Møtestad: Hareid Rådhus Dato: Tysdag, Tid:14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtestad: Hareid Rådhus Dato: Tysdag, 05.05.2015 Tid:14:00"

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid Rådhus Dato: Tysdag, Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med Side1

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 20/15 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 21/15 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 26/15 Stiftinga Sunnmøre Museum Årsmelding /573 Politiske saker PS 22/15 Høyring -forslag til endring i heilagdagslova for å tillate 2015/7 søndagsopne butikkar PS 23/15 Søre Sunnmøre Matmanifest 2014/576 PS 24/15 Kulturmidlar /172 PS 25/15 NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER 2015/371 FOR 2015 PS 26/15 Justering av kommunalt tilskot til Gnist barnehager 2014/84 Holstad 2014 PS 27/15 Gnist barnehager Holstad - klage på vedtak om 2015/33 kommunalt barnehagetilskot 2015 PS 28/15 Refusjon av søskenmoderasjon Gnist 2015/33 barnehager Holstad PS 29/15 Søknad om startlån - ***** ***** ***** -delegert vedtak 2014/2211 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Sissel Nevstad utvalssekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS21/15Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/573 Løpenr. 4181/2015 Klassering 033/C50 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 26/15 Levekårsutvalet REFERATSAK STIFTINGA SUNNMØRE MUSEUM ÅRSMELDING 2015 / 2015/573 Side7

8 Vedlegg: Nr. Namn 1 Årsrekneskap 2014 frå Stiftinga Sunnmøre Museum Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Saksopplysningar: Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Hareid, Nils Yngve Nupen Konst. rådmann Oddbjørn Grimstad kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 2 av 2

9 Stiftinga Sunnmøre Museum Postadresse: Stiftinga Sunnmøre Museum Postboks 6607 Hatlane 6024 Ålesund TLF:7O Bankkonto: Hareid kommune Foretaksregisteret N MVA Rådhusplassen 5 _ 6060 Hareid {foe Ow : ANC odq 033 L50 Årsrekneskap 2014 frå Stiftinga Sunnmøre Museum Vedlagt følgjer årsrekneskap med notar, revisjonsmelding, styret si årsmelding og årsmøtereferat for rekneskapsåret 2014 for Stiftinga Sunnmøre Museum. Ålesund, Med vennleg helsing Stiflinga Sunnmøre Museum Randi Muldal Lønn- og personalmedarbeider i o _,,, ro á,, «er I /g :3iiii in:;;:. l, f, \,/} Sunnmøre / Q «u seum,. 9 Sunnmøre Museum Aalesunds Museum Godøy Kystmuseum Herøy Kyslmuseum Sivert Aarflot-museet Dalsijord Fyrmuseum Volda Bygdetun Brudavolltunet Norsk Møhelfaglig Senter Sykkylven Naturhistoriske Museum Ytste Skotel Landbruksmuseel for Møre og Romsdal Side9

10 RESULTATREKNESKAP STIFTINGA SUNNMØRE MUSEUM Note Driftsinntekter Eigeninntekt 1 Ordinære offentlege driftstilskot 1,2 Særskilte prosjekttilskot 10 Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Løn- og personalkostnad Avskriving på varige driftsmidiar Anna driftskostnad Sum driftskostnader CD034 Driftsresultat Finanspostar Renteinntekt Anna finanskostnad Sum netto finansposter Årsresultat Disponering Overføringar anna eigenkapitai 7 Sum disponert

11 BALANSE STIFTINGA SUNNMØRE MUSEUM EIGNELUTAR Note Varige anleggsmidlar Bygg, anlegg, maskiner og inventar 1,3 Eígenkapitalandel KLP 3,8 Sum varige anleggsmidlar Varer Varebehaldning museumsbutikk 1 Sum varer D Omløpsmidlar Kundefordringar Fordíng offentlege driftstilskot Fordringar anna Forskot / interim Bankínnskot og kontantar 6 Sum omløpsmidlar SUM EIGNELUTAR

12 EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Note lnnskoten eigenkapital Anna eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Leverandørgjeld Skuldig offentlege avgifter Anna konsiktíg gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Ålesund 24.februar 2015 I i i - i L//0 i e \ «f j v(l:~'- *[«" (Ja \ Vii. M» /.~,uwf,-{,.-a/«.0. Direktør 3 Styreleiark h j' Styrenestleiar Ivar Gunnar Braaten Ragna Dahl Grønnevet Jørgen Holte f! VI,,l v, N' _ \ I. v I f I,'1,')fy'/ L(': *" 1^Lj`ALL L' L ti) (Zdc c 1l [}c. /(")[ ;1.;",L/\ Styremedlem Styremedlem Styremed em Kirsti Indreelde lngvill Wille Anne Dyb Liaaen / f" í? //_ i C K ÃT\`\ '<_. ` fr? e }<_`5.\J`_ri{x.\.\.>\\ \ \.Styremedlem Styremedlem Bjørn Nedreskodje Robert Voldnes

13 »~.w:)t.m < TIL.15.P.SREl(: =IES3<,TxPhH :om Stiftinga Sunnmøre Museum flere 1-- lteltnesltea, sprinsipp Ãrsrekneskapen er satt opp i samsvar med rekneskapslova og god rekneskapsskikk for små foretak. Desse prisippa er brukt: Salsinntekter resultatførest ihht oppteningsprinsippet, når vara er levert eller tenesten er utført. Driftstilskot vert bruttoført. Detter inneber at driftstilskota blir periodisert og inntektsført over heile driftsåret. Tilskot til kjøp av samlingar og tilskot til kjøp av aktiverte eigedelar blir nettoført i balansen. Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar postar som forfell innan eit år etter balansedato. Varer blir verdsett til lågaste verdi av innkjøpsprisen etter FIFO-prinsippet og verkeleg verdi. Kundefordringar og andre fordringar er oppført l balansen til pålydende verdi etter frådrag for avsetjing til tap på fordring. Varige driftsmidlar er i balansen vurdert til kostpris, og blir avskrevne over den økonomiske levetida. Note 2 - Ortlinzere offentlege drlltstllskot Kulturdepartementet Samferdsledepartementet Møre og Romsdal Fylke Kommunane Sum Kommunale driftstilskot Alesund ooo 1360 ooo Volda Sykkylven OOO HerØy OOO Giske O00 Ørsta 250 ooo 250 ooo Vestnes Stordal Ørskog Skodje Norddal SUM NOTAR 2014

14 Firjwte ll - Drift.-m'r.»'fiJ:' Stiftinga Sunnmøre Museum lnnkjøpskostnad Årets tilgang Årets avgang Akk.avskriv.pr lnv.tilskot ført til frådrag Årets inv.tilskot ført til fradrag Bokført verdi pr Ãrets avskriving Årets avskriving i % 5 lineært Årets investeringstilskot ført til fradrag gjeld bankskøyte under bygging. Finansielle anleggsmidler er investering i eigenkapitalandel i Kommunal Landspensjonkasse KLP. Sjå og note 8. * t- - rrdringar Kundefordringar: Avsetting til tap på kundefordringar Sum K undefordringar Tilskot offentlege Andre fordringer: Lønstilskot frâ NAV til gode Fordring Bankskøyta Merverdiavgift til gode Sum andre fordringar Sum Fordringar Pr hadde SSM og mva til gode, men tilgodebeløpet vart då ikkje klassifisert som ei fordring, men som kortsiktig gjeld og reduserte då sum skuldige avgifter. Mote 5 - l-'orskot og interim Forskotsbetalt kostnad Forskotsbetalt forsikring Sum forskot/ Interim Note 6 - Bankinnskot og bundne midlar Uåankinnskot og kassebehaldning I I Pr har SSM bundne midlar med kr ,-. Av dette utgjer skuldig skattetrekk kr ,-. Det ligg i tillegg foreløpige restriksjonar på kr ,- som er relatert til prosjektet "Havfiskeflåtens Utvikling" NOTAR 2014

15 Stiftinga Sunnmøre Museum Plate 7 - Eigeriliaraital EIGENKAPITAL innskoten disponert årsresultat Sum EIGENKAPITAL Opptent SUM EIGENKAPITAL Note 8 - Tilsette, godtgjørelsen pensjonsordning m.v. Det er registrert følgende lønnskostnader for Stiftinga dei siste to åra: Løn/ Honorar Arbeidsgjevaravgift Refusjonar frâ NAV Pensjonkostnader Sosiale kostnader/forsikringar Sum lønskostnader Gjennomsnittleg tai på årsverk Sjukefrâvær 5,45 7,4 Ytingar til Ieíande personar: Det er i 2014 utbetalt kr i løn til direktør. Direktør har og dekket bruk av mobiltelefon. Tenestepensjon Frå og fram til juli 2014 kjøpte SSM si tenestepensjonsordning i Storebrand Livsforsikring AS. Vilkàra i ordninga tilsvarte rettigheitene som offentlege tilsette har overførte SSM heile si pensjonsordning til Kommunal Landspensjonskasse. Ordnínga i KLP omfattar og avtalefesta pensjonsordning - AFP 66 personane er tilslutta pensjonsordninga til SSM. Utbetalte pensjonstilfeller pr 31.12: Art Alderspensjon 7 7 Uførepensjon 1 2 AFP AFP Samla pensjonspremie ti/ Storebrand Livsforsikring AS til KLP Premiefond i KLP pr Garantert rente, godskreven innbetalt eigenkapital til KLP NOTAR 2014

16 Stiftinga Sunnmøre Museum Honorar for revisjon: Det er i 2014 kostnadsført kr ,- i revisjonshonorar. Not-2 f) - Pantsettinga. Riksantikvaren har pant i fiskekuttaren " HELAND" som sikkerheit for overførte tilskot. Bokført verdi av båten utgjer etter frådrag for tilskot kr ,-. Note 10 - Anna Kortsiktig Gjeld Zülf. 20l3 Feriepengar skuldig Pàløpt kostnad Tilskot bygging av Bankskøyte Ingvald Skjeldrups Legat Tilskot eksternfinansierte prosjekt * Sum !! Stiftinga får og tilskot til spesifikke prosjekt frå eksterne organisasjonar, både private og offentlege. I oppstillinga er desse kalla «tilskot eksternefinansierte prosjekt». Prosjekttilskota gis under føresetnad om at midlane berre blir nytta i sitt spesifikke prosjekt. Prosjekttilkota inntektførast i takt med kostnadsføring av påløpte prosjektkostnader. Innbetalte, men enno ikkje nytta prosjekttilskot står i balansen som kortsiktig gjeld. NOTAR 2014

17 -i Tel: l? Si) Daaeskogen wæiingstin-ql; ii Falls' >47 70 I7 «ilä 85 Langelandsveaen I7 'l (5010 Ålesund r Til styret i Stiftinga Sunnmøre Museum Melding frâ revisor Fråsegn om årsrekneskapen Vi har revidert ârsrekneskapen for Stiftinga Sunnmøre Museum, som viser eit overskot på kr Årsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2014, resultatrekneskap, for rekneskapsàret avslutta per denne datoen, og ei beskriving av vesentlege rekneskapsprinsipp som er nytta, og andre noteopplysningar. Styret og dagleg leiar sitt ansvar for årsrekneskapen Styret og dagleg leiar er ansvarleg for à utarbeide årsrekneskapen og for at den gir eit rettvisande bilete i samsvar med rekneskapslova sine reglar og god rekneskapsskikk i Noreg, og for slik intern kontroll som styret og dagleg leiar finn nødvendig for â gjere det mogleg å utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, korkje som følgje av misleg framferd eller feil. Revisor sine oppgåver og plikter Oppgåva vår er, på grunnlag av revisjonen vår, å gi uttrykk for ei meining om denne àrsrekneskapen. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikki Noreg, medrekna International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krev at vi etterlever etiske krav og planlegg og gjennomfører revisjonen for à oppnå tryggande sikkerheit for at ârsrekneskapen ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon. Ein revisjon inneber utføring av handlingar for å innhente revisjonsbevis for beløpa og opplysningene i àrsrekneskapen. Dei valde handlingane avheng av revisor sitt skjønn, mellom anna vurderinga av risikoane for at årsrekneskapen inneheld vesentleg feilinformasjon, anten det skuldast misleg framferd eller feil. Ved ei slik risikovurdering tek revisor omsyn til den interne kontrollen som er relevant for stiftinga si utarbeiding av ein årsrekneskap som gir eit rettvisande bilete. Føremålet er å utforme revisjonshandlingar som er formålstenlege etter tilhøva, men ikkje å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av stiftinga si interne kontroll. Ein revisjon omfattar også ei vurdering av om dei rekneskapsprinsippa som er nytta, er forinålstenlege, og om rekneskapsestimata som er utarbeidde av leiinga, er rimelege, samt ei vurdering av den samla presentasjonen av àrsrekneskapen. Vi meiner at innhenta revisjonsbevis er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Konklusjon Vi meiner at årsrekneskapen er avgjeven i samsvar med lov og forskrifter og gir eit rettvisande bilete av den finansielle stillinga til Stiftinga Sunnmøre Museum per 31. desember 2014, og av resultata for rekneskapsàret som vart avslutta per denne datoen i samsvar med rekneskapslova sine reglar og god rekneskapsskikk i Noreg.

18 BDO Melding frå revisor Stiftinga Sunnmøre Museum, side 2 Fråsegn om andre tilhøve Konklusjon om årsmeldinga Basert pà revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen, føresetnaden om at drifta skal halde fram er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon", meiner vi at leiinga har oppfylt plikta si til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av Stiftinga sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Noreg. Konklusjon om forvaltning Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon", meiner vi at stiftinga er forvalta i samsvar med lov, stiftinga sitt formål og vedtektene for øvrig. Ålesund, 26. februar 2015 BDO AS :_' -I '. \ - /i \ L_«~"v 'l É\L\.N\Åp /[D "x (vm Erik Langlo-Johansen Statsautorisert revisor `

19 STTFITNGA SUNNMØRE MUSEUM STYRET si ÅRSMELDING 2014 Stiftinga Sunnmøre Museum (SSM) driv museumsverksemd og er regionmuseunt for Sunnmøre. Museet har hovudsete iborgundgavlen i Ålesund. Ved utgangen av 2014 omfatta regionmuseet 12 einingar. SSM mottar driftstilskot frå det offentlege, men har og eigne inntekter. Museet utviser streng budsjettkontroll, og har eit driftsnivå som er tilpassa tilgjengelege midlar. I 2014 har styret hatt seks møte, og handsama til saman 48 saker. Styret har dessutan vore samla til eit to-dagars styreseminar. Reglar og instruksar for internkontroll er vidareutvikla. Det er ikkje rapportert om skadar på arbeidsplassen. Sjukefråveret har vore 5,45% av total arbeidstid, ein nedgang på nærare to prosent frâ I dette talet inngår éin langtidsjukemeldt, knytt til ikkje-arbeidsrelaterte tilhøve. SSM arbeider konsekvent for at det ikkje skal vere skilnad på personalet grunna kjønn. Av museet sine 42 tilsette, er 23 kvinner. Verksemda si drift forureinar ikkje det ytre miljø utover det som må sjåast som naturleg for den typen verksemd. Styret prioriterer âha fast tilsette ved dei ulike avdelingane. Stillingar som dekkjer felles fagfunksjonar for heile SSM, ser til at arbeidet ved dei ulike avdelingane skjer innafor dei strategiar og mål som styret vedtek, og at faglege føringar og prioriteringar frâ det offentlege, blir ivareteke. Årsplanar for tilsette og avdelingar vert sett opp innafor rammene av dei overordna fagplanane ved SSM. Dette året vart formidlings- og marknadsplan revidert. I samband med Nasjonaljubileet gjennomførte SSM fleire, større satsingar i 2014: Mellom anna vart den omfattande registreringa av kulturminne langs Flåværleia, vidareført. I forlenginga av dette arbeidet har nærare 500 elevar frå skular i Herøy, Sande og Ulstein vore med på praktisk retta undervisning. Gjennom Den Kulturelle Skulesekken har ytterlege 5643 elevar teke del i ulike undervisningsopplegg i regi av SSM. Forrnidlings- og aktivitetsprosjektet i Borgundgavlen knytt til yngre demente, er vidareført i Prosjektet er eit samarbeid med Ålesund kommune. l Ved Middelalder-museet er vi i full gang med å sette opp eit tilbygg, og å etablere ny basisutstilling i eksisterande bygg. i Tilbygget skal romme formidlingslokale, og vil stå klar til bruk i løpet av året. Naturhistorisk Museum har flytta til nye lokale i Sykkylven sentrum, og vil opne ny basisutstilling der i «Gull av grfistein», næringssoge for Sunnmøre, vart utgitt hausten 2014, som ein del av nasj onaljubileet. Boka er fort i pennen av Eldar Høidal. Bygging av ein replika av ei sk. Bankskøyte heldt fram i Bygginga vert finansiert av Stiftelsen Kjell Holm, medan SSM står som eigar av fartøyet. Etter planen skal Bankskøyta settast på sjøen hausten SSM hadde besøkjande i Dette er ei auke på om lag 7000 i forhold til året før. I samsvar med Rekneskapslova 3-3 vert det med dette stadfesta at føresetnadene for framleis drift er til stades og lagt til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Rekneskapen for 2014, etter avskriving, synes eit ârsresultat på kr Styret kjenner ikkje til ekstraordinære tilhøve som har innverknad på museet sin rekneskap. Det har ikkje inntreffe tilhøve etter avslutning av rekneskapsâret som har innverknad på rekneskapen..'. r f /, / Borgundoavlen, 24. februar I "J.. a, ~ ri i _ 1 ~--'..,,,,,,,W,,y41 :L (j yy,1 up _, <1..-~/ \ * * f ~ fitta; L. -A;- L,_ <' "` r _.. Ragna Dahl Grønncvet i J ørgen/holte Anne Ibyb Liaaen ` Bjøm Nedreskodje/ Styreleiar ` estleiar i _ j, f I ( /L/izvv (Imam H LU Hd i* ti iw " \ g tflii-fn' obert Voldnes Kirsti lndreeide Ingvill Wille Ivar Gurlnar Braaten

20 Referat frå årsmøtet i Stiftinga Sunnmøre Museum Tid: Tysdag 24. mars Stad: Sunnmøre Museum, Borgundgavlen. Før årsmøtet heldt konservator Line Iversen foredraget «Frå folkedrakt til motedrakt». Servering i kafeen. Styreleiar Ragna Dahl Grønnevet ønskte velkomen. Sak:01l15. Godkjenning av innkalling. Registrering av møtedeltakarar. Følgjande vart registrerte etter opprop: Helge Håberg - Herøy kommune Ragnar Bakken - Ørskog kommune Anne-Lise Hessen Følsvik - Giske kommune Anders Riise - Hareid kommune j Robert Warberg - Vanylven kommune Svein Linge - Norddal kommune Dan Helge Bjørneset - Volda kommune Hermod Halse - Ørsta kommune Randi Muldal - Stiftinga Sunnmøre Museum Arve Yndestad - Stiftinga Sunnmøre Museum Ingebrigt Holst-Dyrnes - Aalesunds Museum Idar Valkvæ - Godøy Kystmuseum Tor-Sindre Steinsvik - Herøy Kystmuseum Otto-Magne Strømmegjerde - Norsk Møbelfaglig senter Anne-Karin Watters - Sykkylven Naturhistorisk Museum Lars Peder Barstad - Volda Bygdetun Solveig Homlong - Storfjordens Venner Kolbjørn Gaustad - Landbruksmuseet for Møre og Romsdal Arve Berg - Sunnmøre Museumslag Harald Kjølås - Sunnmøre Museumslag Guri Bjørlo - Sunnmøre Museumslag Sak 02/15: Val av ordførar. Otto-Magne Strømmegjerde vart vald til ordførar for to år i Sak 03/15: Val av referent og to til å skrive under protokollen. Randi Muldal vart vald til referent. Hermod Halse og Svein Linge vart valde til å skrive under protokollen.

21 Sak 04/15. Val av to til å telje stemmer ved val. Idar Valkvæ og Anne Karin Watters vart valde til å telje stemmer ved val. Sak 05/15: Administrasjonen sin årsrapport for 2014 vl direktør. Årsrapporten vart teken til vitande. Sak 6/15. Styret si årsmelding 2014 vlstyreleiar. Styreleiar Ragna Dahl Grønnevet las opp styret si årsmelding Styret si årsmelding vart teke til vitande. Sak 7/15. Rekneskap for 2014 v/ økonomiansvarleg. Økonomiansvarleg Christel Martinussen gjekk gjennom rekneskapen, og svarte på spørsmål undervegs. Rekneskapen vart teken til vitande. Sak 8/15. Val av leiar, nestleiar, styremedlemmer og varamedlemmer. Leiar i Valkomiteen, Arne Tunheim, la fram følgjande innstilling frå valkomitèen: Følgjande styremedlemmer Kirsti lndreeide Jørgen Holte Robert Voldnes var på val: Valkomiteen si innstilling: Lars Kaggerud May-Helen Molvær Grimstad Robert Voldnes (attval) l tillegg til Valkomiteen si innstilling, kom det eit benkeforslag frå tilsette sine representantar Arve Yndestad og Randi Muldal: Forslag om attval av nestleiar Jørgen Holte. Då Kirsti lndreeide ikkje ønskjer attval, blei det skriftelig val på tre av følgjande kandidatar, og resultatet vart: Jørgen Holte 19 røyster Lars Kaggerud 10 røyster May-Helen Grimstad 15 røyster Robert Voldnes 19 røyster

22 Vedtak: Følgjande er valt som styremedlemmer: Jørgen Holte May-Helen Molvær Grimstad Robert Voldnes Valkomitèen si innstilling til Styreleiar: Ragna Dahl Grønnevet vart samrøystes valt. Valkomitèen trakk si innstilling til nestleiar: May-Helen Molvær Grimstad. Benkeforslag til attval av Jørgen Holte. Forslaget vart samrøystes vedteke. Valkomitèen si innstilling til varamedlemmer: 1. Monica Linge Marcelli attval 2. Audhild Gregoriusdottir Rotevatn attval 3. Marit Ulstein Farstad attval Forslag frå valkomiteen vart samrøystes vedteke. l Det nye styret for Stiftinga Sunnmøre Museum ser slik ut: Styreleiar: Ragna Dahl Grønnevet, Ålesund l Nestleiar: Jørgen Holte, Volda Styremedlem: Anne Dyb Liaaen, Ålesund Styremedlem: Bjørn Nedreskodje, Skodje Styremedlem: May-Helen Molvær Grimstad, Ålesund Styremedlem: Robert Voldnes, Herøy Styremedlem frå tilsette: Ingvill Wille, Ålesund Varamedlemmer: 1. Monica Linge Marcelli, Ålesund 2. Audhild Gregoriusdottir Rotevatn, Volda 3. Marit Ulstein Farstad, Haram Varareprfrå tilsette: Kjetil Tandstad, Sykkylven

23 Sak nr. 9/15. Val av revisor. Styret foreslår attval av BDO som revisor for SSM. Godtgjersle etter rekning. Framlegget vart samrøystes vedteke. Sak nr 10/15. Godtgjersle til tillitsvalde. Valkomiteen fremja følgjande forslag, justert i høve til prisutviklinga. Styreleiar: kr per àr. Nesteiar: kr per år Styremedlem kr per år Varamedl. Kr 400 per time + to timar ekstra for førebuingar. Felles Reisegodtgjersle etter staten sine satsar. Forslaget vart samrøystes vedteke. Sak 11/15: Val av valkomité med leiar og to andre medlemmer. Styret sitt forslag til valkomitez Arne Tunheim, leiar Henry Jøsokbakke Linda Strand Kjerstad Henry Jøsokbakke og Linda Kjerstad ønskjer ikkje attval. Styret foreslo følgjande: Kirsti lndreeide Otto Magne Strømmegjerde. Forslaget vart samrøystes vedteke. Ny valkomitè ser då slik ut: Arne Tunheim, leiar Kirsti Indreeide Otto-Magne Strømmegjerde Randi Muldal Ref. I 'l / 'F., Lg V///' I l ( W/A Jawa V V' V t' j/l ermod Halse Svein Linge

24 Politiskesaker Side24

25 Politiskesaker Side25

26 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/7 Løpenr. 3734/2015 Klassering 020 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 22/15 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret HØYRING -FORSLAG TIL ENDRING I HEILAGDAGSLOVA FOR Å TILLATE SØNDAGSOPNE BUTIKKAR / 2015/7 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre seier nei til å endre lov om helgedagar og helgedagsfred slik regjeringa gjer framlegg om i sitt høyringsnotat. Av dette fylgjer også at kommunestyret seier nei til regjeringa sitt alternative forslag om at vedtaksmynde i desse sakene vert lagt til den einskilde kommune. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side26

27 Vedlegg: Nr. Namn 1 Høringsnotat-søndagsåpne butikker - 27.mars (L)( ) 2 Høringsinstanser (L)( ) Høring- forslag om endringer i helligdagsloven helligdagsloven (L)( ) Høyring forslag om endringar i heilagdagslova for å gi løyve til søndagsopne butikkar Samandrag av saka: Det Kongelege Kulturdepartement tilrår i høyringsnotatet å endre helgedagslova, slik at det vert gitt løyve for butikkar å halde ope på vanlege søndagar. Påbodet om stengde butikkar vil ein halde oppe for dei særskilde helgedagane, for høgtidsdagane 1. og 17. mai, og for påskeaftan, pinseaftan og julaftan frå kl Av praktiske grunnar foreslår regjeringa å vidareføre dagens unnataksreglar for nærare bestemte typar utsal på dei dagane der butikkane elles skal halde stengt. I høyringsnotatet er det også teke inn eit alternativt forslag om at avgjerdsmynde vert lagt til den enkelte kommune. Ved ei slik løysing vil dei lokale folkevalde kunne ta stilling til om tilgangen til søndagsopne butikkar i kommunen skal utvidast i høve til dagens regulering. Det forutset også at ei ev kommunal reguleringsmynde ikkje skal kunne føre med seg ei innstramming samanlikna med dagens situasjon. Høyringsfrist er 30. juni Saksopplysningar: Departementet sitt forslag om å deregulere butikkane sine opningstider på søndagar er forankra i regjeringa si politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbodet om søndagsstengte butikkar er at tilbod og etterspørsel eignar seg betre enn lovverket til å regulere butikkane sin opningstid. Regjeringa Bondevik II la det same prinsippet til grunn for revisjon av opningstidsbestemmelsane i Ei vidare deregulering av opningstidene vil innebere større grad av likebehandling mellom butikkane, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukarane vill sjølv kunne avgjere kva tid dei vil ynskje å handle, og butikkane kan sjølv vurdere kva opningstider dei vil tilby. Sjølv om hovudregelen i dag er at butikkar skal halde stengt på helgedagar, er det mange typar butikkar som ved særskilte unntaksreglar har fått tilgang til å halde ope. Ei generell opning for søndagshandel er dermed ikkje noko prinsipielt nytt, men vil stille butikkane meir likt enn i dag. Likebehandling er difor eit sentralt siktemål med departementet sitt forslag. Departementet foreslår, etter konkret vurdering av ulike omsyn, at butikkar skal få høve til å halde ope på alle vanlege søndagar, men at dei særskilde helgedagane, høgtidsdagane og høgtidsdagseftnane framleis som hovudregel skal skjermast. Ein viser til vedlegget for den konkrete ordlyden på endringsforslaga. Ei anna tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsopne butikkar kan vere å overlate avgjerda om dette til kommunane. Det vil då bli opp til lokaldemokratiet å Utvalssak nr: Side: 2 av 3

28 avgjere om tilgangen til søndagsopne butikkar skal utvidast i høve dagens rammer. Dette vil kunne gje større fleksibilitet enn i dag, og ein kan ta lokale omsyn. For vidare drøfting av dette alternative forslaget til endring i helgedagslova syner ein til vedlagte høyringsnotat, frå side 11 og utover. Vurdering og konklusjon: Rådmannen har vurdert gjeldande praksis med søndagsopne butikkar opp mot regjeringa sitt forslag til å vidare liberalisering av lovverket. Regjeringa sitt forslag vert grunngjeve med behov for likare konkurransevilkår og eit betre tilbod til forbrukarane, med andre ord gje folk større fridom til å handle når det passar dei. Det er ikkje lenger sjølvsagt i vårt samfunn at alle skal ha kviledagen på same dag, difor vil regjeringa opne for søndagsopne butikkar. Men det er frivillig for butikkane om dei vil halde ope. Kritiske røster til forslaget hevdar at -det ikkje tek omsyn til dei tilsette og deira behov, eller butikkane og deira ynskje -mange tilsette vil oppleve forverra arbeidsvilkår -det øydelegg noko verdifullt i den norske kulturen, nemleg helgedagsfreden -gå ut over samfunnsbyggane kulturaktivitetar og trusaktivitetar på søndagane Rådmannen har vekta dei argument han har funne for og mot forslaget og vurderer saka slik at han vil halde på dagens praksis. Difor er det heller ikkje behov for at kommunane skal ha avgjerdsmynde i denne saka. Han tilrår at kommunestyret på denne bakgrunn avvisar forslaget om liberalisering av helgedagslova for å opne for søndagsopne butikkar. Folkehelse konsekvensar: Ukjende Miljøkonsekvensar: Ukjende Økonomiske konsekvensar: Ukjende Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad arkivansvarleg Utvalssak nr: Side: 3 av 3

29 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks Side29

30 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

31 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

32 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

33 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

34 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se 16 https://erhvervsstyrelsen.dk/faktablad-om-lukkeloven 17 Motion 2004/05:A237, 18 https://www.tem.fi/sv/konsumenterna_och_marknaden/handel/affarstider 19 Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger https://www.gov.uk/trading-hours-for-retailers-the-law 21 Side 6

35 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

36 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

37 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

38 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

39 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

40 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

41 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

42 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

43 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

44 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

45 Høringsinstanser Departementene Arbeidstilsynet Biskopene Bispedømmerådene Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap Forbrukerombudet (FO) Forbrukerrådet (FR) Kirkerådet Konkurransetilsynet Fylkesmennene Kommunene Riksadvokaten Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) UNIO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Arbeidsgiverforeningen Spekter Kommunenes Sentralforbund (KS) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) SAMFO Virke Handel og Kontor i Norge (HK) NHO Handel NHO Reiseliv A/S Norske Shell Coop Norge AS Esso Norge AS ICA Norge AS NorgesGruppen ASA Reitangruppen Statoil Fuel & Retail Uno-X Gruppen Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Den norske Turistforening Framtiden i våre hender Frivillighet Norge MERKUR-programmet Moss lufthavn Rygge Naturvernforbundet Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Side45

46 Norges Bilbransjeforbund Norges bygdekvinnelag Norges Kvinne- og familieforbund Norsk Petroleumsforening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Rikstoto Norsk Sentrumsutvikling Norsk Tipping A/S Norsk transportarbeiderforbund Oslo Lufthavn Gardermoen Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) TORP Sandefjord lufthavn Voksne for barn

47 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni Høringsuttalelse avgis på Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr Side47

48 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1 Side48

49 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

50 Side50 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/126123_fix.html Side 1 av Kulturdepartementet sender nå ut Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Med hilsen Kulturdepartementet Kirkeavdelingen Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

51 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/576 Løpenr. 2561/2015 Klassering C00 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 23/15 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret SØRE SUNNMØRE MATMANIFEST / 2014/576 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre sluttar seg til intensjonane og verdiane Søre Sunnmøre Matmanifest legg til grunn. Kommunestyret vil arbeide for at desse verdiane skal påverke strategiar, vedtak og handlingar i kommunal regi. For å markere dette ber kommunestyret om at ordførar skriv under manifestet. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side51

52 Vedlegg: Nr. Namn 1 Søre Sunnmøre Matmanifest Saksopplysningar: Søre Sunnmøre Matmanifest skal skape meirverdi ved å bevare, styrke og vidareutvikle den lokale matproduksjonen og matkulturen gjennom å bevisstgjere enkeltpersonar, organisasjonar og bedrifter. Søre Sunnmøre matmanifest skal skape stoltheit og identitet. Etter inspirasjon frå Nordisk Ministerråds prosjekt Ny nordisk mat (sjå lenkja : ) og frå Det trønderske matmanifestet ( sjå lenkja: ) sette Elvheim Gard på Hareid v/ eigar Magne Larsen i gong arbeidet for å få etablert eit tilsvarande matmanifest for Søre Sunnmøre. Han var inspirert av dei verdiane som desse matmanifesta la til grunn; stoltheit over eigne matressursar og produksjonar, med vekt på lokale tradisjonar og matrettar. Matmanifestet skal gjere Søre Sunnmøre stolt over sin eigen matproduksjon og vere med på å skape ein tydeleg sunnmørsk matidentitet. Dette blir då eit felles arbeid mot eit felles mål, og i dette arbeidet er det viktig at kommunane ved ordførar går inn for manifestet for at det skal få betyding for kommunens aktivitet. Dei siste åra har kortreist mat blitt meir vektlagt, og den entusiasme som er i marknaden for lokale mattradisjonar og rettar gjer at det vert lettare å fokusere på verdiane i dette matmanifestet. Det skaper grobotn for lokale produsentar og serveringsstader, og soleis bygdeutvikling og busetnad. Søre Sunnmøre Matmanifest har i seg ei målsetjing om å gje oss eit sunnare kosthald basert på lokale råvarer, samt fremje god mat og matkultur blant born og unge. Målet er å endre innhaldet i sunnmørske måltid slik at vi skal ete sunnare mat og bli meir medvitne om kva vi et og kvar maten kjem frå. Men først og fremst handlar matmanifestet om auka stoltheit og auka medvit om det faktum at vi bur midt i det sunnmørske matfatet, med tilgang til verdens beste råvarer rett utanfor kjøkkendøra. Manifestet slår også fast at sunnmørsk mat og matkultur skal vere kunnskapsbasert. I det ligger det ei vilje til å satse på utdanning, nyskaping og forsking. Eit godt samarbeid mellom produsentar, restaurantar og kommunane og fylkeskommunen er naudsynt for å få dette til. Vegen vidare Vonleg vil alle kommunane på Søre Sunnmøre slutte seg til intensjonen om å fylgje opp matmanifestet. Vegen vidare vert å etablere eit styre for Søre Sunnmøre Matmanifest, som skal ta arbeidet vidare. Dette arbeidet vil innebere å etablere samarbeid mellom offentleg og privat verksemd for å etablere verdiane og nå måla i manifestet. Eit felles tiltak kan vere at det vert etablert torgplass i alle kommunane. Her kan lokale matprodusentar selje sine varer til lokalt fastsette tider i alle 7 kommunane, avhengig av årstid og sesong. Eit anna tiltak kan vere at lokale produsentar gir tilbod om kurs og opplæring om lokal mattradisjon, på skular og til frivillige lag og organisasjonar. Utvalssak nr: Side: 2 av 3

53 Vurdering og konklusjon: Dei verdiane som ligg til grunn for Søre Sunnmøre Matmanifest er viktige element i våre kommunar og bygder; å halde fram den lokale matkulturen basert på lokal tilgjengeleg råvare og tillaga med pietet for våre eigne mattradisjonar. Våre heimar og samfunn er opne for mat og matkulturar frå andre delar av verda, dette gir oss opplevingar av andre råvarer og andre smakar. Like viktig er det at vi tek fram vår eigen lokale matkultur og mattradisjon og lyfter den opp, at vi arbeider for å fremje matmangfald basert på det vi har av smak, særpreg, råvarer og matprodukt i våre eigne grender, frå hav til høgfjell. Rådmannen vurderer Søre Sunnmøre Matmanifest til å vere eit viktig dokument i dette arbeidet med å lyfte fram Søre Sunnmøre sin matkultur, både den tradisjonelle og den nyskapande, basert på lokale råvarer frå hav til vardetopp. Manifestet som rådmannen rår ordførar til å skrive under, er ein intensjonsavtale. Det ligg ikkje økonomiske føringar for kommunane inne i denne avtalen, det er ein verdibasert avtale med verdimessige føringar for kommunale strategiar, kommunale vedtak og handlingar. Folkehelse konsekvensar: - Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: - Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 3

54 SØRE SUNNMØRE MATMANIFEST Søre Sunnmøre Matmanifest skal skape meirverdi ved å bevare, styrke og vidare utvikle den lokale matproduksjonen og matkulturen gjennom å bevisstgjere enkeltpersonar, organisasjonar og bedrifter. Søre Sunnmøre Matmanifest skal skape stoltheit og identitet. Vi sluttar oss til følgjande: Vi ønskjer å fremje matmangfald på Søre Sunnmøre med fokus på, smak og særpreg av råvarer og matprodukt, frå hav til høgfjell. Vi vil fremje bruken av råvarer og produkt som utløyser matglade og helse. Vi vil fremje marknadsføring og bruk av mat eller mattradisjonar som ein attraksjon. Vi vil fremje formidling av historiene rundt råvarene og tilverkinga. Vi vil fremje måtar å utnytte råvarene og produkta sine sesongvariasjonar. Vi vil fremje måtar å bruke råvarene og produkta på ut frå miljøomsyn. Vi ønskjer å fremje god mat og matkultur hos barn og unge. Søre Sunnmøre sin mat og matkultur skal vere kunnskapsbasert. Vi vil bidra til utvikling av lokale råvarer og produkt gjennom utdanning, nyskaping og forsking. Dessutan sluttar vi oss til det Nordiske Matmanifestet. Å slutte seg til Søre Sunnmøre Matmanifest inneberer at ein erkjenner dei verdiane manifestet beskriv og lar dette påverka strategiar, vedtak og handlingar. Hareid 17. mars 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesordførar i Møre og Romsdal Elvheim Gardsmat Hareid kommune Ulstein kommune Herøy kommune Sande kommune Vanylven kommune Ørsta kommune Volda kommune Side54

55 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/172 Løpenr. 3389/2015 Klassering 223/C00 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 24/15 Levekårsutvalet KULTURMIDLAR 2015 / 2015/172 Tilråding frå rådmannen: Levekårsutvalet vedtek å fordele kulturmidlane for 2015 til fylgjande lag og organisasjonar etter denne nøkkelen: Sørøyane Røde Kors kr Bigset blandakor kr Fantehuset kr Hareid Ride- og Køyreklubb kr Bjørnar Bigset kr Hareid skulekorps kr Hjørungavåg IL, trimgruppa kr Hareid sanitetslag kr Annai Poopathi Tamilsk Kulturs. Kr Tamilsk kvinneorganisasjon kr Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side55

56 Vedlegg: Nr. Namn 1 Oversikt søknader Kulturformål - søknad om tilskot _EFZZMO_Arbeidsplan _EFZZMO_Bujet _EFZZMO_Medlem _EFZZMO_reg _EFZZMO_Årsmelding Søknad om kulturmidlar Flyfoto_Kart_korr _XPEKYY_Årsrapport _XPEKYY_Medlemmer _XPEKYY_Halvårs plan _XPEKYY_balance raport _XPEKYY_2014 budsjet Kulturformål - søknad om tilskot - Annai Poopathi tamilsk kultursenter Ytre Sunnmøre 16 Kulturformål - søknad om tilskot - Hareid sanitetslag Vedlegg til søknad JP 7 - Hareid skulekorps Aspirantsekker 2014_Hareid Skulekorps Kulturformål - søknad om tilskot - Hareid skulekorps _FYWLDS_Budsjett 2015-HSK VedleggHareidKommune _FYWLDS_Hareid Skulekorps - Rekneskap resultat _FYWLDS_Styremøte den endret _FYWLDS_Årsmelding 2014 HSK _TLRRKO_Willys Jeep sett framanfrå _TLRRKO_Willys Jeep framanfrå side (4) _TLRRKO_WILLY -artikkel om brannbilen Kulturformål - søknad om tilskot _QHJUSL_HRKK Medlemsliste _Kulturmidler Kulturformål - søknad om tilskot Kulturformål - søknad om tilskot _EFSFRU_fantehuset _EFSFRU_medlemsliste _EFSFRU_Regnskap _EFSFRU_trudvang prosjekt støtte Kulturformål - søknad om tilskot Kulturføremål - søknad om tilskot Oversikt tildelte kulturmidlar Samandrag av saka: Hareid kommunestyre har vedteke at kr skal brukast som støtte til kulturelle aktivitetar i Hareid kommune. Levekårsutvalet har tidlegare vedteke retningslinjer for tildeling av kommunale kulturmidlar. Utvalssak nr: Side: 2 av 4

57 Etter 3 i desse retningslinjene kan det søkjast om desse tilskota: 1. Tilskot til drift 2. Oppstartstilskot 3. Tilskot til forsamlingshus 4. Tilskot til andre kulturformål 5. Tilskot til kurs og opplysningsarbeid 6. Særskilde tiltak Tildeling av kulturmidlar for 2015 vart lyst ut med annonse i lokalavisa og på kommunens heimeside. Søknadsfristen var som vanleg 1. april I annonsen vart det synt til kommunens heimeside for meir informasjon om desse kulturmidlane, samt søknadsskjema. Det er lagt politiske føringar på at kulturarbeid som kjem born og unge til gode kan bli prioriterte ved tildeling av midlar. Innan fristen var det kome inn 10 søknader. Saksopplysningar: Desse har søkt om kulturmidlar for 2015: -Sørøyane Røde Kors søkjer om tilskot til drift, til utdanning og kursing. Søknadssum kr Bigset blandakor søkjer om tilskot til prosjektet «Akk mon min vei», 2 konsertar med diverse komponistar. Søknadssum kr Fantehuset søkjer om midlar til utsmykking i form av veggmaleri på yttervegg. Søknadssum kr Hareid Ride- og Køyreklubb søkjer om midlar til vedlikehald av ridehall og opparbeiding av oppstillingsplass for gjestande hestar. Søknadssum kr Bjørnar Bigset søkjer om midlar til restaurering av den gamle Willys brannbilen. Bilen er i rimeleg bra stand, men bremsene må skiftast og det elektriske anlegget oppgraderast. Brannbilen er kulturhistorie og må takast vare på. Søknadssum kr Hareid skulekorps søkjer om tilskot til 50-års-jubileumsfeiring med innkjøp av nye instrument, Søknadssum kr Hjørungavåg IL,trimgruppa, søkjer om kulturmidlar til merking og rydding av turstiar i Hjørungavåg. Søknadssum ikkje spesifisert. -Hareid sanitetslag søkjer om tilskot til oppgradering av det elektriske anlegget på kontrollrommet ved vamrtbadet. Søknadssum kr Annai Poopathi Tamilsk kultursenter-ytre Sunnmøre søkjer om tilskot til temadagar i mai. Søknadssum kr Tamilsk Kvinne søkjer om tilskot til 10-års-jubileum. Søknadssum kr Vurdering og konklusjon: Ut frå retningslinjene skal kvar søknad vurderast ut frå aktivitet, medlemstal, årsmelding/rekneskap og planlagt aktivitet. Nokre søknader har lagt ved opplysningar om desse forholda, andre søknader manglar det meste. I nokre tilfelle er det ikkje lett å lese behovet for midlar ut frå søknaden, då må ein nytte skjønn og lokalkunnskap til aktiviteten som grunnlag for vurdering og tildeling. Lag og organisasjonar som driv kulturarbeid for born og unge i Hareid kommune kan prioriterast. Av dei 10 søknadane om kulturmidlar er det nokre som ikkje har søkt om kulturmidlar tidlegare. Ein viser her til vedlagte liste over tidlegare tildelingar er friluftslivets år, og det kan vere naturleg å prioritere tildelingar til lag som driv frilufts-aktivitetar og som legg til rette for at flest mogleg skal kunne bruke naturen rundt oss. Søknaden frå Hjørungavåg IL, trimgruppa handlar om å legge til rette for fleire å kunne nytte naturen. I denne samanheng står også søknaden frå Sørøyane Røde Kors, som på frivillig basis etablerer redningsteneste for friluftslivet. Utvalssak nr: Side: 3 av 4

58 Det er tidlegare gitt konsertstøtte til lokale kor, og Bigset blandakor har ikkje søkt om tilskot tidlegare. Fantehuset har heller ikkje søkt tidlegare, dei driv Trudvang som kulturarena for ungdom. Dei søkjer tilskot til utsmykking av utandørs vegg i form av veggmaleri. Hareid Ride- og Køyreklubb driv aktivt arbeid på Hjørungavåg, og søkjer tilskot til vedlikehald av rideunderlaget og ny oppstillingsplass for gjestande hestar, for å kunne arrangere fleire stemne og ta imot fleire gjestande hestar. Bjørnar Bigset søkjer tilskot til restaurering av gamle brannbilen, Willys jeep en. Den har 40 års tenestetid i brannvesenet og er å betrakte som eit verneverdig klenodium. Ei gruppe interesserte vil restaurere og vedlikehalde denne. Vidare søkjer Hareid skulekorps tilskot til sitt 50-års-jubileums-arbeid, Hareid Sanitetslag til drift av varmtbadet, Tamilsk kvinneorganisasjon søkjer om tilskot til 10-års-jubileum og Annai Poopathi Tamilsk kultursenter vil arrangere ein temadag i mai til å presentere tradisjonell leik. Rådmannen har vurdert heilskapen i søknadane og vil tilrå at Levekårsutvalet tildeler kulturmidlar til alle søkjarane, ut frå denne fordelinga: Sørøyane Røde Kors kr Bigset blandakor kr Fantehuset kr Hareid Ride- og Køyreklubb kr Bjørnar Bigset kr Hareid skulekorps kr Hjørungavåg IL, trimgruppa kr Hareid sanitetslag kr Annai Poopathi Tamilsk Kulturs. Kr Tamilsk kvinne kr Folkehelse konsekvensar: Positive konsekvensar for deltakarane i desse ovannemnde aktivitetane Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: Ikkje utover dei tildelte kronene. Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 4 av 4

59 KULTURMIDLAR 2015 OVERSIKT OVER SØKNADER Registrert på kulturkontoret Søkjar Formål Søknadssum Merknad 1.Sørøyane Røde Kors Driftsmidlar og midlar til utdanning Søknad reg Bigset blandakor Søknad reg Støtte til prosjektet «Akk mon min vei» Årsmelding: Rekneskap: 3. Fantehuset Søknad reg Utsmykking i form av veggmaleri på utsida av huset Årsmelding: Rekneskap: 4. Hareid Ride- og Køyreklubb Søknad reg Bjørnar Bigset Søknad reg Drift og vedlikehald, etablering av oppstillingsplassar for hest Restaurering av gamle brannbilen «Willys» Årsmelding: Rekneskap: Årsmelding: Rekneskap: 6. Hareid skulekorps Søknad reg Jubileumsår 50 år, innkjøp av nye instrument Årsmelding: Rekneskap: 7. Hjørungavåg Idrettslag, trimgruppa Søknad reg Hareid sanitetslag Søknad reg Merking og rydding av turløyper - Årsmelding: Rekneskap: Drift av varmtbadet Årsmelding: Rekneskap: 9. Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter-ytre Sunnmøre Søknad reg Tamilsk kvinne Søknad reg Arrangere temadagar i mai Årsmelding: Rekneskap: 10-års-jubileum Årsmelding: Rekneskap: Side59

60 Innsendt: :01:25 Ref.nr: EFZZMO Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskot Opplysningar om søkjar Søkjaren er: o Privatperson o Verksemd utan organisasjonsnummer T Verksemd med organisasjonsnummer Org.nr Adresse Øvste Storegjerdet 8 E-postadresse Tilknytt fylkesorganisasjon Foreining/organisasjon TAMILSK KVINNE Postnr Poststad ULSTEINVIK Telefon Stiftingsår Bankkonto Tilknytt landsorganisasjon Internettadresse Styresamansetning Styreleiar Wathsala Senthilkumar Adresse Øvste storgjrdet 08 E-postadresse Kasserar Mamathi Indu Adresse Flø vegen E-postadresse Postnr Postnr Poststad Ulsteinvik Telefon Poststad Ulsteinvik Telefon Undergrupper Nemning undergruppe Aktivet Gruppe Nemning undergruppe Netball Lag Nemning undergruppe Programm Lag Kontaktperson Wathsala Senthilkumar Kontaktperson Shanthasorubini Kontaktperson Nirmaladevi Telefonnr Telefonnr Telefonnr Nemning undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktivitetar Foreiningens/gruppene sine aktiviteter Aktivet Gruppe Foreiningens/gruppene sine aktiviteter Nettball Lag Brukstid/frekvens per år 48 Brukstid/frekvens per år , Sem & Stenersen Prokom AS Side60 Side 1 av 3

61 Kulturformål - søknad om tilskot Foreiningens/gruppene sine aktiviteter Foreiningens/gruppene sine aktiviteter Brukstid/frekvens per år Brukstid/frekvens per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Over 50 Aktive medlemmer Under 20 Tal 13 Tal 2 Tal 9 Totalt aktive medlemmer 24 Kommentarer Kvar gong Lærer noko nytt. og dei får mange nye informasjon. Medlemskontingent Medlemsgrupper Medlemsgrupper Over 50 Tal 13 Tal 2 Kontingent 200 Kontingent 200 Beløp Beløp 400 Medlemsgrupper Tal Kontingent Beløp 0 Sum inntekt medlemskontigent Eigedommar/anlegg Noverande eigedommar/anlegg Vedlikehald Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Søknad om tilskot Type tilskot Type tilskot Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Vi skal feire 10års Jubilum og vi bestemme at skal sende støtte til barnheim nord på Sri Lanka Vedlegg Legg ved siste reviderte rekneskap reg2014.xlsx Legg ved årsmelding Årsmelding 2014.xlsx Legg ved budsjett for inneverande år Bujet2015.xlsx Medlemslister med fødselsår Medlem2015.xlsx Andre vedlegg: Blir ettersendt o per post Blir ettersendt T per post Blir ettersendt o per post Blir ettersendt T per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

62 Kulturformål - søknad om tilskot Type vedlegg Last opp vedlegg Arbeidsplan2015.xlsx Blir ettersendt T per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

63 Side63

64 Søknad om kulturmidlar Side64 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/126197_fix.html Side 1 av Hei, Har leitt etter søknadskjema for kulturmidlar på heimesida til kommunen, men har ikkje funne noko skjema. Sender derfor ein mail i staden. Hjørungavåg idrettslag, trimgruppa, søkjer med dette om kulturmidlar for Søknaden gjeld merking og rydding av turstiar i Hjørungavåg. Vi har over ein periode jobba med rydding og merking av fleire ulike turstiar i nærområdet vårt, der turstiar i Melshornsida er det mest omfattande, men også området Korhamna-Engeskaret. Kostnadene til retningsskilt, orienteringstavler og merking av kultiurminne langs løypene vil verte ca. kr ,-. I tillegg har det vore lagt ned mykje dugnadsarbeid som, består av rydding av trasear, utarbeiding av kart og skiltplan og etter kvart oppsetting av alle skilta, ca. 50 stk. tilsaman. Legg ved kart som viser dei ulike turalternativa som det vert arbeidt med og som skal merkast til våren. Dersom de treng ytterlegare opplysningar i samband med søknaden, kan Ottar Pilskog eller Aage Nytun kontaktast. Med helsing Hjørungavåg Idrettslag Trimgruppa v/aage Nytun

65 Side65 Skal sette inn dette parkeringssymbolet der de røde rundingene er satt inn når resten av kartet er godkjent (gjør det i montasjen)

66 Kongsvollen Melshornet Ulsettua Ulset Liaråsa Grøthornet Øvstegardsråsa Øvstegardsråsa Alme Øverlid Hareid Engjaskaret Åsefjellet Hjørungdal Liaset Nedrelid Ovranakken Hjørungdalsvatnet Liavåg Pilskog Åsen Overå Hjørungavågen Korshamna Vartdalsfjorden Hornet Hjørungnes

67 B Årsrapport for 2014 md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center Ytre Sunnmøre Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ytre Sunnmøre Ulstein, Hareid, Herøy Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- Side67

68 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Innledning om Sentret Annai Poopathi Tamilsk Kultur Senter startet Mange mente det var på tide å ta bedre vare på den tamilske identiten. Etter den dagen, har TRVS vokst stadig mer: Den i dag har alt 18 avdelinger her i Norge. Måla våre er følgende: 1. Skape bru mellom tamilere og nordmenn. 2. Styrke tamilenens evne til å delta i den norske samfunnet. 3. Ta vare å tamilenes identitet og på den måten å bidra til en vellykket integering. 4. Styrke den høye kompetansen blant tamiler i ulike yrker. 5. Arrangere et bredt spekter av undervisningstilbod og Sosiale og kulturelle aktivitetar. 6. APTK har bare tamilsk undervisning, men også ekstrahjelp i andre skolefag,t.d naturfag og samfunnsfag. For oss er det svært viktig og holde kulturen, språket og selve identiteten. For å kunne utvikle dette videre til barn og barnebarn, kultur og idrett er en stor plass i denne organisasjonen. I år er det 11 år sidan vi har starta opp Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter avdeling ulsteinvik som i fjor vart om registeter til Annai Poopathi Tamilsk kultursenter ytre sunnmøre. Dette er på grunn av vi har meldlemer frå Ulsteinvik, Hareid og Herøy,og medlemer som komer frå Skodje og Ålesund som trivest godt med oss her. Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 1

69 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy ÅRS REFERAT 2013 Januar Styret og lærerne starta med planleggings dag sluten av desember. APTK er en Tamilskkultur foreining som vel kjent blant kommunar og skoler ikkje bare i Sunnmøre, men over hele Norge. Leksehjelp er en velkjent ordning. Vi har veldig gode rutiner og strategi for å kjøre senteret med et godt formål. Vi har leksehjelp til våre elever for norsk og engelsk tillegg til morsmålsopplæring. I år har vi fått inn fleir elerver enn i fjor. Norsk tamilske ungdommar viser stor interesse for dette. Vi har dyktige foreldre og elever som er ferdig med morsmål opplæring som ønsker å hjelpe til elever vidare som tar på seg ansvar og lærer dei som treng hjelp. Elevene har bare skriftlig tentamen for å sjekke kompetansane sine. I 2012 innførte vi ein ny muntlig eksamens metode og gjennomføre dette med gode resultatet. Denne metode har vi fått gode tilbake melding frå elever og foreldre. Men i år bestemte TRVS og TEDC at i den internasjonale general tentamen skulle ha en munnleg del også. Diskusjonar om korleis barn utviklar seg i denne nye munnleg tentamens metode. Saman med lærarane og styret vart vi einige om å bruke den metoden vi brukt i fjor kunne vi bruke i år også. Metoden er det same muntlig eksamens metoden på vanlig ungdomsskule trin. Vi innførte elevråd på skolen for noen årsiden, den holder vi på og forsettet i år også. Elevrådet handeler om elevene samler seg slutten av månen der dei diskuterer saker som dei får med seg på skolen som er relevante å bruke i den tamilske undervisninga. Vi i styre ønske å jobbe tett at med elverådet som vi jobbar med lærarane. Det er også for å auke den munnlege og språkelige kompetansen og lære seg språket bedre. Dette gjer oss meir samarbeid mellom elever og lærarar. Tradisjonelle Solfest, nyttårs dag for tamilane Molde tamilsk kunst og kultur organisasjon arrangerte den tamilske nyttårsdagen i molde. Denne feiringa har dei feira i alle år derfor drar vi alle dit. Barna frå avdelinga vår deltok i år også. Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 2

70 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Februar I februar var styre på års møte til Oslo. Der møtte vi alle styremedlemer frå andre organisasjonar også på seminar der det var tatt opp vanskane dei møtte med elevane og korleis ein skal auke motivasjonen til å lære barna morsmål, slik dei vart meir engasjerte. I tillegg til dette vart det også diskutert om munnleg eksamen, men sidan vi hadde gjort dette tidligare enn andre var det veldig lett for oss å gjennomføre det på nytt. Avdelinga vår fekk mye skyt denne gongen for at vi har ungdommar inn i styret. Jobbar tett med dei for å utvikle oss meir. I fjord valgte vi inn ny styre medlem til sentralstyret. Vanlig undervisning på skolen, Mars Skolen undervisning gjekk som vanlig. Markerte kvinne danen 8. mars. Dei fleste av lærarane er kvinner med oss. Derfor valte vi å markere denne dagen at med dei. Det vart utdelt roser til kvar enkel lærarinner og kaffe og kake på skolen. Elevråd stod for merkering i år. Der dei fekk velje sjølv korsen dei ville framvise kvinnedagen.. dei hadde invitert tamilsk kvinneforeining også i år. April Vi har ein liten gruppe som lærer seg vår tamilsk kulturdans, dette blir lært av profesjonelle tamislk kultur dans lærar. Det blir gjor ein krav at kvar elev må ta ein skriftlig og ein praksis eksamen for å gradere seg opp. I år blei det arrangert ein skriftleg eksamen i Ålesund. Barna frå avdelnga deltok under denne eksamenen. Denne eksamen er for elevane skal opp å gradere i den kulturelle dansen. Denne type eksamen er todelt eine skriftlig og praksis. I den praksis delen skal eleven vise kva dei har lært i den perioden. Alle klasser hadde skriftlig månad eksamen på slutten ta månen.. Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 3

71 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Mai Alle barn fekk ein dag på å førebu seg til 17 mai og 18 mai. Vi laga og teikna det Norske flaget og gjor barna klar til 17 mai. 18 mai er det ein dag vi mange tamiler markerer oss som svarte dagen, på grunn av store menneske liv tapp på srilanka går vi i ein stille tok med svart band rundt oss. Mange av elevane vart med på dette og viste seg fram som gode kjemparar for vårt eget land. Denne dagen vart gjor på Ålesund på grunn av det er ein sentral plass for mange andre kommunar i distriktet vårt. Juni Kvart år under avslutningsdagen, er det vanleg at vi delar ut karakterutskriftene frå eksamenen dei har hatt tidlegare. Her får elevane diplom og ros. Etter utdelinga av karakter utskriftene, er det vanleg at vi arrangerer grillfest for alle barna og foreldre i avdelinga vår. vi var på hyttetur i år også. elevrådet kom med forslaget med å fare på hytte tur i år med. Siden åre fjor var det vellykka med turen. Dette var ein kjempe ide synst vi alle derfor vart det hytte tur ikkje so langt vekk, men vi var på inne på Solid senteret i Snypsørdalaen på Hareid. Dette var ein fantastisk opplevelse for barna. Mange av barna var dette første gong. Alle stor kosa seg. Turen vart på 2 dagar. Dette gjer at sosialiteten i organisasjonen auke. Friidretts dag ( T-Sports 2014 ) I år vart det veldig lokalt sports dag for oss.. vi hadde det lokalt berre innan for skolen vår der vi hadde laga til ein aktivitetsdag med mange leiker, det var både store og små som var med på denne dagen og fekk det gjort det enkelt. Midt på dagen vart det selt mat og drikke i kiosken, der dei serverte både tamilsk og norsk mat. Meininga med heile dagen var at alle skulle ha det kjekt. Heilt på slutten av dagen vart det delt ut diploma, pokalar til vinnarane, alle deltakar fekk T-skorte T-sports Alle barna som var under 6 år fekk både medalje og deltakar diplom. Vi hadde forskjellige aktiviteter til alle alders grupper.. Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 4

72 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Dette gjer vi kvar år.. men i 2015 har vi planer om å samarbeide med ålesund og kansje molde med å lage eit større aktivitets dag. Juli Sommar ferie. August Det andre semestret starta etter sommar ferien, Alt kom fort tilbake til det normale skulegangen etter ein lang sommarferie. Lekse hjelp vart populært etter sommaren komer det mange nye elver for å delta til dette frå andre kommunar, Det er kjekt å sjå at mange ny og mange ta dei gamle elevane som komer for å forsette med oss. September Vi hadde litt kulturelle aktiviteter innan for skolen, Det er normalt at vi komer inn med nye elevråd medlem men i år var det ingen som ville derfor varte dei som var der for før omvalet til det nye åre. Alle synst dei gjor ein god arbeid nye tanke gang. Dette er noe elevane vår liker på skolen vår. Elles gjekk alt som det skulle. Både undervisninga, og dans klassene. Lærar seminar 2014 Dette er ein seminar for lærarane for dei skal auke kunnskap og utvikle seg til tider. Denne lærar seminar går på rundgang anna kvart år for våre lærarar. Dette blir gjort for lærarar i 3 avdeling samtidig.. ytresunnmøre, Ålesund, molde.. der det kjem folk frå sentralstyre i oslo som helde denne seminara. i 2014 var det vår tur å arrangere denne. Kjempe nyttig og gode tilbakemelding.. Oktober Vi hadde eit kulturelt arrangement (vaanivizha), der alle medlemmane var med og deltok. Hinduer bruker å ha en seremoni som symboliserer viktigheten utdaning. Det er barnas Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 5

73 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy dag, og dei synger og spiser god festmåltid. Alle barn fram førte noe dei ville til foreldra som hadde komme til arrangement. På den tamilske tradisjonen dagen er det vanlig at dei starter på den tradisjonelle grunnleggande klassiske dansen. I år var der 2 nye elever som starta tamilsk klassisk dans. Kvar klasse hadde kvar sitt innslag som dei ville framføre.. dette var i frå dans, skodespill, synging, drama, alle jobbar tett samen for dette.. November Skolen gjekk som vanlig. Førebuing til halt års prøve. 27.november er dei ein minne dag for alle menneskjer som døde på Sri Lanka under krigen, denne dagen er blitt til ein minne dag over heile verden, 27. november samlar alle tamilane seg i rundt om i kring her i Møre og Romsdal på Hareid for å minne denne dagen, her blir det lest opp dikt. Små dans. Mange elever frå skolen vår deltok på denne minne dagen og utføre gode programmer. Desember Morsmåls undervisning er viktig for alle tamilske barna. Av den grunn arrangerer vi forskjellige prøver og eksamenar for å auke barnas kompetanse. Det er vanlig å ha morsmåls eksamen to gangar i året. Halvårs eksamen ble arrangert den 14. desember. Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 6

74 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Styre består av følgende personer i 2014 Navn Ansvar MOBIL R.Sajanthan Styreleder P.Senthilkumar Kultur ansvarlig A.Selva Sport ansvarlig S.Sivasangar Bok og utgivelses ansvarlig S. Wathsala Kasserer V. Manjula Lærer ansvarlig Rajeevan jeevaradnam IT ansvarlig Møter i 2013 Forklaring Styremøte 14 Foreldremøte 4 Lærer møte 6 Antall dager Aktivitets tabell i 2013 Forklaring Tid Aktivites dag Morsmål undervising 12:00 14:45 Søndag Kulturelle dans opplæring 10:00 12:15 Søndag Lekse hjelp 13:00 17:00 Søndag Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 7

75 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Kontakter:- Tel: Bank konto: Web:-

76 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Medlemmer 2014 Vaksne Født Barn Født Kandasamy Yogarajah 1962 Yogarajah Laxshika 1996 Yogarajah Kamalesswari 1967 Yogarajah Thinushan 1997 Yogarajah Sanjika 1992 Selvarajah Achsuthan 1998 Poothappillai Senthilkumar 1965 Senthilkumar Jinenthiran 2001 Senthilkumar Watshala 1975 Senthilkumar Acsharan 2003 Senthilkumar Janusha 2004 Sellathamby Vamathevan 1961 Vamathevan Sarushan 1995 Vamathevan Manjula 1964 Vamathevan Suwathi 1998 Vamathevan Shruthi 2001 Sangarapillai Sivasankar 1961 Sivasankar Suvarnamughi 1994 Sivasankar Shanthasorubini 1964 Sivasankar Harini 1999 Gowrishankar Ganeshamoorthy 1982 Anujan Ravichandran 1998 Ranchana Gowrishankar 1986 Yogalingam Jeyabalasingam 1981 Sivaruban Kanesaiah 1984 Sigana Kunaratnam 1999 Nilani Manglesh 1999 Kiruththika Panchalingam 1999 Agizhan Gobi 2007 Leimha Gobi 2009 Dilani sivalingam 1997 sivalingam Dinuja sivalingam 2005 magesveri Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 9

77 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Kumarasamy Rasakumar 1970 Rasakumar Sahana 1996 Yoganathan Vijitha 1978 Rasakumar Sarmina 1997 Kunam Pasupathy 1934 Rasakumar Birintana 1999 Malar Pasupathy 1941 Rasakumar Saviin 2002 Rasakumar Kirisaan 2003 Kanagalingam Thavakumari 1967 Kanagalingam Thanja 1992 Kanagalingam Ivan 1991 Anthon Manuwelpillai 1955 Anthon Kajan 1993 Anthon Kalaranee 1959 Anthon Amsala 1991 Sellathamby Mahendrasingam 1944 Mahendrasingam Pathma 1964 Karunasamy Pusharajah 1962 Pusharajah Jesnisaliny 1996 Pusharajah Vijayaranee 1961 Ramachandran Subirthan 1997 Ramachandran Balasundram 1959 Ramachandran Sajanthan 1991 Suguna naderajah 1962 Ramachandran shankirthenan 1993 Ramachandran sujeth 1994 Nirmaladevi 1960 Moorthy Kunaratnam 1961 Sagana Kunaratnam 1995 Janaki Kunaratnam 1967 Sigana Kunaratnam 1999 Kartik Kunaratnam 2002 Jeyakumar Seeveratnam 1950 Saroja Sinnathamby 1969 Baskar Viramothu 1966 Saruja Baskar 1997 Baskar Rubi 1967 Santosh Baskar 2000 Sathunalingam Rasathurai 1975 Theevika sathunalingam 2008 Pareetha Sathunalingam 1983 Kavkka sathunalingam 2012 Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 10

78 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Halvårs plan (januar- juni 2015) Dato Beskrivelser Styre møte Lærer / Foreldrene møte, første skolge dag i det nye året Vinter Ferie (Årsmøte i Oslo/ Styre medlemmer) Styre møte Lærer / Foreldrene møte Kultur sermoni ved ålesund tempel Styremøte Påske Ferie Danse Eksamen teori Muntlig prøve lokalt Styre/ Lærer møte Internasjonal Muntlig Eksamen Måneds prøve / felles tema dag for alle medelemer Innlevringsfrist av Prøve ark (Heil årsprøve) Tamil Thiren Påtti (Muntlig) Heilårs eksaman (Lokal) 07, Internasjonal eksamen Leksehjelp Foreldre møte (Engelsk) Sportsdag (Barneskole i Ulsteinvik/Hødd stadium ) Summer Avslutning / Grill fest (Kool) Juli august Sommar ferie Første skoledag i det nye året. ( Juli- august sommerferie) August desember plan kommer i slutten av august detaljert. Mvh Annai Ulsteinvik Styre Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 11

79 B md;idg+gjp jkpo;f; fiyf;$lk; - cy;];iud;tpf; Annai Poopathi Tamil Cultural Center - Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Ulsteinvik, Hareid, Herøy Årsraport for Annai Poopathi Tamilsk Kultur senter Ytre Sunnmøre, er blitt godt kjent først av styre. Som består av 7 styre medlemar. Rapporten vart også gjennom gått på siste obligatoriske medlem møte og vart god kjent Waksela senthilkumar (kasserar) Rajeevan jeevaradnam ( IT ansvarlig) (Medlem) (Medlem) Sajanthan Ramachandran (Styre leiar APTKS YS) Adresse: Postboks 478, 6067 Ulsteinvik Org.nr: Bank konto: Kontakter:- Tel: Web:- 12

80 Medlemmer 2014 Vaksne Født Barn Født Kandasamy Yogarajah 1962 Yogarajah Laxshika 1996 Yogarajah Kamalesswari 1967 Yogarajah Thinushan 1997 Yogarajah Sanjika 1992 Selvarajah Achsuthan 1998 Poothappillai Senthilkumar 1965 Senthilkumar Jinenthiran 2001 Senthilkumar Watshala 1975 Senthilkumar Acsharan 2003 Senthilkumar Janusha 2004 Sellathamby Vamathevan 1961 Vamathevan Sarushan 1995 Vamathevan Manjula 1964 Vamathevan Suwathi 1998 Vamathevan Shruthi 2001 Sangarapillai Sivasankar 1961 Sivasankar Suvarnamughi 1994 Sivasankar Shanthasorubini 1964 Sivasankar Harini 1999 Gowrishankar Ganeshamoorthy 1982 Anujan Ravichandran 1998 Ranchana Gowrishankar 1986 Yogalingam Jeyabalasingam 1981 Sivaruban Kanesaiah 1984 Sigana Kunaratnam 1999 Nilani Manglesh 1999 Kiruththika Panchalingam 1999 Agizhan Gobi 2007 Leimha Gobi 2009 Dilani sivalingam 1997 sivalingam Dinuja sivalingam 2005 magesveri Kumarasamy Rasakumar 1970 Rasakumar Sahana 1996 Yoganathan Vijitha 1978 Rasakumar Sarmina 1997 Kunam Pasupathy 1934 Rasakumar Birintana 1999 Malar Pasupathy 1941 Rasakumar Saviin 2002 Rasakumar Kirisaan 2003 Side80

81 Kanagalingam Thavakumari 1967 Kanagalingam Thanja 1992 Kanagalingam Ivan 1991 Anthon Manuwelpillai 1955 Anthon Kajan 1993 Anthon Kalaranee 1959 Anthon Amsala 1991 Sellathamby Mahendrasingam 1944 Mahendrasingam Pathma 1964 Karunasamy Pusharajah 1962 Pusharajah Jesnisaliny 1996 Pusharajah Vijayaranee 1961 Ramachandran Subirthan 1997 Ramachandran Balasundram 1959 Ramachandran Sajanthan 1991 Suguna naderajah 1962 Ramachandran shankirthenan 1993 Ramachandran sujeth 1994 Nirmaladevi 1960 Moorthy Kunaratnam 1961 Sagana Kunaratnam 1995 Janaki Kunaratnam 1967 Sigana Kunaratnam 1999 Kartik Kunaratnam 2002 Jeyakumar Seeveratnam 1950 Saroja Sinnathamby 1969 Baskar Viramothu 1966 Saruja Baskar 1997 Baskar Rubi 1967 Santosh Baskar 2000 Sathunalingam Rasathurai 1975 Theevika sathunalingam 2008 Pareetha Sathunalingam 1983 Kavkka sathunalingam 2012

82 Halvårs plan (januar- juni 2015) Dato Beskrivelser Styre møte Lærer / Foreldrene møte, første skolge dag i det nye året Vinter Ferie (Årsmøte i Oslo/ Styre medlemmer) Styre møte Lærer / Foreldrene møte Kultur sermoni ved ålesund tempel Styremøte Påske Ferie Danse Eksamen teori Muntlig prøve lokalt Styre/ Lærer møte Internasjonal Muntlig Eksamen Måneds prøve / felles tema dag for alle medelemer Innlevringsfrist av Prøve ark (Heil årsprøve) Tamil Thiren Påtti (Muntlig) Heilårs eksaman (Lokal) 07, Internasjonal eksamen Leksehjelp Foreldre møte (Engelsk) Sportsdag (Barneskole i Ulsteinvik/Hødd stadium ) Summer Avslutning / Grill fest (Kool) Juli august Sommar ferie Første skoledag i det nye året. ( Juli- august sommerferie) August desember plan kommer i slutten av august detaljert. Mvh Annai Ulsteinvik Styre Side82

83 Side83

84 Innsendt: :41:02 Ref.nr: XPEKYY Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskot Opplysningar om søkjar Søkjaren er: o Privatperson o Verksemd utan organisasjonsnummer T Verksemd med organisasjonsnummer Org.nr Adresse Skulevegen 5 E-postadresse Tilknytt fylkesorganisasjon Foreining/organisasjon ANNAI POOPATHI TAMILSK KULTURSENTER - YTRE SUNNMØRE Postnr Poststad ULSTEINVIK Telefon Stiftingsår Bankkonto Tilknytt landsorganisasjon Internettadresse Styresamansetning Styreleiar Adresse Skolevegen 5 E-postadresse Kasserar Wathsala Senthilkumar Adresse skolevegen 5 E-postadresse Postnr Postnr Poststad Ulsteinvik Telefon Poststad Ulsteinvik Telefon Undergrupper Nemning undergruppe Morsmål gruppe Nemning undergruppe Dance Gruppe Nemning undergruppe Sport Lag Nemning undergruppe It gruppe Kontaktperson Manjula vamathevan Kontaktperson Senthilkumar Kontaktperson selva Kontaktperson Rajeevan Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Aktivitetar Foreiningens/gruppene sine aktiviteter morsmål gruppe Brukstid/frekvens per år , Sem & Stenersen Prokom AS Side84 Side 1 av 3

85 Kulturformål - søknad om tilskot Foreiningens/gruppene sine aktiviteter Dance gruppe Foreiningens/gruppene sine aktiviteter Idrett lag Foreiningens/gruppene sine aktiviteter it lag Brukstid/frekvens per år 200 Brukstid/frekvens per år 115 Brukstid/frekvens per år 90 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Over 50 Aktive medlemmer Under 20 Tal 12 Tal 9 Tal 56 Totalt aktive medlemmer 77 Kommentarer Alle medlemmer delta på kvar sin gruppe Medlemskontingent Medlemsgrupper Tal Kontingent Beløp 0 Medlemsgrupper Tal Kontingent Beløp 0 Medlemsgrupper Tal Kontingent Beløp 0 Sum inntekt medlemskontigent 0 Eigedommar/anlegg Noverande eigedommar/anlegg Vedlikehald Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Søknad om tilskot Type tilskot Type tilskot Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Annai poopathi Ytre sunmøre tamilsk kultur senter skal arranger tema dag i mai. og vi skla invitere alle ungdom frå vårtt samfunnet. Der vi presentere Tradisjonal leik. Vedlegg Legg ved siste reviderte rekneskap balance raport 2014.xlsx Legg ved årsmelding Årsrapport 2014.docx Legg ved budsjett for inneverande år 2014 budsjet.xlsx Medlemslister med fødselsår Medlemmer 2014.docx Blir ettersendt T per post Blir ettersendt T per post Blir ettersendt T per post Blir ettersendt T per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

86 Kulturformål - søknad om tilskot Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Halvårs plan 2015.docx Blir ettersendt T per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

87 Innsendt: :40:39 Ref.nr: JUIVYA Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Adresse Brandalsvegen 35 E-postadresse Forening/organisasjon HAREID SANITETSLAG Tilknyttet fylkesorganisasjon Møre og Romsdals sanitets forening Tilknyttet landsorganisasjon Norske kvinners sanitetsforening Internettadresse Postnr Poststed BRANDAL Telefon Stiftelsesår Bankkonto Styrets sammensetning Styrets leder Kari Britt Løset Adresse Brandalsveien 35 E-postadresse Kasserer Pernille Vågen Brandal Adresse Plassane 143 E-postadresse Postnr Postnr Poststed Brandal Telefon Poststed Hareid Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Hjørungavåg arbeidslag Betegnelse undergruppe Bigset arbeidslag Betegnelse undergruppe Holstad arbeidslag Betegnelse undergruppe Brandal arbeidslag Kontaktperson Ingrid Stennes Kontaktperson Astrid Strømsvag Rise Kontaktperson Astrid Moldskred Kontaktperson Greta Kirkebø Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Varmtbadet Brukstid/hyppighet per år 5 dager i veka , Sem & Stenersen Prokom AS Side87 Side 1 av 3

88 Kulturformål - søknad om tilskudd Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Over 50 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall Antall Antall Totalt aktive medlemmer 0 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp 0 Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp 0 Sum inntekt medlemskontigent 0 Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Varmtbadet Vedlikehold Deler av det elektriske anlegget på varmtbadet må utbetrast. Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Det elektriske anlegget på kontrollrom må flyttast til ein annan veg pga ulike kontrollboksar blir utsett for damp, frå tankar som står under. Dette gjer at det oppstår rust som øydelegge boksane. Det er eit vedlikehald som har blitt utsett pga pengemangel, men som vi no må ta. Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Hareid sanitetslag har eige og drive varmtbadet på Hareid sidan Her har mange av distriktets born teke sine første symjetak. Skulane i kommunane på ytre søre Sunnmøre brukar også varmtbadet til elevar med spesielle behov. Vi klar dessverre ikkje å drive varmtbadet med overskudd, som gjer at vi er rusta til å ta utgifter som krev store kostnadar. Vi søker derfor om tilskudd til oppgraderinga av det elsktriske anlegget på kontrollrommet ved varmtbadet. Det er venta eit anbod på arbeidet i løpet av april. I 2013 var arbeidet som måtte gjerast estimert til ca kr. Vi såg då ikkje korleis vi skulle greie å skaffe eit slikt beløp. No må det gjerast, men dette er ein så stor kostnad att vi må søke om støtte frå ulike aktørar i kommunen. Vi ber derfor om at noko av støtta kan kome frå kulturmidlane til Hareid kommune. Vedlegg Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Ettersendes , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

89 Kulturformål - søknad om tilskudd T per post Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår Ettersendes T per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

90 Side90 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/126083_fix.html Side 1 av Hei! Eg prøver å sende ei oversikt over medlemer i Hareid skulekorps. Denne skal vere eit vedlegg til søknad om kulturmidlar. Søknaden er sendt inn tidlegare, men dette vedlegget vart ikkje med. Dersom de må ha medlemslista på papir eller i anna form, er det fint om vi får tilbakemelding om det. Tusen takk! Helsing Ann Helen Worren Sendt fra Yahoo Mail på Android

91 Side91

92 Innsendt: :05:05 Ref.nr: FYWLDS Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Adresse Postboks 136 E-postadresse Tilknyttet fylkesorganisasjon NMF Tilknyttet landsorganisasjon NMF Internettadresse Forening/organisasjon HAREID SKULEKORPS Postnr Poststed Hareid Telefon Stiftelsesår Bankkonto Styrets sammensetning Styrets leder Ann Helen Grimstad Worren Adresse Brekkane 18 E-postadresse Kasserer Unni Apelseth Adresse Reina 17 E-postadresse Postnr Postnr Poststed Hareid Telefon Poststed Hareid Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Medlemskvelder Foreningens/gruppens aktiviteter Øvingshelger Brukstid/hyppighet per år 40 Brukstid/hyppighet per år , Sem & Stenersen Prokom AS Side92 Side 1 av 3

93 Kulturformål - søknad om tilskudd Foreningens/gruppens aktiviteter Stemne Foreningens/gruppens aktiviteter Lokale konsertar i kommunen Foreningens/gruppens aktiviteter Julekonsertar og arr før jul Foreningens/gruppens aktiviteter Brukstid/hyppighet per år 1 Brukstid/hyppighet per år 3 Brukstid/hyppighet per år 3 Brukstid/hyppighet per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Under 20 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall 35 Antall Antall Kommentarer Musikantar 22 stk Aspirantar 13 stk Tilsaman 35 stk Totalt aktive medlemmer 35 Pris med medlem er kr 1000 for 1 musikant og 500 for søsken. Musikantar som startar 2 året sit i kulturskulen betalar halv kontingent kr 500,- Medlemskontingent Medlemsgrupper Under 20 Medlemsgrupper Under 20 Antall 20 Antall 1 Kontingent Kontingent 625 Beløp Beløp 625 Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp 0 Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad 50 år jubileum i 2015 med mykje aktiivtet, bla stor konsert i Hareis stemne veka. Investeringsbehov til instrumenter er stort for å tilfredstille eit aukande medlemstal er dette nødvendig å få på plass for å behalde spele glede til barn og ungdom. Midlar vil i hovedsak gå til innkjøp av nye instrument. Eit behov på er definert i styremøte vedtak og finansiering i budsjett for Viktig frivillig arbeid til barn og unge for musikk aktivitet for bygdene Hareid og Brandal. Håpar på god respons i 2015, viktig støtte til Skulekorpset si 50 års jubileum , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

94 Kulturformål - søknad om tilskudd Vedlegg Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Hareid Skulekorps - Rekneskap 2014 resultat.pdf Legg ved årsberetning Årsmelding 2014 HSK.pdf Legg ved budsjett for inneværende år Budsjett 2015-HSK-VedleggHareidKommune pdf Medlemslister med fødselsår Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes T per post Andre vedlegg: Type vedlegg Styremøte vedtak instrumentkjø Last opp vedlegg Styremøte den endret pdf Ettersendes o per post Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

95 Budsjett Hareid Skulekorps 2015 Unni Apelseth: Konsertstøtte MR Spb1 - prosjektmidlar Sponsorannonser Billettinntekter (75 voksne+200 barn) Utgifter Inntekter Resultat Budsjett 2014 Tilskot og Gåver Prosjekt - jubileumskonsert Nye gensarar, jakker Dugnad/oppdrag/arrangement/loddsal Medlemspengar Diverse Renteinntekter Instrument/Notar Norges Musikkorps Forbund (NMF) Jule- og sommaravslutning Uniform og medaljer Korpstur/øvingshelg Løn/Gåver/Forsikring Kontorekvisita/Banktenester Andre driftsutgifter Sum Inngående saldo frå forrige år Likviditet pr siste oppgjør Resultat Sum inn Sum ut Fordelt på følgende konto; (Sparebanken Møre) (Nordea) 90280, ,90 Sum bank og kasse , (Nordea) 5896, (Sparebank1) fordring 44818,00 - Leverandørgjeld - kasse - Sum bankinnskot ,92 Hareid Unni Apelseth Kasserar Side95

96 Pr Rekneskap Hareid Skulekorps 2014 Side96 Utgifter Inntekter Resultat Budsjett Diff mot budsjett Tilskot og Gåver kr - kr ,01 kr ,01 kr ,00 kr ,99 Instrument/Notar kr ,00 kr - kr ,00 kr 33000,00 kr ,00 Norges Musikkorps Forbund (NMF) kr ,00 kr - kr ,00 kr ,00 Dugnad/oppdrag/arrangement/loddsal kr ,33 kr ,18 kr ,85 kr 50000,00 kr ,15 Jule- og sommaravslutning kr 1 672,10 kr 720,00 kr -952,10 kr 1000,00 kr 47,90 Uniform og medaljer kr 7 209,50 kr 612,50 kr ,00 kr 30000,00 kr ,00 Korpstur/øvingshelg kr ,30 kr ,50 kr ,80 kr 70000,00 kr 239,20 Renter kr - kr 365,58 kr 365,58 kr 365,58 Andre driftsutgifter kr 872,30 kr - kr -872,30 kr 5000,00 kr 4 127,70 Diverse kr - kr - kr - kr 1000,00 kr ,00 Løn/Gåver/Forsikring kr ,00 kr - kr ,00 kr 55000,00 kr 9 840,00 Medlemspengar kr 2 870,00 kr ,00 kr ,00 kr 18000,00 kr -245,00 Kontorekvisita/Banktenester kr 1 328,50 kr - kr ,50 kr ,50 Sum kr ,03 kr ,77 kr ,26 kr ,00 kr ,04 Rekneskap Hareid Skulekorps 2014 kr ,26 kr ,00 kr ,00 Inngående saldo frå forrige år Likviditet pr siste oppgjør kr kr , ,30 Fordelt på følgende konto; (Sparebanken Møre) (Nordea) kr ,58 kr ,90 Sum bank kr , (Nordea) (Sparebank1SøreSunnmøre) fordring Leverandørgjeld kasse Sum bankinnskot kr 5 896,44 kr ,00 kr 3 739,38 kr -994,00 kr 200,00 kr ,30 kr - Ulsteinvik Unni Apelseth Kasserar xx Revisor

97 Styremøte Tid: kl Stad: Hareid Skule, Skulekjøkenet Tilstades: Ann Helen Worren, Lene Veiseth, Unni Riise Apelseth, Per Håkon Kleppe, Marit Ulvestad, Anita Nøring Ikkje tilstades: Beate Edvardsen Innkalling: Ann Helen Sak 1: Innkomen post Sparebank1 Søre Sunnmøre Renteendring Sak 2: Morsdagskonserthelga Øving laurdag, med lett pausemat (brød/frukt/saft..). Lene kl Melshorn lager kaker og rydder, programleder. HSK lager kaffi og forbereder med bord og stoler. Konsert/kafe søndag kl Rigging i gymsalen(kun stolar) og aulaen(mat) frå kl 16. Fordeling av arbeid: Beate og Annki? Utdeling av medaljer. Invitere aspiranter til å vere publikum. Ann Helen Sak 3: Årsmøte Måndag 9.feb kl Nye vedtekter gjennomgått, forslag sendes ut. Per Håkon Sak Musikkskulen samarbeid? Lene/Ann Helen skal vere med på samarbeidsmøte med dei andre korpsa i slutten av februar, kan diskutere med dei kva gode løysingar vi bør ha. Vi bør få ein kopi av avtalen. Sak Ungdomsrepresentanter i styret, ref vedtekter. Sak Eigenandel på turar. Unntak i år med så høg eigenandel (3500) Sak 4: Tussatreff april. Påmeldingsfrist 6.feb. 700, /deltakar, 500 i egenandel. Vi inviterer med aspirantane våre frå laurdag til søndag. Ann Helen Sak 5: Betaling til Simon og Lill Marte 750 til Simon (500 per halvår for instruktør på gruppeøving 1 g/mnd, 200 for instruktørhelg) 1000 til Lill Marte (for instruktørhelg). Sak 6: Brighton Norway Day felles med Hatlehol skulekorps. Anita har fått program. Vi vil gjerne sjå det slik at vi kan styre unna krasj. Treng 6 leiarar. (Ann Helen, Lene, Per Håkon, Beate, Marit og Maria) Unni blir med som musikant/leiar. 37 stk tilsammen påmeldt til tur. 21 musikanter 12 voksne (6 leiarar, 6 voksne turister). 4 barn (søsken). Styremøte nr (revidert ) Side 1 / 2 Side97

98 Sak 7: Økonomi Søknad om økonomisk støtte: Beate har kontakta: Farstad Shipping, Havila, DHL, Einar Valde Unni har kontakta: Tussa, ABB 50 Korpsgensere Sparebank1 har frist 15 feb. Per Håkon: Sparebanken Møre frist Mai og November kvart år. Forfatte et brev for søknad til økonomisk støtte som vi kan sende ut. Unni har en mal som kan nyttast. Legge ved tilbud fra Arbiro og instrumentbehov. Profilering på genser. Lage skriv som skal sendes ut til annonse sponsorer. Unni/Per H. Kortsalg. Forespørsel om korpset kan selge gratulasjonskort på dugnad. 150 kr / 10 kort. Vedtak Nei. 17.mai aktiviteter: Fantetog Hareid Skulekorps? Ja vi tek oss på det. Instrumenter. Dei vi har er slitne og gamle. Innkjøp av instrument, behovet er anslått til ca kr , sjå vedlegg. Baryton til Hanne skal faktureres leige for, same leigepris som musikkskulen har. Unni. Eventuelt: Lage skriv som skal sendes ut til bygda for å be om gåver. Tidspunkt: mai. Forslag til neste styremøte. Inkludert å levere inn instrumenter (instrument amnesti). Unni/Per H. Anita ønsker en kasse med blyanter/viskelær til neste øving, Unni. Anita treng noter fra Esplo til Hareidstemneveka fra påske. Beredskapsplan for korpset. Lastes ned fra NMF, informeres til alle turleiarar. Reiseleder informasjon, oppgåver etc. Referent Per Håkon SLUTT Styremøte nr (revidert ) Side 2 / 2

99 Hareid Skulekorps Vedlegg til styremøte den Innkjøp av instrumenter komande år, behov. Pris/stk Antall Sum (kr) Fløyte Klarinett Kornett Altsaksofon Tenorsaks Althorn Trombone Baryton Tuba Sum

100 Hareid Skulekorps Årsmelding 2014 Årsmøte vart halde på Hareid skule Val av styre og verv vart slik: Leiar: Ann Helen Grimstad Worren (1 år) Korpssjef: Lene Renate Veiseth (1 år) Kasserar: Unni Riise (2 år) Sekretær: Per Håkon Kleppe (2 år) Arrangementsnemnd: Leiar: Beate Edvardsen (2 år) Medlem i arrangementsnemnd: Berit Liaset. Ho gjekk ut av vervet i august, Ann-Christin Grøttå kom inn i staden. Material forvaltar: Marit Ulvestad (valt for 2 år i 2013) Uniformsansvarlig: Hege-Birthe Bigset (2 år) Medhjelpar: Maria Florida. Valnemnd: Lene Veiset (valt for 2 år i 2013) Per Åge Bjåstad (valt for 2 år i 2013) Revisor: Helle Marie Røyset. Noteutval og noteansvarleg: Styret fekk mynde til å organisere val av representantar til noteutval. Dirigent, Lene og Ann Helen deltek i noteutvalet i tillegg til musikantar. Styremøter: Det har vore styremøte ein gong i månaden med unntak av sommarferien. Korpsmedlemer: Medlemstalet har vore relativt stabilt i I vårhalvåret hadde vi 22 musikantar, og på hausten 21. I tillegg har vi inngått eit samarbeid med Hjørungavåg skulekorps, slik at vi tilbyr dei eldste frå Hjørungavåg å spele ilag med oss. For det meste har det vore ein Hjørungavåg-kar hos oss. Vi har mange nye aspirantar i musikkskulen i år, og dei har fått tilbod om å spele i lag med Hjørungavåg aspirantkorps. Nokre har nytta seg av det. Øvingar: Normal øvingsaktivitet med ei øving i veka gjennom skuleåret. I tillegg har vi hatt fellesøving med Melshorn i deira øvingstid på onsdagane i forkant av morsdagskonsert og vårkonsert. Også felles marsjøving før 17.mai, både måndag og onsdag dei siste vekene før. Etter 17.mai vart det felles øvingar med Hjørungavåg fram til Trondheim. Dirigent: Anita Nøring tok til som ny dirigent frå hausten Årsmelding for 2014 Hareid Skulekorps Side 1 av 2 Side100

101 Speleaktivitetar: 06.02: Morsdagskonsert, samarbeid med Melshorn : Vårkonsert. Dette vart eit samarbeidsprosjekt, sidan Hjørungavåg ikkje makta å drage lasset åleine. Evaluering etterpå ilag med dei andre korpsa, og vi vil halde fram med å samarbeide på same måte i alle fall eit år til : Tussatreff i Ørsta : Samarbeid med Melshorn. Revelje om morgonen, felles frukost på Hareid skule. Tog i Brandal og på Hareid : Korpstur til Trondheim. Samarbeid med Hjørungavåg skulekorps. Vi tok mellom anna del i NM for skulekorps, i 5.divisjon, og fekk ein imponerande 5.plass der! Ei stor oppleving for alle som var med : Øvingshelg, til Bratteberg skule i Volda : Spelte på Bigsetmessa : Julegrantenning på Hareid 30.11: Julegrantenning i Brandal 08.12: Mini-korpskonsert på Hareid skule 21.12: Spele jula inn. Inntektsskapande aktivitetar/økonomi Aktivitetar: - Mat- og loddsal på bedehuset i samband med julegrantenning - Korpskonsert i øvingstida måndag 8.des, med sal av middag og kaker, og lodd. - Sponsorsøknad og støtte frå Sparebanken Møre, Nordea (annnonsestøtte) - Kakesal på vårkonsert. - Støtte frå 17.mai-nemndene i Hareid og Brandal - Sal av fastelavensris i samarbeid med Saniteten. - Støtte frå VO midlar og frifondet gjennom NMF - Søkte kulturmidlar frå Hareid kommune, men fekk ikkje noko i Rekrutteringstiltak/sosialt: - Presentasjon av korpset til 1.klassingane (Lene) - Lene og Ann Helen tok med alle 3.klassingane på prøveblåsing i skuletida. Dei fekk prøve dei blåseinstrumenta vi kan tilby gjennom musikkskulen. - Informasjonsbrev - Pizza og kos på nokre av fellesøvingane med Hjørungavåg på vårparten - Juleavslutning på skulen 15.desember. Hareid for Styret i Hareid Skulekorps Per Håkon Kleppe sekretær Årsmelding for 2014 Hareid Skulekorps Side 2 av 2 Side101

102 Side102

103 Side103

104 Artikkel til mars-utgåva av Kulturminneserien i VikebladetVestposten WILLYS JEEP Brannbilar appellerer til alle born i oppveksten, kanskje særleg til gutane. Ein raud brannbil er fast innslag på dei fleste barnerom, og mange er vi som har gode og sterke minner om vår brannbil. Det er lett å bruke brannbil som kontaktskapar for komande brannmenn frå barnehage til folkeskule; brannbilen ber i seg spenning, redning, omsorg og action. For generasjonane etter 1950 i Hareid står Hareid brannvern sin Willys Jeep som den ekte brannbilen. Den var i aktiv teneste frå slutten av 1950-talet til fram mot år 2000, i ca 40 år. Willys, eller Willys Jeep har sin bakgrunn frå 2. verdskrigen. Ein beskjeden produksjon på 2675 bilar starta i 1940/1941 med ein liten og kvikk Bantam 4x4. Hovedformålet var å lage eit køyrety som kunne ta seg lett fram i ulendt terreng. Bilen vart populær, og under krigen vart det produsert av denne typen. Sjølv om både Willys og Ford produserte den, gjekk den under fellesnamnet Jeep. Etter krigen heldt Willys fram med produksjon av sivile køyrety og slo seg saman med Kaiser Corporation i 1954 under namnet Willys Motor Inc. Frå krigens slutt og fram til 1956 blei det laga køyrety av denne typen Willys Jeep 4WD; liten og lett,og enkel i drift. Mange land fekk lisens til å lage Willys Jeep til sivile formål, til dømes vart det produsert titusenvis til drosjenæringa i MidtAusten. Bilen er lett å bygge om karosserimessig til mange formål, då det ikkje er nødvendig å forandre på sjølve konstruksjonen. Det vere seg typen MB 43 frå krigen, eller som brannbilen vår, Truck, type HD6. Tek du utgangspunkt i ein pickup der det vert montert ein tank på lasteplanet, ei pumpe på uttaket framme på motoren og ein stige på taket, ja så har du ein brannbil. Willys brannbilar vart svært populære, då dei var spesielt eigna til uttrykking i ulendt og vanskeleg terreng, til dømes i samband med skogbrannar I dag er vel ingen av desse bilane i aktiv teneste. Hareid brannvern har hatt vanskar med å skaffe reservedelar til bilen, og i lag med aukande krav til sikkerheit, behov for utstyr m m er den aktive tenestetida for Willys Jeep en nok ute. Men fram til ca år 2000 var den reservebil og var med på alle utrykningar som var i kommunen. Med om lag 40 års tenestetid i brannvernet i Hareid kommune er det vel verdt å ta vare på denne slitaren. Mange er minna og historiene frå brannstasjonen i Hareid sentrum med Willys en som midtpunkt. Når brannsirena gjekk, stimla unge og eldre til brannstasjonen for å bivåne uttrykninga og få greie på kvar det brann; det vart skrive med krit på tavla på garasjeveggen. Så var det å sykle om kapp med brannbilen mot brannstaden; det kunne nok hende at ungane på sykkel var raskare på plass enn Willys en. Side104

105 No har Hareid fått ein splitter ny, moderne og velutstyrt brannbil. Den vart henta for ei tid sidan, og gamle Willys en skulle slepast frå brannstasjonen til lagerplass ved Kvalsvik. Brannsjef Nupen tenkte det hadde vore spennande om ein fekk start på bilen. På første forsøk starta motoren, etter å ha stått urøyvd i mange år, og Willys en gjekk for eiga maskin til si nye garasje. Tekniske data 1958 Willys Jeep type 6-226HD6 4WD Motor: 115 hk Super Hurricane R6 Forgassar: Carter YF El.anlegg: 6 volt Gir: 4 trinn manuell, 4WD innkopling av trekk på framaksel med høg eller lavgir Lengde: 525 cm Breidde: 198 cm Dekkdim: 7,50 x15 diagonal, 10 lag Alselavstand: 300 cm Eigenvekt: kg Vekt med utstyr: kg Sitteplassar: 5, av desse 2 i førarhuset Høgtrykkspumpe: Barton American Fire Pump, UA 50 Eigar: Hareid kommune Oddbjørn Grimstad Kjelde: Odd Fredriksson, artikkel i Norsk Motorveteran nr 8, desember 1994 Alle foto: Odd Fredriksson

106 Innsendt: :15:17 Ref.nr: TLRRKO Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: T Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer o Virksomhet med organisasjonsnummer Etternavn Bigset Adresse Vonheimsteigen 11 E-postadresse Tilknyttet fylkesorganisasjon Fornavn Bjørnar Postnr Poststed Hareid Mobilnr Bankkonto Tilknyttet landsorganisasjon Internettadresse Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Søker med dette om tilskudd til restaurering av den gamle willys brannbilen. Bilen står i dag lagret på gamle kvalsvik kjøkken sine lokaler, og har stått lagret siden den var tatt ut av tjeneste som reservebil tidlig på 2000 tallet. Tilstanden til bilen da den vart tatt ut av tjeneste var bra, men bremsene var dårlige og det elektriske må oppgraderes. Etter å ha stått lagret i 15 år er der sikkert andre ting som også som må fiksest på. Håper å kunne sette bilen i stand, og kunne bruke den til forskjellige oppdrag i kommunen, som skule/barnehage besøk, utstilling under Hareidsdager, parade i 17. mai tog m.m. Når nye brannstasjonen er ferdig håper vi og på å kunne ha Willysen stående utstilt. Etter 40 års tjenesetid i brannvernet i Hareid Kommune er det vel verdt å ta vare på denne bilen. Vedlegg Type vedlegg Bilde Type vedlegg Bilde Type vedlegg Artikkel Last opp vedlegg Willys Jeep framanfrå side (4).jpg Last opp vedlegg Willys Jeep sett framanfrå.jpg Last opp vedlegg WILLY -artikkel om brannbilen.doc Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side106 Side 1 av 1

107 Side107

108 Innsendt: :47:14 Ref.nr: QHJUSL Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Adresse c/o Sigurd Johan Liavåg E-postadresse Tilknyttet fylkesorganisasjon Forening/organisasjon HAREID RIDE- OG KØYREKLUBB Postnr Poststed HJØRUNGAVÅG Telefon Stiftelsesår Bankkonto Tilknyttet landsorganisasjon Norges Rytterforbund Internettadresse Styrets sammensetning Styrets leder Sigurd Johan Liavåg Adresse E-postadresse Kasserer Synnøve Riise Adresse Kylnehaugen 7 E-postadresse Postnr Postnr Poststed Hjørungavåg Telefon Poststed Ulsteinvik Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Nestleiar/kursansvarleg Betegnelse undergruppe Styremedlem/Webansvar leg Betegnelse undergruppe Styremedlem/Arr. nemnd Betegnelse undergruppe Styremedlem Betegnelse undergruppe Ungdomsrepresentant Kontaktperson Anja Holstad Kontaktperson Camilla Strand Ringstad Kontaktperson Arnhild Emdal Kontaktperson Line S. Jonsrud Kontaktperson Pauline M. Holstad Telefonnr. Telefonnr. Telefonnr. Telefonnr. Telefonnr. Aktiviteter , Sem & Stenersen Prokom AS Side108 Side 1 av 3

109 Kulturformål - søknad om tilskudd Foreningens/gruppens aktiviteter Ridekurs (10 veker) Foreningens/gruppens aktiviteter Rideleirar (over fleire dagar) Foreningens/gruppens aktiviteter Arrangement for lokalbefolkning Foreningens/gruppens aktiviteter Tilbod om kurs/rideinstruksjon til skular og lag Brukstid/hyppighet per år 2 Brukstid/hyppighet per år 4 Brukstid/hyppighet per år 2 Brukstid/hyppighet per år 4 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Under 20 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall 55 Antall 12 Antall Totalt aktive medlemmer 67 Kommentarer Vi har 67 registrerte medlemmar frå 4 kommuner (Hareid, Ulsteinvik, Herøy og Sande) i klubben, der 36 er frå Hareid Kommune (derav 26 er under 20 og 10 er over 20) Medlemskontingent Medlemsgrupper Under 20 Medlemsgrupper Antall 55 Antall 12 Kontingent 400 Kontingent 400 Beløp Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp 0 Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Rideklubben eig og disponerer ein ridehall for sine medlemmar og for utleige til eksterne bukarar. Denne blir brukt til kurs, arrangement og av medlemmar som betaler årleg halleige eller ønskjer å bruke den einskilde dagar. Det gjenstår kr ,- på lånet til ridehallen per Vedlikehold Hallen vert mykje brukt og særleg rideunderlaget må vedlikehaldast jamnleg/årleg. Kostnad er estimert til ,- per år. Økonomien i klubben tillet ikkje at dette vert gjort ofte nok og dette går ut over mogelege inntekter og forringar det tilbodet klubben kunne ha gitt. Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Ein planlegg i 2015 oppstillingsplassar for gjestande hestar ved hallen, slik at klubben har høve til å arrangere stemner og at folk kan kome med eigne hestar for bruk i hallen. Dette vil gi auka vedlikehaldskostnader. Kostnadsoverslag og innteksberegning er under utarbeiding. Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Hareid Ride- og Køyreklubb er ein fritidsorganisasjon med 67 registrerte medlemmar frå 4 kommuner , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

110 Kulturformål - søknad om tilskudd - Hareid, Ulsteinvik, Herøy og Sande. Av aktivitetar kan vi nemne at vi i 2014 har hatt 2 10 vekers ridekurs, 4 rideleirar som går over fleire dagar, arrangert Open Gard for Hareidlandet og omegn i juli og eit tilsvarande arrangement som vi kalla Hestens Dag under Hareidstemna i oktober. Vi er ein aktiv klubb som tilbyr stall, hall og kurs til alle hesteinteresserte i regionen til ein relativt billig pris, og føler at vi tilbyr eit fint aktivitetsalternativ og breidde i oppvekstmiljøet på ytre søre sunnmøre, i tillegg til å vere eit familievennleg bidrag for lokalbefolkninga som nemnt over. Vi har også medlemar med eit eller fleire handikapp, som vi trur har ekstra stor glede over eit tilbud som mogeleggjer beveging og meistring. Utover aktivitetane i 2014, satsar klubben på å utvide kurstilbodet med ein dag til i veka og arrangere minimum 2 rideleirar i løpet av Dette er eit særs populært tilbod i regionen, der vi ser at vi må auke antal kurs og eventuelt opne for rideleirar i skuleferiane for å dekke innkomne ynskjer og behov. Dette krever større behov for kompensasjon av utstyrsslitasje, vedlikehald av ridehallen og lønn til instruktør. Hareid Ride- og Køyreklubb er ein organisasjon som i hovudsak overlever på kontingentar og tildelte gåver frå det private næringsliv. Utover dette treng vi økonomisk støtte for å oppretthalde eit ønska aktivitetsnivå i klubben - sikre trivsel blant medlemane og kome lokale og regionale tilskodarar til gode i form av opne arrangement. Vi håpar at Hareid Kommune kan vere med på å sikre vidare drift også i år! :) Vedlegg Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår HRKK Medlemsliste _Kulturmidler 2015.xlsx Ettersendes T per post Ettersendes T per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

111 Innsendt: :03:19 Ref.nr: EFSFRU Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Adresse v/kent Narve Gardshol Forening/organisasjon FANTEHUSET E-postadresse Tilknyttet fylkesorganisasjon Postnr Poststed HAREID Telefon Stiftelsesår Bankkonto Tilknyttet landsorganisasjon Internettadresse Styrets sammensetning Styrets leder Kent Gardshol Adresse Bukkerysta E-postadresse Kasserer Postnr Poststed Hareid Telefon Adresse Postnr. Poststed E-postadresse Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Kunstutstilling Foreningens/gruppens aktiviteter Diverse utleige Foreningens/gruppens aktiviteter Eigne konsertarrangement Brukstid/hyppighet per år 5-6 Brukstid/hyppighet per år 16 Brukstid/hyppighet per år , Sem & Stenersen Prokom AS Side111 Side 1 av 3

112 Kulturformål - søknad om tilskudd Foreningens/gruppens aktiviteter Jam-session Brukstid/hyppighet per år 12 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Under 20 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall 11 Antall 16 Antall Totalt aktive medlemmer 27 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Under 20 Medlemsgrupper Antall 11 Antall 16 Kontingent 150 Kontingent 150 Beløp Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp 0 Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Trudvang Vedlikehold Oppgradering Sanitæranlegg Kommunalavgift Straum Maling og utskifting av fasade elektriske oppgraderingar Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Bytte ut utvendig fasade og dekorere ein vegg med kunst i verdsklasse. Bygge platting på baksida av huset. Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Tilskuddsordning Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Fantehuset søker med dette om kr til utsmykking i form av veggmaleri på utsida av huset. Fantehuset har fått i orden ein avtale med den britiske gatekunstaren som går under navnet JPS om å utsmykke Trudvang/fantehuset sommaren JPS vil utføre sjølv arbeidet utan å ta provisjon, mot at Fantehuset dekker utgifter til reise, opphald, kost og materiale. I tillegg må ein utføre diverse grunnarbeid før kunsten kan oppførast på veggen. Vedlegg , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

113 Kulturformål - søknad om tilskudd Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Regnskap-2014.ods Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår medlemsliste.ods Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Andre vedlegg: Type vedlegg Søknad Type vedlegg Budsjett - utsmykking Last opp vedlegg trudvang prosjekt støtte.docx Last opp vedlegg fantehuset.xlsx Ettersendes o per post Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

114 Side114

115 Søknad om tilskot til utvendig oppgradering og utsmykking av Fantehuset (Trudvang) Fantehuset Ved Elias Johan Liavaag Liavågvegen Hjørungavåg Tlf e-post: Elias.Johan.Liavaagmail.com Heimeside: https://www.facebook.com/fantehuset Søknad om prosjektstøtte utsmykking Fantehuset søker med dette om kr til utsmykking i form av veggmaleri på utsida av huset. Fantehuset har fått i orden ein avtale med den britiske gatekunstaren som går under navnet JPS om å utsmykke Trudvang/fantehuset sommaren JPS vil utføre sjølv arbeidet utan å ta provisjon, mot at Fantehuset dekker utgifter til reise, opphald, kost og materiale. I tillegg må ein utføre diverse grunnarbeid før kunsten kan oppførast på veggen. Nøkkeltall (NB :detaljert budsjett vedlagt) Utgifter maling, lim papp og grunning : Utgifter grunnarbeid ( kalkulert egeninnsats arbeidstimar) Flybillett, Transport Kost og opphald Leige av lift/ stilas Diverse ( uventa utgifter 5000kr) Sum : 9000 kr kr 3600 kr 5800 kr 6000 kr 5000 kr kr ( Fantehuset har om lag 8000 kr i eigenkapital) Side115

116 Om prosjektet Stiftinga Fantehuset har det siste året arbeida intenst med å restaurere innsida av det historiske forsamlingshuset Trudvang. No er tida komen for å få restaurert fasaden og for å krone verket ønskjer vi å utsmykke fasaden med gatekunst i verdsklasse. Dette vil sende ut tydlige signal blant unge kunstarar, og andre lokale kulturberarar, at vi satsar på dei. Før vi kan byrje sjølve dekoreringa må veggen forarbeidast. Det vil vere fleire typar førebuingar, skifting av bordkledning og veggen må malast med eit lag grunning. Vi har vore so heldige å kome i kontakt me den særs røynde kunstnaren JPS. Han har nyleg deltatt på eit liknande prosjekt på Utsira i august 2014 og har hausta god kritikk for dette. Dette er eit prosjekt som vil engasjere mykje lokal ungdom i dugnadsarbeid. Det må riggast opp nødvendige sillast og lift. JPS JPS er en av Englands verkeleg store og «up-and-coming» artistar på stensil, som snart feier Banksy av banen! Jamie var svært gavmild og gav oss et kortvarig stunt JPS Shady Area og fleire flotte stensilar rundt i landskapet. JPS er svært populær i sosiale media, og har fleire verk ute på ebay. Framdriftsplan Prosjektet starta november 2014; idemyldring, førebels planlegging. Januar/februar søknad om støtte,organisering Mars eventuelle arrangement til inntekt for prosjektet Veke Grunnarbeid og førebuing av vegg Veke Innkjøp av utstyr, organisering av gjennomføring Oppføring av kunst veke (avhengig av gode vèrforhold) Tidligare og pågåande prosjekt -27. desember 2013 Konsert med Kontrollert Kaos -26. september 2014 KaosKveld med Kontrollert Kaos oktober 2014 Fantekunst m/ Cecilie Hole, Andre Smoge, Hanne M. Eliassen -29. november 2014 Standup med Daniel-Ryan Spaulding -06. februar 2015 konsert med Jaa9 & OnklP, Skog

117 Samarbeidspartnarar Grim & Gryt Økobryggeri AS Jets Vacuum AS Hareid Kunstlag Hareid Teaterlag Vedlegg /Linkar : Budsjett Ulike presseskriv: Fantekunst 2014: Kaoskveld 2014 : Fantehuset tek form: Om kunstnaren JPS : Utsira-prosjektet : «Då Jaa9 & OnklP kom til bygda»

118 Innsendt: :14:14 Ref.nr: AATXUR Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Adresse c/o Håvard Røyset E-postadresse Tilknyttet fylkesorganisasjon Forening/organisasjon BIGSET BLANDAKOR Postnr Poststed HAREID Telefon Stiftelsesår Bankkonto Tilknyttet landsorganisasjon Internettadresse Styrets sammensetning Styrets leder håvard røyset Adresse vonheimsteigen 7 E-postadresse Kasserer Åse Margrethe Garshol Haram Postnr Poststed Hareid Telefon Adresse Postnr. Poststed E-postadresse Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Betegnelse undergruppe Kontaktperson Telefonnr. Aktiviteter Foreningens/gruppens aktiviteter Korøving Foreningens/gruppens aktiviteter Øvingshelg Brukstid/hyppighet per år 35 øvingar per år Brukstid/hyppighet per år 3 helgar per år , Sem & Stenersen Prokom AS Side118 Side 1 av 3

119 Kulturformål - søknad om tilskudd Foreningens/gruppens aktiviteter Konsertar Foreningens/gruppens aktiviteter Bygdekveld/korkafe Brukstid/hyppighet per år 2 per år Brukstid/hyppighet per år 1 per år Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Aktive medlemmer Antall 35 Antall Antall Totalt aktive medlemmer 35 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Medlemsgrupper Antall 32 Antall 3 Kontingent Kontingent Beløp Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp 0 Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Vedlikehold Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Søkjer med dette om tildeling av kulturmidlar til vårt prosjekt "Akk mon min vei" med framføring i Volda og Hareid kyrkjer Prosjektet tek føre seg song i kyrkja frå unison song i oldkyrkja via Palestrina til lokale komponistar som Johan H. og vidare til Bob Dylan,Elvis Pressley og Ole Paus for å nevne nokon. Vonar på positiv tilbakemelding. Vedlegg Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

120 Kulturformål - søknad om tilskudd Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

121 Innsendt: :59:33 Ref.nr: XJKGHA Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Kulturformål - søknad om tilskudd Opplysninger om søker Søker er: o Privatperson o Virksomhet uten organisasjonsnummer T Virksomhet med organisasjonsnummer Org.nr Adresse Postboks 319 E-postadresse Tilknyttet fylkesorganisasjon Møre og Romsdal Røde Kors Tilknyttet landsorganisasjon Norges Røde Kors Internettadresse Forening/organisasjon SØRØYANE RØDE KORS Postnr Poststed ULSTEINVIK Telefon Stiftelsesår Bankkonto Styrets sammensetning Styrets leder Knut Petter Dimmen Adresse Ertesvåg E-postadresse Kasserer Jørn Jakobsen Adresse Neseveien 7 E-postadresse Postnr Postnr Poststed Telefon Poststed Telefon Undergrupper Betegnelse undergruppe Hjelpekorps Betegnelse undergruppe BARK Betegnelse undergruppe Besøkstjenesten Betegnelse undergruppe Handverks caffè Betegnelse undergruppe Beredskapsvakter Kontaktperson Alexander Skar Kontaktperson Ragnhild Dimmen Kontaktperson Linn Therese Holstad Kontaktperson Kirsti Sæther Kontaktperson Ole Andreas Sæther Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Telefonnr Aktiviteter , Sem & Stenersen Prokom AS Side121 Side 1 av 3

122 Kulturformål - søknad om tilskudd Foreningens/gruppens aktiviteter Hjelpekorps Foreningens/gruppens aktiviteter Bark Foreningens/gruppens aktiviteter Handverkscafè Foreningens/gruppens aktiviteter Beredskapsvakter Brukstid/hyppighet per år 365 dager Brukstid/hyppighet per år 25 dager Brukstid/hyppighet per år 25 dager Brukstid/hyppighet per år 5 dager Aktive medlemmer Aktive medlemmer Under 20 Aktive medlemmer Aktive medlemmer Over 50 Antall 27 Antall 250 Antall 110 Totalt aktive medlemmer 387 Kommentarer Medlemskontingent Medlemsgrupper Medlemsgrupper Over 50 Antall 250 Antall 110 Kontingent 180 Kontingent 180 Beløp Beløp Medlemsgrupper Antall Kontingent Beløp 0 Sum inntekt medlemskontigent Eiendommer/anlegg Nåværende eiendommer/anlegg Røde Kors Huset Neseveien 7, 6065 Ulsteinvik Røde Kors Hytta Skeisnakken Vedlikehold Hytta på skeisnakken står nå for ein stor renovering Ev. planer om nyanlegg/rehabilitering Avhending av neseveien 7, da vi skal leie nytt lokale på storhølvegen Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Tilskuddsordning Søknadsbeløp Søknadsbeløp Sum Søknad Søker etter driftsmiddler for året 2015, da vi har store kostnader å drifte lokalforeninga pr år. Det koster rundt å drifte Sørøyane Røde Kors pr år, veldig stor del av denne summen er kursing og utvikling av medlemmer / brukere. Siden all utdanning og videre utvikling i Rød Kors er gratis for den frivillige blir det ein betydelig kostnad for lokalforeninga. Å få utdanna ein person til tjeneste i hjelpekorpset koster rundt kr. Så kjem invistering i rednings teknisk utstyr i tillegg. Så derfor må vi nå søke midler for både drift og utdanning , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3

123 Kulturformål - søknad om tilskudd Vedlegg Legg ved siste reviderte godkjente regnskap Legg ved årsberetning Legg ved budsjett for inneværende år Medlemslister med fødselsår Ettersendes T per post Ettersendes T per post Ettersendes T per post Ettersendes T per post Andre vedlegg: Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes o per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

124 OVERSIKT OVER TILDELTE KULTURMIDLAR I HAREID KOMMUNE : Søkjar Hareid skulekorps Hjørungavåg skulekorps Hareid Ten Sing Ytre strøk Hjørungavåg IL Sunnmøre Tamilske Kulturforening Bigset skule Hjørungavåg skule Ottar Røyset opprusting av leikeplass Hjørungavåg KFUK/M Hareid KFUK/M Hareid IL Bigset skulekorps Tamilsk kvinnelag Hareid Sanitetslag Bigset bedehus Hjørungavågspelet VID musikk Ishavsmuseet Aarvak IOGT Søre Sunnmøre Arve Røyset info-plakatar Kvitneset Hareid og Ulstein husflidslag Skala Modellflyklubb Hødd United Hareid kunstlag Mini-KRIK Hareidlandet Cantus Redningsselskapet Ung Hareid Hareid historielag Stiftelsen Tamilsk Ressurs og V.teneste Sunnmøre Golfklubb Bigset kulturoase Hareid Ride- og Køyreklubb The Five Beats Snipsøyrdalen Grendalag Side124

125 HAREID KOMMUNE Område for velferd SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/371 Løpenr. 2906/2015 Klassering G09 Sakshandsamar: Ottar Grimstad, Kommuneoverlege Utvalsaksnr Utval Møtedato 25/15 Levekårsutvalet Formannskapet NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2015 / 2015/371 Tilråding frå rådmannen: Hareid formannskap tar rundskrivet og orienteringa frå administrasjonen til vitande. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side125

126 Vedlegg: Nr. Namn 1 IS Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Helsedirektoratet sender kvart år ut eit rundskriv (Vedlegg 1) til kommunar, fylkeskommunar og helseforetak med dei nasjonale mål og prioriteringane på helse- og omsorgsområdet. Målgruppa for rundskrivet er administrativ og politisk leiing. Rundskrivet har vore gjennomgått i leiargruppa for område for velferd. Det blir no lagt fram for levekårsutval og formannskap til orientering. I saksopplysingar kjem korte vurderingar av kvar helse- og omsorgstenestene i Hareid står i høve til desse prioriteringane. Saksopplysningar: Helsedirektoratet sine mål og forventningar går fram av vedlegget og blir ikkje gjenteke i saksframlegget. Folkehelsearbeidet: Arbeidet med å lage løpande oversikt over helsetilstand og helsefaktorar, og start på arbeidet med det fireårige oversiktsdokumentet som er pålagt i folkehelselova, har stått stille mens ein har venta på tilsetting av folkehelsekoordinator. Folkehelsekoordinator er no tilsett og starta i stillinga 8. april Skulane og barnehagane har vore godkjent på vilkår av inneklimakartleggingar. Dette er utført i Bigset barnehage, men stort sett ikkje i dei andre bygningane. Kommunen manglar miljøhygienisk kompetanse. Spørsmålet har vore handsama i kommunestyret i sak PS 89/13. Det er etablert eit samarbeid mellom kommuneoverlege og kommunalsjef for oppvekst om å kome vidare i saka. Der er eit felles politiråd for Hareid, Ulstein, Herøy og Sande. I politirådet møter ordførarar og rådmenn med lensmennene. Det har ikkje vore møter her sidan sommaren Det har nyleg starta opp regelmessige møter mellom politiet og tilsette i psykiatriog rustenester. Det er informert om røykeforbod ved inngangspartia til helseinstitusjonar og offentlege bygningar og sendt ut plakatar som kan hengast opp. Forebyggande helsetenester Vi har eit stort fokus på tidleg intervensjon og satsar sterkt på tverretatleg samarbeid rundt dette. Vi har ikkje kommunal frisklivssentral og det blir ikkje arbeidd med planar om dette. Der er mange frivillige tilbod i kommunen retta mot aktivitet for eldre. Helsesøstertenesta er bevart uendra frå 2014 til 2015 trass i generelle budsjettkutt på 1% etter kommunestyrevedtak. Alle foreldre får tilbod om heimebesøk etter forskrift. Handlingsplanen for å avdekke vald i nære relasjonar i samband med svangerskap og barseltid, er gjennomført. Utvalssak nr: Side: 2 av 5

127 Barn og unge: forebygging, oppfølging og behandling Tverrfagleg samarbeid rundt barn og unge har sterkt fokus. Vi har ei tverretatleg gruppe i levekårsforum som møtes anna kvar veke. Det er etablert samarbeidsgrupper mellom skule/barnehage, helsesøsterteneste, PPT og barnevern ved alle skular og barnehagar. Vi driv systematisk og godt arbeid med ansvarsgrupper og individuell plan. Helsesøstertenesta har ikkje greidd å følgje opp retningslinene for forebygging av overvekt ut frå kapasitetsomsyn. Det var søkt prosjektmidlar til dette, men vi fekk avslag. Vi søkte i 2009 på tilskotet til psykolog i kommunehelsetenesta, men fekk avslag. Seinare er det ikkje søkt på grunn av manglande midlar til kommunal eigenfinansiering. Vi ser eit stort behov for ei slik stilling. Helse- og omsorgstenester i eit fleirkulturelt samfunn Vi nytter kvalifiserte tolketenester, vesentleg som telefontolk. Det har vore tilbod om opplæring i tolkebruk. Helsetenester som er avhengig av språk, slik som PMTO-rettleiing og psykiatritenester, kan vere vanskeleg å tilby med same kvalitet, men vi har ei målsetting om å gi innvandrarbefolkninga i Hareid eit likeverdig tilbod om helsetenester. Omsorg 2020 Vi har delteke i pasientsikkerheitsprogramma omkring legemiddelgjennomgang ved sjukeheim og i heimetenestene. Vi deltek i læringsnettverk for velferdsteknologi. Der er eit systematisk arbeid for kompetanseheving der vi søker om midlar frå kompetanseløftet. Vi har rutine for samtale med pårørande i samband med inntak i sjukeheim, og ved planlegging av utskriving. Det er elles stor openheit for kontakt ved behov. Ved skjerma avdeling er ein i ferd med å etablere rutinar for faste oppfølgingssamtalar med pårørande. Det er eit svært godt samarbeid mellom institusjon, heimetenester og ergoterapeut omkring vurdering og tilrettelegging av heimesituasjon for korttidspasientar. Vi har gjennomført Demensomsorgens ABC for mange tilsette. Det ordinære dagsentertilbodet vert i aukande grad nytta av pasientar der demens er hoveddiagnosen. Det er behov for eit eige dagsenter for demente. Vi har ikkje hatt personellressursar til å ha eit aktivt demensteam. Verdigheit i pasientomsorga har sterkt fokus i det daglege arbeidet. Vi starter no eit etikkprosjekt i omsorgstenestene. Det er fokus på å stimulere fysisk aktivitet hos dei som bor ved sjukeheimen i den utstrekning bemanningssituasjonen gir rom for det. Ein har opplegg for veging og vurdering av ernæringstilstand. Desse rutinane blir no gjennomgått. Lav bemanning ved kjøkenet gjer at leiar må gå så mykje inn i dagleg matlaging at det går ut over naudsynte leiarfunksjonar og tilrettelegging av ernæring. Der er underkapasitet i administrative ressursar i området som gjer at ein ikkje har fått følgt opp lovmessige krav om mellom anna sakshandsaming, rutineutvikling og oppfølging. Med 50% sjukeheimslege meiner vi at vi har bra legedekning ved sjukeheimen. Utvalssak nr: Side: 3 av 5

128 Allmennlegetjenester Der er faste samarbeidsmøter mellom legane og omsorgstenestene, både psykiatritenesta og heimetenestene. Dei formelle avtalefesta arenaene med allmennlegeutval og samarbeidsutval er ikkje i funksjon. 2 av dei 5 fastlegane ved Hareid legesenter har ledig listeplass med til saman 190 plassar. Arbeidsoppgåvene for fastlegar aukar, så det er likevel behov for å tenke turnuslegestilling og på sikt ein ny legeheimel. Dette vil krevje nye lokalar. Legevaktsamarbeidet mellom Hareid og Ulstein er blitt systematisert med oppretting av legevaktsjef og Ulstein som vertskommune. Dette vil kunne styrke kvalitetsarbeidet i legevakta. Kreftstrategien «pakkeforløp for kreft» er kjent og blir nytta av fastlegane. Kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Det er sterkt fokus på kompetanse og kvalitet i tenestene. I pasientsikkerhetsprogrammet har vi delteke i prosjekt knytt til legemiddelgjennomgangar i sjukeheim og heimetenester. IPLOS er eit system for registrering av funksjonsnivå og pleiebehov for den einskilde brukar. Det vert ikkje nytta systematisk til planlegging og styring. Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetenesta Det er inngått samarbeidsavtalar på alle dei lovbestemte områda. Vi har høgt fokus på å ta imot utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa, og gi dei eit forsvarleg tilbod i kommunen. Vi greier nesten alltid å overhalde tidsfristane slik at vi ikkje får betalingsplikt. Psykisk helse og rus Ungdataundersøkinga har vist at rusproblema i ungdomsskulealder kanskje er mindre enn tidlegare, men at mange har behov for hjelp med angst og depresjon. For andre aldersgrupper er det ikkje gjort systematiske kartleggingar. Det er etablert eit betre samarbeid mellom omsorgstenesta sitt psykiatriteam og sosialtenesta si rusomsorg. Kriseteamarbeidet er blitt noko omorganisert og har fått ein fastare struktur. Det er eit stort behov for tilrettelagte bustader, og ein har behov for å gå nærare inn på dei tilskotsordningane som fins. Vi har eit lokallag av mental helse der psykiatritenesta er representert i styret. Representantar for foreininga har delteke i utgreiingsarbeid. Habilitering og rehabilitering Avklaring av ansvarsfordeling mellom kommune og helseforetak når det gjeld rehabilitering, har stått på dagsorden siste åra. Der har vore fleire utgreiingar utan endeleg avklaring. Helseforetaket har ønska seg kommunal medeigarskap og finansiering av mellom anna Mork, mens vi har vore meir opptekne av at dersom det blir økonomi til å styrke rehabilitering, så bør det skje i eigen kommune. Utvalssak nr: Side: 4 av 5

129 Det er lagt til rette for tverrsektoriell samhandling gjennom levekårforum, og individuell plan og ansvarsgrupper er i aktiv bruk. Innafor habiliteringstenesta er det stort behov for tverrfagleg samarbeid med andre sektorar, særleg oppvekstsektor. Der er for lite ressursar til dette arbeidet, og vi må arbeide for betre rutinar her. Helseberedskap og smittevern Plan for helsemessig og sosial beredskap er frå 2009, og bør reviderast. Vi har venta på ei nærare avklaring av rollefordeling mellom kommune og helseforetak i katastrofesituasjonar, slik samhandlingsavtalane legg opp til. Helseforetaket har ikkje kunna prioritere dette enda. Smittevernplanen er også frå 2009, men den har vore oppdatert administrativt i samsvar med endring i sentrale rettleiarar. Sjukeheimen må ha ein eigen smittevernplan. Arbeid med dette er starta opp. Helsepersonell og kompetanse Det er laga eit samarbeidsutval mellom helseforetak og kommunar når det gjeld tilsetting av turnuslegar. Målsettinga er at turnuslegar som får sjukehustenesta i Helse Møre- og Romsdal, også skal få distriktsturnus i fylket. Der er ikkje nok turnusplassar i distrikt til dette. Hareid burde hatt turnuslege, men vi har for lite kontorplass ved legesenteret. Vi har ikkje turnusplassar for fysioterapeutar i kommunen. Kompetanseplan for omsorgstenestene er under revisjon. Vi stimulerer til leiarutdanning for leiarar som er villige til dette. Vi driv ikkje aktiv internasjonal rekruttering av helsepersonell. Vurdering og konklusjon: Helsedirektoratet sine forventningar til lokalt helse- og omsorgsarbeid, er nok alltid større enn det vi har ressursar til å greie. Stort sett arbeider vi likevel i den retninga dette rundskrivet peiker på. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Berit Aasen Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 5 av 5

130 IS-1/2015 Rundskriv Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015 Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og fylkesmennene fra Helsedirektoratet Side130

131 Publikasjonens tittel: NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2015 Utgitt: 03/2015 Publikasjonsnummer: IS-1/2015 Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Lenke til pdf: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet

132

133 INNHOLD 1. NASJONALE MÅL FOR FOLKEHELSE OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN 3 2. PRIORITERTE OMRÅDER KOMMUNENE Folkehelsearbeidet Forebyggende helsetjenester Barn og unge: forebygging, oppfølging og behandling Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn Omsorg Allmennlegetjenester Helsetjenesten til innsatte i fengsel Kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Helseberedskap og smittevern Personell og kompetanse FYLKESKOMMUNENE Folkehelsearbeid Samhandling, kvalitet og helseberedskap Personell og kompetanse Tannhelsetjenester REGIONALE HELSEFORETAK Samhandling og kvalitet Kvalitetsforbedring Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Beredskap Personell og kompetanse Helsefremmende og forebyggende arbeid FYLKESMENNENE 27

134 INNLEDNING Rundskrivet IS-1 er Helsedirektoratets årlige skriv til fylkesmennene, kommunene, regionale helseforetak og fylkeskommunene. Målgruppen er administrativ og politisk ledelse. Rundskrivet videreformidler viktige nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i Det gir ikke en fullstendig oversikt over aktivitetene aktørene har ansvaret for. Målet med rundskrivet er at mottakerne bruker informasjonen i sitt arbeid, og at en samlet fremstilling bidrar til informasjonsdeling og koordinering på tvers av målgruppene. Utgangspunktet er statsbudsjettet (Prop. 1 S), departementets tildelingsbrev til direktoratet og direktoratets strategiske plan for

135 1. NASJONALE MÅL FOR FOLKEHELSE OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Hele landets befolkning skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen, hvor det legges til rette for en helsefremmende livsstil, og gjør det enklere å ta sunne valg. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og det å skape god helse skal være et sektorovergripende mål. Gode IT-systemer er viktige verktøy for å bedre behandling, kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk. Det skal videreutvikles helhetlige IT-systemer for helse- og omsorgstjenestene slik at nødvendige helseopplysninger følger pasienten hele veien. Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene de har ansvar for. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegen og kommunen. Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. Tjenestene skal ha god kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive, og med kortest mulig ventetider. Samhandlingsreformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helse- og omsorgstilbud, med forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom reformen styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor. Alle som trenger heldøgns omsorg skal få det. For å nå dette målet må hjemmetjenestene bygges ut. I rusmiddelpolitikken står forebygging og tidlig innsats sentralt. Behandlingstilbudene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes. 3 IS

136 2. PRIORITERTE OMRÅDER 2.1 KOMMUNENE Kommunen har ansvar for og skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen ble startet i 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. I følge helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunene tilrettelegge for samhandling og de skal samarbeide med andre tjenesteytere for å sikre nødvendige og helhetlige tjenester og gode pasientforløp. Folkehelseloven er et viktig verktøy for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Folkehelsearbeidet Bakgrunn Kommunen har viktige virkemidler for å skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Lokale folkehelseutfordringer skal legges til grunn for mål og strategier på folkehelseområdet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven (jf. folkehelseloven). Kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt gjennom å sørge for at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene. Det skal også finnes rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt (jf. folkehelseloven 30). Tiltak i ulike sektorer er nødvendig for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, som fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse og som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. IS

137 Kommunenes arbeid med miljørettet helsevern i skoler og barnehager er viktig for å skape gode forutsetninger for læring, trivsel og helse. Det vises til nye veiledere til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Undersøkelser har avdekket at det er et generelt behov for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet på dette området. Kommunene kan forebygge og redusere skadevirkninger av alkoholbruk, blant annet ved å rette fokus mot overskjenking. Dette kan bidra til trygge og gode lokalsamfunn, hindre vold og ulykker, samt forebygge sykdom og rusmiddelmisbruk. Frem mot ny bevillingsperiode i 2016 er arbeidet med å utarbeide gode alkoholpolitiske handlingsplaner viktig, gjerne som en del av helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Regjeringen legger frem en ny folkehelsemelding for Stortinget før kommunevalget. På denne måten skal det legges til rette for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser. Regjeringen vil løfte frem tre innsatsområder i meldingen: psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid for barn og unge være prioritert. Det er avgjørende med god politisk forankring av folkehelsearbeidet. Nytt kommunestyre skal vedta kommunal planstrategi, der kommunens oversikt over folkehelsesituasjonen legges til grunn. Denne prosessen gir også anledning til demokratisk forankring av folkehelsearbeidet gjennom diskusjoner av folkehelseutfordringene med aktører også utenfor kommuneorganisasjonen. De regionale kompetansesentrene er sentrale samarbeidspartnere når det gjelder kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Med utgangspunkt i «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» ivaretar folkehelsehensyn, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller, i kommunale planer. Øker kompetansen på alkoholloven, med særlig vekt på regelverk knyttet til overskjenking. Sørger for rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og igangsetting av arbeidet med det fireårige oversiktsdokumentet (jf. veilederen «God oversikt en forutsetning for god folkehelse»). Det vises også til pkt om folkehelsearbeid i fylkeskommunen. Integrerer psykisk helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet, med vekt på mestringsbetingelser på livets ulike arenaer. 5 IS

138 Styrker kompetansen på helsemessige forhold ved skolemiljøer. Både for å bidra til at alle skoler får status som godkjent (jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.) og for å ivareta elevenes rett til et godt skolemiljø (jf. kapittel 9a i opplæringsloven). Dette som oppfølging etter kartleggingen av kommunenes arbeid med skolemiljøet i Bruker Politirådet som arena for kartlegging og diskusjon av lokale utfordringer knyttet til rus og alkoholbruk for å motivere til forpliktende samarbeid mellom kommunen og politiet. Det oppfordres til dialog med utelivsbransjen som del av satsingen på Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH). Understøtter arbeidet med skolens tobakksforebyggende arbeid og tobakksfri skoletid, for eksempel gjennom tilsyn med tobakksbruk ved skoler/barnehager, og ved inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter som en del av kommunens tilsynsplan Forebyggende helsetjenester Bakgrunn Forebyggende og helsefremmende arbeid skal bidra til reduksjon av ikke smittsomme sykdommer, og en bedre somatisk og psykisk helse i befolkningen. Universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, men også mot spesielle risikogrupper er nødvendig. Endring av levevaner er omfattende og krevende. I mange tilfeller forutsetter det hjelp av helsepersonell for å lykkes. Det anbefales at forebyggende helsetjenester til risikogrupper organiseres i tråd med veileder til kommunale frisklivssentraler. Fra 2015 blir de ulike tilskuddsordningene til friskliv, læring og mestring av sykdom slått sammen. De forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. Dette gjelder frisklivssentraler, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og svangerskaps- og barselomsorgstjenester. Norge har forpliktet seg til å følge opp WHOs mål om 25 % global reduksjon i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer, avgrenset til hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes, innen En stor andel av sykdommenes utbredelse kan forebygges med kostnadseffektive tiltak (NCD-strategi ). IS

139 Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Styrker arbeidet med tidlig intervensjon som bidrar til å redusere etterspørselen av alkohol. Tidlig innsats bidrar også til å redusere tredjepartsskader (passiv drikking og barn som pårørende). Etablerer oppfølgingstilbud for endring og mestring av levevaner i tråd med veileder for kommunale frisklivssentraler. Sørger for at kommunale frisklivssentraler bidrar med kunnskap og data i forskning relatert til endring av levevaner. Etablerer tiltak som bidrar til en aktiv aldring og forebygger behov for helse- og omsorgstjenester blant eldre. Fortsetter oppfølging og styrking av helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten. Sørger for at foreldre får tilbud om hjemmebesøk etter fødsel i tråd med forskrift. Implementerer handlingsplan og strategi for å avdekke vold i nære relasjoner og retningslinjer for barselomsorgen Barn og unge: forebygging, oppfølging og behandling Bakgrunn Det er ønskelig at kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til utsatte barn og unge og deres familier. Med utsatte barn og unge menes barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og framtidig marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder spesielt barn og unge utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer. Eksempler på risikofaktorer er levekårsutfordringer, sosiale problemer, helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon og språkutfordringer. Barnehage og skole har et bredt samfunnsmandat hvor inkludering av hele mangfoldet av barn og unge er et overordnet prinsipp. Kommunene skal etterleve lovgivning som skal sikre et godt læringsmiljø for skoleelever. Tilpasset opplæring skal ligge til grunn for all virksomhet i grunnopplæringen. Tverrsektoriell samhandling bidrar til et helthetlig og samordnet tjenestetilbud til utsatte barn, unge og deres familier. Barnekonvensjonen skal legges til grunn for det arbeidet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et sentralt helsefremmende og primærforebyggende tilbud til gravide, barn og unge 0-20 år. Tjenestetilbudet varierer betydelig mellom kommuner. Tjenestene er styrket i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter med til sammen 200 mill. kroner og med 180 mill. kroner i IS

140 Tannhelsetjenesten når hele barnepopulasjonen og er en viktig tjeneste for å vurdere omsorg for barn og unge. Medbestemmelse og medvirkning fra barn, unge og deres familier er en forutsetning for å sikre at tiltakene treffer og tilrettelegges i samarbeid- og forståelse mellom tjenestemottakerne og tjenesteyterne. Gjensidighet og samarbeid bidrar til økt mestring. Regjeringen vil styrke den faglige satsningen innen psykisk helse og rus. Kommunene oppfordres til å etablere tverrfaglige lavterskeltilbud og å rekruttere psykologer inn i tjenestene. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Jobber for bedre samhandling og samarbeid mellom tjenestene lokalt i oppfølgingen av utsatte barn og unge. Arbeidet skal ses i sammenheng med Regjeringens mål om økt gjennomføring i videregående opplæring, satsing på rus og psykisk helse og etablering av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole og NAV. Individuell plan er en rettighet og et virkemiddel på individ- og systemnivå. Vurderer kapasitet og kvalitet i helsestasjon og skolehelsetjeneste i forhold til behovene i kommunen. Tar i bruk ny oppdatert retningslinje for svangerskapsomsorgen hvordan avdekke vold (IS-2181) Følger opp satsingen for økt rekruttering av psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn Bakgrunn Det er viktig at helse- og omsorgstjenesten møter ulike befolkningsgruppers behov. Det er behov for spesiell oppmerksomhet om urbefolkningens og innvandreres helsemessige behov. Nasjonal strategi om innvandreres helse legger til grunn at helsepersonell på alle nivåer får nødvendig opplæring for å kunne yte likeverdige helse- og omsorgstjenester. Dette inkluderer at helsepersonell har kunnskap om behov og eventuelle spesielle helseutfordringer hos ulike grupper av innvandrere. God kommunikasjon er viktig i møte mellom helsepersonell og pasienter, brukere og deres pårørende. Bruk av kvalifisert tolk vil da være nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp. Den samiske befolkningen har tilsvarende rett til bruk av kvalifisert tolk og tilrettelagte tjenester. IS

141 Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Sikrer at den samiske befolkningen får likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Sikrer at innvandrerbefolkningen får likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Har oversikt over tolkebehov og benytter kvalifiserte tolketjenester. Sørger for at helsepersonell på alle nivåer har nødvendig kompetanse til å bruke tolk Omsorg 2020 Bakgrunn Omsorg 2020 omfatter tiltak som følger av Omsorgsplan 2015 og Stortingets behandling av Meld. ST.29 ( ) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 ( ), samt øvrige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene. Tilsyn og forskning dokumenterer uønskede variasjoner i kvaliteten i omsorgstilbudet, også i forhold til verdighet og menneskerettigheter. Samtidig som Omsorgsplan 2015 sluttføres ved utgangen av 2015, har arbeidet startet med å utvikle og innarbeide nye og fremtidsrettede løsninger for å møte dagens og framtidens utfordringer. Omsorg 2020 har som siktemål å ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter, bidra til faglig omlegging gjennom ny kunnskap og teknologi, nye faglige metoder, og støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjon- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Fylkesmennene skal forvalte et nytt kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd med en ramme på 260 mill. En større og mer fleksibel tilskuddsordning skal legge til rette for å se de ulike satsingene under Omsorg 2020 i sammenheng. Målet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester. Det skal gis rom for at kommunene setter i verk utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal sees i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Benytter strategier, målsettinger og tiltak i Omsorg2020 i kommunens planarbeid. Dette omfatter blant annet innovasjon, fagutvikling og implementering av ny kunnskap. Fylkesnettverkene i regi av Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er viktige arenaer. Kommunene kan søke Fylkesmennene om prosjektmidler under den nye tilskuddsordningen «Kompetanse og innovasjon». 9 IS

142 Etablerer gode rutiner for samarbeid med brukere, pårørende, frivillige og aktuelle tjenesteytere, samt hvordan man støtter og avlaster pårørende. Følger opp Demensplan 2015, med spesielt fokus på: økt kapasitet i tilrettelagt dagaktivitetstilbud (egen tilskuddsordning), bedre informasjonstilbud, tilpassede boenheter, tilbud til pårørende og tiltak for å øke kunnskap og kompetanse om demens. Vurderer hvordan verdighet i omsorgen og menneskerettigheter er ivaretatt, og iverksetter eventuelle tiltak basert på dette. Følger opp satsingsområdene i Nevroplan 2015, med fokus på tilpassede omsorgstjenester og tilrettelegging for et mest mulig aktivt liv til tross for sykdom og funksjonstap. Styrker fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og møteplasser. Kommunen skal særlig ha fokus på fall- og ulykkesforebygging samt tiltak som fremmer sosial deltakelse i samfunnet. Kommunene skal følge med på om legedekningen i sykehjem i kommunen er tilstrekkelig. I mange kommuner skjer det store demografiske endringer i befolkningsstruktur, og det er viktig at oppdaterte behovskartlegginger legges til grunn. Fylkesmennene skal følge med på utviklingen på dette feltet Allmennlegetjenester Bakgrunn Forskrift om fastlegeordningen legger et større ansvar på kommunene for integrering av fastlegene i den øvrige helsetjenesten i kommunen. Kommunene skal oppfylle nye krav om kvalitet- og funksjonskrav i legetjenesten, og være pådriver for legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Formaliserer og styrker samarbeidsarenaene med fastlegene i tråd med inngåtte avtaler og fastlegeforskriften. Bidrar til å sikre kapasitet og kvalitet på allmennlegetjenesten, legevakten og legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder. Bidrar til å formidle informasjon til alle fastlegene om ny henvisningsveileder til bruk ved henvisninger til spesialisthelsetjenesten, etter at den foreligger høsten Tar i bruk kreftstrategien, «Pakkeforløp for kreft». Styrker kompetansen i sykemelderarbeidet hos allmennleger gjennom bruk av e- læringskurs. IS

143 2.1.7 Helsetjenesten til innsatte i fengsel Bakgrunn Helse- og omsorgstjenesten i fengslene skal være likeverdig med helse- og omsorgstjenesten for den øvrige befolkningen. Avtale om samarbeid om helse- og omsorgstilbudet til innsatte i fengsel bør inngå som del av samarbeidsavtalen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Rehabilitering av innsatte er avhengig av et godt samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, samt kriminalomsorgen. Helsedirektoratets veileder om helse- og omsorgstjenester i fengsel anbefales lagt til grunn for arbeidet i kommuner med fengsler. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene skal samhandle med kriminalomsorgen, fastlege i hjemkommunen, NAV og andre aktører, spesielt ved forberedelse til løslatelse. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Deltar i kompetansehevende tiltak med formål om å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel Kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Bakgrunn Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 22-7, Strategi skisserer retning og aktiviteter helse- og omsorgstjenesten skal jobbe med for å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i perioden Pasientskader er vanlig forekommende i hele helse- og omsorgstjenesten, og mange kommuner og virksomheter har ikke etablert rutiner for å hindre skader i å inntreffe. Det skal utvikles egne pasientsikre kommuner i programperioden, som skal se helhetlig på pasientsikkerhetsarbeidet på tvers av helse- og omsorgstjenestene. Frem til 2019 skal pasientskader reduseres med 25 prosent. I henhold til Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten: Og bedre skal det bli! ( ) skal relevante aktører bidra til god samhandling mellom nivåene for å sikre at pasienter og brukere opplever å bli ivaretatt uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten. Kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS om utvikling av kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene angir mål for kvalitetsutviklingen, og konkrete tiltak for å nå målene. 11 IS

144 Nasjonale kvalitetsindikatorer har som formål å bidra til kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten, samt virksomhetsstyring og politisk prioritering. Kvalitetsindikatorene publiseres på helsenorge.no for å gi innbyggerne informasjon om kvaliteten på helse- og omsorgstjenester. I 2015 vil de vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kap.2 tre i kraft. Sammen med de nye reglene om prioritering av helsehjelp vil det høsten 2015 komme ny henvisningsveileder og nye prioriteringsveiledere på de ulike fagområdene. Det vil komme ny helseregisterlov og pasientjournallov, revidert forskrift om syketransport og endringer i legemiddelhåndteringsforskriften. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Jobber for å oppfylle krav og forventninger i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Bruker IPLOS-data til planlegging og styring Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak er viktige for at pasienter og brukere får helhetlige tjenester. Syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, personer med rusmiddelproblemer og mennesker som trenger rehabilitering opplever brudd og svikt i helsetilbudet. Særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Det skjer også store endringer i overgangene mellom sykehus og kommunene, blant annet i tjenestetilbudet for pasienter som er vurdert utskrivningsklare i spesialisthelsetjenesten. Ved implementeringen av samhandlingsreformen er det viktig at kommunene tar hensyn til urbefolkningen og innvandrerbefolkningenes interesser, at de er involvert i planlegging og ved vurdering av kompetansebehov. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Prioriterer utvikling av systemet med inngåelse, implementering og evaluering av samarbeidsavtaler på områdene øyeblikkelig hjelp døgnopphold, psykisk helse og rus, habilitering og rehabilitering. Jobber med å oppnå målene i samhandlingsreformen, særlig: om tversektorielt folkehelsearbeid IS

145 om økt forebygging i helsetjenestene om tverssektorielt psykisk helse og rusarbeid I samarbeid med helseforetakene vurderer det helhetlige tilbudet til pasienter som er erklært utskrivningsklare i sykehus, med tanke på å sikre god forsvarlighet i hele pasientforløpet Psykisk helse og rus Bakgrunn Fagfeltene rus- og psykisk helse er høyt prioritert. Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor mennesker med rusmiddel- og eller psykiske problemer. En styrket innsats skal bidra til kapasitet og kvalitetsutvikling i tjenestetilbudet. Et overordnet mål er helhetlig, tilgjengelige og individuelt tilpassede tjenester til målgruppen. God tilgang til behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet, bedre livskvalitet, god bolig og et sosialt liv er en målsetting. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd ( ), fastslår at alle skal ha et godt sted å bo, og at alle som har behov for det skal få hjelp til å mestre boforholdet. Samarbeid med brukere og pårørende er grunnleggende for å få til ønsket utvikling i tjenesten. Bruker- og mestringsperspektiv skal være et bærende prinsipp både når det gjelder forebygging, behandling og oppfølging hvor et godt lokalt tjenestetilbud bygger på flerfaglighet og tverrsektoriell tenkning. Ny opptrappingsplan for rusfeltet ble varslet i regjeringserklæringen av 2013, og planen skal legges frem for Stortinget i løpet av Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Planen skal ha et langsiktig og helhetlig perspektiv, hvor tiltaksdelen skal spisses mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelproblem. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Tar i bruk tilgjengelig verktøy, nasjonale og lokale data fra relevante undersøkelser og rapporter for bedre oversikt, planlegging og dimensjonering av rus- og psykiskhelse tjenester i kommunen jf. avsnitt om folkehelsearbeidet. Videreutvikler og styrker kvalitet, kapasitet og kompetanse innen psykisk helse- og rusarbeid ved å ta i bruk faglige retningslinjer og veiledere for fagfeltene. Videreutvikler og styrker helsetilbudet og psykososial oppfølging til personer som berøres av vold, overgrep, traumer og omsorgssvikt, inkludert forebygging av selvmord og selvskading 13 IS

146 Aktivt benytter de mulighetene ulike statlige tilskuddsordninger legger til rette for, blant annet for å bedre tilgang til egnet bolig med oppfølgingstjenester, økt kapasitet og samhandling mellom tjenester og nivåer. Etablerer strukturerer for samarbeid med brukere/ pårørende og frivillig sektor. Aktivt benytter deres erfaringer/kompetanse i tjenesteutviklingen og som et supplement til de offentlige tjenestene Habilitering og rehabilitering Bakgrunn Det skal legges økt vekt på habilitering og rehabilitering. Kommunene skal ha et tydeligere ansvar for dette tjenesteområdet. Kapasitet, faglig bredde, kompetanse og kvalitet i tjenestene skal være i samsvar med befolkningens behov. Helhetlige tilbud til personer med behov for koordinerte tjenester skal sikres gjennom samarbeid på tvers av fag, nivåer og sektorer. Alle pasienter og brukere som har behov for det skal få oppfylt retten til individuell plan og bli tilbudt koordinator. Tilskudd til hverdagsrehabilitering er fra 2015 lagt i den nye ordningen kompetanse og innovasjon over kap , se omtale under resultatområde 84 kommunale helse- og omsorgstjenester. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Medvirker til samarbeid og ansvarsavklaring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Legger til rette for tverrsektoriell samhandling mellom helse, arbeid og utdanning særlig overfor gruppene barn, ungdom og unge voksne. Sørger for økt bruk av individuell plan (IP) og koordinator og sikrer godt samarbeid om dette på tvers av fag, nivåer og sektorer Helseberedskap og smittevern Bakgrunn Oppdrag innenfor helseberedskap er nå integrert i Justis- og beredskapsdepartementets embetsoppdrag, resultatområde Formålet er å fremme samordning av all beredskapsaktivitet hos fylkesmannen, og å styrke sentral samordning. Kommunene skal kunne håndtere kriser innenfor sitt ansvarsområde, koordinert med andre kommuner og spesialisthelsetjenesten. Kommunene skal ha oppdaterte smittevernplaner, IS

147 varslingsrutiner og arbeide for riktig antibiotikabruk og motvirke spredning av resistente bakerier. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Håndterer beredskapssituasjoner med implikasjoner for helse iht. resultatområde i Justis- og beredskapsdepartementets embetsoppdrag. Tar i bruk smitteverntiltak og understøtte arbeid mot antibiotikaresistens Personell og kompetanse Bakgrunn Satsning på god ledelse, kompetanseutvikling, utdanning og rekruttering er de viktigste faktorene for å nå målet om bærekraftige helse- og omsorgstjenester med god kvalitet. Tilskuddet til kompetanseheving over Kompetanseløftet 2015 videreføres i det nye kompetanseog innovasjonstilskuddet, jf. omtale under Omsorg Tilskudd til kompetanseheving innen rus- og psykisk-helsefeltet inngår fra 2015 over det nye budsjettkapittelet 765. Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjeneste. For kommunene innebærer dette kontinuerlig vurdering av kompetansebehovet og etablering av kompetansehevende tiltak i tjenestene. Regjeringen har vedtatt at WHO-koden for internasjonal rekruttering av helsepersonell skal implementeres blant arbeidsgivere i norsk helsetjeneste. Turnus for leger ble endret i Det er også i 2015 nødvendig med ekstra oppmerksomhet rundt tilsetting, planlegging og gjennomføring av turnustjenesten. Det er innført ventelisteordning i turnustjenesten for fysioterapeuter, jf. forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Samarbeider med helseforetak om ansettelse av turnusleger. Oppretter tilstrekkelig med turnusplasser for fysioterapeuter for å unngå venteliste. Videreutvikler sine kompetanse- og rekrutteringsplaner i tråd med behov for kompetanse og innovasjon i helse- og omsorgstjenesten. Styrker ledelseskompetansen bl.a. ved å benytte lederutdanningstilbud som er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet. 15 IS

148 Oppfyller forpliktelsene som følger av WHO-koden for internasjonal rekruttering av helsepersonell. 2.2 FYLKESKOMMUNENE Fylkeskommunenes ansvar på tannhelseområdet og folkehelseområdet fremkommer i tannhelsetjenesteloven og lov om folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Bakgrunn Fylkeskommuners ansvar i folkehelsearbeidet omfatter å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen har. Folkehelsen skal ivaretas i politikkutforming og samfunnsplanlegging, og integreres på tvers av oppgaver som tannhelse, videregående opplæring, miljø og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet. Fylkeskommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt gjennom å sørge for at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene. Det skal også finnes rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt (jf. folkehelseloven 30). Fylkeskommunen skal ha et systematisk folkehelsearbeid der oversikt over helseutfordringer legges til grunn for planlegging og tiltak. Fylkeskommunen er en viktig pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket og skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. En relevant oppgave er å tilgjengeliggjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket. I dette ligger det bl.a. å forbedre forholdene for befolkningen gjennom å skape vekstkraftige regioner. Som samfunnsutvikler har fylkeskommunen en rolle i å få til et helhetsgrep på folkehelseutviklingen i fylket. Dette innebærer en pådriverrolle også overfor andre regionale aktører, som frivillig sektor, næringslivet, forsknings- og undervisningsmiljøer, helseforetakene og andre. Det er lagt fram ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet for perioden Fylkeskommunene har iht. vegtrafikkloven et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Utfordringene er svært forskjellige i de ulike fylkene, og det er viktig at prioriteringene tar hensyn til dette. IS

149 Det skal igangsettes et stimuleringsarbeid i enkelte kommuner for å styrke utviklingsarbeid for å fremme helsevennlig steds- og nærmiljøkvaliteter. Tidligere bevilgning til Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv (kapittel 719 post 73) er forenklet og flyttet til Klima- og miljødepartementets budsjett (kapittel 1420 post 78). Ungdata er fra 2015 tildelt egne midler. Det er gode erfaringer fra samarbeid med landets fylkeskommuner om gjennomføring av undersøkelser på videregående skole, og koordinerte prosesser i fylket. Regjeringen legger frem en ny folkehelsemelding for Stortinget før fylkestings- og kommunestyrevalg. På denne måten skal det legges til rette for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser. Regjeringen vil løfte frem tre innsatsområder i meldingen: psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert. Det er avgjørende med god politisk forankring av folkehelsearbeidet. Nytt fylkesting skal vedta regional planstrategi, der fylkeskommunens oversikt over folkehelsesituasjonen i fylket legges til grunn. De regionale kompetansesentrene er sentrale samarbeidspartnere når det gjelder kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Sørger for forankring av folkehelsearbeidet og styrker kompetansen på tvers av fagområder, både administrativt og politisk, og i fylkeskommunens ledelse. Sørger for rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og igangsetter arbeidet med det fireårige oversiktsdokumentet. Det oppfordres til å vurdere en modell der fylkeskommunen etablerer et samarbeidsprosjekt med kommunene om gjennomføring av Ungdata på ungdomsskolen og i videregående skole. Sørger for at folkehelse fremmes på tvers av oppgaver og fagområder som fylkeskommunen er ansvarlig for. For eksempel i regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og gjennom tiltak som kan møte regionale helseutfordringer. Styrker kompetansen rundt helsemessige forhold ved skolemiljøer i videregående skole. Bidrar til at alle videregående skoler får godkjenning iht helselovgivningen (jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.), for å ivareta elevenes rett til et godt skolemiljø (jf. kapittel 9a i opplæringsloven). Utvikler samarbeid med ulike aktører i fylket inkludert medvirkning fra befolkningen. 17 IS

150 2.2.2 Samhandling, kvalitet og helseberedskap Bakgrunn Fylkeskommunen har en rekke oppgaver med betydning for befolkningens helse, og der samhandling med helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten er viktig. Elever i videregående skole med behov for langvarige og koordinerte tjenester ivaretas ikke godt nok i dag. Det er behov for at ansatte i videregående skole deltar i koordinering og samarbeid om individuelle planer. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Samarbeider med kommune- og spesialisthelsetjenesten og andre relevante aktører om å forebygge frafall fra videregående skole. Samarbeider med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene om koordinering og oppfølging av elever i videregående skoler med behov for langvarige og koordinerte tjenester herunder samhandling om individuell plan og koordinator Personell og kompetanse Bakgrunn God tilgang på helsefagarbeidere og annet helsepersonell med videregående opplæring er avgjørende for å møte personellutfordringene i helse- og omsorgstjenestene framover. Fagskoleutdanning som videreutdanning for helsefagarbeidere og annet helsepersonell gir økt kompetanse i tjenestene og bidrar til rekruttering av nye helsefagarbeidere og andre faggrupper med videregående opplæring. Aktiviteter /satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Arbeider aktivt med frafallsproblematikk og andre utfordringer for helsearbeiderfaget og utdanningen for tannhelsesekretærer. Informerer kommunene om hvilke ordninger som gjelder for kvalifisering av voksne til helsearbeiderfaget, herunder realkompetansevurdering. Aktivt informerer om tilbudet innen fagskoleordninger i helse- og omsorgsfag. Tar hensyn til WHOS kode om etisk rekruttering i alle ansettelsesprosesser. IS

151 2.2.4 Tannhelsetjenester Bakgrunn Regjeringen har som mål å redusere sosiale helseforskjeller og øke befolkningens tilgjengelighet til tannhelsetjenester, spesielt for dem som trenger det mest. Befolkningen skal sikres likeverdig tilgang til nødvendige tannhelsetjenester. Tannhelsetjenesten skal samhandle med andre aktører for å gi en helhetlig og forsvarlig behandling av borgerne. Se også punkt Kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, og Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn, som også er relevant for den fylkeskommunale tjenesteytingen i tannhelsesektoren. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Sørger for at de som har rett til oppsøkende og regelmessig tilbud om tannhelsehjelp fra fylkeskommunen får tilgang til dette. Samarbeider med privat tannhelsetjeneste for å løse offentlige oppgaver. Har gode rutiner for bekymringsmeldinger fra barnevernet. Bidrar til rekruttering av kandidater til spesialistutdanning. Utarbeider samarbeidsavtaler med den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å bidra til at tannhelsetjenestelovens prioriterte grupper får tilgang til tannhelsetjenester og får hjelp til nødvendig daglig munnstell. Legger til rette for at tannhelsepersonell bidrar i det tobakksforebyggende arbeidet ved å gi individuell veiledning samt henvise til relevante tobakks-sluttetilbud. 2.3 REGIONALE HELSEFORETAK Dette rundskrivet supplerer Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) oppdragsdokument og foretaksmøter Samhandling og kvalitet Bakgrunn Nasjonal strategi på kreftområdet omfatter blant annet samarbeid, pasientforløp, forebygging, tidlig diagnostikk, utredning, og behandling, oppfølging, rehabilitering og 19 IS

152 kompetanse. Det inkluderer deltakelse i utarbeiding av handlingsplaner og retningslinjer. Sentralt i 2015 er arbeidet med implementering av 28 pakkeforløp for kreft. Kvalitetsindikatorer herunder ventetider skal være tilgjengelige som grunnlag for både styring og pasienters valg. De regionale helseforetak skal bidra til utvikling av Helse- og kvalitetsregistre av god kvalitet. Oppfølging og videreutvikling av et enhetlig nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er et prioritert område. Målet er en robust og forutsigbar vurdering av nye metoder og ny teknologi. Alle som behandler helse-, og personopplysninger skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet i henhold til lovverket. I dette ligger et ansvar for å gjøre tjenestene kjent med regelverket knyttet til helsepersonells taushetsplikt. Norm for informasjonssikkerhet er et hjelpemiddel i arbeidet med informasjonssikkerhet, og en forutsetning for forsvarlig kommunikasjon mellom aktørene. Helseregionene har utredet forutsetninger og muligheter for flytting av helseforetakenes nettløsninger inn i helsenorge.no-plattformen. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven i løpet av 2015 medfører implementering av reviderte prioriteringsveiledere. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Legger til rette for elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetakene og mellom helseforetak, pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. Følger opp Nasjonal kreftstrategi med implementering av 28 pakkeforløp. Deltar aktivt i arbeidet med nasjonalt system for introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Deltar aktivt i implementeringen av reviderte prioriteringsveiledere. Bidrar i planlegging og forberedelser til etablering av nettløsninger i helsenorge.noplattformen. Legger til rette for forsvarlig håndtering av helse- og personopplysninger i det daglige arbeidet. Legger til rette for rapportering på behandlingsstedsnivå av data til nasjonale kvalitetsindikatorer og fritt sykehusvalg herunder fritt behandlingsvalg. IS

153 2.3.2 Kvalitetsforbedring Bakgrunn Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender er fra 1. januar 2014 et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram ( ). Her videreføres hovedlinjene i å redusere antall pasientskader og sikre trygge tjenester. I 2015 vil de vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 tre i kraft. Sammen med de nye reglene om prioritering av helsehjelp vil det komme nye prioriteringsveiledere på de ulike fagområdene. Det kommer ny helseregisterlov og pasientjournallov, revidert forskrift om syketransport og endringer i legemiddelhåndteringsforskriften. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven krever revisjon av samtlige prioriteringsveiledere. I tillegg må EPJ/PAS systemene tilpasses flere av lovendringene. For å understøtte kvalitet og kompetanse ved nyfødt- intensivavdelinger kommer en ny veileder på området. Nasjonale kvalitetsindikatorer skal bidra til kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten, virksomhetsstyring og politisk prioritering. Formålet med å publisere nasjonale kvalitetsindikatorer på helsenorge.no er å gi innbyggerne informasjon om kvaliteten på helse- og omsorgstjenester. E-resept er utviklet for å oppnå tryggere legemiddelbruk. Det er et mål at alle helseforetak tar i bruk e-resept innen utgangen av Nasjonal kjernejournal er utviklet for å oppnå økt pasientsikkerhet, spesielt under øyeblikkelig hjelp. En utprøvning er gjennomført i 2014 i Trondheim og Stavanger med omkringliggende kommuner. Utprøvningene utvides til å omfatte alle fastleger, akuttmedisinsk kjede og innbyggere som bor i Helse Vest og Helse Midt i løpet av I tillegg skal det gjennomføres utprøving av kjernejournal i utvalgte områder innen Helse Sør-Øst og Helse Nord. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Implementerer nytt regelverk (helseregisterlov, pasientjournallov, forskrift om syketransport, legemiddelhåndteringsforskriften, pasient- og brukerrettighetslov) med formål om å sikre lik tilgang til likeverdige tjenester med god kvalitet. Legger til rette for gode rutiner for å melde om uønskede hendelser samt åpenhet og regelmessig gjennomgang av avviksmeldinger. Ivaretar brukermedvirkning i alle ledd. 21 IS

154 Sørger for at tjenestene utvikles i tråd med Nasjonal strategi om innvandreres helse Etablerer gode systemer for implementering av gjeldende og nye retningslinjer og veiledere. Deltar i arbeidet med revisjon av prioriteringsveilederne. Innfører e-resept i helseforetakene. Innfører autentiseringsløsning med sikkerhetsnivå 4 hos helsepersonell som skal ha mulighet til å forskrive elektroniske resepter og/eller ha tilgang til kjernejournal. Bidrar til innføringen av kjernejournal i akuttmedisinsk kjede i samarbeid med Helsedirektoratet i henhold til avtalte planer. Rapporterer data til nasjonale medisinske kvalitetsregistre og sentrale registre som en del av kvalitetsmåling og forbedringsarbeid. Bidrar i utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for kvalitetsmåling og kvalitetsforbedring. Kartlegger ernæringsmessig risiko, herunder tilstrekkelig kapasitet innen klinisk ernæringsfaglige tjenester til ulike grupper. Kosthåndboken er utviklet for å understøtte et slikt arbeid Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Samarbeidsavtalene mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten skal bidra til at pasienter og brukere får helhetlige tjenester. Det er viktig at avtalene følges opp, evalueres og revideres. Samarbeidsavtalene skal være i tråd med kravene beskrevet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, personer med omfattende rusmiddelproblemer og andre som trenger rehabilitering, opplever brudd og svikt i helsetilbudet. Dette gjelder særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Det skjer også store endringer i overgangene mellom sykehus og kommunene, blant annet i tjenestetilbudet for pasienter som er vurdert utskrivningsklare i spesialisthelsetjenesten. I kravene til turnus for leger er det en plikt for helseforetak og kommuner å samarbeide om tilsettinger av turnusleger. Godt samarbeid bidrar til gode tilsettinger og god kvalitet på tjenesten. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: IS

155 Følger opp samarbeidsavtalene og etablerer helhetlige pasientforløp, samt utvikler deleller underavtaler mot institusjoner i kommunen som sykehjem, asylmottak, fengsel m.m. Videreutvikler samarbeidsavtalene med kommunen slik at beredskapsansvaret for kommunale øyeblikkelig hjelp-sengeposter og andre samhandlingstiltak blir avklart. I samarbeid med kommunene vurderer det helhetlige tilbudet til pasienter som er erklært utskrivningsklare i sykehus, med tanke på å sikre god forsvarlighet i hele pasientforløpet. Samarbeider med kommunene om den nye turnusordningen for leger. Økt satsning på ambulerende tjenester og andre samhandlingstiltak med kommunene. Har særlig oppmerksomhet på pasienter/pasientgrupper der kommunikasjon og utveksling av informasjon ikke fungerer godt nok Psykisk helse og rus Bakgrunn Rus og psykisk helse skal fortsatt ha høy prioritet. Rusbehandling og psykisk helsevern skal hver for seg ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk, målt i kostnadsendringer, ventetid og aktivitet. Innen psykisk helsevern skal veksten komme innen distriktspsykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern barn og unge (PHBU). DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, døgnbehandling, ambulante tjenester og poliklinikk, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester dekkes. Tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling må gjøres mer tilgjengelige. Det må legges vekt på en faglig og kompetansemessig oppgradering innenfor begge sektorer for å sikre pasientene trygge tjenester av god kvalitet. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Bygger ut og styrker distriktspsykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern barn og unge (PHBU). Videreutvikler god akuttpsykiatri og sikkerhetspsykiatri. Reduserer ventetider. Styrker utadrettet arbeid, og samarbeid med og støtte til kommunale tjenester herunder også barneverntjenesten. Styrker samarbeidet med statlig barnevernstjeneste. Prioriterer arbeid med pårørende og barn som pårørende. Kjøper plasser fra ideelle virksomheter innen psykisk helsevern og rusbehandling. Reduserer/sikrer riktig bruk av tvang innen psykisk helsevern. 23 IS

156 Følger opp nasjonal overdosestrategi. Følger opp arbeidet med selvmordsforebygging. Sørger for kompetanseheving innføring av russpesialitet for leger. Sørger for implementering av anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Følger opp arbeid knyttet til Meld. St.30 ( ) Se meg! Tilrettelegger for sammenhengende og helhetlige behandlingsforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. Samarbeider under omstillingsprosessen med kommuner og brukerorganisasjoner slik at alle brukergrupper sikres minst like godt tilbud etter omstilling Habilitering og rehabilitering Bakgrunn Det er viktig at spesialisthelsetjenesten har et godt utviklet tilbud innen habilitering og rehabilitering. Tidlig intervensjon og rehabilitering samtidig med øvrig behandling i spesialisthelsetjenesten bør være sentrale momenter i dette tilbudet. Kompleks døgnrehabilitering samt spesialisert habilitering og rehabilitering ambulant og poliklinisk er også viktige deler av spesialisthelsetjenestens ansvar. De regionale helseforetakene skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester som berører kommunene, skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom regionale helseforetak/helseforetak og kommunene, samt brukerne og deres organisasjoner. Spesialisthelsetjenesten må sammen med kommunen bidra til at pasienter som trenger habilitering og rehabilitering får et totaltilbud preget av godt koordinerte og sømløse forløp. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Sørger for at koordinerende enhet (KE) for habilitering og rehabilitering med tydelig ansvar og rolle er synlige og tilgjengelige i alle helseforetak. Sørger for at ansvars- og oppgavefordeling innen habilitering og rehabilitering er beskrevet i samarbeidsavtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sørger for økt bruk av individuell plan (IP) og koordinator og sikrer godt samarbeid om dette på tvers av fag, nivåer og sektorer. IS

157 Bistår Helsedirektoratet i utviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer for habilitering og rehabilitering Beredskap Bakgrunn Hendelsene 22. juli 2011 har vært grundig gjennomgått av flere instanser. Det er avdekket forbedringspunkter som skal følges opp. Regionale helseforetak/helseforetak er sentrale aktører i oppfølgingsarbeidet. Nødnettet skal bygges ut i hele landet. Gode akuttmedisinske tjenester krever helsepersonell med god kompetanse som er opplært og øvet. Justisdepartementet har tatt initiativ til å utarbeide en nasjonal strategi for CBRN-beredskap. Regionale helseforetak er en av bidragsytere. De regionale helseforetakene overtok 1. januar 2015 ansvar for beredskapssikring av legemidler til spesialisthelsetjenesten. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Bidrar i Helsedirektoratets oppfølging av tiltak etter terrorangrepene 22. juli 2011 og følger opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenesten i samarbeid med andre regionale helseforetak, fylkesmenn, kommuner og andre berørte fagmiljøer. Bidrar i utarbeidelsen av en nasjonal strategi for CBRN-beredskap. Tar ansvar for innføring av nødnett i egen helseregion. Sikrer en velfungerende nødmeldetjeneste før, under og etter utbyggingen av nødnett i nært samarbeid med kommunen. Bidrar i øvrig arbeid med utviklings- og forbedringstiltak knyttet til den akuttmedisinske kjede og akuttmottak. Sikrer en kontinuerlig lærende helsetjeneste gjennom systematisk evaluering av hendelser, øvelser, trening og kompetanseutvikling. Sikrer tilgang til kritiske legemidler ved beredskapslagring eller beredskapsavtaler med relevante aktører i forsyningskjeden. 25 IS

158 2.3.7 Personell og kompetanse Bakgrunn Det vises til oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for Turnus for leger ble endret i Det er også i 2015 nødvendig med ekstra oppmerksomhet rundt tilsetting, planlegging og gjennomføring av turnustjenesten. I løpet av 2015 skal det etableres spesialitetsråd for spesialistutdanningen for leger og utformes en ny spesialitet i mottaks- og indremedisin. I tillegg kan det komme andre endringer med konsekvenser for gjennomføringen av spesialistutdanningen for leger. Det er nødvendig at helseforetakene bidrar til en best mulig gjennomføring av endringene for å styrke kvaliteten i pasientbehandlingen. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Sørger for god oversikt over egne personellressurser og kompetanseprofil. Fremlegger planer og tiltak for å dekke personell- og kompetansebehovene. Bidrar, sammen med fylkesmannen, til arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsplaner i kommunene. Oppretter tilstrekkelig med turnusplasser for fysioterapeuter for å unngå venteliste. Samarbeider med kommunene om gode tilsettinger turnusleger, og lyser ut alle stillinger i turnusportalen. Tilrettelegger for gode praksisplasser for alle helsepersonellgrupper. Bidrar til å realisere endringer i spesialistutdanningen og spesialitetsstrukturen for leger i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets beslutning. Tar hensyn til WHOS kode om etisk rekruttering i alle ansettelsesprosesser Helsefremmende og forebyggende arbeid Bakgrunn Lov om spesialisthelsetjenester pålegger helseforetakene å bidra til å fremme folkehelse og forebygge sykdom. Spesialisthelsetjenestens ansvar for å fremme folkehelse og motvirke sykdom, skade og lidelse kan konkretiseres i tre hovedområder: Forebygging og helsefremming for personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten, overvåking av sykdom og risikoforhold samt kunnskaps- og kompetanseutveksling med kommuner og andre samarbeidspartnere. IS

159 Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt mål om 25 % global reduksjon i for tidlig død av ikkesmittsomme sykdommer, avgrenset til hjerte- og karsykdommer, kreft, kronisk luftvegssykdommer og diabetes, innen Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Følger opp etableringen av regionale sentre for astma, allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner ved landets fire regionsykehus. Etablerer tilbud om tobakksavvenning før operative inngrep, gjerne i samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Sørger for at rapportering av skadedata til Norsk pasientregister (NPR) har høy kompletthet og kvalitet. Vurderer å etablere diabetesteam som bidrar til kvalitetsheving av behandling i tråd med erfaringene fra Helse Nords modell. 2.4 FYLKESMENNENE Bakgrunn Fylkesmennene får sine oppdrag gjennom Helsedirektoratets embetsoppdrag som publiseres på FM nett og på Helsedirektoratets hjemmesider. Embetsoppdraget gir en oversikt over prioriteringer og særskilte oppgaver som fylkesmannen skal utføre. Det vises for øvrig til Tildelingsbrev 2015 kapittel. 525 til fylkesmennene. Embetsoppdraget for 2015 er ikke en komplett oppgavekatalog. Fylkesmennene har anledning til å utforme gjennomføringen i tråd med lokale forhold og behov, og det gis rom for lokale tilpasninger av oppgaver. Eventuell nedprioritering skal gjøres i dialog med Helsedirektoratet. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at Fylkesmannen særlig prioriterer arbeidet med: forsterket innsats overfor målgruppa barn og unge en god omsorgstjeneste i kommunene i tråd med Omsorg 2020 at folkehelseloven brukes aktivt i kommunene og fylkeskommunen god smittevernberedskap i kommunene bedre behandling og forebygging innen psykisk helse- og rusfeltet legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder at samhandlingsreformens intensjoner ivaretas i den pågående kommunereformen 27 IS

160 Se nærmere omtale i Embetsoppdraget til landets fylkesmenn, under resultatområdene: 76 Samhandling, kvalitet og helseberedskap 77 Andre oppdrag 83 Folkehelsearbeid 84 Kommunale helse- og omsorgstjenester 85 Spesialisthelsetjenesten IS

161 PRIORITERTE OMRÅDER Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: 29 IS

162 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/84 Løpenr. 4047/2015 Klassering 223 Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 26/15 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret ETTERREKNING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL GNIST HOLSTAD ETTER REKNESKAP 2014 / 2014/84 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune vedtek følgjande satsar for justering av kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2014: Tilskudd ordinære barnehager - små barn Tilskudd ordinære barnehager - store barn Per time Drift inkl. adm Kapital Totalt 84,7 1,7 86,4 41,7 1,7 43,4 Hareid kommune Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Andel offentlig finansiering ,83 % Kommunalt tilskudd Justering av tilskot rekneskap 2014: kr Vedtak om tilskot budsjett 2014: kr Etterbetaling kommunalt tilskot 2015: kr Det er klagerett på vedtak etter forvaltningslova. Klagen må framsettast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side162

163 Vedlegg: Nr. Namn 1 Kopi frå rekneark -justering Retningsliner for utmåling av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar frå Netto driftsutgifter kom bhg Uprenta saksvedlegg: Rundskriv Udir Samandrag av saka: Årleg justering av tilskot til privat barnehage etter kommunalt barnehagerekneskap Saksopplysningar: Det vert vist til vedtak i kommunestyret om offentleg finansiering av Grønmyr barnehage Holstad Dette vedtaket var i samsvar med Rundskriv Udir , basert på det kommunale barnehagebudsjettet for 2014 og forventa tal barn i kommunale og privat barnehage. Tilskotet var stipulert til kr Seinare har det blitt utbetalt refusjon for søskenmoderasjon på kr til no Gnist barnehager Holstad. Søskenmoderasjon har ikkje samanheng med kommunalt tilskot til private barnehagar. Med grunnlag i Rundskriv Udir og kommunen sitt rekneskap for 2014, vert tilskotet til Gnist barnehager Holstad justert for Kommunen har nytta utmålingsverktøy utarbeidd av Telemarkforsking. Per time Nasjonale satser 2014 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 88,6 4,3 92, Tilskudd ordinære barnehager - store barn 43,2 4,3 47, Tilskudd ordinære barnehager - små barn Tilskudd ordinære barnehager - store barn Per time Drift inkl. adm Kapital Totalt 84,7 1,7 86,4 41,7 1,7 43,4 Hareid kommune Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Andel offentlig finansiering ,83 % Kommunalt tilskudd Justering av tilskot rekneskap 2014: kr Vedtak om tilskot budsjett 2014: kr Etterbetaling kommunalt tilskot 2015: kr Vurdering og konklusjon: Utvalssak nr: Side: 2 av 3

164 Utrekninga er gjort med grunnlag i rekneskapen for Dei kommunale barnehagane har i 2014 halde seg godt innafor budsjettet. Auke i tilskot pga endringar i drifta både i kommunale og privat barnehage, færre barn i kommunale barnehagar har gitt ei auke i det kommunale tilskotet per heiltidsplass for barn under og over 3 år. Gnist barnehager Holstad hadde 163 barn per (oppstart av nye avdelingar), mot 124 året før. Som oversikta over viser, Hareid kommune ligg under nasjonale satsar for drift av barnehagar. Økonomiske konsekvensar: Revidert budsjett Private barnehagar 2014 kr Rekneskap Private bhg. inkl etterbet 2014: kr Auke i forbruk i høve ramme 2014 kr Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 3

165 Hareid kommune 2014 driftskostnader i kommunale barnehager Alle Oppholdstid. 0-2 år (0-8 timer) år (9-16 timer) år (17-24 timer) år (25-32 timer år (33-40 timer) år (41 timer eller mer) år (0-8 timer) år (9-16 timer) år (17-24 timer) år (25-32 timer år (33-40 timer) år (41 timer eller mer) Sum Korrigerte oppholdstimer Driftskostnad pr korrigertert oppholdstime 52 Avvik 0-2 år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser år heltidsplasser 105 Heltidsplasser totalt 149 Driftskostnad, barn 0-2 år Driftskostnad, barn 3-6 år Sum Foreldrebetaling Foreldrebetaling, barn 0-2 år Foreldrebetaling, barn 3-6 år Side165

166 Sum Offentlig finansiering, barn 0-2 år Offentlig finansiering, barn 3-6 år Per heltidsplass Pr. oppholdstime Tilskuddsats drift, barn 0-2 år ,70 Tilskuddsats drift, barn 3-6 år ,70 Beregning av tilskuddssats for kapitalkostnader Hareid kommune Investering 1) Investering 2) Investering 3) Investering 4) Investering 5) Hareid Hareid Hareid Hj.våg Årstall a Investeringskostnad bygg (avskrives 40 år) b -momskompensasjon c - investeringstilskudd 0 d Avskrivningsgrunnlag 40 år e Investeringskostnad utstyr og inventar (avskrives 10 år) f - momskompensasjon g Avskrivningsgrunnlag 10 år h Investeringskostnad tomt (avskrives ikke) i Antall år avskrevet

167 j Rentegrunnlag (bokført verdi etter momskompensasjon og investeringstilskudd) k Sum kapitalkostnader Sum renter og avskrivinger Sum renter og avskrivinger pr år Antall oppholdstimer i komm. Bhg. 15/ Antall heltidsplasser i komm. Bhg. 15/ Kapitaltilskudd pr. heltidsplass Kapitaltilskudd pr. oppholdstime 1,7 Hareid kommune Barnehagetilskudd Offentlig finansiering 2013 Andel offentlig finansiering 2013 Andel offentlig finansiering ,83 % Kommunalt tilskudd Ordinære barnehager 1K K K K Eksempel

168 Andel offentlig finansiering ,67 % Andel offentlig finansiering ,83 % Kommunalt tilskudd 2014 Per time Nasjonale satser 2014 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 88,6 4,3 92, Tilskudd ordinære barnehager - store barn 43,2 4,3 47, Familiebarnehager - små barn 68,6 5,6 74, Familiebarnehager - store barn 52,4 5,6 58, Per time Hareid kommune Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt ,7 1,7 86,4 Tilskudd ordinære barnehager - små barn ,7 1,7 43,4 Tilskudd ordinære barnehager - store barn Familiebarnehager - små barn 68,6 5,6 74, Familiebarnehager - store barn 52,4 5,6 58,

169 Oppholdstid pr. 15/ Gnist Holstad 0-2 år (0-8 timer) 0-2 år (9-16 timer) 0-2 år (17-24 timer) 0-2 år (25-32 timer år (33-40 timer) 0-2 år (41 timer eller mer) år (0-8 timer) 3-6 år (9-16 timer) 3-6 år (17-24 timer) 3-6 år (25-32 timer år (33-40 timer) 3-6 år (41 timer eller mer) år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser år heltidsplasser 98 Heltidsplasser totalt 158 Tilskudd drift barn 0-2 år Tilskudd drift barn 3-6 år Kapitaltilskudd Sum tilskudd

170 RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M Vedteke i kommunestyre / Kommunane på Søre Sunnmøre i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er sist oppdaterte Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, fastsett ved kongeleg resolusjon 31. oktober Etter at forskrifta fyrste gong fekk effekt frå 1. januar 2011, er det vedteke endringar i 3, 4 og 6. Kommunestyret skal vedta oppdaterte retningsliner med bakgrunn i endringar i gjeldande, sentralt lov-/forskriftsverk Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal innehalde forslag til tilskotsatsar både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. Før 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. 1 I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % høgre enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt høge kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder på barna og opphaldstid i barnehagen på skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. 1 Kommunen vel sjølv om den vil gi tilskot ut i frå gjennomsnittlege kapitalkostnadar per heiltidsplass i eigne tilsvarande kommunale barnehagar, eller om den vil nytte nasjonale gjennomsnittssatsar for kapitaltilskot fastsatt av departementet. Kommunen står fritt til å vurdere dette frå år til år, men skal før 1.februar i budsjettåret informere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsatte tilskotssatsar for kapitalkostnadar. Side170

171 Alle ikkje-kommunale barnehagar skal melde frå om store aktivitetsendringar gjennom året. Slike endringar gjeld t.d. ved oppretting eller nedlegging av ein avdeling eller ei gruppe. 2 Nytt tilskot vert rekna frå den datoen aktivitetsendringa har skjedd. Born som fyller tre år i tilskotsåret reknast som over tre år frå oppstart av barnehageåret (dvs. per 1. august i tilskotsåret). 3 Endringar i utrekningsgrunnlaget for dei kommunale tilskotsatsane I tråd med 8 i sentral forskrift skal kommunen ein gong i året etterjustere tilskotet til ikkjekommunale barnehagar dersom budsjettrammene for eigen barnehagedrift 3 er endra gjennom året. Etterjusteringa vert rekna ut på slutten av året, på eit tidspunkt kommunen får tatt høgde for alle endringar i budsjettrammene for eiga kommunal barnehagedrift som eventuelt har blitt fatta vedtak om gjennom året. Etterjusteringa skal ha effekt for heile året. Kommunen skal elles etterjustere tilskotet for sist tilbakelagte år 4 ved å måle forbruk/rekneskap for eiga barnehagedrift ifylgje endeleg driftsrekneskap for kommunen opp mot budsjettet det aktuelle året. Det skal etterjusterast for eventuelle avvik mellom rekneskap og budsjett i den kommunale barnehagedrifta. Ved kommunen si handsaming og fastsetting av årsrekneskapen skal det fattast vedtak om slik etterjustering av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Ved den endelege avrekninga, nemnd i avsnittet over, skal leggjast til grunn eit vegd gjennomsnitt av talet på born i kommunale barnehagar og ikkje-kommunale barnehagar per i høvesvis året før tilskotsåret og i tilskotsåret. 5 4 Refusjon av kostnader for barn i barnehagar busett i annan kommune Kommunar som har ikkje-kommunale barnehagar med barn som bur i ein annan kommune, har rett til refusjon frå bustadkommunen for kostnader til ordinær drift som ikkje vert dekka av foreldrebetaling og andre offentlege tilskot. Avrekning mellom kommunar for utanbygds barn i kommunale barnehagar, vert regulert av avtale mellom aktuelle kommunar I ei konkret vurdering av om endringa er stor nok, må det takast høgde for storleiken til barnehagen (dvs. samla tal på born både før og etter aktivitetsendringa). 3 Utanom endringar i budsjettrammene for eigne barnehagar som eventuelt er haldne utanom i utrekningsgrunnlaget for tilskot til drift. 4 Også her skal haldast utanom rekneskap og budsjett for eigne kommunale barnehagar som eventuelt ikkje har vore med i utrekningsgrunnlaget. 5 Vekt 7/12 for born per året før tilskotsåret og vekt 5/12 for born per i tilskotsåret. Aldersinndeling ifylgje årsmelding skal nyttast, slik at born under tre år er 0-2 år, medan born over tre år er 3-6 år.

172 Side172

173 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/33 Løpenr. 2981/2015 Klassering 223/A10 Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/15 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret GNIST BARNEHAGER HOLSTAD - KLAGE PÅ VEDTAK OM KOMMUNALT BARNEHAGETILSKOT 2015 / 2015/33 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre gjer slikt vedtak i klage på vedtak om kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad for Gnist barnehager Holstad får medhald i klage på feil aldersklassifisering av barn i kommunale barnehagar Rådmannen har vurdert denne delen av klagen og har tatt klagen til følgje. Ved overgang til nye lokale retningsliner vil ein måtte registrere barn som blir 3 år i det aktuelle året som under 3 år før (7/12) og over 3 år frå (5/12). Dette gir ei endring i tilskotet: Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt ,4 2,0 88,4 Tilskudd ordinære barnehager - små barn ,1 2,0 45,2 Tilskudd ordinære barnehager - store barn Familiebarnehager - små barn 70,8 5,6 76, Familiebarnehager - store barn 54,0 5,6 59, Side173

174 0-2 år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser år heltidsplasser 100 Heltidsplasser totalt 151 Tilskudd drift barn 0-2 år Tilskudd drift barn 3-6 år Kapitaltilskudd Sum tilskudd Tidlegare vedtak ga eit tilskot på kr Kr kr Kr Det blir auke i tilskot for 2015 på kr Lokale retningsliner og telletidspunkt for private barnehagar Hareid kommune har eitt teljetidspunkt per år for ikkje-kommunale barnehagar. Klage som gjeld lokale retningsliner vert ikkje tatt til følgje. Klagen vert sendt vidare til Fylkesmannen for vurdering. 3. Foreldrebetaling Foreldrebetaling i kommunale barnehagar vert justert opp til kr Klagerett etter forvaltningslova for pkt 1. Klagen skal framsetjast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. For pkt. 2, klagen vert sendt til Fylkesmannen for endeleg vedtak. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 5

175 Vedlegg: Nr. Namn 1 Kommunalt vedtak Tilskot til Gnist barnehager Holstad 2 Gnist barnehager Holstad - klage på vedtak om kommunalt barnehagetilskot Lokale retningsliner for tilmåling av tilskot til ikkjekommunale barnehagar 4 Utdrag frå rekneark klagesak Uprenta saksvedlegg: Rundskriv Udir : Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Samandrag av saka: Saksopplysningar: Viser til vedtak om kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad 2015, med vedtak i LKU , Formannskapet og i Kommunestyret Klagen frå Gnist barnehager Holstad, framsett av Private barnehagers Landsforbund (PBL) har 3 klagepunkt. 1. «Feil aldersklassifisering av treåringer i kommunens egne barnehager Kommunen har ved utmåling av satser håndtert treåringene (barn født i 2010) som små hele året. Denne praksisen vil føre til ulik aldersinndeling i kommunale og private barnehager, all den tid den private barnehagen kun har et rapporteringstidspunkt per Kommunens håndtering av treåringene gjør at kommunen får ett småbarnskull mer om høsten enn det den private barnehagen har. Kommunens metode var akseptabel i 2013 da den private barnehagen hadde et ekstra rapporteringstidspunkt på høsten, og dermed fikk fanget opp endringer ved nytt barnehageår. I 2015 har ikkje den private barnehagen et ekstra rapporteringstidspunkt på høsten og får dermed ikkje fanget opp disse endringene». «2. Lokale retningslinjer og telletidspunkt for private barnehager Vi er gjort oppmerksomme på at Hareid kommune har lokale retningslinjer som definerer utgående årsmelding som telletidspunkt for private barnehager. Denne tellingen gis tilbakevirkende kraft med 5 måneder. Forskriften er klar på at tellinger ikkje kan gis tilbakevirkende kraft. Kommunens praksis er derfor ikkje i tråd med regelverket, se rundskriv , kommentarer til 7, 6.avsnitt, side 12. Hareid kommune har hatt kontakt med Telemarsforsking og bedt om vurdering av klagen frå Gnist barnehager Holstad og TM svarer dette: «Lokale retningslinjer for utmåling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager (for sjustjerna-samarbeidet) opererer med ett telletidspunkt (15. des) fom Vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av barnehagenes rapportering per 15. desember i kalenderåret før tilskuddsåret. Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», skal vedtakene som fattes, gjelde fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. I forskriftens 7 er opprettelse eller nedleggelse av en avdeling eller Utvalssak nr: Side: 3 av 5

176 større gruppe nevnt som eksempler på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres i den enkelte sak. Ved nytt barnetall i den ikkekommunale barnehagen, skal barnetallet ganges med satsen fastsatt i samsvar med forskriftens 4 og 5.» Kommentar til pkt 2: Gnist barnehager Holstad hadde ei stor aktivitetsendring frå , for denne fekk dei ekstra tilskot ved justering av tilskot i 2013 og med auke i tilskotet for Per var barnetalet 155. Dette barnetalet er grunnlaget for tilskot Ved kontroll i januar 2015 er barnetalet om lag det same som per Det har ikkje vore stor aktivitetsendring og kommunen har frå 2014 ikkje fleire rapporteringspunkt i lokale retningslinjer. Klagen frå Gnist barnehager Holstad er basert på at kommunen skal ha fleire rapporteringspunkt og /eller store aktivitetsendringar. «3. Foreldrebetaling Dette er for så vidt ikke et klagepunkt, men vi tar det likevel med då vi antar at kommunen ved en feil har benyttet for lav foreldrebetaling i modellen. I tilskuddsberegningen for 2013 var samlet foreldrebetaling på ca. 4,2 mill., men den i 2015 er på ca 3,3 mill. Reduksjonen henleder oss til å tro at det er feil i satsene for 2015.» Kommentarar til pkt 3. I 2013 hadde vi eit barnetal på gjennomsnittleg 167,7 i Vi utnytta maksimalt arealet i barnehagane og tilsette i samsvar med talet barn i barnehagane. Resultatet viste ei foreldrebetaling brutto på ca kr 4,281 mill. Utgangspunktet for utrekna foreldrebetaling for 2015 var eit forventa barnetal. No ser vi at dei kommunale barnehagane har ei auke i talet på barn og vi oppjusterer foreldrebetaling si samsvar med det reelle barnetalet, samt auke i foreldrebetaling frå 1. mai Foreldrebetaling (netto) vert sett til kr Vurdering og konklusjon: 1. Feil aldersklassifisering av treåringer i kommunens egne barnehager Rådmannen har vurdert denne delen av klagen og har tatt klagen til følgje. Ved overgang til nye lokale retningsliner vil ein måtte registrere barn som blir 3 år i det aktuelle året som under 3 år før (7/12) og over 3 år frå (5/12). Dette gir ei endring i tilskotet: Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt ,4 2,0 88,4 Tilskudd ordinære barnehager - små barn ,1 2,0 45,2 Tilskudd ordinære barnehager - store barn Familiebarnehager - små barn 70,8 5,6 76, Familiebarnehager - store barn 54,0 5,6 59, år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser år heltidsplasser 100 Heltidsplasser totalt 151 Tilskudd drift barn 0-2 år Utvalssak nr: Side: 4 av 5

177 Tilskudd drift barn 3-6 år Kapitaltilskudd Sum tilskudd Tidlegare vedtak om tilskot var på kr Kr kr Kr Det blir auke i tilskot for 2015 på kr Tilleggsopplysning om tilskot til Gnist barnehager Holstad Refusjon for søskenmoderasjon 2015: kr Lokale retningslinjer og telletidspunkt for private barnehager Kommunen har i sine lokale retningsliner stadfesta at skal vere telletidspunkt for tilskot til ikkje-kommunal barnehage Det har ikkje vore stor aktivitetsendring. Ved teljing per året før tilskotsåret blir i dette tilfellet barn f rekna som små heile 2015 og Gnist Holstad får tilskot etter dette, det. I 2016 får Gnist Holstad utteljing for barn under 3 år registrert per Det vert vist til 7, 6. avsnitt i Rundskriv Udir Dette gjeld for kommunar som har fleire rapporteringstidspunkt i sine lokale retningsliner. Klagen frå Gnist barnehager Holstad vert ikkje tatt til følgje for pkt. 2. Klagen vert sendt over til Fylkesmannen for vurdering. 3. Foreldrebetaling Forklaring: Færre barn i kommunale barnehagar i 2015 enn i Dei kommunale barnehagane har likevel fylt opp med fleire plassar enn forventa. Foreldrebetalinga vert justert til Økonomiske konsekvensar: Tilskot til privat barnehage 2015 blir samla kr kr (søskenmoderasjon), sum kr over budsjettert ramme på kr Det er budsjettert med kr for overføring for barn med plass i Ulstein kommune. Det er venta at færre barn har plass i Ulstein frå hausten 2015 og vi reknar med å kunne redusere den budsjetterte overføringa. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 5 av 5

178 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/33 Løpenr. 281/2015 Klassering Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet Kommunestyret KOMMUNALT TILSKOT TIL GNIST BARNEHAGER HOLSTAD 2015 / 2015/33 Tilråding frå rådmannen: 1. Med utgangspunkt i revidert rekneskap for kommunale barnehagar 2013 Hareid og innrapporterte plassar ved Gnist barnehager Holstad per , vedtek Hareid kommune følgjande satsar for offentleg tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2015: Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 84,4 2,0 86, Tilskudd ordinære barnehager - store barn 42,7 2,0 44, Utmåling av tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2015: 0-2 år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser år heltidsplasser 100 Heltidsplasser totalt 151 Tilskudd drift barn 0-2 år Tilskudd drift barn 3-6 år Kapitaltilskudd Sum tilskot Det er klagerett etter forvaltningslova på vedtaket. Klagen skal framsetjast innan 3 veker etter at skriftleg melding om vedtak er motteken. Side178

179 Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 5

180 Vedlegg: Nr. Namn Uprenta saksvedlegg: Rundskriv Udir Rekneark frå Telemarksforsking 2015 Samandrag av saka: Jfr. Rundskriv Udir Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal årleg fastsette satsar for tilskot. Saksopplysningar: Saksframlegget er utarbeid i samsvar med Rundskriv Udir I følgje 4 i rundskrivet skal kommunen «gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.» Vidare i 5 Tilskudd til kapitalkostnader : Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet frå 2 år før tilskuddsåret. Kommunen skal innan 1. februar i budsjettåret underrette dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotssatsar for kapitalkostnadar. Telemarksforsking har utarbeidd felles reknearkmodell for kommunane i Sjustjerna. Reknearket er justert for endringar gjeldande frå Grunnlaget er rekneskapet for dei kommunale barnehagane 2013 og barnetal i dei kommunale barnehagane per og Utvalssak nr: Side: 3 av 5

181 Berekning av tilskotssatsar for drift (inkl. adm)2015 Driftskostnader i kommunale barnehager Oppholdstid. Vektet gjennomsnitt 2013 Årsmelding 2012 Årsmelding år (0-8 timer) 0, år (9-16 timer) 0, år (17-24 timer) 0, år (25-32 timer 5, år (33-40 timer) 0, år (41 timer eller mer) 60, år (0-8 timer) 0, år (9-16 timer) 0, år (17-24 timer) 0, år (25-32 timer 5, år (33-40 timer) 0, år (41 timer eller mer) 96, Sum 167, år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser år heltidsplasser Heltidsplasser totalt Driftskostnad, barn 0-2 år Driftskostnad, barn 3-6 år Sum Foreldrebetaling 2015 (anslag makspris) Kostpenger Foreldrebetaling, barn 0-2 år Foreldrebetaling, barn 3-6 år Sum Offentlig finansiering, barn 0-2 år Offentlig finansiering, barn 3-6 år Per heltidsplass Per oppholdstime Tilskuddsats drift, barn 0-2 år ,4 Tilskuddsats drift, barn 3-6 år ,7 Kapitalkostnadar 2015 Sum renter og avskrivinger pr år Antall oppholdstimer i kom. Bhg. 15/ Antall heltidsplasser i kom. Bhg. 15/12 163, Kapitaltilskudd pr. heltidsplass Kapitaltilskudd pr. oppholdstime 2,0 Utvalssak nr: Side: 4 av 5

182 Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 84,4 2,0 86, Tilskudd ordinære barnehager - store barn 42,7 2,0 44, For samanlikning nasjonale tilskotssatsar 2015 Per time Drift inkl. adm Kapital Totalt Nasjonale satser 2015 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 91,50 4,4 96, Tilskudd ordinære barnehager - store barn 44,9 4,4 48, Hareid Barnehagetilskudd 2015 Ordinære barnehager Gnist Andel offentlig finansiering ,00 % Andel offentlig finansiering ,00 % Kommunalt tilskudd K K K K Vurdering og konklusjon: Utrekninga er gjort med den kommunale rekneskapen 2013 som grunnlag. Vidare med gjennomsnitts barnetal for dei kommunale barnehagane for For Gnist barnehager Holstad er det barnetalet som er rapportert per som er grunnlaget. Satsane som blir lagt fram i dette vedtaket ligg under dei nasjonale satsane. Ein småbarnsplass i Hareid kommune har ein kostnad som ligg 9,9 % under den nasjonale satsen for Ein plass for store barn har ein kostnad som ligg 8,5% under nasjonal sats. Samla tilskot til privat barnehage for 2015 er utrekna til kr Økonomiske konsekvensar: Budsjetterte ramme for tilskot til private barnehagar er på kr Tilskotet er innafor denne ramma. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 5 av 5

183 33% PBL.. Hareid kommune f i- å i, ' ' Rådhusplassen 5 ÅOQQ Mugg i 6060 Hareid H.y.-. m 2,. i, Att. Mariann Båtnes \ i i 1 åzzs Aw: Vår ref. Deres saksnr.:2015/33 Bodø, 26. februar 2015 Klage på vedtak om etterjustering av tilskudd for 2015 Gnist Barnehager HolstadAS er medlem av PBL ( Private barnehagers landsforbund). Etter fullmakt representerer vi barnehagen iklagesaken. Vi ber om at sakspapirer i den videre prosessen sendes undertegnede, med kopi til Det vises til vedtak datert om utmåling av tilskudd til Gnist Barnehager Holstad AS. Vedtaket påklages 1. Feil aldersklassifisering av treåringer i kommunens egne barnehager Kommunen har ved utmåling av satser håndtert treåringene (barn født i 2010) som små hele året. Denne praksisen vil føre til ulik aldersinndeling i kommunale og private barnehager, all den tid den private barnehagen kun har et rapporteringstidspunkt per Kommunens håndtering av treåringene gjør at kommunen får ett småbarnskull mer på høsten enn det den private barnehagen har. Kommunens metode var akseptabel i 2013 da den private barnehagen hadde et ekstra rapporteringstidspunkt på høsten, og dermed fikk fanget opp endringer ved nytt barnehageår. I 2015 har ikke den private barnehagen et ekstra rapporteringstidspunkt på høsten og får dermed ikke fanget opp disse endringene. Nedenstående tabell viser andel små og store barn i kommunens barnehager i løpet av Tabell 1 - Andel små barn i kommunens barnehager Hareid kommune Vår( ) Høst( ) Små barn Store barn Sum Småbarnsandel 34 % 47 % Storbarnsandel 66 % 53 % Som man ser i tabellen over, er det en betydelig økning i antall små barn ved nytt barnehageår på høsten. PBL Private Barnehagers Landsforbund 1/3 Prinsens gate 91 Tlf.: Orgnr.: Bodø Faks: Side183

184 56% PBL I Til sammenligning har Holstad barnehage en småbarnsandel på 34 % gjennom hele året, som vi ser i tabellen under. Tabell 2 - Andel små barn Gnist Barnehager Holstad Hele året Holstad ( ) Små barn 51 Store barn 100 Sum 151 Småbarnsandel 34 % Storbarnsandel 66 % Siden Holstad ikke har et nytt rapporteringstidspunkt på høsten får de ikke tilsvarende Økning av antall små barn. Det gir et signal om at kommunens håndtering av treåringene ikke er i tråd med regelverket. Kommunen må derfor behandle sine egne barn som er født i 2010 som store på høsten ved beregningen av tilskuddssatser. Først da vil det være samsvar mellom aldersinndelingen i private og kommunale barnehager og først da vil også beregningen være i tråd med forskrift om likeverdig behandling. Videre står det i Rundskriv i kommentarer til 4, første ledd, midt på side 8 følgende: «Kommunen må regne barn som jj/iler tre åri løpet av regnskapsåret, på samme måte som barna faktisk har blitt håndtert i barnehagen. Normalt vil kommunen regne disse barna som over tre år fra nytt barnehageår i august. Dette gir, sammen med at barn som jj/iler seks år i regnskapsåret slutteri barnehagen iaugust, rom for nye barn ibarnehageri» l nedenstående tabell representerer de grå feltene småbarnskullene i kommunens barnehager (vi ser her bort fra det marginale opptaket av barn født i '12 og '13 på årsmeldingene for hhv og ). Tabell 3 - Antall småbarnskull i kommunens barnehager ( ) Er det riktig at de kommunale barnehagene er organisert slik at det driftes med tre småbarnskull på høsten mot to på våren? I praksis vil det si at dere har behandlet barn som fyller tre år i løpet av året PBL - Private Barnehagers Landsforbund Prinsens gate 91 Tlf.: Org.nr.: Bodø Faks: /

185 $33 PBL (2010 kullet] som små også på høsten, samtidig som nye små barn har kommet inn som følger av at 6-åringene gikk uti skole og dermed frigjorde kapasitet. 2. Lokale retningslinjer og telletidspunkt for private barnehager Vi er gjort oppmerksomme på at Hareid kommune har lokale retningslinjer som definerer utgående årsmelding som telletidspunkt for private barnehager. Denne tellingen gis tilbakevirkende kraft med 5 måneder. Forskriften er klar på at tellinger ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Kommunens praksis er derfor ikke i tråd med regelverket, se rundskriv , kommentarer til 7, 6. avsnitt, side 12. «Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i Iokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringem, skal vedtakene som fattes, gjelde fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. Vedtakene vil dermed være nye vedtak for tiden fremover og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Kommunen kan ikke fatte vedtak som aíøres aíeldende bakover í tid. Ved nvtt barnetall í den ikke-kommunale barnehaaen, skal barnetallet aanaes med satsen fastsatt i medhold av forskriften <5 8, if N 4 oa 5.» (Vår understrek). Dette vil selvsagt også gjelde for tilskuddsåret 2014, dersom det ikke er definert andre rapporteringstidspunkter enn for private barnehager. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at ovennevnte problemstilling ikke må sammenlignes med kommunens beregning av tilskuddssatser, der hensikten er å finne en gjennomsnittskostnad i løpet av året ved å ta et veid snitt av årsmeldingene. 3. Foreldrebetaling Dette er for så vidt ikke et klagepunkt, men vi tar det likevel med det da vi antar at kommunen ved en feil har benyttet for lav foreldrebetaling i modellen. I tilskuddsberegningen for 2013 var samlet foreldrebetaling ca. 4,2 mill., mens den i 2015 er på ca. 3,3 mill. Reduksjonen henleder oss til å tro at det er noe feil i beregningen av satsene for Dersom noe er uklart eller om dere er uenige i noen av punktene, så ber vi om at det tas kontakt med oss for nærmere utdyping, før saken eventuelt oversendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Dette for å spare tid og ressurser for alle parter. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ikke har mottatt avregningen av tilskudd for 2014 enda, men at kommunen må ta hensyn til punkt 1 og 2 før vedtak fattes for å unngå en eventuell klage. Med vennlig PBL hilsen Lasse Jensen statistikk- og økonomianalytiker PBL Private Barnehagers Landsforbund Prinsens gate 91 Tlf.: Orgnr.: Bodø Faks: /3

186 RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M Vedteke i kommunestyre / Kommunane på Søre Sunnmøre i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er sist oppdaterte Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, fastsett ved kongeleg resolusjon 31. oktober Etter at forskrifta fyrste gong fekk effekt frå 1. januar 2011, er det vedteke endringar i 3, 4 og 6. Kommunestyret skal vedta oppdaterte retningsliner med bakgrunn i endringar i gjeldande, sentralt lov-/forskriftsverk Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal innehalde forslag til tilskotsatsar både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. Før 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. 1 I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % høgre enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt høge kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder på barna og opphaldstid i barnehagen på skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. 1 Kommunen vel sjølv om den vil gi tilskot ut i frå gjennomsnittlege kapitalkostnadar per heiltidsplass i eigne tilsvarande kommunale barnehagar, eller om den vil nytte nasjonale gjennomsnittssatsar for kapitaltilskot fastsatt av departementet. Kommunen står fritt til å vurdere dette frå år til år, men skal før 1.februar i budsjettåret informere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsatte tilskotssatsar for kapitalkostnadar. Side186

Årsrekneskap. for. Rong Fjellstove Rongastovo AS

Årsrekneskap. for. Rong Fjellstove Rongastovo AS Årsrekneskap 2013 for Rong Fjellstove Rongastovo AS Org. Nr. 986 549 579 Styret si årsmelding for 2013 Verksemda si art Selskapet driv med overnatting og matservering i Voss kommune. Rettvisande oversikt

Detaljer

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER Arkivsaksnr.:15/889 SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Høring

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker

Høringsuttalelse vedr. forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.06.2015 42702/2015 2015/2140 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/61 Bystyret 18.06.2015 Høringsuttalelse vedr. forslag om endringer i helligdagsloven

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Kommunestyret innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 18.06.2015 kl. 16:00

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: 29.04.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, Tid: 14:00

Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, Tid: 14:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, 21.5.2015 Tid: 14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 26.11.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 15:35 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

FASTE MEDLEMAR SOM MØTTE: Namn Funksjon Representerar Ottar Røyset Leiar H Øyvind Grimstad Medlem FRP Ingunn Petrin Pettersen Nestleiar FL

FASTE MEDLEMAR SOM MØTTE: Namn Funksjon Representerar Ottar Røyset Leiar H Øyvind Grimstad Medlem FRP Ingunn Petrin Pettersen Nestleiar FL HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 01.10.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 17:20 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution

Detaljer

årsrapport 2015 VI GJER KULTURARVEN SYNLEG!

årsrapport 2015 VI GJER KULTURARVEN SYNLEG! årsrapport 2015 VI GJER KULTURARVEN SYNLEG! Sunnmøre Museum Aalesunds Museum Volda Bygdetun Godøy Kystmuseum Herøy Kystmuseum Sivert Aarflot-Museet Brudavolltunet Ytste Skotet Møbelmuseet Dalsfjord Fyrmuseum

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 02.09.2014 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 16:25 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: KST sal Hareid rådhus Dato: 13.10.2014 Møtet tok til 12:00 Møtet slutta 15:05 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune.

Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 13.12.2012 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 16:00 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse- og samhandling. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse- og samhandling. Saksliste SKIPTVET KOMMUNE Møtedato: 02.06.2015 Møtested: Kommunehuset Møtetid: 18:30 Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse- og samhandling Forfall meldes til Servicekontoret, telefon 69806000. Varamedlemmer

Detaljer

Regionrådet Nordhordland IKS

Regionrådet Nordhordland IKS Økonomisk oversikt 2010 Driftsinntekter: Note Rekneskap 2010 Regnskap 2009 Honorar og andre driftsinntekter 11 664 230 10 898 759 Merverdiavgiftskompensasjon og refusjon sykelønn 916 482 687 698 SUM DRIFTSINNTEKTER

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til generalforsamling i Sogn og Fjordane Energi AS

Det vert med dette kalla inn til generalforsamling i Sogn og Fjordane Energi AS Aksjonærane i Sogn og Fjordane Energi AS Medlem ene i styret for Sogn og Fjordane Energi AS Val komiteen for styret i Sogn og Fjordane Energi AS Sogn og Fjordane Energi AS- innkalling til generalforsamling

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 21.01.2014 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 15:35 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 23.06.2015 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 23.06.15 kl. 15.30 SV: tirsdag 23.06.15 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Sognekraft, Vik Møtedato: 28.02.2014 Tid: 09:30-13:45. A.

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Sognekraft, Vik Møtedato: 28.02.2014 Tid: 09:30-13:45. A. Sogn regionråd Postboks 153 6851 SOGNDAL Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Sognekraft, Vik Møtedato: 28.02.2014 Tid: 09:3013:45 A. Desse møtte Faste medlemmar Noralv Distad, ordførar Aurland

Detaljer

FASTE MEDLEMAR SOM IKKJE MØTTE: Namn Funksjon Representerar Bjørn Overå MEDL FL Lars E. Bjåstad Hovlid MEDL V

FASTE MEDLEMAR SOM IKKJE MØTTE: Namn Funksjon Representerar Bjørn Overå MEDL FL Lars E. Bjåstad Hovlid MEDL V HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 07.05.2013 Møtet tok til 16:00 Møtet slutta 17:45 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I Årsberetning 013- Finanskomiteen Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Menighetens totale inntekter har gått marginalt opp i 013 sammenlignet med

Detaljer

Innkalling. til. Ordinært Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG. Torsdag 25. april 2013 KL. 1900, SØK sitt kontor i Ølen.

Innkalling. til. Ordinært Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG. Torsdag 25. april 2013 KL. 1900, SØK sitt kontor i Ølen. Innkalling til Ordinært Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG Torsdag 25. april 2013 KL. 1900, SØK sitt kontor i Ølen. Sakliste: 1. Opning av møtet, godkjenning av innkalling og sakliste. 2. Val av 2 personar

Detaljer

Årsregnskap VELLEDALEN I BALANSE AS STRAUMGJERDE. Org.nr

Årsregnskap VELLEDALEN I BALANSE AS STRAUMGJERDE. Org.nr Årsregnskap 2011 VELLEDALEN I BALANSE AS STRAUMGJERDE Org.nr. 867 177 922 Resultatrekneskap VELLEDALEN I BALANSE AS Note 2011 2010 Driftsinntekter og driftskostnader Salsinntekter 5 658 208 5 358 370 Andre

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR 2015 VOLDA TI FOTBALL Volda

ÅRSREKNESKAP FOR 2015 VOLDA TI FOTBALL Volda ÅRSREKNESKAP FOR 2015 VOLDA TI FOTBALL 6100 Volda INNHALD: Resultatrekneskap Balanse Noteopplysningar Resultatrekneskap 01.01-31.12 Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Salsinntekter 1 3 619

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 19.06.2014 Møtet tok til 15:00 Møtet slutta 17:45 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Eldrerådet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan

Detaljer

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11.

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11. Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11.2014 Tid: 09:30 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/194 Periodevis

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: FSK rom Hareid rådhus Dato: 25.8.2015 Møte tok til 15:00 Møte slutta 17:55 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Årsregnskap 2013 Kringsjånett SA Org.nr.:984 581 076 * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: FSK rom Hareid rådhus Dato: 27.10.2015 Møte tok til 15:00 Møte slutta 17:10 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2

Detaljer

Innkalling. til. Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA. Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik.

Innkalling. til. Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA. Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik. Innkalling til Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik. Sakliste: 1. Opning av møtet, godkjenning av innkalling og sakliste. 2. Val av 2 personar

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344 Søknad om løyve til utviding av skjenkeareal - Det gylne hus

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344 Søknad om løyve til utviding av skjenkeareal - Det gylne hus MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 07.05.2013 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar

Detaljer

Endring av forskriften om typiske turiststeder i Kragerø kommune

Endring av forskriften om typiske turiststeder i Kragerø kommune Saksbeh.: Sonja Hella, 35 58 61 88 Vår dato 22.12.2014 Deres dato 27.08.2014 Vår ref. 2006/2827 Deres ref. 14/02285-3 Kragerø kommune Postboks 128 3791 KRAGERØ Endring av forskriften om typiske turiststeder

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for plan og utvikling. Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal Siv Midtbø Lidal Siren Ese

MØTEPROTOKOLL. Utval for plan og utvikling. Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal Siv Midtbø Lidal Siren Ese MØTEPROTOKOLL Utval for plan og utvikling Møtestad: Rådhuset Møtedato: 17.04.2012 Kl: 12.30 14.20 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal

Detaljer

Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA.

Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. VEDTEKTER FOR SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG SA 1 Organisasjon Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. 2 Virkeområde og forretningskontor Foretaket

Detaljer

Årsmelding frå styret ---16. ordinære driftsår---

Årsmelding frå styret ---16. ordinære driftsår--- Sandøy Vindkraft AS Årsmelding 213 Årsmelding frå styret ---16. ordinære driftsår--- Sandøy Vindkraft AS har sin produksjon og administrasjon på Harøya i Sandøy Kommune, Møre og Romsdal. Sandøy Vindkraft

Detaljer

Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune.

Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 13.05.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 16:40 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Fordelt driftsoverskot: (tal i tusen) Kraftomsetjing: kr. 5.741 kr. 5.241 Nett kr. 619 kr. 1.013 Anna kr. 71 kr. 97 Breiband kr. 64 kr. 70 Sum kr. 6.495 kr. 6.422

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: 04.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 13:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping

Detaljer

Protokoll frå styremøtet i Helse Bergen HF

Protokoll frå styremøtet i Helse Bergen HF Protokoll frå styremøtet i Helse HF Tid: 26. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Møtestad: Gullkornet, nord i Sentralblokka t var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ranveig Frøiland, styreleiar Ivar

Detaljer

Seljord kommune. kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015. Seljord kommune - kontrollutvalget

Seljord kommune. kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015. Seljord kommune - kontrollutvalget Vår ref. 15/555-2 033 /BOSL Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015 Seljord kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 01.06.2015 Tid: 09:00-12:00 Stad: Kommunehuset, møterommet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

MASFJORDEN KOMMUNE. Arbeiderpartiet: Høgre: Senterpartiet: Bjørn Egil Nordland (vara) Karstein Totland, ordførar Lene Hansen Kvamsdal

MASFJORDEN KOMMUNE. Arbeiderpartiet: Høgre: Senterpartiet: Bjørn Egil Nordland (vara) Karstein Totland, ordførar Lene Hansen Kvamsdal Møte nr 3, den 03.12.2013 Side 1 av 7 MASFJORDEN KOMMUNE Vedtaksprotokoll for Den 03.12.2013 kl 09.40 11.00, heldt møte på Kommunehuset. Følgjande saksnummer vart handsama i møtet: 014/13-018/13 Innkalling

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama Harald

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET Sak 1/10 Utval: PERSONALUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 08.02.2010 Tid: Kl 18.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET 2/10

Detaljer

SVEIO KONTROLLUTVAL PROTOKOLL. Tysdag 23. september 2014 blei det halde møte i Sveio kontrollutval under leiing av utvalsleiar Håkon J. Skimmeland.

SVEIO KONTROLLUTVAL PROTOKOLL. Tysdag 23. september 2014 blei det halde møte i Sveio kontrollutval under leiing av utvalsleiar Håkon J. Skimmeland. SVEIO KONTROLLUTVAL PROTOKOLL Tysdag 23. september 2014 blei det halde møte i Sveio kontrollutval under leiing av utvalsleiar Håkon J. Skimmeland. MØTESTAD: Kommunestyresalen, Sveio kommunehus MØTESTART/-SLUTT:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 10.11.2015 Tid: 16:05 17:20

ULSTEIN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 10.11.2015 Tid: 16:05 17:20 ULSTEIN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 10.11.2015 Tid: 16:05 17:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Erik Engh

Detaljer

FJELLMUSEETS VENNER INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FJELLMUSEETS VENNER 14. JUNI 2014 KL 1100 I NORSK FJELLMUSEUM, LOM

FJELLMUSEETS VENNER INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FJELLMUSEETS VENNER 14. JUNI 2014 KL 1100 I NORSK FJELLMUSEUM, LOM FJELLMUSEETS VENNER INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FJELLMUSEETS VENNER 14. JUNI 2014 KL 1100 I NORSK FJELLMUSEUM, LOM Det vert med dette kalla inn til ordinært årsmøte i Fjellmuseets venner søndag 14. juni kl

Detaljer

LØRENHALLEN AS Org.nr

LØRENHALLEN AS Org.nr LØRENHALLEN AS Org.nr. 943 048 762 Årsberetning 2015 Virksomhetens art og lokalisering Virksomhetsområdet til Lørenhallen AS er utleie og drift av idrettshall, samt arbeid i tilknytning til dette, med

Detaljer

Referatsak: Kontrollrapport vedk. Skatteoppkrevjarfunksjonen i Bykle kommune Møtebok frå Agder Sekretariat

Referatsak: Kontrollrapport vedk. Skatteoppkrevjarfunksjonen i Bykle kommune Møtebok frå Agder Sekretariat Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 BYKLE KOMMUNE KONTROLLUTVALET Møte nr. 02/14 Dato:02.06.2014 kl.09.00-10.45 Sted: Rådhuset, møterom A MØTEBOK Til stades:

Detaljer

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1.

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1. Referat Til stades: Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1.vara Frå administrasjonen: Linda Dyrnes dagleg

Detaljer

MØTEPROTOKOLL VOLDA KOMMUNE. Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Rådhus 2, Møterom Rokken Dato: 27.02.2013 Tid: 13:00 15.25

MØTEPROTOKOLL VOLDA KOMMUNE. Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Rådhus 2, Møterom Rokken Dato: 27.02.2013 Tid: 13:00 15.25 VOLDA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Rådhus 2, Møterom Rokken Dato: 27.02.2013 Tid: 13:00 15.25 Faste medlemer som møtte: Funksjon Representerer Ronald Hagen Solfrid Førde Jørgen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - HØYRINGSUTTALE

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - HØYRINGSUTTALE VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2010/2206 Arkivkode: N06 Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til generalforsamling i Sogn og Fjordane Energi AS

Det vert med dette kalla inn til generalforsamling i Sogn og Fjordane Energi AS Aksjonærane i Sogn og Fjordane Energi AS Medlemene i styret for Sogn og Fjordane Energi AS Valkomiteen i Sogn og Fjordane Energi AS 04.06.2015 SFE Sogn og Fjordane Energi AS- innkalling til generalforsamling

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse.

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/3851 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/961 I Saksbehandler: Jonny Riise Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 035/1 1 FORMANNSKAP Dato: 30.05.2011 030/1 1

Detaljer

Kontrollutvalget i Klepp kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalget i Klepp kommune Møteinnkalling Kontrollutvalget i Klepp kommune Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Dato: 20.02.2014 Tidspunkt: Kl. 16.00 Møtenr: 1-2014 Til behandling: Sak nr Sakstittel 1/14 Godkjenning av protokoll frå møtet

Detaljer

Referat frå styremøte nr. 2, Dato: Tid: kl Stad: Parken Hotell

Referat frå styremøte nr. 2, Dato: Tid: kl Stad: Parken Hotell Referat frå styremøte nr. 2, 2015 Dato: 09.04.2015 Tid: kl. 09.00 13.00 Stad: Parken Hotell Til stades: Frå styret: Styreleiar Anders Riise, Hareid kommune Nestleiar Geir Ove Vegsund, Sula kommune Styremedlem

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer