ÅRSMELDING N 2012 WWF ÅRSMELDING 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING N 2012 WWF ÅRSMELDING 2012"

Transkript

1 ÅRSMELDING N 2012 WWF ÅRSMELDING 2012

2 Innholdsfortegnelse «From the changing climate to the collapse of fisheries, the challenges of conservation have never been more urgent, or more important to the wellbeing of people everywhere.» Vi må tenke større! 5 All makt til folket 6 Arbeidsplasser og økte bestander 6 Kamp om ressursene 6 Små tiltak, store resultater 7 Jim Leape, Director General of WWF International Åtti tusen skapninger på en tarestilk 8 Hva betyr raudåten for silda? 8 Føre-var-holdning i nordområdene 8 Mange solceller små 12 Global energisatsing lokale bidrag 12 Fra Kasese til resten av landet 12 Full fest for skogen 14 Gammel, artsrik skog forsvinner 14 I redaksjonen: Bente Bakken og Ina Toften Alle tekster: WWF-Norge. Design: Malin Redvall for WWF-Norge Forsidefoto: Nærbilde av indisk elefantsnabel og støttann, naturepl.com / Nick Garbutt / WWF-Canon Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge Denne publikasjonen er WWF-Norges offisielle årsmelding for Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse. Publisert i mai 2013 av WWF-Norge (Verdens naturfond), Oslo, Norge. All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet. Tekst 2013 WWF. Alle rettigheter forbeholdt. ISBN: WWF er verdens største uavhengige natur- og miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø og klima. I Norge jobber WWF for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har WWF-Norge 33 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral- Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk. Kampsak: Frivillig vern 15 Når telys blir til sykler 16 Økt antall medlemmer og givere 16 Vellykket markedskampanje 17 Sammen for en bedre verden 19 En kongelig sjarmøretappe 20 Gjennomslag i tradisjonelle media 20 Engasjerer gjennom egne kanaler Årsberetning og regnskap 24 Aktivitetsregnskap 27 Balanse 28 Kontantstrømanalyse 29 Noter til regnskap 30 Revisjonsberetning 36

3 WWF-Norge/Ina Toften Vi må tenke større! Jeg har vært generalsekretær i WWF-Norge siden mars Det må være verdens beste jobb! Hver dag arbeider vi for å løse jordas største miljøproblemer og vi har de beste folka med på laget. WWF-Norge/Ivan Tostrup Nina Jensen, generalsekretær Vi har vunnet betydelige slag, men for å vinne selve krigen må vi øke ambisjonene våre, mobilisere massene og løfte miljøsaken til toppen av den politiske agendaen. Fjoråret ble blant annet preget av arbeidet med WWF-Norges nye strategi for , som skal gi oss større og bedre miljøvernresultater enn tidligere både ute og hjemme. Vi skal være nytenkende, ha tydeligere prioriteringer og drive miljøvernarbeid som skaper varige resultater i stor skala. WWFs «Living Planet Report 2012» dokumenterer et enormt press på ressursene, og at folk i sør ofrer sin natur og ressurser for vår rikdom. Det er verken forsvarlig eller forståelig. En rekke forskningsrapporter viser samtidig at planeten vår er i ferd med å bli kokt. I 2012 varslet FN og Verdensbanken om en ubehagelig varm fremtid med mer tørke, flom, og ekstremvær. Dette går spesielt ut over fattige mennesker, som er mest sårbare og minst tilpasningsdyktige. Det internasjonale energibyrået (IEA) viste i sin rapport «World Energy Outlook 2012» at det blir stadig vanskeligere å begrense den globale oppvarmingen og at det blir dyrere. Byrået konkluderer med at to tredeler av verdens gjenværende fossile ressurser må bli liggende i bakken. Dette må også få konsekvenser for norsk politikk. Vi har vunnet betydelige slag, men for å vinne selve krigen må vi øke ambisjonene våre, mobilisere massene og løfte miljøsaken til toppen av den politiske agendaen. Norge har sterk økonomi, høy miljøbevissthet og solid teknologisk kompetanse. Det gjør oss bedre rustet enn de fleste til å ta lederrollen i å takle globale utfordringer som klimautslipp, tap av arter og naturområder, og målet om et anstendig velferdsnivå for alle. Gjennom Statens Pensjonsfond Utland er vi en mektig investor med hele 2 prosent av verdens aksjer. Ved å investere i grønne løsninger og fornybar energi, kan vi bidra til den bærekraftige utviklingen verden så sårt trenger. I 2013 skal du og jeg velge vår neste regjering. Valget handler om hva slags fremtid vi vil ha. La oss velge politiske ledere som har mot til å lede oss inn i fornybarsamfunnet, og som vil bevare naturressursene våre for fremtiden. Ikke bare av hensyn til klima og miljø, men også for å sikre industri, næringsliv og fremtidige arbeidsplasser. Det er vår beste livsforsikring. Nina Jensen, generalsekretær I fjor besøkte Nina Jensen blant annet WWF-Norges prosjekter i Namibia. Her sammen med en løve som er bedøvet for å få på seg et GPS-halsbånd, i forbindelse med et forskningsprosjekt. WWF-Norge, 2012, side 5

4 All makt til folket Noen ganger er det enkle det beste: Gi lokalbefolkning støtte til å forvalte sine egne naturressurser. Da kan fryktede rovdyr skape inntekter og arbeidsplasser, og en pose med frø kan endre livet til en hel landsby. WWF-Norge/Nina Jensen WWF-Norge/Ina Toften Ofte er det slike tiltak, hvor lokale krefter selv står for gjennomføringen, som hjelper både mennesker og dyr. Namibiske Lena Florry startet som gjeter. I dag arbeider hun for en av de ledende turoperatørene i det sørlige Afrika. Da Namibia fikk sin uavhengighet en marsdag i 1990, var Lena Florry ute og passet på foreldrenes geiteflokk i den nordvestlige delen av landet et tørt og ødslig område, hvor det fantes få jobbmuligheter for unge kvinner. Å gjete var et krevende og farlig arbeid, siden Lena ofte måtte beskytte dyrene fra å bli mat for sjakaler og leoparder. Skjønt trusselen fra ville dyr var blitt mindre enn den pleide å være. Bestandene hadde sunket drastisk på grunn av blant annet krypskyting. Samtidig som den moderne staten ble født, stod også et banebrytende nasjonalt naturvernprogram i startgropen. Det ble etablert som et samarbeid mellom namibiske myndigheter og sivile organisasjoner, med støtte fra WWF, og ga lokalsamfunn juridisk rett til å forvalte villdyrbestander innenfor sine verneområder på bærekraftig vis. Dermed kunne innbyggerne også høste fordelene av naturressursene, og det ble i deres interesse å ta godt vare på både natur og dyr. Nå, nesten 25 år senere, øker Namibias bestander av ville dyr, og lokalbefolkning kunne i 2011 hente ut drøyt 35 millioner kroner på forvaltningen av verneområdene. Lena arbeider for en av de ledende turoperatørene i det sørlige Afrika, og hun var den første svarte namibieren som ble utnevnt til bestyrer for en av de velkjente safarilodgene. Arbeidsplasser og økte bestander Svart neshorn, løver og fjellsebraer er blant bestandene som er blitt reddet av det nasjonale naturvernprogrammet. Lenas arbeidsgiver har kunnet skape arbeidsplasser og inntekter takket være alle turistene som kommer for å se de majestetiske ville dyra i det fri. Det er lenge siden Lena gjette geiter, men hun husker det godt. At lokalbefolkning selv får forvalte naturen og dens ressurser har ført til en bedring av levekår som ingen kunne ha drømt om for 25 år siden. Mer enn ti prosent av den namibiske befolkningen deltar i programmet og får sine inntekter eller andre fordeler derfra. Antall verneområder forvaltet av lokalsamfunn har steget fra fire til 76 siden Namibia startet det WWF-støttede nasjonale naturvernprogrammet. Det tilsvarer nesten 19 prosent av landarealet. Lokalsamfunn velger selv om de vil bli med i verneområdeordningen. Kamp om ressursene WWF driver naturvern sammen med lokalbefolkning mange steder i verden deriblant det sørøstlige Afrika, Sentral-Asia, på Balkan og i Kaukasus. Zhaksalyk Karabaev er en bonde fra landsbyen Abai sør i Kasakhstan. Som mange andre i området, opplevde han stadig at det ikke var nok fôr til husdyra i tørkeperioder. Dyra sultet, og ofte ble bøndene tvunget til å selge dem med tap. Tradisjonelt var kasakhstanerne nomader, men denne livsstilen opphørte under sovjetregimet. I stedet ble folk bofaste og lot husdyra gresse i nærområdene. For WWF-Norge / Zanete Andersone-Lilley Takket være et nasjonalt naturvernprogram, og støtte fra WWF, øker Namibias bestander av ville dyr. Lokalbefolkning kunne i 2011 hente ut drøyt 35 millioner kroner på forvaltningen av verneområdene. Zhaksalyk Karabaev fant en løsning på fôrmangel i tørkeperioder, og fikk støtte fra WWF til å kjøpe såfrø. å unngå overbeite, flyttet de flokkene til fjells om sommeren. Dermed havnet husdyra i konkurranse om mat med de viltlevende dyr. Både menneskers levevei og naturmangfoldet var truet. Små tiltak, store resultater Zhaksalyk Karabaev visste at WWF ga tilskudd til småskalaprosjekter, og søkte om støtte til å plante 32 hektar med alfalfa-bønnespirer. Tanken var å dyrke spirene som fôr til dyra, noe som er en helt ny tilnærming i Kasakhstan. Kort tid etter at han høstet sin første avling, ble området rammet av en alvorlig tørkeperiode. Karabaevs husdyr klarte seg fint takket være spirene, noe som ble lagt merke til av de andre bøndene, som måtte selge utsultede dyr til altfor lav pris. Spontant fulgte flere av dem Karabaevs eksempel helt uten finansiering utenfra, men med faglig støtte fra Biogen, en NGO etablert ved hjelp av et WWF-prosjekt. Ofte er det slike tiltak, hvor lokale krefter selv står for gjennomføringen, som hjelper både mennesker og dyr. Arbeidet i Kasakhstan har også ført til nye verneområder på størrelse med Akershus fylke, og bestanden av Bukhara-hjort og villsauen Karatau argali er i vekst. WWF-Norge, 2012, side 6 WWF-Norge, 2012, side 7

5 Åtti tusen skapninger på en tarestilk Over 70 prosent av jordkloden er dekket av hav. Likevel vet vi mer om verdensrommet enn hva vi gjør om havet og livet der. I 2012 bidro WWF til at vi skal få lære mer, gjennom arbeidet med å utforme morgendagens fornybare marine næringer. Norge er en viktig hav- og kystnasjon som forvalter fantastiske naturverdier i tre havområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Den lange kystlinjen gir unike muligheter til å skape verdier av naturressursene som finnes både i fjæra og langt til havs, grunt og dypt. Wild Wonders of Europe / Magnus Lundgren / WWF De ikke-fornybare olje- og gassforekomstene har lenge vært prioritert, men skal vi skape en klimavennlig fremtid, må vi fase ut oljen og i stedet satse på levende, fornybare ressurser. I norske farvann finnes blant annet verdens største torskeog sildebestand og viktige tareskoger. I november 2011 nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet strategiutvalget HAV21, et initiativ som skal definere norsk forskning, forvaltning og utvikling innenfor marine næringer. I 2012 har flere arbeidsgrupper vært i aktivitet. WWF satt både i styringsgruppen og en av arbeidsgruppene. Fornybare naturressurser finnes i rikt monn i nordområdene, men vi er ikke i nærheten av å kunne utnytte dem kommersielt på en trygg og bærekraftig måte. Hva betyr raudåten for silda? WWFs hovedoppgave i arbeidsgruppen har vært å sørge for at hensynet til naturen blir ivaretatt. Norge er i dag verdensledende på bærekraftig fiskeri, men også i våre havområder er det betydelige utfordringer knyttet til bifangst, utkast, oppdrett (rømming og lus), forurensing, havforsuring, klimaendringer, krympende tareskoger, stadig mindre sjøfuglbestander og manglende økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning betyr å tenke helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, og at det er menneskelige aktiviteter som må reguleres slik at summen av belastning ikke overskrider økosystemets tålegrense. Vi må se på hvordan livet i havet henger sammen. Hva raudåten betyr for silda, hva silda betyr for sjøfuglen, og hvilken funksjon har egentlig de skapningene som kan bo på en tarestilk? Prinsippet om økosystembasert forvaltning er allerede en del av forvaltningsplanene for de norske havområdene, men som WWF har påpekt flere ganger: Dette er kun på papiret. Derfor har det vært avgjørende for oss at HAV21 legger økosystembasert forvaltning som et premiss for hvordan vi bruker havet. Føre-var-holdning i nordområdene Arktis smelter på grunn av klimaendringene. Stadig mindre isdekke og verdens hunger etter naturressurser har skapt en økt og farlig interesse for Polhavet. Næringsinteresser og geopolitisk kniving om «eierskap» presser fram mer næringsaktivitet i området, deriblant kommersielt fiske. Fornybare naturressurser finnes i rikt monn i nordområdene, men vi er ikke i nærheten av å kunne utnytte dem kommersielt på en trygg og bærekraftig måte. Vi vet rett og slett ikke nok om det komplekse samspillet i den arktiske naturen, og heller ikke om hvordan økosystemene vil reagere på de ytre påvirkningene som planlegges og de massive endringene et varmere klima innebærer. Hele skapninger kan bo på en tarestilk. Her representert ved en trollhummer fra Mørekysten. WWF-Norge, 2012, side 8

6 Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon I forbindelse med HAV21-arbeidet har WWF lagt stor vekt på at vi må ha mer kunnskap og skikkelige forvaltningsplaner på plass før vi begynner å høste av ressursene i nordområdene. HAV21 skal bidra til at Norge blir verdens fremste sjømatnasjon. Det betyr å ta ansvar også utenfor våre egne landegrenser. Vi deler fiskeriressursene med andre land, og vi har et ansvar for også å dele den kunnskapen som vi har opparbeidet oss gjennom flere tiår med nasjoner som ikke har hatt mulighet til å forske like mye på sitt hav, og som heller ikke har fått på plass nødvendige miljøreguleringer. I 2013 blir det viktig for WWF å følge opp satsingen som HAV21 foreslår. Vi må bidra til at det bevilges flere forskningsmidler for å sette i gang prosjekter, og ikke minst sørge for at den nye regjeringen i september har de levende ressursene i havet høyt oppe på agendaen. Vi glemmer ofte at fisk er mat og at alger kan brukes som fiskefôr eller medisiner. Likevel er det viktigste at vi må vite mer om havet minst like mye som vi vet om verdensrommet. Først da kan vi bruke mulighetene som ligger under overflaten på en bærekraftig måte. WWF-Norge, 2012, side 10 Erling Svensen/WWF-Canon

7 Mange solceller små Viktoriasjøen i Uganda, november 2011: WWF har samlet miljøvernere, bistandsarbeidere og statsansatte til energiseminar. Etter en lang dag går praten løst rundt et bord. Plutselig får de en idé til hvordan de kan skaffe hele landet ren energi innen Marte Ness /wwf Uganda fikk sitt første vannkraftverk for over 50 år siden. Likevel er det kun 7 prosent av befolkningen som har tilgang til elektrisitet. De fleste koker maten sin på trekull eller ved, og bruker stearinlys eller parafin til belysning. Prisen er høy for både mennesker og natur: Avskoging, helseproblemer og dødsfall knyttet til inhalering av skadelig røyk, og tapte muligheter til å finne en vei ut av fattigdom. 1,3 milliarder av verdens bfolkning er uten elektrisitet. Bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse krever stabil og ren energi. Energi handler om alt fra å skaffe barn leselys slik at de kan gjøre lekser og få en utdannelse, til å sørge for varme, nedkjøling av mat, produksjon og salg, kommunikasjon, rensing av drikkevann, og å unngå forurensing som følge av fossilt brensel. Hele 1,3 milliarder av verdens befolkning er uten elektrisitet, og 2,6 milliarder lager fortsatt maten sin på bål eller helseskadelige ovner. Flertallet hører til på det afrikanske kontinentet, i land sør for Sahara. Ved Viktoriasjøen diskuterer konferansedeltakerne, deriblant WWF-ere fra Norge, hvorfor de ikke ser noen tegn til endring som monner. De tror at det skyldes mangelen på suksesshistorier som viser at det er mulig å skape bærekraftig utvikling i stor skala. Derfor bestemmer de seg for å etablere et «Champion District» en region som kan utvikles til å bli et foregangsdistrikt innen tilgang på fornybar energi både i Uganda og i andre afrikanske land. Og alt skal skje i partnerskap med myndigheter, lokalbefolkning, bedrifter og organisasjoner. Global energisatsing lokale bidrag 2012 var FNs år for energi til alle, markert ved generalsekretær Ban Ki-moons globale initiativ for å øke tilgangen til energi for verdens fattige, «Sustainable Energy for All». I fjor lanserte også den norske regjeringen sitt internasjonale energiog klimainitiativ, som WWF-Norge har vært en sentral del av siden begynnelsen. Initiativet skal finansiere produksjon av ren energi i utviklingsland. Champion District-satsingen kan bli et viktig verktøy for å sikre ren energi til alle. Et knapt år etter kvelden ved Viktoriasjøen er foregangsdistriktet blitt valgt: Kasese, sørvest i Uganda en region som er sju ganger større enn Oslo fylke. Her skal mennesker få merke at livet blir bedre de neste årene. Arbeidet skjer gjennom et omfattende partnerskap som WWF har bidratt til å etablere, bestående av distriktsmyndigheter, lokale bedrifter, organisasjoner og banker. Partnerskapet, med lokalt næringsliv i spissen, utvikler forretningsmodeller som legger til rette for at folk kan kjøpe ren energi til en pris de kan betale takket være mikrokredittlån med nedbetalingsplaner som er tilpasset økonomien. De neste par årene skal WWF samarbeide med myndighetene om hvilke lover og regler som bør innføres for at markedet for ren energi kan vokse. UGANDA Areal: km² Innbyggertall: kun 7 % av befolkningen har tilgang til elektrisitet Takket være «Champion District»-prosjektet kan lokalbefolkningen i Kasese nå kjøpe miljø- og helsevennlige kokeapparater til en rimelig penge. lamper og solcellepanel til en overkommelig pris, godt hjulpet av donormidler og en nasjonal subsidieordning. «Champion District»-prosjektet har også bidratt til økt kunnskap om ren energi. Folk har begynt å prate om vedmangel og høye priser, skogen de må hogge ned, og røyken fra matlaging over åpent bål som svir i øynene og gjør gardinene svarte. De hører WWF og partnere snakke på radio om den miljøvennlige teknologien som finnes, og ringer inn for å spørre hvordan den virker og hvor de kan kjøpe den. De neste par årene skal WWF samarbeide med myndighetene om hvilke lover og regler som bør innføres for at markedet for ren energi kan vokse. WWF vil også videreutvikle et konsept der lokale organisasjoner kan gjøre om samfunnshuset eller skolen til et energisenter som kan forsyne de nærmeste 150 naboene med strøm til lys og lading av mobiltelefoner. Og så, i 2015, skal partnerne være klare til å vise frem foregangsdistriktet Kasese til representanter for de øvrige distriktene i Uganda. Sør- Sudan Etiopia Uganda DR Kongo Kenya Rwanda Victoria sjøen Burundi Tanzania Fra Kasese til resten av landet Resultatene er allerede synlige i landsbyen Karambi, hvor folk har installert solcellepaneler på hustakene sine. Barefoot Power, et ugandisk selskap som driver innen ren energi, har slått seg sammen med den lokale landsbybanken for å tilby WWF-Norge, 2012, side 12 WWF-Norge, 2012, side 13

8 WWF-Norge/Heidi Katrine Bang Tom Hellik Hofton Liene ved Sævareidberget ned mot Åkrafjorden i Etne har store arealer med unik gammel regnskog. Her vokser sjeldne lavarter som kranshinnelav og prakthinnelav på de store, gamle trestammene. Skogen er av den tru naturtypen beiteskog og den prioriterte naturtypen høstingsskog, som folk i århundrer har vært avhengig av. Derfor er de verdifulle trærne bevart. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fikk godt bevertning da han kom til WWF-Norge for å feire skogvernpenger. Her sammen med WWFs generalsekretær Nina Jensen og Christian Steel, generalsekretær i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). 50% av de utrydningstruede norske artene lever i skog. Full fest for skogen Skogsoppsuppe og blåbærsaft stod på menyen da et rekordstort budsjett for skogvern ble feiret sammen med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på loftet hos WWF-Norge. WWF ba opprinnelig om en milliard kroner til norsk skogvern, men så ingen grunn til å være skuffet over 100 millioner kroners-økningen på statsbudsjettet for Det innebar nemlig totalt 230 millioner kroner til skogvern noe som er en dobling sammenlignet med budsjettet for Seieren ble i stor grad tilskrevet fellesbrevet som WWF og et knippe skogeiere, industri, miljøvern- og friluftsorganisasjoner sendte til regjeringen, med krav om nødvendige bevilgninger for å sikre norsk skog, naturmangfoldet og klimaet. Betydningen av dette samarbeidet ble også understreket av miljøvernminister Solhjell, som sa at rekordbevilgningen hadde fått god drahjelp av trykket fra organisasjonene og mediearbeidet deres. Statsråden gikk for øvrig ikke tomhendt fra markeringen. Han fikk med seg en plakat med et norgeskart som viser hvilke unike skogområder som bør vernes umiddelbart. Kartet ble hentet fra WWFs ferske rapport «Skogkur Redningsplan for Norges unike skoger». Gammel, artsrik skog forsvinner Mindre enn to prosent av den norske skogen er under 160 år hvilket ikke er noen alder for en gran eller furu, som kan bli opp til 800 år. Den opprinnelige vegetasjonen er blitt hugget ned og erstattet av plantet skog, i mange tilfeller importerte arter som tar over og «kveler» den opprinnelige vegetasjonen. Det var nemlig en gang for ikke lenge siden at lyden av motorsager, taubaner og fallende trær kunne høres på lang avstand uten at noen reagerte på det. Tre for tre, naturtype for naturtype, ble den naturlige skogen konsekvent utarmet. Følgene har vært katastrofale for mangfoldet av små og store arter som i hundrevis av år har utviklet seg i et delikat samspill. gran 0g furu kan bli opp til 800 år NOK til skogvern Halvparten av de utrydningstruede norske artene lever i skog. De er først og fremst truet av skogbruk, arealendringer (veier, hyttefelt) og fremmede arter. Forskere har slått fast at dersom vi skal redde dem fra utryddelse, må 10 prosent av den produktive skogen vernes. I dag ligger skogvernet bare på 2,7 prosent. Det gjør oss dårligst i klassen av land det er naturlig å sammenlikne seg med. Sverige har vernet 4,4 prosent og Finland 5,3. WWF-rapporten «Klimakur 2020» beskriver drøyt to hundre tiltak for å redusere Norges utslipp av klimagasser. To tiltak skiller seg ut som spesielt konfliktfylte: Omfattende skogplanting og kraftig økning av hogst. Disse er omdiskuterte klimatiltak fordi det er usikkert om de bidrar positivt i klimasammenheng, snarere tvert imot. Ved planting av ny skog, og ved hogst, slippes lagret karbon i jord og vegetasjon ut og vil bidra til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Når skog vernes og får stå i fred, blir karbonet holdt unna atmosfæren. Det tjener både naturmangfoldet og klimaet. Rike lavlandsskoger, bekkekløfter, kalkskoger, boreal regnskog og olivinfuruskog er blant det som finnes på listen over de 50 unike skogområdene som det haster mest med å få vernet, ifølge «Skogkur 2020». Dette er skogtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare, siden vi har signert FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Kampsak: Frivillig vern Skogvernet var i mange år en konfliktfylt affære. Mange skogeiere følte seg overkjørt av statlige vernevedtak, men i 2004 ble det innført frivillig vern, slik at skogeierne selv kunne foreslå vern og få erstatning. Ordningen har fungert godt: De siste årene har svært mange skogeiere ønsket å verne skogen sin i stedet for å hogge den. I fjor sommer ble det imidlertid kjent at Miljøverndepartementet i praksis hadde stanset alle nye tilbud om frivillig vern fordi budsjettene ikke strakk til. Regjeringen hadde ikke satt av nok penger, og saksbehandlingstiden var oppe i hele fem år. WWF-Norge fikk problematikken på dagsorden i media, og høstet altså fruktene i forbindelse med statsbudsjettet. Nå fortsetter arbeidet for å sikre en enda større pengepott og bedre resultater: Den etterlengtede norske skogvernmilliarden. WWF-Norge, 2012, side 14 WWF-Norge, 2012, side 15

9 Når telys blir til sykler Dette er den beste dagen i livet mitt! utbrøt en av elevene da førsteog andreklasse ved Lid skole i Hordaland fikk medaljer for seieren i Telysjakten. ikea Telysjakten er en konkurranse for skoleelever i regi av WWF og IKEA, i samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro. Jakten går ut på å samle brukte telyskopper og levere dem til gjenvinning. Telyskoppen er nemlig laget av aluminium, et av de mest gjenvinningsvennlige metallene som finnes. Ved gjenvinning forbrukes det 95 prosent mindre energi enn ved ny produksjon. Gjenvunnet aluminium finnes blant annet i sykler og fly og selvfølgelig i aluminiumsfolie. Telysjakten ble avsluttet den 31. januar, og da hadde elever samlet inn hele brukte telys til gjenvinning. Første- og andreklasse på Lid skole i Sveio, Hordaland, ble årets norgesmestere. De samlet inn brukte telys på tre måneder, noe som tilsvarer 7127 lys per elev. WWF og IKEA har hatt et globalt samarbeid siden 2002 om ulike klimatiltak, ansvarlig skogforvaltning og bærekraftig bomullsproduksjon. I fjor kom IKEA på miljøførsteplass i Ipsos MMIs undersøkelse om hvilke bedrifter nordmenn synes er best på miljø. Økt antall medlemmer og givere WWFs trofaste base av medlemmer og givere vokser jevnt og trutt, og bidrar stadig mer til at vi kan gjennomføre våre prosjekter sfor å sikre at mennesker lever i harmoni med naturen. I 2012 endte vi på givere, en økning på 11 prosent fra året før. Den største økningen besto av nye faddere som kom fra nettannonsering og Facebook. Vi utvidet i løpet av året med to nye fadderprogram for neshorn og elefant. Giverinntektene ble 10,2 millioner kroner, en økning på 2,1 milllioner fra året før. Første- og andreklasse på Lid skole i Sveio, Hordaland, ble årets norgesmestere i Telysjakten. De samlet inn brukte telys på tre måneder, noe som tilsvarer 7127 per elev. GiVERE: +11% WWFs trofaste base av medlemmer og givere vokser jevnt og trutt. I 2012 endte vi på givere, en økning på 11 prosent fra året før. I tillegg til givere og medlemmer, som støtter vårt arbeid med økonomiske bidrag, har WWF også tusenvis av andre støttespillere som følger våre saker og prosjekter: abonnenter på nyhetsbrev Over likes på Facebook ved utgangen av 2012 Vellykket markedskampanje I 2012 brukte vi mesteparten av markedsbudsjettet på fadderannonsering på nett tilknyttet kampanjen «Stopp handelen som dreper». Vi samarbeider med WWF-Sverige om design av både annonser og landingssider, noe som er svært kostnadseffektivt og har gitt gode resultater. I 2012 var fadderannonsering på nett og Facebook våre viktigste rekrutteringskanaler. Vi annonserte flere steder, blant annet via Facebook, i VG og Aftenposten. Lønnsomhet over tid i de ulike kanalene overvåkes kontinuerlig, både annonsekostnader, utmeldingsrate og snittbidrag. «Stopp handelen som dreper» ga oss nye faddere og totalt likes på Facebook. Vi relanserte kampanjen i april 2013, da med vekt på rekruttering av tigerfaddere. WWF-Norge, 2012, side 16 WWF-Norge, 2012, side 17

10 Sammen for en bedre verden Samarbeid med næringslivet er en viktig del av WWFs strategi. Vi har valgt samarbeid fordi vi får mer miljøvern på den måten enn ved ikke å samarbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet betydelig, derfor er det viktig å få bedrifter til å bli mer miljøvennlige. Det kan gjøre en virkelig forskjell. ILLUSTRTATION malin redvll vå r e samarbeidsp a r t n e r e: CLIMATE FRIENDLY ENERGY FUTURE FOR ALL Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter. Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter. Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom WWF s Climate Savers program, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council). IKEA WWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre. Marine Harvest WWF-Norge og Marine Harvest samarbeider for å redusere miljøpåvirkning fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bærekraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for miljøsertifisering gjennom ASC-standarden. Statkraft Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og for å øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingsøkonomiene får dekket sitt behov for fornybar energi. DNV DNV og WWF har et langsiktig samarbeid innenfor fire områder: Bærekraftig skipsfart, fornybarsamfunnet, Arktis og bærekraftstandarder. En viktig del av samarbeidet er å utvikle gode, næringsrettede løsninger på globale miljøutfordringer. Annet samarbeid WWf bidrar til å styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innen norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet. Rederiforbundet støtter også WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. Sentrale tema er reduksjon av utslipp til luft, iverksetting av ballastvannskonvensjonen, reduksjon av miljøulykker og overføring av transport fra vei til sjø. Sammen med Grieg Star er ambisjonen å få redusert utslipp til luft fra skipsfarten. Grieg Star har i tillegg bidratt aktivt til WWFs naturvernarbeid på Filipinene. WWF samarbeider med Hydro om Telysjakten. Innsamling av brukte telys (aluminiumskoppen) har engasjert tusenvis av norske skoleelever de siste to årene. I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen «Panda-brød». Brødet kommer i to typer: Fint og grovt. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt natur- og miljøarbeid. WWF-Norge, 2012, side 18 WWF-Norge, 2012, side 19

11 En kongelig sjarmøretappe Kronprinsesse Mette-Marit tok en Earth Hour-utfordring og syklet til jobben sammen med generalsekretær Nina Jensen, WWF-Norge opplevde en eksplosiv vekst i sosiale medier, og vi satte dagsorden i viktige miljøsaker var et godt år for kom munikasjons arbeidet. WWF-Norge/Heidi Katrine Bang likes Ved årets inngang hadde WWF-Norge likes på Facebook. Hele av disse kom i 2012 Også i mars i fjor slukket nordmenn lyset i en time for å vise at de bryr seg om klimaet. Denne gangen fikk WWF-Norge kronprinsesse Mette-Marit som støttespiller, i forbindelse med «I will if you will»-delen av kampanjen. Kronprinsessen lovet å sykle til jobb dersom kronprins Haakon ble flinkere til å skru av Mac-en sin etter bruk. Den om lag to timer lange sykkelturen ble gjennomført i april, med bred dekning i media. WWFs generalsekretær Nina Jensen syklet sammen med kronprinsessen, som også var aktiv i forbindelse med selve Earth Hour: «Vi slukker lyset. Gjør du?» skrev hun på Twitter. Gjennomslag i tradisjonelle media WWF fikk totalt 4095 medieoppslag i Vi var blant annet den ledende aktøren i debatten om skogplanting og skogvern med over 250 relaterte medieoppslag. WWF fikk også god dekning av kritikken mot Statoils utvinning av miljøfarlig tjæresand. Også i 2012 slapp WWF i økende grad til i kanaler hvor nåløyet tidligere var trangt, så som Dagens Næringsliv, Aftenposten, regionsaviser, Dagsnytt Atten, NRK2 Aktuelt og Politisk Kvarter på P2. I mange tilfeller var det redaksjonene som uoppfordret kontaktet oss, noe som er resultatet av et planlagt og langvarig kommunikasjonsarbeid. Engasjerer gjennom egne kanaler I egne kanaler setter vi selv agendaen og får sagt det som vi anser som det viktigste til enhver tid. I denne kanalmiksen når vi ut til våre tilhengere og andre som er opptatt av miljø- og naturvern. Enorm vekst i sosiale medier Fjorårets gode utvikling innen sosiale medier har fortsatt. Per 3. januar i år hadde WWF-Norge likes på Facebook. Hele av disse kom i Kronprinsesse Mette-Marit vel fremme ved Slottet sammen med WWF-Norges generalsekretær Nina Jensen. Datatrafikk til wwf.no i 2012 Direktetrafikk Henvisningstrafikk 28% 24% På Twitter har antall følgere steget fra 2659 personer (2011) til WWFs internasjonale kampanje mot ulovlig handel med truede dyrearter «Stopp handelen som dreper» bidro i stor grad til veksten i de sosiale mediene, og fikk også bredt gjennomslag i andre media. Full stans i salget av elfenben i Thailand er blant de konkrete resultatene av kampanjen internasjonalt. Søketrafikk 48% WWF-Norge, 2012, side 20 WWF-Norge, 2012, side 21

12 +109 % unike besøkende, En oppgang på 109 % Elektroniske nyhetsbrev wwf.no, earthhour.no og klimaskolen.no I 2012 hadde wwf.no unike besøkende, noe som er en oppgang på 109 prosent fra året før. Til sammen var disse innom sider, en oppgang på 47 prosent fra Earth Hour ga en skikkelig topp i mars, og «Stopp handelen som dreper»-kampanjen bidro til en voldsom økning i trafikken til wwf.no i løpet av høsten. Direkte trafikk ga besøk, henvisningsnettsteder ga besøk, mens søkemotorer sto for besøk. Earthhour.no hadde unike besøkende i løpet av Klimaskolen.no ble integrert på wwf.no i slutten av april 2012, og hadde derfor ikke flere enn i løpet av Søkeordene som ga mest trafikk til wwf.no i 2012 var: (Ikke tilgjengelig informasjon) (23.037)*, wwf (10.670), wwf norge (2.947, drivhuseffekten (2.044), gaupe (1.817), wwf.no (1.379), ulv (1.130), kenguru (1.066), fsc norge (1.052), hvalhai (985) KEORDENE SOM GA MEST AFIKK TIL WWF.NO I 2012 VAR: mennesker leser Verdens Natur Elektronisk nyhetsbrev Nyhetsbrevet sendes ut til i overkant av mottakere, gjennomsnittlig én gang i måneden (det ble sendt ut 12 brev i 2012). Den mest leste saken i 2012 var saken «Signér vår hilsen til Namibias viltvoktere», med klikk. Verdens Natur Det er et mål at medlemsbladet skal vise bredden av WWF-Norges arbeid. Verdens Natur utgis i eksemplarer, og om lag mennesker leser bladets fire årlige utgaver. Ishavskatedralen i Tromsø var blant ikonbyggene som slukket lyset under Earth Hour i SCANPIX SCANPIX SØKEORDENE SOM GA MEST TRAFIKK TIL WWF.NO I 2012 VAR: Hvalhai: 985 FSC Norge: Kenguru: Ulv: wwf.no: Gaupe:1.817 Drivhuseffekten: WWF Norge: Ikke tilgjenglig informasjon*: WWF: «Lyspunkter 2012» på web. I fjor fikk WWF-Norge gjennomslag for en rekke viktige saker. Les mer om de mange miljøvernseirene. *Disse brukerne har vært logget på google.no. På grunn av nye personverninnstillinger hos Google, som gjør at det ikke går an å registrere hva slags søkeord brukerne benytter, er ikke informasjonen tilgjengelig for oss. WWF-Norge, 2012, side 22

13 Årsberetning fra styret for WWF-Norge for regnskapsåret 2012 WWF-Norge er en frittstående norsk miljøorganisasjon, etablert i WWFs visjon er en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Vi arbeider for å verne mangfoldet av arter og økosystemer og for å sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser. WWF-Norge arbeider med viktige miljøutfordringer både i Norge og i andre land, og oppnår imponerende resultater. WWF-Norge har sitt sekretariat i Oslo og er en del av det internasjonale WWFnettverket. WWF ble grunnlagt i 1961 i Sveits, og er en av verdens største og mest respekterte uavhengige miljøvernorganisasjoner. Internasjonalt har WWF nær 5 millioner støttespillere på fem kontinenter, kontorer i mer enn 100 land, nær 5000 ansatte og mer enn aktive naturvernprosjekter. WWF spiller en viktig rolle for verdens klima og miljø og har en unik posisjon med naturvernarbeid i felt over hele kloden. Samtidig jobber vi aktivt med informasjons- og påvirkningsarbeid både overfor privatpersoner, politikere, næringsliv og andre samfunnsaktører i Norge og internasjonalt. WWFs arbeid i Norge er fokusert på å beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i havet og på land, samt å redusere klimaendringer og skape det fornybare samfunnet. WWF-Norge støtter mer enn 30 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika. Arbeidet skjer i samarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter. Disse prosjektene utgjør mer enn 70 % av våre kostnader og er i all hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet og Norad. Natur- og miljøvern er effektiv fattigdomsbekjempelse i utviklingsland fordi det er de fattigste som rammes hardest av miljøødeleggelser, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. WWF-Norge bidrar til WWFs globale mål og til flere av WWFs internasjonale programmer og globale initiativ, som fokuserer og koordinerer WWFs innsats på prioriterte områder. WWF-Norge er engasjert i de globale initiativene for Arktis, Smart Fishing, Market Transformation, Coastal East Africa, Forest & Climate, Climate & Energy, Green Heart of Africa og China for a Global Shift. WWF-Norge inngikk i 2012 en ny fire-årig samarbeidsavtale med Norad på til sammen 235 millioner kroner, et svært godt bidrag til WWFs langsiktige arbeid i sør. Forrige samarbeidsavtale med Norad for perioden var på 120 millioner kroner. Det er gledelig at stadig flere privatpersoner gir økonomisk støtte til WWF i Norge, pr ca som tilsvarer en vekst på 13 % fra Samlede inntekter fra privatpersoner (inkl. nettbutikk) økte med 24 % til 10,1 millioner kroner. Nærings livet støttet oss med ca. 10 millioner kroner, omtrent samme beløp som i WWF ser at et aktivt samarbeid med norske selskaper har gitt betydelige miljøgevinster. WWF-Norge har bygget opp en god formålskapital. Det er mange aktører i innsamlingsmarkedet, og organisasjonen er forberedt på økende konkurranse både offentlig og privat - i årene som kommer. Vekst i antall private givere er et sentralt element i den nye strategien for WWF-Norge, da økte inntekter fra andre kilder enn det offentlige er en viktig forutsetning for fremtidig drift, uavhengighet og et viktig middel for å nå ambisiøse og nødvendige miljøvernmål. I 2012 ble det investert både interne og eksterne ressurser i arbeidet med ny strategi for perioden Som ideell organisasjon følger WWF-Norge god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Dermed føres anskaffede midler i sin helhet i året de anskaffes, mens forbruk av midler kan skje i senere år. I 2012 ble forbrukte midler ca. 91 millioner kroner og aktivitetsresultatet på minus 4,8 millioner kroner. Formålskapitalen er fremdeles på et solid nivå, og det er planlagt med investeringer i vekst og bruk av formålskapital også i Det bekreftes at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetningen. WWF-Norges midler investeres konservativt og langsiktig etter retningslinjer som skal sikre mot risiko for bidrag til miljøødeleggelser, uetiske handlinger, krenkelser av menneskerettigheter og korrupsjon. WWF har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter, og WWF-Norge publiserer årlig en rapport om vårt arbeid mot dette. WWF-Norge støtter prosjekter i flere land hvor risiko for korrupsjon er høy, og stiftelsen har gode retningslinjer og rutiner for å ivareta dette. Påstander om økonomiske misligheter blir tatt alvorlig. Interne systemer for undersøkelser, og evt. eksterne granskinger, settes i gang ved varsling eller mistanke om misligheter. Givere og andre involverte parter holdes også informert om undersøkelser og tiltak som iverksettes. Dersom misligheter skulle finne sted, vil WWF dekke tapet donor har hatt. Økonomi og framtidig utvikling I 2012 var totalt anskaffede midler ca. 86 millioner kroner, en reduksjon på ca. 28 millioner kroner fra I 2011 ble flere prosjekter avsluttet med gode resultater. Samtidig tok det noe tid å ferdigstille avtalen med Norad, som førte til utsettelse av oppstart av enkelte større programmer. I tillegg stoppet WWF-Norge i slutten av 2011 rutinemessig utbetalinger til WWF-Tanzania pga. undersøkelser om misligheter ved kontoret. Dette førte til utsettelse av aktiviteter i flere prosjekter. Finansieringen ble gjenopptatt mot slutten av 2012, da mislighetssaken var ferdig undersøkt, forbedrede og nye kontrolltiltak iverksatt, og WWF-Tanzania hadde tilbakebetalt misligholdt beløp. Organisasjon WWF-Norge hadde pr ansatte (44 i 2011) som utførte 38,9 årsverk. Av de ansatte var én i foreldrepermisjon. WWF-Norge er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. WWF-Norge er omfattet av tariffavtalen Landsoverenskomst for virksomheter mellom Virke og LO/NTL. Sykefraværet utgjorde 1,7 % i 2012 mot 2,1 % i Verken langtids- eller korttidsfraværet er rapportert å skyldes forhold på arbeidsplassen. Det arbeides systematisk med oppfølging av sykefravær. Det legges vekt på kontakt med langtidssykemeldte og tilrettelegging av arbeid for disse. Det har ikke WWF-Norge, 2012, side 24 WWF-Norge, 2012, side 25

14 forekommet alvorlige arbeidsuhell med materiell- eller personskader i Årlige arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres og følges opp med tiltak. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Styret for WWF-Norge består av fire kvinner og fem menn. Styret mottar ikke honorar. Det var ansatt 27 kvinner og 15 menn i WWF-Norge pr , og ledergruppen besto av fire kvinner og to menn. Lønn fastsettes på grunnlag av utdannelse, erfaring, ansvar og prestasjon. Ansatte har like muligheter til av ansement og videreutdanning. Ansatte beholder medlemskap i WWFs kollektive pensjonsforsikring under foreldrepermisjon. Påvirkning på det ytre miljø Virksomhetens formål er å motvirke skade på natur og miljø, og WWF har derfor et særlig ansvar for å redusere sin egen miljøpåvirkning. WWF-Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn, og det arbeides kontinuerlig med å bedre miljøprofilen ytterligere i eget arbeid. De ansattes flyreiser er WWF-Norges klart største miljøpåvirkning. WWF-Norge har innført karbonbudsjetter for flyreiser, med månedlig oppfølging og igangsetting av nødvendige tiltak. WWF-Norge kjøper klimakvoter etter WWFs gullstandard hos Climate Friendly, som kompensasjon for samlet utslipp fra alle organisasjonens reiser med fly. Totale CO2-utslipp etter gullstandarden utgjorde i tonn, dvs 5,3 tonn pr årsverk, mot 5,5 tonn pr årsverk i WWF-Norge kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, fra kraftprodusenter som verken gir radioaktivt avfall eller klimaforurensing ved CO2-utslipp. Det jobbes også bevisst med å holde strømforbruket på et lavt nivå, ved regulering av temperatur og klimaanlegg, samt ved innkjøp av utstyr med lavt strømforbruk. Strømforbruk pr årsverk i 2012 var 3500 kwh, mot Miljøfyrtårns median for kontorbedrifter på De ansatte har et bevisst forhold også til forbruk, sortering og gjenvinning. WWF-Norges innkjøpspolicy fremmer kjøp fra grønne leverandører. De ansatte reiser kollektivt, sykler eller går til og fra jobb. AKTIVITETSREGNSKAP Tall i 1000 NOK Anskaffelse av midler Note Bidrag fra medlemmer Tilskudd offentlig andre Innsamlede midler, gaver mv Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller formålet Finans- og investeringsinntekter Andre inntekter 0 0 Sum anskaffelse av midler Forbruk av midler 6,7,8 Kostnader til anskaffelse av midler 10, Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet 11,12, Administrasjonskostnader Sum forbruk av midler Oslo, 23. mai 2013 Årets aktivitetsresultat Tillegg/reduksjon formålskapital Johan Rostoft styreleder (sign.) Grunnkapital - - Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Trine Lie Larsen Anne-Beth Skrede Arne Hjeltnes Caroline Knudsen styrets nestleder (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) Sum tillegg/reduksjon formålskapital Christian Steel Erik Solheim Ylva Lindberg Jon Bjartnes (ansattrepr.) (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) WWF-Norge, 2012, side 26 WWF-Norge, 2012, side 27

15 BALANSE Tall i 1000 NOK KONTANTSTRØMANALYSE Tall i 1000 NOK Eiendeler Note Langsiktige fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Kontanter, bankinnskudd o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Formålskapital og gjeld Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum formålskapital Pensjonsforpliktelser Legater Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Tilskuddsgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årets aktivitetsresultat Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - - Kontantstømmer fra finansieringsaktiviter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - - Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter - - Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Sum formålskapital og gjeld 35,311 37,278 Oslo, 23. mai 2013 Johan Rostoft styreleder (sign.) Trine Lie Larsen Anne-Beth Skrede Arne Hjeltnes Caroline Knudsen styrets nestleder (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) Christian Steel Erik Solheim Ylva Lindberg Jon Bjartnes (ansattrepr.) (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) WWF-Norge, 2012, side 28 WWF-Norge, 2012, side 29

16 NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1 - Regnskapsprinsipper Aktivitetsbasert regnskap Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner og består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Grunnleggende prinsipper Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader når de påløper. Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/ kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler skjer til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vurdering av kortsiktig gjeld skjer til høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter balansedagens kurs. Kontrakter inngås i all vesentlighet i norske kroner, og WWF-Norge er derfor i svært liten grad eksponert for valutarisiko. Indirekte kostnader Indirekte kostnader fordeles på prosjekter i forhold til ressursbruk Tjenestepensjonsordning WWF-Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Organisasjonen har en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning, og for ansatte etter en innskuddsordning, som begge oppfyller kravene etter denne lov. Ytelsesordningen gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser i ytelsesordningen beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonskostnad i ytelsesordningen, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, klassifiseres sammen med pensjonspremien i innskuddsordningen som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser Anskaffelse av midler NOTE 2. Offentlige tilskudd Norad Utenriksdepartementet Miljøverndepartementet Kystverket Refusjon merverdiavgift Kompensasjon bortfall spilleautomatinntekter Andre offentlige bidrag Sum NOTE 3. Andre tilskudd Næringslivet Fra legater, stiftelser, fond og lignende WWF International Andre WWF-organisasjoner Andre -0 0 Sum NOTE 4. Innsamlede midler, gaver mv. Arv NOTE 5. Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller virksomhetens formål Nettbutikk WWF AP og WWF GCEI andel av fellesadministrasjon Annet Sum Forbruk av midler NOTE 6. Artsinndeling Lønns- og personalkostnader Direkte bidrag utenlandsaktiviteter Direkte bidrag innenlandsaktiviteter Reisekostnader Kostnader lokaler Annonsering, profil, medlemsblad, porto, trykkekostn Andre driftskostnader Totale kostnader WWF-Norge, 2012, side 30 WWF-Norge, 2012, side 31

WWF ÅRSMELDING 2013 N 2013

WWF ÅRSMELDING 2013 N 2013 WWF ÅRSMELDING 2013 ÅRSMELDING N 2013 «It s time to reframe the debate and expose the real costs of fossil fuels and the real opportunity of the renewable energy sector.» Samantha Smith, leader of WWF

Detaljer

WWF ÅRSMELDING 2014 N 2014

WWF ÅRSMELDING 2014 N 2014 WWF ÅRSMELDING 2014 ÅRSMELDING N 2014 «The environment can no longer be seen as a separate factor when discussing development and poverty. You cannot have true economic development that does not recognize

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID

STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID Aktivitetsregnskap 2012 Tekst Note 2012 2011 Anskaffede midler Medlemsinntekter Tilskudd Offentlige tilskudd 4 36 856 0 Sum tilskudd 36 856 0 Innsamlede midler, gaver, mv

Detaljer

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler LIV LAGA Tekst Note 2009 Anskaffede midler Medlemsinntekter 4 Tilskudd Offentlige midler 3 Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Sum anskaffede midler 19 000 150 000 150 000 1 787 170 787 Forbrukte

Detaljer

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Aktivitetsregnskap 2010 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2010 2009 2008 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

N 2015 WWF 2015 ÅRSMELDING SAXOPRINT, PIERRE GAUDOUIN/ CÉLINE LENTZ

N 2015 WWF 2015 ÅRSMELDING SAXOPRINT, PIERRE GAUDOUIN/ CÉLINE LENTZ ÅRSMELDING N 2015 WWF ÅRSMELDING 2015 SAXOPRINT, PIERRE GAUDOUIN/ CÉLINE LENTZ «The Paris agreement is an important milestone. We made progress here, but the job is not done. We must work back home to

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

Resultatregnskap. Frivillighet Norge

Resultatregnskap. Frivillighet Norge Resultatregnskap Note 2007 2006 Salgsinntekter 2 7.400 42.000 Andre driftsinntekter 2 3.610.900 2.255.800 Sum driftsinntekter 2 3.618.300 2.297.800 Lønnskostnad 3,6 1.627.842 829.958 Avskrivning varige

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

Stiftelsen Det er mitt valg

Stiftelsen Det er mitt valg Stiftelsen Det er mitt valg Aktivitetsregnskap 1.1-31.12 Note 214 213 1) Anskaffede midler b) Tilskudd (ikke offentlige) Tilskudd offentlige d) Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Årsregnskap. NOR Rating

Årsregnskap. NOR Rating Årsregnskap NOR Rating 2014 Resultatregnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2014 2013 1 INNTEKTER Andre inntekter 2 529,856 531,017 Sum driftsinntekter 529,856 531,017 Lønns- og personalkostnader

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Tyin Filefjell Turløyper. Årsregnskap 01.11.13-31.10.14

Tyin Filefjell Turløyper. Årsregnskap 01.11.13-31.10.14 Årsregnskap 01.11.13-31.10.14 Aktivitetsregnskap Tyin Filefjell Turløyper Note 2013/2014 2012/2013 Driftsinntekter og driftskostnader ANSKAFFEDE MIDLER Medlemsinntekter 593 500 610 600 Tilskudd Valdres

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Norges Blindeforbunds Ungdom

Norges Blindeforbunds Ungdom AKTIVITETSREGNSKAP 2010 Aktivitetsregnskap Note 2010 ANSKAFFELSE AV MIDLER Medlemsinntekter 3 500 Tilskudd - Offentlige tilskudd 562 245 - Offentlige refusjoner og øvrige tilskudd 263 000 Innsamlede midler

Detaljer

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952 RESULTAT Normisjon Region Østfold Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 3 579 640 2 855 594 Gaver 3 918 794 4 712 576 Messer, basarer og lotteri 44 360 59 423 Tilskudd 548 798

Detaljer

Bergen Teknologioverføring AS Org.nr. 987 753 153

Bergen Teknologioverføring AS Org.nr. 987 753 153 Årsregnskap og årsberetning 2005 for Bergen Teknologioverføring AS Org.nr. 987 753 153 Regnskap for perioden 22.12.04-31.12.05 UiB/Regnskap 23.02.06 Innholdsfortegnelse Styrets beretning 3 Resultatregnskap

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002 BA ÅRSBERETNING FOR 2002 Bedriften produserer Journalisten på nett og papir og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905 RESULTAT Normisjon region Agder Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekter 1 152 753 110 905 Gaver 1 3 174 540 2 942 761 Regioninntekter 1 1 651 550 1 697 253 Testamentariske gaver

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 079 997 1 462 602 Annen driftsinntekt 0

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN - NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2014

DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN - NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2014 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Enkelte kostnadsarter opplyses

Detaljer

Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN. Årsregnskap 2012

Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN. Årsregnskap 2012 Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN Resultatregnskap 01.01-31.12 Note 2012 2011 Finansielle inntekter og kostnader: Gaver/donasjoner 2 113 410 500 87 802 500 Renteinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2015. Vi arbeider for at alle mennesker skal få høre evangeliet på sitt eget språk.

Årsregnskap 2015. Vi arbeider for at alle mennesker skal få høre evangeliet på sitt eget språk. Årsregnskap 2015 Vi arbeider for at alle mennesker skal få høre evangeliet på sitt eget språk. Årsregnskap 2015 for IBRA Media Norge Foretaksnr. 977129583 IBRA Media Norge Årsberetning 2015 Virksomhetens

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

REGNSKOGFONDET AKTIVITETSREGNSKAP

REGNSKOGFONDET AKTIVITETSREGNSKAP AKTIVITETSREGNSKAP 2014 2013 Inntekter: Frie midler: Innsamling - Frie midler Note 2 8 902 411 5 513 523 Tilskudd administrasjon 9 745 945 9 129 959 Grunnstøtte Miljøverndepartementet 1 547 000 1 130 000

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484 Årsregnskap 2014 for Sparebankstiftelsen Halden Foretaksnr. 997534484 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader Lønnskostnad 1 868 512 754 838 Avskrivning på varige

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Årsregnskapet 2014 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert.

Årsregnskapet 2014 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert. Oikos - Økologisk Norge Noter til årsregnskap 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet 2014 er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for Ideelle Organisasjoner, og er aktivitetsbasert. Tilskudd,

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

Note 240.522 6.745.813 241.396 1.144.511 724.079 9.096.321 29.627 829.794 175.896 407.549 3.951.958 5.740.904 56.527 316.029 17.671 31.

Note 240.522 6.745.813 241.396 1.144.511 724.079 9.096.321 29.627 829.794 175.896 407.549 3.951.958 5.740.904 56.527 316.029 17.671 31. Normisjon Region Øst oéëìäí~íêéöåëâ~é Note Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Gaver for prosentberegning Gaver uten prosentberegning Testamentariske gaver (uten prosentberegning Tilskudd Annen

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor RESULTATREGNSKAP DnR DnRS Noter 2004 2003 2004 2003 Medlemskontingent/Serviceavgift 4 813 283 4 678 486 13 938 519 13 611 895 Salgsinntekt

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 777 706 529 893 Sum driftsinntekter 777 706

Detaljer

Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Kontantstrømoppstilling - Noter. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Kontantstrømoppstilling - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Kontantstrømoppstilling - Noter Revisjonsberetning 1 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Skolepenger 6 122 289 730

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

WWF ÅRSMELdING 2011 N 2011

WWF ÅRSMELdING 2011 N 2011 WWF ÅRSMELdING 2011 ÅRSMELDING N 2011 «WWF s work over the last five decades has undeniably helped protect many of the planet s most remarkable species and places.» Yolanda Kakabadse, President of WWF

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste

Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008. Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste Caritas Norge ÅRSREGNSKAP 2008 Rapporten inneholder: - Aktivitetsregnskap 2008 - Balanse pr 31/12-2008 - Noter 2008 m/prosjektliste Årsregnskap 2008 1 20.03.2009 A KTIV ITETSREGNSKA P 2008 CA RITA S NORGE

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Avvik 2014 mot budsjett Salgsinntekt 2 704 511 4 609 014 1 820 600 883 911 (medlemskontingent, treningsavgifter,

Detaljer

OSLO JOURNALISTKLUBB

OSLO JOURNALISTKLUBB RESULTATREGNSKAP Note 2002/2003 2001/2002 DRIFTSINNTEKTER: Medlemskontingent kr 0 kr 374.760 Tilskudd NJ drift (inkl. vederlagsmidler 01/02) 1.011.342 598.907 Tilskudd fra NJ vederlagsmidler 134.036 0

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Ordinært driftsresultat -571-85 -4 176. Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader -27-2 -9 Sum finansinntekter og finanskostnader -27-2 -9

Ordinært driftsresultat -571-85 -4 176. Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader -27-2 -9 Sum finansinntekter og finanskostnader -27-2 -9 Resultatregnskap pr.: 1. tertial 2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger KD - rammetildeling 1 68 438 67 950 204 589 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Årsberetning 2014. Comicopia AS

Årsberetning 2014. Comicopia AS Årsberetning 2014 Virksomhetens art og hvor den drives bedriver fremstilling og salg av produkter og tjenester som fremmer tegneseriemediet i Norge, først og fremst gjennom drift av tegneserienettstedet

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer