forord Dette er den tredje årsmeldingen til Politisk møte fra Samarbeidsutvalget for Groruddalen.

Transkript

1 forord Dette er den tredje årsmeldingen til Politisk møte fra Samarbeidsutvalget for Groruddalen. Groruddalssatsingen er et bredt samarbeid mellom stat og kommune og skal vare fram til Mål for og organisering av samarbeidet bygger på Intensjonsavtalen mellom staten og Oslo kommune om Groruddalen av 11. januar Groruddalssatsingen favner bredt og dekker et stort geografisk område med en befolkning på størrelse med Stavanger. I Groruddalen arbeider vi med både fysiske, miljømessige og sosiale tiltak. Befolkningen er mangfoldig og med ulik kulturell bakgrunn. Satsingen er trolig det største forsøket på byløft her i landet i nyere tid. Den reiser forventninger som det vil være en stor oppgave for partene å innfri. Årsmeldingen tar for seg programgruppenes arbeid i 2009 og redegjør for et mangfold av aktiviteter og tiltak som er iverksatt, samt evalueringer og erfaringer så langt i satsingen. Årsmeldingen redegjør også for regjeringens ekstraordinære tiltakspakke for Groruddalen og tiltak finansiert med disse midlene. Årsmeldingen viser bydelenes arbeid med Groruddalssatsingen og bydelenes rolle som samfunnsutviklere innenfor satsingen. Meldingen redegjør til slutt for arbeidet med å følge opp tidligere vedtak i Politisk møte, ressurser som er stilt til rådighet og peker på muligheter for Groruddalssatsingen framover. For alle fire programmene er det utarbeidet årsrapporter for 2009 og handlingsprogrammer for 2010 som også legges fram for Politisk møte. Oslo, april 2010 Samarbeidsutvalget for Groruddalen

2 innhold Forord 2 Innhold 3 kapittel 1 Helheten i Groruddalssatsingen 4 kapittel 2 Programgruppenes arbeid Program 1 Miljøvennlig transport i Groruddalen Program Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Program 3 Bolig-, by- og stedsutvikling Program 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering 14 KAPITTEL 3 Ekstraordinær tiltakspakke i Groruddalen Fysiske forbedringer i den blågrønne strukturen Aksjon vakrere Groruddal 18 KAPITTEL 4 Arbeidet i bydelene Bydel Alna Bydel Bjerke Bydel Grorud Bydel Stovner 28 kapittel 5 Evalueringer og erfaringer Følgeevaluering av områdeløftene i Groruddalen Følgeevalueringen av satsingen Midtveisevaluering 32 KAPITTEL 6 Oppfølging av vedtak i Politisk møte og veien videre Oppfølging av miljø utfordringer Oppfølging av trafikk og bymiljø utfordringer Oppfølging av barn og unges oppvekstkår Oppfølging av større vekt på områderettet arbeid 6.5 Veien videre - utfordringer og muligheter 41 KAPITTEL 7 Økonomisk hovedoversikt spleiselag stat og kommune 42 Vedlegg 1: Komplett liste over tiltak i Vedlegg 1: Økonomisk oversikt Groruddalssatsingen Vedlegg 1: Samarbeidsutvalget for Groruddalen 2009 møter og medlemmer 53

3 kapittel 1 Helheten i Groruddalssatsingen Organisering av arbeidet er under utvikling Groruddalssatsingens organisasjon er i hovedtrekk uendret, med unntak av en justering av programstrukturen. Vedtaket i Politisk møte 2008 om større vekt på områderettet arbeid er fulgt opp ved at Program 3 er delt i to: Områdeløft og stedsutvikling med Programgruppe 3A Områdeplanlegging og byutvikling med Programgruppe 3B Hensikten er å rendyrke de to oppgavene for å gi arbeidet med områdeløft merverdi gjennom en tydeligere levekårsprofil og for områdeplanlegging å styrke samspillet mellom statlig infrastruktur og byutvikling, se kap 6.4. Fra starten av satsingen er det arbeidet for å få god samhandling mellom aktørene om handlingsplaner, planlegging og gjennomføring. I løpet av 2008 og 2009 er det gradvis utviklet mer hensiktsmessige og effektive samarbeidsformer både i programgruppene og mellom bydelene og etatene. Ressurstilgangen og antall tiltak er økt For 2009 ble den økonomiske rammen for satsingen økt, fra 162 mill kr i 2008 til 173 mill kr, en økning på ca 7 %. I tillegg fikk satsingen tilført 30 mill kr statlige tiltaksmidler, se kap 3. Disse midlene ble fordelt til tiltak med gang/sykkelveier og blågrønne strukturer (20 mill kr) og rydding i dalbunnen i samarbeid med næringslivet (10 mill kr). Samlet gir dette en økt ressurstilgang på ca 25 %, fra 2008 til I løpet av året har vi arbeidet med i alt 214 tiltak og aktiviteter mot 163 i Av disse er 82 ferdigstilt eller videreført dessuten kommer tiltak finansiert med regjeringens tiltakspakke. Det er i tillegg gjennomført 39 bomiljøtiltak og 5 samferdselstiltak som er rapportert i samleposter, som to prosjekter av de 214, se samlet oversikt i vedlegg 1. Av årets budsjett er 67 % rapportert forbrukt og 93,8 mill kr overføres til 2010, en økning fra 85,5 mill kr overført fra 2008 til Midlene for 2010 er avklart, se tabell i kap 7. Helheten i satsingen Med et bredt faglig spenn og tiltak som genereres på tre nivåer; lokalt, regionalt og nasjonalt, kan det i mengden av tiltak være vanskelig å se helheten. På overordnet nivå er helheten uttrykt i Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen satsingens fysiske og strategiske plangrunnlag, vedtatt av bystyret i 2006, og i satsingens målstruktur, vedtatt av Politisk møte i Da satsingen startet fantes det ikke noe tilsvarende helhetlig grunnlag på bydelsnivå, men dette er under utvikling. Det vil derfor være rimelig å hevde at satsingen ikke opererer med én helhetsforståelse, men flere, og at det parallelt arbeides mot helhet på regionalt og lokalt nivå det vil si for Groruddalen som helhet og innenfor den enkelte bydel. Et eksempel på samordning av lokale og regionale tiltak er styrkingen av T-banelinje 5 med flere avganger, bedre tilgengelighet til og opprusting av stasjonene og arbeidet for å styrke lokale sentre ved T-banen som Veitvet, Furuset og Romsås. Mange gjennomførte prosjekter i 2009 Mens oppstartsårene 2007 og 2008 i stor grad var preget av organisering og planlegging for å fremskaffe synlige resultater, er 2009 året da mange store tiltak ble gjennomført. Eksempel på dette er Svarttjern på Romsås (forsiden), Sneglehuset på Stovner, Kulturparken på Furuset og flere nye turveistrekninger kan også betegnes som et konsolideringsår, hvor samhandlingen mellom bydeler og etater ble forbedret, noe som har bidratt til sterkere lokal forankring og gjennomføringsevne. Bydelene som lokale samfunnsutviklere Allerede fra det første året spilte bydelene en sentral rolle i etablering av tiltakene i Program 4 og områdeløftene i Program 3. Særlig arbeidet med områdeløftene har gitt bydelene mulighet til å utvikle sin rolle som samfunnsutvikler innenfor fagområder som tidligere ikke har vært deres oppgave. Dette gjelder foruten arbeidet med lokale kulturtiltak også utvikling av utbyggingsprosjekter av mange kategorier fra ide til gjennomførte tiltak. I løpet av 2009 har denne rollen blitt tydeligere, den er utvidet og rollefordelingen mellom bydelene og etatene begynner å finne en form som bidrar positivt 4

4 til samhandling og konkrete resultater. For etatene er også bydelene viktige som lokale samarbeidspartnere, blant annet med tanke på den helheten sektorenes innsats inngår i. For å sikre lokal forankring, eierskap og en tydelig nedenfra og opp prosess har medvirkning fra beboere og brukere vært et krav fra starten av satsingen. Bydelene har vært aktive og kreative i å prøve ut ulike metoder og prosesser, og medvirkning er et av de temaene som skal vurderes særskilt i satsingens følgeevaluering, se kap 5. Det legges ned betydelig innsats for å samordne prosjektene i satsingen med bydelenes og etatenes ordinære tiltak og virksomhet. Dette er viktig for læringen og for å oppnå gode helhetsløsninger, synergieffekter og styrket måloppnåelse. På denne måten tar bydelene, i sin nye rolle som samfunnsutvikler, ansvaret for helhet og tverrfaglighet i satsingen på lokalt nivå. Satsingens virksomhet har det siste året også blitt bedre integrert i bydelenes ordinære virksomhet. Senterutvikling med kort og langt perspektiv Store utfordringer knyttet til senterutvikling har ført til at bydelene, i samarbeid med byplanmyndigheten, lokale organisasjoner og næringslivet, har utvidet sin rolle som samfunnsutvikler til også å omfatte initiativ og planer for å styrke lokale sentre og deres nærområder. Eksempler på dette er sentrene på Veitvet, Romsås, Haugenstua, Furuset og Ellingsrud. Slike byutviklingsoppgaver er nødvendige for å styrke sentrene og lokalsamfunnene på kort sikt. Samtidig vil de lokale sentrene være viktige som møtesteder, for bedring av livskvalitetene og for byutvikling i Groruddalen på lang sikt, også utover satsingens tidsperspektiv til Langsiktighet og informasjon For å sikre samordning og helhet mellom prosjektene i satsingen er det i løpet av 2009 utviklet langsiktige og strategiske planer for perioden Dette gjelder i første rekke Program 1 og 2. det vises videoer av tiltak i satsingen, forbedret nettside ( og ikke minst gjennom et tettere og bedre koordinert samarbeid mellom informasjonsmedarbeiderne i satsingen. Det arbeides med flere tiltak for å styrke dalens omdømme, noe den nye kulturminneguiden for Groruddalen er et godt eksempel på. Europeisk samarbeid Sammen med fem europeiske byer deltar kommunen ved Groruddalssatsingen i et Eurocities -prosjekt om integrert byfornyelse/byutvikling. Hensikten er å dele erfaringer, særlig i forhold til hvordan man velger ut områder som trenger byfornyelse, levekårs- og miljøforbedringer og hvilke erfaringer man har med ulike arbeidsmetoder innefor disse temaene. Prosjektet startet opp høsten 2009 og skal avsluttes i løpet av Hovedmål og organisering Det langsiktige hovedmålet er bærekraftig byutvikling og synlig miljøopprustning i Groruddalen med bedre livskvalitet og levekår. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes. Groruddalssatsingen ledes av et årlig Politisk møte der stat og kommune møtes, Samarbeidsutvalget for Groruddalen og programgrupper for de fire programmene Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet er nedfelt i en 4-årig strategiplan og det skal løpende utarbeides ettårige handlingsprogram for informasjon. Arbeidet er styrket bl.a. gjennom en utvidet satsing på sosiale medier, kanal på YouTube hvor 5

5 kapittel 2 Programgruppenes arbeid 6 Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen

6 7

7 2.1 Program 1 Miljøvennlig transport i Groruddalen Oslo kommune og Samferdselsdepartementet ved Statens vegvesen og Jernbaneverket samarbeider om programmet som ledes av Samferdselsetaten. Hovedmålet for Program 1 er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen. Mål og tiltak I Program 1 arbeides det med å nå målet om bedre miljø langs veinettet gjennom tiltak for å øke trafikksikkerheten som bygging av fortau og planlegging av miljøprioritert gjennomkjøring. På veinettet vil noen av de viktigste tiltakene være støyskjermingstiltak på utsatte strekninger, som i Brobekkveien. I forhold til målet om bedre kollektivtransporttilbud er det etablert et tverrgående busstilbud og bedre tilgjengelighet til flere stasjoner på Linje 5. For å nå målet om sammenhengende gang- og sykkelveinett er det planlagt stekningsvise gang- og sykkelveier og bygget gangbru på Furuset som gir økt trafikksikkerhet for myke trafikanter og bedre forbindelse mellom områder. Hovedstrategier og videre arbeid Programgruppe 1 vil i 2010 gjennomføre tiltak for å gjøre transportsystemet i Groruddalen mer miljøvennlig. Eksempler er arbeidet med å oppruste T-banestasjonene og bedre tilgjengeligheten som fortsetter i Vi vil også arbeide videre med viktige strekninger i gang- og sykkelveinettet, som bygging av deler av traseen langs E6 og planlegging av strekninger langs Tvetenveien. I programgruppen blir det tilrettelagt for at innspill fra bydelene blir inkludert i arbeidet med å prioritere tiltak over både ordinære og ekstraordinære budsjetter. I tillegg bidrar programgruppen til at informasjon om tiltak deles mellom statlige og kommunale etater og mellom etatene og bydelene. Finansiering Byrådet i Oslo kommune fordelte i februar mill kr til Program 1 av kommunens ekstraordinære midler til Groruddalssatsingen. For 2010 ble dette nivået opprettholdt. Over det ordinære kommunale budsjettet ble det avsatt 27 mill kr til satsingen i 2009 og budsjettet er på 9,5 mill kr i Staten har gjennom handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan i 2009 avsatt rundt 251 mill kr til Miljøvennlig transport i Groruddalen og 217 mill kr i Programgruppen vil også bidra til å koordinere planer i Groruddalen og skape synergi mellom tiltak finansiert gjennom ordinære og ekstraordinære budsjetter. Vi vil arbeide aktivt for at mellomstore prosjekter (her definert som prosjekter med kostnader i størrelsesorden mill kr) skal igangsettes og gjennomføres. Et virkemiddel for dette er å satse på å gjøre tiltak klare til gjennomføring ved å støtte planarbeidet, slik at det vil være enklere å få finansiering til disse tiltakene gjennom ordinære budsjetter. 8

8 Eksempler på ferdigstilte tiltak Bygging av støyskjerm i Brobekkveien Bygging av to støyskjermer langs Brobekkveien ved Kryssveien og nord for Norddalveien ble ferdigstilt høsten Støyskjermene er ca. 60 meter lange og 3 meter høye. Tiltaket skjermer utearealene til nærmere 300 beboere. Total byggekostnad er ca. 2 mill kr. Etterarbeider med beplantning utføres våren Sykkelveirute Rv 4 Grorud senter - Bånkall Gang- og sykkelveien ble bygget på nordvest siden av Trondheimsveien over 4,3 km. Strekningen binder sammen eksisterende gang-/sykkelveier i Nittedal og langs Trondheimsveien fra Grorud til Sinsenkrysset. Det er dermed åpnet for sykling gjennom hele dalen langs Trondheimsveien uten å måtte krysse denne. Standarden er som på de eksisterende strekningene. Prosjektet ble behandlet som dispensasjon fra gjeldende regulering og kom derfor raskt i gang. Kostnaden for prosjektet er rundt 8 mill kr. Prosjektet bidrar til bedre trafikksikkerhet ved å gi syklister og gående et sammenhengende og sikkert tilbud. Det har vært mye positiv respons fra syklister etter åpningen høsten Strakstiltak Stovner tryggere gang-/sykkelvei og opprydding av område Sommeren 2009 ble området ved Fossum kirke og Stovner senter rustet opp og forskjønnet av Samferdselsetaten i samarbeid med Bydel Stovner. Bydelen har bidratt med delfinansiering som ledd i at tiltaket også er definert som møteplasstiltak innenfor Program 3. Folk i området har fått en tryggere gangvei og en trivelig uteplass. Den tidligere parkeringsplassen er tilsådd og det tillates ikke kjøring på gang- og sykkelveien. Arealet er opparbeidet med kantstein, beplantning og benker som gir mulighet for opphold. Tiltaket bidrar til å heve standarden og områdets attraktivitet. Totale kostnader var ca. kr Støyskjerm i Brobekkveien. Foto: Inge-Lise Pettersen Oppgradert gang- og sykkelvei på Stovner. Foto: Inge-Lise Pettersen 9

9 2.2 Program 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Oslo kommune og Miljøverndepartementet samarbeider om programmet som ledes av Friluftsetaten. Hovedmålet for Program 2 er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett, og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes. Hovedstrategier og tiltak Strategiene i Program 2 er å utvikle Alna som en blågrønn streng gjennom dalen, opparbeide turveier og friområder som binder sammen grønnstrukturen på langs og tvers av dalen, samt å sikre og tilrettelegge kulturminner for aktiv bruk og tilrettelegge for fysisk aktivitet. På langs av dalen er flere barrierer fjernet, blant annet ved Haugenstua og Bryn, Leirfossen åpnes og Alnastien er snart ferdig skiltet og kan åpnes til sommeren. Vann- og avløpsetaten arbeider kontinuerlig med å bedre vannkvaliteten i Alna. På tvers av dalen er strategien å etablere tre-fire sammenhengende akser eller belter fra Lillomarka til Østmarka der tiltak ses i sammenheng med åpne bekker, dammer og elvefar, kulturminner og bedre adgang til idrettsanlegg og friområder. I 2009 ble grønnstrukturen og turveissystemet i tverrforbindelsen Grorud Furuset ferdigstilt, bl.a. med åpning av den nye kulturparken på Furuset. Mulighetsstudie for tverrforbindelsen Lindeberg Rødtvet ble sluttført. som gir bedre muligheter for miljøvennlig transport, fysiske og sosiale aktiviteter. Finansiering I 2007 og 2008 var tildelingen av ekstraordinære midler til Program 2 til sammen 49,35 mill kr. Tildelingen i 2009 var 39,9 mill kr der de statlige og kommunale bidragene var på henholdsvis 30,4 og 9,5 mill kr. Totalsum for rapporteringsåret 2009 er 89,43 mill kr, av disse midlene er 18 mill kr annen finansiering, 39,9 mill kr Groruddalsmidler og 31,48 mill kr overførte midler fra Ved årsskiftet var 28,42 mill kr regnskapsført. De resterende 61 mill kr er bundet opp i prosjekter og avtaler og er overført til 2010-budsjettet. Videre arbeid og faglig grep Programgruppen vil videreføre arbeidet som ble satt i gang i forrige periode, men legge større vekt på tiltak nær og i boligområdene. I perioden ble det gjennomført en rekke tiltak i dalbunnen. For å få til bruk av disse områdene må vi i neste periode fokusere mer på tiltak som kan bidra til å binde sammen dalbunn og dalsider, blant annet ved å bryte de langsgående barrierene som baner og motorveier utgjør. Programgruppen vil også iverksette temporære tiltak og arrangementer for å gjøre tiltakene bedre kjent og mobilisere beboerne til å bruke nye anlegg og tilbud som sykkel-, turveier og grønnstrukturer. En Akergård som møtested i hver bydel er en vellykket strategi. Gårdene Årvoll i Bjerke, Bånkall i Grorud, Nedre Fossum på Stovner og Tveten gård i Alna utvikles stadig som bedre møtesteder med en rekke aktiviteter. En bydelspark i hver bydel er en ny strategi fra 2009 med prosjektering av Bjerkedalen park og Grorud park. Linjeparken på Stovner og Verdensparken på Furuset er også under utvikling med støtte fra Program 3. Bydelsparkene kan bli viktige møtesteder og aktivitetsområder i drabantbyene. Gjennom satsingen og over etatenes ordinære budsjetter åpnes nye elvestrekninger, turveinettet suppleres, og nye leke- og idrettsanlegg etableres, noe 10

10 Eksempler på ferdigstilte tiltak Furuset kulturpark Furuset kulturpark ble bygget høsten 2008 og våren 2009 på kirketomten mellom Furuset kirke og Furuhuset. Prosjektet har kostet 6,1 mill kr og er finansiert gjennom Groruddalssatsingen. Den gamle gårdsdammen til Ulsholt gård ble gjenskapt og tilplantet med vannliljer og vegetasjon rundt vannkanten. Dammen ligger i et område som er tilrettelagt for utflukter og måltider i det grønne. Her er det plantet blomstrende trær, løkblomster og satt ut grillplasser og møbler. Det er også bygget en drikkefontene ved dammen. Turvei D9 kommer opp gjennom skogen og krysser parken. Turveien har fått belysning og nytt grusdekke. Det er også etablert et sauebeite der sauene har fått drikkevann og egen løe. Det er laget en populær turveisløyfe rundt sauebeitet. Parkens bumerke er et utsiktstårn plassert på parkens høyeste punkt. Fra toppen av tårnet er det vid utsikt over Groruddalen. Parken ble åpnet av byråd for miljø og samferdsel Jøran Kallmyr og statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen 27. mai Kulturhistorisk veiviser Byantikvaren har i samarbeid med Oslo museum, Grorud historielag og Bydel Grorud utarbeidet en kulturhistorisk veiviser til kulturminner i Groruddalen. Veiviseren er på 160 sider og er inndelt i 5 geografisk områder. Hovedvekten er lagt på kulturminner fra moderne tid, men også de mer tradisjonelle kulturminnene, som for eksempel Akergårdene, er representert. Et kart hvor kulturminner er tegnet i tredimensjonalt perspektiv inngår også i Veiviseren. Målet med utgivelsen er å formidle kunnskaper om nærmiljøets historie og kulturhistoriske verdier først og fremst til beboerne, men også andre interesserte. Veiviseren med kulturkart, som er trykket i eksemplarer, er distribuert gratis til alle husstandene i Groruddalen og skal deles ut på biblioteker og i bydelsadministrasjoner. Prosjektet er finansiert er Miljøverndepartementet, Byantikvaren, Oslo museum og Bydel Grorud. Den kulturhistoriske veiviseren ble lansert på Veitvet senter 17. mars 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og byrådsleder Stian Berger Røsland. Furuset kulturpark. Foto: Roy Tjomsland Illustrasjon: Byantikvaren 11

11 2.3 Program 3 Bolig-, by- og stedsutvikling Oslo kommune og Kommunal- og regionaldepartementet ved Husbanken samarbeider om Program 3 som ble ledet av Plan- og bygningsetaten til og med Programmet er nå delt i to; Programgruppe 3A Områdeløft og stedsutvikling ledes av en bydelsdirektør fra Programgruppe 3B Områdeplanlegging og byutvikling skal ledes av Plan- og bygningsetaten. Hovedmålet for Program 3 er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt. Hovedstrategier og tiltak I 2009 ble tiltakene i Program 3 gjennomføret innenfor tre hovedstrategier: Områdeløft, bomiljøtilskudd og attraktive møteplasser. Områdeløft er en helhetlig satsing innenfor et geografisk avgrenset område med særskilte levekårsutfordringer. Områdene som er valgt ut av bydelene til å være innsatsområder er Veitvet-Sletteløkka (Bydel Bjerke), Romsås (Bydel Grorud), Haugenstua (Bydel Stovner) og Furuset (Bydel Alna). Bomiljøtilskudd er en støtteordning for å stimulere opprustning av boliger og bomiljø utenfor områdeløftene. Attraktive møteplasser er en satsing for å skape gode møteplasser også utenfor de utpekte innsatsområdene. Tiltak innenfor denne strategien flyttes i 2010 til Program 2, med unntak av tiltak som fremmer gode møteplasser i lokale sentre. Hovedstrategiene for Program 3 i det videre arbeidet vil være 1. områdeløft, 2. bomiljøtilskudd og 3. områdeplanlegging. Områdeløftene har i 2009 bidratt til å nå målene om å utvikle gode møteplasser, lokal ledelsesutvikling og å utvikle gode bo og oppvekstmiljøer gjennom totalt elleve ferdigstilte tiltak. I 2009 ble blant annet tre større tiltak gjennomført: Sneglehuset, Veitvetparken og Svarttjern. Gjennom bomiljøtilskuddet ble det gitt støtte til 39 tiltak for opprusting av fellesarealer og bygninger og bedre belysning. Det er ferdigstilt 5 tiltak under strategien attraktive møteplasser. Disse er Bjerke nærmiljøsenter, Vestbyveien lekeplass, Stovner parken, Mitt moderne kulturminne og Kunst og kultursti. Tiltakene har 12 gitt gode resultater i forhold til miljøopprustning, økt aktivitet og tilrettelegging for møteplasser på tvers av alder og kulturell bakgrunn. Videre er det blitt gjennomført tiltak som har bidratt til å nå mål om å bygge lokal stedsidentitet og tilhørighet blant befolkningen. Både bydelene og fagetatene rapporterer at samarbeidet er blitt bedre i forhold til utvikling, planlegging og gjennomføring av fysiske tiltak. Men det er fortsatt knyttet utfordringer til å finansiere større tiltak og til situasjoner der det er store sprang mellom bydelenes mål og etatene og private eieres vurderinger av tiltakene eller til gjennomføringskapasiteten. Finansiering I 2009 ble det fordelt totalt 48 mill kr til Program 3. Av disse ble 5 mill kr tildelt av Oslo kommune og 43 mill kr over statsbudsjettet. Både de statlige og de kommunale tildelingene er ekstraordinære midler til Groruddalssatsingen. Tildelingene på 48 millioner for 2009 ble fordelt på de tre strategiene: Områdeløft, Bomiljøtilskudd og Attraktive møteplasser med henholdsvis 24,4, 13,4 og 8 mill kr. Totalt budsjett for 2010 er på samme nivå som i Fornøyde barn på åpning av Sneglehuset. Foto: Roy Tjomsland

12 Eksempler på ferdigstilte tiltak Sneglehuset Sneglehuset aktivitetspark åpnet 24. september Parken har fått sitt navn fordi den er utformet som et sneglehus - en spiral som omkranser en rund, flat arena. Parken inneholder en rekke klatreog balanseapparater og et utkikkstårn. Oppbyggingen svinger seg fra bakkenivå i en halvsirkel og hever seg opp til ca. 3,5 meter over bakken. Med etableringen av parken har beboerne fått en flott møteplass og nye muligheter for utendørs aktiviteter. Sneglehuset er et samarbeidsprosjekt mellom Friluftsetaten og Bydel Stovner. Prosjektet ble bygd med Friluftsetaten som tiltakshaver. Etaten har i tillegg til å etablere Sneglehuset rehabilitert fotballbanen i området og opprustet turveien på Rommensletta. Kunst- og kultursti langs Alnaelva I samhandling mellom kunstnere og beboere er det gjennomført to temporære kunstprosjekt knyttet til identitet, sted og historiefortelling. Kunstprosjektene ble åpnet 17. september 2009 i forbindelse med elvevandring langs Alna, med eget arrangement under Trondheimsveiens bruhvelv, som vil inngå i den framtidige Grorudparken. Prosjektene har på en god måte bidratt til mål om bygging av lokal tilhørighet. I det ene prosjektet Bypass inviterte kunstneren Helen Eriksen skoleklasser og beboere i Groruddalen til å delta. Gjennom beboernes sosiale nettverk lokalt og internasjonalt, samlet kunstneren inn tekstiler som ble brukt til å dekorere trær ved Alnaelva. Treet står som et symbol for det lokale og globale. I kunstnerne Ingrid Lønningdal og Ebba Moi sitt prosjekt Wherever Water Flows samarbeidet ungdommer med kunstnerne om å utvikle en serie lysskilt som ble plassert på utvalgte steder langs elveløpet. Under Trondheimsveiens bruhvelv ble det skapt en temporær scene som ble brukt til konserter under lysvandringen. Forestilling under Trondheimsveiens bruhvelv. Foto: Synnøve R. Bøgeberg 13

13 2.4 Program 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Oslo kommune og Barne- og likestillingsdepartementet ved IMDi samarbeider om programmet som ledes av en bydelsdirektør. Hovedmålet for Program 4 er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø, og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom å utvikle samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole også etter at satsingen er over. Hovedstrategier og tiltak Arbeidet innenfor programmet spenner over en rekke felt knyttet til befolkningens leveforhold i Groruddalen. Tiltakene skal bygge opp under delmål som omhandler temaer som barnehage, skole, arbeidsmarked, helse, kultur samt frivillig sektor. I satsingens tre første år har arbeidet innenfor Program 4 hatt et hovedfokus på barn og unges oppvekstvilkår. En rekke tiltak er ment å virke sammen i en tiltakskjede som følger barna fra barnehagealder og videre i skoleløpet. Tiltak som Gratis kjernetid, Språkløftet, Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass og Utvidet skoledag skal bidra til å sikre at alle barn i Groruddalen er godt rustet for å klare seg bra i videre utdanningsløp. Tiltak som Ungdomsfyrtårn og Hellerud skole som realfagssenter retter seg mer mot ungdom og skal gi unge mulighet til å utvikle og utforske sine talenter og interesser. Flere tiltak som Norskoffensiv i Groruddalen, Gratis kjernetid og Språkløftet gir også tilbud til mange av foreldrene til barn i barnehage og skole. Tiltakene griper i hverandre og gjør det mulig å vurdere behovene og gi tilbud til familiene som helhet. I tillegg til innsatsene rettet mot barn og unges oppvekstvilkår gjennomføres det tiltak knyttet til arbeid og kvalifisering (NAV Ung 16-24), folkehelse (ett prosjekt i hver bydel) og frivillig sektor. Bydelene påtar seg gjennom tiltakene Idrettsprosjekt, Kulturtiltak og Frie midler en rolle som tilrettelegger og samarbeidspartner overfor frivillige aktører i lokalmiljøene. Bydelene opparbeider seg et stadig bredere kontaktnett lokalt og bidrar til et mangfold av aktiviteter og tilbud. Erfaringer og faglig grep De første årene konsentrerte bydeler og skoler mesteparten av sin innsats om å få tiltakene i gang og å etablere en organisasjon rundt tiltakene. I 2009 var dette på plass og oppmerksomheten rettes nå i større grad mot de mulighetene som ligger i å se de ulike tiltakene i sammenheng. Gjennom tiltak som Gratis kjernetid og Språkløftet jobbes det både for å styrke barnehagenes pedagogiske arbeid og for å utvikle gode overgangsordninger for barna i forbindelse med skolestart. Barnehager og skoler samarbeider om dette og har uttrykt ønske om å styrke det faglig baserte samarbeidet ytterligere. Bydelene opplever også at tett kontakt med brukere i forbindelse med mange tiltak parallelt, gjør at man lettere kan rekruttere på tvers av tiltak og henvise videre til et bredt spekter av tilbud og tjenester. Bydelene rapporterer også om at når noen først har benyttet seg av ett tilbud fører dette til at de aktivt etterspør nye tilbud. Arbeidet med blant annet Gratis kjernetid og språktilbudet Norskoffensiv i Groruddalen har vist at for de gruppene som ofte er vanskeligst å nå, har det stor effekt å kunne tilby tjenester lokalt. Det å tilby tilrettelagte norskkurs lokalt fremheves som en av suksessfaktorene for Norskoffensiv i Groruddalen. Arbeidet med Gratis kjernetid har også vist at barnehagetilbud nær hjemmet er av stor betydning for at de minst tilgjengelige brukergruppene skal takke ja til barnehageplass. Finansiering For Program 4 ble det i handlingsprogrammet for 2009 satt opp en prioritering av tiltak innenfor en ramme på om lag 72 mill kr, der de statlige og kommunale bidragene var på henholdsvis 56,1 og 15,5 mill kr. 14

14 Eksempler på tiltak Gratis kjernetid i barnehage Gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer er etablert for å gi alle barn gode sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart. Gode norskkunnskaper oppfattes som en forutsetning for å lykkes videre i livet. Tiltaket gjennomføres i alle bydelene i Groruddalen og inneholder elementene refusjonsordning, rekruttering av barn som ikke går i barnehage, språkstimulering for barn, kompetanseheving for ansatte, foreldreveiledning og språktilbud for foresatte. Målet for skolesatsingen er at læringsresultatene på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslogjennomsnittet. Den statlige kartleggingsprøven i lesing på 2. trinn viser at skolene i Groruddalen er på god vei til å nå dette målet. Tiltaket har også ført til at langt flere barn i førskolealder går i barnehage nå enn tidligere. Ved utgangen av 2009 var andelene 4- og 5-åringer som gikk i barnehage i Groruddalen på henholdsvis 87 og 93 prosent. Bydelene har fått et godt grep om arbeidet med rekruttering av barn til barnehage. Arbeidet er tidkrevende, men det har gitt gode resultater. STORK Groruddalen Tiltaket STORK Groruddalen gjennomføres i bydelene Bjerke, Grorud og Stovner og retter seg mot alle gravide kvinner. Man antar at kvinner fra det indiske subkontinent og noen afrikanske land har en høyere forekomst svangerskapsdiabetes enn andre nasjonaliteter. Dette representerer en stor helserisiko for mødre og barn. Alle gravide får et forsterket tilbud i svangerskapet og barseltiden på helsestasjonene for å fremme god helse. Tiltaket har vært knyttet opp til et eksternt forskningsprosjekt der man gjennom tiltaket samler inn data om gravide kvinner. Kartleggingen har ført til funn både ved hjelp av blodprøver, intervju og ultralyd som har gjort det mulig å iverksette målrettede og forebyggende tiltak. Noen av disse hadde sannsynligvis ikke blitt oppdaget, dersom de ikke hadde deltatt i prosjektet. Tilbakemelding fra kvinner som deltar i forskningsdelen er at i intervjusituasjonen skapes det refleksjoner som gjør at de stiller flere spørsmål og at det har gitt dem økt kunnskap med hensyn til både kosthold og fysisk aktivitet. Barnehagene benytter en rekke språkstimulerende metoder i arbeidet. Det jobbes parallelt med å utvikle ny kompetanse hos personalet i bruk av ulike metoder. Bydelene gjennomfører kursing av ansatte. To bydeler har ansatt egne språkpedagoger med ansvar for å veilede og følge opp språkarbeidet i barnehagene. Det tilbys egne tilbud til foreldre i alle bydelene, med både språkkurs og foreldreveiledningskurs. Gratis kjernetid i Bydel Stovner STORK Stovner Begge Foto: Tom Gustavsen 15

15 KAPITTEL 3 Ekstraordinær tiltakspakke i Groruddalen Regjeringens tiltakspakke som var et virkemiddel mot finanskrisen, ble vedtatt i Stortinget 13. februar 2009, og 30 mill kr ble bevilget til en egen tiltakspakke som ledd i Groruddalssatsingen. Foruten å styrke sysselsettingen skal innsatsen rettes mot to hovedformål: Fullføre sammenhengende tur- og sykkelvei fra Vestli/Stovner til Oslo sentrum og utvikle grønnstrukturen Rydde næringsområder og bedre tilgjengeligheten til miljøvennlig transport Resultater av tiltakspakken Fem tiltak, som utgjør ca 6 mill kr, er rapportert ferdig ved årsskiftet. De øvrige fullføres i 2010 da prosjektering, anbudsprosess og avtaler med grunneiere krever sin tid. Som tabellen viser vil beboerne i Groruddalen få hevet standard på mange turveier og oppholdsarealer, langs Alna eller på tverrforbindelser ned mot denne, samt til holdeplasser på T-bane og jernbane. Sysselsettingseffekten vil bli på totalt 220 månedsverk, eller omlag 20 årsverk. 20 mill kr ble avsatt til det første formålet og 10 mill kr til det andre. Hellerud stasjon er under oppgradering. Stasjonen får nye trapper, gangveier og beplantning. Foto: Roy Tjomsland 16

16 3.1 Fysiske forbedringer i den blågrønne strukturen Etatene søkte om 52 mill kr til 27 tiltak. I samarbeid med byrådsavdelingene ga Miljøverndepartementet et tilsagn om 20 mill kr til fem etater 20. mars Status i gjennomføringen av prosjektene ved årsskiftet 2009/2010 er: Nr Tiltak Ferdig a 4b m ny turvei (D16) ved Tvetenveien (fra Alnabru mot Østmarka) Turvei langs Alnaelva på Rommensletta (rehabilitering av turvei og ballbane) Utsiktspunkt langs Alna ved Bryn (opprydding av forurenset grunn) Sluttføring av turvei D10 langs Fossumbekken (manglende lenke 200m) Turvei D10 langs Alna ved Terminalveien (forbedring av gangbru over Alna) Oppgradering av Årvolldammen (asfaltsti, benker, dusjplass, murer, gjerde, fundamenter, drenering) Total kostnad mill kr Tiltaksmidler mill kr Mai Juni April Des Nov Des 2009/ Månedsverk 6 7 Oppgradering Hellerud T-banestasjon (nye gangveier, 20 p-pl, planter, oppussing) Gang- og sykkelvei på Ammerud (asfalt og rekkverk) Aug Des Gang- og sykkelvei på Stovner (asfalt) Jun Gang- og sykkelvei på Haugenstua (asfalt og kantstein) Jun Gang- og sykkelvei på Vestli (asfalt og kantstein Gang- og sykkelvei på Haugerud (asfalt og kantstein) Undergang (Rv4) ved Veitvet (oppussing, belysning, kunstnerisk utsmykk) Grorud Park (planlegging, prosjektering, oppstart anlegg) Juli 2010 Aug Des Ukjent, ferdig ca SUM 20 mill

17 3.2 Aksjon vakrere Groruddal Miljøverndepartementet har bevilget 10 mill kr til et spleiselag med næringslivet og kommunen, for å rydde næringsområder i dalbunnen og bedre tilgjengeligheten til miljøvennlig transport. Midlene er øremerket to typer tiltak: å få bedre orden på utemiljøet i dalbunnen skaffe bedre atkomster fra bedriftene til stasjoner og holdeplasser for kollektivtransporten, til sykkelveier og turveier i grønnstrukturen. En styringsgruppe med deltakere fra Oslo kommune, Miljøverndepartementet, LO Oslo og NHO Oslo Akershus fordeler midlene og vil rapportere om resultater og erfaringer. Samferdselsetaten i Oslo kommune (SAM) leder samarbeidet og forvalter midlene. Aksjonen gjennomføres i samarbeid med kommunens ryddeaksjon Rusken. Det har tatt tid å organisere samarbeidet med kommunen og næringslivet, men en rekke tiltak er satt i gang: Arbeidslag i de fire bydelene er rekruttert fra arbeidsledig unge i samarbeid med NAV. Lagene skal drive kontinuerlig rydding i sine bydeler fra april 2010 Uryddige områder i Groruddalen er kartlagt. SAM har invitert 8 bedrifter som er vist i kartleggingsrapporten til samarbeid. 3 av disse har allerede ryddet sine områder og 3 vil rydde til våren. Det er organisert et samarbeid mellom 4-5 bedrifter ved Alnabruterminalen om rydding på deres områder fra våren Rydderuter avklares i samarbeid med bydelene, Rom Eiendom og Jernbaneverket om tiltak langs hovedbanen og i grøntområder langs turveiene. Arbeidslagene vil ta seg av disse rydderutene. SAM har gitt tilsagn eller varsel om midler i tråd med styringsgruppas fordeling Informasjonsbrosjyre er utarbeidet om ulike typer skjermingstiltak og prisnivå Det skal settes opp varselskilt på utsatte områder med info om hvor avfall kan leveres Aksjon vakrere Groruddal skal bidra til å forbedre arbeidsmiljøet og bedriftenes miljøprofil, nærmiljøet og dalens omdømme som helhet. Gjennom denne aksjonen ønsker vi at næringslivet, de ansatte, bydelene og organisasjoner vil delta i et felles løft for å bedre miljøet og skape en vakrere Groruddal. 2 mill kr i overførte midler fra 2009 og 4 mill kr fra Program 2 vil bli utlyst til nye tiltak våren Jernbaneverket vil foreta en storopprydding langs hovedbanen på strekningen Bryn Høybråten våren 2010 sammen med Aksjonen og de nevnte arbeidslagene. Tagging skal fjernes på 10 underganger og broer i løpet av sommeren 18 Vakkert langs Alnaelva. Foto: Synnøve R. Bøgeberg

18 19

19 kapittel 4 Arbeidet i bydelene Linderud gård. Foto: Geir Hindahl 20

20 21

21 4.1 Bydel Alna Erfaringer og utfordringer Arbeidet har i 2009 har brakt flere gjennombrudd, spesielt i Program 3. Erfaringer i enkelte prosjekter har imidlertid vist at det fortsatt er behov for bedre kunnskap og kapasitet i egen organisasjon. Tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å oppnå gode resultater. Dette er en utfordring både innen egne tjenester, utad mot etatene og mot befolkningen. Bydelen har gode erfaringer som deltaker og premissgiver i programgruppenes arbeid. Samarbeidet med etatene og mellom Programgruppe 1, 2 og 3 har i 2009 utviklet seg i positiv retning. Bydelens betydelige størrelse og kompleksitet er utfordrende, men det er også bydelens styrke og grobunn for kreativitet og muligheter. Dette krever at bydelen er tilpasningsdyktig og bevisst på når det er viktig og nødvendig å ta hensyn til ulikheter. Bydelen har gjennomført flere prosjekter med god oppslutning fra lokalbefolkningen. Alnaskolen har vært en sentral bidragsyter i gjennomføringen av arrangementene. Opprustingen av Ellingsrudåsen senter ble ferdigstilt i Lokale krefter må berømmes for selv å ha maktet å gjennomføre prosjektet med støtte fra Groruddalssatsingen. Hovedutfordringen på Furuset er å utvikle Furuset senterområde i tråd med de gode innspill som har fremkommet i forhold til framtidig boligbygging, senterutvikling, blågrønn struktur og samferdselsløsninger. I samarbeid med Plan- og bygningsetaten utvikles en områdeplan for Furuset. Det er en utfordring å videreføre initiativene bydelen har tatt for å ruste opp lokalsentrene som nå ikke har samme prioritet i satsingen som før. Det blir vanskelig å mobilisere lokalt, dersom man ikke kan vise at det skjer en utvikling. Samarbeidet mellom bydelene og etatene I programgruppene har det vært en god erfaringsutveksling mellom bydelene og etatene, og bydelen viser spesielt til gode strategiske, prinsipielle drøftinger og faglig utdyping i Program 1 og 2. I noen prosjekter har bydelen hatt direkte kontakt og nært samarbeid med ansvarlige etater, med positiv erfaring. Bydelen fremhever samarbeidet med Plan- og bygningsetaten om utviklingen på Furuset. Faglige og geografiske helhetsgrep Fra 2. halvår 2009 har bydelens Enhet for kultur og lokalsamfunn overtatt ansvaret for koordineringen av satsingen og arbeidet med Program 1, 2 og 3. Bydelen har lagt stor vekt på å forankre prosjektene i linja og knytte an til resultatenhetenes kjerneoppgaver. Innsatsen overfor barn og unge, herunder samlet språkarbeid, har hatt førsteprioritet. Medvirkning Medvirkningsprosesser med beboere og lokale organisasjoner har vært gjennomført i arbeidet med Furuset senterområde, Verdensparken og attraktive møteplasser. Samarbeidet med borettslagene på Furuset er videreutviklet og prosjektet Bo sammen har blitt en stor suksess. Områdeløftet på Furuset med en helhetlig og samordnet satsing i område- og senterutvikling, er en fornuftig arbeidsform som bør videreføres i andre steder i bydelen. Bydelen skal således i 2010 sett i gang områdeutvikling i Lindebergområdet. 22

22 Eksempler på gjennomførte tiltak i Bydel Alna Ellingsrudåsen senter Ellingsrud velforening igangsatte i 2002 et prosjekt som skulle snu en negativ spiral ved å sette fokus på muligheter for ny og kreativ utvikling av nærsenteret. Med økonomisk støtte fra beboere, næringsdrivende, OBOS og Groruddalssatsingen fullførte velforeningen i 2009 oppgraderingen av senterets uteområde basert på et skisseprosjekt fra Tiltakene har gitt nytt liv til senteret og er blitt svært godt mottatt av beboerne. Bo sammen er en del av Områdeløft Furuset. Prosjektet har som målsetting å etablere bedre relasjoner mellom beboerne og styrene i borettslagene. Beboerne skal få et eierforhold til borettslaget utover sin egen leilighet, og beboerne skal føle en tilhørighet til området der de bor. Kursopplegget var ferdig utarbeidet høsten 2008, og i 2009 ble det gjennomført kurs for 42 styremedlemmer i borettslagene, senere har 54 kursledere fått opplæring. Ved årsskiftet var det gjennomført samlinger for beboere i 3 av de 11 borettslagene som deltar. Alnaskolen startet opp i 2008 og er et opplæringsprogram for unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet. Målet er å styrke og videreutvikle lokale fellesskap og fritidstilbud gjennom aktivt å rekruttere og utvikle unge lokale ledere og ledertalenter. Prosjektet skal gi de unge nødvendig kompetanse til å ivareta aktuelle funksjoner og roller på en god måte. Alnaskolen driftes av Furuset Idrettsforening og inngår i bydelens områdeløft. Youngslunden på Teisen På oppdrag fra bydelen gjennomførte IN BY i en mulighetsstudie for området Teisen- Fjellhus-Ulven med vekt på tema som møteplasser, grønnstruktur, trafikkløsninger og trafikksikkerhet, luft- og støyforurensning. Oppdraget resulterte i en tiltaksplan med 25 prioriterte tiltak. Et av tiltakene er Youngslunden som skal utvikles til en stor folkepark. Arbeidet er startet og parken ferdigstilles i juni Deltakere på Alnaskolens sommeraktiviteter. Foto: Ellen Willadsen 23

23 4.2 Bydel Bjerke Bydelen opplever nå et bredere og mer forpliktende samarbeid med etatene enn før. Beboerne tar initiativ og engasjerer seg i kulturlivet. Erfaringer og utfordringer Endringen i befolkningssammensetningen går svært raskt, særlig i deler av bydelen. Bydelen har fått større dybdekunnskap om disse endringene. Den nye befolkningssammensetningen gir utfordringer både i satsningen og for bydelens tjenester, men dette gjelder også for byen som helhet. Forståelsen for nødvendig utviklingsarbeid må økes i bydelens tjenesteapparat. Endringen med nye grupper beboere fører også til at kulturlivet blomster igjen med etablering av nye aktiviteter. Men de ulike gruppene driver i stor grad hver for seg. Det er derfor nødvendig å etablere brobyggende aktiviteter. Særlig i det utvalgte fokusområdet Veitvet/Sletteløkka har bydelen lagt vekt på å utvikle sterkere nettverk på tvers av gruppene. Det er skapt store forventninger til hva satsningen kan løse av utfordringer. Selv om mye er realisert, viser det seg at det tar tid fra initiativ til gjennomføring. For å løse noen av bydelens større miljømessige utfordringer, er man avhengig av større grep (realisering av Tungtransportplan og Fossumdiagonal) som ligger utenfor satsningen. Samarbeidet bydel og etater Samarbeidet er inne i en særdeles positiv utvikling. Bydelen har bygd opp egen fagkompetanse og opplever å bli hørt på med større respekt og forståelse. I programgruppene har etatene og bydelene fått en større forståelse for hverandres roller. Gjennom konkrete prosjekter utvikles samarbeidet. Utfordringen er imidlertid at bydelen også blir avhengig av at etatene har kapasitet til å holde framdriften. Bydelen har fortsatt behov for å styrke dialogen med enkelte etater. 24 Faglige og geografiske helhetsgrep Bydelen har tatt initiativ og samarbeider med Samferdselsetaten og Plan- og bygningsetaten for å få til et helhetsgrep for Veitvetveien. Aktuelle etater og private aktører trekkes med i arbeidet. Stedstilhørigheten og identiteten er svak på Sletteløkka. I boligsameiet er det 31 prosent utleieleiligheter. En tredjedel av beboerne er under 20 år, og området har den største tettheten på barn under 4 år i Oslo. Bydelen tar et helhetlig grep om det fysiske og sosiale bomiljøet. Mange deltakere på kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse, bor i området. I et samarbeid mellom tjenestene og satsingen utvikles deltakerne til å bruke sine ressurser inn i området også i organisasjonslivet. På Veitvet-Sletteløkka er det over 60 aktiviteter i uka. Det er stor etterspørsel etter lokaler til nye aktiviteter, og behovet både for brobyggende aktiviteter og kursing i drift av organisasjoner er stort. Batteriet avholdt tre kurskvelder i høst. Det Chilenske kulturhus, som leier Veitvetsalen er pusset opp. 25 brobyggende arrangementer er gjennomført og 411 frivillige har deltatt i planlegging. Verdien av frivillig innsats er anslått til 10 mill kr. Medvirkning Medvirkning står høyt på dagsorden i alle prosjekter. I områdeløftet er lokal prosjektgruppe, Stikk innom-kontoret og samarbeid med organisasjonslivet om arrangementer, viktige tiltak. I de store prosjektene har brukermøter / medvirkningsmøter reell innflytelse på utforming og valg av løsninger. Stikk innom er viktig for å sikre medvirkning uavhengig av språkbarrierer. Her kan beboere komme også utenom de formelle møtene. Glade barn leker i Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen

24 Eksempler på gjennomførte tiltak i Bydel Bjerke Veitvetparken 25 år etter lansering av park i villniset bak Veitvet skole, foretok byråd Merete Agerbak-Jensen åpning av Veitvetparken. Etter utrettelig engasjement med folkemøter og dugnader fra beboere, skole og bydel, sto prosjektet gryteklart ved oppstart av Groruddalssatsingen. Gjennom et samarbeid mellom Idrettsetaten, Friluftsetaten, bydelen og Veitvetparkens venner har området fått en flott park med volleyballbane, bål- og grillplass og lekeområde med dyreskulpturer i tre. Utescenen på Veitvet kulturhus (sfo) er godt integrert i helheten. Og beboerne er strålende fornøyde. Bjerkedalen bydelspark Det umulige kan bli mulig med Groruddalssatsingen i Bjerkedalen. En 38 mål stor gressørken med bekk i rør og tørrlagt dam, kan bli en oase lokalt og for byen. Parken skal legge til rette for rekreasjon og opplevelser og gi området et imageløft. Hovinbekken skal gjenåpnes gjennom parken og vil gå i naturlige stryk med kulper og kanal og badedam nederst. Sentralt i parken legges det opp til en møteplass med terrasse, ballplass og skøytebane. Et generøst stisystem planlagt etter universell utforming går gjennom parken. Vegetasjon skal gi opplevelser hele året. Belysning skal gjøre parken trygg og samtidig gi stemning til paviljong, vann og landskap. Forprosjektet er gjennomført i samarbeid med Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten og med innspill fra beboere i området. Det er utarbeidet en etappeplan for gjennomføring av parken over tre år. Første etappe med gjenåpning av bekken starter i Hovinbekken er en av Oslos ti bekker som skal åpnes. Med etableringen av bekken og parken vil nok en brikke i byens blågrønne strategi være på plass. Parken vil inngå i et viktig grøntdrag i byen. Plan for Bjerkedalen Park Utarbeidet av Dronninga Landskap 25

25 4.3 Bydel Grorud Erfaringer og utfordringer Bydel Grorud har gjennom Groruddalssatsingen og da særlig via områdeløftarbeidet på Romsås, erfart en betydelig entusiasme og engasjement blant befolkningen på mulighetene som Groruddalssatsingen gir i lokalmiljøene. Dette engasjementet gjenspeiles også på den lokalpolitiske arenaen hvor Bydelsutvalget er en viktig samarbeidspart og premissleverandør. Leder og nestleder i Bydelsutvalget har i 2008 deltatt i den lokale prosjektgruppen for områdeløftet med observatørstatus. Fra og med 2009 har leder i BU deltatt som medlem i prosjektets styringsgruppe. Erfaringene de første årene har gitt oss, har resultert i at bydelen i 2010 skal fokusere enda mer på beboermobilisering innenfor områdeløftet. Bydelens samspill med næringslivet har så langt vært lite. Dette har mange årsaker. Fra kommunen sentralt er det ikke blitt gitt klare utfordringer og invitasjoner til næringslivet i Groruddalen på behovet og ønske om samarbeid. Bydelen har gjennomført flere prosjekt i samarbeid med lokalbefolkningen. Oppslutningen har vært god. Det største prosjektet som ble gjennomført i 2009 var Svarttjernparken. Parken åpnet 23. juni. Det er gjennomført tiltak for å bedre badevannskvalitet og oppgradering av området rundt. Det har vært samarbeidet med FRI, VAV og lokalbefolkningen Svarttjerns venner. Samarbeid mellom bydelene og etatene I programgruppene har det vært gode erfaringsutvekslinger mellom bydelene og etatene. Det spesielle er at bydelen foreslår og får vedtatt fysiske tiltak som andre aktører (etater) i etterkant skal stå ansvarlige for. Dette stiller store krav til samarbeid mellom aktørene i alle faser av foreslåtte og vedtatte tiltak. I 2009 har dette samarbeidet utviklet seg i en positiv retning, da alle har blitt mer bevisste på behovet for samarbeid, rolleavklaringer og driftsfølgevirkninger av tiltak som skal eller er gjennomført. Som en konsekvens av Groruddalssatsingen får bydelene en rolle som samfunnsutvikler. Dette er en rolle bydelene ikke har i utgangspunket slik Oslo kommune er organisert, men som Bydel Grorud ønsker å ha. Faglige og geografiske helhetsgrep Bydel Grorud er i god gang med å implementere resultater fra Groruddalssatsingen inn i bydelens ordinære virksomhet. Koordinerende prosjektleder for satsingen er fast representert i bydelsdirektørens lederteam og rapporterer direkte til bydelsdirektør. Lederteamet er styringsgruppe for bydelens arbeidet med satsingen. På denne måten er satsingen gitt stor legitimitet som har gjort det mulig å trekke med seg bydelens ordinære virksomhet i rollen som samfunnsutvikler. Opprusting av Vestbyveien idrettsplass og lekeplass ble ferdigstilt Dette var i nært samarbeid med Friluftsetaten og tre borettslag i nærmiljøet. Ferdigstillelse av tiltakene rundt Steinbruvann er beregnet til høsten Dette gjøres i samarbeid med Friluftsetaten og handikapforbundet. Grorudparken og Grorud idrettspark er de største prosjektene i fremtiden. Her er det fremlagt et omforent forslag til løsning for felles fremdrift av begge prosjektene. Samarbeidspartnerne her er Vann- og avløpsetaten, Friluftsetaten, Byantikvaren, Plan- og bygningsetaten og det lokale idrettslaget. Planene er også godt forankret blant politikerne i Grorud bydelsutvalg og lokalbefolkningen. 26 Erling Lae og Magnhild Meltveit Kleppa fikk æren av å åpne «nye» Svartjern iført badeender. Foto: Roy Tjomsland

26 Eksempler på gjennomførte tiltak i Bydel Grorud Badevann og parkmessig opparbeiding av Svarttjern Svarttjern ligger midt inne i boområdet på Romsås, men i den senere tid har bading i tjernet blitt frarådet grunnet høyt bakterieinnhold. Prosjektet hadde som mål å tilrettelegge for stabilt badevann og at området rundt Svartjern skulle bli omgjort til park. Prosjektet har ført til at kvaliteten på badevannet igjen er god nok til at man kan bade i tjernet og at det er etablert moderne park fasiliteter i området rundt. Fasilitetene er bygget i tråd med prinsippet om universell utforming. Parken var svært godt besøkt sommeren 2009, også av folk utenfor Romsås. Vestbysletta lekeplass/idrettsplass Vestbysletta borettslag har ved hjelp av tilskudd fra bydelens frivillighetsmidler og egne midler helt siden 1997 opparbeidet og driftet lekeplassen. Siden den gang har det vært utbygging i området med nye leiligheter i Bekkenstenveien og rekkehus / småhus på platået rundt lekearealet. Det ligger skole i direkte tilknytning til området. Lekeplassen og lekeapparatene var nedslitt. Det er nå opparbeidet møteplass med tilbud om lekeapparater, fotballøkke, skileik, akebakker og tilrettelegging for at folk i nærmiljøet skal kunne etablere isflate på vinteren. Lekeplassen ble sluttført i Det er blitt gitt mange positive tilbakemeldinger på resultatet av prosjektet lokalt. Parken har også fått positiv omtale i VG og OBOS-bladet. Den har gitt stolthet til området, og lokalbefolkningen har bidratt til å forhindre forsøpling og forringing av badevannet. Prosjektet har bidratt til å nå målet om å skape aktive møteplasser for hele befolkningen og lokal miljøopprustning på Romsås. Det er etablert en trasé for skileik i vinterhalvåret og BMX-sykling i sommerhalvåret. To områder er ryddet av beboerne i nærmiljøet og er velegnet for aking. Rundt grusbanen er det felt en del trær som resulterte i utvidelse av arealet. Selve banen er oppgradert ved at den er planert og påført et nytt toppdekke. Det er etablert en hoppegrop og tilrettelagt for å kunne lage skøytebane i vinterhalvåret. Dette kommer i tillegg til det eksisterende fotballmiljøet. Badeparken ved Svarttjern fikk etter åpningen 23. juni 2009 kallenavnet «Playa del Romsås». Foto: Roy Tjomsland 27

27 4.4 Bydel Stovner Erfaringer og utfordringer Bydel Stovner erfarer at tiltak innen de ulike programområdene har ulike utfordringer. Felles for alle er at bydelens innspill til tiltak må ha god forankring i bydelen administrativt, lokalpolitisk og samsvare med innbyggerønsker, da dette er avgjørende for ulike typer medvirkning. Den største utfordringen har kanskje vært medvirkning, fordi dette fordrer tett oppfølging fra den enkelte prosjektleder. Samarbeid mellom bydeler og etater Bydel Stovner finner at der tiltak berører andre etater, er tidlig kontakt, god dialog og nært samarbeid vesentlig for en løsningsorientert planlegging, gjennomføring og bærekraft/drift etter ferdigstillelse. Faglige og geografiske helhetsgrep Bydel Stovner har gjennom satsingen hatt som mål at tiltak må kunne etableres i flere av programmene, og derved gi et geografisk helhetsgrep. Et eksempel på dette er oppgradering av udisponerte veigrunn i Fossumveien som har ligget brakk i snart 40 år. I Program 1 er det under bygging gang-/sykkelvei (SAM). I Program 2 og 3 er det under planlegging park og gang/sykkelvei (FRI, SAM og Bydel Stovner). I samme område ligger også delbydelene Stovner, Rommen og Fossum. På bakgrunn av FAFOs levekårundersøkelse ønsker bydelen at dette skal være et nytt område for områdeløft (Program 3 og 4). Her ligger også Tusenårsstedet hvor SAM, FRI og Bydel Stovner gjorte et felles fysisk løft (Program 1 og 3), for opprusting av parkanlegget og fikk bilene bort fra plener og gangveier. Lokal organisering Bydel Stovner har valgt en modell der Groruddalssatsingen er godt forankret både lokalpolitisk og i tjenesteapparatet. Det ble fra oppstart etablert en Lokalpolitisk komité (LPG) som behandler saker i satsingen, samt at politikere deltar i prosjektgruppen for Områdeløftet på Haugenstua. Bydelsdirektøren er administrativt ansvarlig. Det er ansatt en egen koordinator med ansvar for bydelens satsing på områdeløftet. Ut over dette benyttes ansatte i tjenestene som delprosjektledere. Dette innebærer at spesielt Plan- og utviklingsenheten og Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø må disponere andel av faste stillinger til oppgaver innen Groruddalssatsingen. Medvirkning Bydel Stovner legger vekt på medvirkning på alle plan i sine tiltak innen Groruddalssatsingen. Eksempel er Stovner Entertainment som beskriver ungdommens medvirkning slik: Det at ungdom har hatt mulighet til å bli med, starte grupper innen ulike dansegenre og deltatt aktivt i hele prosessen har vært vesentlig for å lykkes. «En lysere hverdag» på Haugenstua. Foto: inge-lise Pettersen 28

28 Eksempler på gjennomførte tiltak i Bydel Stovner Tusenårsstedet Tusenårsstedet er en av bydelens sentrale parkanlegg. Byantikvaren utførte arkeologisk registrering av området i Fysisk opprustning på et delområde ble gjennomført i regi av Samferdselsetaten i samarbeid med Friluftsetaten og bydelen. Tiltaket kom på plass etter sterkt ønske fra beboere, samt private og offentlige etater som ønsket opprydning i området som følge av negativ utvikling. Beboere gav i anleggsperioden og etter ferdigstillelse svært positive tilbakemeldinger. Utemøbler med benker og søppelkurver, ny beplantning med kantstein og rekkverk bidro til å sikre universell utforming. En lysere hverdag I 2009 ble det bygget nytt lysanlegg langs gangog sykkelveien Oldtidsveien i samarbeid mellom borettslagene, Bydel Stovner, Hafslund Nett AS, Samferdselsetaten og Statens vegvesen Region Øst. Utforming er basert på en lysplan for Haugenstua og medvirkning fra befolkningen. Lysanlegget skal bidra til økt trygghet, identitet og trivsel, gi et estetisk løft og redusere følelsen av barrierevirkninger fra Østre Aker vei. Det har vært utfordrende å få alle etater og aktører til å prioritere prosjektet tidsmessig og få aksept for en spesialbelysning som prøves ut i dette prosjektet. Ungdomsfyrtårnet Stovner Entertainment dans Stovner Entertainment har utviklet seg til en gigantforestilling. Den har vært gjennomført 3 år på rad med 80 ungdommer på scenen. Medvirkningsprosessen har vært et av suksesskriteriene i dette prosjektet. Ungdommene har hatt muligheter til å oppsøke vårt dansefyrtårn The Planet med ideer og ønsker om å danse. Ungdom med ulik alder, ferdigheter og initiativ har kunnet bidra ut fra sitt ståsted og ønske. De har deltatt i temavalg, koreografering, og praktisk tilrettelegging. Sammen med en klar og visjonær ledelse, har prosjektet fått en ønsket utvikling der deltagelsen er stor og fungerer som en naturlig og nødvendig drivkraft i prosjektet. «Dansens dag» på Stovner. Foto: Bydel Stovner 29

29 kapittel 5 Evalueringer og erfaringer 5.1 Følgeevaluering av områdeløftene i Groruddalen Econ Pöyry gjennomfører følgeevaluering av helhetlige områdeløft for Husbanken. Den første rapporten i 2008 fokuserte på følgende funn: Områdeløftene hadde skapt betydelig entusiasme i nærmiljøene og en del tiltak var realisert. Bydelene hadde imidlertid utfordringer med å involvere representanter for innvandrerbefolkningen og utvikle gode samhandlingsrelasjoner med kommunale etater. Mange tiltak på annen manns grunn ga ofte følgekostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold med betydelige utfordringer for bydelene. Evaluator anså at organiseringen av satsingen ikke var godt nok tilpasset utfordringene og identifiserte behov for bedre forankring og koordinering av områdeløft. I rapporten gis det flere anbefalinger, blant annet følgende: Ny avtale om områdeløft bør bestå av tre parter og ha en lengre tidshorisont Nytt koordinerende forum for områdeløft Endrede rutiner for arbeidet med handlingsplanene Økt forankring av enkelttiltak og handlingsplanene Mer enhetlig rapportering for områdeløftene Mer samarbeid mellom bydelene. I 2009 ble det arbeidet med å endre føringer og rammebetingelser for områdeløft. Formålet var å tydeliggjøre målene, sikre bedre styrings- og samarbeidsformer, vurdere organiseringen, rutiner og systemer, samt forankring og samhandling mellom aktørene. En arbeidsgruppe ( 4+4 ), utredet styrking av områderettet arbeid og ga følgende anbefaling: Innføre prinsipper for organisering og styringsdokument for områderettet arbeid i Groruddalen Styrking av områdeløft i Groruddalen med bakgrunn i levekårsutfordringer Initiere områdeplanlegging i Groruddalen med behov for særskilt samordnet planarbeid mellom stat og kommune. Politisk møte 2009 vedtok å styrke områderettet arbeid, se omtale i kap 6.4. Følgeevalueringen i 2009 var begrenset til å se på områdeløftenes betydning for bydelenes rolle som lokalsamfunnsutviklere. Ikke minst om det legges til rette for varige effekter av satsingen, med effekt etter at områdeløftene opphører. Det ble sett på hvordan: Bydelene, Plankontoret og Husbanken informerer om områdeløftene og tilrettelegger for samhandling Områdeløftene er forankret hos lokalpolitikerne og bydelene tilrettelegger for samhandling mellom dem Husbankens observatører kan bidra i arbeidet lokalt. 30

30 «Bydelene har styrket sin kompetanse og kapasitet innenfor samfunnsplanlegging og prosjektstyring og samspillet med etatene og i prosjektene er blitt bedre over tid.» Selv om det er fokusert på utfordringer, påpekes i rapporten en rekke eksempler på prosesser, samhandling og enkelttiltak som har vært vellykket. Positive resultater fra områdeløftene er imidlertid ikke dokumentert systematisk, men det vises til annen dokumentasjon fra bydelene og Plankontoret. Ansvarsdelingen for lokal samfunnsutvikling mellom bydelene og Oslo kommune sentralt blir i rapporten vurdert som en utfordring for bydelene i Groruddalen. Bydelene mangler en rekke av de virkemidlene som en "vanlig" kommune ville hatt. Dette begrenser bydelenes muligheter til å bidra aktivt som lokal samfunnsutvikler sammenlignet med andre norske kommuner. Evaluator fant at informasjon på bydelenes hjemmesider hadde store hull, noe som kan føre til utfordring for samhandling om områdeløftene. Videre hadde forankringen hos lokalpolitikere og samhandling et forbedringspotensial. Dette varierte noe mellom bydelene. Rollen til Husbankens observatører i satsingen ble funnet krevende, men observatørene ble sett på som en stor ressurs av bydelene. Det har lenge vært usikkert om områdeløftene skal videreføres ut over I rapporten påpekes at en rask avklaring om dette er svært viktig og med betydning for hvordan områdeløftene skal prioritere i Følgeevalueringen skal vare ut Evaluator vil høsten 2010 gjennomføre en ny datainnsamling og rapportering etter samme opplegg som i 2008 og Fokus for arbeidet i 2010 er per i dag ikke bestemt. 5.2 Følgeevalueringen av satsingen Følgeevaluering av satsingen startet i desember 2008 og utføres av Asplan Viak og Agenda AS. I første periode av evalueringen ble arbeidet i programgruppene fulgt tett, det ble arrangert verksteder og gjennomført to evalueringer på tiltaksnivå. Det ble også gjort en foreløpig evaluering av helhetlig styring og organisering av satsingen på bakgrunn av intervjuer med sentrale aktører. To hovedaktiviteter i andre periode har vært å evaluere bydelenes rolle i satsingen 1, og skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass 2. Det siste temaet er dokumentert i egen delrapport, og tiltaket ble valgt ut fordi det representerer nye samarbeidsformer mellom skolen, Utdanningsetaten og bydelene. Bydelene har en svært sentral rolle i satsingen, men er i utgangspunktet innrettet som driftsorganisasjoner. Gjennom arbeidet med satsingen har de fått oppgaver som går utover denne rollen, som prosjektledere og initiativtakere innenfor planlegging og gjennomføring av fysiske og sosiale tiltak, senterutvikling og flere andre typer tiltak. Gjennom disse oppgavene utfordrer bydelenes rolle i satsingen den etablerte ansvarsfordelingen i kommunen. Forskernes inntrykk er at bydelene har mestret sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Tilbakemeldingene fra etater og byrådsavdelinger peker i samme retning. Bydelene har styrket sin kompetanse og kapasitet innenfor samfunnsplanlegging og prosjektstyring og samspillet med etatene og i prosjektene er blitt bedre over tid. Bydelenes rolle som lokal samfunnsutvikler er blitt forsterket gjennom satsingen, men er samtidig ikke blitt tydelig forankret i Oslo kom- 1 Gjennom evalueringen av bydelene rolle ble det valgt ut fire prosjekter som eksemplifiserer deres arbeid med Groruddalssatsingen: 1.Byggeren, 2.Bydel Stovner, 3.Språkløftet, Bydel Grorud, 4.Stikk innom -kontoret på Veitvet, Bydel Bjerke Utvikling av Furuset sentrumsområde, Bydel Alna 2 Dokumentert i egen delrapport om blant annet nye samarbeidsformer mellom skolene, Utdanningsetaten og bydelene. 31

31 «Forskerne mener at prosjektorganiseringen som er valgt har klart å forene lokalkunnskap og lokalt engasjementet med den kompetansen som etatene besitter på en konstruktiv måte, til beste for satsingens mål og realisering» mune for øvrig. Derfor er det usikkert om bydelenes endrede rolle vil gjøre seg gjeldende også etter at satsingen tar slutt. Forskerne mener at prosjektorganiseringen som er valgt har klart å forene lokalkunnskap og lokalt engasjementet med den kompetansen som etatene besitter på en konstruktiv måte, til beste for satsingens mål og realisering. Men det har tatt tid å utvikle de samhandlingsmønstrene som har gjort at dette fungerer. Det er holdepunkter for å si at prosjektorganiseringen, med tverrfaglig samarbeid og en rekke møte- og beslutningsarenaer (Samarbeidsutvalget, programgrupper og prosjektgrupper) har fungert godt for å gjennomføre satsingens aktiviteter. Organiseringen bidrar til at relevant fagkompetanse fra mange ulike aktører, er konstruktivt for fastsetting av satsingens innhold og gjennomføring. Utfordringen forskerne ser er todelt. Den første er å videreutvikle de positive erfaringene i det videre arbeidet. Den andre er hvordan positive nye arbeidsmetoder og erfaringer kan institusjonaliseres som mer permanente ordninger? Å finne gode svar på dette spørsmålet bør stå sentralt fremover, parallelt med å forbedre prosessene med gjennomføring. Dette er viktig, ikke minst for å følge opp de forventningene som er skapt på bydelsnivå om økt deltakelse i lokale utviklingsprosesser, som på lang sikt kan påvirke miljø og leveforhold i Groruddalen. I løpet av den andre halvårsperioden 2009 gjennomførte forskerne en elektronisk spørreundersøkelse blant alle involverte i satsingen. Deres overordnede vurdering er at resultatene fra spørreundersøkelsen bekrefter at den valgte organiseringsmodellen i hovedsak er hensiktsmessig for gjennomføring, oppfølging, erfaringsutveksling og læring i satsingen. Samtidig bemerkes at satsingens mål er svært ambisiøse og det kan derfor stilles spørsmål ved om partene kan realisere disse målene ved hjelp av de midlene som stilles til rådighet, de tiltakene som gjennomføres og den organiseringen som er valgt. Det er ifølge Asplan og Agenda innlysende at ambisjonene til Groruddalssatsingen fordrer tverrfaglig samarbeid mellom kommunale og statlige fagetater, og at ressursene i satsingen kun representerer 32 begrensede bidrag til å kunne nå de overordnede målene. En bærekraftig utvikling av Groruddalen inkluderer langsiktig planlegging av vegsystem, kollektivtransport og byutvikling som krever helt andre investeringsrammer enn de som settes av gjennom satsingens budsjetter. Utvikling av gode areal- og transportplaner vil kunne skape transformasjonsmuligheter og en dynamikk som kan bidra til langt større endringer i betingelsene for miljø og levekår i Groruddalen de neste 20 årene, enn det satsingen har mulighet for. Det er derfor viktig å få til et godt samspill mellom satsingen og planleggingen av den overordnete transport- og byutviklingen som skjer i andre prosesser. Følgeevalueringen av Groruddalssatsingen går nå inn i sin tredje og avsluttende periode og vil se nærmere på utvalgte medvirkningsprosesser og sluttføre tiltaksevalueringen av senterutviklingsprosjektene. Hovedoppgaven i denne perioden blir sammenfatning og analyse av de funn som er gjort og utarbeidelse av sluttrapport, som skal gi anbefalinger og føringer for det videre arbeid med satsingen. 5.3 Midtveisevaluering Som omtalt i Årsmelding 2008 vil det bli gjennomført en midtveisevaluering av satsingen i Et sentralt tema i dette arbeidet vil bli å vurdere effekten av ulike tiltak innenfor satsingen. Gutt fra Veitvet SFO leker med ny treskulptur i Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen

32 33

33 kapittel 6 Oppfølging av vedtak i Politisk møte og veien videre Vedtakene fra Politisk møte 21. april 2009 er gjengitt i punktlisten under, som utdrag fra referat av 20. mai Oppfølging, status og perspektiver i arbeidet er belyst nedenfor. «- Bydelenes politiske ledelse inviteres til å oppnevne en felles representant til Samarbeidsutvalget for Groruddalen. - Oslo kommune og Miljøverndepartementet vurderer om Politisk møte kan arrangeres tidligere på året i Ny årsmelding fra arbeidet legges fram for Politisk møte 2010, handlingsprogrammene rulleres og oppdaterte tiltakslister legges fram samtidig. - Politisk møte godkjente Årsmelding 2008, de fire årsrapportene for 2008 og handlingsprogrammene for 2009 som grunnlag for det videre arbeidet. - Omtalen av punkt 1-3 i kap 5 i Årsmeldingen (Årvollvedtaket) ble tatt til etterretning. - Punkt 4. Større vekt på områderettet arbeid og stedsutvikling i kap 5 ble behandlet særskilt: Anbefalingene fra 4+4 gruppen fikk tilslutning fra Politisk møte, bortsett fra anbefalingen om å velge ut nye områder for områdeløft. Et forslag til politiske føringer i forhold til gruppens anbefalinger ble omdelt og fikk møtets tilslutning. (Pkt 1-3 forkortet her, se hel tekst under kap 6.4). 1. Prinsipper for organisering og styring 2. Områdeløft 3. Områdeplanlegging Samarbeidsutvalget for Groruddalen legger disse føringene til grunn for sitt videre arbeid med å styrke områderettet arbeid innenfor Groruddalssatsingen.» Oppfølging av administrative saker Leder av bydelsutvalget for Alna, Knut Røli, deltar i Samarbeidsutvalget for Groruddalen. Politisk møte 2010 ble søkt avholdt tidligere, men det var ikke mulig grunnet politikernes møtebøker. Årsmelding, handlingsprogrammer og tiltakslister legges fram for Politisk møte Videre oppfølging av det såkalte Årvollvedtaket i 2008 omtales i kap : 6.1 Oppfølging av miljø utfordringer Årsmelding 2008 angir flere tiltak for å nå målene om bærekraftig byutvikling og bedre luftkvalitet i Groruddalen. Nedenfor beskrives kort resultater og status i arbeidet, samt enkelte forslag for 9 miljøtiltak: 1 Gods på bane øker betydelig Godstrafikken over Alnabruterminalen økte med ca 80 % fra 2002 ( TEU 1 ) fram til 2009 ( TEU), hadde en liten nedgang siste år, men er nå på vei opp igjen. Reguleringsplanen for samlasterområdet ble overlevert Oslo kommune mars 2009 og ble behandlet av bystyret i februar Planen legger til rette for mer effektiv utnytting av samlasterterminal og atkomsarealer. Jernbaneverket planlegger å doble kapasiteten på selve jernbaneterminalen. Fase 1 er mest omfattende og legger til rette for å øke kapasiteten til 1,1 mill TEU. I tillegg til ombygging av deler av selve Alnabruterminalen omfatter 1. byggetrinn tiltak på hele strekningen mellom Lodalen og Haugenstua, kfr. også Disse tiltakene har konsekvenser for lokalmiljø, byutvikling og blågrønn struktur og de må konsekvensutredes og behandles reguleringsmessig TEU er et standardbegrep for en 20 fots container

34 «Statens vegvesen og Samferdselsetaten vil samarbeide om en sterkere satsing på sykkel i Groruddalen for å få bedre sammenheng og standard på nettet» 2 Satsing på kollektivtransport Oslo har hatt et trendbrudd i utvikling av transportmiddelfordelingen. I 2009 økte antall påstigende på all kollektivtransport i Oslo med 5,3 %. Bussen hadde størst vekst. Bilbruken gikk ned med 2,9 %. Kollektivtrafikken står nå for 42 % av alle motoriserte reiser i Oslo. T-banens Linje 5 Grorudbanen har fått oppgraderte utestasjoner og Ruter har videreført høy frekvens her. Doble avganger planlegges også på Linje 2 Furusetbanen senere. En forlengelse av Linje 2 til A-hus er prioritert i Oslopakke 3. Linje 5 og Ringen skal knyttes sammen gjennom den såkalte Lørensvingen som er under planlegging. Gjennom arbeidet med planprogram for Breivoll-/Alnabruområdet studeres løsninger for framtidig banebasert kollektivsystem som vil kunne gi langt bedre kollektivbetjening i dalbunnen og knytte sammen hovedbanen, Linje 2, 5 og Ringen. Ruter vurderer å utrede en slik mulig tverrgående T-banelinje i Groruddalen. 3 Sterkere satsing på sykkel Av samlet hovedsykkelveinett i Groruddalen på 45 km gjenstår det å bygge ut vel 12 km, altså vel en fjerdedel. Hovedsykkelveinettet er ferdig skiltet siden Noen strekninger mangler sykkeltiltak, andre steder er standarden for lav og bør utbedres. Samferdselsetaten arbeider i tillegg med å etablere et mer finmasket sykkelveinett. Statens vegvesen og Samferdselsetaten vil samarbeide om en sterkere satsing på sykkel i Groruddalen for å få bedre sammenheng og standard på nettet. Et bedre nett, sammen med aktivitetstiltak burde gjøre det mulig å øke den lave andelen interne sykkelreiser i Groruddalen, i samferdselsplanen beregnet til 7 %. 4 Sammenhengende grønnstruktur og tur/ sykkelveinett Østre tverrdrag med turvei Grorud Ellingsrud, jfr. opplevelseskart, åpnet 2007 og blir stadig mer brukt. Midtre tverrdrag Rødtvet - Lindeberg er ferdig utredet og enkeltprosjekter planlegges for gjennomføring. Akergårdene videreutvikles som viktige møtesteder langs tur/sykkelveinettet. Alnastien i dalbunnen fra Grorud og Vestli til Gamlebyen er snart sammenhengende og vil bli ferdig skiltet av Friluftsetaten for åpning sommeren Åpning av elver Hølaløkka ble åpnet i 2005 og det neste tiltaket er åpning av Leirfossen våren Grorud Park nær Ammerud er under planlegging, et tiltak som vil øke bruksverdien av grønnstrukturen langs Alna betydelig. Det arbeides med flere bekkeåpninger som Hovinbekken i Bjerkedalen, Vesletjernbekken og Julsrudbekken ved Byggeren. Vedtatt Reguleringsplan for terminalområdet på Alnabru og gjenåpnet elv i grønnstruktur, viser at ca 170 m av Alnas løp lukkes og ca 1130 m nytt elveløp planlegges åpnet med pumpeløsning. Etter at det er blitt usikkert om hvordan Alnaelva åpnes forbi Alnabruterminalen, ligger det største potensialet for å utnytte Alnaelvas muligheter på Breivoll og ved Grorud Stasjon. Begge prosjektene er avhengige av omfattende planprosesser der statlig infrastruktur og byutvikling må ses i sammenheng og der åpning av elva bør ligge som et premiss, jfr. Områdeplanlegging i kap Kollektivbasert byutvikling rundt knutepunkt Forslag til et formelt planprogram for Breivoll-/Alnabruområdet ble utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Knutepunkt Breivoll er en sentral del av planområdet. Arbeidet ble koordinert tematisk med planprogram utarbeidet av private næringsaktører i området. Begge planprogrammene er utarbeidet for å avklare overordnete rammebetingelser og drøfter hvordan konkret planlegging bør innrettes videre. Sentralt tema er å avklare løsning for framtidig kollektivsystem. Planprogrammene som hadde høringsfrist 15. februar 2010 skal fastsettes i løpet av En mulighetsstudie for Grorud stasjonsområde 2 er utarbeidet som synliggjør byutviklingspotensialer og stedskvaliteter. Det har vært forutsatt at denne analysen skulle bearbeides videre til konkrete reguleringsplaner. Jernbaneverket har gjennom arbeidet med utredning av Alnabru containerterminal imidlertid påpekt behov for nye godsspor og oppstillingsområder mm for jernbanen i Groruddalen, jfr Utredningene viser blant annet nye godsspor østover gjennom Grorud stasjonsområde mot Haugenstua. Foreløpige traseer viser konflikter med byutviklingsløsningene i mulighetsstudien, og det er avklart at det må utarbeides nye mulighetsstudier 2 Se årsmelding 2007, side 10 35

35 som grunnlag for langsiktig knutepunktsutvikling for Grorud stasjonsområde. I tilknytning til Grorud senterområde pågår to tverrfaglige planprosesser; prosjektplaner for Grorudparken - som oppfølging av Alna miljøpark og planlegging av Grorud idrettspark, samt behandling av innsendt planskisse for tomteområdet som ble omfattet av Europan-konkurransen i Her skal det utarbeides planprogram for detaljregulering. Andre muligheter for fortetting ved kollektivtransporten kan være ved Romsås senter, Furuset senter og Haugerud senter, jfr. Europan Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus Den felles areal- og transportplanleggingen ble pålagt av Stortinget, ved behandlingen av Ot.prp. nr 10 ( ) om gjennomføring av forvaltningsreformen. Siktemålet er å etablere en mer koordinert planlegging i Osloregionen. Miljøverndepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er enige om at det i fellesskap utarbeides regionale strategier i en bred medvirkningsprosess. Deretter følger lokal og regional høring og behandling i annen halvdel av Etter høring, skal regional strategi og planprogram endelig vedtas av Oslo bystyre og Akershus fylkesting i løpet av vinteren Deretter skal den regionale strategien godkjennes av regjeringen. Planarbeidet kan derfor startes opp i første halvdel av Planprogram utarbeides parallelt, og vedtas endelig i fylkestinget og bystyret. Utviklingen av transportsystem og utbyggingsmønster i Oslo, Groruddalen, på Romerike og i Akershus generelt vil ha avgjørende betydning for hvor store trafikkmengder som vil krysse grensen mot Akershus og passere gjennom Groruddalen. En kollektivbasert utbygging i hele korridoren vil kunne redusere biltrafikken og miljøulempene for Groruddalens befolkning. Andre viktige tiltak for bedre miljø i Groruddalen er generell styrking av kollektivtransporten, omstrukturering av vegsystemet og demping av miljøulempene fra hovedvegene, blant annet Trondheimsveien. Det anbefales derfor at det innledes en dialog mellom Program 1 og Program 3, ved Programgruppe 3B i Groruddalssatsingen og det pågående plansamarbeidet. Videre bør Groruddalens bydeler, som hver for seg er like store som flere av kommunene på Romerike, få delta i den forestående høringen av forslaget til regional strategi og planprogram. 8 Samarbeid med Framtidens byer og Integrering med ordinær klima- og miljøinnsats Groruddalssatsingen har tydelige miljømål, men satsingen omfatter flere temaer og ressursene til å følge opp miljømålene er derfor ikke tilstrekkelige. For å sikre at disse målene ivaretas i Groruddalen, vil vi i det videre arbeidet være avhengig av at satsingen integreres med statens og kommunens ordinære klima- og miljøpolitikk. Dette bør skje ved at enkelte tiltak innenfor Program 1, 2 og 3 samordnes med tiltak som skal settes i verk i tråd med Byøkologisk program og Framtidens byer. Og ved at staten vurderer hvilke virkemidler som vil kunne bidra til å sikre at miljømålene i Groruddalen nås. Gjennom et tettere samarbeid om miljøforbedringer og ved å integrere eksisterende støtteordinger og virkemidler, vil satsingens miljøprofil tydeliggjøres og flere resultater kan oppnås. Oslo kommune deltar i utviklingsarbeidet med Framtidens byer i samarbeid med flere departementer, der hovedmålet er å redusere klimagassutslippene og forbedre bymiljøet. Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel, som leder kommunens arbeid med Framtidens byer, bes om å ta initiativ til et nærmere samarbeid mellom satsingen og planlagte tiltak innenfor Framtidens byer. 9 Tungtransportplanen for Groruddalen Rapporten Tungtransport i Groruddalen ble ferdigstilt våren 2009 og sendt på høring til deltakerne i arbeidsgruppen høsten Byrådet tar sikte på å avgi saken våren

36 6.2 Oppfølging av trafikk og bymiljø utfordringer Her nevner Årsmelding 2008 at arbeidet er kommet kort, men peker på følgende tiltak for å bedre det fysiske bymiljøet: 1 Styrke næringslivets bruk av miljøvennlig transport Oslo kommune vil samarbeide med Ruter AS for å satse på miljøvennlig transport, rettet mot næringslivet, bl.a. i Groruddalen. Ruter AS gjennomførte høsten 2009 en informasjonskampanje rettet mot ansatte i de om lag 100 største bedrifter på Helsfyr og i Nydalen ansatte mottok særskilte rutehefter og annen informasjon om kollektivtilbudet mellom hjem og arbeidssted. Kampanjens mål var å påvirke ansatte i bedriftene til å velge kollektivtransport til og fra jobb. Samtidig ønsket Ruter å påvirke bruk av kollektivtransport i forbindelse med reiser til og fra møter i løpet av arbeidsdagen. Evalueringen av informasjonskampanjen viser at den ble godt mottatt i målgruppen. 2 Bysykler Samferdselsetaten har startet forhandlinger med leverandør av reklamefinansierte bysykler om utvidelse av ordningen utenfor Ring 2. Det er foreløpig ingen konkrete planer for Groruddalen. 3 Opprydding i dalbunnen i samarbeid med næringslivet Som et ledd i regjeringens tiltakspakke for 2009 har Miljøverndepartementet i samarbeid med Oslo kommune ved Samferdselsetaten startet Aksjon vakrere Groruddal. Hovedmålet er å rydde opp i dalbunnen i samarbeid med næringslivet og bydelene. Se omtale i kap 3. 4 Lokale miljøforbedringstiltak Statens vegvesen (SVRØ) har opplyst at det kan være aktuelt å satse på flere mindre og kortsiktige miljøtiltak innenfor Oslopakke 3 i påvente av mer langsiktige tiltak i Groruddalen. Det foreslås at Samferdselsetaten sammen med SVRØ og bydelene utarbeider en oversikt over enkle tiltak for å redusere miljøulempene fra trafikk. Dette kan både være innspill til videre satsing i Program 1 og innspill til Oslopakke 3. Rute 59 Tonsenhagen-Tveita er opprettet for å gjøre det enklere å reise på tvers av Groruddalen. Foto: Inge-Lise Pettersen 37

37 «Dansen bidrar til kreativitet, skaperglede, deltakelse, frivillig innsats, individuell og kollektiv mestring og setter et tydelig fokus på det praktiske arbeidet med integrering og mangfold» 6.3 Oppfølging av barn og unges oppvekstkår Politisk møte 2008 ønsket Kultur- og kirkedepartementet som en mer sentral aktør i satsingen med sitt ansvar for frivillighet, kultur og idrett. Som rapportert i forrige årsmelding lykkes vi ikke med å oppnå dette. Groruddalssatsingen har tiltak overfor barn og unge innen Program 3 med områdeløft og bomiljøtiltak, innen Program 4 i barnehage og skole og innen Program 2 med grønnstruktur og idrett alt med betydning for bedre oppvekstkår i Groruddalen. Det satses videre på ungdomstiltak i alle de fire bydeler, men det er likevel begrenset hva som gjøres innenfor kultur og frivillig arbeid rettet mot barn og unge gjennom satsingen. Groruddalen har likevel et yrende organisasjons- og kulturliv med stor betydning for barn og unges oppvekstmiljø. Et eksempel på dette er dans som står meget sterkt i Groruddalen og med deltakelse fra mange ulike kulturer. Det er stor aktivitet og bred deltakelse i enkelte områder er oppslutningen større enn i idretten! Det finnes om lag 70 frivillige organisasjoner, inkludert grupper som er organisert gjennom bydelenes tilbud til ungdom, innenfor satsingen. Dansen bidrar til kreativitet, skaperglede, deltakelse, frivillig innsats, individuell og kollektiv mestring og setter et tydelig fokus på det praktiske arbeidet med integrering og mangfold. Det nasjonale tiltaket Dansens dag arrangeres i år for 10. gang og har satt fokus på dans i Groruddalen. Det arbeides med å arrangere Dans på Linje 5, søndag 2. mai som en hovedattraksjon hvor oppmerksomheten rettes både mot dans som kulturuttrykk og den store oppgraderingen som har skjedd på linje 5 det siste året. Et viktig tiltak for omdømmebygging og ungdommens deltakelse. Dans står sterkt i Groruddalen. Foto: Linn Karen Førland og Almedie (midten) 38