SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk."

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 46, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: MØTEINNKALLING Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Formannskapet Kommunestyresalen, Rådhuset Kl. 11:3 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet åpner med en orientering om lysplan for Kirkenes, jfr. vedlegg. Kirkenes, Cecilie Hansen Ordfører SMW

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 1/13 BARENTSDAGENE 213 Saksordfører: Lena Norum Bergeng 12/2437 2/13 AURORA KINO - DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS MERFORBRUK Saksordfører: Tove Alstadsæter 12/2792 Side 2 av 2

3 CT R E OB NOVEM BER LysPLAN KIRKENES dato: 6/11/212 DE street lighti R M BE ng CE JA N U A R Y Kristin Bredal Nevena Kovacevic Chrisa Tsatsou Stefan Maassen

4 kirkenes lysplan Introduksjon Kirkenes lysplan har blitt utarbeidet ut fra tre hovedpremisser; Identitet, stedstilhørighet og komfort. Disse begrepene er tolket med bakgrunn i Philips sin studie fra 27 City people light. Studien ser på hvordan byer vil utvikle seg i framtiden, hvordan sosio-dynamiske krefter, teknisk utvikling og klimaforhold vil påvirke byenes utvikling, og ut fra dette fornemme hvordan byens lys kan bli. For Kirkenes - med sin lange mørketid, sin sammensatte befolkning, sin historie, sin plassering på kartet, og ikke minst sin spennende framtid - er disse tre hovedpremissene et naturlig valg. Kirkenes er i vekst, her skal det være godt å bo. Hit skal folk flytte og tilpasse seg det arktiske klimaet, det arktiske lyset og også fraværet av lys. Kirkenes kan med realisering av denne planen, være banebrytende ved i bruk av lysdesign som et aktivt virkemiddel i byutvikling. Sitat fra studien: Estetikk er den grenen av filosofi hvor oppfatningen av skjønnhet, stygghet og det sublime undersøkes. Vår subjektive vurdering av byen om natten er direkte knyttet til den estetiske kvaliteten på belysningen. City, People, Light 3

5 kirkenes lysplan Analyse 5

6 Kirkenes lysplan Historisk kontekst 1868 Stortinget vedtar å bygge veier for å fremme etablering i Finnmark. 192 Funn av store jernforekomster Etablering av industrisamfunnet 1944 Hele byen ødelegges under krigen Kirkenes gjenreises i tråd med byplan før krigen. Økonomisk vekst. I dag Oljeutvinning i Barentshavet. Knutepunkt i Barentsregionen. Kirkenes er historisk en industriby, men her finner du alt fra urbefolkningens naturalhushold til utvikling av industrisamfunn. Spor fra den russiske revolusjonen i 1917, vinterkrigen mellom Finland og Russland i 1939, historier om 32 flyangrep og total rasering under den 2. verdenskrig samt 3 år med kald politisk krig. Frem til dagens samfunn hvor nye relasjoner etableres på tvers av landegrensene. Kirkenes er i dag et knutepunkt i Barentsregionen. 6 Kirkenes Lysplan

7 kirkenes lysplan Sosial kontekst Kirkenes har en unik sosial kontekst. Norsk og samisk befolkning, geografisk nærhet til den russiske grensen, og mange andre forskjellige nasjonaliteter som arbeider i byen. I en radius på 5km bor det mer enn 5 mennesker i tre land. Dette mangefasetterte og multikulturelle samfunnet kan brukes som inspirasjon for all framtidig utvikling. 7

8 Kirkenes lysplan Fremtidig utvikling Kirkenes framtid er positiv og lovende. Utviklingen av petroliumsindustien i Barentshavet gjør Kirkenes til et viktig knutepunkt i Barentsregionen. Byen gjennomgår rehabilitering med vekt på å utvikle byen til et attraktivt sted å bo, og et spennende sted å besøke.en stor del av sentrum blir totalt redesignet og utviklet for bolig- og næringsvirksomhet. Byen vil åpne seg mot sjøen og en ny havnepromeade anlegges. Potensialet for flere turister øker. Byens befolkning forventes å øke som følge av petroliumsindustien. 8 Kirkenes Lysplan

9 kirkenes lysplan Spesielle anledninger Julebelysning, Kirkenes Julebelysning, London, UK Julebelysning, Turin, Italy Julebelysning, Zuerich, Switzerland I alle byer vil menneskene som bor der ha en forventning om at byen forandrer seg med de forskjellige årstidene, og at viktige merkedager og festivaler blir markert. Adventstiden i Kirkens er en perfekt anledning til å gjøre noe ekstra ut av julebelysningen med midlertidige lysinstallasjoner. ikke bare er dette den mørkeste tiden på året, men også den tiden da de fleste er ute for å handle, går på besøk til hverandre, og besøker kulturelle tilstelninger. Dette bidrar til økt aktivitet og mer folkeliv i sentrum. Lys kan brukes aktivt til å samle og begeistre i anledninger som dette. Barents Spektakel er et godt eksempel på at virkemidler som lys og teater skaper fest og glede. Dette er perfekt for en mørketidsby som Kirkenes. 9

10 Kirkenes lysplan Eksisterende belysning Kirkenes sin belysning er i dag lite enhetlig med varierende bruk av master og lyskilder. Byens identitet er ikke tydelig i mørketidsbildet av byen. 1 Kirkenes Lysplan

11 kirkenes lysplan Butikkskilt To hovedtyper av skilting kan defineres: 1. Skilt som har integrert belysning: Disse har enten lysende bokstaver eller en fullstendig bakbelyst skiltflate. Begge typene monteres langs fasaden eller vinkelrett på fasaden. 2. Skilt som blir belyst: Denne typen er alltid montert langs fasadene og er belyst ovenfra eller nedenfra med punktbelysning. 11

12 Kirkenes lysplan Åpne byrom, parker og plasser Åpne byrom, parker og plasser kan være viktige destinasjoner og fungere som landemerker. De hjelper til med å både definere og åpne opp byrom og gir mulighet for rekreasjon og interaksjon. Bruken av disse byrommene er viktig for opplevelsen av rommet - oppleves det som et torg, en park, eller et tomrom? Kirkenes har mange åpne og utflytende områder som trenger oppstramming og definisjon slik at de blir landemerker. 12 Kirkenes Lysplan

13 kirkenes lysplan Ferdselsårer Hovedårer for fotgjenger Hovedårer for biltrafikk Når vi ser på ferdselsårene er det nødvendig å skille mellom fotgjenger og biltrafikk. Kirkenes er endestopp for E6 som er hovedveien mellom sør og nord. Europaveien går gjennom byen og har sterk påvirkning på hvordan sentrum er formet og oppleves. Den nye sentrumsdelen antas å være tilegnet fotgjengere og inneholde handels-, rekreasjons- og kulturmuligheter. 13

14 Kirkenes lysplan Landemerker Hovedgater gamle sentrum 2. Torg gamle sentrum 3. Kirke 4. Rådhus 5. Kimek 6. Syd-Varanger 7. Lokstallen 8. Nytt torg 9. Ny sjøfront 1. Innendørs handlegate Landemerkene er spredt utover byen. Utfordringen er å skape et visuelt bånd mellom de ulike stedene. Plasseringen og innholdet i disse urbane plassene må kommunisere med bystrukturen på samme vis Kirkenes Lysplan

15 kirkenes lysplan Siktlinjer Siktlinjer land-land Siktlinjer sjø-land Foreningen av det gamle og nye sentrum, så vel som siktlinjer både fra fotgjengerens perspektiv og til og fra havet er med på å informere bysentrums hierarki. Industriområdet i åssiden fungerer som et bakteppe for utsikten til byen. På grunn av industriens store dimensjoner og plassering over byen gjør at den ofte er synlig fra bysentrum, både til fots, i bil og fra båt. Siktlinjer fra gamle og nye sentrum vil være åpne mot havet. Dette knytter byen visuelt til vannet og gjør den oversiktlig og innbydende sett fra vannet. 15

16 Kirkenes lysplan Byens struktur NYE SENTRUM GAMLE SENTRUM Vi kan tenke oss byen delt inn i tre områder: Gamle sentrum med rådhuset, kirken og dagens handlegater. Nye sentrum som er den delen som planlegges bygd. Industriområdene strekker seg fra Kimek via Syd-Varanger til Lokstallen. Det er vurdert at de største intervensjonene i belysning bør gjøres i gamle og nye sentrum. Sentrumsområdene behøver tettere tilknytning til de to andre nærliggende elementene - industrien og havet. visuell tilknytning til havet NYE SENTRUM GAMLE SENTRUM visuell tilknytning til industrien INDUSTRIOMRÅDE 16 INDUSTRIOMRÅDE Kirkenes Lysplan

17 kirkenes lysplan Byens struktur konseptualisert visuell tilknytning til havet NYE SENTRUM GAMLE SENTRUM Etter analysene av byens struktur og innhold, ble dette diagrammet laget. Det er en grafisk forenklet framstilling som er tenkt som en guide for hele lysplanen. Hver av de tre områdene behandles som separate strukturer hvor hvert område har et eget konsept. Den visuelle aksen gjennom de tre områdene har to viktige møtepunkt: Kimek - der industri møter by og havnepromenaden - der hav møter land. visuell tilknytning til industrien INDUSTRIOMRÅDE 17

18 kirkenes lysplan Hva kan lys gjøre for Kirkenes? 19

19 Kirkenes lysplan Visjon og mål Visjonen for Kirkenes lysplan er å skape en by som er fortellende og interaktiv med god visuell komfort. Målet er å forsterke den historiske identiteten som industriby ved å skape nye rom og unike opplevelser. Kirkenes i mørketiden skal være verdt å huske hvis du har vært på besøk, og lysplanen skal bidra til å gjøre byen inspirerende å leve i for de som bor der. 2 Kirkenes Lysplan

20 kirkenes lysplan Hvordan bruke lyset Den nye belysningen i Kirkenes skal vise fram de forskjellige områdene og gjøre dem spesifikke gjennom å styrke deres særtrekk. Belysningen skal inneha en tydelig struktur og hierarki. Viktige bygninger skal tydeliggjøres og ny teknologi integreres. Lysdesign er blitt et virkemiddel for merkevarebygging av byer. I dag er lysdesign ofte interaktivt. Det er fortellende og det har mening. People don t need things anymore, they need meaning. Marco Bevolo, sosiolog. I framtiden vil lys være dynamisk. Lys kan dempes og økes i intensitet og kompleksitet. Tenne og slukke etter byens rytme. Lysdesign brukes mer og mer aktivt for å bringe mennesker sammen i det urbane rom og gjøre byer inviterende og fortellende. 21

21 kirkenes lysplan Lyskonsept + strategi 23

22 kirkenes lysplan Lys for byens identitet: historiefortellende by Den historiefortellende byen skapes gjennom å fremheve eksisterende rom og bygninger med lys. Lys kan forme byens identitet gjennom å gi visuell betydning til det byen skal formidle. Kirkenes har en tydelig identitet som industriby og ønsker å framstå som dette. Lysdesign handler om mer enn å gjøre byen vakker og funksjonell, lysdesign handler om å skape en helhetlig urban fortelling. 25

23 Kirkenes lysplan Lys for byens komfort: integrerende by Den integrerende byen er et sted som har evnen til å forestille seg, designe og bygge objekter som stimulerer våre samfunn for å forebygge og håndtere sosiale motsetningsforhold. Det offentlige rom tilhører alle. Hvis det er utformet med mulighet til felles opplevelse i en vennlig og god atmosfære bidrar dette til god integrasjon for alle grupper. Sikkerhet om natten er tradisjonelt løst med mer lys som kan virke blendende. Behovet for sikkerhet kombinert med god lysdesign skaper sikrere byer og vil i tillegg gi innbyggerne trygghetsfølelse, en vinn-vinn situasjon. Oversatt fra Marco Bevolo 26 Kirkenes Lysplan

24 kirkenes lysplan Lys for stedstilhørighet: dialog med byen Dette er ideen om en by som er i stand til å stimulere og oppmuntre til flerkulturell forening av minner for både besøkende og byens innbyggere. Lysdesign skal bygge oppunder det økende kuluturelle og etniske mangfoldet i byene våre. Oversatt fra Marco Bevolo For Kirkenes handler dette om hvordan samspillet mellom norsk, samisk, russisk og andre kulturer, kan tematiseres og vises på en meningsfull måte. Gjennom Barents Spektakel har Pikene på Broen vist hvordan lys og teater kan engasjere et bredt publikum til felles opplevelse. 27

25 kirkenes lysplan Verktøy Stedstilhørighet Lyskalender For å kunne oppnå visjonen til Kirkenes lysplan har vi utviklet verktøy som skal tydeliggjøre konseptet. Verktøyene er prinsipper, ideer og metoder for å realisere visjonen. Ut fra idéene om byens identitet, komfort og stedstilhørighet, har vi gitt hver kategori to konkrete verktøy. Byens komfort Byens identitet Kunst Funksjonslys Vertikalt lys Landemerker Butikkskilt Gamle sentrum X X X X X Havnen X X X X X X X Nye sentrum X Kimek Industrien X X X X X X Lyskalenderen skal vise industriområdene i en foranderlig syklus gjennom mørketiden. Lyskunst gir en interaktiv opplevelse gjennom den mørkeste tiden av året. Belysning av landemerker som kirken og rådhuset forsterker byens identitet. Butikkskilt med en enhetlig utforming vil gi et ryddigere og helhetlig visuelt utrykk i handlegaten. 29

26 Kirkenes lysplan Lyskalender OC TO B RY kimek ligh t i ng industr ht in U AR JAN NOVEM BER Y ligh ti n g li g g street i es ER A RU B FE D E C EM B E R 3 Lyskalenderen er skapt for å vise fram industriområdene med et lys som forandres subtilt gjennom hele mørketiden. Mørketiden får sin egen rytme. Målet er at innbyggerne kan relatere seg til og ane forandringene i hverdagen som en følgesvenn gjennom mørketiden. Forandringen ser så sakte at de er umerkelige fra dag til dag men denne interaksjonen mellom lys og mennesker oppdages kanskje etter noen uker etter at den er aktivert, eller neste vinter. Målgruppen for denne ideen er innbyggerne i alle aldre og med forskjellig bakgrunn, som vil ane at industriområdene forandrer utrykk gjennom sesongen. Også besøkende blir positivt overrasket over en flott presentasjon av Kirkenes sin industri. I adventstiden og under Barents Spektakel foreslås ytterligere lysopplevelser. (se adventskalender) Kirkenes Lysplan

27 kirkenes lysplan Lyskalender Begynnelsen på lyskalndersyklus 1. November Farge: Blå 1. Desember Farge: Lys blå 1. Januar Farge: Varmhvit 1. Februar Farge: Orange Slutten av lyskalendersyklusen 1. Mars Farge: Gul 31

28 Kirkenes lysplan Offenlig Kunst Offentlig kunst er en måte mange byer bruker for å promotere seg selv. Med midlertidige og faste installasjoner, former de sin identitet og øker interessen hos innbyggere og besøkende. I Oslo har kommunen en avtale med skulptørenes organisasjon som sørger for å vise flotte skulpturer i Spikersuppa og langs Karl Johan hver sommer. Dette er et veldig populært tiltak for både byens borgere og for besøkende. I Nordland har prosjektet skulpturlandskap Nordland satt fylket på kartet internasjonalt og bidratt til mange nye landemerker. Kirkenes er godt egnet for offentlig kunst fordi det er mange åpne områder som trenger å aktiveres. Å integrere lys i kunstverkene gir en ekstra opplevelse 32 i den lange mørketiden. Referansebildene viser lyskunst fra forskjellige steder i verden. Noen er faste installasjoner og noen er midlertidige. Kirkenes Lysplan

29 kirkenes lysplan Urban Light, Chris Burden, Los Angeles USA. Leutschenlicht, Christopher Hunziker, Zurich, Switzerland Umbrella, OzCollective, Milan, Italy 33

30 Kirkenes lysplan Funksjonell belysning Vi foreslår å bruke lysets fargetempertur for å klargjøre byens struktur. Hovedveiene og E6 er best tjent med godt distribuert lys i fargespekteret 4-45 K. Dette er nøytralt hvitt lys, og skal bidra til at denne veien framstår forskjellig fra de mindre trafikkerte veiene. For boligområdene som ligger inntil gamle sentrum foreslår vi en varmere lystone (3-35K). Gamle sentrum og nye sentrum bør få varm lystone (27 3K) i tillegg til gløden fra Kirkenesmasten. Vertikal belysning anbefales på viktige bygninger. Den vertikale belysningen er viktig for orientering. Hele industriområdet, lokalisert på åsen vest for sentrum, foreslås belyst med et hint av farge i den vertikale belysningen. Fargeskiftene her er myke og langsomme. 34 Kirkenes Lysplan

31 kirkenes lysplan Vertikal belysning Mangelen på vertikal belysning i dagens situasjon gjør at Kirkenes sine innbyggere oppfatter byen som mørkere enn nødvendig. Belysningsnivået er høyt nok særlig når lyset blir reflektert fra snø på bakken. Men i dette bildet hvor gatene er vide og husene lave er vertikal belysning praktisk talt fraværende. Vertikal belysning gir form til rommet og er avgjørende for hvordan brukere oppfatter rommet, og det gjør at orientering blir lettere. Hvis vertikal belysning ble tatt i bruk i Kirkenes vil en kunne redusere den horisontale belysningen og få et bedre tredimensjonalt utrykk av byen. Dette handler om et nytt overordnet grep med en ny distribusjon av lyset for å øke komfort, funksjonalitet, tilgjengelighet og identitet. Det betyr ogsåp at det blir mindre forskjell på lyset når det er snø eller bart på bakken. Hammerfest vertical illumination lighting mockups, Zenisk 35

32 Kirkenes lysplan Landemerker Kimekfasaden Hvorfor: det er den mest framtredende fasaden, synlig fra nesten hele sentrum Hva: Midlertidig lysinstallasjon i adventtiden Torget Hvorfor: den eneste plassen i gamle sentrum uten trafikk Hva: Offentlig kunst. Fortrinnsvis interaktiv kunst med mennesker. Nye sentrum torg Hvorfor: Pulserende hjerte for framtidens Kirkenes Hva: Permanent installasjon og dedikert urban utendørs møbeldesign Industri Hvorfor: De former Kirkenes sin identitet og er byens stolthet Hva: Lyskalender. Bruk av dynamisk farget belysning linket mot mørketidens syklus. 36 Kirkenes Lysplan

33 kirkenes lysplan Rydde byens butikkskilt Butikkskilt er informasjon til brukere og det er ønskelig at de også tiltrekker seg oppmerksomhet. Vi tror dette løses best med god estetisk formgiving og integrering i helheten. Da kan en slik idé bli en vinn-vinn situasjon for butikkeiere og brukere av byen. Varierende plassering og størrelse på byens butikkskilt i handlegaten har mye å si for hvordan vi oppfatter byen i mørket. I dagslys er de mindre forstyrrende siden de ikke blir så dominante. For å få et flott visuelt nattebilde av Kirkenes foreslår vi at kommunen regulerer hvordan butikkskiltene får lov å framstå. Dette vil gi bedre synskomfort uten for mange uryddige blikkfang som ikke kler handlegaten i Kirkenes. Butikkeierne kan få en viss frihet i sine valg av skilt for å imøtegå deres behov. Men handlegaten som helhet vil framstå som mer inviterende og flott med et uniform utrykk. Dette har vært gjort med stort hell andre steder i Europa. Dronten, Nederland & Pajalagatan, Vällingby 37

34 kirkenes lysplan Byens områder: Gamle sentrum 39

35 Kirkenes lysplan Gamle sentrum Det vi kaller gamle sentrum er et av hovedfokusområdene i lysplanen. Her er mye utendørs aktivitet om vinteren med handel og offentlige tjenester. Om vinteren forsvinner overgang mellom fortau og gate på grunn av snø. Det gjør det vanskeligere å orientere seg for brukerne. Lysverktøyene foreslått for Gamle Sentrum vil gjøre området inspirerende med stimuli fra dynamiske vertikale lysflater, lyskunst, butikkskilt og butikkvinduer. Området skal framstå ryddig og organisert med tydelige ledelinjer og funksjonelt lys både for gående og kjørende. 4 Kirkenes Lysplan

36 kirkenes lysplan Gamle sentrum - Vertikal belysning write in norwegian Før snøen kommer oppleves gaten mørk, og etter snøen har lagt seg blir alt blendende hvitt. Da vi analyserte gatevolumene i sentrum lette vi etter måter å behandle gate og fortau som definerer rom, dette for å tydeliggjøre skillet mellom fotgjenger og bilist. Vertikal belysning gjør at forskjellen i intensitet blir mindre fra snødekket gate til bar gate, og er også viktig for opplevelsen av tredimensjonalt rom. I sentrumsgatene er det få fasader som egner seg til fasadebelysning. Gaterommet er bredt og husene er ikke høyere enn tre etasjer. I handlegatene, hvor byen brukes mest, trengs stimulerende lysomgivelser. Derfor foreslås en spesialdesignet mast med lysende flater om vinteren og grønne flater om sommeren. Kirkenesmasten vil være et urbant møbel med mange funksjoner både for sommer og vinter. Volume, United Visual Artist, London, UK 41

37 Kirkenes lysplan Gamle sentrum - Kirkenesmasten De lysende modulene som er integrert i masten om vinteren er en lysende flate av LED. Kirkenesmasten er inspirert av pixler, matriser og lyskunst. Med denne lysende flaten tilføres en vertikal dimensjon og plassering strammer opp diffuse eller utflytende arealer. Innholdet på lysflaten kan være statisk eller dynamisk med subtile skift. Ved spesielle anledninger i løpet av året (se lyskalender) kan skjermene få eget innhold. Dette gjelder spesielt under Barents Spektakel og i adventstiden. Volume, United Visual Artist, London, UK 42 Kirkenes Lysplan

38 kirkenes lysplan 43

39 Kirkenes lysplan Kirkenesmasten - Funksjon mørketid/sommertid De naturlige lysforholdene i Kirkenes er svært varierte og går fra mørketid til midnattssol. I sommerhalvåret er det ikke behov for kunstig belysning av gater og veier. Konseptet for Kirkenesmasten er at den har et modulært system der man kan bygge opp masten etter behov. Om vinteren brukes avtagbare lysmoduler, og om sommeren kan disse erstattes med moduler av vegetasjon og blomster. Prinsippsnitt som viser hvordan mastan kan fungere om vinteren med lysende flater. Moduler kan også skreddersys for spesifikke formål. Der Kirkenesmasten brukes i en gågate kan modulen brukes til informasjon - som kart eller reklame. Prinsippsnitt som viser bruk om sommeren hvor de lysende flatene er byttet ut med vegetasjon. 44 Kirkenes Lysplan

40 kirkenes lysplan Kirkenesmasten - utskiftbare moduler Spesialdesignet mast med mulighet for å integrere flere funksjoner gjennom bruk av utskiftbare moduler. De forskjellige funksjonene kan være: Gatebelysning Lysende vertikale moduler (som kan fjernes om sommeren) Monteringspunkt for julebelysning Oppheng for blomsterkasser Wifi antenne Avfall Parkeringsautomat Elektrisk uttak for elbil m.m. 45

41 Kirkenesmasten - eksempel modulkombinasjoner

42

43 Kirkenes lysplan Kirkenesmasten - vinter Gjennom mørketiden brukes Kirkenesmasten med lysmoduler for vertikal belysning og gatebelysning. Mastens sterke visuelle identitet strammer opp gatebildet og skaper kontrast og dynamikk. Bruken kan utvides til å være interaktiv med lyskalender og/eller brukerne av gaten. 48 Kirkenes Lysplan

44 kirkenes lysplan Kirkenesmasten - sommer Grønne moduler med beplantning monteres i Kirkenesmastene og tilfører gatebildet et innslag av natur og farger. 49

45 Kirkenes lysplan Kirkenesmasten - julebelysning Desember med advent og juleforberedelser skal få et ekstra løft i Kirkenes. I tillegg til adventskalender, som er foreslått for Kimekfasaden (se lyskalender), bør sentrumsgatene der julehandelen foregår være med på å bygge opp under julestemningen. Gjennom adventstiden kan Kirkenesmasten vise snøfall eller julestjerner på de vertikale skjermene. Dette vil fungere i kombinasjon med tradisjonelle lysende juleornamenter kan strekkes i wire over handlegatene. Stockholm, Sverige, julebelysning 5 Cardiff, UK, julebelysning London, UK, julebelysning Kirkenes Lysplan

46 kirkenes lysplan 51

47 Kirkenes lysplan Kirken Kirken er et landemerke og er synlig fra sjøfronten, fra rådhuset og mange andre steder i byen. Belysning på kirken skal framheve arkitekturen uten å blende omgivelsene. Den skal framstå verdig og tydelig. Dette løses best med armaturer festet på mast et lite stykke unna bygget. Dette forslaget viser master som gjør det mulig å belyse taket i tillegg til fasadene. Dersom taket også får belysning vil hele volumet tre fram mot nattehimmelen. Noe lys bør også falle på bakken rundt kirken, slik at bygget knyttes til omgivelsene. Hammerfest, Norge 52 Visby, Sverige Ulsteinvik, Norge Prinsipp belysning, kirken, Kirkenes Kirkenes Lysplan

48 kirkenes lysplan Church 53

49 Kirkenes lysplan Rådhuset Rådhuset er plassert dominerende i sentrum, på toppen av bakken ned mot havet, og i den nordlige delen av aksen som strekker seg ned til brunosten. Rådhuset rangerer høyt i hierarkiet av viktige landemerker og foreslås belyst som helhetlig volum i en varm hvit tone. For å tydeligjøre inngangspartiet får dette ekstra lys. Det vertikale vinduet ved inngangen framheves som arkitektonisk detalj. Fasadene kan belyses både nedenfra og ovenfra. Beste løsning for dette utredes i detaljprosjektering. Kirkenes Rådhus 54 Eksempel - Oslo Rådhus Eksempel - Enhetlig belyst murstein Kirkenes Lysplan

50 kirkenes lysplan 55

51 Kirkenes lysplan Torget Utforming og beliggenhet for torget i Kirkenes signaliserer ikke at dette er byens sentrum. Torgets form er ikke definert av bygningen rundt, men av travle gater og parkering. Eksisterende belysning består av rundtlysende armatur for generell belysning plassert mellom trærne langs torget mot gaten. Dette hjelper til med å gi en følelse av rom mer enn en åpen plass. 56 Kirkenes Lysplan

52 kirkenes lysplan Torget Etter å ha studert overflatene til dette urbane rommet anbefales det å forsiktig lyssette de vertikale fasaden som omgir plassen. Dette vil gi plassen en bakgrunn og skape atmosfære. 57

53 Kirkenes lysplan Torget Den funksjonelle belysningen er allerede godt plassert og integrert i plassen. Mastene anbefales å byttes ut med en mer moderne armatur hvor estetisk og teknisk design sørger for bedre lys og et strammere presentasjon. 58 Kirkenes Lysplan

54 kirkenes lysplan Torget En høyt mast med flere funksjoner kan bli et referansepunkt for torget og kan bli brukt til innfesting av dekorativ belysning i adventstiden. Små lyslenker som er strukket fra masten til fasadene er en billig løsning som gir mye effekt. Masten kan også ha gobo projektorer som brukes for å skape dekorative effekter på plassen for forbipasserende. 59

55 Kirkenes lysplan Offentlig kunst og lys Torget foran biblioteket er et perfekt sted for et offentlig kunstverk. For å ha engasjere besøkende og fastboende er det best valget en walk in installasjon med integrert lys. Det er allment kjent at fravær av lys om vinteren kan bidra til lavere energinivå, og det er med utgangspunkt i dette at en lysinstallasjon foreslås på torget i Kirkenes. Om sommeren kan den være et sted å oppleve mørke. Polar night daylight Fantastic Norway, Bodø, Norway The Wolfsburg project James Turrell, Germany Torquade Ellipse Richard Serra, London, UK 6 Kirkenes Lysplan

56 kirkenes lysplan Lys som energitilskudd SOLARIUM er en interaktiv lysskulptur med integrert lys som har som formål å tilby innbyggerne en dose energigivende lys i mørketidas. Ideelt kan forbipasserende velge å gå gjennom lyskorridoren når de passerer torget for å få en rask lysterapi behandling, før de fortsetter videre. Besøkende skal også bli tiltrukket av et slikt offentlig kunstverk og byen vil få et identitetsskapende landemerke som kommer brukerne til gode. 61

57 Kirkenes lysplan Partisan monument Partisanmonumentet er best belyst med en lyskilde montert på en mast fra høyre side av monumentet. På grunn av statuens utforming og omkringliggende bolighus er dette den foretrukne posisjonen for å framheve dette landemerket. 62 Kirkenes Lysplan

58 kirkenes lysplan Rallar monument - Bjørnevatn Rallarmonumentet foreslås belyst med en spotlight montert på en mast på skulpturens høyre side. Samspillet av lys og skygge vil framheve posisjon og form. 63

59 Kirkenes lysplan Skibrua Skibrua foreslås belyst fra underside. Treverket undet brua med sin elegante design vises best fram med flood belysning undenfra fra sidene. To elementer bør fremheve volumet og den buede strukturen. 64 Kirkenes Lysplan

60 kirkenes lysplan Bjørnevatn skole Det som se ut som en flat fasade om dagen kan om kvelden bli et lerret for en liken projeksjon av lys og skygge. En mast med flood-belysning foreslås plassert ved inngangen I nærheten av de store trærne. Lys skinner gjennom greinene og lager et bilde på fasaden som framstår på en helt ny måte. Naturen er inspirasjon og mediet til denne fasadebelysningen. Treets skygge vil også bevege seg i vinden og skape bevegelse p å fasaden. Lights in Alingsas, Light festival 65

61 kirkenes lysplan Byens områder: industriområdet 67

62 kirkenes lysplan Viktige forhold for nye sentrum Den nye delen av Kirkenes sentrum vil få stor betydning for byen når den er bygget. Lyskonseptet følger arkitektenes visjon om en moderne bydel. Butikkskilt bør følge samme idè som for gamle sentrum. Vertikal overflater og fasader er viktig å få belyst, men kan her integreres mer i design av fasadene i stedet for bruk av Kirkenesmasten. Samme bruk av fargetemperatur for den funksjonelle belysningen i nye sentrum som i i gamle sentrum for et helhetlig nattbilde. 69

63 Kirkenes lysplan Viktige forhold for nye sentrum Arkitektenes visjon er å ha en liten ny moderen bydel integrert i teksturen til den eksisterende industri og bystruktur. Interaktiv belysning kan integreres subtilt men tilstedeværende i fasader. Visualizations from Lorentz Kielland Arkitekter as 7 Kirkenes Lysplan

64 kirkenes lysplan Plasser og bygninger For nye sentrum i Kirkenes foreslås det å involvere lysdesign fra starten av planleggingsfasen. På denne måten vil det være mulig å integrere mest mulig lys i arkitektur og landskap. Hvordan lyset integreres avhenger av design og overflate, men resultatet bør være subtilt med lys på, eller integrert i fasaden. Klimahus, Gerd Pferre, Germany W London, Leicester Square, Jason Bruges, UK 71

65 Kirkenes lysplan Akser mot sjøen Belysningsplanen av nye sentrum i Kirkenes bør ha et moderne integrert utrykk med varm fargetemperatur som resten av sentrum. Alle steder E6 krysses skal det være tydelig markert med lys. Aksene til sjøen skal være lett lesbare med god jevnhet. Den indre plassen er anbefalt å ha lys fra mast med integrert fasadebelysning rundt plassen. De grønne områdene som er hvite om vinteren må vises fram tydelig for god orientering og trygg ferdsel. Gjennom hele nye sentrum er det viktig at lys er godt integrert i det urbane møblementet som Kirkenesmaste foreslått for gamle sentrum. 72 Kirkenes Lysplan

66 kirkenes lysplan Forbindelsespunkt - Havnepromenaden Hele Havnepromenaden, og spesielt rundt Thon hotellet, trenger spesifikk belysning som utrykker identitet. Belysningen må være inviterende i den lange mørketiden. 73

67 Kirkenes lysplan Havnepromenade For å visuelt separere havnepromenaden fra E6 foreslås en rad med master som er skråstilt mot havet. Havnepromenadens lys er varmt i motsetning til kjøligere lys på E6. De høye mastene skal bidra til uniform helhet. Også om sommeren fungerer mastene som en avgrensing til E6. Masten foreslås malt i en sprek farge som avgjøres i samarbeid med LARK. Vastrareferences, Eriksberg,credits: Ljusarkitektur Note, Opera, Dublin, Speirs and Major 74 Javier Valverde, Spain Museum of Contempoary art, Montreal, Lightemotion, Canada Kirkenes Lysplan

68 kirkenes lysplan Havnepromenade Selve promenaden er god markert om sommeren og godt belyst om vinteren. Lys fra høye master vil sørge for god jevnhet og gi god orientering for å få en god opplevelse når en vandrer langs promenaden. Lys foreslås integrert i betongkonstruksjon og i alle tilgjengelige vertikale flater. Lys kan integreres i benker avhengig av design på utemøblene. Alt utstyr må bør testes for å se om de tåler det røffe klimaet. 75

69 kirkenes lysplan Byens områder: nybyen 77

70 kirkenes lysplan Industriområde som konseptuell tilnærming RY JAN UA li g ER ht in ligh ti n g street i es i ng industr g NO VE R R MB E D E C EM BE Som konkludert etter analysen vil industriområdet Syd-Varanger som ligger på åsdraget vest i byen bli behandlet som en enhet. Lyskalenderen vil tilføres området i form av forskjellige fasadebelysninger avhengig av bygningenes arkitektur og framtidig utvikling av området. Belysningen skal i størst mulig grad samle området. Området får dynamisk belysning fra 1. November til 1. Mars, og stemninger gjennom fargebruk vi lfølge innbyggerne gjennom mørketiden. OC TO B kimek ligh t Vasta Eriskberg, Ljusarkitektur 79

71 Kirkenes lysplan Lyskalender Day Week Month Ve å bruke forskjellige nyanser av gradert farge som går fra blått til oransje er det mulig å forandre utrykket umerkelig hver dag. Innbyggerne vil ikke merke forandringen fra dag til dag, men det de ser vil sakte skifte fra blått til varm hvit. Når vi ser på fargeforandring uke for uke er den mer tydelig, og veldig tydelig blir forandringen mellom de fem månedene. Fargene er ment å forsterke syklusen til mørketiden gjennom de fem månedene som en narrativ opplevelse. 8 Kirkenes Lysplan

72 kirkenes lysplan Sydvaranger Kompleksiteten av former og elementer som karakteriserer Syd-Varanger bør brukes til å vise lyskalenderidéen på grunn av sin prominente og synlige plassering i byen. Armaturer med fargeblanding som styres digitalt monteres tilpasset de forskjellige elementene de skal lyse opp. De store industribyggene skal framstå i en fargevask som viser fram bygningens form. 81

73 Kirkenes lysplan Lokstallen Det foreslås at Velkommen til Kirkenes skiltet blir renovert og malt i en lysere farge. Lyskalenderkonseptet bør tilføres her på skiltet ( flombelyst fra front) og på lokstallen der taket er overhengende. Både besøkende og fastboende blir på denne måten ønsket velkommen med en sakte vekslende farge som viser Kirkenes sin mørketidsidentitet. 1. November, på begynnelsen av lyskalendersyklusen mars, på slutten av lyskalendersyklusen Kirkenes Lysplan

74 kirkenes lysplan Kimekområdet Kimekområdet er komponert av tre svært forskjellige bygninger: Administrasjonsbygningen i teglstein, den høye pipen og verkstedshallen. Belysningen for disse tre elementene bør baseres på form, materialer og plassering. Det foreslås å belyse pipen langs den ene siden helt opp til toppen (med flombelysning i forskjellige vinkler fra samme sted). Dette skal gi en myk belysning fra topp til bunn som framhever formen både vertikalt og rundt med spill mellom lys og skyggeside. Administrasjonsbygget bør ha spesifikk fasadebelysning som i varmt hvitt lys framhever den røde teglsteinsfasaden og arkitekturen. Aksentbelysning på de to trianglene og den sentrale delen av fasaden med klokken. 83

75 Kirkenes lysplan Kimekfasaden Adventstiden er den mørkeste tiden på året. Dette er også den tiden på året med høyest forventning. Kimekfasaden er alltid synlig på dagtid i Kirkenes, i det foreslåtte designet er den behandlet for ikke å framstå så dominerende, men med et nytt budskap. Vi foreslår at det Kimekfasaden brukes til å vise en adventskalender for hele byen. En luke åpnes hver dag i kalenderen og vises i form av et bilde en film eller et grafisk utrykk. Hvert år en ny kalender. 84 Kirkenes Lysplan

76 kirkenes lysplan Kimekfasaden Projektorer kan leies og monteres hvert år og plasseres på taket til administrasjonsbygningen, eller på mast. For at det visuelle skal bli en suksess må plassering og type av teknisk utstyr samt innhold planlegges godt av profesjonelle. Gjennomføres dette bra så vil Kimek bli en viktig del av formingen av Kirkenes nye mørketidsidentitet. Bygningen yter ekstra til innbyggere og forsterker merkevaren Kirkenes. 85

77 Kirkenes lysplan Festive lighting on Kimek facade Festive lighting on Kimek s facade norwegian 86 Kirkenes Lysplan

78 kirkenes lysplan 87

79 Kirkenes lysplan 88 Kirkenes Lysplan

80 kirkenes lysplan 89

81 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 46, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Unni Sildnes Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-C3, K1Saksordfører: Lena Norum Bergeng SAKSGANG Behandling: Formannskapet Dato: Arkivsaksnr.: 12/2437 Møtedato: Saksnr.: 1/13 BARENTSDAGENE 213 Vedlagte dokumenter: Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel U BARENTSDAGENE U I U U Utenriksdepartement et Petsjenga kommune Utenriksdepartement et Utenriksdepartement et Ordfører Irina Neverova INVITASJON TIL SAMARBEID OM BARENTSDAGENE 213 TILSKUDD TIL BARENTSDAGENE 213 INNVILGET TILSKUDD BARENTSDAGENE 213 INVITASJON TIL DELTAKELSE PÅ KIRKENESKONFERANSEN Kort sammendrag: Side 1 av 8

82 Utenriksdepartementet har tildelt Sør-Varanger kommune tilskudd til Barentsdagene 213 pålydende 1.2.,- NOK. Tilsagnet er i 213 utvidet med 2.,-, på grunn av økt aktivitet i forbindelse med jubileumsmarkeringen av Barentsregionen. Det er sjette gang Sør-Varanger kommune får midler til dette arrangementet, og er dermed det stedet som har vært vertskap til dette arrangementet flest antall ganger. Utenriksdepartementet ønsker arrangementet lagt hit fordi Barents Spektakel og Barentsdagene gjensidig styrker hverandre, og får fram forskjellige sider ved Barentssamarbeidet. I praksis betyr dette at Barentsdagene og Barents Spektakel har en ulik profil, men at arrangementene profileres under en felles ramme, Barents Spektakel/Barentsdagene. I løpet av de fem årene Sør-Varanger kommune har arrangert Barentsdagene, har dette utviklet seg til å bli et meget levedyktig og vellykket arrangement hvor vi særlig har fokus på barn og unge, samt kompetansebyggende tiltak. Utenriksdepartementet er opptatt av at vi utvikler profilen videre, og Barentsdagene 213 vil ha et spesielt fokus på Barentsregionens 2-årsjubileum, og det at vi er inne i første år med grenseboerbevis. Faktiske opplysninger: Sør-Varanger kommune har tidligere definert følgende fokusområder, eller pilarer, som aktivitetene dreier seg rundt. Rådmannen har lagt de samme pilarene til grunn for planleggingen av Barentsdagene 213. Disse er: 1. Barents Sportsdagene 2. Grenseseminaret 3. Kirkeneskonferansen 4. Barn og unge, herunder Kaos spektakel, Barnas barentsdag, og i 213 også samisk ungdomsarrangement og samisk musikkprosjekt for barn 5. Solfest I jubileumsårets tegn vil det være økt fokus på barn og unge, som har levd hele sine liv i Barentsregionen, og vi har også styrket urfolksperspektivet gjennom å støtte tiltak rettet mot denne målgruppen i forbindelse med markeringen av samefolkets dag. Denne støtten er særskilt i forbindelse med jubileumsåret og det utvidede tilsagnet. Tidligere erfaring har vist at tre dager gir et for kompakt program. I samråd med Pikene på Broen har vi derfor utvidet tidsrammen, slik at Barentsdagene åpner festivalen. Slik unngår vi unødvendige kollisjoner om ressurser som lokaliteter, utstyr osv. Sist, men ikke minst,så slipper vi unødvendig konkurranse om publikum. Av praktiske årsaker, sammenfall med store, terminfesta idrettsarrangement, har Barentssportsdagene blitt flyttet fra uke 4 til uke 3. Dette er et engangstilfelle, men sett i jubileumsårets lys, så bidrar det til å fylle hele jubileumsmåneden med markering. Side 2 av 8

83 Rådmannen foreslår at tildelingen på 1.2.,- NOK fra Utenriksdepartementet blir fordelt etter følgende nøkkel: BARENTS SPORTSDAGENE 213 Arrangeres januar 213. Følgende idretter er med: bryting, ishockey, badminton, kunstløp, fotball og langrenn. Dette vil være det største internasjonale idrettsarrangement for barn og unge i Nord-Norge, med en høy sosial profil. Finnmark Idrettskrets inviterer i samme tidsrom idrettsledere fra de hele Barentsregionen til konferanse i Kirkenes for å øke kompetansen i lag og foreninger og motivere til økt internasjonalt samarbeid. Vi foreslår at det settes av 22.,- NOK til dette formålet. BARN OG UNGE KAOS spektakel 212 er et samarbeidsprosjekt mellom Basen/Sør-Varanger kommune, i samarbeid med Barentshallene, Petsjenga kommune, Kirkenes Videregående skole, Steiner videregående Skole, Musikk i Finnmark, samt andre lag og foreninger. Arrangementet er åpent for alle ungdommer i og utenfor Sør-Varanger, fra 13 år og oppover. I jubileumsårets tegn presenterer KAOS for første en stor musikalsk headliner Erik og Kriss, som regnes blant de ledende rapduoer i Norge i dag. I Barentshallen skal det bygges stor scene hvor man kan oppleve konserter og en rekke andre aktiviteter. Prosjektet Ungdom Vil, Ungdom Kan var en suksess i 212, og videreføres i 213 med workshops innen dans og scenekamp, hvor elever fra Steiner videregående skole har ansvar for workshopene. Resultatene skal ende opp i en felles forestilling under KAOS Spektakel. Det vil bli satt opp gratis bussforbindelser fra distriktene tur/retur i forbindelse med arrangementet og hjem igjen. I forbindelse med nyinnførte grenseboerbevis legger vi også til rette for at ungdom fra russisk side av grenseområdene skal kunne delta og overnatte i forbindelse med arrangementet. Vi foreslår at det settes av 18.,- NOK til dette formålet. Barnas Barentsdag har fokus på de minste barna i Fjellhallen. Hele konseptet er basert på at vi busser inn alle de største barnehagebarna og småskoleelevene til Fjellhallen hvor de får være med på en forestilling med Barentsprofil. De vil også få enkel bevertning hos vertsbarnehager i Kirkenes og omegn. Vi inviterer barn fra Sevettijärvi (Inari kommune) og Petsjenga kommune til forestillingen. Vi foreslår at det settes av 7.,- NOK til dette formålet. Side 3 av 8

84 Samefolkets dag. Vi foreslår at to arrangementer under samiske dager støttes av Barentsdagene, det er ungdomsarrangementet Šávvas på Basen og et musikkprosjekt for skolebarn i forbindelse med markering av 6.februar og H.K.H. Kronprins Haakons besøk på Kirkenes skole. Vi foreslår at det settes av 25.,- NOK til dette formålet. Totalt utgjør dette kr 275.,- NOK til tiltak under Barn og unge GRENSESEMINAR Sør-Varanger kommune, Petsjenga kommune, Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø Barentsinstituttet ønsker gjennom Grenseseminaret 213 å sette erfaringer fra Barentssamarbeidet på dagsorden. Sentrale beslutningstakere i etableringen av regionen så vel som de nåværende generalkonsulene er invitert til å komme med innlegg. I jubileumsårets tegn har vi utfordret ungdommer fra grenseboerkommunene Sør-Varanger og Petsjenga til å komme med tanker om framtida. Både den vanlige innbygger, så vel som beslutningstakere vil bli utfordret til en debatt som danner grunnlaget for årets Grenseseminar. Seminaret er simultantolkes, er gratis og avsluttes med et lynkurs i norsk. Det foreslås å sette av 4.,- til Grenseseminaret. KIRKENESKONFERANSEN Kirkeneskonferansen har utviklet seg til å bli en av landets viktigste konferanser for nordområdeutvikling. Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom Kirkenes næringshage, Sør-Varanger kommune og Barentssekretariatet. Utenriksdepartementet har vært konferansens viktigste støttespiller. Konferansens målgruppe er representanter fra næringslivet, politikere, byråkrater og samfunnsutviklere. Det har blant annet blitt en tradisjon at Øst-Finnmark Regionråd, som teller alle ordførere og rådmenn i ØstFinnmark, har lagt sin vintersamling til denne konferansen. Kirkeneskonferansen avholdes for 6.gang i 213, alle foregående har vært fulltegnet. Kommunens bidrag til konferansen har vært 13.,- NOK. I tillegg til et bidrag til åpingsseremonien for Barents Spektakel/ Barentsdagene, siden den inngår i konferanseprogrammet og er et arrangement som i stor grad er besøkt av bredden i befolkningene i grensekommunene. For 213 foreslår vi at det settes av 2.,NOK til åpningsseremoni for Barents Spektakel/ Barentsdagene. Vi foreslår å sette av 33.,- NOK til Kirkeneskonferansen og åpningsseremonien til Barents Spektakel/ Barentsdagene. ANNET Side 4 av 8

85 Markedsføring og profilering har Pikene på Broen hatt et hovedansvar for, slik at vi oppnår en sterk, felles profil for Barentsdagene / Barents Spektakel. I tillegg kommer Barentsdagenes og de enkelte arrangementenes egen profilering. Vi foreslår at Barentsdagene fortsetter å kjøpe markedsføringstjenester fra Pikene på Broen tilsvarende 15.,- NOK Internasjonal solfest har blitt et fast innslag under Barents Spektakel/ Barentsdagene. Arrangører er Sør-Varanger Røde Kors i samarbeid med Frivillig Sentralen og Flyktningetjenesten. Arrangementet er et lavterskeltilbud, med gratis inngang. Lokale band, dansegrupper, kor etc stiller opp og underholder gratis, i tillegg er det frivillige fra forskjellige land bosatt i Sør-Varanger som baker kaker og lager mat som blir solgt i kafeen. Vi foreslår at det settes av 1.,- NOK til dette formålet. Transport av grenseboere er et særskilt tiltak i forbindelse med jubileumsåret. Vi ønsker å senke terskelen for at våre grenseboernaboer i Petsjenga skal få ta del i vinterfesten og være med på arrangementene i Kirkenes. Derfor setter vi opp busser som gjør at forskjellige grupper kan komme over daglig, både under Barentssportsdagene 213 og i selve festivaluka. Vi foreslår at det settes av 4.,- NOK til dette formålet. Informasjonssamarbeid med Petsjenga kommune er en viktig del av arbeidet for å nå de russiske grenseboerne. Samarbeidet består i felles planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av informasjonstiltak på russisk side. Inn i denne posten går også invitasjon av kommunal delegasjon fra Petsjenga til Kirkeneskonferansen. Vi foreslår at det settes av 3.,- NOK til dette formålet. Tolking og oversettelse er nødvendig for å nå et større russisk publikum. Mye av kommunikasjonen foregår ved hjelp av medarbeidere tiltakene som behersker russisk/norsk, men det er også nødvendig med profesjonell språkhjelp i noen sammenhenger. Vi foreslår at det settes av 1.,- NOK til dette formålet. Egen markedsføring og profilering av Barentsdagene er hensiktsmessig for å få fram dagenes egenart for publikum. Vi planlegger to helsides annonser for Barentsdagene i lokale media, samt annonsering på russisk side. Vi foreslår at det settes av 2.,- NOK til dette formålet. Side 5 av 8

86 Kirkenes kompetansesenter har overtatt den overordnede koordineringen av Barentsdagene, som et resultat av evalueringen av Barentsdagene 211. Inn under koordineringsoppgaven ligger alt av saksbehandling, oppfølging av Utenriksdepartementet, samordning av tiltakene, profilering samt organisering av russisk deltakelse til Barentsmarkedet som arrangeres i forbindelse med festivalen. Kompetansesenteret er en virksomhet med stort krav til inntjening. Vi foreslår at 3.,-NOK avsettes til formålet. Da gjenstår det 45.,- NOK som ikke er fordelt. Dette står blant annet som garanti for inndekning av eventuelt underskudd ved KAOS-konserten, hvor man baserer seg på inngangspenger som en del av inntektsgrunnlaget. Evt også til inndekning av annet, uforutsett merforbruk. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på 12. innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Barentsdagene er en utmerket arena for å markedsføre kommunen. De siste par årene har Kirkeneskonferansen utviklet seg til å bli en av de viktigste næringslivskonferansene i Finnmark, og det er rift om plassene. Vi får også gode foredragsholdere til konferansen, noe som også indikerer at konferansen er et attraktivt utstillingsvindu for næringslivet, Kirkenes og Sør-Varanger kommune. Infrastruktur: Barn og ungdom: Barn og ungdom har et særlig fokus under Barentsdagene, og majoriteten av våre arrangementer involverer barn og unge. Vi har et bredt spekter av aktiviteter for denne gruppen som involverer ulike typer forestillinger, musikk, idrett, kunst, bare for å nevne noe. Rådmannen legger også særlig vekt på at det skal være et tilbud for barn og unge i hele kommunen, og av den grunn er flere av aktivitetene tilrettelagt slik at barn og unge i distriktene kan delta på aktiviteter, blant annet ved at det er satt Side 6 av 8

87 opp transportmuligheter. I år settes det også opp transport for ungdom fra russisk side. Kompetansebygging: Barentsdagene bidrar til kompetansebygging på en rekke området som berører nordområdene og folk-til-folk-samarbeid. Grenseseminaret og Kirkeneskonferansen er de spesifikke kompetansebyggende tiltakene under Barentsdagene, men også involveringen av alle de frivillige lag og foreninger som gjør en stor innsats i forbindelse med gjennomføringen bidrar til kompetansebygging omkring internasjonalt samarbeid. Økonomi: Tilsagnet på 1.2.,- NOK foreslås fordelt som følger: Barentssportsdagene 213 KAOS Spektakel 213 Barnas Barentsdag 213 Grenseseminar 213 Solfest Samefolkets dag Kirkeneskonferansen Åpningsseremoni Barents Spektakel/Barentsdagene Kjøp av medie- og markedsføringstjenester Koordinering Kirkenes kompetansesenter Transport grenseboere Informasjonssamarbeid med Petsjenga kommune Markedsføring Tolking Inndekning evt underskudd Totalt Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Side 7 av 8

88 Formannskapet i Sør-Varanger kommune tar til etterretning at Utenriksdepartementet har bevilget kr 1.2,-NOK til Barentsdagene 213, videre at disse midlene fordeles som foreslått av rådmannen. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 8 av 8

89 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 46, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Nina Bordi Øvergaard Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-26, K3-&85, K2-C34 Saksordfører: Tove Alstadsæter SAKSGANG Behandling: Kommunestyret Formannskapet Dato: Arkivsaksnr.: 12/2792 Møtedato: Saksnr.: /13 AURORA KINO - DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS MERFORBRUK Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel Brev eiere Tilbakemelding eiermøte.pdf Aurora kino IKS Oversendelse representantskapets vedtak pdf Vedlegg 1 Repsak 11_212 Budsjett 212.pdf Vedlegg 2 Brev eierne pdf Vedlegg 3 Årsmelding 211.pdf Vedlegg 4 Protokoll representantskap pdf Vedlegg 5 Justert budjsett.pdf Vedlegg 6 Selskapsavtale Aurora Kino IKS pr 119.pdf Side 1 av 7

90 Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Aurora Kino IKS AURORA KINO I Aurora Kino IKS I Tove Alstadsæter AURORA KINO IKS REPRESENTANTSKAPET MØTE NR 3/212 SAKSPAPIRER TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE FOR AURORA KINO IKS Kort sammendrag: Sør-Varanger kommune tegnet i 28 en intensjonsavtale mellom Sør-Varanger Kommune og Aurora Kino IKS med virkning fra Her ble kommunen og Auro kino IKS enig om følgende fremtidig samarbeid: 1. Sør-Varanger kommune trer inn i Aurora kino interkommunale selskap fra 1. januar Fra samme dato overtar Aurora kino IKS driften av Kirkenes kino. 3. Selskapsinnskudd jfr lov om interkommunale selskap, er et engangs kontantbeløp fra Sør-Varanger kommunen. Sør-Varanger kommune yter i tillegg er årlig driftstilskudd til Aurora kino IKS. Sør-Varanger kommune kan eventuelt tilstå Aurora kino IKS gratis leie av kinolokaler i stedenfor årlig driftstilskudd. 4. Sør-Varanger kommune skal være representert i Aurora kino IKS sitt representantskap. 5. Dette er en virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljølovens kapittel 16 som regulerer prosedyrer for informasjon og drøfting med de ansatte og deres tillitsvalgte. Selskapet eies med 8 % av Sør-Varanger kommune, 27,6 % av Alta kommune og 64,4 % av Tromsø kommune. Deltakerne hefter for selskapets forpliktelser pro rata i henhold til sin eierandel. Aurorakino har et akkumulert underskudd fra på kr ,-. Ca halvparten av dette knyttes til Billettkonkursen i 21. Aurora kino har også et udekket merforbruk på investeringsregnskapet på kr ,-. Representantskapet i har i møte 19 april vedtatt at regnskapsmessig merforbruk for perioden på kr ,- skal dekkes ved tilskudd fra eierkommunen etter regnskapsbrøk. Representantskapet vedtok videre at regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet for 211 og tidligere år, til sammen kr ,-, skal dekkes inn ved tilskudd fra eierne iht eierbrøk og inntreden i selskapet. Faktiske opplysninger: Side 2 av 7

91 Representantskapet i Aurora kino IKS behandlet Aurora kinos budsjett for 212 og økonomiplan for , i Representantskapsmøte den 19.april. Representantskapet fattet da følgende vedtak, som med dette sendes over til eierkommunene vedtak 11/212: 1. Representantskapet vedtar fremlagte forslag til driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 212 og økonomiplan , med de endringer som følger av vedtakets punkt 2 og Inndekning av akkumulert merforbruk i driftsregnskapet, kr ,-, dekkes inn ved tilskudd fra eierne iht. eierbrøk og inntreden i selskapet. 3. Inndekning av udekket i investeringsregnskapet, kr ,-, dekkes inn ved tilskudd fra eierne iht. eierbrøk og inntreden i selskapet. Vedtaket krever behandling og godkjennelse fra de respektive kommunestyrer, før budsjettet er gyldig. Nedenfor følger en kort redegjørelse for årsaksforholdene til opparbeidelsen av regnskapsmessig merforbruk. Redegjørelsen av utarbeidet av Aurora kino IKS. Akkumulert merforbruk på driftsregnskapet Akkumulert merforbruk på driftsregnskapet utgjør ,Billetten AS Halvparten av dette, ca. 5, millioner kroner, knyttes til direkte tap fra konkursen i Billetten AS. Konkursen oppsto på sommeren i 21, etter at kultursesongen var avsluttet og de (Billetten AS) hadde utbetalt oppgjør til de fleste andre kulturaktørene. Aurora kino ble dermed sittende igjen med å måtte ta over 8 % av tapene, som i prinsippet var Aurora kinos omsetning for mai og juni 21. Våre direkte tap i konkursen er kalkulert til 3,6 millioner kroner. I tillegg kommer følgekostnader knyttet til midlertidige systemløsninger og likviditetstap på rundt 1,4 millioner. Regnskapsår I 28 hadde Aurora kino IKS et driftsunderskudd på 3,1 millioner kroner, hvorav 2,2 ble dekket inn av eierkommunene det påfølgende år. I 29 hadde selskapet et underskudd på 2,3 millioner kroner. Årsaken til underskuddene disse to årene skyldes ikke manglende økonomisk styring, tvert imot, da utgiftssiden viser få budsjettavvik, og hvor de samlede utgiftene er lavere enn budsjett. Derimot knyttes dette til at besøksforventingene har vært satt for høyt for å få budsjettet i balanse. Dette kan igjen skrives tilbake til at man i prosjekteringsfasen for nytt kinoanlegg både i Tromsø (25) og i Alta (27) har hatt for høye forventninger til besøksveksten i nye kinosenter. I Tromsø var det budsjettert med en økning til 35. besøkende, mens det faktiske besøket viste seg å legge seg mellom (en økning på ca. 4 %). I Alta var det forventet en økning til 7. besøk, mens det faktiske besøket la seg på besøk (økning rundt 6 %). Side 3 av 7

92 Fra 21 reduserte Tromsø kommune husleien med 2, millioner kroner, mens Alta kommune økte driftstilsuddet, som kommer i tillegg til gratis husleie, fra 25.,- til 5.,-. Regnskapsår 21 Korrigert for Billetten-konkursen, viste det faktiske driftsresultatet i 21 et underskudd på 1,2 millioner. At resultatet (korrigert for Billettenkonkursen) ikke ble positivt i 21, skyldes et relativt dramatisk globalt fall i kinobesøket fra 29 til 21 på rundt 15 %. Denne kraftige besøksnedgangen betydde rundt 3 millioner kroner i reduserte inntekter, og oppveiet dermed effekten av den reduserte husleien og det økte tilskuddet fra Alta. Regnskapsår 211 Driftsunderskuddet i 211 utgjorde 1,5 millioner kroner, hvorav 1,4 millioner er følgekostnader etter konkursen i Billetten AS. Morerentekostnader utgjør,7 millioner, og,7 millioner gjelder midlertidige /ekstraordinære kostnader knyttet til billettsalgsløsningen i første halvår. Uten følgekostnadene etter konkursen ville året gått ut med et marginalt underskudd, til tross for en ytterligere besøksnedgang i 211. Våre beregninger viser at Aurora kino ville hatt et positivt resultat på mellom 3 og 4 millioner kroner i 211 ved de samme besøkstall som i 29. Regnskapsår 212 Prognosene våre tilsier et relativt solid overskudd, økonomirapporten pr. november viste er positivt driftsresultat på ca. 1,6 millioner kroner. Til tross for en relativt betydelig besøksnedgang i perioden fra 28 til 211, har driftsresultatene blitt betydelig forbedret. Korrigert for effektene av Billetten-konkursen, har underskuddet gått fra 3,2 mill i 28, til 2,3 i 29, 1,2 i 21 og,1 i 211. I 212 forventes et overskudd. Årsaken til denne positive utviklingen er primært de langsiktige tiltakene som selskapet har arbeidet med i denne perioden. De viktigste her er: - Utvidelse til flere avdelinger, slik at felleskostnadene reduseres. - Reforhandling av avtaler basert på økt forhandlingsstyrke - Overtakelse- /opprettelse av kioskdrift - Salg av billetter for andre kulturinstitusjoner - Tariffskifte og effektivisering av drift Udekket merforbruk investering Sum udekket på investeringsregnskapet utgjør ,-, hvorav skriver seg fra investering i nytt billettsystem i 21 og ,- knyttes til digitalisering av kinosalene i ,- er et udekket beløp fra tidligere år. Etter konkursen i Billetten AS sommeren 21, sto Aurora kino IKS på bar bakke uten et billettsystem for salg av kinobilletter. For at driften skulle kunne videreføres var selskapet nødt til å umiddelbart investere i billettsystem, med nødvendig datateknisk utstyr. Totalt kom investeringskostnadene for dette på 1,4 millioner kroner. I 21 og 211 ble samtlige norske kinoer digitalisert, gjennom en nasjonal finansierings- og utrullingsplan, vedtatt i Stortinget. Gjennom deltakelse i den nasjonale planen ble rundt 7 % av finansieringskostnadene, som er på ca. 1 million kroner pr sal, dekket gjennom offentlige Side 4 av 7

93 bidrag og bidrag fra filmdistributørene. Ved å vente, eller stille seg på utsiden av denne ordningen, ville ikke kinoene ta del i dette offentlige bidraget. Fra sommeren 211 har all leveranse av filmer på den gamle analoge plattformen opphørt. Aurora kinos andel av investeringene var budsjettert gjennom overføring fra drift, men på grunn av strykningsreglene ved driftsunderskudd, ble disse overføringene strøket. Det har ikke vært bevegelser på investeringsregnskapet i 212. Inndekning av merforbruk fordeling mellom eierkommunen Iht IKS-lovens 3 hefter eierkommunene for selskapets forpliktelser pro rata. 3. Deltakeransvar Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen. Dette er den ansvarsfordelingen som følger av loven dersom selskapet skulle oppløses. Representantskapets vedtak er at underskuddene dekkes iht. eierandel, samt tidspunkt for inntreden i selskapet. Dette betyr i praksis at Sør-Varanger kommune etter representantskapets vedtak ikke skal stilles til ansvar for underskudd oppstått før 29. Frem til 29 var eierandelene fordelt på følgende måte: Tromsø kommune 7 % Alta kommune 3 % Ved Sør-Varangers inntredene i 29, ble eierfordelingen endret slik: Tromsø kommune 64,4 % Alta kommune 27,6 % Sør-Varanger kom. 8, % Eierprosentene gir følgende fordeling av inndekningen: Akk merforbruk Udekket investering Sum merforbruk Tromsø kommune Alta kommune Sør-Varanger kommune Sum inndekning Sum Rådmannen utredet i budsjettet for 213 å avvikle kinodrift i sin helhet da kommunens utgifter til kino pr innbygger ligger svært høyt sammenlignet med øvrige kommuner. Side 5 av 7

94 Kommunestyret vedtok ikke å gå for nedleggelse av kinoen og rådmannen har oppfattet signalene dit hen at kommunen fortsatt skal være medlem i Aurora kino IKS og at selskapet skal drive kommunens kinotilbud. Rådmannen forslår da at kommunene tar sitt deltakeransvar for dekning av tidligere underskudd, kr ,- og at beløpet dekkes ved bruk av fond. Pr.d.d er det 13,6 mill.kr på disposisjonsfondet. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på 12. innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Side 6 av 7

95 Forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar å dekke Sør-Varanger kommunes andel av tidligere opparbeidet merforbruk i Aurora Kino IKS med kr ,-. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 7 av 7

96 Til Tromsø kommune v/byrådet Alta kommune v/ordfører Sør-Varanger kommune v/ordfører Unntatt offentlighet jf. Off.loven 13 1.ledd Deres ref.: Vår ref.: U/12-12 Saksbehandler: Geir Martin Jensen Dato: Tilbakemelding etter eiermøte Det vises til eiermøte i Aurora kino IKS, den 8.juni i år. I dette møtet ble det stilt flere spørsmål knyttet til nødvendig tilskuddnivå for å sikre videre drift for selskapet. Disse problemstillingene har vi forelagt for vår revisor KomRev NORD, og revisors skriftlige tilbakemelding på disse oversendes med dette til eierne. Slik vi leser revisors tilbakemelding foreligger det ikke alternativ til at hele det akkumulerte driftunderskuddet på 1,1 millioner kroner må dekkes inn ila. 212 og 213. Dog synes det å være en akseptabel løsning om en, eller flere, av eierne fordeler sitt tilskudd over flere år. Det henvises i revisors svarbrev til at tilskuddbehovet må sees opp mot en likviditetsanalyse. Vedlagt følger et likviditetsbudsjett basert på det periodiserte årsbudsjettet for 212, satt opp ut fra kontantbeholdningen pr Denne viser et tilskuddbehov som er omtrent identisk med det akkumulert driftsunderskudd, dersom selskapet skal kunne dekke sine forpliktelser ved forfall (inkludert forfalt husleie til Tromsø kommune for 21 og 211 7,9 mill). Det forutsettes da at opprinnelig nedbetalingsplan på husleie for opprettholdes. Da det ikke foreligger planlagte bevegelser på investeringsregnskapet, og at man etter kommunale regnskapsprinsipper utgiftsfører faktiske låneavdrag, og ikke avskrivninger, betyr dette i praksis at utviklingen videre for likviditetsbudsjettet er identisk med driftsbudsjettet. Unntaket er nedbetalingsplanen på husleie til Tromsø kommune (restgjeld pt. 7,2 mill), som forfaller med 1, mill i 212, 418. i 213 og 661. i 214. Dersom selskapet ikke opptar lån til inndekning av udekket på investeringsregnskapet (4,5 mill), viser økonomiplanen et overskudd på 64. i 212, og et resultat nesten i balanse for 213 og 214. Man mangler dermed nødvendig driftsoverskudd til å dekke disse avdragene. Et låneopptak vil gi likviditet til å oppfylle forpliktelsene i nedbetalingsavtalen, men vil medføre ytterligere årlige driftskostnader på ca. 78. fra 213.

97 Vi håper dette gir tilstrekkelige svar på de problemstillinger som ble diskutert i eiermøtet 8.juni. Med vennlig hilsen, AURORA KINO IKS Geir Martin Jensen Adm.direktør Vedlegg: - Aurora kino IKS økonomiske situasjon, KomRev NORD Likviditetsbudsjett 212 for Aurora kino IKS

98

99

100

101 AURORA KINO IKS LIKVIDITETSBUDSJETT For året 212 Salgsinntekter Tilskudd fra eierne Andre driftsinntekter Finansinntekter Sum innbetalinger Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Revisjon Overføringer Finansutgifter Investeringer Avbetalingsordning, Tromsø kommune: Sum utbetalinger: Likviditetsendringer: Likviditetsbeholdning ved månedens begynnelse: Likviditetsbeholdning ved månedens slutt: Bankkonti: Skyldig leverandører Tromsø kommune husleie : Reskontro kunder: Likviditetsbeholdning: Januar Februar Juli August Juni Mai April Mars September Oktober November År: Desember

102 Til Tromsø kommune v/byråden Alta kommune v/ordfører Sør-Varanger kommune v/ordfører Deres ref.: Vår ref.: U/11-12 Saksbehandler: Geir Martin Jensen Dato: AURORA KINO IKS OVERSENDELSE AV REPRESENTANTSKAPETS VEDTAK Representantskapet i Aurora kino IKS behandlet Aurora kinos budsjett for 212 og økonomiplan for , i Representantskapsmøte den 19.april. Representantskapet fattet da følgende vedtak, som med dette sendes over til eierkommunene: Vedtak 11/212: 1. Representantskapet vedtar fremlagte forslag til driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 212 og økonomiplan , med de endringer som følger av vedtakets punkt 2 og Inndekning av akkumulert merforbruk i driftsregnskapet, kr ,-, dekkes inn ved tilskudd fra eierne iht. eierbrøk og inntreden i selskapet. 3. Inndekning av udekket i investeringsregnskapet, kr ,-, dekkes inn ved tilskudd fra eierne iht. eierbrøk og inntreden i selskapet. Vedtaket krever behandling og godkjennelse fra de respektive kommunestyrer, før budsjettet er gyldig. INNDEKNING AV MERFORBRUK FORDELING Iht IKS-lovens 3 hefter eierkommunene for selskapets forpliktelser pro rata. 3. Deltakeransvar Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen. Dette er den ansvarsfordelingen som følger av loven dersom selskapet skulle oppløses. Representantskapets vedtak er at underskuddene dekkes iht. eierandel, samt tidspunkt for inntreden i selskapet. Dette betyr i praksis at Sør-Varanger kommune etter representantskapets vedtak ikke skal stilles til ansvar for underskudd oppstått før 29.

103 Frem til 29 var eierandelene fordelt på følgende måte: Tromsø kommune 7 % Alta kommune 3 % Ved Sør-Varangers inntredene i 29, ble eierfordelingen endret slik: Tromsø kommune 64,4 % Alta kommune 27,6 % Sør-Varanger kom. 8, % Eierprosentene gir følgende fordeling av inndekningen: Akk. merforbruk drift Udekket investering Sum merforbruk: Tromsø kommune Alta kommune Sør-Varanger kom. Sum inndekning: Sum Saken beskrives ytterligere av de vedlagte dokumenter, som har ligget til grunn for representantskapets behandling av saken. Dersom det er behov for at det suppleres med ytterligere opplysninger eller dokumenter, kan undertegnede kontaktes. I tillegg stiller både styrets medlemmer eller adm. direktør gjerne til møter vedr. saken, eller stiller til den politiske behandlingen av saken. Med vennlig hilsen, AURORA KINO IKS Geir Martin Jensen Adm.direktør Vedlegg: - Sak 11/212 Godkjennelse av budsjett 212 og økonomiplan for Saksfremlegg for representantskapet til møte 19.april. - Vedr. økonomisk situasjon varsling iht. IKS-lovens 24. Brev til eierkommunene 18.april Aurora kinos årsmelding for Protokoll fra representantskapsmøte 19.april Budsjett for 212 og økonomiplan for justert iht. representantskapets vedtak. - Selskapsavtale pr for Aurora kino IKS

104 ZĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚ hƚǀăůő ZĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚ DƆƚĞĚĂƚŽ ϭϵ ĂƉƌŝůϮϭϮ ^ĂŬƐŶƌ ϭϭ ϮϭϮ 'K <: EE/E' s h ^: ddϯϭϯk't<kekd/w> EϮϭϯͲϮϭϱ,: DD > /ŚŚƚ >ŽǀŽŵŝŶƚĞƌŬŽŵŵƵŶĂůĞƐĞůƐŬĂƉĞƌ ΑϭϴͲϮƐŬĂůƌĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚĞŶŐĂŶŐŝĊƌĞƚ ǀĞĚƚĂďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌŬŽŵŵĞŶĚĞŬĂůĞŶĚĞƌĊƌ ƐĂŵƚƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĨŽƌĚĞƚƌĞƉĊĨƆůŐĞŶĚĞĊƌĞŶĞ ƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐĞƚƐŬĂůŐŝĞƚƌĞĂůŝƐƚŝƐŬďŝůĚĞĂǀǀŝƌŬƐŽŵŚĞƚĞŶŽŐĚĞƚĨŽƌǀĞŶƚĞĚĞƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞ ƌğɛƶůƚăƚğƚăǀěƌŝĩƚğŷ ƌɛďƶěɛũğƚƚğƚĩƌğŵŵğɛĩžƌƌğɖƌğɛğŷƚăŷƚɛŭăɖğƚăǀɛƚljƌğƚ, E >/E' sğěůăőƚĩɔůőğƌɛƚljƌğƚɛĩžƌɛůăőƚŝůďƶěɛũğƚƚĩžƌϯϭϯ ƐĂŵƚƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĨŽƌϮϭϯͲϮϭϱ ^ƚljƌğƚśăƌďğśăŷěůğƚɛăŭğŷŝŵɔƚğϵ Ϯϭϭ ϱ ϮϭϮŽŐϲ ϮϭϮ ^ƚljƌğƚĩăƚƚğƚĩɔůőğŷěğŝŵɔƚğϲ ϮϭϮ ĚĞŶϭϭ ĂƉƌŝůĚĊ ^ĂŬϯϳ Ϯϭϭ ƵĚƐũĞƚƚϮϭϮŽŐƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶϮϭϯͲϮϭϱ sğěƚăŭ ϭ WĊďĂŬŐƌƵŶŶĂǀĚĞŶƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞƐŝƚƵĂƐũŽŶĞŶƐĞƌƐƚLJƌĞƚƐĞŐŶƆĚƚƚŝůĊǀĞĚƚĂ ŶĞĚďĞŵĂŶŶŝŶŐĂǀĞƚƚĊƌƐǀĞƌŬŝĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶĞŶ ƵƚŽǀĞƌĚĞŬƵƚƚƐŽŵ ĂůůĞƌĞĚĞĞƌŝŶŶĂƌďĞŝĚĞƚ EĞĚďĞŵĂŶŶŝŶŐĞŶŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞƐƐĊƌĂƐŬƚƐŽŵ ƉƌĂŬƚŝƐŬŐũĞŶŶŽŵĨƆƌďĂƌƚ Ϯ ^ƚljƌğƚǀğěƚăƌǀŝěğƌğăƚěăőƚŝůďƶěğƚũƶɛƚğƌğɛɛůŝŭăƚěăőďğŵăŷŷŝŷőğŷɖċ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐĨũĞƌŶĞƐƉĊŵĂŶĚĂŐĞƌ ŽŐƌĞĚƵƐĞƌĞƐŵĞĚƚƌĞƚŝŵĞƌƉĊ ĨƌĞĚĂŐĞƌ ƐĂŵƚĂůůĞŚǀĞƌĚĂŐĞƌŝƐŬŽůĞŶĞƐƐŽŵŵĞƌĨĞƌŝĞ ϯ ^ƚljƌğƚǀğěƚăƌăƚěğƚăƌďğŝěğɛǀŝěğƌğŵğěċĩċĩƌğŵůğŝěŭžŷƚžƌğƌŝ ĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶĞŶƐŬŽŶƚŽƌůŽŬĂůĞƌ ^ƚljƌğƚĩžƌƶƚɛğƚƚğƌăƚěğƚĩƌğŵůğŝğɛůžŭăůğƌ ĨŽƌŵŝŶŝŵƵŵϭ Ɖƌ Ċƌ ϰ ^ƚljƌğƚɛǀğěƚăƌăƚěğƚċƌůŝőğƚŝůɛŭƶěěğƚƚŝůdƌžŵɛɔ/ŷƚğƌŷăɛũžŷăůğ&ŝůŵĩğɛƚŝǀăů ƉĊŬƌ ϭθϯ ͲŬƵƚƚĞƐĨƌĂϮϭϯ ^ƚljƌğƚďğƌžŵăƚ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽƐƐƚĂƚƵƐƐŽŵ ŽĨĨŝƐŝĞůůƐĂŵĂƌďĞŝĚƐƉĂƌƚŶĞƌ &ŽƵŶĚĞƌ ŽƉƉƌĞƚƚŚŽůĚĞƐƐŽŵŝĚĂŐ ďğőƌƶŷŷğƚ ŝ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽƐƌŽůůĞƐŽŵƐƚŝĨƚĞƌĂǀĨĞƐƚŝǀĂůĞŶ ƐĂŵƚǀĞƌĚŝĞŶĂǀĚĞůŽŬĂůĞƌŽŐ ƚũğŷğɛƚğƌɛžŵ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽďŝĚƌĂƌŵĞĚƚŝůƐĞůǀŬŽƐƚ ϱ ĞŶƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞĞĨĨĞŬƚĞŶĂǀǀĞĚƚĂŬĞƚƐƉƵŶŬƚϭʹϰŝŶŶĂƌďĞŝĚĞƐŝďƵĚƐũĞƚƚ ϮϭϮŽŐƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶϮϭϯʹϮϭϱ

105 ϲ,ƶɛůğŝğŝ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐƐƆŬĞƐƌĞĨŽƌŚĂŶĚůĞƚŵĞĚdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞ ďů Ă ƉĊďĂŬŐƌƵŶŶĂǀĂƚƌĞŶƚĞŶŝǀĊĞƚĞƌƉĊĞƚůĂŶŐƚůĂǀĞƌĞŶŝǀĊŶĊĞŶŶǀĞĚ ďğƌğőŷŝŷőğŷăǀśƶɛůğŝğŷŝϯϯͳϯϰ ŽŐĂƚ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽƚƌŽůŝŐŚĂƌďĞƚĂůƚ ŵğƌŝśƶɛůğŝğğŷŷěğƌɛžŵɛğůɛŭăɖğƚɛğůǀśăěěğƚăƚƚžɖɖůċŷƚŝůďljőőŝŷőğŷ ĂǀŶLJŬŝŶŽ ϳ ^ƚljƌğƚǀğěƚăƌďğɛɔŭɛĩžƌƶƚɛğƚŷŝŷőğŷğŝĩƌğŵůăőƚğďƶěɛũğƚƚĩžƌɛůăő ŚǀŽƌ ďğɛɔŭɛăŷɛůăőğŷğğƌũƶɛƚğƌƚŷğěɖċĩɔůőğŷěğŵċƚğŝĩžƌśžůěƚŝůƚŝěůŝőğƌğ ďƶěɛũğƚƚžőɔŭžŷžŵŝɖůăŷ dƌžŵɛɔ ůƚă <ŝƌŭğŷğɛ EĂƌǀŝŬ Ϯϲ ďğɛɔŭ ŵžƚƚŝěůŝőğƌğϯθ ďğɛɔŭ ϱ ďğɛɔŭ ŵžƚƚŝěůŝőğƌğϱϱ ďğɛɔŭ ϭθ ďğɛɔŭ ŵžƚƚŝěůŝőğƌğϭϳ ďğɛɔŭ ϯϲ ďğɛɔŭ ŵžƚƚŝěůŝőğƌğϰϰ ďğɛɔŭ ϴ ^ƚljƌğƚǀğěƚăƌĩƌğŵůăőƚğĩžƌɛůăőƚŝůěƌŝĩƚɛďƶěɛũğƚƚĩžƌϯϭϯžőɔŭžŷžŵŝɖůăŷ ĨŽƌϮϭϯʹϮϭϱ ŵğěěğğŷěƌŝŷőğƌɛžŵĩƌğŵŭžŵŵğƌăǀǀğěƚăŭğƚ dŝůƚƌžɛɛ ĨŽƌŝŶŶƐƚƌĂŵŵŝŶŐĞŶĞǀŝƐĞƌƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶĞƚŶĞŐĂƚŝǀƚĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚŝϮϭϯ ŽŐϮϭϰ ƉŐĂ ĂƚƚŝůďĂŬĞďĞƚĂůŝŶŐĞŶĂǀǀĞƌĚŝĞŶĂǀŐŵů &ŽŬƵƐŬŝŶŽŽƉƉŚƆƌĞƌ ĨƌĂϮϭϯ ^ƚljƌğƚăƌďğŝěğƌǀŝěğƌğŵğěƚŝůƚăŭĩžƌċďƌŝŷőğďƶěɛũğƚƚĩžƌϯϭϯ ŽŐϮϭϰŝďĂůĂŶƐĞ ďů Ă ϭ ƌğĩžƌśăŷěůŝŷőăǀśƶɛůğŝğ ũĩ ƉƵŶŬƚϲ Ϯ ƚŝůɛŭƶěěğůůğƌăŷěƌğƚŝůƚăŭŝɛăŵƌċěŵğěěğůƚăŭğƌŷğ ĞƚƚĞĨƌĞŵůĞŐŐĞƐŝĨŽƌďŝŶĚĞůƐĞŵĞĚďĞŚĂŶĚůŝŶŐĂǀ ƵĚƐũĞƚƚĨŽƌϮϭϯŽŐ ƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶϮϭϰͲϮϭϲ ϵ &ƌğŵůăőƚğďƶěɛũğƚƚžőɔŭžŷžŵŝɖůăŷǀŝɛğƌŝŭŭğŝŷŷěğŭŷŝŷőăǀƚŝěůŝőğƌğċƌɛ ƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚ ^ƚljƌğƚɛğƌŝŭŭğăƚěğƚĩŝŷŷğɛőƌƶŷŷůăőĩžƌɛůŝŭŝŷŷěğŭŷŝŷőžǀğƌ ĚƌŝĨƚŵĞĚĚĞƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞĨŽƌƵƚƐĞƚŶŝŶŐĞƌƐŽŵůŝŐŐĞƌƚŝůŐƌƵŶŶĨŽƌƐĞůƐŬĂƉĞƚ ^ƚljƌğƚǀŝɛğƌŝěğŷŷğɛăŵŵğŷśğŷőƚŝůǀăƌɛğůɛžŵğƌőŝƚƚƌğɖƌğɛğŷƚăŷƚɛŭăɖžő ĚĞůƚĂŬĞƌŶĞŝŚĞŶŚŽůĚƚŝůůŽǀŽŵŝŶƚĞƌŬŽŵŵƵŶĂůĞƐĞůƐŬĂƉĞƌƐΑϮϰ ^ƚljƌğƚ ĂŶďĞĨĂůĞƌĂƚŝŶŶĚĞŬŶŝŶŐƐŬũĞƌǀĞĚƚŝůƐŬƵĚĚĨƌĂĚĞůƚĂŬĞƌŶĞ ϭ ^ƚljƌğƚĩƌğŵŵğƌĩɔůőğŷěğŝŷŷɛƚŝůůŝŷőƚŝůƌğɖƌğɛğŷƚăŷƚɛŭăɖğƚ ϭ ZĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚǀĞĚƚĂƌĨƌĞŵůĂŐƚĞĨŽƌƐůĂŐƚŝůĚƌŝĨƚƐďƵĚƐũĞƚƚŽŐ ŝŷǀğɛƚğƌŝŷőɛďƶěɛũğƚƚĩžƌϯϭϯžőɔŭžŷžŵŝɖůăŷϯϭϯʹϯϭϱ Ϯ /ŶŶĚĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚůŝŐĞƌĞĊƌƐƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚƐŬũĞƌǀĞĚƚŝůƐŬƵĚĚĨƌĂ ĚĞůƚĂŬĞƌŶĞ

106 h ^: dd, E >/E' /ƌğɖƌğɛğŷƚăŷƚɛŭăɖɛŵɔƚğϭϯ ĂƉƌŝůϮϭϭǀĞĚƚŽŬƌĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌϮϭϭ ŵğě ƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶϮϭϮͲϮϭϰ ĞŶǀĞĚƚĂƚƚĞƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶŚĂƌĚĂŶŶĞƚƵƚŐĂŶŐƐƉƵŶŬƚĞƚĨŽƌ ĨƌĞŵůĂŐƚĞďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐ :Ĩ ĚĞŶǀĞĚƚĂƚƚĞƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞƌĨƌĞŵůĂŐƚĞďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐŚŽǀĞĚƐĂŬĞůŝŐũƵƐƚĞƌƚŝĨŽƌŚŽůĚƚŝů ĨƆůŐĞŶĚĞƉƵŶŬƚĞƌ ĞƐƆŬƐĨŽƌǀĞŶƚŶŝŶŐĞƌ ĞŶŶĞŐĂƚŝǀĞƵƚǀŝŬůŝŶŐĞŶŝďĞƐƆŬƐƚĂůůĨŽƌƚƐĂƚƚĞŝϮϭϭ ŽŐŽŐƐĊϮϭϮŚĂƌƐƚĂƌƚĞƚƐǀĂŬƚ WĊďĂŬŐƌƵŶŶĂǀĚĞƚƚĞŚĂƌƐƚLJƌĞƚũƵƐƚĞƌƚŶĞĚďĞƐƆŬƐĨŽƌƵƚƐĞƚŶŝŶŐĞŶĞũĨ ƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶ ƉĊĨƆůŐĞŶĚĞŵĊƚĞ dƌžŵɛɔ Ϯϲ ďğɛɔŭ ŵžƚžɖɖƌŝŷŷğůŝőϯθ ďğɛɔŭ ůƚă ϱ ďğɛɔŭ ŵžƚžɖɖƌŝŷŷğůŝőϱϱ ďğɛɔŭ <ŝƌŭğŷğɛ ϭθ ďğɛɔŭ ŵžƚžɖɖƌŝŷŷğůŝőϭϳ ďğɛɔŭ EĂƌǀŝŬ ϯϲ ďğɛɔŭ ŵžƚžɖɖƌŝŷŷğůŝőϰϰ ďğɛɔŭ ĞƐƆŬƐĨŽƌǀĞŶƚŶŝŶŐĞŶĞǀĂƌĨŽƌƆǀƌŝŐŝdƌŽŵƐƆŽŐ ůƚăƌğěƶɛğƌƚĩƌăśśǀ Ϯϵϱ ŽŐ ϲ ƚŝůϯϭϭͳďƶěɛũğƚƚğƚ dŝůƚăŭ ĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶĞŶŽŐƐƚLJƌĞƚŝǀĞƌŬƐĂƚƚĞĞŶƌĞŬŬĞƐƚƌĂŬƐƚŝůƚĂŬƐŽŵŵĞƌĞŶŽŐŚƆƐƚĞŶ Ϯϭϭ ĚĂĚĞƚǀŝƐƚĞƐĞŐĂƚĚĞŶĨŽƌǀĞŶƚĞĚĞƆŬŶŝŶŐĞŶŝŬŝŶŽďĞƐƆŬĞƚƵƚĞďůĞ ŽŐ ŶĞĚŐĂŶŐĞŶĨŽƌƚƐĂƚƚĞ ĨĨĞŬƚĞŶĂǀĚŝƐƐĞƚŝůƚĂŬĞŶĞĞƌŝŶŶĂƌďĞŝĚĞƚŝďƵĚƐũĞƚƚĞƚ Ϯ ϯ ϳ ϴ ϵ ϭ ϭϭ ϭϯ ϭϱ ϭϳ ϭθ Ϯ Ϯϭ dŝůƚăŭ /ŶƚĞƌŶůƆƐŶŝŶŐƉĞƌŵŝƐũŽŶƉƌŽŐƌĂŵƐũĞĨ /ŶƚĞƌŶůƆƐŶŝŶŐƉĞƌŵŝƐũŽŶŵĂƌŬĞĚƐƐũĞĨ ZĞĚƵŬƐũŽŶŝŶƚĞƌŶĞƚƚůŝŶũĞ ŶLJĂǀƚ ŝůůğƚƚɛăůőőũğŷŷžŵŭŝžɛŭ ĞͲďŝůůĞƚƚ ƵƚŽŵĂƚĞƌ ZĞĚƵŬƐũŽŶĂŶŶŽŶƐĞĂǀƚĂůĞƌEŽƌĚůLJƐ ZĞĚƵŬƐũŽŶĂŶŶŽŶƐĞĂǀƚĂůĞƌŝdƌŽŵƐƆ ELJƌĞŶŚŽůĚƐŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞdƌŽŵƐƆ KǀĞƌƚĂŬĞůƐĞĂǀƌĞŶŚŽůĚ ůƚă ELJƌĞŶŚŽůĚƐĂǀƚĂůĞEĂƌǀŝŬ ZĞĚƵŬƐũŽŶĂŶŶŽŶƐĞĂǀƚĂůĞ&ƌĞŵŽǀĞƌ ELJƚĞůĞĨŽŶĂǀƚĂůĞ ŝůůğƚƚɛăůőĩžƌdƌžŵɛɔ/ěƌğƚƚɛůăő ^Ƶŵ ǀĚ ĨĨĞŬƚϮϭϭ ĨĨĞŬƚϮϭϮ ĨĨĞŬƚϮϭϯ ϭ ϴϭ ϴϭ ϭ ϲϲϳ ϯθϰ ϮϮϰ ϭ Ϯϯϳϯ ϴ ϳ Ϯ ϭθϰϱϯϯ ϭϯ ϭϯ Ϯ ϭϱ ϭθ Ϯϰ Ϯ ϲϲ ϲϲ Ϯ ϭϱϯθ ϵθ ϵθ Ϯ Ϯϱϯ Ϯϳϲ ϯ ϭϱϲ ϭϱϲ ϱ ϭθϰ ϭθϰ ϱ ϯϯϭϯϲ ϭϰϰ ϭϰϰ ϭ ϰϯ ϰϯ ϲ ϮϮϱ ϮϮϱ ϰϭϭϳϯϲ Ϯϵϭϯ Ϯϳϰϱ /ƚŝůůğőőśăƌɛƚljƌğƚǀğěƚăƚƚljƚƚğƌůŝőğƌğŭƶƚƚžőƚŝůƚăŭŝɛƚljƌğŵɔƚğϭϭ ĂƉƌŝůŝĊƌ Ͳ <ƵƚƚĂǀLJƚƚĞƌůŝŐĞƌĞĞŶƐƚŝůůŝŶŐĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƚŝǀƚ ĐĂ ϰ ŝŷŭů ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌ Ͳ <ƵƚƚĂǀƚŝůƐŬƵĚĚĞƚƚŝůdƌŽŵƐƆ/ŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůĞ&ŝůŵĨĞƐƚŝǀĂůĨƌĂϮϭϯ ϭθϯ Ͳ Ͳ &ƌğŵůğŝğăǀŭžŷƚžƌğƌ ĐĂ ϭ Ͳ Ͳ ZĞĚƵŬƐũŽŶĂǀĚĂŐƚŝůďƵĚĞƚŝdƌŽŵƐƆ ĐĂ ϲ Ͳ ĞƚƚĞƵƚŐũƆƌĐĂ ϯ ͲŝϮϭϮ ŽŐĐĂ ϳϱ ͲĨƌĂϮϭϯ ŝɛɛğƚŝůƚăŭğŷğğƌƚăƚƚŝŷŷŝ ďƶěɛũğƚƚĩžƌɛůăőğƚ

107 DŽƌĂƌĞŶƚĞƌ DŽƌĂƌĞŶƚĞƌƚŝůdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞƉĊƵƚĞƐƚĊĞŶĚĞŚƵƐůĞŝĞĨƌĂϮϭϭĞƌďƵĚƐũĞƚƚĞƌƚŝŶŶ ŵğěŭƌ ϯϱ Ͳ ZĞŶƚĞƵƚŐŝĨƚĞƌŬŶLJƚƚĞƚƚŝůŶĞĚďĞƚĂůŝŶŐƐĂǀƚĂůĞŶƉĊϮ ͲůĊ ĂůůĞƌĞĚĞŝŶŶĞŝďƵĚƐũĞƚƚĞƚ ƐůŝŬĂƚƚŽƚĂůĞŵŽƌĞƌĞŶƚĞƌ ƌğŷƚğƌƚŝůdƌžŵɛɔŭžŵŵƶŷğğƌ ďƶěɛũğƚƚğƌƚƚŝůŭƌ ϱϱ Ͳ KƉƉƚĂŬĂǀůĊŶƚŝůĊĚĞŬŬĞƵĚĞŬŬĞƚŝŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐƌĞŐŶƐŬĂƉĞƚʹƌĞŶƚĞƌŽŐĂǀĚƌĂŐ ^ƚljƌğƚśăƌŝŝŷŷɛƚŝůůŝŷőƚŝůǀğěƚăŭžŵċƌɛƌğőŷɛŭăɖğƚĩžƌϯϭϭŝŷŷɛƚŝůƚɖċăƚƶěğŭŭğƚɖċ ŝŷǀğɛƚğƌŝŷőɛƌğőŷɛŭăɖğƚ ƚžƚăůƚŭƌ ϰ ϱϯθ ϴϭ ͲĚĞŬŬĞƐŝŶŶǀĞĚŽƉƉƚĂŬĂǀůĊŶ >ĊŶĞŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞĞƌďĞƌĞŐŶĞƚƵƚĨƌĂĂƚůĊŶĞŽƉƉƚĂŬŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞƐŽŵƚƌĞŶƚŵŝĚƚŝϮϭϮ ŽŐƚŝůĞŶƌĞŶƚĞƉĊϯ й ĞƚƚĞĞƌůĂŐƚŝŶŶŝďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐĞƚ ǀĚĞůŝŶŐƐŵĞƐƐŝŐĨŽƌĚĞůĞƌ ĚĞƚƚĞƐĞŐƉĊĨƆůŐĞŶĚĞŵĊƚĞ ǀĚĞůŝŶŐ Ϯ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐ ϯ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ ůƚă ϰ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ<ŝƌŬĞŶĞƐ ϱ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽEĂƌǀŝŬ ϲ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚ ^Ƶŵ >ĊŶĞͲ ǀĚƌĂŐƐͲ ďğůɔɖ ƚŝě ϵϭϱϯϳϵ ϭċƌ ϱϭϯϳϯ ϭċƌ ϯϵϰϱθ ϭċƌ ϴϭϰϳϱϱ ϭċƌ ϭθϵϭϭϯ ϱċƌ ϰϱϯθθ ƌůŝőğ ZĞŶƚĞ ĂǀĚƌĂŐ Ċƌϭ ϯй ϵϭϱϯθ Ϯϴ ϱϭϯϳ ϭϲ ϯϵϰϱθ ϭϯ ϴϭϰϳϲ Ϯϱ ϯϳθϯϯ ϱϳ ϲϰϭϵθϭ ϭϯθ ŝőŝƚăůŝɛğƌŝŷő ĞƚĞƌŶĊĂǀŬůĂƌƚŚǀŽƌĚĂŶĚŝŐŝƚĂůŝƐĞƌŝŶŐƐƉƌŽƐũĞŬƚĞƚƐŬĂůƌĞŐŶƐŬĂƉƐĨƆƌĞƐ ŽŐĚŝƐƐĞ ĨƆƌŝŶŐĞŶĞĞƌƚĂƚƚŝŶŶŝďƵĚƐũĞƚƚĞƚ /ƵƚŐĂŶŐƐƉƵŶŬƚĞƚǀĂƌĚĞŶƐĞŶƚƌĂůĞ ĨŝŶĂŶƐŝĞƌŝŶŐƐŽƌĚŶŝŶŐĞŶŬŶLJƚƚĞƚƚŝůĚŝŐŝƚĂůŝƐĞƌŝŶŐĞŶďƵĚƐũĞƚƚĞƌƚƐŽŵĨŝŶĂŶƐŝĞůůůĞĂƐŝŶŐ WĊŐƌƵŶŶĂǀƐĞŶƚƌĂůĞĨƆƌŝŶŐĞƌĞƌĚĞƚƚĞĞŶĚƌĞƚƐůŝŬĂƚŚĞůĞĨŝŶĂŶƐŝĞƌŝŶŐƐŽƌĚŶŝŶŐĞŶƚĂƐ ŝŷŷŝěğŷğŷŭğůƚğŭŝŷžɛƌğőŷɛŭăɖğƌ ŽŐ&ŝůŵΘ<ŝŶŽƐĂŶĚĞůƉĊϳйĂǀĂůůĞŬŽƐƚŶĂĚĞƌ ĨƆƌĞƐƐŽŵĚƌŝĨƚƐƚŝůƐŬƵĚĚ h ^: ddϯϭϯk't<kekd/w> EϮϭϯͲϮϭϱ ĞƚĞƌĨŽƌϮϭϮďƵĚƐũĞƚƚĞƌƚŵĞĚĚƌŝĨƚƐͲŽŐĨŝŶĂŶƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌƉĊŬƌ ϰϵ ϯϵϯ Ͳ ǀĚĞƚƚĞƵƚŐũƆƌ ƚŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğϯ ϰθ Ͳ ŝŷŭůƶěğƌƚăǀƚăůğžŵƚŝůďăŭğďğƚăůŝŷőăǀǀğƌěŝğŷăǀ&žŭƶɛŭŝŷž ƉĊϭ Ϯ ͲŝϮϭϮ ƌŝĩƚɛƶƚőŝĩƚğƌğƌɖċϰϰ ϰϵ Ͳ ŽŐĨŝŶĂŶƐƵƚŐŝĨƚĞƌƉĊϰ ϴϱ Ͳ ƵĚƐũĞƚƚĞƚŐŝƌĞƚƉŽƐŝƚŝǀƚĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚƉĊŬƌ ϵϳ ͲŝϮϭϮ &ƌăϯϭϯĩăůůğƌƚŝůďăŭğďğƚăůŝŷőɛžƌěŷŝŷőğŷĩžƌ&žŭƶɛŭŝŷžďžƌƚ ŽŐŽǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞƌĨƌĂĞŝĞƌŶĞ ƌğěƶɛğƌğɛěğƌŵğěƚŝůϭ Ϯϴ Ͳ &ŽƌϮϭϯǀŝƐĞƌĚĞƌĨŽƌďƵĚƐũĞƚƚĞƚĞƚĚƌŝĨƚƐŵĞƐƐŝŐ ƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚƉĊϭ ϲϱ Ͳ ŽŐŝϮϭϰƉĊϭ ϭϯ Ͳ &ƌăϯϭϱğƌ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽĨĞƌĚŝŐŵĞĚŶĞĚďĞƚĂůŝŶŐĂǀůĊŶƉĊŬŝŶŽƚĞŬŶŝƐŬƵƚƐƚLJƌŝdƌŽŵƐƆ ŚǀŝůŬĞƚ ƌğěƶɛğƌğƌĩŝŷăŷɛƶƚőŝĩƚğŷğŵğěđăϯ ŵŝůů ƵĚƐũĞƚƚĞƚǀŝƐĞƌĚĞƌĨŽƌĞƚŽǀĞƌƐŬƵĚĚƉĊϲϴϳ Ͳ

108 ϭ ^T<^&KZs EdE/E' Z &ŝůŵƚŝůĩăŷő /ƵƚŐĂŶŐƐƉƵŶŬƚĞƚĞƌĚĞƚĨŝůŵƚŝůĨĂŶŐĞƚƐŽŵĞƌƐƚLJƌĞŶĚĞĨŽƌďĞƐƆŬƐƚĂůůĞŶĞƉĊůĂŶĚƐďĂƐŝƐ ŶƚĂůů ĨŝůŵƚŝƚůĞƌƐŽŵƚŝůďLJƐĨŽƌŬŝŶŽŽƉƉƐĞƚŶŝŶŐŚĂƌŝŵĂŶŐĞĊƌůŝŐŐĞƚƐƚĂďŝůƚƉĊĐĂ ϮϮƚŝƚůĞƌŝĊƌĞƚ ŽŐ ĚĞƚƚĞďĞƐƚĞŵŵĞƐĂǀĨŝůŵďLJƌĊĞŶĞ ĨŝůŵĚŝƐƚƌŝďƵƚƆƌĞŶĞ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐŚĂƌŝƉƌĂŬƐŝƐĂůůƚŝĚ ƐĂƚƚŽƉƉƐĂŵƚůŝŐĞƚŝƚůĞƌ ŵğŷɛăŷƚăůůƚŝƚůğƌŝ ůƚăśăƌůŝőőğƚŝƌƶŷěƚϯ ŝeăƌǀŝŭƌƶŷěƚϭϱ ŽŐŝ <ŝƌŭğŷğɛƌƶŷěƚϭϭ WƵďůŝŬƵŵƐŝŶƚĞƌĞƐƐĞŶŬŶLJƚƚĞƚƚŝůĚĞĂůůĞƌƐƚƆƌƐƚĞƚŝƚůĞŶĞĞƌŶŽƌŵĂůƚĂǀŐũƆƌĞŶĚĞĨŽƌŚǀŽƌŐŽĚƚ ŬŝŶŽĊƌĞƚďůŝƌ ϭйăǀƚŝƚůğŷğɛƚċƌĩžƌžǀğƌśăůǀɖăƌƚğŷăǀďğɛɔŭğƚ ŽŐďĞƐƆŬĞƚƉĊĚĞƚŝŵĞƐƚ ƉŽƉƵůčƌĞĂǀĚŝƐƐĞƐƚĊƌŶŽƌŵĂůƚĨŽƌŽǀĞƌϭ ϯăǀěğƚƚžƚăůğŭŝŷžďğɛɔŭğƚ ^ŽŵĞƚƵƚǀŝŬůŝŶŐƐƚƌĞŬŬ ŝğƚůğŷőƌğɖğƌɛɖğŭƚŝǀɛğƌŵăŷăƚǀŝŭƚŝőśğƚğŷăǀěğɛƚɔƌɛƚğɖƶďůŝŭƶŵɛěƌăőğƌŷğśăƌďůŝƚƚɛƚăěŝő ƐƚƆƌƌĞ ŵğŷɛŵğůůžŵɛŭŝŭƚğƚăǀĩŝůŵğƌśăƌƚăɖƚŷžğƚğƌƌğŷő DĂŶĂŶƚĂƌĂƚĚĞƚƚĞŐũĞůĚĞƌĞŶ ƚljɖğĩŝůŵğƌɛžŵɖƶďůŝŭƶŵŷċğƌŵğƌƚŝůďɔljğůŝőƚŝůċɛğɖċăŷěƌğěŝɛƚƌŝďƶɛũžŷɛŭăŷăůğƌ ŵğŷɛěğ ƐƚŽƌĞŽŐǀŝŬƚŝŐĞĨŝůŵĞŶĞƆŶƐŬĞƌƉƵďůŝŬƵŵĨŽƌƚƐĂƚƚĊƐĞƉĊŬŝŶŽ sğěċɛƚƶěğƌğďğɛɔŭğƚɖċěğϱͳϲďğɛƚďğɛɔŭƚğĩŝůŵğŷğĩƌăċƌƚŝůċƌ ŬĂŶŵĂŶůĞƚƚƐĞŚǀŝůŬĞĊƌ ƐŽŵŚĂƌŚĂƚƚŐŽĚƚďĞƐƆŬ ŽŐŚǀŝůŬĞĊƌƐŽŵŚĂƌǀčƌƚƐǀĂŬĞƌĞ /ĞƚŐŽĚƚŬŝŶŽĊƌƐŽŵϮϵŚĂĚĚĞ ŵăŷŝdƌžŵɛɔĩğŵĩŝůŵğƌŵğěďğɛɔŭžǀğƌϭ ŽŐŝƚŝůůĞŐŐĞƚƉĂƌƚŝƚůĞƌƌĞƚƚƵŶĚĞƌϭ ƌğƚğƚƚğƌ ƐŽŵǀĂƌĞƚďĞƚLJĚĞůŝŐƐǀĂŬĞƌĞŬŝŶŽĊƌ ŚĂĚĚĞŵĂŶŬƵŶƚŽƚŝƚůĞƌŵĞĚŵĞƌĞŶŶϭ ďğɛɔŭ ƐĂŵƚĞŶƚŝƚƚĞůƌĞƚƚƵŶĚĞƌϭ /ϮϭϭŚĂĚĚĞŵĂŶĨŽƌƐĊǀŝĚƚƚƌĞƚŝƚůĞƌďĞƐƆŬŽǀĞƌ ϭ ŵğŷěăǀăƌěğƚůăŷőƚŷğěƚŝůĩŝůŵŷƶŵŵğƌĩŝƌğɖċďğɛɔŭɛƚžɖɖğŷ ϮϭϮĞƌĂǀŵĂŶŐĞŝďƌĂŶƐũĞŶƉĊĨŽƌŚĊŶĚƐƉĊĚĚƚŝůĊďůŝĞƚƚĂƚĚĞďĞƐƚĞŬŝŶŽĊƌĞŶĞƉĊŵĂŶŐĞĊƌ ĞƚƚĞďĞŐƌƵŶŶĞƚŝĂƚĨŝůŵƚŝůŐĂŶŐĞŶŝϮϭϮŝŶŶĞŚŽůĚĞƌĞŶƌĞŬŬĞƐƚŽƌĞƚŝƚůĞƌ ŵğěďğƚljěğůŝő ďğɛɔŭɛɖžƚğŷɛŝăů DŝŶƐƚĨŝƌĞĂǀĚŝƐƐĞĞƌĂǀĚĞŶƚLJƉĞƚŝƚůĞƌƐŽŵŬĂŶĨŽƌǀĞŶƚĞĞƚŵĞŐĞƚŚƆLJƚ ďğɛɔŭ ŽǀĞƌϭ ŝdƌžŵɛɔ /ƚŝůůğőőŝŷŷğśžůěğƌċƌğƚğŷθͳϭăŷěƌğɛƚžƌĩŝůŵğƌɛžŵďɔƌĩċğƚ ŐŽĚƚďĞƐƆŬ EŽƌŵĂůƚďƆƌĞŶƐůŝŬĨŝůŵƚŝůŐĂŶŐǀčƌĞĞŶƐďĞƚLJĚĞŶĚĞŵĞĚĞƚŐŽĚƚŬŝŶŽĊƌ ƚĩžƌśžůěɛžŵğƌǀğƌěƚċŭžŵŵğŷƚğƌğğƌăƚěğƚğƌǀğůěŝőɛƚžƌĩžƌɛŭũğůůɖċĩŝůŵƚŝůĩăŷőğƚŝ ĨƆƌƐƚĞŽŐĂŶĚƌĞŚĂůǀĊƌ ϭăǀěğϭϱƚŝƚůğŷğŵğěɛƚɔƌɛƚďğɛɔŭɛɖžƚğŷɛŝăůğśăƌɖƌğŵŝğƌğŝăŷěƌğ ŚĂůǀĊƌ ŚǀŽƌĂǀƐĂŵƚůŝŐĞĂǀĚĞĨŝƌĞƚŝƚůĞŶĞŵĞĚĚĞĂůůĞƌƐƚƆƌƐƚĞďĞƐƆŬƐĨŽƌǀĞŶƚŶŝŶŐĞŶĞ ŶĚƌĞĨŽƌŚŽůĚ <ŝŷžďğɛɔŭğƚśăƌőċƚƚŷğěŵğěžǀğƌϭϲйĩƌăϯϵƚŝůϯϭϭ DLJĞĂǀĚĞŶŶĞŶĞĚŐĂŶŐĞŶŬĂŶŶŽŬ ŬŶLJƚƚĞƐƚŝůĨŝůŵƚŝůĨĂŶŐĞƚ ƐŽŵƚĂůůĞŶĞŽǀĞƌŚĞŶǀŝƐĞƌƚŝů DĞŶĚĞƚĞƌŽŐƐĊŶŽĞƵƐŝŬŬĞƌŚĞƚŬŶLJƚƚĞƚ ƚŝůžŵŷğěőăŷőğŷžőɛċŭăŷŭŷljƚƚğɛƚŝůŵğƌɛƚƌƶŭƚƶƌğůůğğŷěƌŝŷőğƌŝĩžƌďƌƶŭğƌǀăŷğŷğ &ŝůŵ ƚŝůďljɛŝɛƚăěŝőĩůğƌğŭăŷăůğƌ ŽŐƉƌŝŵčƌŵĊůŐƌƵƉƉĞŶ ƵŶŐĚŽŵŵĞŶ ŚĂƌŐĞŶĞƌĞůƚĨĊ ďğƚğŷŭğůŝőśğƚğƌƚŝůƚŝůőăŷőƚŝůĩğƌɛŭĩŝůŵőũğŷŷžŵƶůžǀůŝőŷğěůăɛƚŷŝŷőăǀĩŝůŵğƌɖċŝŷƚğƌŷğƚƚ s ͲƉƌŝƐĞŶĞŚĂƌĨĂůƚďĞƚLJĚĞůŝŐ ŽŐĚĞƚƐĊŬĂůƚĞ s ͲǀŝŶĚƵĞƚ ĚĞŶƚŝĚƐŵĞƐƐŝŐĞĂǀƐƚĂŶĚĞŶĨƌĂ ŬŝŶŽƉƌĞŵŝĞƌĞƚŝů s ͲƉƌĞŵŝĞƌĞ ĞƌŬŽƌƚĞƌĞĞŶŶŶŽĞŶƐŝŶŶĞƚŝĚůŝŐĞƌĞ &ĂůůĞƚĨƌĂϮϵŚĂƌǀčƌƚ ŬƌĂĨƚŝŐĞƌĞĞŶŶĨŝůŵƚŝůĨĂŶŐĞƚƐŬƵůůĞƚŝůƐŝ ŽŐǀŝŽƉƉůĞǀĚĞŝƚŝůůĞŐŐŝϮϭϭĂƚĨůĞƌĞƚŝƚůĞƌǀŝŚĂĚĚĞ ĨŽƌǀĞŶƚŝŶŐĞƌƚŝů ŝŭŭğɛůžƚŝůěğŷőƌăěěğƚǀăƌĩžƌǀğŷƚğƚ ĞƚƚĞƚLJĚĞƌƉĊĂƚĚĞƚŽŐƐĊĞƌĂŶĚƌĞ ĨŽƌŚŽůĚĞŶŶďĂƌĞĨŝůŵƚŝůĨĂŶŐĞƚƐŽŵƐƉŝůůĞƌŝŶŶ ŽŐĚĞƚĞƌĚĞƌĨŽƌĨŽƌŶƵĨƚŝŐĊďƵĚƐũĞƚƚĞƌĞƵƚĨƌĂ ĂƚŵĂŶůĂŶĚĞƌŶŽĞůĂǀĞƌĞďĞƐƆŬƐŵĞƐƐŝŐŝϮϭϮ ĞŶŶĚĞƚŵĂŶŬĂŶĨŽƌǀĞŶƚĞƵƚĨƌĂĂŶƚĂůůĞƚ ƐƚŽƌĞĨŝůŵƚŝƚůĞƌ

109 dzkd^t KǀĞƌƐŝŬƚĞŶƵŶĚĞƌǀŝƐĞƌďĞƐƆŬƐƵƚǀŝŬůŝŶŐĞŶƐŝĚĞŶĊƉŶŝŶŐĞŶĂǀĚĞƚŶLJĞŬŝŶŽĂŶůĞŐŐĞƚŝϮϱ dzkd^t ƌ Ϯϱ Ϯϲ Ϯϳ Ϯϴ Ϯϵ Ϯϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ ĞƐƆŬ ϯθϭϯ ϯϱϰϯϰ ϮϳϳϰϮϭ ϮϴϵϲϮ Ϯϵϵϱϱ Ϯϲϰϵϯ ϮϱϭϴϮϴ Ϯϲ ƵĚƐũĞƚƚ KŵƐĞƚŶŝŶŐ ϯϱ Ϯϭϯϵϳϯϲ ϯϯ ϮϭϱϳϳϯϮϰ ϯϰ Ϯϭϯϵϰ ϯϭ ϮϮϳϱϳϳϭϯ Ϯϵϱ Ϯϰϯϴϰϯϰϰ Ϯϵ Ϯϭϴϯϰϯϵ Ϯϴ Ϯϭϰϲϰϭϵ Ϯϲ ϮϮϲϮ ^ŶŝƚƚƉƌŝƐ ϲϵ ϵϰ ϳ ϲϰ ϳϮ ϱϲ ϳϴ ϳϯ ϴϭ ϰϯ ϴϯ ϴϮ ϴϱ Ϯϯ ϴϳ ƵĚƐũĞƚƚ ϳϰ ϳϳ ϳϱ ϳϲ ϱ ϳϴ ϴϭ ϴϯ ϴϳ Kinobesøk pr år Besøk 25 Budsjett ƚƚğƌĩɔƌɛƚğŭǀăƌƚăůůŝőőğƌŵăŷěƌɔljƚθďğɛɔŭğƚƚğƌϯϭϭͳƚăůůğŷğ ϮϭϮͲďĞƐƆŬĞƚŝŶŬůƵĚĞƌĞƌ ŽŐƐĊŽǀĞƌϰ ϮďĞƐƆŬŬŶLJƚƚĞƚƚŝůƐŬŽůĞĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚĞƌ ŚǀŽƌĚĞƚŝŬŬĞĞƌƐŽůŐƚŽƌĚŝŶčƌĞ ďŝůůğƚƚğƌ,žůěğƌŵăŷěğƚƚğďğɛɔŭğƚƶƚğŷžŵ ůŝőőğƌŵăŷěğƌŵğěđă ϱ ďğɛɔŭďăŭϯϭϭ / ĨŽƌŚŽůĚƚŝůĞƚĨůĂƚƚďƵĚƐũĞƚƚŵĊůƉĊϮϲ ďğɛɔŭ ůŝőőğƌǀŝğƚƚğƌĩɔƌɛƚğŭǀăƌƚăůϳ ďğɛɔŭ ĞƚƚĞƌƐŬũĞŵĂ ĞƚďƆƌƚĂƐŚĞŶƐLJŶƚŝůĂƚĨƆƌƐƚĞŬǀĂƌƚĂůŚĂƌŚĂƚƚĨĊƐƚŽƌĞĨŝůŵƚŝƚůĞƌ ŽŐĂƚĂŶĚƌĞŚĂůǀĊƌƐĞƌůĂŶŐƚ ďğěƌğƶƚŵśƚ ĚĞƚƚĞ ĂƐĞƌƚƉĊĨŝůŵƚŝůĨĂŶŐĞƚĨƌĂƐŽŵŵĞƌĞŶĂǀ ĂŶƐĞƌĂĚŵ ĚŝƌĞŬƚƆƌĚĞƚƐŽŵ ƐĂŶŶƐLJŶůŝŐĂƚŵĂŶŬůĂƌĞƌĊŽƉƉŶĊďĞƐƆŬƐƚĂůůƉĊůŝŶũĞŵĞĚϮϭ ĚǀƐ ƌƶŷěƚϯϲ ďğɛɔŭ ĞƚƚĞĞƌůĂŐƚŝŶŶƐŽŵĨŽƌƵƚƐĞƚŶŝŶŐŝĨƌĞŵůĂŐƚĞďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐ /ƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶǀĂƌĚĞƚďƵĚƐũĞƚƚĞƚŵĞĚϮϴ ďğɛɔŭ KǀĞƌƐŝŬƚĞŶƵŶĚĞƌǀŝƐĞƌŚǀŽƌĚĂŶĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚĞƚŝĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞŶĚƌĞƐǀĞĚƵůŝŬĞďĞƐƆŬƐƚĂůů ĞƐƆŬƐƚĂůů ϯ Ϯϵ Ϯϴ Ϯϳ Ϯϲ Ϯϱ Ϯϰ s ϮͲdZKD^T ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ Ͳϭϵϱϲϵ Ͳϭϯϱϱϭ Ͳϭϯϵϯϳ Ͳϭϰϴϵϰ Ͳϴϴϳϯ ͲϵϮϰϳ ͲϭϮϮ Ͳϰϭϵϳ Ͳϰϱϲ Ͳϱϱϰϱ ϰθ ϭϯ Ͳϴϳϭ ϱϭϱϲ ϰθϭϳ ϯθϰ ϵθϯϯ ϵϱθ ϴϰϳϳ ϭϰϱϵ ϭϰϭϵϲ Ϯϭϱ ͲϯϮϳϯ ͲϮϳϯϳϲ ͲϮϮϲϴ ͲϭϳϵϴϮ ͲϭϯϮϴϲ Ͳϴϱϴϵ Ͳϯϴϵϯ

110 >d KǀĞƌƐŝŬƚĞŶƵŶĚĞƌǀŝƐĞƌďĞƐƆŬƐƵƚǀŝŬůŝŶŐĞŶƐŝĚĞŶϮϱ >d ƌ Ϯϱ Ϯϲ Ϯϳ Ϯϴ Ϯϵ Ϯϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ ĞƐƆŬ ϯϯϱϰϭ ϯϯϵϵϭ ϯϳϳϳϳ ϱϱϲϳϰ ϱϳϵϰϭ ϰϵϱϱϵ ϰϲϵϯϰ ϱ ƵĚƐũĞƚƚ ϳ ϲϱ ϲ ϱϱ ϱ KŵƐĞƚŶŝŶŐ ϮϲϵϲϯϮ Ϯϭϰϲϱ ϮϲϯϯϮϴ ϰϯϯϯϯϰ ϰϲϰϭϳϯ ϰϭϯϰθϭθ ϰϭϰϭϱϰϳ ϰϯϱ ^ŶŝƚƚƉƌŝƐ ϲϯ ϲ ϲϱ ϲ ϲϵ ϳ ϳϱ ϰθ ϳϵ ϰϲ ϴϯ ϰϯ ϴϴ Ϯϲ ϴϳ ƵĚƐũĞƚƚ ϳϲ ϱ ϳϴ ϴ ϴϯ ϴϳ Kinobesøk pr år Besøk 35 Budsjett ƚƚğƌĩɔƌɛƚğŭǀăƌƚăůğƌďğɛɔŭɛƚăůůğŷğžŵƚƌğŷƚŝěğŷƚŝɛŭğŵğěďğɛɔŭğƚĩƌăŝĩũžƌ DĂŶůŝŐŐĞƌŶĊ ĂŬŬƵŵƵůĞƌƚĐĂ ϯ ϵďğɛɔŭďăŭğƚĩůăƚƚɖğƌŝžěŝɛğƌƚďƶěɛũğƚƚŵċůɖċϱ ďğɛɔŭ KŐƐĊŚĞƌďƆƌĚĞƚƚĂƐŚĞŶƐLJŶƚŝůĂƚĂŶĚƌĞŚĂůǀĊƌƐĞƌůĂŶŐƚďĞĚƌĞƵƚŵŚƚ ƐƚŽƌĞĨŝůŵƚŝƚůĞƌ ĂƐĞƌƚ ƉĊĨŝůŵƚŝůĨĂŶŐĞƚĨƌĂƐŽŵŵĞƌĞŶĂǀ ĂŶƐĞƌĂĚŵ ĚŝƌĞŬƚƆƌĚĞƚƐŽŵƐĂŶŶƐLJŶůŝŐĂƚŵĂŶŬůĂƌĞƌĊ ŽƉƉŶĊďĞƐƆŬƐƚĂůůƉĊůŝŶũĞŵĞĚϮϭ ĚǀƐ ϱ ďğɛɔŭ ĞƚƚĞĞƌůĂŐƚŝŶŶƐŽŵĨŽƌƵƚƐĞƚŶŝŶŐŝ ĨƌĞŵůĂŐƚĞďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐ /ƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶǀĂƌĚĞƚďƵĚƐũĞƚƚĞƚŵĞĚϱϱ ďğɛɔŭ KǀĞƌƐŝŬƚĞŶƵŶĚĞƌǀŝƐĞƌŚǀŽƌĚĂŶĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚĞƚŝĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞŶĚƌĞƐǀĞĚƵůŝŬĞ ďğɛɔŭɛɛđğŷăƌŝğƌ ĞƐƆŬƐƚĂůů ϲϱ ϲ ϱϱ ϱ ϰϱ ϰ ϮϭϮ Ͳϵϵϴϰ Ͳϲϳϴ ͲϮϭϳϮ ϭϳϯϳ ϱϲϰϯ ϵϱϰθ s ϯͳ >d Ϯϭϯ Ͳϵϭϲ ͲϱϮϱϲ ͲϭϯϱϮ Ϯϱϱϰ ϲϰϱϳ ϭϯϲϭ Ϯϭϰ Ͳϴϰϰϰ ͲϰϱϰϮ Ͳϲϰϭ ϯϯϲϰ ϳϭϲϱ ϭϭϲϳ Ϯϭϱ Ͳϴϰϳϳ Ͳϰϱϳϱ Ͳϲϳϰ ϯϯϯϭ ϳϭϯϮ ϭϭϯϰ

111 </Z< E ^ KǀĞƌƐŝŬƚĞŶƵŶĚĞƌǀŝƐĞƌďĞƐƆŬƐƵƚǀŝŬůŝŶŐĞŶƐŝĚĞŶϮϱ </Z< E ^ ƌ Ϯϱ Ϯϲ Ϯϳ Ϯϴ Ϯϵ Ϯϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ ĞƐƆŬ ϭϯϭϰ ϭϭϵϲ ϭϯϯθϳ ϭϲϱϱθ ϭϳϭϯϲ ϭϰϯϵϱ ϭθϰθ ϭθ ƵĚƐũĞƚƚ ϭϰ ϭϱ ϭϳ ϭθ KŵƐĞƚŶŝŶŐ ϱϳϰϰϲθ ϲϵϯϲϯϱ ϳϲϭϴϵϴ ϭϯϯϳϳϯ ϭϯϭθϵθ ϭϭϱθϯϯϰ ϭϱθϱϯθϲ ϭϱϲϲ ^ŶŝƚƚƉƌŝƐ ϱϱ ϳ ϲϯ ϰϯ ϲϯ ϭ ϲϭ ϳϳ ϳϲ ϱ ϴϭ ϯ ϴϱ ϳϴ ϴϳ ƵĚƐũĞƚƚ ϳϴ ϴ ϴ ϴϳ Kinobesøk pr år Besøk Budsjett ƚƚğƌěŝőŝƚăůŝɛğƌŝŷőğŷŝũăŷƶăƌϯϭϭ ŚĂƌǀŝŬƵŶŶĞƚŝůďLJĞƚůĂŶŐƚĨĞƌƐŬĞƌĞĨŝůŵƚŝůďƵĚŝ<ŝƌŬĞŶĞƐ ŚǀŝůŬĞƚŚĂƌŵĞĚĨƆƌƚĞŶŵĂƌŬĂŶƚƆŬŶŝŶŐŝŬŝŶŽďĞƐƆŬĞƚ ĞƐƆŬƐƚĂůůĞŶĞŝϮϭϭǀĂƌĚĞŚƆLJĞƐƚĞƉĊ ϮĊƌ ĞƚƚĞĞƌƉĞƌŵĂŶĞŶƚĞĞŶĚƌŝŶŐĞƌƐŽŵŵĞĚĨƆƌĞƌĞƚŚƆLJĞƌĞŐƌƵŶŶďĞƐƆŬŝ<ŝƌŬĞŶĞƐ ƚƚğƌĩɔƌɛƚğŭǀăƌƚăůğƌŵăŷđă ϮďĞƐƆŬďĂŬĨũŽƌĊƌĞƚ ŽŐĐĂ ϭ ϮďĞƐƆŬďĂŬĞƚĨůĂƚƚ ƉĞƌŝŽĚŝƐĞƌƚďƵĚƐũĞƚƚŵĊůƉĊϭϴ ďğɛɔŭ ĂƐĞƌƚƉĊĨŝůŵƚŝůďƵĚĞƚŝĂŶĚƌĞŚĂůǀĊƌĂŶƐĞƌǀŝĞƚ ƐŽŵƐĂŶŶƐLJŶůŝŐĂƚǀŝŽƉƉŶĊƌƚŝůƐǀĂƌĞŶĚĞďĞƐƆŬƐƚĂůůŝϮϭϮƐŽŵŝϮϭϭ ϭθ ďğɛɔŭğƌůăőƚƚŝůőƌƶŷŷŝďƶěɛũğƚƚğƚ ŵžƚϭϳ ŝɔŭžŷžŵŝɖůăŷğŷ KǀĞƌƐŝŬƚĞŶƵŶĚĞƌǀŝƐĞƌŚǀŽƌĚĂŶĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚĞƚŝĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞŶĚƌĞƐǀĞĚƵůŝŬĞďĞƐƆŬƐƚĂůů ĞƐƆŬƐƚĂůů Ϯ ϭθ ϭϲ ϭϰ ϭϯ ϭ s ϰͳ</z< E ^ ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ ͲϯϯϮ Ͳϯϭϴ ͲϮϲϱϴ Ͳϭϲϱϭ Ͳϭϯϲϴ Ͳϭϴ Ͳϰ Ϯϳϳ ϲϯϳ ϭϲϰϯ ϭϵϯϯ ϮϮϴϯ ϯϯϵϭ ϯϱϲϵ ϯϵϯϵ ϰϵϰ ϱϯϭϲ ϱϱϳϲ Ϯϭϱ ͲϮϲϱϴ Ͳϭϴ ϲϯϳ ϮϮϴϯ ϯϵϯϵ ϱϱϳϲ

112 E Zs/< KǀĞƌƐŝŬƚĞŶƵŶĚĞƌǀŝƐĞƌďĞƐƆŬƐƵƚǀŝŬůŝŶŐĞŶƐŝĚĞŶϮϱ E Zs/< ƌ ĞƐƆŬ ϰϭϳϰ ϰϰϯϯϵ ϰϭϯθ ϰϰϯϰϲ ϰϯϲϲϵ ϯϭϲϲϯ ϯϯϭ ϯϲ Ϯϱ Ϯϲ Ϯϳ Ϯϴ Ϯϵ Ϯϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ KŵƐĞƚŶŝŶŐ Ϯϳϲϴϲ Ϯϵϳϳϱϴϯ Ϯϳϭϵϰϵ ϯϭϯϯϱϯθ ϯϯϯϯϯϯϵ ϰϰ ϮϰϮϵϲϵϯ ϰϰ Ϯϴϰϭϴϲϭ ϯϲ ϯϭϯϯ ƵĚƐũĞƚƚ ^ŶŝƚƚƉƌŝƐ ϲϰ ϳ ϲϳ ϭϱ ϲϳ ϯϯ ϳ ϲϲ ϳϰ ϰ ϳϲ ϳϰ ϴϲ ϭϭ ϴϳ ƵĚƐũĞƚƚ ϴ ϴ ϴϳ Kinobesøk pr år Besøk 32 Budsjett TŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶŽƉĞƌĞƌĞƌŵĞĚϰϰ ďğɛɔŭ ĞƚƚĞĞƌŝŬŬĞƐĂŶŶƐLJŶůŝŐĊŽƉƉŶĊ ƚƚğƌĩɔƌɛƚğŭǀăƌƚăůůŝőőğƌǀŝŷċđă ϭ ϯďğɛɔŭĩžƌăŷϯϭϭͳƚăůůğŷğ ƐŽŵůĂŶĚĞƚƉĊϯϯ ĂƐĞƌƚƉĊĨŝůŵƚŝůďƵĚĞƚŝĂŶĚƌĞŚĂůǀĊƌ ƚƌžƌǀŝěğƚğƌŵƶůŝőċɔŭğĩžƌɛɖƌăŷőğƚƚŝůϯϭϯ LJƚƚĞƌůŝŐĞƌĞŵĞĚĐĂ ϮʹϯďĞƐƆŬ ŽŐŵĞŶĞƌĚĞƚĞƌƐĂŶŶƐLJŶůŝŐŵĞĚĞƚĊƌƐďĞƐƆŬƌƵŶĚƚ ϯϲ ďğɛɔŭ ĞƚƚĞĞƌůĂŐƚŝŶŶŝďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐĞƚ KǀĞƌƐŝŬƚĞŶƵŶĚĞƌǀŝƐĞƌŚǀŽƌĚĂŶĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚĞƚŝĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞŶĚƌĞƐǀĞĚƵůŝŬĞďĞƐƆŬƐƚĂůů ĞƐƆŬƐƚĂůů ϰϱ ϰϯϱ ϰ ϯϳϱ ϯϱ ϯϯϱ ϯ s ϱͳe Zs/< ϮϭϮ Ϯϭϯ Ͳϳϭϳϴ Ͳϭϴϯϭ ͲϱϮϰϭϱ Ͳϭϯϲϱ Ͳϯϯϲ ϭϱϱϵ Ͳϭϯϱϴϱ ϯϯϲϰϱ ϱθϳ ϭϲϯϭ Ϯϱϯϰϱ ϯϱϲϳϱ ϰϰϳϯ ϱϱϯ Ϯϭϰ Ͳϭϵϭ ͲϮϭϱϱ ϭϰθ ϯϭθϱϱ ϭϱϰϯ ϯϰθθϱ ϱϰϯϰ Ϯϭϱ Ͳϭϵϱϭ ͲϮϱϲϱ ϭϰϯϵ ϯϭϰϰϱ ϭϱϭ ϯϰϰϳϱ ϱϯθϯ ĞƌƐŽŵďĞƐƆŬƐƚĂůůĞƚƉĂƐƐĞƌĞƌϯϱ ĞŶĚƌĞƌŬŝŶŽĞŶƐƚĂƚƵƐĨƌĂ ͲŬŝŶŽƚŝů ͲŬŝŶŽ ĞƚƚĞ ŵğěĩɔƌğƌăƚĩŝůŵůğŝğŷɔŭğƌĩƌăđăϯйƚŝůđăϰйĩƌăěğƚɖċĩɔůőğŷěğċƌğƚ ŶŽĞƐŽŵƆŬĞƌ ŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞŵĞĚƌƵŶĚƚϯ Ͳ ĞƌĨŽƌĞŶĚƌĞƐƚĞƌƐŬĞůĞŶĨŽƌŶĊƌĂǀĚĞůŝŶŐĞŶŐĊƌŝďĂůĂŶƐĞ ĨƌĂϮϭϮƚŝůϮϭϯ

113 Ϯ D/E/^dZ ^:KE ĞƚĞƌďƵĚƐũĞƚƚĞƌƚŵĞĚĨĞůůĞƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌƉĊƚŝůƐĂŵŵĞŶŬƌ ϰ ϱϭθ ϴ Ͳ ƐŽŵĨŽƌĚĞůĞƐƉĊ ĚƌŝĨƚƐĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞ /ϮϭϯƆŬĞƌĨĞůůĞƐŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞƚŝůϰ ϱϯϯ ϯ Ͳ ŽŐŝϮϭϰƚŝůϰ ϳϵϲ ϱ Ͳ TŬŶŝŶŐĞŶŝϮϭϰƐŬLJůĚĞƐĂƚŝŶŶƐƉĂƌŝŶŐƐƚŝůƚĂŬƉĊůƆŶŶŬŶLJƚƚĞƚƚŝůŝŶƚĞƌŶůƆƐŶŝŶŐĨŽƌǀŝŬĂƌŝĂƚ ŽƉƉŚƆƌĞƌŝƐĞƉƚĞŵďĞƌϮϭϯ ^ĂŵŵĞŶůŝŐŶĞƚƌĞƐƵůƚĂƚĨŽƌϮϭϭĞƌĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐͲŽŐĨĞůůĞƐƵƚŐŝĨƚĞŶĞƌĞĚƵƐĞƌƚŵĞĚ ϮϮϱ Ͳ ĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐƵƚŐŝĨƚĞŶĞĨŽƌĚĞůĞƐƉƌŝŵčƌƚƉĊĨƆůŐĞŶĚĞĨŽƌŚŽůĚ Ͳ Ͳ ϯ Ͳ >ƆŶŶĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶŽŐĨĂŐƐƚŝůůŝŶŐĞƌ ƐĂŵƚŚŽŶŽƌĂƌĞƌƚŝůƐƚLJƌĞ ŽŐƌĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉ ƌğŝɛğƶƚőŝĩƚğƌăěŵ ƐƚLJƌĞ ƌğɖƌ ƐŬĂƉ ϭ Ͳ ƌŝĩƚăǀĩğůůğɛůɔɛŷŝŷőğƌ/d ƚğůğĩžŷ ďŝůůğƚƚɛljɛƚğŵğƌ ƌğőŷɛŭăɖɛɖƌžőƌăŵ ĂŶŶĞŶƉƌŽŐƌĂŵǀĂƌĞ ƌğǀŝɛũžŷ ϱ Ͳ,ƵƐůĞŝĞ ŬŽŶƚŽƌŵĂƚĞƌŝĞůůŽŐĂŶĚƌĞƵƚŐŝĨƚĞƌŬŶLJƚƚĞƚƚŝůŬŽŶƚŽƌŚŽůĚ Ͳ ϯ hzkz />> dd ĞƚĞƌďƵĚƐũĞƚƚĞƌƚŵĞĚĞŶďŝůůĞƚƚŽŵƐĞƚŶŝŶŐƉĊĞŬƐƚĞƌŶƚďŝůůĞƚƚƐĂůŐƉĊϯϱ Ͳ ŽŐ ƐĂŵůĞĚĞƉƌŽǀŝƐũŽŶƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌƉĊϯ ϯ Ͳ WƌŽǀŝƐũŽŶƐŝŶŶƚĞŬƚĞŶĞĞƌƆŬƚŝďƵĚƐũĞƚƚĞƚŝŚŚƚ ĚĞĨĂŬƚŝƐŬĞŝŶŶƚĞŬƚĞŶĞŝϮϭϭ ƵƚĨƌĂĞŶ ĨŽƌǀĞŶƚŶŝŶŐŽŵĂƚĚĞƐĂŵŵĞĂŬƚƆƌĞŶĞǀŝůŐŝƐĂŵŵĞŝŶŶƚĞŬƚƐŐƌƵŶŶůĂŐŝϮϭϮ ĞƌĞƚƚĞƌĞƌĚĞ ďğƌğőŷğěğŝŷŷƚğŭƚğƌŭŷljƚƚğƚƚŝůďŝůůğƚƚɛăůőĩžƌdƌžŵɛɔ/ěƌğƚƚɛůăőůăőƚƚŝů KǀĞƌƐŬƵĚĚĞƚŝĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞƌďƵĚƐũĞƚƚĞƌƚƚŝůϯϰϱ ͲŝϮϭϮ ŽŐϭϰϱ ͲĨƌĂϮϭϯ KǀĞƌƐŬƵĚĚĞƚĨŽƌĚĞůĞƐƉĊĚƌŝĨƚƐĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞƵƚĨƌĂŚǀŽƌƐƚŽƌĚĞůĂǀĚĞŬŶŝŶŐƐďŝĚƌĂŐĞƚĚĞŶ ĞŶŬĞůƚĞĂǀĚĞůŝŶŐ ƐƚĞĚ ŚĂƌďŝĚƌĂƚƚŵĞĚ ƌɛăŭğŷƚŝůăƚžǀğƌɛŭƶěěğƚƌğěƶɛğƌğɛĩƌăϯϭϯ ƐŬLJůĚĞƐĂƚůĊŶĞŬŽƐƚŶĂĚĞƌŬŶLJƚƚĞƚƚŝůůĊŶĨŽƌĊĚĞŬŬĞƵĚĞŬŬĞƚƉĊŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐĞƌĨƆƌƚŝŶŶŵĞĚŬƌ ϮϮ ͲŝϮϭϮ ŽŐϰϮ ͲĨƌĂŝϮϭϯ ϰ '</EKʹdZKD^T ĞƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞĂƐƉĞŬƚĞŶĞŬŶLJƚƚĞƚƚŝůĚĂŐŬŝŶŽďůĞƐŝƐƚƵƚƌĞĚĞƚŽŐůĂŐƚĨƌĞŵĨŽƌƐƚLJƌĞƚϭϭ ĂƉƌŝů ϮϭϮ ŝɛɛğƶƚƌğěŷŝŷőğŷğǀŝɛğƌăƚěăőƚũğŷğɛƚğŷɛžŵśğůśğƚőċƌŝɖůƶɛɛžőďŝěƌăƌɖžɛŝƚŝǀƚƚŝů ƆŬŽŶŽŵŝĞŶ /ƚŝůůğőőůɔɛğƌěğŷŷğƚũğŷğɛƚğŷěƌŝĩƚɛŷɔěǀğŷěŝőğžɖɖőăǀğƌ ^ƚljƌğƚśăƌǀğěƚăƚƚ ĞŶŬĞůƚĞŬƵƚƚŝŽŵĨĂŶŐĞƚ ƐŽŵĞƌŝŶŶĂƌďĞŝĚĞƚŝďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐĞƚ ϱ D EE/E'^'Z K'^d/>>/E'^<hdd ĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶ /ĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶĞŶĞƌĚĞƚƉƚ ƐLJǀĂŶƐĂƚƚĞĨŽƌĚĞůƚƉĊϱ ϮϱĊƌƐǀĞƌŬ ŶĂŶƐĂƚƚĞƌŝƉĞƌŵŝƐũŽŶ ĨƌĞŵƚŝůƐĞƉƚĞŵďĞƌϮϭϯŽŐƐƚŝůůŝŶŐƐŚũĞŵŵĞůĞŶƐƚĊƌǀĂŬĂŶƚŝƉĞƌŵŝƐũŽŶƐƚŝĚĞŶƐŽŵĞƚ ŝŷŷɛɖăƌŝŷőɛƚŝůƚăŭ ĞƚƚĞĞƌŝŶŶĂƌďĞŝĚĞƚŝďƵĚƐũĞƚƚĞƚ WĊďĂŬŐƌƵŶŶĂǀĚĞŶƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞƐŝƚƵĂƐũŽŶĞŶǀĞĚƚŽŬƐƚLJƌĞƚŝƐƚLJƌĞŵƆƚĞĚĞŶϭϭ ĂƉƌŝů LJƚƚĞƌůŝŐĞƌĞŬƵƚƚĂǀĞƚƚĊƌƐǀĞƌŬ ĞƚƚĞĞƌŝŶŶĂƌďĞŝĚĞƚŝďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐĞƚ ŽŐŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞƐƐĊ ƌăɛŭƚɛžŵɖƌăŭƚŝɛŭőũğŷŷžŵĩɔƌďăƌƚ

114 ^ƚljƌğƚśăƌőũğŷŷžŵőċƚƚžƌőăŷŝɛăɛũžŷɛɖůăŷ ĂƌďĞŝĚƐŽƉƉŐĂǀĞƌŽŐďĞŵĂŶŶŝŶŐƐŐƌĂĚ ŽŐĨŝŶŶĞƌ ŝŭŭğăƚěğƚğƌŵƶůŝőċőũğŷŷžŵĩɔƌğljƚƚğƌůŝőğƌğăěŵŝŷŝɛƚƌăƚŝǀğŭƶƚƚƶƚğŷăƚěğƚƚğǀŝůĩċ ŽŵĨĂƚƚĞŶĚĞŬŽŶƐĞŬǀĞŶƐĞƌĨŽƌĚƌŝĨƚƐŽŵĨĂŶŐŽŐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ƌŝĩƚ ǀĚĞůŝŶŐĞŶŝdƌŽŵƐƆĞƌŝŶŽƌŵĂůĚƌŝĨƚƐƚŝĚďĞŵĂŶŶĞƚŵĞĚĞŶŬŽŵďŝŶĞƌƚ ĚŝŐŝƚĂůŽƉĞƌĂƚƆƌ ďŝůůğƚƚŭžŷƚƌžůůɔƌžőğŷƌğŷďŝůůğƚƚŭžŷƚƌžůůɔƌ DĞĚƐĞŬƐŬŝŶŽƐĂůĞƌĨŽƌĞŐĊƌĚĞƚ ŝŷŷɛůŝɖɖƚŝůĩžƌğɛƚŝůůŝŷőžőžɖɖɛƚăƌƚăǀĩžƌğɛƚŝůůŝŷőğƌɖăƌăůůğůƚŵğěžőƶƚɛůŝɖɖĩƌăɛăůğƌžő ƌljěěŝŷőăǀŭŝŷžɛăůğŷğ ĞƚǀŝůĚĞƌĨŽƌŝŬŬĞǀčƌĞŵƵůŝŐĊƌĞĚƵƐĞƌĞĚĞƚƚĞ ƵƚĞŶĊƌĞĚƵƐĞƌĞĂŶƚĂůů ĨŽƌĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌ ĞƚďůĞŝϮϭϭŐũĞŶŶŽŵĨƆƌƚĞŶƌĞĚƵŬƐũŽŶĂǀĠŶƐƚŝůůŝŶŐŝĚƌŝĨƚĞŶŝdƌŽŵƐƆ ƉĊ ďăŭőƌƶŷŷăǀŵğƌğĩĩğŭƚŝǀŝɛğƌƚěƌŝĩƚğƚƚğƌěŝőŝƚăůŝɛğƌŝŷőğŷ ŝůůğƚƚͳžőŭŝžɛŭɛăůőğƌśğƌŝǀăƌğƚăƚƚ Ăǀ>ŽĐĂƚŝŽŶdƌŽŵƐƆ ^ / ůƚă EĂƌǀŝŬŽŐ<ŝƌŬĞŶĞƐďĞƐƚĊƌĚƌŝĨƚƐďĞŵĂŶŶŝŶŐĞŶĂǀƚŽĂŶƐĂƚƚĞ ĞŶŬŽŵďŝŶĞƌƚ ŬŝŽƐŬ ďŝůůğƚƚɛğůőğƌ ŽŐĞŶŬŽŵďŝŶĞƌƚĚŝŐŝƚĂůŽƉĞƌĂƚƆƌ ďŝůůğƚƚŭžŷƚƌžůůɔƌ ĞƚĞƌŝŬŬĞĨŽƌƐǀĂƌůŝŐĊ ƚăğŷăǀěŝɛɛğĩƶŷŭɛũžŷğŷğƶƚăǀěƌŝĩƚ /ĚƌŝĨƚƐĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞĨŝŶŶĞƌƐƚLJƌĞƚĚĞƚŝŬŬĞŵƵůŝŐĊƌĞĚƵƐĞƌĞĂŶƚĂůůĊƌƐǀĞƌŬ ƵƚĞŶƐĂŵƚŝĚŝŐĊ ƌğěƶɛğƌğăŷƚăůůǀŝɛŷŝŷőɛěăőğƌ ϲ,h^> / d/>dzkd^t<kddhe,ƶɛůğŝğŷĩžƌŷljğŭŝŷžăŷůğőőğƚďůğŝɖƌžɛũğŭƚğƌŝŷőɛĩăɛğŷăǀzċěśƶɛŭǀăƌƚăůğƚďğɛůƶƚƚğƚɛăƚƚƚŝů ϳ Ϯϱ Ͳ /ƚŝůůğőőŭžŵ& sͳŭžɛƚŷăěğƌŝŷŭů ĞŶĞƌŐŝ ƉĊϵϭ ͲƉƌ Ċƌ ƌƶƚƚžśƶɛůğŝğďůğ ĚĞƌŵĞĚďĞƐůƵƚƚĞƚƐĂƚƚƚŝůϴ ϭϲ Ͳ,ƵƐůĞŝĞŶƐŬƵůůĞĚĞŬŬĞďLJŐŐĞŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞƚŝůŬŝŶŽĂŶůĞŐŐĞƚ ďğƌğőŷğƚƚŝůŝžǀğƌŭăŷƚăǀϵ ŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ŶĞĚďĞƚĂůƚŽǀĞƌϰĊƌ dƌžŵɛɔŭŝŷžɛƚžĩžƌɔǀƌŝőɛğůǀĩžƌăůůğŭŝŷžƚğŭŷŝɛŭğžő ŝŷǀğŷƚăƌŵğɛɛŝőğŝŷǀğɛƚğƌŝŷőğƌ ƐŽŵƚŝůƐĂŵŵĞŶŬŽŵƉĊϭϴ ϯŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ŝŷŭů ŵǀă ĂŐĞŶƐĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶŬũĞŶŶĞƌŝŬŬĞƚŝůŶƆLJĂŬƚŝŐŚǀŝůŬĞƌĞŶƚĞƐĂƚƐĞƌƐŽŵďůĞďƌƵŬƚŝ ďğƌğőŷŝŷőğŷğ ŵğŷƶƚĩƌăśƶɛůğŝğŷŝǀċğƚ ƐLJŶĞƐĚĞŶŶĞďĞƌĞŐŶĞƚƚŝůϱ ϱй /ƉƌŽƐũĞŬƚĞƌŝŶŐĞŶĨŽƌĚĞƚŶLJĞŬŝŶŽĂŶůĞŐŐĞƚďůĞĚĞƚŽƉĞƌĞƌƚŵĞĚĞŶďĞƐƆŬƐĨŽƌƵƚƐĞƚŶŝŶŐƉĊ ϯϱ ďğɛɔŭ /ĨƆƌƐƚĞĚƌŝĨƚƐĊƌŽƉƉŶĊĚĚĞŵĂŶϯ ďğɛɔŭ ĞƐƆŬĞƚŝϮϭϭǀĂƌƉĊϮϱϭ ϴ ďğɛɔŭğŷěğ ŝĩĩğƌăŷɛğŷžɖɖƚŝůďƶěɛũğƚƚĩžƌƶƚɛğƚŷŝŷőğŷğğƌɖċśğůğϵθ ϮďĞƐƆŬ ŚǀŝůŬĞƚ ƚŝůɛǀăƌğƌθ ϵŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌŝěƌŝĩƚɛŝŷŷƚğŭƚğƌ ϰ ϳŵŝůů ĞƚƚĞƌǀĂƌĞŬŽƐƚŶĂĚĞƌ ƌƶƚƚžśƶɛůğŝğƚŝůdƌžŵɛɔŭžŵŵƶŷğğƌƌğěƶɛğƌƚƚžőăŷőğƌ ĞŶŶĞďůĞĨƆƌƐƚƌĞĚƵƐĞƌƚŵĞĚϭ ŵŝůůŝžŷğƌĩƌăϯϲ ĞƚƚĞƌĞƚďĞƚLJĚĞůŝŐĚƌŝĨƚƐƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚŝϮϱ ŽŐĚĞƌĞƚƚĞƌŵĞĚϮ ŵŝůůŝžŷğƌ ŬƌŽŶĞƌĨƌĂϮϭ <ŽƌƌŝŐĞƌƚĨŽƌƌĞĚƵŬƐũŽŶŝƚŝůƐŬƵĚĚ ďğƚljěěğěğŷɛŝɛƚğśƶɛůğŝğũƶɛƚğƌŝŷőğŷğŷ ƌğěƶŭɛũžŷŝŷğƚƚžžǀğƌĩɔƌŝŷőƚŝůŭžŵŵƶŷğŷɖċěƌɔljƚϭ ϲŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌɛăŵŵğŷůŝőŷğƚŵğě Ϯϵ ĞůůĞƌ ϲŵŝůůŝžŷğƌɛăŵŵğŷůŝőŷğƚŵğěϯϲ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽƐĊƌůŝŐĞŚƵƐůĞŝĞƚŝůdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞĨƌĞŵŬŽŵŵĞƌĂǀŐƌĂĨĞŶƉĊŶĞƐƚĞƐŝĚĞ

115 ,ƵƐůĞŝĞ ƚŝůɛŭƶěě ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐ Husleie "Tilskudd" ĞƚƐŽŵĨƌĞŵŬŽŵŵĞƌƐŽŵ ƚŝůɛŭƶěě ĞƌƚŝůďĂŬĞďĞƚĂůŝŶŐĂǀǀĞƌĚŝĞŶĂǀŐĂŵůĞ&ŽŬƵƐŬŝŶŽ ƐŽŵ ŝĩžƌďŝŷěğůɛğŵğěɖƌžɛũğŭƚğƌŝŷőğŷăǀěğŷŷljğŭŝŷžğŷďůğǀğƌěɛăƚƚƚŝůϭϯ ϳϳŵŝůůŝŽŶĞƌŬƌŽŶĞƌ ĞƚďůĞŝƉƌŽƐũĞŬƚĞƌŝŶŐƐĨĂƐĞŶĂǀƚĂůƚĂƚĚĞƚƚĞƐŬƵůůĞƚŝůďĂŬĞďĞƚĂůĞƐƚŝůdƌŽŵƐƆŬŝŶŽƐŽŵĞƚ ŬŽŵŵƵŶĂůƚƚŝůƐŬƵĚĚ ŽǀĞƌϴĊƌ ĞƚƚĞƌĞŶŶĞĚƚƌĂƉƉŝŶŐƐŵŽĚĞůů ƚƚğƌϯϭϯğƌ ƚŝůɛŭƶěěğƚ ƚŝůďăŭğďğƚăůŝŷőɛžƌěŷŝŷőğŷ ĨĞƌĚŝŐ ŽŐŶĞƚƚŽŽǀĞƌĨƆƌŝŶŐƚŝůdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞƆŬĞƌŵĞĚϭ Ϯ ŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ƚŝůϱ ϭϲ Ͳ 'ƌăĩğŷƶŷěğƌǀŝɛğƌŷğƚƚžžǀğƌĩɔƌŝŷőğŷƚŝůdƌžŵɛɔŭžŵŵƶŷğĩžƌϯϱͳϯϭϰ EĞƚƚŽŚƵƐůĞŝĞ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐ ϱϱϵ ϱϱϳϯ ϱϲ 6 ϱϯϲ ϱϭϲ ϰϱϳϯ 5 ϯϵϲ 4 3 EĞƚƚŽŚƵƐůĞŝĞ ^ŽŵĚĞƚĨƌĞŵŬŽŵŵĞƌĂǀŐƌĂĨĞŶ ŚĂƌŶĞƚƚŽŽǀĞƌĨƆƌŝŶŐƚŝůdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞŝƉĞƌŝŽĚĞŶǀĂƌŝĞƌƚ ŝŷŷğŷĩžƌğƚɛɖğŷŷɖċϭ ϲŵŝůů

116 /ϮϰďĂŬŝŶŽĞŶdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞŽŵĊĨĊƵƚďĞƚĂůƚĚĞŶŵŽŵƐŬŽŵƉĞŶƐĂƐũŽŶƐŽŵ ŬŽŵŵƵŶĞŶŵŽƚƚŽŬƉĊďĂŬŐƌƵŶŶĂǀdƌŽŵƐƆŬŝŶŽƐĞŐŶĞŬŝŶŽƚĞŬŶŝƐŬĞŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐĞƌŝϮϰ ƐŽŵĞƌůĊŶĞĨŝŶĂŶƐŝĞƌƚĂǀdƌŽŵƐƆŬŝŶŽ dƌžŵɛɔŭžŵŵƶŷğďğśžůěƚϳйăǀŵžŵɛƌğĩƶɛũžŷğŷ ŚǀŝůŬĞƚďĞůƆƉƚĞƐĞŐƚŝůϮ ϴϳ ͲdƌŽŵƐƆŬŝŶŽďĂŽŵĊĨĊĚĞƚƚĞƵƚďĞƚĂůƚŽǀĞƌĞŶƚŝĊƌƐͲ ƉĞƌŝŽĚĞ ŵğěğƚċƌůŝőďğůɔɖɖċϯθϳ Ͳ dƌžŵɛɔŭŝŷžĩŝŭŭƶƚďğƚăůƚěğƚƚğŝϯϱžőϯϲ ŵğŷěăŵğěďğőƌƶŷŷğůɛğŝăƚƌğŷƚğŷŝǀċğƚǀăƌůăǀğƌğğŷŷĩžƌƶƚɛăƚƚǀğě ŝŷǀğɛƚğƌŝŷőɛƚŝěɛɖƶŷŭƚğƚ &ƌăϯϳĩžƌɛǀăŷƚěğƚƚğƚŝůɛŭƶěěğƚ dƌžŵɛɔŭŝŷž ƵƌŽƌĂŬŝŶŽŚĂƌ ŝŭŭğĩċƚƚŭžŵɖğŷɛğƌƚĩžƌěğŷŷğŵžŵɛŭžŵɖğŷɛăɛũžŷğŷ ZĞĨŽƌŚĂŶĚůŝŶŐĂǀŚƵƐůĞŝĞ dƌžŵɛɔŭŝŷž ƵƌŽƌĂŬŝŶŽŚĂƌŝŬŬĞƉĊŶŽĞƚŝĚƐƉƵŶŬƚĨĊƚƚŶŽĞƌĞĚƵƐĞƌƚŚƵƐůĞŝĞƉĊďĂŬŐƌƵŶŶ ĂǀĂƚƌĞŶƚĞŶŝǀĊĞƚǀčƌƚůĂǀƚ dăƌŵăŷƶƚőăŷőɛɖƶŷŭƚŝƶƚǀŝŭůŝŷőğŷŝƌğŷƚğŷŝǀċğƚŝěŝɛɛğċƌğŷğ ŽŐ ĨŽƌƵƚƐĞƚƚĞƌĞƚůĊŶĞŽƉƉƚĂŬƚŝůďLJŐŐŝŶŐĂǀŬŝŶŽĂŶůĞŐŐĞƚƐŽŵƐĞƌŝĞůĊŶƚŝůϯDEEŝďŽƌ ǀŝƐĞƌ ďğƌğőŷŝŷőğŷğăƚdƌžŵɛɔŭŝŷž<& ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ŚĂƌŝŶŶďĞƚĂůƚďĞƚLJĚĞůŝŐŵĞƌŝŚƵƐůĞŝĞĞŶŶ ƐƵŵŵĞŶĂǀƌĞŶƚĞƌŽŐĂǀĚƌĂŐǀĞĚĨůLJƚĞŶĚĞƌĞŶƚĞ ƐĞůǀĞƚƚĞƌĚĞƚŽƌĞĚƵŬƐũŽŶĞŶĞŝ ŚƵƐůĞŝĞŶŝǀĊĞŶĞƐŽŵĞƌŐũĞŶŶŽŵĨƆƌƚ ƚƚğƌɛŝőŷăůğŷğŝƌğŷƚğŵăƌŭğěğŷğĩžƌǀğŷƚğɛěğƚğƚůăǀƚƌğŷƚğŷŝǀċŝĩůğƌğċƌĩƌğŵžǀğƌ /ƚŝůůğőő ĞƌŐũĞůĚĞŶĞƚƚĞƌĊƚƚĞĊƌďĞƚLJĚĞůŝŐƌĞĚƵƐĞƌƚ ƐůŝŬĂƚŐũĞůĚĞŶƐŽŵƌĞŶƚĞďĞƌĞŐŶĞƐĞƌďĞƚLJĚĞůŝŐ ůăǀğƌğŷċğŷŷǀğěŝŷŷőċğůɛğŷăǀśƶɛůğŝğŭžŷƚƌăŭƚğŷ ^ƚljƌğƚŵğŷğƌěğƚƚğğƌĩžƌśžůěɛžŵƚăůğƌ ĨŽƌĞŶƌĞĨŽƌŚĂŶĚůŝŶŐĂǀŚƵƐůĞŝĞŶŵĞĚdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞ ϳ ^<z> /',h^> / d/>dzkd^t<kddhe Wƚ ƵƚŐũƆƌƐŬLJůĚŝŐŚƵƐůĞŝĞƚŝůdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞŬƌ ϭϱ ϭϭ Ͳ ĞƚƚĞĨŽƌĚĞůĞƐƉĊĨƆůŐĞŶĚĞ ŵċƚğ EĞĚďĞƚĂůŝŶŐƐƉůĂŶŚƵƐůĞŝĞϮϴ Ϯϵ ϳϮϮ ZĞƐƚŚƵƐůĞŝĞϮϭ ϯϵϯ ZĞƐƚŚƵƐůĞŝĞϮϭϭ ϯϵϲ &ŽƌĊƌĞŶĞϮϱʹϮϵŚĂƌ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ŝŶŶďĞƚĂůƚϭϴ ϴŵŝůůŝŽŶĞƌŝŚƵƐůĞŝĞ ĂǀƚŽƚĂůƚϮϲ ŵŝůůŝžŷğƌ &ŽƌϮϭĞƌϯ ͲŵŽƚƌĞŐŶĞƚĂŶŶĞŶĨĂŬƚƵƌĂ ĞƚƉƌĞƐŝƐĞƌĞƐĂƚĂůůŚƵƐůĞŝĞĞƌƵƚŐŝĨƚƐĨƆƌƚŝƌĞŐŶƐŬĂƉĞŶĞŝĚĞƌĞƐƉĞŬƚŝǀĞĊƌ ƐůŝŬĂƚĚŝƐƐĞŝŶŶŐĊƌ ŝěƌŝĩƚɛƌğɛƶůƚăƚğƚĩžƌěŝɛɛğċƌğŷğ ƐĞůǀŽŵĚĞŚĞůƚĞůůĞƌĚĞůǀŝƐƵďĞƚĂůƚ ĞŶƵďĞƚĂůƚĞŚƵƐůĞŝĞŶĞƌ ŽŐƐĊŝŶŶƚĞŬƚƐĨƆƌƚŝdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞƐƌĞŐŶƐŬĂƉĞƌ EĞĚďĞƚĂůŝŶŐƐƉůĂŶĞŶĨŽƌŚƵƐůĞŝĞĨƌĂϮϴ ϮϵďůĞŝŶŶŐĊƚƚŵĞĚdƌŽŵƐƆ<ŽŵŵƵŶĞŝϮϭ ŽƉƉƌŝŶŶĞůŝŐƉĊϭ ϴϱ Ͳ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽŚĂƌďĞƚĂůƚƌĞŶƚĞƌŽŐĂǀĚƌĂŐŝŚƚ ŶĞĚďĞƚĂůŝŶŐƐƉůĂŶĞŶ ŽŐƌĞƐƚŐũĞůĚĞƌŝĚĂŐƉĊϳ ϮϮ Ͳ EĞĚďĞƚĂůŝŶŐƐĂǀƚĂůĞŶƐŬĂůǀčƌĞĨĞƌĚŝŐŶĞĚďĞƚĂůƚŝϮϭϳ ǀĚƌĂŐĞŶĞƵƚŐŝĨƚƐĨƆƌĞƐŝŬŬĞŝƌĞŐŶƐŬĂƉĞƚ ĚĂŚƵƐůĞŝĞŶĞƌƵƚŐŝĨƚƐĨƆƌƚŝƌĞŐŶƐŬĂƉĞŶĞĚĞ ƌğɛɖğŭƚŝǀğċƌğŷğ ZĞŶƚĞƵƚŐŝĨƚĞŶĞŵĊĚĞƌŝŵŽƚƵƚŐŝĨƚƐĨƆƌĞƐ ĞƚƚĞĞƌďƵĚƐũĞƚƚĞƌƚƚŝůϭϵϱ Ͳŝ ϮϭϮ ZĞŶƚĞŶĞĞƌďĞƌĞŐŶĞƚƵƚĨƌĂϮ ϳйƌĞŶƚĞ sŝďůğŝϯϭϭďğůăɛƚğƚθ ϳϱйŵŽƌĂƌĞŶƚĞƉĊƵƚĞƐƚĊĞŶĚĞŚƵƐůĞŝĞĨŽƌϮϭ Ŭƌ ϯϰϱ Ͳ dŝůɛǀăƌğŷěğďğůɔɖğƌůăőƚŝŷŷŝďƶěɛũğƚƚğƚĩžƌϯϭϯ ĞƌƐŽŵĚĞƚƚĞďĞůĂƐƚĞƐŵĞĚƚŝůƐǀĂƌĞŶĚĞ ƌğŷƚğɛžŵŷğěďğƚăůŝŷőɛɖůăŷğŷ ƌğěƶɛğƌğɛŵžƌăƌğŷƚğƶƚőŝĩƚğŷğŵğěϯϰ Ͳ

117 ^ƚljƌğƚśăƌŝŝŷŷɛƚŝůůŝŷőƚŝůǀğěƚăŭžŵċƌɛƌğőŷɛŭăɖğƚĩžƌϯϭϭŝŷŷɛƚŝůƚɖċăƚƶěğŭŭğƚɖċ ŝŷǀğɛƚğƌŝŷőɛƌğőŷɛŭăɖğƚ ƚžƚăůƚŭƌ ϰ ϱϯθ ϴϭ Ͳ ĚĞŬŬĞƐŝŶŶǀĞĚŽƉƉƚĂŬĂǀůĊŶ ŝɛɛğŵŝěůğŷğǀŝůďğŷljƚƚğɛƚŝůċěğŭŭğśƶɛůğŝğŷĩžƌϯϭϭ ĞƚƚĞďĞƚLJƌŝŬŬĞĂƚŵĂŶƚĂƌŽƉƉůĊŶ ƚŝůěƌŝĩƚɛĩžƌŵċů ĚĂĚĞƚŝƉƌĂŬƐŝƐĞƌŵŝĚůĞƌĨƌĂĚƌŝĨƚĞƌďĞŶLJƚƚĞƚƚŝůĊĚĞŬŬĞĚĞŶƆĚǀĞŶĚŝŐĞ ŝŷǀğɛƚğƌŝŷőğŷğŝϯϭžőϯϭϭ >ĊŶĞŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞĞƌďĞƌĞŐŶĞƚƵƚĨƌĂĂƚůĊŶĞŽƉƉƚĂŬ ŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞƐŽŵƚƌĞŶƚŵŝĚƚŝϮϭϮ ŽŐƚŝůĞŶƌĞŶƚĞƉĊϯ й ĞƚƚĞĞƌůĂŐƚŝŶŶŝ ďƶěɛũğƚƚĩžƌɛůăőğƚ EĞĚďĞƚĂůŝŶŐƐƉůĂŶĨŽƌƐŬLJůĚŝŐŚƵƐůĞŝĞ ^ƚljƌğƚśăƌŝŭŭğĩƶŷŷğƚăƚĩƌğŵůăőƚğďƶěɛũğƚƚĩžƌɛůăőőŝƌƌžŵĩžƌŷğěďğƚăůŝŷőăǀɛŭljůěŝőśƶɛůğŝğ ƵƚŽǀĞƌĚĞϰ ϱŵŝůůŝžŷğƌɛžŵĩɔůőğƌăǀůċŷğžɖɖƚăŭŷğǀŷƚŝĩžƌƌŝőğɖƶŷŭƚ Ă ϭ ϲŵŝůůŝžŷğƌǀŝů ĨƌĞŵĚĞůĞƐƐƚĊƐŽŵƵďĞƚĂůƚ ^ƚljƌğƚŝŷŷɛƚŝůůğƌɖċăƚăŭŭƶŵƶůğƌƚƶŷěğƌɛŭƶěěěğŭŭğɛŝŷŷǀğěƚŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğ ĞƚƚĞ ďğŷljƚƚğɛŝɛċĩăůůƚŝůċďğƚăůğŝŷŷƶƚěğŷƶƚğɛƚċğŷěğśƶɛůğŝğŷŝɛŝŷśğůśğƚ ϴ sd > ED dzkd^t/ed ZE ^:KE > &/>D& ^d/s > d/&& dƌžŵɛɔ/ŷƚğƌŷăɛũžŷăůğ&ŝůŵĩğɛƚŝǀăůďůğĩɔƌɛƚğőăŷőăƌƌăŷőğƌƚŝũăŷƶăƌϭϵϵϭ ŽŐĞƌEŽƌŐĞƐ ƐƚƆƌƐƚĞĨŝůŵĨĞƐƚŝǀĂůŵĊůƚŝĂŶƚĂůůďĞƐƆŬĞŶĚĞ &ĞƐƚŝǀĂůĞŶŚĂƌŽƉƉŶĊĚĚŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂů ĂŶĞƌŬũĞŶŶĞůƐĞ ŽŐŚĂĚĚĞϱϯ ϱϯϱďğɛɔŭğŷěğŝϯϭϯ dƌžŵɛɔ/ŷƚğƌŷăɛũžŷăůğ&ŝůŵĩğɛƚŝǀăůďůğɛŭŝůƚƶƚĩƌădƌžŵɛɔ<ŝŷž<&ɛžŵğŷğőğŷɛƚŝĩƚğůɛğŝ Ϯϭ &ƆƌĚĞƚƚĞǀĂƌd/&&ĞƚƉƌŽŐƌĂŵŽŵƌĊĚĞŝdƌŽŵƐƆŬŝŶŽ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ŚĂƌƌŽůůĞŶƐŽŵ ƐƚŝĨƚĞƌĂǀƐƚŝĨƚĞůƐĞŶ &ŽƌŚŽůĚĞƚƚŝůd/&&ƌĞŐƵůĞƌĞƐĂǀĨŽƌŵĞůƚĂǀĨƆůŐĞŶĚĞŽƉƉŐĂǀĞƌŽŐĂǀƚĂůĞƌ Ͳ hƚŷğǀŷğůɛğɛƚljƌğƚƚŝůd/&& Ͳ dŝůɛŭƶěě ƐĂŵĂƌďĞŝĚƐĂǀƚĂůĞ Ͳ ǀƚĂůĞŽŵůŽŬĂůĞƌŽŐƚĞŬŶŝƐŬĞƚũĞŶĞƐƚĞƌ ƚğŭŷŝɛŭăƌƌăŷőɔƌ Ͳ ǀƚĂůĞŽŵďŝůůĞƚƚƐĂůŐ ǀƚĂůĞŶŽŵůŽŬĂůĞƌŽŐƚĞŬŶŝƐŬĞƚũĞŶĞƐƚĞƌ ƐĂŵƚĂǀƚĂůĞŽŵďŝůůĞƚƚƐĂůŐĨĂŬƚƵƌĞƌĞƐd/&&ƵƚĨƌĂĞƚ ƐĞůǀŬŽƐƚƉƌŝŶƐŝƉƉ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽĨĊƌĚĞŬŬĞƚĂůůĞĨĂŬƚŝƐŬĞƵƚŐŝĨƚĞƌŬŶLJƚƚĞƚƚŝůĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚĞƚ ŵğŷ ĨĂŬƚƵƌĞƌĞƌƵƚĞŶĂǀĂŶƐĞ ^ƚljƌğƚǀğěƚžŭŝŵɔƚğϭϭ ĂƉƌŝůĊŬƵƚƚĞĚĞƚĊƌůŝŐĞƚŝůƐŬƵĚĚĞƚŝƐĂŵĂƌďĞŝĚƐĂǀƚĂůĞŶ Ŭƌ ϭθϯ Ͳ ĨƌĂϮϭϯ ĞƚƚĞĞƌŝŶŶĂƌďĞŝĚĞƚŝĨƌĞŵůĂŐƚĞďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌƐůĂŐ ϵ <<hdh> ZdhE Z^<h /Śƚ Αϰŝ &ŽƌƐŬƌŝĨƚŽŵĊƌƐďƵĚƐũĞƚƚ ĊƌƐƌĞŐŶƐŬĂƉŽŐĊƌƐďĞƌĞƚŶŝŶŐĨŽƌŝŶƚĞƌŬŽŵŵƵŶĂůĞ ƐĞůƐŬĂƉĞƌ ƐŬĂůƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚŝĚƌŝĨƚĞŶĚĞŬŬĞƐŝŶŶŝůĂ ŝŷŷğǀčƌğŷěğğůůğƌɖċĩɔůőğŷěğċƌ 4. Regnskapsavslutning mv. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar påfølgende år. Det skal være revidert innen 15. mars. Årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av representantskapet før 1. mai. Vedtaket må angi anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd. Underskudd på årsregnskapet som ikke

118 dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, føres opp til dekning i det følgende års budsjett. ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ŚĂƌĞƚĂŬŬƵŵƵůĞƌƚƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚĨƌĂϮϴ Ϯϵ ϮϭŽŐϮϭϭƉĊϭ ϭϭθ ϵϰθ Ͳ Ă ŚĂůǀƉĂƌƚĞŶĂǀĚĞƚƚĞŬŶLJƚƚĞƐƚŝů ŝůůğƚƚğŷͳŭžŷŭƶƌɛğŷŝϯϭ hŷěğƌɛŭƶěěğƚĩžƌěğůğɛɖċĩɔůőğŷěğċƌ Ϯϴ ϯ ϭϯϭ ϰθϭ Ͳ ŚǀŽƌĂǀϮ ϭϱ ͲďůĞĚĞŬŬĞƚĂǀ ůƚăžődƌžŵɛɔŭžŵŵƶŷğ Ϯϵ Ϯ ϮϮ ϮϮϭ Ͳ Ϯϭ ϰ ϳϳϵ ϱϵϭ Ͳ Ϯϭϭ Ϯ ϰϰϲ ϴϯ Ͳ ƚƌğőŷğɛƚljŭŭğžǀğƌśǀžƌěăŷƶŷěğƌɛŭƶěěğŷğŝ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ĨŽƌĚĞůĞƐƉĊĞŝĞƌŬŽŵŵƵŶĞŶĞ ƐĞƌƐůŝŬƵƚ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ ƌ &ŽŬƵƐ ϭ Ϯϳ ůƚă <ŝƌŭğŷğɛ ^Ƶŵ ϵϳθϳϯ ϰϯϲϰ ϱϯϯϵϭϯ ϮϮϱϭϯ ϴϳϭϴ ϯϭϯϭϰθϭ Ͳϭϲ Ͳϱϱ ͲϮϭϱ Ϯϵ ϭϳϲϯϱϳϭ ϲθϰθθϭ ͲϭϰϱϮϯϭ ϮϯϮϮϮϭ Ϯϭ Ϯϴϴϲϲϱϭ ϭϰϳθϳϭϳ ϰϭϰϯϯϯ ϰϳϳϵϱϵϭ ϭϰϭϲϯ ϰϲϯϲθ Ͳϯϯϲϯϰϲ ϭϱϰϭϳϰϯ ϲθϭϰϰϭϰ ϯϯϳϭθθϲ Ͳϲϳϯϱϰ ϭϭϭθϵϰϳ Ϯϴ /ŶŶĚĞŬŶ ϭ Ϯϭϭ ^Ƶŵ ϭ >ĊŶĞĂǀĚƌĂŐϵϱ ϲĩůljƚƚğƚĩƌăϯϭϭƚŝůϯϳ dăɖɛĩɔƌŝŷőğŷğăǀďŝůůğƚƚžŵɛğƚŷŝŷőŝ ŝůůğƚƚğŷͳŭžŷŭƶƌɛğŷğƌƶƚőŝĩƚɛĩɔƌƚɖċăǀěğůŝŷőϭ ŽŐ ĚĞƌŵĞĚĨŽƌĚĞůƚƉĊĚƌŝĨƚƐĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞĞƚƚĞƌƐĂŵŵĞďƌƆŬƐŽŵĨĞůůĞƐŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞ ĚǀƐ ŚŚǀ ϱϵй ϮϳйŽŐϭϰй ŶĨŽƌĚĞůŝŶŐĂǀĚĞƚƚĞƚĂƉĞƚĞƚƚĞƌĂŶĚƌĞĨĂŬƚŽƌĞƌǀŝůĞŶĚƌĞƌĞŐŶĞƐƚLJŬŬĞƚ ŶŽĞ ZĞƐƵůƚĂƚĞƚŝEĂƌǀŝŬĞƌŚĞƌĨŽƌĚĞůƚƉĊĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞŝŚƚ ĞŝĞƌďƌƆŬ ĚǀƐ ϲϰ ϰй Ϯϳ ϲйžőθй ƵĚƐũĞƚƚĞƌƚŽǀĞƌƐŬƵĚĚŝϮϭϮ Ŭƌ ϵϳ Ϯ Ͳ ĞƌĂǀƐĂƚƚƚŝůŝŶŶĚĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚůŝŐĞƌĞĊƌƐ ƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚ ^ƚljƌğƚĩŝŷŷğƌŝŭŭğăƚěğɔŭžŷžŵŝɛŭğěƌŝĩƚɛĩžƌƶƚɛğƚŷŝŷőğŷğőŝƌőƌƶŷŷůăőĩžƌ LJƚƚĞƌůŝŐĞƌĞŝŶŶĚĞŬŶŝŶŐĂǀĂŬŬƵŵƵůĞƌƚƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚŝůĂ ϮϭϮŽŐϮϭϯ ŵğěŵŝŷěƌğ ďğɛɔŭɛƚăůůğŷğɔŭğƌŭƌăĩƚŝő ^ƚljƌğƚĩŝŷŷğƌěğƌĩžƌŝŷőğŷăŷŷğŷůɔɛŷŝŷőğŷŷċăŷďğĩăůğăƚljƚƚğƌůŝőğƌğŝŷŷěğŭŷŝŷőɛŭũğƌǀğě ƚŝůɛŭƶěěĩƌăěğůƚăŭğƌŷğ ϭ /Es ^d Z/E'^ h ^: dd ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ŚĂƌĚĞƐŝƐƚĞƚŽĊƌĞŶĞǀčƌƚŐũĞŶŶŽŵƚƵŶŐĞůƆĨƚ ďċěğŭŷljƚƚğƚƚŝůŷljƚƚ ďŝůůğƚƚɛljɛƚğŵžőƚŝůěŝőŝƚăůŝɛğƌŝŷőăǀŭŝŷžɛăůğŷğ <ŽŶŬƵƌƐĞŶŝ ŝůůğƚƚğŷ ^ŵğěĩɔƌƚğğƚ ƵŵŝĚĚĞůďĂƌƚďĞŚŽǀĨŽƌĊŝŶǀĞƐƚĞƌĞŝŶLJƚƚďŝůůĞƚƚƐLJƐƚĞŵ ĞŶŶĂƐũŽŶĂůĞĚŝŐŝƚĂůŝƐĞƌŝŶŐĞŶŬƌĞǀĚĞ ŶƆĚǀĞŶĚŝŐĞďLJŐŶŝŶŐƐŵĞƐƐŝŐĞŽŐƚĞŬŶŝƐŬĞƚŝůƉĂƐŶŝŶŐĞƌ dŝůƚƌžɛɛĩžƌăƚěğŷɔŭžŷžŵŝɛŭğ

119 ƐŝƚƵĂƐũŽŶĞŶŝŬŬĞŚĂƌƚŝůůĂƚƚĚĞƚ ŚĂƌŽƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶĞŶǀčƌƚŶƆĚƚƚŝůĊŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞŶƆĚǀĞŶĚŝŐĞ ŝŷǀğɛƚğƌŝŷőğƌĩžƌċŭƶŷŷğžɖɖƌğƚƚśžůěğŭŝŷžěƌŝĩƚ ĞƚƚĞŚĂƌŵĞĚĨƆƌƚƐƚŽƌĂŬƚŝǀŝƚĞƚƉĊŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐƌĞŐŶƐŬĂƉĞƚ ŽŐĂŬŬƵŵƵůĞƌƚƵĚĞŬŬĞƚƵƚŐũƆƌ ϰ ϱϯθ ϴ ^ƚljƌğƚśăƌŝŷŷɛƚŝůƚɖċăƚěğƚƚğɛŭăůěğŭŭğɛőũğŷŷžŵžɖɖƚăŭăǀůċŷ hƚžǀğƌěğƚƚğĩžƌğɛůċɛŝŷőğŷďğǀğőğůɛğƌɖċŝŷǀğɛƚğƌŝŷőɛƌğőŷɛŭăɖğƚŝϯϭϯ ^ŬŝĨƚĞĂǀ ďŝůůğƚƚɛljɛƚğŵğƌőũğŷŷžŵĩɔƌƚ ŽŐĚŝŐŝƚĂůŝƐĞƌŝŶŐĞŶĞƌŝŚĂǀŶ ^ƚljƌğƚăŷɛğƌěğƚŝŭŭğɛžŵ ĚƌŝĨƚƐŶƆĚǀĞŶĚŝŐŵĞĚLJƚƚĞƌůŝŐĞƌĞŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐĞƌ ĞƚďƆƌĚŽŐŶĞǀŶĞƐĂƚĚĞƚ ĚĞƌƐŽŵŵŝĚůĞŶĞŚĂĚĚĞƚŝůůĂƚƚĚĞƚ ŚĂĚĚĞǀčƌƚƐǀčƌƚďĞŚŽǀŵĞĚ ŝŷǀğɛƚğƌŝŷőğƌĩžƌċśɔljŷğɛƚăŷěăƌěğŷŝĩžăũġžŵƌċěğŷğ ŽŐŐũƆƌĞĚŝƐƐĞŵĞƌĂƚƚƌĂŬƚŝǀĞƐŽŵ ŽƉƉŚŽůĚƐƌŽŵ dŝěğŷɛƚăŷŷďğőljŷŷğƌċőũɔƌğɛŝƚƚŝŷŷƚžő ƐƉĞƐŝĞůƚŝdƌŽŵƐƆ ŽŐĞƚĂŶƐŝŬƚƐůƆĨƚĞƌ ƉĊƐŝŶƉůĂƐƐ ĞƚƐĂŵŵĞŐũĞůĚĞƌŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐŝŵĞƌŵŽĚĞƌŶĞůƆƐŶŝŶŐĞƌŬŶLJƚƚĞƚƚŝůƉůĂŬĂƚǀŝƐŶŝŶŐĞƌ ƚƌăŝůğƌǀŝɛŷŝŷőğƌ ĨŽĂũĞƌĞŬůĂŵĞŽŐŝŶĨŽƌŵĂƐũŽŶ DĂŶŐĞĂǀĚĞůƆƐŶŝŶŐĞŶĞƐŽŵďĞŶLJƚƚĞƐŝĚĂŐ ďğőljŷŷğƌğƚƚğƌśǀğƌƚċžɖɖĩăƚƚğɛɛžŵƶƚěăƚğƌƚğ WĊďĂŬŐƌƵŶŶĂǀĚĞŶƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞƐŝƚƵĂƐũŽŶĞŶĂŶƐĞƌĚŽŐŝŬŬĞƐƚLJƌĞƚĚĞƚƐŽŵĂŬƚƵĞůƚĊ ĂŶďĞĨĂůĞŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐĞƌ ϭϭ E Z/E' s Z/&d^DK >> /ƌğɖƌğɛğŷƚăŷƚɛŭăɖɛŵɔƚğƚϭϱ ŵăƌɛǀğěƚžŭƌğɖƌğɛğŷƚăŷƚɛŭăɖğƚăƚɛƚljƌğƚɛŭƶůůğĩƌğŵůğőőğğŷ ǀƵƌĚĞƌŝŶŐƌƵŶĚƚƵůŝŬĞĨƌĞŵƚŝĚŝŐĞĚƌŝĨƚƐŵŽĚĞůůĞƌƚŝůƌĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉƐŵƆƚĞƚϭϵ ĂƉƌŝů sğěƚăŭϱ ϮϭϮ Ϯ ZĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚďĞƌƐƚLJƌĞƚŝƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞĚdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞǀƵƌĚĞƌĞ ƵůŝŬĞƐŝĚĞƌǀĞĚƐĞůƐŬĂƉĞƚƐĨƌĞŵƚŝĚŝŐĞǀŝƌŬƐŽŵŚĞƚ ŚĞƌƵŶĚĞƌƵůŝŬĞĚƌŝĨƚƐŵŽĚĞůůĞƌ ϯ &ŽƌƐůĂŐĞƚďĞƐĨŽƌĞůĂŐƚƌĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚŝŵƆƚĞŝĂƉƌŝůŝĨŽƌďŝŶĚĞůƐĞŵĞĚ ďƶěɛũğƚƚďğśăŷěůŝŷő ŶƵƚƌĞĚŶŝŶŐŬŶLJƚƚĞƚƚŝůƵůŝŬĞŽƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶƐŵŽĚĞůůĞƌŽŐĨƌĞŵƚŝĚŝŐŽƌŐĂŶŝƐĞƌŝŶŐŬƌĞǀĞƌ ŐƌƵŶĚŝŐĞƐĂŬƐĨŽƌďĞƌĞĚĞůƐĞƌ ŽŐƐƚLJƌĞƚƐĞƌĚĞƚŝŬŬĞƐŽŵŵƵůŝŐŽŐĨƌĞŵůĞŐŐĞĚĞƚƚĞƐĊŬŽƌƚƚŝĚ ĞƚƚĞƌĂƚŶLJƚƚƐƚLJƌĞĞƌǀĂůŐƚŽŐŬŽŶƐƚŝƚƵĞƌƚ ů Ă ŬƌĞǀĞƌĚĞƚƚĞĞŶĨƵůůŐũĞŶŶŽŵŐĂŶŐĂǀ ƐĞůƐŬĂƉĞƚƐŝŶŶŐĊƚƚĞĂǀƚĂůĞƌŽŐĨŽƌƉůŝŬƚĞůƐĞƌ ^ƚljƌğƚśăƌĩžƌɛƚċğůɛğĩžƌăƚğŝğƌŷğɔŷɛŭğƌċǀƶƌěğƌğžŵğƚŝŷƚğƌŭžŵŵƶŷăůƚɛğůɛŭăɖ /<^ Ğƌ ĚĞŶŵĞƐƚŚĞŶƐŝŬƚƐŵĞƐƐŝŐĞŽƌŐĂŶŝƐĞƌŝŶŐĞŶĂǀŬŝŶŽƚŝůďƵĚĞƚ ŽŐǀŝůŝůŝƚĞŶŐƌĂĚůĞŐŐĞƐĞŐŽƉƉŝ ĞŝĞƌŶĞƐǀƵƌĚĞƌŝŶŐĞƌƌƵŶĚƚŚǀŝůŬĞŶŽƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶƐĨŽƌŵƐŽŵƉĂƐƐĞƌďĞƐƚŝĨƌĞŵƚŝĚĞŶ ŽŐǀŝů ƐƚLJƌĞƚĂĚǀĂƌĞŵŽƚĂƚƌĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚĨĂƚƚĞƌǀĞĚƚĂŬŽŵĞŶĚƌŝŶŐĞƌĨƆƌĂůůĞƐŝĚĞƌĂǀƐĂŬĞŶ ĞƌƵƚƌĞĚĞƚ ĚĂĚĞƚƚĞŬĂŶĚĞƚƚĞŵĞĚĨƆƌĞƵŵŝĚĚĞůďĂƌĞƵƚŐŝĨƚƐƆŬŶŝŶŐĞƌŝŵŝůůŝŽŶŬůĂƐƐĞŶ ĞůůĞƌ ŵğěĩɔƌğăƚŵăŷŝŭŭğĩċƌĩƶůůğĩĩğŭƚăǀĩƌğŵƚŝěŝőğžƌőăŷŝɛăɛũžŷɛğŷěƌŝŷőğƌ ĞƚƚĞǀŝůƐůĊƚŝůďĂŬĞ ƉĊĞŝĞƌŬŽŵŵƵŶĞŶĞŝŶĞƐƚĞŽŵŐĂŶŐ ǀĚĞůŝŶŐĞŶĞŝ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽĞƌŝĚĂŐƚĞƚƚŝŶĨŝůƚƌĞƌƚŵĞĚĨĞůůĞƐůƆƐŶŝŶŐĞƌŽŐĨĞůůĞƐĂǀƚĂůĞƌƉĊĚĞ ĨůĞƐƚĞĨĞůƚ

120 - &ĞůůĞƐŽǀĞƌŽƌĚŶĞĚĞĂǀƚĂůĞƌŬŶLJƚƚĞƚƚŝůŬŝŽƐŬĚƌŝĨƚŽŐŬŝŶŽƌĞŬůĂŵĞ &ĞůůĞƐďŝůůĞƚƚƐLJƐƚĞŵŽŐƐĞƌǀĞƌĞ &ĞůůĞƐ/dͲƉůĂƚƚĨŽƌŵ ƚğůğĩžŷɛljɛƚğŵğƌ ĨŝďĞƌůŝŶũĞƌ ŽŐƆǀƌŝŐŝŶĨƌĂƐƚƌƵŬƚƵƌ /ŶƚĞƌŶĞƚƚƐŝĚĞƌ ŶLJŚĞƚƐďƌĞǀ ůɔɛŷŝŷőğƌɖċɛžɛŝăůğŵğěŝğƌ sğƌěŝŭžƌƚ ŐĂǀĞŬŽƌƚ ůžũăůŝƚğƚɛŭžƌƚ ĨƌŝŬŽƌƚ ĨŝƌŵĂďŝůůĞƚƚĞƌĞƚĐ WƌŽĨŝůŵĂŶƵĂů ůžőžğƌ ŵăƌŭğěɛŵăƚğƌŝğůů ďƌžɛũljƌğƌ ZĞŐŶƐŬĂƉ ƌğőŷɛŭăɖɛɛljɛƚğŵğƌ ƌğǀŝɛũžŷ sğěƌɔƌğŷěğğŷğǀğŷƚƶğůůžɖɖůɔɛŷŝŷőăǀɛăŵăƌďğŝěğƚŵğůůžŵŭžŵŵƶŷğ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽƐĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐͲŽŐĨĞůůĞƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌĨŽƌĚĞůĞƐŝĚĂŐƉĊĚĞƵůŝŬĞĚƌŝĨƚƐĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞ ĞƚƚĞƌĞŶƉĊĨŽƌŚĊŶĚƐĂƚƚƉƌŽƐĞŶƚƐĂƚƐ ǀĚĞůŝŶŐĞŶĞŝ<ŝƌŬĞŶĞƐ ůƚăžőeăƌǀŝŭďğůăɛƚğɛƚŝů ƐĂŵŵĞŶϰϱ ϯйăǀĩğůůğɛŭžɛƚŷăěğŷğ ŵğŷɛdƌžŵɛɔďğůăɛƚğɛŵğěϱϰ ϳй /Śƚ ƚŝůƌğőŷɛŭăɖğƚ ĨŽƌϮϭϭƵƚŐũƆƌĨĞůůĞƐŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞϰ ϳŵŝůůŝŽŶĞƌŬƌŽŶĞƌ ŚǀŽƌĂǀ ůƚă <ŝƌŭğŷğɛžőeăƌǀŝŭɛăŷěğů ĞƌƉĊϮ ϮŵŝůůŝŽŶĞƌŬƌŽŶĞƌ sğěğŷžɖɖůɔɛŷŝŷőăǀŭũğěğůɔɛŷŝŷőğŷǀŝůďƌžƌɖăƌƚğŷăǀěŝɛɛğ ŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞƚƌŽůŝŐƚŝůĨĂůůĞ ŶLJĞdƌŽŵƐƆŬŝŶŽ ůůğĩăőɛƚŝůůŝŷőğŷğŝăěŵŝŷŝɛƚƌăɛũžŷğŷśăƌ ĂƌďĞŝĚƐƐƚĞĚŝdƌŽŵƐƆ >ƆŶŶƐƵƚŐŝĨƚĞŶĞƵƚŐũƆƌŽŵƚƌĞŶƚŚĂůǀƉĂƌƚĞŶĂǀĨĞůůĞƐƵƚŐŝĨƚĞŶĞ ĞƚĞŬƐƚĞƌŶĞŬƵůƚƵƌƐĂůŐĞƚ ƵƌŽƌĂďŝůůĞƚƚ ďŝěƌăƌɖžɛŝƚŝǀƚɖċƌğőŷɛŭăɖɛƌğɛƶůƚăƚğƚ ŝƚŝůůğőőƚŝůăƚ ĚĞƚĚĞŬŬĞƌŽǀĞƌŚĂůǀƉĂƌƚĞŶĂǀŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞŬŶLJƚƚĞƚƚŝůďŝůůĞƚƚƐĂůŐƐůƆƐŶŝŶŐĞŶ ǀƚŽƚĂůĞ ƉƌŽǀŝƐũŽŶƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌƉĊϮ ϯŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ƐƚĊƌŬƵůƚƵƌƐĂůŐĨŽƌĂŬƚƆƌĞƌŝEĂƌǀŝŬ ůƚăžő <ŝƌŭğŷğɛĩžƌƌƶŷěƚ ϱŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ǀƚĂůĞŶĞŵĞĚŬƵůƚƵƌĂŬƚƆƌĞŶĞŝĂůůĞďLJĞŶĞĞƌďĂƐĞƌƚ ƉĊĂƚĨLJƐŝƐŬďŝůůĞƚƚƵƚƐĂůŐƐŬĂůĨŽƌĞŐĊŐũĞŶŶŽŵďŝůůĞƚƚƐĂůŐĞƚƉĊŬŝŶŽĞŶĞ ^ŬƵůůĞŝŶŶƚĞŬƚĞŶĞĨƌĂ ŬƵůƚƵƌƐĂůŐŝ ůƚă EĂƌǀŝŬŽŐ<ŝƌŬĞŶĞƐĨŽƌƐǀŝŶŶĞ ǀŝůƚƌŽůŝŐŐƌƵŶŶůĂŐĞƚĨŽƌ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚĩăůůğ ďžƌƚ ĞƚĞƌŶLJůŝŐďƌƵŬƚϭϱ ͲƉĊĊƵƚǀŝŬůĞĞŶĨĞůůĞƐŶĞƚƚƐĂůŐƐƉŽƌƚĂůĨŽƌ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚ ǀƚĂůĞŶĞŬŶLJƚƚĞƚƚŝůďŝůůĞƚƚƐLJƐƚĞŵŽŐƚŝůŚƆƌĞŶĚĞƐĞƌǀĞƌůƆƐŶŝŶŐĞƌĞƌƚƌĞĊƌŝŐĞ ŽŐŐũĞůĚĞƌƚŝů ŶŽǀĞŵďĞƌϮϭϯ ĞůƆƉĞŶĚĞůŝƐĞŶƐŽŐůĞŝĞŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞƵƚŐũƆƌĐĂ ϱϱ ͲƉƌ Ċƌ ǀĚŝƐƐĞ ďğůăɛƚğɛ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐĐĂ ϭϯϱ Ͳ &ĂůůĞƌ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚďžƌƚ ŽŐĚĞĂŶĚƌĞĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞ ĨƌĂ ǀŝů ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐƐŝƚƚĞŝŐũĞŶŚĞůĞƌĞŐŶŝŶŐĞŶ ǀƚĂůĞƌŽŐĨŽƌƉůŝŬƚĞůƐĞƌĞƌŝŶŶŐĊƚƚŵĞĚďĂƐŝƐŝŬũĞĚĞůƆƐŶŝŶŐĞŶ ŽŐĂƚƐĞůƐŬĂƉƐĂǀƚĂůĞŶĞƌ ƵŽƉƉƐŝŐĞůŝŐŝĨĞŵĊƌĨƌĂŝŶŶŐĊĞůƐĞ ů Ă ĞƌĚĞƚŝŶŶŐĊƚƚĚƌŝĨƚƐĂǀƚĂůĞŵĞĚEĂƌǀŝŬŬŽŵŵƵŶĞŽŵ ĚƌŝĨƚĂǀEĂƌǀŝŬŬŝŶŽĨƌĞŵƚŝůĂƉƌŝůϮϭϰ DĞĚĞŶŽƉƉƐƉůŝƚƚĞƚŽŐŶĞĚƐŬĂůĞƌƚĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶ ƚŝůɖăɛɛğƚěƌŝĩƚăǀğŷğŷŭğůƚɛƚċğŷěğŭŝŷžğƌ ŽŐƵƚĞŶĨĞůůĞƐŬũĞĚĞůƆƐŶŝŶŐĞƌŝďƵŶŶ ǀŝůĚĞƚďůŝ ǀĂŶƐŬĞůŝŐĊŽƉƉĨLJůůĞŝŶŶŚŽůĚĞƚŝĚĞŶŶĞĂǀƚĂůĞŶ DĂŶŐĞĂǀĂǀƚĂůĞŶĞ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽŚĂƌŝŶŶŐĊƚƚĞƌĨŽƌƆǀƌŝŐďĂƐĞƌƚƉĊƚŽƚĂůǀŽůƵŵĞƚƚŝůĂůůĞ ĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞ ŝɛɛğăǀƚăůğŷğǀŝůŵċƚƚğƌğĩžƌśăŷěůğɛ ĚĂŵĞĚĚĊƌůŝŐĞƌĞĨŽƌŚĂŶĚůŝŶŐƐƐƚLJƌŬĞŝ ďƶŷŷ <ŽŵŵĞŶƚĂƌǀĞĚƌƆƌĞŶĚĞŽǀĞƌŐĂŶŐƚŝůŬŽŵŵƵŶĂůĞƚĂƚĞůůĞƌŬŽŵŵƵŶĂůƚĨŽƌĞƚĂŬ KŵŽƌŐĂŶŝƐĞƌĞƐĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞƚŝůŬŽŵŵƵŶĂůĞĨŽƌĞƚĂŬ ǀŝůĚĞĂŶƐĂƚƚĞŝ<& ĞƚŽŐƐĊǀčƌĞĊƌĞŐŶĞ ƐŽŵĂŶƐĂƚƚŝĞŝĞƌŬŽŵŵƵŶĞŶĞ ĞƚƚĞǀŝůŵĞĚĨƆƌĞĂƚĚŝƐƐĞŵĊĨƆůŐĞƚĂƌŝĨĨĂǀƚĂůĞŶĞŝŶŶĞŶ<^Ͳ ŽŵƌĊĚĞƚ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ŐŝŬŬŽǀĞƌƚŝůŬŝŶŽĂǀƚĂůĞŶŝE,KͲĨĞůƚĞƚŝϮϵ ŽŐĂůůĞŶLJĂŶƐĞƚƚĞůƐĞƌ ĞƚƚĞƌĚĞŶŶĞĚĂƚŽĞŶĨƆůŐĞƌĚĞŶŶĞƚĂƌŝĨĨĂǀƚĂůĞŶ ĞƚƚĞĞƌƐĂŵŵĞƚĂƌŝĨĨĂǀƚĂůĞƐŽŵKƐůŽŬŝŶŽŽŐ ^&<ŝŷž^ƚăǀăŷőğƌ ^ĂŶĚŶĞƐĨƆůŐĞƌ &ŽƌĚĂŐĞŶƐĂŶƐĂƚƚĞǀŝůŵĂŶĨĊĞŶƵŵŝĚĚĞůďĂƌƵƚŐŝĨƚƐƆŬŶŝŶŐ ƉĊůƆŶŶ ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌŽŐƉĞŶƐũŽŶƉĊĐĂ ϴ Ͳ ^ĞƚĂďĞůůƵŶĚĞƌ

121 ŶĚƌŝŶŐĞƌǀĞĚŽǀĞƌŐĂŶŐƚŝů<^ͲƚĂƌŝĨĨ ǀĚĞůŝŶŐ ǀĚ ϭ ĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶ ǀĚ Ϯ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ&ŽŬƵƐ ǀĚ ϲ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚ ^ƵŵdƌŽŵƐƆ ǀĚ ϯ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ ůƚă ǀĚ ϰ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ<ŝƌŬĞŶĞƐ ǀĚ ϱ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽEĂƌǀŝŬ ^Ƶŵ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ ^ƚğě dƌžŵɛɔ dƌžŵɛɔ dƌžŵɛɔ ůƚă <ŝƌŭğŷğɛ EĂƌǀŝŬ TŬƚůƆŶŶ ŝŷŭů ƐŽƐ ϭϲϰϯ ϭϯθϱ ϭϳϳθθ ϴϴϲϴϮ ϭϭϱϵ ϵϳϭϭϱ ϰϲϯϳϲϰ TŬƚƉĞŶƐũŽŶƐͲ ŬŽƐƚŶĂĚ ^Ƶŵ ϯϯϯϲ ϯϯϯϲ ϮϭϰϵϮ ϭθϱϰϵϱ ϳϭϲϵϱ ϴϱϱ ϭϯϱϯϯϯ ϯϯϯ ϲϲϲθϱ ϭϱϱϯϲϳ ϵϭϵϰ ϭϵϭϯϱϯ ϰϱϭϰϳ ϭϰϯϯϲϯ ϯϯθϭϰϵ ϳϵϭϵϭϯ /ƚŝůůğőőǀŝůŵăŷŝŭŭğůğŷőğƌĩċğŷɖžɛŝƚŝǀůɔŷŷɛŵğɛɛŝőğĩĩğŭƚǀğěŷăƚƶƌůŝőƶƚɛŭŝĩƚŷŝŷőăǀ ƉĞƌƐŽŶĞůů ƚɛůŝŭőƌğɖǀŝůƚƌžůŝőɖċǀŝƌŭğǀğƌěŝğŷăǀŭŝŷžğŷğěğƌɛžŵěŝɛɛğŝŷğɛƚğžŵőăŷőɛŭăůůğőőğɛƶƚ ĨŽƌƐĂůŐ ELJĞŝĞƌǀŝůĚĂŵĊƚƚĞŽǀĞƌƚĂŚƆLJĞƌĞůƆƉĞŶĚĞůƆŶŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌĞŶŶŝĚĂŐ ĞĂŶĚƌĞ ŬŝŶŽŬũĞĚĞŶĞŝEŽƌŐĞĨƆůŐĞƌƚŝůƐǀĂƌĞŶĚĞĞůůĞƌůĂǀĞƌĞƚĂƌŝĨĨĞƌƐŽŵĚĞŶ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ĨƆůŐĞƌŝ ĚĂŐ sğěƌɔƌğŷěğžǀğƌőăŷőƚŝůŭžŵŵƶŷăůƚăŭɛũğɛğůɛŭăɖ sğěžǀğƌőăŷőƚŝůŭžŵŵƶŷăůƚăŭɛũğɛğůɛŭăɖǀŝů ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ŵĊƚƚĞĨƆůŐĞƌĞŐŶƐŬĂƉƐůŽǀĞŶƐ ƌğőŷɛŭăɖɛɖƌŝŷɛŝɖɖğƌ ŽŐŝŬŬĞŬŽŵŵƵŶĂůĞƌĞŐŶƐŬĂƉƐƉƌŝŶƐŝƉƉĞƌƐŽŵŝĚĂŐ ŶǀĞƐĞŶƚůŝŐ ĨŽƌƐŬũĞůůŵĞůůŽŵƉƌŝŶƐŝƉƉĞŶĞŐĊƌƉĊŚǀŽƌĚĂŶůĊŶĞĂǀĚƌĂŐŽŐĂǀƐŬƌŝǀŝŶŐĞƌƐŬĂůďĞŚĂŶĚůĞƐ ƚƚğƌ ŬŽŵŵƵŶĂůĞƉƌŝŶƐŝƉƉĞƌƵƚŐŝĨƚƐĨƆƌĞƐĂǀĚƌĂŐƉĊůĊŶ ŵğŷŝŭŭğăǀɛŭƌŝǀŷŝŷőğƌ ŵğŷɛ ƌğőŷɛŭăɖɛůžǀğŷɛɖƌŝŷɛŝɖɖğƌƚŝůɛŝğƌěğƚŵžƚɛăƚƚğ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ/<^ǀŝůĨƌĂϮϭϮŚĂĞŶƌĞůĂƚŝǀƐƚŽƌ ĨŽƌƐŬũĞůůƉĊƐƚƆƌƌĞůƐĞƉĊůĊŶĞĂǀĚƌĂŐŽŐĂǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ĞƚƚĞĞƌŬŶLJƚƚĞƚƚŝůǀĞƌĚŝĞƌƚŝůĨƆƌƚŽƐƐŝĊƌ ŐũĞŶŶŽŵĚĞŶƐĞŶƚƌĂůŝƐĞƌƚĞĨŝŶĂŶƐŝĞƌƚĞĚŝŐŝƚĂůŝƐĞƌŝŶŐƐŽƌĚŶŝŶŐĞŶ,ĞƌĞƌǀŝƚŝůĨƆƌƚǀĞƌĚŝĞƌƉĊϱ ϲ ŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ŚǀŽƌ ƵƌŽƌĂŬŝŶŽŝƉƌŝŶƐŝƉƉĞƚďĂƌĞƐŬĂůĚĞŬŬĞϯй ůƚƶƚɛƚljƌğƚğƌěğƌŝŵžƚ ǀĊƌƚ ŽŐŵĊĚĞƌŵĞĚĂǀƐŬƌŝǀĞƐ ĞƚƚĞĞƌĂǀƌĞŐŶƐŬĂƉƐƚĞŬŶŝƐŬĂƌƚ ŽŐǀŝůƉĊǀŝƌŬĞĚĞƚƌĞŐŶƐŬĂƉƐŵĞƐƐŝŐĞƌĞƐƵůƚĂƚĞƚ ĞƚƉĊǀŝƌŬĞƌ ĚŽŐŝŬŬĞŬŽŶƚĂŶƚƐƚƌƆŵŵĞŶŝŶŶͲŽŐƵƚĂǀƐĞůƐŬĂƉĞƚ sğěƌɔƌğŷěğžɖɖůɔɛŷŝŷőğŷăǀ/<^ͳğƚ ĞŶŝŶŶŐĊƚƚĞƐĞůƐŬĂƉƐĂǀƚĂůĞŶŵĞůůŽŵŬŽŵŵƵŶĞŶĞ ƐŽŵĞƌŐŽĚŬũĞŶƚĂǀĚĞƉĂƌƚĞŵĞŶƚĞƚ Ğƌŝ ƵƚŐĂŶŐƐƉƵŶŬƚĞƚŝŬŬĞŽƉƉƐŝŐĞůŝŐĨƌĂĠŶĚĞůƚĂŬĞƌŝĨĞŵĊƌĨƌĂϭ ϭ Ϯϵ ũĩ Αϭϵ ŽŐĂŶƚĂƌǀŝĂƚ ΑϮŝĂǀƚĂůĞŶďĞƚLJƌĂƚƐĞůƐŬĂƉĞƚŬĂŶŽƉƉůƆƐĞƐƵĂǀŚĞŶŐŝŐĂǀĨƌŝƐƚĞŶĞĚĞƌƐŽŵĂůůĞƚƌĞ ŬŽŵŵƵŶĞƐƚLJƌĞŶĞǀĞĚƚĂƌĚĞƚƚĞ 19 Uttredelse Deltakerne kan ikke si opp sine deltakerforhold de første fem år etter vedtakelsen av denne selskapsavtale. Deretter kan en kommune med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av det. Fastsetting av vilkår for uttredelse, herunder spørsmålet om utløsningssum, eventuelt garantiansvar etc., gjøres av en voldgiftsnemnd på 3 medlemmer, oppnevnt av Fylkesmannen i Finnmark. En kommunes beslutning om å tre ut av selskapet, kan av selskapet eller en av de øvrige eiere bringes inn for departementet, som ut fra en samlet vurdering kan fastsette at den uttredende fortsetter som selskapetsdeltaker inntil videre eller for en nærmere angitt tid. For øvrig gjelder lov om interkommunale selskaper 3.

122 2 Oppløsning og avvikling Selskapet kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det enkelte kommunestyre må selv treffe vedtak i saken. Oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet, som kan gi nærmere bestemmelser om avviklingen. Dersom departementet samtykker i oppløsning, skal representantskapet oppnevne et avviklingsstyre, som skal gjennomføre avviklingen innen den frist representantskapet fastsetter. Selskapets styre trer ut av funksjon når avviklingsstyre er valget. Om oppløsning og avvikling gjelder lov om interkommunale selskaper KƉƉƐƵŵŵĞƌŝŶŐ ^ƉĞƐŝĞůƚdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞǀŝůƌŝƐŝŬĞƌĞĊĨĊŬƌĂĨƚŝŐƵƚŐŝĨƚƐƆŬŶŝŶŐĚĞƌƐŽŵŵĂŶŐĊƌĨƌĞŵĨŽƌ ƌăɛŭƚŝĩžƌśžůěƚŝůğŷěƌŝŷőăǀžƌőăŷŝɛăɛũžŷɛŵžěğůůĩžƌŭŝŷžěƌŝĩƚğŷ ^ŬƵůůĞ/<^ ĞƚƐŽŵĞƚƚĞŶŬƚĞŬƐĞŵƉĞůŽƉƉůƆƐĞƐŵĞĚƵŵŝĚĚĞůďĂƌǀŝƌŬŶŝŶŐ ŽŐĚĞĨŝƌĞŬŝŶŽĞŶĞ ĚƌŝĨƚĞƐŚǀĞƌĨŽƌƐĞŐ ǀŝůůĞĚĞƚĨĊƵŵŝĚĚĞůďĂƌĞƐƚŽƌĞŶĞŐĂƚŝǀĞĞĨĨĞŬƚĞƌĨŽƌĚĞƚŶLJĞ dƌžŵɛɔ ŬŝŶŽ dƌžůŝőǀŝůŵăŷŵċƚƚğžǀğƌƚăďƌžƌɖăƌƚğŷăǀƌƶŷěƚϯ ϭŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌŝ ĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌ ĚĞŶĂŶĚĞůĞŶƐŽŵĚĞƆǀƌŝŐĞĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞŚĂƌĚĞŬŬĞƚ ĞƚƚĞĞƌĨŽƌ ĞŶƐƚŽƌĚĞůƐƚŝůůŝŶŐĞƌŵĂŶƵĂŶƐĞƚƚǀŝůďĞŚƆǀĞĨŽƌĊŬƵŶŶĞƚĂƵŶŶĂĚĞĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƚŝǀĞ ŽƉƉŐĂǀĞŶĞ ŽƌƚĨĂůůĂǀƉƌŽǀŝƐũŽŶƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌĨŽƌŬƵůƚƵƌďŝůůĞƚƚƐĂůŐƵƚŐũƆƌŝƚŝůůĞŐŐƌƵŶĚƚĞŶŚĂůǀ ŵŝůůŝžŷŭƌžŷğƌ ^ŬƵůůĞŐƌƵŶŶůĂŐĞƚĨŽƌ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚěăĩăůůğďžƌƚ ǀŝůŵĂŶŝƚŝůůĞŐŐŵĊƚƚĞƚĂŚĞůĞ ƌğőŷŝŷőğŷɖċďŝůůğƚƚɛljɛƚğŵğƚ ĞŶƆŬŶŝŶŐƉĊϰ Ͳ ŝɛɛğƚƌğğůğŵğŷƚğŷğɛƶŵŵğƌğɛƚƌžůŝő ƚŝůƌƶŷěƚϯ ʹϯ ŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ǀĚĞůŝŶŐĞŶŝ ůƚăžő<ŝƌŭğŷğɛǀŝůɛƚċŝőũğŷƶƚğŷğƚăěŵŝŷŝɛƚƌăƚŝǀƚăɖɖăƌăƚ ŽŐǀŝůŵĊƚƚĞďLJŐŐĞ ĚĞƚƚĞŽƉƉůŽŬĂůƚŝŬŽŵŵƵŶĞŶ ĞƚƚĞǀŝůŬƵŶŶĞĨŽƌĚLJƌĞŬŝŶŽĚƌŝĨƚĞŶůŽŬĂůƚ ǀĞĚĂƚŵĂŶŵŝƐƚĞƌ ƐĂŵĚƌŝĨƚƐĨŽƌĚĞůĞŶĞŬŶLJƚƚĞƚƚŝůŬũĞĚĞĚƌŝĨƚ 'ĊƌŵĂŶƚŝůďĂŬĞƚŝů<&ͲĞůůĞƌĞƚĂƚƐŽƌŐĂŶŝƐĞƌŝŶŐ ǀŝůůƆŶŶƐͲŽŐƉĞŶƐũŽŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞƆŬĞŝĂůůĞ ĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞ ĞƚŵŝŶƐƚĚƌĂŵĂƚŝƐŬĞĞƌƚƌŽůŝŐĞŶŽǀĞƌŐĂŶŐƚŝůŽƌŐĂŶŝƐĞƌŝŶŐƐŽŵĂŬƐũĞƐĞůƐŬĂƉ ƐŽŵǀŝů ŵğěĩɔƌğğŷƌğőŷɛŭăɖɛƚğŭŷŝɛŭƶƚőŝĩƚɛɔŭŷŝŷőŝĩžƌśžůěƚŝůăǀɛŭƌŝǀŷŝŷőğƌ,ğƌğƌěğƚěžőăŷěƌğ ƵƚĨŽƌĚƌŝŶŐĞƌŚĞƌŝĨŽƌŚŽůĚƚŝůĂƚĚĞƚŵĊƚŝůĨƆƌĞƐŬĂƉŝƚĂůƐůŝŬĂƚĞŐĞŶŬĂƉŝƚĂůĞŶďůŝƌƉŽƐŝƚŝǀ &ŽƌĊŽƉƉŶĊĞŶƉŽƐŝƚŝǀĞĨĨĞŬƚĂǀŽƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶĞŶĚƌŝŶŐĞƌŬƌĞǀĞƐŝĚĞƚƚĞƚŝůĨĞůůĞƚŐƌƵŶĚŝŐĞ ĂŶĂůLJƐĞƌŽŐĨŽƌďĞƌĞĚĞůƐĞƌ ů Ă ďɔƌśǀğƌğŷŭğůƚăǀƚăůğőũğŷŷžŵőċɛžőƚăɛŝŷŷŝďğƌğőŷŝŷőğŷğ ĚĂĞŝĞƌŬŽŵŵƵŶĞŶĞŚĞĨƚĞƌĨŽƌĚŝƐƐĞŽŐƐĊĚĞƌƐŽŵ/<^ ĞƚŽƉƉůƆƐĞƐ ^ƚljƌğƚďğƌěğƌĩžƌžŵƚŝěƚŝůċƶƚƌğěğĩƌğŵƚŝěŝőğžƌőăŷŝɛăɛũžŷɛğŷěƌŝŷőğƌĩƌğŵŵžƚŷğɛƚğ ƌğɖƌğɛğŷƚăŷƚɛŭăɖɛŵɔƚğ

123 ϭϯ ^>hddkz ^ƚljƌğƚžőăěŵŝŷŝɛƚƌăɛũžŷğŷśăƌžǀğƌĩůğƌğċƌăƌďğŝěğƚŵğěğŷƌğŭŭğůăŷőɛŝŭƚŝőğƚŝůƚăŭɛžŵśăƌ ǀŝƌŬĞƚƉŽƐŝƚŝǀƚƉĊĚƌŝĨƚƐƆŬŽŶŽŵŝĞŶƚŝů ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ ůăŷƚăŷŷğƚśăƌƶƚǀŝěğůɛğŷƚŝůĩůğƌğ ĂǀĚĞůŝŶŐĞƌƌĞĚƵƐĞƌƚĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞŝĚƌŝĨƚƐĂǀĚĞůŝŶŐĞŶĞ ŽǀĞƌŐĂŶŐƚŝůŶLJƚĂƌŝĨĨŚĂƌ ƌğěƶɛğƌƚůɔŷŷɛŭžɛƚŷăěğŷğ ĚĞŶƐĞŶƚƌĂůĞŬŝŽƐŬĂǀƚĂůĞŶĞƌƌĞĨŽƌŚĂŶĚůĞƚŵĞĚƆŬƚ ĨŽƌŚĂŶĚůŝŶŐƐƐƚLJƌŬĞŝďƵŶŶ ŽŐĚĞƚĞƌŐũĞŶŶŽŵĨƆƌƚĞĨĨĞŬƚŝǀŝƐĞƌŝŶŐĞƌŝĚƌŝĨƚƐŽŵŚĂƌƌĞĚƵƐĞƌƚ ůɔŷŷɛŭžɛƚŷăěğŷğ dŝůɛăŵŵğŷƶƚőũɔƌěğůăŷőɛŝŭƚŝőğƚŝůƚăŭğŷğěğɛŝɛƚğċƌğŷğğŷċƌůŝőďğɛɖăƌğůɛğɖċƌƶŷěƚϯ ŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ĨĨĞŬƚĞŶĂǀĚŝƐƐĞŬĂŶŝůůƵƐƚƌĞƌĞƐǀĞĚĂƚǀŝŝϮϵŚĂĚĚĞĞƚĚƌŝĨƚƐƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚ ƉĊϯ ϮŵŝůůŝŽŶĞƌŬƌŽŶĞƌ ŵğŷɛƶŷěğƌɛŭƶěěğƚŝϯϭϭǀăƌɖċϭ ϱŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌ ŚǀŽƌĂǀĐĂ ϳ ͲǀĂƌŬŶLJƚƚĞƚƚŝůĞŬƐƚƌĂŽƌĚŝŶčƌĞŬŽƐƚŶĂĚĞƌĞƚƚĞƌ ŝůůğƚƚğŷͳŭžŷŭƶƌɛğŷ ŽŐĐĂ ϱ Ͳ ǀĂƌŶLJĞŵŽƌĂƌĞŶƚĞƵƚŐŝĨƚĞƌ /ƐĂŵŵĞƉĞƌŝŽĚĞĨĂůƚďĞƐƆŬĞƚŵĞĚϲϴ ďğɛɔŭ ŚǀŝůŬĞƚƚŝůƐǀĂƌĞƌ ĞƚŶĞƚƚŽŝŶŶƚĞŬƚƐƚĂƉ ĞƚƚĞƌǀĂƌĞŬŽƐƚ ƉĊƌƵŶĚƚϯ ϴŵŝůůŝŽŶĞƌŬƌŽŶĞƌ /ůɔɖğƚăǀěğɛŝɛƚğɖăƌċƌğƌěğƚžőɛċăƌďğŝěğƚŵğěƚŝůƚăŭɛžŵǀŝůĩċǀŝƌŭŷŝŷőĩ Ž ŵ ϮϭϮ ŝɛɛğ ƵƚŐũƆƌĞŶLJƚƚĞƌůŝŐĞƌĞďĞƐƉĂƌĞůƐĞƉĊŶčƌŵĞƌĞϯŵŝůůŝŽŶĞƌŬƌŽŶĞƌŝϮϭϮŽŐϮϭϯ ŝɛɛğğƌ ƌğĩğƌğƌƚŝŵăƚƌŝɛğŷžǀğƌŝŷŷɛɖăƌŝŷőɛƚŝůƚăŭ ƐŽŵĚĞƚǀŝƐĞƐƚŝůŝŶŶůĞĚŶŝŶŐƐǀŝƐ /ƚŝůůğőőśăƌɛƚljƌğƚŝŵɔƚğϭϭ ĂƉƌŝůǀĞĚƚĂƚƚLJƚƚĞƌůŝŐĞƌĞŬƵƚƚĂǀƵƚŐŝĨƚĞƌ ŐũĞŶŶŽŵďů Ă LJƚƚĞƌůŝŐĞƌĞ ŶĞĚďĞŵĂŶŶŝŶŐŽŐŬƵƚƚĂǀƐƚƆƚƚĞƚŝůĨŝůŵĨĞƐƚŝǀĂůĞŶ ĞƐŝƐƚĞƚŝůƚĂŬĞŶĞŐŝƌĞŶĞĨĨĞŬƚƉĊĐĂ ϯ ͲŝϮϭϮŽŐϳϱ ͲĨƌĂϮϭϯ DŽƚƐĂƚƚǀĞŝĞƌĨŝŶĂŶƐƵƚŐŝĨƚĞŶĞƆŬƚŵĞĚϯϱ ͲŝŵŽƌĂƌĞŶƚĞƚŝůdƌŽŵƐƆŬŽŵŵƵŶĞ ŽŐŵĞĚ ƌƶŷěƚϲϱ ͲĊƌůŝŐŬŶLJƚƚĞƚƚŝůƌĞŶƚĞƌŽŐĂǀĚƌĂŐƉĊůĊŶĞŽƉƉƚĂŬƚŝůĚĞŬŶŝŶŐĂǀƵĚĞŬŬĞƚƉĊ ŝŷǀğɛƚğƌŝŷőɛƌğőŷɛŭăɖğƚ DĞĚĚĞƚŝůƚĂŬƐŽŵŶĊĞƌŝǀĞƌŬƐĂƚƚǀŝƐĞƌďƵĚƐũĞƚƚĞƚĞƚůŝƚĞŽǀĞƌƐŬƵĚĚŝϮϭϮ ƐĞůǀŵĞĚĞƚ ƌğůăƚŝǀƚŷɔŭƚğƌŷƚďğɛɔŭɛăŷɛůăő ĞƐƐǀĞƌƌĞŚĂƌŝŬŬĞƚŝůƚĂŬĞŶĞǀčƌƚŶŽŬƚŝůĊŵƆƚĞƵƚĨŽƌĚƌŝŶŐĞŶĚĞƚŽƉĊĨƆůŐĞŶĚĞĊƌĞŶĞ ŶĊƌ ƚŝůďăŭğďğƚăůŝŷőğŷăǀǀğƌěŝğŷăǀőăŵůğ&žŭƶɛŭŝŷžžɖɖśɔƌğƌ KǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞŶĞƚŝů ƵƌŽƌĂŬŝŶŽ ƌğěƶɛğƌğɛěăŵğěϭ ϮŵŝůůŝŽŶĞƌŬƌŽŶĞƌ TŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶǀŝƐĞƌĞƚƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚƉĊĐĂ ϭ ϭ ŵŝůůŝžŷğƌŭƌžŷğƌĩžƌěŝɛɛğċƌğŷğ ^ƚljƌğƚǀŝůɖƌŝžƌŝƚğƌğċăƌďğŝěğŵğěljƚƚğƌůŝőğƌğƚŝůƚăŭĩžƌċďƌŝŷőğďƶěɛũğƚƚğƚŝďăůăŷɛğěŝɛɛğƚž ĊƌĞŶĞ ^ƚljƌğƚŵğŷğƌďůăŷƚăŷŷğƚăƚěğƚğƌƌŝŭƚŝőċőċŝĩžƌśăŷěůŝŷőğƌŵğědƌžŵɛɔŭžŵŵƶŷğ ŽŵŚƵƐůĞŝĞŶŝǀĊĞƚ ĚĂŚƵƐůĞŝĞŶĞƚƚĞƌƐƚLJƌĞƚƐŽƉƉĨĂƚŶŝŶŐĞƌƵŶĂƚƵƌůŝŐŚƆLJƚ ďċěğɛăŵŵğŷůŝőŷğƚ ŵğěăŷěƌğŭŝŷžğƌ ŽŐƐĞƚƚƵƚĨƌĂĚĞĨĂŬƚŝƐŬĞďLJŐŐĞŬŽƐƚŶĂĚĞŶĞĨŽƌŬŝŶŽĞŶ ^ƚljƌğƚǀŝůžőɛċőċŝ ĚŝĂůŽŐŵĞĚĚĞĂŶĚƌĞĚĞůƚĂŬĞƌŶĞĨŽƌĊƐĞƉĊĂŶĚƌĞƚŝůƚĂŬĨŽƌĊďĞĚƌĞƌĂŵŵĞǀŝůŬĊƌĞŶĞ ^ƉĞƐŝĞůƚ ŐũĞůĚĞƌĚĞƚƚĞŝ ůƚăŭžŵŵƶŷğ ŚǀŽƌĚĞƚƐLJŶĞƐǀĂŶƐŬĞůŝŐĊĨĊĞƚƌĞƐƵůƚĂƚŝďĂůĂŶƐĞŝ ƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶŵĞĚĚĞŶĞĚũƵƐƚĞƌƚĞďĞƐƆŬƐĨŽƌǀĞŶƚŶŝŶŐĞŶĞƐŽŵŶĊůŝŐŐĞƌŝŶŶĞŝďƵĚƐũĞƚƚĞƚ &ƌăϯϭϱğƌůċŷƚŝůŭŝŷžƚğŭŷŝɛŭƶƚɛƚljƌŝdƌžŵɛɔĩğƌěŝőŷğěďğƚăůƚ ĞƚƚĞĨƌŝŐũƆƌƌƵŶĚƚϮŵŝůůŝŽŶĞƌ ŬƌŽŶĞƌŝĨŝŶĂŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌ ŽŐŐũƆƌĂƚĚĞƚƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞďŝůĚĞƚƐĞƌůĂŶŐƚďĞĚƌĞƵƚ TŬŽŶŽŵŝƉůĂŶĞŶǀŝƐĞƌĚĂĞƚŽǀĞƌƐŬƵĚĚƉĊŶčƌϳ Ͳ ƌğƚğƚƚğƌďğěƌğɛďŝůěğƚljƚƚğƌůŝőğƌğ ǀĞĚĂƚůĊŶŬŶLJƚƚĞƚƚŝůŬŝŶŽƚĞŬŶŝƐŬƵƚƐƚLJƌŝ ůƚăğƌŷğěďğƚăůƚ ϲŵŝůů

124 ĞƌŵĞĚĞƌĚĞƚƚLJĚĞůŝŐĂƚŵĞĚĚĞŐũĞůĚĞŶĚĞƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞĨŽƌƵƚƐĞƚŶŝŶŐĞŶĞĞƌĚĞƚϮϭϯŽŐϮϭϰ ƐŽŵƌĞƉƌĞƐĞŶƚĞƌĞƌ ŬŶĞŝŬĂ >ƆƐĞƐĚĞŶŶĞƵƚĨŽƌĚƌŝŶŐĞŶ ƐĞƌƐĞůƐŬĂƉĞƚƐĚƌŝĨƚƐƆŬŽŶŽŵŝƐŬĞ ĨŽƌƵƚƐĞƚŶŝŶŐĞƌƉŽƐŝƚŝǀĞƵƚ ĞƚĨŽƌĚƌĞƌŽŐƐĊĂƚŵĂŶĨŝŶŶĞƌĞŶůƆƐŶŝŶŐŬŶLJƚƚĞƚĂŬŬƵŵƵůĞƌƚ ƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚ ^ƚljƌğƚăŷɛğƌěğƚĩƌğŵůăőƚğďƶěɛũğƚƚĩžƌɛůăőğƚɛžŵƌğăůŝɛƚŝɛŭ ƵĚƐũĞƚƚĞƚĨŽƌĚƌĞƌĂƚĚĞŶ ƵŶĚĞƌůŝŐŐĞŶĚĞŵĂƌŬĞĚƐƵƚǀŝŬůŝŶŐĞŶĞƌƐƚĂďŝůŝĚĞŶĞƐƚĞĊƌĞŶĞ ŽŐĂƚĨĂůůĞƚŝŬŝŶŽďĞƐƆŬŝŬŬĞ ĨŽƌƚƐĞƚƚĞƌǀĞƐĞŶƚůŝŐ /ŵžƚɛăƚƚĩăůůͳɛŭƶůůğďğɛɔŭğƚƌğƚƶƌŷğƌğžɖɖŵžƚŷŝǀċğƚĩƌăϯϵžő ƚŝěůŝőğƌğ ůğőőğƌďƶěɛũğƚƚğƚőƌƶŷŷůăőğƚĩžƌğƚŵŝůůŝžŷžǀğƌɛŭƶěě /ŶŶƐƚŝůůŝŶŐǀĞĚƚĂŬ ϭ ZĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚƐŬĂƉĞƚǀĞĚƚĂƌĨƌĞŵůĂŐƚĞĨŽƌƐůĂŐƚŝůĚƌŝĨƚƐďƵĚƐũĞƚƚŽŐŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚĨŽƌ ϮϭϮŽŐƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶϮϭϯʹϮϭϱ Ϯ /ŶŶĚĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚůŝŐĞƌĞĊƌƐƵŶĚĞƌƐŬƵĚĚƐŬũĞƌǀĞĚƚŝůƐŬƵĚĚĨƌĂĚĞůƚĂŬĞƌŶĞ sğěůğőő >ŽǀŽŵŝŶƚĞƌŬŽŵŵƵŶĂůĞƐĞůƐŬĂƉĞƌΑϭϴʹϮ ƌŝĩƚɛďƶěɛũğƚƚĩžƌϯϭϭ ƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶϮϭϮʹϮϭϰ ƌŝĩƚɛďƶěɛũğƚƚĩžƌϯϭϭ ƆŬŽŶŽŵŝƉůĂŶϮϭϮʹϮϭϰ Ɖƌ ĂǀĚĞůŝŶŐ /ŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚ

125 LOV nr 6: Lov om interkommunale selskaper. 18. Årsbudsjettet Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommune- eller fylkeskommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven 45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker. 19. Budsjettavvik Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett. 2. Økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.

126 hzkz </EK/<^ h ^: dd&kz^> ' &ŽƌĊƌĞƚϮϭϮ T<KEKD/W> E Z ^h>d d h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd Ϯϭϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ Ϯϭϱ ͲϰϯϲϭϰϮϰ ͲϰϱϳϮϮϱ ͲϰϱϮϵϴϭ ͲϰϱϮϲϴϭ ͲϰϱϮϲϴϭ ͲϰϱϮϲϴϭ dŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğ ͲϮϰϴϯϯϰ ͲϮϯϳϱ ͲϮϰϴ ͲϭϮϴ ͲϭϮϴ ͲϭϮϴ ŶĚƌĞĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ͲϭϲϳϯϮϯ ͲϲϮ Ͳϭϲϭ Ͳϭϯϯϯ Ͳϭϯϯϴ Ͳϭϯϯϴ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ͲϰϳϲϵϮϴϵϲ ͲϰϴϳϭϱϮϱ Ͳϰϵϯϳϭ Ͳϰϳϴϵϭ Ͳϰϳϴϭϰϭ Ͳϰϳϴϭϰϭ >ƆŶŶƐƵƚŐŝĨƚĞƌŝŶŬů ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌ ϭϯϭθϭϵ ϭϵϭθϳϵϯ ϭϯϭϱϵϳ ϭϭϳϲϯϯ ϭϯϯϳϱ ϭϯϯϳϱ <ũɔɖăǀǀăƌğƌžőƚũğŷğɛƚğƌ ϯϯϰϰϵϯϰϳ ϯϯϲϳϭ ϯϯϱθϳ ϯϯϯϱϯϯ ϯϯϯϰϵ ϯϯϯϳϯϳ ϵϯϰϰ ϴ ϵ ϵ ϵ ϵ KǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞƌ ϭθϯ ϭθϯ ϭθϯ ǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ϯϵϳϵϲθϲ Ϯϯϳϱ ϯϳϯ ϯϳϯ ϯϳϯ ϯϰϯ ϰθθθϰϱϲϰ ϰϲϯϯϲϳϵϯ ϰϳϱϲϯϰ ϰϳϯϳθϲ ϰϳϱϰϰ ϰϳϰϰϯϯ ϭϭϵϭϲϲθ ͲϮϰϴϴϰϱϳ Ͳϭϳϰϰϳ Ͳϱϯϱ Ͳϯϵϳ Ͳϯϳϭϵ ^ĂůŐƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ZĞǀŝƐũŽŶ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐƵƚŐŝĨƚĞƌ ƌƶƚƚžěƌŝĩƚɛƌğɛƶůƚăƚ с Ͳ &ŝŷăŷɛŝŷŷƚğŭƚğƌ h ^: dd Ͳϴϱϳϱϰ Ͳϱ Ͳϴϱ Ͳϴϱ Ͳϴϱ Ͳϴϱ &ŝŷăŷɛƶƚőŝĩƚğƌ ϱϵϱϳϲ ϯϯϰϲϱ ϰθϰϱ ϰϳϱϵ ϰϱϵϱϱ Ϯϴϵϵ ^ƵŵĞŬƐƚĞƌŶĞĨŝŶĂŶƐƚƌĂƐĂŬƐũŽŶĞƌ ϱϰθϯϭ ϯϭϵϲϱ ϰϳϭϵϱ ϰϲϲϱϵ ϰϱϭϱ ϮϳϮϰϵ DŽƚƉŽƐƚĂǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ Ͳϯϵϳϵϲϴϲ ͲϮϯϳϱ ͲϯϳϮ ͲϯϳϮ ͲϯϳϮ ͲϯϰϮ EĞƚƚŽĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚ &с Ͳ н ϮϮϭϲϴϯ Ͳϭϲϲϲϵϱϳ ͲϵϳϮ ϭϲϯϰ ϭϭϯθθ Ͳϲϴϵ hƚďljƚƚğƚŝůğŝğƌŷğ ƌƶŭăǀƚŝěů ƌɛŵŝŷěğĩžƌďƌƶŭ ƌƶŭăǀɖƌğŵŝğĩžŷě ƌƶŭăǀďƶŷěŷğɖƌğŵŝğĩžŷě ϭ ϭϰϱ ĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚů ĊƌƐŵĞƌĨŽƌďƌƵŬ Ϯϭϲϵϱϳ ϵϳϯ ǀƐĞƚŶŝŶŐƚŝůĚŝƐƉ ĨŽŶĚ /ŬŬĞĚŝƐƉ ƌğőŷɛŭăɖɛŵğɛɛŝőžǀğƌɛŭƶěě ϭ ϭϲϲϲϵϱϳ ϵϳϯ Ϯϯϭϲϴϯ ϭϲϯϰ ϭϭϯθθ Ͳϲϴϵ KǀĞƌĨƆƌƚƚŝůŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚĞƚ ^ƵŵďƌƵŬ ĂǀƐĞƚŶŝŶŐĞƌ ' ƵĚƐũĞƚƚŵĞƐƐŝŐƌĞƐƵůƚĂƚ с&нͳ '

127 hzkz </EKͲ s ϭ D/E/^dZ ^:KE h ^: dd&kz^> ' Z ^h>d d &ŽƌĊƌĞƚϮϭϮ Ϯϭϭ T<KEKD/W> E h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd Ϯϭϭ ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ Ϯϭϱ Ͳϳϯϱϱϴϰ Ͳϲϱ Ͳϱϱ Ͳϱϱϱ Ͳϱϱϱ Ͳϲϰϯϰϳϴ ͲϭϮ Ͳϯϯϲ Ͳϲ Ͳϲ Ͳϲ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ Ͳϭϯϳϵϲϯ ͲϳϮϱ Ͳϴϰϭ Ͳϲϭϱ Ͳϲϭϱ Ͳϲϭϱ >ƆŶŶƐƵƚŐŝĨƚĞƌŝŶŬů ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌ ϯϱϲϭϳϯθ Ϯϵϴ ϯϭϯϲ Ϯϴϰϭϱ ϯϭϭϱϳ ϯϭϭϱϳ <ũɔɖăǀǀăƌğƌžőƚũğŷğɛƚğƌ ϮϰϮϰϮϳϱ Ϯϯϰϰ Ϯϭϯϯϴ ϮϮϮϴ ϮϮϮϴ ϮϮϮϴ ϵϯϰϰ ϴ ϵ ϵ ϵ ϵ KǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞƌ ǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐƵƚŐŝĨƚĞƌ ϲϳθϰϱϰ ϱϰϰ ϱϯϰϵθ ϱϭϱϯϯ ϱϰϯϲϱ ϱϰϯϲϱ ƌƶƚƚžěƌŝĩƚɛƌğɛƶůƚăƚ с Ͳ ϰϲϵϵϯϵϭ ϰϲϳϵ ϰϱθθ ϰϱϯϳϯ ϰθϭϭϱ ϰθϭϭϱ &ŝŷăŷɛŝŷŷƚğŭƚğƌ Ͳϯϱϴϳ Ͳϱ Ͳϯϱ Ͳϯϱ Ͳϯϱ Ͳϯϱ &ŝŷăŷɛƶƚőŝĩƚğƌ ϳϵϮϵ ϭϱ ϰϱ ϯ Ϯ Ϯ ^ƵŵĞŬƐƚĞƌŶĞĨŝŶĂŶƐƚƌĂƐĂŬƐũŽŶĞƌ ϰϰϯϯ Ͳϯϱ ϭ Ͳϱ Ͳϭϱ Ͳϭϱ ϰϳϰϯϱϵϰ ϰϲϰϰ ϰϱϭθθ ϰϱϯϯϯ ϰϳϵϲϱ ϰϳϵϲϱ hƚďljƚƚğƚŝůğŝğƌŷğ ƌƶŭăǀƚŝěů ƌɛŵŝŷěğĩžƌďƌƶŭ ƌƶŭăǀɖƌğŵŝğĩžŷě ƌƶŭăǀďƶŷěŷğɖƌğŵŝğĩžŷě KǀĞƌĨƆƌƚƚŝůŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚĞƚ ĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚů ĊƌƐŵĞƌĨŽƌďƌƵŬ ǀƐĞƚŶŝŶŐƚŝůĚŝƐƉ ĨŽŶĚ /ŬŬĞĚŝƐƉ ƌğőŷɛŭăɖɛŵğɛɛŝőžǀğƌɛŭƶěě ^ƵŵďƌƵŬ ĂǀƐĞƚŶŝŶŐĞƌ ' ϰϳϰϯϱϵϰ ϰϲϰϰ ϰϱϭθθ ϰϱϯϯϯ ϰϳϵϲϱ ϰϳϵϲϱ ^ĂůŐƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ dŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğ ŶĚƌĞĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ZĞǀŝƐũŽŶ DŽƚƉŽƐƚĂǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ EĞƚƚŽĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚ &с Ͳ н ƵĚƐũĞƚƚŵĞƐƐŝŐƌĞƐƵůƚĂƚ с&нͳ ' Ͳϱϱϱ

128 hzkz </EKͲ s ϲ hzkz />> dd h ^: dd&kz^> ' Z ^h>d d &ŽƌĊƌĞƚϮϭϮ Ϯϭϭ ^ĂůŐƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ dŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğ ŶĚƌĞĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ >ƆŶŶƐƵƚŐŝĨƚĞƌŝŶŬů ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌ T<KEKD/W> E h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd Ϯϭϭ ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ Ϯϭϱ ͲϮϱϰϲϱϵϱ Ͳϭϵ Ͳϯϯϳ Ͳϯϯϳ Ͳϯϯϳ ϯ ͲϮϱϰϲϮϵϱ Ͳϭϵ Ͳϯϯϳ Ͳϯϯϳ Ͳϯϯϳ Ͳϯϯϳ Ͳϯϯϳ ϴϮϯϰϱϲ ϴϳϮϵϯ ϭϱϳ ϭϱϳ ϭϱϳ ϭϱϳ ϭϯϳθϵϯ ϱϵϱ ϭϰθϱ ϭϰθϱ ϭϰθϱ ϭϰθϱ ZĞǀŝƐũŽŶ KǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞƌ ǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ϮϴϮϮϱ Ϯϰϱ ϯϵϯ ϯϵϯ ϯϵϯ ϯϵϯ Ϯϯϴϰϯϴϯ ϭϲϰϳϯϵϯ ϮϵϮϵϱ ϮϵϮϵϱ ϮϵϮϵϱ ϮϵϮϵϱ Ͳϭϲϭϵϭϯ ͲϮϱϮϳϳ Ͳϯϳϳϱ Ͳϯϳϳϱ Ͳϯϳϳϱ Ͳϯϳϳϱ <ũɔɖăǀǀăƌğƌžőƚũğŷğɛƚğƌ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐƵƚŐŝĨƚĞƌ ƌƶƚƚžěƌŝĩƚɛƌğɛƶůƚăƚ с Ͳ &ŝŷăŷɛŝŷŷƚğŭƚğƌ ͲϰϮϯϴϮ Ͳϱ Ͳϱ Ͳϱ Ͳϱ &ŝŷăŷɛƶƚőŝĩƚğƌ Ϯϭϰϭϲ ϭϲθ ϰϳϰ ϲϳϰ ϲϲϱ ϲϱϳ ^ƵŵĞŬƐƚĞƌŶĞĨŝŶĂŶƐƚƌĂƐĂŬƐũŽŶĞƌ ϭϳϭϳϳθ ϭϲθ ϰϯϰ ϲϯϰ ϲϭϱ ϲϳ DŽƚƉŽƐƚĂǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ͲϮϴϮϮϱ ͲϮϰϱ ͲϯϵϮ ͲϯϵϮ ͲϯϵϮ ͲϯϵϮ EĞƚƚŽĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚ &с Ͳ н ͲϮϳϮϭϱϵ ͲϯϮϵϳϳ Ͳϯϰϱϱ Ͳϭϰϱϱ Ͳϭϱϰϱ ͲϭϲϮϱ hƚďljƚƚğƚŝůğŝğƌŷğ ƌƶŭăǀƚŝěů ƌɛŵŝŷěğĩžƌďƌƶŭ ƌƶŭăǀɖƌğŵŝğĩžŷě ƌƶŭăǀďƶŷěŷğɖƌğŵŝğĩžŷě ϭ ϭ ĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚů ĊƌƐŵĞƌĨŽƌďƌƵŬ ǀƐĞƚŶŝŶŐƚŝůĚŝƐƉ ĨŽŶĚ /ŬŬĞĚŝƐƉ ƌğőŷɛŭăɖɛŵğɛɛŝőžǀğƌɛŭƶěě ϭ ϭ ͲϭϳϮϭϱϵ ͲϮϮϵϳϳ Ͳϯϰϱϱ Ͳϭϰϱϱ Ͳϭϱϰϱ ͲϭϲϮϱ KǀĞƌĨƆƌƚƚŝůŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚĞƚ ^ƵŵďƌƵŬ ĂǀƐĞƚŶŝŶŐĞƌ ' ƵĚƐũĞƚƚŵĞƐƐŝŐƌĞƐƵůƚĂƚ с&нͳ '

129 hzkz </EKͲ s Ϯ dzkd^t h ^: dd&kz^> ' &ŽƌĊƌĞƚϮϭϮ ^ĂůŐƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ dŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğ ŶĚƌĞĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ >ƆŶŶƐƵƚŐŝĨƚĞƌŝŶŬů ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌ <ũɔɖăǀǀăƌğƌžőƚũğŷğɛƚğƌ ZĞǀŝƐũŽŶ KǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞƌ ǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ T<KEKD/W> E Z ^h>d d h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd Ϯϭϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ h ^: dd Ϯϭϱ ͲϮϲϲϲϰϰϵϴ ͲϮϴϰϱϳ ͲϮϳϭϭϰ ͲϮϳϱϵ ͲϮϳϱϵ ͲϮϳϱϵ ͲϭϮ ͲϭϮ ͲϭϮ Ͳϱϵϲϲϴ Ͳϰ Ͳϳϳ Ͳϳϭϭ Ͳϳϭϰ Ͳϳϭϰ ͲϮϴϰϱϱϭϲϲ Ͳϯϱϳ ͲϮϵϮϭ ͲϮϳϳϳ ͲϮϳϳϳϯ ͲϮϳϳϳϯ ϯϯϭϱϰϳ Ϯϴϳϰ Ϯϵϴϭ Ϯϴϲϵϭ Ϯϴϲϵϭ Ϯϴϲϵϭ ϮϴϮϴϲϵϯ Ϯϵϳϰ ϮϰϮϮϴ ϮϮϵϯϰ ϮϮϰϱ ϮϮϭϮϴ ϭθϯ ϭθϯ ϭθϯ Ϯϰϵϯϱϱϭ ϭϰϳϱ ϭϲϵϱ ϭϲϵϱ ϭϲϵϱ ϭϲϵϱ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐƵƚŐŝĨƚĞƌ Ϯϲϳϱϳϵϭ Ϯϱϱϱ ϮϱϮϴϴ Ϯϰϴϱϳϱ Ϯϰϴϵϭ Ϯϰϳϳϲϵ ƌƶƚƚžěƌŝĩƚɛƌğɛƶůƚăƚ с Ͳ Ͳϭϳϰϵϯϳϱ ͲϰϱϱϮ ͲϯϳϰϮ ͲϮϵϭϮϱ ͲϮϵϲϯϵ ͲϮϵϵϲϭ &ŝŷăŷɛŝŷŷƚğŭƚğƌ Ͳϱϵ &ŝŷăŷɛƶƚőŝĩƚğƌ ϯθϵϰϯϭ Ϯϯϵϱ ϯθϱϰ Ϯϳϯϴϰ Ϯϲϱϯ ϴϯϭϳ ^ƵŵĞŬƐƚĞƌŶĞĨŝŶĂŶƐƚƌĂƐĂŬƐũŽŶĞƌ ϯθθϵϯϯ Ϯϯϵϱ ϯθϱϰ Ϯϳϯϴϰ Ϯϲϱϯ ϴϯϭϳ DŽƚƉŽƐƚĂǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ͲϮϰϵϯϱϱϭ Ͳϭϰϳϱ Ͳϭϲϵϱ Ͳϭϲϵϱ Ͳϭϲϵϱ Ͳϭϲϵϱ ŶĚĞůĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌ ϮϱϵϮϮϮ Ϯϱϯϯϱ Ϯϰϱϵϲ Ϯϰϲϳϲ ϮϲϮϯϰ ϮϲϮϯϰ ŶĚĞůŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚ ͲϭϮϱϭϲ Ͳϭϯϵϯϯ Ͳϭϵϲϵ ͲϴϮϵ Ͳϴϴϭ ͲϵϮϲ EĞƚƚŽĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚ &с Ͳ н Ϯϯϯϱϲ ͲϭϮϮϵϰϯϯ Ͳϴϳϭ ϱϭϱϲ ϰθϭϳ ͲϭϯϮϴϲ hƚďljƚƚğƚŝůğŝğƌŷğ ƌƶŭăǀƚŝěů ƌɛŵŝŷěğĩžƌďƌƶŭ ƌƶŭăǀɖƌğŵŝğĩžŷě ƌƶŭăǀďƶŷěŷğɖƌğŵŝğĩžŷě KǀĞƌĨƆƌƚƚŝůŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚĞƚ ϲ ĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚů ĊƌƐŵĞƌĨŽƌďƌƵŬ Ϯϭϲϵϱϳ ϴϳϭ ǀƐĞƚŶŝŶŐƚŝůĚŝƐƉ ĨŽŶĚ /ŬŬĞĚŝƐƉ ƌğőŷɛŭăɖɛŵğɛɛŝőžǀğƌɛŭƶěě ^ƵŵďƌƵŬ ĂǀƐĞƚŶŝŶŐĞƌ ' ϴϭϲϵϱϳ ϴϳϭ Ϯϯϯϱϲ ͲϰϭϮϰϳϲ ϱϭϱϲ ϰθϭϳ ͲϭϯϮϴϲ ƵĚƐũĞƚƚŵĞƐƐŝŐƌĞƐƵůƚĂƚ с&нͳ '

130 hzkz </EKͲ s ϯ >d h ^: dd&kz^> ' &ŽƌĊƌĞƚϮϭϮ T<KEKD/W> E Z ^h>d d h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd Ϯϭϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ Ϯϭϱ ͲϲϳϰϮϲϱ ͲϳϯϲϯϮϱ Ͳϳϵϭϱ Ͳϳϲϲϱ Ͳϳϲϲϱ Ͳϳϲϲϱ dŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğ Ͳϱ Ͳϱ Ͳϱ Ͳϱ Ͳϱ Ͳϱ ŶĚƌĞĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ Ͳϭϳϴϭϴϵ Ͳϱ ͲϮϳ ͲϮϳ ͲϮϳ ͲϮϳ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ͲϳϰϮϴϯϴ ͲϳϵϭϯϮϱ Ͳϳϴϲϭϱ Ͳϳϴϯϲϱ Ͳϳϴϯϲϱ Ͳϳϴϯϲϱ >ƆŶŶƐƵƚŐŝĨƚĞƌŝŶŬů ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌ ϭϵϲϳϰ ϭϳϯϯ ϭϵθϱϭ ϭϵθϱϭ ϭϵθϱϭ ϭϵθϱϭ <ũɔɖăǀǀăƌğƌžőƚũğŷğɛƚğƌ ϯϵϲϱϯ ϰϰϭϱ ϰϭϭϱϳ ϰϭθϯ ϰϭθϯ ϰϭθϯ ZĞǀŝƐũŽŶ KǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞƌ ǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ϵϯϵϯϳ ϱϯϱ ϲϰϭ ϲϰϭ ϲϰϭ ϲϰϭ ϲθϭϭϯϭ ϲϲϳϯ ϲϳϰϭθ ϲϳϯϰϯ ϲϳϯϰϯ ϲϳϯϰϯ ͲϲϵϲϮϴ ͲϭϮϰϭϮϱ Ͳϭϭϭϵϳ ͲϭϭϮϮ ͲϭϭϮϮ ͲϭϭϮϮ ^ĂůŐƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐƵƚŐŝĨƚĞƌ ƌƶƚƚžěƌŝĩƚɛƌğɛƶůƚăƚ с Ͳ &ŝŷăŷɛŝŷŷƚğŭƚğƌ Ͳϯϭϲϵ &ŝŷăŷɛƶƚőŝĩƚğƌ ϳϳϱϮϮϲ ϲϰϯϱ ϴϲϳϱ ϴϵϰϭ ϴϵϱϯ ϴϵϯϯ ^ƵŵĞŬƐƚĞƌŶĞĨŝŶĂŶƐƚƌĂƐĂŬƐũŽŶĞƌ ϳϳϮϱϳ ϲϰϯϱ ϴϲϳϱ ϴϵϰϭ ϴϵϱϯ ϴϵϯϯ DŽƚƉŽƐƚĂǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ͲϵϯϵϮϳ ͲϱϮϱ Ͳϲϰϭ Ͳϲϰϭ Ͳϲϰϭ Ͳϲϰϭ ϭϭθϲϯϳ ϭϭϱϵϰ ϭϭϯϱϲ ϭϭϯϵϯ ϭϯϲ ϭϯϲ ŶĚĞůŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚ Ͳϭϱϭϱ Ͳϯϵϱ Ͳϱϴϳ ͲϮϰϳ ͲϮϲϯ ͲϮϳϲ EĞƚƚŽĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚ &с Ͳ н ϯϵϰϯϰϯ Ͳϯϰ ϭϳϯϳ Ϯϱϱϰ ϯϯϲϰ ϯϯϯϭ hƚďljƚƚğƚŝůğŝğƌŷğ ƌƶŭăǀƚŝěů ƌɛŵŝŷěğĩžƌďƌƶŭ ƌƶŭăǀɖƌğŵŝğĩžŷě ƌƶŭăǀďƶŷěŷğɖƌğŵŝğĩžŷě KǀĞƌĨƆƌƚƚŝůŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚĞƚ Ϯϱ ĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚů ĊƌƐŵĞƌĨŽƌďƌƵŬ ǀƐĞƚŶŝŶŐƚŝůĚŝƐƉ ĨŽŶĚ /ŬŬĞĚŝƐƉ ƌğőŷɛŭăɖɛŵğɛɛŝőžǀğƌɛŭƶěě ^ƵŵďƌƵŬ ĂǀƐĞƚŶŝŶŐĞƌ ' Ϯϱ ϯϵϰϯϰϯ Ϯϰϲϲ ϭϳϯϳ Ϯϱϱϰ ϯϯϲϰ ϯϯϯϭ ŶĚĞůĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌ ƵĚƐũĞƚƚŵĞƐƐŝŐƌĞƐƵůƚĂƚ с&нͳ '

131 hzkz </EKͲ s ϰ </Z< E ^ h ^: dd&kz^> ' &ŽƌĊƌĞƚϮϭϮ T<KEKD/W> E Z ^h>d d h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd Ϯϭϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ Ϯϭϱ ͲϮϱϱϰϴϴ ͲϮϮϯ ͲϮϰϳϯϲ ͲϮϰϳϯϲ ͲϮϰϳϯϲ ͲϮϰϳϯϲ Ͳϲϳϱ Ͳϲϳϱ Ͳϲϳϱ Ͳϲϳϱ Ͳϲϳϱ Ͳϲϳϱ Ͳϳϵϰϭϴ Ͳϭ Ͳϵ ͲϵϮ ͲϵϮ ͲϵϮ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ͲϯϮϱϵϵϲ ͲϮϵϭϱ ͲϯϮϯϴϲ ͲϯϮϰϲ ͲϯϮϰϲ ͲϯϮϰϲ >ƆŶŶƐƵƚŐŝĨƚĞƌŝŶŬů ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌ ϭϭϰϲϯϭ ϵϲϵϱ ϭϭϭϯϵ ϭϭϭϯϵ ϭϭϭϯϵ ϭϭϭϯϵ <ũɔɖăǀǀăƌğƌžőƚũğŷğɛƚğƌ ϭϯϰϱθ ϭϭϵϳ ϭϯϲϯϳ ϭϯϲϯϳ ϭϯϲϯϳ ϭϯϲϯϳ ZĞǀŝƐũŽŶ KǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞƌ ǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ϵϯθϯϭ ϯ ϭϭϰ ϭϭϰ ϭϭϰ ϴϰ Ϯϯϭϭϱϭ Ϯϭϵϲϱ Ϯϰϵϲ Ϯϰϵϲ Ϯϰϵϲ Ϯϰϲϲ Ͳϵϰϴϯϵϱ Ͳϳϭϴϱ Ͳϳϰϴ Ͳϳϱ Ͳϳϱ Ͳϳϴ ^ĂůŐƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ dŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğ ŶĚƌĞĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐƵƚŐŝĨƚĞƌ ƌƶƚƚžěƌŝĩƚɛƌğɛƶůƚăƚ с Ͳ &ŝŷăŷɛŝŷŷƚğŭƚğƌ Ͳϯϲ &ŝŷăŷɛƶƚőŝĩƚğƌ ϳϭϮϰ ϴϱ ϭϭϯϯ ϭϰϭϳ ϭϰϳ ϭϰϳ ^ƵŵĞŬƐƚĞƌŶĞĨŝŶĂŶƐƚƌĂƐĂŬƐũŽŶĞƌ ϳϲϲϰ ϴϱ ϭϭϯϯ ϭϰϭϳ ϭϰϳ ϭϰϳ DŽƚƉŽƐƚĂǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ͲϵϮϴϯϭ Ͳϯ Ͳϭϭϰ Ͳϭϭϰ Ͳϭϭϰ Ͳϴϰ ŶĚĞůĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌ ϲϭϱϭϯ ϲϭϯ ϱθϯϲ ϱθϱϱ ϲϯϯϱ ϲϯϯϱ ŶĚĞůŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚ Ͳϱϭϲ EĞƚƚŽĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚ &с Ͳ н Ͳϯϱϱϵϳϲ Ͳϭϯϴϴ Ͳϭϲϱϭ Ͳϭϯϲϴ Ͳϭϴ Ͳϭϴ hƚďljƚƚğƚŝůğŝğƌŷğ ƌƶŭăǀƚŝěů ƌɛŵŝŷěğĩžƌďƌƶŭ ƌƶŭăǀɖƌğŵŝğĩžŷě ƌƶŭăǀďƶŷěŷğɖƌğŵŝğĩžŷě KǀĞƌĨƆƌƚƚŝůŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚĞƚ Ϯϱ ĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚů ĊƌƐŵĞƌĨŽƌďƌƵŬ ǀƐĞƚŶŝŶŐƚŝůĚŝƐƉ ĨŽŶĚ /ŬŬĞĚŝƐƉ ƌğőŷɛŭăɖɛŵğɛɛŝőžǀğƌɛŭƶěě ^ƵŵďƌƵŬ ĂǀƐĞƚŶŝŶŐĞƌ ' Ϯϱ Ͳϯϱϱϵϳϲ ϭϭϭϯ Ͳϭϲϱϭ Ͳϭϯϲϴ Ͳϭϴ Ͳϭϴ ƵĚƐũĞƚƚŵĞƐƐŝŐƌĞƐƵůƚĂƚ с&нͳ '

132 hzkz </EKͲ s ϱ E Zs/< h ^: dd&kz^> ' &ŽƌĊƌĞƚϮϭϮ T<KEKD/W> E Z ^h>d d h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd h ^: dd Ϯϭϭ Ϯϭϭ ϮϭϮ Ϯϭϯ Ϯϭϰ Ϯϭϱ ͲϰϰϭϵϰϮϱ Ͳϱϭϲϱ Ͳϰϴϳ Ͳϰϴϳ Ͳϰϴϳ Ͳϰϴϳ Ͳϯϯϯϯϰ Ͳϯϯ Ͳϯϯ Ͳϯϯ Ͳϯϯ Ͳϭϳϴϴϳ Ͳϰ Ͳϭϵϴ ͲϮ ͲϮϮ ͲϮϮ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ͲϰϲϯϭϲϮϴ ͲϱϮϱ Ͳϱϯϴ Ͳϱϰ ͲϱϰϮ ͲϱϰϮ >ƆŶŶƐƵƚŐŝĨƚĞƌŝŶŬů ƐŽƐŝĂůĞƵƚŐŝĨƚĞƌ ϭϲϳϯϯϯ ϭϱϱϲ ϭθϵϲϳ ϭθϵϲϳ ϭθϵϲϳ ϭθϵϲϳ <ũɔɖăǀǀăƌğƌžőƚũğŷğɛƚğƌ ϮϳϰϴϭϮ ϯϭϰϲ ϮϲϰϯϮ Ϯϵϴϳϳ Ϯϵϴϳϳ Ϯϵϴϳϳ ZĞǀŝƐũŽŶ KǀĞƌĨƆƌŝŶŐĞƌ ǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ϭϳϯϳϯ ϭ Ϯϯ Ϯϯ Ϯϯ Ϯϯ ϰϱϵϯϯϭϲ ϰθϯ ϰϳϲϵϵ ϱϭϭϰϰ ϱϭϭϰϰ ϱϭϭϰϰ ͲϯϴϰϭϮ Ͳϰϯ ͲϮϲϴϭ ϳϰϰ ϳϮϰ ϳϮϰ ^ĂůŐƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ dŝůɛŭƶěěĩƌăğŝğƌŷğ ŶĚƌĞĚƌŝĨƚƐŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ^ƵŵĚƌŝĨƚƐƵƚŐŝĨƚĞƌ ƌƶƚƚžěƌŝĩƚɛƌğɛƶůƚăƚ с Ͳ &ŝŷăŷɛŝŷŷƚğŭƚğƌ ͲϰϮϰϳ &ŝŷăŷɛƶƚőŝĩƚğƌ ϭϰϭϰϰϱ ϭϳϱ Ϯϭϵϯ ϮϳϮϳ ϮϲϵϮ ϮϲϳϮ ^ƵŵĞŬƐƚĞƌŶĞĨŝŶĂŶƐƚƌĂƐĂŬƐũŽŶĞƌ ϭϯϳϭϵθ ϭϳϱ Ϯϭϵϯ ϮϳϮϳ ϮϲϵϮ ϮϲϳϮ DŽƚƉŽƐƚĂǀƐŬƌŝǀŶŝŶŐĞƌ ͲϭϳϮϳϯ Ͳϭ ͲϮϯ ͲϮϯ ͲϮϯ ͲϮϯ ŶĚĞůĂĚŵŝŶŝƐƚƌĂƐũŽŶƐŬŽƐƚŶĂĚĞƌ ϯϱ ϯϱ ϯϱ ϯϱ ϯϱ ϯϱ ŶĚĞůŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ƵƌŽƌĂ ŝůůğƚƚ Ͳϯϭϯϯϯ ͲϱϵϳϮϰ Ͳϴϵϴ Ͳϯϳϴ ͲϰϮ ͲϰϮϯ EĞƚƚŽĚƌŝĨƚƐƌĞƐƵůƚĂƚ &с Ͳ н Ϯϰϱϯϳϵ ͲϭϵϱϮϮϰ Ͳϭϴϲ ϰϯϵϯ ϰϯϭϰ ϰϭϳϯ hƚďljƚƚğƚŝůğŝğƌŷğ ƌƶŭăǀƚŝěů ƌɛŵŝŷěğĩžƌďƌƶŭ ƌƶŭăǀɖƌğŵŝğĩžŷě ƌƶŭăǀďƶŷěŷğɖƌğŵŝğĩžŷě KǀĞƌĨƆƌƚƚŝůŝŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚĞƚ Ϯϱ ĞŬŶŝŶŐĂǀƚŝĚů ĊƌƐŵĞƌĨŽƌďƌƵŬ ϭϭ ǀƐĞƚŶŝŶŐƚŝůĚŝƐƉ ĨŽŶĚ /ŬŬĞĚŝƐƉ ƌğőŷɛŭăɖɛŵğɛɛŝőžǀğƌɛŭƶěě ^ƵŵďƌƵŬ ĂǀƐĞƚŶŝŶŐĞƌ ' Ϯϱ ϭϭ Ϯϰϱϯϳϵ ϱϰϳϳϲ Ͳϴϱ ϰϯϵϯ ϰϯϭϰ ϰϭϳϯ ƵĚƐũĞƚƚŵĞƐƐŝŐƌĞƐƵůƚĂƚ с&нͳ '

133 ͲϰϰϮϴϴϵϰ Ͳϭϰ ͲϱϴϮϴϴϵϰ Ͳϭ Ͳϭ ϯθϲθϱϲ &ŝŷăŷɛŝğƌƚɛůŝŭ ƌƶŭăǀůċŷğŵŝěůğƌ /ŶŶƚĞŬƚĞƌĨƌĂƐĂůŐĂǀĂŶů ŵŝěůğƌ dŝůɛŭƶěěƚŝůŝŷǀğɛƚğƌŝŷőğƌ ŶĚƌĞŝŶŶƚĞŬƚĞƌ ^ƵŵĞŬƐƚĞƌŶĨŝŶĂŶƐŝĞƌŝŶŐ KǀĞƌĨƆƌƚĨƌĂĚƌŝĨƚƐďƵĚƐũĞƚƚĞƚ ƌƶŭăǀĩžŷě ^ƵŵĨŝŶĂŶƐŝĞƌŝŶŐ hěğŭŭğƚ ƵĚŝƐƉŽŶĞƌƚ /ŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐŝĂŶůĞŐŐƐŵŝĚůĞƌ ǀĚƌĂŐ ĞŬŶŝŶŐƚŝĚůŝŐĞƌĞƵĚĞŬŬĞƚ ƌğƚɛĩŝŷăŷɛŝğƌŝŷőɛďğśžǀ Z ^h>d d Ϯϭϭ ϵϭϱϳϱ ϵϭϱϳϱ /ŶǀĞƐƚĞƌŝŶŐƐďƵĚƐũĞƚƚʹ hzkz </EK/<^ ͲϰϱϮϴϴ ͲϰϱϮϴϴ ϰϱϯθθ ϰϱϯθθ h ^: dd ϮϭϮ Ϯϭϯ T<KEKD/W> E Ϯϭϰ Ϯϭϱ

134 Til Tromsø kommune v/byrådet Alta kommune v/ordfører Sør-Varanger kommune v/ordfører Deres ref.: Vår ref.: U/8-12 Saksbehandler: Geir Martin Jensen Dato: Vedr. økonomisk situasjon varsling iht. IKS-lovens 24. Det vises til notatet Aurora kino IKS - Orientering om økonomisk situasjon, sendt deltakerne og representantskapet i november 211, eiermøte 19.februar d.å. og informasjon gitt i ekstraordinært representantskapsmøte 15.mars. Styret i Aurora kino IKS har i forbindelse med behandlingen av revisjonsberetningen i styremøte 22.mars, fattet følgende vedtak, som oversendes eierne (deltakerne): Sak 12/212 Revisjonsberetning for 211 for Aurora kino IKS Ansvarlig revisor Hjørdis Hauglann og revisor Sissel Rasmussen sluttet seg til møtet. Hauglann redegjorde for revisjonsberetningen, samt innholdet i nummerert brev nr 1, datert 9.november 211, som omhandler Aurora kinos økonomiske situasjon. Hauglann pekte på det akkumulert underskuddet, selskapets likviditetsmessige situasjon, samt at morarenter utgjør en stor utgiftspost. Revisors nummererte brev er ikke oversendt tidligere til deltakerne. Vedtak: Styret ser alvorlig på selskapets økonomiske situasjon, med hvor selskapets egenkapital er tapt, og manglende likviditet til å gjøre opp løpende forpliktelser. Styret har i samråd med selskapets revisor vurdert selskapets situasjon opp mot vilkårene i IKS-lovens 24 og finner at vilkårene for varsling er oppfylt. Styret sender melding om den økonomiske situasjonen til representantskapet og til deltakerne iht. til handlingsplikten i loven. Gjennom budsjett som oversendes til representantskapet for behandling vises det til økonomiske utsikter og mulig tiltak. Styret mener at budsjettet danner grunnlag for representantskapets plan for videre drift.

135 Det vises for øvrig også til saksdokumentene til ordinært representantskapsmøte 19.april, hvor det redegjøres nærmere for den økonomiske situasjonen, og hvor selskapets budsjett og økonomiplan behandles. I saksdokumentene følger også revisors beretning, samt nummerert brev. Sakspapirene er sendt representantskapsmedlemmene og til deltakerne (eierne). Dersom det er spørsmål til henvendelsen, eller behov for ytterligere informasjon, kan eller styrets leder Knut Rye-Holmboe kontaktes på mob / e-post eller administrerende direktør på mob / e-post Med vennlig hilsen, AURORA KINO IKS (sign) Knut Rye-Holmboe Styreleder Geir Martin Jensen Adm.direktør Vedlegg: Aurora kino IKS - Orientering om økonomisk situasjon,

136 Til representantskapsmedlemmene i Aurora kino IKS Kopi: se liste under Deres ref.: Vår ref.: U/12-11 Saksbehandler: Geir Martin Jensen Dato: AURORA KINO IKS Orientering om økonomisk situasjon Etter kommunevalget er det vanlig at kommunene oppnevner medlemmer til representantskapet. Så langt har vi kun fått beskjed om nyoppnevnelse fra Alta kommune. Denne informasjonen sendes derfor til dere da, iflg. vedtektene, representantskapet skal virke fram til nytt representantskap trer sammen. Styret i Aurora kino har nylig gjennomført et ekstraordinært styremøte. Dere er kjent med at konkursen i Billetten AS har vært en stor økonomisk påkjenning for selskapet, og vi har gjennom store deler av 211 fortsatt vært økonomisk påvirket av denne. Videre har de datatekniske tilpasningene for å kunne iversksette billettsalg gjennom kiosk i Tromsø tatt langt lengre tid enn forventet, og vi vil først nærmere jul kunne iverksette denne endringen, som skal bidra til ca. én million kr. årlig i lavere billettsalgsutgifter. I mellomtiden har salgskostnadene vært noe høyere enn tidligere. I tillegg har besøket ved kinoen ikke vært som forventet. Fra gode tall tidligere, var det et fall i besøket i 21. Det ble oppfattet som ekstraordinært, men styret budsjetterte likevel nøkternt for 211 og la seg omtrent på et snittbesøk mellom 21 og tidligere år. Dessverre har utviklingen fra 21 vedvart, og billettinntektene blir lavere enn forventet i tre av selskapets avdelinger. (Kirkenes klarer besøk som budsjettert pga ekstra effekt av digitalisering.) Samlet ligger driftsinntektene 2,2 millioner kroner under budsjett. Dette gir en svært alvorlig situasjon, med en prognose på 1,6 millioner kroner i underskudd i 211. Styret og administrasjonen har arbeidet hardt for å snu den negative trenden, og med tiltak som allerede er iverksatt var det forventet at 211 skulle snu bildet. Nå viser det seg at vi må vente til 212 for å kunne komme ut med et positivt resultat, som vi forventer på grunn av nye, harde innstrammingstiltak, bl.a. på personalsiden. Styret og administrasjonen har satt i verk en rekke nye tiltak, som gir innsparinger som følger:

137 Tiltak Innkjøpsstopp (iverksatt september) Intern løsning permisjon programsjef Intern løsning permisjon markedssjef Reduksjon internettlinje / ny avt. Billettsalg gjennom kiosk, Tromsø (fra des. 211) e-billett / Automater (fra des. 211) Reduksjon annonseavtaler, Tromsø Kinosjef/kioskansatte overtar deler av renholdet i Alta Ny renholdsavtale Narvik Reduksjon annonseavtale Fremover Ny telefonavtale Mindre tiltak Sum: Avd.: Effekt 211 Effekt 212 Effekt 213 Alle I tillegg arbeides det fortløpende med bl.a. følgende tiltak, som vil kunne gi ytterligere forbedringer: Utleie av de kontorene som Billetten AS leide av Aurora kino IKS Bankskifte Reduksjon annonseavtale Nordlys Salg av salsponsor mv. Utleie av gammelkiosken i Tromsø Ny renholdskonkurranse i Tromsø (utlyst med tilbudsfrist 2.desember) Ytterligere reduksjoner i bemanning etter digitaliseringen Salg av bannerannonser på Salg av kulturbilletter i Kirkenes I førstkommende styremøte vil styret behandle langtidsbudsjettet. Selv om den negative trenden blir snudd, vil det være store utfordringer framover. Det ene er at netto husleie i Tromsø vil gå opp fra 213, pga at refusjon for gamle Fokus kino bortfaller (utfasing over år). Det betyr 1.2 millioner i økte kostnader, med mindre noe gjøres med husleia. Det har vært gjennomført møte med finansbyråden i Tromsø kommune, og det er bedt om møte med kulturbyråden for å drøfte dette. Det andre er at det fortsatt er en vanskelig finansiell situasjon globalt, noe som påvirker produksjonen av film og dermed vår omsetning. Det tredje er at vi nå har opparbeidet oss mye gjeld som det krever overskudd for å tilbakebetale. (Deler av denne gjelda er til Tromsø kommune for husleie som det ikke har vært midler til å betale. Det eksisterer en nedbetalingsplan for dette, og avdrag innbetales.) Dersom dere ønsker et ekstraordinært representantskapsmøte på bakgrunn av situasjonen, er det naturligvis opp til dere. I motsatt fall kan dere ta dette til orientering, og vi innkaller da til konstituerende møte i det nye representantskapet så snart kommunene har gitt beskjed om hvem som er nye representanter. I mellomtiden kan dere vite at styret og administrasjonen arbeider hardt for å ivareta kinoens og kommunenes interesser, mot et mål om overskudd og bedre tider.

138 Vennlig hilsen, på vegne av styret i Aurora kino IKS, Gunn Sissel Jaklin, Geir Martin Jensen

139 ÅRSMELDING FOR 211 Org. nr

140 .

141 STYRETS BERETNING FOR 211 Aurora kino IKS er et interkommunalt selskap (IKS) eid 64,4 % av Tromsø kommune, 27,6 % av Alta kommune og 8 % av Sør-Varanger kommune. Selskapet ble stiftet 25. juni 27, og overtok kinodriften i Tromsø og Alta 1. august 27. Fra 1. januar 29 ble Sør-Varanger kommune deltaker i selskapet. Fra 1. april 21 ble det inngått en fireårig avtale med Narvik kommune om drift av Narvik kino. Formålet med selskapet er å formidle gode filmopplevelser på kino. Aurora kino IKS skal sørge for rasjonell kinodrift, og forvalte selskapets eiendommer og realkapital med sikte på et best mulig tilbud for kinoenes brukere og til det beste for eierkommunene. Styret har bestått av tre medlemmer fra Tromsø kommune, to medlemmer fra Alta kommune, ett medlem fra Sør-Varanger kommune og en ansatterepresentant. Styret har hatt ni styremøter, pluss et styreseminar, og har behandlet til sammen 41 saker. Drift og resultat Organisasjonen har i løpet av de siste par årene gjennomgått omfattende omstillinger, knyttet til digitalisering av alle kinoene, skifte av billett- og styringssystemer, omorganisering og økonomiske tilpasninger. Dette har vært krevende prosesser. Mange av tiltakene har gitt og vil gi merkbar resultatforbedring. Forbedringen pga tiltak var nærmere 3 mill. kr. i 211 og vil gi ytterligere 3 mill. i 212. Likevel har uforutsette hendelser gjort at resultatet for 211 er negativt med kr Oppsummert kan det sies at følgende forhold i all hovedsak virket inn på at resultatet ble negativt, til tross for innstrammingstiltakene: Alvorlig fall i kinobesøket, nasjonalt og internasjonalt (besøksfall ga inntektstap på billetter, kiosk og reklame på kr. 3,1 mill. i forhold til et moderat budsjett) Ettervirkninger av konkursen i Billetten AS (driftskostnader og rentekostnader, ca kr. 1 mill.) Låneavdrag fra 27 (som revisor av regnskapstekniske årsaker mente vi ikke kunne utgiftsføre i 27, er tatt inn i 211 etter anbefaling fra revisor, kr. 95.). Økte morarenter (totalt kr. 7. hvor 8 % er knyttet til ubetalt husleie til Tromsø kommune) Besøk Aurora kino hadde et samlet besøk i 211 på Dette er en svak tilbakegang på 1,6 % sammenlignet med 21. To av avdelingene har opplevd tilbakegang i besøket, mens to avdelinger har hatt fremgang. Billettomsetningen har vært på 3, mill. eks. mva. Sammenlignes besøkstallene med 29, er tilbakegangen på hele 68. besøk. Med en snittpris pr. billett på rundt 88 kroner (etter mva), tilsvarer 68. besøk rundt 6 millioner kroner i brutto billettomsetning. Tilbakegangen i besøk fra 29 til 21 ble ansett som dramatisk og var trolig knyttet opp mot at den internasjonale finanskrisen noen år tidligere påvirket risiko- og finansieringsviljen overfor overskuddsprosjekt som filminnspillinger, spesielt i USA. Effekten av dette slo inn for fullt i 21. Det var forventet at besøket skulle ta seg noe opp igjen i 211, og Aurora budsjetterte nivåer som lå omtrent midt imellom besøkstallene i 29 og 21. I stedet ble det ytterligere tilbakegang i besøket. Besøket i 211 fordelte seg på Aurora kino Fokus med besøk (tilbake - 3,3 % jf 21), Aurora kino Alta med (- 5,3 %), Aurora kino Narvik med 33.1 besøk (frem 4,2 %) og Aurora kino Kirkenes med besøk (frem hele 29,3 %). Besøksutviklingen i Tromsø er på linje med utviklingen på de øvrige storbykinoene. Disse kinoene har hatt liten effekt av digitaliseringen, da filmtilbudet også tidligere har vært ferskt. I Alta kan trolig den 1

142 markerte tilbakegangen tilskrives flere forhold. 211 var det første året på fem år hvor ikke en film med lokal tilhørighet var på besøkstoppen. I tillegg ble to saler først digitale fra april. Første kvartal var preget av en stadig vanskelig filmtilgang for analog 35 mm film, og disse to salene viste mot slutten nesten kun reprisefilmer. I tillegg var sal 1 tidligere digitalisert gjennom deltakelse i et pilotprosjekt, så Alta-publikum hadde allerede tilgang til ferskere filmer og 3D-filmer. Den kraftige besøksøkningen i Kirkenes skyldes et betydelig ferskere filmprogram og mange flere premierefilmer etter digitaliseringen. Kirkenes hadde i 211 det høyeste kinobesøket på 2 år, og da var det to kinosaler i Kirkenes, mot dagens ene. Økningen i Narvik kan tilskrives samme forhold, men dog ikke i samme format. Filmvisninger I perioden har det i snitt blitt vist 22 kinoforestillinger hver dag i Tromsø, 9,5 forestillinger i Alta og 6 forestillinger i Narvik. Dette er omtrent på linje med tidligere år, med en liten økning i Narvik. I Kirkenes har kinoen hatt åpent fire dager i uken, hvor det i snitt vises 3 filmer hver av disse dagene. Det er et mål for Aurora å ha et variert filmtilbud, og bredden har vært godt ivaretatt. I Tromsø har vi vist 221 (232) forskjellige filmtitler, i Alta 158 (197) titler, i Narvik 134 (147) titler og i Kirkenes 11 (13) titler. Den markerte nedgangen i Alta knytter seg til den vanskelige filmtilgangen i første kvartal. I tillegg har det vært enkelte problemer med oppsetning av mellomstore kommersielle filmer i kinoene utenfor Tromsø pga. spesielle finansieringsforhold for disse etter digitaliseringen. På besøkstoppen i alle avdelingene finner vi Harry Potter og Dødstalimanene Del 2. Deretter følger den fjerde filmen i Pirates of the Caribbean -serien og norske Hodejegerne, basert på Jo Nesbøs bok. 211 var et rekordgodt år for norske filmer på kino, med en besøksandel på 24,5 % nasjonalt. Også på Auroras kinoer har norske filmer stått for en stor andel av besøket, med en andel på 21,8 %, alle avdelingene sett under ett. 211 har vært det året hvor 3D-filmer for alvor har slått til i Norge. På våre avdelinger, så vel som på landsbasis, har mellom hver tredje og hver fjerde kinobesøkende kjøpt billett til en 3D-film. I løpet av årets første fem måneder ble visningsutstyr for 3D-film installert. Markedsføring Aurora kino arbeidet målrettet med markedsarbeid i 211, men en nedbemannet administrasjon og mange krevende arbeidsoppgaver medførte en noe lavere innsats enn tidligere. Kampanjer og spesielle tilbud ble presentert gjennom pressekonferanser, pressemeldinger, nyhetsbrev, som nyheter på nettsidene, på facebooksidene og ved oppslag i kinofoajéene. Kinoprogrammet ble annonsert daglig i lokalavisene, på nettsidene og i kinofoajéen. Ved årsskiftet hadde Aurora 9 medlemmer på Facebook. Organisasjon Ved utgangen av året hadde Aurora kino 46 ansatte fordelt på 22,8 årsverk, en nedgang på 1,9 årsverk fra 21. To fulltidsstillinger var i permisjoner ved årsskiftet, uten at det ble hentet inn vikarer. 4,25 årsverk var tilknyttet administrasjonen og tekniske støttefunksjoner og 1,75 årsverk var tilknyttet Aurora Billett. Hver avdeling ledes av en lokal kinosjef. Mye drift på kveldstid og i helger gir stort behov for mindre stillingsbrøker. Driftsorganisasjonen består av kinomaskinister, billettkontrollører og billett/kioskansatte. Organisasjonen besto i 211 av 19 kvinner og 27 menn. Styret består av fire kvinner og tre menn, med kvinnelig styreleder. I Tromsø har billettsalg, kiosk og kafé blitt driftet av Location Norway AS. I Alta, Kirkenes og Narvik ivaretar kinoens egne ansatte også kiosk- og billettsalget. Gjennom modulavtale med Location Norway AS driftes kiosken under deres merkenavn med deres innkjøpsbetingelser. Renholdstjenester kjøpes fra eksternt byrå, foruten i Kirkenes, hvor dette ivaretas av Sør-Varanger kommune. 2

143 Arbeidsmiljøet og personalsituasjonen har blitt oppfattet som tilfredsstillende, til tross for store omveltninger av både positiv og negativ art det siste halvannet år: Konkursen i Billetten AS sommeren 21, med likviditetsmessig krise, og stort medietrykk. Opprettelse av eget billettsalg Overtakelse av andres billettsalg og opprettelse av ny avdeling, Aurora Billett. Overgang til nytt billett- og administrasjonssystem. Digitalisering av kinosalene, med full utskifting av visningsplattformen. Omstillingene kom nesten samtidig fra sommeren 21. I tillegg medførte de ekstra innsparingstiltakene i siste del av 211, med to ansatte i permisjoner uten tilførsel av vikarer, en ytterligere arbeidsbelastning på administrasjonen. Usikkerhet knyttet til den økonomiske situasjonen og diskusjoner om behov for ytterligere permitteringer påvirket arbeidsmiljøet. Når styret likevel valgte ikke å nedbemanne mer, har det sammenheng med at ytterligere innstramming i driften vil gi kutt i inntekter. Styret vil berømme de ansatte for stor innsats og stå-på-vilje i et krevende år. Sykefraværet var på 2,5 prosent. Dette er en økning jf tidligere år, men fortsatt lavt. Det har ikke blitt rapportert om arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i vesentlige materielle skader eller personskader. Digitalisering Året 211 var et teknisk og driftsmessig overgangsår for Aurora kino, da kinoene ble digitalisert i første kvartal. Utskiftningen var et ledd i den nasjonale planen for digitalisering av de norske kinoene, vedtatt i Stortinget, og selve installasjonsfasen gikk fra sommeren 21 til sommeren 211. Dette var den mest omfattende tekniske overgangen kinobransjen har gått igjennom, da hele visningsplattformen ble byttet ut. Arbeidsoppgavene for det tekniske driftspersonalet og kompetansebehovene er endret. For kinoens administrative og tekniske personale var overgangsfasen preget av at 2 norske kinoer maste på leverandørene og installatørene samtidig, og at disse hadde betydelige problemer med å levere og installere utstyret til avtalt tid. Overfor publikum gikk imidlertid overgangen veldig bra, med få avbrutte forestillinger eller avlysinger. Den nasjonale digitaliseringsordningen består i at Norsk kino- og filmfond, sammen med filmdistributørene, dekker 7 % av digitaliseringskostnadene. Kinoenes og distributørenes andel betales inn til Film & Kinosom avdrag og avgifter over seks til åtte år. Det er likelydende avtaler for alle norske kinoer, og så godt som samtlige norske kinoer deltar. Konsekvensen av å stå utenfor ordningen, ville være at man fra 211 ikke lenger ville få tilgang på kinofilmer, eller selv ville måtte bekoste utstyr og kostnader på ca.,8 1, millioner kroner pr. sal. Styret vurderte derfor at deltakelsen i den nasjonale digitaliseringen var absolutt nødvendig for å opprettholde kinodriften, noe også representantskapet ga sin tilslutning til. Deltakelse i digitaliseringsordningen stilte minstekrav til kinoenes eksisterende utrustning, noe som medførte oppgradering av anleggene i Narvik. Alle kinoene hadde behov for byggmessige tilpasninger, spesielt knyttet til strøm og ventilasjon. Narvik kommune ga støtte til oppgraderingene, mens de øvrige tilpasninger på alle kinoene ble dekket av Aurora kino. Aurora kino installerte i løpet av første halvår 3D-utstyr i en sal i Alta, Kirkenes og Narvik og i to saler i Tromsø. Kostnadene var 25. til 3.,- pr. sal, inkludert nye 3D-lerret. Investeringene genererte god inntjening allerede første år, ved at 3D-briller solgte for 1,1 millioner eks. mva (645. etter varekostnader) og billettomsetningen på 3D- filmer var 8,2 millioner (4,5 millioner etter varekostnader). Økonomi Også 211 var preget av etterdønninger etter konkursen i Billetten AS. Konkursen oppsto på sommeren i 21, etter at kultursesongen var avsluttet og oppgjør til de fleste andre kulturaktørene 3

144 var utbetalt. Aurora kino måtte derfor ta over 8 % av tapene, mens de andre eierne fikk langt mindre tap. Selskapets direkte tap i konkursen i 21 er summert til 4, millioner kroner. I tillegg kommer følgekostnader knyttet til midlertidige systemløsninger, likviditetstap. mv. på rundt én mill. i 211. Tapene i konkursen medførte en svært alvorlig likviditetsmessig utfordring som varte året igjennom og førte til en krevende arbeidssituasjon for organisasjonen. Videre måtte vi deler av året leve med en kostnadskrevende, midlertidig løsning for billettsalget i Tromsø. Totalt hadde Aurora kino for årets første del, frem til en mer permanent løsning var på plass, ekstraordinære utgifter knyttet til dette på ca. 7 kroner. Billett- og administrasjonssystemet er den tekniske motoren i en kinoadministrasjon, som brukes til de fleste oppgaver. Umiddelbart etter konkursen i 21 startet organisasjonen arbeidet med anbudskonkurranse for å anskaffe nødvendig billettsalgs- og administrasjonssystem. Dette ble installert på tampen av 21, og implementeringer og tilpasninger av dette systemet krevde mye oppfølging i 211,merkostnader og noe behov for ytterligere investeringer. Avdelingen Aurora Billett har befestet seg som en stor og solid billettformidler i regionen. Totalt har avdelingen formidlet 16. kulturbilletter til 1.4 ulike forestillinger i 211. Total omsetning for eksterne aktører beløp seg til 29,3 millioner kroner. Avdelingen bidro med et positivt resultat på bunnlinjen på kr. 172.,-, som er fordelt på driftsavdelingene. I tillegg dekker den mer enn halvparten av kostnadene knyttet til billettsystemer mv. I løpet av året ble det mer og mer klart at den forventede normaliseringen av besøkstallene, etter det kraftige fallet i 21, ikke ville slå til. Både nasjonalt og internasjonalt opplevde kinoene et betydelig besøksfall i denne perioden. Sum for året ble 45 færre besøk enn budsjettert. Nedgangen for Aurora kino i perioden fra 29 til 211 var på 16,2 %, hvilket betyr et netto inntektstap (etter varekostnader) på hele 3,8 millioner kroner. Styret og adm.dir. arbeidet med en lang rekke nye tiltak for å motvirke effektene av inntektsfallet. Dette preget styrets fokus, med økonomi og innstrammingstiltak som tema på styremøtene. Det ble gjennomført ekstraordinære styremøter og møte med revisor om den økonomiske situasjonen. Representantskapet og eierne ble også informert. Det har i tillegg vært gjennomført to møter med byråder for Tromsø kommune. Til tross for høy økonomifokus, ble lønnsutgiftene,9 millioner kroner høyere enn budsjettert. (1,2 mill. minus sykelønnsrefusjoner). Lønnsoppgjøret ble dyrere enn beregnet og ansiennitetsøkninger og en økt sykefraværsprosent bidro til overskridelsene. Digitaliseringen krevde noe høyere bemanningsgrad i innkjøringsfasen, og timebruken ved regnskapsføring ble høyere enn budsjettert. Det var dessuten budsjettert med at en stilling skulle skilles ut til Unique Cinema Systems Nord AS, noe som ikke var mulig å gjennomføre. I utgangspunktet var den sentrale finansieringsordningen knyttet til digitaliseringen av de norske kinoene budsjettert og regnskapsmessig ført som finansiell leasing. På grunn av sentrale føringer ble dette endret slik at hele finansieringsordningen nå tas inn i den enkelte kinos regnskaper, og Film & Kino og distributørenes andel på 7 % av alle kostnader føres som tilskudd over 6 8 år. Dette medfører at det på regnskapspostene knyttet til tilskudd, leasingsavgift for kinoteknisk utstyr, låneavdrag og renter er tilsvarende avvik. Det betyr også at hele investeringen er tatt inn i investeringsregnskapet, mens inndekningen delvis ligger budsjettert i driftsregnskapet. Mindreforbruket i regnskapet på kinoteknisk utstyr med mer er derfor på kr 56.. Totalt utgjør investeringene 9, millioner kroner, hvorav 5,8 millioner er finansiert gjennom Norsk kino- og filmfond /distributørene og tilskudd fra Narvik kommune. På grunn av strykningsreglene ved underskudd må overføringene fra drift strykes. 3,1 millioner fremkommer derfor som udekket i 4

145 investeringsregnskapet. Styret har overfor representantskapet innstilt på at dette dekkes ved opptak av lån. Verdien av analoge 35 mm kinomaskiner, 1,2 mill kroner, er nedskrevet. Disse er i praksis verdiløse etter digitaliseringen, og har ingen salgsverdi. Det ble tidlig i 21 inngått en nedbetalingsavtale med Tromsø kommune knyttet til husleie fra Dette utgjorde ved utgangen av året 7,2 millioner kroner. I tillegg skylder Aurora kino IKS husleie til Tromsø kommune for 21 og 211, til sammen 7,9 millioner kroner. Avdragene på nedbetalingsavtalen har blitt betalt, men på grunn av den ekstraordinære likvide situasjonen har det ikke vært mulig å betale husleie for 21 og 211. Husleien i Aurora kino Fokus i Tromsø ble opprinnelig fastlagt etter et forventet besøk på 35. De siste to år har besøket vært 26. Til tross for at husleien har vært satt ned i løpet av perioden, er den fortsatt høy sammenlignet med husleien til tilsvarende kinoer i Norge. Den langsiktige gjelden ved utgangen av året er på 12,5 millioner kroner. Dette er en økning sammenlignet med året før på 1,8 millioner kroner. Av dette utgjør de opprinnelige låneopptakene til kinotekniske investeringer i Alta 2,9 millioner kroner, og låneopptaket til kinotekniske investeringer i Tromsø 5,4 millioner kroner. Det er nedbetalt 2,32 millioner kroner på disse lånene i 211. I tillegg er det i løpet av året ført inn nye lån knyttet til den nasjonale finansieringsordningen for digitalisering av kinosalene, 4,6 millioner kroner. Disse låneavtalene står i Aurora kinos navn, men alle låneavdrag og renter betales av Film & Kino gjennom den sentrale finansieringsordningen. Ved utgangen av året var rest på disse lånene 4,1 millioner kroner. Aurora kino IKS hadde et negativt driftsresultat i 211 på kr ,-. I tillegg er det i samråd med revisor utgiftsført et låneavdrag fra 27 på 95.6,-. Låneavdraget var til kinoteknisk utstyr i Tromsø i 27 som vi av regnskapstekniske årsaker ikke hadde lov å utgiftsføre i Aurora kino, siden selve innbetalingen ble gjort av Tromsø kino KF. Dette har skapt en ubalanse på kapitalkontoen, og etter anbefaling fra revisor er dette låneavdraget fra 27 blitt utgiftsført i 211, for å få korrekt balanse. Føringen har resultateffekt, og medfører at regnskapet totalt viser et negativt driftsresultat på ,- Det negative driftsresultatet fordeler seg slik: Tromsø kr ,-, Alta kr og Narvik kr ,- Avdelingen i Kirkenes hadde et positivt resultat på ,-. Aurora kino mottok ikke tilskudd fra eierne til dekning av tidligere års driftsunderskudd i 211. Selskapet har heller ikke på noe tidspunkt mottatt tilskudd vedrørende tap som følge av konkursen i Billetten AS eller digitalisering (unntatt oppgraderingstilskuddet på kr 7. fra Narvik kommune) Årets driftsunderskudd på 1,5 millioner, samt nedskrivningen av verdien av de analoge kinomaskinene, har bidratt til at den negative egenkapitalen har forverret seg til 4,7 millioner kroner. Selskapet har ikke klart å demme opp for konkursen i Billetten, som totalt utgjør kr. 5 mill, inkludert følgekostnadene i 211. Styret har fått utredet handlingsrommet ved negativ egenkapital. For et interkommunalt selskap medfører ikke dette at selskapet er konkurs, men det kreves at det utarbeides en plan får å gjenvinne egenkapitalen. Styret har i budsjett- og økonomiplanarbeidet planlagt denne gjenvunnet i løpet av en periode på fem år, med begrunnelse i de tiltak som er iverksatt over de siste to år og som får full virkning f.o.m Miljø Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Den 21. Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) Fra 18. til 23. januar foregikk Tromsø Internasjonale filmfestival på Aurora kino Fokus, Verdensteatret, Kulturhuset, Hålogaland Teater, Rådstua m.fl.. I tillegg til rollen som stifter av festivalen, er Aurora kinoteknisk arrangør. Også i 211 markerte TIFF seg som Norges største publikumsfestival for film, med 52.5 besøkende. Styret anser TIFF som et viktig redskap for å holde 5

146 interessen for film og kino levende i regionen. Filmfestivalbesøket er holdt utenom de øvrige besøksstatistikkene. TIFF er en stiftelse og inngår ikke i kinoregnskapet. Lokalt samarbeid Aurora kino IKS er offisiell samarbeidspartner med Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF). For øvrig har Aurora kino i 211 samarbeidet med Alta filmklubb, Studentsamskipnaden i Finnmark, BASEN og Sør-Varanger filmklubb. Sluttord og fremtidsutsikter Styret og adm.dir. har over flere år arbeidet med en lang rekke kortsiktige og langsiktige tiltak som har virket positivt på driftsøkonomien til Aurora kino. Av tiltakene de tre siste årene med størst enkeltstående resultateffekt kan nevnes: Fra 29 kom Sør-Varanger kommune inn i selskapet, og Aurora kino overtok driften av Kirkenes kino I 21 ble det inngått en fireåring driftsavtale for Narvik kino. Utvidelsene har betydd positive bidrag til den samlede økonomien flere å dele kostnader på og større marked for Aurora Billett. Fra 29 inngikk Aurora ny kioskavtale med Location i Tromsø og fikk merinntekter som finansierer administrasjonens kontorlokaler. I 29 vedtok styret overgang til ny tariffavtale i NHO, da avtalen i KS etter hvert ble svært dyr for kinodrift. Den positive effekten av tariffskiftet fases gradvis inn i forbindelse med nyansettelser. I 211 utgjorde effekten av tariffskiftet rundt 8.,-. I 29 ble det inngått leasingsavtale på videokonferanseutstyr, og etter dette har nesten samtlige styremøter foregått på videokonferanse. Ny kinokiosk i vestibylen på kinoen i Kirkenes fra 29 var selvfinansiert fra første driftsår. I 211 har kiosken gitt et dekningsbidrag på 4.,-. Fra mai 29 overtok Aurora selv ansvaret for renhold i Alta (tidligere organisert av Sameiet). Gjennom anbudskonkurranse er det oppnådd besparelser på rundt 2. pr. år. Ved inngåelse av driftsavtalen med Narvik kunne kioskavtalen med Location reforhandles. Ny kioskavtale fra juli 21 har betydd en besparelse på ca. 25. pr. år. Salg av 3D-briller har i 211 gitt merinntekter på 645.,- etter varekostnader. Salg av billetter for eksterne kulturaktører (Aurora Billett), har gitt overskudd i 211 på 172.,-. I tillegg dekker avdelingen kostnader knyttet til billettsystemet for 4.,-. En stilling i driften i Tromsø er kuttet etter digitaliseringen. Dette gir en årlig besparelse på rundt 36.,-. I tillegg kommer en rekke mindre tiltak. Beregner man den samlede verdien av de gjennomførte tiltakene, utgjør disse nærmere 3 millioner kroner pr. år. Dette, kombinert med at Tromsø kommune reduserte netto husleie med 1,6 mill fra 29 til 21, skulle normalt medført at Aurora kino IKS nå skulle hatt en sterk økonomi, og gått med betydelig driftsoverskudd. Dette har også ligget til grunn for styrets forventninger i budsjett- og økonomiplanen. I løpet av de siste par år er det også arbeidet med tiltak som vil få virkning f.o.m Disse utgjør en ytterligere besparelse på nærmere 3 millioner kroner. De viktigste er: Billettsalg i Tromsø gjennom kiosk, e-billetter og automater (1,2 mill.) Vakanser/intern løsning ved permisjoner i administrasjonen (465.) Reforhandling av annonseavtaler i avisene i Tromsø og Narvik (3.) Ny renholdskonkurranse i Tromsø og Narvik (437.) Intern løsning i Alta av renhold på hverdager (156.) Nye avtaler om billettsalg (Tromsø Idrettslag og kultur i Kirkenes 225.) Nye avtaler om telefon og fiberlinjer (122.) 6

147

148

149

150

151 AURORA KINO IKS ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. Sum utgifter Avsetning ubundne fond Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere udekket Finansieringsbehov Bruk av fond REGNSKAP Bruk av lån Overføring fra driftsregnskapet Salg av driftsmidler Regnskapsmessig merforbruk Sum finansiering Over/underskudd Offentlige tilskudd ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel (eks. avskrivning) Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital -1 4 REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP

152 Note 1 - Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet Omløpsmidler kr kr Kortsiktig gjeld kr ( ) kr ( ) Arbeidskapital kr ( ) kr ( ) kr Beløp Drifts- og investeringsregnskapet år 211 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT + Sum driftsinntekter Sum Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Sum driftsregnskapet kr ( ) ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING + Sum inntekter kr Sum utgifter Eksterne finansutgifter kr kr - - Kjøp av aksjer og andeler kr - Eksterne finansinntekter kr + Bruk av lån kr + Salg av aksjer og andeler kr + Mottatte avdrag på utlån Sum investeringsregnskapet kr kr kr ( ) kr ( ) Avdragsutgifter - Utlån ( ) Sum driftsutgifter + Motpost avskrivninger (99) Endring ( ) kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) - Endring arb.kap jf drifts- og inv.regnskap kr ( ) Differanse (forklares nedenfor) kr (693 82) kr Sum endring arbeidskapital jf balansen Forklaring til differanse i arb.kapital : Justering av IB pensjon 27 Justering av IB lån 27 kr - Forklart beløp kr - Akkumulert premieavvik kr - ( ) kr

153 Note 2 - Pensjon Ansatte med tilsettingsdato før 1.august 29 er tilknyttet avtale om offentlig tjenestepensjon i DNB Liv (tidl. Vital). Ansatte med tilsettingsdato etter 1.august 29 er tilknyttet avtale om innskuddspensjon i DNB Liv (tidl. Vital) Innskuddspensjon tas ikke inn i balansen. Offentlig Tjenestepensjon Årets netto pensjonskostnad Betalt premie Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad Premieavvik Arbg avg av premieavvik 7,9% Balanse verdier Pensjonsmidler Påløpte pensjonsforpliktelser NettoPensjonskostnad Arb.g.avg.av netto pensjonskostnad 7,9% Estimatavvik IB faktisk pensj.midler 1.1. Estimert/bokført pensjonsmid /- estimatavvik pr IB faktiske pensj.forpliktelse 1.1. Estimert/bokført pensj.forpl /- estimatavvik pr Økonomiske forutsetninger Avkastning på pensjonsmidler Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig G-regulering Lønnsøkning

154 Note 3 - Spesifikasjon av anleggsmidler Anleggsmiddel: Kinoteknisk utstyr Inventar kinoanlegg Datautstyr kinoanlegg Ombygging foajé Kinoteknisk utstyr Inventar kinoanlegg Aktivert lønn, kinoanlegg Annet utstyr kinoanlegg Skilt og montre kinoanlegg Innredning kiosk Kinotekinsk utstyr Kiosk Kinotekinsk utstyr Byggtekniske tilpasninger Billettsystem Internettsider Sum alle 1) Avdeling i regnskapet 2 - Tromsø 2 - Tromsø 2 - Tromsø 2 - Tromsø 3 - Alta 3 - Alta 3 - Alta 3 - Alta 3 - Alta 3 - Alta 4 - Kirkenes 4 - Kirkenes 5 - Narvik 5 - Narvik 6 - Billett 6 - Billett Historisk Anskaffelses- Akk. ned- og kost 1 avskrivninger Balanseført verdi Årets bevegelser Årets Årets avårets nedskrivninger 2 avgang skrivninger UB Balanseført 31/ Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Overført verdi fra Tromsø kino KF / Alta kino KF 31/7-27, og anskaffelseskost for tilførte verdier etter 1/8-27 Anleggsmiddel: Kinoteknisk utstyr Inventar kinoanlegg Datautstyr kinoanlegg Ombygging foajé Kinoteknisk utstyr Inventar kinoanlegg Aktivert lønn, kinoanlegg Annet utstyr kinoanlegg Skilt og montre kinoanlegg Innredning kiosk Kinotekinsk utstyr Kiosk Kinotekinsk utstyr Byggtekniske tilpasninger Billettsystem Internettsider Sum alle 2) Opplysninger Økonomisk levetid 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 5 år 1 år 1 år 5 år 5 år IB Balanseført 1/ Årets tilgang Nedskrivinger gjelder 35 mm kinomaskiner, med tilbehør som spoletårn, spolebord, etc. Etter digitaliseringen har ikke disse noen bruksverdi eller funksjon, da det ikke lenger leveres konvensjonell 35 mm filmkopier til ordinære kinoer. Utstyret har heller ingen salgsverdi, da det etter den nasjonale digitaliseringen er frigjort 4 brukte kinomaskiner på det norske markedet. Note 4 - Aksjer og andeler i varig eie Selskapets navn Unique Cinema Systems Nord AS Org.nr Balanseført verdi 55 Markedsverdi Eierandel i selskapet 5 %

155 Note 5 - Kortsiktige fordringer Kortsiktige fordringer over 1.,-: Aktør Gjelder: Capa kinoreklame AS Årsoppgjør kinoreklame Location Norway AS Kontanter for billettsalg i desember Kulturhuset, Tromsø Billettprovisjon november/desember Hålogaland teater AS Billettprovisjon november/desember Straxkiosken, Narvik Kontanter for billettsalg i nov/des Bobestyrer Dagfinn Strønstad Omsetning fra juli 21 Bank/TELLER Løpedager billettomsetning Øvrige under 1.,- 1) Sum: Fordring: Innbetalt pr. 15/2: Rest: 2), %, %, %, %, %, %, % 1,9 %,3 % Posten "Øvrige under 1.,-" består for en stor del av faktureringer / viderefaktureringer i desember og i forbindelse med årsavslutning. 2) 91 % av kortsiktige fordringer var innbetalt ved regnskapsavleggelsen. 1) Note 6 - Forskuddsbetalte kostnader Forskuddsbetalte kostnader pr Forskuddsbetaling til FILM & KINO, digitaliseringsprosjektet Periodiserte kostnader i forbindelse med årskiftet 211 / 212 Sum: Saldo Note 7 - Kasse, bankinnskudd Innskudd pr : Kasse Bankinnskudd, driftskonti Skattetrekkonto Bankinnskudd, omsetningskonti 1) Bankinnskudd, klientkonti 2) Sum: Saldo Løpende omsetning for salg av kino- og kulturbilletter kommer inn på omsetningskontoene. Ukentlig overføres midlene herfra til de ulike klientkontoene, iht. rapporter i billettsystemet som viser fordelingen av salget for de ulike aktørene. Billettoppgjør til eksterne kulturaktører overføres fra klientkontoene. 2) Bankinnskudd klientkonti gjelder forhåndssolgte billetter for 212, samt ikke utbetalte oppgjør for forestillinger i slutten av desember 211. Se for øvrig note 1 Kortsiktig gjeld. 1) Note 8 - Fond Disp. fondskapital (kapitalinnskudd eiere) Disp. fondskapital pr : + avsatt til disp. fondskapital - bruk av disp. fondskapital Disp. fondskapital pr : Ubundet investeringsfond Ubundet investeringsfond pr : + avsatt til ubundet investeringsfond - bruk av ubundet investeringsfond: Ubundet investeringsfond pr : Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr : + avsatt til bundne driftsfond Samisk uke 212, tilskudd fra Film & Kino Filmanmelderskolen 212, tilskudd fra Film & Kino - bruk av bundne driftsfond Bundne driftsfond pr : Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger:

156 Note 9 - Langsiktig gjeld Formål Kinotekn. utstyr / inventar, ny kino Kinotekn. utstyr / inventar, ny kino Kinotekn. utstyr / inventar, ny kino Digitalisering (Film & Kino) 1) Digitalisering (Film & Kino) 1) Digitalisering (Film & Kino) 1) Digitalisering (Film & Kino) 1) Sum: 1) Avdeling Tromsø Alta Alta Tromsø Alta Kirkenes Narvik Lånetype Serielån Serielån Serielån Serielån Serielån Serielån Serielån Rente Flytende Flytende Flytende Flytende Flytende Flytende Flytende Opptatt Lånebeløp Avdragstid 1 år 1 år 1 år 7 år 7 år 7 år 7 år UB Lån i DNB knyttet til digitaliseringen av kinosalene står i Aurora kinos navn, men alle renter og avdrag betales av Film & Kino gjennom den sentrale finansieringsordningen knyttet til den nasjonale digitaliseringen. I realiteten dekker Aurora kino ca. 3 % av disse lånene, det øvrige dekkes av Film & Kino og filmdistributørene, gjennom finansieringsordningen (spleiselaget). Aurora kino betaler sin andel av digitaliseringskostandene (3 %) til Film & Kino som kvartalsvise A-konto innbetalinger over seks år. Opprinnelig var dette behandlet regnskapsmessig av oss som finansiell leasing, og godkjent av representantskapet. Imidlertid har det etter dette kommet fram at hvis lånene knyttet til digitaliseringen av de norske kinosalene skal stå i Film & Kino, blir den totale kostnaden 25% høyere, fordi Film & Kino ikke har mva-fradrag ved investeringene. Det er derfor nasjonalt besluttet at de enkelte kinoer formelt må stå som lånetakere. Dette er likelydende avtaler for alle norske kinoer. Note 1 - Kortiktig gjeld Kortsiktig gjeld over 1.,-: Aktør 1) Tromsø kommune Tromsø kommune 1) Tromsø kommune 1) Tromsø kommune 1) Unique Cinema Systems Norsk Filmdistribusjon SF Norge AS United Int. Pictures Nordisk Film Distribusjon Øvrige filmdistributører Renholdsservice AS Location Norway AS Ticket International Norsk kino- og filmfond Tromsø Int. Filmfestival Film & Kino Periodisert kostnader 2) Omsetning kulturaktører Gavekort Skyldig feriepenger Øvrige aktører Sum: Gjelder: 1) Nedbetalingsplan husleie Rest husleie 21 Rest husleie 211 Renter husleie Digitalt utstyr Filmleie Filmleie Filmleie Filmleie Filmleie Renhold nov/des. Billettsalg Systemavgift Avgift Markedsavtale 212 Digitaliseringsprosjektet Periodisert kostnader Forhåndssolgte billetter for 212 skyldig kunder skyldig ansatte Annen kortsiktig leverandørgj. under 1.,- Gjeld ) Aurora kino har betalt husleie iht.nedbetalingsplan for tidligere forfalt husleie, men har på grunn av tapene som følge av Billettenkonkursen, samt driftsunderskuddet, ikke klart å betale husleie til Tromsø kommune for 21 og ) Omsetningen er plassert på klientkonti, jf. note 7

157 Note 11 - Bevegelser på kapitalkontoen Debet Kredit Inngående balanse Salg av fast eiendom og anlegg Verdensteateret Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg D D K Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, trsp.midler Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler D D K Salg av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler D D K Avdrag på utlån (mottatte avdrag) Nedskrivning på utlån Utlån D D K Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån D K Urealisert valutatap Urealisert valutagevinst D K Netto endring pensjonsforpliktelser K Utgående balanse Sum Note 12 - Endringer i egenkapital Negativ egenkapital er økt med ,-. Forhold som har påvirket egenkapitalen er: Hendelse Driftsunderskudd i 2111): Nedskriving av verdi av 35 mm kinomaskiner m/tilbehør Differanse mellom faktiske avskrivninger og låneavdrag Endring av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser (økte pensjonsforpliktelser) Tilskudd investering fra Film & Kino Tilskudd investering fra Narvik kommune Overføring fra driftsregnskap til investeringsregnskap Korreksjon IB pensjon 27 Tilskudd fra Film & Kino til prosjekter 212, avsatt bundet driftsfond Reduserer EK Øker EK ) Utgiftsføring av låneavdrag fra 27 i Tromsø kino (95.6) er en korreksjon mellom driftsregnskap og kapitalkonto som ikke får effekt på egenkapitalen

158 Note 13 - Overføringer mellom selskap og deltakere Tromsø kommune: 1) Husleie 211 Tilskudd ) Renter, nedbetalingsplan husleie Morarenter, husleie 21 Fakturerte tjenester 2) Kjøp billetter og gavekort til kino- og kulturforestillinger Kjøp av reklameplass, kino Utleie av kinosal og andre arealer Viderefakturerte kostnader Kulturhuset i Tromsø (kommunal enhet) 3) : Brutto provisjon billettsalg Tjenestesalg (billettselgere) Debet Kredit ) Aurora kino har betalt husleie iht.nedbetalingsplan for tidligere forfalt husleie, men har på grunn av tapene som følge av Billettenkonkursen, samt driftsunderskuddet, ikke klart å betale husleien til Tromsø kommune for 211. Husleie fratrukket driftstilskudd (3.96.,-) finnes derfor som kortsiktig gjeld (jf. note 9) 2) Primært rekvisisjonssalg til skoler. Det finnes ingen oversikt over kontantsalg av billetter til skolene 3) Klientomsetning gjennom Aurora kino: ,Kortsiktig gjeld til Tromsø kommune: Nedbetalingsplan husleie Rest husleie 21 Renter husleie Rest husleie 211 Gjeld Alta kommune: Driftstilskudd Eiendomsskatt og vannavgift Kjøp billetter og gavekort til kino- og kulturforestillinger 2) Alta kultursal (kommunal enhet) 4) : Brutto provisjon billettsalg Tjenestesalg (billettselgere) 2) 4) Debet Primært rekvisisjonssalg til skoler. Det finnes ingen oversikt over kontantsalg av billetter til skolene Klientomsetning gjennom Aurora kino: ,- Sør Varanger kommune: Driftstilskudd Kjøp billetter og gavekort til kino- og kulturforestillinger 2) Refusjon iht. kontrakt (1265) Utleie kinosal 2) Kredit Debet Kredit Primært rekvisisjonssalg til skoler. Det finnes ingen oversikt over kontantsalg av billetter til skolene Note 14 - Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Årsverk Antall årsverk i Aurora kino IKS i var ,8, Disse fordeles på følgende måte: Avdeling: Avdeling 1 - Administrasjon Avdeling 2 - Tromsø Avdeling 3 - Alta Avdeling 4 - Kirkenes Avdeling 5 - Narvik Avdeling 6 - Aurora Billett: Sum: Ytelser til ledende personer Administrerende direktør Honorarer til styret og representantskap 211 4,25 5,6 4,95 2,95 3,3 1,75 22,8 21 5,4 6,6 4,95 2,95 3,3 1,5 24,7 Endring: -1,15-1,25-1, Godtgjørelse til revisor Aurora kinos revisor er Komrev Nord IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør for 211 kr Dette gjelder revisjonstjenster.

159 Note 15 - Kommentarer til investeringsregnskapet I utgangspunktet var den sentrale finansieringsordningen knyttet til digitaliseringen av de norske kinoene budsjettert, og regnskapsmessig ført som finansiell leasing. På grunn av sentrale føringer er dette endret slik at hele finansieringsordningen nå tas inn i den enkelte kinos regnskaper, og Film & Kinos andel på 7 % av alle kostnader føres som tilskudd over 6-8 år. Dette medfører dermed at hele investeringen er tatt inn i investeringsregnskapet, mens inndekningen ligger budsjettert i driftsregnskapet. Det henvises for øvrig til styrets årsberetning om dette. Aurora kino hadde for 211 budsjettert med 1.85.,- til investeringer tilknyttet den nasjonale digitaliseringen. Dette gjaldt byggtekniske tilpasninger, og nødvendig tilleggsutstyr som ikke ble dekket av den sentrale finansieringsordningen ,- av dette var budsjettert overført fra driftsregnskapet, og 5.,- finansiert som tilskudd fra Narvik kommune. På grunn av strykningsreglene er overføringene fra drift strøket, og Aurora kinos andel endres til regnskapsmessig merforbruk. Det var budsjettert i driftregnskapet med 1.,- til utvikling av internettside, og nettsalgsløsning for Aurora Billett. Kostnaden på denne ble på ,-, som representerer en verdi som bør aktiveres. Kostnadene, og budsjettmidlene knyttet til dette prosjektet, er dermed flyttet til inv.regnskapet. Det har vært nødvendig å investere ,- i utstyr tilknyttet datateknisk utstyr til billettsystemet. Dette har ikke vært budsjettert. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd til investering er: Fra: Beløp: Formål: Narvik kommune 7 Byggmessige tilpasninger. Kinoteknisk utstyr Film & Kino1) 7 Digitaliseringsprosjektet Sum: 1 4 1) Det totale tilskuddet fra Film & Kino til digitaliseringsprosjektet utgjør for vår del inntil ca. 8,4 millioner kroner. Av dette går 7.,- rett på investeringsregnskapet i 211, mens det øvrige vil komme inn via drift over de neste 6-8 årene, som dekning av 7 % av låneavdrag, renter og NOC-avgift til knyttet spleiselaget for digitaliseringen. Aurora kino IKS betaler kun inn et løpende akonto beløp til ordingen, så foretas alle betalinger av Film & Kino. Disse regnskapsføres allikevel i våre regnskaper, da dette er utgifter som tilhører Aurora kinos drift. Oversikt over investeringsprosjektene: PROSJEKT A - Digitalisering Tromsø Utstyr: Digitale projektorer, servere mv. (digitaliseringsordningen) Nødvendig kinoteknisk tilleggsutstyr 3D utstyr Byggteknisk/VVS tilpasning Sum: Finansiering: Tilskudd fra Film & Kino: Opptak av lån (digitaliseringsprosjektet): Overføring fra drift Merforbruk, investeringsprosjektet: Sum: PROSJEKT B - Digitalisering Alta Utstyr: Digitale projektorer, servere mv. (digitaliseringsordningen) Nødvendig kinoteknisk tilleggsutstyr 3D utstyr Byggteknisk/VVS tilpasning Sum: Finansiering: Tilskudd fra Film & Kino: Opptak av lån (digitaliseringsprosjektet): Overføring fra drift Merforbruk, investeringsprosjektet: Sum: PROSJEKT C - Digitalisering Kirkenes Utstyr: Digitale projektorer, servere mv. (digitaliseringsordningen) Nødvendig kinoteknisk tilleggsutstyr 3D utstyr Byggteknisk/VVS tilpasning Sum: Sum: Strøket Sum: Strøket Sum:

160 Finansiering: Tilskudd fra Film & Kino: Opptak av lån (digitaliseringsprosjektet): Overføring fra drift Merforbruk, investeringsprosjektet: Sum: -25 PROSJEKT D - Digitalisering Narvik Utstyr: Digitale projektorer, servere mv. (digitaliseringsordningen) Kinoteknisk oppgradering 3D utstyr Sum: Finansiering: Tilskudd fra Narvik kommune: Opptak av lån (digitaliseringsprosjektet): Overføring fra drift Merforbruk, investeringsprosjektet: Sum: Sum: PROSJEKT E - Digitalisering Narvik - Byggtekniske tilpasninger Utstyr: Byggmessige arbeider, VVS, elektro, snekkerarbeider, prosjektering Sum: Finansiering: Tilskudd fra Narvik kommune: Merforbruk, investeringsprosjektet: Sum: Strøket Sum: PROSJEKT F - Billettsystem Utstyr: Datamaskiner, scannere, ATM-terminaler, systemtilpasninger mv Sum: Finansiering: Merforbruk, investeringsprosjektet: Sum: Sum: PROSJEKT G - Nettsider Aurora Billett Utstyr: Utvikling og design, nettsider Sum: Finansiering: Overføring fra drift Merforbruk, investeringsprosjektet: Sum: SUMMERING: Utstyr: Digitale projektorer, servere mv. (digitaliseringsordningen) Nødvendig kinoteknisk tilleggsutstyr 3D utstyr Byggteknisk/VVS tilpasning Billettsystem Nettsider Aurora Billett Sum: Finansiering: Tilskudd fra Narvik kommune: Tilskudd fra Film & Kino: Opptak av lån (digitaliseringsprosjektet): Overføring fra drift Merforbruk, investeringsprosjektet: Sum: Strøket Sum: Sum: (Strøket: 1 35 )

161 Note 16 - Informasjon om regnskapsprinsipp og kommentarer til driftsregnskapet 1) Regnskapet er ført etter kommunale regnskapsprinsipper, jf. Selskapsavtalens 7 2) Iht. Selskapsavtalens 7 har det vært ført avdelingsregnskap, hvor det er skilt på felleskostnader (avd. 1), avdeling Tromsø (avd. 2), avdeling Alta (avd.3), avdeling Kirkenes (avd.4), avdeling Narvik (avd. 5) og avdeling Aurora Billett (avd. 6). Felleskostnadene (avd. 1) er fordelt med 35.,- på avdeling 5 (Narvik), og deretter er det resterende fordelt 59 % på avd. 2 (Tromsø), 27 % på avd. 3 (Alta) og 14 % på avd. 4 (Kirkenes). Dette gir følgende fordeling av felleskostnader: Andel felleskostnad: Effektiv andel: - Avd. 2. Aurora kino Tromsø: ,6 % - Avd. 3. Aurora kino Alta: , % - Avd. 4. Aurora kino Kirkenes: , % - Avd. 5. Aurora kino Narvik: 35 7,4 % , % Overskuddet i avdeling 6 (Aurora Billett) er fordelt på driftsavdelingene beregnet ut fra den andel av dekningsbidraget (netto provisjonsinntekter etter at system- og salgkostnader er fratrukket) som den enkelte avdeling har bidratt med. Dette har gitt følgende fordeling: - Avd. 2. Aurora kino Tromsø: - Avd. 3. Aurora kino Alta: - Avd. 4. Aurora kino Kirkenes: - Avd. 5. Aurora kino Narvik: Netto provisjonsinntekt: (dekningsbidrag) Andel dekningsbidrag 72,8 % 8,8 %,3 % 18,2 % 1, % Fordeling overskudd: ) Driftsregnskapet viser et negativt resultat på kr ,-.* Driftsresultatet er fordelt på følgende måte: - Avd. 2. Aurora kino Tromsø*: - Avd. 3. Aurora kino Alta: - Avd. 4. Aurora kino Kirkenes: - Avd. 5. Aurora kino Narvik: *inkl. utgiftsføring av låneavdrag gjort i Tromsø kino i 27 (95 6,-), se note 16 punkt ) Det er foretatt en administrativ budsjettregulering i 211, hvor budsjettmidler knyttet til ny nettside for Aurora billetter er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Representantskapet er holdt orientert om den økonomiske situasjonen gjennom representantskapsmøte i april, og informasjonsbrev høsten ) I 27 ble det innbetalt to avdrag på lånet knyttet til kinoteknisk utstyr i Tromsø, begge på hhv. 95.6,-. Det første er utgiftsført i Tromsø kino, mens det andre hadde vi av regnskapstekiske årsaker ikke lov til å utgiftsføre i Aurora kino, da selve innbetalingen ble gjort av Tromsø kino KF. Dette har skapt en ubalanse på kapitalkontoen, og i samråd med revisor er dette låneavdraget fra 27 utgiftsført i år, for å få korrekt balanse. Føringen har resultateffekt i år, men påvirker ikke egenkapitalen, da skyldig gjeld på kapitalkontoen har vært tilsvarende for høyt. 6) Aurora kino IKS har fått tilbakebetalt kr ,- fra konkursboet til Billetten AS, som ble tapsført i 21. Dette utgjør kr ,eks.mva, som reduserer tapsføringene i Billettenkonkursen tilsvarende. 7) Aurora kino IKS har hatt ekstraordinært store morarentekostnader i 211, knyttet til den vanskelige likvide situasjonen. Disse består av: - Renteutgifter,nedbetalingsplan husleie til Tromsø komm : Morarenter, husleie til Tromsø kommune for 21/11: Morerenter, øvrige kreditorer: Sum morarenter: ) På budsjettposten "3251 Materiale vedl. teknisk utstyr", er det et mindreforbruk på ,-. Dette knyttes for en stor del til endringer i føringen av digitaliseringsprosjektet. Det henvises forøvrig til note 15. 9) Regnskapet ble avlagt to dager etter fristen, den 17. februar. Forsinkelsen er knyttet til en avklaring om hvordan digitaliseringsprosjektet skulle regnskapsføres, som ikke ble avklart fra NKK (Norges Kemner og Kommuneøkonomers forbud) før den 14.februar. Regnskapet ble avlagt på nytt i korrigert versjon 8.mars, etter en korreksjon mellom drifts- og investeringsregnskapet.

162

163 KomRev NORD I nte rko mm un alt se I skap l4sfrepætl'ggí?el Til i Aurora kino IKS Representantskapet REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Aurora kino IKS som viser et netto driftsresultat pãkr og et resultat pãv,r Ärsregnskapet består av balanse per 31. desember 211, driftsregnskap og kapitalregnskap avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper o g andre noteopplysninger. Styret og daglig leder ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov om interkommunale selskaper, forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner ngdvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som fglge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomfgrt revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomf6rer revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for belbpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en wrdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. En revisjon Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Aurora kino IKS per 31. desember 211, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov om interkommunale Postadresse: Postboks HARSTAD no evnord.no Besølsadresse: Sjøgt HARSTAD Tromsø, Finnsnes, So tland, Storslett Narvik 't4 689

164 selskaper, forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Presisering Den økonomiske situasjonen Aurora kino IKS' akkumulerte underskudd pr er kr Selskapets likvide situasjon er ikke tilfredsstillende. Vi henleder derfor oppmerksomheten til styrets beretning og de vurderingene som er gjort her, samt selskapets redegjørelse i note 13 og 16, pkt. 7. Vi viser også til våre vurderinger i revisjonsbrev nr. 1, datert 9.I1.211, til styreleder. Disse forholdene har ingen betydning for vår konklusjon om regnskapet. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbelppene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusj on om årsbe retningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasion vi har funnet (ISAE) 3 for attestasjonsoppdrag internasjonal standard n dvendig i <Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon)>, mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sprge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokgringsskikk i Norge. Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger henhold til TromsØ, 19.mars212 Oppdragsansvarlig revrsor Side2 av 2

165 !. KomRev NORD I nte rkom m u nalt selskap Wskaprúrggilr f KOMREV NORD Unntatt off., jf. offentleglova $ 13, 1. ledd jf. kommuneloven $ 78 nr. 7. Styreleder i Aurora kino IKS Gunn Sissel Jaklin Vår ref: Deres ref: 25lSR Saksbehandler: Telefon: Sissel Rasmussen ko Dato: 9.tl.2tl mrevnord.no REVISJONSBREV NR. I. - AURORA KINO IKS' ØKONOMISKE SITUASJON Driftsregnskaæt Representantskapet behandlet Aurora kinos årsregnskap for 21 den I , sak Pkt.2 i vedtaket lyder som følger: Regnskapsmessig merforbrr,tk på driftsregnskapeî kr ,- dekkes inn over budsjett og Qkonomiplan /2OIl. Aurora kino IKS har siden selskapet ble dannet, , og fram til 31, I2.2Ol opparbeidet seg et akkumulert regnskapsmessig merforbruk pây,r Billettens konkurs i 21 førte tll en meget vanskelig økonomisk situasjon for Aurora kino IKS. Regnskapsmessig merforbruk 2LO trtg Ør 62,3 Vo av ay'ktsmulert merforbruk I selskapets budsjett (vedtatt av representantskapet , sak til sammen kr av akkumulert regnskapsmessig merforbruk er det budsjettert med dekning av tidligere års merforbruk med 6/21I) kr Etter denne planen vil fortsatt være udekket pr. 3 L Revisjonen viser til sakspapirene til styresak3ll2l I ( ) - Regnskapsrapport pr. 31. oktober 211, der det framkommer at selskapets resultat pr. denne dato er kr Innstrammingstiltak, budsjettregulering 2ll-214 redegjøres for tiltak for å bedre selskapets økonomiske situasjon. Revisjonen ser positivt på arbeidet som er gjort og som gjøres for å bedre selskapets økonomi, men ser samtidig at prognosen for årets resultat er på kr (sak 3l/21I). I styresak 32/211 ( ) - Gjentatte driftsunderskudd har ført til negativ egenkapital og en meget svak likviditet. Pr hadde selskapet en negativ arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gleld) på kr , när man ser bort fra premieavviket. Disse forholdene er ytterligere svekket i 2rt. Aurora kino IKS har pr en gjeld til Tromsø kommune päkr som er netto av Lrbetalt husleie minus tilskudd. Husleie til kommunen skal betales i to terminer i året. Aurora kino har pr. dato ikke betalt første termin 21,1 (betalingsfrist: 31. mai). Ubetalt husleie minus tilskudd pr. dato utgjør kr Besøksadresse: Sjøgata 3 HARSTAD evnord. no Postadresse: Postboks HARSTAD komrevnord.no : TromsØ. Finnsnes Sortland. Storslett Narvik Telefon: Telefaks: T7 4 t4 2

166 Aurora kino er i tillegg forsinket med betaling til andre leverandører i211. Utgiftsførte morarenter pr. 31. I.2I1 utgjør kr Morarentekontoen viste til sammenligning kr 39.7 pr Investerin gsre gnskapet Aurora kinos investeringer er pr udekket med kr 1.44I.944, hvorav kr 1' vedrører investeringer tilhørende 21. Representantskapet vedtok fglgende i sak 4l2Il Arsregnskapet for 21, pkt. 3: Regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet kr ,- dekkes ved overfbring fra driftsregnskapet i 211. I selskapets budsjett og Økonomiplan2LI-214, sak 6/211 er det ikke budsjettert med dekning av tidligere udekket. Vedtaket om dekking er med andre ord ikke innarbeidet i budsjettet. Da selskapets driftsresultat blir negativt i 2II vil det heller ikke være mulig overføre midler fra driftsregnskapet for å dekke inn udekket belpp i investeringsregnskapet. Oppsummering Det som synes klart er at Aurora kinos økonomiske situasjon er ytterligere forverret i 21I, jf. regnskapsmessige merforbruk pr. 31. oktober päkr og årsprognosen på kr Direktgrenhar oppgitt 3 hovedårsaker til dette: Billettinntektene er lavere enn forventet, lavere leieinntekter da Billetten leide lokaler hos Aurora og "Billett i kiosk" er ikke igangsatt ennå. Lov om interkommunale selskaper Revisjonen viser til $ 24. Betalingsvansker, i lov om interkommunale selskaper, l. ledd, første og andre setning: Har styret grunn til å tro at selskapet ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal det straks sende representantskapet melding omforholdet. Tilsvarende melding skal sendes deltakerne. Vi er bekymret for Aurora kinos økonomiske situasjon og anbefaler styret å informere representantskapet og eierne i tråd med ovennevnte bestemmelse. Vi ber om at dette brevet arkiveres som brev m. l/21i fra revisor og oppbevares som oppbevaringsplikti g re gnskapsmateriale. Oppdrags ansvartig revis or Kopi: Direktør Geir Martin Jensen Side 2 av 2

167

168 Sammenligning fjoråret periodisk oppgjør. Sammenligning fjoråret periodisk oppgjør. HELE 211 HELE 211 Tidsrom: Endring: Endring i prosent: Besøk: ,3 % Topp 1-211: Omsetning: ,7 % Rank.: Filmtittel: Antall besøk: 1 Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides Harry Potter og dødstalismanene - Del Hodejegerne Biler The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part To på rømmen Hangover Black Swan Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn Knerten i knipe Totalt "Ti på topp": Tidsrom: Endring: Endring i prosent: Besøk: ,3 % Topp 1-211: Omsetning: ,2 % Rank.: Filmtittel: Antall besøk: 1 Harry Potter og dødstalismanene - Del Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides Hodejegerne The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part Knerten i knipe Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn Biler To på rømmen Kung Fu Panda Smurfene Totalt "Ti på topp":

169 Sammenligning fjoråret periodisk oppgjør. Sammenligning fjoråret periodisk oppgjør. HELE 211 HELE 211 Tidsrom: Endring: Endring i prosent: Besøk: ,3 % Topp 1-211: Omsetning: ,9 % Rank.: Filmtittel: Antall besøk: 1 Harry Potter og dødstalismanene - Del Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides Hodejegerne The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn Biler Fast and Furious Five Transformers Knerten i knipe Kung Fu Panda 2 46 Totalt "Ti på topp": Tidsrom: Endring: Endring i prosent: Besøk: ,2 % Topp 1-211: Omsetning: , % Rank.: Filmtittel: Antall besøk: 1 Harry Potter og dødstalismanene - Del Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides Hodejegerne The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part Biler Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn Fast and Furious Five Transformers Knerten i knipe 96 1 Kung Fu Panda Totalt "Ti på topp":

170 Våre viktigste markedssatninger i 211: Nettsider, nyhetsbrev og sosiale medier Nye nettsider for Aurora Billett, en nettportal for billettkjøp til og informasjon om kino- og kulturforestillinger i Tromsø, Alta, Kirkenes og Narvik. Ukentlig utsending av nyhetsbrev fra alle fire avdelingene, til sammen mottar 5.5 nyhetsbrev fra oss hver uke. Sosiale medier: På Facebook har vi 4.99 tilhengere i Tromsø, 1.48 i Alta, 866 i Kirkenes og 1.64 i Narvik. På Twitter følger 329 oss i Tromsø, 65 i Alta, 7 i Kirkenes og 38 i Narvik. Det er 578 personer som følger IKS kontoen vår. Aurora Billett har 286 tilhengere på Facebook og 39 på Twitter. Kampanjer Kinogaven konfirmantkampanje og julegavekampanje. Chess 2 for 1. I forbindelse med Chess "2-for-1" har vi hatt visninger av bl.a. Fast and the Furious 5 og Pirates of the Caribbean med utdeling av giveaways og premietrekning i sal. Coop Familiebillett - fra oktober 211 til mars 212 var det mulig for Coop-medlemmer å kjøpe billetter til rabattert pris på barne- og familiefilmer mandag-torsdag. Som vanlig deltok vi i FILM&KINOs store Sommerkinokampanje, som denne gang hadde stort fokus på deling via sosiale medier. Dette inkluderte scanning av CR-koder og konkurranse på Facebook. Stor kampanje med annonsering på Dagbladet mobil, Facebook, Filmweb og kinoreklame. Konkurranser og utdelinger De siste ukene før Oscar-utdelingen kjørte vi en egen konkurrance via en Facebook-app med en rekke premier sponset av distributører med Oscar-aktuelle filmer. UMEÅ4ever One day only goodybag special ble avholdt 14. mai, på denne visningen ble det delt ut goodie-bags til publikum som hadde mulighet til bl.a. å vinne et Cruise til Kiel. Forundringspakker fra PENNY-klubben til publikum på premieren av hestefilmen TIL SISTE HINDER i Tromsø, Alta og Narvik. Aktiviteter i samarbeid med Film&Kino Den store skolekinodagen 8. februar hadde godt besøk i Tromsø, Alta og Kirkenes Den Store Kinodagen ble tradisjonen tro avholdt første lørdag i november, og trakk besøkende i Tromsø, 89 i Alta, 25 i Kirkenes og 664 i Narvik. Det største trekkplasteret på Den Store Kinodagen er halv pris på alle billetter, men vi hadde i tillegg en rekke aktiviteter på alle avdelinger. I Tromsø hadde vi et samarbeid med Målselv fjellandsby, vi laget "Blåfjell" i de gamnle kiosklokalene og lånte kostymer,

171 og vi startet billettsalget til BLÅFJELL 2 på Den Store Kinodagen. Vi hadde førpremierer, avholdt konkurranser og aktiviteter for barn (tegnekonkurranse, bamsesykehus og fotokonkurranse), og Location delte ut gratis godteri. Vi hadde også filmvisninger på Verdensteatret denne dagen. På de andre avdelingene ble det også vist førpremierer og avholdt forskjellige konkurranser og aktiviteter for barn, med utdeling av ballonger og gratis godteri fra Location. Auroras Barnefilmdager (Kirkenes) ble arrangert under Kirkenesdagene første uka i august. Vi tilrettela for barna under disse dagene med et eget barneprogram, og hadde 413 besøk.vi delte ut ballonger og avholdt konkurranser, med Nintendo 3DS, fribilletter og popcornmenyer som premier. Annonsering i lokalavisa, synlig med logo i Kirkenesdagene AS sitt program, Facebooksidene til kinoen og Kirkenesdagene samt hjemmesidene til kinoen og Kirkensdagene AS. Vi fikk kr 15. i støtte fra FILM&KINO. Premiereaktiviteter PIRATES OF THE CARIBBEAN: ON STRANGER TIDES I Tromsø laget vi "Tortuga Docks" i de gamle kiosklokalene, hvor vi hadde 6 stasjoner med en rekke aktiviteter, bl.a. spådame, kartbutikk og smaksprøver fra "the fountain of youth". Gjestene fikk utdelt godtegullmynter når de ankom Tortuga, som kunne brukes som valuta. Hele området ble dekorert, bl.a. med paller på gulvet for å gi "kai-følelse", ansatte stilte i piratkostymer og en person gikk rundt i lokalene utkledt som Jack Sparrow. Billetten ga gratis inngang på utestedet Rogers/Hawk, som hadde eget Pirates-tema, fredag 2. mai, I Alta, Kirkenes og Narvik hadde vi bl.a. rød løper, utkledningskonkurranser med premiering og pynting av foajé og kiosk. En karakter fra filmen gikk rundt i lokalene. I Narvik hadde vi egen Pirates bar i foajeen fredag kveld i samarbeid med Kafferiet, og billetten ga gratis inngang på utestedet Kafferiet/Malmen fredag 2. mai, hvor det også var et eget Pirates-tema. TWILIGHT: BREAKING DAWN PART 1 I forbindelse med premieren på TWILIGHT: BREAKING DAWN PART 1 hadde vi onsdag 16. november TwiDay i Tromsø, med maratonvisning av alle de foregående filmene i serien og midnattsvisning av BREAKING DAWN én dag før ordinær premiere. Her var det bl.a. utlodning av goodie-bags og utdeling av postere. BREAKING DAWN PART 1 hadde ordinær midnattspremiere i alle byer natt til 18. november. I Tromsø åpnet vi baren i forbindelse med midnattspremieren. BLÅFJELL 2 Vi hadde stort premierearrangement fredag 18. og lørdag 19. november i alle byene. Bl.a. hadde vi rød løper, personal utkledd som blånisser og rødnisser, eget aktivitetsområde på kinoen med nisseopplevelser, nissekonkurranser, dekorering av foajéen m.m. I Tromsø hadde vi i tillegg egen utstilling i monter i foajé, og vårt eget "Blåfjell" i det gamle kiosklokalet.

172 Den Kulturelle Skolesekken SAMISK UKE 31. januar 4. februar (Tromsø), med filmvisning og fortellerstund for 1. klassingene i kommunen hver formiddag. Film: LAVRASIID AIGI (En tid på høsten). Toril Johansen hold en meget bra fortellestund før filmen der hun tok for seg Gallabartnit historien om de første samene. Det var totalt 11 fortellerstunder/visninger. FÅ MEG PÅ FOR FAEN - 5 visninger i Tromsø og september., med foredrag av regissør Jannicke Systad Jacobsen. ANMELDERSKOLEN - forelesninger i Tromsø av to filmanmeldere sept., okt. og okt., med filmvisning (TRE MUSKETERER) de to siste dagene. Skolekinoturné JØRGEN + ANNE = SANT 31.okt., 1. nov. og 2.nov., besøk. Regissør/skuespillerbesøk Førpremiere for russen på filmen HJELP VI ER RUSS tirsdag (Tromsø) med besøk av regissør og flere av skuespillerne fra filmen. På premieren av DET AKUTTE MENNESKE 29. april (Tromsø) var Knut Erik Jensen og Mads Gilbert tilstede og ønsket velkommen før filmstart. I forbindelse med KNERTEN I KNIPE fikk vi onsdag 21. sept. besøk i Tromsø av "Knerten", "Lillebror" og produsenten. Vi avholdt en barnehagevisning hvor produsenten, "Lillebror" og "Knerten" ønsket velkommen. Etter dette kunne man se "Knerten" rundt i bybildet i Tromsø, og også i leketøysforretningen på K1 kjøpesenter. På premierevisningen av MIN ELSKEDE 9. des. hadde produsent og regissør en innledning før filmstart. 17. mai 17. mai (Tromsø, Alta, Kirkenes): Tradisjonen tro ble det vist gratis kino på formiddagen. I Tromsø ble det i tillegg vist ordinær kino på ettermiddagstid. Vi hadde 556 besøk i Tromsø, 225 i Alta og 123 i Kirkenes.

173 Organisasjonsplan pr

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.07.2013 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 30.01.2013 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste 2 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 28.01.2015 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtedato: 09.10.2013 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSLISTE 1 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 23.11.2010 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 15.03.2011 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Formannskapet Møtedato: 22.08.2012 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 12.10.2015 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSLISTE 2 Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Svanhild Apeland

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 24.09.2015

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling til ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtedato: 27.08.2014

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSKART 1 Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 16.06.2014 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling til ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.01.2015

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Bernt Kvamme

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.05.2016 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 18.06.2012 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 30.04.2015 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 28.01.2013 Møtested:

Detaljer

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 6. LYS BELYSNING INNLEDNING: Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 2. Framkommelighet og oversikt for all ferdsel. 3.

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Primærnæringsfondet Møtedato: 29.09.2015 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 27.01.2016 Møtested: Møtetid:

Detaljer

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget MED VERKSTED SOM UTGANGSPUNKT Den 11. juni i år ble det avholdt verksted med fokus på hvilke opplevelser og aktiviteter det er mest viktig å legge

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 27.08.2012 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.02.2014

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Kommunestyret og havnestyret fellesmøte Møtedato:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Trygve Sarajärvi

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 25.01.2016 Møtested: Møterom

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Havnestyret Møtedato: 20.02.2014 Møtested: Møterom

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTENNKALLNG Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 11.02.2013 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE I FORMANNSKAPET Utvalg: Møtedato:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.11.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2 Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2 Veiledningen viser hvilket visuelt uttrykk som man ønsker i Hammerfest samt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lillesalen, Mehamn samfunnshus. Møtedato: 28.10.2011 Tid: 14:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

MØTEINNKALLING. Fra kl. 1000 til ca. kl. 1030 vil overformynderiet orientere om sin rolle. SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Fra kl. 1000 til ca. kl. 1030 vil overformynderiet orientere om sin rolle. SAKSLISTE VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 28.09.2006 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtedato: 22.08.2012 Møtested:

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSKART 1 Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 15.03.2011 Møtested:

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING SAKSLISTE 37/09 09/2172 UNGDOMMENS HUS - STATUS PER DESEMBER 2009

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING SAKSLISTE 37/09 09/2172 UNGDOMMENS HUS - STATUS PER DESEMBER 2009 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Ungdommens kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.12.2009 Tid: 12.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggssakskart Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

RENOVERING AV SKIHYTTA - SØKNAD OM TILSKUDD

RENOVERING AV SKIHYTTA - SØKNAD OM TILSKUDD Berlevåg kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 16.04.2013 Tid: 18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Berlevåg kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 05.04.2011 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Berlevåg kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 05.04.2011 Tid: 10:00 Berlevåg kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 05.04.2011 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 14.06.2013 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 15.12.2015

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 24.02.2014 Møtested:

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Primærnæringsfondet Møtedato: 16.06.2015 Møtested:

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

RJUKAN RING BYENS SCENE

RJUKAN RING BYENS SCENE SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 Melding Arkivkode : E: L42 Saksnr. : 200906656 Til : Kommuneplankomiteen Fra : Bygningssjefen Dato : 27.10.2010 Kopi : Sandnes kommune Byggesak SKILT- OG

Detaljer

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.10.2014 66182/2014 2014/252 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/216 Formannskapet 19.11.2014 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt

Detaljer

Møteinnkalling for Ungdomsrådet. Saksliste

Møteinnkalling for Ungdomsrådet. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Ungdomsrådet Møtedato: 05.05.2015 Møtested: Formannskapssalen - Heggin 1 Møtetid: 15:30 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.05.2015. Varamedlemmer møter

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,

Detaljer

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED KONSEPT Vi har arbeidet med 4 markeder som sammen danner en ny plass i Bergen - markedsplassen. De 4 markedene er; det opprinnelige fisketorget bestående av utendørs

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

www.svk.no Møteinnkalling Vedlagt følger 3 tilleggssaker for behandling i kommunestyret 23.06.2010. Kirkenes, 14.06.2010

www.svk.no Møteinnkalling Vedlagt følger 3 tilleggssaker for behandling i kommunestyret 23.06.2010. Kirkenes, 14.06.2010 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Møteinnkalling Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Kommunestyret 23.06.2010

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 114/6027, NEDRE STORGATE 13, DIGITALE REKLAMEBÆRERE â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 6-7 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Møterom 2, Rødberg Dato: 12.06.2009 Tidspunkt: 11:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 6-7 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Møterom 2, Rødberg Dato: 12.06.2009 Tidspunkt: 11:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 6-7 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Møterom 2, Rødberg Dato: 12.06.2009 Tidspunkt: 11:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Utvalg for plan

Detaljer

HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00. Møteinnkalling

HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00. Møteinnkalling FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00 Saksliste Møteinnkalling Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Verdens nordligste kulturby

Verdens nordligste kulturby Verdens nordligste kulturby - De myke verdiene som kultur er veldig viktige og må gå hånd i hånd med de harde verdiene i næringslivet for at kommunen skal fungere. Det at Hammerfest har blitt vurdert som

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

collage 10 years anniversary

collage 10 years anniversary collage 10 years anniversary 1 2 «Den mest iøynefallende kontrasten mellom dagslys og kunstig lys er at naturen bare har én lyskilde, og at man aldri ser direkte inn i lyskilden. Vår oppfattelse av lys

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2 Nytt Østfold Sykehus, Kalnes Side 2 Innledning Etter å ha analysert inntrykkene fra befaringen, møtet med komitéen, samt mottatt materiale, var det det flere ting som ble klare; Området som er avsatt til

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer