse av permisjonssøknader Bidra til å løse eventuelle konflikter som kan oppstå i et veilederforhold Dersom veileder(ne) finner at studenten ikke overholder sine forpliktelser ifølge kriteriene på tilfredsstillende måte, eller at veiledningsforholdet blir problematisk, skal veileder(ne) rapportere til instituttet ved studieleder. Veileder(e) kan på dette grunnlag be om å bli løst fra veiledningsoppgaven. En student kan, dersom han/hun finner veiledningen utilfredsstillende, få oppnevnt ny veileder gjennom en begrunnet søknad. Søknader rettes til studieleder. Veiledningsavtalen er en avtale mellom student, veileder(e) og Institutt for Helse, ernæring og ledelse. Student og veileder(e) skal være kjent med innholdet i sine forpliktelser og legge disse til grunn for samarbeidet i veiledningen. Formål med veiledningen Veiledningen skal støtte opp under sentrale mål for masterstudiet generelt og arbeidet med masteroppgaven spesielt. Dette dreier seg om oppøving i selvstendig vitenskapelig arbeid, kritisk tenkning, kjennskap til forskningsprosessen og vitenskapelig basert kunnskapsutvikling, faglig fordypning og utforming av vitenskapelig tekst. Arbeidet med masteroppgaven og veiledningen skal videre dyktiggjøre studenten til å kunne vurdere hvordan og med hvilke begrensinger ulike problemstillinger kan belyses forskningsmessig. Etter endt masterstudium skal studenten kunne benytte vitenskapelig innsikt og erfaring til å vurdere og planlegge forskningsopplegg i forbindelse med eget arbeid. Studenten skal kunne kritisk analysere og vurdere bidrag fra annen forskning innen feltet helse og empowerment. Felles ansvar og nødvendige avklaringer Veileder og student har et felles ansvar for målene over. For å oppnå dette er det et felles ansvar for partene å bidra til en åpen og direkte kommunikasjon. Partene har også et felles ansvar for å avklare forhold knyttet til rammer og roller i veiledningen. Dette kan for eksempel være: Bruk av veiledningstiden Bruk av faste intervaller, veiledning ved behov, avtale om nytt møte etter endt samtale, hvor lang tid veileder trenger til å lese utkast Forventninger til veileder Veileder anerkjenner mer enn kritiserer, retting av språk, kontrollere fremdriftsplan, stimulere studenten til fremdrift Forventninger til student Klargjør ansvarsforhold mht forarbeid, selvstendighet i arbeidet og arbeidsmengde Hvordan veileder kommenterer tekstutkast 32

33 Kun muntlig, skriftlige kommentarer i teksten. Avsluttende gjennomlesning av ferdig manus, forventninger til dette Selv om veileder og student har felles ansvar for å oppnå målene er oppgavene og ansvarsområdene ulike. Disse oppgavene og ansvarsområdene er beskrevet nedenfor: Innledende veiledning Før og i tiden like etter godkjent prosjektbeskrivelse skal veiledningen i hovedsak dreie seg om følgende: Valg av tema, problemstilling, teorigrunnlag, metodevalg og fremdriftsplan. Problemstillingen må være relevant, klart formulert og forskbar. Metodevalget skal være egnet til å belyse oppgavens problemstilling. Fremdriftsplanen skal være realistisk i forhold til den tid som er avsatt til arbeidet. Målene som settes i den innledende veiledningen skal ikke være til hinder for at opprinnelig plan kan justeres underveis i prosessen, gjennom et samarbeid mellom student og veileder. VEILEDERS ANSVAR Samtale om og evaluering av veiledningsforholdet: Veileder tar initiativ til en innledende samtale om veiledningen og avklaring av forventninger til veiledningsforholdet og former for veiledning (se over om avklaringer). På initiativ fra studenten skal veileder og student ha jevnlig kontakt innenfor veiledningstidens rammer. Veileder har ansvar for å ta initiativ til evaluering av veiledningen underveis i prosessen. Evalueringen foretas alltid av veileder og student i fellesskap (jfr. Åpen og direkte veiledning) Tema og innholdsveiledning: Veileder skal orientere studenten og innlede til diskusjon om sentrale tema og faglig innhold som er relevante for tema og problemstilling. Veileder gir råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling Likevel forventes ikke at veileder alltid har oversikt over alle tema som kan være aktuelle i tverrfaglige pregede oppgaver. Hvis medveileder benyttes, er det naturlig at visse sider ved det faglige innholdet er dennes ansvar. Studenten er også ansvarlig for å orientere seg på en selvstendig måte innen fagfeltet. Design- og metodeveiledning: Veileder gir råd og drøfte metodiske utfordringer. Veileder skal diskutere studentens valg av design og metode med tanke på at studenten utvikler forståelse for og kritiske tenkning omkring disse spørsmålene. Veiledningen vil visse ganger ha et preg av opplæring i og kontroll med studentens bruk av forskningsmetode. Også på dette området skal det legges til rette for at studenten gjør et selvstendig arbeid, med bistand fra veileder som er tilpasset studentens ståsted. Fag- og forskningsetikk: Tema knyttet til fag og forskningsetikk vektlegges gjennom hele prosessen og knyttes til studentens pågående arbeid. Hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag Biblioteket har ansvar for de mer tekniske ferdigheter på dette området, mens veileder bistår med råd om aktuell litteratur, databaser, nettsteder mv. Veileder skal understreke betydningen av aktiv søken etter kunnskap, evt. komme med forslag til litteratur. Skriveveiledning Veileder er ansvarlig for å gi konstruktive tilbakemeldinger fra tekstutkast fra studenten, slik at kommentarene gir retning for større fordypning, bedre presisjon, en mer kritisk vinkling med mer. Dette skal gjøres uten at studenten fratas sitt selvstendige ansvar for utformingen av teksten. Det anbefales derfor ikke å gi veiledning på mer enn tre utkast innen samme del av oppgaven. 33

34 Veiledningen skal også omfatte bruk av vitenskapelig struktur og syntaks, klar disposisjon, logisk og sammenhengende struktur. Vurdering av progresjon i studentens arbeid Veileder har ansvar for å veilede studenten i forhold til å sette opp en realistisk framdriftsplan. Veileder må holde seg orientert om progresjonen i studentens arbeid og vurdere denne i forhold til framdriftsplanen. Veileder skal gi klare tilbakemeldinger til studenten om hvordan studenten vurderes i forhold til å overholde fremdriftsplanen. STUDENTENS ANSVAR Forarbeid Studenten skal ta jevnlig kontakt med veileder innenfor veiledningstidens rammer og møte forberedt til veiledning. Studenten arbeider målbevisst med avtalte oppgaver fra veiledningen og være godt forberedt til hvert veiledningsmøte. Avtale om innsending av skriftlige utkast innen en viss tid før neste veiledning skal overholdes så langt det er mulig. Overholde fremdriftsplan Studenten skal sette opp en realistisk framdriftsplan for arbeidet med masteroppgaven. Studenten skal holde seg til den avtalte fremdriftsplanen hvis ikke annet er avtalt med veileder og prioritere arbeidet med masteroppgaven. Ved problemer i arbeidsprosessen skal studenten være åpen om dette og kontakte sin veileder for hjelp eller om det oppstår problemer med å følge planlagt progresjon. Studenten leverer rapport om framdriften i masteroppgaven ved utgangen av 1. og 2. semester, etter nærmere angitt dato. Selvstendighet Studenten skal erkjenne at arbeidet med oppgaven er et selvstendig arbeid, og at en av veilederes viktigste oppgaver er å bidra til slik selvstendighet i forskningsarbeid. Likevel skal studenten søke veileders godkjenning før henvendelse til det empiriske felt. Oppgaveseminar Studenten skal legge frem deler av oppgaven for medstudenter og lærere underveis i arbeidet. Avslutning av oppgavearbeidet Studenten har hovedansvaret for når arbeidet med masteroppgaven ansees som ferdig og klart for evaluering. 34

35 Vedlegg 3: Masteroppgaven Masteroppgaven kan ha form som monografi eller som vitenskapelig artikkel med en utdypende overbygningssartikkel (kappe). Masteroppgave som monografi En masteroppgave som monografi har et omfang på sider ( ord). Avvik på normen inntil 10 % må godkjennes skriftlig av veileder(e) før innlevering og skal vedlegges oppgaven. Avvik utover 10 % medfører annullering. Antall ord i oppgaven oppgis på sammendragsskjema. Masteroppgaven kan leveres individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Dersom monografien er et resultat av et gruppearbeid, må den enkeltes bidrag synliggjøres og oppgavens omfang økes tilsvarende 30 sider per student (maks 150 sider dersom gruppen består av tre studenter). Selv om formen på oppgavene vil være noe ulik, skal følgende deler være med: Introduksjon. Presentasjon av forskningsspørsmålet, begrunnelse av relevans for klinisk helsearbeid, samt spesifikke forskningsspørsmål eller hypoteser Bakgrunn. Beskrivelse av studier, litteratur, teorier og begreper som er relevant for oppgaven Design og metoder. Beskrivelse av forskningsmetoder som anvendes i studien, hvor studien skal utføres, utvalget, intervensjon eller eksperiment, prosedyrer for datainnhenting, analyse og etiske vurderinger Resultat. Presentasjon av funn Diskusjon og implikasjoner. Drøfting av funn i forhold til litteratur, implikasjoner for eksisterende kunnskap og for klinisk helsearbeid Avslutning. Oppsummerende sammenfatning og konklusjon Bibliografi og referanseliste. Oversikt over litteratur som er anvendt i masteroppgaven. En bibliografi som inkluderer sentral litteratur som ikke er henvist til i oppgaven kan også inkluderes Appendikser. Annet materiale som er relevant for masteroppgaven og som ikke er vist til tidligere, kan inkluderes her Masteroppgave i artikkelform Masteroppgaven kan ha ulik form, avhengig av om oppgaven gjennomføres individuelt eller som gruppearbeid (inntil 3 studenter). Dersom masteroppgaven er basert på gruppearbeid og har form av vitenskapelige artikler, må den inneholde flere artikler der hver enkelt deltaker er førsteforfatter. I en gruppe bestående av tre studenter, må det altså være minst tre artikler som er utformet i tråd med publisering i et valgt vitenskapelig tidsskrift med refereebedømming. Artikkelen skal være skrevet i det formatet som tidsskriftets forfatterveileder angir. Forfatterveilederen skal vedlegge masteroppgaven. I tillegg til artikkelen/artiklene, må studenten(e) levere en overbygningsartikkel, som gir utdypende forklaringer i forhold hva som kan være mulig av plasshensyn i en vitenskapelig artikkel. Uavhengig av individuelt arbeid eller gruppearbeid, skal overbygningsartikkelen inneholde: En introduksjon som viser temaets relevans for feltet Oppsummering av manuskriptet/-ene Presentasjon av de sentrale ideer og drøftelser i manuskriptene, samt refleksjoner over deres relevans for det kliniske felt Beskrivelse av anvendt metode med drøftelser og kritiske vurderinger Overbygningsartikkelen skal ha et omfang på 7000 ord pluss/minus 10 %. 35

36 Karakterskala fra A til E benyttes for bestått og F for ikke bestått. Det brukes både intern og ekstern sensor i vurderingen. Ved gruppearbeid vil det gis felles karakter på det skriftlige produkt, men med muligheter for individuell justering av karakteren på bakgrunn av individuelle muntlig høring. Kriterier for vurdering av masteroppgaven Studenten skal gjennom arbeidet med masteroppgaven vise at hun/han kan anvende teori for å belyse temaet og tilnærmingen Valg av design og metode skal relateres til forskningsspørsmålene Masteroppgaven skal inkludere en refleksjon over arbeidets metodologiske overveielser Masteroppgaven skal inneha en analyse og en konklusjon som demonstrerer forståelse av forholdet mellom forskningsspørsmål, teoretisk rammeverk og det empiriske materialet Masteroppgaven skal preges av studentenes selvstendige og kritiske tenkning Masteroppgaven skal ha en klar og logisk struktur, samt et klart og entydig språk Masteroppgaven skal ha nøyaktige kildehenvisninger, samt et fullstendig og oppdatert kildeliste Masteroppgavearbeidet skal gjennomføres i tråd med forskningsetiske retningslinjer Normer for skriftlig arbeid skal være fulgt Masteroppgaven skal ha et sammendrag på maksimalt 250 ord. Sammendraget skal skrives både på norsk og engelsk Ved bedømmelse av arbeidet vil det bli lagt vekt på: Stoffets kvalitet o Innsikt i emnet o Relevant behandling av stoffet som helhet med klart sentreringspunkt o Selvstendig tenkning o Saklig vurdering av de forhold som drøftes o Klar redegjørelse for faglige betraktninger hentet fra anerkjent relevant litteratur o Nøkkelideer og prinsipper danner grunnlaget for diskusjon, konklusjon og anbefalinger o Valg av sitater og eksempler som klargjør utsagn og danner tydelig grunnlag for videre diskusjon Stoffets organisering o Logisk organisering av stoffet i kapitler, hovedpunkter og underpunkter Skriftlig framstilling o Lett og smidig språk, konsise formuleringer o Ortografi og tegnsetting o Normer for skriftlig arbeid o Orden og estetikk Sammendrag Det skal skrives ett sammendrag på engelsk og ett på norsk. Sammendraget skal inneholde følgende punkter: bakgrunn, hensikt, teoretisk forankring, metode, resultater og konklusjon, samt nøkkelbegreper Sammendraget skal godkjennes av veileder Papirkopien av sammendraget, som skal skrives på et standardisert oppsett, legges først i oppgaven og skal være på en side (ca. 250 ord i enkel linjeavstand) 36

37 Innlevering Innlevering av masteroppgaven foregår 01.februar, 15. mai, 15. september eller 15. november kl på Servicetorget ved HiOA studiested Kjeller. Sensurfristen er 6 uker. Masteroppgaven og sammendrag leveres både i papirversjon og på Fronter. Innleveringsrammer Masteroppgaven skal være innbundet med fast rygg, halvstivet perm og tosidig trykk. Antall oppgaver som skal trykkes opp vil fremgå på Fronter. Ved innlevering skal det medfølge: skriftlig bekreftelse på om oppgaven kan lånes ut elektronisk versjon av sammendrag av oppgaven på norsk og engelsk veileders godkjenning av sammendragets form egenerklæring om fusk frammøteskjema for masteroppgaveseminar Samtlige skjema er tilgjengelige via Fronter. Bedømmelseskommisjonen Ved innlevering av masteroppgaven oppnevnes en kommisjon etter forslag fra studentens veileder. Masteroppgavens problemstilling danner utgangspunkt for kommisjonens sammensetning. Kommisjonen består av to sensorer: en intern sensor fra Institutt for helse, ernæring og ledelse, og en ekstern sensor. I tillegg er hovedveileder medlem av kommisjonen og fungerer som administrator. Hvis de to sensorer ikke blir enige om bedømmelsen, trekkes en tredje sensor inn for avgjørelse. Fastsetting av karakter Det gis gradert karakter på masteroppgaven. En totalvurdering av masteroppgavens kvalitet legges til grunn for fastsetting av karakter. Muntlig høring Det arrangeres individuell muntlig høring med to sensorer. Karakteren kan justeres. 37

38 Vedlegg 4: Karakterskala Den graderte karakterskalaen innebærer følgende generelle, kvalitative beskrivelser: Symbol Betegnelse A Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder D Brukbar Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 38

39 Vedlegg 5: Veilederavtale Versjon av august 2011 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS AVTALE OM VEILEDNING Studenter som er gitt opptak på et masterstudium ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skal inngå skriftlig forpliktende studieavtale om veiledning av masteroppgaven. Veiledning inngår som en obligatorisk del av arbeidet med masteroppgaven. Avtale om veiledning skal inngås så tidlig som mulig etter forventet oppstart på masteroppgaven. Innenfor rammen av gjeldende studieplan skal avtalen bidra til å sikre en god progresjon og gjennomføring av studiet og arbeidet med masteroppgaven. Veiledningsavtalen er en samarbeidsavtale mellom student, veileder(e) og høgskolen. Planen som omfatter punktene 3 10 fylles ut av studenten i samarbeid med veileder(e) og leveres studieleder til godkjenning/arkivering. 1. Personopplysninger Navn (Etternavn, alle fornavn) Bostedsadresse (studieadresse) Postnummer Poststed Telefon privat: e-post adresse: 2. avtalen gjelder opptak ved: Masterstudiet i Helse og empowerment Opptak fra (sem/år) 3. Avtalens varighet (tid forventet innlevering av oppgave) Avtalen gjelder f.o.xx t.o.m xx 4. Masteroppgaven og progresjon av studiet Kort beskrivelse av området og arbeidstittel på oppgaven. Vil oppgaven inngå som en del av et fellesarbeid? (kryss av) Ja Nei Hvis oppgaven er et fellesarbeid, hvem er de andre medforfattere: 39