Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/trafikketaten. Saksnr.: Til: Stab v/ Bruker som fagnotat føres på.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/trafikketaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-5626 Saksbeh: SOMI Til: Stab v/ Bruker som fagnotat føres på. Kopi til: Frå: Trafikketaten Dato: 28. august 2014 Fagnotat Trafikketaten si vurdering av grunnlaget for gebyrføresegna i gjeldande gravreglement. Framlegg om innføring av kompensasjonsføresegn for vegstyresmakta sine auka utgifter. Kva saka gjeld: I samband med pågåande revisjonsarbeid av gjeldande gravreglement for Bergen kommune, vart framlegg til revidert reglement sendt på høyring. Nokre av høyringspartane stilte då spørsmål ved kommunen sitt rettslege grunnlag for å krevje gebyr på dette området. Det gjeldande lokale reglementet inneheld ei gebyrføresegn, og framlegget som var sendt på høyring var i så måte langt på veg ei vidareføring av dagens reglement på dette punktet. Etter oppmoding frå BBKM har Trafikketaten vurdert gebyrføresegna nærare og konklusjonen er at vi ikkje kan sjå at det er heimel for å krevje gebyr. Trafikketaten tilrår difor at gebyrinnkrevjinga i sin heilskap straks opphøyrer. På den anna side er det Trafikketaten si oppfatning at det ligg føre rettsleg grunnlag for å krevje økonomisk kompenasjon for dei auka utgiftene Bergen kommune som vegstyresmakt vert påført som følgje av leidningsanlegg/arbeid som vedkjem kommunal veg. Vi tilrår difor at ei føresegn som gir vegstyremaktene heimel til å krevje sine auka kostnadar dekka vert tatt inn i ny lokal rettleiar om arbeid som vedkjem kommunal veg- og gategrunn. Tilrådd framlegg frå Trafikketaten 1. Gebyrinnkrevjinga for arbeid og bruk som vedkjem kommunal veg- og gategrunn i Bergen kommune opphøyrer. 2. Ny føresegn om økonomisk kompensasjon for vegstyresmakta sine auka utgifter som følgje av arbeid som vedkjem kommunal veg- og gategrunn i Bergen kommune vert innarbeidd i lokal rettleiar. 3. Det vert kravd kompensasjon for vegstyresmaka sine auka utgifter som følgje av arbeid som vedkjem kommunal veg- og gategrunn i Bergen kommune. Solveig Midttun - avdelingsleder Øyvind Haga - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutgreiing: Innleiing Gjeldande gravereglement for Bergen kommune «Regler for graving i offentlig veg- og gategrunn» inneheld følgjande gebyrføresegn i pkt. 1.3, første avsnitt: «Vegholder kan innføre gebyrer for behandling av søknad om arbeids-/gravetillatelse og arbeidsvarsling, samt for forringelse av vegkapital.» Bystyret vedtok med grunnlag i denne føresegna å innføre gebyr på området i sak , den I byrådssak , den , bestilte byrådet sak om revisjon av det gjeldande gravereglementet lagt fram for politisk handsaming innan På bakgrunn av gjennomgangen av det gjeldande reglement utarbeida Trafikketaten eit utkast til revidert reglement. Utkastet vart sendt på høyring til ulike bransjeaktørar, ettersom framlegget innebar ein del endringar. Med omsyn til gebyrspørsmålet inneheld framlegget langt på veg ei vidareføring av gebyrføresegna som eksisterer i det gjeldande reglementet. Nokre av høyringspartane stilte spørsmål ved det rettslege grunnlaget for gebyrføresegna. Etter at saka vart oversendt BBKM for vidare handtering, i tråd med det nemnde byrådsvedtaket, fekk Trafikketaten førespurnad frå BBKM om å vurdere heimelsspørsmålet nærare. I det vidare følgjer vurderinga vår av spørsmålet. I tillegg har vi sett nærare på om det ligg føre eit alternativt grunnlag for Bergen kommune å krevje dekka dei auka utgiftene den kommunale vegstyresmakta vert påført som følgje av arbeid som vedkjem kommunalt vegområde. Vurdering av gebyrheimelen i gjeldande gravereglement Legalitetsprinsippet i forvaltningsretten inneber at visse inngrep i borgarane si rettssfære krev heimel i eller i medhald av lov eventuelt i anna grunnlag av tilsvarande rang. Gebyrinnføring er eit pålegg om betalingsplikt. Plikta er lagt til grunn å utgjere eit så kvalifisert inngrep i borgarane si rettssfære at legalitetsprinsippet gjer seg gjeldande. Det rettslege grunnlaget for gjeldande gravereglement er veglova 32 og 57. Korkje desse føresegnene, eller forskrift utsteda med heimel i veglova 32, gir nokon eksplisitt heimel til å krevje gebyr. Som fagetat ser vi i dag at vi i samband med det pågåande revisjonsarbeidet dessverre har vore for lite kritisk til om gebyrheimelen i det gjeldande reglementet faktisk har hatt naudsynt heimelsgrunnlag. Trafikketaten sin konklusjon i dag er at naudsynt gebyrheimel ikkje ligg føre. Vi tilrår difor at innkrevjinga av gebyr straks opphøyrer. Vurdering av alternativt grunnlag for dekking av vegstyremakta sine auka utgifter Det offentlege vegområdet står i utgangspunktet til vederlagsfri disposisjon for bruk for dei ulike aktørane. Intensjonen med gebyrheimelen i det gjeldande gravreglementet er å frita den kommunale vegstyresmakta for ekstra utgifter ved arbeid som vert ønskja gjennomført i, på eller ved veg. Ut frå eit synspunkt om at fellesskapet ikkje bør bere dei auka kostnadane dette arbeidet medfører, finn Trafikketaten føremålet både rimeleg og aktverdig. Trafikketaten har 2

3 difor valt å sjå nærare på om Bergen kommune som vegstyremakt kan få dekka inn dei auka kostnadane arbeida medfører for kommunen på anna grunnlag. I førearbeida til veglova, jf. Ot.prp. nr. 53 ( ) s , uttalar Samferdselsdepartementet i merknadane til 32 at «[ ]det må påses at grunnen disponeres slik at trafikken ikke blir påført unødige vanskeligheter og at vegvesenet ikke får unødige utgifter.[ ] Det synes på mange måter naturlig at nettopp det området som er belagt med restriksjoner for å trygge vegen, brukes til ledninger mv. hvor det er praktisk mulig». Veglova 32 gjeld leidningsanlegg i veg, og utsegna vart gitt i samband med eit framlegg om at leidningar ikkje måtte plasserast innanfor byggjegrensene. I 2007 vart forskrift med heimel i denne føresegna sendt på høyring, sjå bystyresak for høyringsdokumenta og Bergen kommune si uttale i saka). I høyringsbrevet, dagsett , siterar Vegdirektoratet departementet si refererte utsegn frå førearbeida før dei på s. 9 fastset at «Lovgiver har i forarbeidene til vegloven 32 lagt til grunn at kostnadsprinsippet skal gjelde.» I høyringsframlegget til forskrift gjorde direktoratet då også framlegg om å ta inn kostnadsprinsippet i forskrift, men dette vart ikkje gjennomført. Sjølv om framlegget om å regulere kostnadsansvaret mellom vegstyresmakta og leidningseigar ikkje vart tatt inn i forskrift om leidningar i offentleg veg av 2013, kan ikkje Trafikketaten sjå at dette er til hinder for at vi som kommunal vegstyresmakt kan krevje våre auka kostnadar kompensert med heimel i veglova 32. Trafikketaten meiner at den refererte utsegna frå førearbeida gir tilvising på at det har vore lovgjevar sin intensjon at vegstyresmakta ikkje skal påførast auka utgifter som følgje av leidningsanlegg i offentleg veg. Vidare held vi oss til Vegdirektoratet sitt standpunkt om at utsegna gir uttrykk for at lovgjevar har lagt til grunn at det gjeld eit kostnadsprinsipp i dei tilfelle kor offentleg veg vert nytta til leidningsanlegg. Etter dette meiner Trafikketaten at det ligg føre grunnlag for å krevje kompensert kommunen sine auka utgifter som følgje av leidningsanlegg i kommunal veg. Høve til kompensasjon er likevel avgrensa til vegstyresmakta sine faktiske kostnadar som følgje av leidningsanlegget, og Vegdirektoratet er i høyringsbrevet dagsett klar på at vegstyremakta ikkje har heimel til å krevje kostnadane knytt til søknadshandsaminga kompensert. Trafikketaten har vurdert retningslinjene for kostnadsutrekning som følgde høyringssaka for forskrift om leidningar i offentleg veg. Retningslinjene følgjer som vedlegg 1. Oppfatninga vår er at desse er gode og gjennomarbeida. Vi har difor tatt utgangspunkt i desse når vi har utarbeida framlegget til dei lokale retningslinjene for kostnadsutrekninga, men reknar ikkje punkt 3 om refusjon ved komplekse anlegg som aktuelt for kommunale vegar. Det er tala i retningslinjene for kostnadsutrekninga som følgde høyringssaka til forskrifta som dannar grunnlag for innspelet vårt til budsjett 2015 eigenbetalingar og gebyr. Vi gjer spesielt merksam på at indeksreguleringa av satsane til dagens nivå utgjorde ei auka på heile 36, 9 % samanlikna med tala som kjem fram av retningslinjene som følgde den nemnde høyringssaka. 3

4 I praksis inneber dette at kompensasjonssatsane vert vesentleg auka samanlikna med dagens gebyrsatsar. Ei eventuell vedtaking av desse satsane vil sannsynlegvis skape reaksjonar frå ulike bransjeaktørar. Trafikketaten reknar likevel at satsane vi no tilrår innført er meir i tråd med vegstyresmakta sine faktiske utgifter som følgje av leidningsanlegg under og langs veg, og presiserer at kommunale vegar er bygd etter dei same normene som riks-/fylkesvegar. Vi er noko usikker på kva utslag dei nye retningslinjene vil gje med tanke på inntektsventingane i budsjettet, men reknar med at inntektene iallfall ikkje vil bli lågare enn kva som er lagt opp til i det gjeldande budsjett. Eit anna spørsmål er om vegstyresmakta kan krevje utgiftskompensasjon for arbeid på, under, over eller langs veg kor tiltaket ikkje gjeld leidningsanlegg, t.d. kor det åleine er tale om eit arbeid som krev vegstenging. Skiltforskrifta 37 andre ledd fastet at «skiltmyndighetenes utgifter i forbindelse med andres arbeidsvarsling kan kreves dekket helt eller delvis, av vedkommende som har fått arbeids- /gravetillatelse etter vegloven 32.» Føresegna vil ikkje kunne nyttast direkte, då ein finn seg utanfor verkeområdet til veglova 32. Trafikketaten reknar likevel at føresegna gir uttrykk for eit generelt prinsipp om kostnadskompensasjon for utgifter som er ei direkte følgje av andre si arbeidsvarsling, eit prinsipp som analogt bør kunne leggjast til grunn ved arbeidsvarsling utover dei reine 32-tilfella. Vi viser i denne samanheng også til Vegdirektoratet sitt høyringsframlegget til forskrift om leidningar i offentleg veg. Her la direktoratet til grunn at kontroll av arbeidsvarsling var eit kostnadselement som påførte vegstyresmakta auka kostnadar som følgje av leidningsanlegget, og difor var noko ein kunne krevje kompensert med utgangspunkt i kostnadsprinsippet. Som skiltstyresmakt har Trafikketaten erfaring med at mellombelse skiltvedtak som vert gjort i samband med omsøkt arbeid på kommunal veg i mange tilfelle ikkje vert gjennomført i tråd med løyva som er gjeve. Som ansvarleg vegstyresmakt har vi difor sett det naudsynt å setje av ressursar til kontroll av skiltvedtaka. Då Trafikketaten sine kostnadar til kontroll er eit direkte resultat av arbeidet som er omsøkt, reknar fagetaten det som rimeleg at desse kostnadane fell på tiltakshavar og hans representantar. Trafikketaten tilrår difor at det blir lagt til grunn kostnadskompensasjon for våre kontrollutgifter. Vi tilrår at det vert lagt til grunn ein standardisert sats for kompensasjonen, tufta på ei vurdering av kva gjennomsnittlege kontrollkostnadar av arbeidsvarsling normalt medfører. Satsane går fram av innspelet vårt til budsjett 2015 eigenbetalingar og gebyr. På bakgrunn av ovannemnde tilrår Trafikketaten at det blir tatt inn ei føresegn i rettleiaren punkt B5 om dekking av vegstyresmakta sine auka utgifter, med følgjande ordlyd: «Ledningseier/ansvarlig utførende er forpliktet til å dekke vegmyndighetens økte utgifter som følge av ledningsanlegget/arbeidet. Nærmere bestemmelser om kostnadsdekningen fastsettes i egne retningslinjer.» 4

5 Trafikketaten gjer elles merksam på at vi i framlegget til lokal rettleiar for arbeid på kommunale vegar opnar for at det kan setjast fram krav om kostnadsdekking overfor vegstyremakta kor arbeidet medfører ei standardheving på kommunal veg, jf. punkt A4. Vedlegg: 1. «Refusjon av vegmyndighetens kostnader» (Vedlegg til høyringssak, om forskrift av leidningar i offentlig veg.) 5