Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans?

Transkript

1 Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Har vi god nok dialog mellom utdanning og arbeidsliv? K. Atakan Professor, Institutt for geovitenskap Universitetet i Bergen

2 Globale utviklingstrender og utdanning Globale utviklingstrender setter premissene på behovet for arbeidskraft med høyereutdanning. Maktbalansen i verdensøkonomien forandres. primap.com

3 Utvikling av høyereutdanning i India Det er over 20 millioner studenter i høyereutdanning. Veksten i antall studenter har endret fra 13% til 17% i løpet av de siste årene. Det er mer enn 500 universiteter og ca høyskoler ( nye «Colleges» siden 2000). Innen 2020, ønsker India å ha 30% av befolkningen i høyereutdanning (dette betyr ca 500 millioner mennesker med høyere utdanning). Finansisering av høyereutdanning er økt med en faktor av 9. Det settes i gang flere IKT basert utdanningstilbud. 400 universiteter er lenket med høyhastighets internettsamband (10 Gb). India har ambisjoner om å bli verdens utdanningsfabrikk! 3

4 Antall studenter øker dramatisk Bare i Kina er det høyere utdanningsinstitusjoner. Antall studenter som er i høyere utdanning i Kina er ca. 23,8 millioner. Kandidatproduksjonen i 2011 var (forventet 6,2 millioner i 2012). Kilde: Ministry of Education, People s Republic of China

5 Bologna prosessen Økonomisk krise Europa i en økonomisk krise: Utdanningsinstitusjonenes rolle Modernisering av høyereutdanning i Europa Økonomisk vekst Mer kvantitet Utfordringer Forbedre Styring og finansiering Økt kvalitet og relevans Sørge for at kunnskapstriangelen fungerer Økt kvalitet gjennom mobilitet og samarbeid over landegrenser Utdanning Forskning Næringsliv

6 Prosent Eksplosjon i tilbudet på høyt utdannet arbeidskraft Befolkning over 16 år med høyere utdanning, prosent 1984 Høyere utdanning t.o.m 4 år Høyere utdanning over 4 år andel av befolkningen med høyere utdanning har vokst fra 11 prosent i 1980 til nesten 26 prosent i 2009 i absolutte tall representerer dette en vekst på 473 prosent til tross for denne eksplosjonen i tilbudet på høyt utdannet arbeidskraft, har etterspørselen holdt tritt arbeidsmarkedet for høyt utdannet arbeidskraft har derfor vært i rimelig balanse igjennom denne vekstperioden 6

7 Universitetenes rolle Samfunnets behov Politiske føringer Universitet Studentenes valg Finansiering Kandidatproduksjon

8 Utfordringer: 40% av studiefinansiering er resultatbasert Utdanningstilbudene er påvirket av studentenes valg Størst andel av basisbevilgning går til lønn Stor etterslep på vedlikehold av bygg og infrastruktur Ulike studieplasskategorier - for lave for eksperimentelle fag Deler av utdanningen i dyre fag finansieres indirekte av forskningsmidler RBO for forskning er et lukket system (konkurranse utsatt både i fremskaffelse og belønning) Resultatsbaserte delen av utdanningsfinansiering er et åpent system (insentiv for kvantitet) Mange insentivmidler til forskning Få insentivmidler til utdanning Insentiver for tidsbegrensede satsinger, men ingen midler til drift og vedlikehold Kombinere kvantitet og kvalitet er vanskelig Begrenset handlingsrom for institusjonene 8

9 Hva er behovet for høyt utdannet arbeidskraft? Hva slags kompetanse trenger kandidatene? 9

10 Samfunnets behov og forventninger Samfunnet trenger kandidater med: Evne til å samarbeide Evne til å tilegne seg ny kunnskap Selvstendighet og kritisk refleksjon Formidlings evner Evne til å anvende sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Solid faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere 10

11 Samfunn Individ Samfunn Faglig kunnskapsbase Forskning Læringsmiljø Hjelpemidler (ex. DigUiB) læringsmetodikk (pedagogikk, fagdidaktikk) Formelle utdanningsinstitusjoner Universitetenes rolle Samfunn Utdanning og dannelse Samfunn

12 Globale utviklingstrender og universitetenes rolle Teknologi og kunnskap står sentralt i en globalisert verden med mange store utfordringer. En økende befolkningstall skaper store problemer for ressursfordeling og fordeling av velferd. Stadig økende behov for basis elementene i verdenssamfunnet: mat/vannråstoffer/energi. Avstanden mellom de som utvikler kunnskap og teknologi og de som er passive brukere blir stadig større. Klima og miljø utfordringer, umettelig energi behov, fattigdom, naturkatastrofer, utfordringer i styringssystemer, helsetilstanden er noen få eksempler. Trenger kunnskap om: Realfag og teknologi Mobilitet, kommunikasjon (fysisk og virtuell) Språk, kultur, religion (nasjonale og regionale forskjeller) Regionale utviklingstrender Sosiale endringer Endringer i menneskenes behov og atferd Markedsendringer og behov for nye varer Politiske klima Konflikthåndtering, sikkerhet

13 Kontinuerlig arbeid med utdanningskvalitet Noen eksempler på interne prosesser: Kvalifikasjonsrammeverket, læringsmål, læringsutbytte Bachelor programmene (innhold, bredde) Kvalitetsdatabasen (evalueringer) Årshjul, kvalitetshåndbok Arbeidet med læringsmiljø (LMU) Dimensjonering Akademisk redelighet og etikk Dannelse og innovasjon Universitetspedagogikk Etter- og videreutdanning Samfunnets behov - relevans Kvalitet i utdanning Digitalisering (DigUiB) Studentaktiv forskning

14 14

15 Opplevd kvalitet i utdanning Student Utdanner Samfunnet Kontroll organer Felles forståelse av utdanning Felles mål og forventninger Ulike oppfatninger Ulike mål og forventninger Ulike oppfatninger Ulike mål og forventninger Felles opplevelse av kvalitet i utdanning? = Opplevd kvalitet i utdanning? = Opplevd kvalitet i utdanning

16 Livslang læring Eierskap Kvalitet i utdanning Dynamisk utvikling Fokus på prosess

17 Rekruttering Kvalitet i alle ledd UiB Kandidater Læringsmål Læringsprosesser Læringsutbytte Undervisning Egen læring monitorering/analyse/evaluering av utdanning

18 Realfagssatsing Nordahl Grieg vgs Kvalitet i alle ledd Behovsanalyser Kompetanse 2020 Rekruttering UiB Kandidater Dimensjonering Internasjonalisering Alumni EVU Læringsmål Læringsprosesser Læringsutbytte Faglig innhold Dannelse Pedagogisk gjennomføring Undervisning E-læring DigUiB Egen læring Studentaktiv forskning Læringsmiljø Internasjonal mobilitet Vurderingsformer Evalueringsmetoder: spørreundersøkelser, intervjuer, referanse paneler, program-sensor Feed-back mekanismer : vertikale og horisontale koblinger, longitudinal oppfølging Jevnlige analyser, justering av monitorering, års hjul, utdanningsmeldinger Organisatorisk forankring i riktig nivå, student medvirkning, utdannings ledelse monitorering/analyse/evaluering av utdanning

19 Veien videre Noen sentrale spørsmål er: Hvordan oppnår vi læringsmål? Hvordan sikrer vi at kandidatene oppnår læringsutbytte som er beskrevet? Arbeidet med «Kvalitet i utdanning» påpeker: Bygge videre en kvalitetskultur i alle ledd Utvikle vurderingsformer i tråd med læringsutbytte Utvikle en helhetlig evalueringsarkitektur

20 Noen eksempler på tiltak igangsatt ved UiB for en bedre dialog med samfunnsaktørene: Handlingsplan for omverden. Etablering av Kontor for samfunnskontakt. Etablering av en årlig konferanse hvor samfunnsaktørene inviteres til dialog Christiekonferansen. 25. april 2014 i Grieghallen: "Sikkerhet og risiko i et kunnskapsperspektiv" Etablering av Rådet for Samfunnskontakt på institusjonsnivå (i tillegg noen fakultet/institutt har etablert egne paneler, SV-2011, HF-2013). Praksisplasser i arbeidslivet (Springbrettet, SamPol, GEO). Karrieresenteret (SiB). Enkelte kurs etablert i samarbeid med industri (Svalex). Etter- og videreutdanningstilbud (EVU) i samarbeid med arbeidslivsaktører. UiB Alumni. Samarbeidsavtaler med store industriaktører (Statoil, BKK). 20

21 Takk for oppmerksomheten! 21