Tromsø Havn Strategisk styringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tromsø Havn Strategisk styringsdokument 2012-2032"

Transkript

1 Tromsø Havn Strategisk styringsdokument

2 Strategisk styringsdokument INNHOLD FORORD... 4 INNLEDNING... 6 VERDIER... 8 VISJON OG MÅL... 8 Visjon... 8 Mål... 9 FORANKRING OG EKSTERNE RAMMER FOR VIRKSOMHETEN Nordområdet Utviklingstrekk og trender Forretning og forvaltning, Havne- og farvannsloven Forslag til Nasjonal Transportplan Utpekt havn UTVIKLINGSPERSPEKTIVER DELMÅL OG STRATEGI Fiskeri Energi Reiseliv - cruise Logistikk og terminalfunksjoner Forskningsaktiviteter Sikkerhet og miljø Markedsføring av havnetilbudet HAVNEOMRÅDER Sentrum (Prostneset) Breivika Grøtsund AVSLUTNING Design og trykk: Norbye & Kosepta AS - Forside: Rød Tråd

3 forord Tromsø Havn har som hovedmål at eiernes verdier skal økes gjennom driftsmessige forbedringer og ved å bruke foretakets kompetanse til å utvikle attraktiv infrastruktur og tjenester for brukerne, næringslivet og samfunnet, som bidrar til at Norge, Nordnorge og Tromsø er nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig i nordområdene. Det er lagt vekt på den betydning havna vil ha i en framtidig utvikling av nordområdene og landets nordområdestrategi. Tromsø kommunestyre vedtok den Tromsø som nasjonalhavn overordnet utviklingsplan. Spesielt vektla Tromsø kommunestyre at en aktiv og positiv utvikling av Tromsø Havn var ett av de største og viktigste næringspolitiske tiltak kommunen og Troms fylkeskommune kunne prioritere. I behandlingen av rapporten fastslo Kommunestyret at rapportens overordnede strategier skulle legges til grunn for den videre utvikling. Det er nå 13 år siden Tromsø som nasjonalhavn overordnet utviklingsplan ble vedtatt. Tromsø Havn har hatt en betydelig utvikling med basis i de strategier som ble valgt og mange av planens problemstillinger er avklart. I forbindelse med ny Havne- og farvannslov (2009) besluttet statlig myndighet å etablere ny havnestruktur. Øverst i den nye strukturen er et sett med spesielt utvalgte havner deretter stamnettshavner og til slutt alle øvrige havner. Utpekte havner er således det overordnede nivå i den nasjonale havnestruktur og består av havner som er særlig viktige for det sentrale transportnettet og som kan bidra til å realisere nasjonale mål i transportpolitikken. Tromsø Havn ble sammen med Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo utpekt som særskilt viktig havn, og er dermed 1 av 5 havner i det øverste nivå. Ved utvelgelsen av Tromsø er det spesielt lagt vekt på den betydning havna vil ha i en framtidig utvikling av nordområdene og landets nordområdestrategi Gjennom oppfølgingen av utpekte havner krever staten en sterkere medvirkning for å sikre at nasjonale interesser ivaretas og at havna settes i stand til å følge opp intensjonene som ligger i den statlige politikken. Tromsø Havn er nå pålagt av staten i sitt utviklingsarbeid å ivareta krav til arealtilgang og effektivitet som operativt knutepunkt i nord. Tromsø Havns fortrinn som nasjonalt maritimt knutepunkt i nord er: Riktig lokalisering og tilgang på kompetanse En stor havn med god kapasitet Et meget høyt servicenivå Det største logistikk-knutepunkt i nord påkoblet nasjonale og internasjonale transportnett Infrastruktur av god kvalitet Utfordringene med å etablere overordnet maritim infrastruktur, slik at Nord-Norge kan framstå som en nasjonal næringsstrategisk plattform, er at den er svært kostbar. Skal man være i posisjon for å møte de framtidige behov er timing viktig. Sammenholdt betyr dette at store grunnlagsinvesteringer bør realiseres i et nasjonalt samarbeid for å posisjonere landsdelen i forhold til den forventede utvikling i Nordområdene og Nord-Norge. Dette samarbeidet skal Tromsø Havn være en del av. Halvar Pettersen Havnedirektør Grøtsund Breivika Sentrum 4 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

4 innledning Tromsø Havn er et kommunalt foretak (KF) eid av Tromsø Kommune. Tromsø Havn er en nasjonal utpekt havn i sterk vekst og Nord-Norges største maritime knutepunkt med fasiliteter/terminalstrukturer for hele landsdelen. Havnen er hovedterminal for gods til / fra Finnmark og Svalbard samt påkobling til jernbaneknutepunktene Narvik og Bodø hhv ved E8 og daglig containerrute. Havnen hadde i 2012 ca 1 millioner passasjerer, hvorav ca av disse var cruisepassasjerer og et godsomslag på ca 1,4 millioner tonn. Det anløp over fartøyer og det ble bla. lasset/losset ca tonn fisk og fiskeprodukter. Utviklingen i nord skjer veldig raskt og det er en betydelig økning i behovet for logistikk. I tillegg ser en et utvidet transportbehov i forbindelse med spesielle maritime operasjoner. Dette er eksempelvis operasjoner knyttet til olje og gass på norsk og russisk sokkel, økte seilinger/bruk av den nordlige sjørute, miljøspørsmål og aktiviteter knyttet til kaldt klima. Også behandling av avfall knyttet til olje- oljeserviceindustrien er krevende logistikkmessig hvor alt skal tas på land og behandles. Regionen generelt har i lengre tid fokusert på de industrielle mulighetene og de logistikkmessige utfordringene som knytter seg til nordområdene når det gjelder fiskerinæringen, energi, reiseliv i form av cruisenæringen, og ikke minst kompleksiteten knyttet til et fremtidig åpent Polhav. Det er nødvendig at man følger opp intensjonene i regjeringens nordområdestrategi og gjeldende Nasjonal transportplan. Ikke minst vil det være viktig å posisjonere nordnorske områder i en overordnet strategi for Norge i forhold til utviklingen i nord. Noen av de mest kritiske faktorer for å lykkes innenfor næringsutviklingen, enten den er landbasert eller maritimt basert, er god arealtilgang og infrastruktur. Det er nærliggende å tro at Tromsø i en framtidig næringsmessig og samfunnsmessig utvikling knyttet til nordområdet, vil spille en nasjonal rolle som arena for næring- og industriutvikling. Det er viktig å posisjonere nordnorske områder i en overordnet strategi for Norge i forhold til utviklingen i nord. Tromsø Havn er utpekt som særskilt viktig i forbindelse med Norges ambisjoner. Dette betyr at Tromsø Havn skal bidra til maritim næringsutvikling slik at Norge er konkurransedyktig i den internasjonale utviklingen av nordområdene. Tromsø havns framtidige utvikling må derfor ta hensyn til og være forankret i: Nordområdestrategien, nasjonal transportplan og havnelovens intensjoner som utpekt havn. Forretningsmessig drift koordinert med regionalt og kommunalt planverk. Nærings- og samfunnsmessig utvikling innenfor energi, fiskeri og reiseliv. I tillegg vil utfordringene knyttet til et framtidig åpent Polhav kreve maritim kompetanse knyttet til operasjoner i arktisk. Rasjonelle transport og logistikksystemer med effektive terminaler ligger i bunn for all utvikling. Samfunnsansvarlig forretningsdrift og et godt og gjennomtenkt forhold til klima og miljø. Landsdelen, regionen og Tromsø kommune 6 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

5 Verdier - MOT Våre verdier uttrykker drivkraften i Tromsø Havn. Verdigrunnlaget er avgjørende for at Tromsø Havn lykkes og skal motivere til innsats og veilede oss i hvordan vi arbeider, opptrer og samarbeider internt og eksternt. Verdiene er utrykket ved forkortelsen MOT. Modig Tromsø Havn skal være ambisiøs. Vi skal være en pådriver i forretningsutvikling og innovasjon. Foretaket skal være forutseende, utnytte muligheter, utfordre tradisjonelt tankesett og forstå og håndtere risikofaktorene. Vi skal ha en helhetlig behandling av innovasjoner og endringsprosesser. Omtenksom Tromsø Havn skal drive samfunnsansvarlig forretningsdrift. Vi skal skape verdier for mennesker, miljø og samfunn ved å la så mange som mulig nyte godt av fordelene. Vi skal redusere miljøskader. Vi skal sørge for null skader på mennesker og forebygge ulykker. Vi skal ha respekt for enkeltmennesket, gjøre hverandre bedre og ha et arbeidsmiljø som fremmer læring, trivsel og helse. Vi skal handle innenfor loven og våre egne etiske retningslinjer. Troverdig Tromsø Havns ord skal etterfølges av handling. Vi skal være engasjerte, utholdene, sannferdige, kommunisere klart og tydelig, være kompetent og opptre med integritet. Vi skal drive målrettet kompetanseheving og kompetanseutvikling internt og eksternt. Vi skal utveksle ideer, meninger og erfaringer for å få en rettferdig vurdering av beslutninger og tilpassede løsninger som innfrir forventninger. Visjon og mål Våre verdier uttrykker drivkraften i Tromsø Havn. Og videre har; på vegne av eieren ansvaret for utviklingen av de maritime næringsaktiviteter i Tromsø kommune Disse forutsetningene er: Kommersiell drift. Havnen skal drives på kommersiell basis og all aktivitet skal gi inntjening og avkastning. Det offentlige som eier av viktig og kritisk infrastruktur. Havneutbygging er forbundet med store investeringer som krever objektive og langsiktige eiere. Ofte er maritim infrastruktur avgjørende for regional næringsutvikling og ringvirkninger. Dette krever en nøytralitet i forhold til framtidig utvikling. Det er således naturlig at det offentlige er en stor og dominerende eier av den nasjonale/regionale havneinfrastruktur. Forvaltning og myndighetsutøvelse. Oppgaver etter havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. Samfunnsrollen. Effektive næringsarealer og transportsystemer er ofte avgjørende for næringslivets konkurransekraft og regionens muligheter for å tiltrekke seg ny aktivitet. I tillegg har offentlige havnefunksjoner samfunnsmessig betydning eksempelvis i forhold til regionens muligheter som et helhetlig bo- og arbeidsmarked. Koordinert satsing på infrastruktur er en viktig samfunnsbyggerfunksjon i en slik sammenheng. Mål Hovedmålet tar utgangspunkt i våre vedtekter, den overordnede forankring og visjon. Eiernes verdier skal ivaretas og økes gjennom driftsmessige forbedringer og ved å bruke foretakets kompetanse til å utvikle attraktiv infrastruktur og tjenester for brukerne, næringslivet og samfunnet som bidrar til at Norge, Nord-Norge og Tromsø blir nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig i nordområdene Visjon Utviklingen i nord skjer veldig raskt og det er en betydelig økning i behovet for maritime næringsarealer og effektive logistikkløsninger. I tillegg ser en et utvidet transportbehov i forbindelse med spesielle maritime operasjoner. Dette er eksempelvis operasjoner knyttet til olje og gass på norsk og russisk sokkel, miljøspørsmål og aktiviteter knyttet til kaldt klima. Visjonen tar derfor utgangspunkt i dette: Creating the Arctic future i Visjonen er basert på våre verdier og bygger på konkrete forutsetninger som offentlige aktører, transportvirksomheter, næringsliv, eiere og ansatte kan identifisere seg med. Visjonen er forankret i nasjonale dokumenter, Troms fylkeskommune og Tromsø kommunes overordnede målsetninger om vekst som følge av forventningene om ny aktivitet i nordområdene. I vedtektene for Tromsø Havn fremgår det at havna er; Tromsø kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Tromsø kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. 8 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

6 Forankring og eksterne rammer for virksomheten Virkeligheten er i konstant endring. Dette betyr at forankring av framtidige tiltak er en dynamisk prosess fordi ulike utviklingsretninger påvirker utviklingsbildet fortløpende. Tromsø Havn er ansvarlig for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til samfunns- og næringsutvikling. Derfor vil det være av overordnet viktighet at Tromsø Havn forankrer sin strategi, og sine investeringer, i en best mulig vurdering av drivkreftene som vil påvirke samfunns- og næringsutvikling i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Tromsø Havn er ansvarlig for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til samfunns- og næringsutvikling. Med et slikt utgangspunkt er det derfor viktig å drive et kontinuerlig arbeid for å klarlegge de overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser (utfordringer og muligheter) som legger grunnleggende føringer for Tromsø Havns strategiske disposisjoner. Utgangspunktet er forankret i Tromsø Havns tidligere strategi- og styredokumenter, i hovedsak: Det er det siste året kommet en rekke viktige dokumenter som angir nasjonal strategisk retning og som gir føringer/rammer for utviklingen i Nord-Norge. Dette er dokumenter som forankrer vår virksomhet i en overordnet sammenheng og som klargjør nasjonale ambisjoner: Stortingsmelding 7 ( ) Nordområdene Visjon og virkemidler Stortingsmelding 28 ( ) En næring for framtida - Om petroleumsvirksomheten Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen (mars 2011) Ratifisering av delelinjeavtale med Russland (Nye Norge juni 2011) Felles for disse er at det slås fast at presset på utvikling av ressursene i nord er sterkt og vokser år for år. Så langt har mye av oppmerksomheten vært rettet mot energi og da spesielt perspektivene knyttet til petroleumsutvikling i Barentshavet. I Nordområdemeldingen er Tromsø Havn nevnt spesifikt hvor det i kapittel 13.4 Ny maritim horisont heter: Regjeringen ser svært positivt på at støttefunksjoner på land for maritime og offshore aktiviteter flyttes nordover. Tromsø Havns investering for å kunne ta større vedlikeholdsoppdrag på plattformer som opererer i nordlige farvann er et eksempel på en spennende strategisk posisjonering. Tromsø Havnevesen (1999): Tromsø: Nasjonalhavn - Overordnet utviklingsplan. Tromsø Havn KF (2003): Strategisk utfordringsdokument Tromsø Havn. Tromsø Havn KF (2006): Strateginotat Grøtsund industriområde. Havnestyresak 27/08: Konseptutredning Tønsnes Havnestyresak 19/10: Nasjonal Transportplan og Tromsø Havn som særskilt utpekt havn Havnestyresak 17/11: Tromsø som utpekt havn Rammer for utvikling I sist nevnte sak presiserte havnestyret at det var nærliggende å tro at Tromsø Havn, i en framtidig næringsmessig og samfunnsmessig utvikling knyttet til nordområdet, ville spille en nasjonal rolle som arena for nærings- og industriutvikling, og ba om at framtidige plandokumenter ble forankret i: Nordområdestrategien, nasjonal transportplan og havnelovens intensjoner som utpekt havn. Forretningsmessig drift koordinert med regionalt og kommunalt planverk. Næringsmessig og samfunnsmessig utvikling innenfor energi, fiskeri og reiseliv. I tillegg må utfordringene knyttet til et framtidig åpent Polhav møtes kunnskapsrikt og med maritime løsninger. Behovet for kontinuerlig arbeid for rasjonelle transport og logistikksystemer med effektive terminaler. At Tromsø Havn identifiseres med samfunnsansvarlig forretningsdrift og et godt og gjennomtenkt forhold til klima og miljø. Behovet for et utvidet og koordinert samarbeid mellom havnene i regionen og landsdelen. 10 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

7 Nordområdet Nasjonal og internasjonal oppmerksomhet trekkes nordover gjennom sentrale geopolitiske drivkrefter knyttet til utnyttelse av naturressursene i nord, utviklingen i Nordvest-Russland samt klima- og miljøutfordringene. I et slikt bilde vil den maritime infrastruktur og kobling mellom sjø og land være avgjørende for å utvikle strategisk viktige posisjoner og roller. Både i Russland og EU er den framtidige transportinfrastruktur i nord sett på som et av de viktigste satsingsområdene. Norske interesser Nasjonal og internasjonal oppmerksomhet trekkes nordover gjennom sentrale geopolitiske drivkrefter. må fastlegge strategier og iverksette tiltak som på en god måte bidrar til å realisere vårt potensial. Nord-Norge må spille en nøkkelrolle både på kort og lang sikt som næringsstrategisk plattform i nord, dette er også bakteppet for regjeringens nordområdestrategi. Det er ikke mange år siden den nordlige landsdelen som oftest så mot sør når en skulle hente nye impulser. Hvis landsdelen nå evner å stå samlet og tar de riktige grepene, vil ikke øynene lenger være retta fra nord mot sør, men omvendt fra sør til nord. Nord-Norge som aktør, som driver for utvikling i nordområdene, vil nå være avgjørende for et felles nasjonalt løft og for hvilken posisjon / rolle Norge får i et internasjonalt samarbeid om nordområdene og Arktis. Utviklingstrekk og trender Det ventes vekst i transportetterspørselen, både innen persontransport og gods. Norsk import og eksport forventes å øke med % de kommende årene fram til 2024 (NTP). Fortsatt vil Europa være den delen av verden som vi handler mest med, men handelen med Asia har vokst sterkt de senere år. Det forventes sterkest vekst i bil- og jernbanetransport og mindre vekst på sjø. Skip dominerer utenrikshandelen. Innenlands gjøres hoveddelen av transportarbeidet på veg og sjø, men jernbanen foretrekkes på lange strekninger hvor banetransport tilbys. Sjøtransport er typisk for bulktransporter både innenlands og ut av Norge. For stykkgodsfrakt taper sjøen markedsandeler, i første rekke til lastebilen. Internasjonalisering av transport- og logistikkbransjen medfører videre at varestrømmene konsentreres og en ser en stadig større grad av sentraliserte lagerfunksjoner. Transport av fersk fisk på bane fra nord øker. Bilen har ingen konkurranse på transport mellom kunde og godsterminal. Om lag halvparten av transportarbeidet gjøres med lastebil på strekninger kortere enn 30 mil. For en stor andel av disse transportene er lastebil eneste alternativ. Imidlertid pågår det nå prosesser nasjonalt og internasjonalt for å øke sjøvegens konkurranseevne. Farledsavgiftene er allerede kuttet i Norge og staten ser nå på reduksjon av andre avgifter ved bruk av sjøvegen for å stimulere til overføring av gods fra vei til sjø. Tromsø Havn deltar positivt i dette arbeidet blant annet gjennom forum for utpekte havner og gjennom møter med Losutvalget. Jernbaneknutepunktene Bodø og Narvik er viktig for Troms. Antall containere øker og bruk av kombinerte transporter blir mer og mer utstrakt. I Nord-Norge foregår mye av denne intermodaliteten med ARE-toget (Narvik) og Nordlandsbanen (Bodø) kombinert med de sentrale vegstrekningene. Nye sjøruter i Polhavet Kilde: Utenriksdepartementet Melding til stortinget: Næringsutvikling og verdiskapning. I en utvikling hvor det fokuseres på bane og båt vil Bodø kunne bli viktigere som omlastingspunkt for varer til Nord-Norge og blant annet Tromsø, hvor containerisert gods fraktes videre sjøveien. Men dette fordrer en kapasitet som togene i dag ikke har 1. Hovedtrenden er økte godsmengder til knutepunktene i nord og større grad av containere. Europa har satt seg som mål at godstransport skal over fra bil til bane og båt. En overordnet strategi skal lede til mer bærekraftige transportsystemer. I EU`s hvitbok for transport legger unionen opp til å flytte mye godstransport fra vei til sjø og bane. Innen 2030 skal 30 % av all godstransport som er lenger enn 300 km flyttes over til sjø og bane. Dette vil naturlig nok påvirke transport mellom EU og Norge. Flere virkemidler er innført for å nå målsetningene, blant annet Marco-Polo programmet for å fremme nærskipsfarten (overføring av gods fra vei til bane og sjø) og de viktigste satsingsområdene er utbedring og modernisering av havner, bedring av tilfartsårer og en styrking av overvåkning og sikkerhet til sjøs. Russisk satsing i nordområdene og utbyggingen i arktisk område er viktig å forholde seg til strategisk. Petroleumsutvinningen foregår både onshore og offshore. Til havs har det vært mye fokus på Shtokman-feltet men beslutning om utbyggingen er foreløpig utsatt. I tillegg fraktes stadig større mengder petroleumsprodukter sjøveien langs den nordlige maritime korridor. Dette vil vokse suksessivt fremover i tid, med ny terminal i Varandey og offensiv utvikling på Yamal (Sabetta). Det pågår samtidig et betydelig utviklingsarbeid knyttet til isbryterkapasitet og SAR baser samt utviklingen av havnene i Murmansk og Arkhangelsk blant annet for økt benyttelse av nye sjøruter over Polhavet og den nordlige sjørute (NSR). Russland viser stor interesse i nord som vil påvirke både godstrømmene og de næringsmessige aktivitetene med Nordvest Russland som utgangspunkt. 1 I følge Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL) er godstransportene med tog meget etterspurte, men nasjonale kapasitetsproblemer pga få krysningsspor og terminalbegrensinger gjør at dette miljømessig gode alternativet ikke kan levere tilbudet i stor nok grad. Dermed mister jernbanen ca 30 % av veitransportert gods som ønskes overført til bane av både det offentlige selv og markedsaktørene. 12 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

8 Forretning og forvaltning, Havne- og Farvannsloven Havne- og farvannsloven av 17. april 2009 trådte i kraft 1. januar Her følges den gamle loven opp, spesielt med tanke på en sterkere løsrivelse fra forvaltning og en gjør det klart at en ønsker større konkurranse mellom havnene for å gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig. Loven slår fast at havnene skal drive forretningsmessig samtidig som en gjør en klar grensedragning mot forvaltningsvirksomheten havnene er underlagt. Ser en i forarbeidene til loven synes det klart at en nå skal drive forretningsmessig i utgangspunkt som private havner, men med strengere rammer ift.: NTP er en strategisk plan for den samlede transportpolitikken og utvikling av den statlige infrastrukturen for alle transportformer. Saklig opptreden og tillit til det offentlige Lov om offentlige anskaffelser (forholdet til konkurransereglene) Visse plikter eks mottaksplikt og nødhavn Den forrige loven la altså opp til at havnene kunne drive forretningsmessig. Dette er i den nye loven vesentlig utvidet. Stortinget ønsker nå sterkere konkurranse mellom havnene og hensynet til effektivitet og lønnsomhet introduseres som et bærende prinsipp. Forslag til Nasjonal Transportplan Nasjonal Transportplan (NTP) er et viktig nasjonalt og regionalt dokument for å kunne utvikle en hensiktsmessig og effektiv infrastruktur. NTP er en strategisk plan for den samlede transportpolitikken og utvikling av den statlige infrastrukturen for alle transportformer. Planarbeidene er så langt et resultat av en brei prosess hvor en blant annet har utredet behovet for ny infrastruktur i nord. Tromsø Havn er både en stamnetthavn i et integrert transportsystem, jfr. St.meld. 16 ( ) Nasjonal Transportplan , og en særskilt utpekt havn, jfr. vedtak i Fiskeri- og Kystdepartementet med hjemmel i havne og farvannsloven av 17. april Forslaget til NTP og Stamnettutredningen 2011 har positive utsagn om å flytte gods fra vei til sjø. Det er nødvendig og viktig at en fokuserer på å tilrettelegge for dette og å styrke havnenes posisjon i transportarbeidet. Det er videre positivt at Kystverket ønsker å fortsette med arbeidet for å kutte i avgiftene for å gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig. Havnestyret ble orientert om forslaget til NTP i møte og havnas innspill konsentrerer seg i hovedsak om: Manglende infrastruktursatsing i nord i tråd med Nordområdestrategien. Havnene (både stamnett og utpekte) kommer dårlig ut i forhold til investeringer. Tromsø Havn mener generelt at det bør diskuteres å prioritere nasjonal utvikling av en sentral havneinfrastruktur. Prioritering av adkomst til Breivika havneavsnitt i planteknisk ramme Tønsnes/Grøtsund havneavsnitt må prioriteres som en del av stamnettet og som følge av de store aktiviteter en ser i et nordområdeperspektiv. Troms fylkeskommune støtter opp om Tromsø Havns merknader i Fylkestingets behandling av forslag til NTP 12. juni Spesielt presiserer Fylkestinget at arbeidet med vegtilknytning Breivika havneavsnitt i Tromsø må framskyndes til perioden og at utviklingen av Grøtsund/Tønsnes havneavsnitt som et tungt regionalt initiativ ihht nordområdesatsingen må prioriteres og støttes. Troms fylkesting ser det derfor naturlig at Staten bidrar med finansiering av havneinfrastruktur på Grøtsund/Tønsnes og at havneavsnittet blir en del av stamnettet i ny NTP. Fylkestinget forventer generelt, ut fra nordområdestrategien, at staten tar et større ansvar for utbygging av havner og i den sammenheng et større økonomisk ansvar. 14 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

9 Utpekt Havn Tromsø er i dag det største og mest komplette nav i Nord-Norge og et viktig internasjonalt knutepunkt for nordområdene. Tromsø Havn er ansvarlig for etablering og drift av det en kan kalle kritisk maritim infrastruktur noe som gjør at vi er arena og en viktig komponent for de maritime næringsklynger i nord. Fra Regjeringens side er Tromsø som kunnskapssenter, industrielt og logistikkmessig knutepunkt vektlagt som viktig for Norge i en overordnet utvikling. Utviklingsperspektiver delmål og strategi Gjennom aktiv oppfølging av overordnet utviklingsplan (år 2000) har Tromsø Havn utviklet seg positivt innen-for de prioriterte forretningsområder og har lykkes i å sikre arealmessig handlefrihet for lang tid framover. Videre har en lykkes i å fremheve Tromsø Havn på den nasjonale arena blant annet i utformingen av nasjonal policy knyttet til Nasjonal Transportplan (NTP) og i regjeringens nordområdestrategi. For å nå hovedmålsetningene må Tromsø Havn arbeide aktivt innenfor de definerte markedsområdene. I stikkords form er det framtidsrettede konseptet for Tromsø Havn: Fra Regjeringens side er Tromsø som kunnskapssenter, industrielt og logistikkmessig knutepunkt vektlagt som viktig for Norge i en overordnet utvikling. Nasjonal verdiskaping og vekst knyttes dermed konkret til hvordan vi i nord tilrettelegger og aktiviserer oss i forhold til en nasjonal strategi. Tromsø Havn er i kraft av Havne- og farvannslovens 46, 2 ledd, sammen med Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen utpekt som særskilt viktig havn. I utnevnelsen av Tromsø har departementet spesielt lagt vekt på at havna er viktig som ledd i oppfølgingen av regjeringens nordområdestrategi. Departementet vil gjennom aktiv statlig deltagelse i styret, bidra til at informasjon koordineres, at nasjonale interesser ivaretas og at havna settes i stand til å følge opp intensjonene som ligger i den statlige politikken. Dette betyr at Tromsø Havn skal arbeide for å etablere maritim infrastruktur og areal for næringsutvikling. Skal en skape industriklynger, arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til den økte aktiviteten i nord må nødvendig infrastruktur på plass. Tromsø Havn vil derfor fokusere på forretningsområder hvor Nord-Norge mangler komplementær infrastruktur og som naturlig argumenterer for investeringer slik at en kan utnytte de industrielle muligheter som åpner seg. Havna ønsker å bidra som nettverksbygger og tilrettelegger i en overordnet strategi, ikke utelukkende for landsdelen, men også i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette ansees å være i tråd med nasjonens forventninger til utpekte havner. Å være hovedhavna for den nærings- og transportutvikling som forventes i nord. Å være et effektivt overordnet logistikknutepunkt i to dimensjoner: - Intermodalitet i forhold til sitt influensområde - Utviklingsarena for en eller flere industriklynger Å legge forholdene til rette for at lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører (rederier og servicebedrifter) benytter Tromsø som operasjonsbase eller som knutepunkt i et gjennomgående transportsystem. Å være en tilrettelegger for utvikling av neste generasjons marine næringer i samarbeid med kompetansemiljøer og kommersielle aktører. Tromsø Havn er en havn i vekst, og er en av landets største fiskerihavner og en betydelig cruisehavn i nasjonal målestokk. Tromsø er også det største og viktigste transport- og logistikknutepunktet i nord. Tromsø Havn skal bidra til maritim næringsutvikling slik at Norge er konkurransedyktig i den internasjonale utviklingen av nordområdene. Vi har absolutte krav til helse, miljø og sikkerhet. Sikker fremkommelighet i kommunens sjøområde og trygg og effektiv drift er øverste prioritet samtidig som det skal tas hensyn til miljøet og samfunnet. Tromsø Havns forretningsområder reflekteres i de naturbaserte maritime næringsmulighetene i våre nordlige farvann. 16 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

10 Fiskeri Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat etter Kina og den norske sjømateksporten var i 2011 på 53 milliarder kroner, og året var historisk med eksport av villfanget fisk til en eksportverdi på 21,9 milliarder kroner. Havbruksnæringa eksporterte sjømat for 31 milliarder kroner, som er en tilbakegang på 2,3 milliarder sammenliknet med rekordåret Fiskerisektoren har alltid hatt en viktig rolle i nordområdene, både som næringsvei og kulturbærer. Kondisjonen på de ulike fiskebestandene er svært gode og torskebestanden er og vil de kommende årene ligge på et rekordhøyt nivå. Nest etter petroleums-næringen er fiskerinæringen Norges største eksportnæring. Den globale handelen med sjømat er økende og i kontinuerlig endring. Fiskerisektoren har sin basis i fornybare ressurser og et fangstledd med internasjonalt ståsted. Utviklingspotensialet er stort og finnes både innenfor det tradisjonelle fiske, produksjon og oppdrett, men også i all den aktivitet som genereres rundt basisaktivitetene. Fiskerisektoren har alltid hatt en viktig rolle i nordområdene, både som næringsvei og kulturbærer. Vi ser at aktivitetene øker med et nasjonalt og internasjonalt fokus på nordområdene. I et slikt perspektiv er det er viktig for Norge å satse på gode knutepunkter og en koordinert satsing mot den internasjonale fiskeriaktiviteten i Barentshavet. Det betyr at Tromsø Havn som utpekt havn må forvente, og legge til rette for, økt nasjonal og internasjonal fiskeriaktivitet i den kommende utvikling. Optimaliserte funksjoner må etableres for å ta ut hele det nasjonale potensial som er synliggjort innenfor fangst, produksjon og transport. Vi ser en klar dreining mot at fryselagrene blir viktige terminalanlegg i en logistikk-kjede fra fangst til produksjonsbedrift. Et viktig kostnadsreduserende tiltak for denne funksjonen blir lokalisering i forhold til varestrømmene, tilgangen på annen frakttonnasje og retningsbalansen av containere. Vi tror at i framtiden må fiskerinæringens logistikkbehov i større grad finne sin løsning i et samarbeide med andre transportbrukere og infrastrukturtilbydere. Delmål: Tromsø Havn skal være en av Norges største fiskerihavner og den foretrukne havn for den nasjonale og internasjonale fiskeflåten som opererer i nordlige farvann. Strategi Legge til rette for og bidra til å utvikle nye og framtidsretta funksjoner knyttet til: Terminal og fryselager Containere og intermodalitet (uavbrutte fryse og kjølekjeder) Mekanisk industri Høyt servicenivå og tilgang på alle tjenester Gode havneforhold innseiling og dybde Kontroll- og forvaltningsfunksjoner Våre undersøkelser viser at det ønskes større kapasitet og mer spesialiserte fiskerihavnefunksjoner i Tromsø. Derfor ønsker Tromsø Havn å legge tilrette for en utvikling hvor en søker å integrere regional næringsutvikling, internasjonal orientering og konkurransedyktighet i konkrete tiltak. Fra vårt ståsted er det viktig å legge tilrette maritime næringsarealer med nødvendig kvalitet og kapasitet. I tillegg til rene havnefunksjoner for lasting og lossing av produkter og liggehavn er det framover riktig i en nasjonal sammenheng å vurdere etableringer eller støttefunksjoner knyttet til serviceindustrien. 18 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

11 Energi Som nevnt innledningsvis peker bla. Petroleumsmeldingen (2011) på de enestående og uutnyttede verdier som antas å finnes i nord, og økt etterspørsel etter hydrokarboner setter Arktis på kartet for mange oljeselskap. Tidligere optimisme og fokus synes nå å være berettiget med store funn og en planlegger kraftig opptrapping av letevirksomheten. I tillegg kommer det nasjonale fokus på å undersøke Nye Norge for olje- og gassforekomster etter delelinjeavtalen med Russland. Olje- og gassvirksomheten representerer en av de sterkeste industrielle drivkreftene i Nord-Norge. Fornybar energi er et spennende vekstområde innen energimarkedet. Klimaendringer og en økende etterspørsel etter ren energi åpner opp for nye forretningsmuligheter. Nord-Norge har naturgitte ressurser til å utnytte fornybar energi som vind-, vann- og bølgekraft. Olje- og gassvirksomheten representerer en av de sterkeste industrielle drivkreftene i Nord-Norge. Dette stiller nye krav til transportinfrastrukturen. Ettersom virksomheten beveger seg nordover og nordøstover antas behovet for maritimt retta industri- og oppmarsjområder større og større. Dersom neste generasjons undervannsinstallasjoner anvendes, noe som er å anta ettersom virksomheten beveger seg nord i Barentshavet (ising på flytende konstruksjoner), blir det behov for større industrivirksomhet i tillegg til forsyningsbaser. Utfordringen er at Nord-Norge i dag har liten kapasitet eller ikke tilstrekkelig beredskap for å være attraktiv som plattform/bruhode for spesialiserte/større maritime operasjoner. Dette gjelder maritime operasjoner som stiller helt spesielle krav til dybder, kaier og næringsarealer. Tromsø har en strategisk beliggenhet i forhold til eksisterende og fremtidige petroleumsaktiviteter i Barentshavet. Riggbesøket Polar Pioner i 2011 signaliserte en begynnelse, det er ventet en betydelig økning av den petroleumsrelaterte aktivitet de nærmeste årene og det letes nå etter petroleumsressurser i Barentshavet på en helårig basis. I et slikt perspektiv antas Tromsø å ha store muligheter og en nasjonal rolle å spille i tråd med overordnet politikk. Delmål: Tromsø Havn skal være den foretrukne one stop shop for olje og gassindustrien i nord. Tromsø Havn skal ta en rolle som skaper nasjonal konkurransekraft og tilrettelegge skreddersydde løsninger med høy kvalitet for energisektoren i nord. Strategi Utbygging av Grøtsund havneavsnitt Organisatoriske og industrielle tilpassninger Bidra til utviklingen av industrielle miljøer og regionale klynger Petroleumsutvinningen vil trekke stadig flere norske og internasjonale aktører nordover, deriblant tunge industri- og servicemiljøer (petroleumsklynger). Hvilke funn som gjøres, hvilke felt som åpnes, og hvordan felt bygges vil ha stor betydning for regionale/lokale ringvirkninger. I valget mellom ulike utbyggingsløsninger vil funnstørrelse, ressurssammensetning, nærhet til land og riktig infrastruktur være sentrale faktorer. Det er ønskelig å posisjonere seg med et godt tilrettelagt og gjennomtenkt tilbud overfor petroleumsindustrien, som forankres i regionale strategier om å etablere næringsklynger knyttet til petroleumsrettet aktivitet. For Tromsø Havn vil det i et slikt bilde være av betydning å definere en utviklingsrolle som skaper en arena for nordnorsk produktutvikling og næringsutvikling. Videre at de investeringer som gjøres er forankret i norske strategier og identifiserbare etterspørselsmønstrer hos kjente/mulige aktører innenfor olje/gass/miljø. 20 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

12 Reiseliv - cruise Reiseliv har utviklet seg til å bli en basisnæring i Nord-Norge. Reiselivsnæringen omfatter både overnatting, servering, attraksjoner, aktiviteter og transport. Nye markedstrender vil gi endringer i reisemønstre og få betydning for transportbehov og infrastruktur. Store sesongsvingninger gir i dag lav kapasitetsutnyttelse av transportinfrastruktur. Videre vekst i vintersesongen og en utvikling mot helårs-turisme forutsetter forbedringer av offentlige kommunikasjoner og infrastruktur i landsdelen. Cruisenæringen har det siste tiåret vært den av reiselivsnærinene som har hatt størst vekst. Cruisenæringen har det siste tiåret vært den av reiselivsnæringene som har hatt størst vekst. Tromsø er norges sjette største cruisehavn målt i antall anløp. Framtidig cruisevekst er avhengig av at næringen utvikler og tilpasser opplevelsesinnhold i takt med endringene i cruisetrafikken. Større skip og flere passasjerer gir nye utfordringer i form av terminalfunksjoner, økt dybdekrav og bedre manøvreringsareal. Den nordnorske hovedstaden er strategisk plassert midt i mellom Nordkapp og Lofoten. Tromsø har direkte flyforbindelser til blant annet Oslo og Svalbard, nærhet til Russland og arktiske regioner. Cruisesesongen i nord strekker seg fra februar til september med hovedtyngde av i juni, juli og august måned. Imidlertid ser 2011 ut til å ha vært et gjennombrudd for satsingen på mørketiden, med blant annet vintercruise og Hurtigrutens sterke passasjervekst. Tromsø Havn mener at det ligger et betydelig næringsmessig potensial knyttet til cruiseaktivitetene og har derfor aktivt deltatt i å markedsføre og selge Tromsø som cruisedestinasjon noe som har gitt resultater (ny rekord med 117 innmeldte anløp i 2013). Vi ser at rederiene satser mer på vintersesongen enn før og at vintercruise kombineres i større grad med landopphold før eller etter. Siden 2005 har Tromsø fungert som snuhavn med utskifting av passasjerer, mannskap samt basefunksjon for båtene. Sommeren 2012 ble det gjennomført den største snuhavns-operasjon noensinne i samarbeid med Tromsø lufthavn og det forventes at denne type operasjoner i større grad vil bli aktuel i framtiden. Konklusjonen er at det er betydelig lønnsomhet og verdiskaping i å legge til rette for en slik funksjon. Ikke minst gir dette betydelige ringvirkninger i landsdelen. Tilrettelegging for cruiseskip vil fortsatt være et viktig forretningsområde for Tromsø Havn. Her er det viktig at en følger med utviklingen, legger til rette for et godt regionalt samarbeid og deltar i diskusjonene med reiselivsnæringen og øvrig næringsliv. For Tromsø og Tromsø Havn som landsdelens største knutepunkt vil det være viktig å definere en rolle som ivaretar viktige funksjoner og dermed bygger opp under merkevarebyggingen av Nord- Norge i cruisesammenheng. Delmål: Tromsø Havn skal være en av landets største cruisedestinasjoner med en moderne, effektiv og rasjonell snuhavnsfunksjon. Strategi Bidra til utvikling av nye ruter og opplevelsesprodukter for cruisenæringen i nord Terminal og annen etterspurt infrastruktur Bidra til samarbeid og utvikling av et regionalt opplevelses tilbud innrettet mot cruisenæringen Markedsføring sammen med reiselivsnæringen og øvrig næringsliv 22 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

13 Logistikk og terminalfunksjoner Tromsø er det største logistikknutepunkt i Nord- Norge. Tromsø Havn er en viktig del av dette knutepunktet og havneområdene representerer viktige forsyningskanaler for hele landsdelen inklusive Svalbard. Hovedtyngden av godsaktiviteter ivaretas i Breivika havneavsnitt. Havna er velutstyrt med omfattende og konkurransedyktige terminaltjenester for effektiv håndtering og lagring av alt gods som tørrbulk og stykkgods. Alle de store nasjonale transport- og logistikkselskapene har terminaler i her. Tromsø er det største og mest komplette nav i Nord- Norge og et svært viktig internasjonalt knutepunkt for nordområdene. Tromsø Havn har fokus på trygg og effektiv drift av havna. Nærhet til brukerne og samarbeid om utvikling av attraktiv infrastruktur og tjenester for å få en optimal transport- og logistikkflyt mellom sjø og land er noe vi jobber kontinuerlig med. Det er et økende behov for en moderne og framtidsrettet passasjerterminal som ivaretar regionens bo- og arbeidsmarked og som sikrer næringsmessig utvikling og konkurransekraft. Det har lenge foregått skipsfart fra Arktis til destinasjoner utenfor regionen. Det vil være naturlig å vurdere omlastingsfunksjoner både for stykkgods, containere og bulktransport i landsdelen. Kort driftstid i Nordøstpassasjen gjør at transporten må foregå effektivt. Vi antar at infrastrukturbehovet for en omlastingshavn først og fremst vil være store landarealer med nødvendig infrastruktur for omlasting av gods, og gunstige innseilings- og havneforhold. I tillegg vil knutepunktets totale kapasitet vektlegges. Tromsø som det største transport- og logistikk knutepunkt i nord og landsdelens største by vil stille sterkt i en slik sammenheng. Delmål: Tromsø Havn ønsker å videreutvikle seg som en del av landsdelens største og viktigste knutepunkt og ivareta nasjonale målsetninger som utpekt havn. Strategi Helhetlig planlegging og planberedskap i tråd med lokale og regionale plandokumenter Arealreserver Terminaler og annen etterspurt infrastruktur Effektiv og rasjonell godshåndtering Ny passasjerterminal på Prostneset Adkomst og påkobling til nasjonale og internasjonale transportnett 24 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

14 Forskningsaktiviteter Tromsø har en lang historie som utgangspunkt for polare ekspedisjoner og forskning i arktisk. Begreper som Porten til Ishavet og Ishavsbyen er kjent for de fleste og tar utgangspunkt i de mange ekspedisjoner, forskningsaktiviteter og næringsaktiviteter i arktisk som har hatt byen som utgangspunkt. I dag preges fortsatt byen av tunge internasjonale forskningsmiljøer som Fram-senteret, Havforskningsinstituttet, Kongsberg Spacetec, Akvaplan-Niva, Nofima og ikke minst universitetet i Tromsø hvor arktisk, polare strøk, kaldt klima og miljø gjennomgående er en rød tråd. Tromsø har en lang historie som utgangspunkt for polare ekspedisjoner og forskning i arktisk. Delmål: Tromsø Havn skal være plattform og det norske operative utgangspunktet for maritime ekspedisjoner og forskningsaktiviteter i arktisk. Strategi Etablere fasiliteter og infrastruktur i samarbeid med forskingsmiljøene som understøtter målet om å bli den foretrukne basen for ekspedisjoner/forskningsaktiviteter i nordområdene. Samarbeide med forskingsmiljøene om markedsføring av Tromsø som base. Det nye og sterke fokus på nordområdene som følge av miljø- og klimaspørsmålene samt utnyttelse av naturressursene gir en betydelig økning i forskningsaktivitetene i nord. Mange benytter Tromsø som utgangspunkt for sine aktiviteter og hovedparten av ekspedisjonene har et maritimt preg. Både universitetet og havforskningsinstituttet har egne fartøyer som er innrettet spesielt med dette som utgangspunkt. Det er i 2012 besluttet å bygge et nytt nasjonalt isgående forskningfartøy med Tromsø som hjemmehavn og base. De arktiske ekspedisjoner og tokt som gjennomføres er krevende logistikk operasjoner og aktivitetene skjer nå året rundt. Programmene er store og forskere fra hele verden er ofte involvert, derfor har regjeringen også hatt dette som et fokus i nordområdestrategien. Tromsø Havn er ofte vertskap for slike operasjoner og det er derfor viktig for oss å ha god kontakt og samarbeid med forskningsmiljøene. Det er økende etterspørsel etter infrastruktur og gjerne skreddersydde løsninger for denne type aktiviteter og det er naturlig for oss å legge til rette for aktiviteter som styrker Tromsø som arktisk hovedstad og imøtekommer nasjonal politikk. Sikkerhet og Miljø Sikkerhetsdimensjonen har fått global betydning gjennom innføringer av nytt sikkerhetsregime og har medført betydelige utfordringer på investeringer, bygg, og organisering av havnevirksomheten over hele verden, inkludert for Tromsø Havn KF. Det er forventet at denne dimensjonen vil fortsette sin innflytelse for all transport i framtiden. Kystverket fører tilsyn med at bestemmelser overholdes om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger med videre og forskrift om sikker lasting og lossing av bulkskip. Havnesikkerhetsforskriften er under revisjon, og det tas sikte på at en revidert forskrift ferdigstilles i løpet av Til grunn for revisjonen ligger strengere føringer fra EU og ESA, erfaringer fra dagens regelverk og en analyse som Kystverket har gjort. Våre felles miljøutfordringer er blitt et globalt fenomen og klimaendringer en bekymring som har øvet enorm innflytelse det siste året. Det er økologisk ubalanse og transport har betydning for klima. Transportens uheldige innvirkning er ventet å være sterkt fokusert fra politisk hold framover. Av hensyn til klimaet har i EU satt seg høye mål om å redusere blant annet utslippene av CO 2. Det foreligger flere forslag til tiltak. For å utvikle et transportsystem med lavest mulig utslipp, må transport på sjø og bane i større grad enn tidligere erstatte vegtransport. Innen sjøtransporten gjennomføres utslippsreduserende tiltak som overgang til gassdrift og drivstoff med et betydelig mindre svovelinnhold enn i dag, dette for å imøtekomme strengere utslippskrav til havs. Sammen med økende fokus på energieffektiviseringstiltak bidrar dette til å styrke skipsfartens relative miljøfortrinn. Utslipp fra skip som ligger til kai og produserer strøm med hjelpemotorer kan forhindres ved å legge til rette og å kreve tilkobling til landstrøm. I havneområder i byene gir disse tiltakene effekt også på lokal luftkvalitet og støy. Tromsø Havn søker en klar og tydelig miljøprofilering av organisasjonen i det daglige arbeidet som utføres, på investeringer og på utbygging av maritim infrastruktur. Klimasituasjonen må tas på alvor. Det gamle ordtaket om å: tenke globalt og handle lokalt er fortsatt meget aktuelt - kanskje i større grad enn noen gang tidligere. Dette har Tromsø Havn tradisjon for å gjøre; eksempelvis gjennom miljøprosjektet Rent Tromsøysund hvor det er gjennomført et av Norges største miljøoppryddings prosjekt ved å fjerne ca m 3 forurensede bunnsedimenter i indre havn. 26 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

15 Tromsø Havn arbeider også for å bidra til en bærekraftig utvikling av Tromsøs maritime virksomhet. Det er viktig å redusere klimautslippene og miljøbelastningene på en positiv måte, sammen med næringsaktørene i havna. Spesielt gjelder dette i sterkere grad å belyse de miljømessige fordelene av å velge transport av gods på skip. Miljøtiltakene for Tromsø Havn vil framover blant annet omfatte forurensede sediment, utslipp til luft, støy, skipsavfall og utslipp til sjø. Ved den fremtidige utbyggingen av havne- og industriområde på Grøtsund vil Tromsø Havn søke å skape en klar miljømessig profil. Ikke minst gjennom å tilrettelegge for etablering av bedrifter som kan behandle miljøfarlig avfall fra offshoreaktivitetene til petroleumsbransjen. Markedsføring av havnetilbudet Det er mange aktører involvert i arbeidet med å profilere og markedsføre havneaktivitetene. Aktørene og bedriftene profilerer som oftest egne oppgaver knyttet til havnerelaterte transport- og logistikktjenester. Tromsø Havn deltar aktivt både på felles arrangementer og messer i tillegg til egen profilering, men markedsføring av regionens samlede tilbud er så langt lite koordinert. Tromsø Havn arbeider også for å bidra til en bærekraftig utvikling av Tromsøs maritime virksomhet. Delmål: Tromsø Havn skal ivareta sikkerhet etter gjeldende lover og regler og samtidig bidra til at miljøskader reduseres. Med det fokus som nå er i nord og den økte aktivitet som forventes er det av stor betydning at en styrker og utvikler markedsføringsarbeidet. Havnene har i begrenset grad brukt tid og ressurser på en direkte dialog og markedsføring overfor vareeiere, transportører og rederier. Endringer i varestrømmer og logistikkmønstre og de forventninger en har til økt aktivitet i nord gjør det strategisk viktig å styrke markedsføringsarbeidet. Strategi Sikring mot uønskede hendelser (ISPS) Gode og levende HMS-systemer Tydelige ordensforskrifter og adgangskontroll Oppfordring til miljøvennlig transport Utvikling av infrastruktur Systemer for håndtering av avfall og miljøgifter fra brukere og egen drift Dokumentering av miljøgevinster Delmål: Tromsø Havn skal øke markedsføringen av regionen som nasjonalt og internasjonalt logistikknutepunkt i nord. Strategi Bidra til koordinert markedsføring av regionens logistikk og havnetilbud Styrke markedsføring av havnetilbudet overfor eksisterende og nye aktører Forsterke innsatsen for bedring av rammevilkår for sjøtransport En helhetlig og samlende profil vil være viktig for å få frem et tydelig budskap til relevante aktører slik at regionens satsing får oppmerksomhet og gjenkjennelsesverdi over tid. Dette krever samspill mellom aktører som markedsfører regionen. En bedre samordning vil også øke effekten av resursinnsatsen og sikre at flere av regionens aktører kan forenes i arbeidet med å trekke ny aktivitet og godsrelatert virksomhet til regionen. Det er i denne sammenheng viktig å arbeide målrettet overfor sentrale beslutningsmyndigheter angående rammevilkår. 28 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

16 Havneområder Da overordnet utviklingsplan for Tromsø Havn ble vedtatt i år 2000 kan man enkelt si at den i hovedtrekk var en arealstrategi, riktig nok basert på utviklingstrekk og forankret i næringsmessige elementer, men den gav klare føringer for hvilke områder som skulle utvikles. I dag er situasjonen, som en konsekvens av planen, at Tromsø Havn er sikret utviklingsarealer for lang tid framover. Havnas ulike avsnitt har ulike roller og klare utviklingsbehov hver for seg. Utviklingen vil kreve nye og moderne fasiliteter. Derfor må en kontinuerlig løfte blikket og foreta rasjonelle og nøkterne vurderinger av arealene. Viktigst i denne sammenheng er at havna er sikret hensiktmessige arealer i et langt perspektiv og at investeringer i infrastruktur utnyttes optimalt med henhold til funksjon og effektivitet. Planstatus i dag er en ikke godkjent plan for ny terminal i påvente av vedtak i Miljøverndepartementet. Ved stadfestelse vil Tromsø Havn og byen oppnå tilstrekkelig med arealkapasitet til bygging av ny passasjerterminal og ivareta viktige funksjoner for hurtigruten, hurtigbåtene og cruisetrafikken. Planen vil bidra til å utvikle sjøsiden og ta imot de reisende på en innbydende måte. Havneavsnittet og kaiene i sentrum av Tromsø domineres av aktivitetene på Prostneset. Sentrum (Prostneset) Havneavsnittet og kaiene i sentrum av Tromsø domineres av aktivitetene på Prostneset. Spesielt forbinder man havneavsnittet med persontrafikk (ca 1,2 millioner passasjerer) og avsnittet har en helt avgjørende funksjon for koblingene / mulighetene i det regionale arbeidsmarked. En ny terminal planlegges, Reguleringsplan nr. 1517, som skal bidra til en bedre og mer effektiv håndtering av passasjerer og gods. I de foreliggende planforslag separeres gods og personer slik at en sikrere flyt ivaretas i et framtidig perspektiv. En antar at ny terminal kan stå ferdig i 2015 om reguleringsplanen stadfestes i høsten Spesielt er kollektivløsningene i tilknytning til terminalen av stor viktighet for transport og logistikksystemet i hele regionen. Ved de skisserte tiltak og de stadfestede arealplaner vil utviklingsbehovene være dekket innenfor en periode fra år. Utfordringene er primært knyttet til terminal løsningen og gode økonomiske løsninger som gjør det mulig å gjennomføre tiltaket. Videre vil det være naturlig at byutviklingen vil sette press på utnyttelsen av næringsmessige arealer tilknyttet havneanleggene slik tendensen er i andre norske byer. Det blir årlig lasset og losset ca tonn gods på Prostneset i hovedsak i tilknytning til Hurtigruten. Dette representerer dermed en viktig forsyningslinje for kysten og kanskje spesielt mot Finnmark i vintersesong hvor stengte veier er en kjent problemstilling. Areal og utfordringer I sentrum har Tromsø Havn stort sett eierkontroll på kaiene mellom de to jetéene bortsett fra noen kaier som er i privat eie. Havnearealene knyttet til sentrum av Tromsø utgjør ca 30 dekar. Total kailengde i sentrum er 1330 meter med dybde på 9-4 meter. Havnerelatert aktivitet er i hovedsak knyttet til cruisefartøyer, hurtigbåter, hurtigrute og lagerfunksjoner for hurtigrute, samt ventekaier for fiskefartøyer og marinefartøy. I tillegg er det en flytebrygge for små fiskebåter og to gjestebrygger. Et betydelig areal står ubrukt i påvente av stadfestelse av plan 1517 (ny terminal på Prostneset). På Prostneset er kai og passasjerterminalen av praktiske årsaker delt opp i to reguleringsplaner. Terminalen er en del av plan 1517 og kai- og miljøprosjektet inngår i vedtatt plan Kai- og miljøprosjektet ble ferdigstilt høsten Som følge av dette er det etablert ny spuntkai med vanndyp på 9 meter langs kai 8 og i sydenden av kai 7 avtar dybden 7,5 meter. Trafikkområdet omfatter en utvidelse av kai på 12,8 dekar. Kai 8 har en lengde på 300 meter og kai 7 på 190 meter. Utvidelsen av kai 8 gjør det mulig å ta inn større cruiseskip midt i sentrum og dermed kan en tilby turistene kort vei til handel, service og kulturelle tilbud. Planområdet til plan 1517 er ca 44 daa og omfatter kai- og gategrunn fra kai 4 i sør (Hurtigbåtkaia) og til Rica Ishavshotell i nord. Havnearealene på Prostneset som omfattes av plan 1517 er i offentlig eie og forvaltes av Tromsø Havn KF. Det vil derfor ikke være nødvendig å ekspropriere tomter. Tromsø kommune har pålagt Tromsø Havn å inkludere i planområdet for plan 1517 den vedtatte kaiutvidelsen fra plan 1718 for å få en plan for området. 30 Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø v/johan Petter Barlindhaug prof. II Nordområdesenteret prof II Nordområdesenteret v/høgskolen i Bodø Tema Perspektivene De nære realiteter Næringsstrategisk i plattform mot nord og øst Hvilke fortrinn

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short «hent inn bilde» 1 North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short En snuhavn for cruiseskip er en kaiøsning som i kombinasjon med lufthavn muliggjør passasjerbytte på et cruiseskip, der passasjerene

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Et knutepunkt midt i Norge

Et knutepunkt midt i Norge KF Et knutepunkt midt i Norge Et knutepunkt midt i Norge Mosjøen ligger ikke bare midt på Helgeland byen ligger også midt i Norge. Foruten å være et tradisjonsrikt handelssenter på Helgeland, er Mosjøen

Detaljer

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP)

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) «Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) arvik 9. mars 2015 Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall, på mellom

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 Informasjon om levering fra Kystverket Midt Norge Børre Tennfjord Avdelingssjef Plan og Kystforvaltningsavdelingen Kystverket Midt Norge Hovedmålet

Detaljer

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Effektiv havneoperasjon krever endringer i: a) Havnens organisering b) Havnenes organisering

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Innledning. De tanker som har vært diskutert under prosessen foreligger nå i en ferdig strategiplan. Oslo, 7. november. Dag H Sem Styreleder

Innledning. De tanker som har vært diskutert under prosessen foreligger nå i en ferdig strategiplan. Oslo, 7. november. Dag H Sem Styreleder Strategiplan Målet er å skape en organisasjon som kan slå igjennom næringspolitisk, samtidig som den skal ivareta og videreutvikle den faglige kompetansen. 2 Innledning Norsk Havneforening har over en

Detaljer

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013. Altasamfunnet sett utenifra

SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013. Altasamfunnet sett utenifra SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013 Altasamfunnet sett utenifra og hvilke muligheter bør vi gripe? Johan P. Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Den næringspolitiske agenda Nasjonalt Økt produktivitet

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag Regjeringens nordområdestrategi Forord og sammendrag 1 FORORD Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. Det er i nord at vi opplever den

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

" Det fremlagte forslag til årsmelding vedtas som Vardø havn KF. årsmelding for 2014

 Det fremlagte forslag til årsmelding vedtas som Vardø havn KF. årsmelding for 2014 Havnestyresak nr.: 08/2015 Vardø havnestyre : 14.10.2015 Bystyresak nr.: Vardø bystyre : VARDØ HAVN KF. - ÅRSMELDING 2014 INNSTILLING: " Det fremlagte forslag til årsmelding vedtas som Vardø havn KF. årsmelding

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:

Detaljer

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning? Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I

Detaljer

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013. Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.06.2013 43012/2013 2013/4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet 26.06.2013 Viktige nasjonale og regionale oppgaver

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Finnmark Energileverandør i et globalt perspektiv Tema Barentshavet som ressursområde Geopolitiske premisser Utviklingsscenarier Hva vil bestemme Finnmarks rolle Johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Global

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

- en del av NorSea Group. - totale logistikkløsninger. Du trenger. bare oss!

- en del av NorSea Group. - totale logistikkløsninger. Du trenger. bare oss! - en del av NorSea Group - totale logistikkløsninger Du trenger bare oss! Kompetent og pålitelig Norbase ble etablert i 1980 som forsyningsbase for oljeindustrien i nordområdene. I dag leverer vi nyutviklede

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer