niku tema 39 norsk institutt for kulturminneforskning Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "niku tema 39 norsk institutt for kulturminneforskning Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer"

Transkript

1 niku tema 39 KULTURARV, KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer Anne Sætren, Inga Fløisand, Grete Swensen, Birgitte Skar (red.) norsk institutt for kulturminneforskning

2 NIKU Tema 39 Kulturarv, kulturminner og kulturmiljøer Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer Anne Sætren, Inga Fløisand, Grete Swensen, Birgitte Skar (red.)

3 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Kulturarv, kulturminner og kulturmiljøer Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer Rapporttype/nummer NIKU Tema 39 Prosjektnummer , , Avdeling Publiseringsdato Sider 308 Tilgjengelighet Åpen Forfatter(e) Anne Sætren, Inga Fløisand, Grete Swensen, Birgitte Skar (red.) ISSN ISBN (trykt) ISBN (elektr.) Periode gjennomført Forsidebilde H. Amundsen, E.R. Myrvoll, S.K. Berg, A.C. Flyen, NIKU. Prosjektleder Anne Sætren, Grete Swensen og Birgitte Skar Prosjektmedarbeider(e) Forskere og fagansatte i NIKU Kvalitetssikrer Redaktørene Finansiert av Norges forskningsråd Sammendrag Rapporten omfatter 46 artikler fra arbeidet utført gjennom NIKUs strategiske instituttprogram i perioden De tre programmene var Conservation of cultural heritage - careful management of changes (PRECARE), Processes of change in urban environments: cultural heritage, urban development and regionalism (BY) og Continuity and Change Cultural environments and sustainable landscape development (CONCENSUS). PRECARE har hatt som målsetting å videreutvikle instituttets kompetanse innen dokumentasjon, overvåking og konservering av kulturminner, samt styrke forskningsbasert kunnskap om verditilskrivelsesprosesser og ny bruk av kulturminner i dagens samfunn. Det overordnete målet for BY har vært å bygge opp bred og solid forskningsbasert kompetanse i instituttet på hvordan byenes kulturminner og kulturarv kan forvaltes, ivaretas og integreres som ressurs i videre planlegging og utvikling av byer. Målsetningen med CONCENSUS har vært å bygge instituttets kompetanse på behandling av kulturminner i en landskapssammenheng, de utfordringer som ligger i ukontrollert tap av kulturminner og miljøer som følge av utviklingen innen arealkrevende næringer og sektorer, samt integrering av kulturminnehensyn i planlegging, virkninger av forskjellige typer vern og effekter av virkemiddelbruk. Programmene har delt flere, overordnete målsettinger og arbeidene presenteres samlet under tre tematiske overskrifter: Overvåkings- og undersøkelsesmetoder, forskning på forvaltning, samt kulturarv, identitet og lokalt perspektiv. Abstract This report presents 46 articles from the work performed in NIKU s strategic institute programmes from the period The three programmes were titled Conservation of cultural heritage - careful management of changes (PRECARE), Processes of change in urban environments: cultural heritage, urban development and regionalism (BY) and Continuity and Change Cultural environments and sustainable landscape development (CONCENSUS). The overall aim of PRECARE was to further develop the institute s knowledge about documentation, monitoring and conservation of cultural heritage as well as strengthen science based knowledge on processes of values ascription and new use of cultural heritage in society. The overall aim of BY was to develop competence about management of cultural heritage and environments in order to integrate urban cultural heritage as a resource and part of urban planning and development. The overall aim of CONCENSUS was to build competence on the handling of cultural heritage in a landscape context, the challenges of uncontrolled loss of cultural heritage and environments as a consequence of area intensive trade and industry as well as the integration of cultural heritage in planning and effects of various types of protective measures. The programmes have shared several overall objectives and the articles are jointly presented under three headlines: Monitoring and investigative methods, Research on management as well as Cultural heritage, identity and the local perspective. Emneord Kulturminnevern, kulturminneforvaltning, kulturhistoriske bylandskap, miljøovervåking, dokumentasjon, konservering, arealplanlegging, verneverdier Keywords Cultural heritage, cultural environments, cultural values, cultural heritage management Administrerende direktør Carsten Paludan-Müller

4 Innhold FORORD... 5 NIKUs STRATEGISKE INSTITUTTPROGRAMMER OVERVÅKNINGS- OG UNDERSØKELSESMETODER Håndtering av råteskader i kulturminner på Svalbard skadeårsaker og løsningsmetoder Midlertidig transparens en metode for undersøkelse og fotodokumentasjon av limfargedekor ved bruk av infrarødt lys og løsemidler Digitalt og mobilt - ny røntgenteknologi for kulturminnevernet Fargeundersøkelser av historiske interiører en sammenligning av avdekkingsmetodenes betydning for resultatet dimensjonal skanning som metode ved dokumentasjon, overvåking og undersøkelse av kulturminner Den skjulte kulturarven: synliggjøring av kulturlagenes kunnskapsverdier i etterreformatoriske byer Bevaringsforhold for kulturlag i by Middelalderbyens kulturlag og kulturlevninger Lokal kunnskap et nyttig redskap for kulturminneforvaltninga Fangstanlegg og landskap i Finnmark Kulturminner under lupen forslag til metode for overvåking av tilrettelagte kulturminner Samiske helligsteder Historisk landskapsanalyse av et kystmiljø Kulturminner i skog bruk av flybåren laserskanning som grunnlag for bærekraftig forvaltning. 100 Tilstandsanalyse og miljøovervåking av kulturminner og -miljøer langs vassdrag FORSKNING PÅ FORVALTNING Endret bruk av kirker kirkeinteriør under press Gudstenestereform og endrigar i kyrkjerommet Ny bruk og fortapelse Overjordiske begravelser et potensielt forvaltningsproblem Datering og innvielse av kirkene fra tida rundt Restaurert for alltid? Kommersielt tilgjengelige linoljemalinger for historiske interiører Godt fungerende bevaringsområder Kulturminneplaner og byenes randsoner S, M, L, XL som alternativer i byutviklingen Vindmøller og kulturminner en visuell konflikt? Analyser av landskap mellom by og land hva ser du? Forvaltning av kulturminner i landskapsvernområder

5 Landskap, kulturminner og lokal medvirkning det muliges kunst? Industriminner og minner om industri Policy og praksis: Kulturminneverdier i by mellom bevaring og byutvikling Verdensarven Røros som kapital Kulturmiljöer i diskurs och praktik: Sør-Gjæslingan som exempel Vega verdensarv og verdiskapning, visjon og virkelighet? Offentlig arkeologi belyst ved fortidens veier som empiri KULTURARV, IDENTITET OG LOKAL VERDI Vegaøyan verdensarv: mellom global anerkjennelse og lokal aksept Skolehuset i lokalsamfunnet skolehusenes verdi og betydning i et lokalt perspektiv Kulturminnen och lokala värden Byrommet som formidler av kulturhistoriske kvaliteter Grønne byrom hverdagsbruk av parker Grønne byrom kontinuitet og endring i parkidealer Byens randsoner arenaer for kreativitet Hellemaleriene i Finnmark. En studie av helligsteder i en samisk kontekst Husmannsplasser på Hedemarken glemte sorger, glemte minner? Byteoretisk forum Tvärgående teoriseminarium

6 Bevaringsforhold for kulturlag i by Vibeke Vandrup Martens I 1992 inngikk et større antall europeiske land avtalen som går under betegnelsen Maltakonvensjonen. Et av Malta-konvensjonens hovedprinsipper er at kulturminner i videst mulig omfang skal bevares der de er (in situ). I forlengelse av dette har Stortinget fattet vedtak om at forsøke å bevare flest mulige arkeologiske kulturminner in situ, altså der de ligger, i motsetning til en bevaring ex situ i form av fullstendig arkeologisk undersøkelse og dokumentasjon. Hvordan har dette rammeverket påvirket norsk kulturminnevern i praksis? I prosjektet Bevaringsforhold for kulturlag i by ble dette spørsmålet drøftet nærmere. Som kriminalpolitiet på gjerningsplassen søker arkeologen gjennom å sikre seg flest mulige spor å belyse hendelser og forhold i tidligere tider. Arkeologi er vitenskapen om menneskets historie ut fra de fysiske sporene vi etterlater oss alt fra ruiner etter bygningsverk eller graver til søppelhauger og fotspor. Slike spor ligger som regel i bakken under dagens byer, veier eller åkre. Og der ligger de langt fra sikkert. Arkeologiske kulturminner påvirkes daglig av endringer i klimaet, sur nedbør, bruk, anleggsvirksomhet, drenering og så videre. Alle disse faktorer fører til endringer i bevaringsforholdene som kan lede til nedbryting og tap av viktige informasjoner. Dette er særlig kritisk i byenes kulturlag som ofte er rike på informasjonsrike organiske materialer, men som derfor også er særlig følsomme over for nedbrytning. Malta-konvensjonen ble utarbeidet som reaksjon på at arkeologiske kulturminner alt for ofte manglet beskyttelse ved lov, og er en traktat som forplikter landene til å beskytte sin arkeologiske kulturarv 1. Traktaten definerer hva som forstås med arkeologiske kulturminner og at de er en viktig del av kulturarven, som krever andre strategier for bevaring enn den arkitektoniske kulturarven. Ved å definere noen minstekrav til beskyttelse skapte dermed Malta-konvensjonen et internasjonalt rammeverk for nasjonal lovgivning til beskyttelse av arkeologiske kulturminner 2. I prosjektet Bevaringsforhold for kulturlag i by, har målet vært å utarbeide redskaper og metodikk som gjennom overvåkning kan bidra til å sikre at kulturlagene under våre byer vil bli bevart også i fremtiden. Den norske kulturminnelovens fredningsbestemmelse gjelder kun arkeologiske kulturminner som er eldre enn året Dette er i motsetning til Malta-konvensjonen, som ikke setter noen tidsbegrensning og i langt de fleste europeiske land opererer man med flytende grenser som i praksis ligger nærmere den 100 års grense som etter norsk lov gjelder for samiske kulturminner. Selv om alle kulturminner fra før 1537 er beskyttet gjennom automatisk fredning kan det søkes om dispensasjon fra loven, og man kan få tillatelse til å fjerne kulturminner mot å betale for en arkeologisk undersøkelse, enten en fullstendig eller en delvis. Når det dreier seg om kulturlag under en by vil det i reglen kun være tale om deler av kulturminnet som berøres direkte av tiltaket og som derfor må undersøkes gjennom utgraving. Men likevel vil de omkringliggende lag bli utsatt for risiko for endringer i miljøet i form av drenering og tilslipp av oksygen, som begge deler medfører økt Smits 2006,

7 nedbrytingshastighet. Ved delvis undersøkelse blir derfor tiltakshavere nå møtt med krav om løpende overvåkning av tilstanden av de gjenstående partier av det kulturminnet tiltaket griper inn i. Dette kalles miljøovervåkning. Kravet er vanligvis tidsbegrenset, ofte tre til fem års overvåkning, mot at kulturminnemyndighetene må ha tilgang til utstyret også utover den av tiltakshaver finansierte perioden for å kunne fortsette overvåkningen. Miljøovervåkning et nytt fagfelt innen for arkeologien. Miljøovervåking forutsetter at man har oversikt over, hva som faktisk finnes av kulturminner og kan foreta en vurdering av, hvilken tilstand de befinner seg i om de ligger trygt eller om det er risiko for økt nedbrytningshastighet. Ved nedbrytning av organisk masse komprimeres kulturlagene og blir vanskeligere å tyde for til sist helt å miste sin informasjonsverdi. Kartlegging er et av redskapene til overvåkning 4. Kulturlag kan gi detaljert informasjon om mange fasetter av livet i middelalderen, men det er også en endelig og dermed sterkt begrenset ressurs. Det er bare åtte eksisterende byer med røtter tilbake i middelalder innen for Norges nåværende grenser: Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg, Hamar, Sarpsborg, Stavanger og Skien. I tillegg har man til nå funnet middelalderlige kulturlag i tettstedene Borgund, Kaupanger, Veøy og Vågan samt i Steinkjer. I tillegg kommer de tre opprinnelig norske byer i nåværende Sverige: Marstrand, Konghelle og Uddevalla 5. Selv om middelalderbyene er landets største sammenhengende fredete kulturminner, er de samtidig de som utsettes for flest trusler. Jernbaner, veinett, strøm, vann, avløp, fibernett osv. krever alle inngrep i bakken. Disse ødeleggende inngrepene er selvsagt også arkeologenes gylne anledning til å undersøke og øke kunnskapen, så det er oftest med skrekkblandet glede, vi hilser nye offentlige eller private tiltak. Hvordan kan man sikre en fremtidig fysisk in situ bevaring av kulturlagene? Uttørkning, temperaturøkning og eksponering for oksygen og mikroorganismer er blant de største truslene for bevaring av kulturlagene som fremtidig kunnskapskilde 6. Ved å registrere miljøet og endringene over tid kan man oppnå kunnskap om utviklingen i bevaringsforholdene i de gjenværende kulturlag. Hvis dramatiske endringer oppdages må det iverksettes avbøtende tiltak. Et eksempel på et mulig tiltak kan være tildekking med leire, tilførsel av vann eller endret kjemisk sammensetning ved tilførsel av mineraler 7. Endelig kan vurdering av overvåkningsresultater føre til at man velger å ta vare på den kulturhistoriske informasjonen i lagene ved å foreta en arkeologisk utgravning. 4 Se eksempelvis kart over antatte kulturlagsdybder i middelalderbyen Oslo, RA & NIKU 2008, Helle et al. 2006; Blom 1977, 147ff. Til sammenligning har man i Sverige rundt 70 middelalderbyer, innregnet de 28 tidligere danske byer som er i Skåne, Halland og Blekinge og de tre opprinnelig norske byene i Bohuslän. Danmark har mer enn 60 middelalderbyer innen for de nåværende landegrensene, og over 90 i middelalderens Danmark. Dette er med på å understreke, hvor begrenset ressursen er i Norge. Som en slags trøst kan nevnes at Finland bare har syv middelalderbyer, hvorav en ligger i nåværende Russland. 6 Matthiesen 2004; Matthiesen et al. 2006; Reed & Martens Martens

8 Figur 1A. Oppdeling av kulturlag i mettet og umettet sone og fluktueringssone. Grafikk v/ V.V. Martens, NIKU Figur 1B. Et eksempel på gode bevaringsforhold i umettet sone hentet fra en arkeologisk undersøkelse i Oslo. Foto V.V. Martens, NIKU Figur 1C. Tabell for arkeologisk vurdering av bevaringstilstand. NS 9451:2009. Egenskaper ved kulturlagene Kulturlag kan inndeles i tre soner: mettet sone, fluktueringssone og umettet sone (figur 1A). Mettet sone er de nederste lag som ligger under grunnvannslinjen. Dette er den optimale tilstand for bevaring av organisk materiale, i alle fall hvis det samtidig er fritt for mikroorganismer og bakterier som kan nedbryte selv under vann. Over mettet sone ligger fluktueringssonen som er et svært sårbart område, som skiftevis er under og over grunnvannslinjen. Øverst ligger umettet sone, som aldri er under vannlinjen. Det betyr ikke at lagene ikke kan være våte eller fuktige, og det kan være bra bevaringsforhold, fordi de kan være forseglet mot oksygen ved å ha vært uten forstyrrelser, og de kan være dekket av et beskyttende leirlag (figur 1B). 8 Kulturlagene inneholder mengder av informasjon om tidligere aktiviteter på stedet. Det kan eksempelvis være konstruksjoner som bygningsrester, inndeling av tomter med flettverksgjerder, gjenstander, produksjonsavfall, matavfall, rester av dyre- og planteliv som kan belyse leve- og 8 Martens 2010,

9 helseforhold på stedet. De seneste årene er kulturlag undersøkt i middelalderbyene blitt registrert systematisk for å samle mest mulig informasjon om lagenes bestanddeler og egenskaper. Dette danner grunnlag for en arkeologisk vurdering av bevaringstilstanden (figur 1C). Bevaringsgraden angis til mellom 1 (elendig) og 5 (utmerket) i tillegg til A for umettet sone, B for fluktueringssonen og C for mettet sone. I tilfelle der man sikkert har nyere tids lag betegnes disse med D. Ved tynne minerogene lag angis verdien til 0, for ikke å forvrenge et statistisk bilde. I tillegg foretas det en rekke naturvitenskapelige analyser som belyser de fremtidige bevaringsmuligheter på stedet. Forskjellige typer miljø bevarer forskjellige typer materialer: organisk materiale bevares best i våte eller vannmettede lag, mens de fleste metaller strengt tatt har det bedre i litt tørrere lag 9. Uansett materialtype er det viktigste at ikke det er tilførsel på oksygen og at bevaringsforholdene er stabile og ikke endres (figur 2). Figur 2. Her vises et eksempel på, hvordan et moderne inngrep har endret bevaringsforholdene negativt. Et avløpsrør er gravd uten forutgående arkeologisk undersøkelse, og røret er lagt rett på dørstokken til et hus fra middelalder. Treet er sterkt medtatt av den behandlingen, og rundt avløpsrøret er det lagt grus som drenerer bort fukt fra lagene og skaper plass for tilførsel av oksygen, som akselererer nedbrytningsprosessene. Foto V.V. Martens, NIKU Huisman

10 Boringer, enten kjerneboringer eller naverboring, er en måte å skaffe seg informasjon om kulturlags bevaringstilstand uten at en større utgravning må foretas. Prosjektet har kartlagt hvor mange steder det er boret i Oslo middelalderby (figur 3). Figur 3. Det er viktig å systematisere og benytte allerede innsamlet informasjon for på den måten å minimere inngrepene i et allerede sterkt truet område, slik dette kartet over grunnboringer i kulturlag i Oslo til og med Den blå streken avgrenser det automatisk fredete området. Kart v/ Troels Petersen NIKU. Internasjonal erfaringsutveksling Norge er ikke det eneste landet hvor det har vært arbeidet med problemet de seneste årene. Særlig Nederland har vært aktive i dette arbeidet, noe som kan skyldes de spesielle bevaringsproblemer som man har i et marskland, der inndikning og drenering er en livsform 10. Gjennom dette forskningsprosjektet har det blitt knyttet kontakt til internasjonale miljøer for at bidra med egne og utnytte andres innvunne erfaringer og kunnskaper via blant annet seminarer og 10 Smit et al. 2006; Huisman 2009; Kars & van Heeringen

11 konferanser. Det eksisterer forskjellige oppfatninger i de ulike landene om hva Malta-konvensjonen innebærer, og hvordan man på best mulig måte sikrer de arkeologiske kulturminnene. Det er veldig store sprik i praksis på om man bevarer kulturminnene der de er (in situ) eller om man undersøker dem og formidler dem på museer (ex situ). I de land der man har vedtatt å bevare mest mulig in situ er det store variasjoner i graden av overvåkning og vurderinger av om denne bevaringsmåte i det hele tatt er mulig, likesom det er stor variasjon i graden av formidlingen av de skjulte kulturminnene. Det har også vært diskutert hvilke tidsrammer som kan være mulige for in situ bevaring, noe som selvklart varierer mellom de forskjellige kulturminnetypene og de miljøene de er i. Det er enighet om at det må forskes mer for å sikre at vedtakene om bevaring på stedet ikke utilsiktet fører til tap av uerstattelige kulturverdier. Videre oppfølging Et viktig resultat av prosjektet er at man er nå er kommet godt i gang med utarbeidelsen av redskaper og metoder til overvåkning for især mettet sone, altså de kulturlagene som ligger under grunnvannstanden. Utarbeidelse av manualer 11 og standarder 12 til miljøovervåking og miljøundersøkelse av kulturlag har inngått som et ledd i dette arbeidet. Dessverre er mulighetene for å måle og følge med i utviklingen ingen garanti for at kulturlagene blir bevart, men det er et helt nødvendig utgangspunkt for å kunne sikre i det minste en mulighet for in situ bevaring. Men fortsatt er spørsmålet, hvor lenge til man kan forvente at kulturlag i umettet sone blir bevart så godt, at man ikke mister vesentlig informasjon og dermed muligheten for å foreta en kulturhistorisk analyse på grunnlag av det, hvis det blir utgravet 13? Resultater knyttet til prosjektet Martens, V. V. 2008: Miljøovervåking av kulturlag. Web-publication, nfoobjectid= &channelid= Martens, V. V. 2010: Environmental monitoring of archaeological deposits. In: Trow, S., V. Holyoak & E. Byrnes (eds.): Heritage Management of Farmed and Forested Landscapes in Europe. EAC Occasional Papers 4, Budapest. ISBN Martens, V. V. & M. Vorenhout 2010: In Situ Site Preservation. The European Archaeologist, TEA 34, Winter 2010/2011, Martens, V. V. 2010: Environmental monitoring and in situ preservation of urban archaeological deposits. An information resource and a preservation challenge. SKAS 2/2010, pp. 5-10, Suomen Keskiajan Arkeologian Seura Sällskapet för Medeltidsarkeologi i Finland NIKU & RA 2008: The Monitoring Manual. Procedures and Guidelines for Monitoring, Recording and Preservation Management of Urban Archaeological Deposits. Norsk Institutt for Kulturminneforskning & Riksantikvaren. Norsk Standard NS 9451:2009. Kulturminner. Krav til miljøovervåking og undersøkelse av kulturlag. = NS 9451:2009. Norwegian Standard: Cultural Property. Requirements on Environmental Monitoring and Investigation of Archaeological Deposits. NS RA & NIKU NS9451: Martens 2010b; Membery

12 Reed, I. & V.V. Martens 2008: Preservation Capacity of Urban Archaeological Deposits Beneath Modern Buildings in Norway. In H. Kars & R. M. van Heeringen (eds.): Geoarchaeological and Bioarchaeological Studies 10, Amsterdam. Litteratur Blom, G. Authén (red.) 1977: Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 1. Trondheim. Huisman, D. J. (ed.) 2009: Degradation of archaeological remains. Den Haag. Kars, H. & R. M. van Heeringen (eds.): Geoarchaeological and Bioarchaeological Studies 10. Amsterdam. Kulturminneloven/ Lov om kulturminner Malta-konvensjonen 1992: The European Convention on the Protection of the Archaeological Heritage ( Matthiesen, H. 2004: In-situ preservation and monitoring of the cultural layers below Bryggen. In Christensson, A. (ed.), Safeguarding Historic Waterfront Sites. Bryggen in Bergen as a Case Study, Szcecin/Bergen: Stiftelsen Bryggen. Matthiesen, H., R. Dunlop, J. A. Jensen, & A. Christensson 2006: Monitoring of Cultural Deposits below Bryggen in Bergen, Norway. Membery, S. 2008: Is in-situ preservation always the right strategy, or are flexible approaches beneficial to both developer and archaeologist? In H. Kars & R. M. van Heeringen (eds.): Geoarchaeological and Bioarchaeological Studies 10, Amsterdam. Smit, A., R. M. van Heeringen & E. M. Theunissen (eds.) 2006: Archaeological Monitoring Standard. Guidelines for the non-destructive recording and monitoring of the physical quality of archaeological sites and monuments. NAR Nederlandse Archeologische Rapporten 33. Amersfoort. Smits, V. 2006: The Conflict Between In Situ and Ex Situ Conservation Due to the Valletta Treaty, Exemplified in the Netherlands, Sweden and England. Unpublished Masters Thesis, Department of Conservation, Gothenburg University. Prosjekttittel Prosjektleder Prosjektdeltagere Bevaringsforhold for kulturlag i by Vibeke Vandrup Martens Rory Dunlop, Gro Edvardsen, Lise-Marie Bye Johansen, Troels Petersen, Ian Reed, Tina Wiberg Eksterne Michel Vorenhout (MVH Consult, Leiden); Bioforsk Jord & Miljø samarbeidspartnere SIP BY og PRECARE Varighet Ressurser Kr

TILSTANDSREGISTRERING AV KUNST OG INVENTAR I GOL STAVKIRKE

TILSTANDSREGISTRERING AV KUNST OG INVENTAR I GOL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 104/2013 TILSTANDSREGISTRERING AV KUNST OG INVENTAR I GOL STAVKIRKE Norsk Folkemuseum, Oslo kommune Mille Stein Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum»

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» foto: Slottsfjellmuseet Forvaltning av arkeologiske kulturminner»videre er det et uttrykt mål i norsk miljøpolitikk at et representativt utvalg

Detaljer

Kulturarv i byenes randsoner en studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser

Kulturarv i byenes randsoner en studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Kulturarv i byenes randsoner en studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Innlegg på oppstartskonferansen til Miljø 2015, 18.-19. november 2008 Grete Swensen, NIKU Local Heritage Values

Detaljer

Last ned kontinuitet eller brudd? Last ned

Last ned kontinuitet eller brudd? Last ned Last ned 1537 - kontinuitet eller brudd? Last ned ISBN: 9788251927734 Antall sider: 305 Format: PDF Filstørrelse: 25.94 Mb Seminaret "1537 - kontinuitet eller brudd" trakk mer enn 70 deltagere fra hele

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Kulturarv i byenes randsoner

Kulturarv i byenes randsoner Kulturarv i byenes randsoner En studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Grete Swensen, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Innlegg på konferansen Verdifull natur Miljø 2015-konferansen

Detaljer

Stratigrafimøte Turku 2008

Stratigrafimøte Turku 2008 A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Strålende metodeforskning

Strålende metodeforskning Strålende metodeforskning Av Vibeke Vesterhagen, Kommunikasjonsrådgiver, NIKU 26.01.2010 11:44 Mobilt, digitalt røntgen kan bli et effektivt verktøy på kulturminnefeltet om få år. Et forskningsprosjekt

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Notodden kommune Follsjå Kraftverk

Notodden kommune Follsjå Kraftverk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Follsjå Kraftverk Utsikt mot sti langs elva Fulldøla. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

niku tema 39 norsk institutt for kulturminneforskning Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer 2006 2010

niku tema 39 norsk institutt for kulturminneforskning Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer 2006 2010 niku tema 39 KULTURARV, KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer 2006 2010 Anne Sætren, Inga Fløisand, Grete Swensen, Birgitte Skar (red.) norsk institutt

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner

Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner UTVIKLINGSAVDELINGEN Øvre Eiker kommune Postboks 76 3301 HOKKSUND Vår dato: 26.02.2018 Vår referanse: 2017/15699-3 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Anja Sveinsdatter Melvær, tlf. 32 80 85

Detaljer

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger Kongens gate 14 0153 Oslo Sted: Oslo, 15.12.2017 post@etikkrom.no Høringssvar fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU):

Detaljer

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN 04.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren Fagnotat Saksnr.: 201631985-3 Emnekode: ESARK-36 Saksbeh: METT Til: BBU Stab Kopi til: Fra: Byantikvaren Dato: 19. juni 2017 Kulturminneplan for Bergen Kommune 2019-2023

Detaljer

Vinje kommune Steinbakken

Vinje kommune Steinbakken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Steinbakken GNR. 136, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Gardsnummer: 136 Bruksnummer:

Detaljer

Forslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune

Forslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune Forslag til for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune 2019-2031 1 Innhold Bakgrunn. 3 Planprogram 3 Formålet med planarbeidet. 4 Overordnede rammer og føringer

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 8 Tiltakshaver:

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Tokke kommune Huka hoppanlegg

Tokke kommune Huka hoppanlegg TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Huka hoppanlegg GNR. 47, BNR. 1, 12, 15, 77 Fra toppen av hoppbakken RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn:

Detaljer

Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn

Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn Klima og kulturminner kort historikk 1980-90-årene: Inneklima - oppvarmingens påvirkning (skader) på bemalt treverk i f eks stavkirkene.

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi 20. Side februar 1 2018 Riksantikvarens bystrategi Navn på foredragsholder 20. februar 2018 Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og

Detaljer

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune Asplan Viak AS avd. Skien Postboks 393 Sentrum 3701 SKIEN /Avdeling for areal og transport Vår dato 26.08.2015 Deres dato 2015-06- 30T00:00:00 Vår referanse 15/09109-2 Deres referanse Vår saksbehandler

Detaljer

UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN

UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN Overordnete mål og oppgaver: (Vedtekter for Bergen Museum 1994): - Drive forskning, innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling innenfor de fagfelt som virksomheten omfatter

Detaljer

ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES

ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES NIKU OPPDRAGSRAPPORT 78/2013 ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES Tilstandsvurdering og tiltak Tone Marie Olstad Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105

Detaljer

Kulturminner og byliv. vitalisering av historiske byområder

Kulturminner og byliv. vitalisering av historiske byområder Kulturminner og byliv vitalisering av historiske byområder Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv, og samtidig tas i bruk som ressurser og fellesgoder for å utvikle

Detaljer

Bygningsvernsenteret på NTNU

Bygningsvernsenteret på NTNU Bygningsvernsenteret på NTNU Forskningssenter for bevaring og bruk av det bygde miljø Eir Grytli Fakultet for arkitektur og billedkunst NTNU Dagsseminar om brygger og andre kaldhus Trondheim, 09. Mars

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING. Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5. Ortofoto over planområdet

ARKEOLOGISK REGISTRERING. Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5. Ortofoto over planområdet TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5 Ortofoto over planområdet RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Seljord Gårdsnavn:

Detaljer

Bamble kommune Vann og avløp Grunnsundvegen

Bamble kommune Vann og avløp Grunnsundvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Vann og avløp Grunnsundvegen GNR. 85, DIVERSE BNR. Figur 1: Ved planområdets sørlige avgrensing. Sett mot NV R A P P O RT F R A K U LT

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle. forutsetninger. Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm,

Samfunnsutviklingens kulturelle. forutsetninger. Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm, Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm, Samfunn i endring kulturarvens betydning II, Lillehammer, 21. oktober 2009 Kulturarv i fortid, samtid og framtid -

Detaljer

Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenselandskap ( )

Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenselandskap ( ) Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenselandskap (2012-2014) Hilde R. Amundsen Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Monumental gravhaug, Bergset.

Detaljer

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2009 2014 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Planlegging for barnevennlig byutvikling Barnevennlig byutvikling som rettighetsbasert

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Drangedal kommune Lia hyttegrend

Drangedal kommune Lia hyttegrend TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Lia hyttegrend GNR. 44, BNR. 4, 6, 10 M.FL Utsikt fra hyttefeltet retning Fjelltun og Lia-gårdene RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Anvendt forskning Det relevante museum 27.10.2015 Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forsknings-

Detaljer

Bevaring i samlingsforvaltning. Douwtje van der Meulen

Bevaring i samlingsforvaltning. Douwtje van der Meulen Bevaring i samlingsforvaltning Douwtje van der Meulen 3 BA Kulturarv og bevaringskunnskap Undervisningsplan KUBE 1. semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Introduction to conservation

Detaljer

KONG OSCARS GATE 22-24, VÅGSBUNNEN, BERGEN:

KONG OSCARS GATE 22-24, VÅGSBUNNEN, BERGEN: NIKU OPPDRAGSRAPPORT 214/2016 KONG OSCARS GATE 22-24, VÅGSBUNNEN, BERGEN: Arkeologisk undersøkelse av en naverboring Dunlop, A.R. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar Byan ti kvaren Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune i Komité for miljø og byutvikling desember 2011 Johanne Gillow Konstituert byantikvar Bygninger, byrom og skapte landskap hvor struktur, form og

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Frokostseminar i CIENS, onsdag 14. juni, kl Tema: Natur- og kulturmiljøer som gode for bybefolkningen

Frokostseminar i CIENS, onsdag 14. juni, kl Tema: Natur- og kulturmiljøer som gode for bybefolkningen Frokostseminar i CIENS, onsdag 14. juni, kl. 08.30 10.00 Tema: Natur- og kulturmiljøer som gode for bybefolkningen Oppgavens art Natur- og kulturverdier har betydning for ulike aspekter ved hvordan byområder

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING HALSEFIDJA GNR..200 BNR.22 MF MANDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

Kick-off Ryddeaksjon 2018

Kick-off Ryddeaksjon 2018 Kick-off Ryddeaksjon 2018 Marinarkeologi & Marine kulturminner UNESCO CMAS NDF Agenda: NDF Marin Arkeologi Kulturminner Kort om lovverket Kulturminnesøk Ryddeaksjonene Før ryddeaksjonen Hva er skrot og

Detaljer

Seljord kommune Nydyrking Nordgarden

Seljord kommune Nydyrking Nordgarden TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Nydyrking Nordgarden GNR. 40, BNR. 1, 3 Figur 1: Bilde frå planområdet mot garden i bakgrunnen. Tatt mot NV R A P P O RT F R A K U LT

Detaljer

Sauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu

Sauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu GNR. 17, BNR. 1 & 7. Figur 1: Fra lekeplassen og opp mot tiltaksområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER Rådmannen PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER 2018-2028 HØRINGSUTKAST Postadresse: Nesgata 11, 4480 Kvinesdal Besøksadresse: Nesgata 11, 4480 Kvinesdal Telefon: 38357700 Telefaks: post@kvinesdal.kommune.no

Detaljer

Hva er egentlig et regionkontor?

Hva er egentlig et regionkontor? Hva er egentlig et regionkontor? Ikke en måte å bli «nesten-medlem» i EU. En europeisk måte å jobbe på. De første regionkontorene kom tidlig på 80-tallet. Tyskerne og britene var først ute I dag er det

Detaljer

Hensiktsmessig praktisering av kulturminneloven overfor ledningsarbeider. - Ny veileder

Hensiktsmessig praktisering av kulturminneloven overfor ledningsarbeider. - Ny veileder Hensiktsmessig praktisering av kulturminneloven overfor ledningsarbeider - Ny veileder Riksantikvaren seksjonssjef Ingrid Smedstad og seniorrådgiver Live Johannessen Signaler fra «grøftekameratene» Manglende

Detaljer

Arkeologipilot. Bruk av geofysiske metoder i tettbygde strøk Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten v/ Hilde Olea Simonsen

Arkeologipilot. Bruk av geofysiske metoder i tettbygde strøk Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten v/ Hilde Olea Simonsen Arkeologipilot Bruk av geofysiske metoder i tettbygde strøk Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten v/ Hilde Olea Simonsen Bakgrunn Kulturminnelovens 9 pålegger tiltakshaver å undersøke hvorvidt et tiltak

Detaljer

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 57/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Forprosjekt, konservering av limfargedekor Berg, Dagheid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

Fyresdal kommune Kile (Birtedalen)

Fyresdal kommune Kile (Birtedalen) TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Kile (Birtedalen) GNR. 17, BNR. 1, 3, 4 Middelalderloftet på Kile (id 86774) RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2014 2020 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER REGIONALAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Lastad Gnr 38, Bnr 139 Søgne kommune Rapport ved Ghattas Jeries Sayej. RAPPORT FRA ARKEOLOGISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Søgne Gårdsnavn:

Detaljer

Last ned 1537 - det vanskelige skillet Last ned ISBN: 9788283050356 Antall sider: 131 Format: PDF Filstørrelse: 19.51 Mb Denne antologien består av åtte artikler med utgangspunkt i seminaret "Over og under

Detaljer

Undergrunnen hvorfor er den viktig?

Undergrunnen hvorfor er den viktig? Undergrunnen hvorfor er den viktig? Hans de Beer & Guri Ganerød Laget for Grunnvann og urbangeologi NGU-dagen, 5. februar 2016 Bilde: Colourbox Klimatilpasning Overflatevann Grunnvann Flom Bilde: Leonardo,

Detaljer

klasse Tema: Samlingsforvaltning

klasse Tema: Samlingsforvaltning 7. 10. klasse Tema: Samlingsforvaltning Forarbeid Kunnskapsløftet sier: Samfunnsfag 5.-7. årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske ulike kjelder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Riksantikvarens bystrategi

Riksantikvarens bystrategi 11. Side mars 1 2019 Riksantikvarens bystrategi Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og videreføre eksisterende kvaliteter i de viktigste

Detaljer

Riksantikvarens Bergkunstprosjekt. Årsrapport for 2006

Riksantikvarens Bergkunstprosjekt. Årsrapport for 2006 Rapport Kunst og inventar Riksantikvarens Bergkunstprosjekt. Årsrapport for 2006 Terje Norsted - Kunst og inventar - 2006 Riksantikvarens Bergkunstprosjekt. Årsrapport 2006 fra NIKU Utarbeidet av Terje

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Bærekraftig bruk av byers kulturarvressurser en lokaldemokratisk utfordring

Bærekraftig bruk av byers kulturarvressurser en lokaldemokratisk utfordring Norsk institutt for kulturminneforskning Bærekraftig bruk av byers kulturarvressurser en lokaldemokratisk utfordring Norsk institutt for kulturminneforskning Bærekraftig bruk av byers kulturarvressurser

Detaljer

Arkeologisk nødutgravning av hvalfangstgraver fra tallet

Arkeologisk nødutgravning av hvalfangstgraver fra tallet Pressemelding Kulturminner og klimaendringer Arkeologisk nødutgravning av hvalfangstgraver fra 1600-1700-tallet Sysselmannen på Svalbard skal gjennomføre en arkeologisk nødutgravning på Smeerenburg i perioden

Detaljer

LA STÅ! Nye bustader og gamle industribygg. Transformasjon

LA STÅ! Nye bustader og gamle industribygg. Transformasjon LA STÅ! Nye bustader og gamle industribygg. Transformasjon Innlegg på Plankonferansen Framtidsretta bustadplanlegging - rett bustad på rett plass, 17 & 18.oktober 2017, Bergen arr. Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Grunnvann, overvann og kulturminner Vannets rolle i bevaring

Grunnvann, overvann og kulturminner Vannets rolle i bevaring Grunnvann, overvann og kulturminner Vannets rolle i bevaring Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse Vannforeningens Fagtreff 4. mars 2013 By Thomasg74 (Own work) [CC-BY-SA-3.0-no (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/deed.en)],

Detaljer

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet

Detaljer

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan

Detaljer

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Saknr. 15/1170-1 Saksbehandler: Ada Louise Grimsgaard Kristian Reinfjord Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner det positivt at

Detaljer

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 68 FLESBERG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan

Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan Kari Torp Larsen Mai 2016 Tranøy kai Foto: Bjørn-Are Melvik Kunnskapsstatus / Status for kulturminneplaner Kommunedelplan

Detaljer

Seljord kommune Grasbekk

Seljord kommune Grasbekk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Grasbekk GNR. 112, BNR. 5 Fra planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn: Grasbekk Gardsnummer:

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Klimaendringene og kulturminner - Hva gjør kulturminneforvaltningen i Norge?

Klimaendringene og kulturminner - Hva gjør kulturminneforvaltningen i Norge? Sand 10/1-2015 Tor J. Jørgensen Klimaendringene og kulturminner - Hva gjør kulturminneforvaltningen i Norge? fagdirektør Marte Boro, Riksantikvaren i Norge Foto: Unni Tveiten Grøtberg Oppland fylkeskommune

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Hva er teknisk og industrielle kulturminner? Tekniske og industrielle kulturminner er «spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk,

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I PORSGRUNN KOMMUNE PRESTEGÅRSDSHAGEN PORSGRUNN BYMUSEUM - 1 - RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

AKTUELL I FORSKARENS VERKSTAD ARTIKLAR BØKER DEBATT KRONIKKAR RAPPORTAR BUSETNAD AREALFORVALTNING KLIMA MILJØ

AKTUELL I FORSKARENS VERKSTAD ARTIKLAR BØKER DEBATT KRONIKKAR RAPPORTAR BUSETNAD AREALFORVALTNING KLIMA MILJØ AKTUELL I FORSKARENS VERKSTAD ARTIKLAR BØKER DEBATT KRONIKKAR RAPPORTAR REPORTASJAR LANDSKAP BUSETNAD AREALFORVALTNING KLIMA MILJØ TEMA ARKEOLOGI ARKITEKTUR BYGGESKIKK BYUTVIKLING FAUNA FLORA FOLKEKUNST

Detaljer

Lidar et teknisk/metodisk kvantesprang for arkeologien. Ole Risbøl, NIKU CAA Norge Stavanger, oktober 2012

Lidar et teknisk/metodisk kvantesprang for arkeologien. Ole Risbøl, NIKU CAA Norge Stavanger, oktober 2012 Norsk institutt for kulturminneforskning Lidar et teknisk/metodisk kvantesprang for arkeologien Ole Risbøl, NIKU CAA Norge Stavanger, 15.-16. oktober 2012 2004 Mottakelsen av lidar i arkeologien A. Introduksjon

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv Svein Skøien Hva mener man i Europa? > The major challenge for the 21st century is a transition to sustainable

Detaljer

Verdensarv innhold, roller og ansvar og litt om Riksantivarens tidligere arbeid med gruveforurensning på Røros

Verdensarv innhold, roller og ansvar og litt om Riksantivarens tidligere arbeid med gruveforurensning på Røros Adresseavisen Verdensarv innhold, roller og ansvar og litt om Riksantivarens tidligere arbeid med gruveforurensning på Røros Gruveseminar, Røros, 6. mars 2018 Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Konvensjonen

Detaljer

Kulturarv og verdiskaping i et kyst/innlandsperspektiv

Kulturarv og verdiskaping i et kyst/innlandsperspektiv Kulturarv og verdiskaping i et kyst/innlandsperspektiv Karoline Daugstad Norsk senter for bygdeforskning Oppstartkonferanse Miljø 2015 18-19. november 2008 Om prosjektet Samarbeid mellom Bygdeforskning

Detaljer

PLAN FOR MILJØOVERVÅKING AV KULTURLAG I TRONDHEIM FOR PERIODEN

PLAN FOR MILJØOVERVÅKING AV KULTURLAG I TRONDHEIM FOR PERIODEN NIKU OPPDRAGSRAPPORT 53/2013 PLAN FOR MILJØOVERVÅKING AV KULTURLAG I TRONDHEIM FOR PERIODEN 2013-2023 Middelalderbyen Trondheim (ID 90288) Petersen, Anna Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

Detaljer

Georadarundersøkelse og formidling av gravhaugen på Elvsholmen - Hamar kommune

Georadarundersøkelse og formidling av gravhaugen på Elvsholmen - Hamar kommune Saknr. 17/4107-2 Saksbehandler: Elisabeth Seip Georadarundersøkelse og formidling av gravhaugen på Elvsholmen - Hamar kommune Innstilling til vedtak: - Fylkesrådet synes det er positivt at det er tatt

Detaljer