Forslag til Områdereguleringsplan for Nedre Tromsdalen, plan 1781 Planbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til Områdereguleringsplan for Nedre Tromsdalen, plan 1781 Planbeskrivelse"

Transkript

1 Forslag til Områdereguleringsplan for Nedre Tromsdalen, plan 1781 Planbeskrivelse Byutvikling, Tromsø kommune 30. januar

2 Forord Planprogrammet for områderegulering for Nedre Tromsdalen ble lagt ut til offentlig ettersyn sommeren 2012 og stadfestet av Kommunestyret med få endringer i januar Forslaget til områderegulering for Nedre Tromsdalen legges nå ut til offentlig ettersyn, og det baserer seg på prinsipielle avklaringer gjort i prosessen med planprogrammet og merknader mottatt i høringen av dette. Planarbeidet har pågått delvis parallelt med og i samarbeid med detaljreguleringen for nye Otium. Forslaget til områderegulering baserer seg på de bymessige ambisjonene for utviklingen av Tromsdalen som ble avklart gjennom prosessen med planprogrammet som ble vedtatt i januar Disse har i stor grad vist seg å være sammenfallende med det nivået som har vist seg riktig gjennom arbeidet med Konsekvensutredningen for landskap og kulturmiljø i På grunn av de begrensningene som ligger i grunnforholdene i området vil Nedre Tromsdalen likevel fremstå med store grønne arealer langs Tromsøysundet. Disse vil kunne bidra til å gjøre Nedre Tromsdalen til et attraktivt midtpunkt, og som en ressurs for en fremtidig byutvikling nordover og sydover. Dette ivaretar også Nedre Tromsdalen som en viktig identitetsbærer for Tromsø og Tromsdalen gjennom kulturmiljøet rundt landemerkene Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Utsikten fra og over Tromsøysundet mot Nedre Tromsdalen utgjør det kanskje viktigste nasjonale og internasjonale bildet av både Tromsø og Nord-Norge. En områderegulering skal ha et langsiktig perspektiv, i praksis opp i 20 år. Alle løsninger som tegnes inn i dag vil derfor ikke være noe som er umiddelbart forestående. 2

3 Innhold Forord Innledning By og bydelsnivå Strukturer Landskap Bystruktur Delområder og tema Områdeinndeling og tema Kulturmiljø og landskap (KU-tema) Kulturminner av nasjonal betydning Kulturminner Nedre Tromsdalen av regional og lokal betydning Byggehøyder og volum Kystslette nord Mandelasletta Tromsdalen kirkegård Småbåthavna Kyststripe vest Gamle Tromsdalen sentrum Hungerbukta Vurderte alternativer Vestsiden av neset Høyderyggen Atkomst NB-områdets avgrensing Østsiden av neset (byggeområde for Otium) Transport E8 Tromsøysundvegen Fv862 Bruvegen Turistvegen Sykkel Gående Kollektivtransport

4 10 Naturmangfold Risiko og sårbarhet (ROS) Kommunalteknikk Vann og avløp Økonomi og gjennomføring Offentlige investeringer Private investeringer

5 0 Innledning Områderegulering Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven), Reguleringsplan Områderegulering: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. Planbeskrivelse Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven), Generelle utredningskrav 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning (utdrag): Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommunedelplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Gjennom utarbeidelsen og behandlingen av planprogrammet har det blitt stadfestet at temaet Kulturmiljø og landskap skal gjennomgå en konsekvensutredning, mens temaene Transportsystem og miljø, Arealbruk, Risiko og sårbarhet, Kommunalteknikk, Naturmangfold og Økonomi er vurderingstema. Der hvor nødvendig omtale av vurderingstemaene vil bli for omfattende til å inngå i fullstendig form i planbeskrivelsen vises det til vedlegg. Områdereguleringens detaljering og begrensninger En områderegulering er en mer langsiktig plan enn en detaljregulering. En områderegulering skal derfor ikke nødvendigvis være veldig detaljert, men skal kunne ta høyde for fremtidens skiftende behov samtidig som den sikrer at viktige målsetninger for et område blir ivaretatt. På mange måter kan det være riktig å si at mens en detaljregulering sier hva som skal gjøres, sier en områderegulering hva som kan gjøres. Områdereguleringen tar for eksempel ikke detaljert stilling til arealbruken og bygg på detaljert nivå, men setter opp rammer og føringer ut i fra hensynet til miljø (herunder støyømfintlig og ikkestøyømfintlig arealformål), kulturmiljø og bystruktur. Innenfor disse rammene og føringene kan det tenkes flere typer utnytting av de ulike byggeområdene. Vesentlige forhold er bebygd areal, byggehøyder og enkle prinsipper for byggestruktur. Terrengformer og viktige synsvinkler i forhold til Ishavskatedralen og Tromsøbrua er vektlagt. Det stilles stort sett krav om egen detaljregulering (se bestemmelsene). 5

6 Planen tar heller ikke detaljert stilling til utformingen og linjeføringen for vegsystemet, men setter opp rammer og føringer for utviklingen av dette. Innenfor disse rammene kan det tenkes ulik utforming og linjeføring, men det har blitt lagt vekt på at gjennomføring arealmessig skal være realistisk og at funksjonskrav og stedstilpasning skal kunne ivaretas. For de viktigste vegene i området stilles det stort sett krav om egen detaljregulering (se bestemmelsene). Heller ikke for grøntområder, friområder og områder regulert til idrettsformål kan områdereguleringen forventes å gi detaljerte føringer for utforming og bruk innenfor formålet. For disse temaene vil det imidlertid ikke nødvendigvis alltid være naturlig å stille krav om detaljregulering. Dette spesifiseres i bestemmelsene. Målsetninger og formål Planens målsetning ble vedtatt i forbindelse med planprogrammet: Å gjenvinne kontakten mellom Tromsdalen og sjøen Formålet for planarbeidet ble satt til å være: 1. Fastlegge rammer for arealbruk og utnyttelse med hensyn til områdets funksjon som atkomstsone til byen 2. Fastlegge rammene for gjennomgangstrafikk på F862 Bruvegen og E8 Tromsøysundvegen etter premissene om å redusere barriereeffekt og miljøulemper 3. Sikre Tromsøbrua og Tromsdalskirka som sentrale kulturminner og premiss for stedsidentitet 4. Avklare planområdets rolle i forhold til utvikling av bydelen og i forhold til Tromsø by. Mulighetene for å definere et klart definert bydelssenter for Tromsdalen skal drøftes 5. Legge til rette for at den kommunale tomta (Otium) kan utnyttes til omsorgsbygg og integrering med sentrale publikumsfunksjoner i bydelen, i tråd med sak i kommunestyret 20/6, sak 108/12 1 By og bydelsnivå Tromsdalen uten Ishavskatedralen, Tromsøbrua, Fjellheisen, Tromsdalstinden og Tromsø by kunne sikkert ha vært et trivelig sted, men ville ikke skilt seg nevneverdig fra et hvilket som helst tettsted på kysten. Samtidig, uten Tromsø by, kunne kanskje Tromsdalen hatt et større tilbud av lokale funksjoner, og vært et mer selvstendig sted, (om enn ikke med samme vareutvalg og tjenestetilbud en kort reise unna). Tromsdalen ville heller ikke lidd under gjennomgangstrafikken mot Tromsø. Sett fra den andre siden, så er noen av de mest kjente motivene av byen Tromsø faktisk utsynet fra Tromsø sentrum mot Tromsdalen, med Ishavskatedralen og Tromsøbrua som naturlige midtpunkt, og Tromsdalstinden ruvende i bakgrunnen. Tromsdalen bærer en viktig del av Tromsøs identitet, mer enn noen annen bydel. Om vi som et annet eksempel tar utgangspunkt i Breivika, så har man der et universitet og et sykehus som er viktig for Tromsø, men universiteter og sykehus har man mange steder, selv om universitetet kanskje er unikt i Nord-Norge. Det er ingen bilder av universitetet som skriker til verden at dette er Tromsø. 6

7 Mens det kan diskuteres og utredes i det uendelige hva som er særtrekkene og hvilke avhengighetsforhold som finnes mellom Tromsdalen og Tromsø, så skal vi her kutte diskusjonen ned til en enkel konstatering: Tromsdalen er en bydel i Tromsø, med mange av de samme goder, problemstillinger og utfordringer som andre bydeler opplever i forhold byens ene eller flere sentrum. De viktigste av disse er allerede formulert, eller ligger implisitt, i målsetningen og formålene. Det unike ved Tromsdalen er at den er det kanskje viktigste bildet av Tromsø. Tromsdalen uten Ishavskatedralen, Tromsøbrua, Fjellheisen, Tromsdalstinden og Tromsø by kunne sikkert ha vært et trivelig sted, men ville ikke skilt seg nevneverdig ut fra et hvilket som helst tettsted på kysten. Som en bydel har Tromsdalens utvikling fra 60-tallet i mindre grad vært et resultat av Tromsdalens egne behov, men mer et resultat av helheten Tromsøs behov. Slik kommer det til å være i fremtiden også. Dette betyr imidlertid ikke at Tromsdalens egne behov skal oversees eller er mindre viktige. Det betyr heller ikke at det ikke er noe samsvar mellom Tromsø og Tromsdalens behov, selv om det noen ganger kan være et motsetningsforhold. Tromsdalen som en del av byen Tromsø er en by klemt mellom sjøen og fjellet. Dette har gitt en by som i stor grad utvikler seg langs flere linjer grovt orientert i retningen nord-syd. Den tydeligste av disse bybåndene er strekningen Lanes sentrum Stakkevollvegen - Breivika. Det er lenge siden man bygde by i Nord-Norge. Fra femtitallet og fremover har det vært fokus på den funksjonsdelte byen, hvor man hadde et avgrenset sentrum, i beste fall kanskje etter hvert flere 7

8 sentrum såkalte avlastningssentre som har fått en lite bymessig karakter, og utenfor dette, store boligområder som heller ikke har en bymessig karakter. Skal det bygges by må det være en blanding av funksjoner. Tetthet er gjerne et kjennetegn ved by, men også grøntområder kan være by, da kalles de for park og har en grad av opparbeiding og arrondering. Tetthet er heller ikke avhengig av høydene på husene, selv om opplevelsen av et gaterom er en funksjon av gaterommets bredde og høyden på husene. I denne planen anser vi Nedre Tromsdalen som en del av den funksjonsblandede byen, og som en del av et av Tromsøs bybånd. Bybåndet går fra Hungeren næringspark syd for planområdet og til Tromsdalselva i nord. Bybåndet kan tenkes forlenget videre nordover på fyllinga nord for Tromsdalselva, eller for den saks skyld sydover, f.eks. i den såkalte Strandbyen, men dette er utenfor planområdet for denne områdereguleringen. Det er imidlertid viktig å være klar over at Nedre Tromsdalen er et midtpunkt i et byutviklingsområde med et i lokal sammenheng stort potensial, og Nedre Tromsdalen med sin historie og grøntområder fremstår også som en ressurs for en slik utvikling. Nedre Tromsdalen ligger i byen I bybåndet innenfor planområdet inngår Hungerbukta, det gamle Tromsdalen sentrum, antydningen til en kirkepark foran Ishavskatedralen, Otium og Kulta, og et stort park- og friluftsområde med Mandelasletta, småbåthavna og kirkegården. Bybåndet bindes sammen, og gjennomskjæres, av de to hovedtrafikkårene Fv862 Bruvegen og E8 Tromsøysundvegen. Disse har et potensial til i større grad å binde bydelen bedre sammen gjennom 8

9 bedre tilrettelegging for gående og syklende både på langs og på tvers, og ikke bare være barrierer med hovedfunksjon å bringe trafikk gjennom området. En skisse til funksjonell inndeling av den sentrale delen av bybåndet i Tromsdalen sett i et byperspektiv Begrensninger På 1990-tallet var det stor optimisme om å knytte fastlandet tettere inn på Tromsø sentrum. Rapporter som blant annet «Spillet om Tromsø» omtalte Tromsdalen som tvillingbyen, eller byen rundt sundet. Her ble det spådd en stor utvidelse med både boliger og industriområde. Fastlandet skulle knyttes sammen med Tromsøya via Tromsøbrua (1960) i sør og Tromsøysundtunnelen (1994) i nord. Den store veksten som var antatt at skulle skje i Tromsdalen som en følge av den nyetablerte ringvegstrukturen (som Tromsøysundtunnelen gav definisjonsgrunnlaget for) skjedde ikke. I dag er Tromsdalen hovedsakelig et område med småhusbebyggelse i grønne omgivelser. Nedre Tromsdalens som et byutviklingsområde sitt problem er de gjennomgående dårlige grunnforholdene (forurensing og kvikkleire), eller at ubebygde arealer har en annen viktig funksjon, for eksempel som kirkegård eller park. 9

10 Der hvor det er arealer som har gode grunnforhold slår for eksempel vegstøyen inn som en sterkt begrensende faktor. Skissen viser de mange begrensningene man må forholde seg til i planområdet i Nedre Tromsdalen når det gjelder byutvikling. I tillegg til de røde og gule støysonene dreier det seg om sterkt forurenset grunn, kirkegård, kvikkleire og to gjennomgående hovedveger 2 Strukturer 2.1 Landskap Planområdet til områdereguleringa ligger i bunnen av en fjellside. Den kan inndeles i den bebygde skråningen, kystsletta, og kystlinja med gammel industri og havnevirksomhet. Kystsletta er tidligere søppelfylling som nå benyttes til idrett og rekreasjon. Store deler av kystlinja er menneskeskapt og består av kaifronter og fyllingsfronter, med unntak av to korte strekk med tilnærmet naturlig fjæresone. Hovedformen i landskapet dannes av høyderyggen der Ishavskatedralen har fått en monumental plassering i landskapet. Nesset, med høyderyggen som en forlengelse opp mot fjellsiden i bakkant gir en tydelig grønn silhuett. Platået strekker seg vest ut mot Tromsøysundet, og blir en landingsplattform for Tromsøbrua. 10

11 Kartet illustrerer landskapsformene i og rundt planområdet 2.2 Bystruktur Området har en sammensatt arealbruk. Langs Tromsøysundvegen mellom Fergevegen og Turistvegen ligger det opprinnelige sentrumet i Tromsdalen. Området er utflytende og relativt tynt utnyttet. Her er det i dag industri, forretning og noe kontor, samt et innslag av boliger. I skråninga oppover mot Ishavskatedralen ligger det flere boliger, samt noen næringsbygg langs Bruvegen. Det finnes også en del ikke-opparbeidede grøntområder. Området er strukturert omkring veger som løper med høyden, som Tromsøysundvegen, Alfred Hansens veg, og utenfor planområdet Th Widdings veg. På tvers av disse ligger det, og lå det, veger som går vinkelrett oppover som for eksempel Fergevegen, Turistvegen og nedre del av Alfred Hansens veg. Langs Turistvegen ble det i 1952 regulert et brannbelte, derav den litt brede og potensielt monumentale karakteren med Ishavskatedralen som fond. Gjennom denne antydningen til kvartalsstruktur har Bruvegen skåret seg, og dagens trafikkløsninger har blant annet gjort at den karakteristiske svingen på Turistvegen har blitt utydelig. 11

12 Spesielt den vestre delen av planområdet er i dag utsatt for mye støy fra vegtrafikken, og det er flere boliger som ligger i rød støysone. Selv om det både er boliger og næringsbygg som bærer preg av nærheten til mye trafikk gjennom et slitent inntrykk, er det også flere boliger og hager som bærer preg av godt vedlikehold og at den subjektive opplevelsen av miljøsituasjonen i området ikke er så ille. Den vestvendte beliggenheten, nærheten til byen og utsikten over sundet er også sterke positive miljøfaktorer. Langs sundet er det på noen punkter lagt til rette for havneaktivitet. Noen av disse punktene, fergekaia og Rieberkaia har historiske røtter i området. Langsgående gate som etablert Langsgående gate som regulert Tverrgående gate som etablert Tverrgående gate som regulert Bruvegen Havn (eksisterende eller tidligere) Brannbelte Figuren viser strukturen på veger og gater i området, og den historiske tilknytninga til sjøen 3 Delområder og tema 3.1 Områdeinndeling og tema Områdeinndelingen følger inndelingen i Delutredning for landskap og kulturmiljø. Områdene er videre delt inn i underområder hensiktsmessig for en områderegulering. 12

13 Figuren viser områdeinndelingen Figuren viser de ulike delområdene nærmere beskrevet 13

14 I tillegg til omtalen av delområder gis det en omtale av ulike tema som gjelder for hele planområdet. Disse er: Kulturmiljø og landskap (KU-tema) Byggehøyder, volum Transport (med en rekke tematiske underpunkter) Naturmangfold Risiko og sårbarhet Kommunalteknikk Økonomi 3.2 Kulturmiljø og landskap (KU-tema) Det finnes en egen rapport for temaet Kulturmiljø og landskap som er KU-tema ut i fra NB!-områdets nasjonale betydning. Vurderinger fra denne rapporten er integrert i beskrivelsen av tiltaket her i planbeskrivelsen og ligger i stor grad til grunn for de vurderinger som er gjort for å definere tiltak. I tillegg gis det en omtale av kulturminner sett fra lokalt nivå i det følgende: Kulturminner av nasjonal betydning De viktigste kulturminnene er sjølsagt det som omfattes av NB!-registeret: Tromsdalen Kirke (Jan Inge Hovig, 1965) og Tromsøbrua (Dr. Ing. Aas -Jacobsen og arkitekt Erling Viksjø,) med vernesone og siktlinjer. NB!-registeret tar for seg nasjonale kulturminneinteresser i by, og viser altså kulturminner av nasjonal interesse. Det er den kunstneriske og arkitektoniske verdien som ligger til grunn; sammenhengen mellom kirka, brua og Tromsdalstinden er en perfekt aksentuering av landskapet, og er blitt et ikon for Tromsø. Tromsdalen kirke sett fra østsiden 14

15 3.2.2Kulturminner Nedre Tromsdalen av regional og lokal betydning Av regional betydning er bevaring av samferdselshistorien: Fergeleiet og fergefortøyninga («Skarvetørkeriet») som kom i 1936, etter at riksvegen gjennom Lavangsdalen sto ferdig. Det samme gjelder deler av Rieberanlegget, som er et kulturminne for ishavsfangsten. Dette gjelder først og fremst bebyggelsen på kaia, nærmest Brua. Ellers er Kirkegården på Storsteinnes fra Dette er den andre kirkegården i Tromsø som ble anlagt, etter at Middelalderkirkegården rundt Domkirka ble for liten. Stranda kirkegård kom i Tromsø Gravlund i Kirkegården på Storsteinnes er en vakker kirkegård som dessverre er bygget inn av fyllinga på Mandelasletta. Felleskjøpets bygning i gamle Tromsdalen sentrum er tegnet av Peter Arnet Amundsen jr. i 1936, og er den eneste funksjonalistiske bygningen fra før krigen som er relativt uforandret i Tromsø. Det gjør den til et viktig kunstnerisk og arkitektonisk kulturminne. Bygningen er også med å definere det opprinnelige gateløpet. Felleskjøpets bygning «Gulskolen» og «Kulta» er to verneverdige bygninger av lokal betydning, Kulta som et eksempel på vår tids arkitektur. 15

16 Gulskolen og Kulta Det samme gjelder arkitekt Kristian Wilhelmsens (ved Richard Kirkpatrick) bygning for Vinmonopolet fra 1973 i Tromsøysundvegen 5. Tromsøysundvegen 5 Bygninger som bare har betydning som del av miljøet er de bygningene som definerer det gamle gateløpet gjennom det opprinnelige Sentrum i Tromsdalen: Tromsøysundvegen 14 («Fergekroa»), Tromsøysundvegen 20 C, Tromsøysundvegen 26, Tromsøysundvegen 32 og 34 og Alfred Hansens veg 2. Flere av disse har også potensial til tilbakeføring til et tidligere dokumentert utseende. Etter vurdering av takstmann, er Harry Gangviks Tromsdalen brannstasjon ikke vurdert til å ha en teknisk kvalitet som gjør den økonomisk forsvarlig å ta vare på. Om den ikke reguleres til vern, kan den likevel vurderes til bruk sammen med Kulta. 3.3 Byggehøyder og volum Det har blitt tatt utgangspunkt i Delutredning for landskap og kulturmiljø i vurderingen av byggehøyder og volum i planområdet. Her ble ulike bygningsstrukturer vurdert fra ulike ståsteder, som vist på figuren nedenfor. 16

17 Figuren viser de ulike ståstedene som planområdet har blitt vurdert ut i fra Innenfor planområdet, som for det meste ligger innenfor sonen for nærvirkning, har det i tillegg blitt identifisert noen viktige siktsektorer og akser. Mens Ishavskatedralen er et svært synlig objekt fra lang avstand, er faktisk sikten noe mer begrenset innenfor planområdet og nærvirkningssonen. Her spiller annen bebyggelse og vegetasjon inn på sikten. 17

18 Figuren viser hvor Ishavskatedralen vises fra innenfor planområdet. Heldekkende rødt viser hvor kirka ikke er synlig, mens skravur viser hvor deler av den er synlig, eller hvor den kan sees i glimt. Hvit bakgrunn viser at kirka er synlig i all sin prakt. Kartleggingen er gjort på sensommeren mens det var løv på trærne.(de store hvite områdene i syd og øst er utenfor planområdet og ikke kartlagt). Noen tydelige siktsektorer og akser innenfor planområdet er: E8 syd for rundkjøringa i Hungerbukta, og på noen partier mellom rundkjøringa og Fergevegen Bruvegen, både langs den nye traseen og langs den gamle som i dag er gang og sykkelveg Turistvegen, både øst og vest for Ishavskatedralen Tromsøbrua Selve Hungerbukta, som i dag nesten ikke har ferdsel av mennesker Idrettsbanene på Mandelasletta Området ved Tromsdalen skole 18

19 Kortere strekninger langs noen av de mer lokale vegene i området Det har i planforslaget blitt lagt vekt på at Ishavskatedralen skal opprettholde sin dominans i området, og at viktige siktsektorer og akser skal opprettholdes. På bakgrunn av analysearbeidet i forbindelse med KU for Kulturmiljø og landskap, og planprogrammet for områdereguleringen sine føringer for omfang av byutvikling, legges følgende byggehøyder og volum til grunn for delområdene: Delområde 3.1 Kystslette nord 3.2 Kyststripe vest 3.3 Vestsiden av nesset 3.4 Høyderyggen 3.5 Østsiden av nesset Underinndeling Maksimalt antall Maksimal kotehøyde etasjer (omregnes til fasadehøyde) etasjer Kote (Ikke relevant da kote grunnkote+byggehøyde ikke vil overstige kote 20) Tromsdalen gamle sentrum 3 etasjer Kote (Ikke relevant da kote grunnkote+byggehøyde ikke vil overstige kote 20) Volum Punkthus og lamell. Bebyggelsen skal fremstå som oppdelt mot Tromsøysundet Punkthus og lamell med kortside mot Tromsøysundet, maksimal bredde mot sundet settes til 15 meter Hungerbukta*) 5 + Kote 25 (?) Bebyggelsen skal fremstå som oppdelt mot Tromsøysundet - 3 etasjer Kote 20-25** (nord syd) Ingen ny bebyggelse aktuell Otium - Kote 20-25** (sydnord) Punkthus og lamell med kortside mot Tromsøysundet (max bredde mot sundet) Ingen ny bebyggelse aktuell Avklares i detaljregulering *) Det skisserte grepet for utvikling i Hungerbukta er det eneste av utviklingsområdene som ikke potensielt blokkerer for sikten mot Ishavskatedralen fra viktige ståsteder, forutsatt at eksisterende siktsektorer opprettholdes. Det legges for dette delområdet til grunn at bygg ikke skal bryte horisonten på moreneryggen bak kirka. Området tas for øvrig ut av planområdet for områdereguleringen. **) Ishavskatedralens grunnflate ligger på kote 25, mens sadelen mellom Ishavskatedralen og Tromsøbrua ligger på kote 20. Endelig byggehøyde for felt vil avhenge av beliggenhet i forhold til kirka. Se figur nedenfor. 19

20 Bildet viser stigning i høyde fra kote 20 i sadelen mellom kirka og brua, og kote 25 som er grunnflaten til kirka. Eksisterende næringsbygg langs Bruvegen forholder seg allerede til disse kotehøydene. Fargebruk og bebyggelsens utforming Analysearbeidet i forkant av Konsekvensutredningen for landskap og kulturmiljø fremhever følgende når det gjelder fargebruk og bebyggelsens utforming: Ny bebyggelse skal ha en arkitektonisk bearbeidelse som sikrer visuell variasjon i volumoppbygging og fasadekomposisjon. Eksempler på virkemidler kan være variasjon i etasjeantall, fasadesprang, takutstikk, karnapper og inntrekninger, varierte vindusformater, samt inntrukne eller påhengte balkonger. Dette gjelder også eksisterende bebyggelse når det er behov for endringer, for eksempel ved fasadeutbedringer. For ny bebyggelse velges materialer og farger som demper den visuelle virkningen. Eksempler på virkemidler kan være mørke fargevalører og matte materialoverflater. Dette gjelder også eksisterende bebyggelse når det er behov for endringer, for eksempel ved fasadeutbedringer. Dette innarbeides i bestemmelsene. 4 Kystslette nord Dette området blir her inndelt i Mandelasletta, Småbåthavna, Tromsdalen kirkegård samt området rett øst for brua. 20

21 4.1 Mandelasletta Mandelasletta sett fra plassen foran Ishavskatedralen Situasjon Mandelasletta preges i dag av gode intensjoner og flotte overordnede omgivelser, men gir et litt uflidd inntrykk på et mer detaljert nivå og mangler vedlikehold og opparbeiding. Med mer tilrettelagte krysningspunkter for myke trafikanter og opparbeiding/vedlikehold bør den ha et stort potensial. Mandelasletta kan deles i to større landskapsrom. Det indre rommet rundt idrettsbanene, som er avgrenset av kirkegården i øst, og vegetasjon i nord og vest. Mot E8 og bebyggelsen i syd er avgrensinga litt dårlig. Det ytre rommet utgjøres av fyllingsfronten mot Tromsøysundet, og hvor vegetasjonen og et kunstig høydedrag helt i øst utgjør en vegg mot syd. Nordøst for Perpetuum ligger det en liten strekning med en naturlig fjæresone. Området har en rekke ulike brukergrupper. Som eksempler kan nevnes småbåthavn, kirkegård, landingsområde for paraglidere, hundelufting, turgåing, mc-opplæring, parkering, idrett, tivoli, sirkus mm. Alternativer Planprogrammet sier for Mandelasletta at det i grove trekk vurderes å opprettholde og øke dagens bruk, og at dagens formål vil bli opprettholdt/justert. 21

22 Målet er at viktige natur og friluftskvaliteter skal bevares samtidig som området får økt bruk. Det tenkes ingen større endringer, men det åpnes for å vurdere mindre og mellomstore tiltak som underbygger områdets funksjon som friområde og øker områdets brukt og integrering med bydelen for øvrig. Større utbyggingsprosjekter ansees for å være utelukket på grunn av forurensinga i fyllinga, og området betraktes heller som en friluftsressurs med potensial til å gi en sammenhengende grønn korridor fra Tromsøysundet til fjellet. Det har kommet frem noen ideer og problemstillinger i løpet av planprosessen: Det ønskes en vurdering omkring hvordan det kan skapes en mer verdig ramme rundt kirkegården. Det stilles blant annet spørsmålstegn ved om sirkus og tivoli er riktige naboer. Pioner trafikkskole har ønske om å utvide sine arealer for MC-opplæring inn i det som i dag er regulert til friområde. Utvikling av bevertning/reiselivsanlegg Kommunens tiltaksutredning for Mandelasletta (pålegg fra Fylkesmannen) Potensialet i området nærmest Tromsøbrua Ramma rundt kirkegården Forslaget går på i større grad å benytte fyllingen nord for Tromsdalselva til sirkus og tivoli. Her har det allerede blitt opparbeidet et areal til slik bruk. Hensikten er å skjerme kirkegården. Dersom det også etableres ei bru over Tromsdalselva nord for E8 som foreslått ved flere anledninger, kan man fortsatt benytte seg av parkeringskapasiteten ved småbåthavna. Med den bruken som det legges opp til i områdereguleringa er det ingenting i veien for at en slik bruk av området kan bli aktuell i fremtiden. Områdereguleringa avsetter blant annet både en sentral trase for gående og syklende i retningen vest-øst gjennom sentralt gjennom Mandelasletta og nord for kirkegården mot Tromsdalselva, og regulerer inn en del av brua som er nødvendig over til nordsiden av elvedeltaet. Utvidelse av areal for MC-opplæring Pioner trafikkskole har sendt inn et forslag til utvidelse av anlegget til MC-opplæring på nordspissen av Mandelasletta. Her er det i dag en asfaltert plass på kommunal grunn og noen mindre bygg som inneholder kontorer, lager og forsamlingslokale. Det er ingen tvil om at kjøretøyopplæring er viktig. Dagens MC-opplæring bidrar også til å skape liv på Mandelasletta, og kan på den måten oppfattes positivt. Spørsmålet er om en utvidelse av arealet vil være positivt, eller om det vil gå på bekostning av andre brukergrupper og kvaliteter. Spørsmålet er også om dette er den beste langsiktige løsning i forhold til byutvikling og arealutnytting. Det har også blitt påpekt at det er flere behov innenfor kjøretøysopplæring og at dette er et totalt behov som burde ha vært vurdert i Kommuneplanens arealdel med tanke på et felles anlegg. 22

23 Pioner trafikkskole sitt forslag til utvidelse av øvingsbane for motorsykkel. Rød avgrensing viser området som i dag er regulert til formålet. Alt areal er kommunalt eid. Dagens aktivitet skjer i ly bak en høyderygg som antas å dempe støyen fra aktiviteten. En utvidelse av anlegget vil skje i et område som er mer eksponert i forhold til boligbebyggelse syd for Tromsøysundvegen, kirkegården og andre brukergrupper på Mandelasletta. Skissen til øvingsbane viser også en løsning som er i strid med etablering av en promenade langs sjøfronten, og gang- og sykkeltrase gjennom området. Dette må tilpasses. Skissert forslag fra Pioner trafikkskole innebærer inngrep i det kunstige høydedraget som har blitt etablert i vestgående forlengelse av kirkegården. Grunnundersøkelser fra 2005 viser at det er forurensede masser i denne, og her må forslaget justeres. Etablering av bærelag med asfalt på er sannsynligvis mulig, men må dokumenteres. Kommunens tiltaksutredning for Mandelasletta vil også kunne si mer om disse tingene. Rent landskapsmessig så vil utvidelsen redusere skogbeltet som deler opp de to store landskapsrommene på Mandelasletta, og også redusere kvaliteten på sletta på toppen av høydedraget som en relativt skjermet plett. Lanskapsbearbeiding kan avbøte dette til en viss grad. Utvikling av et reiselivsanlegg/bevertning En del av bakgrunnen for å vurdere byggeprosjekter langs fyllingsfronten er både aktivering av denne, og muligheten for å finansiere tiltak på fyllingsfronten. En eller annen form for publikumsrettet virksomhet, helst med noen form for bevertning, ytterst i Leif Andressens veg vil være et bymessig punktum og et målpunkt ved enden av Mandelasletta. Prinsippet er å utnytte sonen umiddelbart utenfor fyllingen til bebyggelse, og sonen på fyllinga til tilhørende infrastruktur/grøntområder. Et typisk eksempel på slik bebyggelse er et rorbuanlegg/overnattingssted, hvor hyttene gjerne ligger på stolper over fjæresone/vann. 23

24 Grepet er i direkte konflikt med dagens bane for MC-opplæring, men vil heller ikke bli gjennomført på en del år. Det bør i kommuneplansammenheng startes en prosess med å vurdere andre alternativer lokaliteter for kjøretøyopplæring. Ideskisse for utvikling av et reiselivskonsept ved enden av Leif Andressens veg. Bebyggelse for opphold plasseres utenfor forurenset fylling på for eksempel stolper (rorbu), mens trafikale funksjoner og uthus plasseres inne på forurenset grunn. Nord er ned på denne skissen. Kommunens tiltaksutredning (pålegg fra Fylkesmannen i Troms) Kommunen har av Fylkesmannen i Troms blitt pålagt å gjennomføre en tiltaksutredning for forurensinga i grunnen på Mandelasletta. Denne vil være ferdig i mars Forslaget til områderegulering baserer seg i stor grad på funn i tiltaksutredningen så langt, og legger for det meste opp til at forurenset grunn skal ha en bruk som er forenelig med grunnforurensing. Behovet for eventuelle tiltak i fyllingsfronten ivaretas gjennom bestemmelsene. Potensialet i området nærmest Tromsøbrua Området umiddelbart øst for Tromsøbrua huser i dag Perpetuum. Øst for dette ligger store kommunale eiendommer. Gjennom arbeidet med tiltaksutredningen for Mandelasletta har det blitt avdekket en grense mellom forurensa og ikke forurensa grunn. Det kan tenkes ulike bruk av dette området. Noen avgrensinger finnes: Området nærmest Tromsøbrua må holdes åpent for å sikre tilgjengeligheten til brua med tanke på fremtidig utbedring, drift og vedlikehold av denne. En parkeringsplass vil være en god utnyttelse, både i forhold til plassering av atkomst og i forhold til Rieber-området og nye etableringer. Denne delen av området er i dag i bruk til oppstilling av ulike kjøretøy og kontainere. 24

25 Felles parkeringsanlegg for Otium, Mandelasletta og høysesong i Ishavskatedralen kan med fordel plasseres på den delen av området som er forurenset. Det er også behov for ekstra oppstillingsplass til turistbusser i høysesongen Det er behov for en sentral gangakse mellom Ishavskatedralen og Otium på den ene siden av Tromsøysundvegen, og Mandelasletta og kyststi/promenade på den andre siden. Denne må sikres en trase gjennom eventuell fremtidig bebyggelse, men kan også tilpasse seg fremtidig bebyggelse Hva eventuell fremtidig bebyggelse i området skal inneholde er et åpent spørsmål. Med en riktig utforming kan det tenkes alt fra badeland og museum, gjennom hotell og bevertning til forretning og kontor. Det er en fordel for området om fremtidig bebyggelse kan medføre en aktivisering av sjøfronten. Skisse til utvikling av området rett øst for Tromsøbrua. (Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter 2014). Denne har interessante forslag til løsninger på en rekke av utfordringene i forhold til trafikk, og viser et potensial for utvikling av sjøfronten Tiltaket Mandelaslettas funksjoner opprettholdes i grove trekk som i dag, men med noen endringer: Atkomster samles i nye kryss med E8 og Gåsværvegen, og rett øst for Tromsøbrua. Dette gir en relevant kryssavstand i forhold til vegnormalene, og vil betjene både sletta, nytt konsept øst for brua, og de eksisterende næringslokalene opp under Tromsøbrua (Rieber) 25

26 Områdets primære funksjon vil være som friluftsområde. Det kan tillates en rekke ulike former for aktiviteter i området. Dette avgjøres gjennom utomhusplaner for delområder. Det foreslås at det etableres en landskapsmessig avgrensing mot E8 Tromsøysundvegen for å gi et mer skjermet rom rundt idrettsbanene. Det legges også til rette for en gangløsning parallelt med E8 Det legges opp til to nye parkeringsløsninger hvor spesielt den vestre parkeringen også kan fylle en funksjon i forhold til for eksempel atkomst til Otium, Ishavskatedralen og vegbasert turisme. Her kan det også tenkes noe i retning av rasteplass for vegbasert turisme med god utsikt mot Tromsøysundet, bru og kirke. Den østre parkeringen vil gi god tilgjengelighet og mulighet for publikumsrettede aktiviteter i bebyggelsen nærmest Tromsøbrua I tillegg reguleres det inn en gjennomgående sykkeltrase nord for idrettsbanene (se kapittelet om sykling) En promenade langs sjøfronten reguleres. Reguleringen gjøres prinsipielt, og endelig føring må avklares i utomhusplaner for området/delområder Øvingsbane for motorsykkel kan om kommunen tillater det fungere som i dag inntil kommunen eller en annen interessent ønsker å utvikle området i tråd med områdereguleringsplanen 4.2 Tromsdalen kirkegård Tromsdalen kirkegård har i følge Riksantikvaren sin opprinnelse en gang mellom 1800 og Kirkegården ligger oppe på et gammelt nes. Mandelasletta ligger på ei fylling i det som en gang var ei fin bukt med navnet Kirkegårdsbukta. Nord for neset var en gang utløpet av Tromsdalselva bredere, og området het Mælen (fra urgermansk rolig, stille). Her er det også foretatt betydelig utfylling. Tromsdalen kirkegård 26

27 Kirkegården fremstår i dag som en høyde på ei stor slette, og har store grønne kvaliteter med storvokste trær. Kirkegården er i seg selv et viktig og velskjøttet kulturminne, i det minste i lokal sammenheng. Vegstøy fra E8 Tromsøysundvegen oppleves sjenerende i den søndre delen av kirkegården, og arronderingen mot småbåthavna i nord er litt rotete, men ikke påtrengende dårlig. Atkomsten fra denne siden virker litt tilfeldig, men man kommer fort inn i selve kirkegården som fremstår som velholdt og grønn. Atkomsten fra syd skjer gjennom en portal som er en kopi av den som stod der tidligere. E8 har trengt seg på, og plassen foran portalen er en dårlig opparbeidet grusplass som også brukes til parkering. Tiltaket Områdereguleringen legger til rette for at kirkegården bevares og at de kvalitetene den innehar forsterkes. Det legges til rette for en bedre arrondering mot Tromsøysundvegen ved etablering av fortau og skjerming. Sistnevnte som en stedstilpasset støyskjerm eller mur. Det foreslås å flytte portalen noen meter mot nord, og rette den opp slik at den står vinkelrett på Tromsøysundvegen. Foran portalen kan det etableres en mindre plass eller torg, som også kan skjermes mot Tromsøysundvegen Parkeringsarealene må gis en bedre og penere opparbeiding Det reguleres et parkbelte rundt kirkegården 4.3 Småbåthavna Området øst for Tromsdalen kirkegård er et eget landskapsrom. Dette avgrenset av moreneryggen som Kirkegården ligger på og den storvokste vegetasjonen på denne mot vest, boligbebyggelse, terreng og vegetasjon mot syd, og Tromsdalselva mot øst. Det åpner seg mere opp mot Tromsøysundet mot nord, samtidig som mastene på småbåthavna bidrar til å avgrense det. I nord overlapper rommet landskapsrommet langs kyststripa på Mandelasletta. Nærheten til den storvokste vegetasjonen på Kirkegården og syd for E8, samt utløpet av Tromsdalselva er viktige lokale kvalitetsfaktorer. I tillegg kommer de generelle overordnede kvalitetene. Selve småbåthavna og bebyggelsen har også en del kvaliteter, men også her er det et potensial for oppstramming og opprydning i området. Tiltaket Det primære for området er at småbåthavna skal fortsette å være der, og ha mulighet for videreutvikling: Leif Andresens veg legges til et felles kryss med E8 og Evjenvegen Området nord for Leif Andressens veg nærmest E8 reguleres til båtopplag Det legges til rette for ei gangbru over E8 fra Krokvegen og ned øst for kirkegården. Dette er et strategisk sted for myke trafikanter, og ei bru her får heller ingen visuell virkning i forhold til Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Terrengtilpasning ved E8/Krokvegen kan være nødvendig. 27

28 Det legges inn en trase for gående og syklende mot ny gangbru over utløpet av Tromsdalselva. Dette vil være en hovedsykkeltrase. Denne må fysisk skilles fra parkering og båtopplagring, for eksempel med grøntrabatter og beplantning, om ikke er det fare for at den blir blokkert Det vises til reguleringen av området ved enden av Leif Andressens veg som en mulighet for en mer reiselivsrettet utvikling Sirkus og tivoli kan fortsatt eventuelt skje på området syd for Leif Andressens veg, på selve Mandelasletta, eller nord for Tromsdalselva 5 Kyststripe vest Området er delt i Hungerbukta, som er området syd for Fergevegen, og kyststripa nord for dette, som vi for enkelhets skyld kaller Gamle Tromsdalen sentrum. Gamle Tromsdalen sentrum har videre en naturlig underinndeling avhengig av om området ligger innenfor eller utenfor NB!-området. 5.1 Gamle Tromsdalen sentrum Området er preget av store bygningsvolum i varierende utforming. Mellomrommene mellom bygningene er store grus og asfaltarealer med hovedfokus på trafikk og parkering. Bruken er for det meste nærings og handelsvirksomhet, men ut over det er det lite menneskelig aktivitet. Strandkanten er menneskeskapt og bygd på fylling. Sundet er like fullt sterkt til stede. Det samme gjelder E8, men ikke på en like positiv måte. Gamle Tromsdalen sentrum. Det relativt sett nye næringsområdet i Hungerbukta kan skimtes bak til høyre 28

29 Vurdering/potensial Det tas utgangspunkt i antydningen til kvartalsstruktur. Fordi det skal settes av plass til en eventuell fremtidig kulvert vil Tromsøysundvegen bli liggende langs med et bredt belte som er egnet til grøntarealer og parkering, noe som kan bidra til å gi strekningen et bulevardpreg. Arealbruk har allerede blitt diskutert i planprogrammet. På grunn av trafikkbelastningen er det ikke ønskelig å legge til rette for mer bolig i området, men det er heller ikke noe ønske om å fortrenge folk som bor der og trives der. Samtidig er det naturlig å legge til rette for at områdets karakter kan endres på sikt, hvor ikke-støyømfintlige formål som for eksempel forretning, kontor og offentlig og privat tjenesteyting, bevertning og hotell kan ha en naturlig plass og bidra til å danne en litt mer bymessig forbindelse mellom næringsområdet i Hungeren og Otium. Området har tidligere vært viktig i forhold til turisme i Tromsø (turistkaia og Turistvegen), og den øvre delen av området (Ishavskatedralen og Fjellheisen) er i dag noen av de viktigste bymessige turistattraksjonene i Tromsø. En utvikling av noen fasiliteter rettet mot turisme i Tromsdalen gamle sentrum kunne vært passende. Et naturlig tankebilde er et kaiområde i en mindre by preget av turisme: Her finner man gjerne hoteller, kafeer og gallerier vegg i vegg med skipsservice, fiskebåter, kontorer, lokale funksjoner og marinafunksjoner. Tiltaket: Utenfor NB!-området Det er i dag ingen støyømfintlige etableringer i dette området. I dag er det serveringssted, kontor, forretning (detaljhandel) og en bedrift som driver med skipselektronikk som er etablert i området. Området reguleres til Sentrumsformål. Dette innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, samt nødvendig grøntareal. Det legges også opp til at kaiaktivitet og småskala verkstedsfunksjoner rettet mot skip på området ytterst mot Tromsøysundet kan videreføres. Tiltaket: Innenfor NB!-området Det er etablert noen boliger nord i området, mens aktiviteten i området for øvrig ikke er støyømfintlig. I syd er det etablert en bedrift som driver salg av bildekk, med relativt store lagerlokaler. Her finner man også en mindre motorforretning og Hells Angels sine klubblokaler. Området reguleres til Sentrumsformål. Dette innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, samt nødvendig grøntareal. For å sikre Turistvegen kontakt med Tromsøysundet i fremtiden dersom det blir endring i bebyggelsen, legges det inn ei byggegrense. Midten av området er en relativt smal fylling som ikke er bebygd og som benyttes til parkering av personbiler og ulike kjøretøy og anleggsmaskiner. Sett fra Stortorget har dette åpne området en betydning for kontakten mellom den grønne skråninga rundt kirka og Tromsøysundet, og ideelt sett burde det forbli åpent i en eller annen form. Området avsettes derfor rett og slett til parkering som det i praksis brukes til i dag, og litt grønt ytterst langs promenaden mot Tromsøysundet. Tidligere reguleringsplan for området har hatt en lav utnytting (industri), og utnyttingspotensialet for eiendommen økes betraktelig gjennom forslaget til områderegulering for Nedre Tromsdalen. 29

30 For området rett syd og vest for Tromsøbrua legges det inn formål som øker utviklingsmulighetene i forhold til i dag. For nordre del vil dette være forretning, kontor og industri, hvor det legges begrensninger på type industri og areal til industri, (dvs intensjonen er at dagens fiskeforedling kan videreføres). For søndre del legges det opp til bolig, kontor og offentlig/privat tjenesteyting, hvor antallet boliger begrenses til dagens antall. 5.2 Hungerbukta Hungerbukta er i dag preget av to hovedveger i nord syd retning, kryssområde, et større restareal mellom disse (SLOAP = space left over after planning), og en tilfeldig og lite tilgjengelig bymessig avslutning mot Tromsøysundet. Der de to hovedvegene krysser hverandre ligger det en betongkonstruksjon som i seg selv ikke er så pen, og som også er et landskapsmessig inngrep, selv om virkningen til en viss grad forsvinner på langt hold. For å illustrere: Det ser kanskje ikke så stort ut når man kjører forbi, men området mellom Bruvegen og Tromsøysundvegen i Hungerbukta er faktisk stort nok til å romme et bygg på størrelse med Scandic sitt hotell på Langnes (til venstre), eller om det ble oppstrammet, fire kvartaler fra universitetet med universitetets tetthet (til høyre) Bebyggelsen i skråninga ned mot vegsystemet er blant den mest miljøutsatte i Tromsø på grunn av de relativt store trafikkmengdene på vegsystemet (ÅDT ca ), og dette vises på støykartet. E8 Tromsøysundvegen er preget av utdaterte kryss/avkjørsler, og en litt rufsete tilrettelegging for gående og syklende. Fv862 Bruvegen er i søndre del en ren veg separert fra omgivelsene, mens den i nordre del preges av mange myke trafikanter og er en del av bymiljøet og kulturmiljøet rundt Ishavskatedralen uten å være spesielt tilpasset dette i detaljeringen. 30

31 Fjæresonen er så godt som utilgjengelig på grunn av manglende tilrettelegging for ferdsel og fordi vegsystemet ligger som en massiv barriere. Fjæresonen er like fullt preget av ro når man først har kommet seg ned dit. Dette viser hva slags kraftig miljøfaktor nærheten til vann, og storslåtte omgivelser faktisk er. Føringer Hungerbukta inneholder kanskje de mest komplekse problemstillingene innenfor planområdet, men har også et stort potensial. Troms fylkeskommune Kulturavdelingen har i sin merknad til planprogrammet bedt om at det ikke gjøres mer utfylling i planområdet, heller ikke syd for fergeleiet. Fylkesmannen i Troms påpeker at Naturbase viser naturområde strandsump/strandeng av regional betydning fra og med Hungerbukta og videre sydover mot Berg. Med tanke på utvikling videre sydover vil også enkle eller mer kompliserte grep i Hungerbukta kunne fungere som en forbindelse mellom det nye og det gamle. Hungerbukta, 50 meter fra hovedvegsystemet, ved fjære sjø Vurderte alternativer På et overordnet nivå har det blitt skissert noen alternative utviklingsmuligheter for Hungerbukta. Dagens vegsystem med utbygging Dagens situasjon kan gis en bymessig forbedring ved at det legges en promenade på sjøsiden av E8, og at det legges til rette for byutvikling på de ubygde arealene. Alternativet innebærer at E8 Tromsøysundvegen må utvikles i retning av gate også syd for Fergeveien. Løsningen kan være grei 31

32 nok, men mangler mye på stramhet og arealeffektivitet. Den gir få utvidelsesmuligheter for E8, og det vil bli kronglete å få kjørt E8 inn i en eventuell fremtidig kulvert, og løsningen gjør ingenting positivt med tanke på å endre rollefordelingen mellom E8 og Bruvegen. Fordelen er at området kan utvikles gradvis. Alternativet «Speilvendt» Alternativet innebærer at vegsystemet speilvendes om Bruvegen. E8 Tromsøysundvegen legges på ny fylling ytterst, og utenfor dette etableres det en promenade med grøntarealer og ulike attraksjoner. Hungervegen blir i dette alternativet en ren lavtrafikkert atkomstveg til de nye byggeområdene, mens Bruvegen og Tromsøysundvegen blir separate og avkjørselsfrie veger nord til Fergevegen. Langs denne kan det skapes en strammere bymessig situasjon. Den store fordelen med dette alternativet er at det etableres en sannsynligvis svært effektiv støyskjerm av bygg mellom hovedvegsystemet og boligbebyggelsen. Det vil også kunne etableres leilighetsbygg langs Hungervegen. Ulempen med alternativet er at det skal etableres ganske store fyllinger på kanskje usikker grunn, og i strid med Fylkeskulturs ønsker. Fyllinga stjeler også en solid bit av naturmangfoldet i Hungerbukta. Det vil også være kostbart, men kan f.eks sees i sammenheng med deponering av masser fra tunnel Breivika-Langnes. 32

33 Hungerbukta, alternativet «speilvendt» Alternativet «bytte» I det dette alternativet bytter Bruvegen og Tromsøysundvegen plass i Hungerbukta, og betongbrua rives og landskapet kan i større grad tilbakeføres til situasjonen før 1980-tallet. Fv862 Bruvegen vil i dette alternativet best utvikles som ei gate hele veien fra den nye rundkjøringa som er vist som oval i syd. Stigningsforholdene i bakken oppover mot Ishavskatedralen vil ligge på kurante 6 % (maksimal anbefalt stigning i følge vegnormalene for gate er 8 %). E8 Tromsøysundvegen løper flatt langs Tromsøysundet fra en ny rundkjøring. Det vil ikke bli kryss eller avkjørsler mellom den nye rundkjøringa og nord til Fergeveien, men det vurderes to fotgjengeroverganger som må sikres med opphøyning, midtrabatt eller lignende i forlengelsen av Broxvegen og Lensmannsvegen. Nærheten til Tromsøysundet og den stramme linjeføringa som dette muliggjør bringer tankene hen på en esplanade, der gang og sykkelvegen som er skissert ytterst kan gis en bevisst utforming som en overgang mellom by, trafikk og sund (se eksempler på neste side). Det kan tenkes ulike attraksjoner 33

34 langs en slik esplanade, for eksempel: Stranda ved fergekroa (tidligere badestrand), mer strand, Broxkaia reetablert som pir med mulighet for fiske, småbåtanlegg, fuglekikketårn, tilrettelegging til tørrfjæra i syd med steinpir og gapahuk, osv. Mellom Tromsøysundvegen og Bruvegen ligger det et stort potensial for byutvikling. Aktuell formål vil være kontor, forretning, offentlig og privat tjenesteyting, det vil si ikke støyømfintlige formål. Muligheten for en stram bymessig avslutning mot både Bruvegen og Tromsøysundvegen er til stede. Hungerbukta, alternativet «bytte» Hungerbukta tas ut av planområdet På grunn av det som ligger i kommuneplanens bestemmelser i forhold til det potensielle utbyggingsprosjektet Strandbyen, og de komplikasjonene dette medfører med tanke på fremtidig trafikk og vegsystem inn i Hungerbukta fra syd, blir det ikke vurdert som hensiktsmessig å jobbe videre med Hungerbukta i denne omgang. Området henvises til en fremtidig områderegulering for Strandbyen/Hungeren næringspark, eller som en egen områderegulering når man vet mer om fremdriften til Strandbyen. 34

35 Tiltaket Å bevare selve Hungerbukta som sjø og fjæreområde ansees for å være et grep som styrker realismen i Strandbyen ved at en del av det naturområdet i følge Naturbase som Strandbyen vil bebygge kan bevares i denne områdereguleringen. Dette er også i tråd med ønsker fra kulturminnemyndighetene om å bevare Ishavskatedralens beliggenhet på et nes. Med tilgjengeliggjøring i form av en promenade og grøntområder vil Hungerbukta også kunne være en ressurs i forhold til Strandbyen og forbindelsene i området. Det vil også være mulighet for å vurdere etablering av ulike tilbud rettet mot småbåter i bukta, noe som også vil være en ressurs i forhold til Strandbyen. 6 Vestsiden av neset Området er opparbeidet og kultivert med grøntområder som er variabelt skjøttet. Grøntområdene går som et belte langs E8 og nordover til Tromsøbrua. Hele området heller svakt mot vest, og har god visuell kontakt med Tromsøysundet. Området er også godt synlig fra Tromsø sentrum. Nord for Turistvegen ligger det bare eneboliger, samt en kiosk. Syd for Turistvegen er arealbruken mer sammensatt med både eneboliger og noe næringsvirksomhet. Veger, gater og snarveger i området organiserer området til en viss grad i en kvartalsstruktur, som beskrevet under «Kyststripe vest». Arealbruk har allerede blitt diskutert i planprogrammet. På grunn av trafikkbelastningen er det ikke ønskelig å legge til rette for mer bolig i området, men det er heller ikke noe ønske om å fortrenge folk som bor der og trives der. Samtidig er det naturlig å legge til rette for at områdets karakter kan endres på sikt, hvor ikke-støyømfintlige formål som forretning, kontor og offentlig og privat tjenesteyting kan ha en naturlig plass og bidra til å danne en litt mer bymessig forbindelse mellom næringsområdet i Hungeren og Otium. Tiltaket syd for Turistvegen Områdereguleringen legger opp til at dagens funksjoner kan videreføres, men at det kan skje en gradvis endring i retning av ikke støyømfintlige funksjoner. Området reguleres til Sentrumsformål. Dette innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, samt nødvendig grøntareal. Det tillates ikke økt antall boenheter i området ut over dagens antall. Det legges inn byggegrense langs Alfred Hansens veg for å sikre areal med tanke på eventuelt fremtidig fortau på strekningen mellom Turistvegen og Tromsøysundvegen. Det legges også ei byggegrense langs Bruvegen for å sikre ekstra areal langs denne med tanke på eventuelt fremtidig kollektivfelt. Tiltaket nord for Turistvegen Områdereguleringen legger opp til at dagens funksjoner kan videreføres, men at det kan skje en gradvis endring i retning av ikke støyømfintlige funksjoner. Området reguleres til Sentrumsformål. Dette innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og 35

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Forslag til planprogram Områdereguleringsplan for Nedre Tromsdalen, plan 1781. Byutvikling, 25.06.12 1 Forord om planprogram Et planprogram er første fase i arbeidet med en plan, som grunnlag for planarbeidet

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI

Detaljer

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen. NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling - Detaljregulering for Norddalsheia - Plan ID 201414

Saksframlegg. Sluttbehandling - Detaljregulering for Norddalsheia - Plan ID 201414 Søgne kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 2014/3237-36868/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 27.11.2015 Saksframlegg Sluttbehandling - Detaljregulering for Norddalsheia - Plan ID 201414 Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201305 Arkivsaksnr: 2013/457-12 Sakshandsamar: Ann Sissel Heilevang Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 54/2014 05.05.2014

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 06.03.08. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 15.12.2015 Sak: 198/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak:

Detaljer

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 05 Tilgjengelighet Ikke

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/3408 /29364/15-PLNID Inger Johanne Dehli 10.06.2015. Telefon: 77 79 0115

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/3408 /29364/15-PLNID Inger Johanne Dehli 10.06.2015. Telefon: 77 79 0115 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/3408 /29364/15-PLNID Inger Johanne Dehli 10.06.2015 1803 Telefon: 77 79 0115 Saken skal behandles i følgende utvalg: Byrådet PLAN - 1803 STAKKEVOLLVEGEN

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE Plan ID: 1620201401 Utarbeidet av: Innhold FORMÅL... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Dagens bruk av planområdet...

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESTEMMELSER Vedtatt av kommunestyret 25.06.2009 UTV-LS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

Planbeskrivelse med konsekvensutredning 49. UTDRAG AV «Planbeskrivelse med konsekvensutredning» datert 23.11.2010

Planbeskrivelse med konsekvensutredning 49. UTDRAG AV «Planbeskrivelse med konsekvensutredning» datert 23.11.2010 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 49 4 UTDRAG AV «Planbeskrivelse med konsekvensutredning» datert 23.11.2010 7 PLANBESKRIVELSE Planforslaget er en bearbeidet utgave av alternativ 2. Det er fremkommet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 06/120-44 L12 Randaberg 04.06.2010 Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Utarbeidet av Asplan Viak AS 22.2.2007

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Øyvind Hilmarsen byrådsleder Britt-Hege Alvarstein byråd for byutvikling

SAKSFRAMLEGG. Øyvind Hilmarsen byrådsleder Britt-Hege Alvarstein byråd for byutvikling SAKSFRAMLEGG PLAN -1749- POLITIHUS, STAKKEVOLLVEGEN Saken skal behandles i følgende utvalg: Byrådet Byrådsleders innstilling til vedtak: Plan 1749 Politihus Stakkevollvegen, med plankart datert 21.02.12

Detaljer

Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.06.05, 21.06.06, 14.11.

Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.06.05, 21.06.06, 14.11. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BORGESTADKLINIKKEN MED TILGRENSENDE EIENDOMMER Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket.

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket. MØTEPROTOKOLL Kommunestyret * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 26.08.2015 Tid: 0902-1904 Vedtak: 1) Kommuneplanens areal

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Vår saksbehandler Erlend Wold -19 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Alfred Trønsdals veg

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Endringer lagt inn i planen etter offentlig ettersyn:

Endringer lagt inn i planen etter offentlig ettersyn: Endringer lagt inn i planen etter offentlig ettersyn: Etter offentlig ettersyn har det på bakgrunn av innkomne merknader, og på bakgrunn av at det er blitt oppdaget feil og mangler, gjort en del endringer

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert 28.06.2013.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert 28.06.2013. Byplankontoret Planident: r20130040 Arkivsak:12/45873 Detaljregulering av Gamle Oslovei 1, 3, 5, 5B og Breidablikveien 136 Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Arkivsaksnr.: 12/1962-3 Arkivnr.: GNR 59/125 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19.

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KLEVELANDTOMTA MED TILGRENSENDE EIENDOMMER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KLEVELANDTOMTA MED TILGRENSENDE EIENDOMMER REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KLEVELANDTOMTA MED TILGRENSENDE EIENDOMMER Plankart sist revidert 29.10.05 Bestemmelser sist revidert 29.01.06 1 GENERELT 1.1 OMRÅDET REGULERES FOR FØLGENDE

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE. Planområde. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011

REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE. Planområde. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011 REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE 2011 Planområde Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Sør-Tjyvsøya Kommune: Røst

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart i målestokk 1 : 1000.

1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart i målestokk 1 : 1000. Bestemmelser REGULERINGSPLAN FOR BREIDABLIKKBAKKEN 28 PORSGRUNN KOMMUNE Dato for siste revisjon av bestemmelser: xxxx 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Thomasbakkveien 5 og 9, boligblokker/næring Arkivsak 12/3787 Planid 20120014 Vedtatt Innsending Forslag ved Offentlig ettersyn, 03.07.15 Sluttbehandling

Detaljer