SUPPLEMENT TIL KURS I HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Utredning av pasienter med mulig blodsykdom Øystein Bruserud

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SUPPLEMENT TIL KURS I HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Utredning av pasienter med mulig blodsykdom Øystein Bruserud"

Transkript

1 SUPPLEMENT TIL KURS I HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Utredning av pasienter med mulig blodsykdom Øystein Bruserud På grunnlag av en nøyaktig sykehistorie, en grundig klinisk undersøkelse og orienterende laboratorieprøver (f.eks. Hb, SR og urinundersøkelse) vil man ofte kunne identifisere sentrale funn som blir utgangspunktet for videre diagnostikk. Nedenfor blir gjennomgått slike funn som ofte forekommer hos pasienter med blodsykdommer og som kan danne utgangspunkt for videre målrettet diagnostikk. A. HØYE CELLETALL I PERIFERT BLOD Granulocytose (nøytrofile) Differensialdignoser Økning ut over normalområdet x 10 9 /L. Prosent stav- og segmentkjernede av totale leukocytter 45-75% Maligne blodsykdommer: Først og fremst kronisk myelogen leukemi, også andre kronisk myeloproliferative sykdommer (polycytemia vera, essensiell trombocytose, kronisk myelofibrose) kan ha nøytrofili, som regel lett økte og stabile verdier sjelden over 30 x 10 9 /L.. Reaktiv granulocytose: 1. Bakterielle infeksjoner, men også enkelte virusinfeksjoner. 2. Kortikosteroidmedikasjon. 3. Kraftig fysisk anstrengelse (man kan se verdier inntil to ganger øvre normalgrense). 4. Steril inflammasjon ved alle former for vesskader, for eksempel postoperativt. 5. Immunopatier. 6. Regenerasjon etter beinmargsskade. 7. Maligne sykdommer uten beinmargsaffeksjon. 8. Annen alvorlig sykdom eller påkjenning, f. eks. ekstrem dehydrering ved diabetisk ketoacidose. Vurdere beinmargsbiopsi, cytogenetisk eller molekylærgenetisk undersøkelse ved mistanke om KML eller annen kronisk myeloproliferativ sykdom. Eventuelt utredning som angitt for polycytemi eller trombocytose dersom dette forekommer samtidig. Utredning med tanke på reaktiv granulocytose ut fra klinisk mistanke. Leukemoid reaksjon: Dette betyr en kraftig reaktiv granulocytose med så høye verdier at det kan ligne kronisk myelogen leukemi. Årsakene kan være en alvorlig infeksjon, regenerasjon etter beinmargskade eller ikke-hematologisk malignitet med metastaser. Eosinofili Økning ut over øvre normalgrense 0.4 x 10 9 /L, mer enn 8% av leukocyttene er eosinofile. Maligne blodsykdommer: Sjeldne varianter av kroniske myeloproliferative sykdommer, moderat eosinofili ved KML, Løfflers syndrom. Reaktiv eosinofili: 1. Allergi (astma, allergisk rhinitt), inkludert medikamentell reaksjon. 2. Infeksjon med flercellede parasitter, sjelden ved malaria. 3. Lymfomer, spesielt Hodgkins sykdom. 4. Polyarteritis nodosa, Churg-Strauss vaskulitt, sklerodermi. 5. Sjeldne tilfeller cancermetastaser. 6. Reaktiv stigning i etterkant av alvorlige bakterielle infeksjoner. Anamnese og klinisk undersøkelse som utgangspunkt for målrettet diagnostikk.

2 Basofili Basofile granulocytter > 0.1 x 10 9 /L, mer enn 2% av leukocyttene er basofile.. Kroniske myeloproliferative sykdommer spesielt KML, sjelden ved andre former. Reaktiv basofili kan i sjeldne tilfeller sees ved myxødem, tuberkulose, allergiske reaksjoner. Anamnese og klinisk undersøkelse som utgangspunkt for målrettet diagnostikk. Monocytose Økning ut over øvre normalgrense på 0.8 x 10 9 /L. Maligne blodsykdommer: Myelomonocytleukemi. Reaktiv monocytose: - Sent i forløpet av en rekke infeksjoner, f. eks. endokarditt, salmonelloser, mononykleose, virushepatitt, listeriainfeksjon, malaria. - Autoimmune sykdommer. - Som et paraneoplastisk fenomen, f. eks. ved Hodgkins sykdom. Anamnese og klinisk undersøkelse som grunnlag for målrettet diagnostikk. Trombocytose Verdier over normalområdet x 10 9 /L (området kan variere ut fra alder og kjønn). Kroniske myeloproliferative sykdommer (spesielt essensiell trombocytose men også polycytemia vera, kronisk myelogen leukemi og sjeldnere kronisk myelofibrose). Reaktiv trombocytose: 1. Jernmangel. 2. Ikke-hematologiske maligne sykdommer, spesielt i lunger og gastrointestinaltraktus. 3. Inflammatoriske sykdommer spesielt i lunger og gastrointestinaltractus. 4. Infeksjoner, traumer, postoperative reaksjoner, blødning. Eventuelt beinmargsbiopsi, cytogenetisk eller molekylærgenetisk undersøkelse ved mistanke om kronisk myeloproliferativ sykdom. Jernparametre. Annen diagnostikk basert på klinisk mistanke. Polycytemi Normalverdier Hb Kvinner g/100 ml, menn g/100 ml. Polycytemia vera. Sekundær polycytemi: Hypoxi: Hjerte- eller lungesykdom, søvnapnoe, røyking. Andre årsaker: 1. Ektopisk erythropoietinproduksjon (f. eks. nyrecancer). 2. Dehydrering. 3. Relativ polycytemi. 4. Hemoglobinopatier. 5. Dopingbruk (erythropoietin eller anabole steroider). Blodprøver: Leukocyt- og trombocyt-telling, hematokrit (må måles samme dag som prøvetaking for å unngå falskt høye verdier), blodutstryk (makroplater ved polycytemia vera), urat, kobalamin, arteriell blodgassanalyse (eventuelt noninvasiv måling av O 2 - metning), JAK2-mutasjonsanalyse Beinmarg: Eventuelt beinbiopsi eller cytogenetikk ved mistenkt polycytemia vera 2

3 Andre undersøkelser: Urinmikroskopi, rtg. thorax, ultralyd abdomen (spesielt miltstørrelse og nyrepatologi) Lymfocytose, normalverdier Referanseområdet varierer med alder og absolutt lymfocytose defineres som verdier over 9 x 10 9 /L for spedbarn, 7 x 10 9 /L for småbarn og over 4 x 10 9 /L for voksne. T lymfocytter utgjør normalt 60-80%, B lymfocytter 10-30% og NK celler 2-10% av lymfocyttene. T celle populasjonen kan videre deles opp i CD4 + og CD8 + celler som vanligvis har en overvekt av CD4 + celler. En relativ overvekt av CD8 + T celler kan sees ved blant annet HIV infeksjon og aplastisk anemi. Malign hematologisk sykdom: KLL, andre lymfatiske leukemier (f. eks. kronisk prolymfocytleukemi, hårcelleleukemi), maligne lymfomer med leukemisering på diagnosetidspunktet (spesielt mantelcellelymfom). Benign monoklonal B lymfocytose. Monoklonal B celle populasjon med KLLmembranmolekylmønster men med en konsentrasjon som ikke tilfredsstiller KLL kriteriet på >5 x 10 9 /L. Reaktiv lymfocytose: Spesielt virusinfeksjoner (særlig mononukleose og CMV infeksjoner, i sjeldne tilfelle primær HIV infeksjon) gir lymfocytose. Ved mononukleose viser lymfocyttene betydelig pleomorfi: (i) cytoplasmaet veksler fra lyseblått til mellomblått, fra sparsomt til mer rikholdig og ofte med vakuoler; (ii) kjernene er runde eventuelt monocytlignende, modent kjernekromatin, eventuelt med nukleoli). Toxoplasmose kan også gi et mononukleose-lignende bilde med lymfocytose. Kikhoste (pertussis) ledsages ofte av lymfocytose, som regel x 10 9 /l små lymfocytter med grovklumpet kjernekromatin. Blodutstryk. Serologisk og eventuelt PCR-basert diagnostikk av virusinfeksjoner. Ved mistanke om malignitet væskestrømsbasert analyse av molekylmønsteret i lymfocyttene med tanke på å avklare om cellepopulasjonen er (i) monoklonal/malign eller polyklonal/reaktiv; (ii) ved monoklonalitet nøyaktig klassifisering av den lymfoproliferative sykdommen med påvisning av typiske molekylmønster. B. LAVE CELLETALL I PERIFERT BLOD Anemi Normalområde Diagnostiske prinsipp Praktisk diagnostikk Dette avhenger av kjønn og alder, i tillegg er det individuelle variasjoner som gjør at normalområdet er relativt bredt. Hb for den enkelte person er relativt stabilt slik at et fall i Hb til nedre normalgrense for en pasient som alltid tidligere har ligget med verdier ved øvre normalgrense kan være signifikant. De to første trinn i diagnostikken skal være en begrensning av aktuelle diagnoser ved (i) måling av blodindekser med spesielt vekt på MCV (normalområde ); deretter (ii) vurdering av beinmargsfunksjonen ut fra celletelling i perifert blod (retikulocytter, nøytrofile granulocytter, trombocytter). Dette benyttes sammen med anamnese og kliniske funn som et grunnlag for videre målrettet diagnostikk. Medfødte sykdommer er sjeldne årsaker til anemi: Både ved Diamond-Blackfan anemi og ved Fanconis anemi (ofte pancytopeni) har man lave perifere verdier kombinert med nedsatt antall forstadier i margen. Vanligvis skal man utrede årsakene til anemi med tanke på en nyoppstått eller ervervet sykdom og det er da praktisk å prøve å finne sannsynlig(e) årsak(er) ut fra følgende oversikt: 3

4 Praktiske råd 1. Makrocytær anemi (forhøyet MCV) Vanlige årsaker: Vitamin B 12 mangel, folatmangel, myelodysplastisk syndrom. Alle tre kan ha redusert beinmargsfunksjon i form av nedsatte verdier i en eller flere av de tre myeloide cellerekkene (erytrocytter/retikulocytter, nøytrofile, blodplater) Andre årsaker: Alkoholbruk, leversykdommer, hypothyreose. I tillegg kan hemolytiske anemier ha forhøyet MCV dersom man har en kraftig kompensatorisk retikulocytstigning. Medikamenter kan også gi makrocytær anemi, for eksempel cytostatika som hydroxyurea ved kronisk myeloproliferativ sykdom og bruk av azidothymidin ved HIV-infeksjon. 2. Normocytære anemier (normal MCV) Basert på beinmargsfunksjon (celletelling i perifert blod) deles disse i to hovedgrupper: 2a. Hemolytisk anemi: normocytær anemi med god beinmargsfunksjon og kompensatorisk retikulocytstigning (eventuelt økt MCV dersom svært høye retikulocytter, se ovenfor). Hemolyse viser typisk tegn i blodprøver forenlig med erytrocytskade (økt LD og bilirubin, nedsatt haptoglobin) og i tillegg retikulocytstigning dersom pasienten har evne til å kompensere. 2b. Normocytær anemi på grunn av produksjonssvikt (normale eller nedsatte retikulocytter, eventuelt også reduserte nøytrofile og blodplater), dette kan skyldes: (i) aplastisk anemi, for eksempel idiopatisk eller som en medikamentell bivirkning; (ii) nyresvikt; (iii) sekundær anemi på grunn av annen alvorlig eller langvarig sykdom som infeksjon (f. eks. tuberkulose, endokarditt, osteomyelitt), ikke-hematologisk kreftsykdom uten spredning til beinmarg, endokrin sykdom; (iv) sykdommer med beinmargsinfiltrasjon, dette kan inkludere alle former for hematologiske maligniteter, spredning av ikke-hematologisk kreft, granulomer (sarcoidose, miliær tuberkulose), fibrose. 3. Mikrocytær anemi (nedsatt MCV). (i) Jernmangelanemi; (ii) Sekundær anemi, den er som regel normocytær men kan være like under nedre normalgrense for MCV; (iii) bærertilstand av thalassemi. Anemidiagnostikken ut over den initiale klassifisering av sannsynlige årsaker må individualiseres, men følgende generelle råd kan være nyttige: - Anemi er et symptom og ingen endelig diagnose. - Anemi på grunn av myelodysplastisk syndrom kan være makrocytær, normocytær eller i sjeldne unntak mikrocytær. - Sekundær anemi som eneste årsak går som regel ned til Hb 9-10, ved lavere Hb må man vurdere om man har flere årsaker til anemien. - Sekundær anemi kan være første symptom på en ikke-hematologisk sykdom, f. eks. endokrinologisk sykdom eller ikke-hematologisk kreftsykdom. - Erytrocytskademønsteret kan sees ved folat og vitamin-b12 mangel, men pasientene har da ikke evne til å kompensere. Generell produksjonssvikt med lave verdier i alle tre myeloide cellerekker kan også sees ved denne tilstanden. - Tenk alltid på muligheten for blandingsbilder med flere samtidige årsaker til anemi. Dette gjelder spesielt de eldre pasientene med flere sykdommer (for eksempel jernmangel kombinert med sekundær anemi p.g.a. gynekologisk eller gastrointestinal cancer), men kan også gjelde yngre pasienter med for eksempel malabsorbsjon som tilgrunnliggende sykdom. Kombinasjon av jernmangel og vitamin B 12 /folatangel kan da gi en normocytær anemi. Trombocytopeni : 1. Redusert produksjon: Aplastisk anemi, toksisk reaksjon på f. eks. medikamenter, myelodysplastisk syndrom, beinmargsinfiltrasjon av alle typer maligne celler, alvorlig 4

5 : vitamin B 12 og folatmangel. I sjeldne tilfeller kongenitte sykdommer med nedsatt antall forstadier i margen. 2. Økt forbruk/destruksjon: Immunologisk trombocytopeni, trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), HELLP syndrom, HUS, medikament-indusert immunologisk reaksjon, posttransfusjons-trombocytopeni, DIC, hypersplenisme. Nøye anamnese for medikamentbruk og transfusjon. Blodplatetelling i citrat og EDTA blod samt blodutstryk for å utelukke pseudotrombocytopeni. Samtidig nøytropeni og anemi som er på generell produksjonssvikt. Beinmargsutstryk for å se om antall megakaryocytter er økt (kompensering) eller nedsatt (produksjonssvikt), dermed vurderer man om årsaken er redusert produksjon eller økt forbruk, og ut fra dette sannsynliggjør man om platetransfusjon kan forventes å gi en tydelig trombocytstigning av en viss varighet. Morfologiske tegn til beinmargssykdom. Nøytropeni : : 1. Redusert produksjon: Aplastisk anemi, toksisk reaksjon på f. eks. medikamenter eller postinfeksiøst (f. eks. virusinfeksjoner), myelodysplastisk syndrom, beinmargsinfiltrasjon av alle typer maligne celler, alvorlig vitamin B 12 eller folatmangel. Kostmanns syndrom er en sjelden årsak med granulocytopeni med nedsatt antall forstadier i margen. 2. Økt destruksjon: I sjeldne tilfeller autoantistoff, medikament-indusert immunologisk nedbrytning, hypersplenisme. Nøye anamnese for medikamentbruk og transfusjon. Samtidig trombocytopeni og anemi som tegn på generell produksjonssvikt. Beinmargsutstryk for morfologisk vurdering. C. FORSTØRREDE LYMFOIDE ORGANER Lokal lymfeknutesvulst : : 1. Reaktiv glandelsvulst på grunn av infeksjon i drenasjeområdet. 2. Lokal metastase fra tumor i drenasjeområdet. 3. Fjernmetastase fra andre cancere, f. eks. supraclavikulær metastase fra mammacancer eller intraabdominal cancer. 4. Lokal lymfoproliferativ sykdom. Differensialtelling av leukocytter i perifert blod, senere eventuelt lymfeknutebopsi (finnålsaspirasjon fra lymfeknute har ingen plass ved lymfomdiagnostikk). Generell lymfeknutesvulst : : 1. Infeksjoner. 2. Lymfoproliferativ sykdom. Infeksjonsdiagnostikk: Serologi (f.eks. monospot, HIV antistoff, toxoplasmose-serologi) eller PCR diagnostikk (f.eks. diagnostikk for HIV, CMV og EBV infeksjon). Hematologisk diagnostikk: Celletelling i perifert blod, blodutstryk, sternalpunksjon, lymfeknutebiopsi. Bildediagnostikk: Kartlegging av eventuell glandelsvulst intrathorakalt og retroperitonealt. Palpabelt forstørret milt : : 1. Lymfoproliferativ sykdom, spesielt lavgradig maligne. 2. Kronisk myeloproliferativ sykdom. 3. Portal hypertensjon. Infeksjonsdiagnostikk: Serologi eller PCR diagnostikk for EBV og CMV. 5

6 Praktiske råd Hematologisk diagnostikk: Celletelling i perifert blod, blodutstryk, sternalpunksjon, benmargsbiopsi, eventuelt miltpunksjon. Bildediagnostikk: Ultralyd/Doppler av abdomen for å vurdere lever og milt, portvene og miltvene, kollateraler og retroperitoneale lymfeknuter. 1. Hemolyse, infeksjoner, akutt leukemi og aplastisk anemi gir sjelden palpatorisk miltforstørrelse. 2. Massiv miltforstørrelse som når over midtlinjen eller under nivå med umbilicus hos en norsk pasient vil trolig skyldes enten primær myelofibrose, KML, non-hodgkins lymfom i milten eller Mb. Gaucher. D. KLINISKE PROBLEMSTILLINGER Blødningstendens: Infeksjonstendens: Akutt nyresvikt: Aktuelle diagnostiske tiltak kan være telling av leukocytter og trombocytter i blod, blodutstryk, INR, kephotest, fibrinogen, FDP, sternalpunksjon, D-dimer. Aktuelle diagnostiske tiltak kan være telling av leukocytter og trombocytter i blod, blodutstryk, serum-proteinelektroforese, kvantitering av immunglobuliner, HIV-antistoff (senere evt. kvantitering av T-lymfocyttsubpopulasjoner og sternalpunksjon). Sternalpunksjon og serum proteinelektroforese/analyse av lette kjeder utføres som ledd i utredningen med tanke på muligheten for myelomatose eller amyloidose. E. HØY SENKNINGSREAKSJON Normalområde Diagnostisk vurdering Menn under 50 år 2 10 mm, over 50 år 2 20 mm. Kvinner under 50 år 2 20 mm, over 50 år 2 30 mm. Asymptomatisk pasient: SR målt hos asymptomatisk pasient ved rutineundersøkelse vil hos 5 10 % av personene over 40 år ha verdier på mm. Hvis anamnese, vanlig klinisk undersøkelse, røntgen thorax, urinundersøkelse, Hb og serum-proteinelektroforese er normale, kan man antagelig nøye seg med å gjenta disse undersøkelsene etter tre måneder. Er det ikke progresjon, vil årlige kontroller deretter antagelig være tilstrekkelig for ikke å overse alvorlig sykdom. Pasient med symptomer eller kliniske funn: Finner man en SR mellom 30 og 60 mm hos personer som har symptomer som fører dem til lege, må man ta SR-forhøyelsen alvorlig. En SR-forhøyelse over 70 mm hos en afebril person er ofte et varsel om alvorlig sykdom. Dett kan blant annet være første tegn på en kreftsykdom eller kollagenose. Man gjennomfører de samme undersøkelser som for asymptomatiske pasienter, i tillegg ultralyd abdomen og man ut fra anamnese og klinisk undersøkelse har man en lav terskel for målrettet diagnostikk. 6

MOMENTLISTE I HEMATOLOGI

MOMENTLISTE I HEMATOLOGI MOMENTLISTE I HEMATOLOGI LESERETTLEIDING FOR MEDISINSKE STUDENTAR Momentlista er meint som ei hjelp og rettleiding for medisinske studentar i arbeidet med Hematologi som ein del av faget Indremedisin.

Detaljer

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon Pasientkasiuistikk Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer Hb MCV -Jernmangel -Beta-thalassemi -Sekundær (blyforgiftning/ infeksjoner/kreft) Prøver: -Ferritin - serum-jern

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Øystein Bruserud Førbuing til kurs Bakgrunn og kasuistikkar NORMAL HEMATOPOIESE: Dette er den normal hematopoiesa i beinmargen, det er berre cellene heilt til høgre

Detaljer

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Anemiutredning. Definisjon Anemi Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Kronisk myeloproliferativ sjukdom

Kronisk myeloproliferativ sjukdom Kronisk myeloproliferativ sjukdom Ofte sirkulasjonsforstyrrelsar, hudkløe Reaktiv versus malign tilstand Polycytemi-venesectio Trombocytreduksjon Hydroxyurea Interferon-alfa Anagrelid Kronisk myeloproliferativ

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS

Detaljer

Trombocytopeni. Hematologi kurs for Allmennmedisin 22.09-250915 Waleed Majeed

Trombocytopeni. Hematologi kurs for Allmennmedisin 22.09-250915 Waleed Majeed Trombocytopeni Hematologi kurs for Allmennmedisin 22.09-250915 Waleed Majeed rombocytopeni Normal blod Fakta om trombocytter Trombocytter produseres av Megakaryocytter i beinmargen Produksjonen Stimuleres

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier Anemidiagnostikk Anemi er fellesnavnet på tilstander hvor blodets evne til å transportere O 2 er redusert. Det kan være flere grunner til en slik tilstand, blant annet få erytrocytter, nedsatt hemoglobinkonsentrasjon

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Myeloproliferativ Sykdommer Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Sekundær Polycythemia HYPOXI UTLØST Hjerte og lungesykdom Søvnapne syndrome Røyking High Altitude CO Forgiftning

Detaljer

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi Utredning ved mistanke om jernmangelanemi - med vekt på diagnostisk nøyaktighet Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, juni 2011 1 Hva er jernmangel? Tomme jernlagre er en tilstand med fraværende eller nesten

Detaljer

Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi

Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Pakkeforløp for kreft IS-2329 Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Publisert 12.5.2015 Sist endret 30.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen:

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner

Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Inngår i emne: MED-2510, Medisin år 3 Oppdatert dato: mottatt 21.2.20, sist mottatt 6.12.2012 Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: John-Bjarne

Detaljer

Anemi. Praktisk diagnostikk, utredning og behandling Diaa I. Hassaf

Anemi. Praktisk diagnostikk, utredning og behandling Diaa I. Hassaf Anemi Praktisk diagnostikk, utredning og behandling Diaa I. Hassaf Definisjon/karakterisering Menn 13,4 g/dl, Kvinner 11,7 g/dl Mikrocytær, normocytær, makrocytær Hypokrom, normokrom Prøver Med ink (infeksjon,

Detaljer

IS-2329. Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Pakkeforløp for KLL 1

IS-2329. Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Pakkeforløp for KLL 1 IS-2329 Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Pakkeforløp for KLL 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KKL) Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2329 ISBN-nr. 978-82-8081-395-4

Detaljer

Pakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm

Pakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm Pakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm Hva er pakkeforløp? En modell for en koordinert, tverrfaglig behandlingsprosess med et avklart start og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en norma?v

Detaljer

Hovedpunkter maligne blodsykdommer Anders Waage, oppdatert 01.01.2015

Hovedpunkter maligne blodsykdommer Anders Waage, oppdatert 01.01.2015 Hovedpunkter maligne blodsykdommer Anders Waage, oppdatert 01.01.2015 Incidenser Akutt myeloid leukemi 4/100 000/år Akutt lymfatisk leukemi 0,5 Kronisk myelogen leukemi 2 Kronisk lymfatisk leukemi 6 Myelomatose

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Arvelige erytrocyttdefekter Enzymer Glukose-6-fosfat dehydrogenase, pyruvat

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

ANEMI. Hvorfor og hvordan. 30.09.2015 anemi: hvorfor og hvordan

ANEMI. Hvorfor og hvordan. 30.09.2015 anemi: hvorfor og hvordan ANEMI Hvorfor og hvordan Anemi Universelt symptom på sykdom Prognostisk markør Disposisjon: Hvem er anemisk og hvem er ikke? Litt erytrocytt-kinetikk Symptomer/funn Årsaker og patofysiologi Hvordan utrede

Detaljer

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse. Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

Hyaluronan i blod og beinmargsplasma ved hematologiske lidelser. Sammenheng med ulike pasientparametre.

Hyaluronan i blod og beinmargsplasma ved hematologiske lidelser. Sammenheng med ulike pasientparametre. Hyaluronan i blod og beinmargsplasma ved hematologiske lidelser. Sammenheng med ulike pasientparametre. 5. års oppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Jonas Lian og Erling Setså,

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Akutt og kronisk leversvikt

Akutt og kronisk leversvikt Akutt og kronisk leversvikt Nasjonalt Fagmøte Lillehammer 2009 Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Hva skal vi gjøre ved leversvikt? Akutt leversvikt Rask utvikling av syntesesvikt i lever med signifikant

Detaljer

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

To k a s u s e r viser at det er viktig å

To k a s u s e r viser at det er viktig å Nesten like plott, men svært ulik diagnose To k a s u s e r viser at det er viktig å forstå analyseinstrumentenes prinsipper, fordeler og begrens - ninger. de viser også at det er til stor hjelp å ha instrumenter

Detaljer

Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi

Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Pakkeforløp Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi IS-2496 Sist endret 19.8.2016 Om pakkeforløpet Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge skal bli et foregangsland

Detaljer

LEUKEMIER. Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping. Leukemi

LEUKEMIER. Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping. Leukemi 1 LEUKEMIER Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping Leukemi 2 Klonal sykdom av hematologiske stamceller. Deling av den leukemiske stamcellen fører til opphopning av umodne blodceller og hemming av

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Klassifikasjon av maligne lymfomer

Klassifikasjon av maligne lymfomer Klassifikasjon av maligne lymfomer Lars Helgeland Avdeling for patologi, Gades institutt Haukeland Universitetssykehus Kurs 31774 Blodsykdommer grunnkurs i hematologi HUS oktober 2017. Klassifikasjon av

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Jeg er så trøtt og slapp, doktor!

Jeg er så trøtt og slapp, doktor! Jeg er så trøtt og slapp, doktor! Hvilke prøver skal vi bestille? Helle B. Hager (avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet, SiV) Jon Anders Takvam (avdelingssjef medisinsk avdeling, SiV) Knut Øvsthus (spesialist

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC vedrørende de/den periodiske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Eksamensoppgave i MD4030 Medisin 3. års eksamen

Eksamensoppgave i MD4030 Medisin 3. års eksamen Fakultet for medisin og helsevitenskap Eksamensoppgave i MD4030 Medisin 3. års eksamen Faglig kontakt under eksamen: Anne Vik Tlf.: 95921554 Eksamensdato: 30.05.2017 Eksamenstid (fra-til): 09:00-15:00

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Differensialdiagnoser- alt er ikke venøse leggsår..

Differensialdiagnoser- alt er ikke venøse leggsår.. Differensialdiagnoser- alt er ikke venøse leggsår.. Carl Fredrik von Krogh, lege i spesialisering i sammarbeid med Synnøve Aske Høyland, sårspl Hanne Rusten Wærnes, klinisk spesialist i sårspl Hudavdelingen,

Detaljer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer 1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp

Detaljer

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

HEMOLYTISKE ANEMIER. Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin

HEMOLYTISKE ANEMIER. Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin HEMOLYTISKE ANEMIER Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin Erytrocytter Produseres 2,4 millioner/sec av Beinmargen Lever 100-120 dager i perifer blod O2 bærer til forskjellige

Detaljer

Blodutstryk, Vurdering. Morfologisk atlas. EQS dok. 3040 MORFOLOGI. Godkjent av Siri Lund Støtterud 29.06.2011 Versjon 2.

Blodutstryk, Vurdering. Morfologisk atlas. EQS dok. 3040 MORFOLOGI. Godkjent av Siri Lund Støtterud 29.06.2011 Versjon 2. MORFOLOGI Godkjent av Siri Lund Støtterud 29.06.2011 Versjon 2.0 Side 1 av 77 INNHOLDSFORTEGNELSE: SIDE: 1.Hensikt 8 2.Omfang 8 3. Grunnlagsinformasjon 8 4.Arbeidsbeskrivelse 8 4.1 Ansvar 8 4.2 Handling

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning?

Detaljer

Kap 14 Anemi og graviditet

Kap 14 Anemi og graviditet Kap 14 Anemi og graviditet Finn Wisløff (f.g.b.wisloff@medisin.uio.no ) Camilla Smith Definisjon WHO har definert Hb < 11 g/100ml som anemi i svangerskapet. Dette svarer til omtrent to standardavvik under

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

06.06.2016. Trombocytopeni. Finn Wisløff, professor emeritus, UiO. 2. juni 2016

06.06.2016. Trombocytopeni. Finn Wisløff, professor emeritus, UiO. 2. juni 2016 Trombocytopeni Finn Wisløff, professor emeritus, UiO 2. juni 2016 1 Megakaryocytt i beinmargsbiopsi May-Grünwald-Giemsafarget beinmargsutstryk 2 3 FIG. 3 Overview of platelet physiology and laboratory

Detaljer

1. Hematuri (makro/mikro) med ledsagende symptomer 2. Hematuri uten ledsagende symptomer (monosymptomatisk)

1. Hematuri (makro/mikro) med ledsagende symptomer 2. Hematuri uten ledsagende symptomer (monosymptomatisk) HEMATURI FRA KLINIKERS STÅSTED Inndeling Rolf Walqvist, Oslo urologiske universitetsklinikk, Aker Makroskopisk Alle undersøkes, x 5 alvorlig patologi sammenlignet med mikroskopisk. Mikroskopisk Mengden

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS.

Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP 2014 Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Sykehistorie: - 65 år gammel kvinne - Påvist venstresidig infiltrerende mammacarcinom. - Peroperativ

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Feber. Bjørn Brandsæter

Feber. Bjørn Brandsæter Feber Bjørn Brandsæter Innhold 1. Feber i Norge 2. Feber fra utlandet 2 Pasient 1 Mann, født 73 Etnisk norsk Skilt, to barn delvis samvær med barna 1 dag i uken og annenhver helg Snekker Personlig konkurs

Detaljer

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium

Detaljer

Blodutstryk kan avsløre leukemi

Blodutstryk kan avsløre leukemi Blodutstryk kan avsløre leukemi Men det meste skjer nå ved hjelp av automatiske celletellere BLOD Blod består av: vann oppløste stoffer celler Etter sentrifugering: plasma/serum ca 60% blodceller ca 40

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

PRINSIPPER PENTRA 120

PRINSIPPER PENTRA 120 ABX Pentra 120 PRINSIPPER PENTRA 120 Tre ulike analyseprinsipp kombineres: Motstand (impedans) Cytokjemi (spesifikk farging) Optisk måling (absorbans) Pentra har 4 kanaler: RBC/PLT-kanal Teller antall

Detaljer

ARAVA. Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere. leflunomide. Versjon mars 2015.

ARAVA. Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere. leflunomide. Versjon mars 2015. ARAVA leflunomide Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere Arava (leflunomid) er et sykdomsmodifiserende antireumatisk legemiddel (DMARD) indisert for behandling

Detaljer

IS-2328. Pakkeforløp for akutt leukemi. Pakkeforløp for akutt leukemi 1

IS-2328. Pakkeforløp for akutt leukemi. Pakkeforløp for akutt leukemi 1 IS-2328 Pakkeforløp for akutt leukemi Pakkeforløp for akutt leukemi 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for akutt leukemi Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2328 ISBN-nr. 978-82-8081-394-7 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Pleuraeffusjon Hjertesvikt, oftest bilateralt Empyem Malignitet Tuberkuløs pleuritt Hemothorax Chylothorax Urinothorax / peritoneal dialyse Rheumatoid sykdom Øsofagusruptur

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen SYKDOMMER I PLEURAHULEN GIR SMERTER OG TUNGPUST Smerter skyldes irritasjon av pleura parietale som har rikelig med smertereseptorer, og smertene er respirasjonsavhengige og forverres ikke.ved palpasjon.

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

IS-2327. Pakkeforløp for myelomatose. Pakkeforløp for myelomatose 1

IS-2327. Pakkeforløp for myelomatose. Pakkeforløp for myelomatose 1 IS-2327 Pakkeforløp for myelomatose Pakkeforløp for myelomatose 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for myelomatose Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2327 ISBN-nr. 978-82-8081-393-0 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

INFLECTRA SCREENING SHEET

INFLECTRA SCREENING SHEET Demyeliniserende sykdommer Hos pasienter med eksisterende eller nylig utviklede demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko ved anti-tnf-behandling vurderes nøye før oppstart av behandling med INFLECTRA

Detaljer

En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter

En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter Remo Gerdts Overlege/seksjonsleder Nevrologisk seksjon Seminar Kronisk utmattelse, CFS/ME, hos unge og voksne Tønsberg 11.-12.03.2014

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer