Hvorfor blir det flere unge uføre?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor blir det flere unge uføre?"

Transkript

1 Debatt og kommentar Helene Berg og Trude Thorbjørnsrud Hvorfor blir det flere unge uføre? Unge uføre utgjør en liten andel av alle uføretrygdede, men antall unge som har fått en uføreytelse, har økt svært mye de siste 20 årene, noe som medfører en betydelig vekst i fremtidige tapte årsverk. Hva er årsakene til den sterke økningen? Og hvorfor er utviklingen i uførepensjonering vesentlig annerledes for de unge enn for godt voksne? Forskningen på årsaker til uføretrygding er omfattende. Årsaker til økningen i uføretrygding (se NOU 2007:4) er det derimot forsket mindre på. Og det finnes enda mindre forskningsbasert kunnskap om årsakene til den sterke økningen i uførhet blant unge. Utviklingen i uføreytelser blant unge har to helt særegne kjennetegn. For det første er det en annen sammensetning av diagnoser blant unge enn blant eldre uføre. For det andre er tidsforløpet spesielt: Andelen av årskullene som fikk uføreytelser, holdt seg på et stabilt nivå fram til begynnelsen/midten av 1990-tallet, men økte deretter betydelig. Figur 1 viser årlige tilgangsrater til uføreytelser i antall nye uføre per personer i befolkningen. Vi ser at det særlig er unge under 25 år som skiller seg ut med en tredobling i tilgangsratene fra 1980-tallet til i dag. Utviklingen blant unge mellom 25 og 29 år er kjennetegnet av større kortsiktige svingninger, og likner dermed mer på utviklingen blant eldre. Over perioden som helhet ser vi imidlertid en betydelig økning også blant åringene. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i de yngste, det vil si gruppen under 25 år. Som nevnt er sammensetningen av diagnoser annerledes blant unge uføre enn blant eldre. Blant unge under 25 år var det en relativt moderat økning i uføreytelser på grunn av somatiske sykdommer fram til 2004, mens det i samme periode var en sterk økning i uføreytelser på grunn av psykiske sykdommer. 1 Blant de psykiske sykdommene er det dessuten alvorlige diagnoser som har økt mest. I figur 2 viser vi antall nye uføre med psykiske sykdommer per personer i aldersgruppen under 25 år. Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 390 Søkelys på arbeidslivet Figur 1. Årlige tilgangsrater for uføreytelser per personer 16/18 24 år og år Antall personer per /18 24 år år Kilde: NAV Figur 2. Tilgangsrater for uføreytelser per personer år , fordelt på typer diagnoser, psykiske sykdommer Antall personer per Schizofreni, paranoia og dype utviklingsforstyrrelser Atferds- og personlighetsforstyrrelser Depresjons- og angsttilstander, rusmisbruk Kilde: Brage og Thune 2008 I perioden var tilgangen til uføreytelser på grunn av schizofreni, paranoia og dype utviklingsforstyrrelser relativt stabil (med noen svingninger fra år til år), rundt 5 6 per personer. Fra 1994 startet en betydelig økning, til 34 per i 2003, og 48 i Med andre ord mer enn en seksdobling fra nivået i perioden til Atferds- og personlighetsforstyrrelser var lite vanlige som årsak til uførhet hos unge før rundt Deretter har tilgangsratene økt betydelig, særlig fra 1994, på linje med schizofreni, paranoia og dype utviklingsforstyrrelser. Med

3 Hvorfor blir det flere unge uføre? 391 noen variasjoner lå ratene i perioden på 2 3 per i gjennomsnitt, i 2003 var tilgangen på 31 per Depresjons- og angsttilstander 2 er en gruppe diagnoser som utgjør en betydelig andel av uføreårsakene i eldre aldersgrupper. Blant de unge har slike diagnoser hatt mindre betydning, men det har vært en økning de siste årene, fra rundt 2002, da tilgangsraten var 8 per , til 14 i 2004, og deretter en sterk økning til 25 i Økningen i uførepensjonering på grunn av disse diagnosene har i stor grad kommet i forbindelse med innføringen av tidsbegrenset uførestønad. Hypoteser Det er reist flere hypoteser om årsakene til utviklingen i uføreytelser blant unge, men de er i liten grad undersøkt empirisk. I det følgende drøfter vi noen av hypotesene, samt peker på temaer som bør vies oppmerksomhet i fremtidig forskning. Vi bygger på et prosjekt som Econ Pöyry har gjennomført på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet «Hvorfor blir det flere unge uføre». I prosjektet har vi gått gjennom forskningslitteratur og statistikk samt intervjuet en rekke aktører innen helsevesenet, NAV-systemet, PP- og oppfølgingstjenesten. 3 De hypotesene vi har sett på i prosjektet, kan oppsummeres slik: Flere unge enn før blir psykisk syke («objektiv helse»). Flere unge enn før får en psykisk diagnose (gitt samme «objektive helse»). Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb. Endringer i skolen gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å gjennomføre (og dermed komme inn i arbeidslivet). De økonomiske incentivene har endret seg i favør av uføreytelser relativt til andre offentlige ytelser eller lønnsinntekt. Det har vært endringer i regelverk, forvaltning eller tiltak som gjør at flere får en uføreytelse. Flere av hypotesene er svært vanskelige å undersøke empirisk. Noen kan likevel svekkes eller sannsynliggjøres ved å vurdere mulige bakenforliggende årsaker. Et eksempel: Det finnes lite/ingen data som kan belyse om flere unge enn før blir psykisk syke (hypotese 1). Enkelte undersøkelser har målt selvrapporterte psykiske symptomer (bl.a. Statistisk sentralbyrås helseundersøkelser). I den grad tallene indikerer noen utvikling over tid, er det lidelser som depresjon og angst som har økt, noe som er lite relevant for problemstillingen vår. Kan vi på en indirekte måte styrke eller svekke en antakelse om at den psykiske helsen blant unge har blitt verre? Fra medisinsk forskning har vi kunnskap om hva som kan forårsake/utløse ulike psykiske sykdommer. Dersom slike årsaksfaktorer

4 392 Søkelys på arbeidslivet har økt i omfang de siste 20 årene, kan det sette oss på sporet av en mulig forklaring på økningen i uføreytelser. I det følgende drøfter vi noen slike delhypoteser. Flere for tidlig fødte barn overlever En forklaring som er lansert på de økte uføreratene, er at en økende andel av ungdomskullene får ulike helseproblemer også den typen diagnoser vi ser på her som følge av at flere for tidlig fødte barn lever opp. Barn som er født for tidlig, har høyere risiko enn andre for å få ulike sykdommer senere, og høyere risiko for å bli uføre. Moster et al. (2008) rapporterer resultatene fra et større forskningsprosjekt der de har undersøkt denne sammenhengen. Vi har tatt utgangspunkt i resul tatene for å vurdere hvilken betydning denne faktoren kan ha for uføretallene. Moster et al. (2008) fulgte barn født mellom 1967 og 1983 fram til De fant økt risiko for ulike funksjonshemninger/sykdommer og økt risiko for senere uførepensjon blant barn født mer enn tre måneder for tidlig. Forskjellene i risikoen er betydelig. Vi må imidlertid se på det absolutte nivået på denne risikoen for å vurdere i hvilken grad det kan forklare en signifikant del av utviklingen i uføreratene. I figur 3 ser vi at det har vært en økning i andelen av årskullene som vokser opp (overlever sitt første år), som er for tidlig fødte. Økningen startet rundt Barn som ble født i 1980, fylte 16 år og kunne tidligst få uførepensjon i Med andre ord kan ikke økt overlevelse blant for tidlig fødte barn forklare utviklingen i uføreratene før Tilsvarende var unge som fikk uførepensjon i 2008, senest født i Det er dermed utviklingen i uførerater mellom 1996 og 2008 som potensielt kan forklares med økt overlevelse blant for tidlig fødte i perioden 1980 til Figur 3. For tidlig fødte som lever etter ett år, etter svangerskapets lengde. Prosent av alle fødte som lever etter ett år 1,40 1,20 1, uker uker uker 1,05 Prosent 0,80 0,60 0,40 0,70 0,35 0, Kilde: Medisinsk fødselsregister 0,25 0, ,

5 Hvorfor blir det flere unge uføre? 393 I undersøkelsen til Moster et al. (2008) varierte andelen uføre med svangerskapets lengde fra 10,6 prosent blant barn født før 28. uke, til 1,7 prosent blant barn som var født fullbårne. I et regneeksempel antar vi at de samme uføreandelene gjelder for hvert årskull fra 1980 til I så fall innebærer økningen i andelen for tidlig fødte isolert sett at uføreandelen i hele gruppen øker fra 1,75 til 1,78 prosent. Moster et al. registrerte imidlertid ikke den årlige tilgangsraten til uføreytelser, men hvorvidt barna hadde fått en uføreytelse i løpet av flere år (før 2003, da de var mellom 20 og 36 år gamle). Endringen i den årlige tilgangsraten blir dermed mye mindre omtrent 3,6 flere per personer. 5 Selv om regnestykket er svært grovt, med usikre forutsetninger, konkluderer vi med at økt overlevelse blant for tidlig fødte i liten grad kan forklare den utviklingen i uføreytelser vi har sett blant unge med en økning i uføreratene i samme periode på over 150 per i den yngste aldersgruppen. Mer narkotikabruk En hypotese som ble reist av flere av intervjuobjektene våre, er at økt rusmiddelbruk blant unge har forårsaket en økning i alvorlige psykiske sykdommer. Det er to mekanismer som kan gjøre seg gjeldende: For det første kan narkotika ytterligere redusere arbeidsevnen blant unge som i utgangspunktet har en psykisk sykdom rett og slett fordi de får et tilleggsproblem. For det andre kan narkotika utløse eller forverre alvorlig psykisk sykdom. Senere tids forskning har gitt sterkt belegg for en sammenheng mellom bruk av narkotiske stoffer og psykisk sykdom. Mens man tidligere diskuterte «hva som kommer først» sykdommen eller narkotikabruken er det nå gjennom ført til strekkelig med forløpsstudier til at man konkluderer med at det er en årsakssammenheng også fra narkotikabruk til psykisk sykdom. Moore et al. (2007) gjennom gikk forskning på temaet og oppsummerte at hyppig hasjbruk dobler risikoen for å utvikle schizofreni, samt for å få en psykose. Samtidig finner vi at det var en sterk økning i tilgjengelighet og bruk av cannabis blant unge i Norge på 1990-tallet. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført årlige undersøkelser av rusmiddelbruk blant unge i alderen år siden 1990 (se Vedøy og Skretting 2009). Andelen unge som har brukt cannabis noen ganger, økte fra mellom 8 og 10 prosent på begynnelsen av tallet til rundt 18 prosent ved årtusenskiftet. Andelen har deretter avtatt, til om lag 11 prosent de siste årene. Andelen som hadde brukt cannabis i løpet av de siste 6 månedene, økte også på 1990-tallet, fra rundt 4 prosent til nærmere 10 prosent på det meste, og avtok på 2000-tallet. For unge mellom 21 og 30 år har vi bare funnet tall tilbake til 1998 (Lund et al. 2007). I denne gruppen økte andelen som oppga å ha brukt cannabis siste 6 måneder fra 7 prosent i 1998 til 10 prosent i 2002, og det samme i Selv om det har vært en nedgang i cannabisbruken de siste årene, kan utviklingen på 1990-tallet være relevant for vår problemstilling. Det er imidlertid flere

6 394 Søkelys på arbeidslivet betingelser som må være oppfylt før vi eventuelt kan konkludere med at narkotikabruk er en vesentlig forklaring på økning i uføreytelser blant unge siden begynnelsen på 1990-tallet. For det første kjenner vi ikke til forskning som har undersøkt sammenhengen mellom narkotikabruk og varig redusert arbeidsevne er det sannsynlig at narkotika fører til psykisk sykdom av en slik varighet og alvorlighetsgrad at det gir en uføreytelse? For det andre er statistikk over tilgjengelighet og bruk av ulike stoffer mangelfull. For eksempel blir antall beslag brukt som indikator på tilgjengelighet av rusmidler, et antall som selvsagt også påvirkes av aktivitetsnivået til politiet og tollvesenet. Vi vil likevel peke på at antall beslag særlig av cannabis har vist en markert oppadgående trend siden begynnelsen av 1980-tallet fram til 2000-tallet. Oppløste familier De to årsaksfaktorene vi har drøftet hittil, kan potensielt forklare en økning i de alvorlige, i alle fall delvis biologisk betingede sykdommene. Når det gjelder atferdsog personlighetsforstyrrelser, er også barns oppvekstvilkår viet oppmerksomhet som årsaksfaktor. Flere studier har vist sammenhenger mellom ulike former for omsorgssvikt i oppveksten og senere psykiske lidelser. Blant annet påpeker Klette (2008) at det er påvist en sammenheng mellom usikker tilknytning i barndommen og personlighetsforstyrrelser hos ungdom og voksne. Det er en rekke sosioøkonomiske kjennetegn knyttet til familie og oppvest som er undersøkt som mulige årsaksfaktorer. Det store spørsmålet er imidlertid hvorvidt slike risikofaktorer har økt i omfang de siste årene. Kjennetegn ved barns oppvekst, som for eksempel foreldres omsorgsevne, sosial støtte, nettverk og gode nabolag, er ikke er målt over tid. Men det er én faktor vi har gode tall på, nemlig skilsmisser. Figur 4. Oppløste ekteskap per 1000 gifte og separerte kvinner Per Kilde: SSB

7 Hvorfor blir det flere unge uføre? 395 Lima et al. (2009) fant at skilsmisser i barndommen spiller en negativ rolle for helse i voksen alder kontrollert for en rekke andre forhold. Av figur 4 ser vi at det har vært en mangedobling av skilsmisseratene fra rundt 1970 til begynnelsen av tallet. Tallene gir likevel ikke grunnlag for å konkludere med at det økende antall skilsmisser er en vesentlig forklaring på økningen i uførhet på grunn av atferds- og personlighetsforstyrrelser. Sammenhengen er særlig komplisert å isolere, siden det er en rekke sosiale og økonomiske forhold som samvarierer med skilsmisser, og som i seg selv kan medføre psykiske problemer. Flere med psykiske symptomer får en diagnose Å ha en diagnose er langt fra et tilstrekkelig krav for å få en uføreytelse, men det er en nødvendig betingelse. En hypotese er at en del personer med symptomer som gir nedsatt arbeidsevne i dag, får en diagnose, mens de for 15 år siden ikke ville fått det. De kan tidligere ha mottatt sosialhjelp over lengre tid og/eller bodd hjemme og blitt forsørget av familien. Det er flere forhold som tilsier at helsevesenet oftere og tidligere stiller diagnoser i dag enn før for sammenliknbare tilstander, selv om det strengt tatt ikke er mulig å identifisere hva som er «like» symptomer, uavhengig av tid og rom. Også opplevelsen av symptomene påvirkes av sykdomsforståelse og omgivelsenes krav til fungering. Når vi konkluderer med at flere får en diagnose i dag enn for 15 år siden, er det for det første fordi det er tatt i bruk nye diagnoser. I noen tilfeller er det snakk om en «omfordeling» av uføre mellom diagnoser det gjelder for eksempel ulike kromosomavvik som tidligere ville blitt inkludert i psykisk utviklingshemning. Men det er også diagnoser som i dag blir satt ved symptomer som tidligere ikke ble betraktet som sykdom. Det mest åpenbare eksemplet er AD/HD (hyperkinetiske forstyrrelser). Denne diagnosen ble brukt i Norge fra begynnelsen av 1990-tallet, til å begynne med bare på barn, idet man mente at man ville «vokse av seg» problemene. Fra 1997 ble det mulig å gi diagnosen til voksne, idet man så at en del hadde symptomer også i voksen alder. Noen av informantene vi har intervjuet, påpeker at dette var et avgjørende skille, da det ble aktuelt for flere å få uførepensjon. Et annet moment som ble fremhevet av mange vi intervjuet, både i helsevesenet og PP-tjenesten, er at det i dag ofte stilles diagnose på et tidligere tidspunkt enn før og det gjelder flere av diagnosene. Det er forskjellige grunner til det. Psykiatrien har fått mer presise kartleggingsverktøy, som gjør at det er lettere å fastslå hvorvidt en person oppfyller kriteriene for en diagnose. Det har også vært en (kultur-)endring i helsevesenet (og i samfunnet) når det gjelder å diagnostisere en del psykiske lidelser på et tidlig tidspunkt. I helsevesenet er det i dag en utbredt oppfatning at en diagnose gir bedre grunnlag for behandling, og intervju objektene våre påpeker også at diagnoser «etterspørres» mer enn før: En diagnose utløser blant annet rettigheter i skolen, til hjelpemidler og ekstra læreressurser. For unge voksne med en alvorlig psykisk lidelse kan en diagnose gi mulighet/rett til en stabil

8 396 Søkelys på arbeidslivet inntekt. Mange behandlere er opptatt av at det å ha en usikker inntekt (som sosialhjelp) kan ha negative konsekvenser for sykdomsforløpet til pasientene. Høyere sannsynlighet for å få en diagnose kan også komme av at helsetilbudet til psykisk syke er blitt bedre. For eksempel fant Kristofersen (2007) at Opp trappingsplanen for psykisk helse har medført en til dels betydelig økning i antall barn og unge som er blitt behandlet i spesialisthelsetjenesten. Det er selvsagt en forutsetning for å få en diagnose at du har kontakt med helsevesenet. Spørsmålet er imidlertid om den gruppen vi snakker om, som har alvorlige problemer, også er blant dem som ikke kom i kontakt med helsevesenet før. Noen sykdommer har nok «alltid» blitt diagnostisert for eksempel schizofreni med sterkt redusert arbeidsevne, men det kan ha skjedd på et senere tidspunkt i sykdomsforløpet. Regelverk og forvaltning I perioden vi ser på, har det vært en rekke endringer i regelverket for uføreytelser, tilstøtende ytelser, forvaltning av ytelsene og tiltak. Blant annet har det vært gjort flere forsøk på å stramme inn vilkårene for å få uførepensjon, både når det gjelder krav til diagnoser, årsakssammenheng mellom sykdommen og nedsatt arbeidsevne, varighet av sykdommen og krav til at attføring skal prøves. Det er vanskelig å se at noen av disse endringene skulle resultere i flere unge uføre. Over tid, og særlig fra 1994, har det imidlertid skjedd en «strømlinjeforming» av hele forvaltningen, som kan være en årsak til noe av økningen. I 1994 ble for det første regelverket for rehabiliteringspenger strammet inn, slik at man som hovedregel ikke lenger kunne motta rehabiliteringspenger i mer enn ett år. Selv om noen fikk unntak fra denne regelen, innebar endringen at en del løpende rehabiliteringssaker ble avsluttet. Bakgrunnen for innstramningen var at det er få lidelser som ikke viser positive resultater etter to år med medisinsk behandling og rehabilitering. En del av dem som har alvorlige psykiske sykdommer, kan imidlertid ha behov for langvarig behandling, habilitering og rehabilitering, og kan ha et svært svingende sykdomsforløp med gjentatte tilbakefall. Noen av behandlerne vi intervjuet, mente at innstramningen har medført at flere «presses» over i uførepensjon, eventuelt via lite hensiktsmessige forsøk på attføring. I 1994 ble dessuten ansvaret for attføring overført fra trygdeetaten til arbeidsmarkedsetaten, og hele attføringstilbudet ble gjenstand for sterkere yrkesretting. I løpet av de påfølgende årene ble det også satt sterkere søkelys på gjennomstrømmingen i attføringssystemet. De fleste intervjuobjektene våre mente at attføringsarbeidet er mye mer systematisk i dag enn før. Tidligere kunne mange gå «rundt og rundt på attføring», som en NAV-ansatt uttrykte det. Det er likevel et spørsmål om et «strammere» attføringsopplegg kan være en ulempe for en del av dem med psykiske sykdommer. En annen konsekvens av ansvarsoverføringen til Aetat kan ha vært at flere ble vurdert som «for syke» for attføring. De ansatte i Aetat vurderte oftere enn trygdeetaten at attføring ikke ville være hensiktsmessig på bakgrunn av den kjennskapen de hadde til arbeidsmarkedet. For noen kan utvik-

9 Hvorfor blir det flere unge uføre? 397 lingen innebære at de på et tidligere tidspunkt får avklart at de faktisk har svært lav arbeidsevne, og slipper å gjennomgå mislykkede forsøk på attføring før de får en stabil ytelse. For andre kan det oppleves som at de blir presset over i uførepensjon. Er det noen grunn til at slike mekanismer har større betydning for unge enn for eldre? En mulig forklaring er at endringene særlig kan ha vært ugunstige for dem med alvorlige psykiske problemer, og dette er sykdommer som opptrer allerede fra ung alder. Det vil derfor ramme de unge dersom forvaltningsendringene har negative konsekvenser for personer med slike sykdommer. Endringer i arbeidslivet En hypotese som de fleste intervjuobjektene våre hadde en bestemt mening om, handler om at arbeidslivet har endret seg på en måte som gjør det vanskeligere for unge med psykiske problemer å få innpass. Mange yrker finnes ikke lenger, og innholdet i alle yrker er endret. «Før kunne de dra til sjøs,» er en påstand som hyppig ble brukt (om gutter med atferdsforstyrrelser). Mange av de trendene som blir påpekt, er vanskelig å dokumentere, men enkelte utviklingstrekk er godt belagt. For det første er det en rekke yrker som så å si er forsvunnet, slik som ukvalifisert arbeid til sjøs, manuelt arbeid i jordbruk, skog og fiske. Mye av nedgangen i denne typen enkeltyrker, som ofte nevnes, skjedde imidlertid allerede på og tallet. For eksempel ble antall ansatte i ufaglærte yrker innen sjøfart, som båtsmenn, matroser, annet dekkmannskap og maskinmannskap, redusert fra i 1960 til i For det andre har det vært en mer generell vridning fra primær- og sekundærnæringene til tjenesteytende næringer. Torp (2005) slår fast at i løpet av de siste 20 årene er tjenesteytende sektorer tilført flere årsverk, mens vareproduserende sektorer har mistet Forskyvningen skjedde i stor skala på og 1990-tallet, men prosessen pågår fremdeles. Andre utviklingstrekk i arbeidslivet som ofte blir omtalt i litteraturen, er stadig effektivisering, hyppigere omstillinger og en organisering av arbeidet generelt som innebærer at flere arbeidstakere er i tett samhandling med kunder, brukere og kolleger. Både strukturendringene og endringer i innholdet i mange jobber innebærer at arbeidslivet i dag stiller mye større krav til kommunikativ kompetanse og relasjonelle og sosiale ferdigheter enn for 20 år siden. I flere og flere jobber blir det sett på som viktig at man «byr på seg selv». Dette er en type kompetansekrav som kan være problematisk for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og atferdsog personlighetsforstyrrelser. Mange som har psykiske sykdommer, har nettopp problemer med mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon. Også større krav til tempo og effektivitet kan være et problem for en del men det varierer mer mellom lidelsene. Enkelte har behov for pauser og «time out», noe som er lite tolerert i arbeidslivet. Teknologiske endringer er en tredje faktor som vi tok opp i intervjuene, men dette synes å være et mindre problem for mange av gruppene snarere kan det være tvert om.

10 398 Søkelys på arbeidslivet Oppsummering forskningstemaer Vi har i artikkelen drøftet en rekke mulige årsaker til utviklingen i uførhet på grunn av psykiske sykdommer hos unge. I prosjektet tar vi opp noen flere blant annet endringer i skolen og betydningen av økonomiske incentiver. På mange områder finnes det lite empirisk basert kunnskap. Vi har sammenstilt informasjon fra litteraturen, intervjuer med informanter fra forskning, forvaltning og hjelpeapparatet, og konkluderer på følgende måte: Flere unge enn før blir psykisk syke. Det kan neppe forklare mye av den sterke økningen i uføreytelser. Sammenhengen mellom narkotikabruk, alvorlige psykiske sykdommer og uføreytelser bør imidlertid undersøkes nærmere. Det er neppe tvil om at flere unge får en diagnose i dag enn for 20 år siden for sammenliknbare tilstander. I hvilken grad det påvirker uføretallene, må undersøkes nærmere. Og hvis det påvirker uføretallene, kan utviklingen tolkes dit hen at flere som faktisk har rettigheter i dag, får dem oppfylt. Det har vært endringer i regelverk, forvaltning eller tiltak som gjør at flere får en uføreytelse. En potensielt viktig utvikling startet i Da ble perioden man kunne motta rehabiliteringspenger, begrenset til ett år, Aetat overtok ansvaret for yrkesrettet attføring, og det ble etter hvert lagt økende trykk på gjennomstrømming i attføringsapparatet. Hver for seg og sammen kan disse endringene ha bidratt til økt overgang til uførepensjon. Vi mener det bør fokuseres på hvordan dagens tilbud og regelverk fungerer for dem som har alvorlige psykiske lidelser. Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb. Dette tror vi er en viktig forklaring på utviklingen. Det kan riktignok ikke forklare at utviklingen «tok av» i 1994, men er trolig en sterk langsiktig trend. Særlig er økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse kritisk for mange psykisk syke. Her er det stort rom for empirisk forskning. Men er spørsmålet forskbart? Noter 1. En ny tidsbegrenset uførestønad ble innført i 2004, og har i seg selv medført en viss økning i uføretallene etter det. 2. Også rusmisbruk er inkludert i denne gruppen, men det er bare skader på grunn av rusmisbruk som gir rett til en uføreytelse, ikke rusmisbruk i seg selv. 3. Det skal i tillegg gjennomføres en registerdataanalyse for å kartlegge de unge uførepensjonistenes historikk med hensyn til ulike livsoppholdsytelser og skole-/arbeidserfaring. 4. Aldersgrensen ble hevet til 18 år i Med en forutsetning om at gjennomsnittlig antall «mulige uføreår» var 10 år (minimum 2 og maksimum 18). 6. Statistisk sentralbyrå, folke- og boligtellingene.

11 Hvorfor blir det flere unge uføre? 399 Referanser Klette, T. (2008), «Omsorgssvikt og personlighetsforstyrrelser». Tidsskrift for Den norske legeforening, 128: Kristofersen, L.B. (2007), «Tilgjengelighet og samarbeid: mer fleksible hjelpetjenester?» Opptrappingsplanen for psykisk helse, BUP og barnevern. NIBR: NIBR-rapport 2007:13. Lima, I.A., Veenstra og Daatland (2009), Helse, helseatferd og livsløp. NOVA-rapport 3/09. Lund, M.K.Ø, Skretting, A. og Lund, K.E. (2007), Rusmiddelbruk blant unge voksne, år. SIRUS-rapport nr. 8/2007. Moore, T.H.M., T.M. Moore, S. Zammit, AL-Hughes (2007), «Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review». The Lancet 2007:370, Moster, Lie, Markestad (2008), «Long-term medical and Social Consequences of Preterm Birth». New England Journal of Medicine 2008:359. NOU (2007:4), Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Torp, Hege (red.) (2005), Nytt arbeidsliv. Medvirning inkludering og belønning. Gyldendal. Oslo. Vedøy, T.F. og A. Skretting (2009), Ungdom og rusmidler. SIRUS-rapport nr. 5/2009.

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? // Arbeid og velferd Nr 1 // 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Av Torunn BrAgsTAd, JosTein ellingsen og MAriAnne n. lindbøl Sammendrag Den sterke veksten i antall uførepensjonister de siste

Detaljer

Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i fire fylker

Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i fire fylker FoU rapport nr. 9/2009 Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i fire fylker Forfattere: Torunn S. Olsen, Nina Jentoft og Hanne Cecilie Jensen Universitetet i Agder og Agderforskning November 2009 Tittel

Detaljer

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste - Et fullverdig liv Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste Forord Den norske legeforening arbeider kontinuerlig med fagutvikling. I perioden 2013-2015 har Legeforeningen bl.a. valgt å fokusere

Detaljer

Nye uførepensjonister

Nye uførepensjonister R Nye uførepensjonister Erfaringer med NAV Rapport 2013-06 Proba-rapport nr. 2013-06, Prosjekt nr. 12043 ISSN: 1891-8093 HB, IE, PDS, SK/TTH, 10. mars 2013 Offentlig Rapport 2013-06 Nye uførepensjonister

Detaljer

Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk

Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann, Arne Kolstad, Jon Petter Nossen og Ola Thune Sammendrag Siden 1989 har bruken av e sykmeldinger blitt fordoblet. 15 prosent

Detaljer

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Av Inger Cathrine Kann og Ivar Åsland Lima Sammendrag I il 2013 innførte NAV Hedk tiltak som viste seg å gi en betydelig reduksjon

Detaljer

Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse

Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse Særtrykk Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013 2016) Særtrykk Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013 2016) 4 Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølgingsplan

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? *

Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? * Et mer inkluderende arbeidsliv Økonomiske analyser / Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? * Roger Bjørnstad Sykefraværet har økt klart siden begynnelsen

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne

Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne Anna M. Kittelsaa, Irene Jæger, Gry Mette Haugen, Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen, Patrick Kermit Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne Rapport 2012 Mangfold

Detaljer

Kommunenes praksis for bruk av vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp

Kommunenes praksis for bruk av vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp R Kommunenes praksis for bruk av vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp Rapport 2013-09 Proba-rapport nr.2012-09, Prosjekt nr. 12029 ISSN: 1891-8093 TT,SK,LEB/HB, 24 mars 2013 Offentlig Rapport

Detaljer

Forfattere: Line Foss, Knut Skyberg Prosjektleder: Knut Skyberg Overlege/Dr. med.

Forfattere: Line Foss, Knut Skyberg Prosjektleder: Knut Skyberg Overlege/Dr. med. Utvikling i sykefravær og andre helsedata før og etter avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA). Hvordan samspiller individuelle faktorer med forhold ved bedriften? Forfattere: Line Foss, Knut Skyberg Prosjektleder:

Detaljer

Bolig og tjenester til personer med psykiske lidelser

Bolig og tjenester til personer med psykiske lidelser Evelyn Dyb Bolig og tjenester til personer med psykiske lidelser Vurdering av behovet 2006 2008 401 Prosjektrapport 2006 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Evelyn Dyb Bolig og tjenester til personer

Detaljer

Å ha foreldre av samme kjønn hvordan er det, og hvor mange gjelder det?

Å ha foreldre av samme kjønn hvordan er det, og hvor mange gjelder det? Å ha foreldre av samme kjønn hvordan er det, og hvor mange gjelder det? Eivind Grip Fjær & elisabeth Backe-hansen Rapport nr 9/13 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Å ha

Detaljer

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag Pensjonsreformen flere eldre i arbeid Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien Sammendrag Fleksibel uttaksalder for alderspensjon ble innført i 2011. Så langt har nesten 45 prosent av de som har hatt

Detaljer

Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang

Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang Redaktør: Ellen J. Amundsen Forfattere: Ingeborg Lund & Anne Line Bretteville-Jensen, Astrid Skretting, Jostein Rise, Sturla Nordlund og Ellen J. Amundsen Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper

Detaljer

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Utdanning 2011 Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Liv Anne Støren, NIFU 6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Hvordan er situasjonen

Detaljer

rapport 2011:1 Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Ellinor F. Major

rapport 2011:1 Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Ellinor F. Major rapport 2011:1 Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Ellinor F. Major Odd Steffen Dalgard Kristin Schjelderup Mathisen Erik Nord Solveig Ose Marit Rognerud

Detaljer

rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv Del 1: Voksne Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen

rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv Del 1: Voksne Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv Del 1: Voksne Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen Del 2: Barn og Unge Kristin Schjelderup Mathiesen Rapport 2009:8 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Vold og overgrep mot barn og unge En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole

Vold og overgrep mot barn og unge En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole Vold og overgrep mot barn og unge En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole SVEIN MOSSIGE & KARI STEFANSEN (RED.) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Rapport 2010-026 Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Econ-rapport nr. 2009-026, Prosjekt nr. 5Z090071.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-120-4 EBO/TTH/pil, EIW,

Detaljer

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang IS-1370 Flere eksemplarer av denne rapporten kan bestilles fra trykksak@shdir.no eller på telefon 810 20 050 IS-1370 Sosial - og helsedirektoratet

Detaljer

En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet

En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet FoU rapport nr. 6/2013 En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet Forfattere: Torunn S. Olsen og Nina Jentoft Universitetet i Agder og Agderforskning August

Detaljer

Kommunenes boligsosiale arbeid i Nord-Troms og Finnmark

Kommunenes boligsosiale arbeid i Nord-Troms og Finnmark Rapport 2007:6 Kommunenes boligsosiale arbeid i Nord-Troms og Finnmark Vigdis Nygaard Christen Ness Tittel : Kommunenes boligsosiale arbeid i Nord-Troms og Finnmark Forfattere : Vigdis Nygaard og Christen

Detaljer

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 30.mai 2011 Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av arbeidsmarkedstiltaket VTA. Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

De perfekte gjestearbeidere? Arbeidsinnvandrere i økonomiske nedgangstider

De perfekte gjestearbeidere? Arbeidsinnvandrere i økonomiske nedgangstider Marko Valenta De perfekte gjestearbeidere? Arbeidsinnvandrere i økonomiske nedgangstider Formålet med denne artikkelen er å synliggjøre problemstillingene knyttet til arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene

Detaljer

Gir lavere sykefravær færre på

Gir lavere sykefravær færre på Gir lavere sykefravær færre på langtidsytelser? Av Inger Cathrine Kann, Ola Thune og Anders Mølster Galaasen Sammendrag Fra til er antallet som bruker opp sykepengerettighetene sine redusert fra nesten

Detaljer

Den samfunnsmessige avkastning av utdanning Erling Barth, ISF

Den samfunnsmessige avkastning av utdanning Erling Barth, ISF Den samfunnsmessige avkastning av utdanning Erling Barth, ISF Innledning Det er bred politisk enighet om å prioritere utdanning. Vi bruker mer på utdanning enn de fleste andre land i verden. Utgiftene

Detaljer