Innholdsfortegnelse. Viktig styremøte i UNESCO Samarbeid mellom Universitetet i Bergen og UNESCO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Viktig styremøte i UNESCO Samarbeid mellom Universitetet i Bergen og UNESCO"

Transkript

1 Nyhetsbrev Nr 14/18. september 2012 Redaktør Dorte Janin, Norsk formannskap for Ministerrådsmøtet (MCM) i 2013 Av Synne Bjørnrå, På møte i OECDs Råd 13. september ble det bestemt at Norge skal ha formannskapet for Ministerrådsmøtet (MCM) i Formannskapet innebærer at Norge vil ha en unik mulighet til å prege både dagsorden for og avviklingen av MCM. Finansminister Sigbjørn Johnsen og utenriksminister Jonas Gahr Støre har bekreftet at de vil delta på og lede store deler av møtet, som i 2013 arrangeres mai i OECDs hovedkvarter i Paris. Formannskapet medfører også et visst ansvar for OECD Forum, som holdes mai. Det utpekes normalt to viseformenn for MCM; spørsmålet om hvem dette blir i 2013 vil trolig bli bestemt på rådsmøtet 9. oktober. Norge har tidligere innehatt formannskapet for OECDs Ministerrådsmøte to ganger først i 1963 under utenriksminister Halvard Lange, og sist i 1992 under handelsminister Bjørn Tore Godal og finansminister Sigbjørn Johnsen. Sigbjørn Johnsen blir den første minister i OECDs historie som leder MCM for annen gang. Innholdsfortegnelse s. 2 Viktig styremøte i UNESCO Samarbeid mellom Universitetet i Bergen og UNESCO s. 3 OECD med nye vurderinger av utviklingen i G7-landene s. 4 IEA-direktøren på oljemesse i Stavanger s. 5 Education at a Glance 2012 s. 7 Hvor bor de fattige? Viktige debatter i DAC Is there really such a thing as a «second chance» in education? Pisa in focus 19 s. 8 Meeting Global Challenges through Better Governance s. 9 Noe sterkere BNP-vekst i G20 i første kvartal Side 1

2 Nytt fra UNESCO Viktig styremøte i UNESCO Av Dankert Vedeler, Fra oktober foregår UNESCOs Eksekutivråd, men allerede nå drøftes de viktigste sakene i en undergruppe under Rådet. Her deltar Norge på lik linje med andre land. Dette møtet vil bli en prøvestein på UNESCOs evne til å reformere seg i forhold til en sterkere fokusering og prioritering av virksomheten. Hovedlinjene i Strategisk plan for perioden og Arbeidsprogram for skal førstegang drøftes. Fra vår region er utkastet fra generaldirektøren generelt positivt mottatt, men det er hevet kritiske røster mot mulig nedtoning av presse- og ytringsfrihet i programforslaget. Den Strategiske planen og Arbeidsprogrammet vil først bli vedtatt på generalkonferansen i oktober/november Oppfølging av den eksterne evalueringen, håndtering av UNESCOs økonomiske situasjonen og forsterket innsats på området Utdanning for alle er andre viktige saker som står på styrets dagsorden. Norge er som kjent ikke med i styre, men vil arbeide i kulissene for å få gjennomslag for våre synspunkter. Samarbeid mellom Universitetet i Bergen og UNESCO Av praktikant Amalie Bjørnåvold, UNESCO har forespurt Universitetet i Bergen (UiB) om et samarbeid for å sikre framtiden til International Social Science Journal (ISSJ). UNESCO ønsker å etablere et strategisk samarbeid med en egnet partner-institusjon og i denne forbindelsen flytte redaksjonen. UiB sier seg villig til å opprette en redaksjon for ISSJ i Bergen og forplikter seg til å bevilge nødvendige ressurser til prosjektet. I uformelle diskusjoner med John Crowley i UNESCO er en mulig frist for overflytting satt til januar 2013, men UiB ønsker nå å delta i formelle diskusjoner med UNESCO. Side 2

3 Nytt fra OECD OECD med nye vurderinger av utviklingen i G7-landene Av Erik Storm, På en pressekonferanse 6. september la visegeneralsekretær og sjeføkonom Pier Carlo Padoan fram OECDs oppdaterte vurderinger av G7-landenes økonomi. OECD legger fram slike Interim Assessments mellom utgivelsene av hvert Economic Oulook (EO) som kommer i mai og november. Disse analysene er i stor grad basert på publisert korttidsstatistikk og OECDsekretariatets modellapparat og sekretariatets egne vurderinger, mens EO også baserer seg på landenes egne anslag. Det er kun G7-landene som omtales i disse Interim Assessments. Hovedbildet som tegnes er at utviklingen er enda svakere enn lagt til grunn i mai, og at usikkerheten rundt anslagene fortsatt er stor. Økt usikkerhet rundt anslagene er bl.a. knyttet til at tiltakende uro blant konsumenter og bedrifter holder etterspørselen nede. Dette ser nå ut til å også gi svakere utvikling i noen av de økonomiene som så langt har hatt vekst, bl.a. i Tyskland. Mens man i EO91 i mai la til grunn at omslaget i verdensøkonomien skulle komme i slutten av 2012 tror sekretariatet nå at bunnen først vil være nådd et stykke ut i For alle de fire største økonomiene i Europa, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia anslår nå OECD at BNP reduseres i 2. halvår Ledigheten i euroområdet vokser kraftig og selv om flere land har gjennomført tiltak for å redusere statsgjeld og bedre konkurranseevne er det fortsatt svært mye som gjenstår. Når det gjelder anslagene for enkeltlandene er de nedjustert til dels betydelig for de tre største eurolandene og Storbritannia, mens anslagene for Japan, USA og Canada er mindre endret. For Tyskland er anslaget for BNP-veksten for 2012 nedjustert fra 1,2 pst. i EO91 til 0,8 pst. OECD venter negativ vekst i Tyskland i både tredje og fjerde kvartal. BNP-veksten i Frankrike er ventet å falle i 3. kvartal, og for 2012 er vekstanslaget nedjustert med 0,5 prosentpoeng til 0,1 pst. Også vekstanslaget for Italia er nedjustert med 0,5 prosentpoeng sammenliknet med anslagene fra mai. For Storbritannia er nedjusteringen på hele 1,2 prosentpoeng, men OECD peker på at det er faktorer som ikke er tatt hensyn til i anslaget som kan trekke veksten opp. Selv om OECD ikke gir vekstanslag for Kina, peker sekretariatet på at den svake utviklingen i Europa har bidratt til en kraftig nedgang i eksporten fra Kina til Europa og at de svake utsiktene vil innebære negative impulser for veksten i kinesisk økonomi også Side 3

4 framover. Den største risikofaktoren for en enda svakere utvikling i verdensøkonomien er knyttet til hva som skjer i euroområdet. OECD skriver at det er et stort behov for ytterligere tiltak for å øke tilliten til eurosamarbeidet. Det er nødvendig å få til både en felles bankovervåking, felles innskuddsgaranti, ordning for rekapitalisering av banksektoren og tiltak som kan redusere rentene på statsgjelden i de mest utsatte eurolandene. Av andre risikoområder peker OECD på høye at oljepriser og en ev. kraftig innstramming i USA fra primo 2013 kan bidra til å svekke vekstutsiktene ytterligere. Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært svært forskjellig i områdene som dekkes av analysene i Interim Assessment. Mens sysselsettingen har økt i USA og Japan har den falt i euroområdet samlet sett, og til dels betydelig i en del euroland. Ledigheten i euroområdet har økt kraftig de siste kvartalene, og sterkere enn hva man skulle vente ut i fra BNP-utviklingen. Med fortsatt meget svak utvikling er det grunn til å tro at ledigheten vil økte ytterligere framover. Det er derfor viktig å gjennomføre reformer både i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene som kan bidra til økt sysselsetting. For å redusere de store ubalansene i økonomiene både mht. offentlig gjeld og svak konkurranseevne er det behov for reformer både i kreditor- og debitorlandene. I flere av eurolandene har lønnskostnadene falt, men det er fortsatt en betydelig vei å gå. I noen land, som Italia og Frankrike, er det lite som tyder på en justering av det alt for høye kostnadsnivået. Behovet for innstramminger i offentlige budsjetter i flere av eurolandene har økt som følge av høye renter og svak vekst. OECD peker på at de politiske og sosiale utfordringene med å rebalansere økonomiene ville vært lettere dersom de underliggende vekstutsiktene hadde vært bedre. De tiltakene som eurolandene ble enige om i «Compact for Growth and Jobs» i juni vil kun i beskjeden grad bidra til sterkere vekst ifølge OECD, og behovet for ytterligere strukturtiltak både på EU-nivå og i de enkelte landene er fortsatt stort. Under pressekonferansen la Padoan vekt på at det er behov for kraftige tiltak, både fra institusjonene i euroområdet og fra medlemslandene, for å bryte opp i de negative mekanismene som bidrar til å holde økonomiene nede på kort sikt. Samtidig er det viktig at arbeidet med å rette opp ubalansene som har bygget seg opp over flere år fortsetter, og dette vil både ta tid og være tungt for mange land. En høyere pris- og kostnadsvekst i overskuddslandene kan bidra til å gjøre omstillingene noe lettere, men de viktigste endringene må skje gjennom strukturelle endringer i landenes økonomier som kan bidra til økt vekst. IEA-direktøren på oljemessen i Stavanger Av Bjørg Bogstrand, I slutten av august samlet Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger mange av toppene innenfor olje- og gassektoren, men også innenfor energisektoren generelt. IEAs direktør, Maria van der Hoeven, deltok på ONS Summit på mandagen 27. august 2012, som var et høynivå forum for å diskutere energirelaterte geopolitiske spørsmål. Både ministre fra vestlige land og fremvoksende økonomier, forskningsdirektører og industritopper var blant deltakerne, herunder utenriksminister Støre og olje- og energiminister Borten Moe. Maria van der Hoeven holdt et forberedt innlegg om MENA. Arktis og BRICS var også temaer for forumet. IEA-direktøren deltok også i en debatt under åpningsseremonien av selve ONS på tirsdagen, med kong Harald til stede, om årets hovedtema «Confronting Energy Paradoxes». Hennes besøk ble avsluttet på den såkalte fornybarpaviljongen på ONS på onsdagen, hvor hun presenterte IEA-rapporten «Energy Technology Perspectives 2012». Rapporten gir en oversikt på hvordan samfunnet må innrette seg på vei til 2050 for å unngå en gjennomsnittlig global temperaturøkning på over to grader. Olje- og energiminister Borten Moe holdt et innlegg med kommentarer til rapportens anbefalinger og konklusjoner, etterfulgt av en debatt moderert av Aslak Bonde. Side 4

5 Education at a Glance 2012 Av Petter Skarheim, Education at a Glance (EaG) er den ledende internasjonale statistikk- og indikatorrapporten på utdanningsområdet. Rapporten, som er den mest solgte og høyest rangerte av alle OECDs publikasjoner, kommer ut årlig og analyserer utdanningssystemene i de 34 OECD-landene. I tillegg dekker den nå også Argentina, Brasil, Kina, India, Indonesia, Russland, Saudi Arabia og Sør Afrika. EaG gjør det mulig å sammenligne Norge med andre land når det gjelder bruk av ressurser til utdanning, deltakelse i utdanning, resultater av utdanning osv. Den inneholder et fast indikatorsett hvert år, men også noen indikatorer som publiseres kun en enkelt gang. Årets utgave er den 21. i rekken og inneholder nye indikatorer på barnehageområdet, indikatorer som viser ulikheter og hvordan foreldrenes utdanning påvirker barnas utdanningsnivå samt indikatorer som viser hvilke faktorer som påvirker innvandrere i skolesystemene. OECDs generalsekretær sitt hovedbudskap ved årets lansering var at landene bør prioritere å støtte de svakeste elevgruppene for å sikre lik tilgang til utdanning. Dette gjøres best ved å investere i barnehager, sikre høy kvalitet tidlig i skoleløpet, ha alle typer elever i samme skole og ikke gjøre høyere utdanning for kostbar. Nøkkelen er å bekjempe ulikheter tidlig i skolekarrierene. Det er mye vanskelig å kompensere for dårlig utdanning senere. Når det gjelder norsk utdanning, er veldig mye bra, men hovedutfordringer trer likevel tydelig frem i det omfattende tallmateriale. Den relativt lave gjennomføringen i videregående opplæring og lav sosial mobilitet i utdanningssystemet må det jobbes mye med i årene fremover. Her er noen funn for Norge fra 2012-utgaven: Norge har en meget høy sysselsettingsrate på (andelen åringene som er i arbeid) på 81.1 pst. Dette er helt på topp i OECD) Norge har OECDs tredje høyeste ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft i landene i Det er ingen OECD-land som bruker mer offentlige midler på utdanning enn Norge. Utdanningsnivået i Norge ligger over gjennomsnittet i OECD, men ikke helt i toppen. Deltakelsen i formell utdanning i Norge er høy for barn og ungdom, men lavere enn i land vi pleier å sammenligne oss med for befolkningen over 20 år. Når det gjelder ikke-formell opplæring (kurs osv.) er voksne i Norge blant de mest aktive i OECD. Mens andelen med høyere utdanning i befolkningen har økt med 2,8 prosent årlig i Norge siden år 2000, har tilsvarende økning i OECD som helhet vært 3,7 prosent årlig. Norge kommer relativt dårlig ut på målene for gjennomføring i videregående opplæring. I gjennomsnitt for landene som har levert data, fullfører 70 prosent av elevene på normert tid. Norge ligger på delt 21. plass av 25 land med 57 prosent. Høyest gjennomføring på normert tid finner vi i Korea og Japan. OECD publiserer også gjennomføringsraten to år etter normert tid, og den øker til gjennomsnittlig 85 prosent i OECD, mens Norge ligger på 72 prosent. Norge skiller seg også ut med svært lav gjennomføring for elever med foreldre med lav utdanning. Samtidig er Norge ett av to land der andregenerasjons innvandrere har vesentlig høyere gjennomføring enn førstegenerasjons innvandrere (og ca. på nivå med ikke-innvandrere). På tross av svak gjennomføring i videregående opplæring i Norge, er tallet på ungdommer og voksne som hvert år Side 5

6 oppnår studiekompetanse eller fagbrev, relativt høyt sammenlignet med andre OECD-land (sett i forhold til befolkningsstørrelsen). Det skyldes gode muligheter til å vende tilbake og fullføre opplæringen som voksne, eventuelt gjennom praksiskandidatordningen. Norge ligger derfor over OECD-snittet for andelen voksne som har oppnådd en videregående utdanning. Jenter har klart høyere karriereambisjoner enn gutter. Norge har høy deltakelse i barnehager, og en større andel private barnehageplasser enn OECD-landene i gjennomsnitt. I de fleste OECD-landene er innvandrerelever (uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå) overrepresentert i såkalte vanskeligstilte skoler (skoler med høy konsentrasjon av elever med mødre med lav utdanning). Dette er imidlertid ikke tilfellet i Norge, noe som tyder på at det er mindre segregering her enn i mange andre land. Samtidig er den negative effekten av å gå på en vanskeligstilt skole mindre for innvandrere i Norge enn i OECD i snitt. Når man ser på alle elever (uavhengig av innvandrerbakgrunn) er det i et flertall av OECD-landene en sterkere negativ effekt av å gå på en vanskeligstilt skole enn av å ha en lavt utdannet mor. Skoleeffekten er altså større enn familebakgrunnseffekten. Dette er ikke tilfellet i Norge. Mens OECD-landene i snitt har en differanse på 77 poeng, er forskjellen i Norge bare på 13 poeng. Også i de andre nordiske landene er skoleforskjellene mindre enn OECD-snittet. Effekten av sosial bakgrunn (målt som forskjellen i PISA leseskår mellom elever med mødre med høyere utdanning og elever med mødre uten videregående opplæring) er større, med en differanse på 51 prosentpoeng i Norge. Dette er fremdeles lavere enn OECD-snittet (67 prosentpoeng), men her er det flere land som har lavere forskjeller enn Norge. 76 prosent av unge voksne i Norge vil sannsynligvis i løpet av livet starte på et høyere utdanningsprogram. Dette er like under OECD-snittet (79 prosent). Når det gjelder valg av fagfelt, skiller Norge seg fra OECD-gjennomsnittet ved at flere av de nye studentene i Norge tar helsefag, og at langt færre tar ingeniørfag. Kandidatproduksjonen i høyere utdanning i Norge ligger under gjennomsnittet for OECD-landene. Den har holdt seg relativt stabil de siste årene. Norge har relativt lav stigende sosial mobilitet i høyere utdanning. Det vil si at sjansen for at en ung person med foreldre med lav utdanning skal gå inn i høyere utdanning er relativt lav, sammenliknet med situasjonen i mange andre land. Alle de andre nordiske landene har høyere stigende mobilitet enn oss. Det er spesielt menn som påvirkes på denne måten av sine foreldres utdanningsnivå. I alle land er de med høyt utdannede foreldre overrepresentert i høyere utdanning. Dette gjelder også i Norge, men her er denne overrepresentasjonen svakere enn i de fleste land. Her er det altså relativt mange med høyt utdannede foreldre som ikke selv tar høyere utdanning. I Norge er arbeidskraft på alle utdanningsnivåer betydelig dyrere enn OECD-gjennomsnittet. Det gjelder særlig for ufaglært arbeidskraft (grunnskoleutdanning) hvor kostnadene i Norge er helt på topp i OECD. Kostnadene for arbeidskraft som har videregående opplæring i Norge er på andre plass i OECD (bak Luxembourg), mens de er de er femte dyrest for høyt utdannet arbeidskraft. I Norge har vi relativt små lønnsforskjeller og det medfører at vi har mindre spredning enn de aller fleste andre land mellom inntekten for de med minst utdanning og inntekten for de med mest utdanning. Det innebærer at det er relativt lite rent økonomisk å vinne for en person å ta høyere utdanning. Avkastningsbildet til utdanning for personer er relativt atypisk i Norge, ved at individet har høyere avkastning av videregående skole enn av høyere utdanning. Begynnerlønnen for lærere er høyere i Norge enn for OECD-snittet, mens topplønnen er lavere. Sammenlignet med andre sysselsatte med høyere utdanning, kommer norske lærere relativt dårlig ut. I Norge tjener en lærer på barne- og ungdomstrinnet 66 prosent av gjennomsnittslønna for andre høyt utdannede. Dette er lavere enn OECD-snittet. Lærerne i Norge bruker færre timer på undervisning enn sine OECD-kolleger, og Norge er blant de andene med færrest lovfestede undervisningstimer i grunnopplæringen. Side 6

7 Av Anne Strand, Hvor bor de fattige? Viktige debatter i DAC DAC har iverksatt en serie debatter om utviklingsfaglige tema. Når The Economist tar opp de samme temaene, viser det at DAC er i forkant av den internasjonale dagsorden. Som mange vil ha sett brakte The Economist 1. september en artikkel om fattigdommens geografi. Artikkelen var basert på arbeid utført av britiske Andy Sumner. Den samme Sumner presenterte i juni sine ferske funn og konklusjoner for DAC. En av Sumners hovedkonklusjoner er at de aller fleste som lever på mindre enn to dollar om dagen bor i mellominntektsland, ikke lavinntektsland. Funnene reflekter det faktum at økonomisk vekst har løftet mange utviklingsland opp i gruppen mellominntektsgruppen. Samtidig har deler av befolkningen blitt sittende igjen i fattigdom. Siden noen av de landene dette gjelder er giganter som Kina og India, er de fattige mange i antall. Sumners konklusjon er at utenlandsk bistand blir mindre viktig, mens mellominntektslandenes hjemlige politikk blir mer viktig. Sumners utfordres imidlertid av andre forskere som mener trenden framover vil være at de fleste fattige vil bo i sårbare stater. Det gir igjen helt andre utfordringer for kampen mot fattigdom. DAC vil følge opp dette temaet med flere diskusjoner i den nærmeste framtid. Is there really such a thing as a second chance in education? Pisa in focus 19 Av Petter Skarheim OECDs PISA-program (Program for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanser innenfor viktige områder og testresultater og analyses og publiseres hvert tredje år. Basert på det omfattende datamaterialet som etter hvert er samlet, utgis det imidlertid løpende spesialrapporter fra OECD om ulike emner. Relativt hyppig kommer det nå små nyhetsbrev «Pisa in Focus». Disse ligger på OECDs nettsider. Det siste i rekken baserer seg på et canadisk prosjekt og ser på hvordan det går med elevene etter PISA-testen. I Canada har man fulgt de 15-åringene som tok PISA-testen i 2000 gjennom et eget prosjekt (Youth in Transition Survey) hvor de blant annet er blitt testet på nytt 9 år etter. Analysene viser at løpet ikke er kjørt selv om man leser dårlig som 15-åring. Lesekompetansen øker mellom 15 og 24 år og den øker mest for de dårligste leserne. De tar ikke igjen de gode leserne, men avstanden er mindre når de er 24 år enn det den var da de var 15. En gruppe klarer å lukke gapet helt; innvandrere født utenfor Canada scoret likt med de Canadiskfødte som 24-åringer, mens lå bak som femtenåringer. Dette sier en del om integreringspolitikken i landet. Det er deltakelse i utdanning som bidrar mest til denne utviklingen. Les mer på: Side 7

8 Meeting global Challenges through Better Governance International co-operation in science, technology and innovation Av Petter Skarheim Mange store globale utfordringer er også vitenskapelige utfordringer - som er for store til at enkeltland skal kunne klare å finne effektive løsninger på egen hånd. Klimaendringer, global helse, matvaresikkerhet er klassiske eksempler på slike. Globale utfordringer krever globalt samarbeid for å bygge kompetanse og kapasitet innen vitenskap, teknologi og innovasjon, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Men fra å innse nødvendigheten av internasjonalt samarbeid til å få det til i praksis, kan være en lang vei. Å få innsikt i hva som kan stimulere, skalere opp og utvide slikt samarbeid og hvordan skal man styre og lede det vil være viktig hvis man ønsker mer av det. Hvilke måter finnes, hvordan virker de og hvilke bidrar til mest effektivt og virkningsfullt samarbeid? Vitenskapskomiteen i OECD (CSTP) nedsatte en gruppe for å se på disse problemstillingene. Gruppen fikk navnet «Steering Group on International Co-operation on Science, Technology and Innovation for Global Challenges med akronymet STIG, og er blitt ledet av Per Koch fra Norge (tidligere KD, nå Innovasjon Norge). Studien er nå publisert og består av casestudier og en analyse av styringsdimensjonene ved internasjonalt samarbeid. Fem styrings- og ledelsesdimensjoner er identifisert og gransket; Priority setting Funding and spending arrangements Knowledge sharing and intellectual property Putting science, technology and innovation into practice Capacity building for research and innovation Flere ekspertteam har vært med på å produsere bakgrunnsmateriale til rapporten. Ett av dem er norsk og består av Magnus Gulbrandsen og Frode Hovland Søreide(UiO) og Egil Kallerud og Lisa Scordato (NIFU). Dette teamet har sett på «The Bill and Melinda Gates Foundation and global health issuses. Dette caset skiller seg fra de andre ved at det ser på en privat filantropisk organisasjon. Publikasjonen er et nybrottsarbeid. Målet har vært å tilveiebringe innsikt i, og forståelse for, den kompleksiteten slikt internasjonalt samarbeid fører med seg, og legge til rette for videre utredning og forskning. Side 8

9 Noe sterkere BNP-vekst i G20 i første kvartal, men de ledende indikatorene viser ingen tegn til omslag Av Erik Storm OECD publiserte 13. september foreløpige tall for BNP-veksten i G20 for førstekvartal. Sterkere vekst i Tyskland, Japan, Australia og Korea trakk veksten opp, mens den sesongjusterte BNP-veksten i land som USA, Kina og India ble svekket i første kvartal sammenliknet med fjerde kvartal Italiensk økonomi har nå hatt fire kvartaler med negativ vekst. OECD publiserte samme dag også CLIs (composite leading indicators) for juli for en rekke land og for OECD samlet. Indikatoren viser en vekst noe over trend men synkende for OECD samlet sett, mens veksten ligger under trend og synker i Kina og euroområdet. Utviklingen i CLI for Kina er kanskje særlig bekymringsfull. Det er kun indikatorene for Brasil og Storbritannia som viser økt vekst i juli. Nyhetsbrevet kommer igjen 3. oktober Side 9

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Education at a Glance 2011

Education at a Glance 2011 Education at a Glance 2011 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med alle OECD-land når det gjelder

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD

Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD Temanotat 2003/7: Om Education at a Glance - publikasjon fra OECD 1. Innledning OECD gir hvert år ut to sentrale publikasjoner om utdanning, Education at a Glance (EAG) og Education Policy Analysis (EPA).

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Hovedstyremøte. 31. mai 2006. Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

Hovedstyremøte. 31. mai 2006. Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent. Verden Nord- Vest- Amerika Europa Hovedstyremøte. mai Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent anslag februar anslag april anslag mai anslag februar anslag april anslag mai Asia uten Verden Nord-

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer Resultater fra 4. kvartal 2011 Hovedkonklusjoner 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene gikk overraskende opp i 4. kvartal, fra 8 til

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring. Temanotat 1/2015

Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring. Temanotat 1/2015 Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring Temanotat 1/2015 Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring Temanotat 1/2015

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Nyhetsbrev. 26/10. april 2013. Redaktør Dorte Janin, doja@mfa.no mailto:doja@mfa.nomailto:doja@mfa.no. Gurría i Oslo. Side 1. Innholdsfortegnelse s.

Nyhetsbrev. 26/10. april 2013. Redaktør Dorte Janin, doja@mfa.no mailto:doja@mfa.nomailto:doja@mfa.no. Gurría i Oslo. Side 1. Innholdsfortegnelse s. Nyhetsbrev 26/10. april 2013 Redaktør Dorte Janin, doja@mfa.no mailto:doja@mfa.nomailto:doja@mfa.no Innholdsfortegnelse s. 1 Gurría i Oslo s. 2 Vannsamarbeid i Middelhavsområdet European Geoparks Network

Detaljer

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2011 Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECD-området kan ha passert

Detaljer

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapitals betydning for produktivitet Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapital og produktivitet Sammenhengen produktivitet, vekst og humankapital - Rollen til humankapital, innovasjon, vekst og

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE Arne Jon Isachsen Elektroforeningen Julemøte på Continental 4. desember 2014 VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE 1 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer