august årgang aktuelt om misjon og kirke TMF - møtested for tenåringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "august 2007 162. årgang aktuelt om misjon og kirke TMF - møtested for tenåringer"

Transkript

1 august årgang aktuelt om misjon og kirke TMF - møtested for tenåringer

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano s.7 Lydia Tessmann Mülling (25) skal i året som kommer være U turner i London. Jeg elsker å jobbe med ungdommer. De er seg selv så ekte. Sånn sett er vel ungdom nokså like enten de kommer fra Brasil, Japan eller Norge, sier hun. Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: faste spalter i dette nummer Silje Kaldestad Maudal (80%) 3 Kjære lesar 4 Sjefen smilte som sola Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland 12 Min vei til Jesus 7 Lydia landet i London Abonnement: 16 Utgangspunkt 8 Gode opplevelser på Havglimt Tlf Nistepakken 9 Nytt om leirsted Årsabonnement kr 340,- Studenter kr 170,- Utlandet utenom Skandinavia kr 400,- (med fly kr 500,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 340,- Bankgironr.: Annonser: PromarkNorge tlf Misjonærkontakten Rundturen Bokomtaler Nytt Nettverk Sprell Tanker om livet blant kristne i Midtøsten Kvifor skal vi gi med glede? Språket alle kan Fører reknskap med stø hand Ber om orsaking på vegne av systemet Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger. 21 Misjonærmøter 2007 forsidefoto: silje k. maudal

3 s.10 I Vesten liker vi å tenke på kristendommen som Vestens religion. Men sannheten er at den lenge var mye større i Østen. Les Jon Aalborgs spennende artikkel om religionsdialog og troshistorie i Midtøsten. s.18 Da Rasolonirina Fanomezantsoa var ferdig utdannet med bl.a. embetseksamen i naturfag, fikk hun ikke jobb. Nå er det 16 år siden hun startet som regnskapsfører for Tafika Masina på Madagaskar. På fritiden er hun søndagsskolelærer. s. 20 Debatten om internatskoler og misjonærbarn har vært et tema i media i sommer. Generalsekretær Kjetil Aano ber om unnskyldning på vegne av et system som tillot at barna ble skilt fra foreldrene. kjære lesar leiar ved redaktør eivind hauglid Årstema for NMS dette året er: Av ditt eige gjev vi deg attende. Vi ynskjer å fokusere på forpliktinga til å dele noko av alt det vi har fått i gåve. Sjølv om denne setninga er henta frå bøna etter kyrkjelydens takkoffer, blir det feil dersom vi tenkjer einsidig på pengar. I Det nye testamentet blir vi oppfordra til å gje attende alt vi har av tankar og krefter, tid, evner og nådegåver. Alt dette har vi fått av Gud, og alt dette er vi sett til å forvalte. Det er kjekt å lese om NMS U sine erfaringar med unge som bruker både ei og to veker av ferien sin til å vere leiarar på leirer og festivalar (side 34). Andre påskedag talte eg på eit misjonsmøte. Etter talen var det fleire som tok ordet, og vi samtalte om dagens misjonsutfordringar. Då møtet var over kom pensjonisten Trygve Veggeland med ein konvolutt som han på førehand hadde laga i stand til meg. Inni konvolutten var det ein kopi av eit stykke som hadde stått på trykk i Misjonstidende i Veggeland var oppteken av velstanden som landet vårt opplever og kor vanskeleg det er både å få folk til å reise ut som misjonærar og å få inn dei midlane som misjonsselskapa treng til arbeidet. Han lurte på om det var mulig å trykke artikkelen på nytt. Og det gjer vi gjerne du finn den på side 13. Han skriv om gleda og velsigninga ved å gje. Å halde kollekttalar er ikkje lett. Den kortaste kollekttalen eg har høyrt og faktisk den einaste som eg minnest, lyder slik: Den som har fått lite, kan gje lite. Ei setning det er vel verd å grunne litt på. Det er 16 år sidan eg høyrde setninga, men framleis er det ofte at setninga kjem til meg samstundes som offerposen kjem i benken. Av ditt eige gjev vi deg attende! misjonstidende

4 Sjefen over alle sjefer: Terje Espen Johansen opplevde tiden i forkant av TMF som mer stressende og travel enn selve festivalen. Når alle gjør det de skal gjøre, er det å være sjef en fantastisk jobb, smiler han og roser sine godt og vel 80 medledere. Sjefen smilte som sola Bergensjentene Susanne Solsvik (15), Ida Helene Turøy (15) og moldenseren Ole Kristian Myren (16) var alle førstegangsreisende til TMF. Thirst (Tørst) var hovedtema på årets TMF.

5 T& F tekst & foto: silje k. maudal Årets Tenmisjonsfestival (TMF) på Åpta var den 26. i rekken, og festivalleder Terje Espen Johansen, 80 ledere og 436 tenåringer i alderen år var strålende fornøyde med både arrangementet og været! I en heller regnvåt festivalsommer i sør, var deltakerne på årets TMF august superflaksne. Ja, hadde Tobias i tårnet vært der og spådd været, så hadde han nok sagt at det blir mye sol, litt skyer og kanskje litt nedbør men ikke så mye at en trenger paraply! Og blant de mest fornøyde med solstrålene var Susanne Solsvik (15) og Ida Helene Turøy (15) fra Bergen (paraplyen og regnfrakkens hovedstad). Etter å ha nærmest vasset i regn siden skolen tok ferie, var det fantastisk å endelig kjenne solen steike på fremdeles vinterbleke kropper. Dette er veldig bra, egentlig visste vi ikke bæret om hva TMF var for noe, men vi meldte oss nå på, forklarer bergensjentene og sier at det er et kult arrangement. Travle dager Det er fredag og siste festivaldag. Allerede neste morgen forlater den første bussen med tenåringer området. Jentene fra Bergen er sikker på at det vil bli litt trist å reise hjem. De kunne gjerne vært litt lengre. Har dere snakket med de hjemme? Litt, vi har sagt at vi har det bra, men har det for travelt til å fortelle noe særlig, sier Susanne. Ida Helene nikker. Hva er det som er så bra da? Æh, vet ikke helt, alt sammen. Det aller kjekkeste var kanskje å bade i fossen som ligger en fem-seks minutters gange herfra. Det var rått, men så viste det seg at det ikke var lov. Kjipt. Kan visst være farlig, ler de og betror at de til tross for forbudet har tilsneket seg noen bad. Med det er mye annet bra også. I dag har vi for eksempel vært på seminar i sprayboksmaling, forteller Ida Helene. En mobil begynner å ringe, og Susanne fisker fram en sølvgrå en fra lomma, sjekker nummeret og svarer: Hei, pus, jo jeg har det bra. Og du? Kan vi snakkes senere? Du skjønner jeg blir intervjuet av ett eller annet blad akkurat nå. Ha det! Var det kjæresten? Ja, smiler hun og gjemmer bort mobilen igjen. Vet du hva. Det er ekstremt sosialt å være her. Vi treffer masse kjekke folk, og det er haugevis med program som vi kan være med på. Ida og jeg har nesten meldt oss på for mye. Hyper Det er midt på dagen og jentene slapper av utenfor teltet sitt. En rød Pringles-boks vandrer mellom dem. Inni teltet skimtes tomme colaflasker, klær, sko og håndklær i et skjønt kaos. Fra volleyball-banen høres hoiing og klapping. Dette er dagen for finaler. Bergensjentene synes det er godt med litt ro. Det har allerede vært mye program. Frokost, telttun, bibeltime, regionmøter og seminar. Susanne og Ida Helene er med på så mye som mulig, men innrømmer at bibeltimene egentlig ikke er deres greie. Likevel opplever de ikke forkynnelsen som påtrengende. Det er mange av deltakerne som ikke er kristne, sier jentene og tilføyer at det er bare trygt og godt at det er litt regler og rusfritt og sånt. Moldenseren Ole Kristian Myren (16), som har slengt seg ned på bakken ved siden av jentene for å følge med i samtalen, kommenterer utsagnet: Her er det ingen som trenger å drikke. Vi er så hype uansett. Vi hørte det var noen gutter som ble tatt med rusbrus i går, det er teit når folk ikke klarer å overholde reglene, sier jentene og synes det er helt fair av festivalledelsen å sende regelbryterne hjem. Unntak Festivalleder Terje Espen Johansen henger litt med hodet når Misjonstidende treffer ham. I hytta hans sitter tre gutter som er svært lei seg for at de må hjemsendes en dag før tiden. Hadde du snakket med meg på samme tid i går, hadde jeg sagt at alt bare har vært over all forventning. Men i dag er jeg litt ute av meg. Noen gutter stakk av i en Åpta-kajakk i går ettermiddag og padlet til Farsund for å kjøpe rusbrus. Strekningen tok dem tre og en halv time å tilbakelegge en vei. Det verste var ikke at de hadde skaffet seg alkohol, Egersundjenter: Lene Bengtson (15), Mari Grastveit Sæstad (16), Gunnhild Tønnesen Sæsted (16) og Veronica Nodland (15) delte telt på TMF og var glade for at sola skinte. Det hadde blitt nokså guffent hvis det hadde regnet hele tiden, sier de.

6 Sjekk sveisen: TMF-leder Petter Madsen ofret sine tjukke hårlokker til inntekt for bygging av brønner i Laos under misjonsmarkedet torsdag ettermiddag. Jeg gikk med på å klippe håret dersom lederne greide å samle inn kroner. De klarte og da hadde jeg vel ikke noe valg, forteller han og understreker at så snart TMF er over skal også resten av håret bort. På bildet er han dommer i volleyballturneringen. I kampen mellom Nissens hjelpere og Beach boys ble resultatet men at de padlet av gårde i lumskt farvann, uten redningsvest og uten tillatelse. Tenk om de hadde forulykket? sier Terje Espen og rister litt oppgitt på hodet selv om han er fullt klar over at slike hendelser er noe en må regne med når en arrangerer ungdomstreff. En ung gutt kommer bort og avbryter samtalen. Det viser seg at det var han som anga regelbryterne, nå lurer han på hvordan det går med dem. Terje Espen takker for omtanken og forteller at de snart skal hjem og at foreldrene deres er orientert. Gutten unnskylder at han avbrøt samtalen og går for å menge seg med heiagjengen rundt volleyball-banen. Vi skifter tema. Festivalsjefen vil heller snakke om alt det positive som har skjedd. For årets TMF har i bunn og grunn vært en suksess. Alle er så umåtelig glade og motiverte. Ta for eksempel misjonsmarkedet i går. Ungdommene boblet over av kreativitet og morsomme ideer. Og noen hadde virkelig planlagt innsamlingsaksjonen til årets misjonsprosjekt lenge før de kom hit, forteller Terje Espen og viser til at enkelte hadde brakt med seg både vaffeljern og ingrediensene til røra kroner kom inn på misjonsmarkedet på torsdagen. I telttun 7 forteller Gun-Helen Ramstad (17) og Kaja Frostung (16) fra Stavanger, at de hadde samlet inn penger til brønnboring i Laos blant annet ved å tilby voksing av legger og gruppeklem. Gruppeklem? Ja, for fem kroner ga vi masse kjærlighet og omsorg, ler jentene og rangerer misjonsmarkedet som en av fem på topp-happenings. Og finnes det noen fem på bunn-opplevelser? Nei, eller jo, det må være matkøen, uttaler de to jentene i telttun 7. Men skifter snart mening: Nei, de tørre brødskivene er verre! Flotte ungdommer Utenfor kiosken treffer Misjonstidende Leif Goa, som har kjøpt seg dagens avis. Goa er vanlig campinggjest og har bodd på Åpta mer eller mindre hele sommeren. Det er et flott sted å være, forteller han og synes ikke det er det minste plagsomt med tenåringene. Det er mer fredelig her på Åpta selv med TMF, enn det er til vanlig på mange andre campingplasser, ler han. Dette er flott norsk ungdom. Slik som vi leser alt for lite om i avisen. Selv ikke om kvelden merker jeg noe særlig til dem, forteller han og rusler mot stranda. Søskenparet David og Rebekka Opsal øver til kveldens Melodi Grand Prixkonkurranse hvor de skal representere Frankrike. Robert Sanne (22) skal være sivilarbeider på Thailand i ett år. Oppladningen har han hatt som leder på TMF for hytte 9. og 10. Det er mitt første TMF og jeg storkoser meg, uttaler han mens han sitter på asfaltgulvet inne i møteteltet og lager plakater til kveldens Melodi Grand Prix.

7 Lydia landet i London T& F tekst & foto: silje k. maudal Lydia Tessmann Mülling (25) fra Brasil hadde søkt på studier ved Hald, men fikk istedenfor tilbud om ettåringstjeneste i London. Jeg opplevde det som et kall fra Gud, forteller hun og ser fram til spennende måneder som U turner (ettåring). Lydia Tessmann Mülling som i vår var ferdig med en mastergrad i lingvistikk, drømte om å reise til et annet land før hun etablerte seg i arbeidslivet. Jeg kjente flere som hadde vært på Hald Internasjonale Senter og sendte i januar en søknad dit via kirken. Søknaden ble avslått, og jeg tenkte så var det ikke det Gud ville likevel. Men bare to uker senere kontaktet lederen for prestekolen Fatev meg. Han hadde lest min søknad til Hald og mente at han hadde et spennende oppdrag som kunne passe for meg. Slik gikk det til at jeg nå er U turner i Det Norske Misjonsselskap (NMS), forteller Lydia, som gleder seg veldig til å ta fatt på sine nye oppgaver. Som ungdom flest Når Misjonstidende treffer Lydia i midten av august, er det en dag til avreise til London og ca. tre uker siden hun forlot hjemlandet. Og ungjenta har ikke ligget på latsiden. I løpet av norgesoppholdet har hun blant annet vært med som deltaker på festivalen og leder på Tenmisjonsfestivalen (TMF) på Åpta. Det har vært både lærerikt og morsomt. På Åpta fikk jeg treffe de andre som skal til London som ettåringer, og jeg fikk snakket med de som var ettåringer der i fjor. I tillegg var det gøy å få være leder på en velorganisert leir som TMF. Jeg har jobbet en del med ungdommer i menigheten hjemme og syntes derfor det var turn tea m interessant å få muligheten til å sammenligne norsk og brasiliansk ungdom. crew Og du kom til? At de er temmelig like, repliserer Lydia og ler. De var opptatt av å ha det gøy, spise masse is, være oppe lenge og bli lyttet til og forstått. Lydia var imponert over bibeltimeholderne og det varierte programmet på TMF. Det virket som ungdommene var fornøyde de også, og så tror jeg noen tok et standpunkt for Jesus, sier Lydia som selv var tenåring og på en liknende festival, da hun tok avgjørelsen om å være en kristen. U turn: Fem norske og to brasilianske jenter skal arbeide i tre London-menigheter. Lydia skal være i flerkulturelle St. James. Vertsfamilien min er halvt britisk og halvt indisk. Så jeg er spent på om det blir mye karrimat, ler Lydia. Kirke i fornyelse Lydia har vokst opp i et kristent, luthersk hjem. Foreldrene er begge aktive i menigheten som ligger i sentrum av byen Pelotas Rio Grande do South som ligger helt sør i Brasil. Etter brasiliansk målestokk er Lydias hjemby en middels storby med noe over innbyggere. Lydias besteforeldre på morens side innvandret fra Tyskland, og hennes lutherske menighet omtales ofte som den tyske. Det er den i følge Lydia ikke lenger. Vi har mange i vår menighet som er fargede og med en annen opprinnelse, sier hun og forteller at særlig de senere årene har det skjedd mye i kirken. Som så mange andre kirkesamfunn rundt omkring i verden, er vår kirke i endring og i en fornyelsesprosess. Det går kanskje sakte, men det skjer, forteller hun og sier at det er flere faktorer som spiller inn. Men en av hovedårsakene til forandring tror hun skyldes impulsene fra kirkens misjonsarbeid nord i landet. Etter at vi i noen år har sendt folk nordover for å plante menigheter og misjonere, har de nå begynt å sende folk sørover. Dette er ofte folk med blandet religiøs erfaringsbakgrunn og med stor kjærlighet til Jesus. Det trenger vi. Hvordan ser du på deg selv? Er du en misjonær? Jeg vet ikke, men jeg tror at Gud har en plan med oss alle og at dette året er en del av hans plan for meg. Så får vi se hva fremtiden bringer. I utgangspunktet planlegger jeg å reise tilbake til Brasil og jobbe som lærer. Men jeg kjenner allerede nå at jeg har lyst til å engasjere meg mer i kirkens arbeid blant de fattige ungdommene i slummen i min hjemby. misjonstidende

8 Gode opplevelser på Havglimt I sommer ble leirstedet Havglimt leid ut til 13 privatfamilier. Torbjørn Laundal som kjente leirstedet fra ungdommen fikk ideen og tok kontakt med regionkontoret i Kristiansand. T& F tekst & foto: arnt georg arntzen/høvågavisa Blant de mange som leide leirstedet denne uken, var både NRK-kjendisene Marit Evertsen Grimstad i FBI og Bengt Egil Ruud i sporten. De forteller at ingen kjente alle, men alle kjente noen. Til sammen var det 13 familier med 37 barn. Totalt 60 makrell fikk disse fornøyde barna. Fra v. Sofia Lindland Ali (5), Marte Laundal (10), Synne Grimstad (10), Selma Lindland Ali (5), Ylva Valde (12) og Gunhild Tysvær (9). I begynnelsen trodde jeg det ville bli slitsomt å være 13 familier samlet på et leirsted. Men det går veldig bra og barna er i aktivitet hele dagen. Når kvelden kommer er de stup trette. Det er første gangen jeg er på Havglimt og det har vært en god uke, sier Marit Evertsen Grimstad Havglimt er et populært og idyllisk leirsted på Ytre Ulvøya i Høvåg og det er ikke få som har positive minner fra barndommen knyttet til stedet. Det var i fjor sommer tanken kom frem. Hvorfor ikke undersøke muligheten for å leie et leirsted? Jeg var på leir her da jeg var liten, og syntes ideen var god. Jeg ringte NMS-kontoret i Kristiansand og fikk rede på at første uke i august var ledig, forteller Torbjørn Laundal som legger til at i følge stemningen i flokken gjør de gjerne noe lignende en annen gang. 500 barn på Havglimt i sommer I sommer har 500 barn vært på leir på Havglimt, Det Norske Misjonsselskaps leirsted i Ulvøysund. Totalt har det blitt avholdt ti barneleirer midt i den idylliske Høvågskjærgården. Det er en leir mindre enn tidligere, men neste år vil det bli elleve leirer igjen. I år prøvde vi å flytte en leir for barn i alderen trinn til Åpta, men det kommer vi nok ikke til å gjøre igjen. De to leirene for samme alderstrinn som var på Havglimt var fulle, mens vi hadde problemer med å få barn på leir på Åpta, forteller barne- og ungdomskonsulent Mariann Dyrøy. Regionleder Øyvind Oterholt forteller at det er ikke første gang at leirstedet er leid ut til private. Havglimt er et populært sted som mange kjenner og har gode minner fra, sier han. 8 misjonstidende

9 Nytt om leirsteder Nytt internatbygg på Mesnali Med blinkende blålys og politieskorte kom de første og største modulene fra Moelven til Mesnali den 15. juni. Dagen etter var alle ni modulene heist på plass, og en drøy måned senere ble det 284 m2 store bygget tatt i bruk av storfornøyde leirdeltakere. Modulene kom ferdig innredet og møblert, så det som gjensto på byggeplassen var å koble til vann, avløp og strøm, samt å bygge tak. Nybygget som har fått navnet «Thailand», har 46 senger fordelt på 12 rom, alle med dusj og toalett. I tillegg har en fått plass til et tørkerom og stue/kjøkken i hver ende av bygget. I 2008 fyller leirstedet 50 år, og nå var det på tide å få byttet ut et par av bygningene som var gått ut på dato med noe mer fremtidsrettet. «Thailand» vil gjøre driften av leirstedet mer effektiv, og Mesnali kan nå tilby overnatting til et marked som er ute etter litt mer komfort enn det en kunne tilby tidligere. Prislappen på ca. fem millioner blir delvis finansiert gjennom salg av vaktmesterbolig og et par av de gamle hyttene, øremerket testamentarisk gave og resten som lån fra NMS. tekst og foto: ingvald ekeland Nytt kjøkken og spisesal på Fjordglimt Mattilsynets krav til oppjustering av kjøkkenet ved Fjordglimt leirsted i Bamble i Telemark ble mottatt med aktiv handling. Plan for full omgjøring av kjøkken og spisesal ble godkjent høsten 2006, og etter det har det vært dugnadsarbeid hver tirsdag og lørdag I mai ble det arrangert Åpen dag og mange benyttet anledningen til å se de store forandringer som hadde skjedd. Under festsamværet ble det gitt kroner. Festtaler Magne Mjærum understreket hvor viktig leirarbeidet er for å utfordre unge til misjonsengasjement. Regionstyrets leder Ole Kolbjørnsæter overrekte diplom og takket både byggekomité og dugnadsgjeng. tekst: erling nyvoll foto: john magnar ørnes Nytt navn: Himmel og hav kurs og misjonssenter Strandleiren Misjonssenter i Region Stavanger har fått nytt navn. Etter den store utbyggingen for få år siden har bruken av stedet økt betraktelig. Folk som ikke kjente stedet spurte ofte om det var en gammel militærleir, forteller regionleder Arne Sørås. Styret ønsket et navn som var mer salgbart og satte i gang en prosess for å finne et nytt navn. Ca. 150 forslag kom inn, og til slutt ble det enighet om Himmel og Hav med undertittelen Kurs og misjonssenter. Vi synes navnet klinger godt, er meningsfullt og blir lett å huske. Det passer svært godt med stedets flotte beliggenhet. I tillegg har det en dobbel betydning, noe som var viktig for styret. Vi håper og tror at det nye navnet gjør det lettere å selge produktet, sier Sørås. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på navneskiftet, og vi tror det vil hjelpe oss til å få en enda større bruk av stedet. Standarden er svært god, og stedet egner seg til allsidig bruk. I sommer har vi bl. a. hatt sommerhotell, men belegget kunne gjerne vært bedre, sier Torbjørn Osahl som har vært styrer siden november i fjor. tekst: eivind hauglid brosjyre: misjonstidende

10 Tanker om livet blant kristne i Midtøsten Da en biskop i en av de gamle kirkene i området nylig fikk besøk av noen vestlige kristne, og de skjønte at han også var kristen, spurte de: Når kom misjonærene egentlig hit til dere, da? Biskopen så på dem et øyeblikk og svarte: De var to, mener jeg å huske. Det begynner jo å bli en stund siden, men de het visst Paulus og Jesus. 10 misjonstidende

11 Ill.foto fra Egypt av Knut Inge Tokheim. T& F tekst: jon aalborg Kristendommen er en østlig religion, og det finnes fortsatt en stor og levende kristen minoritet i Midtøsten. Denne minoriteten er fargerik, oppsplittet og til dels svært annerledes enn det vi er vant med. I Egypt finnes det noe sånt som sju-åtte millioner koptisk-ortodokse, i Palestina et stort antall gresk-ortodokse, i Syria og Libanon er det en hel flora av gamle kirker, inkludert ulike ortodokse, katolske og selvstendige kirker, til sammen kanskje tre-fire millioner mennesker, og i Irak er det syrisk-ortodokse kristne og assyriske kristne som før krigen utgjorde kanskje et par millioner. Disse kristne er våre brødre og søstre. Teologiske motsetninger Siden 1800-tallet er det også kommet til små protestantiske kirker og samfunn, som utgjør en minoritet innen denne minoriteten. Da protestantiske misjonærer først kom til Midtøsten litt før midten av 1800-tallet, fant de ortodokse kirker de ikke forsto og som ikke forsto dem. Det er temmelig langt fra et nakent, reformert gudshus med samvær basert bare på Bibelen og ordet til en ortodoks messe med prester, messing, liturgi, sakramenter, røkelse, ikoner, helgener og en rik og komplisert tradisjon helt tilbake til Kristi tid. Misjonærene, som egentlig hadde kommet for å forkynne for muslimer, hadde lett for å tenke at de gamle kirkene sto i veien for dem og presenterte et vrengebilde av sann kristendom. De ortodokse oppfattet på sin side at misjonærene var kommet for å stjele sauene deres. Den gjensidige mistenksomheten var stor og forståelsen liten. I dag er vi i en situasjon der de fleste av de gamle teologiske motsetningene er i ferd med å bli ryddet opp i via teologiske konsultasjoner, og hvor de gamle kirkene i stor grad er revitalisert av møtet med misjonen. I tillegg er de under et helt annet press enn de var i for bare år siden. Dette skyldes delvis islamiseringen av regionen, men også den skjerpede motsetningen mellom Vesten og Midtøstens land generelt, samt Israel-Palestina-konflikten. Noen steder er det regelrette forfølgelser, andre steder er det mer snakk om et kontinuerlig press eller diskriminering. De kristne har også lett for å bli identifisert med Vesten, mens de ønsker å være gode, lojale innbyggere av sine respektive land. I tillegg var de der lenge før islam kom, og har egentlig ingenting med Vesten å gjøre. Unik arv Alt dette gjør at det ikke bare må være vår oppgave å forsøke å nå de som ikke er nådd, men også å bevare de som allerede er kristne. En bevart kristen er like verdifull som en nyomvendt! I tillegg representerer de gamle kirkene i Midtøsten en unik arv for alle verdens kristne: Her sto vuggen, her vandret Jesus og apostlene, og her led hundretusenvis av kristne martyrdøden. Her kan vi finne liturgier, tradisjoner og oppfatninger som går helt tilbake til de aller første kristne tider - i full aktivitet. Dette er nemlig ikke museumskirker! Noe av det viktigste vi kan gjøre i Midtøsten ak- kurat nå, tror vi er å vise solidaritet med våre søsken og å vise det åpent og synlig slik at verden kan se at de ikke er En bevart kristen er like verdifull som en nyomvendt! alene. Og så kan vi for vår del få fantastisk mye igjen for det. Vi har et stort, felles ansvar i å bevare både de enkelte troende og deres kirker og samfunn, og å bevare dem i Midtøsten og gjøre det levelig for dem der. Selv når de ser på oss som litt merkelige vesener med en pussig, bar variant av troen, helt uten helgener, ikoner og andre nødvendigheter. Men de og vi kan respektere hverandres forskjellighet, lære av hverandre og våre ulike erfaringer. Vi kan hente mye av deres og vår arv. De kan lære noe om hvor de er på vei når de ser hvordan vi lever i Vesten, og kanskje ha fordelen av å kunne forberede seg på modernisme, relativisme, sekularisme og alle andre - ismer. Bism-allah, errahman, erruhim. I Guds, den barmhjertiges, den nådefulles navn. misjonstidende

12 min vei til jesus Gud har gitt meg en god vei Møt Kyoko Kuehara i Senriyama menighet, Osaka, Japan: En av de første som tok kontakt da jeg kom til Senriyama kirke i 2004, var Kuehara. Hennes historie gjorde inntrykk på meg og nå deler hun den også med MTs lesere: tekst og foto: inger marie andersen Jeg ble født i Oota, en sterkt buddhistisk by i Guma fylke. Min familie var ikke kristen, men jeg fikk lov til å gå til kirken. Jeg vokste opp under og etter 2. verdenskrig, og det var vanskelige tider. Jeg mistet faren min da jeg gikk på barneskolen. Det var tøft - også økonomisk. Men naboer og folk i menigheten var til stor hjelp. Fra jeg var 16, gikk jeg regelmessig til kirken. Aktiv i menigheten Første gang jeg kom dit var det fordi læreren på gutteskolen i byen skulle lage kor og naturlig nok trengte jenter utenfra. Jeg ble med fordi storesøsteren min jobbet på skolen og fordi to av brødrene mine skulle synge i koret. Det nærmet seg jul, og vi skulle framføre Hallelujakoret. Det var en del av såkalt amerikansk juleprogram som ble arrangert for ungene i byen. Læreren ønsket at jeg skulle akkompagnere på øvelsene, så jeg ble bedt om å ta kontakt med prestekona slik at hun kunne lære meg å spille piano. Og kirken jeg kom til, var et stort gammelt japansk hus, for de hadde ikke kirkebygg ennå. Prestekona tok godt i mot meg, hun ville også at jeg skulle være med som forsanger på møter. Vi satt på rismatter og hørte presten undervise. Gjennom det ble jeg kjent med de andre i menigheten. Spesielt snakket jeg mye med en eldre mann som kjente min far. Han understreket at Gud er vår Far og vil gi oss det vi trenger. En teologistudent lagde ungdomsklubb, og jeg ble stadig mer med i det som skjedde. 1.pinsedag 1959 ble jeg døpt, og det var en stor dag. Moren min satte seg ikke imot det. Det ble opprettet barnehage i kirken for å nå barna i nabolaget med evangeliet. Og jeg ble med for å hjelpe til. Radiomisjon På den tiden var jeg opptatt av hva jeg skulle utdanne meg til, og hadde to alternativ; lærer eller evangelist. Det teologiske seminaret var akkurat opprettet, og etter bønn og ord fra Bibelen om at jeg var utvalgt, begynte jeg der. Etter to år på skolebenken ble det to år i praksis før jeg ble evangelist. Siden ble det en tid hvor jeg flyttet rundt i hele landet. Jeg var stort sett tre år på hvert sted og ble betalt for å reise rundt i Japan. Arbeidet var variert, og jeg jobbet blant annet mye med radiomisjon. Gjennom det ble jeg kjent med Kumesensei (prest) og ble med han og kona til Hokkaido og siden til Osaka. De hadde ingen barn, og jeg ble etter hvert deres adoptivdatter. Radioprogrammet jeg var medarbeider i het Gledens røst. Gjennom programmene fikk vi kontakt med folk og fikk oppleve at flere kom til kirken. Vi fikk ofte bønneemner, og mange fikk også besøk av oss på sykehus. Jeg hadde ansvar for å svare på brev fra lyttere. Lovsang og nåde Salme 1 har lenge vært min salme, og jeg kan kjenne meg igjen i det som står om veien og Guds vei med oss. Når jeg ser tilbake på årene som har gått, har Gud gitt meg en god vei og sendt mange gode mennesker på min vei. Og jeg ser at jeg ble brukt når det var bruk for meg. Og jeg ser at veien ble til underveis og at Gud valgte veien for meg. Og jeg har fått lære mye av andre kristne og ikke minst fått mye forbønn gjennom livet. Da Kumesensei skulle være ferievikar i Senriyama kirke, ble jeg med, og siden den gangen har jeg vært medlem. Mannen min fant jeg også her, og her føler jeg meg hjemme. Det viktigste for meg er å få synge og lovsynge Herren. Jeg har i mange år vært medlem av kirkekoret, og jeg føler at ved å lovsynge fra hjertet får jeg nåde tilbake. Jeg vil gjerne at dere ber om at flere unge mennesker i Japan kan få møte Jesus og ikke minst at barna som kommer, kan bli i menigheten når de vokser opp. 12 misjonstidende

13 ill. foto, imagelibrary Kvifor skal vi gi med glede? T& F tekst & foto: trygve veggeland Kvar må gje det han har bestemt seg for i sitt eige hjarte, ikkje med ulyst eller av tvang. For Gud elskar ein glad gjevar. (2. Kor 9,7) Kvifor skal me gje med glede? Svaret er greit: Gud elskar ein glad givar. Vår offerglede gleder Gud storleg. Den som gir med glede, gjer seg på ein særleg måte til objekt for Guds kjærleik så å seia til hans hjartebarn. Når Gud vil me skal ofra, så er det ikkje for å ta ifrå oss noko, men for å gi oss noko. Og kva er det han vil gi? 1. Skattar i himmelen Jesus vil at vi skal samla skattar i himmelen og ikkje på jorda. Har vi dei på jorda, tapar vi dei. Har vi dei i himmelen, er dei berga for alltid. Alteret er den skranka kor me kan veksla inn jordisk mynt i himmelsk valuta. Pengane kan me altså bruka slik at vi vinn vener som tek imot oss i dei evige heimane. (Luk. 16,9) NMS sitt årstema 2007: Av ditt eige gir vi deg attende. 2. Signing på jord Det er ikkje berre i himmelen ein får nyte godt av offeret. Ein får rik signing alt her på jord. Guds signing har alltid fylgt offeret. Så lenge Israel gav tiend var himmellukene opne, og Guds signing strøymde ned over alt og alle. (Mal 3) Også i NT er signinga knytta til offeret. Det slår aldri feil: Gjev, så skal de få: Eit godt mål, stappa, rista og overfylt, skal de få i fanget. (Luk 6,38) Ein treng altså ikkje gjere noko ekstra, det kjem rett i fanget. Ei misjonskvinne sa nyleg: Eg har gått lenge i ei forening kor dei ikkje hadde lært å ofre. Men nå har eg byrja å ofra, og det var merkeleg, - eg merkar Guds signing over alt. Vel, det er ikkje så merkeleg likevel. For Gud har sagt at den som gir, han får. Og han held alltid sine ord. 3. Vinn over Mammon Den farlegaste freistinga for ein kristen er utan tvil dei nære ting. Jesus samlar det jordiske gods i det han kallar Mammon og stiller den opp som den store prøve på vårt forhold til Gud. De kan ikkje tena både Gud og Mammon, seier han (Matt 6,24) Ein av dei vil eiga vårt hjarta. Å koma i det rette forholdet til Mammon er heilt avgjerande for vårt gudsliv. Og her vil offeret vere vår beste hjelp. Når eg blir havesjuk, må eg ta til å gi, det er det einaste som kan fri meg frå synda, sa ein av dei gildaste misjonsvener eg kjenner. Han er ikkje aleine om den erfaring. Dette ser me tydeleg i Abraham sitt liv. Han hadde orden i sitt offerliv. Så snart han hadde slått opp sitt telt, bygde han altaret og ofra det beste til takkoffer for Herrens hjelp. Abraham vart rik, men så velsigna løyst frå rikdomen. Ein dag kunne han ha fått ein heil haug med sølv og gull. Det var herfanget etter sigeren over Kedor-Laomer som Abraham hadde hjelpt kongen i Sodoma å vinna. Gjev meg folket, og ta du godset! sa kongen til Abraham. Men Abraham sa nei takk. Ikkje så mykje som ei skoreim vil eg ha, for ikkje skal du ha det å seia at du har gjort Abraham rik, svara han kongen. Jau, Abraham var løyst frå det jordiske. Og den fridomen hadde offeret gitt han. Kven kan vere lykkelegare enn den som er herre over Mammon? 4. Den reinaste glede Offergleda er den reinaste og rikaste gleda ein kan få. Den som ofrar, blir fylt av ei fullkomen glede. Den er fullkomen, for den kjem direkte frå Gud - er i fullkomen harmoni med Guds sinn som er kjærleik. Og kjærleikens vesen er å gi. Det er sælt å få gi, det er stort å få gi, det er kjærleikens glede i æva og tid. Då offeret var brakt tok lovsongen til! Jau, å gi er kjærleikens glede i æva og tid. misjonstidende

14 t Action Foto: Tor Marius Langås, Kamerun Fotografens kommentar: Uansett hvor en kommer liker folk fotball. Man trenger ikke kunne samme språk for å spille. Kommentar fra juryen: Bildet formidler glede, engasjement og intensitet. Det er tatt i det rette øyeblikket. Språket alle kan Ivrige kamerunske gutter som jager en fotball ble ett av vinnerbildene i årets fotokonkurranse for elevene ved Team Nettverk-linjen ved Hald Internasjonale Senter i 2006/2007. Elevene leverte bilder til fire klasser: folk/portrett, landskap/natur, action og åpen klasse. t Natur Foto: Nina Singstad, Thailand Kommentar fra juryen: Dette er et typisk turistbilde fra Koh Phi Phi, Sør-Thailand, men fotoet har flotte farger og formidler ro og fred. I tillegg er det også en viss grad av gjenkjennelse i bildet i alle fall for folk som har vært på stedet!

15 Juryen har bestått av Misjonstidendes redaksjon. I tillegg har Hald-studentene vært med på å nominere bilder. p Åpen klasse Foto: Marte Kristin Kjelsvik, Brasil Fotografens kommentar: Paraty, en fantastisk sjarmerende by litt sør for Rio de Janeiro. Kommentar fra juryen: Hele juryen falt for dette bildet. Det har en enkel komposisjon, med rene linjer og klare farger. Flott. Disse bildene kom også høyt opp i konkurransen: u Madagaskar: Bananfrakt i Antsirabe. Foto: Ingelill-Kristin Eidhammer p Personbilde Foto: Nina Singstad, Thailand Fotografens kommentar: Mew på Lovsangshjemmet i slummen i Bangkok. Kommentar fra juryen: Har denne jenta slått kneet sitt og synes litt synd på seg selv? Det er i alle fall den historien vi legger i dette bildet. Bildet er tatt ovenfra og ned, en vinkel som kan være litt uheldig, men her var den effektfull. Vi liker øyekontakten og sollyset. Et søtt foto av en søt jente! Stemningen hadde blitt ødelagt av blits. u Kamerun: Baba. Foto: Tor Marius Langås Brasil: Rio de Janeiro: Kristusstatuen sett fra Sukkertoppen. Foto: Marte Kristin Kjelsvik q misjonstidende

16 lars gunnar lie, landsstyreleiar i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: «En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.» NMS arbeid i Norge danner basis for misjonsarbeidet. NMS eier og driver Misjonshøgskolen (MHS). Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pak-istan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Gavebudsjett 2007: ca. 86,5 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Våre kjenneteikn Kva er det vi vil skal prege og vere kjenneteikn på Det Norske Misjonsselskap sitt arbeid? I framlegget til strategidokument seier vi det slik: A) Klår forkynning B) Globalt engasjement C) Truverdige (solid gjennomarbeidde) prosjekt D) Venleg språkdrakt E) Tydeleg visuell profil Vitnesbyrdet om Guds nåde i Jesus skal lyde tydeleg i forkynninga. Og programmet Evangelisering og menighetsbygging er nettopp forma for at vi gjennom ord skal nå fram til stadig nye menneske med bodskapen om frelse ved Jesus Kristus. Det globale engasjementet: Gå ut i all verda og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt. Mark.16,15 - har prega og skal også i framtida prega NMS. Programmet Leiarutvikling og organisasjonsbygging gjev våre samarbeidskyrkjer og organisasjonar reiskap, struktur og kompetanse som gjer det mogeleg på ein god måte å vere kyrkje. Og programmet Diakoni og bistand avspeglar Guds kjærleik i handling. Vi vil vidareføre programinndelinga som vi har, fordi vi meiner programma er viktige styringsreiskap som hjelper organisasjonen til å ha fokus på dei sentrale oppgåvene. Landsstyret hadde i juni førstegangs handsaming av langtidsbudsjett og strategimelding, og teksta skal godkjennast på AU-møte i august før det vert lagt fram for rådsmøtet i oktober. Målsetting er å ha ein strategi og eit langtidsbudsjett som er i samsvar med kvarandre. I framlegget til strategimelding klargjer vi vårt tilhøve til Den norske kyrkja. NMS ser på seg sjølv som kyrkja sin misjonsorganisasjon. Slik det vart stadfesta på generalforsamlinga i Trondheim i Derfor har vi også hatt møte med den administrative leiinga i Kyrkjerådet. I møtet var det viktig for oss å få fram at NMS har mykje å tilby kyrkjelydane, slik at misjonsengasjementet vert ein integrert del av det pulserande livet i kyrkjelydane. Misjon er ei side av Guds vesen, ikkje ei menneskeskapt rørsle, derfor er misjon heilt sentralt i kyrkja sitt liv. Dette betyr ikkje at NMS meiner at alt som foregår, og synspunkt som vert målbore av representantar for Den norske kyrkja, er uproblematiske. Både handsaminga av spørsmålet om presteteneste for homofilt samlevande, framlegg til ny ekteskapslov og organisering av kyrkja (tilhøve til Den norske stat) vil kunne få konsekvensar for NMS sine relasjonar til Den norske kyrkja. Målsettinga for NMS er å styrka nærværet i kyrkjelydane m.a. ved å: 1) Vidareutvikla og fylgje betre opp avtalene vi har med kyrkjelydane. 2) Utarbeide regionale handlingsplanar for satsing på kyrkjelydsarbeid. 3) Gje utfordring og inspirasjon til gjevarteneste og forbøn. 4) Finne måtar foreiningar og kyrkjelydar kan samarbeide. Alle desse spørsmåla og fleire til skal no først leggast fram for rådsmøtet, deretter landsstyret og så på generalforsamlinga til neste år. Det er både spanande og interessant å vere med i NMS. 16 misjonstidende

17 helge helgesen sokneprest i tjensvoll nistepakken Gå du bort og gjør likeså! I vår var jeg på en fantastisk flott dagstur med Tjensvoll menighet til Finnøy utenfor Stavanger. Opplegget var ved Ryfylke Livsgnist og kan virkelig anbefales. På Finnøy gror tomater og bedehus i skjønn forening. Og her finnes kveite og mye fint folk. Mellom mye interessant og spennende fikk vi høre en fortelling som knyttet seg til Gustava Kielland. Hun grunnla blant annet den første kvinneforeningen i Norge, så tidlig som i Lenge før dette var hun og mannen, Gabriel, prestefolk på Finnøy i bortimot 13 år. De ble utrolig godt likt og avholdt. Og dypt respektert for et helt spesielt forhold: De hadde nemlig ni barn. Men dette hindret dem ikke i å ta imot flere barn, som var foreldreløse og som de tok vare på som sine egne. En av disse var ei lita jente fra Telemark som het Tone. Det fortelles at moren var ugift og hadde flere barn som hun slet med å holde liv i. I tillegg var hun tater, av Romanifolket, som heller ikke ga henne noen fordeler på den tiden. Men så hadde hun hørt at det skulle være en dame vestpå som visstnok kunne hjelpe slike som henne. Så hun tok den ene datteren, Tone, med seg, og gikk til fots hele den lange veien fra Telemark, over fjellheimen, og kom, etter mye om og men, til Tysvær, øst for Haugesund. Som om dette ikke var nok, var hun også igjen blitt gravid. Men barnet ble dødfødt, og like etterpå døde hun selv av påkjenningene. Den morløse Tone kom seg etterhvert til Finnøy, og en dag dukket hun opp i tunet på prestegården, barbent og avmagret. - En liten, medtatt pike i fattige, lappede klær, skrev Gustava senere. Og så ba Tone om hjelp. Det står fortalt hva hun sa: Æg e på niende året og hu mor e dø! - Og så spurte hun Gustava om de ikke trengte noen for å se etter barna, for de kunne hun passe. Tenk det - ni år gammel! På prestegården var det allerede nok av munner å mette, men Gustava hadde ikke hjerte til å si nei til denne lille jenta, så Tone fikk bli. Like etter ble hun imidlertid syk. Og hun var allerede så sterkt medtatt og svak at de trodde de skulle miste henne. Mens hun lå i feber - ba hun igjen: Hun hadde nemlig en eldre bror, Knut, borte i Telemark, som også hadde det vanskelig. Og nå ba hun for ham; om de ikke kunne ta imot broren i hennes sted når hun døde. Ni år! Nå ble hun frisk igjen, denne Tone. Men broren ble likevel hentet, og så fikk de begge leve opp hos Gustava og Gabriel Kielland. foto: per ivar johansen Da sto en lovkyndig fram og spurte: Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? (Luk 10,25-37) Jo, vi skal bringe nåden og håpet ut til våre medmennesker. Vise dem nåden i praksis. Vise dem alt det Jesus har vist oss med hele sitt liv. Det er misjonens og kirkens vei! Kjærlighetens vei! Og etter Jesu ord vår himmelvei! misjonstidende

18 Fører rek Namnet Fanomezantsoa tyder god gåve. Rasolonirina Fanomezantsoa er søndagsskulelærar på fritida. I arbeidstida held ho mønstergyldig orden på rekneskapen til TAFIKA MASINA, misjonsavdelinga til Den gassisk-lutherske kyrkja på Madagaskar. T& F tekst & foto: erik tangedal Trass i seks-sju års studiar ved Universitetet i Tananarive, embetseksamen i naturfag pluss ein mastergrad, var det ikkje arbeid å få. Dermed takka Rasolonirina Fanomezantsoa (54) ja til ein sekretærjobb ved hovudkontoret for misjonsavdelinga i Den gassisk-lutherske kyrkja på Madagaskar (FLM). Kristen familie Namnet Fanomezantsoa tyder god gåve, og det vart ho i sanning då ho den 1. august 1991 starta si oppgåve her. 16 år seinare møter eg henne igjen på kontoret i Antsirabe. Samvitsfullt og dyktig har ho i alle desse åra ført rekneskapen for misjonsavdelinga Tafika Masina Maharitra (TMM). Fanomezantsoa kjem frå ein kristen familie, og far hennar mobiliserte både landsbyen og nabokyrkjelydar til å byggje ei stor kyrkje heime i landsbyen deira. Då bygget var reist i 1996, drog han rundt til vener og slekt og tok avskjed, og eit par veker etterpå var han død. Lat nå din 18 misjonstidende

19 NMS-misjonærane Rivoniaina (Rivo) og Laila Tjøstheim Razakandriana saman med Fanomezantsoa. neskap med stø hand tenar fara herifrå i fred. Oppgåva var gjort, målet nådd. Fanomezantsoa går kvar søndags morgon den lange vegen heim til landsbyen for å ha ansvaret for søndagsskulen som startar klokka åtte. Ein stor barneflokk møter trufast fram i kyrkja. Og dei søndagane presten ikkje kan kome, er det ofte Fanomezantsoa som talar på gudstenesta. I tillegg til dette er det songøving saman med ungdommane om ettermiddagen. Misjonsvener og gjevarar i Noreg, og spesielt den lange rekka av NMSmisjonærar som har arbeidt i TMM, skuldar Fanomezantsoa stor takk. Samvitsfullt arbeid i stort prosjekt Sidan 1991 har Fanomezantsoa samvitsfullt ført rekneskapen for ein stor evangelistflokk, for tida ca. 100, men på det meste nærare 150. Mest alle menn, men også nokre kvinner. Evangelistane er spreidde over heile øya, og løna må difor sendast via post eller bank. Arbeidsgjevaravgift til staten, barnepengar frå staten til familiane, alt dette og mykje meir har ho halde mønstergyldig orden på. Når kyrkja sin revisjon kallar avdelingane inn til årleg kontroll, vert Fanomezantsoa ofte halden fram som mønster på korleis det skal gjerast. I den første tida vart rekneskapen ført for hand i ei svær bok, summert side for side, men nå er data teken i bruk, og det gjer arbeidet mykje lettare. Heile vegen fram til nå har ei lang rekke misjonærar frå NMS hatt nestleiaroppgåva med spesielt ansvar for økonomien og kontakten med gjevarane. Men det praktiske daglege arbeid med rekneskap og økonomi har Fanomezantsoa gjort. TMM har vore, og er framleis, eit av NMS sine store prosjekt. Ikkje få millionar norske kroner har passert gjennom kontoret i desse åra. NMS har for året 2007 budsjettert med godt og vel 1, 5 millionar kroner for TMM. I tillegg kjem støtte frå Dansk Misjonsselskap. Fram til sommaren 2007 var Rivoniaina (Rivo) og Laila Tjøstheim Razakandriana NMS sine folk her i denne strategisk viktige stillinga. I 1969 drog NMS i gang evangeliseringsaksjonen Tafika Masina ( Heilag Hær ) på Madagaskar. Målet var å nå nye landsbyar. I 1979 vedtok kyrkja at Tafika Masina skulle integrerast i kyrkjeorganisasjonen som ei fast og permanent misjonsavdeling med ansvar for å gå vidare til unådde strøk. Namnet vart utvida til vedvarande heilag hær eller strid Tafika Masina Maharitra. Nasjonalrådet i kyrkja har nyleg igjen slått fast at å vera ei misjonerande kyrkje har førsteprioritet. Avdelinga har hatt tri gassiske generalssekretærar: Først tidlegare synodepresident Rakotosalama Jaofera, så presten Rakotosalama, og nå Mignon Rajaofera, som er son til første generalsekretær. Heile tida har NMS-misjonærar vore nestleiarar med spesielt ansvar for den økonomiske delen og rapportering til gjevarane. Tafika Masina evangelisering Ønskjer du å støtte misjonsavdelinga til Den gassisklutherske kyrkja på Madagaskar, merk giroen med prosjektnummer misjonstidende

20 Ber om orsaking på vegne av systemet Mange kjenner smerte Systemet med at misjonærborna vart plassert på internat slik at foreldra kunne utføre misjonærgjerninga har ført til at fleire grupper opplever smerte. For det fyrste er det misjonærborna og dei er hovudpersonane i saka. Men vi må heller ikkje gløyme foreldra, som også hatt det vondt i sommar, men eg vil ikkje dermed ta frå foreldra ansvaret. Men foreldra skal få sleppa å bere ansvaret åleine. Dette var ei tid då det ikkje var akseptert å stille spørsmål ved systemet. For det tredje opplever naturlegvis dei som arbeidde ved desse internata dette som vanskeleg og smertefullt. Felles historie I etterkant av sommarens mange avisoppslag, artiklar og lesarinnlegg har Norsk råd for misjon og evangelisering (NORME), teke initiativ til å samle misjonsorganisasjonar som har hatt internat for misjonærborna. Det blir eit viktig møte. I min tanke er vi alle i same situasjon og vi har ein felles historie. Ingen organisasjonar har gjort alt feil og ingen har gjort alt rett. Nå må vi hjelpe kvarandre og koordinere tiltak framover. T& F Generalsekretær Kjetil Aano vil ikkje be om orsaking på vegne av enkeltpersonar, men på vegne av systemet som tillet at misjonærborna vart skilt frå foreldra og at enkeltpersonar kunne forgripe seg på borna. tekst & foto: eivind hauglid Kjetil Aano vedgår at det emosjonelle trykket i debatten i media i sommar var stort. Sjølv har han erfaring som misjonærbarn frå Tanzania og har saman med kona Marianne Skjortnes og tre born vore misjonær på Madagaskar i ein tiårsperiode. Han har lytta til mange sterke historier frå born som har opplevd tida på internat som smertefull. Vi må akseptere og ta på alvor både dei som slit med ein oppvekst skilt frå foreldra og dei som har hatt gode erfaringar. Ta på alvor Aano meiner vi må erkjenne at det var noko med internattida som altfor mange har opplevd som smertefull. Eg trur vi må gjere to ting. For det fyrste må vi gje rom for forteljingane slik at misjonærborna opplever at nokon tek dei på alvor. For det andre må vi finne ein måte å be om orsaking på på vegne av systemet. Det må ikkje vere ei orsaking med atterhald, for det vil ikkje fungere. Heller ikkje skal vi be om orsaking på vegne av enkeltpersonar. For NMS sitt vedkomande blir det eg som administrativ leiar som må frambere denne orsakinga, seier Aano. Vidare framover Aano meiner at det er ikkje tilfeldig at internatproblematikken har dukka opp att nå. Det skjer parallelt med at samfunnet tek eit oppgjer med barnevernsinstitusjonane i Noreg. For NMS sin del har vi kontakt med fagmiljøet rundt det statlege Prosjekt oppreisning og med organisasjonar som NORUT (Organisasjon for nordmenn med utenlandsoppvekst) og Ressurs og beredskapsteamet (ROB) ved Institutt for Sjelesorg (IFS) på Modum NORUT har konkret bede oss som å gjere meir med temaet misjonærborn og internatliv, og det er vi nå i ferd med å gjere. Ei gruppe er i gang med å lage forslag til handlingsplan i høve misjonærborna. Sal av internatet og den norske skulen i Japan var den direkte årsak til samlinga med misjonærborna som budde på internatet tidleg på 60-talet. Då eg byrja som generalsekretær i år 2000 hadde personalseksjonen nettopp kome med framlegg om å avslutte internatdrift ved dei norske skulane. Eg er glad for at det nå er gjort, og håpar at dei tiltak vi nå vil gjere framover vil bli positivt motteke av tidlegare internatbarn, avsluttar Kjetil Aano 20 misjonstidende

21 Misjonærmøter Misjonærmøter 2007 Europa: Satser på ungdom Dette er ikkje eit utvida fotballag, men NMS sine utsendingar i Europa samla til misjonærmøte (MM) nokre dagar i april! Sju nasjonalitetar fordelt på 13 personar. For første gong var MM i England, og gjennomsnittsalderen var uvanleg låg (rundt 25). U turn i England har sju unge deltakarar, og i Paris er det to eittåringar i tillegg til dei fast tilsette. Når ein i tillegg veit at NMS har ungdomsrelaterte prosjekt i Estland og Kroatia, er det svært tydeleg at satsinga i Europa har ungdomsfokus. Difor var både NMS U og NMS representert på samlinga, og me snakka og jobba saman om utfordringa som ligg i å møta dagens unge i våre ulike kyrkjer og kyrkjelyder. MM vart arrangert i Broxbourne nord for London, og det var god tid til fellesskap og samtale i tillegg til bibeltimar og informasjon frå arbeidet. tekst og foto: åslaug ihle thingnæs Kamerun: Å spise ved kongens bord Alle vet hvem Bouba Rey er, skriver Team Nettverkeleven Astrid Katrine Gustad. Ved å lese videre kan også du finne ut hvem han er! tekst og foto: astrid katrne gustad I år dro alle misjonærene i Ngaoundéré på tur sammen under årets misjonærmøte (MM). I tre fullasta Landcruisere la vi ut på den afrikanske landeveien. Målet for dagen var landsbyen Tcholliré og bibelskolen som kirka (Église Evangelique Lutherienne du Cameroun) driver der. Det er en skole hvor de også har klasser for blinde. Da vi kom fram ble vi varmt mottatt av elevene på bibelskolen. Fra taket av den ene bilen dro vi ned delene til en tandemsykkel, som vi hadde fått laga i Ngaoundéré. Gleda var stor da en seende og en blind kunne sykle sammen bortover veien! Å få treffe de blinde og høre om hvordan de har det her i Kamerun var veldig interessant. Mange blinde opplever å bli stigmatisert og utstøtt. Det var rørende å høre blindelæreren, Hammat Paul, fortelle om hvordan mange av elevene forandret seg når de kom til bibelskolen. Fra å være null verdt fikk de føle at de også har menneskeverd, og kan utrette noe! Etter noen fine dager på blindeskolen bar turen videre til Bouba Rey. Dette er et av de sterkeste lamidatene i nord, og lamidoen i Rey er berømt. Alle vet hvem Bouba Rey er. Lamido er en stilling man kan sammenligne med konge/sultan, og Nord-Kamerun er delt inn i flere lamidater. Den tidligere lamidoen i Rey var den som holdt lengst på slavene, helt fram til 1960-tallet. I dag har Rey en yngre og mer moderne lamido, som vi skulle besøke. Velkomsten hos kongen i Rey var spesiell! Først dro vi til et av gjestehusene til lamidoen, hvor vi fikk brus og peanøtter mens vi venta på middag. Da var det storoppvarting med tradisjonell mat. Riktig mette og fornøyde kunne vi sette oss i bilene igjen for å fortsette på turen. Men det er ikke maten hos Bouba Rey som gjorde inntrykk, det jeg sitter igjen med etter å ha spist ved kongens bord, er den fantastiske gjestfriheten vi møter. Den er misunnelsesverdig! misjonstidende

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Er Jesus den einaste vegen til frelse? 1 Er Jesus den einaste vegen til frelse? Innleiing på opningsseminaret på Misjonsveka, MF, 5. Februar 2008 Munntleg form, Anne Anita Lillebø Takk for invitasjonen! Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B ORDNING FOR Vigsel Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå bryllaupsfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda, og det kan vera tillegg til handlinga

Detaljer

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille,

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON NYNORSK INNHALD KVA ER KONFIRMASJONEN?... 2 MÅLSETJING FOR KONFIRMASJONSTIDA... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGA... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovudstyret mai 2011. 1

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

L Nåde vere med dykk og fred frå Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

L Nåde vere med dykk og fred frå Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. ORDNING FOR Gravferd frå kyrkje eller krematorium 1 Klokkeringing Medan det vert ringt saman, tek liturgen plass i koret. 2 Preludium Som preludium kan det framførast høveleg instrumentalmusikk, korsong

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

ÅRSPLAN(TRUSOPPLÆRING Kvar%T'dag%er%merka%med%"T"%og%nummer,%samt%"S"%(for%Stord%kyrkjelyd)%eller%"N"%(for%Nysæter%kyrkjelyd) T14%er%ikkje%sett%inn%,%fordi%den%er%sett%saman%av%ei%rekkje%med%hendingar%over%eit%heilt%skuleår.%Det%pregar%likevel%oppsettet%av%andre%T'dagar,%t.d.%ved%at%det%er%liten%aktivitet%i%april/mai%som%er%tida%for%konfirmasjonar%hos%oss.

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020

Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020 Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020 Vi vil DISIPPELGJERE ved å vinne, utruste og sende! Denne strategiplanen er vorten til for at vi saman skal verte inspirerte og utfordra til å gå vidare

Detaljer

Opplegg for ei samling i kyrkjerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for ei samling i kyrkjerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringar Opplegg for ei samling i kyrkjerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal der dei tre hovudpersonane

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Liturg: I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande (krossteikning).

Liturg: I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande (krossteikning). Liturg: I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande (krossteikning). A: Så seier Herren: Det folk som ferdast i mørkret, skal sjå eit stort ljos. Over dei som bur i skuggelandet skal ljoset stråla

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Visjon: Vi vil gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. I tillegg vil vi vidareføre gudstenester,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer