Siste Sjanse rapport

Transkript

1 Ekstrakt Siste Sjanse har foretatt en kartlegging og verdivurdering av viktige naturtyper etter DNhåndbok 13 i Rælingen. Arbeidet har dels bestått i en gjennomgang av eksisterende litteratur og dels i oppsøkende feltarbeid. Totalt 99 lokaliteter i kommunen er definert som viktige naturtyper. Lokalitetene er dokumentert i databasen Natur2000. Rapporten gir en oversikt over hvordan arbeidet har blitt gjennomført og gir en beskrivelse av naturgrunnlag og viktige naturtyper i kommunen. Siste Sjanse rapport Tittel Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Rælingen kommune Forfatter Arne Heggland Dato 15. november 2002 Antall sider 23 + vedlegg Nøkkelord Akershus Biologisk mangfold Naturtyper Nøkkelbiotoper Rælingen Rødlistearter Økonomisk støtte Naturtypekartleggingen i Rælingen kommune er finansiert av Rælingen kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdeling. ISSN: ISBN: Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

2 Forord Siste Sjanse har i løpet av 2000, 2001 og 2002 kartlagt og verdisatt viktige naturtyper (nøkkelbiotoper) i Rælingen kommune. Arbeidet har bestått av feltarbeid og databehandling, samt rapportering. Siste Sjanse takker for godt samarbeid med miljøvernleder Tom G. Bengtson. Siste Sjanse og undertegnede håper at denne rapporten kan være med på å øke forståelsen for hvordan det biologiske mangfoldet i Rælingen kommune skal forvaltes. Vi håper også at rapporten kan danne grunnlaget for en kommunal handlingsplan for biologisk mangfold. Arendal, 15. november 2002 Arne Heggland Stiftelsen Siste Sjanse

3 Sammendrag Siste Sjanse har gjennomført kartlegging og verdisetting av naturtyper i Rælingen kommune etter DN-håndbok 13. Kartleggingen er basert på eget feltarbeid, gjennomgang av litteratur, herunder også herbariemateriale, samt kontakt med ressurspersoner. 98 lokaliteter med viktige naturtyper er med i utvalget som presenteres. Områdene er etter DN-håndbok 13 fordelt på 3 hovednaturtyper og 12 ulike naturtyper. Hovedtyngden av lokalitetene tilhører hovednaturtypen skog (71 %). De hyppigste naturtypene innen skog er urskog/gammelskog og gråor/heggeskog. Dersom en ser bort fra skog, er dammer innen hovednaturtypen ferskvann/-våtmark og naturbeitemark og store gamle trær innen hovednaturtypen kulturlandskap de mest tallrike av de registrerte naturtypene. Prosjektet har vært samkjørt med oppdatering av viltkart for Rælingen kommune. Informasjon om vilt og naturtyper er lagt inn i den samme databasen, men resultatene fra viltkartleggingen er presentert i en egen rapport. I videre arbeid med biologisk mangfold i kommunen, bør plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskap prioriteres høyt. Videre registreringer av leveområder for amfibier og sikring at kjente amfibielokaliteter bør også gis høy prioriete. Av de 98 lokalitetene er 18 vurdert som svært viktige (A), 44 som viktige (B) og 36 som lokalt viktige (C). I Rælingen er det store naturverdier knyttet til ravinesystemer under marin grense. Dette gjelder både beiteraviner og skogdekte raviner. Alle registreringsdata er lagt inn i databasen Natur2000 som er overført til kommunen. Det er utarbeidet faktaark med beskrivelse av naturtypen, artsforekomster osv. for alle lokaliteter.

4 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN GJENNOMFØRING FORARBEID OG FELTARBEID DATABEHANDLING RAPPORTERING NATURGRUNNLAG AREALFORDELING BELIGGENHET, KLIMA, BERGGRUNN OG TOPOGRAFI BOTANIKK SPESIELLE NATURTYPER I RÆLINGEN ANSVARSTYPER METODE KRITERIER FOR Å VERDISETTE BEHANDLING AV DATA DATABASE VERDISETTING AV DAMMER REGISTRERING OG AVGRENSNING AV OMRÅDER I RAVINELANDSKAPET SAMORDNING AV NATURTYPE- OG VILTKARTLEGGING RESULTATER OVERSIKT OVER KARTLAGTE NATURTYPER ARTER VIDERE ARBEID PRIORITERTE OPPGAVER FORVALTNING AV VIKTIGE NATURTYPER I RAVINELANDSKAPET ÅPENHET AV MILJØDATA LITTERATUR VEDLEGG 1: ORDFORKLARINGER VEDLEGG 2: RØDLISTEKATEGORIER VEDLEGG 3: REGISTRERINGSSKJEMA VEDLEGG 4: HOVEDDATA FRA REGISTRERINGENE VEDLEGG 5: LITTERATURLISTE FRA NATUR VEDLEGG 6: OBSERVATØRLISTE FRA NATUR VEDLEGG 7: FUNN INNLAGT I SPES. ART REGISTERET I KOMMUNENS NATUR2000 BASE... 32

5 1 Bakgrunn Det er en politisk målsetting at alle landets kommuner i løpet av år 2003 skal ha gjennomført kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk viktige områder på sine arealer (St. meld. nr. 58 (1996/97) ). Direktoratet for naturforvaltning startet i 1999 opp prosjektet: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Direktoratet har utarbeidet en håndbok som angir hvordan kommunen skal finne fram til et utvalg viktige naturtyper og hvordan disse områdene skal verdisettes og innpasses i kommunens arealplaner (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). Naturtypekartleggingen fokuserer direkte på de antatt viktigste områdene for biologisk mangfold. 2 Gjennomføring 2.1 Forarbeid og feltarbeid Før naturtypekartleggingen i Rælingen kommune ble igangsatt, var allerede kunnskapen om biologisk mangfold i kommunen relativt god. De viktigste kildene til informasjon var kommunens egne prosjekter som fokuserer på verneverdier i områder under marin grense (Rælingen kommune 1997; Rælingen kommune 1999) og registreringer i skog utført av Siste Sjanse (Blindheim 1999; Heggland 1999). I tillegg foreligger det mange registreringer fra Nordre Øyern Naturreservat. Startpakken fra fylkesmannen ga lite konkret informasjon ut over disse kildene. Fordi det eksisterte oppdaterte feltundersøkelser fra en stor del av kommunen, ble feltarbeid ikke høyt prioritert i naturtypekartleggingen. Noen dagsverk har vært brukt til å skaffe oversikt over landskapet, samt til å avgrense allerede registrerte områder. Feltarbeidet har i hovedsak foregått i ravinelandskapet mellom RV 120 og Nordre Øyern. Arne Heggland fra Siste Sjanse har utført feltregistreringer i Rælingen; i juni og august 2001, samt i mai/juni 2002 (til sammen om lag 15 dagsverk). De økonomiske rammene har vært kr ,- hvor av Fylkesmannens Miljøvernavdeling har bidratt med kr , Databehandling Data fra alle områder er lagt inn i databasen Natur2000 (Naturkart DA 2000). Se metodekapittelet for en forklaringer av basens oppbygning. Alle lokaliteter skal digitaliseres av Rælingen kommune. 2.3 Rapportering Denne rapporten beskriver metode, generell informasjon om naturgrunnlag i kommunen og statistikk over lokaliteter hvor det er registrert viktige naturtyper og rødlistearter. Metodebeskrivelsen for naturtypekartleggingen er meget summarisk og for en utdyping vises det til innledende kapitler i DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). -Siste Sjanse-rapport, , side 5-

6 3 Naturgrunnlag 3.1 Arealfordeling Dataene i dette avsnittet er hentet fra Statens Kartverk (2001). Rælingen kommune har en utstrekning på totalt 71 km 2, og er dermed den 3. minste av Akershus 22 kommuner. Av dette utgjør ferskvann 15 km 2 (21%), og det er totalt 69 vann og tjern i kommunen. Av fastland utgjør skog 43 km 2 (75%), myr 2 km 2 (3,5%), jordbruksarealer 13 km 2 (18,5%) og resten utgjøres av bebyggelse og infrastruktur. Arealfordeling på ulike høydelag, viser en sterk overvekt av areal i intervallet m.o.h. (59 % av totalt areal). Rælingen er en utpreget lavlandskommune. Bare 8 km 2 (11 %) av arealet rager over 300 m.o.h. 3.2 Beliggenhet, klima, berggrunn og topografi Rælingen kommune ligger nokså sentralt i Akershus fylke. Kommunen når ikke ut til kysten. Nabokommuner er Enebakk (i sør), Fet (i øst), Skedsmo (i nord) og Lørenskog (i vest). Laveste punkt er den største innsjøen i distriktet Øyeren på 101 m.o.h. Øyeren er Norges 9. største innsjø. Rælingen har et naturgrunnlag som er typisk for flere av Romerikskommunene med leirsletter/raviner ned mot hovedvassdraget og en brå overgang til et fattig skoglandskap innenfor. Skogene i Rælingen er preget av store åser og nokså få og små myrer. I den sørvestre delen av kommunen er terrenget mer kupert enn i øvrige deler, og her finnes en mengde vann og tjern innimellom åsene. Ramstadslottet/Barlinderåsen (398 m.o.h.) nord i kommunen er høyeste punkt i Rælingen. Mye av arealet i kommunen drenerer mot Øyern. Skoglandskapet lengst vest og sørvest i kommunen drenerer mot Losbyvassdraget i Lørenskog. Kommunen spenner over to ulike vegetasjonssoner; boreonemoral sone (et smalt belte i det lavtliggende landskapet langs Øyeren) og sørboreal sone ( marka ). Området ligger i naturgeografisk region 21a; Sydøstre Norges og sydvestre Sveriges kuperte bar- og løvskogslandskap underregion Østfold-Dalslandområdet (Nordiska Ministerrådet 1977).Kommunen ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Gjennomsnitts-temperaturen gjennom året ligger mellom 2 og 4 C i indre deler og mellom 4 og 6 C langs Øyeren. Årsnedbøren ligger mellom 1000 og1500 mm i året (alle opplysninger om vegetasjon og klima og geologi fra Moen (1998)). Berggrunnen består hovedsakelig av prekambriske bergarter fra jordens urtid (Berthelsen m. fl. 1996). I området Sofiestad Narvestad langs Øyeren finnes et lite felt med sedimentære bergarter fra kambrisk (til silurisk) tid (Berthelsen m. fl. 1996). M.h.p. løsmasser (Bargel 1997) er kommunen tredelt: (1) Deltaområdet (Fautøya, Årnestangen): Tykke elveavsetninger, hovedsakelig silt; (2) Ravinelandskapet (øst for RV 120, noen små områder vest for RV 120): Hav- og fjordavsetninger i finmateriale (silt og leire); (3) Marka (nesten alt areal vest for RV 120): Bart fjell (ingen løsmasser eller svært tynt og usammenhengende dekke) eller tynt og usammenhengende dekke av morenemateriale. 3.3 Botanikk Botanikken gjenspeiler i stor grad klima, geologi og løsmasseforhold. Botanisk er Rælingen to-delt: 1. I marka (vest for riksvegen) er det sur berggrunn og dette gir seg utslag i en jevnt over fattig flora. Områdene domineres av barskog med et lite innslag av boreale løvtrær. Rikere vegetasjonstyper som høgstaudeskog, storbregneskog og rik lågurtskog finnes, men det er -Siste Sjanse-rapport, , side 6-

7 kraftig overvekt av middels og svake boniteter. På gunstige plasser kommer edelløvtrær noen ganger inn, men dette er sjeldent. Hasselen er det edelløvtreet som går høyest opp i marka; det er funnet i 370 meters høyde i Bjønnåsen (Størmer 1955). Størmer (1955) skriver at en På steder hvor det er innblanding av lauvtrær og god moldjord kan treffe på de to kravfulle plantene tannrot og myske. Disse karplantene er karakterarter for rike skogtyper som alm-lindeskog og lavlandsutformingen av lågurtskog (Fremstad 1997), og det er bare små arealer med slik vegetasjon i marka. Myrene i Rælingen har stort sett en nokså fattig flora (Størmer (1955), egne observasjoner). 2. Under marin grense finnes langt rikere områder. Næringsinnholdet er høyt i leirjorda og floraen inneholder et mangfoldig spekter av urter, store bregner og høgstauder. I ravinesystemene kan en finne raske vekslinger i vegetasjonstyper som følger variasjoner i hydrologiske og topografiske forhold. Ravinelandskapet inneholder partier med edelløvskog (hassel, spisslønn, alm, lind, ask, eik og svartor). Rene edelløvskoger er likevel meget sjeldent. Flere av edelløvtrærne kommer inn som enkeltindivider i rike vegetasjonstyper. Strandvegetasjonen langs Nitelva og Øyeren er på sine steder ganske rik, særlig der hvor det er leirbunn (Størmer 1955). Størmer (1955) trekker fram de rike pusleplantesamfunnene i Nitelva. Omkring 1970 var pusleplantevegetasjonen i Nitelva gått tilbake i Lillestrømsområdet og i 1987/88 ble det bare registrert fragmenter av den opprinnelige vegetasjonen (Brandrud m. fl. 1989). Utarmingen av diversiteten i elva gjelder også andre plantetyper enn pusleplanter. Grunnen til utarmingen kan være at Nitelva gikk over fra å være en eutrof til å bli en hypereutrof elv (Brandrud m. fl. 1989). Lavere beitetrykk langs elvebreddene er også en mulig årsak til den negative utviklingen for pusleplanter i elva (Rørslett 1998). Sammen med naturtypen naturbeitemark, er de rike edelløvskogene og gråor-heggeskogene de terrestre naturtypen i Rælingen som har størst potensiale for sjeldne og kravfulle karplanter. I tillegg kommer strandvegetasjon på leirbunn langs Nitelva og Øyeren. Intakte sumpskoger, særlig rike sumpskoger, er sjeldent i kommunen og dermed også den rike floraen (bl.a. flere sjeldne karplanter og moser) som hører med til rik sumpskog. Vanligvis er sumpskogene små og ofte er de påvirka av vannstandsreduksjon, enten direkte ved grøfting eller gjennom grøfting av tilliggende arealer. Grøfting av sumpskog er ofte kombinert med negativ påvirkninger via andre skogbrukstiltak som hogst, treslagsskifte og opphoping av hogstavfall. 3.4 Spesielle naturtyper i Rælingen ansvarstyper Rælingen har et særlig forvaltningsansvar for naturtyper i ravinelandskapet. På Romerike og ved Øyeren finnes et av Norges største ravinelandskaper. Raviner utgravd i leire er en internasjonalt sjelden naturtype, og dette faktum setter et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på arealforvaltningen i kommuner hvor leirraviner forekommer hyppig. Ravinelandskapet favner flere av naturtypene i DN-håndbok 13: Gråor-heggeskog Rik edelløvskog Hagemarksskog Naturbeitemark Skogsbeiter Forvaltning og skjøtsel av ravinelandskapet diskuteres i kapittel 6.2 i denne rapporten. -Siste Sjanse-rapport, , side 7-

8 4 Metode For en gjennomgang av anbefalt metodikk for prosjektet, vises det til kapitlene 1-4 og 6 i DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). I det resterende av metodekapittelet gis det bare en summarisk gjennomgang av noen viktige punkter. For en systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse for Siste Sjansemetoden, vises det til Løvdal m.fl. (2002). I boka Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog (Haugset m. fl. 1996) finnes dessuten praktisk informasjon til bruk ved registrering av nøkkelbiotoper/naturtyper i skog. 4.1 Kriterier for å verdisette Alle lokaliteter som er prioritert i dette prosjektet er viktige for biologisk mangfold, enten det er lokalt (i Rælingen), regionalt (i regionen/fylket) eller i nasjonal målestokk. Til sammen utgjør de en viktig del av nettverket av lokaliteter/områder som skal være bærebjelken for bevaring av biologisk mangfold i Rælingen kommune. Verdien til lokaliteter fra ulike hovednaturtyper (f.eks. skog og ferskvann/våtmark) er ikke satt opp mot hverandre og lokaliteter som tilhører ulike hovednaturtyper kan derfor heller ikke rangeres på bakgrunn av verdi. Rangeringen/verdisettingen av lokaliteter med viktige naturtyper bør basere seg på flere kriterier. I lista under er de viktigste kriteriene som er brukt i Rælingen kommune gjengitt (lista bygger på DN-håndbok 13, kap 6.2. og egne momenter): Størrelse og velutviklethet Arrondering Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Artsrike utforminger Utforminger med viktig biologisk funksjon Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Kriteriene størrelse, grad av tekniske inngrep, forekomst av rødlistearter, artsrike utforminger og utforminger i sterk tilbakegang er objektive og lette å vurdere. Kriteriene velutviklethet og arrondering forutsetter større grad av skjønn og lokalkjennskap til kommunen. Kriteriene kontinuitetspreg og sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) er en blanding av objektive og skjønnsbaserte. Skjematisk er det fire komponenter ( delverdier ) som skal avgjøre den endelige verdien til en lokalitet; Naturtypeverdi, status til eventuelle funn av rødlistearter, høyeste viltvekt og data fra ferskvann (se figur 1). Alle temaene skal verdisettes til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktige) og den endelig naturtypeverdien er en syntese av verdiene for alle delene. Reglene for verdisetting forutsetter at høyeste verdi i ett deltema skal overstyre andre deltemaer, dersom disse har lavere verdi. Eksempel: Dersom et av temaene får verdi A, skal naturtypen vurderes som en svært viktig lokalitet, selv om andre temaer kun når opp i B eller C verdi. Kommer man ut med B eller C verdi for alle temaene som er representert på lokaliteten, vil naturtypen være en B eller C lokalitet. DN-håndbok 13 legger opp til et rigid -Siste Sjanse-rapport, , side 8-

9 system for verdisetting der artsfunn i rødlistekategori direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) automatisk gir lokaliteten verdi A. I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, bruker Siste Sjanse et kvalifisert faglig skjønn for å verdisette. For en gjennomgang av verdisetting av dammer og raviner, se kap. 4.3 og 4.4. Kriteriene for å gi verdiene svært viktig og viktig for ulike naturtyper, er gitt i DN-håndbok 13 sammen med en faktabeskrivelse og kriterier for utvelgelse og verdisetting. Lokalt viktige områder (C-områder), er ikke beskrevet i håndboka. Et brev fra DN til fylkesmennene beskriver hvordan disse områdene skal tas inn i prosjektet (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Figur 1: Verdisetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13: 1. Naturtyper 2. Rødlistearter 3. Vilt 4. Ferskvann A1, B1, C1 A2, B2, C2 A3, B3, C3 A4, B4, C4 Verdi for biologisk mangfold A B C Svært viktig Viktig Lokalt viktig Naturtypekartleggingen skal i prinsippet gi oversikt over viktige naturtyper (1) og rødliste-arter (2). Eksisterende, nye og framtidige Vilt-data (3) som overlapper med naturtyper, bør i tillegg innvirke på verdien til naturtypen. Ferskvann, tema (4), er delvis kartlagt i kommunen. Dataene fra disse fire temaene bør syes sammen slik at det blir mulig å verdisette på basisi av all tilgjengelig kunnskap om biologiske verdier på hver lokalitet. 4.2 Behandling av data database Her beskrives noen av postene i Natur2000 med vekt på å forklare den praktiske bruken av basen. Valg av naturtype En del biotoper inneholder ofte mange ulike naturtyper. Det vil da være et problem å velge hvilken naturtype som skal angis for lokaliteten. Kriteriene som er brukt for utvelgelse av naturtype i en heterogen biotop er i hovedsak dominansforhold og verdien av de ulike typene som er representert. De ulike typene vil være angitt i kommentarfeltet for biotopen. Areal Det er ikke beregnet noe areal for hver naturtype, i det alle områdene skal digitaliseres. Beskrivelse/kommentar I kommentarfeltet er det angitt en beskrivelse av vegetasjon, naturtilstand og en helhetsvurdering av lokalitetens funksjon for bevaring av biologisk mangfold. Gjennom beskrivelsen skal det framgå hvilke verdier som finnes og på hvilket grunnlag biotopen er utvalgt som lokalt viktig, viktig eller svært viktig. Alle relevante referanser skal framgå her. Informasjon fra rapporter er sterkt forkortet og forenklet. For mer utførlig informasjon henvises det til -Siste Sjanse-rapport, , side 9-

10 kilden. Informasjon om nasjonalt rødlistede arter samt spesielle indikatorarter er lagt inn i de ulike artsregistrene. Når det ikke står angitt litteraturreferanse, har informasjonen fremkommet gjennom naturtypekartleggingen. I feltet Kort beskrivelse til rapporter, er det gitt en kortversjon (maksimalt 256 tegn) hvor de mest essensielle opplysningene fra Beskrivelse/kommentar-feltet er gjengitt. Kortversjonen egner seg til eksport. Vernestatus I denne posten er det enkelt angitt vernestatus for de enkelte lokalitetene. De fleste nøkkelbiotoper i skog har ingen vernestatus, mens reservatene har det. Enkelte områder er under utredning for vern. Trusler Her er angitt tiltak som kan være med på å ødelegge kvaliteter som lokalitetens kvaliteter. De vanligste truslene er skogbruksdrift, opphør av beite, grøfting eller nedbygging. Skjøtsel og hensyn Her er det angitt forslag til skjøtsel av områder. Det kan også være henvist til litteratur som tar opp problematikken mer utførlig. Buffersoner rundt kontinuitetsbiotoper i skog er også angitt her. Eventuelle buffersoner er ikke avmerket på kartet. Område Alle lokaliteter er blitt plassert inn i ett eller flere samleområder, angitt under områder i basen. For det første, har vi delt kommunen i to og grensa mellom de to delene følger RV 120 (kolonne 1, tabell 1). I tillegg har vi, av praktiske hensyn, valgt å avgrenset tre andre, mindre områder (kolonne 2, tabell 1). Av disse tre områdene ligger to vest for RV 120, og ett øst for RV 120. Tabell 1: Inndeling av Rælingen kommune i områder. Kolonne 1 viser til geografisk inndeling av kommunen i 2 deler. I kolonne 2 er de andre inndelingene som er benyttet listet opp. 2-delt inndeling av kommunen Andre delområder Vest for RV 120 Østmarka naturreservat Ramstadslottet Øst for RV 120 Nordre Øyeren naturreservat Forvaltningsenhet For hver lokalitet er en eller flere forvaltningsenheter angitt. 4 ulike forvaltningsenheter er benyttet: Bør oppsøkes 1 Nøkkelbiotoper i skog med skjøtsel Nøkkelbiotoper i skog uten skjøtsel Raviner 2 Denne inndelingen er et hjelpemiddel for sortering av lokaliteter uavhengig av geografiske beliggenhet. Kommunen bør fortsette arbeidet med å finne frem til et sett med forvaltningsenheter som gjør det enklere å bruke dataene i den praktiske arealforvaltningen. Artsregistrene 1 Naturtypene der informasjon eller avgrensning er mangelfull eller status usikker. 2 Etter avgrensningen av ekte ravineformer i kommunens landskapskartlegging Rælingen kommune, Kartlegging av verneverdige landskapsområder. 52 s.. -Siste Sjanse-rapport, , side 10-

11 I registrene for karplanter, vilt og spesielle arter er rødlistede arter og arter som er brukt som signalarter ført opp. Arter som ansees som trivielle er ikke lagt inn i spesielle arter - registeret, men en del vanlige karplanter og viltarter er lagt inn i basen (for å komplettere bildet av flora og fauna på lokalitetene). Artslister for vilt ligger i viltbasen. Kommentarfeltet i registeret for spesielle arter inneholder informasjon om hvor dataene stammer fra dersom de er hentet fra andre kilder, samt informasjon om forekomst på lokaliteten. Sensitive data Enkelte data bør være unndratt offentlighet, kfr. offentlighetsloven 5 og 6, pkt 2c. Dette kan gjelde sentisive artsopplysninger; hekkelokaliteter for truede fuglearter (f.eks. hønsehauk) eller vokseplasser for orkidéer. Når det gjelder funn av sjeldne arter, kan en restriktiv offentlighetspolitikk være både heldig og uheldig og det må utvises et skjønn før data frigis. Ved hemmeligholdelse er det vanskeligere å kontrollere hva som skjer med populasjoner av sjeldne plantearter (Høiland og Wergeland Krog 1999). Sårbare forekomster risikerer å bli utsatt for tilfeldig negativ påvirkning eller ødeleggelse dersom de holdes hemmelig for de som bruker og forvalter arealet hvor forekomsten finnes. På den andre side kan offentlighet bety fare for ulovlig innsamling til private samlinger. Datanøyaktighet Noen opplysninger om spesielle arter er hentet fra offentlige herbarier og litteratur. Mange arter er angitt med 1 km nøyaktighet i herbariematerialet, uten videre geografisk angivelse. Slike artsfunn har blitt vurdert, men som regel ikke inkludert i prosjektet som egne lokaliteter. Artene må forvaltes der de faktisk finnes. Dersom en ikke vet rimelig nøyaktig hvor en art er funnet, er informasjonen kun interessant som opplysning for artens utbredelsesområde og voksested, men vanskelig å bruke i forvaltningssammenheng. Oppsøkende feltarbeid kan være vanskelig hvis nøyaktigheten og beskrivelsen av funnsted er dårlig. Vurdering Grad av dokumentasjon varierer mellom lokaliteter. Noen er godt undersøkt av flere observatører, mens informasjonsmengden for andre lokaliteter er liten. Under posten vurdering er det mulig å angi hvor godt lokaliteten er undersøkt (godt-, middels-, noe- og ikke undersøkt). Kolonnen kan brukes som en pekepinn om hvor videre undersøkelser bør rettes. Dersom lokaliteten er undersøkt i felt i forbindelse med naturtypekartleggingen, har vi vanligvis angitt lokaliteten som middels undersøkt. 4.3 Verdisetting av dammer Alle amfibiedammer er viktige fordi de utgjør levested for en artsgruppe i sterk tilbakegang. Antallet intakte dammer har blitt drastisk desimert noe som øker verdien av de gjenværende lokalitetene. Alle dammer hvor det er et spesielt potensiale for en eller begge salamander-arter verdisettes som viktige eller svært viktige naturtyper og dammer som med rimelig sikkerhet er levested for salamander verdisettes konsekvent som svært viktige lokaliteter. Dammer som vurderes som mindre viktige levesteder for amfibier har blitt gitt status C (lokalt viktig). Verdisettingen bygger på eksisterende kunnskap og bør oppgraderes dersom nye registreringer tilkommer. Informasjonen om amfibier i kommunen er ikke tilfredsstillende. Flere av de lokalt eller regionalt viktige lokalitetene kan vise seg å være levested for rødlistearter og slike bør i så fall oppgraderes til svært viktige lokaliteter. -Siste Sjanse-rapport, , side 11-

12 4.4 Registrering og avgrensning av områder i ravinelandskapet Ravinelandskapet i Rælingen er godt beskrevet i kommunens kartlegging av verneverdige landskapsområder (Rælingen kommune 1997). Alle de registrerte landskapsområdene har verneverdi, men naturverdien varierer fra kun geologisk verdi til områder som både har geologisk verdi og høy verdi for bevaring av biologisk mangfold. Omfattende historisk utnyttelse har ført til at de opprinnelig skogkledte ravinene over store områder har blitt erstattet med mer eller mindre åpne beitemarker. Mange av disse gror nå igjen med lauvskog, særlig gråor, og er på veg tilbake til en naturlig klimaksfase med vegetasjonstyper som gråor-heggeskog, høgstaude-/storbregnegranskog og edellauvskog (flere typer). For mange av områdene vil gjengroing sannsynligvis fortsette i overskuelig framtid, med ved- og tømmerproduksjon som prioritert målsetting fra landbruket. Dersom den menneskelige påvirkningen forblir lav, vil suksesjonen nå en fase hvor det skoglige klimaks igjen regenereres. Dagens naturtilstand er langt fra noen naturlig klimaksfase og skogravinene og beiteravinene er på suksesjonstrinn som ofte bare et atskilt med noen få tiår. I naturtypekartleggingen har Siste Sjanse har plukket ut de områdene som ut fra naturtilstand, vegetasjon og en vurdering av framtidig potensiale har den antatt viktigste funksjonen for bevaring av biologisk mangfold i dag og i framtida. Naturtyper i ravinesystemene er valgt ut ved hjelp av kriteriene under. Kriterier for å prioritering av områder i ravinelandskapet: Alder: Gamle, stabile miljøer 1. Intakte gråor-heggeskoger med en viss alder (veil.: Brysthøydediameter >15 cm). 2. Naturbeitemarker Produktivitet: Spesielt produktive (rike) miljøer Sjeldenhet: Sjeldne miljøer (edellauvskog, spesielle botaniske forekomster) Landskapsøkologisk funksjon: Landskapsøkologisk viktige miljøer (store relativt intakte systemer, bekkedrag o.l) Følgende naturtilstander i raviner har ikke blitt prioritert som viktige naturtyper i naturtypekartleggingen: Tette granplantefelt. Gjenvoksende beitemark med 1-1,5 meter høyt villniss av konkurransesterke ugras. Raviner med ung (2-6 meter høy, brysthøydediameter <15 cm) løvskog, med mindre dette inngår som en del av bedre utviklede områder. Små, grunne, korte eller på andre måter svakt utviklede ravineformer uten spesielt rik vegetasjon. Det er kommunal aksept for vern av raviner i Rælingen, synliggjort gjennom et sett av landskapsvernområder, vernet etter plan og bygningsloven (Rælingen kommune 1999). Det er viktig å presisere at Siste Sjanse sine vurderinger ikke er en overprøvelse av prosjektet Kartlegging av verneverdige landskapsområder fra Våre vurderinger er fokusert på de biologisk sett mest verdifulle områdene i ravinene; områdene hvor tilrettelegging for biologisk mangfold bør styre arealbruken. Dette kan være et nyttig supplement til eksisterende føringer for arealforvaltningen i kommunen. Tabell 2 oppsummerer hvordan naturtypekartleggingen, viltkartleggingen og kommunens registreringer av landskapområder skiller seg fra hverandre. Våre tilrådinger vedrørende skjøtsel og bevaring går ett skritt lenger enn rapporten -Siste Sjanse-rapport, , side 12-

13 fra arbeidet med verneverdige landskapsområder i å konkretisere ønsket forvaltning i de ulike naturtypene (jfr. kap 6.2). Tabell 2: Oppsummering av tre registreringsprosjekter (i kommunal regi) som dekker ravinelandskapet i Rælingen: Verneverdige landskapsområder, naturtypekartlegging og viltkartlegging. Tabellen gir en oversikt over, og sammenlikner prosjektenes mål, tema og gjennomføring. Undersøkte områder Registrerin ger Verdisetting kriterier Verdisetting - skala Gjennomføring Landskapsområder Naturtypekartlegging Viltkartlegging Områder under den marine grense, i hovedsak landskapet mellom RV 120 og Nordre Øyern Kulturlandskap, Hagemark Ravinedaler Mindre skogteiger med rikt innslag av løvskog Kartlegge det som er igjen av verneverdige landskapsområder Områder med særegne og rike naturtyper Flora Fauna Kvartærgeologi Kulturminner Større, sammenhengende områder Kvartærgeologi Planteliv Dyreliv Meget høy vernestatus Høy vernestatus Mindre høy vernestatus Ansvar: Rælingen kommune Registrator: Birgitta Prøis Enkeltpersoner Organisasjoner Hele kommunen. Alle lokalitetene avgrenset i rapporten Kartlegging av verneverdige landskapsområder fra 1997 er gjennomgått. Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. Kontinuitetsområder. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. Områdets plassering i landskapet. Naturtilstand Påvirkningsgrad Flora Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-systemet (se kap. 4.1 i denne rapporten): Svært viktig Viktig Lokalt viktig Ansvar: Rælingen kommune Registrator: Siste Sjanse Tilgjengelig litteratur Hele kommunen. Alle lokalitetene avgrenset i rapporten Kartlegging av verneverdige landskapsområder fra 1997 er gjennomgått. Arter og artsgruppers funksjonsområder Utvalgskriterier Rødlistearter Arter med internasjonalt ansvar Arter med konfliktpotensiale Høstbare arter Arter som skal registreres i Akershuskommunene i h.h.t. fylkesmannens miljøvernavdelings liste Funksjonsområdenes type Art Viltvekt Prioriterte viltområder; viktige og svært viktige viltområder Viltvekt inngår som en del av verdisettingen for naturtyper dersom det er overlapp i avgrensninger mellom de to typene områder Ansvar: Rælingen kommune Registrator: Siste Sjanse Intervjuer 4.5 Samordning av naturtype- og viltkartlegging Viltkartlegging (oppdatering av viltkart) har foregått parallelt med naturtypekartleggingen. Resultatene fra viltkartleggingen er behandlet i en egen rapport (Heggland 2002). Både viltdata og naturtypedata er lagt inn i den samme databasen. I prinsippet er naturtypekartleggingen og viltkartleggingen to atskilte prosjekter og dekkes av hvert sitt lovverk. Ofte er det overlapp mellom viltområder og naturtyper og for forvaltningen er det en stor fordel om dataene fra begge prosjektene er tilgjengelig gjennom den samme databasen (i dette tilfellet Natur2000). Oversikten nedenfor viser hvordan viltregistreringer og naturtyperegistreringer er samordnet i databasen: Nummerering: -Siste Sjanse-rapport, , side 13-

14 Lokalitetsnummer 1-100: Viktige naturtyper etter DN-håndbok 13. Hver lokalitet er beskrevet på et naturtypekort i databasen. Lokalitetsnummer : Viltobjekter: Lokaliteter som det knytter seg én eller flere viltobservasjoner til. Hver lokalitet er et viltobjekt i viltkartleggingen. Lokalitetsnummer : Viltområder (prioriterte viltområder), d.v.s. områder som inneholder ett eller flere viltobjekter. Dette er store og viktige områder for vilt i kommunen. For å, rent teknisk, kunne få til en beskrivelse av disse viltområdene, har vi knyttet et kort i naturtypebasen til lokalitetene. Slike lokaliteter er gitt sortert under forvaltningsenheten viltområder, og er ikke tilordnet en av naturtypene som beskrives i DN-håndbok 13. Altså eksisterer det fem naturtypekort i naturtypebasen som ikke beskriver viktige naturtyper, men der i mot har informasjon om viltområder. Beskrivelsen av viltområdene bør være offentlig tilgjengelig og bør derfor ikke inneholde sensitive opplysninger. Overlapp Dammer: Her er det en 100% overlapp mellom naturtype- og viltlokaliteter. Det er knyttet viltdata til lokaliteten samtidig som dammer skal beskrives som naturtyper etter DNhåndbok 13. Nummerering av lokalitet følger naturtypenummereringen (1-100). Hønsehaukreir: Når hønsehaukreiret ligger inne i en lokalitet som er en viktig naturtype, opprettes en egen lokalitet (punktfesta ved reiret) som viltinformasjonen knyttes til. Viltobservasjonen ligger også til grunn for verdisettingen av naturtypen (jfr. 4.1.). Per november 2002 gjelder dette bare ett område i Rælingen. Andre typer overlapp: I flere tilfeller ligger naturtypene (fysisk) 100% omsluttet av viltområdene, som mindre delområder av disse. Alle viltdata, også de som er samlet innenfor naturtypene, er knyttet til viltlokaliteten. Viltobservasjoner utenom viltlokaliteter I en del tilfeller har vi oversikt over viltobservasjoner i viktige naturtyper som ikke er del av viltlokaliteter. Dette gjelder hovedsakelig fugleregisteringer i ravinelandskapene. Slike viltregistreringer er lagt inn som registreringskort i viltbasen. -Siste Sjanse-rapport, , side 14-

15 5 Resultater 5.1 Oversikt over kartlagte naturtyper Det er registrert 98 lokaliteter med viktige naturtyper i Rælingen kommune. 12 av naturtypene definert av DN-håndbok 13 ble funnet i kommunen. Tabell 3 oppsummerer de registrerte naturtypene og deres antall. 18 lokaliteter er verdisatt som svært viktige (verdi A), 44 som viktige (verdi B) og 36 som lokalt viktige (verdi C), se figur 2. Figur 2: Lokaliteter med viktige naturtyper i Rælingen fordelt på de tre verdiklassene Det er et potensiale for å finne flere lokaliteter som kvalifiserer som viktige naturtyper i kommunen, også blant andre 37 % Svært viktig Viktig Lokalt viktig enn de 12 naturtypene som allerede er registrert. Ut over de naturtypene som 45 % allerede er registrert i kommunen, anser vi det som sannsynlig at nye lokaliteter kan tilkomme innen følgende fire naturtyper: Artsrike veikanter, Erstatningsbiotoper (f.eks. sandtak), grotter/gruver og naturlig fisketomme innsjøer og tjern. 18 % Tabell 3: De ulike naturtypene som er registrert med tilhørende antall lokaliteter, deres andel av totalt antall registrerte lokaliteter og andel av lokaliteter innen samme hovednaturtype. Hovednaturtype Naturtyper Antall %av total % av hovednaturtype Ferskvann/ våtmark Dammer Ferskvann/ våtmark Deltaområder Kulturlandskap Hagemark Kulturlandskap Naturbeitemark Kulturlandskap Skogsbeiter Kulturlandskap Store gamle trær Skog Gammel lauvskog Skog Gråor-heggeskog Skog Rik edellauvskog Skog Gammel edellauvskog Skog Rikere sumpskog Skog Urskog/gammelskog Totalt 98 Langt de fleste lokalitetene ligger i hovednaturtypen skog. Av 98 lokaliteter med viktige naturtyper ligger 70 (71 %) i skog. De 70 skogbiotopene er fordelt på 6 ulike naturtyper, hvorav urskog/gammelskog og gråor-heggeskog er de hyppigste. Naturtypen Urskog/- gammelskog favner både gamle furu- og granskoger, men i Rælingen er det flest granskogslokaliteter. Hovednaturtypene ferskvann/våtmark (13 lokaliteter) og kulturlandskap (15 lokaliteter) er omtrent like hyppig representert. 2 ulike naturtyper innen ferskvann/våtmark er registrert: Dammer (11 lokaliteter) og deltaområder (2 områder). I Rælingen er det mange tjern og småvann. Antallet prioriterte naturtyper innen hovednaturtype ferskvann-/våtmark kunne utvilsomt vært langt høyere dersom hovednaturtypen hadde vært høyere prioritert. Ferskvannssystemene i kommunen er overveiende fattige og det er lite håp om å ferskvanns- -Siste Sjanse-rapport, , side 15-

16 systemer som har en spesielt rik karplanteflora (men se avsnitt 5.1.1). Imidlertid kan det tenkes at tilleggsregistreringer med fokus på uberørthet kan gi interessante funn. Naturlige fisketomme innsjøer og tjern og kanskje innen naturtypen Ikke-forsurede restområder. Av de 14 lokalitetene innen hovednaturtypen kulturlandskap, er naturbeitemark og store gamle trær de vanligste naturtypene (h.h.v. 7 og 6 lokaliteter), mens én lokalitet er definert som skogsbeiter. Rælingen har små arealer med myr. Ingen av myrene i kommunen var med i utkast til verneplan for myrer i Oslo og Akershus (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1973). I naturtypekartleggingen har vi heller ikke kommet over informasjon som tilsier at noen av myrene er spesielt viktige for bevaring av kommunens biologiske mangfold. Underveis ble det vurdert om Holtbreimåsan skulle tas med som en lokalitet under intakt lavlandsmyr, men lokaliteten ble ikke tatt med som en viktig naturtype fordi det mangler data som kan understøtte at lokaliteten er viktig for bevaring av biologisk mangfold i kommunen. Noen hoveddata fra registreringene er oppsummert i tabellform i vedlegg Viktige lokaliteter i Nitelva? I en strekning på et par kilometer renner Nitelva gjennom kommunen. Kommunegrensa går midt i elva og det er bare den vestlige halvdelen av elva samt den vestlige elvebredden som ligger i kommunen. Det foreligger eldre registreringer av sjeldne karplanter i Nitelva (se kap ), men det har foregått en utarming av floraen langs Nitelva gjennom intensive naturinngrep. Særlig i de nedre delene av elveløpet er arealene med opprinnelig vegetasjon sterkt desimerte. Tunge tekniske inngrep har forandret elvebredden og arealene med sump og mudderbanker som tidligere karakteriserte området. På denne bakgrunn er ikke den delen av Nitelva som ligger i Rælingen inkludert som en lokalitet i naturtypekartleggingen. Videre botaniske undersøkelser av området kan gi andre konklusjoner. Nitelva er inkludert som en del av Nordre Øyeren viltområde, kfr. Heggland (2002). Nitelva sitt løp i Skedsmo dekker en mye lengre vannstreng enn i Rælingen og i Skedsmo finnes interessante områder lengre opp i vassdraget (nord for Nitelvas løp i Rælingen). Nitelva er inkludert som en lokalitet i naturtypekartleggingen i Skedsmo kommune. 5.2 Arter Dette kapittelet omhandler først og fremst rødlistearter. Sopp, lav, moser og karplanter er behandlet i hvert sitt avsnitt. En liste over alle registreringer som er lagt inn i spesielle arter - registeret i databasen er gjengitt i vedlegg 7. Rødlistede arter er påvist på 17 av lokalitetene med viktige naturtyper (17 %). Høyeste registrerte rødlistestatus for disse 17 lokalitetene er: V (sårbar): 3 lokaliteter DC (hensynskrevende): 13 lokaliteter DM (bør overvåkes): 1 lokalitet Rødlistede sopp Per november 2002, har vi oversikt over 38 funn av rødlistede sopparter i Rælingen kommune. Disse er fordelt på 11 ulike arter (tabell 4). Av de 11 artene, tilhører 10 kategorien -Siste Sjanse-rapport, , side 16-

17 hensynskrevende (DC) og én tilhører kategorien sårbar (V). Langt de fleste rødlistefunnene skriver seg fra nøkkelbiotopregistreringer gjennomført i årene før naturtypekarleggingen kom i gang. Noen funn av rødlista sopp fra Rælingen finnes på soppherbariets internettsider (Soppherbariet 2001). Disse er uten unntak angitt med for dårlig nøyaktighet (oftest 1 km nøyaktighet) til at de har noen større særlig verdi i naturtypekarleggingen. Flere av funnene er dessuten gamle og lokalisert i områder som nå er sterkt nedbygget. Når slike fun ekskluderes fra dataene, sitter en igjen med totalt 30 funn, fordelt på 7 arter, som befinner seg innen lokaliteter med viktige naturtyper. Tabell 4: Rødlistede sopparter i Rælingen per høsten Rødlistekategorier følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999c); se vedlegg 2. Antall funn er totalt antall registreringer i kommunen. Antall naturtyper viser hvor mange lokaliteter som har funn av de respektive artene. Norsk navn Vitensk. navn Rødlistet Antall Antall Kilde funn lokaliteter Lappkjuke Amylocystis lapponica V 1 1 Heggland (1999), Soppherbariet (2001) Begerfingersopp Clavicorona pyxidata DC 4 3 Heggland (1999), Blindheim (2000), Feltarbeid naturtypekartlegging Duftskinn Cystostereum murraii DC 6 6 Heggland (1999), Blindheim (2000) Gulskivet Hygrophorus karstenii DC 1 - Soppherbariet (2001) vokssopp Harekjuke Inonotus leporinus DC 1 - Soppherbariet (2001) Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC 10 9 Heggland (1999), Soppherbariet (2001), Blindheim (2000) Rustkjuke Phellinus ferruginosus DC 1 Feltarbeid naturtypekartlegging Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC 7 6 Heggland (1999), Soppherbariet (2001), Blindheim (2000) Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC 5 4 Heggland (2000), Soppherbariet (2001) Vrangstorpigg Sarcodon lundellii DC 1 - Soppherbariet (2001) Ferskenstorpigg Sarcodon martioflavus DC 1 - Soppherbariet (2001) Rødlistede lav og moser Det er pr. november 2001 bare ett kjent funn av rødlistet lavart i Rælingen, nemlig elfenbenslav funnet i Østmarka naturreservat (Lavherbariet 2000). Selv om et betydelig feltarbeid er nedlagt i kommunen, er altså uttellingen når det gjelder rødlista lavarter svært liten. Potensialet for rødlista lavarter er trolig reelt lavt i kommunen. Dette skyldes både naturgitte faktorer (mangel på kalkrik berggrunn, nokså små forekomter av edelløvskog) samt høy grad av menneskelig påvirkning (både i marka og i ravinene) som har levnet meget små områder med økologisk gammel skog. Av Norges minst 1800 lavarter, er bare busk- og bladlav (ca 400 arter) vurdert i rødlistesammenheng. Blant de minst 1400 artene av skorpelav finnes mange sjeldne arter og arter som har et sterkt spesialisert levevis og/eller er i tilbakegang. I våre naboland utgjør skorpelavene en vesentlig del av rødlistene. Skorpelavfloraen i Rælingen inneholder enkelte lokalt sjeldne arter som almelav og bleikdoggnål. Imidlertid er det tvilsomt om noen av artene som er funnet i kommunen vil komme med på en framtidig norsk rødliste over skorpelav. Mange av skorpelavene er små og unnseelige (og vanskelige å artsbestemme). Muligheten for at nye undersøkelser kan avdekke sjeldne og trua arter blant lav i Rælingen er trolig større blant skorpelav enn blant blad- og busklav. En gjennomgang av moseherbariet ved Botanisk Museum, Oslo, rundt 1996, viste at det var registrert 106 mosearter i Rælingen ved det tidspunktet, jfr. Rydgren (1996). Ytterligere 4 nye mosearter for Rælingen ble registrert under en befaring i ravinesystemer i kommunen -Siste Sjanse-rapport, , side 17-

18 sommeren 1996 (Rydgren 1996). Totalt antall registrerte mosarter i kommunen er følgelig minst 110. Det er registrert én art (to lokaliteter) av moser som er oppført på den norske rødlista (Frisvoll og Blom 1997) i Rælingen; grønnsko (tabell 5). Arten vokser på råtten ved eller blottlagt jord og er en karakteristisk råtevedmose i skyggefulle gammelskoger. Arten er oppført i rødlistekategori DM (bør overvåkes), en kategori som benyttes for arter der det er manglende data vedrørende artenes forekomst og utvikling. Tabell 5: Rødlistede lav- og mosearter påvist i Rælingen per Rødlistekategorier følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999c); se vedlegg 2 for forklaring. Norsk navn Vitensk. navn Organismegruppe Rødlistet Antall Kommentar lokaliteter Grønnsko Buxbaumia viridis Mose DM 2 Lokalitet 2 og 35 Elfenbenslav Heterodermia speciosa Lav V 1 Lokalitet Rødlistede karplanter Per november 2002 kjenner vi ikke med sikkerhet til noen vokseplasser for rødlistede karplanter i Rælingen. Potensialet for slike vurderes som middels til lite. I ravinesystemene og langs strendene på Nordre Øyeren, kan det dog skjule seg uoppdagede forekomster. Mye av kulturlandskapet i Rælingen er sterkt prega av gjenvoksning. Dessuten er det sterkt gjødselpåvirkning de fleste steder. Dette reduserer muligheten for å finne sjeldne karplanter i kulturlandskapet. Det kan finnes kravfulle planter i frøbanker i jorda i ennå noen år, men den langsiktige overlevelsen til slike arter er prisgitt den videre skjøtselen. Kransalgen barkløs småkrans Chara braunii har vært registrert i Nitelva ved flere anledninger, senest i 1969 (Langangen 1996). Arten er oppført på den norske rødlista i kategori E, direkte truet. Hvorvidt arten fremdeles finnes her er uvisst, men dokumentasjon av utarmingen av floraen i Nitelva (Brandrud m. fl. 1989) levner lite håp om at arten har overlevd her. Størmer (1955) angir at solblom skal vokse i skogen mellom Breimåsen og Brenndammen. Solblom Arnica montana er rødlistet i kategorien DC, hensynskrevende. Trolig dreier dette seg om en solblomforekomst på et skogsbeite. Arten har gått sterkt tilbake i Norge og det er sterkt tvilsomt om vokseplassen har vært holdt godt nok i hevd til at solblom har overlevd. Den unøyaktige stedsangivelsen gjør det vanskelig å gjenfinne vokseplassen. Området har vært befart, men uten at egnet vokseplass for solblom ble funnet. Størmer (1955) nevner at vasskryp vokser ved Nitelva på stranda vestenfor jernbanebrua, nedenfor Nebben. Arten er rødlistet i kategorien V, sårbar. Pusleplantesamfunnene i elva har blitt utarmet gjennom mange år (Brandrud m. fl. 1989), og det er sannsynlig at flere av de mest følsomme plantene i området kan ha gått tapt Andre arter Informasjon om fugl, amfibier og pattedyr finnes i viltrapport for kommunen (Heggland 2002). Sommerfugler -Siste Sjanse-rapport, , side 18-

19 I regi av leparb-prosjektet til Norsk Entomologisk Forening, er det laget en oversikt over alle sommerfugl-arter registrert i Norge. Fra nettversjonen ( er det mulig å få generert kommunevise lister over alle registrerte sommerfuglarter. Et søk over sommerfugler i Rælingen supplert med informasjon fra Leif Aarvik ved Zoologisk museum, UiO (pers medd. til Arne Heggland desember 2002) viser at av de sommerfuglartene som per juni 2002 var registrert i Norge, er 279 (13 %) funnet i kommunen. Av disse er det 10 registreringer av i alt 9 rødlistearter. Det alt vesentligste av informasjonen om sommerfugler i kommunen stammer fra innsamlinger gjort av hobby-entomologen Rune Christensen. Han har hittil bare undersøkt et fåtall lokaliteter i kommunen. Hele 5 funn av rødlistede sommerfuglarter stammer fra samme lokalitet, nemlig Støtterud-ravinen (den nordlige ravinen fra bussholdeplassen og østover). Denne lokaliteten ble sterkt forringet ved gjenfylling etter at disse registreringene ble foretatt. Dermed er trolig lokalitetens verdi som leveområde for sjeldne sommerfugler forringet. Lokaliteten er ikke tatt med som en viktig lokalitet i naturtypekartleggingen. To funn av rødlistede sommerfugler stammer fra Hekterravinene rett nord for Årnesveien. Denne lokaliteten er registrert i naturtypekartleggingen (to lokaliteter Hektner og Hektner II). -Siste Sjanse-rapport, , side 19-

20 6 Videre arbeid 6.1 Prioriterte oppgaver En tilfredsstillende forvaltning av biologisk mangfold krever presise registreringer og lett tilgjengelige kart og datasett. All naturtypeinformasjon er digitalisert. Eksport av nøkkeldata fra databasen Natur2000 til egenskapstabell i GIS-programmet er nyttig for å samkjøre bruken av kart og registreringsdata. Videre opplysninger og registreringsdata som tilkommer bør fortløpende kvalitetssikres av kommunen, legges inn i databasen og digitaliseres. I et prosjekt av denne typen, er det nærmest uendelige muligheter for utfyllende undersøkelser. I videre arbeid med biologisk mangfold i Rælingen, bør plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskap prioriteres høyt (se kap. 6.2.). Videre er det mye ny kunnskap å hente gjennom nærmere undersøkelser i ravinene. F.eks. vet en lite om den laverestående faunaen som er knyttet til slike områder. Overvåking av amfibielokaliteter samt sikring av de kjente lokalitetene er også en utfordring. Oversikten over amfibielokaliteter i kommunen er dessuten mangelfull, og videre undersøkelser er ønskelig. Skogbruket gjennomfører miljøregistreringer etter MiS-metoden (Baumann m. fl. 2001) og denne metoden vil ventelig også anvendes når neste områdetakst for Rælingen skal gjennomføres. Denne jobben blir trolig et samarbeid mellom skogbruksnæringen, forvaltningen og eventuelt eksterne biologer. Resultater fra en slik kartlegging bør inkorporeres i naturtypekartleggingen. Når det gjelder oppsøkende feltarbeid, kan det være et godt utgangspunkt å ta tak i de 6 lokalitetene under forvaltningsenheten bør oppsøkes. Dette gjelder fire lokaliteter i kulturlandskapet, en ferskvann/våtmark-lokalitet og én lokalitet i skog. 6.2 Forvaltning av viktige naturtyper i ravinelandskapet Ravinelandskapet på Romerike har vært sterkt utnyttet av mennesker opp gjennom tidene. Raviner er forsenkninger eller små, bratte daler som er gravd ut i løsmasser. Mange ravinedaler er for lengst utplanert eller delvis utplanert. Det er derfor en stor utfordring å ta vare på de geologiske formasjonene som fremdeles er intakte. De største ravinelandskapene i Norge finnes i Nord-Trøndelag, på Romerike og ved Øyeren. Romerikskommunene har derfor et nasjonalt (og internasjonalt det er få land som har raviner) ansvar for å ivareta de siste formasjonene som finnes. Rælingen kommune har kommet et langt skritt på veien ved å vedta landskapsvern av de best bevarte ravinelandskapene i kommunen, jfr. Rælingen kommune (1997) og Rælingen kommune (1999). Sikring av de særegne terrengformasjonene som kjennetegner ravinelandskapet er punkt én i forvaltning av ravinesystemene. Neste spørsmål er: Hvilke naturtyper ønsker vi at skal dominere ravinenelandskapet i framtida? Dette spørsmålet har mange mulige svar, avhengig av prioritering mellom ulike bruksinteresser i landskapet. Intensiv landbruksutnyttelse med produksjon av gran, intensiv utnyttelse av løvskogsressurser, beitebruk med tung gjødsling og i verste fall videre bakkeplanering utgjør den ene ytterligheten i en tenkt forvaltning av landskapet. En forvaltning med vekt på å maksimere betingelsene for biologisk mangfold, d.v.s. vern av nåværende og framtidige gammelskogsraviner og gjeninnføring av ekstensiv beite og slått (uten bruk av gjødsel) utgjør den andre ytterligheten. Det er vel realistisk å anta at de framtidige arealplanløsningene må ligge et sted midt i mellom disse ytterlighetene. I en -Siste Sjanse-rapport, , side 20-